VISJON INGEN SKAL DRUKNE

Transkript

1 VISJON INGEN SKAL DRUKNE Et høringsnotat med forslag til ny strategi i Redningsselskapet for perioden

2 Innhold SIDE 7 Hovedendringer SIDE 8 Begrepsforklaringer Dette høringsnotatet beskriver forslag til ny strategi i Redningsselskapet for perioden Notatet er utarbeidet av sentralstyret og sendt ut til hele Redningsselskapet 12. februar. Høringsperioden varer frem til 1. april, og vedtak om endelig strategidokument er til behandling i Representantskapet 6. juni. SIDE 9 «RS 2025»: RS strategi frem mot 2025 SIDE 10 Strategisk fokusområde: Beredskap SIDE 12 Strategisk fokusområde: Forebyggende SIDE 13 Strategisk fokusområde: Ressurser SIDE 14 Strategisk fokusområde: Innovasjon SIDE 15 Strategisk fokusområde: Samhandling SIDE 18 Vedlegg: RS omverden i 2025

3 FORORD KJÆRE ANSATTE OG FRIVILLIGE årtusenskiftet: «Redde liv» og «Berge verdier». Fremover ønsker vi å tillegge berging av verdier en bredere betydning enn det har i dag, og verning av kystmiljø vil inngå som en naturlig del av dette arbeidet. Samtidig blir forebyggende aktiviteter trukket frem som et strategisk fokusområde fremfor å være et eget formål. Rikke Lind Generalsekretær BAKGRUNN Hver dag tas det beslutninger i Redningsselskapet som får betydelige konsekvenser for fremtidens RS. For eksempel vil de kapasitetene vi investerer i dag være bestemmende for våre evner til å drive redning flere tiår frem i tid. For oss er det derfor viktig at vi har langsiktige planer å lene oss mot i viktige beslutninger, og når vårt gjeldende strategidokument nå løper ut i ser vi muligheten til å gjøre nettopp dette. Etter nøye avveininger falt valget på år 2025, og derfor har vi kalt denne prosessen «RS2025». PROSESS «RS2025» har vært en omfattende prosess med bred involvering av ansatte og frivillige gjennom kick-off, spørreundersøkelse, arbeidsgrupper og innspillskonferanse. Strategiprosessen har resultert i en økt forståelse for at innovasjon, kundeorientering og samarbeid er viktige suksesskriterier for fremtidens RS, sammen med godt lederskap, omstilling og høye ambisjoner. Vi vet mye mer om fremtidens sjøredning og om valgene vi må ta i dag for å opprettholde vår viktige samfunnsrolle i fremtiden. Mer om arbeidsgruppenes betraktninger finner dere på side STRATEGIDOKUMENT Dette strategidokumentet skal være hele Redningsselskapets referansepunkt for viktige beslutninger de neste ti årene. Derfor har vi samlet alt fra etiske retningslinjer til visjon i ett dokument. På neste side ser dere en forklaring på hva vi legger i de ulike begrepene, etterfulgt av selve innholdet i strategidokumentet. Det er med stolthet jeg her kan presentere sentralstyrets forslag til visjon: «Ingen skal drukne». Disse tre ordene levner ingen tvil om hva Redningsselskapet er til for, samtidig som de har en unik verdi for engasjement, samhold og kommunikasjon. Dette er også det forslaget som har kommet opp flest ganger prosessen. Videre foreslår vi at vi gjør en justering i våre formål. Vi ser behovet for at vi går tilbake til de formålene som var gjeldene i Redningsselskapet frem til Vi foreslår også å legge til en ny foreningsverdi: «Kundeorientert». Som en organisasjon som leverer en livsnødvendig tjeneste i samfunnet mener vi det er viktig å trekke frem en verdi som viser våre holdning til våre sluttbrukerne. «Kundeorientert» tas derfor inn som en femte foreningsverdi, og samlet mener vi at disse endringene utgjør et fantastisk utgangspunkt for fremtidens RS. Takk til alle som har bidratt i strategiprosessen. Vi har sammen lagt grunnlaget for dette dokumentet, samtidig som vi også samlet er ansvarlige for å nå målene som settes. Nå trenger vi deres innspill for å spisse innholdet i dokumentet ytterligere. Gi deres innspill til oss innen høringsfristen 1. april. Generalsekretær Rikke Lind Lysaker, 12.februar «DETTE STRATEGIDOKUMENTET SKAL VÆRE HELE RS REFERANSE- PUNKT FOR VIKTIGE BESLUTNINGER DE NESTE TI ÅRENE»

4 Hovedendringer Hovedendringer fra dagens strategi REDUKSJON TIL TO FORMÅL «Redde liv» og «Berge verdier» NY VERDI «Kundeorientert» NY VISJON «Ingen skal drukne» Nye strategier Oppdaterte etiske retningslinjer Nye ledelsesprinsipper 6 7

5 «RS 2025»: RS strategi frem mot 2025 FORMÅL Begrepsforklaringer REDDE LIV BERGE VERDIER VERDIER DEL 1 PROFESJONELLE KUNDEORIENTERTE INSPIRERENDE FORMÅL, VERDIER OG VISJON utgjør samlet en ID for en organisasjon, og disse står derfor ofte fast over lengre tid i en organisasjon enn strategier gjør. Samtidig er dette faktorer av viktig kommunikasjonsverdi mot eksterne samarbeidspartnere, kunder og andre interessenter. FORMÅL definerer de grunnleggende behovene i samfunnet som ligger til grunn for en organisasjons eksistens, hvilket innebærer en definisjon av hva vi gjør og til hvem vi gjør dette. Hvordan vi velger å jobbe for å innfri formålene er definert i de strategiske fokusområdene. VERDIER sier noe om hva vi i Redningsselskapet står for. De definerer en ønsket kultur i RS, gjeldende for alle ansatte og frivillige. TIL STEDE VISJON «INGEN SKAL DRUKNE» MODIGE STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER OG DELMÅL VISJON gir bildet av fremtidig ønsket tilstand. Den viser retning og skal fungere som en drivkraft for organisasjonens arbeid. En visjon skal være engasjerende for oss i RS, samtidig som den eksternt skal skape en trygghet om hvilken samfunnsrolle Redningsselskapet fyller. A BEREDSKAP «Vi er der hendelsene skjer» B FOREBYGGENDE «Vi gjør sjøvett til allemannseie» C RESSURSER «Vi skaper unike verdier med våre ressurser» D INNOVASJON «Vi er kjent for vår innovative og nyskapende kultur» E SAMHANDLING «Vi bygger bro innen samarbeid og samhandling» STRATEGIER handler om valgt vei for å nå et bestemt mål. For oss i Redningsselskapet innebærer det hvilke aktiviteter vi skal drive med for at vi på kortest tid og best mulig måte skal kunne nå den visjonen som er satt. DEL 2 STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER definerer hvilke områder organisasjonen må lykkes på for å etterleve visjon og formål, og definerer hvilket ambisjonsnivå vi ønsker å realisere innen STRATEGISKE DELMÅL er konkrete mål som skal nåes innen Delmålene under ett og samme strategiske fokusområde skal kollektivt sørge for at ambisjonsnivået i det strategiske fokusområdet kan etterleves. Fast bemannede skøyter skal være ryggraden i beredskapenn Vi skal øke vår tilstedeværelse langs kysten Vi skal forbedre vår responstid Vi skal være ledende innen maritim folkeopplysning Vi skal være synlig og til stede der folk ferdes Vi skal drive målrettet opplæring av ansatte og frivillige Vi skal sette medlemmer og brukere først i alt vi gjør Vi skal ha forutsigbare og trygge økonomiske rammer Vi skal være Norges mest attraktive ideelle organisasjon for ansatte og frivillige Vi skal vise vei i testing og anvendelse av ny teknologi Vi skal drive utviklingen av neste generasjons kompetanse innen maritim SAR Vi skal løfte vår opplæringskvalitet gjennom bruk av ny teknologi Vi skal være en aktiv pådriver for nasjonal samhandling innen beredskap og sjøsikkerhet Redningsskøytene skal være den naturlige plattformen for øvelser og samhandling lokalt RS-familien skal samhandle for maksimal utnyttelse av ressursene DEL 3 Vi skal være forbilder innen sjøsikkerhet og sjøredning Vi skal engasjere gjennom aktivitetsbasert opplæring Vi skal utvikle en dynamisk organisasjon med stor omstillingsevne Vi skal være ledende på innsamling og finansiering av ideelle organisasjoner Vi skal invitere til samarbeid med andre aktuelle organisasjoner RETNINGSLINJER definerer atferd som forventes av ledere, medarbeidere og frivillige i en organisasjon. Sammen med våre fem verdier er retningslinjene med på å definere en ønsket kultur i Redningsselskapet. ETISKE RETNINGSLINJER beskriver grunnleggende regler om oppførsel og holdninger for utøvelse av arbeid som ansatt eller frivillig i Redningsselskapet. Mens verdier definerer en unik kultur for RS, er de etiske retningslinjene mer generelle og grunnleggende i natur. RETNINGSLINJER I RS LEDELSESPRINSIPPER omhandler hvordan ledelse i RS skal utøves i alle deler av organisasjonen. Ledere er rollemodeller gjennom egen atferd og samtidig en forutsetning for at medarbeidere og frivillige skal trives og yte sitt beste. Innføring av gode ledelsesprinsipper er derfor et sentralt ledd mot å få det maksimale ut av våre ressurser. ETISKE RETNINGSLINJER Vi er vårt samfunnsansvar bevisst, og sikrer at alle våre midler går til formålet Vi er lojale mot selskapet, dets vedtekter og verdier Vi har respekt for hverandre uavhengig av kjønn, legning, religion eller kultur Vi er åpne og ærlige, og plikter å varsle ved kritikkverdige forhold LEDELSESPRINSIPPER Vi utvikler mennesker Vi leverer resultater Vi bryr oss om hverandre Vi har blikket langt fram Vi tør å tenke nytt 8

6 STRATEGISK FOKUSOMRÅDE: BEREDSKAP FOREBYGGENDE RESSURSER INNOVASJON SAMHANDLING «VÅR UNIKE POSISJON SKAL YTTERLIGERE STYRKES GJENNOM ØKT PROFESJONALISERING OG UTVIKLING AV NYE KAPASITETER FREM MOT 2025» Beredskap «Vi er der hendelsene skjer» STRATEGISKE DELMÅL UTDYPNING Fast bemannede skøyter skal være ryggraden i beredskapen Vi skal øke vår tilstedeværelse langs kysten Vi skal forbedre vår responstid Vi skal være forbilder innen sjøsikkerhet og sjøredning 10 RS har en unik posisjon i redningstjenesten, med kapasiteter tilpasset lokale beredskapsbehov gjennom over 100 års erfaring Vår unike posisjon skal ytterligere styrkes gjennom økt profesjonalisering og utvikling av nye kapasiteter frem mot 2025 Vi skal jobbe aktivt mot identifisering av områder langs kysten med lav dekningsgrad, med mål om etablering av nye stasjoner Vi skal også i større grad tilpasse oss sesongvariasjoner, og øke dekning nær befolkningssentra og farlige havstrekninger Våre redningsskøyter er ofte først fremme ved hendelser og vi erfarer at hurtig respons ofte er avgjørende for å redde liv Vi skal derfor jobbe kontinuerlig for reduksjon av vår responstid, gjennom forbedret teknologi og nye måter for organisering Krevende arbeidsforhold og store belastninger stiller høye krav og forventninger til vår kompetanse og profesjonalitet Dette skal demonstreres ved at RS ansatte og frivillige opptrer som forbilder i samfunnet med høy kunnskap om sjøsikkerhet 11

7 STRATEGISK FOKUSOMRÅDE: BEREDSKAP FOREBYGGENDE RESSURSER INNOVASJON SAMHANDLING STRATEGISK FOKUSOMRÅDE: BEREDSKAP FOREBYGGENDE RESSURSER INNOVASJON SAMHANDLING Forebyggende «Vi gjør sjøvett til allemannseie» Ressurser «Vi skaper unike verdier med våre ressurser» STRATEGISKE DELMÅL UTDYPNING STRATEGISKE DELMÅL UTDYPNING Vi skal være ledende innen maritim folkeopplysning Vi skal bygge talspersoner og profiler som sørger for at våre meninger blir selvskrevne og retningsgivende i offentligheten Vi skal våge å være tydelige i våre budskap for å bygge tillit i befolkningen Vi skal sette medlemmer og brukere først i alt vi gjør Gjennom medlemskap og gaver utgjør privatpersoner samlet en av RS viktigste inntekts- og finansieringskilder Et godt omdømme kommer gjennom gode kundeopplevelse, og derfor er også kundeorientert blitt løftet frem som en ny verdi Vi skal være synlig og tilstede der folk ferdes Merkevarebygging skjer best i direkte relasjon med mennesker i og rundt våre egne skøyter Derfor skal vi jobbe aktivt med å skape flere maritime møteplasser og øke vår synlighet i nærmiljø og lokalsamfunn Vi skal ha forutsigbare og trygge økonomiske rammer For å sikre vår beredskap i fremtiden er vi avhengig av en trygg økonomi med fleksibilitet til å møte fremtidens muligheter Dette skal bygge på kvalifisert risikovurdering av eksisterende og alternative finansieringskilder med tilhørende planer for tiltak Vi skal drive målrettet opplæring av ansatte og frivillige Kompetanse er både en forutsetning for å innfri våre formål og blant det mest attraktive vi kan tilby våre ansatte og frivillige Innføring av ny kompetansestige vil være av stor betydning, inklusiv grunnleggende kurs for alle i førstehjelp, HRL og båtførerprøve Vi skal være Norges mest attraktive ideelle organisasjon for ansatte og frivillige Vi skal ha som mål å skape et arbeids- og frivillighetsmiljø hvor alle blir stimulert til faglig og personlig vekst, mulighet til medinnflytelse, medansvar og maksimal utnyttelse av sine ressurser Et slikt miljø vil ha positiv effekt på rekruttering og omdømme Vi skal engasjere gjennom aktivitetsbasert opplæring Med sjøvett og -sikkerhet som grunnpilar i all opplæring, skal RS ha mål om å utvikle tilbud til alle deler av befolkningen Fokus på aktivitetsbasert læring mener vi vil være et sentralt tiltak for å kunne treffe en slik bredere målgruppe Vi skal utvikle en dynamisk organisasjon med stor omstillingsevne Ressurser, prosesser, tjenester og organisasjonsstruktur er alle midler for at vi kan innfri våre formål på en effektiv måte I en omverden i stadig endring vil vår evne til å omstille og endre disse midlene etter behov være avgjørende 12 13

8 STRATEGISK FOKUSOMRÅDE: BEREDSKAP FOREBYGGENDE RESSURSER INNOVASJON SAMHANDLING STRATEGISK FOKUSOMRÅDE: BEREDSKAP FOREBYGGENDE RESSURSER INNOVASJON SAMHANDLING Innovasjon «Vi er kjent for vår innovative og nyskapende kultur» Samhandling «Vi bygger bro innen samarbeid og samhandling» STRATEGISKE DELMÅL UTDYPNING STRATEGISKE DELMÅL UTDYPNING Vi skal vise vei i testing og anvendelse av ny teknologi Store muligheter finnes i teknologi og digitalisering, gitt at det blir testet og implementert på rett måte Gjennom nye rutiner for testing og implementering skal RS lede an i anvendelsen av internt og eksternt utviklet teknologi Vi skal være en aktiv pådriver for nasjonal samhandling innen beredskap og sjøsikkerhet Vi skal jobbe for et mer forpliktende samarbeid mellom offentlige og ideelle aktører Vi skal jobbe for å være representert i alle relevante fora og planer Vi skal drive utviklingen av neste generasjons kompetanse innen maritim søk og redning Samlet står RS for en unik kunnskap om hvordan SARaksjoner på best mulig måte gjennomføres Denne kompetansen har en stor intern og ekstern verdi, og arbeid skal gjøres for å samle og dele denne kompetansen Redningsskøytene skal være den naturlige plattformen for øvelser og samhandling lokalt Mannskap har et særskilt ansvar for å jobbe aktivt med samhandling ved å oppsøke andre beredskapsaktører Alle skøyter skal ha en samhandlingsplan Vi skal løfte vår opplæringskvalitet gjennom bruk av ny teknologi Desentralisert opplæring er ressurskrevende Implementering av digitale læringsarenaer er en mulighet til å løse denne utfordringen RS-familien skal samhandle for maksimal utnyttelse av ressursene Vi skal internt praktisere beste praksis innen samhandling Vi skal aktivt jobbe for å dele erfaringer for samlet å sørge for en mer profesjonell, samkjørt og kompetent organisasjon Vi skal være ledende på innsamling og finansiering av ideelle organisasjoner Markedet for midler til ideelle organisasjoner preges av stadig økt konkurranse om begrensede midler For å vinne i fremtiden må vi klare å skille oss ut i mengden gjennom innovativt innsamlingsarbeid, inklusiv digitale kanaler Vi skal invitere til samarbeid med andre aktuelle organisasjoner Vi skal være aktive i å annonsere øvelser Vi skal holde jevnlige lokale samhandlingsmøter Vi skal også proaktivt oppsøke samarbeid med andre enn beredskapsaktører for å utvide vårt nettverk 14 15

9 «VI SKAL AKTIVT JOBBE FOR Å DELE ERFARINGER FOR SAMLET Å SØRGE FOR EN MER PROFESJONELL, SAMKJØRT OG KOMPETENT ORGANISASJON»

10 Vedlegg: Vår omverden frem mot 2025 Vedlegg: Vår omverden frem mot 2025 BEREDSKAP FOREBYGGENDE UTVIKLINGSTREKK MED HØY PÅVIRKNING FREM MOT 2025 UTVALGTE KRITISKE USIKKERHETSFAKTORER FREM MOT 2025 UTVIKLINGSTREKK MED HØY PÅVIRKNING FREM MOT 2025 UTVALGTE KRITISKE USIKKERHETSFAKTORER FREM MOT 2025 En betydelig styrking av luftredningskapasiteter frem mot 2020 som følge av nye helikoptre til kystvakt og redningstjenesten Stadig økende krav til kompetanse og kvalifikasjoner for våre mannskaper og frivillige som følge av mer avansert teknologi Stadig mindre kompetanse blant kystbefolkningen om bruk av kysten, særlig blant brukere av fritidsbåter Økt sårbarhet som følge av stadig større avhengighet av digitale løsninger for navigasjon og fremdrift Forhøyet nasjonal trusselbilde, med tilhørende økte forventninger i befolkningen om god sikkerhet og beredskap Mulighet for økende konkurranse innen beredskap fra andre ikke-statlige organisasjoner Konkurranseutsetting av lostilbringertjenesten, samt avvikling av nasjonal slepebåtberedskap Usikkerhet rundt klimaendringer og medfølgende påvirkning på ekstremvær Kapasiteter for masseevakuering av cruiseskip kan tvinge seg fram som følge av økt kommersielt press Forebyggende kampanjer vil fortsette å være på agendaen hos offentlige og ideelle beredskapsorganisasjoner Andelen båtfolk med båtførerbevis vil være økende Betraktning om vår fremtid innen forebyggende aktiviteter Skoleverkets villighet til å slippe sjøvett inn i læreplan for kunnskapsløftet er usikkert Usikkerhet rundt hvilke medier og kanaler for kommunikasjon som vil være dominerende i markedet Betraktning om vår fremtid innen beredskap Samfunnets behov for kapasiteter for håndtering av sjøhendelser vil være funnsøkonomiske beregninger levner heller ingen tvil om at det er rett å ha like aktuelt i 2025 som i dag. Det er derimot overveiende sannsynlig at det vil en stående beredskap av egnede kapasiteter for slike hendelser. skje klimatiske og demografiske endringer i det typiske hendelsesmønsteret for slike hendelser. Vi kommer til å møte betydelige muligheter og utfordringer frem mot Konkurranseutsetting av lostilbringertjenesten kan blant annet gi et Selv om de fleste innbyggere bor i nærheten av kysten, er det stadig færre handlingsrom for å se beredskap i større sammenheng med kommersiell som har sitt yrke og levebrød på kysten. Det har som effekt at kunnskapen virksomhet. I prosessene med avvikling av nasjonal slepebåtberedskap kan og respekten for å ferdes på havet blir stadig mindre. Videre ser man at ekstremsport med sin tilhørende forhøyede risikovillighet er i stadig utbredelse, slepebåtberedskap i første barriere. Frem mot 2020 vil vi samtidig RS jobbe aktivt mot å få redningsskøytene til å være del av en stående hvorav kite og kajakk er blant de mest utsatte aktivitetene. Ny og forbedret fortløpende møte en styrket redningshelikopterberedskap gjennom teknologi betyr også økt kompleksitet og sårbarhet, og mange ulykker skjer idriftsettelse av nye redningshelikopter med bedre kapasiteter. på grunn av manglende kunnskap om bruken og begrensninger av ny teknologi. Faktisk så viser statistikk at hele tre av fire båtrelaterte dødsulykker skjer i nettopp fritidsbåtflåten, hvorav 70% skjer i motorbåter. til sjøredningsberedskap i fremtiden. Fremtiden kan også bringe med seg Videre vil en ulykke av stort omfang kunne påvirke kravet og forventingene Aggregert har antall dødsfall i fritidsbåter ligget stabilt de siste femten muligheter som vil kreve en betydelig tilegnelse av nye kapasiteter, og som årene, hvilket gjør det tydelig at det er sterkt behov for en styrket og det kan være strategisk viktig å sikte seg inn mot, for eksempel utvikling i nytenkende beredskap i årene fremover. nordområdene. Det samme gjelder følgende av et potensielt økt fokus på beredskap til masseevakuering fra fartøy, spesielt knyttet til større Innen kommersiell skipsfart er det større svingninger i antall dødsfall passasjerfartøy. Det er samtidig stor sannsynlighet for økende konkurranse sammenliknet med fritidsbåtflåten. Derimot ser vi at konsekvensen, både fra både ikke-statlige organisasjoner og offentlige myndigheter, men mange materielle og menneskelige, er økende per ulykke. Når en ulykke dermed av disse antas å være av lokale eller regionale initiativ uten direkte nasjonale først inntreffer er det store verdier og mange liv som må reddes, og sam- føringer, og derfor av begrenset omfang. Forebyggende aktiviteter og god kommunikasjon er viktige steg på veien mot kanaler som vil være dominerende i fremtiden, vil massekommunikasjon færre drukninger. Statistikken viser at holdningskampanjer og reguleringer fortsette å være blant våre viktigste kommunikasjonskanaler for å fremme mot uønsket adferd på og ved sjøen fungerer, og derfor er nettopp slikt slike budskap. arbeid viktig i arbeidet mot at ingen skal drukne i fremtiden. For eksempel har andelen mennesker påvirket av alkohol ved drukning mer enn halvert Behovet for kompetanse er forventet å være økende, og her kan RS være de siste fem år sammenliknet med slik det var på 90-tallet. Her ser man at med å utvikle kurs og opplæring i nye markeder. Per i dag er det mange endrede reguleringer og holdningskampanjer har virket. ulike leverandører i markedet for sjøsikkerhetskurs, men få har den brede kompetansen og like bredt geografisk nedslagsfelt som RS. Holdninger Drukningsstatistikk fra de siste fem årene viser at 80% av alle drukninger og verdier skapes i ung alder, og derfor legges mye av grunnlaget for skjer blant folk som er 41 år eller eldre, to av tre drukninger skjer uten fremtidens generasjoners holdninger til sjøsikkerhet allerede i skolealder. redningsutstyr, og 9 av 10 er menn. Med målrettet og gode kampanjer mot Forskning viser også at aktivitets- og problembaserte læringsarenaer, som disse overrepresenterte kategoriene, vil vi kunne lykkes med å redusere speiler virkeligheten, har god effekt. Med dette som satsningsområde kan antall drukninger. Selv om det er usikkerhet rundt hvilke kommunikasjons- RS både skille seg ut i mengden og samtidig skape en god læringsplattform. Utvalgte kilder: SSB, Frivillighet Norge, Institutt for samfunnsforskning, Capgemini Consulting, WPP, Avaya, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, ID DI Utvalgte kilder: Kystverket, HRS, Sjøfartsdirektoratet, Utenriksdepartementet, Politidirektoratet, SSB, Menon, DNV-GL, Norsk Luftambulanse, Norsk folkehjelp 18 19

11 Vedlegg: Vår omverden frem mot 2025 Vedlegg: Vår omverden frem mot 2025 RESSURSER INNOVASJON UTVIKLINGSTREKK MED HØY PÅVIRKNING FREM MOT 2025 UTVALGTE KRITISKE USIKKERHETSFAKTORER FREM MOT 2025 UTVIKLINGSTREKK MED HØY PÅVIRKNING FREM MOT 2025 UTVALGTE KRITISKE USIKKERHETSFAKTORER FREM MOT 2025 Økende aksept for målbart utbytte av all type støtte Kunder og ansatte forventer mer helhetlig kundehåndtering Økende konkurranse i et minkende marked av kjernegivere Organisasjonsarbeid og innsamlingsarbeid spesielt tilpasset spreke eldre er i fremmarsj Økt forventing om tempo i kommunikasjon, innovasjon og omstillingsevne Økt forventning til profesjonalitet og god ledelse i humanitære organisasjoner Usikkerhet rundt fremtiden til det nasjonale lotteri monopolet Økende «frivillighetsutroskap» og svakere medlemskap/ frivillighet-knytning Usikkerhet rundt tidsrammen for modningen av det norske markedet for testamentariske gaver til ideelle organisasjoner Allestedsnærværende internettdekning og mer mobil IT-teknologi Prediktiv markedsføring, big data og sosiale medier Mer sofistikert digitalt salg og markedsføring blant andre ideelle organisasjoner Nivå på kommersialisering av robotics til bruk i SAR «Internet of things» og dertil utbredelse av sensorer i sikkerhetsutstyr Teknologisk fremdrift i utvikling av integrerte løsninger med tilgang fra mange enheter (PC, nettbrett, telefon) Kommersialisering av digitale læringsarenaer innen SAR Betraktning om vår fremtid innen innovasjon Betraktning om vår og våre ressursers fremtid Ressursene i en organisasjon er midlene man bruker for å nå et visst mål. utbytte av støtte og bidrag i samfunnet. Det innebærer at man i fremtiden Økonomi, prosesser og mennesker er å betrakte som de mest sentrale i økende grad må evne å kommunisere til bidragsytere om hva de får igjen midlene i dette arbeidet: for en gitt støtte. Dette vil gjelde alt fra statlige overføringer til gaver. Vi ser også en slik utvikling i frivilligheten, hvor det blir økt forventning om å få Det nasjonale lotterimonopolet er under sterkt press, samtidig som det noe konkret tilbake for den tiden man donerer til RS. I dette bildet ser vi at er en viss politisk enighet om at «automatorganisasjonene» ikke skal de mest vellykkede organisasjonen er de som best evner å tilpasse tilbud til positivt forskjellsbehandles etter Med dette som bakgrunn må RS alle sine målgrupper, fra ung til gammel frivillig, kundegrupper og ansatte. frem mot 2017 jobbe aktivt politisk for å videreføre størst mulig pott med Her har RS med våre ressurser store forutsetninger for å lykkes. frie tippemidler i fremtiden, samtidig som det må jobbes med alternative inntektskanaler, hvorav økte bevilgninger fra staten, både over Samferdsels- Humanitære og frivillige organisasjoner over hele verden har et press både og Justisdepartementet sine budsjett, er en naturlig vei å gå. Med bakgrunn fra internt og eksternt mot å bli mer profesjonalisert. For RS kommer dette i denne usikkerhet om fremtidig støtte fra staten og tippemidler, kilder som til å legge press på intern styringsstruktur for å øke omstillingsevne, det i dag dekke 40% av vårt inntektsbehov, vil fokus på innsamling, vil bli press mot bedre ledelse, og det vil kreve økt intern koordinering og medlemsinntekter, merkevarebygging, samt helt nye inntektskilder, være samarbeid for å øke profesjonalitet i alle ledd av organisasjonen. Et slikt viktigere enn noen ganger tidligere. fokus vil også være drevet av en fortsatt konkurranse om dyktige ressurser, en kamp som vil være sterkt drevet av hvilket omdømme RS klarer å bygge I større grad enn tidligere er det i dag en forventning om konkret, målbart som en attraktiv arbeidsgiver. For å være en ledende aktør i et marked over lengre tid er det en forutsetning å evne å generere ny kunnskap og nye prosesser for å gjøre ting på en fremtredende rolle i beredskapen i fremtiden, men de store bidragene fra vester etc. Droner og andre roboter kan også komme til å ha en stadig bedre måte. Under innovasjon legger vi derfor her alle aktiviteter som slik teknologi tror vi fortsatt vil være avventende i skal bidra til generering av ny praksis eller innsikt i RS, og som derigjennom skal styrke våre evner til å innfri våre formål. På kortere sikt er det mer naturlig å se på IT-teknologi som kan bistå i markedsføring og salg, og internt samarbeid og opplæring, hvor teknologi Vi ser mye utvikling innen IT-teknologi som på lang sikt kan utgjøre en er på et mer modent nivå. Evnen til å analysere store datamengder vil også betydelig kapasitet i beredskapen. Spesielt skjer det mye utvikling innen medfører nye muligheter for å benytte prediktive analyser i beredskapsplanlegging og styring. sensorteknologi, - teknologi som kan sende oss automatiske signaler om nødsituasjoner, for eksempel gjennom sensorer i skrog, motor, rednings- Utvalgte kilder: Teknologirådet, Gartner Group, IDC, Robotics Trends, Accenture, Capgemini Consulting, McKinsey & Company Utvalgte kilder: Zynk, Finans Norge, Deloitte, International Fundraising Congress, Menon, Intern medlems- og priselastisitetsanalyse i RS 20 21

12 Vedlegg: Vår omverden frem mot 2025 SAMHANDLING UTVIKLINGSTREKK MED HØY PÅVIRKNING FREM MOT 2025 UTVALGTE KRITISKE USIKKERHETSFAKTORER FREM MOT 2025 Ny kongelig resolusjon om redningstjenesten vil styrke politiet som en toneangivende beredskapsaktør Standardisering av kommunikasjons gjennom videre innfasing av beredskapsaktører på GEOPOL og Nødnett Sentralisering av beslutningsmakt i politi og kommune Nye uforutsette kriser som setter press på bedret samhandling innen beredskap Betraktning om vår fremtid innen samhandling Alle kapasiteter som kan bidra i en redningsaksjon har en verdi for den i 2. nød. Samtidig har andre kapasiteter en komplimenterende verdi for oss, ansvar for beredskap og øving. Dette kan gjøres ved at HRS får et mens vi har en komplimenterende verdi for andre aktører. På denne måten har økt samhandling en stor samfunnsøkonomisk verdi, inklusiv en stor Det bør etableres en tydeligere ledelse som har sektorovergripende tydeligere mandat for beredskap og øving 3. verdi for de samhandlende parter. Justis- og beredskapsdepartementet bør øremerke midler til - og sette krav til kvaliteten på regelmessige samhandlingsøvelser 4. Det bør etableres et mer forpliktende samarbeid mellom off entlige Både 22. juli-rapporten og brannene i begynnelsen av 2014 viste på hver etater og andre aktører som inngår i førstelinjeberedskapen. Dette sin måte viktigheten av god, velfungerende samhandling. Samhandling er gjennom at ikke-off entlige aktører inkluderes i beredskapsplaner og sentralt i vårt fremtidsbilde, og selv om samhandling står på agendaen hos mange beredskapsaktører har RS mulighet til å etablere seg som en av sikres deltakelse i relevante beredskapsfora og utvalg 5. landes ledende aktører på dette området i dag. 6. RS gjennomførte i 2014 et stort samhandlingsprosjekt nasjonalt. Her og etater 7. tilstedeværelse og mandat og fokus fra bevilgende myndigheter. tilhørighet 8. Lokale nødetater må gis mandat til å bruke nødvendig tilgjengelige Samvirkeprinsippet bør styrkes med et mandat til å handle slik at ressurser kan benyttes etter egnethet og ikke etter organisatorisk Våre hovedfunn, som det vil bli jobbet mye med videre: 1. For å raskt løfte samhandling bør det gjennomføres tilsvarende prosjekter som RS sitt samhandlingsprosjekt i andre organisasjoner samlet vi innsikt som bygger opp under vår holdning om at samhandling ikke kommer gjennom gode intensjoner, men gjennom kontinuerlig øving, Det bør etableres en sentral ressursbase i sanntid for HRS og nødetatene, med geografi sk posisjonering av ressurser Kommunene langs kysten må pålegges å inkludere RS i sine beredskapsplaner ressurser i en kritisk situasjon. Det bør opprettes en refusjonsordning slik at lokale nødetater ikke er avhengig av budsjett for å løse kritiske samfunnskritiske oppdrag på en effektiv måte Utvalgte kilder: Rapport fra Redningsselskapets Samhandlingsprosjekt 2014, NOU, PwC, DSB, HRS, Politidirektoratet, Kystverket, AMK, Diverse lokale enheter (Fylkesmann, kommune, politi, brann) 22 23

13 Et høringsnotat med forslag til ny strategi i Redningsselskapet for perioden