4 Koding The greatest thing in the world is the alphabet, as all

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 Koding The greatest thing in the world is the alphabet, as all"

Transkript

1 31 I Leselos brukes ordet koding på samme måte som i Lesing er (Håland, Helgevold og Hoel,2008). Det inkluderer ordlesing både på bokstav-, bokstavsekvens- og morfemnivå, men også lesing av sammenhengende tekst; faste uttrykk, setninger, tekstavsnitt og sjanger 4 Koding The greatest thing in the world is the alphabet, as all wisdom is contained therein, except the understanding of r 52 putting it together 52 Norsk skriftspråk er utviklet på grunnlag av det som gjerne kalles det alfabetiske prinsippet 53. Dette prinsippet innebærer at forbindelseslinjene mellom de to språklige symboliseringsformene - tale og skrift - går mellom de minste betydningsdifferensierende elementene; dvs. mellom språklyder (fonemer) og bokstaver (grafemer). Det alfabetiske prinsippet er rasjonelt, men krevende. Det er rasjonelt fordi en med få tegn (29 bokstaver i det norske alfabetet) kan formidle og tolke alt fra enkle beskjeder til poesi og vitenskapelige avhandlinger. Det er krevende fordi det forutsetter at både tale- og skriftspråket blir analysert til sine minste bestanddeler; språklyder og bokstaver. Enkeltvis er verken taleeller skriftspråklige symboler meningsbærende. Språklydene er vanskelig å oppfatte, det er tilnærmelsesvis umulig å isolere dem i talte ord. De samartikuleres og påvirkes blant annet av dialektiske særtrekk 54. Bokstavformene er dannet av et (tilsynelatende) tilfeldig system av buer og streker, uten noen naturlig sammenheng med det de representerer. Det er eksempelvis ingen ting ved bokstaven s som tilsier at den skal kobles sammen med språklyden /s /. Andre skriftspråk (eksempelvis det russiske) bruker andre symbol. For å utnytte det alfabetiske prinsippet til å skape mening i tekst må elevene være fortrolig både med de tale- og skriftspråklige symboler som benyttes i den eller de aktuelle kultur(er) og kjenne sammenhengen mellom de to symboliseringsformene. 52 Forfatter ukjent, her hentet fra Engen, Byrne, Se blant annet Bråten, 1997 Det er umulig å peke på et område i leselosdraftet og si at akkurat dette er spesielt avgjørende for skriftspråklig utvikling. Likevel vil vi forsiktigvis hevde at trygge kodingsferdigheter er en forutsetning for å kunne glede seg over, lære av, tolke og vurdere en tekst. Både forskning og mye praktisk erfaring gir grunn til å hevde at sviktende kodingsferdigheter er en av de store snublesteinene på vei mot funksjonell leseferdighet 55. Nettopp derfor er det så viktig å følge utviklingen på dette området med argusøyne, ikke bare på trinn, men gjennom hele skoleløpet. Fra kompetansemål i norsk: 2. årstrinn: - vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og trekke bokstavlyder sammen til ord - lese enkle tekster med sammenheng og forståelse 4. årstrinn: - lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse 7. årstrinn: - lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og ulik kompleksitet 10. årstrinn: - orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon 55 For utdyping, se blant annet Elbro, 2007

2 32 Koding Koding Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvensnivå Har trygge kodingsferdigheter på morfemnivå Leser med flyt Leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster Leselosdraftet har totalt fem komponenter for observasjon av koding. Tre av disse knyttes til ordlesing; koding på bokstav-, bokstavsekvensog morfemnivå 56. De to siste handler om koding av større tekstavsnitt 57 ; leseflyt og lesing i samsvar med særtrekk ved ulike tekster. Komponentene dukker opp på det digitale leselosdraftet slik det framgår av læreplanens kompetansemål. Bare to av komponentene kommer fram på det digitale leselosdraftet på 1. og 2. trinn: Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå og har trygge kodingsferdigheter på morfemnivå. Dette med referanse til kompetansemålene etter 2. trinn, som sier at elevene skal vise forståelse for sammenhengen mellom språklyder og bokstaver og trekke bokstavlydene sammen til ord. På 3. trinn kommer det fram to nye områder: Leser med flyt og Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvensnivå. Det første av disse har direkte referanse til et konkret kompetansemål for 4. årstrinn. Å arbeide med større enheter enn bokstavene er rasjonelt, nærmest en forutsetning for å lese med flyt og sammenheng (jf mål for 4. trinn). Derfor er det naturlig at en gradvis, og senest fra 3. årstrinn, retter elevenes oppmerksomhet mot bokstavsekvenser som skj, kje, -ing, -ang. Målet for 7. årstrinn er at elevene skal lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer. Videre skal 56 Morfemet defineres som språkets minste betydningsbærende element. Litt forenklet kan vi si at morfemer kan deles i tre grupper: rotmorfemer, bøyningsmorfemer og avledningsmorfemer 57 Jf Haaland, Helgevold og Hoel, 2008 de forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst. Å nå slike mål forutsetter blant annet at elevene fra 5. årstrinn (og gjerne tidligere) lærer å lese i samsvar med særtrekk i ulike sjangrer. I tillegg til den nye komponenten som innføres på 5. årstrinn, må lærergruppen selvfølgelig forsette å videreutvikle og observere de fire andre komponentene i dette området. Læreplanens mål er gjennomgående. Det elevene skal kunne etter 2. årstrinn skal de også kunne etter 10. En skal imidlertid være klar over at krav til mestring - også på kodingsområdet - øker etter hvert som tekstene blir lengre, får mer krevende ord og byr på større faglige utfordringer. For å oppdage eventuelt misforhold mellom enkeltelevers kodingsferdigheter og de kravene som stilles i ulike fagtekster, må skolene ha gode rutiner for å sjekke alle komponenter i kodingsområdet. Med jevne mellomrom lar jeg elevene lese sammen og fortelle hverandre hva de gjør når de leser ulike teksttyper. De samtaler med utgangspunkt i spørsmål som: Beskriv de ulike sjangrene? Hva kjennetegner dem? Hvordan skal sjangrene leses? Hvordan passer formen og innholdet sammen? Gjør alle disse ulike måtene å vise fagstoff på at teksten blir lettere/ vanskeligere å lese? Hva slags tekster liker du? osv. Når jeg gir elevene spørsmål til samtalene opplever jeg at de aller flest klarer å beskrive og reflektere rundt lesing av sammensatte tekster. Først lenge etter at jeg begynte med å lære elevene å diskutere lesingen slik, fant jeg ut at de også forbereder seg på å kunne vurdere tekstens form og innhold. Hverdagsfortelling fra ungdomstrinnet

3 LESELOS 33 Norskfaget har og skal fortsatt ha et spesielt ansvar for utviklingen av kodingsferdigheter. Men med spesiell referanse til læreplanens oppmerksomhet mot lesing som grunnleggende ferdigheter, har alle lærere som bruker tekst som støtte for egen undervisning, et medansvar også for dette området. Det forutsetter gode rutiner for læresamarbeid 58. En naturlig konsekvens av læreplanes fokus på lesing vil eksempelvis være at det utvikles trinnbaserte rutiner for teamsamtaler der læregruppen blant annet kan: drøfte observerte trekk ved elevenes kodingsferdigheter mellom språklyder og bokstaver er (stort sett) entydige og regulære. Det finnes likevel unntak. Enkelte språklyder skrives med flere bokstaver (eksempelvis diftongene og varianter av j-lyden) og samme bokstav kan representere forskjellige språklyder (gjelder eksempelvis e og o i noen dialekter). For å lese med flyt og sammenheng (jf kompetansemål i norsk for 4. årstrinn) må elevene lære å forholde seg like uanstrengt til de mer kompliserte lyd-bokstav forbindelsene som til de enkle. De må lære å identifisere høyfrekvente bokstavsekvenser, dele ord i stavelser og/eller morfemer. vurdere mulig misforhold mellom tekstvalg og elevgruppens kodingsferdigheter gjøre forpliktende avtaler om hva som bør gjøres for å styrke enkeltelevers kodingsferdigheter; hvem som skal ta ansvar, for hva, når og hvordan Har trygge kodingsferdigheter på bokstav-, bokstavsekvensog morfemnivå Uansett om en arbeider med bokstaver, bokstavsekvenser eller morfemer vil prinsipper for tiltak og observasjon være relativt like. Derfor har vi valgt å samle tanker om/ideer til hvordan en kan støtte og følge utviklingen av kodingsferdigheter på ordnivå. Selv om prinsippene er like, må selvfølgelig tekster, øvingsord og oppgavetyper variere fra trinn til trinn. Det flotte med det alfabetiske prinsippet er at bokstavene kan settes sammen på millionvis av måter og bli til alle de ordene vi trenger for å glede oss over, lære av, bli interessert og engasjert i en tekst. Men, å kode om på bokstavnivå er tidkrevende og tungvint. For å bli funksjonelle lesere må elevene også lære å forholde seg til større elementer enn bokstavene. Norsk skriftspråk oppfattes som relativt transparent, forbindelsene 58 se Hertzberg, 2009 Utvikle ferdigheter: Har trygge kodingsferdigheter på bokstav-, bokstavsekvens- og morfemnivå Det er solid forskningsmessig dokumentasjon for å hevde at kodingsferdigheter utvikles gjennom systematisk undervisning 59. Både i den første og i den fortsettende leseopplæringen må undervisningen tilrettelegges på måter som gir elevene mulighet til å utvikle trygge og funksjonelle ferdigheter. Etter et par måneder på første trinn registrerte læreren at progresjonen ved gjennomgang av bokstavene syntes å være litt for rask. Det var altfor mange elever som ikke virket helt trygge. Hun valgte da å stoppe opp og arbeide med de første 8 bokstavene i bokstavlæringsprogrammet. Hun fant fram spill, oppgaver, tekster med de kjente bokstavene og bilder til frie skriveoppgaver. Hun la til rette for mye øving, men sørget hele tiden for at arbeidsoppgavene var motiverende og så langt det var mulig funksjonelle. Målet var å gi elevgruppen trygghet, å vise dem at bokstaver kan brukes spill, til lek, til lesing og skriving og å gi elevene strategier for innlæring av nye bokstaver. Arbeidet i klasserommet gikk bokstavlig talt som en lek i mange uker. Alle elevene ble trygge på de første 8 bokstaver og på slutten av treningsperioden hadde faktisk mange elever lært å lese tilsynelatende helt av seg selv. De hadde 59 forstått For videre lesing, systemet se blant annet Elbro, og kunne Det vises ta i også til Pressley, 1998 bruk stadig nye bokstaver etter hvert som de fikk bruk for dem.

4 34 Koding En lærer på 5. trinn oppdaget at store deler av elevgruppen hadde en noe unøyaktig omgang med høyfrekvente småord. Han støvsugde skolen for memory-, lottoog løkospill med vekt på slike småord. Han kopierte opp lister med ordene og la inn øvingsprogram på datamaskinen i klasserommet. Videre kontaktet han den læreren som hadde klassen i natur- og samfunnsfag og spurte om hun kunne utfordre elevene, og be dem scanne læreboktekstene på jakt etter ord som over og nok. Etter en intensiv treningsperiode på to uker, hadde alle elevene i gruppen (også et par svært svake lesere) et overlegent forhold til småordene og ikke minst, flere av dem hadde virkelig erfart at øving gjør mester. Hverdagsfortellinger fra barnetrinnet oppgaver/treningsmateriell i størst mulig grad blir satt inn i en ramme av funksjonalitet og språklig mening elevene opplever mestring elevene ser sammenhengen mellom det de gjør (øver på) og det de lærer På 1 og 2. trinn er det naturlig å rette størst oppmerksomhet mot regulære lyd-bokstav forbindelser, men i den fortsettende lese- og skriveopplæringen må en også gjøre elevene fortrolig med de flertydige og mer komplekse forbindelsene (som blant annet kj, skj, varianter av skrivemåter for j-lyden osv). Videre må de erfare det rasjonelle i å forholde seg til hyppig forekommende bokstavsekvenser i begynnelsen og avslutningen av ord i kodingsarbeidet (opptakter som eksempelvis bl, fl, st, skr og rim som eksempelvis -ing, -ang, -ute, osv). Ideer/metodiske tips om hvordan en kan hjelpe elevene til å utvikle trygge og sikre ordlesingsferdigheter finnes i lærerveiledningen til norskverk for de laveste årstrinnene, i de idéheftene som følger kartleggingsprøvene i lesing, i uttallige veiledningsbøker/hefter og ikke minst i hodene til erfarne lærere og spesialpedagoger 60. Målrettet undervisning for å utvikle elevenes kodingsferdigheter handler om at det arbeides målrettet og systematisk det legges til rette for skriftspråklig lek og undring elevene lærer å utnytte hele eller deler av ordet til å søke etter mening Elevene på 8. trinn skulle regne tekstoppgaver. Den ene handlet om kjøp av fire bruktbiler. Jonas strevde med regnestykket unødvendig lenge, og svaret ble feil Læreren ba Jonas fortelle hva han hadde gjort. Jonas forklarte at vanskene begynte når han leste siste setning: Hva måtte kunden betale for bilen? Jonas visste ikke hvilken av de fire bilene han skulle velge og leste om og om igjen for å finne det ut. Læreren ba Jonas om å lese den siste setningen, om igjen og være nøye med ordlesingen. Da først så Jonas at det stod bilene. Hverdagsfortelling fra ungdomstrinnet 60 For ideer til ulike øvingsoppgaver både på bokstav-, bokstavsekvens- og morfemnivå, se eksempelvis Engen, 2007, se og Engen og Andreassen, 2007, samt Knivsberg og Heber, 2009 Ord i fagtekster og nyhetsmeldinger kan være både lange, fremmedartede og konsonantrike. Selv erfarne lesere deler ofte

