Flerkulturelt. arbeid i barnehage. av Kari Stenersen, for Ullensaker kommune

Transkript

1 Flerkulturelt arbeid i barnehage av Kari Stenersen, for Ullensaker kommune

2 «Den som behersker et annet språk, vet at det finnes alternativer. Fra erkjennelsen om at sannheten kan sies på en annen måte, er det ikke så langt til den kjetterske tanken om at det kanskje også finnes en annen sannhet». (Atle næss 1990, morsmålenes europa, fra vinduet) Forfatter og journalist Mustafa Can kom til sverige fra Kurdistan som barn, sammen med sin mor og søsken. Da mora døde i 2008 ble han nysgjerrig på hvem hun egentlig var, og bestemte seg derfor for å skrive en bok om henne. Under arbeidet med boka leste Mustafa Can om Vilhelm Mobergs utvandrerepos, der Moberg skriver om foreldrenes utvandring fra Sverige til USA på 1840 og 1850 tallet. Mustafa Can slås av hvor mye hans mor og Kristina hadde felles. Mange av Kristinas ord kunne like vel vært hans mors. Begge utvandret østover for at deres barn døde, til et løfte og et håp om et bedre liv. Begge havnet i fremmede land der de kjente seg døve og stumme fordi de ikke kunne prate språket. Begge jobbet morgen og kveld og tenkte bare på barna. Begge satt ensomme og så ut gjennom vinduet og tenkte på et helt annet land. Flerspråklige barn er naturligvis like forskjellige som andre barn. Noen barn og foreldre behersker norsk godt, mens andre er barnehagen det første møtet både med det norske språket og kulturen. Forslagene i dette heftet er bare ideer og må ikke brukes ukritisk, men tilpasses etter beste skjønn. HVORDAN SKAPE TRYGGHET I BARNEHAGEN Struktur på dagen. Struktur på samlingsstunden. Bruk ukeplaner, dagstavler. Bruk bilder/tegninger. Nærhet, tydelig kroppsspråk, fysisk kontakt (om vi ikke har felles språk med barnet). Spør foreldrene hva barnet liker å gjøre. Be foreldrene ta med noe hjemmefra som er kjent og trygt. Be foreldrene skrive ned viktige ord på morsmålet. Eller du kan skrive selv. Ikke alle foreldre kan skrive. Lag barnets bok. Der foreldrene tar bilder av viktige personer i barnets liv. Personalet kan ta bilder av personer fra barnehagen. Boka kan tas med mellom hjemmet og barnehagen. Utkledningsklær som er gjenkjennelig for alle barn. Inviter foreldrene inn i barnehagen. Slik kan foreldrene få større forståelse og trygghet for det som foregår i barnehagen. Personalet lærer seg sanger eller regler på morsmålet/ene til barna. Bruk Der kan du f.eks finne lydfiler på barnebøker på ulike språk. Sanger og rim/regler på ulike språk.

3 «Dagen etter hendte det noe som jeg vil kalle et pedagogisk mirakel. Etter min suksess som oppleser dagen før, ville jeg også vise min stebror Valdemar hvor flink jeg var. Jeg gikk løs på eventyret Bukkene bruse så det ljomet i veggene. Jeg tror Valdemar var meget overrasket. Da han hadde hørt på meg en stund, sa han plutselig: Du leser uten å stave, men greier du virkelig å forstå det du leser? Jeg sa som sant var at det var smått med det. Men hvorfor leser du når du ikke forstår det du leser? spurte han så. Jeg liker å lese, svarte jeg. Jeg liker å lese for andre, la jeg til. så hendte miraklet. Han tok boka og begynte å fortelle meg innholdet på finsk. Det ble en stor og forunderlig opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Nå fikk jeg høre om bukkene som gikk til seters og om det stygge trollet under brua. Valdemar som var så stille av seg, hadde ført meg inn i lesebokas forunderlige verden». (Eplet og blyanten, Olav Beddari) FORELDRESAMARBEID «I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt».(rp s 15) Samarbeidet blir antakelig bedre om personalet i barnehagen er nysgjerrig på barnas og foreldrenes språk og kultur og ikke bare opptatt av å lære dem det «norske». Om alt foregår på norsk enten det er språk eller kultur, kan konsekvensen være at foreldrene velger segregerte fritidsaktiviteter for å kompensere for barnehagens monokulturelle påvirkning. Hvordan få til et godt samarbeid: Før barnet begynner i barnehagen: Lurt å arrangere en besøksdag- f.eks på vårparten, for nye barn med familier. Sjekk dette før første foreldresamtale: Behersker mor og/eller far norsk? Er det behov for tolk for å kommunisere med dem? Oppstartsamtale med foreldrene: Bruk mye tid på å bli kjent med barnet. Innhent helt i starten informasjon om barnets språkutvikling på morsmålet. Dette er svært viktig, ellers er det vanskelig å vite om barnet utvikler seg normalt språklig. Benytt samtidig anledningen til å ta opp med foreldrene at det er viktig at barnet stimuleres på sitt morsmål.

