Kunst i Bergen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunst i Bergen kommune"

Transkript

1 Kunst i Bergen kommune

2 Kunst i Bergen kommune 2 3

3 Forord Skoleinspektør Ole Irgens 1899, Ambrosia Tønnesen Knut H. Opheim, leder Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking av byen Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking av byen (Fondet) har siden 2001 vært forvalter av kommunens utsmykkingsordning. Det betyr at Fondet bl.a. initierer og finansierer utsmykkingsprosjekter i Bergen. I tillegg er det et rådgivende organ for kommunen når det gjelder utplassering av kunst i det offentlige rom. Kunst i offentlig rom skaper ofte engasjement og debatt i byen vår, og bra er det. Fondet fikk i 2004 tildelt ansvaret med å registrere all kunst som er i kommunens eie. Bakgrunnen var et politisk initiativ i Bystyret i 2003, der behovet for å ha en slik oversikt over sine eiendeler, ble tatt opp. Kunst- og kulturbyen Bergen har mye kunst. Mange kunstverk er monumenter som er synlige i bybildet til dagen. Men mye av kunsten som kommunen også eier, er gjerne malerier, tekstiler og kunsthåndverk. Alt er nå registrert. Arbeidet har vært omfattende. Det har underveis vært gjort vurderinger for å få til en best mulig dokumentasjonsbase, også med tanke på fremtidig vedlikehold av kunstverkene. Ropet 2009, Torill Nøst Med det grundige arbeidet som er gjort, har vi nå i Bergen fått en flott og ganske unik oversikt over kunst i kommunens eie. All denne kunsten er ikke nødvendigvis tilgjengelig for allmennheten, den er kanskje plassert på kommunale institusjoner og kontorer. Desto viktigere er det da at vi har fått laget en slik oversikt. 4 5

4 Innhold Innledning 8 Bergen kommunes kunstsamling 10 Hvordan er Bergen kommunes kunstsamling blitt til? 12 Første del av 1900-tallet 14 Etterkrigsperioden og 80-tallet 26 Fra 90-tallet fram til i dag 32 Oppsummering 40 Kunst i offentlige rom - utsmykking 44 Kunstnerliste 60 Litteraturliste 65 Fra Dræggen mod Torvet 1900, Julius Holck 6 7

5 Innledning Bergen oktober 2011 Bjørn F. Holmvik Kommunaldirektør for kultur, kirke og idrett Bergen kommunes kunstplan; Kunstbyen Bergen har blant andre disse målsetningene under kapitlet Visuell Kunst: Registrering og vedlikehold: All kunst i Bergen kommunes eie, både i offentlige rom og på kontorer, møterom og lignede skal registreres, vedlikeholdes og formidles. Kunst i offentlig rom/kunstnerisk utsmykking: Bergen kommune skal ha synlige og gode prosjekter med kunst i offentlige rom, både temporære og langsiktige prosjekter der kunst og arkitektur og kunst og bymiljø sees integrert. I alt er det brukt ca 4 årsverk til en meget grundig og god registrering av Bergen kommunes kunstsamling som består av totalt 3000 kunstverk. Kunstregistreringsarbeidet blir videreført etter hvert som nye kunstverk erverves eller andre forandringer inntreffer. I løpet av 2012 vil det i Bergen kommune være på plass et oppfølgingssystem som sikrer vedlikehold og kontinuerlig oppgradering av registrerte opplysninger. Veggmaleri 2009, detalj, Fana kulturhus, Hilde Kjønniksen Bergen bystyre vedtok i sak at det skulle avsettes midler til kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg og anlegg i Bergen kommune. Vedtaket innebar at Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking av byen (Fondet) skulle forvalte og administrere ordningen. Ordningen trådde i kraft , og halvannet år etter ble det første utsmykkingsprosjektet, som var på Apeltun skole, åpnet. Siden har en rekke flotte kunstverk ved flere forskjellige bygg og anlegg i Bergen kommune sett dagens lys. Foruten forvaltning og generelle arbeidsoppgaver innenfor området kunstnerisk utsmykking, omhandlet bystyrevedtaket fra 2001 også registrering av all kunst som eies av Bergen kommune, utenom den som inngår i Bergen Kunstmuseums samlinger, samt koordinering av vedlikehold av samlingen. Fondet fikk dermed et utvidet mandat, og fondssekretærstillingen ble i 2004 utvidet og skilt ut som egen stilling. En systematisk registrering av Bergen kommunes kunstsamling ble umiddelbart iverksatt, og kommunerevisjonen sluttet seg til det arbeidet som ble satt i gang. En ekstra stillingsressurs ble tilført. Når vi nå kan glede oss over at all kunst som Bergen kommune pr i dag eier, er registrert inn i et anvendelig og lett søkbart digitalt registreringssystem, og vi nærmer oss et 10-års jubileum for iverksetting av Bergen kommunes utsmykkingsordning, har vi grunn til å være stolte. Disse avgjørende og viktige bidragene til Kulturbyen Bergen fortjener en presentasjon, og følgende sider vil vise den store bredden og variasjonen av kunstverk som finnes både i skoler, kulturhus, aktivitetshus, sykehjem, bofellesskap og ulike kontorer i Bergen kommune. 8 9

6 Bergen kommunes kunst samling Av Elisabeth Vaule Som innbygger i Bergen kommune vil vi gjennom et langt liv være innom mange kommunale institusjoner. Det første er antagelig en helsestasjon, siden går det slag i slag med barnehage, skole, idrettshaller, kulturhus, bibliotek, kontorer for byggesaker, bostøtte eller bofellesskap, NAV og en mengde andre kontorer. Til slutt vil mange av oss finne en siste plass på et alders eller sykehjem. På disse stedene er det alltid noe på veggene Hva dette er varierer imidlertid sterkt. Det kan være barnetegninger, innrammede kalenderbilder og en mengde med fabrikkprodusert dekor, det være seg plakater, trykte malerier på lerret eller et annet masseprodusert materiale. Men de med et våkent blikk har også kunnet se originale arbeider, grafikk, maleri, tegning, kunstfotografi, tekstil, installasjoner og objekter. Hvordan, hvorfor og når har disse havnet nettopp der? Komposisjon 1961, Knut Rumohr Bakgrunn for registrering I 1985 ble utendørs skulpturer registrert i Bergen kommune (Espen B. Andersson Bergenske skulpturer i friluft). I 2001 ble dette fulgt opp med Skulptuvandringer i Bergen (Anne Helene Falnes Skogland). Denne gang ble det også laget et nettsted. Utendørs skulpturer blir derfor ikke omtalt her. Et vedtak i bystyret og en påfølgende rapport fra Bergen kommunerevisjon førte til en rask oppstart av registreringsarbeidet høsten Det digitale registreringssystemet Primus ble kjøpt inn. Retningslinjer for kunstverk i Bergen kommunes eie ble vedtatt i bystyret våren Siden har hver enhet i kommunen blitt besøkt

7 Hvordan er Bergen kommunes kunstsamling blitt til? Bergen Tidende : En begeistret gestikulerende overlærer Brown og sigarettrøkende Vinje Gunnerud sammen med to troll. Trollene til venstre. Hoppetassene 1971, Arne Vinje Gunnerud, Slettebakken skole Gaver Vi kan i dag si at Bergen kommune innehar en kunstsamling utenom museene, men dette er ikke en bevisst oppbygd samling. De eldste verkene er i stor grad gaver. Det er gaver i takknemlighet til et aldershjem eller enkelte større gaver fra velhavende bergensere. Ved markeringer, da særlig 900- års jubileet til Bergen by i 1970, fikk byen svært mange gaver i form av kunstverk fra andre kommuner. I anledning dette jubileet ble det opprettet et fond som i mange år finansierte kunstinnkjøp. I seinere år har enkelte byrådsavdelinger gitt gaver i form av kunst til nye institusjoner og enheter. Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bergen kommunale bygg og Bergen bolig og byfornying har gitt et vesentlig bidrag, likeledes private aktører. Mange av disse gavene er gitt/kjøpt uten kunstfaglig kompetanse og kan variere i kvalitet. Variasjonen er også stor ved innkjøp foretatt av enhetene selv. Her har interesser, tilfeldige bekjentskaper og kollegiets smak ofte vært kriteriet. Ut i fra materialet som er innhentet, var egne innkjøp på 60-, 70- og 80-tallet også preget av at enkelte kunstnere kom på døra og solgte sine verk. Et unntak her er Kemneren som av og til fikk kunst som kompensasjon for manglende skatteinnbetalinger. Innkjøpskomité Fra 1967 til 1993 hadde kommunen en innkjøpordning for kunst som skulle plasseres rundt på kommunale institusjoner og kontorer. Den var en del av Bergen Billedgalleris innkjøpsutvalg. Museet var den gang en kommunal institusjon. Innkjøpskomiteen var i de første årene sammensatt av tre politikere, en fra Bergens kunstforening og en konservator fra museet. Men i 1976 vedtok Formannskapet til forferdelse for kunstnere og andre fagpersoner at dette skulle være et rent politisk organ. Bildende Kunstneres Forening reagerte kraftig. De kjempet en hard kamp og fikk fra 1979 to representanter med i innkjøpsutvalget. Flere aksjoner, boikott og tildekking av kunstverk med gråpapir førte ganske fort til at komiteen også fikk et kunstfaglig flertall. Ca kr i året ble brukt til denne ordningen (Bergen Kommunes kunstinnkjøp: BKKI) som opphørte rundt Få år etter overtok kulturavdelingen ansvaret for innkjøpte kommunale kunstverk. Utsmykninger Omtrent på samme tid ble det satt i gang flere utsmykkingsprosjekter med støtte fra Norsk Kulturråd. Engensenteret, Lyngbøtunet og Gullstøltunet fikk alle utsmykninger tidlig på 90-tallet. Ladegården sykehjem hadde allerede i 1985 fått midler til utsmykking. Bergen bystyre vedtok i 2001 at det i prinsippet skal avsettes 1,2 % av byggekostnadene for kommunale bygg og anlegg til kunstnerisk utsmykking. Bergen kommunale bygg hadde da i lengre tid avsatt midler til utsmykking av nye sykehjem. Nå sto skolene for tur. Den første institusjonen med statlig støtte til kunstnerisk utsmykning i Bergen var en skole. Slettebakken skole fikk så tidlig som kr til utsmykking fra Kulturrådet. Det var den våkne og kunstinteresserte overlærer Brown som søkte. Da hadde Kulturrådet nettopp gjort en undersøkelse som viste at 1500 etterkrigsskoler var uten utsmykking. Dermed kunne skolen ved åpning avduke et stort relieff av Arne Vinje Gunnerud ( )

8 Første del av 1900-tallet Prospekt av Bergen, udatert, Johan Christian Koren Wiberg Tyskebryggen 1914, Nikolai Astrup Ca 1900 malte bergensmaleren Julius Holck ( ) en serie malerier fra Bryggen. Av 27 hittil kjente, er 4 i kommunens eie. Disse har et nasjonalromantisk tilsnitt, men med en friskere koloritt og dristigere penselstrøk enn vi forbinder med nasjonalromantikken. Lyset er sentralt i bildene og gjør maleriene til noe annet enn de tidligere tradisjonelle byprospektene. I Fra Dræggen mod Torvet (se s. 6) skinner Ulriken i en rødlig solglød i bakgrunnen mens den kalde vinterdagen biter langs Bryggen. Vel 10 år seinere malte Nikolai Astrup ( ) Bryggen. Her ser vi området i et fugleperspektiv med silhuett av Håkonshallen i det fjerne. Det er lagt vekt på et yrende liv på Vågen og Bryggen, paraplyene vitner om tett regn. Vippebommene skaper liv i komposisjonen med sine buer. Det norske flagget og ei gasslampe gir en tydelig forgrunn. Utpenslingen av detaljer som var tydelige på Holchs maleri, er her forsvunnet til fordel for større forenkling av flater. Særlig husfasadene er kommet i bakgrunnen, her er det folket og aktivitetene som framheves. Dette maleriet vet vi er en gave, Holcks malerier har ukjent tilkomst. Ukjent tilkomst har og et stort og interessant havnemaleri med tittel Dans le Port L Anvers les Transatlantiques fra Nedtegnelser på baksida kunne fortelle om tittel, utstillingsdeltakelser og gullmedalje. Men signaturen var en nøtt å knekke. Etter mange forsøk førte to henvendelser til museer i Belgia fram. Bildet var malt av en belgisk kunstner ved navn Richard Baseleer ( ). Marinemuseet i Antwepen har flere malerier i sin samling av samme kunstner og var begeistret for funnet i Bergen. Ervervelsesmåten er fortsatt ukjent, men bildet ble trolig vist i Bergens kunstforening I maleriet framheves en mørk atmosfære med lufta full av damp, røyk og havdis. Båtene ligger tett og i bakgrunnen skimtes kirketårn. Baseleer har trolig blitt inspirert av briten William Turners ( ) atmosfæriske malerier fra Themsen og de franske impresjonistene og har gitt marinemaleriet nye tilsnitt i forhold til det litt stive skip på havet som de fleste vil kjenne. Motiver fra Bergen by er sentrale i denne perioden og kan følges videre hos eksempelvis Isak Kaarby ( )og Johan Chr. Koren Wiberg ( ). Sistnevnte var en kjent herre i byens kulturliv. Han imponerte mest med sine historiske byprospekter på 120x290 cm. Disse er i dag restaurert og henger på Bergens nye brannstasjon. Det finnes også gode eksempler av mellom andre Adelsteen Normann ( ), Eilert Mehl ( ), Bjørn Smith-Hald ( ) og Gudmund Stenersen ( ) på forskjellige 14 15

9 Tyskebryggen i 1886 udatert, August Johannessen sykehjem til stor glede for beboere. Alle er gitt i gaver fra pårørende eller tidligere beboere. I bygninger av større offentlig karakter henger portrettmalerier og portrettbyster. Den eldste kunsten i Bergen kommunes samling finnes i Bergen gamle Rådhus. Her er flere udaterte verk som stammer fra og 1800-tallet. Det er portretter og portrettbyster av kjente bergenske menn. På og 1800-tallet ble det sett på som håndverk å male portretter. De eldste verkene er derfor ofte ikke signert. Av de litt yngre finner vi portretter malt av Asor Hansen ( ), Hjørdis Landmark ( ) og Hans Ødegaard ( ). Seinere har flere portretter kommet til. Det har ikke vært noen sterke tradisjoner eller føringer for portrettering og utvalget er derfor tilfeldig. I ulike kommunale institusjoner finner vi enkelte rektorer, prester og ordførere, foretningsmenn og bibliotekarer. En portrettkunstner i særstilling i Bergen er Norges første kvinnelige billedhugger Ambrosia Tønnesen ( ). Hun bodde det meste av sitt voksne liv i Bergen og produserte opp mot 100 portrettbyster. De fleste er i privat eie, men mange byster kan sees i sentrum både innendørs og ute (se s. 5). På Bergen off. Bibliotek står hennes marmorbyster av husets mesener. Også i grafikken fra denne generasjonen kunstnere er bergensmotivene svært sentrale. Moritz Kaland ( ), August Johannessen ( ) og Halvard Storm ( ) har alle bidratt med raderinger og litografier som setter søkelys på gamle smug og bygninger i Bergen. Brødrene Arent Christensen ( ) og Christian Christensen ( ) gir i sine fargeraderinger detaljerte og stemningsfulle bidrag fra byen, men også landskaper, eksempelvis fra Hardanger. Begge disse brødrene gikk i lære hos Johan Nordhagen ( ) som i 1899 tiltrådte som overlærer ved landets førte Raderklasse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. Dans le Port L Anvers les Transatlantiques 1910, Richard Baseleer Uten tittel, udatert, Bjørn Smith-Hald 16 17

10 Interiør fra Mariakirken i Bergen 1934/35 Johan Nordhagen Sitjande kvinne 1909 Ingebrigt Vik Hospitalgangen, udatert, August Johannessen Hans entusiasme var svært viktig for å løfte grafikken fra håndverksfag til kunstnerisk disi-plin. Nordhagens bidrag i Bergen er blant annet et interiør fra Mariakirken, et svært detaljert verk utført med den ypperste presisjon. Nordhagen var som flere av de tidligere nevnte grafikere aktiv i organisasjonen Norsk Forening for Grafisk Kunst (NFfGK). Denne organisasjonen var en av de første som bidro med spredning av grafikk utover i hele Norges land. Det kom flere lignende foreninger til etter hvert. Utsmykningen på Nygård skole står i en særstilling fra denne perioden. Den ble malt fra av maleren Nils Krantz ( ). De 11 feltene i trappeoppgangen er malt på tørrmur (al secco). Her er viktige institusjoner i byen og scener fra næringslivet avbildet. Maleriene er holdt i en lett forenklet stil med tydelig innspill fra kubismen. Komposisjonene er gjennomtenkte og stramme. Et annet hyggelig innslag i bybildet er Arne Lofthus ( ) sine takmalerier over årets 12 måneder i 2. etasje på Bergen off. Bibliotek. Muralmaleri i trappegang Nygård skole 1926, Nils Krantz 18 19

11 Etterkrigsperioden Funksjonerer ved oppmålingssjefens kontor 1943, 1943, Jonas Bolsetly Lek og kraner 1957/58, Else Hagen Grafikk Utover på 30-tallet var det lite tilsig i Bergen kommunes kunstsamling. Sosialt vanskelige tider og uro preget perioden. Oppsvinget kom rundt 1950 og utover på 60-tallet. Gaver, da særlig malerier ble gitt jevnt og trutt til syke- og aldershjem, men det er grafikken som utpeker seg i denne perioden. En bergensk litograf og grafiker, Einar Engelsen ( ) har satt sine tydelige spor i byen, noe skyltes antagelig lett tilgang til trykkemuligheter. Han trykte ofte litografier i unummererte opplag og laget populære motiver fra trange gater og smau. Populære motiver var og en serie utgitt i mappe med unummererte litografier av folk i arbeid. De viste industri, skipsbygging og utenriksfart, hvalfangst og fiske, jordbruk og kraftproduksjon. Forskjellige kunstnere bidro, bildene var fargesterke og tydelige i sitt budskap. Dette var arbeiderklassens oppbygging av landet etter krigen. I 1948 ble Landslaget Kunst i Skolen dannet. Lagets målsetting var å vekke interesse og forståelse for kunst hos barn og unge. En uttalt målsetting for virksomheten var å sende ut original kunst over hele Norge, da særlig grafikk. Grafikken var svært viktig for spredning av kunst generelt, den var billig og enkel å håndtere. Samtidig foregikk en diskusjon om kvalitet og rangering av kunstmedier. Grafikken ble sett på som dårligere og mindreverdig i forhold til maleriet. Flere foreninger med formål om å få kunsten ut til folket var med å bryte dette hierarkiet. De første litografiene fra Kunst i Skolen var preget av to type motiver, bygging av landet og motiv av barn. Senere kom interiører og landskaper og enkelte genremotiver fra utlandet. Mange av bildene i de første mappene, er å finne på skoler i Bergen. Her er ulike motiver av fangst og fiske, havnemotiver og forskjellige bilder av barn i lek. Særlig bilder med motiv fra sjøen er godt representert her vest. Her kan nevnes navn som Kåre Wildhagen ( ), Rolf Kongsvold ( ), Jardar Lunde ( ), Kaare Espolin Johnson ( ) og Gladys N. Raknerud ( ). Kunstnerne brukte ulik grad av abstraksjon i sitt billedspråk. Motiver fra melkespannkjøring og tømmerfløting gir innblikk i hverdagens strev i etterkrigstida (Håkon Stenstadvold ( ), Morten Henriksen ( ) m. fl.). Kunstnere som Paul René Gauguin ( ), Else Hagen ( ) og Guy Krohg ( ) var alle opptatt av barn og barns lek i sine motiver. P. R. Gauguin hadde med sin lekne tilnærming også i formspråket stor appell med sine litografiske trykk. En lignende organisasjon som opererte i samme tidsrom som Kunst i Skolen men som har satt mindre spor i Bergen, var Landslaget Aktuell Kunst. De hadde som målsetting å nå ut med kunst til de brede lag av folket, definert som arbeiderklassen. Flere av kunstnerne leverte inn og ble antatt av begge organisasjoner, og motivmessig framstår de ganske like på 50- og 60-tallet. En av de svært få vestlendingene som fikk bidra til disse organisasjonene var Knut Rumohr ( ). Han benyttet tresnittet i sine abstraks

12 Vedhogst 1957, Asbjørn Brekke Slåttakaren udatert, Oliver Sylthe joner over vestlandsnatur (se s. 10). På 50-tallet var denne teknikken mye brukt. Den ga helt andre muligheter enn arbeidet i kobberplater. I kommunens samling finnes mange tresnitt av Moldekunstneren Oliver Sylthe ( ). Hans bilder hadde en forenklet og naiv naturalistisk form, ofte med en symbolsk, psykologisk undertone. Verdt å nevne er også Ridley Borchgrevink ( ). Hans dyreframstillinger var spesielle både i motiv og utforming. De utstråler varhet og stor kjærlighet til de avbildete dyrene. En annen perle i denne sammenheng er Georg Jacobsens (DK ) stilleben med fruktfat på bord. Med et tydelig kubistisk preg og klare farger skiller hans bilder seg ut fra den store mengden folkelivskildringer og landsskaper i datidas grafikk. Maleri Som før nevnt var det kontinuerlig et lite tilsig av bilder til syke-og aldershjem det første 10-året etter krigen. Et maleri fra Torget av Axel Revold ( ), landskaper av Torolf Flatjord ( ) og et motiv med kai av Gunnar Haukebø ( ) er blant disse. Bergenskunstneren Aagot Kramer( ) som for øvrig ble hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats i Bergens kunstliv, ble innkjøpt både som gave og seinere under innkjøpskomitéen BKKI. Hennes vare og naive, men samtidig ekspresjonistiske og til dels fargesterke skildringer, gjør inntrykk. Bjørn Tvedt ( ) malte i 1961 muralmaleriet i Kommune-styresalen på Laksevåg, senere også muralmalerier på Håstein Skole. Han har vært mye brukt som portrettmaler i Bergen. Sent på 60-tallet begynte innkjøpskomitéen å sette sitt preg på utvalget. Det ble kjøpt inn over 30 malerier de første årene. Dette var en blomstringstid for bergenskunstnerne, svært mange av dem er representert i samlinga. For første gang gjorde de kvinnelige kunstnerne seg sterkt gjeldende. Bergen kommune eier Narure morte med fruktskaal og rød kande 1959, Georg Jacobsen Melkekjørere 1948/49, Håkon Stenstadvold 22 23

13 Landskap II 1969, Kaia Elisa Nævdal Interiør med figurer 1968, Aagot Kramer Stølslandskap 1978, Fredrik Bruun-Hansen Fra Sirevåg 1970, Knut Glambek Violinistinne 1982, Eilif Amundsen mange verk av Mary Karlsrud ( ), Kaia Nævdal ( ), Inger Agnete Lindstrøm (1922-), Eva Synnestvedt ( ), Eva Winter-Larsen (1928-) med flere. Motivene var i hovedsak landskaper og en del bymotiver. Kaia Nævdal har en kraftig koloritt og sterke konturer i sine forenklede vestlandslandskaper. Flere malerier av Eilif Amundsen ( ), Ole-Gabriel Dahl (1921-), Fredrik Bruun-Hansen ( ), Einar Rustad Hansen ( ), Knut Glambek( ) og Asbjørn Brekke ( ) for å nevne noen, ble kjøpt inn. Disse var alle inspirert av det moderne maleri, impulser fra Frankrike, men de fleste var allikevel tro mot det vestlandske landskapet. Eilif Amundsen utviklet en særegen og følsom stemning med sine lyshvite farger i stilleben og figurmalerier. Ole-Gabriel Dahl gikk helt over til den abstrakte komposisjon. Asbjørn Brekke er godt representert i samlinga, dels med mange bilder fra sin egen hjembygd Arna. Hans betydelige innsats gjennom et helt liv som overlærer ved grafikklinja på BKHS viser seg i kommunens samling i de neste tiår

14 70- og 80-tallet Venterom 1985, Olav Herman-Hansen Marionett , Svein Rønning Asfaltblomster 1978, Runa Førde Grafikk Etter en nedgang i tilsiget på 60-tallet, starter nå et oppsving som holder seg fram til dags dato. Samlinga får et større og større tilskudd for hvert tiår. 60- og tidlig 70-tallets BKKI-innkjøp av malerier er et tydelig trekk. Like tydelig er nedgangen av maleriinnkjøp på 70-tallet til fordel for grafikken. Her kommer den nye generasjonen kunstnere som sto på barrikaden blant annet for kunstnerstyrt innkjøpskomité. Kunsten skulle ut til folket, grafikken kunne produseres billig. Nye teknikker som silketrykk ble populært. Det ble innkjøpt verk av Svein Rønning (1946-), Edvin Skjerping (1945-), Birger Larsen (1945-) og Egil Røed (1932-) Her er mye eksperimentering med plater og billeduttrykk. Særlig Ole Johan Tørud ( ) utvidet sin grafikk med å bruke avtrykk av organisk materiale. Stille forbindelse , Bengt Moberg På slutten av 70-tallet begynte den mer politisk dreide kunsten å dukke opp. Et av de tidligste eksemplene i kommunens samling er Svein Rønnings tre silketrykk av kinosjef Terje Sjursen, Marionett I, II og III (1978). Side om side med dette levde de tradisjonelle vestlandslandskapene og folkelivsskildringene. Ellef Gryte ( ) og Inggard Rosseland ( ) ble med sine tresnitt mye brukt til utsmykkinger. Titler som Vestland, Sauefrakt i robåt og Fjordbåten er her gir tydelige henvisninger. Terje Grøstads ( ) tresnitt med frodig natur finner vi og mye av i denne perioden, samt landskaper fra nord av søsknene Jan Harr (1945-) og Eva Harr (1951-). Fra Kunst i skolen og Aktuell kunst ble det fortsatt innkjøpt, særlig til skoler, men i mye mindre omfang enn før. Runa Førdes (1933-) trykk Asfaltblomster viser et engasjert øyeblikk av barn i lek

15 Fugl, udatert, Frans Widerberg Dekorert plank 1984, detalj, Arve Håland Et fenomen som vises i registrerte arbeider fra 70/80-tallet, er en mengde grafikk av studenter og nyutdannede fra BKHS. Dette har trolig vært et samarbeid mellom Kunsthåndverksskolen i Bergen (overlærer Asbjørn Brekke) og et sykehjem. Her finner vi mange tidlige arbeider av Trine Lotte Krogseth (1954-), Elly Prestegård (1951-), Ingri Egeberg (1951-), Odd Melseth (1954-) se s. 42, Kristin Dyb (1955-) m. fl. BKKI kjøpte i vesentlig grad av kunstnere fra Vestlandet, særlig Bergen. De reiste sjelden ut av byen for å foreta innkjøp. Dermed har denne kunsten blitt godt dokumentert. Grafiske kunstnere som Oddvar Torsheim (1938-), Bengt Moberg (1949-), Lasse Berntzen (1954-), Trond Knutli (1955-) og Erling Valtyrson (1955-) har flere arbeider i samlinga, både innkjøp til utsmykking og gjennom innkjøpsordningen helt fram til begynnelsen av 90-tallet. Bengt Moberg sine store silketrykk viser en fortettet stemning i byrom. Per Kleiva (1933-) koblet ofte sine politiske motiv med vestlandnatur. Men Bergen kommunes kunstsamling inneholder også kunstnere uten vestlandstilknytning som Frans Widerberg (1934-), Pushwagner (1940-), Marit Benthe Norheim (1960-), Tore Hansen (1949-) og Johanne Marie Hansen-Krone (1952-). Maleri Mange av bergensmalerne som tidligere er nevnt var aktive på 70/80-tallet. Eva Synnestvedt ble flittig innkjøpt gjennom årtier og henger nå flere steder rundt om i kommunen. I hennes Blå kveld, Nøstet 1972 er alle fargene badet i blått, de gamle husa ligger tett i tett med sine takflater. De nye som kom til var mellom andre Arvid Pettersen (1943-), Arve Håland (1949-), Dag Thorkildsen (1949-) og Jens Christian Lindstrøm ( ). Disse ble flere ganger innkjøpt av BKKI. Arve Håland utvidet sitt maleri til også å være malte objekter i rom. Objektene var ofte gammelt treverk, gjerne fra båter. Noe av dette ble innkjøpt til Ladegården sykehjem i Bergen. Olav Herman- Hansen (1935-) er representert med både maleri og grafikk. Spesielt bør nevnes to store akvareller Oppstilling og Venterom. De er både presise og svært vakre. Gjennom nærmere 50 år har maleren Andreas Grynne ( ) solgt bilder til Bergen kommune. Fra begynnelsen av 50-tallet dukket de første oljemaleriene opp. Historien forteller at maleriene enda ikke var tørket da han gikk rundt på kommunale kontorer og solgte sine bergensskildringer og landskaper fra Vestlandet. Kvaliteten er varierende, men bildene er tydelig blitt satt pris på. En svensk maler, F. A. Chraft, har i samme tidsrom tilbudt sine akvareller. Her er alt udatert. Mange viser partier fra byen som Skivebakken, Fra Nøstegaten og Gamle Bergen, Berte Bjellands fjæring, men her finnes og mange motiver fra resten av landet. Dette tyder på en kunstner med stor reisevirksomhet. Som Grynne, er kvaliteten svært ujevn, men fenomenet med reisende i kunst tilbudt på døra, var utbredt etter krigen og har som vi ser, satt sine spor i Bergen kommune. Disse omreisende malerne var stort sett selvlærte og de stjal ofte motiver av hverandre. Blå kveld. Nøstet 1972, Eva Synnestvedt Rødt rom 1980, Arvid Pettersen 28 29

16 Vår 1969, Synnøve Anker Aurdal Til Mads 1972, Jacob Weidemann Hyllest til Solzjenitsyn 1972, Jacob Weidemann Spesielle gaver I forbindelse med 900-års jubileet for Bergen by i 1970, mottok byen mange gaver. Her var flere malerier, billedtepper og skulptur. En fonteneskulptur av Arne Vinje Gunnerud Fiskeren og havfruen ble gitt av kommunene som seinere ble en del av Bergen, og plassert i Byparken. Billedteppet Vår av Synnøve Anker Aurdal ( ), gave fra Oslo kommune, henger i Rådhusets kantine. Veven er monumental og kunstneren har selv beskrevet teppet som å se gjennom en glissen låvevegg en vårdag på Vestlandet. Synnøve Anker Aurdal tok tak i norsk vevetradisjon, løftet håndverket til et høyt kunstnerisk nivå, langt vekk fra kopiering og bruksgjenstander, men hedret samtidig tradisjonene med sin dyktighet. Hun ga billedveven aktualitet og et samtidig uttrykk. Etter byjubileet og salg av minnemynter ble det opprettet et fond som skulle brukes til et allment formål av varig verdi. Det ble besluttet å kjøpe kunst, i første omgang mindre skulpturer til plassering i kommunens institusjoner for gamle, syke eller barn. De fleste av disse befinner seg i dag på Rådhuset. Her er verk av Nina Sundby (1944-), Ingebrikt Vik ( ), Erwin Løffler (1922-), Arna Liv Grevstad ( ), Anny Birgitte Aak (1928-) m.fl. Sitjande kvinne (se s.18) av Ingebrigt Vik har fått en fin plassering på et sykehjem. Da Bergen fikk nytt rådhus i 1974, mottok kommunen flere store gaver. Dr. philos. emeritus Arild Haaland ga tre malerier av Karl Erik Harr (1940-) med motiv knyttet til tørrfiskfrakt mellom Bergen og Nord-Norge og to store malerier av Jacob Weidemann ( ). Weidemann var en av våre viktigste og tydeligste malere i framveksten av det abstrakte maleri etter krigen. Hans trang til eksperimentering ledet til bilder hvor flater i mørke jordfarger ble satt opp mot hverandre. Overflaten var en integrert del av uttrykket med en ru og knudret tekstur. Malerienes titler Skogbunn gjorde disse ukjente uttrykkene forståelige. Etter hvert ble bildene fylt av lys og sterke, klare farger. Disse fargekaskadene ble i begynnelsen relatert til enger, blomster og trær. Etter hvert kom titler som fjernet bildene fra naturens former og farger. Maleriene i Rådhuset er fra 70-tallet og har titler som Til Mads og Hyllest til Solzjenitsyn

17 Fra 90-tallet fram til i dag Uten tittel 2000/2001, Gunnar Thorsen Delt form 1980-tallet, Erwin Løffler Puls 2004, detalj, Eirik Gjedrem Alterbilde 1996, detalj, Lise Simonnæs, Ellen Svendsen Utsmykking Tidlig på 90-tallet opphørte innkjøpskomiteen for kommunale innkjøp. Det som nå ble toneangivende var utsmykkinger på sykehjem, skoler og større institusjoner. Kunstneriske konsulenter ble hyret inn og kunstkomiteer ble nedsatt. Dette var nye og spennende tider, ikke minst for byens kunstnere. Understrøm 1999, Kari Hjertholm Keramikk Utsmykningene betydde i denne sammenheng at nye materialer og teknikker blir benyttet i større skala enn før. Kampen som lenge hadde blitt ført for å anerkjenne ulike kunsthåndverk som kunst hadde nå gitt resultater. Keramikk ble noe annet og mer enn et fat eller en lysestake. Både Käte- Elin Madsen (1956-) og Eli Veim (1958-) brukte dekorerte fliser, Veim i en stor veggportal. Fatene til Kari Aasen (1950-) ble objekter på vegg, og Gunnar Thorsen (1948-) brukte porselen i sammenheng med stein i sine vannskulpturer. Likeledes var Pål Vigeland (1944-) sine veggobjekter i metall spennende innslag i Bergen tidlig på 90-tallet. Lippa Dalén (1963-) laget i høye keramikkmugger til utsmykking på Fantoftåsen sykehjem. Disse har fått sin naturlige plass i avdelingenes kjøkkenfløyer. Der finnes også Eirik Gjedrems (1959-) fabulerende former over en hel vegg i en dagligstue/kafe. Sort-hvitt 2004, Lippa Dalén Tekstil Tekstilerne i byen var svært aktive, og entusiasmen var stor for å få anerkjent tekstil som billedkunst. Egen linje ble kjempet fram for tekstil på Vestlandets kunstakademi, men det var tekstillinja på BKHS som kom til å bety mest for det bergenske miljøet. Allerede på tidlig 70-tall ble to billedvever av Sissel Calmeyer (1941-) og Anne Sæland (1944-) kjøpt inn til Ortun skole og på 32 33

18 Passerer 2007, Elly Prestegård Tynn lilla linje 1998, Camilla Søyland 80-tallet ble trykte tekstillengder av Cathrine Rasmussen (1956-)og Kikki Prytz Wilhelmsen (1955-) brukt til utsmykking på Solheim alderspensjonat. Både på Engen sykehjem og i det nye Rådhuset kom det etter hvert spesiallagde gardinlengder med bergenske motiver som del av en utsmykning. Disse var laget av Lise Simonæs (1956-) og Ellen Svendsen (1955-). Simonæs og Svendsen ble, med sine billedtepper med mytologiske og religiøse motiv, svært mye brukt på sykehjem i kapeller og stillerom. Flere steder finner vi Ida Helland-Hansen (1963-) sine nonfigurative billedtepper i en spesiell teknikk av papir og tekstil. Et monumentalt verk som skiller seg ut er Kari Hjertholm (1954-) sitt billedteppe Understrøm (200x465 cm) laget i en spesiell knytteteknikk. Dette henger i inngangspartiet på Odinsvei sykehjem. Fotografi Fotografiet kom etter hvert til å spille en stor rolle. Kåre Kivijärvi ( ), den første fotografen som ble antatt på Høstutstillingen, ble i 1992 innkjøpt til Engensenteret med 7 fotografier av landskap og portretter fra nord. Dette er kraftfulle skildringer av folks hverdag. Til enkelte sykehjem er det i all vesentlig grad blitt innkjøpt fotografi. På Søreide sykehjem finnes et stort utvalg av blant andre Signe Marie Andersen (1968-), Dag Nordbrenden (1971-), Jenny Maria Rydhagen (1965-) og Nils Olav Bøe (1958-). Flere av disse fotografiene er iscenesettelser. En slags fellesnevner er komposisjoner av enkeltelementer som gir et preg av stilleben. I fotografiene til Nordbrenden ser vi inn eller ut av det samme vinduet. Her trer ulike fortellinger fram. På Ulset sykehjem har Elly Prestegård og Audun Lie (1961-) skapt frodige fortellinger med sine foto av oppstilte figurer i sceniske omgivelser. Camilla Søyland (1958-) har en mykere tilnærming. Hennes Tynn lilla linje, fargefoto av et egg, er både taktilt og følsom i sitt utrykk. Øystein Dahlstrøm (1976-) viser former som gir bildet sterke optiske illusjoner i stille omgivelser. Kjetil Kausland (1972-) får fram uro og uhygge i sine fotografier med motiver fra en boksekamp, mens bergensbaserte Toril Nøst (1956-) skaper stille rom for refleksjon og undring i sine svart/ hvitt fotografier (se s. 4). I skjæringspunket mellom grafikk og fotografi har det etter hvert kommet nye og interessante ut- Full Time Decision (Unanimous), 2004/07, Kjetil Kausland Portrett Nesseby 1962/1991, Kåre Kivijärvi 34 35

19 Hemmelighet 2008, Gerd Frantzen Uten tittel 1993, Anne-Sofie Blytt trykk. Rita Marhaug (1965-) har etter 2000 blitt innkjøpt med mange fotobaserte kunstverk (se s. 43). Victoria Brownes (1978-) verk Pooling I,II,VI gir spennende sammensetninger av fotodokumentasjon og fiktive hendelser. Grafikk og maleri Selv om fotografiet har kommet sterkt det siste 10-året, er fortsatt tradisjonelle grafiske teknikker mye brukt. Kjeld Stub (1946-) er ofte benyttet til gaver med sine karakteristiske landskaper i linosnitt. Dang Van Ty (1954-) har brukt xylografi i sine mange skildringer av hester. Audun Hetland må og nevnes i denne byen, selv om Bergen kommune har forholdsvis lite original grafikk av kunstneren. Hans verk er mye brukt som gaver, men det er i all vesentlig grad signerte reproduksjoner. Maleriet har hatt sin egen nisje og vil alltid leve sitt eget liv uavhengig av nye teknikker. Særlig på sykehjem har det blitt innkjøpt maleri. Anne Sofie Blytt (1953-), Bjørn Kolbjørnsen (1955-), Grete Unstad (1959-), Gerd Frantzen (1958-), Karen Rebekka Vasstrand (1950-), Ingeborg Stana (1968-) og Liv Dessen (1935-) er noen av dem som er benyttet. Her er nonfigurative uttrykk, stilleben, ekspresjonistiske landskaper og studier av skyformasjoner. Maleriene gir ofte en verdig ramme i inngangspartiet eller skaper liv til de mange stuer og korridorer på et sykehjem. De kan teknisk sett inneholde stor spennvidde. Det er lang historisk avstand mellom Anne Sofie Blytts eggtempera og Ylve Thons (1979-) maleri med olje og spraylakk på pleksiglass. Uttrykkene kan like fullt være beslektet. Maleri med foto som bakgrunnsmaterialet finner vi flere eksempler på i kommunens samling. Lillian Presthus (1957-) sine barndomsminner vekker beboernes egne erindringer på Ladegården sykehjem. Malerier direkte på vegg har nå kommet tilbake. Eksempler her er Dolk (1979-) og Hilde Kjønniksen (1974-) (se s. 54/55) på Fysak og Fana Kulturhus og Harald Fenns verk i inngangspartiet Løe 1980, Karen Rebekka Vasstrand 36 37

20 Helsgrind 2009, Ylve Thon på Løvåsen sykehjem. Patrik Entians (1966-) har malt mange små figurer og gjenstander spredt utover en lévegg på Kalvatræet skole. Integrert kunst De gamle skillelinjene i kunsten ble lite relevante etter hvert som nye teknikker og sammensmelting av flere teknikker og uttrykk kom til uttrykk. Ved utsmykninger på skoler har det ofte blitt valgt integrerte løsninger. Ei trapp, en vegg, et klatrestativ eller små stier på skoleplassen er samtidlig et kunstnerisk element. Mosaikk var populært på 60-tallet. Både Sentralbadet og Kalfaret sykehjem (da Betanien Sykehus) har utsmykninger med mosaikk, henholdsvis av Per Remfeldt ( ) og Tit Mohr ( ). I dag har Stefan Törner (1973-) tatt opp denne tradisjonen med sin speilglassmosaikk på Fysak og Fana kulturhus (se s. 55). Lyskunst var et nytt innslag i Bergen. I 2007 fikk Paradis skole lysbokser med tall og bokstavkombinasjoner i trappeoppgang (se s. 51). Tradisjonelt glassmaleri er ikke lengre i bruk, men nye teknikker har kommet i forhold til glass og vindusflater. Bildekunstner Gunnveig Nerol (1958-) har benyttet sandblåsing og fargede glassbiter på den store vindusfronten til Øvsttunheimen sykehjem. På Løvåsen sykehjem er utgangspunktet fotografi. Den britiske kunstneren Susan Derges (1955-) har tatt foto uten bruk av kamera. Bildene er så overført til folie på vinduer i stillerom. Virkningen er svært stemningsfull. Folie er også brukt på Bergen Offentlige Bibliotek av Anne Skaansar (1961-). Tema i hennes utsmykking er kommunikasjon (se s. 56). Det siste tilskuddet innen glass er Hanne Heuch (1954-) sin glassvegg på Sædalen skole. Her er brukt en teknikk med flytende fargepigment mellom lag av vindusglass. Utsmykningsoppdrag vil også i årene framover stå sentralt i kommunens kunstinnkjøp. Det er nå mange store prosjekter under arbeid i Bergen, noen kommunale, andre et samarbeid mellom fylke og kommune. Det bygges nytt sykehjem i Fyllingsdalen og kulturhus i Fyllingsdalen og Åsane er under planlegging. Alle disse vil ha kunstnerisk utsmykking når de står ferdig. Prosjektene trekker til seg søkere fra hele verden. Bergen blir med dette tettere knyttet til en internasjonal arena. Inngrep , detalj, Harald Fenn Utsmykning fasade/detalj Sædalen skole 2010, Hanne Heuch 38 39

21 Oppsummering Rød og grønn form 2005, Kari Aasen Uten tittel 1960, Tit Mohr Under the moon 2006, Susan Derges Gjennom over 100 år er det mange verk og mange kunstnere som er innkjøpt av Bergen kommune. Noen er trukket fram i denne oversikten som eksempler i sin periode, andre for sin kvalitet, atter andre fordi de er svært mye benyttet. Mange er ikke nevnt. Bergen kommunes samling er ikke historisk sett en gammel samling. Ser vi bort fra enkelte verk på Bergen gamle Rådhus, er det verk samlet i det forrige og dette århundre. Førkrigstidas samling er preget av malerier, raderinger og litografier med motiver fra Bergen, enkelte portrettbyster og tilfeldige gaver til alders og sykehjem. Fra ca begynner vi å se andre tendenser. Det er en sterkere indirekte styring fra hovedstaden gjennom organisasjoner som Landslaget Kunst i Skolen og Landslaget Aktuell Kunst. Kunstnerne var i stor grad østlandsbaserte, men motivene som ble valgt ut her vest kretset rundt kyst og sjø, fiske og fangst. Utover på 60-tallet fanget maleriet oppmerksomheten. Bergen hadde i den perioden et blomstrende kunstnermiljø. Dette gjenspeiler seg i kommunens samling. Her ser vi fortsatt bergensmotiver, men hovedfokuset er dreid vekk fra smitt og smau og byprospekter. Landskapet har fått en mer sentral plass og ulike overganger til et moderne billedspråk er tydelig hos de fleste av disse kunstnerne. Malerier ble innkjøpt over flere tiår og de viser kunstnerskap som utvikler seg i ulike retninger. Noen malere går en lang veg fra naturskildringer til nonfigurativt maleri, andre beveger seg fra det naturalistiske maleriet til et mer kubistisk eller ekspresjonistisk utrykk. Enkelte utforsker det koloristiske maleri der flater og tekstur blir mer og mer synlige. Sammen med en radikalisering av ungdomskulturen, kom grafikken for fullt på og 80-tallet. Silketrykket ga billig utsalgspris, Kunsten ut til folket var en hovedparole. Bergen kommunes samling viser at det også i denne perioden er de typiske folkelivsskildringene fra Vestlandet som er mest innkjøpt. Det er grafikk med figurasjon og gjenkjennelse. Det er viktig å huske at det ikke nødvendigvis var et kunstfaglig utvalg som kjøpte. Etatene har hele tida stått fritt til å velge sine kunstinnkjøp. Noen av samlingas mest sentrale verk har kommet til som gaver. På Bergen Rådhus henger flere av disse

22 Vinter i Håkøybotn 1980, Odd Melseth Stjerneteppe 1994, Mildeheimen sykehjem, Sissel Calmeyer Da bevilgninger til utsmykking økte på 90-tallet, var kunsthåndverk i ferd med å bli et kunstnerisk uttrykk på lik linje med maleri. Keramikk, tekstil og foto er blitt brukt på flere sykehjem i Bergen. Kunst som en innarbeidet del av arkitekturen kom sterkere inn etter århundreskiftet med utsmykking av nye skoler og ulike aktivitetshus. I kommunens digitale register finnes en fullstendig oversikt. Med en kunstfaglig registrering vises det et ønske om en større grad av profesjonalisering. Bevisstgjøring og opplysning har vært en viktig del av registreringsarbeidet ved besøk i kommunens etater. Hva er forskjellen på et grafisk blad og et kalenderbilde og hvordan ser vi at et maleri er ekte og ikke kjøpt på Ikea? Slike spørsmål har ofte vært tema ved besøk på de forskjellige institusjonene. Alle enheter har fått en billedrapport over sine kunstverk med kunstner, tittel, årstall, teknikk, historikk og plassering. Mye arbeid er lagt ned i å innhente informasjon omkring hvert enkeltverk. Mange som har blitt kontaktet har gitt verdifulle opplysninger til kunstregisteret. Kunst er funnet i alle kroker i kommunen, fra et lite kontor i en fjellhall til inngangspartiet på Rådhuset. En vesentlig årsak til større oppmerksomhet rundt kunsten i de ulike kommunale enhetene er at mange malerier er konservert og gamle passepartouter, glass og ødelagte rammer er skiftet ut. Med en slik oppgradering og litt hjelp til plassering, har gjemte og glemte verk fått en renessanse til stor glede for mange. Flere enkeltverk er omplassert og kommet fram i lyset. En viss omrokering er et viktig virkemiddel for at kunstverk blir aktivisert og verdsatt. Bergen kommune har nå fått et register som kan være tilgjengelig for kunstinstitusjoner, kommuner, forskere, studenter og andre spesielt interesserte. Registreringsverktøyet Primus gir uttallige søkemuligheter både på person, motiv, år, avbildete steder m.m. En oppfølgingsmodul skal sikre at enhetene innrapporterer forandringer og at kvaliteten på det digitale kunstregisteret vedlikeholdes. Vi har forventninger og håp om at arbeidet som er nedlagt vil bli brukt og verdsatt i åra framover. Gartnerblikk 2005, Rita Marhaug Vandlanging under brand 1902, Julius Holck 42 43

23 Kunst i offentlige rom - utsmykking Av Grete Riis Puls 2010, Bybanen, Hans Christian Gilje Kunst i offentlige rom møter sitt publikum i en mer omfattende sammenheng enn i det lukkede kunstrommet som gallerier og museer. Kunsten oppsøker menneskene der de ferdes, og kan slik spille med i sosiale prosesser og gi ny identitet til offentlige bygninger og plasser. Den offentlige kunsten kan være permanent eller midlertidig. Den kan inngå i nye kontekster og få fornyet betydning etter hvert som tiden går, ikke minst i en situasjon der kommersielle markedskrefter og bilder tar mer og mer plass i offentligheten. Kunst på uventede steder Både internasjonalt og her hjemme har det i de senere årene vært en spennende utvikling der kunst i offentlige rom stadig ekspanderer og finner nye retninger, gjerne ved hjelp av ulike finansieringskilder. Slik kan vi alle plutselig møte interessante kunstverk på uventede steder, og få store opplevelser, alt ettersom. Bybanens kunstprogram i Bergen er eksempel på dette. I 2008 ble det vedtatt at Fondet til kunstnerisk utsmykking skulle iverksette et kunstprogram i forbindelse med utbygging av Bybanen. 6,4 mill. kroner ble skaffet fra offentlige og private midler. Det ble nedsatt et kunstutvalg og ansatt en prosjektleder. Kunstprogrammet for Bybanen bestod av adskilte kunstprosjekter og hadde følgende visjon: - Kunsten skal være av internasjonalt format - Kunsten skal gis en tydelig og definert plass i byrommet - Kunsten skal gjenspeile det mangfold som Bybanens brukere representerer I to av tunnelene til bybanetraseen kan de reisende oppleve elektroniske kunstverk av to forskjellige kunstnere. Puls av HC Gilje er en lysende bølge som beveger seg gjennom hele Fantoft-tunnellen. Kunstneren har tatt utgangspunkt i bybanevognens bevegelse gjennom tunnelen. Istedenfor at lyslinjen forandrer seg over tid, er det vognens bevegelse som skaper uttrykket. Kunstverket Prime av Marius Watz består av en form bygget opp av linjer med LED-lys. Ved kombinasjon på ulike måter dannes rutemønstre eller kryssformer i rødt og hvitt lys. Elementene er 100 % vanntette og har et lavt strømforbruk. Disse to kunstverkene er ment å stå frem til I nærheten av Bybanens foreløpige endestopp på Nesttun står den store, naturalistiske glassfiberkaninen The White Rabbit, utført av kunstnerne Rachel Elisabeth Dagnall og Anita Hillestad. Til tross for en runde med tagging og hærverk, og påfølgende reparasjoner, er den blitt et kjært landemerke på Nesttun, der den med sin underfundige fremtoning kan skimtes av Bybanens passasjerer mellom trærne på Kuneset. På veggen til en ny bygning ved Fantoft bybanestopp ble det i 2010 oppført et stort privatfinansiert veggmaleri av kunstneren Maria Sundby. Kunstverket ble initiert av byggets arkitekter i samarbeid med prosjektleder for kunstprogrammet og er et flott eksempel på graffitiinspirert kunst. Det arbeides fremdeles med fullføring av denne første delen av Bybanens kunstprogram. I løpet av 44 45

24 Sol 2005, Råstølen, Finn Eirik Modahl The White Rabbit 2010, Nesttun, Rachel Elisabeth Dagnall og Anita Hillestad våren 2012 vil et stedsspesifikt kunstverk av den tyske kunstneren Thorsten Goldberg springe frem i vannkanten nedenfor Bybanens stoppested ved Florida. Kunstverket blir permanent, ca. 400 kvadratmeter stort, og er til nå det største og mest omfattende prosjektet i kunstprogrammet. Tittelen 60 N, 05 E henviser til bredde- og lengdegrad på plasseringsstedet, og får dermed en global referanse. Det vil få en rektangulær form og skal bestå av skinnende, blanke stålflak som skal følge landskapet i strandsonen ved Gamle Nygårdsbro. Det ene hjørnet skal trekkes inn på fortauet ved bybanestoppet. LED-lys under vil få frem en pulserende lysvirkning, og deler av kunstverket vil komme under vann ved flo sjø. Hordaland fylkeskommune har nå tatt over driften av Bybanen, og har ansvaret for neste byggetrinn. Planlegging av nye kunstprosjekter er nært forestående. Sol og Liv er et annet landskapskunstverk som Fondet til kunstnerisk utsmykking har vært engasjert i. Det er utført av bergenskunstneren Finn Eirik Modahl, og er plassert ved inngangen til Harald Sæveruds vei i boligområdet Råstølen. Kommer man kjørende langs Steinsvikveien dukker dette lysende monumentet overraskende opp på venstre side. Prosjektet ble initiert og finansiert av Bergen Tomteselskap og KORO (kunst i offentlige rom) i forbindelse med utbyggingen av området i Det består av skulpturen Sol, en lysende kule i stål og pleksiglass, som hviler i en organisk formet betongrenne. Kulen har et diametermål på 2,5 m. Lenger inne i området er kunstverket Liv, et rognetre plantet på toppen av en liten forhøyning med en spiralformet vei opp. Sol lyser om kvelden og natten og er koblet til fjernvarmeanlegget til boligene, slik at det til enhver tid vises på kunstverket hvor mye strøm som brukes. Skulpturen er blitt en populær møteplass for folk i området og har skapt en sterk identitet til boligområdet i Råstølen. Ved Bybanens videre utbygging blir dette kunstverket godt synlig for banens passasjerer, og vil da fremstå i en mer urban sammenheng. Sol og Liv har fått en omfattende presentasjon i boken Destination Art 2011 av Amy Dempsey. Boken omtaler stedspesifikke landskapskunstprosjekter av kjente kunstnere i hele verden Kunst til skoler I bystyrevedtaket fra 2001 om avsetning til kunst i offentlige rom ble det bestemt at Fondet til kunstnerisk utsmykking skulle forvalte den nye utsmykkingsordningen. Fordi det gjennom flere år hadde vært avsatt utsmykkingsmidler ifb med bygging av nye sykehjem, valgte Fondet de første årene å fordele de nye utsmykkingsmidlene til nybygg/tilbygg av skoler. Det viste seg at det ikke hadde vært avsatt midler til utsmykking av skolebygg siden 1970-tallet. Det har til nå vært avsatt kr. 1 mill. årlig til utsmykkingsordningen til Fondets disposisjon

25 Glassvegg 2003, detalj, Apeltun skole, Grethe Unstad Rullesteinveien/Mosaikkveien 2005, detalj, Mathopen skole, Ida Helland-Hansen og Åse Ljones Soløyet 2004 detalj, Nordvik skole, Reinhard Haverkamp Da dette ikke har vært tilstrekkelig til kunstprosjekter til alle nye skoler har det vært foretatt en streng prioritering ved fordeling av midlene. Etter en presentasjon av aktuelle prosjekter fra Bergen kommunale bygg blir tildeling gjort av Fondets styre. Det blir tatt hensyn til fordeling i bydeler, og til bygningenes arkitektoniske utforming. Hvert kunstprosjekt drives frem av en kunstnerisk konsulent, som fungerer som leder for kunstutvalget. For øvrig består dette av en representant for byggherren, fra brukerne og arkitekt for bygget. Produksjon av utsmykkingskunst strekker seg som regel over flere år, og krever langsiktig planlegging og godt samarbeid mellom kunstner og kunstutvalg. Kunstutvalgets medlemmer skal på grunnlag av konsulentens råd beslutte hvem som til slutt får kunstoppdraget. Ved større kunstprosjekter gjennomføres prekvalifisering med påfølgende konkurranse. Konsulenten har ansvaret for å følge opp de utførende kunstnerne, og å sørge for at disse gjennomfører arbeidet i henhold til inngåtte kontrakter. Til sammen har 18 skoler fått tildelt utsmykkingsmidler siden ordningen trådte i kraft i Kunstprosjektene er både utendørs og innendørs, og det meste er utført av lokale kunstnere. Så langt det er mulig er det søkt tilleggsmidler fra KORO, og til sammen er det tildelt i overkant av kr. 4 mill. til 13 forskjellige prosjekter fra KORO siden Bergen kommunes utsmykkingsordning trådte i kraft. Et utvalg kunstverk på skoler Det første kunstverket som ble oppført etter at Fondet til kunstnerisk utsmykking startet opp med den kommunale utsmykkingsordningen, var ved Apeltun skoles 1. byggetrinn. Glassvegg av kunstneren Grethe Unstad ble produsert under oppføringen av skolen og ferdigstilt i Kunstverket, en buet vegg i farget glassbyggestein, er derfor en integrert utsmykning inne i skolebygningen. Veggen er nærmere 12 meter lang og kan sees både inne og ute. Den skifter farger med lysets variasjoner og understreker bygningens halvsirkelform. Et eksempel på et frittstående kunstverk som er uavhengig av selve bygget er Soløyet av kunstneren Reinhard Haverkamp på Nordvik skole, en liten barneskole i Fana. Skolen er plassert i et variert naturterreng og ble tildelt midler til utsmykking da et nytt bygg ble oppført i Kunstverket består av to balanserte former i aluminium som beveger seg rolig ved hjelp av kulelagre på toppen av en høy stålmast. Skulpturen 48 49

Prinsipper/økonomi vedr. Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking

Prinsipper/økonomi vedr. Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking Dato: 28. september 2009 Byrådssak 385/09 Byrådet Prinsipper/økonomi vedr. Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking GRRI SARK-1420-200814450-76 Hva saken gjelder: Saken omhandler Bergen kommunes

Detaljer

Registrering av Bergen kommunes kunst utenom museene - erfaringer og framdrift

Registrering av Bergen kommunes kunst utenom museene - erfaringer og framdrift Dato: 28. september 2010 Byrådssak 1357/10 Byrådet Registrering av Bergen kommunes kunst utenom museene - erfaringer og framdrift ELVA SARK-1420-201000237-52 Hva saken gjelder: Saken omhandler en orientering

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

RISØR KOMMUNE Oversikt over utsmykking i offentlige rom, mars 2014

RISØR KOMMUNE Oversikt over utsmykking i offentlige rom, mars 2014 Fargeskrinet barnehage Rune Søstuen Klatrevegg 110 000 2009 Ketil Olav Sand Bilder i asfalt 80 000 2009 Sigurd Lindstrøm Bilder på dører 100 000 2009 Ola Steen 2 grafiske trykk kunstneren 2009 Frydenborgsenteret

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.04.2010 27/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.04.2010 27/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803897 : E: 242 C40 : Janne Weisser Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.04.2010 27/10 RAPPORT OG REGNSKAP

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Beskrivelse av bygg og sted Vålandshaugen barnehage er Stavangers mest energieffektive barnehage. Da den ble bygget, var den en av 9 piloter i Framtidens byer, et samarbeid

Detaljer

PROSJEKT // BW OFFSHORE/BERGESEN ga Kunstverket i oppdrag å komme med flere forslag til utsmykking av fire møterom. Med likt interiør på møterommene valgte vi å engasjere én kunstner til oppdraget. Kunstneren

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Vedlikehold av utendørs kunst. Rapport fra utført arbeid 2004-2008 og forslag til vedlikehold 2009-2012

Vedlikehold av utendørs kunst. Rapport fra utført arbeid 2004-2008 og forslag til vedlikehold 2009-2012 Dato: 18. mai 2009 Byrådssak 230/09 Byrådet Vedlikehold av utendørs kunst. Rapport fra utført arbeid 2004-2008 og forslag til vedlikehold 2009-2012 OEJO SARK-1420-200814450-55 Hva saken gjelder: Saken

Detaljer

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 K16-19 1,Sofie Nordsveen Hustad,Nes Ski,23:08 K25-29 1,Silje

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST

Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR VGS HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

Årstall: 2001 2002. granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,-

Årstall: 2001 2002. granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,- Utsmykkingsted: Nordal skole Kunstner: Siri Bjerke Årstall: 2001 2002 Utsmykkingen består av: Hesteskulptur i granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,- Les videre

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

Bybanekunst. Mangfald og heilskap

Bybanekunst. Mangfald og heilskap Bybanekunst 2015 2 Bybanekunst Bybanekunst 3 Kategori A: A-prosjekta skal reflektera Bybanen sine overordna verdier og visjon; ei berekraftig utvikling. Kunstverka skal reflektere den meiningsutveksling

Detaljer

Verning av DOLK sine gateverker i Bergen

Verning av DOLK sine gateverker i Bergen Verning av DOLK sine gateverker i Bergen Rapport utarbeidet av Kunstveggen.no: Christian Hundevadt, Fredric W. Madsen & Gard Eiklid Biografi DOLK (DOLK LUNDGREN) er pseudonymet til Norges mest anerkjente

Detaljer

Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck. Kari Elise Mobeck 2015 e-post: mobeck@online.no

Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck. Kari Elise Mobeck 2015 e-post: mobeck@online.no Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck Nøstet Olderskog skole 2014 Skulpturen forestiller et «nøste» av betong, som ligger på et plan av malmfuru. Nøsteformen er robust, enkel og tydelig. Det

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul!

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! LNM Nyhetsbrev Desember 2013 Tiril Schrøder: The motion of inetial objects Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! Nyåret åpner torsdag 9. januar 2014 med en

Detaljer

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen og John K. Rausteins prosjekt, I samspill, bærer tittelen sin med en naturlighet i nettopp det musiske. I samspill kan oppleves som en serie, samtidig

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG I forbindelse med 1000års jubileet har Sarpsborg kommune mottatt en gave fra Sparebankstiftelsen til et spektakulært kunstprosjekt på St.Marie

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon Retningslinjer Tilskuddsordning for kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg Regelverket ble fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1999 og trådte i kraft straks. Retningslinjene for kunstproduksjon

Detaljer

Begrunnelse for prosjektet er formulert slik i kunstplanen:

Begrunnelse for prosjektet er formulert slik i kunstplanen: Høgskolen i Bergen Område Samling, rapport. Høgskolen i Bergen har en betydelig samling kunst kjøpt inn gjennom flere tiår. Deler av denne har KORO ved kunstutvalget tatt ansvar for. Vel 150 verk fra samlingen

Detaljer

Dette er en presentasjonen av ulike kunstnere bosatt i Finnmark.

Dette er en presentasjonen av ulike kunstnere bosatt i Finnmark. Kunstnere i Finnmark En presentasjon av et utvalg billedkunstnere og kunsthåndtverkere ndtverkere bosatt i Finnmark pr. juni 2007. Utarbeidet av Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM

RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/02878-1 Saksbehandler Janne Weisser Behandles av Utsmykkingsutvalget Bystyret Møtedato RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM Del 1. (Grunnlag)

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 1140/10 Ark.nr. 076. Saksbehandler: Birgitta Skjønhaug Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 2010 tildeles Geirr Lystrup Trykte vedlegg: - Retningslinjer for

Detaljer

RESULTATER vårkonkurransen 2011. Oslo Kamera Klubb. Jury

RESULTATER vårkonkurransen 2011. Oslo Kamera Klubb. Jury RESULTATER vårkonkurransen 2011 Oslo Kamera Klubb Jury Elisabeth Aarnes NORDPhotography Eva Storm Hanssen Moment Studio Sara Johannessen Scanpix/VG Statistikk Antall deltakere: 34 Enkeltbilder Farge papir

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER

GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER KUNST I OFFENTLIGE ROM 2011 Utgiver : Sør-Trøndelag fylkeskommune Forside : detalj Spiro, og bakside : detalj Grey matter Layout og design 2011 : Tommi Sarkapalo Foto der

Detaljer

Invitasjon til TEMADAG om universell utforming

Invitasjon til TEMADAG om universell utforming Invitasjon til TEMADAG om universell utforming Gjennom plan- og bygningsloven har kommunene ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen og i kravene til det enkelte byggverk og uteområde.

Detaljer

Andre opplys ninger. Tittel evt. motiv. Format Bilder av objektene. Type kunstverk. Kunstner. 500 800 kr. 1 Serigrafi Kreditorenes innmarsj

Andre opplys ninger. Tittel evt. motiv. Format Bilder av objektene. Type kunstverk. Kunstner. 500 800 kr. 1 Serigrafi Kreditorenes innmarsj 1 Serigrafi Kreditorenes innmarsj Jan Baker 35 x 24 800 kr 2 Utgår 3 Utgår 4a Maleri Motiv fra Ulefoss sluse Elisabeth de Lunde 60 x 55 4000 kr. 4b Maleri Motiv fra Victoria Elisabeth de Lunde 60 x 55

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb K11-15 1,Ellen Skrimstad,NOTEAM,32:22 2,Sofie Hodnebrog Westgård,NOTEAM,32:22 K20-24 1,Karoline Næss,Ullensaker/Kisa

Detaljer

Bjørn Saastad Maja Povenius. Kristian Finborud. Xiaoli Duan. Galleri gamle Tomb

Bjørn Saastad Maja Povenius. Kristian Finborud. Xiaoli Duan. Galleri gamle Tomb 2013 1. utstilling 25. mai til 23. juni Bjørn Saastad Maja Povenius Kari RindaHl Endresen Bruce Naigles 2. utstilling 29. juni til 4. august Kristian Finborud Anne Valen Næss Xiaoli Duan Chris White hovedbilde

Detaljer

En bank på hellig grunn

En bank på hellig grunn En bank på hellig grunn Til jordens overflate Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller at Magnus startet

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING Dato: Arkivref: 11.08.2010 2010/2154-17359/2010 / 614/A61/&44 Saksframlegg Saksbehandler: Per Norstrøm CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

Frogner menighetsråd

Frogner menighetsråd Frogner menighetsråd Kandidat nr. 1 Lars Gathe f. 1950 Innkjøpsdirektør Frogner Menighet skal arbeide for å være nær til menighet og beboere i bydelen og med utgangspunkt i kulturarv og kirkens røtter

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet 07.11.2012 Kommunestyret 15.11.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet 07.11.2012 Kommunestyret 15.11.2012 Søgne kommune Arkiv: 612 Saksmappe: 2012/3275-34023/2012 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 30.10.2012 Saksframlegg Utsmykking av nye Søgne rådhus Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen 1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske

Detaljer

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Mjøsa et kunstprosjekt Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Om seminaret Oppland og Hedmark fylkeskommuner, fem Mjøskommuner og Mjøsmuseet inviterer til en dag på Kapp med

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Søknaden er sendt gjennom:

Søknaden er sendt gjennom: Slagferdig kunst Prosjektet er støttet av Extrastiftelsen 2012 Deltakere er fra: Alta afasiforening Ringerike afasiforening Aurskog-Høland afasiforening Søknaden er sendt gjennom: Prosjektet startet i

Detaljer

Kunst. på T-banen. Stasjonene vi presenterer er: Bøler stasjon Hovseter stasjon Ullevål stadion stasjon Nydalen stasjon Storo stasjon Sinsen stasjon

Kunst. på T-banen. Stasjonene vi presenterer er: Bøler stasjon Hovseter stasjon Ullevål stadion stasjon Nydalen stasjon Storo stasjon Sinsen stasjon Da T-banestasjonene ble bygget på 60-, 70- og 80-tallet var det et sterkt ønske fra både Oslo kommune og fra Sporveiens ledelse om å gi byens befolkning en ekstra hyggelig T-banereise. neriske utsmykninger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 Trøndelag Senter for Samtidskunst vil med dette informere om utstillingsprogrammet for første halvdel av 2013, og opplyse at vi tar gjerne imot skoleklasser for

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR 8.-10. TRINN HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder.

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. MUNCHiFREDRIKSTAD. i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Forord Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015 Karl Erik Harr Rotur i evigheten malerier 7. mai - 28. juni 2015 Gulden kunstverk etablert 1985 KJÆRE VÅRHERRE Gi meg en halvtime til av oppholdsvær under skyene. Fjorden går i striper av sølv mot Yttersida.

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015 Karl Erik Harr Rotur i evigheten malerier 7. mai - 28. juni 2015 Gulden kunstverk etablert 1985 KJÆRE VÅRHERRE Gi meg en halvtime til av oppholdsvær under skyene. Fjorden går i striper av sølv mot Yttersida.

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014

Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014 Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014 Altertavle i keramikk av Kari Christensen i Voie kirke 1 BEFARING VOIE OG FLEKKERØY Området ved Voie og

Detaljer

PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen.

PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen. SKJOLDTUN BARNEHAGE Skjoldstølen 20 5236 RÅDAL e-postadresse : bssbarne@broadpark.no Styrer : Berit Skeie PROSJEKTSØKNAD BAKGRUNN : Hva kan alle barna være med på? Dette har vært avgjørende for vårt valg

Detaljer

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1973 KAPPGANG

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1973 KAPPGANG Menn 3000 meter bane (16.00 / 10) Kjell Lund 230144 TIF Viking 13.50,0 (z) Fredrikstad/Li 11.08 Dag Gaassand 100653 Søfteland TIL 13.50,0 (z) Fredrikstad/Li 11.08 Jan Rolstad 170850 TIF Viking 13.50,0

Detaljer

Åsane Seilforening. Storøen. Rammetillatelse. Sak 5.2 ÅRSBERETNING STORØEN

Åsane Seilforening. Storøen. Rammetillatelse. Sak 5.2 ÅRSBERETNING STORØEN Åsane Seilforening Sak 5.2 ÅRSBERETNING STORØEN Storøen Rammetillatelse Seilforeningen fikk siste godkjenning fra Bergen og Omegn Havnevesen i slutten av desember og kan starte etablering av et flott seilsportsenter

Detaljer

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1974 KAPPGANG

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1974 KAPPGANG Menn 3000 meter bane (16.00 / 10) Erling Andersen 220960 Søfteland TIL 13.29,7 (1) Trondheim/St 31.08 Øystein Sæther 271159 Trondheim Gangklubb 14.13,8 (4) Hallstavik 14.09 Tore Strømøy 190260 Frøya IL

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 2015 Kommune: Fylke: Selbu Sør-Trøndelag Ar: 2015 A Administrative forhold Al Valgstyret Valgstyrets sekretær:

Detaljer

Koselig, men med stil! Den stramme stolen er et uventet element, og det er spennende med rent treverk mot den ellers nostalgiske fargepaletten.

Koselig, men med stil! Den stramme stolen er et uventet element, og det er spennende med rent treverk mot den ellers nostalgiske fargepaletten. Uten dørs Ekspertenes favoritter I dette fargekartet har vi valgt ut seks utendørs fargepaletter som er spesielt vellykkede, og våre eksperter forklarer hva det er som gjør at de fungerer. Her finner du

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1972 KAPPGANG

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1972 KAPPGANG Menn 3000 meter bane (16.00 / 10) Dag Gaassand 100653 Søfteland TIL 13.16,0 (2) Östersund/Ho 07.07 Finn Kronvold 160555 IL Stjernen 14.06,0 (1) Bergen/Kr 12.08 Trond Persson 230555 Trondheim Gangklubb

Detaljer

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS p. 2 Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 1 Fargeoverføringer på vegg Vertikalt: Utstillingen viser William Egglestons 70- tallsfotografier side om

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

http://cupassist.com/resultater/vis_oppsett.php

http://cupassist.com/resultater/vis_oppsett.php Klasse DDV1 - Damedouble V1 DDV1 - Pulje 1 Aadland, Trude / Kjærland, Elisabeth Hjellegjerde, Elisabeth / Nogva, Randi Ulla Nilsen, Lisbeth / Gandborg, Gitte 46 Hjellegjerde, Elisabeth / Nogva, Randi Ulla

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Pengepremier 25-skudd kl. J

Pengepremier 25-skudd kl. J Pengepremier 25-skudd kl. R 1. Hannah Johansen Time 50 49 49 97 245 90,- 2. Line Rødland Klepp 49 49 48 96 242 60,- 3. Sigve Vidringstad Lyngdal 49 48 48 97 242 0,- Pengepremier 25-skudd kl. ER 1. Tønnes

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer