Sammenligning av regulert og uregulert flom i Sira- og Kvinavassdraget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenligning av regulert og uregulert flom i Sira- og Kvinavassdraget"

Transkript

1 Sira-Kvina kraftselskap Sammenligning av regulert og uregulert flom i Sira- og Kvinavassdraget Flommen desember 2015 Oppdragsnr.: Versjon: E02

2 Oppdragsgiver: Sira-Kvina kraftselskap Oppdragsgivers kontaktperson: Rolv Guddal Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Einar Markhus Fagansvarlig: Einar Markhus Utarbeidet: Ingunn Weltzien E For godkjenning hos NVE Ingunn Weltzien Einar Markhus Einar Markhus Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 100

3 Vannføring (m3/s) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Sammendrag Kraftig nedbør sammen med noe snøsmelting 4.-6.desember 2015 på Sør- og Vestlandet førte til flom i flere vassdrag, spesielt sør i Rogaland og i Vest-Agder [1]. Flere nedbørstasjoner målte nedbørmengde med returperiode på 100 år eller mer [2]. NVE har anslått at flommen hadde et gjentaksintervall på over 200 år enkelte steder. I nedre deler av Kvina nådde vannstanden i noen mindre magasiner et nivå som tilsvarer beregnede dimensjonerende flomvannstander, dvs. gjentaksintervall 500 år. Denne rapporten sammenligner regulert og uregulert flom i Sira- og Kvinavassdraget 3.-9.desember. Formålet er å undersøke hvor stor flomdempende effekt Sira-Kvina reguleringen hadde på denne flommen. Tilsvarende beregning ble gjort for flommen i 1983 [3]. Uregulert flom er simulert i HEC-RAS eller HEC-HMS, og sammenlignet med observerte verdier hentet fra NVEs database Hydra II. For Sinnesvatn i Siravassdraget er regulert flom simulert i HEC- RAS da det ikke er vannstandsmålinger der. Tilsigsserier og magasindata er kontrollerte, mens noen av dataene for driftsvannføring og pumping, som er sendt inn til NVE av Sira-Kvina, ikke står som kontrollerte i Hydra per dags dato. Resultatene viser at flommen ble dempet i både Siravassdraget og i Kvinavassdraget (se figurene nedenfor). Ved målestasjonen Regevik i Sira var høyeste målte timesverdi 592 m 3 /s. Tilsvarende verdi for modellert uregulert flom er 835 m 3 /s. I Siradalsvatn var observert kulminasjonsvannstand 53,8 moh. som er ca. 1,6 m lavere enn modellert uregulert vannstand på ca. 55,4 moh. I Lundevatn kulminerte vannstanden på 49,7 moh., mens simulert kulminasjonsvannstand for uregulert flom er 52,3 moh. Ved målestasjonen Stegemoen i Kvina var høyeste målte timesverdi 464 m 3 /s. Tilsvarende verdi ved Stegemoen for modellert uregulert flom er 1120 m 3 /s. Ved Liknes er kulminasjonsvannføringen beregnet til 881 m 3 /s for regulert situasjon og 1540 m 3 /s uregulert situasjon. Vannføring Regevik /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Regulert (observert) Uregulert (modellert) Side 3 av 100

4 Vannstand (moh.) Vannstand (moh.) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Vannstand Sirdalsvatn Regulert (observert) Uregulert (modellert) /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Vannstand Lundevatn Regulert (observert) Uregulert (modellert) /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Side 4 av 100

5 Q (m3/s) Vannføring (m3/s) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Vannføring Stegemoen Regulert (observert) Uregulert (modellert) /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Liknes /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Regulert Uregulert Side 5 av 100

6 Innhold Innledning 8 Siravassdraget 8 Kvinavassdraget 9 Reguleringsmagasin 11 Data og metode 13 Datagrunnlag 13 Regulert flom 13 Uregulert flom 13 HEC-HMS 16 Siravsssdraget 16 Kvinavassdraget 17 Beregninger 19 Sira-vassdraget 19 Svartevatn 19 Svartevatn Flothølen 20 Ortevatn og Fidjelandsvatn 21 Valevatn 21 Gravatn 22 Fidjelandsvatn-Tjørhom 23 Tjørhom 23 Ousdalsvatn 24 Tjørhom-Sirdalsvatn 24 Sirdalsvatn 24 Kanal Sirdalsvatn-Lundevatn 25 Lundevatn 25 Kvina-vassdraget 26 Roskreppfjorden 26 Roskreppfjorden-Øyarvatn 27 Øyarvatn 27 Øyarvatn-Kvivatnet 28 Nesjen 28 Nesjen-Homstølvatn 30 Homstølvatn 30 Homstølvatn Fedafjorden Side 6 av 100

7 Resultater 32 Kulminasjons- og døgnvannføring i uregulerte felt 32 Siravassdraget 32 Sinnesvatn 33 Regevik 34 Sirdalsvatn 35 Lundevatn 35 Kvinavassdraget 36 Stegemoen 36 Liknes 37 Usikkerhet 38 Generelt 38 Usikkerhet i tilsigsseriene 38 Sensitivitetsanalyse 39 Vurderinger 41 Siravassdraget 41 Kvinavassdraget 42 Vurdering av gjentaksintervall 44 Sammenligning med tidligere observerte flommer og flomberegninger 44 Sammenligning av flommen i 1983 og flommen i Siravassdraget 45 Kvinavassdraget 47 Referanser 49 Vedlegg 50 Vedlegg 1. Oversikt over nedbørfelt og reguleringer. 51 Vedlegg 2. Systemskisse for overføringer. 52 Vedlegg 3. Magasin- og produksjonsdata. 53 Vedlegg 4. Tilsigsserier uregulerte felt. 70 Vedlegg 5. Resultater. Regulert og uregulert vannføring og vannstand. 76 Vedlegg 6. Frekvensanalyse. 90 Vedlegg 7. Magasinkart Side 7 av 100

8 Innledning Norconsult er gitt i oppdrag av Sira-Kvina kraftselskap (SK) å rekonstruere regulert flom og simulere uregulert flom i Sira- og Kvinavassdraget for flommen i desember SK regulerer Siravassdraget og nordre del av Kvinavassdraget (se Figur 1). NVE har anslått at gjentaksintervallet for flommen tilsvarer, i hht. flomberegninger, 200 år enkelte steder i Siravassdraget, Kvinavassdraget og nærliggende vassdrag [1]. Sirdalsvatn i Siravassdraget og mindre magasiner i nedre deler av Kvinavassdraget hadde vannstander omkring nivåer som tilsvarer tidligere beregnede dimensjonerende flomvannstander, dvs. gjentaksintervall 500 år [1]. Høydene som er oppgitt i denne rapporten refererer seg til NN1954-høyder. Siravassdraget Kvinavassdraget Tonstad kraftverk Åna-Sira kraftverk Figur 1 Nedbørfeltene til Sira og Kvina ved utløp i havet. Rød strek avgrenser den delen av Kvinavassdraget som er regulert av Sira-Kvina kraftselskap. Siravassdraget Siravassdraget har en reguleringsgrad på 70 % [1]. Feltet ligger mellom havnivå og 1420 moh. Feltlengden er 118 km og naturlig feltareal er ca km 2. Elva Sira starter i Svartevatn og renner ut i havet rett nedstrøms Åna-Sira. Vassdraget har fem store reguleringsmagasiner; Svartevatn, Kilen- Valevatn-Gravatn (som er forbundet med kanaler), Tjørhom, Ousdalsvatn og Lundevatn. I tillegg reguleres en rekke vann og sidevassdrag. Det overføres vann fra Dirdalsvassdraget i øst til Gravatn Side 8 av 100

9 Kvinavassdraget Nordre delen av Kvinavassdraget er regulert av SK (se Figur 1). Reguleringsgraden er anslått til ca. 50 % [1]. Feltet som er regulert av SK ligger mellom ca. 500 og 1430 moh. og naturlig nedbørfelt er ca. 800 km 2. Vassdraget består av fire store reguleringsmagasin; Roskrepp, Øyarvatn, Nesjen og Homstølvatn. I tillegg reguleres en rekke vann og sidevassdrag. Tre vann som naturlig drenerer til Sira overføringes til Øyarvatn og Nesjen (se vedlegg 1 og 2) Side 9 av 100

10 Figur 2 Nedbørfelt og overføringer i Sira-Kvina reguleringssystem Side 10 av 100

11 Reguleringsmagasin Sira-Kvina reguleringssystem består av syv kraftstasjoner og en pumpestasjon, med Tonstad som det sentrale kraftverket. Reguleringssystemets magasiner, overføringer og nedbørfelt er vist i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1 gir en oversikt over magasinene, nedbørfeltene og overføringene i Siravassdraget. Hovedmagasinene er uthevet. Nedbørfelt Sira Feltstørrelse (km 2 ) Magasinareal ved HRV (km 2 ) Svartevatn Flothølen, Valevatn og Gravatn Listølbekken 1.6 Langvatn 21.5 Skredåvatn 3.5 Kvernhustjørn 2.5 Smogeåni 4.5 Tjørhom Ousdalsvatn Lundebekken 8 Lilandsåna 26 Rostøl 7 Skarsvatn 2 Josdal 15 Ersvatn 2 Førevatn 20 Finsåvassdraget 94.4 Sirdalsvatn Lundevatn Sum Side 11 av 100

12 Tabell 2 gir en oversikt over magasinene, nedbørfeltene og overføringene i Kvinavassdraget. Hovedmagasinene er uthevet. Nedbørfelt markert med rødt har naturlig nedbørfelt mot Sira. Nedbørfelt Kvina Feltstørrelse (km 2 ) Magasinareal ved HRV (km 2 ) Skjæråa 10 Roskrepp Øyarvatn Støylo 12 Nesjen Ognheller Eivindsvatn 18 Landsløkbekken 6 Guddilsvatn 38 Øvre Austdøla 52 Geithombekken 5 Homstølvatn Sum (inkl. overføringer) 893 Feltareal som ikke er med i Tabell 1 eller Tabell 2, men som er brukt i beregningene er presisert i avsnitt 4.1 og 4.2. De er målt opp i NVEs lavvannsapplikasjon NEVINA (uten manuell redigering av feltgrensene) eller hentet fra NVEs program Hysopp som inneholder stasjonsopplysninger for alle NVEs målestasjoner Side 12 av 100

13 Data og metode Datagrunnlag Datagrunnlaget som er benyttet er magasinvolum, magasinvannstand, produksjon i kraftverk (driftsvannføring og pumping) og vannføring hentet i NVEs database Hydra II. I tillegg er det benyttet data på tapping og overføringer som er tilsendt av SK. Flomtoppen inntraff første halvdel av døgnet 6.desember de fleste steder i vassdragene. Simuleringer i HEC-HMS er utført for tidsperioden 3.des-9.des. I HEC-RAS for Siravassdraget er flommen simulert fra 1.-9.des for å sikre at initialvannstanden er riktig i og med at magasinene er modellert med tverrsnitt og ikke som magasin. Resultatene er presentert for perioden 3.des kl des kl. 13. Dette tidsintervallet er videre kalt flomperioden. Simuleringen i HEC-HMS og HEC-RAS er gjort med tidsoppløsning en time. Siden det er lagt inn lokale tilsig hentet fra en nærliggende uregulert målestasjon, er det ikke tatt hensyn til tidsforsinkelse. Vannmerker (Vm) og data som er benyttet finnes i vedlegg. Magasindataene og tilsigsserier fra Hydra er kontrollerte (så lenge ikke annet er oppgitt), mens for driftsvannføring og pumping er noe kontrollert og noe ukontrollert. Data på luketapping i flomperioden, volumkurver for magasinene og vannføringskurver fra flomløp og luker er tilsendt Norconsult fra SK. Initialvannføring i HEC-RAS-modellen for Siravassdraget, mellom dam Kilen og ut av modellen nedstrøms Lundevatn, er vannføring fra første tidskritt i serien til lokaltilsigene. Vassdragene er delt inn i delfelt og det er beregnet tilsig for samtlige av disse delfeltene (se avsnitt 4). Regulert flom Observerte verdier av vannstand og vannføring under flommen er hentet fra Hydra. Vannføringsdataene som er brukt har timesoppløsning og magasindata (vannstander og magasinvolum) har timesverdier eller døgnverdier. Ved Sinnesvatn er det ikke registrert vannføring eller vannstand og det er derfor benyttet en HEC-RAS-modell til å estimere vannstand ved regulert situasjon. Uregulert flom Uregulert tilsig for delfeltene i vassdragene er beregnet ved å arealskalere tilsigsserier til uregulerte vannmerker (se Figur 3 og Tabell 3). Valg av Vm er gjort på bakgrunn av feltegenskaper som areal, effektiv sjøprosent og høydefordeling samt beliggenhet (nord-sør-gradient) som har betydning for timingen av flomtoppen. Det er lagt noe mer vekt på høydefordeling enn andre feltegenskaper da noe av nedbøren kom som snø i høyden Side 13 av 100

14 Figur 3 Vannmerkene som er benyttet til å beregne tilsig for delfeltene ved uregulert flom. For perioden som er simulert i HEC-HMS, mangler Vm Deg data mellom 9.des kl. 03 og 9.des kl. 13. Disse 11 verdiene er satt til samme verdi som ble registrert 9.desember kl. 02 i og med at det er vanskelig å si om det inntraff en ny mindre flomtopp her, eller om vannføringen sank jevnt mot neste registrering 13.des kl. 10. For Vm Sandvatn mangler åtte registreringer ved flomtoppen (6.des mellom kl. 3 og kl. 10). Disse verdiene er interpolert. De fire første timesverdiene er økt med gjennomsnittet av differansen mellom de ti forrige verdiene. Det er gjort tilsvarende for de fire siste timesverdiene, men ved å bruke gjennomsnittet for de ti neste resesjonsverdiene. I følge Hysopp er det et småkraftverk som påvirker lavvannsføringen ved Vm Krågehølen. Vi antar at tilsigsserien til Krågehølen er lite påvirket av reguleringen i flomperioden Side 14 av 100

15 Q (l/s km2) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Tabell 3 Feltegenskaper til Vm som er benyttet til å beregne uregulert tilsig. Målestasjon Vassdrag Areal (km 2 ) Høyde (moh) min-med-maks Sjø (%) Eff. sjø (%) Holmavatn Sira 79, ,45 7, Deg Sira 69, ,94 2, Jogla Sira 31, ,86 0, Bjordal Bjerkreim 123, ,04 0, Sandvatn Sira 27, ,04 2, Refsvatn Sira 53, ,3 1, Knabåni Kvina 49, ,94 0, Krågehølen Kvina 228, ,35 0, Uregulert vannføring flom desember Holmavatn Deg Jogla Sandvatn Refsvatn Bjordal Knabåni Krågehølen 0 3/12/ 4/12/ 5/12/ 6/12/ 7/12/ 8/12/ 9/12/ Tid (timesoppløsning) Figur 4 Hydrogram med spesifikke verdier (l/s*km 2 ) for vannmerkene som er brukt til å estimere uregulert tilsig under flommen Figur 4 viser at det var store variasjoner i spesifikk vannføring under flommen i desember 2015, blant annet på grunn av lokale forskjeller i nedbør og feltegenskaper som effektiv sjøprosent. De fire vannmerkene med lavest flomtopp er de med størst sjøprosent. Blant disse er Holmavatn og Deg som ligger i øvre deler av Sira der noe av nedbøren sannsynligvis kom som snø (høyere enn m) [1] Side 15 av 100

16 HEC-HMS HEC-HMS-modellene som ble laget ifm. flomberegningen for Sira- og Kvinavassdraget fra 2010 [5] er brukt som utgangspunkt for nye modeller. I de nye modellene er de hydrologiske elementene justert slik at de tilsvarer forholdene slik det var før regulering, dvs. uten reguleringsmekanismer. For å gjenskape forholdene før regulering er det brukt magasinkart fra før regulering som grunnlag (se Vedlegg 7). På disse kartene er det oppgitt en vannstand i magasinene som er lagt inn som initialvannstand i modellen. Magasintabellene som ikke ligger inne i modellen fra 2010 er hentet fra Hydra. Tilsigsflom fra de ulike delfeltene er rutet gjennom hydrologiske elementer (magasiner og elvestrekninger) fra øverste magasin og ned til utløp ved fjorden. I elvestrekningene beregnes avrenning med en kinematisk-bølge-tilnærming; nedstrøms hydrogram beregnes ved å løse kontinuitetsligningen og en forenklet form av momentumligningen, gitt et oppstrøms hydrogram som grensebetingelse. Beregning av kinematisk bølge fremfor fullstendig dynamisk ruting (med for eksempel HEC-RAS) vil trolig gi en raskere transporttid da en antar jevn helning og geometri på hele elvestrekningen ved å bruke kinematisk bølge. Elvestrekningene er målt opp med analyseverktøyet i NVE Atlas. Bredden på elvestrekningene er satt til en gjennomsnittsbredde etter skjønn. Mannings n er 0,05 og sidehelningen (xh:1v) er 3 for alle elvestrekningene. Magasindata er hentet ut fra Hydra med tidsoppløsning tre timer. Endring i volum mellom det aktuelle tidskrittet og forrige tidskritt er regnet om til tilsig i m 3 /s. Siravsssdraget For Siravassdraget er øverste del fra Svartevatn til dam Kilen i Valevatn, og Gravatn ned til samløpet med elva Sira modellert i HEC-HMS. Resten av strekningen er modellert i HEC-RAS. HEC-RAS modellen er tidligere brukt i dambruddsbølgeberegning for dam Kilen (Norconsult 2008). Modellen er uendret for regulert situasjon, men for uregulert situasjon er konstruksjonene fjernet. HEC-HMSmodellene er satt opp som vist i Figur 5, og beskrevet i avsnitt Side 16 av 100

17 Figur 5 Oppsett for rutingmodellene i HEC-HMS for deler av Siravassdraget. Kvinavassdraget Uregulert flom i Kvinavassdraget er rekonstruert og simulert i programmet HEC-HMS. Modellen er satt opp som vist i Figur 6, og beskrevet i avsnitt Side 17 av 100

18 Figur 6 Oppsett for rutingmodell i HEC-HMS for Kvinavassdraget Side 18 av 100

19 Beregninger Dette avsnittet beskriver de ulike delfeltene som det er beregnet tilsig og avløp for i Sira- og Kvinavassdraget, samt hvilke data som er brukt i beregningene. Sira-vassdraget Svartevatn Svartevatn er det øverste magasinet i Siravassdraget. Det er ingen overføringer inn til magasinet. Sør i Svartevatn ligger dammen, overløpet og Duge kraftverk som overfører vann fra Svartevatn til Valevatn (Flothølen). Duge er også et pumpekraftverk som pumper vann fra Valevatn (Flothølen) til Svartevatn. Overløpet og HRV ligger på kote 899,0 og damkronen på kote 903,5. Før regulering bestod Svartevatn av flere vann og elvestrekninger. Regulert avløp Magasindata for Vm Svartevatn viser at vannstanden var lavere enn overløpet (HRV) gjennom hele flomperioden. Driftsvannføring for Vm Duge kraftverk viser at det ikke ble overført vann fra Svartevatn til Flothølen i flomperioden (mellom 3.des kl. 21 og 15.des kl. 7). Data for pumping (Vm 26.41) viser at det ble pumpet fra Flothølen til Svartevatn 4.des kl. 11 og ut flomperioden. For mer detaljer, se data i Vedlegg 3 for Vm Duge. Uregulert avløp For å beregne uregulert tilsig til Svartevatn er endring i magasinvolum addert med driftsvannføringen til Duge kraftverk. Videre er pumpevannføring trukket fra. Magasindataene for Vm Svartevatn med tidsoppløsning tre timer er brukt slik at flomforløpet har en forholdsvis jevn økning og reduksjon av vannføring samtidig som volumet til tilsiget er ivaretatt (se Figur 7). En negativ registrering og en høy verdi 7.desember er justert. Her er gjennomsnittet av de to verdiene brukt. Det finnes ikke data for magasinvolum ved vannstander under kote 780,0. Derfor er ikke tilløpsflommen rutet gjennom noe magasin, men lagt inn som avløpsflom fra Svartevatn. Flommen ville sannsynligvis vært mer dempet gjennom Svartevatn om det hadde blitt lagt inn som et vann i HEC-HMS, men siden magasinet ligger øverst i Sira så antas det at med riktig volum ut vil resultatet i nedre deler av Siravassdraget være lite påvirket av forløpet ved Svartevatn Side 19 av 100

20 Q (m3/s) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E Tilsig Svartevatn Orginal Tilpasset 0 3/12/15 4/12/15 5/12/15 6/12/15 7/12/15 8/12/15 9/12/15 10/12/15-50 Tid (3-timers tidsoppløsning) Figur 7 Tilløpsflom for Svartevatn. Turkis linje viser beregnet tilløpsflom med tidsoppløsning 3 timer og grå linje viser justert tilløpsflom som er lagt in i HEC-HMS-modellen. Svartevatn Flothølen Nedstrøms Svartevatn ligger Flothølen som er demt opp av dam Kilen og er en del av Valevatn- Gravatn-reguleringen. HRV i Flothølen ligger på kote 660,0. Regulert vannføring og vannstand Vannstanden ved Vm Kilen dam var under HRV under flomperioden. Ved dam Kilen ble det tappet vann deler av flomperioden. SK har oppgitt registreringer som vist i Tabell 4. Tabell 4 Tapping fra dam Kilen (ref. Sira-Kvina kraftselskap). Dato Klokkeslett Lukemanøvrering Tapping (m 3 /s) 5.des Åpnet opp til 0,9 m Stengt 0 6.des Åpnet opp til 1,25 m Helt åpen des Stengt 0 I tillegg var det prøvetapping fredag 4.desember som ikke er registrert, men SK opplyser om at det ble sluppet så lite vann at man kan se bort fra prøvetappingen ved simulering av regulert flom. Regulert vannføring fra Siravassdraget oppstrøms Kilen er lik tapping fra lukene på dam Kilen (se vedlegg 3) Side 20 av 100

21 Uregulert vannføring Tilsiget for delfeltet mellom Svartevatn og Flothølen er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til Vm Holmavatn. Holmavatn er et sidevassdrag på 82,7 km 2 som grenser til Svartevatn i nord og renner innpå elva Sira rett nedstrøms Svartevatn. Holmavatn er lagt inn som lokalt tilsig i HEC-RASmodellen. Delfeltet mellom utløpet til Svartevatn og utløpet til Flothølen (ved Kilen dam) er 104 km 2 ekskludert Holmavatn. Initialvannstand i Flothølen er satt til 630,0 moh. i hht. magasinkartet (se Vedlegg 7). Elvestrekningene er lagt inn med parametere som vist i Tabell 5, og utløpet med geometri som oppgitt i Tabell 6. Tabell 5 Antatt parametere for beregning av forsinkelse mellom Svartevatn og Flothølen ved hjelp av kinematisk bølge. Strekning Lengde (m) Helning Manning (n=1/m) Bunnbredde (m) Sidehelning Svartevatn-Holmavatn Holmavatn - Flothølen Tabell 6 Antatt parametere for beregning av avløpskurve i terreng for Flothølen ved dam Kilen. Utløp Bredde (m) Kote (moh.) C-faktor Flothølen ved Kilen ,0 1, ,0 1, ,0 1, ,0 1, ,0 1, ,0 1,3 Ortevatn og Fidjelandsvatn Uregulert vannføring Flothølen rett nedstrøms dam Kilen er øverste tverrsnitt i HEC-RAS-modellen for Siravassdraget. Fra Flothølen drenerer vannet naturlig ned til Ortevatn og videre til Fidjelandsvatn. Arealet til dette delfeltet er beregnet til 68,7 km 2 vha. NEVINA. Flatstølsåna, som renner ut i Otrevatn, består av 52,0 km 2 av dette arealet. Tilsiget fra delfeltet er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til Vm Jogla som har sitt utløp i Fidjelandsvatn. Jogla er lagt inn som lokalt tilsig i HEC-RAS-modellen. Valevatn Avløp fra Valevatn (ved dam Deg) drenerer naturlig ned til Fidjelandsvatn. Gravatn og Valevatn er forbundet gjennom en overføringstunnel og en sprengt kanal. HRV i Valevatn ligger på kote 660, Side 21 av 100

22 Regulert avløp SK har opplyst om at det ikke ble tappet fra dam Deg under flomperioden. Uregulert avløp Nedbørfeltet til Valevatn ved dam Deg og den korte elvestrekningen mellom dam Deg og Fidjelandsvatnet er 140 km 2. Tilsiget til Valevatn ved utløpet er beregnet ved å oppskalere tilsigsserien til Vm Deg som ligger nord i Valevatn. Beregnet tilløpsflom for Valevatn er ikke rutet gjennom magasinet siden det ikke finnes magasintabell for Valevatn. I og med at Vm Deg er et delfelt i Valevatn sitt nedbørfelt og har høy effektiv sjøprosent (2,93 %) antas en arealskalert tilsigsserie av Deg å gi god representasjon av de hydrologiske forholdene til Valevatn i flomperioden. Denne tilsigsserien og lagt inn som avløp fra Valevatn i modellen. Det er regnet med at alt vann fra Valevatn renner ned til Fidjelandsvatn. Gravatn Lokalfeltet til Gravatn er beregnet til 26,4 km 2 med NEVINA. Avløp fra Gravatn drenerer ned til Sira elv mellom dam Handeland og Vm 26.5 Dorgefoss. Det overføres vann inn til Gravatn fra Skredåvassdraget og Smogeåni i sørøst, og fra Hunnevatn pumpestasjon i vest. Ut fra Gravatn føres vann til Tjørhom kraftverk. HRV i Gravvatn ligger på kote 660,0. Regulert avløp Det ble pumpet små mengder vann fra Hunnevatn pumpe (0-1,3 m 3 /s) til Gravatn under flomperioden. Ved Vm Gravatn var vannstanden lavere enn HRV under hele flomperioden og det antas at regulert vannføring ut av Gravatn er lik driftsvannføring for Vm Tjørhom kraftverk som var i drift store deler av flomperioden (se Vedlegg 3). Uregulert avløp Tilsiget til Gravatn er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til Vm Deg. Denne tilsigsflommen er rutet gjennom magasinet. Magasintabellen til Vm Gravatn er hentet fra Hydra og lagt inn i HEC-HMS. Initialvannstanden er satt til kote 635,0 i hht. magasinkartet i Vedlegg 7 og avløpet i terreng er beregnet ut i fra vannføringskurve basert på parametrene oppgitt i Tabell 7. Tabell 7 Antatt parametere for beregning av avløpskurve i terreng for Gravatn. Utløp Bredde (m) Kote (moh.) C-faktor Gravatn ,0 1, ,5 1, ,5 1, ,5 1, Side 22 av 100

23 Elvestrekningen mellom Gravatn og Sira elv nedstrøms Tjørhomvatn og Handeland er lagt inn med parametere som vist i Tabell 8. Tabell 8 Antatt parametere for beregning av forsinkelse mellom Gravatn og Sira nedstrøms dam Handeland ved hjelp av kinematisk bølge. Strekning Lengde (m) Helning Manning (n=1/m) Bunnbredde (m) Sidehelning Gravatn-Sira ndf. Tjørhom Vannføring ut av HEC-HMS-modellen for Gravatn er lagt inn som lokalt tilsig i HEC-RAS-modellen for Siravassdraget. Fidjelandsvatn-Tjørhom Strekningen mellom Fidjelandsvatnet og Tjørhom er en slak, bred elvestrekning. Tjørhomvatn var en del av denne elvestrekningen før regulering. Dette delefeltet er ca. 139 km 2 (beregnet vha. NEVINA). Feltet til Støylo og Ognheller (49 km 2 ) som overføres til Kvina, men drenerer naturlig til Siravassdraget er inkludert i dette arealet. Regulert vannføring Det antas at det ikke var overløp på Ognheller (opplyst fra SK). Det er derfor lagt inn tilsig, arealskalert med tilsigsserien til Vm Deg, fra et areal på 90 km 2 i HEC-RAS. Uregulert vannføring Tilsiget til delfeltet er arealskalert med tilsigsserien til Vm Deg og lagt inn som lokalt tilsig i HEC- RAS-modellen. Tjørhom Dam Handeland demmer opp magasinet Tjørhom. HRV i Tjørhom ligger på kote 497,6. Ut fra Tjørhom overføres vann til Ousdalsvatn som har HRV på samme kote. Forskjellen i vannstanden i de to magasinene bestemmer hvilken retning vannet overføres. Vannføring gjennom tunnelen i flomperioden er presentert i Vedlegg 3 (data fra SK). Vannføringskurven, som er tilpasset med vannførings- og vannstandsdata fra SK, er presentert i Vedlegg 3. Regulert vannstand Ved dam Handeland er det krav om at vannstanden ikke skal over HRV. I flomperioden var vannstanden ved Vm Tjørhom 2,37 0,37 m under HRV (se Vedlegg 3). Flomlukene på dam Handeland ble benyttet under flomperioden. Vannstandsdata fra vannmerket og vannføringskurven i Vedlegg 3 er brukt til å estimere tapping fra lukene ved dam Handeland Side 23 av 100

24 Ousdalsvatn Ousdalsvatn ligger sør for Tjørhomvatn i et sidefelt til elva Sira. Magasinet er demt opp av dam Ousdalsvatn dam med HRV på samme kotehøyde som i Tjørhom (497,6). Ut fra magasinet overføres vann til Tonstad kraftverk. Overføringen fra Ousdalsvatn går inn på overføringen fra Homstølvatn i Kvinavassdraget. Regulert vannføring Vannstanden var under HRV hele flomperioden. Det ble i store deler av flomperioden overført vann fra Tjørhom til Ousdalsvatn, og noe vann fra Ousdalsvatn til Tjørhom (se Vedlegg 3). Uregulert vannføring Nedbørfeltet til Ousdalsvatn og strekningen nedstrøms ned til Sira er 37,0 km 2. Tilsiget herfra er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til Vm Deg. Tjørhom-Sirdalsvatn Lokalfeltet mellom Tjørhom (ved samløpet med elva fra Gravatn) og Sirdalsvatn er ca. 370 km 2. Denne strekningen er delt opp i to i HEC-HMS. Første delen er fra Tjørhom og ned til Neset der Ausdalsåni fra Ousdalsvatn renner ut i Sira, videre kalt samløp Ousdalsvatn/Sira. Dette arealet er ca. 143 km 2 og inkluderer arealet til Skredåfeltet og Ausdalsåni (37 km 2 ). Nedre elvestrekning er fra samløpet Ousdalsvatn/Sira og ned til innløpet til Sirdalsvatnet er 226,1 km 2. Langs denne strekningen er det flere felt som overføres til Kvinavassdraget eller direkte til Tonstad kraftverk. Arealet 226,1 km 2 som er lagt inn i modellen inkluderer følgende felt: Lundebekken, Guddilsvatn og Lilandsåna, Skarsvatn, Rostøltjørn, Josdal, Ertsvatn. Disse feltene er demt opp og overført til Nesjen eller Homstølvatn i Kvinavassdraget. Regulert vannføring Det er hentet ut vannføringsdata for Vm 26.5 Dorgefoss rett nedstrøms Tjørhom og for Vm Regevik ca. 30 km oppstrøms Sirdalsvatn (se Vedlegg 4). Vannføring ved Regevik er sammenlignet med modellert uregulert vannføring. Uregulert vannføring Tilsig fra strekningene Tjørhom samløp Ousdalsvatn/Sira og samløp Ousdalsvatn/Sira Sirdalsvatn er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til hhv. Vm Deg og Vm Bjordal. Sistnevnte ligger nærmere den nedre strekningen geografisk og har mer sammenlignbar høydefordeling enn Deg. Sirdalsvatn Sirdalsvatn har to større innløp; elva Sira fra nord og Finsåni fra nordvest. Ved innløpet til Sirdalsvatn (i nord) ligger Tonstad kraftverk som var i drift deler av flomperioden, se driftsvannføring i Vedlegg 3. HRV i Sirdalsvatnet ligger på kote 49, Side 24 av 100

25 Regulert vannstand og vannføring Vannstanden i Sirdalsvatnet i flomperioden er hentet fra Hydra for Vm Sirdalsvatnet. Her kulminerte vannstanden på 53,8 moh. den 6.des kl. 11. Uregulert tilløp Finsåni fra nordvest har ved innløpet til Sirdalsvatn et feltareal på 89,9 km 2. Tilsig herfra er beregnet ved å arealskalere Vm Bjordal som grenser til dette sidefeltet. Tilsig til resterende felt mellom innløpet og utløpet til Sirdalsvatnet er beregnet ved å arealskalere Vm Sandvatn. Dette delfeltet er 294 km 2 (inkludert feltet til overføringene til Tonstad kraftverk: Førevatn, Stigansåna, Åsmundsvatn og Marevatn). Sandvatn ligger øst for Sirdalsvatnet og er en del av Sirdalsvatn sitt nedbørfelt. Flomtoppen 6.12 kl, 3 til 10 (8 verdier) er ikke registrert. Disse verdiene er interpolerte. Kanal Sirdalsvatn-Lundevatn Fra Sirdalsvatn til Lundevatn er det liten høydeforskjell slik at vannstanden i Lundevatn virker oppstuvende på Sirdalsvatn ved flom. Etter senkning av kanalløpet mellom Sirdalsvatn og Lundevatn antas flommene å ha blitt redusert med ca. 2 m [1]. Kanalen er ikke rekonstruert til geometrien før senkningen. Uregulert vannføring Det er lagt inn en tilsigsserie for det lille delfeltetet mellom Sirdalsvatn og Lundevatn på 25 km 2 ved å arealskalere serien til Sandvatn. Lundevatn Lundevatn er det nederste magasinet i Siravassdraget. Sør i Lundevatn ligger en dam med overløp på kote 48,5 (HRV) og to segmentluker med terskel på kote 44,5. Over dammen går Karteidveien i bro på kote 57,0. Regulert vannstand Vannstanden nådde kulminasjon på 49,67 moh. 7.des kl. 2. Flomlukene på Lundevatn ble benyttet fra 5.des kl. 11 og ut flomperioden. I tillegg ble det overført vann fra Lundevatn til Åna Sira kraftverk. Driftsvannføringen var m 3 /s gjennom flomperioden. Uregulert vannstand Lokalfeltet til Lundevatn er 371 km 2. Tilsiget til dette feltet er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til Vm Refsvatnet. For å modellere uregulert vannstand i Lundevatn under flommen er dammen Side 25 av 100

26 tatt vekk og tverrprofilet ved utløpet er redigert ut i fra tegninger fra før dammen ble bygget (se Figur 8). Figur 8 Rekonstruert utløp ved Lundevatn slik det var før regulering. Kvina-vassdraget Roskreppfjorden Roskreppfjorden er det øverste magasinet i Kvinavassdraget. HRV ligger på kote 929,0. Det er ingen overføringer inn til Roskreppfjorden. Ut av magasinet overføres vann til Roskrepp kraftverk og på denne øverføringen tilkommer vann overført fra Skjeråa. Regulert avløp Vannstandsdata for Vm Roskrepfjord viser at vannstanden ikke var høyere enn overløpet (HRV) i flomperioden og Vm Roskrepp kraftverk viser at kraftverket ikke var i drift etter 3.des kl. 22. Uregulert avløp Uregulert tilsig til Roskreppfjorden er beregnet på samme måte som for Svartevatn. Endring i magasinvolum er addert med driftsvannføringen til Roskrepp kraftverk (Vm 25.29). Uregulert tilløp til Roskrepp er summen av volumendring og driftsvannføring. Magasindataene for Vm Roskrepfjord med tidsoppløsning 3 timer er hentet ut (se Figur 9). Tilløpsflommen er lagt inn i modellen som avløp fra Roskreppfjorden, dvs den er ikke dempet, da det ikke finnes magasintabell for Roskreppfjorden for vannstander lavere enn kote 890,0 og naturlig utløp antas å ligge lavere enn det Side 26 av 100

27 Q (m3/s) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Tilsig Roskreppfjord /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 10/12/15 Tid (3-timers tidsoppløsning) Figur 9 Beregnet tilløpsflom for Roskreppfjorden med tidsoppløsning 3 timer som er lagt in i HEC-HMS-modellen. Roskreppfjorden-Øyarvatn Uregulert vannføring Elvestrekningen mellom Roskreppfjorden og Øyarvatn er lagt inn som et element i HEC-HMSmodellen med parametre som vist i Tabell 9. Arealet til dette delfeltet er beregnet vha. NEVINA til 127 km 2 (inkludert Skjerevatn og Øyarvatn). Tilsiget til dette delfeltet er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien for Vm Holmavatn. Tabell 9 Antatt parametere for beregning av forsinkelse mellom Roskrepp og Øyarvatn ved hjelp av kinematisk bølge. Strekning Lengde (m) Helning Manning (n=1/m) Bunnbredde (m) Sidehelning Roskrepp-Øyarvatn Øyarvatn Øyarvatn magasin ligger nedstrøms Roskreppfjorden. HRV ligger på kote 837,0. Det overføres vann inn til Øyarvatn fra Roskrepp kraftverk og ut overføres vann til Kvinen kraftverk. Regulert vannstand og avløp Det er ikke registrert driftsvannføring fra Roskrepp til Øyarvatn i flomperioden. Vannstanden ved Vm Øyarvatn var lavere enn flomløpet (HRV) tom 6.desember kl. 12. Deretter var vannstanden over HRV ut flomperioden og kulminerte på kote 837,32 (0,32 m over HRV). Vm Kvinen kraftstasjon har registrert driftsvannføring 7., 8. og 9.desember i flomperioden (se Vedlegg 3) Side 27 av 100

28 Vm Kvi bru ligger rett nedstrøms dammen og flomløpet sør i Øyarvatn. Dette vannmerket brukes for beregning av overløp ved flom. Vannføringen varierer mellom 0 og 31 m 3 /s i flomperioden og stemmer derfor overens med vannstandene over HRV som tilsier avløp ved overløpet på 0-35 m 3 /s (ref. vannføringskurven fra [5]). Uregulert vannføring Øyarvatn er modellert som et magasin i HEC-HMS med initialvannstand på kote 828,0 i hht. magasinkartet (se Vedlegg 7). Magasintabellen er hentet fra Hydra for Vm Øyarvatn. For å finne tilsiget til delfeltet mellom Roskrepp og Øyarvatn ved utløpet er tilsigsserien for Vm Holmavatn arealskalert. Denne tilsigsflommen er rutet gjennom magasinet. Avløpet i terreng er beregnet ut i fra vannføringskurve basert på parametrene oppgitt i Tabell 10. Tabell 10 Antatt parametere for beregning av vannføringskurve i terreng for Øyarvatn. Utløp Bredde (m) Kote (moh.) C-faktor Øyarvatn ,8 1, ,0 1, ,5 1, ,0 1, ,0 1, ,0 1,3 Øyarvatn-Kvivatnet Uregulert vannføring Lokalfeltet mellom utløpet til Øyarvatn og innløpet til Nesjen reguleringsmagasin ved Kvivatnet er vha. NEVINA beregnet til 68 km 2. Tilsiget herfra er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til Vm Deg. Parameterne for hele strekningen er gitt i Tabell 11. Tabell 11 Antatt parametere for beregning av forsinkelse mellom Øyarvatn og Kvivatnet ved hjelp av kinematisk bølge. Strekning Lengde (m) Helning Manning (n=1/m) Bunnbredde (m) Sidehelning Øyarvatn-Kvivatnet Nesjen Nesjen reguleringsmagasin var tidligere delt opp i flere vann og elvestrekninger. Det overføres vann fra Kvinen kraftverk til Nesjen. Vann fra Ognheller (nord) og Guddilsvann (vest) som naturlig drenerer til Siravassdraget overføres til Nesjen. I tillegg overføres vann fra øvre del av Austdøla (Vikevatn og Side 28 av 100

29 Eivindsvatn) og Landsløkbekken. Solhom kraftverk har inntak i Nesjen. HRV i Nesjen ligger på kote 715,0. Uregulert tilløp Delfeltet mellom innløpet til Nesjen nord i Kvivatnet og utløpet ved dammen er vha. NEVINA målt til 156 km 2. Tilsiget til dette feltet er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til Vm Knabåni Kvifjorden Uregulert avløp Kvifjorden var før regulering en langstrakt innsjø med varierende bredde. Selv om det var noen trangere partier i fjorden før regulering sammenlignet med i dag, skiller vannveiene seg gjennom Kvivatnet og Kvifjorden seg lite fra dagens magasin (se magasinkart i Vedlegg 7). Vannstanden er på magasinkartet oppgitt til 705,0 moh. ved innløpet til Kvifjorden og 692,1 moh. ved Badstogflona. Kvivatnet og Kvifjorden er lagt inn i HEC-HMS-modellen som et magasin med initialvannstand 692,1 moh. i hht. magasinkartet og magasintabellen til dagens magasin da det ikke finnes magasintabell fra før regulering. Dvs. at volumet for Nesjen er inkludert i Kvivatnet og Kvifjorden. Nesjen er modellert som en elvestrekning (se neste avsnitt). Det antas at flommen i virkeligheten ville vært dempet mer i Nesjen enn gjennom modellert elvestrekning i HEC-HMS, men at for stort magasinvolum for Kvifjorden, som er brukt i HEC-HMS og dermed gir for stor demping, vil kompensere for noe av dette. Avløp fra Øyarvatn og tilsigsflom til Kvifjorden er rutet gjennom magasinet og avløpet i terreng er beregnet ut i fra vannføringskurve basert på parametrene oppgitt i Tabell 12. Tabell 12 Antatt parametere for beregning av vannføringskurve i terreng for Kvifjorden Utløp Bredde (m) Kote (moh.) C-faktor Kvifjorden ,9 1, ,1 1, ,0 1, ,0 1, Nesjen Regulert avløp Vannstanden ved Nesjen var under HRV frem tom. 6.des kl. 5. Solhom kraftverk var stort sett i drift under flomperioden. Registrert driftsvannføring for perioden er vist i Vedlegg 3. Verdiene 8.12 kl mangler og er derfor interpolerte Side 29 av 100

30 Uregulert avløp For Nesjen i sør viser magasinkartet fra før regulering et komplisert system av vannveier og mindre vann. Vannveien fra Kvivatn til dagens utløp av Nesjen går i ulike retninger og er betydelig lengre enn dagens vannvei gjennom magasinet. Korteste vei vannet kan ta gjennom strekningen er forsøkt målt opp med analyseverktøyet i NEVINA og ved hjelp av magasinkartet. HRV i Nesjen reguleringsmagasin ligger på kote 715,0 og er ca. 37,5 m høyere enn vannstanden oppgitt på magasinkartet som er LRV (677,5 moh.). Tabell 13 Antatt parametere for beregning av forsinkelse gjennom Nesjen til flomløpet og dammen i sør ved hjelp av kinematisk bølge. Strekning Lengde (m) Helning Manning (n=1/m) Bunnbredde (m) Sidehelning Nesjen Nesjen-Homstølvatn Uregulert tilløp Delfeltet mellom utløpet til Nesjen og innløpet til Homstølvatn er 67,5 km 2. Tilsig til dette delfeltet er beregnet ved å arealskalere tilsigsserien til Vm Knabåni. Tabell 14 Antatt parametere for beregning av forsinkelse mellom Nesjen og Homstølvatn ved hjelp av kinematisk bølge. Strekning Lengde (m) Helning Manning (n=1/m) Bunnbredde (m) Sidehelning Nesjen-Homstølvatn Homstølvatn Homstølvatn er det nederste magasinet i Kvinavassdraget som reguleres av Sira-Kvina kraftselskap. HRV ligger på kote 497,6. Inn til Homstølvatn overføres vann fra Solhom kraftverk, og fra overføringene Geithombekken og Austøla i sør. Vann fra Homstølvatn går inn på overføringen fra Sira og videre til Tonstad kraftverk. Regulert vannstand og avløp Vannstanden ved Vm Homstølvatn var under HRV frem til 6.desember kl. 22. Deretter var vannstanden 0-40 cm over HRV som tilsvarer avløp opp mot 140 m 3 /s (ref. avløpskurve i [5]). Det ble tappet vann fra Homstølvatn fom. 6.des. Data er tilsendt fra Sira-Kvina og vist i Vedlegg 3. Uregulert avløp Vannstanden ved utløpet til Homstølvatn er på magasinkartet oppgitt til 474,5 moh. i nord og 471,0 moh. i sør. 471,0 moh. er brukt som initialvannstand i modellen. Magasintabellen for Homstølvatn er hentet fra Hydra og lagt inn i modellen. Lokalfeltet til Homstølvatn er 32,1 km 2. Tilsiget fra dette Side 30 av 100

31 delfeltet er beregnet ved å arealskalere serien til Vm Knabåni. Tilsigsflommen til Homstølvatn er rutet gjennom magasinet og avløpet i terreng er beregnet ut i fra vannføringskurve basert på parametrene oppgitt i Tabell 15 Tabell 15 Antatt parametere for beregning av vannføringskurve i terreng for Homstølvatn. Utløp Bredde (m) Kote (moh.) C-faktor Homstølvatn ,8 1, ,5 1, ,5 1, ,5 1, ,5 1, ,5 1, ,5 1, ,5 1,3 Homstølvatn Fedafjorden Mellom Homstølvatn og Kvina sitt utløp i fjorden ligger to vannmerker; 25.9 Lindeland bru og Stegemoen. Ved Stegemoen har vi sammenlignet uregulert (modellert) og observert vannføring (se avsnitt 5 og Vedlegg 5). Uregulert vannføring Elvestrekningen mellom utløpet til Homstølvatn og Lindeland, og mellom Lindeland og Stegemoen er lagt inn i modellen med parametere som vist i Tabell 16. De to delfeltene er hhv. 249,5 og 174 km 2 (beregnet vha. opplysninger i Hysopp). Tilsiget fra de to delfeltene er beregnet ved å arealskalere serien til Vm Knabåni (øverste delfelt) og Krågehølen (nederste delfelt). Tabell 16 Antatt parametere for beregning av forsinkelse mellom Homstølvatn og Lindeland, og Lindeland og Stegemoen ved hjelp av kinematisk bølge Strekning Lengde (m) Helning Manning (n=1/m) Bunnbredde (m) Sidehelning Homstølvatn-Lindeland Lindeland-Stegemoen Side 31 av 100

32 Resultater Resultatet fra beregningene av uregulert flom er presentert for Regevik i Sira, og Stegemoen og Liknes i Kvina og sammenlignet med observert vannføring. I Sirdalsvatn og Lundevatn i Siravassdraget er observert og simulert vannstand sammenlignet. I tillegg er vannstand simulert for regulert og uregulert situasjon i Sinnesvatn der det ikke finnes observasjoner. Kulminasjons- og døgnvannføring i uregulerte felt Tabell 17 viser døgnvannføring og høyeste timesverdi (maks obs.) for vannføringsstasjoner i Sira- og Kvinavassdraget, samt for Bjordal i Bjerkreimvassdraget og Tingvatn i Lygnevassdraget, som ikke er påvirket av regulering. Vannføringsserier for hele flomperioden med tidsoppløsning en time er vist i Vedlegg 4. Tabell 17 Uregulerte tilsigsserier i eller nærme Sira og Kvinavassdraget (l/s km 2 ) under flommen Datoene i uthevet skrift er høyeste døgnmiddelverdi. Dato (des) Holmavatn Deg Jogla Bjordal Sandvatn Refsvatn Gjuvvatn Knabåni Krågehølen 25.9 Tingvatn 24.8 Møska Maks obs Dato Klokkeslett ) ) For Vm Sandvatn er 8 manglende verdier interpolert ved kulminasjon (6.des kl. 3 til 11). Maks. obs. er høyeste registrerte, dvs. kulminasjonsverdien er antakeligvis noe høyere. Siravassdraget I Siravassdraget er modellert uregulert flom sammenlignet med observert flom ved Regevik, Sirdalsvatn og Lundevatn. I tillegg er regulert flom modellert for Sinnesvatn, der det ikke finnes observasjoner, og sammenlignet med uregulert vannstand. Kulminasjonsverdier er presentert i Tabell 18 og Tabell Side 32 av 100

33 Tabell 18 Regulert og uregulert kulminasjonsvannstand (moh.) ved Sirdalsvatn, Sirdalsvatn og Lundevatn i Siravassdraget. Flommen des 2015 Sinnesvatn Sirdalsvatn Lundevatn Kulminasjonsverdi (moh.) Regulert Uregulert Regulert Uregulert Regulert Uregulert 550,5 552,7 53,8 55,4 49,7 52,3 Differanse (m) 2,2 1,6 2,6 Tabell 19 Regulert og uregulert kulminasjonsvannføring (m 3 /s og l/s*km 2 ) ved vannmerket Regevik i Siravassdraget. Flommen des 2015 Regevik Regulert Uregulert Kulminasjonsvannføring (m 3 /s) Kulminasjonsvannføring (l/s*km 2 ) Sinnesvatn Sinnesvatn ligger oppstrøms Tjørhom magasin og dam Handeland. Kulminasjonsvannstanden her er modellert til 550,5 moh. 12. desember kl. 8 for regulert situasjon og 552,7 moh. samme dag kl. 11 for uregulert situasjon. Her er det stor forskjell på regulert og uregulert vannstand (se Figur 10). Årsaken er at store deler av tilsiget til magasinene oppstrøms ble lagret og forsinket. Ved dam Deg og dam Kilen var det ikke overløp under flomperioden. Fra dam Deg var det ingen tapping. Ved dam Kilen ble det tappet 50 m 3 /s i seks timer 5.desember gjennom bunntappeluke, og fra kvelden 6.des til ettermiddagen 7.desember ble det tappet m 3 /s. Feltareal oppstrøms dam Deg og Kilen er til sammen ca. 530 km Side 33 av 100

34 Vannføring (m3/s) Vannstand (moh.) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Vannstand Sinnesvatn Regulert Uregulert /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Figur 10 Regulert og uregulert vannstand ved Sinnesvatn 3.-9.desember. Regevik Ved Vm Regevik, som ligger ca. 3 km oppstrøms innløpet til Sirdalsvatn, kulminerte vannføringen på 592 m 3 /s. Modellert kulminasjonsverdi for uregulert flom ved Regevik er 835 m 3 /s. Vannføring Regevik /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Regulert (observert) Uregulert (modellert) Figur 11 Regulert (observert) og uregulert (modellert) avløp ved Regevik 3.-9.desember Side 34 av 100

35 Vannstand (moh.) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Sirdalsvatn Regulert kulminasjonsvannstand i Sirdalsvatn var 53,8 moh. 6.des kl. 11 og uregulert vannstand 55,4 moh. 6.des kl. 17. Initialvannstanden er ca. 0,8 m høyere for regulert enn for uregulert situasjon Vannstand Sirdalsvatn Regulert (observert) Uregulert (modellert) /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Figur 12 Regulert (observert) og uregulert (modellert) vannstand ved Vm ved innløpet av Sirdalsvatn. Lundevatn Regulert kulminasjonsvannstand ved Lundevatn var 49,7 moh. 7.des. kl. 2 og uregulert vannstand 52,3 moh. kl.13. Initialvannstanden er ca. 2,6 m høyere for uregulert enn for regulert situasjon, som først og fremst skyldes luketapping ved dam Lundevatn og overføring til Åna-Sira Kraftverk samt at utløpet før regulering var forholdsvis trangt (se Figur 8) Side 35 av 100

36 Vannstand (moh.) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Vannstand Lundevatn Regulert (observert) Uregulert (modellert) /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Figur 13 Regulert (observert) og uregulert (modellert) vannstand ved Vm ved utløpet av Lundevatn Kvinavassdraget I Kvinavassdraget er modellert uregulert flom sammenlignet med observert flom ved Stegemoen og Liknes. Kulminasjonsverdier er vist i Tabell 20. Tabell 20 Regulert (observert) og uregulert (modellert) døgnmiddelvannføring (m 3 /s) ved Liknes i Kvinavassdraget. Flommen des 2015 Stegemoen Liknes Regulert Uregulert Regulert Uregulert Kulminasjonsvannføring (m 3 /s) Kulminasjonsvannføring (l/s*km 2 ) 1) ) Avrundet til nærmeste hele titall. Stegemoen Vannføringen ved Vm Stegemoen (areal 1147,61 km 2 ), som ligger rett oppstrøms Liknes og samløpet til Kvina og Litleåni, kulminerte 464 m 3 /s under flommen desember Kulminasjonsverdien for uregulert vannføring er beregnet til 1120 m 3 /s (se Figur 14) Side 36 av 100

37 Q (m3/s) Vannføring (m3/s) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Vannføring Stegemoen Regulert (observert) Uregulert (modellert) /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Figur 14 Regulert (observert) og uregulert (modellert) avløp ved Stegemoen 3.-9.desember. Liknes Vannføring ved Liknes i flomperioden er beregnet for regulert og uregulert situasjon (se Figur 15). Ved Liknes har Kvina et oppstrøms areal på ca km 2 (beregnet med NEVINA). Vm Krågehølen, som ligger i Litleåni rett oppstrøms samløpet med Kvina, har et areal på 229 km 2. Tilsigsserien for Krågehølen er arealskalert slik at det også inkluderer delfeltet på 27,9 km 2 mellom Vm Stegemoen og Liknes. Summen av den oppskalerte tilsigsserien til Krågehølen og tilsigsserien til Stegemoen antas å representere vannføringen ved Liknes for uregulert og regulert situasjon. Liknes /12/15 04/12/15 05/12/15 06/12/15 07/12/15 08/12/15 09/12/15 Tid (timesoppløsning) Regulert Uregulert Figur 15 Regulert (observert) og uregulert (modellert) avløp ved Liknes desember Side 37 av 100

38 Usikkerhet Modellene som er brukt i beregninger av flommen desember 2015 er ikke kalibrert. Det er derfor vanskelig å kvantifisere usikkerheten i beregningene av uregulert flom. Det ble gjort et forsøk på å kalibrere HEC-RAS-modellen for Sira for regulert vassdrag med observasjoner av vannføring (vannmerker, driftsvannføring og tapping) fra flommen i desember 2015, men manglende data på mindre dammer, terskler og overføringer gjorde at en kalibrering ikke ville bidra til å bedre eksisterende modell. I øvre deler av Sira registreres vannføring og vannstand ved de fleste reguleringer, men nedenfor Tjørhom er det mange mindre dammer og overføringer der det ikke er registrert overløp og overføringer. Det er foretatt overordnede vurderinger og beregninger av usikkerheten i beregningene og modelleringen ved hjelp av sensitivitetsanalyse på modellresultatene. Generelt HEC-HMS er en enklere modell enn HEC-RAS. En elvestrekning i HEC-HMS har samme geometri (bredde, helning, sidehelning) og ruhet hele strekningen og den modellerer derfor ikke brå endringer horisontalt eller vertikalt som kan føre til oppstuving og ha dempningseffekt på vannføringen. I Siravassdraget, der størstedelen er modellert med HEC-RAS, antas det at usikkerheten er noe mindre enn for Kvinavassdraget. Usikkerhet i tilsigsseriene Det er trolig innløpshydrogrammene som har størst usikkerhet. Usikkerheten i lokale tilsig, som er input i modellene for uregulert flom, er knyttet til vannføringsmålingene til lokale vannmerker samt hvor godt karakteristikken til feltene representerer hydrologien til det aktuelle delfeltet. I Hydra er kvaliteten på vannføringsmålingene til de ulike vannmerkene ved flom vurdert med følgende kriterier: svært dårlig, dårlig, middels, bra og svært bra (se Tabell 21). Tabell 21 oppgir også forholdet mellom høyeste vannføringsverdi som er benyttet til å beregne vannføringskurven og observert kulminasjonsvannføring under flommen Side 38 av 100

39 Tabell 21 Overordnet vurdering av kvalitet på vannføringskurvene ved flomvannføring. Vannmerke Ant. år med obs. Største verdi til beregning av v.f.kurve/ maks. obs. flom 2015 Kvalitet flomvannf Holmavatn Bra Deg Dårlig Jogla Bra Sandvatn Meget bra Refsvatn Bra Knabåni Bra Krågehølen Veldig bra 25.9 Tingvatn Bra 24.8 Møska Meget bra Bjordal Meget bra Middel Sensitivitetsanalyse I HEC-HMS utgjør avløpskurven til magasinene en usikkerhet i beregningene for naturlig situasjon. Det er derfor gjort beregning med to ulike avløpsgeometrier. Sensivititetsanalysen er gjort med vertikal utløpsgeometri (se Tabell 22), bortsett fra utløpet til Kvifjorden som har to trinn, og sammenlignet med resultatene fra avsnitt 5.1 og 5.2 der de har en trappet geometri. Tabell 22 Utløpsgeometri for senitivitetstesten utført i HEC-HMS. Utløp Bredde (m) Kote (moh.) C-faktor Gravatn ,0 1,3 Valevatn ved dam Kilen ,0 1,3 Øyarvatn ,0 1,3 Kvifjorden ,0 1, ,0 1,3 Homstølvatn ,0 1, Side 39 av 100

40 Tabell 23 Resultatene fra sensitivitetsanalyse på utløpsgeometrien til magasinene i HEC-HMS-modellene. Q (m 3 /s) valgt utløpsgeometri Q (m 3 /s) alternativ utløpsgeometri Vannstand (moh.) valgt utløpsgeometri Sinnesvatn 552,72 552,69 Regevik 835,0 824,8 Sirdalsvatn 55,40 55,40 Lundevatn 52,34 52,33 Stegemoen 1119,8 1080,6 Vannstand (moh.) alternativ utløpsgeometri Tabell 22 viser at sensitivitetsanalysen ga liten forskjell i vannstand, men noe mer i vannføring; 1-2 % for Regevik, og 3-4 % for Stegemoen. Sensitiviteten til beregningene er også vurdert ved å variere friksjonstallet i HEC-HMS. I modellen for Kvinavassdraget og de delene av Sira som er modellert i HEC-HMS ble det gjort simulering med Mannings n ± 0.01 for alle elvestrekningene som er lagt inn som element. Det ga beskjedne forskjeller i resultatene og mindre enn beregningene med alternative avløpskurver, og de er derfor ikke inkludert i rapporten Side 40 av 100

41 Vurderinger Utløpsgeometrien til magasinene, som er grunnlaget for vannføringskurven, er målt så nøyaktig som mulig ut i fra tilgjengelig magasinkart fra før regulering og damtegninger. Nøyaktigheten på denne rekonstruksjonen er derfor begrenset av kartenes nøyaktighet. En redusering av usikkerheten til beregning av uregulert flom kan derfor gjøres ved å lage nye modeller med mer nøyaktighet i høydedata som nå er tilgjengelig og kombinere disse med kart fra før regulering. Initialvannstand i magasinene for uregulerte forhold er satt til den vannstand som er oppgitt på magasinkartene. Siden første tidskritt i beregningene er satt til 3-5 døgn før flomtoppen antas usikkerheten i valg av initialvannstand å ha liten betydning for beregning av flomtoppen. I et forsøk på å verifisere beregningene er estimert uregulert vannføring (spesifikk verdi) ved Regevik i Sira og Stegemoen i Kvina sammenlignet med andre uregulerte vannmerker i nærheten (se Figur 16 og Figur 17). Siravassdraget I modellering av regulert flom for Sinnesvatn, som er gjort i HEC-RAS, er det noe usikkerhet knyttet til input som er tapping ved dam Kilen. Data fra Sira-Kvina på lukemanøvrering er oppgitt i Tabell 4 og omregning til vannføring ut av dam Kilen finnes i Vedlegg 3. Beregnet uregulert avløp fra Valevatn er oppskalert med tilsigsserien til Vm Deg. Om Valevatn hadde vært lagt inn som magasin i HEC-HMS, ville modellert uregulert flom sannsynligvis vært noe mer dempet her. Figur 17 viser observert vannføring for uregulerte vassdrag i Siravassdraget og modellert uregulert vannføring ved Regevik. Jogla og Sandvatn har et veldig spisst flomforløp. Dette er små nedbørfelt (se Tabell 24) med stort sett tynt løsmassedekke som gir rask avrenning. Sandvatn har en høyere effektiv sjøprosent enn Jogla og gir derfor en tregere respons på nedbøren Side 41 av 100

42 Q (l/s km2) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E Uregulert vannføring flom desember Holmavatn Deg Jogla Sandvatn Refsvatn Regevik uregulert 0 3/12/ 4/12/ 5/12/ 6/12/ 7/12/ 8/12/ 9/12/ Tid (timesoppløsning) Figur 16 Sammenligning av beregnet uregulert flom ved Regevik (stiplet linje) og uregulerte tilsigsserier for nærliggende vannmerker. Tabell 24 Feltegenskaper for vannmerker i Siravassdraget. Målestasjon Areal (km 2 ) Høyde (moh.) min-med-maks Sjø (%) Eff. sjø (%) Regevik 1127, ,34 0, Holmavatn 79, ,45 7, Deg 69, ,94 2, Jogla 31, ,86 0, Sandvatn 27, ,04 2, Refsvatn 53, ,3 1,0 Kvinavassdraget Det antas at uregulert flom i Kvina ville vært noe mer dempet i virkeligheten enn beregningene viser, først og fremst på grunn av at mindre vann og brede elvestrekninger er lagt inn i modellen som elvestrekninger med konstant geometri. Det er gjort et noe konservativt valg av Mannings n for elvestrekningene, men siden sensitivitetsanalysen med ulike verdier for Mannings n viste små endringer i modellert vannføring så antas det at HEC-HMS gir noe raskere avrenning enn i virkeligheten. I øvre deler av Kvinavassdraget, der det er magasiner med forholdsvis korte elvestrekninger mellom, har beregningsresultatene sannsynligvis mindre usikkerhet enn nedstrøms Homstølvatn der det er lengre elvestrekninger og få magasin Side 42 av 100

43 Q (l/s km2) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 En årsak til at simulert vannføring ved Stegemoen og Liknes er betydelig større for uregulerte enn for regulerte forhold er først og fremst at det ble sluppet lite eller ikke noe vann fra de øverste magasinene; ingenting fra Roskrepp, ubetydelige mengder fra Øyarvatn og i korte perioder fra Homstølvatn. Avrenningen fra Homstølvatn med et oppstrøms feltareal på 725 km 2 var under 10 m 3 /s frem til 7.des kl. 16, ca. 10 timer etter flomtoppen nådde Stegemoen. En sammenligning med observert vannføring for uregulerte vassdrag i Kvinavassdraget er vist i Figur 17. Kvina ved Stegemoen er ut i fra feltegenskaper og beliggenhet mest sammenlignbar med Tingvatn og Møska (se Tabell 25). Det virker fornuftig at beregnet uregulert flom (spesifikk verdi) ved Stegemoen er lavere enn Møska som har omtrent lik effektiv sjøprosent, men vesentlig mindre areal. Tingvatn målestasjon ligger ved utløpet av vannet Lygne, og har derfor relativt høy effektiv sjøprosent, hvilket er noe av forklaringen på hvorfor vannføringen ved Stegemoen har høyere flomtopp enn Tingvatn Uregulert vannføring flom desember Knabåni Krågehølen Tingvatn Møska Uregulert Stegemoen /12/ 4/12/ 5/12/ 6/12/ 7/12/ 8/12/ 9/12/ Tid (timesoppløsning) Figur 17 Sammenligning av beregnet uregulert flom ved Stegemoen (stiplet linje) og uregulerte tilsigsserier for nærliggende vannmerker. Tabell 25 Feltegenskaper for vannmerker i og nært Kvinavassdraget. Målestasjon Areal (km 2 ) Høyde (moh.) min-med-maks Sjø (%) Eff. sjø (%) Stegemoen 1147, ,3 1, Knabåni 49, ,94 0, Krågehølen 228, ,35 0, Tingvatn 272, ,51 3, Møska 121, ,04 1, Side 43 av 100

44 Vurdering av gjentaksintervall Frekvensanalyse av vannmerkene som er brukt til beregning av tilsig, viser at gjentaksintervallet på flommen i desember 2015 har vesentlige lokale variasjoner; fra 2-3 år til 500 år (se Tabell 26). Generelt er gjentaksintervallet lavere i nord og vest i Siravassdraget. Frekvenskurver finnes i Vedlegg 6. Tabell 26 Estimert gjentaksintervall for vannmerker basert på frekvenskurver (se Vedlegg 6). Vannmerke Gjentaksintervall Gjentaks-int. estimert av NVE* Holmavatn Deg Jogla Sandvatn 100 > Refsvatn 2 til 3 > Knabåni Krågehølen FS 25.9 Tingvatn > Møska > Bjordal 70 >50 * NVE-rapport [1] Sammenligning med tidligere observerte flommer og flomberegninger Maksimal vannføring og vannstand i utvalgte vannmerker i Sira og Kvina under flommen desember 2015 er sammenlignet med estimerte gjentaksintervall fra tidligere flomberegninger som NVE har utarbeidet for Sira ved Tonstad fra 2010 [6] og Kvina ved Liknes 2001 [7]. Det understrekes at flomverdiene og gjentaksintervall fra disse flomberegningene kan ha endret seg etter at de ble utgitt, fremfor alt etter flommen i desember Sammenligning av flommen i 1983 og flommen i 2015 Resultatene tyder på at den uregulerte flommen var større i 2015 enn i 1983 i både Sira- og Kvinavassdraget, mens den regulerte flommen var, med unntak av Sirdalsvatn, av samme størrelse eller mindre på grunn av at mer vann ble lagret i magasinene (se Tabell 27). Endringer i reguleringssystemet mellom 1983 og 2015 gjør at verdiene i Tabell 27 ikke kan sammenlignes direkte, med unntak av for Sinnesvatn, Slukeevnen til Tonstad kraftverk har økt fra ca. 160 m 3 /s i 1983 til ca. 250 m 3 /s i Dvs. at mer vann overføres gjennom tunnelsystemet fra Sira- og Kvinavassdraget til Sirdalsvatn ved Tonstad. I 2010 ble Øksendalsoverføringen, som består av tre bekkeinntak, tatt i bruk. Den har en kapasitet på ca. 12 m 3 /s og er koblet på tilløpstunnelen til Tonstad. Vannet fra de tre delfeltene renner naturlig ned til Sirdalsvatn i øst Side 44 av 100

45 Driftsvannføringen ved Tonstad under flommen i desember 2015 er vist i Vedlegg 3. Hvor stort bidraget er fra Homstølvatn, fra bekkeoverføringer sørøst for Tonstad samt fra Ousdalsvatn (inkludert bekkeinntak) er ikke beregnet. Tabell 27 Sammenligning av flommen i oktober 1983 og flommen i desember Vannstand (moh.) Sinnesvatn Vannstand (moh.) Sirdalsvatn Vannstand (moh.) Lundevatn 1983 (regulert) 2015 (regulert) 1983 (uregulert) 2015 (uregulert) 550,67 550,5 550,86 552,7 53,30 53,81 55,09 55,40 49,46 49,67 49,78 52,3 Stegemoen (m 3 /s) Siravassdraget Flomberegningen for Sira ved Tonstad [6] oppgir flomstørrelser og tilhørende gjentaksintervall for Regevik, både regulerte og uregulerte forhold, Sirdalsvatn og Lundevatn (se Tabell 28 og Tabell 29). Største observerte vannføring (kulminasjon) ved Regevik var 660 m 3 /s under flommen i Høyeste døgnmiddel var 569 m 3 /s. Det er stor usikkerhet knyttet til disse verdiene fordi målestasjonen ble ødelagt under flommen [6]. Døgnverdien er anslått, og kulminasjonsverdien er nivellert og omregnet til vannføring. I desember 2015 kulminerte flommen på 592 m 3 /s mens høyeste døgnmiddel var 472 m 3 /s. Målestasjonen har registrert vannføring i 44 år (1972-d.d.). Tabell 28 Gjentaksintervall fra NVEs flomberegning for Sira ved Tonstad [6] og estimert gjentaksintervall for flommen desember Regevik (regulert) Regevik (uregulert) QM (m 3 /s) Q20 (m 3 /s) Q50 (m 3 /s) Q100 (m 3 /s) Q200 (m 3 /s) Q500 (m 3 /s) Q1000 (m 3 /s) Des (m 3 /s) Ifølge NVEs flomberegning for Regevik i [6] er gjentaksintervallet for flomvannføringen desember 2015 mellom 50 og 100 år for regulert flom og nesten 500 år for uregulert flom. Årsaken til det store spriket mellom for uregulert og regulert flomvannføring kan forklares ved at det ble lagret mye vann i magasinene oppstrøms Dorgefoss. Det er tydelig om man sammenligner vannføringen ved Dorgefoss med flommen i 1983 (se Figur 18). Noe av forskjellen i vannføring kan skyldes at mer vann ble overført fra Tjørhom til Ousdalsvatn og videre til Tonstad under flommen i 2015 enn under flommen. Det er ikke tatt hensyn til i sammenligningen i Figur 18 siden [4] ikke oppgir hvor mye vann som ble overført fra Tjørhom til Ousdalsvatn under 1983-flommen Side 45 av 100

46 Q (m3/s) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E Vannføirng Dorgefoss flommen 1983 og Tid (timer) Figur 18 Vannføring ved vannmerket Dorgefoss flommen 1983 og I [6] er det estimert gjentaksintervall for kulminasjonsvannstand i Sirdalsvatn og Lundevatn som gitt i Tabell 29. Tabell 29 Gjentaksintervall fra NVEs flomberegning for Sira ved Tonstad [6] og estimert gjentaksintervall for flommen desember 2015 (NN1954). QM (moh.) Q20 (moh.) Q50 (moh.) Q100 (moh.) Q200 (moh.) Q500 (moh.) Q1000 (moh.) Des reg. (moh.) Sirdalsvatn 51,64 52,73 53,08 53,32 53,54 53,82 54,03 53,81 55,40 Lundevatn 48,5 48,8 48,9 49,0 49,2 49,5 49,67 52,34 Lundevatn 1) 51,07 *NN1954 ligger mellom 5 og 10 cm lavere enn NN2000 ved Sirdalsvatn og Lundevatn. I tabellen er det derfor trukket fra 10 cm på høydene i [8]. 1) Hentet fra Flomberegning for Sira-Kvinavassdraget utført av Norconsult Des ureg. (moh.) Kulminasjonsvannstanden i Sirdalsvatn 6.desember 2015 er den høyeste siden reguleringen startet og 0,5 m høyere enn under flommen i 1983 som er nest høyeste observasjon. Høyeste vannstand som er registrert i Lundevatn etter regulering er 49,45 moh. under flommen i 1983 (se Figur 19). Høyeste observasjoner før regulering er fra 1898 på 55,04 moh. i Sirdalsvatn og 50,76 moh. Lundevatn Side 46 av 100

47 Figur 19 Høyeste årlige vannstand i Lundevatn for perioden Høyeste observerte vannstanden under Synne er vist med gul strek. Kilde: Sira-Kvina kraftselskap. Ifølge [6] er gjentaksintervallet for kulminasjonsvannstanden i Sirdalsvatn desember år for regulert flom og >1000 år for uregulert flom. I Lundevatn nådde vannstanden ca. 0,2 m høyere enn vannstanden estimert for gjentaksintervall 500 år. Beregnet vannstand ved uregulert flom er derfor betydelig høyere enn 500-års vannstand. Kvinavassdraget NVE gjorde flomberegning for Liknes i 2001 [7]. Vannføringer for ulike gjentaksintervall for Stegemoen og Liknes nedstrøms samløpet mellom Litleåni og Kvina er presentert i og sammenlignet med observert (regulert) og beregnet uregulert vannføring fra flommen desember Frekvenskurven som er brukt til å beregne flomstørrelsene er en kombinert kurve for den nedlagte målestasjonen Mygland i Litleåni og Stegemoen. For de største gjentaksintervallene er uregulert serie vektlagt mer enn uregulert. Det er antatt at dempingen på grunn av reguleringen har større effekt på små flommer enn store flommer. Mer utfyllende beskrivelse finnes i [7] Side 47 av 100

48 Tabell 30 Flomvannføringer (døgnverdier i m 3 /s) og gjentaksintervall estimert av NVE [7] for regulerte forhold i Kvina ved Stegemoen og Liknes. Verdiene er avrundet til nærmeste hele titall. QM Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Des reg. Des ureg. Stegemoen Liknes Tabell 31 Flomvannføringer (kulminasjonsverdier i m 3 /s) og gjentaksintervall estimert av NVE [7] for regulerte forhold i Kvina ved Stegemoen og Liknes. Verdiene er avrundet til nærmeste hele titall. QM Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Des reg. Des ureg. Stegemoen Liknes Ifølge NVEs analyse i flomberegningen er gjentaksintervallet for regulert flom ved Stegemoen ca. 20 år for både døgnmiddel- og kulminasjonsvannføring. For Liknes er gjentaksintervallet mellom 50 og 100 år for høyeste døgnmiddelvannføring, og kulminasjonsvannføringen ca. 100 år. For uregulert flom er gjentaksintervallet for høyeste døgnmiddelvannføring og kulminasjonsvannføring over 500 år for begge målestasjonene Side 48 av 100

49 Referanser 1. NVE (2016). Flommen i Rogaland og Agder desember Rapport MET (2015). Ekstremværrapport. 3. Egersund kommune (2016). Evaluering etter ekstremværet Synne Datakontoret, Hydrologisk avdeling (1984). Simulering av regulert og uregulert avløp i Sira- Kvina for flommen oktober Norconsult (2010). Sira-Kvinavassdraget. Flomberegning. 6. NVE (2001). Flomberegning for Sira ved Tonstad. Rapport NVE (2001). Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Kvina ved Liknes. Rapport NVE (2004). Flomsonekart Delprosjekt Moi. Rapport Side 49 av 100

50 Vedlegg 1. Oversikt over nedbørfelt og overføringer. 2. Systemskisse for overføringer. 3. Magasin- og produksjonsdata. 4. Tilsigsserier uregulerte felt. 5. Resultater. Regulert og uregulert vannføring og vannstand. 6. Flomfrekvensanalyser 7. Magasinkart Side 50 av 100

51 Vedlegg 1. Oversikt over nedbørfelt og reguleringer Side 51 av 100

52 Vedlegg 2. Systemskisse for overføringer Side 52 av 100

53 Vedlegg 3. Magasin- og produksjonsdata. Siravassdraget Svartevatn Registrert vannstand Svartevatn Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Driftsvannføring, pumping, endring magasinvolum og tilsig Tidspunkt Driftsvannføring Pumping Endring magasinvolum Tilsig Tidsintervall 3 timer m³/s m³/s mill.m³/døgn m³/s 12/3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /6/ : /6/ : Side 53 av 100

54 Tidspunkt Driftsvannføring Pumping Endring magasinvolum Tilsig Tidsintervall 3 timer m³/s m³/s mill.m³/døgn m³/s 12/6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Dam Kilen Registrert vannstand Kilen dam Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Side 54 av 100

55 Tapping Tidspunkt Tapping dam Kilen Tidspunkt Tapping dam Kilen Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : Side 55 av 100

56 Tidspunkt Tapping dam Kilen Tidspunkt Tapping dam Kilen Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /9/ :00 0 Tjørhom (dam Handeland) Registrert vannstand Tjørhom Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Side 56 av 100

57 Driftsvannføring for Tjørhom kraftverk og luketapping ved dam Handeland Tidspunkt Driftsvannføring Tapping Tidspunkt Driftsvannføring Tapping Tidsintervall 1 time m³/s m³/s Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : Side 57 av 100

58 Tidspunkt Driftsvannføring Tapping Tidspunkt Driftsvannføring Tapping Tidsintervall 1 time m³/s m³/s Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /9/ : Overføring Tjørhom-Ousdal Tidspunkt Overføring Tjørhom-Ousdal Tidspunkt Overføring Tjørhom-Ousdal Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : Side 58 av 100

59 Tidspunkt Overføring Tjørhom-Ousdal Tidspunkt Overføring Tjørhom-Ousdal Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : Side 59 av 100

60 Tidspunkt Overføring Tjørhom-Ousdal Tidspunkt Overføring Tjørhom-Ousdal Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/5/ : /8/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /9/ : Gravatn Registrert vannstand Ousdalsvatn Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Ousdalsvatn Registrert vannstand Ousdalsvatn Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Side 60 av 100

61 Q (m3/s) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E02 Vannføringskurve overføring Tjørhom-Ousdalsvatn Overføring Tjørhom-Ousdalsvatn y = x x x x x H (m) Side 61 av 100

62 Kvinavassdraget Roskreppfjord Registrert vannstand Roskrepfjord Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Driftsvannføring, endring magasinvannstand og tilsig Tidspunkt Driftsvannføring Endring magasinvolum Tilsig Tidsintervall 3 timer m³/s mill.m³/døgn m³/s 12/3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : Side 62 av 100

63 Tidspunkt Driftsvannføring Endring magasinvolum Tilsig Tidsintervall 3 timer m³/s mill.m³/døgn m³/s 12/6/ : /6/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Øyarvatn Registrert vannstand Øyarvatn Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Side 63 av 100

64 Kvinen kraftverk Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : Side 64 av 100

65 Tidspunkt Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /9/ : Nesjen Registrert vannstand Nesjen Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Side 65 av 100

66 Solhom kraftverk Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : Side 66 av 100

67 Tidspunkt Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /9/ : Homstølvatn Registrert vannstand Homstølvatn Vannstand (moh.) Vst. rel. HRV (m) : : : : : : : Side 67 av 100

68 Tonstad kraftverk Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /3/ : /6/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /4/ : /7/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : Side 68 av 100

69 Tidspunkt Driftsvannføring Tidspunkt Driftsvannføring Tidsintervall 1 time m³/s Tidsintervall 1 time m³/s 12/5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /5/ : /8/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /6/ : /9/ : /9/ : Side 69 av 100

70 Vedlegg 4. Tilsigsserier uregulerte felt Holmavatn Deg Jogla Sandvatn Refsvatn Tidspunkt Q (m³/s) Q (m³/s) Q (m³/s) Q (m³/s) Q (m³/s) 12/3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : Side 70 av 100

71 26.32 Holmavatn Deg Jogla Sandvatn Refsvatn 12/5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : Side 71 av 100

72 26.32 Holmavatn Deg Jogla Sandvatn Refsvatn 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 72 av 100

73 27.16 Bjordal Knabåni Krågehølen Tidspunkt Q (m³/s) Q (m³/s) Q (m³/s) 12/3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /3/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /4/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : Side 73 av 100

74 27.16 Bjordal Knabåni Krågehølen 12/5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /5/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /6/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : Side 74 av 100

75 27.16 Bjordal Knabåni Krågehølen 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 75 av 100

76 Vedlegg 5. Resultater. Regulert og uregulert vannføring og vannstand. Siravassdraget Vannstand Sinnesvatn Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst 12/5/ : Tidsintervall 1 time moh. moh. 12/5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /4/ : /5/ : /4/ : /5/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /5/ : /6/ : /5/ : /6/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : Side 76 av 100

77 Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst Tidsintervall 1 time moh. moh. 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst Tidsintervall 1 time moh. moh. 12/8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 77 av 100

78 Vannføring Dorgefoss Tidspunkt Regulert vannf. Uregulert vannf. 12/5/ : Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : Side 78 av 100

79 Tidspunkt Regulert vannf. Uregulert vannf. Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 79 av 100

80 Vannføring Regevik Tidspunkt Regulert vannf. Uregulert vannf. 12/5/ : Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : Side 80 av 100

81 Tidspunkt Regulert vannf. Uregulert vannf. Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 81 av 100

82 Vannstand Sirdalsvatn Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst 12/5/ : Tidsintervall 1 time moh. moh. 12/5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : Side 82 av 100

83 Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst Tidsintervall 1 time moh. moh. 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 83 av 100

84 Vannstand Lundevatn Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst 12/5/ : Tidsintervall 1 time moh. moh. 12/5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : Side 84 av 100

85 Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst Tidsintervall 1 time moh. moh. 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 85 av 100

86 Kvinavassdraget Vannføring Stegemoen Tidspunkt Regulert vannf. Uregulert vannf. 12/5/ : Tidsintervall 1 time m 3 /s m 3 /s 12/5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : Side 86 av 100

87 Tidspunkt Regulert vannf. Uregulert vannf. Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 87 av 100

88 Vannføring Liknes Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst 12/5/ : Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/5/ : /3/ :00 12/5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /5/ : /3/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /6/ : /4/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : /5/ : /7/ : Side 88 av 100

89 Tidspunkt Regulert vst Uregulert vst Tidsintervall 1 time m³/s m³/s 12/7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /7/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /8/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : /9/ : Side 89 av 100

90 Vedlegg 6. Frekvensanalyse Side 90 av 100

91 Side 91 av 100

92 Side 92 av 100

93 Side 93 av 100

94 Side 94 av 100

95 Side 95 av 100

96 Side 96 av 100

97 Side 97 av 100

98 Side 98 av 100

99 Side 99 av 100

100 Vedlegg 7. Magasinkart Side 100 av 100

101

102

103

104

105

106

107

Forslag til Manøvreringsreglement

Forslag til Manøvreringsreglement 1 Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Sira- og Kvinavassdragene i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke (gitt ved kgl. resolusjon 5. juli 1963 med planendringer av 21. november 1967, ved kgl.res.

Detaljer

Flomberegning for Sira ved Tonstad. Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Sira ved Tonstad. Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Sira ved Tonstad Lars-Evan Pettersson 6 2010 D O K U M E N T Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 6-2010 Flomberegning for

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart

Detaljer

Tilsigsserier for Samsjøen nedslagsfelt. Vannstand i Samsjøen

Tilsigsserier for Samsjøen nedslagsfelt. Vannstand i Samsjøen Vedlegg 2.4 Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Beathe Furenes DATO: 29.04.2015 ANSVARLIG: POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159 3915 PORSGRUNN SENTRALBORD 35 93 50

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Eidsiva Vannkraft AS. Tolga kraftverk. Vannlinjeberegning i Glomma. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R04 Versjon: E

Eidsiva Vannkraft AS. Tolga kraftverk. Vannlinjeberegning i Glomma. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R04 Versjon: E Eidsiva Vannkraft AS Tolga kraftverk Vannlinjeberegning i Glomma 2017-12-08 Tolga kraftverk - vannlinjeberegning i Glomma Sammendrag/konklusjon I forbindelse med den planlagte utbygningen av Tolga kraftverk

Detaljer

Flomberegning for Spjelkavikelva

Flomberegning for Spjelkavikelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Spjelkavikelva Lars-Evan Pettersson 5 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Spjelkavikelva (101.5Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr 5-2007

Detaljer

Flomvurdering Støa 19

Flomvurdering Støa 19 Til: Fra: Morten Simonsen Ingunn Weltzien Dato 2016-09-05 Flomvurdering Støa 19 Sammendrag Det er utført flomberegning og risikovurdering i hht. TEK 10 for bekken som renner forbi Støa 19 i Søndre Land

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss

Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss Kistefossmuseet Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss Fra dam Kistefoss til ca. 1 km nedstøms dammen inklusive utløpsområdet fra kraftverket Kistefoss II 500- og 200-årsflom 2017-01-12 Oppdragsnr.:

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s.

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s. 9 REFERANSER Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport 2 2002, 49s. NVE 2007, Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt,

Detaljer

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud Notat Til: Statens Vegvesen Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 201100285-10 Arkiv: Kopi: 333 / 015.JB7A Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301

Detaljer

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom Sammendrag På oppdrag for Spydeberg Miljødeponi er det utarbeidet flomberegning og vannlinjeberegning for Skorrabekken. Flomberegningen er presentert i

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Konsekvenser av utfylling RV9 Besteland-Helle på flomvannstand i Otra

Konsekvenser av utfylling RV9 Besteland-Helle på flomvannstand i Otra Konsekvenser av utfylling RV9 Besteland-Helle på flomvannstand i Otra Sammendrag/konklusjon I forbindelse med utfylling langs Riksvei 9 i Setesdal mellom Besteland og Helle er det gjort en analyse av hvilke

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord

Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Bygland kommune Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten av et tredje løp på flomvannstandene i Åraksfjord 2015-03-27 Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten

Detaljer

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold Flomberegning for Vesleelva Sande kommune i Vestfold Norges vassdrags- og energidirektorat 2015 Oppdragsrapport Flomberegning for Vesleelva, Sande kommune i Vestfold Oppdragsgiver: Forfatter: Breivollveien

Detaljer

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering? Notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 24.10.2013 Vår ref.: NVE 201305593-2 Arkiv: Kopi: Demissew Kebede Ejigu Flomberegninger for Leira og Nitelva,

Detaljer

Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist

Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist 27 2015 R A P P O R T Rapport nr 27 2015 Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags

Detaljer

Den nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.

Den nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning. STATENS VEGVESEN FLOMNOTAT RV. 9 ROTEMO-LUNDEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Flomdata 1 3 Terrengmodell 2 4 Hydraulisk

Detaljer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)

Detaljer

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til

Detaljer

Vegårshei kommune. Flom- og vannlinjeberegning i planområde for Myra og Vegår, Vegårshei Kommune

Vegårshei kommune. Flom- og vannlinjeberegning i planområde for Myra og Vegår, Vegårshei Kommune Vegårshei kommune Flom- og vannlinjeberegning i planområde for Myra og Vegår, Vegårshei Kommune Februar 2016 RAPPORT Flom- og vannlinjeberegning Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 16208001-1 16208001 04.02.2015

Detaljer

Flomvurdering Sigstadplassen

Flomvurdering Sigstadplassen Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2018-06-01 Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen

Detaljer

1 Innledning Beregning av dimensjonerende vannmengder Nedslagsfelt Referansefelt... 3

1 Innledning Beregning av dimensjonerende vannmengder Nedslagsfelt Referansefelt... 3 Oppdragsgiver: Malvik kommune Oppdrag: 78 Sentrumsplan for Hommelvik Dato: --9 Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Adrian Sigrist FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING AV HOMLA INNHOLD Innledning... Beregning

Detaljer

5- og 10-årsflom er deretter benyttet for å beregne vannstander og vannhastigheter for midlertidig bru og fylling:

5- og 10-årsflom er deretter benyttet for å beregne vannstander og vannhastigheter for midlertidig bru og fylling: Sammendrag På oppdrag fra SVV ble det tidligere utført flomberegning og vannlinjeberegning for Forra på eksisterende og ny bru, samt midlertidig fylling for anleggsperioden. Det er nå utført flomberegning

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Verdier for ekstrem nedbør bygger på DNMI-rapporten "Påregnelige eksterne nedbørverdier" (2) og gjelder for nedbørstasjonen Tysse. Flomstigning.

Verdier for ekstrem nedbør bygger på DNMI-rapporten Påregnelige eksterne nedbørverdier (2) og gjelder for nedbørstasjonen Tysse. Flomstigning. ,:_ i -,' OPPDRAGSRAPPORT 7-9 Rapportens tittel: Dato: 199-7-1 FLOMBEREGNNG FOR BRTVETELVA (44.2Z) Rapporten er: Åpen Opplag: 1 Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Bjarne Krokli Kontoret for overflatehydrologi

Detaljer

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Røneid kraftverk : Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Dette skjema er ei omarbeidd utgåve av skjema på www.nve.no 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av Røneid kraftverk

Detaljer

Regulering av Øvre Rolvsvåg industriområde, vurdering av Sandelva mhp flom

Regulering av Øvre Rolvsvåg industriområde, vurdering av Sandelva mhp flom NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 5111447:01 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5111447 Til: Kenth Paul Opheim Fra: Daniel

Detaljer

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Revidert utgave Thomas Væringstad 2 2018 O P P D R AG S R A P P O R T A Oppdragsrapport A nr 2-2018 Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV OPPDRAG Flomsonevurdering Beverøya camping OPPDRAGSNUMMER 22275001 OPPDRAGSLEDER Anne Bjørkenes Christiansen OPPRETTET AV Anne Bjørkenes Christiansen DATO TIL KOPI TIL Beverøya Camping ved Astrid Kaasa

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell KUNDE / PROSJEKT SKL / KU Opo flaumkraftverk PROSJEKTLEDER Jan-Petter Magnell DATO 6.4.218 PROSJEKTNUMMER 285841 OPPRETTET AV Jan-Petter Magnell REV. DATO KU Opo flaumkraftverk virkninger på vannstands-

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Sætrevatn DOKUMENTKODE 124748-RiVass-NOT-001 EMNE Flomfare ved nedleggelse av dam Sætrevatn TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Devold AS OPPDRAGSLEDER J.-P. Bramslev KONTAKTPERSON Ragnhild

Detaljer

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk Side 1/13 Datert 11.12.2012 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Flomberegning for Vansjø og Mosseelva. Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Vansjø og Mosseelva. Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Vansjø og Mosseelva Lars-Evan Pettersson 3 2008 D O K U M E N T Flomberegning for Vansjø og Mosseelva (003.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Dokument nr 3-2008 Flomberegning

Detaljer

DETALJPLAN. BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale. Flomberegning for Rasdalselvi

DETALJPLAN. BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale. Flomberegning for Rasdalselvi DETALJPLAN BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale Flomberegning for Rasdalselvi 01A Teknisk detaljplan 13.02.18 erg kjås gurm 00A Utkast detaljplan 11.01.18 erg kjås gurm Rev. Revisjonen

Detaljer

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181. VEDLEGG 8 Hydrologirapport Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS (Vassdragsnr. 181.1) Side 1 av 23 Margrete Jørgensensv 8 9406 Harstad Tlf 948 70 730 Epost. edgar@hetek.no

Detaljer

Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z)

Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z) OPPDRAGSRAPPORT A Nr 2/2019 Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z) Thomas Væringstad 2019 Oppdragsrapport A nr 2-2019 Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z) Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Supplement til rapport  Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina

Detaljer

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Bilag 5 Rapport Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: 19.07.2010 Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Oppdragsgiver: Kristian Grimstvedt, Skagerak Kraft

Detaljer

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland. Thomas Væringstad

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland. Thomas Væringstad Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Thomas Væringstad 1 2015 O P P D R AG S R A P P O R T A Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun

Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun Norges vassdrags- og energidirektorat 2019 Rapport X-2019 Flomberegning og hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun. Oppdragsgiver: Skaun kommune Saksbehandler:

Detaljer

12/2018 KVINESDAL KOMMUNE FLOMKARTLEGGING KNABEN

12/2018 KVINESDAL KOMMUNE FLOMKARTLEGGING KNABEN 12/2018 KVINESDAL KOMMUNE FLOMKARTLEGGING KNABEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no 12/2018 KVINESDAL KOMMUNE FLOMKARTLEGGING KNABEN OPPDRAGSNR.

Detaljer

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark

Detaljer

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen OPPDRAGSRAPPORT B Nr 4/2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Per Ludvig Bjerke 2019 Oppdragsrapport B nr 4-2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Utgitt

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn. Flomberegning for Tullbekken, Grasmybekken og strekninger uten bekker.

PROSJEKTLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn. Flomberegning for Tullbekken, Grasmybekken og strekninger uten bekker. KUNDE / PROSJEKT Statens vegvesen SVV Fv 704 Tanem - Tulluan. Bistand regplan PROSJEKTNUMMER 10204310 PROSJEKTLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn DATO REV. DATO 19.09.2018 DISTRIBUSJON:

Detaljer

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1. HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med

Detaljer

Flomvurdering Salten Smolt

Flomvurdering Salten Smolt Salten Smolt AS Oppdragsnr.: 5163480 Dokumentnr.: 1 Versjon: E01 2016-11-30 Oppdragsgiver: Salten Smolt AS Oppdragsgivers kontaktperson: Børge Andreassen Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

Flomvurdering Pinnebekken

Flomvurdering Pinnebekken Øvre Romerike Prosjektering AS Flomvurdering Pinnebekken Bekketunet, Gystad og Lundtomta 2018-02-09 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner:

Detaljer

Flomvannføringer i Hallingdalsvassdraget (012.CZ)

Flomvannføringer i Hallingdalsvassdraget (012.CZ) Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: Martin Normann Jespersen, RS Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 19.10.2011 Saksnr.: NVE 201001267-2 Arkiv: 413 Kopi: Turid Bakken Pedersen, Kjartan Orvedal, Per Ludvig

Detaljer

Flom- og vannlinjeberegning for Austbekken, i Nord-Trøndelag.

Flom- og vannlinjeberegning for Austbekken, i Nord-Trøndelag. Flom- og vannlinjeberegning for Austbekken, i Nord-Trøndelag. Norges vassdrags- og energidirektorat 2016 Oppdragsrapport B X 2016 Flom- og vannlinjeberegning for Austbekken ved Åsmulen i Nord-Trøndelag.

Detaljer

Flomberegning for Naustavassdraget. Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Naustavassdraget. Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Naustavassdraget Lars-Evan Pettersson 14 2010 D O K U M E N T Flomberegning for Naustavassdraget (084.7Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 14-2010 Flomberegning

Detaljer

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8 Oppdragsgiver: Oppdrag: 616148-01 Områderegulering Roa Dato: 06.04.2018 Skrevet av: Ingrid Alne Kvalitetskontroll: VANNLINJEBEREGNING - VIGGA INNHOLD Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning...

Detaljer

Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag.

Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag. Notat Til: Melhus kommune ved Kjersti Dalen Stæhli Fra: Per Ludvig Bjerke Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 4.11. 2016 Saksnr.: Arkiv: Kopi: 333/122.AZ Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Flomberegning for Lakselva i Misvær

Flomberegning for Lakselva i Misvær Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Lakselva i Misvær Lars-Evan Pettersson 2 2003 D O K U M E N T Flomberegning for Lakselva i Misvær (162.7Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Dokument nr

Detaljer

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.: Notat 1 Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august 2010 Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.: 117756-1 Til: Statens vegvesen Bjørn Hjelmstad Kopi: Utarbeidet av: Trine Indergård Sign.: TRI Kontrollert av:

Detaljer

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Hjartdølavassdraget

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Hjartdølavassdraget Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Beathe Furenes DATO: 20.02.2013 ANSVARLIG: POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159 3915 PORSGRUNN SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35

Detaljer

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Forord På oppdrag fra Sørlandskonsult/Eigersund kommune er det utført beregning av leveringssikkerhet for Eigersund vannverk, ved dagens system og

Detaljer

Flomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer

Flomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer Til: Fra: Norconsult AS v/ Steinar Myrabø Dato 2016-12-05 Flomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer Håndtering av flom og overvann lar seg ikke løse lokalt nede i bebyggelsen innenfor

Detaljer

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1. Kart som viser dagens uregulerte nedbørsfelt

Detaljer

Miljøkraft Norland AS. Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk

Miljøkraft Norland AS. Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Miljøkraft Norland AS Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Oktober 2013 RAPPORT Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 150471-1 150471 18.10.2013 Kunde: Miljøkraft

Detaljer

Flomberegning for Lismajåkka

Flomberegning for Lismajåkka Flomberegning for Lismajåkka Tana kommune, Finnmark (234.B3A) Seija Stenius 6 2016 OPPDRAGSRAPPORT A Oppdragsrapport A nr 6-2016 Flomberegning for Lismajåkka Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

FLOMVURDERING VIKEELVA

FLOMVURDERING VIKEELVA 2018 ABO PLAN & ARKITEKTUR FLOMVURDERING VIKEELVA RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2018 ABO PLAN & ARKITEKTUR FLOMVURDERING

Detaljer

Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydraulisk vurdering i forbindelse

Detaljer

NOTAT KU Åseralprosjektene

NOTAT KU Åseralprosjektene NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende

Detaljer

Flomberegning for Falkelva. Hamarøy kommune, Nordland (170.BA)

Flomberegning for Falkelva. Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Flomberegning for Falkelva Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 14 2013 Flomberegning for Falkelva, Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Oppdragsgiver:

Detaljer

Opperudbekken i Hurdal - Beregning av 200-års flomvannføring

Opperudbekken i Hurdal - Beregning av 200-års flomvannføring Til: Fra: Hurdal kommune Jon Olav Stranden Dato 2018-05-03 Opperudbekken i Hurdal - Beregning av 200-års flomvannføring I forbindelse med vurderinger knyttet til kulvertkapasiteter ved Haganfeltet i Hurdal,

Detaljer

Flom- og vannlinjeberegning for Storelva (185.1A), Øksnes kommune i Nordland. Per Ludvig Bjerke og Thomas Væringstad

Flom- og vannlinjeberegning for Storelva (185.1A), Øksnes kommune i Nordland. Per Ludvig Bjerke og Thomas Væringstad Flom- og vannlinjeberegning for Storelva (185.1A), Øksnes kommune i Nordland Per Ludvig Bjerke og Thomas Væringstad 33 2015 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 33-2015 Flom- og vannlinjeberegning

Detaljer

Flomberegning for Ulefoss

Flomberegning for Ulefoss Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ulefoss Lars-Evan Pettersson 5 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Ulefoss (016.BZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr 5-2006 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Oltedalselva

Flomberegning for Oltedalselva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Oltedalselva Erik Holmqvist 12 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Oltedalselva (030.1Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 12-2005 Flomberegning

Detaljer

Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold

Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold NOTAT TIL: PLD FRA: Hydrologisk avdeling SIGN.: DERES REF.: VÅR REF.: DATO: Geir Arne Foss André Soot 27.01.2017 Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold Bakgrunn Nedbørfeltet

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering av flommen i september 2015 (009.AZ).

Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering av flommen i september 2015 (009.AZ). Internt notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 18.03.2016 Saksnr.: NVE 2007 03991-24 Arkiv: Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering

Detaljer

Dønfoss camping, vurdering av flomfare

Dønfoss camping, vurdering av flomfare Til: Fra: Skjåk kommune Lars Jenssen Dato 2017-02-15 Dønfoss camping, vurdering av flomfare 1 Bakgrunn og hensikt Dønfoss camping skal utvides og det skal utarbeides en ny reguleringsplan for området.

Detaljer

Flomberegning for Eidfjordvassdraget

Flomberegning for Eidfjordvassdraget Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Eidfjordvassdraget Lars-Evan Pettersson 1 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Eidfjordvassdraget (050.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument

Detaljer

Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B. Erik Holmqvist

Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B. Erik Holmqvist Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B Erik Holmqvist 2 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Audna ved Konsmo Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr. 2 2006. Flomberegning for Audna

Detaljer

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT

Detaljer

VANNSTANDSBEREGNING SAGELVA INNHOLD. 1 Beskrivelse av oppgaven. 1 Beskrivelse av oppgaven 1. 2 Nøkkeltall 3. 3 Beregninger 6.

VANNSTANDSBEREGNING SAGELVA INNHOLD. 1 Beskrivelse av oppgaven. 1 Beskrivelse av oppgaven 1. 2 Nøkkeltall 3. 3 Beregninger 6. SKEDSMO KOMMUNE VANNSTANDSBEREGNING SAGELVA ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Beskrivelse av oppgaven 1 2 Nøkkeltall 3 3 Beregninger 6 4

Detaljer

Flomberegning for Leira

Flomberegning for Leira Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Leira Lars-Evan Pettersson 16 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Leira (002.CAZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 16-2005 Flomberegning

Detaljer

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Meløy kommune Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Vurdering av flomfare og sikringstiltak 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5150664 Oppdragsnr.: 5150664 A01 7.9.2015 Foreløpig, til vurdering hos oppdragsgiver L.Jenssen

Detaljer

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN NOTAT Oppdragsgiver: Selvaag Bolig AS Oppdrag: 529735 Lørenskog stasjonsby Del: Dato: 2012-08-21 Skrevet av: Degaga Balcha, Jon Bergersen Zeigler Kvalitetskontroll: Jon Bergersen Zeigler FLOMBEREGNING

Detaljer

Vannmengder til Kristianborgvannet

Vannmengder til Kristianborgvannet Bergen kommune Vannmengder til Kristianborgvannet inkludert vannmengder til fremtidig kanal mellom Minde Allé og Kristianborgvannet 2013-05-21 Oppdragsnr.: 5130597 01 2013-05-24 Beregning av vannmengder

Detaljer

Aurland kommune. Flomsonekart i Flåm. Leinafossen kraftverk. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: C

Aurland kommune. Flomsonekart i Flåm. Leinafossen kraftverk. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: C Aurland kommune Oppdragsnr.: 5161024 Dokumentnr.: 1 Versjon: C01 2016-09-15 Leinafossen kraftverk Sammendrag Norconsult AS utarbeidet i 2009 på oppdrag fra Aurland kommune et flomsonekart for tettstedet

Detaljer

Flomberegning for tre vassdrag i tilknytning til Reguleringsplan for omkjøring i Hammerfest sentrum

Flomberegning for tre vassdrag i tilknytning til Reguleringsplan for omkjøring i Hammerfest sentrum Flomberegning for tre vassdrag i tilknytning til Reguleringsplan for omkjøring i Hammerfest sentrum Hammerfest kommune, Finnmark (217.4A og 216.41) Utkast, 01.07.2014 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG Hydrologi. Gunnar Størksen

NOTAT SAMMENDRAG Hydrologi. Gunnar Størksen NOTAT OPPDRAG Flomvurdering ved Sanddalsbotn DOKUMENTKODE 416492-RIVass-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER TOWN HOUSE ANSVARLIG ENHET KONTAKTPERSON Gunnar Størksen 3084 Hydrologi KOPI SAMMENDRAG

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden VEDLEGG 2 TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Beathe Furenes DATO: 26.02.2013 ANSVARLIG: POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159 3915 PORSGRUNN SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX

Detaljer

Tillatelse. for. Sira-Kvina Kraftselskap OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGVATN I SIRDAL, VEST-AGDER

Tillatelse. for. Sira-Kvina Kraftselskap OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGVATN I SIRDAL, VEST-AGDER Tillatelse for Sira-Kvina Kraftselskap OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGVATN I SIRDAL, VEST-AGDER Ved kongelig resolusjon av 12. oktober 2018 er bestemt: Sira-Kvina kraftselskap gis tillatelse

Detaljer

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet Bergen Kommune Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet Fremtidig åpen kanal mellom Solheimsvannet og Kristianborgvannet 2013-04-29 Oppdragsnr.: 5130597 02 2013-05 Dimensjonering av kanal

Detaljer

I forbindelse med vurdering av bekkeåpning av Mærradalsbekken ved Hovseter/ Røa er det gjort en vurdering av påregnelige flomstørrelser for bekken.

I forbindelse med vurdering av bekkeåpning av Mærradalsbekken ved Hovseter/ Røa er det gjort en vurdering av påregnelige flomstørrelser for bekken. Til: Oslo VAV Fra: Norconsult AS v/ Jon Olav Stranden (QA James Lancaster) Dato/Rev: 2015-04-17 Vedlegg 2. Beregning av flomstørrelser i Mærradalsbekken I forbindelse med vurdering av bekkeåpning av Mærradalsbekken

Detaljer