Museumsnytt. nr årgang 55. Forsvarsmuseum etter Forsvarets behov? Schøyen og Nasjonal - biblioteket Sensurdebatten Carl von Linné-jubileum

Transkript

1 Museumsnytt nr årgang 55 Forsvarsmuseum etter Forsvarets behov? Schøyen og Nasjonal - biblioteket Sensurdebatten Carl von Linné-jubileum

2 innhold Museumsnytt nr årgang Museumsnytt arbeider i henhold til reglene for god presseskik, slik de er nedfeldt i «Vær Varsomplakaten» og Redaktørplakaten. Utgiver Utgiver: ABM Media Utgitt med støtte fra ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Redaktør: Inger Anne Hovland, tlf e-post: museumsnytt@museumsforbundet.no Redaksjonsråd: Karin Hellandsjø Kristina E. Bjureke Sigrid Skarstein Annonser: John Larssen john@media-team.no mob dir , fax Redaksjon, abonnement: Ullevålsveien 11, 0165 Oslo Telefon: Faks: Grafisk produksjon: RenessanseMedia AS Pris abonnement: 200 kroner i året Annonsepriser og størrelser: 1/1 side (4 farger) kr /2 side (4 farger) kr /4 side (4 farger) kr Bankgiro Opplag: 2400 eks. Museumsnytt kommer ut 5 ganger i året Museumsnytt tar ikke ansvar for ubestilt innsendt materiale. Ettertrykk bare etter avtale. Leder: Når kilden ikke vil svare side 3 Nordisk portrettkonkurranse side 3 Forsvarsmuseum etter Forsvarets behov? side 4 Arkitekturmuseet kommer til Bankplassen..... side 7 Schøyensamlingen og Nasjonalbiblioteket..... side 8 Tilsvar fra Schøyensamlingen side 11 Carl von Linné jubileres side 12 Frøhvelv på Svalbard side 15 Sensurdebatt til norske museer side 18 Naturhistorisk Museum i London side 20 Notiser og småstoff side 23 Oseanografisk museum i Monaco side 24 Luftfartsmuseet i Bodø side 26 Larvik museum side 28 Innlegg side 30 Bildet på forsiden: «eye -to eye» Hvert år arrangerer Naturhistorisk museum i London og BBC Wildlife Magazine konkurransen Shell Wildlife Photographer of the year. Forsiden viser en øyenstikker, og bildet nådde høyt opp i fjorårets konkurranse. Det er tatt av Theo Bosboom fra Nederland.

3 Omtrent 14 dager etter at forrige Museumsnytt var ute hos abonnentene, snublet redaktøren over en e- post som lå i spam-boksen. Schøyensamlingen hadde hyret pressebyrå, og på vegne av Martin Schøyen ba pressesekretær Jenina Bas om tilsvar på artikkelen i forrige nummer om manglende proveniens på to gjenstander i samlingen. Artikkelen i Museumsnytt var vinklet mot samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og Schøyensamlingen, der gjenstander ble lagt ut uten eierhistorie, selv om avtalen mellom de to partene krever at den skal redegjøres for. Den ene gjenstanden som ble omtalt var et aztekeranheng, den andre en såkalt maya-jade. Redaktøren knyttet disse gjenstandene til en sak som sto i Memento i 2004, der en faks ga grunn til mistanke om at de to gjenstandene var feildeklarert. I 2004 stilte vi en rekke spørsmål til Martin Schøyen omkring disse gjenstandene som ble delvis besvart. Gjennom høsten 2006 sendte redaktøren minst fire henvendelser til henholdsvis Nasjonalbiblioteket og Schøyensamlingen med spørsmål om de proleder NåR kilden Ikke VIL SVARe veniensløse gjenstandene var de samme som vi hadde omtalt i 2004, og hvor de kom fra. Vi fikk ikke svar, verken fra Nasjonalbiblioteket eller fra Martin Schøyen. I tilsvaret som står på side 11 kommer det fram informasjon som vi gjerne skulle hatt før bladet gikk i trykken. Det bekreftes at gjenstandene stammer fra selgeren Bruce Ferrini. Det redegjøres for intensjonene bak faksene og hvordan en feilvurdering er blitt rettet opp, for å tilfredsstille kravene til norske skatt-og tollmyndigheter. Det kommer fram ny og presiserende informasjon, som vi skulle hatt allerede i Samtidig står det at vi ikke i tilstrekkelig grad har latt Schøyen komme til orde. Men det er veldokumentert og hevet over enhver tvil at kilden hadde mulighet til å samtale med oss under arbeidet med denne artikkelen, og dette vet pressebyrået. Som journalister kan vi ikke la være å skrive om ting fordi vi ikke får svar. Men dessverre er det slik at både journalistikken og kildene lider når journalisten ikke lykkes i å få til en samtale, og kilden vender ryggen til. Inger Anne Hovland Nordisk portrettkonkurranse 250 nordiske kunstnere, hvorav 31 norske, har levert inn sine bidrag, og i begynnelsen av mai faller juryens dom. Konkurransen er lansert av Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg Slot i Danmark, under navnet «Brygger J.C. Jacobsen Portrætpris». De femti beste bildene vil videre bli sendt som vandreutstilling til Norge, Sverige, Finland og Island, ved hjelp av midler fra Nordisk Kulturfond og Danmark. Det er morsomt at det gjøres et løft for portrettkunsten, sier konservator Janike Sverdrup Ugelstad ved Norsk Folkemuseum, som vil være vertskap for portrett - utstillingen som gjester Norge til høsten. (LHA) Forhenværende dansk statsminister Poul Nyrup Rasmussen, malt av Lise Malinovsky. Olje på lerret 144x125 cm. Foto: Kit Weiss.

4 På armlengdes avstand? aktuelt Forsvaret gjennomfører for tiden et prosjekt om Forsvarsmuseets forhold til etaten sin. «Prosjektet har til hensikt å forankre museets virksomhet til Forsvarets behov,» står det i et avsnitt i siste statsbudsjett. Av: Inger Anne Hovland re publikum. Vi vil bruke den til å markere oss, profilere og synliggjøre oss ute i samfunnet, sa han til de som hadde møtt fram. Forsvarets behov Det pågår en utredning rundt ny nasjonal kommandantstruktur som ledes av kommandanten på Akershus Festning, brigader Geir Holmenes. Hensikten med denne utredningen er å vurdere å legge Forsvarets musikk og Forsvarsmuseet inn under ledelse av kommandanten på Akershus festning. I tillegg vurderer en å besette en del festninger rundt om i landet der deler eller hele denne kulturenheten er til stede. Direktør ved Forsvarsmuseet, oberst Runar Gjerald, sier at det Mens den øvrige museumspolitikken går ut på at det skal være en armlengdes avstand mellom museet og staten for å sikre mest mulig uavhengig kulturformidling, ønsker Forsvaret en sterkere styring over Forsvarsmuseet, i følge avsnittet i siste statsbudsjett. Forsvarssjef Sverre Diesens åpningstale ved etterkrigsutstillingen «Fra kald krig til varm fred», ga hint om noen av planene Forsvaret har med museet: Tanken er å skape en kulturenhet der Festningverkene, Forsvarsmuseet og musikken knyttes sammen til en kulturenhet, sa han til de frammøtte. Dagens utstilling skal brukes til å nå et størogså pågår et strategiarbeid internt som tar for seg museet fram til Dette arbeidet ledes av ham, og omfatter bare Forsvarsmuseet. Han tror ikke Forsvarsmuseets formidlingsfrihet vil påvirkes av eventuelle organisasjonsendringer: Vi skal ikke være et redskap for Forsvaret. Vi skal ikke gå på akkord med vår egenart som museum, og vi skal fortsatt fritt kunne velge de tema vi ønsker ut fra våre egne vurderinger. Skal Forsvarsmuseet drive rek rut - teringsarbeid for Forsvaret? Forsvaret har jo allerede en rekrutteringsenhet. Men kanskje rekrutterer vi ved å lage gode utstillinger, sier Gjerald. Styret satt på sidelinjen Selv om stortingsvedtak har gitt styret ved Forsvarsmuseet viktig innflytelse over strategivalg som museet tar, er styret i stor grad satt til side i utredningsprosessen som pågår. gaver styret er pålagt av Forsvars - departementet. Det understrekes at museene må stå såpass fritt at de kan stille spørsmålstegn ved myn dig - heter og politiske vedtak. Dette er vanske lig dersom direktøren skal rapportere direkte til departementet eller en etatssjef. Styret mener at Forsvarsmuseet må betraktes som en museumsinstitusjon på linje med andre museer og fungere etter de samme premissene. Slik det foreslås i den nye organisasjonen, er den nasjonale festningskommandanten gitt alminnelig kommando, men Styreleder og tidligere generalmajor Svein Erik Lysgaard bekrefter at de er blitt holdt utenfor detaljene i prosessen, og sier de skrev et brev tidlig i desember til Forsvarsstaben, med spørsmål om dette, men i januar hadde de ennå ikke mottatt svar. I et notat fra styret ved Forsvarsmuseet tar man ikke avstand fra tanken om at museet skal forankres i Forsvarets behov, men påpeker at det virker som det pågår et dobbeltarbeid der representanter for Forsvarets militære organisasjon ikke er kjent med styrets mandat og de oppdette mener styret er misvisende: «De museumsfaglige oppgavene må være den nasjonale festningskommandant uvedkommende, oppgavene må styres og ivaretas i den museumsfaglige linje», står det i notatet. Jeg hadde personlig ønsket at Forsvarsmuseet skulle følge utviklingen i den øvrige museumsverdenen. Det har dessverre vært svært lite utvikling ved Forsvarsmuseet over tid, sier styreleder Svein Erik Lysgaard. 4 MUSEUMSNYTT

5 Forsvarssjef Sverre Diesen ankommer Forsvarsmuseet ved utstillingsåpning 15. januar. Vurderer å endre styreform Styret fikk mandat til å arbeide med drøfting av Forsvarsmuseets tilknytning av Forsvarsdepartementet i Stortingsproposisjon 42 ( ) og ved iverksettingsbrev for Forsvarssektoren I langtidsplanen «Den videre moderniseringen av Forsvaret » gikk man inn for å etablere et styre for Forsvarsmuseet. Hensikten var å bidra til ytterligere styrking og profesjonalisering av museumsvirksomheten. Styret ble gitt i oppdrag å fremme tilråding om videreutvikling og prioritering av virksomheten ved museet. Herunder skal dette styret også komme med en tilråding når det gjelder museets rekruttering og informasjonsfunksjon. Styret ble etablert i Er det snakk om å nedlegge styret i sin nåværende form? Det er en del av utredningsarbeidet hvilken form styret skal ha i fremtiden, sier direktør Gjerald. Museet hadde faglig råd fram til 2002, men dette fungerte ikke hensiktsmessig. Et faglig råd kan ikke erstatte styrets funksjon når det gjelder strategi- og utviklingsarbeid, økonomistyring, organisasjonsoppgaver og kontroll med virksomheten. Men jeg ser at dette kan være vanskelig å få til i en militær organisasjon. Man har imidlertid greid det ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og ved Forsvarsbygg, sier styreleder Lysgaard. Det er betegnende at styrets arbeid, så langt, klart har styrket den museumsfaglige virksomheten, sier han videre. Styrelederen etterlyser sterkere museumsfaglig kompetanse ved museet, og understreker beho- Forsvaret kjører solo i arbeidet med å omforme Forsvarsmuseet. vet for konservator, siden flere av gjenstandene er i dårlig forfatning. Det nåværende styret ved Forsvarsmuseet har sterk museumsfaglig tyngde, representert blant annet ved Ågot Gammersvik, direktør ved Maihaugen og Inger Jensen, sjefs - kon ser va tor ved Folkemuseet. Dersom styret og museet marginaliseres og knyttes til en ny underavdeling i Forsvarsstaben, er dette en organisasjonsendring som trolig må behandles i Stortinget. MUSEUMSNYTT 5

6 Forsvarsmuseum i Serbia: Vil ikke styres av sivile De nye statene i europa lider av at demokratiseringen ennå ikke har nådd sentrale kulturinstitusjoner. I Serbia er Forsvarsmuseet ennå underlagt Forsvarsdepartementet. Her betyr det at fagfolk har begrenset innsyn i museets virksomhet, og kritiske journalister har vanskelige arbeidsvilkår. Tekst: Inger Anne Hovland Foto: Danas På mange samfunnsområder skjer det viktige endrin - ger, men innen kultursektoren går utviklingen sakte, sier Mli a Jovani. Hun er journalist, og jobber i Danas, som er en nyhetsavis i Beograd. I mars 2004 skrev hun en nyhetssak om to muslimske middelaldermonumenter som ble utsatt for hærverk på Forsvarsmuseet i Beograd: På den tiden var det uroligheter mellom muslimer og serbere på grunn av Kosovokonflikten. Opptøyene kom også til uttrykk i Beograd. En moské i Beograd og en i Nis ble satt i brann, og deretter ble to muslimske monumenter ødelagt ved Forsvarsmuseet i byen, forteller Mli a Jovanovi. Det viste seg at folk i den daværende museumsledelsen sto bak ødeleggelsene, den ene var museumsdirektør, den andre var sjef for museumsdirektoratet i departementet. Begge var offiserer. Forsvarsmuseet er ikke medlem av museumsnettverket, men er direkte plassert under Forsvarsdepartementet som egentlig nedprioriterer museet sitt. Det har To muslimske gravstøtter fra middelalderen ble ødelagt på museumsområdet i De ble bragt fra Bosnia til Beograd på 60-tallet. Det ene monumentet ble knust, det andre halshugd. Den knuste ble overlatt til de statlige konserveringsmyndighetene, men ble for dyr å reparere. vært ønske om å innlemme Forsvarsmuseet i det sivile museumsnettverket, men de militære ønsker ikke å komme under sivilt styre. Man må ha tillatelse fra departementet for å gjøre undersøkelser der, noe som innebærer at fagfolk og journalister har mer begrenset adgang enn ved andre museer, sier hun. «Negative holdninger» Da Mli a Jovanovi nylig skrev en kritisk artikkel om dårlig bevarte og Mli a Jovanovi, journalist i den serbiske avisen Danas. forsvunnede museumsgjenstander som hun sendte til gjennomlesing, ble hun innkalt på teppet til den militære pressetalsmannen for samtale om sine «negative holdninger». Hun svarte med å skrive en kort artikkel der hun påpekte at de ansvarlige burde vite bedre enn å øve press på denne måten. Dette resulterte i opprørte svar fra pressekontoret. Etter artikkelen har mange ansatte ved museet blitt kryssforhørt, i jakt på kilden til artikkelen min. Men på - stander er ikke blitt benektet. Vi vet at fire amforaer som støvet ned i magasinet ble tatt opp for rengjøring. En person satte dem under dusjen, noe som resulterte i at to av dem gikk i stykker. Mangel på innsyn, militær styring og lite faglig innflytelse bidrar til in kom pe tanse, sier Jovanovi. Hun sier hun har kjennskap til at gjenstander er gitt bort, til politikere med de riktige sym patiene, eller til forretningsfolk som takk for støtte til utstillinger. Dette hendte på 90-tallet, ikke i dag. Man er likevel unn vikende i forhold til å gjøre skikkelige undersøkelser om kring det som skjedde. Organisasjonsformen gjør at suksess er personavhengig i et system som henger tilbake i 70-åra. Ser du et bra museum, vet du at her må det jobbe en dyktig direktør, sier Mli a Jovanovi. 6 MUSEUMSNYTT

7 Arkitektene inntar Bankplassen aktuelt I september åpnes dørene til det nye arkitekturmuseet i Oslo. Bygningen på Bankplassen blir en sammenstilling av verkene til landets to fremste arkitekter gjennom tidene: Christian Heinrich Grosch og Sverre Fehn. Av: Inger Anne Hovland Tanken om et arkitekturmuseum på Bankplassen fikk vind i seilene for omtrent ti år siden. På den tiden rådet det en viss offentlig dårlig samvittighet fordi man ikke hadde brukt Sverre Fehn mer i hovedstaden, sier Ulf Grønvold som er seniorkurator for samling og utstilling på Nasjonalmuseet. Ennå bærer det nye museet preg av å være en byggeplass, men planen er at bygningen skal stå ferdig i april. Ulf Grønvold har ivret lenge for å få et arkitekturmuseum i den gamle bankbygningen. Arbeidet til ham og andre støttespillere fikk støtte i media, og da de mottok penger fra en privatperson for å lage skisse til bygget, var ideen sjøsatt. Opprinnelig var dette den første Norges Bank-bygningen i Oslo, et av de tidligste verkene til Christian Heinrich Grosch. Han levde fra 1801 til 1865, og arbeidet kan sees som del av nasjonsbyggingen som pågikk etter unionsbruddet i Arkitekturmuseet er det eneste fagfeltet i Nasjonalmuseet som får eget nybygg. Paviljongen på det nye museet får navn etter Jens Ulltveit-Moe som ga 37,5 mill. til tilbygget. Det er viktig at arkitekturen blir synliggjort, sier Grønvold som også kommer til å ha arbeidsstedet sitt her. Det nye arkitekturmuseet vil i stor grad bli utformet med tanke på at det også skal fungere som en møteplass for de besøkende. Om sommeren blir det uteservering, med utsikt til Akershus, et magnoliatre og resten av arkitekturen på Bankplassen. I tilknytning til den klassiske bygningen kommer det en paviljong tegnet av Sverre Fehn. Den får navn etter Jens Ulltveit-Moe, som har donert 37,5 millioner kroner til dette tilbygget. Ulf Grønvold har ivret lenge for å få til et arkitekturmuseum i den gamle bankbygningen. Tidsnød Bygningslederen for det nye museet er ennå usikker på om de greier å holde tidsskjemaet, siden de har hatt problemer med å få materialer levert i tide. Men snart blir det gamle arkitekturmuseet kastet ut av sine nåværende lokaler, og da må dokumenter flyttes til nye hyller på Bankplassen. Så får en krysse fingrene for at arkivet i det nye museet på det tidspunkt er i forsvarlig stand og klart til å ta i mot sine nye beboere. MUSEUMSNYTT 7

8 Bryter med Nasjonalbiblioteket På nyåret ble det kjent at Schøyensamlingen bryter med Nasjonalbiblioteket. Martin Schøyens manuskriptsamling vil ikke lenger ha tilholdssted i Nasjonalbibliotekets nettbase. Tekst: Leif Anker Inger Anne Hovland I januar sendte Schøyensamlingens pressebyrå melding om at de sier opp avtalen med Nasjonalbiblioteket. Avtalen forplikter Schøyen til å gi opplysninger om bl.a. eierhistorie til de deler av samlingen han publiserer via Nasjonalbibliotekets nettsider, Schøyensamlingen oppgir to årsaker til at avtalen sies opp. For det første ønsker man en sterkere uavhengig tilstedeværelse på et internasjonalt nivå. For det andre har Nasjonalbiblioteket «krevd en service ut mot offentligheten som er urimelig for en privateid samling,» heter det i pressemeldin - gen. I praksis betyr dette at Schøyensamlingen ikke vil gi offentligheten eller Nasjonalbiblioteket innsyn som blant annet berører eierhistorie. Museumsnytt har i lengre tid stilt spørsmål til Martin Schøyen og Nasjonalbiblioteket om eierhistorie til en rekke gjenstander fra Midt- Østen som Schøyensamlingen har publisert i Nasjonalbibliotekets base (se egen sak). Hvilke spørsmål er det Nasjonalbiblioteket har stilt Schøyensamlingen som har bidratt til at Schøyen trekker seg fra avtalen? Det som har skjedd den siste tiden, er at Nasjonalbiblioteket har fått noen henvendelser fra brukere som melder at det har vært vanskelig å få innsyn i eierhistorie, eller at dette var innsyn som bare gjaldt fors - kere. Vi har i disse tilfellene minnet Schøyen om avtalens bestemmelse på dette punktet som er uten slike be - grensninger. Det er Schøyen selv som har besluttet å bryte avtalen på grunn av det han oppfatter som krav Martin Schøyen i samtale med tidligere nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas på et debattmøte i Oslo om Schøyensamlingen mars På den tiden ytret Rugaas ønske om at staten skulle kjøpe samlingen. Foto: Leif Anker. utover det som er rimelig for en privat samling, uttaler Roger Jøsevold, assisterende nasjonalbibliotekar. Avtalen I avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Martin Schøyen går det fram at «Nasjonalbiblioteket stiller krav om at Martin Schøyen kan dokumentere eierhistorien til de aktuelle orginalene. Ved å oversende materiale til Nasjonalbiblioteket har Martin Schøyen garantert at han oppfyller dette kravet. Tilsvarende gjelder materiale som allerede er formidlet til Nasjonalbiblioteket». Avtalen ble undertegnet av begge parter i Museumsnytt har flere ganger tatt opp problemet med manglende eierhistorie på kulturgjenstander generelt og i Schøyensamlingen. Hvilke rutiner har Nasjonal - biblioteket hatt for å sikre at Schøyensamlingen opererte med dokumenterbar eierhistorie? Som avtalen spesifiserer er det Schøyen som har ansvar for å dokumentere eierhistorie. Gjennom dette forutsetter Nasjonalbiblioteket at Schøyen kan dokumentere eierhistorien for orginalene til de digitale representasjonene som ligger på nettet. Nasjonalbibliotekets rolle for oppfølging på dette området har, i de få tilfellene det har vært aktuelt, å påpeke overfor Schøyen at han på forespørsel fra bruker må legge fram eierhistorie for å etterleve avtalen, uttaler Jøsevold. Schøyensamlingen vil ta en intern gjennomgang av retnings linjene sine når det gjelder redegjørelse for eierhistorie. Dette vil ta noen måneder, men inntil videre vil samlingen stå åpen for forskere som før, står det i pressemeldingen fra mediebyrået. Ved å si opp avtalen, unngår Schøyensamlingen forpliktelsen til å opplyse og gi innsyn i eierhistorien til samlingen. 8 MUSEUMSNYTT

9 Hvor kommer disse fra? eierhistorie til MS 3020/1 (Sylindersegl «Jemdet nasr», Sumer) eierhistorie til 3021/1 (Sylindersegl) Oppgitt eierhistorie i 2003 var mulig skrivestue i Babylonia. eierhistorien er siden tatt bort. I 1999 finner vi en MS 1941/1. eierhistorien var 1. Sumer 2. Privat samler fra Jordan Gjenstanden anskaffet Hvem er den jordanske samleren? MS 2181/3 (Akkadisk kileskrift-tavle fra 2220 f.kr.) har aldri stått i katalogen, og er hittil uten dokumentert eierhistorie før eierhistorien til MS 1815/1 (stein fra Babels Tårn) I katalogen for 2003 sto det 1.Ziggurat i Babylonia 2. Bernard Queritch ltd. Vi finner ikke denne eierhistorien i 2006-katalogen. eierhistorien for MS 1989 (Gilgamesh sylindersegl). I 2003 var eierhistorien Christies. eierhistorien er siden tatt bort. Spørsmål knyttet til eierhistorie ble også stilt i Sikkerhetsrådets resolusjon Sikkerhetsrådets resolusjon 1483 mai 2003 pålegger alle FNs medlemsland å medvirke til tilbakelevering av kulturobjekter og etab - lere lovgivning som forbyr handel med slike gjenstander. For Norges del er dette regulert i forskrift av Der heter det i paragraf 3 at «All handel med eller utførsel av irakiske kulturgjenstander som er eller med rimelig grunn kan antas å være ulovlig fjernet fra Irak etter 6. august 1990, er forbudt.» Gjenstander ulovlig eksportert fra Irak før FN-boikotten rammes ikke av norsk lov, siden Norge på den tiden ikke hadde ratifisert UNeSCO-konvensjonen av 1970 om ulovlig handel med kulturgjenstander. UNeSCO 1970 er nå ratifisert, men har ikke tilbakevirkende kraft. Eierhistorie fjernet fra katalogen etter kritiske spørsmål om Irak og FN-boikotten ble eierhistorie på Irakmanuskripter fjernet. Museumsnytt har gjentatte ganger prøvd å få Nasjonalbiblioteket og Schøyensamlingen til å informere om eierhistorie på flere gjenstander. Museumsnytt har i lang tid fulgt eierhistorien til flere gjenstander som ligger ute på nettkatalogen. Bladet sitter med en digital kopi av 2003-katalogen, samt kopi av en papirkatalog fra 1999 som befinner seg på Nasjonalbiblioteket, i tillegg til siste katalog fra Studier og sammenlikninger av disse katalogene har vist at eierhistorie har endret seg etter hvert som det er kommet nye versjoner av katalogen. Dette avdekket Leif Anker i Memento nummer 5/2004. I 2003 stilte Anker spørsmål om eierhistorie til en rekke manuskript - er som ble publisert på Nasjonal - bibliotekets nettsider. I april 2004 var alle opplysninger om disse katalognumrenes eierhistorie fjernet fra nettkatalogen sammen med eier historien til en rekke andre manuskript - er fra elvekulturene i oldtidens Mesopotamia, eller det nåværende Irak. Anker spurte i 2003 om det i Schøyen samlingen befant seg gjenstander fra Irak som var eksportert i strid med landets lovgivning og FNembargoen etter august Da svarte Schøyen at det, så langt han visste, ikke var ulovlige gjenstander i samlingen, men at han ikke kunne garantere dette 100 prosent. NB henviser til Schøyen Museumsnytt har siden desember 2006 vært i kontakt med pressebyrået til Schøyensamlingen med en ny runde spørsmål om eierhistorie på utvalgte gjenstander. Vi har gjentatte ganger bedt om å få utlevert tidligere versjoner av nettkatalogen, og sendt flere forespørsler til Nasjonalbiblioteket og Schøyensamlingen om dette. Nasjonalbiblioteket har konsekvent henvist oss til Schøyensamlingen, som flere ganger har sagt at de ikke vil gi oss tidligere kataloger: «Etter vårt syn ville det være feil å stole på noe annet enn den siste versjonen av katalogen. Samlingen bør betraktes som et vitenskapelig verk i utvikling,» skriver pressebyrået. Når det gjelder konkrete spørsmål knyttet til proveniens, henviser pressebyrået i januar til pressemeldingen, og skriver at Schøyensamlingen vil ta en intern gjennomgang av praksisen sin knyttet til formidling av eierhistorie, og at dette vil ta noen måneder. Pressebyrået har ved tidligere henvendelser også sagt at formidling av proveniens vil medføre ekstraarbeid for forskerne som jobber med samlingen. Professor Jens Braarvig har tidligere sagt (2/2005) at han ikke ville blitt overrasket dersom det skulle vise seg at det finnes gjenstander som stammer fra 1990-årenes Irak i samlingen. Braarvig har stått sentralt i arbeidet med forskning og publisering av manuskripter fra Schøyensamlingen gjennom flere år, og er trolig en av dem som kjenner samlingen best. MUSEUMSNYTT 9

10 Bruddet kommentar Så ble det brudd mellom Schøyensamlingen og Nasjonalbiblioteket. I flere år har Schøyensamlingen hatt digital hybel i Nasjonalbibliotekets nettbase, men på nyåret ble avtalen sagt opp. I en pressemelding skriver Schøyensamlingen at spørsmålene fra media og offentligheten ble for mange, og at Nasjonalbiblioteket stilte krav som ble belastende for en samling som ikke er finansiert av skattepenger. Schøyensamlingen trakk seg ut på eget initiativ, og det sto antakelig ikke en gråtende husvert og vinket i døra. Dersom Nasjonal biblioteket hadde hatt bedre rutiner, og fulgt opp kravene avtalen stiller til eierhistorie tidligere, ville nok samarbeidet vært avsluttet for lenge siden. I stedet har Nasjonalbiblioteket vist seg påfallende lite hjelpsom når andre har villet gå eierhistorien nærmere i sømmene, før Nasjonal - biblioteket nå, etter flere år med påtrykk fra blant annet Museumsnytt, gjør det som burde vært gjort i utgangspunktet; ber om konkrete svar. I pressemeldingen skriver Martin Schøyen at man nå skal ta en intern gjennomgang av samlingens policy når det gjelder redegjørelse for proveniens, eller eierhistorie. Internasjonal museums- og forskningspraksis har klare retningslinjer i så måte: Det er å publisere eierhistorie og proveniens i stedet for å fjerne den. Selv om det er slutt mellom Nasjonalbiblioteket og Schøyensamlingen, står ikke sistnevnte venneløs tilbake. Et stort antall forskere over hele verden har gitt støtte til forskning på gjenstander med uklar eller manglende eierhistorie, og en underskriftskampanje for å få lempet på kravene er i gang. Her troner den norske professoren Jens Braarvig høyt oppe på lista. Han er etter eget utsagn ikke blant dem som vil bli overrasket om det dukker opp manuskripter fra årenes Irak i samlingen. Braarvig har ledet forskning på Schøyensamlingen og vet bedre enn de fleste hva den inneholder. I de tilfellene der manglende eierhistorie skyldes plyndring og illegal handel, bidrar lurvete forskningsetikk til å hvitvaske gjenstander som er illegalt erhvervet. Forskning på plyndrergods eller gjenstander uten tilstrekkelig dokumentert eierhistorie er med på å legitimere ulovlig handel med kulturarv. Disse forskerne er små tannhjul i en prosess som svekker det skjøre nasjonsbyggingsarbeidet mange krigsherjede og fattige land sliter med. Leif Anker og Inger Anne Hovland Underskriftstøtte til proveniensløs forskning Biblical Archaeologial Society (BAS) i USA har offentliggjort en underskriftskampanje rettet mot institusjoner som vil ha forbud mot å publisere forskning på gjenstander uten eierhistorie. Arkeologen Neil Brodie skriver i bladet «Culture without Context» (18/2006) at de som har skrevet under ikke tar til vurdering muligheten for å levere tilbake plyndrede gjenstander, slik at forskningen kan skje legalt og uten sanksjoner. Han etterlyser en mer bevisst holdning til å forske og publisere informasjon om eierhistorie. Denne unnfallenheten har alvorlige konsekvenser for land som Irak og Afghanistan, der plyndring også finansierer våpenhandel, skriver han. Underskriftslisten er på nesten 100 personer. Mange har høye stillinger ved kjente universiteter over hele verden, og noen kommer fra større museer, blant annet Louvre. En norsk professor har også skrevet under. Ennå usikkert om Schøyen får bollene tilbake Siste nummer av bladet Biblical Archeological Review har en større artikkel om magiske boller, skrevet av Hershel Shanks. Artikkelen bygger på arbeidet til Dr. Dan Levene, basert på doktoravhandlingen hans fra University College i London (UCL). Levene har jobbet sammen professor Mark Geller og professor Shaul Shaked under arbeidet med avhandlingen. I artikkelen i Biblical Archeological Review står det at disse både studerer og publiserer på materiale uten eierhistorie. Shaked er en av verdens ledende eksperter på magiske boller, og forbereder nå en bok basert på de 650 magiske bollene til Martin Schøyen som har stått i karantene hos UCL på grunn av manglende eierhistorie. Dette er verdens største samling magiske boller, og nesten ingen av dem er gravd ut profesjonelt. Størstedelen kommer fra antikvitetsmarkedet, sier Shaked til Biblical Archeological Review. UCL lovte etter Brennpunkt-dokumentaren i 2005 å gjøre etterforskning på eierhistorien til bollene, etter å ha vært husvert for dem i lengre tid. Bollene har stått i karantene i påvente av bedre dokumentasjon. Prorektor ved UCL, Michael Worton, skriver i e-post til Museumsnytt i 11. januar at de ennå ikke har tatt stilling til om Schøyen skal få tilbake de magiske bollene. 10 MUSEUMSNYTT

11 Museumsnytt From: Jenina Bas Sent: 11. desember :06 To: Museumsnytt Subject: To the Editor Re: Schoyen Collection Dear Sir I write in reply to recent communications with Mr. Martin Schoyen in regard to the provenance issues surrounding < Collection 4.8. MS We have recently been appointed media relations consultants to the Schoyen Collection but can only currently communicate in English. Texts can be translated into Norwegian but this may occasion delay. For your information, the Maya jade and Aztec shell were both purchased from Bruce Ferrini in March There has been an unfortunate misunderstanding of the intention of two faxes to Mr. Ferrini, one of which was also misdated (they were actually issued on January 28th and February 21st, 2000) and which were poorly drafted. The original faxes were a misjudgement but were very swiftly corrected. A revised instruction was issued on February 22nd, initiated by the Schoyen Collection, ensuring that correct instructions were sent. A correct invoice was accordingly issued and VAT was paid in full. The original faxes were the sort of misjudgement for which there is no excuse but which can happen in any organisation under pressure. The facts are that the Schoyen Collection corrected the error itself within 24 hours of the last incorrect invoice and paid all the tax due. In other words, this is a storm in a teacup resulting from Museumsnytt only having part of the information. If you wish to have evidence, then (on request) I understand that the Collection can provide: A fax dated February 22 nd, 2000 this instructs Mr. Ferrini to keep a VAT-free book separated from inscribed objects which were subject to VAT. The original invoice of March 3rd, 2000 where MS are correctly described as Aztec shell pendant w/ incised glyph & skull ca. AD 900 USD 7000, and Costa Rican Maya small blue jade celt (small ceremonial axe), incised with three glyphs, AD USD Customs Declaration No from Customs Region South Norway, Drammen, stating that VAT for NOK 33,119 was paid for 8 objects including MS We think that this covers the fact of the matter. The Collection is extremely careful to comply with Norwegian tax regulations, which can sometimes not be entirely clear. Mr Schoyen was deeply disappointed that your colleague failed to allow the Schoyen Collection the chance to correct the facts by asking for the appropriate evidence for his original statement before publishing the incorrect invoices. We had assumed that you read your own back issues and you could easily have questioned the Collection much more precisely on evidence that might have proved or disproved his earlier correction. Instead, you decided simply to accept incomplete material that was supplied in a form that would damage the reputation of the Schoyen Collection and its owner. If we must quote Press ethical standards to make a point, I am asked to refer you to Vaer Varsom Plakaten 3.2 on checking and 4.13 on corrections. I would hope that we could agree a correction, based on the evidenced facts, in the next edition of Museumsnytt. If you share our concern that your readers should have the full story, then perhaps you would agree to a short factual statement in as prominent a position as the original article. We can arrange for this to be drafted in Norwegian, unless you prefer to edit what has been provided and submit something to us for approval. I look forward to your swift reply. Yours Sincerely Jenina Bas Tel; +44 (0) Schoyen Collection Press Office While this and attachments have been scanned for known viruses, Tim Pendry Limited, its directors and its employees are not liable for passing on any malicious programs that they may still contain. Disclaimer: This and any files transmitted with it are confidential and may also be legally privileged. If you have received this in error, please let the sender know by replying either by or by telephone at the numbers above and then remove it from your system. You should not copy this or disclose its contents to anyone without the permission of the sender. This is not to be taken as an indication of the individual or collective view of Tim Pendry Limited, its directors or employees or any of its MUSEUMSNYTT 11

12 300 årsjubileum Linné og plantenes kjærlighetsliv Vitenskapsmenn hadde diskutert betydningen av pollenbærere og griffel før Linnés tid, men Linné førte teorien et trinn videre. Han sammenlignet pollenbærere med mannen og grifler med kvinnen, og deklarerte at begge trengtes for å få et avkom, dvs. et frø. Av: kristina Bjureke, Naturhistorisk museum (UiO) I år er det 300 år siden Carl von Linné ( ) ble født i Uppsala i Sverige. Carl von Linné er den mest kjente svenske naturforskeren internasjonalt. Innen vitenskapshistorien satte Linné sitt preg på den epoken som har blitt kalt den linneanske. Epoken kjennetegnes av ønsket om å inventere, samle inn, ordne og navngi hele naturen. Linné var utdannet lege, men er mest kjent som «blomsterkongen», for sitt seksualsystem, og for sine reiser i forskjellige deler av Sverige. Linné innførte et navnesystem hvor alle levende organismer skulle ha et vitenskapelig dobbeltnavn, eksempelvis: Tussilago farfara. «Lika otvivelaktigt som det är att utan ägg ingen alstring kan äga rum, lika säkert är det också att intet ägg kan bliva fruktbart utan hanlig säd,» skrev Linné. Blomstenes kjønnslige forplantning er ekstra tydelig hos skog bin - gel. Der sitter hann- og hunnblomstene på ulike planter; arten er særbu. Linné brukte skogbingel (se bilde av svensk hundrekroneseddel) i sin undervisning da han syntes den var et pedagogisk eksempel på å vise at planter har tokjønnet forplanting. Dette sjokkerte folk i hans omgivelser. Hva drev planter med sex?! Linnés seksualsystem Linné innordnet planter i slekter og klasser i forhold til pollenbærernes utseende, antall og plassering. Pollenbærere er plantenes hannlige organ, og derfor ble Linnés system kalt et seksualsystem. Linnés system var et kunstig system, og bevisst designet for å være enkelt å forstå. Det har vært diskutert om Linné virkelig selv mente at skaperverket var så enkelt, eller om han laget et praktisk hjelpemiddel uten å ta stilling til «sannheten». Antakelig mente Linné at han ved å skape et enkelt, logisk system og å vise at alle arter kunne innordnes i det, avdekket Guds vilje og plan. Begrepet plantefamilie, som i dag er vanlig å benytte, kom langt seinere. Linnés seksualsystem er i dag byttet ut med et naturlig system. Linné og hans apostler I 1741 ble Linné professor i Uppsala. Han fikk ansvar for den hagen som vi i dag kaller Linnéträdgården. Han underviste i botanikk, zoologi og mineralogi. Han kalte de studenter som sto ham nærmest for sine «lärjungar» eller apostler. Ikke mindre enn 17 apostler reiste til fjerne Linné satte sitt preg på epoken som er kalt den linneanske. land med oppgave å samle inn og dokumentere mest mulig innen naturhistorie. Mange av dem gjorde også betydelige samfunnsstudier. Fem av disse kom aldri hjem, og to av de som kom tilbake til Sverige hadde fått varige mén. Linné oppkalte planteslekter etter sine apostler. På den måten har flere av deres navn blitt udødeliggjort. Feiringen i 2007 Som seg hør og bør skal Linné feires med «buller og brak» i hjemlandet Sverige. Markeringen starter på Karldagen den 28. januar i Växjö, Linnés gamle skoleby. Feiringen når sitt klimaks i Uppsala 23. mai (selve fødselsdagen) og i Råshult, hvor han ble født. Linnéfeiringen avsluttes i Jukkas järvi i Lappland 15. desember (Linnés første reise gikk til Lappland). Carl von Linné har hatt stor internasjonal betydning, og i 2007 vil han bli feiret i mange land. En av de store markeringene blir åpningen av en Linné-hage på Chelsea Flower Show i London i sluttet av mai. Se nøye på den svenske hundrekroneseddelen! Der er et portrett av Linné og en illustrasjon av pollenkorn som flyr mellom hann- og hunnindivider av urten skogbingel. Forts. side MUSEUMSNYTT

13 «Det är en växt som har sitt hem i Nordens vildmark, låg till växten och nedtryckt mot jorden, av ringa värde, obeaktad och med kortvarig blomning; den har således likhet med sin Linnaeus.» Slik beskrev Linné den pene blomsten linnea. De som kjente Linné holdt ham ellers ikke for å være så beskjeden. Han var seg bevisst sin storhet. På flere portretter holder Carl von Linné blomsten linnea i hånden. Hans storhet ble ikke mindre ved å holde denne lille plante. MUSEUMSNYTT 13

14 Linné tilbrakte flere år i Nederland og der forberedes flere utstillinger og aktiviteter. Fotoutstillingen «Herbarium Amoris» vil eksempelvis vises i tulipanparken Keukenhof. Linné og Norge På sine reiser i Sverige kom Linné inn på norsk jord to ganger. På Lapp - landsreisen vandret han ned til havet litt nord for Bodø. Der fikk han oppleve et seifiske som han lyrisk omtaler i sin reiserapport. Han ble også kjent med Sara Rask, datter til presten i Rørstad. I følge Linné var hun vakker, og henne måtte han skrive til Andre gang var på sin reise i Dalarna hvor han besøkte Røros for å studere gruvedriften. En mann som stod i nær kontakt med Linné var Johan Ernst Gunnerus som ble biskop i Trondhjem stift i Han startet sitt arbeid med «brændende Iver for Norges Ære» og ønsket at Norge skulle bli «ligesaa berømt og oplyst i Videnskaben som de mest bekjendte Lande i Europa». Gunnerus studerte og samlet planter og dyr på sine tallrike bispevisitas. I 1761 startet han en lang og innholdsrik korrespondanse med Linné som varte i 11 år. De to møttes aldri. Til ettertidens glede er 44 brev bevart; de Mange har latt seg inspirere av Linnés liv, hans metaforer og poetiske blomsterspråk. ligger på Gunnerusbiblioteket i Trondheim og finnes i bokform. Linné satte stor pris på sin kontakt med Gunnerus, og oppkalte plante slekten Gunnera til sin venns ære. Flere av de ni nordmenn som tok del i Linnés undervisning i Upp sala, fikk vik tige posisjoner i Norge. Ped er Anker var en av dem, og hans navn for binder vi med både stats mi nis ter og folkeopplyser. I sin bok om Linné (Gyldendal, 2000) konkluderer professor i biologi Dag O. Hessen: «Slik dryppet det litt fra Uppsalas intellektuelle sfære over grensen, til den åndelige lillebror i vest». Mange er de nordmenn som har latt seg inspirere av Linnés liv, og hans metaforer og poetiske blomsterspråk. Sigrid Undset er en av dem. Hun følte et sterkt åndelig fellesskap med Linné, begge var natur - elskere og hadde en systematisk legning. Undset skal ha betraktet Linné som sin «sekulære skytshelgen». Linné og Geologisk museum. Markeringer i Norge I sin feiring av jubileet vil Naturhistorisk museum i Oslo ta utgangspunkt både i Linnés arbeid som vitenskapsmann og som folkeopplyser. I hele mai ønsker vi å øke interessen for naturvitenskap hos barn og ungdom ved tilbud for skoleklasser. Stikkordene blir det som karakteriserte Linné: nysjerrighet, kreativitet, systematikk og mangfold i naturen. Naturhistorisk museum har som mål at publikum skal få et mer helhetlig bilde av Linné og hvordan systematikk og naturvitenskap har forandret seg fra Linnés tid frem til i dag. Besøkende kan følge en spesiell «Linné-løype» rundt i Botanisk hage og inne i museene, lese og lære om Linné, og besøke utstillingen «Fra Linné til moderne naturforskning» i Victoriahuset. Utstillingen vil stå ut året. Den 23. mai blir det høytidelig markering med tale, teater og om vis - ning er. Naturhistorisk museum samarbeider med Sveriges ambassade om markeringen og ambassadør Mats Ringborg vil være tilstede denne dagen. Det vil bli flere omvisninger og ekskursjoner for publikum i linneansk ånd i mai. Bergen museum med Arboretet vil markere Linné på Arboretets dag i Milde 3.juni. Ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim vil markeringen av Linné-jubileet bestå av en utstilling, foredrag, ekskursjoner samt en utendørs «Linné-løype» i Ringve botaniske hage. Utstillingen vil belyse Linné og hans verker, hans reiser, apostlene og deres reiser, og ikke minst, kontakten mellom Linné og biskop Gunnerus i Trondheim. Linné-løypa på Ringve vil med utgangspunkt i hagens plantesamlinger presentere ulike arter og tema Linné jobbet med. Alt vil bli åpnet den 23. mai, og stå sesongen ut. Foredrag og ekskursjoner vil bli holdt i samarbeid med Lørdagsuniversitetet og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Fordypning Informasjon om arrangement ved Naturhistorisk museum i Oslo: 14 MUSEUMSNYTT

15 Frøhvelv på Svalbard Norge blir arkiv for verdens biologisk mangfold Svalbard er så kaldt og trygt at det har blitt valgt som åsted for et internasjonalt «bankhvelv» til en backup for hele verdens reservoar av landbruksfrø. Frøhvelvet blir kanskje verdens viktigste arkiv. Av: Henrik Pryser Libell Svalbard Globale Frøhvelv, som prosjektet heter på norsk, skal være et lager som skal bevare frø fra hele verdens landbruk, rett og slett som en «backup» på verdens biologiske mangfold. Alle verdens kjente matvarer vil deponeres i denne banken. Tanken med hvelvet er at alle land og alle frøbanker i hele verden skal kunne «deponere» en kopi av sine frø. Frøene kan de hente ut når de måtte ha behov for det, og det er det deponerende landet som eier kontoen, ikke banken. Permafrost Permafrosten er en viktig begrunnelse til at Svalbard er valgt som I tilfelle krig Det skal bygges et nytt anlegg i fjellet nær gruve 3, en av Store Norske Spitsbergen Grubekompanis gamle gruver. Gruve 3 drives allerede som frøhvelv for Nordisk Genbank, og har den rette berggrunnen som passer for hvelv. Kort avstand mellom gruve og flyplass er også en del av begrunnelsen, men skeptikere påpeker at det kan være en ulempe, for flyplasser er militære mål i krig. I tilfelle en teoretisk tenkt storvert. 18 C ville gitt evig holdbarhet, men permafrosten holder 3 C til 6 C konstant. Dermed er det kaldt nok til at frøene holder seg i lang tid, selv om energisystemene skulle svikte, eller i verste fall, sivilisasjonen selv, går under. Frøene kan likevel holde seg i noen århundrer eller årtusener. For det andre er Svalbard politisk stabilt. Norge er et lite land, med få egeninteresser i den globale maktkampen om genrettigheter. Svalbard er et «fellesområde», men det er regulert av den klart definerte Svalbardtraktaten, i motsetning til for eksempel den mer vage Sydpoltraktaten, eller Nordpolen, som ikke har noen traktat. Dessuten er det allerede flyplass på Svalbard, og det er et stort teknisk miljø med satellittstasjoner, og et forskningsmiljø med polar fors - kere i Svalbard Forskningspark. Forts. neste side KALDT NOK: Svalbard er valgt som åstedet for verdens «sveitserbank» for alle verdens landbruksfrø, Det Globale Frøhvelvet. Permafrosten på Svalbard gjør at frøene vil holde seg i flere hundre eller tusen år, selv om energiforsyningen kollapser. MUSEUMSNYTT 15

16 hvilke omstendigheter noen som kommersialiserer genmateriale er pliktige til å betale avgift på fortjenesten. Samtidig skal frø fra de viktigste landbruksvekstene inngå i et multilateralt system, der det skal være åpen tilgang på frø til forskning og planteforedling. Når slik forskning fører til kommersielle produkter som ikke er fritt tilgjengelig for videre planteforedling, skal det betales avgift til et internasjonalt fond som skal fordele penger videre til f.eks. bevaringstiltak. Retten til frø deles altså mellom enkeltbedrifter, enkeltland og det globale fellesskapet. SIKKERT NOK: Miljøvernsjef hos Sysselmannen på Svalbard, Rune Bergstrøm, viser Styringsgruppen for det nye Frøhvelvet omkring på tomta som skal bli hvelv innen neste år. Flyplassen og satelittstasjonen er begge så langt unna at de ikke representerer en krigsrisiko i tilfelle krig, sier Bergstrøm. Utstillingsvindu Hvordan det blir seende ut er ennå usikkert. Departementet har vært i kontakt med en kunstner som arbeider med store statuer av frø. Beliggenheten er ikke ment å være hemmelig, men publikum kan ikke tillates tilgang av sikkerhetsgrunner. Likevel ønsker Frøhvelvet seg et museum eller «utstillingsmonter» i forbindelse med anlegget. Om dette har de vært i snakk med Svalbard Museum. Dette har Landbruksdepartementets prosjekt diskutert med Svalbard Museum, som har stilt seg positiv til ideen om å inkludere tankene om Frøhvelvet i museets basiskonflikt der Norge er involvert, kan både flyplassen og satellittstasjonen Sval-Sat bli militære mål, forklarer miljøvernsjef Rune Bergstrøm for medlemmene av den departementale styringsgruppen for Frøhvelvet, som er på befaring på tomta. Bergstrøm mener imidlertid at Frøhvelvet vil ligge så langt vekk fra begge to, at posisjonen regnes som trygg nok. Enda tryggere plasseringer, men også avsidesliggende, ble forkastet av styringsgruppa. Blant annet ble driften for dyr. Nærhet til flyplass gir rask og billig levering av frøene, og nærheten til Sval- Sat sørger for konstant overvåking. Flere millarder frø Til sammen får hvelvet en kapasitet på tre millioner frøprøver med 500 frø i hver pakke. Dette utgjør altså hele 1,5 milliarder frø. Verden har i dag seks millioner unike frøprøver tilgjengelige. Grunnen til at hvelvet skal ta flere enn det finnes i verden, er for å kunne huse frøtyper vi ennå ikke kjenner til, frøtyper som lages i fremtiden og eventuelle ekstrakopier. Museum og arkiv Utenlandske tv-stasjoner og aviser har valfartet til Svalbard i år for å filme åstedet for det biologiske mangfoldets «sveitsiske bankkonto». Noen mennesker sammenlikner det med arkiv, noen museum, men jeg ville kalle det en bank, sier Grethe Helene Evjen i Landbruksdepartementet. Sett for eksempel at Indonesia donerer sine frø. Så kommer en ny tsunami. Mange av frøene kan gå tapt for ettertiden, hvis ingen har en backup. Frølageret her skal være en slik backup, så Indonesia kan komme og hente ut frøkopien sin igjen, sier Jan Borring i Miljøverndepartementet. Han forklarer at årsaken til at ingen har bygget et slikt hvelv før var uklarheter omkring rettighetene. eiendomsretten Etter den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, som ble ferdigforhandlet i 2001, og som nå er trådt i kraft, er eiendomsretten til genetisk materiale mye mer avklart enn før. Dermed tør landene i større grad å deponere kopier av genetisk materiale i en slik felles bank. Med avtalen har det blitt mye klarere hvordan landbruksfrø kan forvaltes internasjonalt, f.eks. under Landene deponerer Alt dette bidrar til at land føler seg tryggere enn tidligere på at ingenting uventet skjer når man f.eks. deponerer frøkopier i sine egne små «bankbokser», slik det er lagt opp til på Svalbard. Det er den som setter inn frø i «bankboksen» som eier materialet, ikke frøbanken eller staten Norge. Kostnaden ved levering vil i utgangspunktet ligge på landet eller institusjonen som deponerer, selv om det synes klart at det vil være mulig for utviklingsland å få støtte til dette, blant annet fra det FN-tilknyttede organet Global Crop Diversity Trust. Norge er bare ansvarlig for driften av frøhvelvet, som i en tidlig fase vil koste rundt en til to millioner i året, og deretter avta. 16 MUSEUMSNYTT

17 utstilling. Museumsbestyrer Gerd Johanne Valen ser fram til et positivt samarbeid. Antarktis for dyrt Norge er jo det eneste land i verden som forvalter territorum både i Arktis og Antarktis. Burde vi lage et frøhvelv også sørpå, som backup av backupen? Sannsynligheten for at alle lands frøbanker, samt denne internasjona- BANK DAME: - Noen mennesker sammenlikner Det Globale Frøvhvelvet med arkiv, noen museum, men jeg ville kalle det en bank, sier Grethe Helene Evjen i Landbruksdepartementet. le, samtidig bukker under er vel ytterst minimal, svarer Jan Borring. Dessuten har styringsgruppen forlengst avvist Antarktis som åsted. Det er ikke realistisk på grunn av kostnadene. klar neste høst Februar er byggestart, til høsten skal det fysiske hvelvet stå klart. Staten, i praksis Statsbygg, skal eie det fysiske lageret og Mat- og landbruksdepartementet er banksjef. Nordisk Genbank skal stå for daglig drift. De nordiske landene har nemlig allerede sikret sine frø i permafrosten, men nå skal de få selskap av hele verden. Bygget vil koste 30 millioner, hvor av Utenriksdepartementet betaler 20. Lageret er et resultat av ideer Norge kom med under arbeidet med konvensjonen om genetiske planterettigheter. SATELLITTER: Satellittstasjonen på Svalbard, Sval-Sat, kan bli et sikkerhetsproblem for det Globale Frøhvelvet i tilfelle en fremtidig storkrig, der satellittstasjonen, selv om den bare brukes til værvarsling, kan bli et militært mål. Imidlertid blir frøhvelvet lagt på et sted som staten mener er trygt nok for formålet. Steno Museet søger direktør Steno Museet - Danmarks videnskabshistoriske Museum - søger en visionær og handlekraftig direktør, som i samarbejde med museets medarbejdere kan videreføre og udvikle museet samt gennemføre en planlagt udvidelse. Vi forventer, at den nye direktør kan: styrke museets synlighed og formidlingsmæssige profil øge museets aktivitetsniveau forberede museets udvidelse og lede arbejdet med de planlagte udstillinger og aktiviteter tiltrække flere eksterne midler styrke museets samarbejde med Det Sundhedsvidenskabelig Fakultet og Det Naturvidenskabelig Fakultet på Aarhus Universitet udvide museets internationale netværk. Vi søger en person som: kan tænke og skabe nyt i forbindelse med udstilling og formidling har erfaring med personaleledelse og personaleudvikling har kendskab til drift af museer eller lignende institutioner, herunder fundraising er god til at samarbejde, organisere og omsætte ideer til virkelighed har en brændende interesse for formidling af naturvidenskab og historie har en relevant akademisk uddannelse. Vi kan tilbyde dig et job i et ekspanderende, inspirerende og tvær - fagligt universitetsmiljø med store udviklingsmuligheder. Museums - direktøren refererer til institutlederen på Steno Instituttet og løser en del af sine opgaver i samarbejde med denne. Ansøgningen bør indeholde en redegørelse på maks. 3 sider for ansøgerens tanker og ideer om formidling af naturvidenskab og hvorledes feltet kan udvikles de kommende år. Redegørelsen bør indeholde tanker om, hvilken særlig rolle Steno Museet kan have i kraft af, at det er placeret under et naturvidenskabeligt fakultet og under et institut, som omfatter videnskabsfilosofi, videnskabshistorie og naturfagsdidaktik. Ansættelsen sker i henhold til gældende AC-overenskomst. Der vil være mulighed for at forhandle et kvalifikationstillæg til stillingen. Alle interesserede uanset alder, køn, race religion eller etnisk tilhørsforhold opfordres til at søge. Ansøgning sendes til Steno Instituttet, Aarhus Universitet, Bygn. 1521, Ny Munkegade, 8000 Århus C (mærket «museumsdirektør»). Ansøgningsfrist mandag den 12. marts. Ansættelsessamtaler forventes afholdt 22. og 23. marts. Yderligere oplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til institutleder Keld Nielsen, tlf , keld.nielsen@si.au.dk. Steno Museet er Danmarks museum for naturvidenskabens og medicinens historie. Museet er en del af Steno Instituttet (se hvor der forskes og undervises i videnskabshistorie, videnskabsfilosofi, teknologihistorie, videnskabsformidling og naturfagsdidaktik. Instituttet er placeret under Det Naturvidenskabelige Fakultet ved Aarhus Universitet. Steno Museet forsker i Danmarks naturvidenskabelige og medicinske kulturarv og formidler natur- og sundheds - videnskab. Museets forskning er integreret i Steno Instituttets forskning. Inspiratorium er en udvidelse af Steno Museet med udstillinger, der skal vise natur- og sundhedsvidenskaberne i historisk og kulturel kontekst. Inspiratorium skal være et interaktivt oplevelses- og læringscenter, der kan udvikle nye veje for formidling. Ud over udstillinger skal Inspiratorium rumme mange andre aktiviteter, så det får status som et naturvidenskabernes kulturhus. Udvidelsen omfatter ca kvm til udstillinger og aktiviteter. Byggeriet går i gang i foråret Inspiratorium åbner i foråret MUSEUMSNYTT 17

18 «Ytringsfrihed bør finde sted» Mens pressen har mange års erfaring med sensurspørsmål, er museene noviser i debatten om ytringsfrihet. Men den kommer hit, også. Av: Inger Anne Hovland For et par år siden skrev en rekke kjente danske sosialdemokrater til ledelsen ved landets Arbeidermuseum med anmodning om at museet skulle ta bort en Leninstatue som de hadde stilt ut. «Lenin forrådte den demokratiske og sosialistiske ide, og burde fjernes fra museumsområdet», siterte avisen Politiken. Politikernes utspill tvang museet på banen med en klargjøring omkring museets formidlingspolicy. Lenin fikk stå, ikke fordi museumsledelsen forsvarte hans politiske verk, men fordi han var en viktig del av arbeiderbevegelsens historie, og derfor ikke kunne «retusjeres bort», slik andre statsledere hadde blitt retusjert bort i leninistiske stater man ikke ønsket å sammenlikne seg med. «Det kan ikke være meningen at Arbejdermuseet skal styre formidlingsarbeidet etter folketingsmedlemmers historiesyn,» skrev museumsdirektør Peter Ludvigsen. I 2004 sto førstekonservator Liv Hilde Boe fra Norsk Folkemuseum fram og sa at det var på høy tid at innvandrerkulturen ble sterkere representert på landets friluftsmuseer. Hun mente at det hadde vært naturlig å ta inn en moske på Folkemuseet, noe som bragte Ulf Erik Knudsen fra Fremskrittspartiet på banen: «Norske museer må prioritere den etnisk norske kulturen. En moske hører ikke hjemme på Norsk Folkemuseum,» sa han til NRK. Leninstatuen står fortsatt på Arbejdermuseet, og det er ennå ikke oppført en moske på Folkemuseet, men uttalelsene fra representant Knudsen viser hva man kan vente seg når tiden er inne. «Ytringsfrihet bør finde sted», er første setning i Grunnlovens paragraf 100. Slik jeg ser det, kan sensur forstås som pålegg fra offentlige myndigheter om hva man skal ytre, eller ikke ytre. Men sentrale politikere og sponsorer kan også øve en type press som påvirker valgene som museene tar, sier Tron Wigeland Nilsen, generalsekretær i Museumsforbundet. Rådene fra Utenriks departementet «Statens Myndigheter kunne ikke udøve Forhaandskontrol af Ytringer, med mindre tungtveiende Hensyn gjøre det tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser», står det videre i Grunnloven. Men hva er forhåndskontroll? Og hva er tungtveiende hensyn? Ville den norske utenriksministeren «Det kan hende museene får en redaktør - plakat, også» Lenin må bort, krevde prominente sosialdemokrater i et brev til museumsledelsen ved det danske arbeidermuseet. Foto: Henrik P. Libell. helst stoppet Magazinets nummer med muhammedkarikaturene, slik den svenske utenriksministeren la ned nettstedet som formidlet dem videre? Hvilken rolle er det egentlig Utenriksdepartementet har tatt på seg med hensyn til moderne forvaltning av ytringsfriheten? Senest i fjor ble utstillingen Karavanseraj rammet av «råd» fra Utenriksdepartementet om å sløyfe en kritisk artikkel om Aserbajdjan som skulle stått i utstillings katalogen. Arkeologisk Mu se - um i Stavanger fulgte råd et. «Vi følger UDs linje som et statlig museum. Vi fikk et råd, men har ikke fått noe på - trykk fra verken UD eller ambassaden om å ta beslutningen,» sa museums direktøren til NRK. Utstillingen var sponset av UD og Statoil, men direktøren under strek et at de ikke var blitt presset av sponsorer. 18 MUSEUMSNYTT

19 Mange museer, også i Norge, sliter økonomisk, og har ønsker for museet som begrenses av pengemangel. I utlandet har de statlige bevilgningene til museene sunket så dramatisk, at museene har vært tvunget til å lete etter sponsorer for å bedre budsjettbalansen. Dette har fått dramatiske konsekvenser for ytringsfriheten ved enkelte museer. I en artikkel i Ny Tid hevder Rolf Braadland at konsernsponsingen stimulerer til sensur. Han hevder at selskapene ikke sponser på grunn av uegennyttig idealisme, men at sponsingen fungerer som en annen måte å skaffe seg kontroll på. Riktignok ville mange kunst og kulturprosjekter ikke funnet sted uten konsernsponsing, men sponsingen er også med på å skape nye former for avhengighet og muligheter for sensur, skriver Braadland. «Den største trusselen er den selvpålagte sensuren som sponsorsystemet invitere til, «skriver han. «Konsernledelsen behøver ikke utøve sensuren direkte mottakerne av sponsormidlene gjør det selv», sa tidligere direktør ved the Metropolitan Museum Phillippe de Montebello. Vi ser at svært mange museer lager sponsede utstillinger. Sponsing er for det meste en berikelse for kunst og kulturlivet. Samtidig har vi sett at det har oppstått konflikter mellom sponsorer og muse er som har endt med at kunstverk eller gjenstander er blitt fjernet. Vi har sett det ved Guggenheim-museet i USA og ved Tate Gallery i England. Denne problemstillingen kan også bli aktuell i Norge. I stadig større grad lager museene midlertidige utstillinger som tar opp aktuelle temaer. Og da reises det gjerne kontroversielle spørsmål. Her har pressen mange års forsprang gjennom en innarbeidet redaktørplakat. Dette har vært diskutert i mu se ums miljøet, også. Vi skal ikke se bort fra at det kan komme en tilsvarende redaktørplakat etterhvert som museene går inn i samtiden, sier Wigeland Nilsen. Armlengdes avstand «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst Samtale.» Slik synliggjøres statens ansvar for å sørge for gode ytringsmu- Utstillingen Karavanserai ble rammet av «råd» fra UD om å sløyfe en kritisk artikkel i utstillingskatalogen. ligheter for sitt folk, skriver Eva Stabell i en bakgrunnsartikkel på nrk.no. De siste årene har den offentlige museumspolitikken, i hvert fall utredningene, gått ut på å stimulere til en armlengdes avstand mellom de bevilgende myndigheter og institusjonene. Hvis man mener alvor med at museene også skal ta for seg dagsaktuelle saker, er det naturlig at de også reiser spørsmål ved myndighetenes prioriteringer. Gjenn om prosjektet BRUDD i regi av ABM-Utvikling, skal museene stimuleres til å ta opp vanskelige tema. Dokumentasjonen av guttehjemhistorien på Falstad og homodyr-utstillingen på Naturhistorisk museum har fått støtte som BRUDD-prosjekt. Det er riktig og viktig at museene framstår som selvstendige institusjoner med evne til å være samfunnskritiske, sier Wigeland Nilsen. Av og til er staten motvillig til å gi museene en armlengdes avstand, og etatsmuseene er i så måte utsatt. I siste statsbudsjett står det til og med at et prosjekt er under gjennomføring for å forankre Forsvarsmuseets virksomhet i Forsvarets behov. Til tross for at den offentlige kulturpolitikken ønsker å stimulere til mest mulig uavhengighet i formidlingsarbeidet, er det ennå uvanlig å se et etatsmuseum som retter kritisk blikk mot eg en etat. Mener du ytringsfriheten bør ha en grense? Ja, den bør være ved å gi svake grupper spesielt vern. Grupper som ikke er taleføre, eller ikke har tilgang på media. Uansett er det direktøren som bør ha siste ord med hensyn til hva som skal vises eller fjernes. Er museene kritiske nok? Jeg synes mange museer kunne vært enda mer kritiske enn de er i dag. Her er det mer å gå på, avslutter Wigeland Nilsen. Det er riktig og viktig at museene framstår som selvstendige institusjoner med evne til å være samfunnskritiske, sier Tron Wigeland Nilsen. MUSEUMSNYTT 19

20 Natural History Museum I bresjen for ny formidling av vitenskap Ifølge Natural History Museum i London, vil formidlingen av naturhistorie være helt ugjenkjennelig i løpet av neste tiårsperiode. Fra en langvarig trend med fokus på publikums forståelse av vitenskap, skal det nå fokuseres på de besøkendes engasjement. Og prosessen er allerede i gang Tekst: Liv H. Andreassen Foto: NHM Fra hele verden har museumsfolk kommet valfartende for å hente inspirasjon og kunnskap om den nye banebrytende formidlingsformen av vitenskap, betegnet som «public engagement with science» eller PES. Dette betyr først og fremst at vi har åpnet for en levende dialog mellom museets tre hundre forskere og publikum. «Nature Live» heter et nytt daglig program som byr på «explore tour» i det nye Darwinsenteret Publikums hyppige sjanser til nå å møte museets forskerstab ansikt til ansikt, har blitt mottatt med stor entusiasme. Denne muligheten har også blitt ytterligere styrket gjennom innføring av en «Explore tour» til det nye Darwinsenterets laboratorier og oppbevaringsrom. Turen tar tre kvarter og tillater maks syv personer. Jeg henger meg nysgjerrig med på den neste av dagens grupper. Tre av deltakerne er forfri tilgang til diskusjoner med vitenskapsfolkene våre, sier pressetalsmann Becky Chetley. På nettstedet nature-live kan alle opplysninger om programmet lastes ned. Hver dag kl stiller en vitenskapsmann opp i museets «Marine Invertebrates gallery» til foredrag og etterfølgende diskusjon med publikum om sitt naturhistoriske spesialfelt. I alle helger og skoleferier tilbyr museet også et foredrag klokka 12. Det er rettet mot voksne og barn over tolv år. Bygget som et tempel til naturhistorien, er denne bygningen i blå og honningfargede terrakotta en av Londons vakreste. 20 MUSEUMSNYTT