5 LESELOS 35 ord som eksempelvis karbondioksidgass og svineinfluensavaksinestasjon i stavelser. Stavelsesdeling kan imidlertid framstå som en relativt meningsløs teknikk. For virkelig å understreke meningsaspektet i kodingsarbeidet, er det ofte mer hensiktsmessig å dele ordene i morfemer. Det gir bedre anledning til refleksjoner om ordenes opprinnelse og betydning. Å bli fortrolig med vanlige prefikser som eksempelvis u- og mis- og suffikser som -else, -het, -lig vil lette både kodingsarbeid og meningssøk. Det samme vil kjennskap til bøyningsmorfemene; Mange regnefortellinger kan eksempelvis være utfordrende for elever som ikke skiller mellom en og er. Noe avhengig av sjanger og fagområdets kompleksitet kan en anta at over halvparten av en tekst består av høyfrekvente småord. Trygg og automatisert kunnskap om disse vil følgelig lette leseprosessen og gjør det enklere for elevene å styre oppmerksomheten sin mot de mer innholdsmettede ordene i en fagtekst. Pc-en kan være et nyttig og inspirerende verktøy for arbeid med bokstaver, bokstavsekvenser og småord. En pc er lett å skrive på, resultatet blir gjerne både penere og mer lesbart enn om elevene må skrive selv. En bør imidlertid ikke nedvurdere skriving på gamlemåten. Elever som har/kan få et sårbart forhold til skriftspråket, har ofte behov å ta flere sanser i bruk for å utvikle trygge og automatiserte kodingsferdigheter. Det gis det relativt få muligheter til ved bruk av pc. At pc-en gir en rask respons vil være positivt i mange situasjoner, men den langsomheten som er typisk når skriftspråklige noviser former bokstaver vil for noen virke læringsstøttende 61. Mange spesielt litt eldre elever kan oppleve øvingsøkter på pc som mer spennende, utfordrende og engasjerende enn tradisjonelle øvingsoppgaver. Da bør de naturligvis få lov til å bruke den. En skal imidlertid være klar over at det å sitte timevis ved datamaskinen med mer eller mindre mekaniske drilløvinger ikke nødvendigvis har tilsiktet effekt. Øvingsopplegg blir gjerne mer effektive dersom øvingsordene hentes fra og utnyttes i - autentiske lese-, lærings- og samhandlingssituasjoner. Elevene må så raskt som mulig erfare at det de gjør har effekt på deres egen leseferdighet: Du leste veldig bra, jeg hører du har trent mye på. Flere av elevene på 8.trinn fikk ikke helt taket på det de leste. Jeg syntes de leste både unøyaktig og med dårlig flyt. Siden jeg vet at begge disse faktorene kan ødelegge leseforståelsen var det bare å gå i gang med arbeidet med å gjøre dem mer nøyaktige. Jeg samlet elevene i en liten gruppe og vi skulle treffes en time i uka, i første omgang fire ganger. Utgangspunktet for arbeidsøktene var en naturfagtekst og en tekst i RLE og målet var klart: les småordene rett Jeg forstørret og kopierte sidene slik at elevene kunne skrive direkte inn i teksten. Så leste vi teksten setning for setning og satte strek under småordene. I tillegg skrev elevene småordene i margen og kontrollerte hverandre. Deretter arbeidet de sammen to og to. De leste småordene for hverandre og sjekket at de leste dem rett. Etter ordlesingen leste elevene teksten på ny, ett avsnitt hver. Det gikk veldig bra, elevene var svært fornøyd med både lesingen og eget arbeid. Leksen deres til neste øvingsøkt var å kopiere nye tekstavsnitt og arbeide med dem på egen hånd. Uken etter hadde vi en ny fellestime. Der gjentok vi prosessen med å streke under småord, skrive dem i margen og lese dem enkeltvis, for så å ha fokuset på dem i løpende tekst. Timen ble avsluttet med refleksjon rundt følgende tema: Hva har nøyaktig lesing av småord å si for forståelsen min? Hvordan skal jeg klare å konsentrere meg om å lese småordene rett? Hvordan skal jeg lære meg av med å lese småord unøyaktig? Elevene avsluttet intensivkurset med å formulere fire enkle huskeregler: Ikke les fort Sett strek under småordene Lær ordene utenat Arbeid med et avsnitt hver og lån sidene til de andre 61 Se blant annet Hagtvet, 2002 Hverdagsfortelling fra ungdomstrinnet

6 36 Koding Observere ferdighet: Koding på bokstav-, bokstavsekvens- og morfemnivå årstrinn (og videre oppover) De første skoleårene legges det naturlig nok stor vekt på å følge elevenes utvikling av bokstavkunnskap. Gjennom uformelle observasjoner i lek og i arbeid med ulike lese- og skriveoppdrag samles informasjon om hvilke bokstaver elevene kjenner og kan bruke funksjonelt i egen lesing og skriving. Observasjonene noteres i skjema, i egne logger, digitalt, i registreringsskjema hentet fra læreverk osv. Ved skolestart på 1. trinn er det lurt å starte med en ståstedsanalyse; registrere hvilke bokstaver elevene alt kjenner og/eller kan bruke. Deretter observeres og registreres det fortløpende, eksempelvis etter hver 5. bokstav i bokstavlæringsprogrammet. En må merke seg mestring av nye lyd-bokstav-kombinasjoner, men også forsikre seg om at gammel innsikt ikke fortrenges av og/eller blandes med ny. Dersom observasjoner og resultatene av de obligatoriske kartleggingsprøvene gir grunn til å tro at enkeltelever ikke har automatisert bokstavkunnskap etter 2. årstrinn, er det helt nødvendig å følge opp med videre kartlegging og systematiske støttetiltak 62. På slutten av 2. årstrinn bør det være et mål å kunne krysse av i rubrikken selvstendig mestring av komponenten ferdigheter på morfemnivå. Ved lesing av tekster tilpasset årstrinnet bør elevgruppen vise at de har fortrolig forhold til høyfrekvente ord, gjenkjenner dem og vet hva de betyr, og de vanligste bøyningsmorfemene. På 1.årstrinn kan en ikke forvente selvstendig mestring hos elevene, men en må se etter om de er på vei årstrinn (og videre oppover) Med referanse til læreplanmålene om lesing på 4. årstrinn er det naturlig å forvente at elever på dette trinnet er fortrolige med (mestrer Gjenkjenne (peke på) Gjenkalle (si) Gjenkalle (skrive) Bokstavnavn Bokstavlyd Gjen-kjenne (peke på) Gjenkalle (si) Gjenkalle (skrive) Kommentarer osv osv Informasjonen fra de rutinemessige observasjonene samles, og føres inn i det digitale leselosdraftet en gang pr semester. På slutten av hvert skoleår kan egne observasjoner sammenholdes med resultatene fra de obligatoriske kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn. Gir observasjoner og prøveresultatene grunn til å anta at elevene har automatisert bokstavkunnskap, markeres dette i kolonnen mestrer selvstendig. Synes elevene å være usikre, må de tenke seg om før de svarer, spørre lærer eller medelever, markeres det i kolonnen mestrer med støtte. selvstendig) alle symboliseringsformene på ordnivå (bokstaver, bokstavsekvenser og morfemer). For elever i god utvikling fra 3. trinn og videre oppover vil observasjoner i daglig og faglig arbeid å lytte når de leser og se når de skriver trolig gi tilstrekkelig informasjon for å vurdere om elevgruppen har automatisert kunnskap om bokstaver, bokstavsekvenser og morfemer. En kan vanligvis krysse av rubrikken mester selvstendig. De aller fleste har heldigvis automatiserte ferdigheter. Registrerer en elever 62 mer om slik kartlegging, se eksempelvis Engen og Andreassen, 2007 og Knivsberg og Heber 2009.

7 LESELOS 37 som gjentatte ganger nøler ved og/eller feilleser lange, konsonantrike og lavfrekvente ord, bør en imidlertid spørre seg selv (og de aktuelle elevene) hva dette kan skyldes; er ordene ukjente eller har han/hun usikre kodingsferdigheter? Det må her understrekes at ferdigheter som synes godt etablerte når tekstene er relativt enkle, kan bryte sammen i møtet med mer krevende tekster. Elever som hadde trygge kodingsferdigheter etter 2. årstrinn vil ikke nødvendigvis opprettholde disse gjennom hele skoleløpet. Derfor må denne rubrikken fylles på hvert årstrinn. De fleste bruker lengre tid på å lese en faktatekst med mange fremmedord enn de bruker på å lese triviallitteratur og tabloidaviser. Lesetempo må derfor alltid vurderes i forhold til tekst og formålet med lesingen. Et sentralt mål for undervisningen må være å gjøre elevene i stand til å velge både tempo og lesemåte.. Utvikle ferdighet: Leser med flyt Leser med flyt Det er både vanlig og naturlig at uerfarne lesere retter mye av oppmerksomheten sin mot enkeltord i en tekst. De må imidlertid også lære at ordene inngår i språklige og meningsmessige sammenhenger. Å lese med flyt og sammenheng (jf kompetansemål for 4. årstrinn) innebærer blant annet at leseren kan: plassere både trykk og tonefall på en måte som viser at de kjenner betydningen av enkeltord, meningsbærende uttrykk og setninger utnytte informasjon fra komma, punktum, utrops-, spørre- og anførselstegn variere stemmen for å framheve sentrale poenger vurdere hvor det er naturlig å legge inn pauser Å lese med flyt og sammenheng forutsetter at leseren er i stand til å lese med et tempo som etablerer sammenheng, og at de kan variere hastighet for å synliggjøre/skape stemning, spenning og gi liv til teksten. Lesetempo er i seg selv en relativt svak indikator på etablert ferdighetsnivå: En tekst som oppfattes som uinteressant leses ofte raskt og unøyaktig, mens vi gjerne dveler mer ved tekster som opprører og betar oss. Leser vi noe spennende vil mange av oss lese veldig fort for å finne ut hva som skjer. Alt som tidligere er sagt om utvikling av sikre ordlesingsferdigheter vil selvfølgelig påvirke leseflyt. Likevel kan en ikke forvente at elevene leser flytende hvis de ikke vet hvordan det høres ut. Derfor er høytlesing også av fagtekst et nyttig tiltak. Slik kan læreren (og ev. andre lesere) eksempelvis vise hvordan faglige poenger skapes og framheves ved hjelp av intonasjon, stemmebruk og lesefart. For å støtte utviklingen av denne komponenten bør en også invitere elevgruppen til samtaler om hva som er karakteristisk for leseflyt. En kan eksempelvis trekke paralleller mellom lesing og muntlig tale, snakke om hvordan tegnsetting og layout påvirker måten teksten leses på og hvordan/ hvorfor innholdet i teksten påvirker både fart og flyt 63. Korlesing og repetert lesing vil også gi god støtte til utvikling av denne komponenten 64. Når målet er å utvikle leseflyt stilles det spesielle krav til valg av tekst. Tekstenes vanskegrad bør ligge innenfor elevenes utviklingssone dvs. at ca % av teksten skal kunne leses sikkert og med god flyt. Er tekstene for krevende kan det skape frustrasjon, er den for enkel kan utviklingen stagnere 65. Informasjon om hvorvidt en tekst er enkel eller krevende, får en lettest og best gjennom observasjoner. Slik understrekes igjen den uløselige sammenhengen mellom tiltak og observasjoner. 63 Se komponenten Å vurdere innhold og form fra området Leseforståelse 64 For omtale av prinsipper og oppgaver til repetert lesing vises det til Klinkenberg, 2005, Gilje, F. og Haugland, samt til div. treningsprogram for pc 65 Dette drøftes blant annet i New Zealand Ministry of Education, 2003, se og Frost, 2003

8 38 Koding Observere ferdighet: Leser med flyt Leseflyt observeres lettest og best ved å lytte oppmerksomt når elevene leser høyt individuelt og/eller i grupper. Det kan (og bør) gjøres i ulike fag og i ulike lesesituasjoner. Lytt etter om og i hvilken grad (i hvilke tekster/situasjoner) elevene makter å gjøre teksten levende. Legg merke til nølinger, repetisjoner, gjentakelser og tendenser til gjetting. Noter disse enten i en kopi av teksten eller som logg på eget ark, og gjør et overslag over forholdet mellom antall korrekt leste ord og det totale antallet av ord i et tekstavsnitt 66. Det kan være hensiktsmessig å ta i bruk et skjema 67 for å registrere trekk ved elevenes leseflyt. Det må gjøres individuelt, i autentiske lesesituasjoner. Slik nitidig registrering er selvfølgelig ikke nødvendig for hele elevgruppen, men kan være nyttig dersom det er trekk ved enkeltelevers lesing som vekker undring og bekymring. Navn: Dato: Tekst: Se etter om eleven. Eksempler fra lesingen: leser sakte og nølende leser raskt og unøyaktig har hørbare vansker med ordene (f. eks. tydelig lydendring, utelating eller omkasting) gjentar småord eller stavelser Gjetter forveksler eller utelater høyfrekvente småord har vansker med å lese ukjente ord høytlesingen høres ut som mekanisk omkoding av bokstavrekker (d-e-t e-r e-i s-k-j-o-r-t-e) virker lite glad for/i å lese 66 Mer om observasjon av leseflyt, se Engen og Andreassen, 2007; Knivsberg og Heber, 2009; New Zealand Ministry of Education, Skjemaet er hentet fra Jåttenprøven, se Engen, Et tilsvarende skjema er også omtalt i Engen,1997, se og Knivsberg og Heber, 2009

9 LESELOS 39 Elevene må også lære å vurdere egen leseflyt. Dette kan de blant annet gjøre ved å lese aktuelle tekstavsnitt inn på mp3- filer eller benytte innlesingsmulighetene som ligger i skolenes digitale læringsplattform og/eller andre gratisprogram 68. Slik får de anledning til lytte til egen leseflyt og merke seg steder med forbedringspotensial. Elevenes lydfiler kan videre brukes som utgangspunkt for utviklingssamtaler om leseflyt. Leseflyt er et kompetansemål etter 4. årstrinn (jf fagplanen i norsk), men denne komponenten er likevel inkludert i det digitale leselosskjemaet fra og med 3. trinn. Dette for å understreke at utvikling tar tid. For å nå 4. trinnsmålet om å lese med flyt og sammenheng må en alt fra 3. trinn (kanskje ennå tidligere) arbeide systematisk og målrettet også med dette. Etter 4. trinn bør en kunne hake av i rubrikken mestrer selvstendig, mens en etter tre års skolegang trolig ikke kan forvente mer enn at elevene er på god vei dvs. at de leser flytende når noen minner dem på at de skal gjøre det. Å lese med flyt forutsetter trygge kodingsferdigheter på bokstav-, bokstavsekvensog morfemnivå. Manglende flyt kan også indikere at elevene: har liten erfaring med den/de aktuelle teksttypene ikke har forstått innholdet ikke er fortrolig med sentrale ord og uttrykk i teksten ikke er fortrolig med språk og struktur i den sjangeren de leser Observasjoner både av flyt og fart må derfor alltid holdes opp mot andre opplysninger, både om elevenes leseferdighet og om teksten(e) som er benyttet. Leser i samsvar med særtrekk i ulike tekster Tekster beskrives og kategoriseres på ulike måter; etter type, medium, formater og sjanger. De kan være fortellende, forklarende, veiledende og argumenterende. De kan presenteres i digitale og papirbaserte medier. Formatet kan være ikkelineært (som grafer, tabeller, kart og hypertekster) og lineært; dvs. tekster med klar begynnelse og tydelig slutt. I en sammensatt tekst i papirformat må leseren forholde seg til informasjon fra bilder, brødtekst, marg- og rammetekster, fra overskrifter og ingresser. Arbeides det med digitale tekster må en i tillegg utnytte filmsnutter og diverse lydeffekter. En leser vil møte dikt, eventyr, fortellinger, noveller og romaner, men også sakprosasjangrer som artikler, kronikker og debattinnlegg 69. Hele dette tekstmangfoldet må elevene lære å forholde seg til. De må bli fortrolige med særtrekk ved ulike tekster og lære å utnytte disse under lesing. Det forutsetter at de får veiledning og oppfølging både i norsk og i alle fag som bruker tekster for å støtte faglig utviklingfagplanen i norsk sier at elevene etter 4. årstrinn skal kunne bruke tekstkunnskap målrettet for å lære. Etter 7. trinn skal de lese et mangfold av tekster i ulike sjangre. Etter 10. trinn skal de lese og skrive artikler, diskusjonsinnlegg, formelle brev, noveller, fortellinger, dikt, dramatekst og kåseri. I andre fag stilles det i tillegg krav om at elevene skal kunne lese: diagrammer, tabeller, symbol og formler (matematikk) aviser, brosjyrer, bruksanvisninger, oppskrifter og nettekster (naturfag) globus og kart (samfunnsfag) arkitekttegninger (kunst og håndverk) noter (musikk) 68 Noen av våre samarbeidslærere har gode erfaringer med bruk av programmet Audacity 69 For bredere omtale av ulike tekster, se blant annet Roe, 2008 og Skjelbred, For omtale av ulike sjangrer, se ulike læreverk. Se også Norsk Nettskole 2009/2010, norsksidene for informasjon om sjangrer

10 40 Koding Sammenhengen mellom dette punktet og komponentene Orienterer seg i teksten i førforståelsesområdet og Vurderer forholdet mellom innhold og form i området leseforståelse er så tett at det egenlig føles kunstig å skille mellom dem. Oppmerksomme lesere vil ganske sikkert oppdage at disse avsnittene har noe overlappende informasjon. Intensjonen vår har likevel vært at førforståels- og kodingsområdet skal rette oppmerksomheten mot form, mens komponenten i leseforståelsesområdet vektlegger forholdet mellom form og innhold; dvs. hvordan kunnskap om tekstlige formelementer kan utnyttes som støtte for leseforståelse og læring. hvordan elementer i en sammensatt tekst eksempelvis illustrasjoner, margtekster og diagrammer kan utnyttes som støtte både før, under og etter lesing at overskriftene kan utnyttes som støtte når teksten skal repeteres at sentrale ord og uttrykk ofte skrives med uthevet trykk eller kursiv at innledende målformuleringer, ingresser og sammendrag ofte gir tilstrekkelig informasjon Utvikle ferdighet: Leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster Skal leseferdighet fungere som et funksjonelt redskap i egen læringsprosess må elevgruppen ha lært å forholde seg til stadig mer krevende og mangfoldig tekstutvalg; i lærebøker og på nettsteder. Det innebærer selvfølgelig at de må presenteres for ulike tekster, at de inviteres til dialoger om hvilke formmessige virkemidler de kan vente å finne i sammensatte tekster enten de nå presenteres i papirformat eller digitalt. Det kan være problematisk å skille mellom faktaopplysninger og fiksjoner i såkalte pedagogiske tekster der faktastoffet gjerne er bakt inn i en fiktiv fortelling 70. Erfaringsmessig kan elever i arbeidet med slike tekster komme til å oppgi navnet på personene i fortellingen som fakta og/eller fokusere mer på handlingen i fortellingen enn på det faglige lærestoffet. Elevenes læringsutbytte av å arbeide med en fagtekst vil trolig blir større dersom læreren i førlesingsfasen med utgangspunkt i den enkelte tekst, viser og drøfter ett eller flere av disse punktene: om teksten (eller deler av den) er fortellende, forklarende, argumenterende og/eller veiledende 70 For utdypende lesing se blant annet Laberg, 2006 og Skjelbred, 2006 Observere ferdighet: Leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster Observasjoner også av dette området handler om å utnytte daglige og faglige undervisningssituasjoner til å se, lytte og vurdere om elevene ser og kan utnytte særtrekk i ulike fagtekster. En får eksempelvis mye informasjon om elevenes lesing av kontinuerlige tekster ved å lytte systematisk når elevene leser høyt for hverandre i små lesegrupper. Diskontinuerlige tekster som tabeller, grafer, diagrammer osv. leses ikke høyt på samme måte, men en kan observere hvordan elevene mestrer sjangrene etter hvordan de henter ut informasjon og utnytter den i videre arbeid og samtaler rundt fagstoffet. Registrerer en at elevene uoppfordret og selvstendig leser i samsvar med de særtrekk som er karakteristisk for ulike tekster, markerer overskrifter, leser eventuelle fortellinger i en fagtekst på en annen måte enn faktastoffet osv., kan en krysse av på mestrer selvstendig i leselosdraftet. Trenger de veiledning og/ eller støttespørsmål er det naturlig å sette kryss i kolonnen mestrer med støtte. Slike støttespørsmål kan eksempelvis være: Hvordan utnytter du overskriftene og underoverskriftene? Du leste ikke teksten under bildet, du hoppet også over margteksten, det er ikke så lurt, kan du tenke deg hvorfor? Noen av ordene er skrevet med uthevet trykk, hvorfor det? Hva slags tilleggsinformasjon finner du i grafen?

11 LESELOS 41 Hvordan skal du forstå denne matrisen? Hvem har publisert denne teksten og for hvilket formål? Hvordan ivaretar formen på teksten innholdet i den? Også på dette området må observasjoner i ulike fag samles og drøftes i lærerteamet før det føres inn i det digitale leselosdraftet. Det er naturlig å se etter, drøfte og registrere denne komponenten i sammenheng med den siste komponenten i forståelsesområdet Vurderer forholdet mellom innhold og form.

12 42 Koding Referanser med direkte tilknytning til kapitlet om koding: Bråten, I.(1997). Om fonemets betydning i skriftspråklæringen. I: A. Heen Wold (red.) Skriftspråksutviklingen. Om hvordan barn lærer å lese og skrive. ( ). Oslo: Cappelens Akademiske Forlag Byrne, B. (1988). The foundation of literacy. The Child s Acquisition of the Alphabetic Principle. East Sussex, UK: Psychology Press Ltd Carlsten, C.T. Lese og skriveprøve. Oslo: CappelenDamm Elbro, C. (2007). Læsevanskeligheder. København: Gyldendal Laberg, S. (2006). Nye lærebøker blir de bedre enn de gamle? I: L. Helgevold og L. Engen Fagbok i bruk. (16-23). Stavanger: Lesesenteret New Zealand Ministry of Education (2003). Å lese for livet. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag Norsk Nettskole 2009/2010 Pressley, M. (1998). Reading Instruction that works. NY, London: The Guilford Press Roe, A. (2008). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget Skjelbred, D. (2006). Sjangrer og lesemåter i fagtekster. I E. Mågerø og E.S. Tønnessen (red). Å lese i alle fag (31-46). Oslo: Universitetsforlaget Elbro, C. (2005). Læsning og Læseundervisning. København: Gyldendal Engen, L. (2007). Lærerens ABC. 2. utgave. Oslo: Cappelen Damm Engen, L. (1997). Idéhefte til kartleggingsprøven for 5. trinn. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter Engen, L. (1996). Handlingsperm fra Jåttenprosjektet. Stavanger: Senter for leseforsking Frost, J. (2003). Prinsipper for god leseopplæring. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag Gilje, F. og Haugland, S. Arbeid med ord. Kristiansand: Eget forlag Hagtvet, B. (2002). Språkutvikling. Fra tale til skrift i førskolealder. Oslo: Cappelens Akademiske forlag Hertzberg, F. (2009). Skolen og grunnleggende ferdigheter. I: J. Møller, Prøitz og P. Aasen (red) Kunnskapsløftet tung bør å bære?( ). Rapport 42/2009, UiO: NIFU STEP og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Håland, A. Helgevold, L. og Hoel, T. (2008). Lesing er. Stavanger: Lesesenteret Klinkenberg, J. E. (2005). Å bedre barns leseflyt 27 varianter av repetert lesing. Oslo: Aschehoug & Co Knivsberg, A.M. og Heber, E. (2009). Fra kartlegging til spesialpedagogiske tiltak. Stavanger: Lesesenteret

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt

5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt 43 5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt bidrag til bodskapen utan sjølv å gå gjennom medvitets port Rommetveit, 1972, side 55 Ord både i tale og i skrift er

Detaljer

7 Metakognisjon At vide

7 Metakognisjon At vide 68 7 Metakognisjon At vide hvad man ikke ved er og en slags allvidenhet Metakognitive lesere kan kontrollere, regulere og justere egen forståelse og egen læringsprosess; De målretter lesingen sin og vet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere Tekster og tekstvalg. Krav til tekster generelt Lesbarhet Vanskegrad Leselighet knyttneve-regelen Lix Layout og typografi

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Grunnleggende ferdighet i lesing

Grunnleggende ferdighet i lesing Grunnleggende ferdighet i lesing 1 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN ! NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN Helhetlig leseplan for Ny Krohnborg skole skole Innledning Lesing er en grunnleggende ferdighet som er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet. For å sikre

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1

Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1 Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1 Hva vil vi og hvorfor? Sette fokus på leseopplæringen allerede i planleggingen våren

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

5PVQ^Z X QadZ) o [TbT T] UPVcTZbc

5PVQ^Z X QadZ) o [TbT T] UPVcTZbc 5PVQ^Z X QadZ X P[[T UPV X exstatvzt]st bz^[t 5PVQ^Z X QadZ) o [TbT T] UPVcTZbc ;Xe 4]VT] ^V ;XbT 7T[VTe^[S =PbY^]P[c bt]cta U^a [TbT^ [ ax]v ^V [TbTU^abZX]V En fagtekst, enten den nå er å finne i ei lærebok,

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: Vi leser lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13

Kristiansund kommune Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13 Individuell opplæringsplan for skoleåret 2013-2014 Navn og fødselsdato Olaus Olsen Gutt Jente Adresse Skole og trinn Utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering, datert: Grip skole, 4. trinn 15. 05.

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Gjøre nødvendige endringer i planene. Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10) Artikkel Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling,

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer