Mange definisjoner, men de aller fleste knyttes til fotografiets karakter av å være et avtrykk, der ulike former for lys avtegnes på et materiale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mange definisjoner, men de aller fleste knyttes til fotografiets karakter av å være et avtrykk, der ulike former for lys avtegnes på et materiale."

Transkript

1 Hva er et fotografi? Mange definisjoner, men de aller fleste knyttes til fotografiets karakter av å være et avtrykk, der ulike former for lys avtegnes på et materiale. I 1945 skrev medieteoretikeren André Bazin «Det fotografiske bildets ontologi» (1945). Ifølge Bazin er det som gjør et fotografi til et fotografi det han kaller «fotografiets objektive karakter», hvor «objektiv» viser både til det fysiske objektivet som samler lyset, og til at den fotografiske prosessen gir en objektiv representasjon av det fotograferte. I boken "det lyse kammer" diskuterer Roland Barthes fotografiets vesen. Han er i motsetning til Bazin ikke særlig opptatt av objektet, men han fascineres av forholdet mellom hendelse, representasjon og tid. For Barthes er fotografiet et spor etter ett enkelt øyeblikk, som tilhører fortiden. Fotografier og andre former for bilder kan betraktes som tegn i den forstand at de viser til noen objekter og at koblingen mellom det gjengitte bildet og objektet forstås på bakgrunn av noen konvensjoner. Når en snakker om tegn innenfor den disiplinen som kalles semiologi etableres et skille mellom tegnets uttrykksside og tegnets innholdsside, Et tegn kan forstås som "noe, som for noen, forstås som noe annet". I semiotikken kan tegn være ord, bilder, lyder, bevegelser eller objekter. Tegn inngår tegn-systemer (f.eks. medium, genre, kultur osv.). Semiotikken handler dermed om hvordan det innenfor rammene av disse systemene skapes betydning ved hjelp av tegn. Semiotikk er dermed nært knyttet til semantikk, men semantikken fokuserer på hva et tegn (et ord) betyr semiotikken er opptatt av hvordan det får betydning. Semiotikken ser dermed på virkeligheten som et system av tegn, samt at denne virkeligheten er en konstruktion som vi alle er med på å skape. Ifølge Ferdinand de Saussure er det et tilfeldig forhold mellom tegnets form og tegnets innhold. Saussure tenkte imidlertid først og fremst på verbalspråket hvor et ord betyr noe i det en gruppe mennesker kollektivt har blitt enige om en betydning. Betydningen er med andre ord avhengig av sosiale og kulturelle konventioner. Charles Peirces står for den andre hovedretningen innen semiotikken. Pierce opererer med tre typer tegn (om enn i en forenklet versjon): Ikon, indeks og symbol, som betegner ulike forhold mellom det vi sanser og oppfatter (selve bæreren av tegnet) og det tegnet refererer til (objektet). Et tegn er ikonisk nå tegnbæreren referere til objektet i form av av likhet: Et portrett kan dermed betraktes som et ikonisk tegn, dvs. noe som står for noe annet, nemlig det objektet som er portrettert. Tegnbæreren

2 (portrettet) henviser altså til objektet (det portretterte) i kraft av likhet. Fotografier vurderes ofte på bakrunn av hvorvidt de likner på objektet eller ikke, dvs. vi vurderer fotografiet med utgangspunkt i en forforståelse av at det er et ikonografisk tegn. Et tegn er indeksikalt når tegnbæreren referere til objektet gjennom nærhet: Det vi ser eller hører peker på eller er forårsaket av det som det henviser til. Et mye brukt eksempel er røyk (tegnbæreren) som viser til ild (objektet). Vi snakker om et symbolsk tegn når tegnbæreren referere til objektet i kraft av en konvensjon. Forbindelsen er kultureltt, og kan bare forstås afullt ut av de som kjenner denne kulturen. forskjellige språkener her et eksempel det er lett å forholde seg til. Det som på mange måter skiller fotografiet fra andre bilder, er en definert forbindelse mellom bildet (tegnbæreren) og bildets referent (objektet). Et fotografi kan beskrives som et fenomen der lysbølger påvirker lysømfintlig materiale. Fotografiet kan dermed karakteriseres som et indeksikalt tegn fordi den ikoniske relasjonen mellom motivet (tegnbærer) og det representerte (objektet) er bestemt av den indeksikale relasjonen mellom avtrykket (tegnbærer) og det som befant seg foran kameraet da bildet ble tatt (objektet). Stemmer dette for det digitale fotografiet? Roland Barthes definerte fotografiet ut fra at må ha vært til stede da det som ble fotografert ble festet til filmen. Slik er det nødvendigvid ikke lenger Det er reklame dette også, men av det mer intelligente slaget: Dove har startet «Campaign for Real Beauty», og har i den forbindelse laget en film hvor de viser hvordan massiv styling og flikking i Photoshop skaper en supermodell. Campaignforrealbeauty.ca. Denotation, konnotasjon og myte Et tegn har en rent "bogstavelig" (denotativ) betydning, men det kan også ha en rekke tilleggsbetydninger-betydninger (konnotationer). Denotationen har allmen gyldighet, det vil si at det ikke er noen diskusjon omkring tolkning på dette betydningsnivået. Den konnotative betydningen av et tegn er derimot avhengig av kulturelle forhold og ikke minst personlige assosiasjoner, og knyttes gjerne til forhold som mottakerens (tolkerens) sosiale klasse, alder, kjønn, etnisitet etc. Roland Barthes bruker begrepet "myte" (Mytologier, 1957) for å beskrive hvordan vår tids dominerende ideologier presenteres. Myter har som funksjon å gi en følelse av at kulturskapte tegn er "naturlige", slik at betydningen i mindre gard blir gjenstand for diskusjon. Myter skjuler dermed noe av den betydningen som et tegn ville hatt tegn dersom det ikke var del av en mytologi. Ideen om "objektivitet" er eksempel på en myte som er utbredt i den vestlige kulturkrets. Myten om objektivitet knyttes gjerne til vitenskabelighet, rasjonalitet, upartiskhet, sannhet osv. Dette er samtidig verdier som en finner igjen i alle diskusjoner omkring lover, styresett, journalistikk, utdannelse mm. Ideen om objektivitet er også nær knyttet til introduksjonen av fotografiet, og har fulgt denne teknikken helt opp til den digitale tidsalder.

3 En semiotisk analyse vil bestå i å dekonstruere de kulturelle mytene samt hvordan kulturelle koder anvendes i forskjellige tekster og genrer innenfor en kulturkrets. Analysens hensikt er å avsløre hvilke interesser og holdninger som fremheves av en bestemt fremstillingsform, samt hvilke som undertrykkes. Kjartan Slettemark - Nixon visions -Galleri BelArt Medieteknologi (forstått som samspillet mellom "teknikk" og "kulturelle bruksmåter") har alltid vist frem, filtrert og påvirket hvordan vi oppfatter vår samtid og historie. Videre har forventninger knytett til medieteknologi betydning for de tankene vi gjør oss om fremtiden. Med dette som utgangspunkt vil jeg i dette essayet gi en introduksjon til forholdet mellom det å vitne og de dominerende mediene opp gjennom historien. Det er en rekke interessante sammenhenger mellom medienes egenskaper og ulike epokers syn på hva som kan oppfattes som et troverdig vitnesbyrd. Et mediehistorisk perspektiv er viktig, ikke minst som en hjelp for å forstå at også dagens tekniske løsninger setter klare begrensninger for hvordan vi bruker teknologi for forsøksvis å fortelle noe om den virkeligheten som omgir oss. Forestillingen om at de mediene vi rår over i dag byr på et nesten ubegrenset antall muligheter kan lett stille seg i veien for en bevissthet omkring de kulturelle sidene av medieteknologien. Når en teknisk løsning er tilstrekkelig utbredt og integrert i dagliglivet slutter vi å betrakte den som en viktig bestanddel av en teknologi. Det åpenbare eksemplet er språket: Et godt utviklet språk gjør oss i stand til å formulere vår mening og forståelse av komplekse sammenhenger samtidig som språket gir vår egen tenkning omkring en problemstilling mer sammensatt. Likevel er vi i de fleste sammenhenger lite bevisst språkets betydning som medieteknologi. Når det gjelder bruk av eksterne medier, fra skrevet tekst til dataspill, har vi et svært varierende forhold til mediet som teknologi. Noen uttrykker seg for eksempel med letthet ved hjelp av levende bilder, andre finner det av ulike grunner mer problematisk. Igjen er det viktig å være oppmerksom på at selv de som behersker et medium godt i de aller fleste tilfeller gjør dette innenfor rammene av en etabelert kulturell praksis. Fotografiets troverdighet I utgangspunktet er det naturlig å skille mellom autentiske og arrangerte fotografier. Et autentisk fotografi er ikke arrangert eller på annen måte påvirket av fotografen. Øyeblikksbildet er et typisk eksempel på dette. To bilder, som sammen utgjør et enormt fotografi, viser en scene fra Irak, minutter etter at en selvmordsbomber har sprengt seg selv i

4 luften. En gruppe amerikanske soldater har nettopp ankommet åstedet. De to fotografiene viser imidlertid ingen ekte hendelse. Det hele er iscenesatt i et studio i Hollywood. Bildet er bestilt fra "the French Ministry of Culture & Communication" for fotofestivalen i Perpignan.

5 Det iscenesatte bildet med tema fra krigen i Irak. Foto: Eric Baudelaire Dette betyr imidlertid ikke at det autentiske fotografiet er mer sant enn et arrangert fotografi. Det er kun snakk om et analytisk skille som viser til hvorvidt fotografen har arrangert motivet eller ikke. Foto: Finbarr O Reilly Arrangerte fotogarfier benyttes ofte for å visualiserer en nyhetssak. For å kunne spisse saken foretrekker fotojournalisten ofte å arrangere bildet i stedet for bare å dokumentere noe som skjer. Bildet av Erna Solberg i tjernet er et eksempel hvor I en kommentar i Dagbladet, gikk Hans Fredrik Dahl hardt ut med påstander om et bilde som sto på trykk i VG Helg var manipulert. Bildet viser Erna Solberg i en blå drakt stige opp av innsjøen Bånntjern i Oslo, og ble presentert over en dobbeltside i det nye magasinet. "VGs lørdagsmagasin bruker med rette en dobbeltside på sitt scoop. Fantastisk tenker jeg hva norske politikere finner seg i av PR gimmic. Tenk å vasse ut aldeles frivillig. /../ Men selvfølelig er bildet manipulert. Erna har aldri vært i kjernet. VGs den blå havfrue forrige lørdag er et stykke digital fotomontasje. Frapperende utført, men altså en fake. /../ Slik har du aldri sett Erna før, sier bildet til deg. Rimelig nok må du svare for det er jo funnet på. Fotografiet lyver", er noe av det Hans Fredrik Dahl skriver om bildet. Journalisten kårer imidlertid bildet, tatt av fotograf Marie Sjøvold, til Månedens bilde: - Hvordan fikk du Erna ut i tjernet? - Jeg spurte om hun ville og hun sa ja. Ikke i badedrakt, men gjerne i kjole. - Det har vært vanskelig å tro for noen, blant andre medieprofessor Hans Fredrik Dahl. - Ja, jeg fikk referert det han skrev i Dagbladet, at bildet var manipulert. Det overrasket meg, jeg forstår ikke helt hvordan han kunne påstå det. Kanskje er det fordi jeg har brukt et tiltskift-objektiv, som gjør at jeg kan fjerne skarphet fra deler av bildet. Arrangerete bilder brukes på linje med tegninger, tabeller og grafer, samt på stoffområder som ellers vanskelig lar seg fotografere.

6 Nobels fredssenter viste nylig utstillingen "Images of War" om den legendariske krigsfotografen Robert Capa. Utstillingen vil vise en stor samling av den legendariske krigsfotografen Robert Capas bilder - fra den spanske borgerkrigen, andre verdenskrig i London og Paris og landgangen på Omaha Beach i Normandie på D-dagen. Capas / André Friedmanns historie er imidlertid ikke uproblematisk, både personlig, og ikke minst i forhold til hans bevisste iscenesettelse av ulike situasjoner: LET'S get the bad stuff over first. Robert Capa was a liar, a compulsive gambler, a depressive, a heavy drinker and a womaniser (especially with prostitutes). He used people, broke promises and when he was accused of being a communist and the US State Department kept his passport, he "named names" to get it back. At the urging of the appalling Henry Luce, the founder of Life and producer of the March of Time newsreel series, he staged Republican attacks on Fascist positions during the Spanish Civil War and filmed them, noting that they looked "more real" than if they had actually taken place. And, I maintain, he faked the most famous war photograph of all time, the Spanish soldier at the moment of death. (British Journalism Review) Dorothea Lange var en amerikansk fotograf som er mest kjent for sine dokumentaristiske fotografier tatt mens hun jobbet for den amerikanske Farm Security Administration (FSA). FSA leide inn en rekke fotografer for å dokumentere og informere om forholdene på den amerikanske landsbygda på 1930-tallet. Fotografiet med tittelen «Migrant Mother» (en høyoppløselig versjon av bildet finnes her) er trolig Dorothea Lange sitt mest kjente bilde. Dette fotografiet er interessant, ikke minst fordi det synliggjør noe av dokumentarfotografiets vesen nemlig iscenesettelse. Bildet er det siste i en serie på seks, alle med forskjellige utsnitt og positurer. Lange fortalte på et langt senere tidspunkt at hun ba barna snu seg vekk for å gi bildet et sterkere uttrykk. Bildet er imidlertid også et relativt tidlig eksempel på fotografiets påvirkningskraft. Da Lange viste bildene til redaktøren av San Francisco News tok vedkommende affære ovenfor føderale myndigheter. Da avisen trykket to av Lange sine fotografier var det med en melding om at myndighetene gikk aktivt inn for å hjelpe de sultende landarbeiderne. I 1941 ble Lange som første kvinne tildelt Guggenheim Fellowship for sitt arbeid med fotografi, men straks etter begynte hun å arbeide for War Relocation Authority (WRA) for å dokumentere ekvakueringen av japansk-amerikanere fra California, våren Den reelle synsmåten

7 Utviklingen av synsmåten fram mot Renessansen og den "reelle synsmåten" er først og fremst knyttet til malerkunsten, i nært samspill med arkitektur. En økende vekt på det "reelle" kan knyttes til en "mekanisk" forståelse av "romlighet" som i løpet av Renssansen fortrenger ideen om et "sjelelig rom" (Wertheim 1999). Forestillingen om et sjelelig rom knyttes til en virkelighetsoppfatning som omfattet mer enn en sansbar virkelighet. Dantes beskrivelser av ferden gjennom dødsriket er kanskje den fremste litterære beskrivelse av et slik sjelelig rom. Norrøn mytologis forestilling om gudenes verden - Åsgard - i enden av regnbuebroen er et annet eksempel på en romlig plassering av et sjelelig rom. I det tradisjonelle samfunnet var virkelighetsoppfatningen preget av forestillinger om hvordan guddommen har ment det. Hva som kunne oppfattes som virkelig var med andre ord definert av Gud eller hans stedfortredere på jorden. Denne virkelighetsoppfatningen preget trolig også førkristne samfunn, men kommer tydeligst til uttrykk i middelalderens Europa, der samfunnsliv, kunst, forskning og kultur var strengt kontrollert av den katolske kirkens virkelighetsbilde. Alle 1400-tallet 1900-tallet Nåtid Det tradisjonelle Det moderne Det hyperkomplekse Middelalderens hierarkiske landbruksbaserete samfunn Deo-sentrisme Fortolkning ut fra forestillingen om Gud Etikk blir dermed et direkte resultat av en guddommelig orden (Qvortrup 1998). Utviklingen knyttet til en "reell synsmåte" begynner i møtet mellom malerkunst og arkitektur Fra renessansen via reformasjonen til industrisamfunnet Antropo-sentrisme Fortolkning ut fra forestillingen om det allment menneskelige Informasjonssamfunnet Nettverkssamfunnet Vitensamfunnet Poly-sentrisme Det finnes ikke en forståelsesramme som kan omfatte alt Oppdragelse Undervisning Ny form for dannelse Jmf Qvortrup (1998) folks aktiviteter og holdninger måtte tilpasses religiøse dogmer. Gjennom middelalderen resulterer kirkens påvirkning til en polarisering mellom 'det gode' og 'det onde' som to absolutte ytterpunkter. Menneskets valg reduseres til en vurdering av hvorvidt noe er riktig eller galt. Til høyre ses et eksempel på middelalderens malerkunst (Studenica Monastery, Mother of God Church). Maleren etterstreber ikke realisme, men representerer de enkelte elementene i bildet som symboler. Til venstre et veggmaleri fra Capella degli Scrovegni, Padua, Itala. Giotto di Bondone, Giotto utnyttet her perspektivet som virkemiddel for å skape en illusjon som reduserte skillet mellom det fysiske kirkerommet og de religiøse bildene på veggene. i det italieneren Giotto di Bondone ( ) systematisk begynte å ta i bruk perspektiv som kunstnerisk virkemiddel tidlig på 1300-tallet (Wertheim 1999:79). Giotto reflekterte over sine observasjoner av arkitektur der rette vinkler tilsynelatende endres i forhold til betrakterens fysiske ståsted. Obervasjonene ble dokumentert gjennom målinger og skisser. Kunstteoretikeren Erwin Panovsky knyttet i Perspective as Symbolic Form en direkte sammenheng mellom utviklingen av hvordan rom ble representert og evnen til abstraksjon (Manovich 2001:254).

8 Prosessen var med andre ord selvforsterkende: Økt evne til abstraksjon førte til mer komplekse representasjoner, noe som i sin tur igjen økte abstraksjonsevnen hos kunstnere og vitenskapsmenn. Bruken av sentralperspektivet i malerkunsten utfordret teologien fordi denne måten å representere virkeligheten på impliserer ett individuelt ståsted: Flere mennesker kan i prinsippet ikke dele samme perspektiv noe som medfører at en kunstner må foreta subjektive valg straks vedkommende benytte perspektivet som virkemiddel. Med bruken av perspektivet fulgte dermed en økt bevissthet knyttet til bildet som en struktureringen av et sett virkemidler, noe som gjorde det mulig å benytte bildemediet for å fortelle individulle versjoner av en historie. Et maleri ble med andre ord mer enn en ren gjengivelse av en hendelse eller en gjenstand (Meadows 2003:17). I stedet for å strebe etter en naturalistisk fremstillingsform forsøkte middelalderens kunstnerne å formidle den kristne oppfatningen av en åndelig verden. Straks man begynte å ta i bruk naturalistiske virkemidler ble kunsten knyttet til en observerbar virkelighet, en virkelighetsbeskrivelse som banet veien for en virkelighetsoppfatning basert på empiri (Wertheim 1999:86). Den nære koblingen mellom religion og virkelighetsoppfatning må ha hatt stor betydning for hva som ble regnet som mulig å bevitne. I løpet av 1500-tallet var utviklingen kommet så langt at Copernicus tok sjansen på å lansere sine tanker om et heliosentrisk verdensbilde (1543) og Gallilei tok et oppgjør med Aristoteles mekanikk (noe han riktignok måtte trekke tilbake stilt ovenfor Inkvisisjonen, så sent som i 1633). Slike vitenskapelige erkjennelser ledet imidlertid frem mot Descartes som på midten av 1600-tallet kunne tillate seg å skille mellom res extensa (det som har utstrekning) og res cogitans (det som tenker). Dermed stilte han også spørsmål ved "hvordan mentale størrelser kan oppstå som et resultat av sansing" og vicé versa, hvordan mentale prosesser kan forårsake fysisk adferd (Kirkebøen 1993:361). Middelalderens teologiske tenkemåte satte en rekke begrensninger hva som den gang kunne anses for "sannhet", og innebar på mange områder et betydelig tilbakeskritt sammenlignet med Antikken. Den åpenbare årsaken er religionens sterke påvirkning, men det totale bildet involverer selvsagt også de mellomeuropeiske føydalsamfunnene som baserte sin eksistens på å opprettholde en strengt hierarkisk inndeling av samfunnet. Gjennom Renessansen etabeleres imidlertid ideen om sjelens selvstendighet og åpner dermed for et helt annet syn på enkeltmennesket. Ulike mennesker kunne nå betraktes som unike individer noe som igjen ga rom for at det kunne eksistere forskjellige oppfatninger av en fysisk virkelighet. Det aktuelle Som en videreføring av Giottos arbeid med perspektiv benyttet Raphael Sanzio ( ) et primitivt "kamera obskura", en innretning som peker fram mot overgangen fra den "reelle" til den "aktuelle" synsmåten som begynner med innføringen av fotografiet. I forhold til maleriet innbærer fotografiet radikale endringer i forhold til hurtighet og gjengivelsens presisjon. Den foto-kjemiske prosessen ga mediet egenskaper som førte til at fotografiet lenge ble oppfattet som en "objektiv" gjengivelse av virkeligheten. Fotografiet fikk dermed raskt stor betydning som en dokumentasjonmetode som ble ansett for å gjengi gjenstander, hendelser og natur "slik de var" (Rasmussen 1993:226). Fotografiets betydning ble forsterket av at det var den første teknikken som gjorde det mulig å mangfoldiggjøre menneskelig persepsjon. Rimelig og eksakt reproduksjon fikk stor betydning for fotografiets utberedelse: Først som en erstatning for portrettmaleriet, men etterhvert som en mer samtidsskapende kraft knyttet det det dokumentaristiske pressefotografiet. Fotografiet introduserte også asymmetrien mellom produksjon og reproduksjon, en utvikling som kan knyttes spesielt til kommersialiseringen av pressefotografiet og som har kjennetegnet alle senere massemedier

9 (ibid.:227). Enkel reproduksjon hadde imidlertid også andre konsekvenser slik Walter Benjamin påpekte i sitt essay Kunsten i reproduksjonens tidsalder (Das Kunstwerk im Zeitalter seiner technischen Reproduzierbarkeit) (Benjamin 1936). Benjamin var opptatt av hvordan mekaniseringen av produksjonsprosessen medfører at bildet mister sin "aura", forstått som assosiasjoner knyttet til en gjenstand slik vi oppfatter den og dens opprinnnelse. Fotografiet synliggjorde også på en svært eksplisitt måte at noe må utelates straks informasjon formidles via et medium. I fotografiets tilfelle blir dette konkretisert i form av subjektive valg med tanke på blender, fokus og ikke minst hvilke utsnitt av "virkeligheten" fotografen velger å gjengi. At fotografering er en flertrinns prosess der bildet først ble fanget ved hjelp av film og deretter overført til papir eller lerret gjør denne aktive utvelgelsen enda tydligere. Subjektiv fortolkning Spørsmål knyttet til utvelgelse (bevisst eller ubevisst) er særlig interessant når man benytter medier som på ulike måter er manipulerbare, men som likevel benyttes som "sannhetsvitne". Gjennom sin utvikling av hermeneutikken som metode la Ernst Schleiermachers ( ) vekt på fortolkerens innlevelse som et hjelpemiddel for å rekonstruere forfatterens intensjoner med utgangspunkt i fortolkerens subjektive forforståelse. Fortolkningsprosessen har blant annet som mål å avdekke fortolkerens fordommer. Når disse er avdekket kan de intensjonene som ligger i et mediert budskap tre klarere frem. Hermeneutikken videreutvikles deretter av Edmund Husserl ( ) som avviser tanken om innlevelse. Han legger i stedet vekt på at mening oppstår i form av intensjoner styrt av fortolkerens bevissthet. Husserls bidrag til kunnskapsfilosofien var begrepet "livsverden" og i den forbindelse påstanden om at enhver menneskelig erfaring må knyttes til erfaring av fenomener (ting slik de fremstår). Martin Heidegger ( ) introduserer i stedet ideen om at vi blir sosialisert inn i praksisformer som er de viktigste faktorene for hvordan vi oppfatter våre omgivelser og vårt eget liv, herunder også vår bruk av media. Heideggers tenkning innebærer en viktig videreutvikling av hermeneutikken med betydning for vitnets status: Heidegger mente nemlig at det ikke lar seg gjøre å beskrive et fenomen, bare vår opplevelse av fenomenet. Opplevelse vil alltid være individuell, men samtidig påvirket av verden omkring oss gjennom forståelsesmåter som er arvet gjennom vår interaksjon med andre. Johann Gottfried von Herder ( ) tok et kraftig oppgjør med det skarpe skillet mellom ånd og natur som Kant og opplysningstiden representerte. I sin tenkning omkring historisk utvikling innførte Herder begrepet Humanität. Mens Kant hevdet at den samfunnsmessige og vitenskapelige orden var avhengig av fornuften så Herder det borgelige samfunn som noe som skulle realiseres gjennom en dannelsesprosess (Kjørsvik :4). Kant forsvarte et ortodoks syn på mennesket som grunnleggende ondt, mens Herder bygget på et humanistisk syn der mennesket i utgangspunktet ble betraktet som godt. Herder snakket derfor om Humanität som et potensiale som finnes hos alle mennesker og la vekt på å understreke det verdifulle i alle folks egenart. Mot slutten av det 18. århundret dannet denne troen på enkeltmenneskets dømmekraft grunnlaget for moderne rettspraksis der juryordningen fikk en sentral plass.

10 Det intertekstuelle Overgangen fra den "aktuelle" til den "intertekstuelle" sysnsmåten skjer i form av teknologier knyttet til formidling med levende bilder. Både film- og fjernsynsmediet gjør det mulig å lage represetasjoner av virkeligheten der utrykket er langt mer realistisk enn hva tilfellet er for fotografiet. Bruk av synkron lyd forsterker dette ytterligere. Samtidig innfører bruken av levende bilder en absolutt kontroll over diskursens tid. Denne kontrollen gir avsender tilgang til virkemidler som gjør det mulig å dramatisere et forløp på en måte som er vesensforskjellig fra både maleriet og fotografiet. Nettopp denne evnen til å konstruere et forløp i tid og rom (dramatisere og regissere) førte raskt til at formidling ved hjelp av levende bilder ble preget av fiksjonsfortellinger. Anført av amerikansk filmindustri har filmmediet blitt sterkere knyttet til dramatiseringer enn dokumentasjon. Hollywood-filmen har i løpet av det 20. århundre skapt sin egen formidlingstradisjon, en tradisjon som er så sterk at den etablerer sine egne konvensjoner for hva som oppfattes som virkelig. I stedet for å forsøke og gjengi hendelser slik de utspiller seg i dagliglivet fører filmmediet til fortellermåter som er optimalisert i forhold til mediets egenskaper. En troverdig gjengivelse blir dermed en fremstilling der vi kjenner igjen intertekstuelle referanser fra andre filmer snarere enn direkte referanser til en ytre virkelighet. Fjernsynet fremstår som et medium med mange av de samme intertekstuelle egenskapene som kjennetegner filmmediet, men har også en klar sammenheng med utviklingen av telegrafen og radioen. Telegrafen betraktes av mange som det mest betydelige medieskiftet etter innføringen av skriftspråket ettersom informasjonshastigheten med ett ble frigjort fra fysiske transportmidler: Informasjon kunne overføres over store avstander i løpet av sekunder, noe som første til at reportere kunne være vitne til hendelser under fjerne himmelstrøk og rapportere om dette slik at mottakere i andre verdensdeler kunne lese eller høre om det kort tid etter. Telegrafen og senere den trådløse radiotelegrafien førte dermed til at medias rolle endret seg fra å beskrive tidligere hendelser i retning av å bli en samtidsskapende kraft. Levende bilder (særlig gjennom fjernsynet) har gitt oss økt tilgang til representasjoner av virkeligheten samtidig som disse representasjonene kan utvide grensene for hva vi rent faktisk hat mulighet til å oppfatte. Eksempler kan være opptak som gjengir en hendelse i sakte film og bilder som gir oss innblikk i kulturelle hendelser som vi ikke har mulighet eller anledning til å erfare ved selvsyn. Samtidig innfører både film og fjernsyn konvensjonen om at en kontinuerlig fremstilling kan settes sammen av adskilte elementer. Til daglig aksepterer vi derfor en nyhetsreportasje satt sammen av flere titalls klipp som en troverdig representasjon. De fleste visuelle representasjoner knyttet til en offentlig virkelighetsbeskrivelse møter oss medierte gjennom fjernsynet. Samtidig som nyhets- og aktualitetsprogram selvsagt forholder seg til en ytre virkelighet skaper mediet også sine egne referanserammer gjennom konvensjoner for hvordan ulike hendelser regisseres. Gjennom sin evne til å sette temaer på dagsorden får (masse)media generelt og fjernsynet spesielt en inndirekte innflytelse på våre meninger og handlinger. Medienes påvirkning kan dermed sees i relasjon til Heideggers påstand om at vi alltid tolker med utgangspunkt i en kulturelt betinget forforståelse. Et vitnes forforståelse vil i de fleste sammenhenger være påvirket av de virkelighetsbilder vedkommende møter gjennom media. Det virtuelle De nevnte endringene i "synsmåten" sammenholdt med endringer knyttet til hva som oppfattes som "virkelighet" antyder en historisk parallellitet mellom medieteknologi og hva som anses som mulig

11 å bevitne. Tidligere medier har imidlertid hatt et relativt avklart forhold mellom partene i en kommunikasjonshandling (skille mellom "sender" og "mottaker") samt forholdet mellom representasjon og det som representeres. Nye medietyper (på forskjellige måter formidlet ved hjelp av datamaskiner) endrer forholdet mellom sender og mottaker samtidig som det ofte er tette bånd mellom kommunikasjon og representasjon. "Informasjonsrevolusjonen" knyttet til mobile, digitale enheter knyttes vanligvis til spørsmål om forbedret tilgang til informasjon. I den grad man kan snakke om en revolusjon er denne imidlertid først og fremst knyttet til endringer i produksjonen av informasjon. Her har det i løpet av relativt kort tid skjedd en historisk dreining fra sentraliserte formidlingsmodeller i retning av en raskt økende individualisering. Digitale teknikker har for lengst endret produksjonsmåten innen alle medier, fra trykte skrifter til film. Innholdet kan i dag generereres i sin helhet uten noen form for direkte tilknytning til en "virkelighet" utenfor mediet, eller manipuleres i en grad som gjør det umulig å stole på det medierte innholdet som en troverdig representasjon. Teknologisk, markeds- og bruksmessig har digitale datamaskiner ført til to utviklingsretninger som gjerne betegnes som "konvergens" og "divergens". Konvergensutviklingen innebærer at tidligere adskilte medier tar opp i seg elementer fra hverandre, eller at det blir enklere å publisere det samme innholdet via ulike tekniske enheter. Divergensutviklingen skyldes mange av de samme faktorene som driver konvergensutviklingen, men er først og fremst knyttet til en dramatisk reduksjon av produksjons og distribusjonskostandene. Konsekvensen er at det blir stadig rimeligere å henvende seg til smale målgrupper via forskjellige tekniske kommunikasjonsløsninger. Informasjonssamfunnets vinnere ser ut til å være de som evner å prosessere store informasjonsmengder og velge ut hva som er relevant i gitte sammenhenger. Dette krever både grunnleggende kunnskaper og ikke minst evne til kritisk refleksjon. Utfordringen er som oftest å se sammenhenger mellom informasjonsbiter som i utgangspunktet er presentert i forskjellige kontekster samt å være i stand til å omformulere innholdet på en måte som gjør at den nye "teksten" dekker et gitt kommunikasjonsbehov. Med andre ord blir det viktig å utvikle ferdigheter knyttet til å sammenfatte, kondensere og kritisk vurdere ulike informasjonskilder (ITU 2003:27). I et slikt perspektiv blir evnen til selv å produsere informasjon som grunnlag for kommunikasjon like viktig som evnen til å kunne fortolke informasjon som andre har produsert. Konvergens-og divergensutviklingen fører til nye kommunikasjonsformer som bryter med det tradisjonelle kringkastingsparadigmet der et fåtall sendere formidler innhold til en stor uensartet mottakergruppe. Denne formidlingsprosessen kan oppfattes rent mekanisk som en overføring av informasjon gjennom en gitt kanal, noe som ofte illustreres ved hjelp av Shannon & Weavers kommunikasjonsmodell. Modellen ble opprinnelig utviklet for å beskrive signalenes vei gjennom telefonnettet og er dermed lite egnet for å beskrive kvalitative sider ved mediert kommunikasjon i full bredde. Til tross for dette har modellen vist seg å være forbausende levedyktig så lenge man forholder seg til "kringkastingsparadigmet". Med digitale nettverksmedier endres dette i betydelig grad ettersom innhold, formspråk, produksjonsmåte, distribusjon og ikke minst konsum er svært tett knyttet til hverandre. I stadig mindre grad er det mulig å definere klare skiller mellom ulike medier og mellom de forskjellige kommunikasjonsrollene. Skillene som faktisk eksisterer kan i liten grad begrunnes ut fra materielle forhold, men er snarere et spørsmål om økonomi og ulike kulturelle bruksmåter av en felles digital teknologi. Samtidig som synsmåten endres gjennom forskjellige mediehistoriske epoker oppstår en rekke nye

12 bruksmåter der den tradisjonelle rollefordelingen mellom sendere og mottakere delvis forsvinner. Dagens medievirkelighet karakteriseres av en økende kompelsitet der massemedia sentraliseres og effektiviseres parallelt med en økende indivdualisering. Digitaliseringen medfører at skillene mellom innholdsproduksjon, distribusjon og konsum viskes ut, noe som får betydelige konsekvenser. Der man tidligere kunne knytte ulike kommunikasjonshandlinger til definerte roller må man i dag se all mediert kommunikasjon i lys av at brukerne kan ha flere parallelle roller. Det vi kan kalle "personlige formidlingsmedier" kjennetegnes av at de er enkle nok til at vi kan benytte dem i vår egen hverdag, uten å være avhengig av omfattende opplæring. Felles for disse mediene er at de formidler relativt små datamengder raskt, samtidig som bruksmåter og innhold i stor grad bestemmes av den enkelte bruker (CMC 2003:1). De mest brukte mediene benyttes gjerne til å koordinere dagliglivets små og store hendelser og vedlikeholde sosiale nettverk. Bruken av epost og mobiltelefoni/sms er opplagte eksempler som de aller fleste er fortrolige med. Dette er imidlertid kommunikasjonsformer som i hovedsak benyttes mellom enkeltpersoner. Selv om disse mediene selvsagt også benyttes i yrkeslivet, fører hovedvekten på én-til-én-relasjoner at de kan knyttes til "privatsfæren". Når det gjelder det jeg velger å kalle "personlig publisering" dreier det seg imidlertid om kommunikasjonsformer hvor én person, eller et lite antall personer henvender seg til personer både innen og utenfor privatsfæren. Dette omfatter weblogger, personlige hjemmesider, noen former for diskusjonsforum, wikis osv. Felles for de personlige publiseringsmediene er at innholdet er lagret slik at det kan nås av flere, samtidig som innholdet ikke blir filtrert av en redaksjon. Dermed havner personlig publisering et sted mellom personlig kommunikasjon og massekommunikasjon, noe som gjerne fører til at innhold og formidlingsform blir personlig og uformell samtidig som mediet også henvender seg til mottakere utenfor privatsfæren. Det som skiller den individuelle innholdsprodusenten fra tidligere tiders forfattere, bildekunstnere, fotografer osv er først pg fremst en teknologisk kobling mellom individ og kollektiv og vice versa. Manipulerte fotografier a. Trotskij står ved siden av Lenin b. Et merkelig tomrom ved siden av Lenin har direkte sammenheng med at Trotskij falt i unåde etter at Stalin overtok makten i Sovjetunionen. Å aktivt fjerne en perosn som har hatt åpenbar betydning er selvfølgelig problematisk, men det betyr ikke nødvendigvis at manipulering og retusjering av fotografier alltid er en uøansket aktivitet. Manipulering av fotografier innen kunst og reklame skjer hele tiden, og er sjelden sett på som problematisk? Reuters fjerner nærmere tusen bilder tatt av frilansfotografen Adnan Haji. Fotografen fikk sparken etter at han manipulerte et bilde han tok etter et israelsk luftangrep mot Beirut, men det er i etterkant oppdaget flere former for juks.

13 På bildet til venstre ser en tydelig en temmelig amatørmessig kloning av røyken over Beirut. Bildet til høyre viser originalen. Haji har tatt mange av bildene som Reuters har offentliggjort fra Beirut under den snart fire uker lange krigen og det ble raskt satt i gang en intern gransking av de øvrige bildene av samme fotograf. The Jawa Report: The Reuters Affair: More Than Just Retouching Nettavisen

14 Dette er et annet eksempel på manipulasjon, grundig analysert i denne bloggposten. Jukset som Adnan Haji har bedrevet med disse bildene er i ettertid temmelig åpenbart og en kan spørre seg hvilken redaksjonell kontroll Reuters, og andre formidlere av bilder, faktisk bedriver. Dette er i alle fall ikke mye tillitvekkende. Ulike former for iscenesettelse kan se ut til å være ganske utbredt. Denne analysen av en rekke bilder fra en tragisk hendelse understreker det (se også denne artikkelen om samme tema - helt klart et partsinnlegg, men anskueliggjør likevel betydelig troverdighetsproblem (bildet til høyre, tatt av netopp Adnan Haji, ble forøvrig brukt for å illustere Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten). Her er det ikke vanskelig å si seg enig i denne konkulsjonen: Whatever else, the event in Qana was a human tragedy. But the photographs do not show it honestly. Rather, they have been staged for effect, exploiting the victims in an unwholesome manner. In so doing, they are no longer news photographs - they are propaganda. And, whoever said the camera cannot lie forgot that photographers can and do. Those lies have spread throughout the world by now and will be in this morning's newspapers, accepted as real by the millions who view them. The profession of photo-journalism thereby is sadly diminished by them, and the trust in those who took them and in those who carried them is misplaced. Truly, we are dealing with loathesome creatures. En kan spekulere i om det klokeste en gjør, dersom en ønsker å forstå verdens konflikter, er å slutte med å følge med på nyheter. Hvorvidt det som berettes via lenkene nedenfor er sant eller ikke kan jeg ikke si noe helt sikkert om. Det eneste som synes sikkert er at vi blir konstant manipulert av aktører med motstridende interesser, og at media noen ganger får rollen som nyttige idioter. Dette gir ikke den smått utopiske ideen om medias objektivitet særlig gode kår. jeg setter gjerne dette opp på listen over argumenter for at man bør holde seg orientert gjennom medier med mindre fokus på det aktuelle, og med lengre omløpstid. Temmelig utopisk det også, dessverre. Mange husker fjernsynsbildene av 12 år gamle Mohammed al-durah som blir skutt, og dødelig såret i en skuddveksling mellom israelske og palstinske styrker den 30. september At gutten straks ble sett på som en martyr er slett ikke vanskelig å forstå. Derfor føles det svært ubehagelig når det stilles spørsmål ved om det hele var iscenesatt. Ifølge Document.no "pågår det for tiden tre rettssaker; anlagt av fransk France2 mot personer som har beskyldt kanalen for uetisk oppførsel. Det finnes et stort materiale råopptak som reiser alvorlig tvil om Mohammed ble skutt av israelerne". Kritikken mot kanalen kan imidlertid synes berettiget. De som står bak nettstedet Seconddraft.org har opplagt også sin agenda, men opplysningene som

15 serveres i denne dokumentaren (43 MB, WMV-fil) gir absolutt grunn til å stille en rekke spørsmål. Bruk av råmaterialet fra flere enn én kilde synliggjør at det er mye som ikke stemmer med den fortellingen vi har blitt servert. Fotografiets mening? Når Roland Barthes sier at fotografiet bevitner at noe faktisk har-vært-der gjelder dette kun til fotografiet som spor etter noe som var der da bildet ble tatt. Fotografiet kan helt klart brukes til å fortelle en historie som ikke er sann, men det som ifølge Barthes gjør det til et fotografi, er dets karakter av å framtre som et spor etter et objekt som i fotograferingsøyeblikket befant seg foran kameraet. Teknologi og praksis For det første er den kulturen som teknikken, ifølge Debray, rekker tunge til, en kultur hvor fotografiet fyller noen eksistensielle, sosiale og praktiske funksjoner hvor nye tekniske muligheter for billedproduksjon har begrenset verdi: Fotografiets eksistensielle funksjoner omfatter blant annet den sosiale skikk med å oppbevare fotografier til minne om dem man har elsket som nå er døde. Vi kunne kalle dette for fotografiets minnefunksjon. Amatørfotografens feriebilder har en beslektet funksjon, men inngår gjerne i en praksis av en mer sosial karakter. Når det gjelder fotografiets praktiske funksjoner, kan en bare tenke på identifikasjonspapirer, og på alle de sammenhenger hvor en anvender fotografiet som arbeidsredskap, det være seg for dokumentasjon i forsknings- og etterforskningsarbeid, og for informasjon og andre former for formidling. Et nærliggende eksempel i universitetssammenheng, vil være seminarvirksomhet hvor foredragsholderen bygger opp sitt foredrag omkring lysbilder. Denne typen praksiser baserer seg på at betrakteren, det være seg den sørgende, turistens venner eller foredragsholderens publikum, oppfatter bildene som fotografier, og ikke som computerproduserte bilder som likner på fotografier. Denne typen praksiser er mao. fotografiske praksiser som holdes i hevd, selv om en har tekniske muligheter til å produsere visuelle representasjoner av mennesker, turistattraksjoner og hulemalerier man kan holde foredrag om, som aldri har befunnet seg foran et objektiv og som aldri har eksistert. Når den sistnevnte typen bilder kalles digitale fotografier, forveksler man etter mitt syn en bestemt teknologi med bestemte sosiokulturelle praksiser. Fotografier kan i likhet med annen informasjon digitaliseres. Digitalisering betyr overføring til tall. I dag brukes uttrykket særlig om en teknikk for omforming av et hvilket som helst uttrykk til elektronisk kodet informasjon. Koden er binær, dvs. den består kun av to tegn, 0 og 1. Denne bruken av uttrykket «digitalisering» er egentlig litt misvisende. Digital teknologi er ikke nødvendigvis elektronisk, og en digital kode er ikke nødvendigvis binær. «Digit» betyr talltegn fra 0 til 9 og «digital» betyr «siffer». Digital teknikk betyr egentlig bare tallteknikk. Å telle på fingrene er en digital teknikk. Eksemplet er ikke vilkårlig valgt: Den etymologiske betydningen av det latinske ordet «digital» er «som har å gjøre med fingrene». Når en i våre dager snakker om digital teknologi, siktes det imidlertid til en snevrere definert del av den digitale teknologi: Det dreier seg primært om en binær, elektronisk teknologi. 12 Digitale fotografier gir en rekke fordeler. Billedproduksjonen kan rasjonaliseres. Tilgangen på bilder blir større, raskere og billigere. Lagringskapasiteten økes betraktelig. Billedkvaliteten kan forbedres. Man trues ikke lenger av at fargefotografier falmes. Lagret som tall kan fargenyansene i prinsippet bevares evig. I forlengelse av blant andre Barthes vil jeg imidlertid hevde at en avgjørende faktor for å kalle noe et fotografi ikke er om bildet er analogt eller digitalt, men om det kan anses for å være et fotografisk spor. Det motsatte standpunkt ville være å beholde betegnelsen fotografi, og revurdere kriteriene for hvilke typer bilder denne betegnelsen skulle vise til. Jeg har vanskelig for å se hvilke kriterier en i såfall skulle legge til grunn, men innser at vi her står overfor et valg: Et computerprodusert bilde som ikke kan anses som et fotografisk spor, men som likner på et fotografi, er, slik jeg ser det, et utsagn om fotografiet, og valget vi da står overfor er om vi vil oppfatte dette bildet som et utsagn av typen "Fotografiet er ikke lenger hva det engang var", eller av typen "Dette er ikke et fotografi". Personlig er jeg tilhenger av det sistnevnte. Overfor et manipulert, fotografisk spor, ser jeg med hensyn til dette, ingen prinsipiell forskjell mellom digitale eller analoge fotografier som er manipulert digitalt og analoge fotografier som er retusjert. Grensen mellom et manipulert, fotografisk spor og et bilde som har mistet, eller aldri har vært av fotografisk karakter, er på ingen måte enkel å trekke, men om en forveksler teknologi og praksis vil en lett komme til å overse at den fotografiske praksis fortsatt holdes i hevd, ganske enkelt fordi den fyller noen eksistensielle, sosiale og praktiske funksjoner i kulturen. Teknologi og erfaring Om teknikken rekker tunge til kulturen, synes det for det andre rimelig å anta at kulturen kan rekkes tunge til, og det kan den kun om den ikke riktig er i takt med den tekniske utviklingen. Vi kan, inspirert

16 av W.F. Ogburn 1922, kalle dette et kulturelt etterslep (Jfr Østerberg ([1984] 1985, s ): Teknologi og erfaring må kunne anses som gjensidig avhengige størrelser, men erfaring endres ikke nødvendigvis umiddelbart ved en endring av teknologiske forhold. Etter mitt syn er dette tilfelle for fotografiet. De egenskaper som tillegges det vi erfarer, vil avhenge av tidligere erfaringer og av den situasjon man er i. Kjennskap til det aktuelle bildets tekniske tilblivelse er dermed naturligvis av betydning for hva slags bilde betrakteren erfarer. I en kultur hvor en i lang tid har vært fortrolig med fotografier, forstått som spor etter objekter som på et tidspunkt befant seg foran et fotoapparat, finner jeg det imidlertid rimelig å anta at erfaringer med fotografiske spor legger føringer på hvordan man opplever bilder som ser ut som fotografier, inntil man i hvert enkelt tilfelle overbevises om at man ikke står overfor et fotografisk spor. Om fotografiet som objekt for opplevelse representerer et paradigme som holder lenger enn teknologien skulle tilsi, står vi mao. overfor et tilfelle av kulturelt etterslep. Blant dem som i våre dager proklamerer fotografiets død, synes det ikke bare å være en tilbøyelighet til å overse de sosiale praksiser hvor fotografiet holdes i hevd, men også en tendens til å kreve (eller anta) at teknologi og erfaring skal gå (eller går) i takt. Dermed neglisjeres også at disse to forhold støtter opp om hverandre og vedlikeholder hverandre: Sosiale praksiser hvor fotografiet holdes i hevd fordi det fyller noen funksjoner som er viktige for folk, bidrar til å opprettholde troen på at bilder som ser ut som fotografier, er fotografier (kulturelt etterslep) og vice versa. På bakgrunn av dette vil jeg foreslå at tre felt analytisk holdes atskilt: Teknologi, praksis og erfaring. Sammenblander vi disse tre feltene, er det vanskelig å diskutere forholdet mellom dem. Jeg er videre av den oppfatning at disse tre feltene endres med ulik hastighet: Teknologi endres rakst, praksis endres mye langsommere og erfaring endres svært langsomt. For fotografiets del medfører dette at vi kan skille mellom en teknisk (eller teknologisk), en praksisorientert og en erfaringsbasert forståelse av fotografiet, og at vi ikke kan forvente at disse forståelsene skal sammenfalle. Jeg vil ta utgangspunkt i en erfaringsbasert forståelse av fotografiet og relatere denne til en bestemt filmisk uttrykksmåte for å illustrere dette, det jeg kaller stillbildefilm (jf. Hausken 1998). Stillbildefilm Jeg anvender termen stillbildefilm som en generell betegnelse på filmer hvor den visuelle dimensjonen primært består av stillbilder. Til tross for hva en kunne tro, viser denne generelle betegnelsen til en heterogen kategori film, hvor en kan benytte en rekke ulike teknikker og frambringe svært forskjellige filmuttrykk. Eksempelvis vil en del dokumentarfilm, og da særlig fjernsynsproduksjoner, hvor en filmer fotografier, fører kameraet over fotografiets flate og zoomer inn på detaljer, kunne falle innenfor denne 13 kategorien. En vil da som regel forsyne lydsporet med en voice-over, legge på musikk, og produsere det hele i dokumentasjons- og formidlingsøyemed. De samme typer teknikker vil vi finne igjen i fjernsynsproduksjoner for barn, hvor en har filmet illustrerte barnebøker og lar en voice-over formidle den fortellingen som bildene illustrerer. Utover denne typen produksjoner er stillbildefilm langt sjeldnere innenfor fiksjonsfilm enn innen dokumentar. Best kjent er trolig Chris Markers La Jetée (1962), en ni-ogtyveminutters science-fiction, som har de aller fleste auditive komponenter som film pleier å ha, men hvor altså billedforløpet, med unntak for en enkelt detalj, kun består av stillbilder. Selv har jeg arbeidet med en franskprodusert serie av stillbildefilmer med tittelen Photo-romans som ble vist på NRK-fjernsynet sommeren 1995 og som forteller noen enkle fiksjonsfortellinger (jf. Hausken 1998). Disse stillbildefilmene har alle de auditive komponenter som film pleier å ha. De har musikk, reallyd, effektlyd og voice-over som heller ikke er så uvanlig på film og til forskjell fra La Jetée har de også dialog. Sammen med billedforløpet utgjør dette, som i film forøvrig, et komplekst tidslig organisert uttrykk med fiksert varighet, fastlagt tempo og fastlagt rytme. Fotografisk erfaring Når jeg i det følgende vil relatere en erfaringsbasert forståelse av fotografiet til stillbildefilmen, er det ikke slik å forstå at jeg mener stillbildefilmens stillbilder er fotografier. Det er de ikke. Forutsatt at vi antar at stillbildefilmen benytter seg av fotografisk materiale, vil jeg imidlertid mene at vi i møtet med stillbildefilmen bærer med oss noen bestemte erfaringer med fotografier som vi vanligvis ikke tematiserer fordi vi tar dem for gitt: Erfaringen av å stå overfor et fotografisk spor hvor noe framtrer som fortidig nærværende. Erfaringen av et fotografisk spor er en erfaring av en forskyvning: Betrakteren er aldri samtidig med det avbildede. Jeg vil kalle denne erfaringen en fotografisk erfaring. Det er denne erfaring jeg anser for å være av betydning i møtet med stillbildefilmen. Jeg forutsetter da at stillbildefilmens stillbilder oppleves som fotografiske. Hvordan de rent teknisk er produsert anser jeg her som underordnet. Stillbildefilmens stillbilder er høyst synlige som bilder, dette til forskjell fra Hollywoodfilmens påstått usynlige filmstil, som disse stillbildefilmenes uttrykksform forøvrig er beslektet med. Bildene er i svart/hvitt, noe som gjerne konnoterer kunst eller dokumentasjon. Begge disse konnotasjonsfelt vil trolig aktiveres overfor disse stillbildefilmene, ikke minst fordi de er uvanlige, eksperimentelle og i kortformat (kunstkonnotasjoner), og fordi handlingen er lagt til storbymiljøer og en rekke av dem formidler kriminalhistorier (dokumentasjonskonnotasjoner). Begge disse konnotasjonsfelt vil vanligvis innebære en opplevelse av distanse til det fotograferte, og det sistnevnte vil forøvrig også gjerne

17 knytte an til en oppfatning av det fotografertes fortidighet. Dette er ikke uviktig. Det støtter opp om og forsterker det, etter mitt syn, generelle inntrykket av stillbildene som fotografiske og det fotograferte som fraværende og fortidig. La meg presisere hva jeg mener med dette, vha. en liten omvei om filmteoretikeren David Bordwell, som i forbindelse med Jean-Luc Godards film A bout de souffle (1959), sier: In a sense, direct sound recording, with its ambient noise and "unnatural" volume and timbres, is the sonic equivalent to the use of real locations and hand-held camera: the sign of not the reality of an event but the real presence of the recording of that event. (Bordwell 1985, s.327) Et filmopptak er riktignok ikke nødvendigvis et opptak av begivenheter, for svært ofte vil ikke de begivenhetene en film representerer framstå som begivenheter før filmen er klippet og redigert. Poenget her er imidlertid, hvis vi kan vri litt på Bordwells formulering, at i stillbildefilmen blir de statiske, fotografiske bildene et tegn, ikke på at de begivenhetene som stillbildefilmen representerer er virkelige, men på at filmopptaket er virkelig. Stillbildefilmens statiske bilder synliggjør et virkelig arbeid, arbeidet med filmopptaket, som ved å synliggjøres som arbeid, synliggjøres som fortidig. Forut for eller uavhengig av om det representerte har fiksjons- eller faktastatus, har den fotografiske referenten vært-der, dvs. foran et kamera, og hvert stillbilde lar referenten framstå som stanset i et fortidig øyeblikk. De ulike, ubevegelige bildene, de ulike momentene av bevegelse, synes å referere til en fortidighet som ikke i første rekke knytter seg til den fotografiske referentens fortidige nærvær, men snarere til filmopptakets fortidighet og til rekken av stansede øyeblikks fortidighet. På bakgrunn av dette kan man beskrive den narrative stillbildefilmens temporale kompleksitet. Først med beskrivelsen av denne temporale kompleksiteten kan en gripe det spesifikke ved denne filmatiske uttrykksformen. Det har jeg gjort andre steder. Poenget her er at en slik beskrivelse er av en annen art enn en beskrivelse som baserer seg på informasjon om hvordan disse stillbildefilmene faktisk er produsert (en praksisorientert forståelse). 14 Forutsetningen for en opplevelse av det fotografiske bildets fortidighet, er at man oppfatter det fotografiske bildet som spor etter noe som har vært. Vi befinner oss da tett på den halve villfarelsen som filmteoretikeren Rick Altman vil ha ryddet av veien i artikkelen "Introduction: Four and a Half Film Fallacies" (1992), nemlig troen på filmens indeksikalitet. Altman vil denne forestillingen til livs, fordi den er i strid med de tekniske forholdene i dagens filmproduksjon. Foreløpig er det riktignok kun snakk om en halv villfarelse, understreker han, fordi filmbilder, til forskjell fra filmlyd, et godt stykke på vei fremdeles skapes ved hjelp av filmkameraets opptaksteknikker. Det er imidlertid kun et spørsmål om tid før indisieparadigmets endelige fall, konkluderer Altman: "By the end of the century [...] cinema will be well on its way toward full digitization. The end of the indexical era looms large" (1992, s. 45). Altmans argumentasjon er basert på praktisk-tekniske forhold. Med den spådommen han lanserer avslutningsvis, synes han imidlertid både å forveksle en bestemt teknologi (digitalisering) med bestemte sosiale praksiser, som jeg tidligere har vært inne på i forbindelse med fotografiet, og å kreve at teknologi og erfaring skal gå i takt. Til det første kan en, i et vennligsinnet øyeblikk, innvende mot min påstand at det ikke nødvendigvis er snakk om en forveksling, men en uheldig måte å ordlegge seg på, dvs. at Altman med digitalisering ikke nødvendigvis sikter til f.eks. en teknikk for lagring av elektronisk kodet informasjon, men til en produksjonspraksis hvor filmkameraet enten er gjort overflødig, eller underordnet radikale transformasjoner av lyd og bilde som foretas etter opptak. Til det andre synes det imidlertid rimelig å påpeke at om filmmediet skulle ha gjort filmkameraet overflødig innen år 2000, som Altman antydet i 1992, vil vi nok måtte forholde oss til et kulturelt etterslep på dette området langt inn i det nye århundret: Paradigmet holder lenger enn teknologien skulle tilsi. Om en kun er interessert i tekniske forhold, er dette naturligvis likegyldig, men er en opptatt av film som objekt for opplevelse, vil en måtte ta hensyn til dette. Poenget kan overføres til fotografiet og kan for øvrig generaliseres. Spørsmålet er om man er opptatt av hvilke teknologier som eksisterer, hvilke teknikker som praktiseres eller hvilke erfaringer som aktiveres. Fotohistorien - en ny dimensjon Fotografiet er et krevende billedmedium. Likheten med virkeligheten, slik vi oppfatter den, og det store forbruket av fotografier i enhver sammenheng, gjør oss blinde for stil og individualitet hvis den ikke er eksplisitt. På lik linje med de tradisjonelle teknikkene som maleri eller tegning har også fotografiet sine ismer. Ofte er uttrykket forbundet med den tradisjon og bruk bildene går inn i. I dagens kunstneriske fotografi finner vi en kakofoni av uttrykk. Det er viktig å lære barn å være kritiske betraktere.

18 Det norske samfunnet har ikke vært særlig opptatt av fotografiet. Det vil si fotografiet som selvstendig gjenstand med en egen historie. For de fleste var og er fotografiet et kikkhol til fortiden og på virkeligheten! Munchs utsagn "Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett så lenge det ikke kan benyttes i himmel og helvete" har nesten vært brukt som et mantra og bekreftet for mange at det var et ubetydelig medium. En mekanisk teknikk til å produsere mindreverdige bilder. Først nå når det analoge fotografiet begynner å bli historie, og de tradisjonelle teknikkene så å si er marginalisert på bekostning av fotografi, film og video, er den voksende interessen merkbar. Det er mulig at folk flest i dag er mer kritiske til fotografiers sannhetsgehalt på grunn av det voksende antall digitale bilder, men det er enda en lang vei fra intellektuelt å forstå at digitale bilder er manipulert til å se fotografier som et menneskes åndsverk påvirket av valg, omstendighetene og fotoindustriens begrensninger. Den dagen vi formidler forståelse for at selv passfotografier går inn i en stilhistorie og representerer en holdning, har vi virkelig tatt fotografiet som billedmedium på alvor. Her i landet begynte interessen rundt fotografiet som kunst for alvor å vokse frempå 1970-tallet. I 1974 ble Forbundet Frie Fotografer grunnlagt (fotografenesk unstnerorganisasjon) med alt hva det innebar (forhandlingsrett, stipendier, galleri osv). En organisasjon som tok vare på fagfotografenes interesser hadde eksistert siden Først i 1990 ble det opprettet en høyere utdannelse for fotografer ved Kunsthøgskolen i Bergen. Etter det kan det se ut som om alt har gått i rivende fart, når så å si alle akademier og kunstskoler har foto og en stor gruppe kunstnere som er utdannet i andre teknikker arbeider innenfor mediet. Allikevel eksisterer det bare sporadisk forskning i emnet på universiteter og høyskoler, og kunstskolene underviser lite fotohistorie. I 1995 fikk Norge et nasjonalt museum med ansvar for fotografi (se egen spalte). Samme år ble fotografiet innlemmet i åndsverkloven med et forsøk på å skille mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. Hjelpeløsheten i juristenes definisjoner speiler historieløsheten og den evige debatten om fotografi kan være kunst - og når. Jeg våger å påstå at de fleste formidlere, det være seg kunsthistorikere eller lærere, lider av samme hjelpeløshet. Jeg vil peke på noen poeng for å vise viktigheten av litt kunnskap om fotohistorien for dagens kunstneriske mangfold, og ta utgangspunkt i to "nasjonalikoner" for å tydeliggjøre to forskjellige motivtyper og måten å behandle disse på: Stort sett all kunnskap som var nødvendig for å lage et fotografi var tilstede før man fant ut hvordan et bilde kunne fikseres. Kunstnere hadde benyttet camera obscura, optiske linser og andre hjelpemidler for å få korrekte detaljer og perspektiv i århundrer. Derfor var Niepce/Daguerres oppfinnelse som ble offentliggjort i Paris i 1839 og Fox Talbots oppfinnelse som ble patentert i London samme år bare slutten på en lang forskningsprosess. Men det var samtidig begynnelsen på en industri. Daguerreotypiet hadde skarpheten og detaljrikdommen, men var unik, dvs det var negativ og positiv i ett. Fox Talbots teknikk derimot hadde et negativ, men begge deler var av papir. Derfor ble bildene litt uskarpe i detaljene. Kanskje er det ikke tilfeldig at det maleriske fotografiet, også kjent under navnet Piktorialisme, hadde stor utbredelse i England? Og siden det var tette kontakter mellom England og Norge, har det piktorialistiske uttrykket alltid hatt en høy stjerne hos våre fotografer og ofte blitt forbundet med det kunstneriske. Til tross for begynnelsens kompliserte prosesser og tunge kameraer hadde man hele tiden en mulighet til å velge uttrykk og innhold. Man kunne lage stemningslandskaper og iscenesatte genre scener inspirert fra kunsten, eller velge et detaljert dokumenterende uttrykk for motiver fremmed for datidens bilder. Det var samfunnets raske omveltninger, forandringene innenfor stil og bruk av bilder som utviklet seg i en dialog mellom billedtyper og teknikker, ikke nødvendigvis de utallige tekniske og kjemiske nyvinningene som forandret fotografiet. Men ett gjennombrudd bør nevnes som både hadde stor betydning for den videre utviklingen og stor innflytelse på vårt syn på fotografiet i dag: George Eastmans rullefilm og mindre hendige kameraer som kom i kjølvannet av det! "You press

19 the button and we do the rest" het det i reklamen i 1888, og gjaller det fra fotoindustrien den dag i dag. Nå steg antallet fotografer fra en forholdsvis liten gruppe mer eller mindre profesjonelle til enhver som ville, enten det gjaldt å skape vakre bilder på fritiden eller raskt å dokumentere hendelser i familien. I denne flom av bilder av alle slag og innhold (beregninger sier omkring 250 millioner fotografier i 1998) er det bare kunnskap som gjør det mulig å skille mellom "skitt og kanel". Det er ikke nok å stole på synet! Da J. C. Dahl ( ) malte sitt store landskap "Fra Stalheim" i 1844 hadde fotografiet eksistert i 5 år. Bare tyve år senere var utallige fotografer i ferd med å dokumentere det norske landskapet, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Målgruppen var folk flest, turister og forlag. Det er ingen tvil om at romantikkens storslagne utsyn også var de første fotografenes mål på et godt bilde, og det skulle bli det i lang tid. Selv dagens offisielle landskapsbilder benyttet av reiselivsnæringen og Utenriksdepartementet hører til denne tradisjonen. Derfor er det naturlig når vi ser bilder som de Torbjørn Rødland (f. 1970) lager og kjenner igjen "ryggfiguren", å tenke på romantikerne, J. C. Dahls kollega Caspar David Friedrich ( ), og den norske landskapstradisjonen innenfor maleriet. Hans produksjon bør også forstås i sammenheng med det landskapsfotografene på 1970/80-tallet var opptatt av. Som en protest mot den nasjonalromantiske tradisjonen og banale postkort, arbeidet flere norske fotografer påvirket av en retning som hadde vokst frem hovedsakelig i Amerika, men også i Tyskland. Disse igjen tok avstand fra det klassiske, uberørte stemningslandskapet som Ansel Adams ( ) var den fremste eksponenten for. Også det landskapet som var angrepet av mennesker, det øyensynlig stygge eller urbane miljø kunne være interessant og vakkert. Stilen er tilsynelatende objektiv dokumenterende, men samtidig fremheves former, flater og rom. En stor utstilling i 1975, vist ved George Eastman House i Rochester, USA, ga retningen sitt navn: "New Topographics. - Photographs of a Man-altered Landscape." Det landskapet Rødland fotograferer seg selv inn i er ikke det storslagne og uberørte Norge, men det landskapet som er påvirket av mennesker. I hans tidligste bilder med Rimi-pose er det urbane mennesket blitt en fremmed i naturen! Og i senere serier har han nettopp ironisert over banale billedformler som "ungpike i sommereng". Adolf Tidemand ( ) malte sine malerier av norske bønder i Dusseldorf frem til sin død. Han besøkte landet hele 17 ganger og laget skisser av det han trodde han ville inkorporere i maleriene sine. Dessuten var han storforbruker av draktstudier tatt av Marcus Selmer ( ). Det er interessant at han oppfattet Selmers draktportretter som nærmere virkeligheten, til tross for at hans skisser var gjort på stedet og ofte datert, mens fotografiene var iscenesatt i Selmers atelier i Bergen. Det er altså ikke nytt å iscenesette eller manipulere. Spørsmålet er bare hvordan og når man gjør det. Også fotografduoen Berg & Høeg (aktive i Horten ) manipulerte, både før og etter bildene ble tatt. Den eneste forskjellen i dag er at man altså kan manipulere i datamaskinen. Det er det noen av de mest kjente unge kunstnerne, som for eksempel Vibeke Tandberg (f. 1967) gjør. Hun har siden sin avslutning på Institutt for fotografi i Bergen i 1993 benyttet flere fremgangsmåter: andre fotografer, andre fotografers bilder og egne bilder - iscenesatt eller manipulert etterpå. Hennes fremgangsmåte er ikke så veldig forskjellig fra Tidemands. Akkurat som han bygget opp "Haugianerne" (1882) ved hjelp av enkeltfigurer og kunnskap om komposisjon, proporsjoner og lysvirkninger, er bildene fra serien "Living together" nøye konstruert etter samme prinsipp. I tillegg ser vi i dag at flere og flere fotografier som i utgangspunktet var laget for å fungere som presse-, reklame- eller enkle erindringsbilder, flyttes inn i utstillingssammenhengen. Brukes av kunstnere eller kuratorer i en ny sammenheng og gis et nytt innhold og et nytt fokus. Dette gjør også Tandberg. Men man skal ikke la seg lure. Til tross for at hennes bilder tilsynelatende viser private hendelser som tvillingene på badet, på soveværelset eller på verandaen med kjærester, så er det lite "snapshot" og amatørfotografi ved hennes bilder. Folk flest lar seg ikke fotografere på badet, og tvillingene er som oftest uvitende om at de blir fotografert selv i slike situasjoner. Dessuten er gjenstander, lys og farge så utstudert komponert at bildene har mer til felles med 1600-tallets genremaleri eller interiørmagasinenes illustrasjoner enn et

20 spontant privat fotografi. Mitt poeng har vært at dagens fotografier ikke bare forholder seg til kunsten. De kan også høre hjemme i en annen sammenheng - en annen historie. Når vi samtidig tar inn i kunstinstitusjonene bilder som opprinnelig var tenkt i en helt annen sammenheng, så er det ingen ulempe å kjenne til denne. Et fotografi kan være et komplisert lesestykke som kan gi tilskuerne spennende utfordringer ut over det som umiddelbart synes å være motivet, for fotografering består av en rekke valg og hvert enkelt steg i prosessen bringer bildet lenger bort fra virkeligheten. Men ikke nødvendigvis lenger bort fra sannheten. Fotografi er sin egen virkelighet og sin egen sannhet. Hanne Holm-Johnsen er kunsthistoriker og 1. konsulent ved Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum Fotosemiotikk En rekke andre har grunnet på fotoets grunnleggende tegnrelasjon. Dette spørsmålet har satt sitt preg på fotosemiotikkens tretti årige historie: Er den ikonisk, grunnlagt på likhet, slik Roland Barthes forutsatte, konven-sjonell, kulturelt bestemt, slik Umberto Eco hevder, eller indeksikalsk - grunnlagt på nærhet - som er Philippe Dubois påstand. Fotosemiotikken kan deles inn i tre faser, hvor det er blitt forsøkt å redusere fotoet nettopp til ikon, siden til konvensjon (symbol), og endelig til indeks. I første fase tidlig i 60- årene, ble en hverdagsopp-fatning representert av franskmannen Roland Barthes som mente at fotoet mer enn andre tegn likner på hva det forestiller; et budskap fri for koder. Andre fase innledes med en radikal kulturkritikk på 70-tallet, anført av Nelson Goodman, Umberto Eco og René Lindekens, der det skulle vises at bilder, inklusiv foto, og uansett diskursivt rom, er et konvensjonelt tegn, som bare kan tolkes gjennom å kjenne til koder; et budskap bundet av koder. Når denne posisjonen blir inntatt, er konsekvensen at fotoets ikoniske og indeksikalske aspekter blir avvist. Søren Kjørup satte fotoet inn i et talehandlingsperspektiv og understreker fortsatt at brukerne tilfører fotoet mening gjennom ulike typer forankring. På 80-tallet, tredje fase relanserte Henri Vanlier, Philippe Dubois og Jean-Marie Schaeffer ideen om at fotoet kan reduseres til en indeks som et avtrykk, filmen har på et tidspunkt befunnet seg i nærheten av det som blir avbildet og bevarer et avtrykk av det det forestiller; et budskap bundet av avtrykket. Dubois argumentasjon ender i indeksikalsk reduksjonisme, mens Schaeffer er mer nyansert og hevder at fotoet har både indeksikalske og ikoniske trekk, hvor det ene eller det andre kan dominere. Alle indekser må ha et ikonisk aspekt. Ikke minst i pres-sefotoet, er indeksikaliteten underordnet ikonisiteten. Dets fremste mål er å avbilde for eksempel Kaci Kullmann Five, først i neste omgang blir det interessant å fastslå hvor hun var. Det er ved det indeksikalske at fotoet blir knyttet til virkeligheten gjennom en representasjon. Schaeffer understreker at fotoet ikke et intendert avgitt tegn, fordi det skapes uten menneskelig innvirkning, rent mekanisk, såfremt et kamera er tilstede. Intensjonen og konvensjonen ligger i plassering av kamera, i innstilling og i interessen for å ta et foto. Den_iscenesatte_indeks_Sivertsen.pdf Peirce [1931] (1994) delte tegnene inn i tre kategorier, bestemt av hvilket logisk forhold det var mellom tegnet det som forestiller, og det som blir forestilt av tegnet referenten. Disse logiske forholdene munner ut i en betydning i en intrepretant. Peirces tre kategorier danner et fundament i semiotikken. Hvis tegnforbindelsene var tilfeldige og konvensjonelle, kalte han det symboler. Vi må ha lært en viss kode for å forstå betydningen, slik som verbalspråk, trafikklys og logoer. Om tegnforbindelsen er grunnlagt på likhet, kalte han det ikoner. Vi skjønner betydningen fordi de likner, slik som visuelle tegn som tegning, maleri, fotografi med en vekt på realisme. Og om tegnforbindelsen er en kausal forbindelse, og et årsak-virkningsforhold er til stede, kalte han det for en indeks. Det peker på noe som har skjedd. Bremsesporene politiet ser etter når de etterforsker en bilulykke, er indekser. Spor i forbindelse med forbrytelser er også det. Røyken folk alarmerer brannvesenet om er en indeks, fordi det viser til en brann. Utslettene leger ser etter med skjerpet oppmerksomhet, er en indeks for en rekke sykdommer. Det er ikke uvanlig å dokumentere disse indeksene

file:///users/jon/div%20tekster/doktor/paper/mediert_vitne_181104.htm

file:///users/jon/div%20tekster/doktor/paper/mediert_vitne_181104.htm Det medierte vitne Medieteknologi (forstått som samspillet mellom "teknikk" og "kulturelle bruksmåter") har alltid vist frem og filtrert vår oppfattelse av samtid og historie samt de tanker vi gjør oss

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Vitenskapelig metode i lys av medieteknologiene

Vitenskapelig metode i lys av medieteknologiene Jon Hoem Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU Essay KULT 8802 - våren 2004 Vitenskapelig metode i lys av medieteknologiene Introduksjon Litt om forskningsmetode i mediefagene Hvordan medieteknologi

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Notat 22/2003. Erling Sivertsen. I en tynn tråd. Noen tanker om det autentiske fotografiet

Notat 22/2003. Erling Sivertsen. I en tynn tråd. Noen tanker om det autentiske fotografiet Notat 22/2003 Erling Sivertsen I en tynn tråd Noen tanker om det autentiske fotografiet Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 Forfattar Ansvarleg utgjevar Sats ISSN Distribusjon Erling Sivertsen Høgskulen

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

Med pensel &Teknologi

Med pensel &Teknologi Med pensel &Teknologi Førstelektor Inger Marie Søyland, Institutt for estetiske fag. 2014 Et kunstnerisk utviklingsarbeid Hvordan kan jeg fornye min egen kunstneriske praksis innen maleri? HVORDAN ANGRIPE

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

René Descartes 1596-1650

René Descartes 1596-1650 René Descartes 1596-1650 En ny filosofi Renessansen er en gjenfødelse av antikkens interesse for mennesket, men den er ikke en gjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes tenkning er et oppgjør med læren

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK LUCAS BLALOCK - ASSISTED CAMERA Peder Lund 16. november, 2013-12. januar, 2014 Arve Rød, Kunstkritikk, desember 2013 Er fotografiet dødt? Det er kanskje en

Detaljer

Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside

Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside INNLEDNING Når vi tenker på et fotografi, tenker vi gjerne at det gjenspeiler virkeligheten. Det er en dokumentasjon på det som skjer nøyaktig når bildet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Ett fotografi, mange beskjeder

Ett fotografi, mange beskjeder Notat 21/2003 Erling Sivertsen Ett fotografi, mange beskjeder Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 Forfattar Ansvarleg utgjevar Sats ISSN Distribusjon Erling Sivertsen Høgskulen i Volda Erling Sivertsen

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Tolkning Kulturtesten:

Tolkning Kulturtesten: Tolkning Kulturtesten: Fra forskriften: Søknaden må gjelde et kulturprodukt. En audiovisuell produksjon er et kulturprodukt når den oppfyller minst tre av følgende kriterier: 1. Manuskript eller litterært

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Medier har alltid hatt en påvirkning på hvordan samfunnet styrer og håndterer makt. Et godt eksempel på dette er Watergate-skandalen som førte til at Richard

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik Prosjektbeskrivelse pr. 4. desember 2011 Stiklestad 2030 Teologi Av Idar Kjølsvik Teologi og Stiklestad det er et uuttømmelig tema. Vi kunne tematisert Olavsarvens historie, eller også dens betydning for

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

Hume (sms-versjonen)

Hume (sms-versjonen) Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer