SKO. Eksamensbesvarelse våren Skapende kuratorpraksis ved Kunsthøyskolen i Bergen. Hilde Merete Methi.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKO. Eksamensbesvarelse våren 2010. Skapende kuratorpraksis ved Kunsthøyskolen i Bergen. Hilde Merete Methi."

Transkript

1 SKO Eksamensbesvarelse våren Skapende kuratorpraksis ved Kunsthøyskolen i Bergen. Hilde Merete Methi. Sko laget av mesteren Anna Galkina. Foto: Vigdis Haugtrøe.! "!

2 SKO Introduksjon SKO er et ledd i en serie av hendelser som har pågått siden Prosjektet involverer et samarbeid med Anna Galkina, Maria Kalmykova og andre mestere som lager håndverk i Lovozero/Lujavri på Kolahalvøya i Russland, og kunstneren Yvette Brackman 1 som er skulptør, forfatter og filmskaper. Hun bor i København og snakker russisk. Lujavri er ei bygd med rundt 3000 innbyggere og ligger åtte timers biltur fra Kirkenes. SKO handler om å lage strategier for skoprodusjon og distribusjon med utgangspunkt i Lujavri. I beskrivelsen vil jeg fortelle om SKO, som vi formulerte som et prosjekt sommeren I tillegg beskriver jeg hendelsesforløpet som ledet opp til SKO, og som går tilbake til SKO er i dag et pågående prosjekt. I teoretisk del beskriver jeg SKO som del av problemene prosjektet skaper eller inngår i. Jeg ser det ut fra mitt arbeid som lokal kurator i Kirkenes og grenseområdene i nord forøvrig. Jeg har arbeidet med kunst i dette området i tolv år.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 1 Yvette Brackman er født 1967 i New York. Hun har studert kunst og kunsthistorie ved University of Illinois, Chicago (1997). Fra 2001 til 2007 var Brackman professor ved Kunstakademiet i København. I sitt kunstneriske arbeid har hun fokusert på konsekvensene av de modernistiske utopiske eksperimentene på begynnelsen av 1900-tallet. Hun undersøker forhold mellom kunst, design og håndverk. Brackmans arbeid engasjerer ofte publikum og hun er interessert i spørsmål omkring felles ansvar og sosiale relasjoner. Brackman har også arbeidet på Jamalhalvøya som er et kjerneområde for nenetsisk befolkning, og har gjort prosjektet Land basert på dette. #!

3 I. BESKRIVELSE Oversikt over de ulike fasene i arbeidet 1) Kunstnerisk undersøke ved Yvette Brackman i Lujavri, ti dager, august Del av Border Dialogues The Barents Art Triennial, Pikene på Broen 2. 2) Common Knowledge 3 : Workshop i Lujavri, fire dager, september Kunstneren initerte en workshop med en designer fra Camper Shoes 4. 3) Kunstneren lager performancen og manuskriptet The Catalyst. Per mai 2010 er The Catalyst framført 13 ganger. 4) Forstudie SKO 5 : Møte i Lujavri, fire dager, september ) SKO: Workshop II i Lujavri, tre dager, februar/mars Vi kjøpte tjenester hos en skodesigner fra København til å lede workshopen. 6) SKO: Presentasjon av arbeidene til mestrene og kunstneren, april Åpning av geriljabutikken LUJA i Trondheim, som del av Samisk Kunstfestival 6. I prosjektet SKO gjenstår det å lage en prototype for en utesko, teste ut og få på plass ulike systemer for skoproduksjon og distribusjon, og gjennomføre flere kompetansehevingstiltak i Lujavri.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 2 Den gang var jeg daglig leder i Pikene på Broen og ansvarlig for Border Dialogues som var et EUfinansiert prosjekt. Prosjektet besto av utstillinger, kunstneriske hendelser, stedsspesifikke arbeider og seminarer flere steder i Barents-regionen. Barents-regionen er et samarbeid mellom de nordligste fylkene i Norge, Sverige og Finland, samt Nordvest-Russland. 3 Common Knowledge er kunstnerens overordnede konsept for arbeidet i Lujavri og arbeidene hun lager i tilknytning til dette. 4 Camper Shoes er et globalt sko firma med hovedkontor på Mallorca i Spania. %!SKO finansieres i hovedsak av norsk UD og Dansk Kulturråd. Forstudien ble finansiert av Barentssekretariatet og var del av Samisk Kunstfestival. 6 Samisk kunstfestival (www.samiartfestival.org) består av ulike kunstneriske hendelser på flere steder i Barentsregionen og Sápmi i perioden 2008 til I Trondheim gjennomførte vi utstillingen Collective Matters i Trøndelag Senter for Samtidskunst som LUJA butikk var del av. Jeg er kurator for prosjektet. Sámpi er et landområde som strekker seg fra Trøndelag i sørvest til Kolahalvøya i nordøst.! $!

4 Intensjonen med SKO I et overordnet perspektiv er målet å skape en plattform som kan synliggjøre problemene og paradoksene i tilknytning til det som vi oppsøker og utfordrer. Målet vi formulerer i sammenheng med visning av SKO er å lage strategier for rettferdig distribusjon og produksjon av sko og tilbehør som lages i samarbeid mellom kunstnere, designere og mestere i Lujavri. Da jeg inviterte kunstneren til å samarbeide første gang i 2005, var intensjonen å generere kunnskap om bygdas situasjon gjennom kunstnerisk undersøkelse. I det følgende vil jeg gjennom beskrivelse vise flere av problemstillingene vi har møtt underveis og som har blitt reflektert og diskutert gjennom Brackmans kunstverk. 1) En kunstnerisk undersøkelse, ti dager, august 2005 Brackman tilbrakte tiden i Lujavri på egen hånd, uten noe egentlig vertskap fra arrangørens side. Hun kom i kontakt med Jakov Safronov, en pensjonert skogvokter som bor på en liten gård rett utenfor tettstedet. Han åpnet sitt hjem for henne og introduserte henne for kone, venner og slektninger. Han er en mann som har kjempet i årevis for lokalbefolkningens rettigheter til å kunne fiske med garn i innsjøen og sine elver, slik de alltid har gjort. Brackman ble kjent med de ulike kulturtradisjonene i bygda, forholdene mellom samene og komiene. Disse er de største etniske gruppene. Dessuten nenetserne, som er veldig få. Og russerne. Hun ble kjent med spenningsforhold basert på etnisitet og! &!

5 tilhørighet. Brackman fikk lære om kulturtradisjoner gjennom mestrenes håndverk, arbeider i skinn og lær, hardsløyd, og hvilke tradisjoner som springer ut fra de ulike gruppenes kulturarv. Bygda har en rik håndverkstradisjon med en blanding av ulike kulturers tradisjoner, og det pågår diskusjoner om hva som er elementer fra komi kulturarv, hva er nenetsisk influert og hva er samisk tradisjon. Økonomien i bygda er i stor grad er basert på sovkhozen 7 TUNDRA. Det virker fremdeles som et kollektivsystem. TUNDRA driver ikke bare med reinhold og annet dyrehold, men driver også barnehager, skoler og eier boligblokker. Mange av de basale behovene er inkorporert i TUNDRA-økonomien. I tider da TUNDRA går dårlig skaper det negative sosiale ringvirkninger og nød. Det er lite privat kapital i sirkulasjon og bytteøkonomien står sterkt. Yvette Brackman sitt bidrag til Border Dialogues var å arrangere en enkel sammenkomst for tilreisende deltakere i prosjektet. Hun hadde invitert en eldre kvinne, Valentina Nikitsjna (Jakovs svigermor), til å vise fram og fortelle om sine, drakter og stoffer. Noe hadde hennes mor og bestemor byttet til seg, plagg i fantastiske kvaliteter som var opp til hundre år gamle. Valentina lager fine arbeider og sko i reinskinn. Jakov Safronov var også tilstede og fortalte om sitt arbeid med rettighetsproblematikk knyttet til fiske.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 7 Sovkhoz er en form for kollektivbruk som ble opprettet under kommunismen.! %!

6 Yvvette Brackman og Valentina Nikitsjna. 2) Common Knowledge og workshop i Lujavri, fire dager, september 2006 Da kunstneren kom hjem etter oppholdet, sendte hun et bilde av skoene som lages i Lujavri til Camper Shoes. Kanskje de kunne være interessert i et samarbeid? De profilerer seg som et selskap som tar etisk ansvar og samarbeider med flere landsbyer i fattigere deler av verden. De viste interesse, og ett år senere dro vi igjen til Lujavri sammen med en designer fra Camper, Irene Peukes, for å holde en workshop sammen med mestrene der. Nasjonalt Kultursenter 8 huset oss. Målet var å holde en workshop hvor mesterne utviklet en prototype som senere kunne produseres lokalt. Campersålen skulle settes på i fabrikken i Marokko. Rett før reisen skrev Camper at de også ville vurdere å lage en industrielt produsert sko som var inspirert av den lokale formgivningen.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 8 Nasjonalt Kultursenter er Russlands nasjonale senter for samisk kultur.! '!

7 Det var flere årsaker til at dette aldri ble satt ut i liv. Hovedårsakene var at Camper ville betale altfor lite for arbeidet og materialet, og de så mange logistikkmessige problemer. Mestrene ville ikke bruke noe annet billigere materiale. Resultatet av workshopen ble at Camper heller ville lage en industriell sko kalt Lovozero. Prototype SKO laget av Camper. Irene og Valentina Nikitsjna. Måten å bruke filt på i design-forslaget og fargene er tydelig hentet fra tradisjonelle mønstre i området. Camper ville gi et symbolsk engangsbeløp til bygda, noe vi, jeg og kunstneren, ikke ville. Det forekom også korrespondanse mellom Camper, Kultursenteret og TUNDRA, men vi har ikke hatt innsyn i denne. I ettertid tenker vi at e-poster fra Camper kanskje ikke har blitt besvart. Skoen ble ikke satt i produksjon. Brackman hadde utarbeidet konseptet Common Knowledge, som er et overordnet rammeverk for hennes arbeid i Lujavri. Hva innebærer det å produsere et felles produkt som har til intensjon å tilfredstille kulturelle, bærekraftige, kunstneriske, tradisjonelle og økonomiske krav? Hun initierte et møte og et potensielt samarbeid mellom et lite lokalsamfunn med en sterk felles kulturarv og en global kapitalistisk struktur. The Catalyst-manuskriptet var arbeidet hun laget i etterkant av denne hendelsen. Manuskriptet beskriver de kulturelle og økonomiske forhandlingene.! (!

8 3) The Catalyst performance og manuskript Kunstneren tok opp hele workshopen på lyd og video. Arbeidet er et manuskript som bygger på kryssklippinger av forhandlingene, kontroversene og samtalene før, under og etter workshopen. Opprinnelig hadde stykket flere roller The Native, The Specialist, The Advocate, The Insurgent, The Inhabitant, The Resident og The Chorus. Disse rollene representerer personer som var involvert i workshopen. Inspirert av Bertholt Brechts lærestykker fremføres performancen av publikum. Kommentarer fra publikum inkorporeres i stykket, som omskrives etter hver forestilling. Per mai 2010 har stykket blitt framført 13 ganger fra Bergen til Beijing. På et tidspunkt skrev kunstneren om de syv rollene til en nummerert rekke med replikker.! )!

9 Faksimile fra The Catalyst Ved fremføringer av stykket har replikkene vært skrevet på små kort. Enkelte ganger har kortene vært skrevet ut med et avfotografert bilde av Valentina Nikitsjna. I tillegg til kortene blir replikkene projisert med rulletekst på et lerret. Manuskriptet fungerte også som en slags overvåkning av korrespondansen i en tid etter workshopen.! *!

10 SKO 4) Møte i Lujavri, fire dager, september 2009 Samtale omkring prosjektet fortsatte. Vi var klare på at vi ville reise tilbake til Lujavri. Catalyst XI ble framført av oss i en halvoffentlig sammenheng på Kultursenteret i Lujavri høsten Stykket tjente her til å forklare hva som hadde skjedd for tre år tilbake. Bortsett fra noen små kommentarer om faktuelle forhold mellom de ulike håndverkstradisjonene, var en videre samtale; er folk interessert i å forsøke en gang til, selv om man risikerer at det ikke kommer noe utav det? Mestrene ønsket et videre samarbeid. Kunstneren hadde utarbeidet konseptet SKO som en serie egne produksjoner og der sko laget av mestere i Lujavri var en del av konseptet. Hun fikk støtte til produksjonen fra Dansk Kulturråd. Jeg bygde på konseptet og fikk støtte fra norsk! "+!

11 UD til kompetansetiltak i Lujavri, til utgifter knyttet til presentasjon og produksjon av det vi kaller LUJA butikk 9 i Trondheim og til å invitere noen med dit fra Lujavri. 5) Workshop II, tre dager, februar/mars 2010 Etter møtet høsten 2009 holdt jeg kontakten med Lujavri. Det både var og er vanskelig å få til en god informasjonsflyt. Målet var å finne en person som kunne være en lokal koordinator. Det er dyrt å ringe og å motta samtaler for dem jeg ringer til. De har andre arbeidsrutiner i forhold til internett. Mange har det ikke. Jeg må ringe hver gang jeg har sendt en e-post til de som har og si i fra at jeg har sendt. Likevel kan det gå en uke eller to før jeg får svar. Først hadde vi tenkt at fem mestere skulle designe hver sin prototype som deretter kunne produseres opp i et visst antall i ulike størrelser. Vi sendte fire foto av bilder vi hadde tatt av sko i området på museer, og ba om at disse skulle tjene som inspirasjon for modellene. Det gikk lang tid å få det avklart, fordi vi ikke hadde noe lokal koordinator. Dermed fikk vi ikke distribuert og kommunisert oppgaven skikkelig og heller ikke sendt bildene til de fem. Det er heller ikke alle som synes de kan tegne et mønster. Vi bestemte oss å parallelt kontakte en designer som vi var sikker på kunne lage en skoform, med tanke på å holde WORKSHOP II i Lujavri. Mestere skulle lære å lage formen, som de kunne dekorere slik de ville. Kunstneren kontaktet en selvstendig designer i København, Marianne Britt Jørgensen. Hun laget et design for en innesko inspirert av de lokale skoene og ble med til Lujavri!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 9 LUJA butikk er tenkt som geriljabutikker (Begrepet er fra designverden og uttrykker temporære butikker).!! ""!

12 for å holde workshop. Innesko ble valgt på grunn dette er mindre komplisert i en startfase. Denne gangen hadde vi bestilt reinskinn fra Granbergs Garveri. Det var 8-15 deltagere på workshopen. Kultursenteret og mestrene var veldig positive, og det var en god prosess. Siste dagen besluttet vi også å åpne opp for at skinnet som vi etterlot oss kunne brukes til å lage to typer mobilfuteraler, en for iphone og en mindre. Mobilfuteraler i reinskinn er det allerede mange som lager i Lujavri. Anna Igontova og Anna Galkia. Anna, Maria, Alla, Volodija, Volodia og Maira. Volodia. Marianne Britt.! "#!

13 6) Presentasjon av mestrenes og kunstnerens arbeider i LUJA butikk Vi åpnet butikk i Trondheim som var del av Collective Matters, Samisk Kunstfestival.! "$!

14 Sko av Marianne Britt og Maria Popova. Foto: Vigdis Haugtrøe.! "&!

15 Sko av Anna Galkina. Foto: Vigdis Haugtrøe. Company (video) og Service, Yvette Brackman. Foto: Vigdis Haugrøe.! "%!

16 Kunstneren hadde laget arbeider som ble vist i galleriet og i butikken. Company (video), Service (te-sett), Display (gardiner med stoff-trykk og podier til skoene). Brackman laget også flere servicefunksjoner for butikken blant annet navnet LUJA og logo, og et internettsted Hun har fått laget et brennjern til å brenne logoen inn i skinnet på produktene. Del av installasjonen The Cast, Yvette Brackman. Foto: Vigdis Haugtøe.! "'!

17 The Cast 10 er en installasjon av porselenfigurer på podier. Porselensfigurene er representerer rollene i The Catalyst. Denne formen er korets form i The Catalyst. Den minner om bildet av Valentina Nititsjna som vistes på replikk-kortene i noen av performancene. Noen av figurene har mer abstrakte mønstre som representerer bumerker fra Lujavri. Vi laget også The Catalyst i form av en bok 11. Gjennom The Cast, og også det at The Catalyst har fått en bokform, har det fleksible, forandelige, immaterielle i perfomancen, blitt noe materielt, nesten endelig, som om det representerer en avslutning på et kapittel i historien som fortelles. Anna Galkina, Yvette Brackman og jeg presenterte prosjektet dagen etter åpningen av Collective Matters og LUJA butikk i Trondheim den 15. april, I Common Knowledge undersøker Brackman formale problemstillinger. The Catalyst representerer hendelsen, formidler og skaper fortellinger. Det skapes ulike nivåer hvor mennesker som deltar i performancen får en rolle. Brackmans egen rolle, The Advocate, reflekteres og problematiseres i strykket. Det blir en likevekt mellom de ulike nivåene som representeres.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 10 The Cast ble vist i tilknytning til LUJA butikken i Trondheim, men i Trøndelag Senter for Samtidskunst, rett over gata. 11 En pdf av boken befinner seg på internett: (http://www.samiartfestival.org/files/uploads/catalyst_book_brackman.pdf). Den er på engelsk, russisk og kildinsamisk kan dermed også brukes som en lærebok for de som vil lære seg kildin samisk, det kildinsamiske skriftspråket, eller lære seg engelsk.! "(!

18 Arbeidene kan tenkes på som dokumentaristisk informerte, men gjennom rollefigurer i The Catalyst og porselenfigurene The Cast gis en form der menneskene og situasjonene ikke blottstilles. Det opprettholdes en distanse. På et tidspunkt ble forhandlingene i Common Knowledge/The Catalyst diskutert som kunsten i arbeidet. Nå er det et klarere skille mellom arbeidene til Brackman og de andres. Dette er en måte å strukturere forholdene våre på. Vi tenker ikke at det er strukturen eller prosessen som er kunsten, selv om det også kan tenkes slik. I utstilling av The Cast og de andre arbeidene, blir den reelle historien et slags bakteppe, som ikke er så synlig, men likevel er der. The Cast kan tenkes som en materiell estetisering av mestrene. De forskjønnes i porselen. Kanskje arbeidet kan tenkes som en dokumentasjon av kunst - The Cast som en slags porselensdokumentasjon av et annet kunstverk (performancen)? Hvor vi er nå og hva som gjenstår Vi har valgt å ikke selge de modellene vi har nå enda. Vi har hatt litt salg av tradisjonelle sko og mobilfuteral. Vi oppretter en mailingsliste for interesserte. Vi har hatt noen henvendelser og interessenter. Vi opplever at det enda gjenstår å få på plass en del systemer, som kommunikasjon, driftsform og annet nevnt ovenfor. Vi har fått positiv respons fra publikum på butikken. Den fungerte som en blanding av en utstilling og en butikk. Vi vil lage en ny prototype av en utesko. Vi må løse problem med såle og skinn. Problemet med å skaffe reinskinn i Russland er fordi flokken har blitt redusert på grunn av krypskyttere og dårlig økonomi som gjør at skinn også selges ut av bygda.! ")!

19 Det er nå igangsatt en politikk som har til formål å heve antall dyr og gjør flokken mer bæredyktig. Vi ser for oss at sovkhozen kan være en samarbeidspartner når det gjelder såler og kanskje også skinn senere. Fra TUNDRA i Lujavri. Kunstneren har foreslått at bedriften/apparatet vi setter opp skal gis til de vi arbeider med i Lujavri på ett eller annet tidspunkt, eller hun tenker jeg kan overta det, eller at det kan drives som et samarbeide mellom de som deltar. Målet er at de som er engasjerte kan ta mer aktive roller i hvordan det skal formes. Jeg liker tanken på at SKO er et arbeid uten en definert slutt, som vi holder på med så lenge vi er interesserte i å fortsette. Jeg vil selv ikke ha noen aktiv rolle i dette i fremtiden, dersom det ender opp som et rent produksjons- og distribusjonsselskap. Imidlertid tenker jeg at jeg kan ha en rolle som et mellomledd for salg i en periode, dersom det er nødvendig. Mestrene er veldige glade for er å få lære nye teknikker, så SKO har også et potensial som en plattform for samarbeid og eksperimentering mellom kunstnere, designere og mesterne.! "*!

20 Samarbeidet mellom kunstneren og meg fungerer uten avtaler og kontrakter, foreløpig. SKO er et felles prosjekt vi driver sammen og vi løser problemer sammen. Kunstneren tilegner seg mye kunnskap om områdene og problematikken selv. Jeg blir ikke den som overleverer et materiale til bearbeidelse for kunstneren, for hun engasjerer seg sterkt selv. Vi fordeler arbeid med organisasjon og arrangement. Vi har kjøpt mestrenes arbeider. Prisen er beregnet ut fra tilsvarende priser de har på sine arbeider og i forhold til dagsverk ved en middels månedslønn i Russland (5000 kr). Økonomisk er alle ganske likeverdige. Alle får betalt for sitt arbeid, men ikke så mye 12.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 12 I første del av Common Knowledge var det Camper som sto for kostnader knyttet til reise og lønn for designer og betaling til mestrene. I SKO er det vi som står for alle kostnadene og kjøper tjeneste hos designeren.! #+!

21 II TEORETISK DEL I denne delen beskriver jeg fram en del problemer som SKO skaper eller kan ses i sammenheng med. Det tar form som noen tankesøyler som reflekterer forhold mellom kunst, politikk, kapitalisme og geografi. Mer spesifikt reflekterer jeg omkring forholdet mellom lokal og regional utvikling og kunstneriske aktiviteter og roller, knyttet til Kirkenes og grenseområdene i nord. Jeg skisser et tankekart som peker på paradokser i SKO i tilknytning til teori og egne erfaringer.! #"!

22 Det lokale som råvare Da vi var på studietur til Venezia Biennalen så jeg min sønns soverom avbildet som materiale i et av kunstverkene som vistes. Det var også andre bilder fra Kirkenes i mørketiden med i det kunstneriske konseptet. Dette er bare ett av flere eksempler på hvordan det lokale i dette området har funksjon som materiale i en bestemt form for distribusjon av geografisk spesifisitet. I løpet av dette tiåret har det vært en mengde kunstneriske prosjekter i Kirkenes og de grensekryssende nærområdene, initiert av meg selv, andre lokale aktører eller selvinitiert av kunstnere eller arkitekter. Da jeg startet MIGRATION 13 prosjektet i 2002 så jeg ikke sammenhengen til andre tendenser i kunstverdenen, eller hvordan dette og senere prosjekter inngår i en politisk og økonomisk produksjon av området som en geopolitisk attraktivitet. Etter hvert ble jeg sett på som en verdi i kraft av å være lokal (kurator og kulturarbeider) i området. I en tilbaketrukket posisjon i dag får jeg likevel henvendelser fra et lite antall kunstnere i året om å samarbeide, for de vil gjøre prosjekter her. I de tilfellene kunstnerne kommer på eget initiativ, er de også ofte avhengig av lokale eksperter og guider inn i den lokale sammensatte situasjonen i området, et ekspertisenettverk av lokale som leverer en spesifikk kunnskap. Ofte krever produksjonene et visst antall lokale bidragsytere, eller former for lokalt publikum, som blir del av kunstnernes arbeid, direkte eller indirekte. Noen ganger er det tilstrekkelig at bare et bilde fra stedet vises.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 13 MIGRATION prosjektet var det første Barents kunstprosjektet jeg gjennomførte i regi av Pikene på Broen. Det besto av utstillinger, workshoper og seminarer på ulike steder i Barents-regionen.! ##!

23 Geografiske mønstre for globalisering Geografen og marxisten David Harvey viser sammenhenger mellom kulturell og økonomisk utvikling i relasjon til geografi (lokalitet og plassering). Han sier at globaliseringen er geografisk artikulerte mønstre. Globalisering er ikke en overlegen enhetlig kraft som tres ned over en lokal utvikling. Det er et forhold på tvers av nivåer hvor det lokale kan filtreres oppover til et globalt nivå, og visa versa, på samme tid som prosesser innenfor en bestemt definisjon av nivå kan gjenskape lokale eller regionale former for hva globalisering handler om. Kapitalismen er avhengig av det unike, autentiske og egenartende fordi dette er omsettelige verdier som gir konkurransefordeler i markedet. Kapitalismen kan ikke fungere uten monopolkreftene, og prosessene som forsøker å erverve monopol virker i forhold til lokal utvikling. Ideen om kultur blir mer og mer knyttet til forsøk på å hevde monopol fordi unikhet og autensitet er hva som best kan artikulere forskjellighet og ikke-reproduserbarhet. Samtidig som kapitalismen gjør likt, skaper den uendelige nyanseringer. 14 Ingenting er så unikt at det ikke kan omsettes i et marked. Stedlig kunst En ting er det lokale som materiale sett i sammenheng med kapitalismens behov for det unike og spesifikke. En annen side er hvordan visse former for kunst relateres til steder, i intervensjoner og deltakerbasert kunst. Dette virker som en dobbel kraft. En!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! #$!

24 lokal arbeidskraft initierer, produserer og opprettholder et nivå av offentlig utadrettet kunst. Det sammenfaller med steders strategier for å hevde sine konkurransefordeler og tiltrekke seg investeringer. Det skapes ulike ordninger for å støtte besøkende kunstnere. Dette kan ses i sammenheng med betoningen av engasjement i mye kunstnerisk praksis, som drar veksel på diskusjonen om forholdet mellom kunst og sted. Kunsten gjenforteller stedet som en situasjon; et sett forutsetninger, geografisk lokalitet, historisk narrativ, gruppe av folk og sosial og politisk agenda. Disse kunstneriske retningene som bygger på avantgardens forsøk med å bryte med kunsten eller kunstinstitusjonen, kan tenkes som en form for stedspolitikk. Kunsten inntar en annen orden av tilhørighet, til et system av bevegelse og ikke-grunnlag'. De inngår i lokale/regionale uttrykte mønstre av globaliseringen. Den doble kraften kommer innenfra kunsten, og utenfra gjennom globaliseringsprosesser, som gir seg utslag i intens mobilitet for mange. Lokal kontekst blir en form for biennialisme. Kunstneren henter ikke så mye av sine kreditiver her i lokalsamfunnet, men de henter noe som gir kunstneriske kreditiver. Dette er enten i form av at de kan vise noe som er unikt et annet sted, eller så er det i form av at de har vist eller gjort et arbeid her som gir en form for verdi. Plassering av verkene blir del av verkene. Geografisk inkludering i kunsten Det har blitt skrevet en del om inkludering av den andre i kunsten i kjølvannet av Documenta 11. Kartlegging av grenser, de-territorialiseriserte stammer og etnisiteter, har vært behandlet i former som enkelte har hevdet er en slags myk ny-orientalisme.! #&!

25 Inkluderingsstrategiene kommer til syne i store utstillinger hvor kunstnere fra tredje land er aktivt deltagende. Verk som tar opp problemstillinger som springer ut fra skjevheter i verden, blir godt mottatt. Mange av de attraktive kunstnerne på tallet har vært kunstnere fra tredje land, eller kunstnere som arbeider med problematikk knyttet til geografiske og økonomiske skjevheter i verden. Jeg har sett kvaliteter som verdifull kunnskap trukket fram. Spørsmålet blir - verdifullt for hvem? Kunstteoretikeren Tirdad Zolghadr har undersøkt etnisk markedsføring som et redskap til å problematisere måten etnisitet har blitt brukt på i den amerikanske og europeiske kunstverden, som del av de kulturpolitiske brobyggingsstrategiene representert av multikulturalismen i Europa og Salat Bowl i USA. Han problematiserer synliggjøringen av etnisitet ved å vise hvordan en rekke begreper og strategier i relasjon til etnisitet og geografi har markedsverdi i kunstverden. For eksempel blir det kulturelle gjenstand for problematisering, snarere enn det kunstneriske. I den euro-amerikanske kunsten er det en lang kritisk tradisjon mot realisme i kunst. Er du derimot en referent fra et land utenfor hvor mye står på spill og trauma råder, unngår du kritikken. Zolghadr spissformulerer en framstilling på hvordan markedskapitalismens ekspansjon sammenfaller med kunstverdens ekspansjon gjennom inkludering av det unike og egenartede i etnisistet og spesifikke geografiske situasjoner.! #%!

26 Folkets mønster Sko er en formålstjenelig ting. Mestrene 15 i Lujavri har ulikt syn på sitt arbeid og tilnærming. Noen har en inderlighet og iherdighet i forhold til å utvikle nye ideer, produkter og mønstre. For andre er det en hverdagslig syssel, noe som man bare gjør uten å reflektere så mye rundt det, som en forlengelse av hendene og kroppen. Noen vil holde de mest verdifulle symbolene hemmelig. Noen kan eller vil bare repetere. Enkelte vil verne om tradisjonen som en del av den lokale, samiske eller urbefolkningenes kulturarv. Ei har en tilnærming til kunsthåndverket som en forsker som utforsker gamle mønstre og leser ornamentikk og former historisk, stedsrelatert og kulturelt. Hun har arbeidet med gammelt tøy i museer, skrevet av mønstre og restaurert. Hun produserer ikke noe nytt. Hun har laget et par små hefter som de bruker på TUNDRA og i opplæringsaktiviteter i bygda. Da vi møttes roste jeg henne for heftene. Hun sa at det er ikke hennes hefter, men folkets, en samling av folkets mønster. Hun har bare samlet det. Mestrene opererer selvstendig i et uformalisert nettverk. Mange viderefører tradisjonene som mødre og bestemødre har lært dem. De synes ikke man kan bruke annet materiale enn reinskinn i arbeidene. Det kollektive sitter igjen fra kommunismen, og i det å ha en tilhørighet til et en kultur generelt, og det gjenspeiler seg ofte i at man gjør valg på basis av det kollektive.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! "%!Jeg kaller dem mestere. Det er den lokale benevnelsen. Ikke doujar (samisk), håndverker eller kunsthåndverker.!! #'!

27 Med kommunismens fall er et nytt regime i ferd med å erstatte det gamle. Noen har kalt det totalitær kapitalisme. Det er stor økonomisk vekst i Russland, samtidig som byer i utkantene regelrett strykes av listen over byer, selv om det bor folk der. De mister sine servicefunksjoner. Byer og steder her må nå vise sine konkurransefordeler, som i andre land. Pensjonene har ikke forsvunnet, men de tilsvarer 750 kr i måneden. En av mestrene arbeider som nattevakt ved et vann- og kloakkanlegg i en by 80 kilometer fra Lujavri. Hun tjener 2000 kr i måneden for arbeidet, som er for lite til å leve av. Den vanligste måten å si Jeg har på vil bokstavlig oversatt bli Hos meg er det (U menja est) på russisk. Det possessive verbet å ha forekommer lite. Eiendomsforholdet uttrykkes indirekte i passiv form, som ikke angir et subjekts aktive eierskap. Konstruksjon av formater Slik vi diskuterer og presenterer prosjektet, gir det mening å tenke SKO i relasjon til Bolsjeviktidens avantgardistiske praksiser. Det er samme land i en brytningstid. Kunstnerne brukte sin erfaring til kunstnerisk eksperimentering for å bygge bro til industrien og til tingene som skulle fremme den sosialistiske, kollektive kulturen. Kunstnerne produserte blant annet tekstiler, keramikk, typografi og annonser. I tillegg til produksjon av hverdagsobjekter var kunstnerne del av diskusjoner som artikulerte ideene om en verden uten eiendom. Dette innbefattet også teateret, poesi og arkitektur. De bidro til å opprette nye formater som for eksempel arbeiderklubber.! #(!

28 Med retur til privat eiendom og profittmotiv var NEP (Ny økonomisk politikk), som Lenin innførte i 1921, den rake motsatsen til de kollektivistiske idealene som hadde gitt grobunn til konstruktivistene. For å få fart på produksjon og konsum ble det åpnet opp for private aktører og spekulanter. NEP-politikken anerkjente at fungerende konsumsystemer var nødvendig for et moderne produksjonssystem. Siden de ikke kunne lene seg mot en planlagt økonomi til å påføre sine objekter på konsumenter, måtte konstruktivistene ta problemet med konsumbegjær på alvor. Deres visjon var en framtid der det eksisterte begjærlig forhold til de masseproduserte tingene, uten at det nødvendigvis måtte bli føre til grådighet. NEP ble selve smeltedigelen for konstruktivismen. De så en fremtidig verden i en overgangstid fra perspektivet til en allerede gjennomført sosialistisk revolusjon, som gjorde en slik forestilling til noe mer enn utopisk drøm. Og, på samme tid, fra perspektivet innenfra en varekultur under NEP. SKO kan tenkes som undersøkelser av noen av disse ideene og formatene, både på et kunstnerisk plan og i det vi forsøker å lage i virkeligheten. Det konstruktivistiske ligger i ønsket om å påvirke oppførsel og i konstruksjon av situasjon og sosiale relasjoner og praksis. Vi kan fordele og blande funksjoner i arbeidet. Arbeidet har en kunstnerisk funksjon samtidig som det oppstår definisjoner som sosial funksjon og nye former. Vi ønsker å lage nye strukturer, ikke bygge ned eksisterende. Vi tar innover oss hva vi er del av.! #)!

29 Konfrontasjonene Lokalt i Lujavri, blant samer og blant enkelte i kunstverdenen, ble arbeidet som førte til The Catalyst møtt med enkelte negative reaksjoner. En samisk akademiker jeg ville rådføre meg med, avsluttet samtalen med meg før jeg hadde fått spurt om råd. Noen var kritiske til den første fasen som går på at man kommer, setter opp en situasjon, gir håp til mennesker og risikerer på deres vegne, når man selv representerer en annen økonomi. Konfrontasjonene møtte vi allerede første gang vi var der, da noen påsto vi kom for å utnytte urbefolkningens kulturarv. Mestrene gikk, og kom tilbake. Jamfør The Catalyst: The Choir: What do we stand to gain from you coming here? Do you want to steal our ideas and exploit us? But you know nothing about global capitalism and how it turns living into living dead. The Choir: You may think us passive and naive, but we know that work and innovation is of outmost importance. Da vi viste SKO i Trondheim i from av en installasjon av tradisjonelle sko, de nye skoene som var utviklet i workshopen og noen av kunstnerne sine arbeider, som blant annet stofftrykk som hang i rommet og delte det av, ble det også en konfrontasjon fra en av betrakterne på åpningen som gikk i sinne, hun var veldig kritisk til det samiske i blant annet stoff-trykket. Hva hadde dette med samisk kultur å gjøre? At kunstneren er født i New York var utslagsgivende for kritikken. Det oppstår en forventningskonflikt. Vi presenterte arbeider i en samisk kunstramme. Det vi presenterte skapte en reaksjon på noe hun følte ikke representerte det samiske på riktig måte. Denne forpliktelsen er vanskelig å unngå dersom man er del av det! #*!

30 samiske skjebnefellesskapet. Den samiske kampen fra 1970-tallet, med sin bruk av strategisk essensialisme, har skapt en gjennompolitisert holdning; retten til å ha rett til. Dette gjør at også du som utenfor vil komme til å måtte føle plikt til å gjøre rede for din etnisistet og forsvare deg. Investoren Min rolle i prosjektet har variert. Først var jeg den som initierte og inviterte en kunstner til ei bygd som befinner seg ca 400 kilometer fra der hvor jeg bor, i et annet land, men som del av samme område Barents-regionen og Sápmi. Andre gangen reiste jeg for å støtte kunstnerens initiativ, være det lokale mellomleddet, en hjelpende hånd og tilstedeværende. Jeg har en tillit som en av oss, fordi jeg kommer fra Kirkenes og snakker russisk. Jeg kjenner folk som noen av mestrene kjenner. Vi har felles referanser. Workshopen høsten 2006 ga ikke de resultater som vi ønsket for det lokale nivået. Vi ville finne en måte å fortsette arbeidet på. Verken jeg eller kunstneren kunne slippe prosjektet og sette en strek. For mitt vedkommende skyldes det til dels min tilknytning til området. Jeg møter mennesker fra Lujavri igjen. For meg er det viktig å ta et sosialt ansvar. Det er et valg. I SKO har jeg inntatt en mer aktiv rolle. Før vi reiste, var min tanke at jeg ville forsøke å opptre som en investor. Det er ikke en rolle jeg har artikulert klart, verken for meg selv, eller for mestrene, men jeg er tilstede som en agent som vil lage et selskap, og de oppfatter meg som en selvstendig arbeider i kunstsfæren. Jeg har diskutert dette med kunstneren. Vi er åpne ovenfor hverandres ideer, som vi ofte liker.! $+!

31 Vi er enige om at vi ikke trenger å ha helt like intensjoner, eller å være entydige, men de fleste beslutninger tas sammen. Det er ikke sikkert at vi kan møtes i et slikt forslag og jeg vet ikke helt hva det innbærer, eller hvordan vi kommer til å fortsette. Jeg ønsker en rolle som er mer ansvarlig, heller en medskyldig enn en gransker som posisjonerer sin erfaring som en utenfor. Tanken om at jeg jobber for noe jeg ikke helt vet hva er, hvilke regler og målsetninger som gjelder, er en posisjon jeg kan ha som kurator 16. Investorer har ulike tidshorisonter for avkastning. Min investering er en langtidsinvestering. Jeg er tiltrukket av tanken om å finne nye måter og arenaer for kunsten å virke på, og hvordan kunsten kan gi nye måter å tenke ting på og forstå sammenhenger på. Jeg tenker jeg må være inne i strukturene for å se hva de gjør. Dette området har en kompleks utvikling der kunst og kultur er ledd i promotering av området for å tiltrekke seg og legge til rette for investeringer. I SKO kan det være en mulighet til å utforske kapitalismens og markedets spillerom innenfra. Det skaper en annen form for avhengighet, annerledes enn det politiske og økonomiske nivået som nå produserer og opprettholder de kunstneriske aktivitetene i området. Jeg lurer på om/hvordan markedskapitalismen er en struktur som kan fungere som en akkumulering av kunstnerisk produksjon, på sikt helst ikke som en del av støtteordningene, mer i seg selv som system. I utgangspunktet er en markedslogikk uforenelig med kunsten og kunnskapsverden. Man verner disse rommene, men alt industrialiseres.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! "'!Jeg bruker her benevnelsen uavhengig kurator framfor freelance eller selvstendig. Uten at jeg ilegger det så stor betydning, synes jeg det samsvarer bedre med tankene om å lage egne formater, selv om uavhengig en posisjon som er like avhengig som de andre.!! $"!

32 Hva SKO betyr? Hva samarbeidet med kunstneren betyr er at det skapes et refleksivt nivå som kan vise fram problemstillingene. Dersom jeg hadde arbeidet alene, ville jeg ikke kunnet artikulert og synliggjort disse. Kunstneren bidrar med verdifull kunnskap inn i den reelle situasjonen og foreslår strukturelle løsninger. Samtidig skaper hun kunsten som gjør at problemene, modellene og virkeligheten kan diskuteres. Gjennom The Catalyst får mestrene og stedlige problemstillinger en stemme og et rom å snakke i. (Det er viktige aspekter for folkene i Lujavri som er utelatt i beskrivelsen av prosjektet). I SKO får flere en stemmer og mestrene i Lujavri er medskapere og representerer seg selv. Ved å skape kulturelle former og nye definisjoner for det autentiske og unike, for orginalitet og tradisjon kan det åpne seg rom for politisk tanke og handling. Det kan gi en styrket forhandlingsposisjon. SKO blir en erfaring som kan gjøre meg bedre i stand til å tenke igjennom ulike former og rollefordelinger i de geografiske, økonomiske og kunstneriske mønstrene. I arbeidet mitt, og i dette prosjektet, lager vi eller det oppstår ulike former for samtale og presentasjoner. Øyeblikk med samtaler eller fortelling gir mening og er viktige estetiske opplevelser for meg. Det er en drivkraft. Ettertanke For meg gir det ikke så mye mening i å tenke så mye på skillet mellom kunst i galleri, kunst på et sted, kunst som prosess, struktur eller forhandling. Men jeg synes det er interessant å tenke på om stedet og det lokale gjennom nye formater kan styrke sin mulighet og posisjon i de ulike maktforholdene kunsten forhandler, i kunstens prosess med å defineres og legitimeres som kunst.! $#!

33 Takk til: Gode samtalepartnere før og under skriveprosessen Morten Torgersrud, Thomas Kintel, Yvette Brackman og Marianne Heier. De som bidro til LUJA butikken i Trondheim: Marianne Britt Jørgensen, Anna Galkina, Tatjana Galkina Anna Igontova, Maria Kalmykova, Tatjana Kosjevina, Maria Popova, Ludmila Tymotsjenko, Alla Vasileva Vladimir Selutin, Svetalana Selutina. Butikkmedarbeidere: Mia Julie Wiland og Tian Miller. Literattur: Christina Kiaer, Imagine No Possessions. The Socialist Objects of Russian Constructivism. David Harvey, The Art of Rent Tirdad Zolghadr, Ethnic Marketing in Eight Easy Steps! $$!

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Arkivformidling og arkivarens rolle

Arkivformidling og arkivarens rolle Trine Nesland Arkivformidling og arkivarens rolle Arbeidskrav 2 høst 2012 Refleksjonsnotat med manus og kildehenvisninger Bachelor i arkiv og dokumentbehandling Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

TROMSØ 25. 29. FEBRUAR 2016

TROMSØ 25. 29. FEBRUAR 2016 OPEN RCTIC TROMSØ 25. 29. FEBRUAR 2016 1 For å feire den 10. Arctic Frontiers konferansen organiseres programserien Open Arctic i Tromsø sentrum. Arctic Frontiers er en arena hvor politikere, næringslivsfolk

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Astra Museum Sibiu, Romania MiST AS Rissa, Hitra, Meldal/Orkdal,

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Hvor er du? Amund Sjølie Sveen og Andy Smith møter elever ved Skrova skole

Hvor er du? Amund Sjølie Sveen og Andy Smith møter elever ved Skrova skole Hvor er du? Amund Sjølie Sveen og Andy Smith møter elever ved Skrova skole Prosjektet fase én og fase to Prosjektet begynner med at en boks ankommer en skole og en klasse. Boksen inneholder et brev fra

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»?

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Til rådmennene i Midt-Buskerud Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Notat fra møte torsdag 15/1-2015 Tilstede: Per Aimar Carlsen, Modum kommune Hilde Teksle Gundersen, Sigdal kommune

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: Videregående Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Soft Manipulation: Who is afraid of the new now?

Soft Manipulation: Who is afraid of the new now? Informasjon til lærere Soft Manipulation: Who is afraid of the new now? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Trinn: 8. - 10. trinn Tidspunkt:

Detaljer

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 Kunsthåndverk 2013 Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 FORMIDLINGSPROGRAM KUNSTHÅNDVERK 2013 «Kunsthåndverk 2013» er Norske Kunsthåndverkeres juryerte

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. «Ahh dette er livet!» «Meg og verden» Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. «Ahh dette er livet!» «Meg og verden» Et barn. er laget av hundre. Barnet har. Ask barnehage Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010.

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010. Utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 sak 3/10 vedlegg 1 Sandnes, den 18. Desember 2009 Til Sandnes kulturkontor v/kultursjef Erland Bræin Innledning Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Minnestener Utdrag fra vår hovedkatalog

Minnestener Utdrag fra vår hovedkatalog Varige Minnestener Utdrag fra vår hovedkatalog Gravens mening Ritualer og symboler får mennesker til å stanse opp og tenke. Særlig dersom bare minnene er igjen. Graven er det stedet der minnene er mest

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT

Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT 2011/2012 1 FORORD... 4 MÅL OG INNHOLD... 5 METODEBESKRIVELSE... 6 PLANLEGGINGSDAG PÅ GLOMDALSMUSEET... 6 PERSONALMØTE... 6 OPPLEGG I BARNEHAGEN...

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Anne ingeborg Biringvad. Jeg er historie

Anne ingeborg Biringvad. Jeg er historie Anne ingeborg Biringvad Jeg er historie Gobelin nr. 4 - akrylmaleri 130 x 135 cm. Forside: Broderi etter maleriet De ensomme gamle av Adolph Tidemand, 1849 som billedkunstner er man aldri fristilt historien

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte

Detaljer

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen Rødtvet skole Den ElevVill festivalen Egen skrevet rap tekst fra en gruppe på 3.trinn. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2014/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fortellerkunstner Per

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011 www.vestagdermuseet.no Til lærerne I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE Juni 2013 Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE En standard for endring ISO 26000 Et nordisk prosjekt Et nordisk initiativ November 2010 Global referanse Definerer Rammeverk Systematisk tilnærming

Detaljer