4 Følgende temaer er aktuelt å ta opp på oppstartsamtalen: 1. Familiens bakgrunn: Hvor har familien bodd/hvor bor de nå? Hvor lenge har familien og barnet bodd i Norge? Har familien erfaring med norske barnehager? 2. Språk: Hvilke(t) språk bruker foreldrene når de snakker med barnet? Hva er barnets morsmål? Hvor godt forstår barnet morsmålet/ene sine? (Forstår barnet enkle beskjeder? Sammensatte beskjeder? Forstår barnet en historie/bok? Hvilke språk bruker barnet når det snakker med foreldre, søsken etc? Hvor gode språkferdigheter har barnet på morsmålet?(snakker barnet med enkeltord, med hele setninger, kan barnet fortelle en historie/gjenfortelle fra en aktivitet eller opplevelse?) 3. Samarbeid mellom hjem og barnehage: Hvilke høytider feires i familien? Har familien skikker f.eks om mat og klær som barnehagen bør vite om? Hvordan ønsker foreldrene å motta informasjon fra barnehagen? (muntlig/skriftlig, e-post eller papir) Informer om klær som barnet trenger i barnehagen. Pakk gjerne en barnehagesekk med utstyr som barnet trenger i barnehagen. Vis frem! Informer om barnehagens taushetsplikt. Foreldrene er den viktigste ressursen for barnet. Derfor er det så viktig at barnehagen og foreldrene spiller på lag. Anerkjennende væremåte (som innebærer å forstå den andre, bekrefte den andre, være åpen ved blant annet å tørre å oppgi kontrollen på situasjonen. Alle foreldre skal behandles litt forskjellig ut fra behovene til foreldrene. Bruk hele deg i kommunikasjon med foreldre som ikke snakker norsk. Det vil si mimikk, kroppsspråk etc. Det er mulig å kommunisere ut til foreldre «Jeg ser deg, jeg vil lytte til deg, jeg vil forstå deg, du som forelder er viktig for meg» selv om vi ikke har et felles verbalt språk. Anerkjennelse ved blikkontakt og mimikk er gode verktøy for et godt foreldresamarbeid. Bruk enkle klare beskjeder uten for mange ord. Vær konkret. Bruk tegninger, bilder, konkreter. Viktige beskjeder til foreldre som ikke forstår norsk må oversettes. Ikke bruk google oversetter til setninger. Det blir som regel ikke korrekt. Det kan være behov for hyppigere foreldresamtaler. Sett av tid til det. Bruk tolk ved behov. Snakk med foreldrene om hvordan høytider kan markeres i barnehagen. Huskeliste til foreldre kan skrives på deres morsmål, f.eks huskeliste på klær. Være en god lytter. Det vil si «høre» mer enn ordene. Klarer vi det er vi på god veg til et godt foreldresamarbeid.

5 Når vi lytter til foreldre med et dårlig verbalt norsk språk, kan det være nyttig å gjenta det de sier, da kan foreldrene igjen bekrefte overfor oss at det de sa er rett oppfattet av begge parter. Ofte er forståelsen bedre enn det de selv klarer å uttrykke. Lytt uten å vurdere det de sier. Gjenta spørsmålet til du er helt sikker på at det er forstått og at du har forstått svaret. Still åpne og undrende spørsmål. «Hvordan gjør dere det hjemme?» f.eks når det gjelder barneoppdragelse. Slike spørsmål kan vise en anerkjennende holdning til foreldrenes kompetanse, deres ønsker for og kunnskap om eget barn. Ta bilder av hverdagen i barnehagen. Bruk bildene i kommunikasjonen med foreldrene. Lag bøker av faste begivenheter i barnehagen, som f.eks nissefest, gul fest etc. Bruk bøkene for å forklare og samtale med foreldrene hvordan disse begivenhetene markeres i barnehagen. Spør foreldrene om de har regler, sanger på morsmålet som barnehagen kan lære seg. Bruk disse sammen med alle barn. Inviter foreldre til å være med i dagliglivet i barnehagen. Slik kan foreldre og barn lettere få en forståelse av hva en barnehage er, som gjør det enklere for dem å ha samtaler på morsmålet om det barnet opplever i barnehagen. Foreldre får informasjon om hvor viktig språkstimulering er og hvordan det gjøres i dagliglivet. Foreldrene får informasjon om barnehagens arbeid. Vær konkret. Vis foreldrene Tenk litt utradisjonelt når det gjelder foreldremøter. Vis foreldrene helt konkret hvordan dere jobber i barnehagen og hvorfor. F.eks ved hjelp av stasjonsarbeid. HVORDAN SYNLIGGJØRE DET FLERKULTURELLE SAMFUNNET I BARNEHAGEN? «Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger».(rp s 7) Bruk sanger, regler som foreldrene gir dere. Heng det opp på veggen. Lær dere noen ord på ulike språk. Skaff utkledningstøy fra forskjellige kulturer. «Matvarer» i lekekroken bør inneholde et variert utvalg. Innredningen bør gjenspeile ulike kulturer, som for eksempel bilder. Bøker på flere språk. Forskjellig alfabet. Skriv navnene til barna med forskjellig alfabet. Lag memoryspill, med navnene til barna skrevet med latinske bokstaver, og f.eks tamilske, arabiske, russiske tegn/bokstaver. Marker høytider, snakk om høytidene som er viktige for familiene. Skriv «Velkommen»- plakater på språkene som finnes på avdelingen. Synliggjør familiene til barna.

6 SPRÅKARBEID I EN FLERKULTURELL BARNEHAGE Å lære språk er noe langt mer enn å lære ord. Like viktig som ordene er det å lære hva språket brukes til, og hvordan det brukes. «Det er ein ting som er rart med dei vaksne. Når dei snakkar, må du ofte sjå på ansiktet deira og høyre på tonen kva dei meiner. «Din dumming» seier mor til han somme gonger. Men røysta hennar og smilet er slik at han med ein gong veit at ho meiner han ikkje er dum.» Bjørn, snart 6 år, i Nei men, Sofus! Minoritetsspråklige barn trenger ofte anerkjennelse og bekreftelse på seg selv som flerspråklig før de opplever at dette er verdifullt for seg selv og for de andre. Gjennom synliggjøring av kulturelt og religiøst mangfold kan barnehagen bidra til å fremme flerspråklig mangfold i barnehagen. Å arbeide strukturert med ord og begreper (fokusord) har vist seg å gi gode resultater for minoritetsspråklige barn (Scheving 2012). Fokusordene skal «arbeides» med daglig gjennom samtale, konkretisering, visualisering, miming, tegning, dramatisering og undring. Fokusordene må implementeres i daglige situasjoner ved matbordet, i garderoben, i lek, i samlingsstund, på tur. Når det gjelder de eldste barna er det viktig å belyse ordet gjennom form, innhold og bruk: Hvordan bruke ordet? Kan vi finne et annet ord som betyr det samme (synonymer)? Kan vi finne et ord som betyr det motsatte(antonymer)? Kan vi klappe ordet? Er det et langt eller kort ord? Hvilken lyd begynner ordet på? Hvordan kan vi tegne, forme eller skrive lyden og ordet? Ord og begreper: Et ord blir et begrep når det begripes. Pepperkake for eksempel er et ord som må erfares for å bli noe mer enn et lydbilde. Pepperkaken må holdes, tyngden og strukturen må føles, den må luktes, smakes, tygges, og den knasende lyden når vi biter må høres. Til pepperkakebakst må spesielle råvarer handles inn, deigen må blandes, kjevles tynt, stikkes ut med forskjellige former og stekes. Pepperkaker er gjerne forbundet med jul. Med all denne kunnskapen har ordet pepperkake blitt et begrep. «Barn må bokstavelig talt gripe for å begripe». Barn begriper ord raskere og mer solid hvis flere sanser aktiviseres. Hvordan lærer vi ord? En regner med at majoritetsspråklige barn har et vokabular på ord ved skolestart, hvorav ca 2000 av disse brukes i daglig kommunikasjon. Mens de minoritetsspråklige skolebegynnere har sitt vokabular fordelt på norsk og på morsmål, og behersker ofte norsk kun på nivå med det ordforrådet som trengs til daglig kommunikasjon om daglige tema. Hva består egentlig barns ordlæring i, og hvordan klarer barn å lære alle de nye ordene? For å lære et nytt ord å lagre det, må barna fange lyd og mening. Barna trenger mange repetisjoner før lydene i ordet huskes, og barna trenger å oppleve mange varianter av ordet før det kan forstås og benyttes i flere sammenhenger. Den voksnes rolle vil derfor være å sørge for at barna blir kjent med ord og de forskjellige betydningene ordene kan ha i ulike sammenhenger.

7 Hvilke barn har ekstra behov for støtte? Barn som skal tilegne seg et nytt språk, kanskje særlig de som strever litt med forståelse, uttale og bruk, og ikke minst barn med annet morsmål enn norsk som i tillegg starter sent i barnehagen før skolestart, trenger hjelp til å bli bevisst egen språktilegnelse, de trenger hjelp til å bli interessert i ord, de trenger å få utvidet ordforrådet sitt. Barn med annet morsmål enn norsk må gis mulighet for å møte et ord mange ganger og i så varierte kontekster som mulig. Det er på denne måten de blir oppmerksomme på kombinasjonsmuligheter og betydninger. Mange elever med annet morsmål enn norsk starter i norsk skole med mindre ordforråd, mindre bredde og dybde i ordforståelsen og bruksverdier. De barna som har et lite utviklet ordforråd, har ofte vansker med å forstå det de leser. Ord har en tendens til å forandre betydning i ulike sammenhenger. Det å kunne se mønstre og forbindelseslinjer, kan gi disse barna et forsprang. Man regner med at det tar rundt to år å utvikle andrespråket så godt at man kan snakke flytende om konkrete hverdagsting med støtte i her og nå -situasjonen. Men det tar fem til sju år å utvikle andrespråket så godt at det blir et redskap for tenkning, problemløsning og læring (Hyltenstam, 1996). Språk læres best i naturlige sammenhenger. Bruk språket og dialogen aktivt med barnet. Når barn deltar i samspill med andre, tar de til seg nye ord og oppdager gradvis språksystemet. Voksne bør da fokusere på innholdet i det barnet sier og utvide barnets ytringer, men ikke rette på språket til barnet. Personalet bør være bevisst på at de har en viktig rolle som språklige forbilder, og bør sette ord på barnas opplevelser og følelser. For å utdype og utvide barnas språkforståelse, må voksne lytte, formidle og undre seg sammen med barna. Det er ikke bare språk som kan hindre barn i å få innpass i lek kulturforskjell kan gjøre at barna ikke har noe felles å leke om. Det er derfor viktig å skape felles opplevelser i barnehagen (f. eks.: gjennom bøker, besøk på brannstasjonen, turer). Den beste måten å lære nye ord på, er gjennom opplevelser som det settes ord på. Begreper som man har erfart, er dypere enn dem man ikke har opplevd. Bilder fra aktiviteter i barnehagen er et godt utgangspunkt for å snakke med barna om det de har opplevd. Det kan være en utfordring når en jobber med flerspråklige barn at vi forenkler språket vi snakker til barnet. Personalet må følge med på språkutviklingen til barnet, og gi det passe store utfordringer. På den måten utvider barnet sitt ordforråd og begrepsforståelse. Tips: fokusord og bøker. Alle som lærer et andrespråk vil også ha nytte av tilrettelagte språklæringssituasjoner. Det er mye materiell tilgjengelig på markedet til dette formålet snakkepakker, språkposer, bilder og spill. Det er en fordel med tanke på språklæring å dele barna inn i små grupper. Små grupper bidrar positivt til språkutvikling, fordi de åpner for dialog og virkelige samtaler (Mjelve, 1996).

8 Lesing er en viktig kilde til språkstimulering. Les for barna alene eller i små grupper. Les, still spørsmål til teksten, snakk om og studer bilder sammen. Bruk gjerne konkreter for å gjenfortelle historien. Lesing bør være en daglig rutine. Fra romanen av Dag Solstad 2002: «En nordmann som behersker tysk for eksempel må vel ofte undre seg over den norske måten å uttrykke det samme på. Det å kunne se slike forskjeller må da virke umåtelig berikende på ens eget språk, jeg kan ikke forstå at det kan være annerledes. Men denne berikelsen er jeg utelukket fra, fordi jeg ikke har noe å sammenlikne med. Jeg er altså ensporet i min bruk av språket. Jeg kan ikke gripe mitt språk i halen, løfte det opp, og studere det med forbauselse eller mistro. Med hvilken fruktbar uro kan ikke dem som behersker et fremmed språk betrakte sitt eget». FORSLAG PÅ HVA BARNEHAGEN KAN GJØRE FOR Å STØTTE SPRÅKUTVIKLINGEN Skrive barnas navn med ulike skriftspråk på garderobeplassen. Benytt navnene og de ulike skriftspråkene som memoryspill. Lage «Velkommen»- skilt, «God jul», eller «Id Mubarak»- plakater på ulike språk. Lage og henge opp ordlister på norsk og ulike morsmål som finnes på avdelingen, i samarbeid med foreldre eller tospråklige ansatte. Kjøpe inn eller låne barnebøker på ulike språk, eller bøker som er tospråklige. Bruke lydbøker på ulike språk. Alle barn og voksne lærer noen sanger, rim eller regler på ulike morsmål som finnes på avdelingen. «Ukas ord»: Hver uke lærer alle ett ord på barnas ulike morsmål. Dette kan for eksempel være knyttet til et tema/prosjekt barnehagen jobber med. Henge opp dagens bilde som kan være knyttet til en aktivitet eller situasjon som barna har vært opptatt av. Oppfordre foreldrene til å snakke på morsmålet om dette hjemme. Oppfordre barn som har erfaring med andre skriftspråk enn norsk til å bruke det i barnehagen, enten for å skrive eller «leke-skrive». Bruk alle hverdagssituasjonene til aktivt språkarbeid. Vær interessert, vær lyttende og nær barnet. Følg interessen og vær undrende sammen med barnet. Bidra til engasjement, felles oppmerksomhet og ta ansvar for å utvide samtalen. Bruk bøker og eventyr. Bruk konkreter. Kom aldri til en samlingsstund uten konkreter! Benytt sanger, rim og regler i naturlige situasjoner. Altså ikke bare i samlingsstunden. Sitt lenge ved matbordet. Ha fokus på samtalen. Det er skrive -og leseforberedende aktivitet! Bevegelsesgrupper: Gym og bevegelsesaktiviteter er en god arena for å lære språk. Hva heter kroppsdelene våre, hva heter bevegelsene vi gjør (rulle, hoppe etc.), begreper (opp, ned, bakover, under etc.) det er viktig at vi tenker multisensorisk, la barna få ta i bruk alle sanser.

9 Turer: Vi kan snakke om alt vi ser rundt oss (konkreter), vi kan gjøre ting sammen (samle blader i skogen, handle varer i butikken, etc.). Musikk og sang: I barnehagen lærer vi mange sanger, det er viktig at flerspråklige barn får en god gjennomgang av tekstene og en forklaring på hvordan ordene uttales og hva de betyr. Bruk noen ord som fokusord. Bruk også konkreter/ hva er det teksten handler om. Vi bør også ha sanger på barnas morsmål som alle barna i barnehagen lærer seg. De flerspråklige barna skal være stolte av sitt/sine språk. Lekegrupper: Lek i smågrupper med aktive voksne som har språk i fokus gir god språkopplæring og hjelper barna til å knytte sosiale bånd. (bygge vennskap/relasjoner). Gi barna et repertoar av lekeideer, f.eks butikklek, tannlege etc. Hånddukker og kosedyr som snakker: Dette er et godt redskap for å skaffe seg barnas oppmerksomhet. Når barna har fokus og er interesserte lærer de mer. Kosedyrene kan snakke om språk, vise frem ting eller be om hjelp fra barna (hva er dette, hva skal den brukes til etc.). Hvordan jobbe med fokusord: Fokus-ord er ikke ord, som skal læres som glosetrening, men tvert i mot ord som skal jobbes med i ulike kontekster gjennom hele dagen f.eks: Å oppsøke og oppleve ordene ute i den virkelige verden. Å finne synonymer(ord som betyr det samme f.eks hus/villa, gå/spankulere/spasere). Å finne antonymer(motsetninger) til ord, hvor det er mulig. Å finne ord, som har flere betydninger ordet gift er et slikt ord. Eks: Per er gift med jenta som melka.., Den onde stemoren ga Snehvit et eple med gift i. Vente på tur. Gå på tur. Sola skinner. Et (ulve)skinn. (Fersk) vannet. Å vanne en blomst. Det norske landet. Flyet landet. Å finne idiomer(faste talemåter som har fast brukskonversasjon); ikke en levende sjel, kjerringa mot strømmen, rev bak øret (å mestre mange slike faste vendinger er ensbetydende med å snakke som nordmenn). Å lage ordbetydninger(pannekaker, gulrotsuppe, bjørnegrøt). Å la ordene inngå i forskjellige spill f.eks memory eller bildelotto. At det skapes et engasjerende grunnlag slik at barna selv får behov for å bruke ordene f.eks at barna får muligheten til å gjenfortelle. Klessnorfortelling. Voksne kan henge opp forskjellige ting(f.eks fokusordene) på en klessnor, for så å dikte en fortelling. Se vedlegg. Den voksne kan dikte starten på en fortelling, så skal barna komme med forslag på hva som skjer videre i fortellingen. Den voksne stiller spørsmål, slik at fortellingen drives framover. Dyrelyder. F.eks den voksne sier en dyrelyd, barna skal gjette på dyret+ si ordet for dyrelyden. (eks: Hesten vrinsker) Lag en boks med sjeldne ord. Barna skal ha opplevd ordene i virkeligheten, f.eks kan bekk være et slikt ord. Ta med barna ut, barna kan stå i bekken når de blir tatt bilde av. Putt bildet i boksen + andre sjeldne ord. Ta boksen

10 fram av og til, ordene gjenoppleves, og man kan prøve om barna husker ordene. Når barna kan ordene blir bildene tatt ut, og nye ord blir hele tida fylt på. Dette kan også struktureres som et spill, hvor barna på skift trekker et foto opp av boksen. Hvis barnet husker ordet får barnet beholde kortet, hvis ikke går kortet videre helt til et av barna/voksne kan svare. Når dere jobber med eventyr. Kopier flanellografer. Disse kan også benyttes som stangdukker, skyggeteater. La barna bruke flanellografene til å gjenfortelle, eller lage sin egen fortelling. Flanellografene kan også brukes i ulike former for lek. Bruk digitalt verktøy i språkarbeidet. TPR-metoden, som betyr å svare med kroppen. Her er det ikke nødvendig for barnet å snakke, her er det nok å gjøre bevegelsene eller plukke ut riktig gjenstand. F.eks: når musikken stopper skal alle sette seg ned på rumpa. Eller: kan du gi meg gaffelen. Kroppsspråk, konkreter, tegninger er hensiktsmessig å bruke for å fremme barnets forståelse. Grovmotoriske aktiviteter kan ofte fremme latter og glede. Samtidig er dette måter å uttrykke seg på som ikke krever et verbalt språk. Musikk, bevegelse, dans er også uttrykksformer som barn kan delta i uten selv å måtte bruke språk. For et barn som er i starten av å lære seg norsk, kan det være ekstra slitsomt å være i barnehagen om alt skal dreie seg om å forstå og snakke på et språk en ikke forstår. Organiser leker innimellom der det ikke kreves så mye språk. Som grovmotoriske leker, regelleker. Lotto-memoryspill der setningsoppbygning er fokus. Barna trenger å høre riktig setningsoppbygning mange ganger. (To-ordssetninger, tre-ordssetninger). Fokus på språket under lesestundene Les for barnet. Dersom et barn skal ha utbytte av ren høytlesing, bør det forstå omkring 90 prosent av innholdet. Hvis ikke, faller det av. Det er særlig viktig å bruke konkreter hos de som er flerspråklige. Lesestunder med flerspråklige barn i gruppen gir mulighet til refleksjon og utveksling av erfaring om et ord kan hete flere ting. Barns tankelinjer brytes ofte og de har ofte vanskelig for å utrykke seg eller gjenfortelle noe. God trening ved å høre en fortelling med begynnelse og slutt. Snakk om illustrasjonene i boka. LITTERATUR Flerspråklig arbeid i barnehagen. Ressurshefte ideer hentet fra forelesninger av Sonja Kibsgaard ideer hentet fra forelesninger av Jette Løntoft Becher, Aslaug Andreassen: Flerstemmig mangfold: Samarbeid med Minoritetsforeldre Scheving, Finnborg (2012): Minoritetsspråklige elever og ordlæring. Psykologi i Kommunen.

11 Eksempel på språkleker Jørgen Frost Emne: Forslag til leker og aktiviteter: Lytteleker: Lytte til lyder ute og inne naturlige lyder, «kunstige» lyder. Innendørs-utendørs, med åpne øyne lukka øyne, osv Lage lyder. La barna gjette hva slags lyd Lete etter noe/noen som lager lyd Leke leker som for eksempel «Hunden og kjøttbeinet». Et barn ligger på gulvet med bind for øynene, med et kjøttbein(nøkkelknippe) foran seg. De andre barna sitter i en halvsirkel, et av de barna skal gå så stille som mulig og ta nøkkelknippe for så å sette seg. Barnet med bind for øynene skal gjette hvem som tok det. Hviskeleker. La et ord gå rundt i sirkelen. «Husker du?» Gi instruksjoner i bestemt rekkefølge. Beskrivningsleker- situasjonsuavhengig språk. Skjulte ting, overraskelsespose, følekasse. Rim og regler: Si enkle rimvers sammen. Klappe, synge, rytme Ellinger. Bruk dem der det er naturlig Variere rim og ellinger på ulike måter. Høyt/lavt, svakere/sterkere, et ord hver.. Finne rim til bildekort Finne flest mulig ord som rimer på det samme Lytte ut hva for ord som rimer på det samme Lytte ut hvilke ord som rimer blant flere Fullføre setninger. «Det var ei ku som» Mitt skip er lastet med» - rimord. Finne gjenstander eller bildekort som rimer. Lage rimebok Setning og ord: Lære hva en setning er. Lage egne setninger. Dele setninger opp i ord. Finne og telle ord i setninger. Konkretiser med klosse/bildekort osv La barna være/si ord i setninger. Utvide til vers. Sette sammen ord til sammensatte ord. Fot+ball=fotball Lek: «Gjør ferdig ordet: Fot.» Dele opp sammensatte ord. Fotball=fot+ball Gjette hvilke ord som mangler i en setning. «Eg brus». Bruk ordklosser. Korte og lange ord. Hvilke ord er lengst. tog eller lokomotiv. (Se flere språkleker på neste side)

12 Stavinger Klappe navn Klappe navn på dyr og gjenstander «Kongen befaler» med rytmiske kommando-ord. Gjette ord uttrykt i stavelser. Jeg har en te-le-fon. Klappeark/klappebok Fonem: Tolyds ordhistorie. Bruk klosser. Lydere tolydsord. Finne gjenstander/bildekort. Tilsvarende med trelydsord. Kombinere rim og lydering: ål mål.. Tilsvarende med firelydsord Rimbilder/rimgjenstander: bil-pil, is-avis-ris Trekke bildekort/gjenstander opp fra kasse og lydere dem: k-a-m. «Lydball» Lydere enkeltord med klosser. Sammenlikne lengde «Gjett hva jeg sier». Uttale lydløst med tydelig mimikk. Lytte «nabolyder» i ord. Lage «lydbøker» med to-, tre- og firelydsord. Hviskeleken «Mitt skip er lastet med..» «Hemmelige ting» med to, tre eller fire lyder.

13 Flerspråklige bøker på nett: Det flerspråklige bibliotek: Spillet hundespor: (Dataspill for å lære barn om andre kulturer) (Ulike alfabet) (Se på ulike steder i verden) (Barnesanger på ulike språk) Bildesider med navnsetting på flere språk: Lexin ordbok: Språkleksikon: Det svenske skoleverkets nettside med tips og ressurser til bruk av IKT i barnehage og skole: Gratis nedlasting av photostory: Hvordan bruke photostory: Gratis nedlasting av audacity: Hvordan bruke audacity m.m: multimedia Nettsteder og veiledninger om språklig og kulturelt mangfold: spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf Temahefte%20_om_språkmiljø_og_språkstimulering_i_barnehagen_bokmål_web.pdf

14 Vedlegg: Eksempler på fortelling i barnehagen Barna lager fortsettelse på ei påbegynt fortelling Fortellerbrikker Tegning som fortelling Lage bøker med bilder Bygge på hverandres fortelling. Improvisasjon(ha med ting) Fortellerstol. Et barn gjør det de andre forteller Ekkoteater Sang med oppfordring til improvisasjon Sende rundt en gjenstand-improvisasjon, lytting, samspill Bruke ertepose Klessnorfortelling Dramaforløp Arbeidsgang Klessnorfortelling: Materialer: To lange klessnorer Klesklyper Tykke tusjpenner Ting til å henge på snora Papirlapper som barna kan tegne evt skrive på Utklipp fra ukeblader Sjokoladepapir Lita barnegruppe: 3-5 barn 1.gang. Samtale om tingen. Begrepslæring Assosier Dele erfaringer Navngi Ei lue Småpenger Leker Ei veske Stoffstykker En sokk Hva som helst Begrepserfaring Samle sammen ulike ting som kan brukes i ei fortelling Snakk om tingene Lytt til barnas erfaring med tingene Lag noen små fortellinger ved hjelp av tingene sammen med barna

15 2.gang: Lek med tingene Gjenkalling fra første gang Tilfør flere ting andre gang 3.gang: a) Heng opp snorene mens barna er i rommet Forklar at det er en fortellersnor (den blå) og en ide-snor(den hvite). Heng opp tingene på ide-snora, gjerne sammen med barna, mens dere gjentar hva tingene heter sammen med barna Spør barna om de vil ha flere ting hengende på snora, evt kan de tegne (antall ting må tilpasses etter språkkompetansen og alder). b)heng et stort papir Ta utgangspunkt i de dramaturgiske elementer (figur, fabel, rom og tid) Heng opp tegningen (det er bare hovedpersonen som tegnes) Handling: Når dette er gjort, snakk om hvordan de enkelte tingene kan brukes i ei historie, slik at de forstår at fortellingen blir laget av de tingene som henger på snora. Lage fortelling Rammen: figur, fabel, rom og tid Oppbyggingen Overraskelsen/vendepunkt Plutselig, En vakker dag, Så hendte det en dag, Men det de ikke visste var.. Løsning på problemet Avslutning Utfylling: Etter at fortellingen er ferdig og barna kjenner gangen og begrepene kan en besemme seg for å jobbe med utvikling av setningene. F.eks putte inn adjektiver, preposisjoner. For barn som leser, kan ord brukes. Hvis ikke kan den voksne ta det muntlig. Eks: det var en gang en snill gutt Han hette Ola og bodde i et grønt hus Hesten gikk langsomt oppover veien Hesten hadde på seg en fin sløyfe. Den hadde Ola bundet rundt manen til hesten Videreutvikling Senere kan en be barna ta med bilder, utklipp og ting som kan henges opp og inspirere til videre fortellinger. Bilder av familien, kosedyr evt andre ting. En kan også ha temasnor når man holder på med tema arbeid Fellesskapsorientert Klessnora kan bidra til å skape en humoristisk atmosfære, hvor alle barna deltar aktivt og hvor samarbeid blir en viktig hovedsak Klessnoren representerer et lineært arrangement av ideer i en fortelling og kan også brukes i andre oppgaver hvor idemyldring tas i bruk

16