STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 02. NOVEMBER NOVEMBER Steroidetypene 40: PROFFDANSERE BLIR PEDAGOGER

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 02. NOVEMBER NOVEMBER Steroidetypene 6: FRAVÆRENDE FORSIKRING 40: PROFFDANSERE BLIR PEDAGOGER

2 2 innhold 60 NKultur Y H E T 3 illustrasjonsfoto: lars Erlend leganger 06 Nyhet Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Dårlige arbeidsforhold og mangelfulle forsikringsordninger er selvfølgelig ingen god kombinasjon. Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Anne Skalleberg Gjerde, tlf: DAGLIG LEDER Bendik Laukeland Knapstad, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Kristin Nymo Malvik, tlf: NYHETSREDAKTØR Thomas Solberg, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Karoline Marie Aursland, tlf: KULTURREDAKTØR Sveinung Wålengen, tlf: NETTREDAKTØR John Thomas Silseth Aarø, tlf: FOTOREDAKTØR Eivind Sponga, tlf: MARKEDSANSVARLIG Hanne Næss, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Silje Løvstad Thjømøe, tlf: ØKONOMIsjef Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: MASKINIST Magnus Kirø, tlf: JOURNALISTER Atli Bjarnason, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, Line Hammeren, Markus Tobiassen, Marthe Rosenvinge Ervik, Silje Løvstad Thjømøe, Eirin Stensønes, Erik Meling Sele, Hanne Grydeland, Lars Vingelsgård, Anders Havdal Tangenes, Borghild Bråtveit, Hans Magnus Ellingsen, Helene Melseth Flaaen, Ida Aasgaard, Ingrid Anna Teigen, Karianne Ommundsen, Lars Fredrik Lund Godbolt, Martin T. Johannessen, Monica Michelsen, Oda Opdal Zachrisen, Siri 20 Meninger Si ja til lokal studentforsikring Har snarveien blitt legitim? Få dansejobber i Trondheim 03 Leder 03 Nyhetskommentar: Fredsprisen 05 Siden sist 06 Vil ha kollektiv studentforsikring 08 Studenttinget er en Dragvoll-klubb 10 Entreprenørskole for SVT på vent 11 Skaper business av CERN-forskning 12 NTNUI vil være med på laget 15 Forskningsfunn: Orker ikke hverdagen 16 Transit: Aserbadjan 18 Dagsorden: Franskmenns streikevilje 20 Meninger 22 Kronikk 24 Hovedreportasje: Snarveien 30 Portrettet: Eirik Hegdal 34 Reportasje: På kanten 36 Sidespor: Kjære været 38 Kulturkommentar: Norsk film 39 Kulturpuls - lest og hørt 40 Dansere må søke andre inntektskilder 42 Arkitekter samlet seg for byutviklinger 43 Nye band satser på konserter 44 Kritiserer arkitektforslagene for Klubben 45 Vinner vesten verdensmusikken? 47 Kulturprofil: Camilla Spidsøe Cohen 48 Kulturtegn: Kommersiell blogging 50 Anmeldelser 63 Kulturkalenderen Mette Fridén, Stine Rimmereid Rørvik, Thomas Lien og Trygve Norum Lunås. FOTOGRAFER Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum Andersen, Eirik Indergaard, Lars Erlend Leganger, Torje Næss, Jens Westbye, Johannes Selvaag, Therese Andreassen, Tormod Haugene og Wanda Nathalie Nordstrøm. ILLUSTRATØRER Jesper Kjerland Grieg, Kristine Hovemoen Solli, Anastasia Bakhilkina, Håvard Karlsen, Nina Eide Martinsen og Åshild Mikalsen Egelid. GRAFISKE MEDARBEIDERE Lisa Landvik (reportasje), Bård Hugo Rynning (nyhet), Hilde Aasbø Tharaldsen (kultur), Henning Smistad, Fredrik Dolve, og Line Skjærvik ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anders Ballari, Sigurd Buskov, Ida Flaathe og Katrine Baastad Karlsen DATA Håvar Aambø Fosstveit, Jan-Preben Mossin, Benjamin Bjørnseth, Marvin Bredal Lillehaug, Jørgen Bøe Svendsen og Magnus Westergaard KORREKTUR David Bach, Bjørn Grimsmo, Bjørn Romestrand, Christian Eriksen, Ann-Helen Kjøde, Krista Indrehus, Hanne Brønmo. FORSIDEFOTO: Eivind Sponga DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Trykkpartner Grytting Folkens! Midnatt! Sirkel! Politisk premie Arbeidstakere er omfattet av lov om yrkesskade. Elever er dekket av ulike obligatoriske ordninger for ulykkesforsikring. Studenter har i dag verken krav på yrkesskadeforsikring eller ulykkesforsiking. Fra fylte 26 år regnes man ikke lenger som ung av folketrygden og man vil da, dersom uhellet skulle være ute, motta folketrygdens minstepensjon. I dag betyr det en utbetaling på kroner i året. Til sammenlikning får NTNU-ansatte, gjennom statens hovedtariffavtale, 15 ganger folketrygdens grunnstøtte dersom de skulle bli 100 prosent ufør, noe som tilsvarer over en million kroner i året. I disse dager gjennomfører Tekna Studentene en nasjonal kampanje for at studenter skal omfattes av lov om yrkesskade. De krever at staten utarbeider en tilfredsstillende forsikringsordning for alle studenter, som ved skade eller sykdom kompenserer for tap av fremtidig inntekt. På samme måte som arbeidsgivere sikrer sine ansatte gjennom yrkesskadeforsikringsloven, kreves det at myndighetene må ta kostadene dersom ulykker eller sykdom skulle inntreffe under studiene. Samtidig er forslaget om en kollektiv forsikring for alle trondheimsstudentene oppe i Velferdstinget. Denne er forespeilet å koste mellom 20 og 40 kroner per person, betalt over semesteravgiften. Tilbudene fra forsikringsselskapene blir imidlertid omtalt som for dårlige til at en økning av semesteravgiften kan forsvares. Velferdstinget vil derfor mest sannsynlig si nei til en slik ordning når saken skal avgjøres 3. november. Leder Mari Helenedatter Aarbakke i Velferdstinget beskriver engangsutbetalingen på kroner ved 100 prosent uførhet som «et plaster på såret». På linje med andre samfunnsgrupper skal det ikke være opp til hver enkelt student å forsikre seg mot skader som oppstår på studiestedet og/ eller i utdanningsøyemed. Det er derfor ikke vanskelig å slutte seg til Tekna Studentenes forsikringskampanje. Det er derfor også fristende å kun se det positive ved den foreslåtte lokale studenforsikringen: Det er bedre enn ingenting. En innføring av en svært billig «plaster-på-såret»- forsikring for alle studentene i Trondheim samtidig som man kjemper for å få til en nasjonal ordning er dessuten ikke gjensidig utelukkende. Noen vil si snarere tvert imot: Andre byer vil da mest sannsynlig følge etter, og man vil da ha grunnlag, erfaring og bred støtte til å kunne framprovosere en nasjonal, offentlig forsikringsordning for studenter. Samtidig er det liten tvil om at en kollektiv forsikring av studentene bør være et offentlig anliggende, og at denne debatten bør løftes til et nasjonalt, politisk nivå. Norsk Studentunion (NSO) har, med sine medlemmer i ryggen, gode muligheter til å bevise sin politiske slagkraft i denne saken. Inntil da er det beste rådet til studenter: Forsikre dere. Dere som har råd. leder Umoden kjempe Kinesiske myndigheter har fått enda en plagsom fredspris på nakken. Deres reaksjon har vist at de tross fremgangen ikke har forandret seg mye siden kommentar Thomas Lien Nyhetsjournalist «Dette er en uanstendighet mot fredsprisen», uttalte talsmann Ma Zhaoxu fra det kinesiske utenriksdepartementet. Det var lett å se hvor stresset kinesiske myndigheter ble da Nobels fredspris i år ble utdelt til Liu Xiaobo, en menneskerettighetsforkjemper som startet sin opposisjonelle karriere etter massakren på Tiananmen Square i For to år siden hjalp han til med å sette sammen et manifest som skulle fremme fredelige politiske forandringer i Kina. Han ble arrestert igjen og dømt en 11 år lang fengselsdom for å skremme andre fra å følge hans eksempel. Dommen har vakt internasjonale reaksjoner, men den virkelige stormen tok til da han fikk tildelt fredsprisen. Hele verdens øyne hviler nå på ham, og det er akkurat det Kina ville unngå. Kineserne er rasende på Norge for utdelelsen og mener at den norske regjeringen burde overstyrt Nobelkomiteen, på tross av at det er en uavhengig institusjon. «Nobelprisen burde gis til de som arbeider for å fremme etnisk harmoni, internasjonalt vennskap, nedrustning og de som holder fredsmøter», sa den kinesiske talsmannen. Det kan nesten høres ut som om det kinesiske kommunistiske parti (KKP) er skuffet fordi de selv ikke fikk prisen, for å bruke ordene til Stein Erik Hagen og skipsreder Morits Skaugen. Hagen og Orkla satser forøvrig tungt på jernbane i Kina, mens Skaugen og Firmaet IM Skaugen i løpet av de siste 15 årene har bygget opp en omfattende virksomhet i landet. Knapt nok uventede uttalelser fra dette hold, med andre ord. Kinas forhold til Vesten har bedret seg, og de er på god vei til å bli en av verdens mektigste nasjoner. Fra landet la om den økonomiske politikken i 1978 har veksten nesten hvert eneste år vært på over 10 prosent. Kinas BNP har steget fra 1,8 prosent av verdens samlede produksjon i 1978 til 6,0 prosent i Det finnes ingen tilsvarende eksempel i historien på en stormakt med så rask vekst over så lang tid. Kina har en klar interesse av fred, også av økonomiske grunner. Lenge hadde Kina grensestridigheter med nesten alle sine naboer. I løpet av de siste tiår har de fleste av disse stridighetene, for eksempel med Russland, blitt løst. Nå betyr Kina mer i internasjonal politikk enn det har gjort på flere århundrer. Da vil de ikke at det internasjonale samfunnet skal huske på at de egentlig driver et totalitært regime, hvor de som snakker for høyt om manglende rettigheter risikerer harde fengselsdommer og forfølgelse. Den kinesiske avisen Global Times sier på lederplass at Nobelkomiteen skjemmet seg ut ved å gi Nobelprisen til Liu, og sier at Nobelkomiteen nok en gang har vært arrogant og fordomsfull mot Kina. Den forrige gangen komiteen «skjemmet seg ut», var da de ga fredsprisen til Dalai Lama i Den kinesiske regjeringen har reagert på særdeles barnslig vis overfor Norge. Kinas ambassadør i Norge har blitt kalt tilbake, de har avlyst møter med fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og Alexander Rybak fikk ikke synge opera i Beijing. Dette viser at Kina slett ikke er klar for sitt nye ansvar som supermakt, ikke når det er slik de viser sin misnøye. At de ikke forstår at Nobelkomiteen fatter sine beslutninger helt uavhengig av norske myndigheter, og at det derfor er galt å innføre straffetiltak mot Norge fordi de er uenig i tildelingen, viser umodenhet og dårlig dømmekraft. Kinesiske myndigheter vil at kineserne skal glemme drapene på hundrevis av studenter på Tiananmen Square i At fredsprisen blir gitt til Liu gjør at det aldri vil skje, og derfor reagerer de som de gjør. For å skjule en grov forbrytelse arresterte de en menneskerettighetsforkjemper. De kan nok ikke vente seg en fredspris i posten med det første.

3 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER Norsk filmfestival SE SAMFUNDET.NO FOR PROGRAM OG PRISER Stand up med Atle Antonsen Dag Sørås og Trond Hanssen Johnossi (SE) KONSERT I STORSALEN KL KR 170/ Odd Karsten Tveit - Korrespondanse fra Midtøsten SAMFUNDSMØTE I STORSALEN KL GRATIS u d fo r hendt: 75 år siden NTNU-studenter nær døden Den tidligere fallskjermjegeren Simen Vogt-Svendsen og søsteren Randi blir overrasket av plutselige endringer i føreforhold under en fjelltur på Dovre. Idet de to er på vei ned fra Snøhetta etter en hard tur til toppen, kommer de brått inn i et parti med underkjølt regn. Simen mister fotfestet og begynner å skli ukontrollert nedover fjellsiden. Søsteren står igjen og ser at den bevisstløse broren ligger i fjellsiden flere hundre meter lenger nede. Hardt skadet blir søskenparet hentet med luftambulanse og fraktet til St. Olavs hospital i Trondheim. SiT vil gå i null Under Dusken tok tidligere i høst opp at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) Velferd ved semesterstart satte opp treningsavgiften, og dermed trosset Velferdstingets (VT) prinsipp om å gå i null uten VTs godkjenning. Saken fikk derfor en ny gjennomgang. I andre runde var Velferdstinget fortsatt negative til overskuddet, og det påfølgende vedtaket fra konsernstyret i SiT sa at SiT Velferd skulle fortsette å budsjettere i balanse. Vi er veldig glade for at våre innspill ble hørt i denne saken, og for at samarbeidet har fungert så godt i oppfølgingen av den beklagelige førsterunden, sier leder Mari Helenedatter Aarbakke i Velferdstinget millioner euro kan franskmennenes protestvilje mot den omstridte pensjonsreformen koste landet hver dag, anslår regjeringen. Foto: Privat STAND UP I STORSALEN KL KR 250/300 NYHET Første karrieredag på HiST Onsdag 3. november arrangeres det karrieredag for 2500 teknologistudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Interessen så la ngt har vært stor, og hele 50 bedrifter er påmeldt. Det melder HiST i en pressemelding. Målet er å få en bredere arenda for bedriftskontakt, slik at bedriftene får mulighet til å snakke med studentene og studentene får innblikk i hva bedriftene er ute etter, sier Dekan Per Borgesen. 26 seksjoner med informasjon bestående av 46 bedrifter skal stille med stand på campus Kalvskinnet. HiST lover også «levende musikk, utlodding og gratis mat til studenter.» Det er mye større arbeid lagt ned i årets karrieredag, både ansatte og studenter er involvert. Det er et mye større arrangement enn tidligere, sier Borgesen. Karrieredagen arrangeres av linjeforeningene ved Avdeling for teknologi, Avdeling for informatikk og e-læring og studeieseksjonen ved HiST. Skal, eller skal man ikke anvende psykotekniske prøver som grunnlag for optagelse ved N.T.H.? Sørsmålet kan drøftes i det uendelige uten chanse til at begrepene klares, såfremt man ikke eksperimentelt fremskaffer tilstrekkelig erfaringsmateriale til vurdering av de forskjellige utvalgsmidlers brukbarhet. (...) Slik som forholdene ligger an er en avvisning av en del studenter nødvendig på grunn av plassmangel. Disse som ikke slipper inn, må ha en garanti for at utvalger skjer efter en pålitelig utvalgsplan, og hittil er intet bevis levert for artiumskarakterens brukbarhet som grunnlag for avgjørelsen. 25 år siden Vi har gjennomlevd en tid med valgkamp. Store ord og feite fleskebiter til folket, som de kunne bite på. Siden har flesket blitt realisert med et statsbudsjett hvor det satses på «utdanning for vekst». Vekst for hvem? Underveis har studentmassen latt politikk være politikk, og sviktet de få av sine egne som kjemper for deres sak. (...) Her har mediaverdenen og partiene selv fungert som dagsordensettere, uten «den helt store hjelp» fra de gruppene det gjelder Stand up med Stand Up Trondheim STAND UP I STORSALEN KL KR 80/ Tyyl! KONSERT I KLUBBEN KL KR 80/120 «Aktivister har tatt seg inn på gårdene om natta og skremt opp dyrene. I tillegg har de filmet i sykeavdelingene på gårdene for å forsterke vrengebildet» Bertran Trane Skadsem i Norsk Pelsdyravlslag bedyrer pelsdyrnæringens uskyld, etter at blant annet NRK har vist en rekke videoer av dyr i bur som tygger på hodene til hverandre. UiO trosser regjeringen Universitetet i Oslo kuttet i høst 550 studieplasser på tross av streng beskjed fra Kunnskapsdepartementet om ikke å redusere studentopptaket. Departementet vurderer nå økonomiske sanksjoner, melder Universitas. Den siste tiden har UiO fått kritikk for å være en «pølsefabrikk»; de har tatt opp flere studenter enn de har råd til å følge opp. Universitetsledelsen uttrykte i sommer overfor Kunnskapsdepartementet (KD) at de ville redusere studentopptaket. Under Dusken har tidligere i høst skrevet om den såkalte «yngrebølgen», som krever flere studieplasser. Det blir ikke sett på med blide øyne i regjeringen at UiO nå reduserer antallet plasser i stedet for å ta inn flere studenter, melder Universitas. Vil ha norsk Berkeley-senter Mye legger til rette for å få etablert et norsk senter for avanserte studier og forskning på University of California, Berkeley (UCB), melder Aftenposten. UCB ønsker velkommen, og har allerede tildelt nordmennene egne lokaler på campus. Alle de store norske universitetene støtter etableringen, og det samme gjelder utenriksministeren, forskningsministeren, og Norges forskningsråd. Men uten sponsorer er det likevel usikkert om senteret vil bli realisert. Sponsorer kan være en stiftelse, som Fritt Ord, eller en næringslivsaktør, for eksempel fra skipsfartsnæringen, sier initiativtaker og professor Liv Duesund ved Universitetet i Oslo. Under Dusken skrev tidligere i høst om den norske Californiabølgen: Forrige studieår dro 300 studenter til Berkeley, hvorav 90 var fra NTNU. Bølgen ser ikke ut til å avta med det første. 10 år siden En ny undersøkelse doktorgradsstipendiat Ragnhild Kvålshaugen ved BI har gjort viser at om lag halvparten av dagens næringslivsledere kommer fra NTH. Bare Norsk Handelhøyskole produserer like mange ledere. De klassiske landsbaserte industribedriftene der sivilingeniørere har dominert er i tilbakegang. Derfor er det overraskende at såpass mange sivilingeniører sitter i lederposisjoner, sier Steiner Hopland hos hodejegerfirmaet Heidrick&Struggles. I følge Kvålshaugen var det tidligere utenkelig å hente kandidater fra frie fag, mens det nå er mer vanlig å åpne opp for kandidater fra fag som psykologi, sosiologi og statsvitenskap. 5

4 6 NYHET Kultur 7 NTNU kritiseres for manglede sikkerhetsrutiner: kommentar Anders Havdal Tangenes Nyhetsjournalist Som student er du sjanseløs Arbeidstilsynet påpeker manglende sikkerhetsrutiner ved tre institutter ved NTNU. Understreker behovet for kollektiv studentforsikring, sier Tekna. studentsikkerhet Tekst: FOTO: Marthe Rosenvinge Ervik mrervik@underdusken.no Lars Erlend Leganger Er arbeidsvilkårene for dårlige for de ansatte er de også for dårlige for studentene. Er man uheldig og uten forsikring kan man risikere å bli sittende igjen med et enormt studielån og minstepensjon, sier medlem Sverre Lindseth i Teknas studentutvalg. Tekna Studentene retter nå søkelyset mot den manglende forsikringen av studenter gjennom en landsomfattende kampanje. Kampanjen blir spesielt aktuell på NTNU, hvor Arbeidstilsynet nylig avdekket en rekke sikkerhetsbrudd og gav NTNU pålegg om å forbedre disse. I tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet får NTNU til dels sterk kritikk. Saken har vekket nasjonal oppmerksomhet, og det trekkes linjer til Rosenborgsaken i Dårlige arbeidsforhold og mangelfulle forsikringsordninger er selvfølgelig ingen god kombinasjon. Det burde vært en selvfølge at studenter har forsikring på lik linje med andre, sier Lindseth. Rektor legger seg flat Jeg tar denne rapporten svært alvorlig. Ved NTNU skal vi ha solide systemer og sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet i alle ledd i organisasjonen. Vi vil innfri alle pålegg som Arbeidstilsynet har gitt, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU i en pressemelding. Varslene om pålegg gjelder blant annet skriftlig kartlegging og risikovurdering av kjemisk helsefare samt handlingsplan, utbedring av fysiske arbeidsmiljøfaktorer, rutiner for helseundersøkelse og etablering av bedriftshelsetjeneste. Videre blir det varslet pålegg om rutiner for dokumentasjon av kjemikaliehåndtering og bedre rutiner for internkontroll og avviksmeldinger. Rapporten viser at vi fortsatt har arbeid igjen for å nå den standarden vi skal ha, sier Digernes. Blir minstepensjonister Studenter er i dag en av de eneste gruppene som ikke dekkes av forsikringsordninger om de skulle bli skadet eller uføre. Samtidig viser tall fra forsikringsselskapene at under 20 prosent av personer under 30 år har tegnet privat uføreforsikring. Vi ender opp som minstepensjonister dersom ulykken skulle være ute, for eksempel som følge av stråling eller kjemisk påvirkning ved laboratoriearbeid, sier leder Christina Carlsen for Teknas studentkontaktgruppe på NTNU. Hun mener at regelverket i dag sikrer ansatte, mens studentene som arbeider på de samme laboratoriene med de samme stoffene står uten rettigheter. Vi krever at staten nå må utarbeide en tilfredsstillende forsikringsordning for alle studenter, som ved skade eller sykdom kompenserer for tap av fremtidig inntekt, sier Carlsen. Vi ender opp som minstepensjonister dersom ulykken skulle være ute Christina Carlsen i Tekna Ser ikke behovet En rekke andre instanser har tidligere oppfordret studentene til å sikre seg selv mot økonomisk ruin ved å tegne en uføreforsikring, deriblant Studenttinget (STi) ved NTNU og Norsk Studentunion (NSO). STi vedtok 15. april i år å kjempe for en helseforsikringsordning på nasjonalt og lokalt plan, og NSO tilbyr sin egen forsikring i samarbeid med Bafo Forsikringsmegling. Trenger studenter forsikring? Det ser jeg vel egentlig ikke behovet for, sier statssekretær Kyrre Lekve ved Kunnskapsdepartementet. Ifølge Lekve har studenter samme rett til ytelser som alle andre grupper uføre med svake rettigheter. Unge uføre kan i noen tilfeller få høyere utbetaling enn en vanlig minstepensjonist. Vi mener at studenter i særlig risikable studiesituasjoner er godt nok dekket. Vi ser i dag intet behov for en kollektiv studentforsikring. Vi vil avvente samskipnadenes eventuelle forslag og vurdere det når det blir aktuelt, sier Lekve. Lekve fremhever også at Lånekassen i tilfeller ved over 50 prosent uførhet har mulighet til å ettergi studiegjeld.ud ER IKKE FORSIKRET: Tekna Studentene aksjonerer for bedre vilkår. - Burde vært en selvfølge, sier Sverre Lindseth. fakta om: Dette er saken Mellom 1960 og 2000 var omkring 9000 ansatte, stipendiater og studenter tilknyttet laboratoriene på Rosenborg i Trondheim. I etterkant har man sett en opphopning av enkelte kreftformer blant ansatte og studenter tilknyttet disse laboratoriene. NTNU ble i 1999 pålagt av Arbeidstilsynet å gjennomføre en serie sikkerhetsmessige forbedringer ved Gløshaugen. Det ble i vår gjennomført en tilsynsserie, som det nå viser seg at NTNU ikke har ryddet opp i. Det er særlig Institutt for biologi og Institutt for kjemi som får kritikk. Arbeidstilsynet forlanger nå at NTNU kartlegger risikovurdering ved samtlige institutter som måtte mangle dette. fakta om: Krev mer enn plaster på såret «Krev mer enn plaster på såret» er Tekna Studentenes oppropskampanje for nasjonal studentforsikring. Etter bare få dager med kampanje støtter 2000 studenter oppropet på Facebook. Oppropet markeres av Tekna-medlemmer iført refleksvester og hjelm på campusene. Studenter har i dag ikke rett til yrkesskadeforsikring. Skader du deg eller blir alvorlig syk under studiene, kan det koste deg dyrt. De fleste studenter er heller ikke ulykkesforsikret. Studenter kan derfor ende opp med minstepensjon. Velferdstinget støtter Tekna Studentenes opprop, men ser mørkt på mulighetene for kollektiv studentforsikring i Trondheim. Nei til lokal ordning? Onsdag 3. november avgjør Velferdstinget spørsmålet kollektiv forsikring. Velferdstinget ved leder Mari Helen edatter Aarbakke ønsker på bakgrunn av tilbudene som er kommet inn ikke å opprette en studentforsikring over semesteravgiften, og omtaler den foreslåtte engangsutbetalingen på kroner ved ulykker som «et plaster på såret». Tilbudene på kollektiv forsikring er ikke som forventet. For å få tilfredsstillende trygghet må studenter i så fall kjøpe egen forsikring i tillegg, sier Aarbakke. Ifølge Aarbakke har hovedfokuset ligget på å dekke det mest prekære og minst selvforskyldte til en lavest mulig pris. En kollektiv forsikring vil dermed kunne gi en falsk trygghet, fordi forsikringen ikke dekker hyppigere årsaker til uførhet som sykdom. Studenters sårbare situasjon og svake rettigheter hos Folketrygden må komme i fokus, og man må arbeide på nasjonalt nivå for å finne gode ordninger for studenter. Vi ønsker med dette å stille oss bak Tekna Studentenes kampanje, sier Aarbakke. Bedre enn ingenting? Studentsamskpnaden i Trondheim (SiT) har også tidligere gitt sine tilknyttede studenter obligatorisk ulykkesforsikring gjennom semesteravgiften, men ordningen ble avviklet etter vedtak fra Studenttinget i Det er en kjensgjerning at unge mennesker ofte føler seg udødelige, og har en innstilling om at ulykken bare rammer andre. Samtidig kan man nok lett føle at staten Norge har et tilstrekkelig sikkerhetsnett med alle trygdene og velferdsgodene som finnes, sier Aarbakke. Onsdag 3. november skal det stemmes i Velferdstinget, og det forventes at representantene følger ledelsens forslag om ikke å innføre forsikring.ud Det skal være trygt å studere Etter en befaring fra Arbeidstilsynet har det kommet fram at sikkerhetsrutinene ved enkelte NTNU-laboratoriumer ikke holder mål. Det kom Arbeidstilsynet frem til også i At NTNU ikke etterfulgte påleggene fra Arbeidstilsynet da de i 1999 oppdaget mangler ved de kjemiske laboratoriumene er sterkt kritikkverdig. At de etter et massivt mediakjør i , da Rosenborgsaken igjen blusset opp i avisene, og NTNU uttalte seg om kreftfaren ved universitetet på en nær daglig basis, fortsatt ikke har gjort laboratoriene til trygge arbeidsplasser, er intet mindre enn en skandale. Ved Institutt for kjemi burde de kjenne farene ved å omgås kjemikalier bedre enn noen, og de skulle sånn sett ikke trenge noen vekker for å passe på sikkerheten ved sine fasiliteter. Vekkere har de likevel fått som perler på en snor, fra Arbeidstilsynsrapportene og rapporten i kjølevannet av Rosenborg-saken til mediastyret rundt samme sak. Det er derfor helt uforståelig at dette ikke har blitt tatt tak i tidligere. Det kan ikke være gøy å studere og jobbe ved Institutt for kjemi nå, med Rosenborg-spøkelset hengende over seg, vel vitende om at NTNU ikke har tatt sikkerheten deres alvorlig nok til å gjøre handling av ord. Det er selvsagt prisverdig at Velferdstinget kjemper for at studenter skal få en ordning som sikrer en økonomisk verdig framtid dersom ulykken først er ute. Men uansett hvor stor den summen blir er det fortsatt bare et plaster på såret, dersom studenten sitter igjen arbeidsufør eller med kreft på grunn av NTNUs manglende evne til å gjøre studieplassen til et trygt sted å være. Rektor Torbjørn Digernes la seg flat i 2006 og han legger seg flat nå. Det er på tide at Digernes heller reiser seg, ruller opp ermene og tar fatt på de oppgavene NTNU nå har foran seg, for leve opp til de standardene studenter og ansatte har krav på. La oss håpe at det ikke går elleve år til Arbeidstilsynet igjen avlegger kjemilaboratoriene til NTNU et besøk.

5 8 NYHET Kultur 9 MIN STUDIETID 3 på Gata Meiner du at NTNU burde tilby grunngjeving av eksamenskarakterar? Arne Hurlen Vokalist i Postgirobygget, og sivilingeniør. Studerte Marin teknikk på NTNU. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Det var nokså tilfeldig. Jeg var aldri i tvil om høyere utdannelse, søkte i alle retninger, lege, jus, siv. ing., NHH. Jeg kom inn på alt unntatt lege. Jeg ønsket å reise bort og valgte Trondheim. Da gjensto linje. Jeg spurte eldstebroren til bestevennen min om hvilken linje det var best miljø på. Han svarte Marin, og slik ble det. I tillegg var jeg glad i havet. DENNE STUDENTEN ER SIKRET PLASS: Vegard Solberg er en av fire kandidater til Studenttinget fra IVT-fakultetet, som til sammen har nettopp, fire plasser å fylle. Thomas Netland, 20 år, studerer filmvitskap. Ja, fordi det er viktig å få vita kva ein kan betra. Dessutan vil det gje ekstra motivasjon å vita kva ein bør jobba meir med. Hva er ditt beste studieminne? Jeg har ikke bare ett minne, jeg har en følelse som sitter i. Eksamenslesing og frustrasjon over rigide lærerkrefter er glemt for lengst. Jeg husker tiden ved NTH som en eneste lang og godmodig tilværelse i kollektiv, i godt fylledriv på Samfundet, Klubben og hyblene, revyene vi lagde, konsertene og meget mye uforpliktende velvære. Hva er ditt verste studieminne? Litt vittig er det at jeg leste faget Operasjonsanalyse uten å være på en eneste forelesning. Jeg konstruerte en egen virkelighet jeg fikk til å gå opp i eget hode, og overraskelsen var stor da jeg strøk med glans på eksamen, etter å ha skrevet over 20 sider, sikker på at det var en svært god besvarelse. Alt gikk nemlig opp, men på feil måte. Hvordan var du som student? Jeg var svært lite på forelesninger, og bedrev en del skippertak før eksamen. Det gikk bra. Jeg var aktiv med revyer og annen underholdning, hovedsakelig på Marin. Flink bruker av Samfundet, men ikke med i noen gjeng der. Jeg var god til å tenke at nå, nå er det nok lesing. Jeg så mye film og tv. Jeg var lat. Og så jobbet jeg plutselig mye. Har du noen råd til dagens studenter? Gå hjem når du ikke gidder mer. Karakterer er bra, men ikke alt. Det viktigste er å ikke ha dårlig samvittighet hele tiden. Ambisjoner er en uting. Vent med det. Av Silje Løvstad Thjømøe En Dragvoll-klubb Mandag 8. november avsluttes valguken til Studenttinget Ved tre av NTNU-fakultetene vil det ikke være reelt valg. studenttingsvalg Tekst: FOTO: Silje Løvstad Thjømøe siljethj@underdusken.no Eirik Indergaard Årets Studenttingsvalg er preget av for få kandidater ved tre av NTNUs syv fakulteter. Leder Amund Aarvelta ved Studenttinget NTNU (STi) mener dette er uheldig. Det har sjeldent vært så dårlig som det er ved noen av fakultetene i år. Samtidig er det totalt sett flere kandidater enn det har vært på lang tid, sier Aarvelta. Dragvolls to fakulteter har nemlig opplevd rekordøkning i antall kandidater. Fakultetet for historie og filosofiske fag har fire plasser til rådighet i Studenttinget, men hele 14 kandidater. Det er et enormt engasjement på Dragvoll i år, konstaterer Aarvelta. Hvorfor uteblir engasjementet på Gløshaugen? Det er vanskelig å si, det er mulig det har med interessefelt å gjøre, og det er mulig det er tilfeldigheter. Men Antall studenter som stilte til valg ved hver avdeling 16 studenter 32 studenter studenter har forskjellige interesser i dag at det er umulig å generere dem, forteller Studenttingslederen. Engasjert på andre arenaer Vegard Solberg stiller som kandidat for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, og er sikret plass i STi. Selv etter å ha utsatt frist fra 14. oktober til 22.oktober, har fakultetet bare akkurat nok kandidater til å fylle de fire plassene de er blitt tildelt. Hvorfor tror du det er slik? De fleste sivilingeniørstudentene har en krevende studiesituasjon, samtidig som linjeforeninger, UKA og ISFiT konkurrerer om de gode hodene. Man engasjerer seg på Gløshaugen også, men kanskje om andre ting enn studentpolitikk, sier Solberg. Og slik er det ikke på Dragvoll? På Dragvoll er det mange som Gløshaugen (fem fakulteter) Dragvoll (to fakulteter) (Grafikk: Hilde Aasbø Tharaldsen) studerer samfunnsvitenskaplige fag, og jeg tror det er et mer naturlig valg å la dette engasjementet smitte over på studentpolitikk, mener Solberg. En Dragvollklubb Eirik Korsnes stiller til valg for HF-fakultetet, og må konkurrere mot 13 andre kandidater. Det synes han er helt greit. Det er bedre med reelt valg enn slik situasjonen er på noen av fakultetene på Gløshaugen, sier Korsnes. Hans inntrykk er at mange av sivilingeniørstudentene heller vil være med i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) enn i STi. Som gløsing er det ikke like attraktivt å være med på tinget. Det fremstår som en Dragvollklubb, sier Korsnes. UD ser til oslo: Ei moglegheit til å auka læringsutbytet til studentane, og samstundes redusera klagenivået drastisk, og dermed spara masse pengar på klagehandsaming, tror leiar Amund Aarvelta ved Studenttinget. Ber om meir enn berre bokstavar Studenttinget ved NTNU ynskjer prøveprosjekt med obligatorisk grunngjeving av eksamenskarakterar. NTNU har ikkje vurdert det. Evaluering Tekst: FOTO: Borghild Bråtveit borgbra@underdusken.no Eirik Indergaard Det er for det første ei moglegheit til å auka læringsutbytet til studentane. For det andre kan ein redusera klagenivået drastisk, og dermed spara masse pengar på klagehandsaming, seier leiar Amund Aarvelta ved Studenttinget. Eit pilotprosjekt ved Universitetet i Oslo denne våren har gjeve studentar ved utvalte emne innan statsvitskap, sosiologi og samfunnsgeografi moglegheit til å få grunngjeving på eksamenskarakterane sine. Studenttinget ynskjer no at NTNU skal prøva ut eit liknande opplegg. Til Universitas uttalar avdelingsleiar Tone Vold-Johansen ved Samfunnsvitskapleg fakultet ved UiO at dei er nøgde med prosjektet, og at dei har fått veldig positive tilbakemeldingar i ettertid. Sensor positiv til ideen Professor Arild Blekesaune ved Institutt for sosiologi og statsvitskap ved NTNU er einig med Aarvelta i at læringsutbytet vil verta større. Han ynskjer seg eit nasjonalt system for grunngjeving av eksamenskarakter. Eg trur det ville vore positivt om studentar fekk vita litt meir om kva nivå dei ligg på, og kva dei til dømes må arbeida meir med. Det er ikkje unaturleg at studentane skal få litt meir enn berre ein bokstav. Den seier jo ganske lite, seier Blekesaune. Han trur ikkje det ville vore snakk om mykje meir arbeid for sensorane viss dei vart pålagte å skriva ei grunngjeving for karakterane dei gav. Ein kladdar jo allereie ned ganske mange punkt og tankar når ein går gjennom ei eksamensoppgåve. Det vil i så fall vera snakk om å gjera denne kladden meir formell og forståeleg, seier han. Trur NTNU vil vurdera det Både Blekesaune og Aarvelta trur det er realistisk at NTNU vil vurdera eit liknande prøveprosjekt. Eg trur det vil verta ein diskusjon rundt dette, og det er realistisk at NTNU vil vurdera det seriøst og kanskje laga ei prøveordning. Etter det vert det nok eit spørsmål om ein har ressursar til å ha ei slik ordning permanent, seier Aarvelta. Blekesaune tvilar på at staben i leiinga ved NTNU vil gå imot noko som er positivt for studentane. Me er jo her for studentane si skuld, seier han. Har ikkje vurdert ordninga Avdelingsdirektør Anne Rossvoll ved Studieavdelinga ved NTNU seier at dei er kjente med UiO sine positive opplevingar kring pilotprosjektet. Her ved NTNU har me ikkje vurdert å starta med ei slik ordning, seier ho. På spørsmål om ein har ressursar til å tilby ei slik ordning, svarar Rossvoll at det er vanskeleg å vita så lenge ein ikkje har vurdert dette. Vil ikkje få færre klagar Redaktør Tore Oksholen i Universitetsavisa meiner grunngjeving av eksamenskarakterar ikkje vil føra til at studentar vert mindre klagelystne. Så lenge studentar kan klaga utan å grunngje klaga si, vil det framleis vera såpass lett at det for mange vil framstå som det rasjonelle å gjera. Blekesaune meiner at ei naturleg følgje av grunngjeving på eksamenskarakteren vil vera at studentane sjølv må koma med grunngjeving viss dei vel å klaga. Då må studenten ta utgangspunkt i grunngjevinga frå sensor, og argumentera for kvifor han eller ho er ueinig ut frå dette. Viss ikkje, er det ingen vits med grunngjeving av eksamenskarakterar, seier Blekesaune. UD Wenche Hildal, 21 år, studerer pedagogikk. Ja, fordi det er veldig frustrerande viss ein trur ein har gjort det bra på eksamen, og ein får dårleg resultat eller stryk utan å skjøna kvifor. Emil Eliasson, 20 år, studerer historie. Det hadde vore fint, men eg trur det er vanskeleg å gjennomføra i praksis. Det er sjølvsagt fint å få tilbakemeldingar, men eg trur det er lettare på til dømes semesteroppgåver, kor det ikkje er snakk om så mange studentar.

6 10 NYHET Kultur 11 Entreprenørskole for samfunnsvitere på vent Mens realfagsstudenter snart kan bli entreprenører, har SVT-fakultetet latt ballen ligge. På høy tid at «Det skapende universitet» blir mer skapende, mener masterstudent i statsvitenskap. entrepenørskap Tekst: FOTO: Eirin Holm Stensønes eirinste@underdusken.no Eirik Indergaard Rektoratet ved NTNU vedtok tidligere i år å videreutvikle to nye masterprogrammer i entreprenørskap. Mens det nå er klart at studenter med en naturvitenskapelig bachelorgrad får oppstart høsten 2011, er programmet med en samfunnsvitenskapelig profil midlertidig satt på vent. Snever Entrepenørskole Masterstudent i statsvitenskap Michelle Jensen mener det er på høy tid at «Det skapende universitet» tilbyr entreprenørskap til flere studenter. Entreprenørskap dreier seg ikke bare om å kommersialisere ny teknologi. Å skape sin egen arbeidsplass og etter hvert arbeidsplass for flere, noe man faktisk gjør som gründer, er noe mange ønsker i dag, tror hun. Som medlem i Start NTNU i 3 år og med stor interesse for innovasjon og nyskaping, kunne Jensen absolutt tenke seg å gå et slikt program om hun hadde hatt mulighet. En entreprenør er ikke bare en som starter egen bedrift, det er en personlighetstype med trang til å skape noe og sette ideer ut i live. Dette er det ikke bare sivilingenører som har kompetanse til etter 5 år på NTNU, mener Jensen. I følge førsteamanuensis Øystein Widding ved Entreprenørskolen er det SVT-fakultetet som kjører prosessen mot å utvikle et slikt masterprogram. Vi har ikke fått mandat til å opprette en samfunnsvitenskapelig master, sier Widding. Mål om oppstart i 2012 Dekan Jan Morten Dyrstad ved SVT-fakultetet bekrefter at de så langt ikke har klart å etablere en mastergrad i entreprenørskap med klart læringsmål, men sier arbeidet på ikke er lagt på is. Innholdet i et slikt masterprogram ble diskutert med flere aktører i vår, og senest i oktober hadde vi et møte med prorektor Johan Hustad. Målet vårt er INNOVASJON: - Entrepenørskap dreier seg om mer enn å kommersialisere teknologi, mener Michelle Jensen. at programmet skal være etablert med opptak av studenter studieåret 2012/13, sier han. Når det gjelder innholdet i mastergraden har to hovedalternativer blitt diskutert. Det kan være mulig å bygge videre på eksisterende programmer, eksempelvis en mastergrad i geografi med en spesialisering i entreprenørskap. Dette vil utdanne kandidater kvalifisert for arbeid i offentlig sektor med utredninger og tilrettelegging av næringsvirksomhet, sier Dyrstad. Alternativt kan det bli en mastergrad i sosialt entreprenørskap. Slike masterprogrammer finnes andre steder i verden. Dette er et alternativ vi nå vil utrede nærmere for å fastsette en kursportefølje som støtter opp om et overordnet læringsmål, sier Dyrstad. Ønsker «Samlokalisering» Dyrstad poengterer at Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), hvor Entreprenørskolen har tilholdsted, vil være sentrale i den videre planleggingen. De er, og skal selvsagt være med på disse diskusjonene, sier dekanen. Øystein Widding ved Entrepenørskolen ønsker at studentene ved et eventuelt fremtidig program skal jobbe sammen med teknologi- og realfagsstudentene på Gløshaugen. Det er mange grunner til dette, blant annet økt tverrfaglighet, og større muligheter for å utløse energi. I tillegg fungerer lokalene til Entreprenørskolen som en pre-inkubator med tanke på idéog forretningsutvikling, sier han. Han understreker at det ikke er ønskelig med en samlokalisering med andre masterprogrammer i entrepenørskap, men kun med studenter som blir en del av NTNUs Entreprenørskole. UD fakta om: Entreprenørskolen NTNUs Entreprenørskole er et toårig masterstudium i teknologi innen entreprenørskap, underlagt Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Studiet består av en blanding av teori og praksis, og gir muligheter til å kommersialisere et teknologibasert prosjekt der studentene selv står bak ideen. I dag er det kun studenter som har fullført tre år av sin sivilingeniørutdanning, eller en treårig bachelor i ingeniørfag, som kan søke seg til Entreprenørskolen. Fra og med høsten 2011 skal det åpnes for studenter med en naturvitenskapelig bachelorgrad. CERN: fakta om: Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning (CERN) omfatter verdens største forskningssenter innen fagområdene partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi. Ved forskningssenteret ligger Large Hadron Collider (LHC) en enorm partikkelakselerator som ble tatt i bruk i Omtrent 80 nordmenn arbeider ved CERN, og Norge har til enhver tid hatt rundt 15 tekniske studenter ved senteret. World Wide Web er en tjeneste opprinnelig utviklet av CERN-forskere i 1989 for å kunne dele data og informasjon på en mer effektiv måte. internasjonal erfaring: 15 norske studenter studerer ved CERN. Entrepenørstudent Torstein Sunde og CERNtrainee Vegard Lein Ausrød er blant de heldige. (Foto: Lars Erlend Leganger) Skaper business av CERN-forskning Gjennom CERN-avtale skal entreprenørstudenter gjøre business av sær forskning. Begrenset norsk aktivitet som matcher denne pengebruken, mener førsteamanuensis ved Entreprenørskolen. Som del av avtalen er et kull fra Entreprenørskolen invitert til Genève i starten av november for å delta i den årlige CERN-NTNU Screening Week. Her skal studentene mulighetsteste forretningsideer spunnet ut fra forskningsmiljøet ved CERN, og vurdere i hvilken grad kommersialisering av forskningen er mulig. Litt av hensikten er å skape internasjonal erfaring og nettverk gjennom utdanning, og forstå hvordan man skal gjøre business av kloke tanker, forteller førsteamanuensis Øystein Widding ved Entreprenørskolen. Entreprenørstudent Torstein Sunde er en av deltakerne på årets screeninguke. Han sier det er tredje gang et kull sendes til Genève. I fjor jobbet studentene med kommersialisering av et stoff for å kunne beskytte romsatellitter mot skadelig stråling, sier Sunde. Store tanker Som ett av CERNs medlemsland har Norges Forskningsråd brukt omtrent 165 millioner kroner på å drifte den Litt av hensikten er å skape internasjonal erfaring og nettverk gjennom utdanning. ØysteinWidding, førsteamanuensis internasjonale forskningsstiftelsen. For å sørge for at Norge får flere plasser for tekniske studenter i CERN, har rådet i samarbeid med norske universiteter og høyskoler inngått en avtale der de er med på å sponse deler av oppholdet for studenter. Ifølge Widding er det relativt begrenset norsk faglig aktivitet som matcher denne pengebruken. Entreprenørskolen ønsker å utnytte dette systemet til å utvikle unge forretningsutviklere som i større grad evner å oppfylle universitetenes oppdrag om å spre avansert høyteknologi til samfunnet. Dette ligger også innenfor NTNUs strategi om å være internasjonalt fremragende, hevder han. Skriver master hos CERN I regi av CERNs tekniske studentprogram får i tillegg én til to entreprenørstudenter årlig mulighet til å fullføre sin masteroppgave med veiledning og finansiering fra forskningsstasjonen, sier Widding. Tidligere student ved programmet og nåværende CERN-trainee Vegard Lein Ausrød, forteller at han selv brukte muligheten til å utvikle software i form av et digitalt bibliotek til lagring og kontrollering av store mengder data. I ettertid har han også brukt noe av det han lærte til å starte et eget selskap. Han sier hovedmotivasjonen for å dra til CERN var å få komme til et nytt miljø som er verdensledende innen fysikk. I tillegg til muligheten for å lære språk, tiltrekkes man naturligvis av store navn, forteller Lein Ausrød.UD

7 12 NYHET Kultur A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER NTNUI vil være med på laget Team NTNU lanserte nylig Statoil som hovedpartner for sine nye langrennstalenter. NTNUI etterlyser imidlertid bredde i universitetets toppidrettssatsing. idrett Tekst: Anne Skalleberg Gjerde anneska@underdusken.no Nylig ble Team NTNU med som en del av Statoils sponsorprogram «Morgendagens helter». Teamet, som består av åtte NTNU-studenter, er NTNUs spesialprogram for studenter som ønsker å bli skiløpere på toppnivå. Manager Lars Litlere for Team NTNU mener den nye samarbeidspartneren vil styrke satsingen. Flere av de åtte utøverne på Team NTNU går studier som Statoil allerede henter folk fra. Som toppidrettsutøver går man ofte glipp av de vanlige bedriftsbesøkene og -presentasjonene andre medstudenter får. Nå vil Statoil sørge for at de likevel får en slik innsikt i karrieremuligheter etter endt studium, sier Litlere. Leder Sjur Øyen i NTNUI mener det er positivt at NTNU tilrettelegger for toppidrett og topputdanning gjennom Team NTNU, men stiller seg utforstående til at NTNU ikke samarbeider med NTNUI om en slik strategi. Team NTNU fremstår per i dag som et snevert, eksklusivt samarbeid mellom Studentservice og Team NTNUs styreleder Bård Benum. Det er synd at man ikke tenker bredere og i sammenheng «Morgendagens helter»: Lars V. Odsæter, Jørgen Braaten, Tore Berdal, Einar Ulsund, Eirik Telebond, Øyvind Moen Fjeld, Tina Bøgseth, Synnøve Bruland er Team NTNU. (Foto: Dag Otto Johansen/NTNU Info) Her er NTNUs «superstudenter» To NTNU-studenter er valgt ut til å sitte i studentrådet som skal finne løsninger på hva Norge skal leve av i fremtiden. NÆRINGSLIV Tekst: Ida Aasgaard iassgaard@underdusken.no NHH-Symposiet ved Norges Handelshøyskole i Bergen bestemte seg for å opprette studentrådet etter at Næringsminister Trond Giske i mars i år opprettet sin «Norge 2020»-gruppe. Forrige uke ble rådets ti studenter offentliggjort. To av de utvalgte studentene var Gløshaugen-studentene Morten Rørslett Kleveland og Audun Magnus Martinsen, to femteklassinger fra henholdvis Industriell økonomi og teknologiledelse og Marin teknikk. Frem til mars 2011 skal de i samarbeid med de andre åtte studenene komme med forslag til hva Norge skal kunne leve av med NTNUI når man benytter NTNUnavnet i en slik satsning, sier Øyen. Vil ikke bare ha ski Han er sikker på at en slik fellesstrategi for toppidrett ville gitt langt flere toppresultater enn hva langrennsteamet har klart til nå. Et slikt samarbeid vil gi flere topputøvere innen et spekter av idretter mulighet til å satse for fullt på to areaner samtidig. Innen dans og orientering har NTNUI en mendge toppresultater og tung idrettslig fagkompetanse å vise til. i fremtiden. Norges største utfordring i fremtiden er å kunne omstille oss til å bruke den kompetansen vi har opparbeidet oss i etterkrigstiden til annet enn bare i olje- og gassbransjen, når vi vet at vi kommer til å gå tomme for oljen, sier Martinsen. Han tror det er nyttig for rådet å ha to teknologistudenter fra NTNU. Vi har god forståelse for teknologi, og det er en viktig egenskap å kunne bidra med i rådet. Norge trenger noe å leve av i fremtiden, og da kommer vi ikke unna teknologi, sier han. Spennende samarbeid Begge studenene gleder seg til å løse problemstillingene med studenter fra andre området enn dem selv. Tilretteleggingen og sponsorprogrammet er gode tiltak, men er det riktig å forankre universitetes idrettsidentitet i initiativ utenfor sin suverent største merkevare, NTNUI, spør Øyen. Seksjonssjef Anne Sølberg Ellingsen ved Studentservice på NTNU sier at ordningen ideelt sett også kunne fungert med andre idretter enn langrenn. Men konseptet er avhengig av sponsorer, partnere og fadderbedrifter. Det har man bare fått til med langrenn så langt, sier hun. Sølberg Eriksen understreker imidlertid at selve konseptet med et samarbeidsprosjekt om tilrettelagt studieløp kombinert med toppidrett har eksistert siden Dette samarbeidet er med Olympiatoppen og gjelder uansett gren. Også tidligere har NTNU-studenter drevet med toppidrett, men da har det i større grad vært snakk om en individuell tilrettelegging. Men NTNUI har spennende planer om å se på etableringen av en elitesatsing. Da vil det blir enda mer aktuelt å se på muligheten for å utvide vår toppidrettssatsing, sier seksjonslederen.ud Det virker spennende å være med å drøfte Norges utfordringer i samarbeid med andre dyktige studenter fra forskjellige studieretninger, sier Rørslett Kleveland. Han trekker frem at Giskes «Norge 2020»-råd består at mange unge næringslivsfolk, men ingen studenter. Jeg tror vi som studenter kan bidra positivt ved å se på utfordringene vi står overfor med nye øyne, sier han. Gruppens første møte var i forrige uke. Rørslett Kleveland forteller at rådet skal møtes tre ganger til før mars, for sammen å drøfte ulike problemstillinger. Det vi kommer frem til skal leveres i en rapport til næringsministeren, forteller han. Resultatene skal også presenteres på konferansen som NHH-Symposiet arrangerer for næringslivet 16. og 17. mars Giske gliser Under studentsrådets første møte forrige uke, fikk studentene møte næringsminister Trond Giske. Jeg berømmer tiltaket. Vi kan ikke leve av å være rike. Det at vi er et av verdens rikeste land må gjenskapes hele tiden, sier Giske i en pressemelding. Han sier at han ønsket en debatt om hva Norge skal leve av i fremtiden nettopp fordi det må nytenkning og omstilling til, og at det haster. Det er veldig bra at studentene kaster seg inn i den samme diskusjonen. Jeg gleder meg til å følge arbeidet deres og til å få se resultatet, sier han.ud VI ANSETTER KUN PERSONER SOM HAR EN MASTER I LOMMEN Asbjørn Aaheim Forskningsleder Cicero Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan stoppe menneskeskapte klimaendringer og om forebygging og omstilling. Masterkandidater fra Handelshøyskolen BI har et generelt høyt kompetansenivå og er dedikerte i sine roller, samtidig som deres analytiske og strukturerte arbeidsform er en viktig ressurs, sier Asbjørn Aaheim, forskningsleder hos Cicero, senter for klimaforskning. Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på TYNGDEN DU TRENGER

8 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER NYHET forsknin gsf unn under lupen Du kan pante de brukte piggdekkene dine og få opptil 1200 kr. GRØNNSAKER GIR SEXY HUDFARGE Glem alt om solarium hvis du vil ha en attraktiv hudfarge. Sunn kost med massevis av grønnsaker gir den helt rette fargen, mener engelske forskere. Forskerne har kommet frem til at hvite mennesker ser mest sunne og tiltrekkende ut når ansiktet er lyst med en gulaktig og rosenrød tone. Preferansen for den gulaktige eller gylne ansiktsfargen henger sammen med de naturlige pigmentene som finnes i frukt og grønnsaker. En rosenrød hudfarge virker forførende, noe som kan være et resultat av at huden rødmer på grunn av gjennomstrømming av blod og oksygen. I Vesten tror vi ofte at det å sole seg er den beste måten å forbedre fargen på huden. Men forskningen vår tyder på at det å leve et sunt liv med en god diett faktisk kan være bedre, sier Ian Stephen til LiveScience. Ordningen forutsetter at du kjøper piggfrie vinterdekk og oppfyller vilkårene. Skjema får du hos forhandler eller på Ordningen varer ut året. Returpant for piggdekk 1200 kr Dugnad for renere byluft Når virkeligheten blir et ork Onlinerollespill som World of Warcraft kan for enkelte føre til konflikter med familie, venner, kjæreste og jobb. TEKST: Thomas Solberg illustrasjon: Nina eide martinsen 12 millioner mennesker på verdensbasis spiller World of Warcraft i gjennomsnitt 20 timer i uka. Her i Norge spiller hele onlinerollespillet. Forsker Kristine Ask ved NTNU har gjennomført en kvalitativ undersøkelse for å avdekke nordmenns spillevaner. I noen tilfeller kan spillet føre til konflikter med familie, kjæreste eller venner. Det etableres tidlig sterke relasjoner til medspillere. Som i andre lagsporter er godt samarbeid en forutsetning, og da må man vise respekt og tilhørighet for resten av laget. Men det er fortsatt ikke like akseptert å spille WoW 25 timer i uken, som det er å bruke 25 timer i uken på gutteklubben Grei, sier Ask. Forhandler om aksept 70 prosent av spillerne deltar ifølge Ask i «raidingaktiviteter», det vil si at de løser oppgaver sammen med andre spillere. Men ulike spillere bruker spillet på veldig forskjellige måter. Enkelte av informantene var i verdenstoppen, og spilte opptil 80 timer i uka. Andre spilte langt mindre, og hadde andre motivasjoner, sier hun. Fellesnevneren var at de alle forhandlet aktivt med omgivelsene for å oppnå forståelse for sin spilleglede. De strukturerte spillingen og la den til tidspunkter hvor den ikke kolliderte med andre gjøremål. For at omgivelsene skulle være fornøyde, måtte spillerne vise engasjement også på andre områder. De unge informantene som bodde hjemme, tok husvask eller laget mat til familien. Legger ferien til «expansion packs» For enkelte blir denne verdenen i perioder viktigere enn «den virkelige verden». Førsteamanuensis Faltin Karlsen ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole har gjennomført en kvalitativ undersøkelse av nettopp disse «ekstremspillerne». Disse spilte på det meste opptil 16 timer hver dag, sier Karlsen. Utover nevnte årsaker trekker Karlsen frem spillets belønningssystem, som ifølge ham er svært snedig utformet, som en sentral årsak til at spillet blir så engasjerende. Du bygger opp spilleren gradvis. Noen identifiserer seg så sterkt med disse målsetningene at de blir viktigere enn målsetninger i det virkelige liv, og viktigere enn sosiale og hverdagslige gjøremål. Hvorfor skal jeg spise middag når jeg heller kan «levle» presten min? Karlsen fant det samme mønsteret som Ask: Mange av spillerne organiserte hverdagen slik at det ikke gikk ut over andre gjøremål. En kvinnelig student brukte for eksempel hele sommerferien til å spille WoW sammen med venner. Når studiene startet opp igjen trappet hun ned spillingen. En del av de andre informantene planla ferie når det kom nye utvidelsespakker, sier Karlsen. Tidløst problem For andre «ekstremspillere» hadde spillingen store personlige omkostninger. Noen av dem hadde slått opp med kjærester, blitt kastet ut hjemmefra, strøk i fag på skolen eller mistet jobben, sier han. I Karlsens undersøkelse var imidlertid tidsbruk en dårlig indikator på hvorvidt personen hadde problemer. De med minst kontroll hadde også andre sosiale eller psykologiske problemer. Vi vet fra andre undersøkelser at ekstremspillere ofte også lider av andre ting, som depresjoner, angst, problemer med familien eller rusproblemer. Det er er derfor vanskelig å isolere spillingen som et egen problem, påpeker han. Noen forskere har sammenlignet dette med gamblingavhengighet. Fra forskningen på ekstremgamblere ser vi at mange har andre problemer og bruker spillingen for å komme unna eller å glemme disse problemene, sier han.ud LÆRER MER MED BLYANT Tar du notater for hånd lærer du mer til eksamen, ifølge forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS). Når vi skriver for hånd, får hjernen tilbakemelding gjennom bevegelsen vi gjør, sier førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved UiS til forskning.no. Bevegelsen man gjør når man skriver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område i hjernen som er til hjelp når vi skal gjenkjenne bokstavene og ordene vi leser. Det tar også lengre tid å skrive for hånd enn å skrive på tastaturet på pc-en. Dette tidsaspektet kan ha betydning for læreprosessen, sier Mangen. I et eksperiment skulle to grupper lære seg å skrive et ukjent alfabet. Den ene gruppen lærte seg alfabetet ved å skrive for hånd, og den andre gruppen skrev notater på pc. Etter seks uker ble gruppene testet i hvor godt de husket bokstavene. De som hadde lært alfabetet ved å skrive for hånd, kom best ut i testen. SELVLYSENDE TATOVERING Ønsker du å se ut som en av figurene i filmen Avatar, med lysende tatoveringer i ansiktet? Slike tatoveringer kan bli mulig med nytt ultratynt lysende mikromateriale, utviklet av forskere ved University of Illinois i USA. De har laget et nettverk av bittesmå lysdioder (såkalt LED) som kan trykkes på diverse bøylige underlag, slik som ballonger, papir, tape og kirurgiske hansker. Eneste minus ved denne nye teknologien, er at den fremdeles er avhengig av en ekstern strømkilde. Så for de som skulle ønske seg lysende tatoveringer, må de altså vente til strømkilden kan integreres i kroppen. 15

9 16 transit Kultur / fokus på utdanning utenfor norge 17 Frie tanker i en autoritær stat Verden Rundt Blant ekstrem korrupsjon og en paranoid president i Aserbajdsjan er Free Thought University et friskt pust av usensurert idéutveksling. Transit Tekst: Henrik Sigstad hsigstad@underdusken.no Opp en slitt trapp og bak en gammel hvit dør i en skitten sidegate i Baku, Aserbajdsjan, lyser et nyoppusset hvitt rom opp fra intet. To videokameraer og rundt hundre øyne følger nøye med på statsviter Rashad Shirin. «Think it s not illegal yet», står det på veggen. Vi er på Azad Fikir Free Thought University (FTU). En oase av fri intellektuell utveksling i et merkelig land med sinnrik politisk kontroll og sykelig korrupsjon. Hvor du enn snur deg i Baku er han der. Midt blant gamle Sovjet-biler, alvorlige menn i bart og six-pence, sjarmerende trange gater og svære oljefinansierte hoteller og byggeplasser, gliser han mot deg fra gigantiske plakater på alle kanter. Ilham Aliyev. Sønn av «landsfaderen» Heydar Aliyev, tidligere leder av Sovjet-Aserbajdsjan, og valgt som president i landet i 1993, en posisjon som siden har vært holdt i familien. Ikke misforstå, Aserbajdsjan er et demokrati. Det er bare det at presidenten kontrollerer alt: næringslivet; domstolene; media; valgene. Og selvfølgelig universitetene. Pugging og streng sensur De offentlige universitetene er fullstendig kontrollert. Vi har ingen fri akademisk atmosfære i dette landet, ingen diskusjoner eller kritisk tenkning, forteller «Parviz», en av de oppmøtte ved FTU. To kvelder i uka i over ett år har FTU invitert professorer, eksperter innen forskjellige emner og kjente organisasjonsledere eller politikere som av «administrative» grunner ikke får forelese ved de vanlige universitetene. Vi ønsket å skape et sted hvor unge har muligheten til å skaffe seg et nøytralt syn og lære seg å tenke åpent og kritisk om ting, sier leder og initiativtaker til FTU Vugar Salamli. Aserbajdsjans utdanningssystem er ifølge ham preget av gammeldags undervisning i Sovjet-stil, med stor vekt på pugging og fakta, lite diskusjoner og streng sensur. For eksempel vet prosent av unge aserbajdsjanere ingenting om demokratiske verdier, forklarer Salamli. Landet har en lang historie som totalitær stat, og Salamli mener at mange ikke vet hvordan de kan benytte seg FRA FAR TIL SØNN: Aliyev-familien har styrt Aserbajdsjan siden 1993, og kontrollerer alt fra media og valg til næringslivet og presidenten. FOTO: MIKHAIL METZEL/AP av uavhengigheten og de demokratiske rettighetene de fikk etter Sovjets fall. Opplæring av unge er derfor viktig. Håpet er at disse unge menneskene om år skal kunne forandre samfunnet, sier Salamli. Valgets kvaler Vi møter «Ramiz», ungdomsleder og aktivist i en ikke-statlig organisasjon (NGO), i Ganja, Aserbajdsjans nest største by. Flere NGOer holder møter her i forkant av det kommende parlamentsvalget. Det diskuteres, debatteres og planlegges. Valg betyr at grensene lukkes. Visumreglene forandres uten forvarsel, og gjør det vanskelig å komme seg inn i landet. De vil ha færrest mulig utenlandske observatører her under valget, forklarer Ramiz. For myndighetene har sine egne observatører og sine egne tellekorps. Resultatet av valget er så å si bestemt på forhånd, men de slipper alltid inn en symbolsk opposisjon for syns skyld. De har til og med falske opposisjonspartier og falske uavhengige kandidater, forteller Ramiz. Vi må vente en time i Ganja før vi kan reise tilbake til Baku. Hovedveien er stengt fordi presidenten skal ankomme byen. Jeg konfronterer Ramiz med rådet Wikitravel ga meg før avreise: «For enhver pris, aldri fornærm eller snakk stygt om presidenten». Det er trist, men det er sant, bekrefter han. Ramiz smiler skjevt og sender et megetsigende blikk før han med ett blir alvorlig. Men la oss snakke mer om dette senere, når jeg ikke er i telefonen hele tiden. Du vet, de overvåker telefonene her, jeg må være forsiktig. Et lite bål i mørket Vel tilbake i Baku blåser vinden kraftig fra det oljefylte Kaspiske hav. Det er 18. oktober, uavhengighetsdagen. Men dagen markeres ikke lenger i Aserbajdsjan. universitetene. Nylig ble to unge bloggere fengslet for en satirisk Youtube-video om Presidenten foretrekker «republikkens dag» i mai. I utkanten av byen brenner likevel et lite bål i en mørk bakgård. En rekke av byens NGO-aktivister, intellektuelle og menneskerettighetsforkjempere holder sin lille feiring, i stille protest. De ønsker å slette at det har vært noe Aserbajdsjan før Aliyev fra folks minne, sier Ramiz. Ifølge ham var det nemlig to gode år med demokratiske reformer før Aliyevdynastiet kom til makten. Rashad holder en kort, høytdelig tale ved bålet. Det grilles, drikkes øl og sosialiseres. Bygges nettverk. Sent på kvelden kjører en av Aserbajdsjans mest kjente menneskerettighetsforkjempere, Elnur Majidli, oss tilbake til sentrum. Målbevisst og med et skarpt blikk tråler han seg gjennom den kaotiske trafikken. Majidli ønsket å stille som kandidat til parlamentsvalget, forklarer Ramiz. Men han klarte ikke å få levert nok underskrifter til å kunne stille. Onkelen hans stjal først alle underskriftene. Han klarte akkurat å samle inn nok igjen og levere, men så ble det «bevist» at noen av underskriftene var falske, forteller Ramiz. Dømt for eselsatire Det er med andre ord ikke lett å være kritisk til regimet i Aserbajdsjan. To Fakta om: Russland Georgia Asjerbajdsjan Armenia * Baku Iran 8,3 millioner innbyggere Hovedsaklig muslimsk befolkning. Del av Sovjetunionen til Korrupsjonen er omfattende, og myndighetene har gjentatte ganger blitt beskylt for totalitarisme på tross av ønske om en fasade som republikk. Landet har i de senere år funnet store oljeforekomster. Fattigdom er likevel utbredt. aserbajdsjanske bloggere sitter nå i fengsel for sin virksomhet. Myndighetene kjøpte et esel fra Tyskland til flere millioner dollar. Bloggerne lagde en satirisk Youtube-video om dette eselet, der de gjorde narr av myndighetenes korrupsjon, forteller Ramiz. Bloggerne ble først banket opp på en restaurant. Deretter ble de, i en parodisk rettssak, dømt til to års fengsel for å ha startet slåsskampen. En sak som vekket internasjonal oppmerksomhet. Myndighetene burde gjøre en veldig kritisk gjennomgang av sine holdninger til media, sivilsamfunnet og allmenn kritikk generelt. (...) Det som står på spill er ikke bare friheten til Adnan og Emin, men friheten og velferden til alle i Aserbajdsjan, uttalte generalsekretær Torbjørn Jagland i Europarådet i en pressemelding om saken. «OL! Azerbaijani Youth Movement», organisasjonen til bloggerne som sto bak denne filmen, er den samme organisasjonen som står bak FTU. Foreløpig har ikke universitetet opplevd problemer, men ifølge leder Salamli kan man aldri være trygg. Det vi gjør er selvfølgelig offisielt lovlig, men myndighetene ser på alle uavhengige organiasjoner som opposisjonelle, forteller han Til tross for at alt har gått greit hittil, føler ikke Salamli seg sikker på hvor stort universitetet hans kan vokse før noen vil ønske å intervenere. I Aserbajdsjan har vi det problemet at vi aldri vet noe som helst om hva som kommer til å skje, sier han.ud Forbyr tibetansk på skolen Vi ønsker kulturell likestilling, ropte tibetanske studenter som protesterte i Kina i forrige uke. Bakgrunnen for demonstrasjonene er en ny lov som begrenser bruken av tibetansk i skolen i de tibetanske områdene av Kina, melder CNN. Organisasjonen «Free Tibet» melder om flere tusen som har demonstrert, mens det ifølge kinesiske myndigheter kun dreier seg om noen hundre. Det er ikke rapportert arrestasjoner eller vold som følge av protestene. Bruken av tibetansk blir systematisk utryddet som en del av Kinas strategi for å forsterke okkupasjonen av Tibet, heter det i en offisiell uttalelse fra organisasjonen. Ifølge Free Tibet har reformene allerede blitt innført på flere barneskoler i de tibetanske autonome områdene. 20 år gammel student ble politisjef Den 20 år gamle kvinnelige studenten Marisol Valles ble utnevnt som politisjef i byen Guadalupe i Mexico, siden hun var den eneste som takket ja til jobben, melder NTB. Jeg aksepterte jobben fordi jeg liker prosjektet. Jeg vil delta i det, og jeg vil leve sammen med mitt folk, min familie og lokalsamfunnet, sier Valles til nyhetsbyrået Reuters. Alenemoren studerer kriminologi i Mexicos voldeligste by Ciudad Juarez, 60 kilometer fra byen hvor hun nå skal lede politiet. Over personer er blitt drept i narkorelatert vold i Mexico siden 2006, hele 6500 mennesker har blitt drept bare i Ciudad Juarez de siste tre årene. Narkotika-relatert vold har blitt forverret de siste årene, etter at den meksikanske presidenten Felipe Calderon for snart fire år siden varslet at han ville slå hardt ned på organisert kriminalitet. Vil bli Asias kunnskapssentrum Det lille kongeriket Bhutan i Himalayafjellene vil bruke sju milliarder kroner på å bygge en splitter ny universitetsby. Med dette ønsker Bhutan, med sine under innbyggere, å bli hele Asias utdannings- og forskningssentrum, melder University World News (UWN). Planen går ut på å invitere studenter fra 30 eliteuniversiteter verden over, for å trekke til seg rundt studenter. Ifølge Bhutans offisielle politikk vil matematikk og realfag prioriteres, men også læresteder innen arkitektur og design, medisin, rettsvitenskap, lederutdanning og it oppfordres til å etablere seg.

10 18 dagsorden Kultur / fakta og meninger om et aktuelt tema 19 «Liberté, égalité, fraternité» I disse dager er det massive demonstrasjoner og streiker i Frankrike mot en ny pensjonsreform. Hvorfor tar franskmenn alltid til gatene når de vil vise sin misnøye? Intervju med George Chabert Professor ved Institutt for moderne fremmedspråk ved NTNU sivil ulydighet Tekst: Linn Blumenthal & Anders Tangenes ILLUSTRASJON: Jesper Kjerland Grieg I Norge skal det svært mye til før folk tar til gatene i politiske demonstrasjoner, og når det først skjer er det som regel i form av stille fakkeltog. I Frankrike protesteres det derimot over en lav sko. Hvorfor er det så stor forskjell på nordmenn og franskmenn? Révauger: Når franskmenn føler en lov er urettferdig aksepterer vi den ikke. Det er gjerne annerledes i andre land, hvor man aksepterer loven selv om man ikke liker den. Når det gjelder sosiale reformer er slike sosiale bevegelser legitime. Vi mener at både politikerne og bevegelsene har noe å bidra med når det kommer til nasjonale regulasjoner. I fransk historie har folkebevegelser ofte vist seg effektive. Hvor kommer denne protestkulturen fra? Révauger: Den franske revolusjonen, så klart. Er det virkelig så enkelt? Révauger: Ja, absolutt. «Når orden ikke er rettferdig, må orden ikke aksepteres». Det er et veldig kjent fransk sitat. Alle går ut i gatene, både gamle, unge og familier. Den omstridte pensjonsreformen går ut på at pensjonsalderen i Frankrike skal heves fra 60 til 62 år for å motta minstepensjon og fra 65 til 67 år for å motta full pensjon. Som et resultat av dette har folk over hele landet streiket, blokkert motorveier og bensinstasjoner og det har vært to tilfeller av gatekamper mellom demonstranter og politi. Er det hele tatt ut av proporsjoner eller handler demonstrasjonene om noe mer? Révauger: Det stemmer at den umiddelbare årsaken til demonstrasjonene er pensjonsreformen. Arbeidsledigheten er økende og mange mister jobben når de er i 50-årene. Ingen får jobb igjen i den alderen, så om man først mister jobben, mister man den for alltid. JEAN-PAUL Révauger Professor ved det engelske fakultet ved Université Michel de Montaige i Bordeaux Det betyr at for folk mellom 60 og 62 år står det ikke mellom jobb eller pensjon, men arbeidsledighet eller pensjon. Er man uten jobb i over tre år, får man den minste arbeidsledighetstrygden på bare rundt 5800 kroner i måneden. En annen ting folk misliker i denne situasjonen, er at regjeringen ikke har ført forhandlinger, verken med parlamentet eller fagforeninger. Ingen kompromisser har blitt inngått. Sarkozy har en holdning som sier: «Vi vant valget, dette er vår reform, dette gjør vi». Vi må heller ikke glemme at i løpet av de siste 30 årene har ulikhetene i lønn økt. En stor del av befolkningen tjener minstelønn på kroner i måneden. Hvem er det som protesterer? Révauger: Alle mulige mennesker protesterer. Både studenter, familier og folk i jobb. Jeg kommer fra Bordeaux, en by med om lag innbyggere. I forrige uke demonstrerte mennesker mot reformen. Vi snakker altså om massive protester. Den første nasjonale streiken var allerede 7. september og enkelte pågår ennå. Hvor lenge kan de opprettholde presset, og hva vil skje nå? Révauger: Det er et vanskelig spørsmål. Det vi kan si er at det denne uken er en nasjonal ferie i Frankrike, og dermed færre demonstranter i gatene. Tirsdag er de tilbake, og hva som skjer på tirsdag vet vi ikke. Chabert: Streikene går mot sin slutt. Det er ikke bare færre som protesterer, men flere av streikene er avbrutt også. Dette vil definitivt markere Sarkozys presidentskap, men protestene slutter her. Jeg tror det vil være en dyptliggende frustrasjon blant folket, men de vil ikke være særlig mye lenger i gatene. Noen sammenligner denne situasjonen med studentopprørene i 1968, men det er jeg ikke enig i. I 1968 var det i stor grad venstreradikale som sto bak protestene. Hva er forskjellen på 68 og nå? Chabert: Etter andre verdenskrig dominerte høyresiden i fransk politikk. I 68 kunne man drømme og tenke at «alt er mulig», for man visste ikke hvordan det ville være med sosialistisk styre. Nå har sosialistene hatt makten lenge, og heller ikke de har gjort noen markante forandringer. Det hersker en skepsis blant folket om politikerne i Frankrike virkelig er villige gjøre noe. Révauger: Dessuten er ikke fagforeningene sterke nok til å utbetale streikepenger, på grunn av høy arbeidsløshet. Dette betyr at arbeiderne taper hver euro de «streiker bort», og de kan ikke streike for alltid. Pensjonskassen vil gå 100 milliarder i underskudd innen 2050 om dagens utvikling fortsetter. Derfor mener Sarkozy at denne reformen er helt nødvendig for å redde økonomien. Hva er reformmotstandernes alternativ? Révauger: Franskmenn skjønner at mulighetene er begrensede, men mange tror på et annet alternativ. Et alternativ er å la folk gå når de er 60, men kreve at man bidrar i flere år for å få full pensjon. Muligheten til å pensjonere deg når du er 60 vil da være der, men dersom du ikke har bidratt lenge nok så får du heller ikke full pensjon. Det burde selvfølgelig være rom for fleksibilitet, for eksempel for folk som har krevende og farlige jobber. En slik løsning gir følelsen av individuell frihet og valg. Folk liker å ha valget. Vil dette ha noen konsekvenser for sittende president Nicholas Sarkozy? Révauger: Jeg tror hans politiske karriere er død, ettersom valget bare er to år unna. Sarkozys popularitet er nede i 29 prosent, som er den laveste oppslutningen noen president har hatt de siste femti årene. Jeg kan ikke se for meg at han kan vinne neste valg med mindre noe drastisk skjer. Chabert: Det er veldig interessant å observere at selv om Sarkozys popularitet går ned, så går ikke sosialistene opp. Det er ingen alternativer som stikker seg ut. De finnes, men folket vet at forandringene vil være detaljer. Hvordan var oppslutningen til Sarkozy før reformforslaget kom? Révauger: Det er naturlig nok forskjellige meninger blant folket. I universitetskretser er han mislikt fordi han iverksatte en reform som i likhet med pensjonsreformen heller ikke ble forhandlet. Mange ble overrasket over hvordan han taklet finanskrisen. Han ga store summer til bankene, men investerte ikke i Frankrike. Det var heller ikke populært da han startet en debatt om fransk identitet og kulturell tilhørighet. Chabert: Sarkozy skulle forandre mange ting da han kom til makten. Han prøvde tidlig å gjennomføre noen forandringer, men uten hell. Det første forsøket resulterte i streiker, og i ettertid har vi bare sett symbolske saker. Så hva står igjen som hans største bragd som president? Å gjennomføre en reform som ingen vil ha?ud

11 20 21 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Fordommer og forutfattede meninger øver stor makt over oss og spiller mange av oss et puss. Camilla Collett ( ) Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Silje Løvstad Thjømøe på: ja til lokal forsikring: Vi bør opprette en felles forsikringsordning for alle studenter i Trondheim, mener innleggsforfatteren. Bildet er tatt i forbindelse med Tekna Studentenes nylig gjennomførte forsikringskampanje. (Foto: Lars Erlend Leganger) Frist: onsdag 10. november Takk TRAFIKK Ola Sendstad Student på NTNU Jeg synes at dere som velger ikke å kjøre bil i Midtbyen fortjener en takk. Som student på Gløshaugen og beboer på Øya møter jeg Elgeseter og Prinsens gate, til fots, hver dag. Gata vår har blitt landskjent for stor trafikk, svevestøv og dårlig luftkvalitet. Med sin sentrale plassering, men også nødvendige tilfartsfunksjon, blir den hovedutfordringa i løsningen av byens biltrafikk. Både bilistene, fotgjengerne, handelsstanden og beboerne i Trondheim sentrum har gyldige argumenter i denne diskusjonen. Likevel er det en uungåelig sammenheng mellom mengden biltrafikk og vårt lokale og globale miljø. Fordi jeg mangler både fullstendig oversikt over trafikksituasjonen og følelsen av et personlig bilbehov, er det vanskelig å komme med et krav om endring. Det er også derfor jeg mye heller vil foreslå en takk. Altså: Den ene gavlveggen til Elgeseter gate 4 ligger som fondmotiv når du kommer fra sentrum og over Elgeseterbru. Vi snakker om bygningen hvor Pias kafé ligger i første etasje, og som er eid av Trondheim kommune. Det er på denne veggen jeg foreslår å skrive, med store bokstaver, «Takk for at du kjører bilen din ut av Midtbyen». Veggen er i dag preget av flekkvise reparasjoner og uklare rester av Bruno Lundströms postmodernistiske Dahlsreklame. Jeg kan ikke tenke meg et bedre bakteppe for det dagsaktuelle og klare budskapet. Gjennomføringen blir svært enkel og relativt rimelig. Først printer man ut teksten på en rull. Deretter er det bare å skjære ut bokstavene med skalpell, leie en lift og spraymale sjablongen på gavlveggen. På denne måten blir skarpe svarte bokstaver stående igjen på den slitte fasaden når sjablongen fjernes. Med alt gjort klart i forkant burde det kunne gjennomføres på én dag. Forslaget er på ingen måte ment som en dom over de som forurenser, eller et ønske om bilforbud. Det er bare en takk til de som velger å kjøre bilen ut av sentrum, et ønske om at de kommer tilbake til fots og et forsøk på å få enda flere med på debatten om sentrumsmiljøet i byen vår. Om jeg ikke ville skrevet «Takk for at du kjører bilen din ut av Midtbyen», og om det ikke hadde hørtes så påtrengende og klissete ut, kunne vi bare ha skrevet «Elsk byen din!» Men altså en midlertidig takk, i påvente av fasaderestaurering, og i påvente av en bedret trafikksituasjon og et triveligere bymiljø. Nidal Hejazi fra den frivillige organisasjonen artikkelen Free «Studentpolitikken Gaza gjestet I sliter» torsdag på 21. underdusken. oktober Rød lunsj, et no tilbud kommer fra Rødt det NTNU, fram at der målet både er å bidra Studenttinget til økt politisk NTNU, debatt Studentparlamentet på universitetet. På møtet HiST og fortalte Velferdstinget Hejazi historien sliter fra mai med 2010, rekrutteringen. nødhjelpskonvoier Det at vi på må vei bruke til Gaza da tid ble på angrepet å finne av kandidater den israelske til å fylle hæren. de ledige vervene, skader studentdemokratiet siden vi får mindre tid til politiske saker, sier leder Bjørnar Kvernevik Studenttinget Har absolutt NULL (STi). sympati Her er utdrag med fra disse diskusjonen «fredsaktivistene». på forumet Dere til er villige til å bryte en blokade, men ikke ta konsekvensene av det? Latterlig. Timmy T Saksopplysning: Både blokaden og Israels reaksjon på blokaden er ulovlig. Svein Halvor Halvorsen Flott at noen setter fokus på denne viktige saken, og at det finnes modige mennesker som tør å gjøre noe for palestinerne. Jo Det skjer ikke meg... Forsikring Eivind Rindal Masterstudent Statsvitenskap NTNU 1. vara til Velferdstinget Er en holdning mange studenter ubevisst har. Gitt at en students økonomi er som den er i dag kan man lett forstå logikken til en ung frisk 20-åring som ikke prioriterer å kjøpe seg en forsikring. Utfordringen ligger i at en vanlig lønnsmottaker er sikret ved ulike ordninger mot ulykker i en arbeidssituasjon, men siden studentene ikke er i noe ansettelsesforhold har de heller ikke rett på en slik ordning. At studenter til alt overmål ikke har opptjent noen pensjonsrettigheter i folketrygden gjør ikke situasjonen bedre. Studenter som aktivt velger å melde seg inn i en fagforening som Tekna eller et LO-forbund, vil derimot kunne ordne seg med forsikringsordninger til en rimeligere penge. Men i min verden er medlemskap i en fagforening et politisk valg den enkelte må ta, og ikke et spørsmål om økonomi. Man kan ikke forvente at noen melder seg inn bare grunnet en nødvendig forsikringsordning. Resultatet kan da bli som tidligere nevnt, at man tar sjansen på at ulykken ikke rammer en selv. Slik dagens ordning fungerer ligger det til rette for et a- og b-lag blant studenter. De som har råd til forsikring og de som ikke har. Dette er dypt usolidarisk og burde kanskje ha medført noe kaldsvette hos en og annen statssekretær. Men hva er nå en student mot andre trengende grupper, som for eksempel kvinner som ønsker å være husmødre og forventer at staten gir dem pensjonspoeng for ikke å bedrive verdiskapning? Den ideelle løsningen, i mine øyne, er en offentlig forsikring som tar studenters manglende inntekt - gjerne gjennom folketrygden. Dessverre tror jeg denne løsningen ligger langt fram i tid. Spørsmålet må derfor bli hva kan vi gjøre lokalt inntil byråkrater og folkevalgte i Oslo våkner med en forståelse av studentenes faktiske situasjon. For meg er det kun ett svar: Som studenter i Trondheim må vi ta skjeen i egen hånd. Vi bør opprette en felles forsikringsordning for alle studenter i Trondheim. Hvis man går inn for en solidarisk ordning hvor alle betaler 20 til 40 kroner på semesteravgifta, og med dette får en forsikring, vil signalet til andre byer i landet være tent. Dette kan føre til en kjede med lignende saker og debatter, som leder frem mot en anstendig offentlig ordning i det lange løp. Jeg er sikker på at hvis vi virkelig skal ha et lønnlig håp om å vinne frem med press i en slik sak kan vi ikke basere oss på Norsk Studentorganisasjons (NSO) eller regjeringens godvilje. NSO har sine statsbudsjettprioriteringer som jeg har inntrykk av at i overskuelig fremtid er prioritert over en kollektiv studentforsikring. Mitt inntrykk av NSO er kanskje galt, men jeg tror ikke det. Et råd fra meg til Velferdstinget, som har møte onsdag 3. november, er derfor klart: Vær visjonær og progressiv, og gå inn for en ordning med ulykkesforsikring for alle studenter i Trondheim. Si at den skal finansieres over semesteravgifta. Antagelig er det den eneste realistiske løsning på kort sikt. På lang sikt kan som kjent alle økonomiske faktorer endres. Innen den tid kreves handlekraft, og en vilje til å vise at den kollektive sikkerhet er et spørsmål om solidaritet og velferd. For min del kan treningskort, baguetter eller semesteravgiften bli noe dyrere. Jeg ønsker som student å vite at hvis jeg en dag tryner ned trappa på Dragvoll, vil jeg i det minste motta noe mer enn ingenting. Lære, utvikle og skape Humaniora André Almås Christiansen Kandidat til Studenttinget NTNU for SVT Humanister er ikke gründere. De reproduserer bare gammel teori. Nyskapning skjer ikke på Dragvoll. Dette er utsagn du kanskje har hørt. Det er fornybar energi og teknologiske gjennombrudd det bør satses på. Kanskje ikke så rart. Det er mye penger i dette, og det er synlig og håndfast utvikling som man vet trengs. Humanister har blitt nedprioritert som skapende studenter. Dette er synd, da humanister vil være viktige i utviklingen av nye tanker og ideer om de aller viktigste utfordringene vi står overfor i framtiden. NTNU må som et breddeuniversitet gripe den fantastiske muligheten vi har til å satse bredere. Humanister må bli sterkere og synligere som entreprenører i det norske samfunnet, og NTNU har en mulighet til å være best og størst på dette. Det er store forskjeller internt ved NTNU når det kommer til viljen, evnen og engasjementet til å være «det skapende universitetet». NTNU har en strategi som vektlegger samspillet mellom fagmiljøene. Da er det uakseptabelt at man lar det toårige masterprogrammet Entreprenørskolen være åpent kun for teknologiske fagretninger. Det vil være i alles interesse å skape tverrfaglige miljøer og gjennom dette bygge det sterkeste og mest innovative skapermiljøet i Norge. Fakultetene som holder til på Dragvoll har også stort potensial til å bidra med mer næringslivstilknytning fra tidlig i studiet og bidra med en sterkere profilering av studentene som nytenkende og initiativrike kandidater. De må skape samarbeid og fagfelt som viser studentene incentiver og muligheter til å utvikle seg som entreprenører og nyskapende humanister. Der har de mye å lære av Gløshaugen. Humanister må uansett begynne å se verdien av sin egen skaperkraft før man kan forvente at andre skal gjøre det. Problemet er at når ingen i studieløpet forteller dem at det de driver med har en verdi ut over det å være akkumulert kunnskap som kan benyttes i en eller annen offentlig instans, så kan den være vanskelig å se. Noe er tilretteleggingens skyld, noe er studentenes illusjon om egne begrensede muligheter og noe er kulturen som sitter i veggene. Vi kan gjøre noe med tilretteleggingen. Vi kan bli mer bevisste som studenter på mulighetene til å være entreprenører innen vårt fagfelt. Vi kan få til kulturendringen som trengs. Kultur er noe det prates mye om på NTNU for tiden. Hvordan skape kvalitetskulturer? Man snakker mye om faglig kvalitet, kvalitet i input og kvalitet i output. Men det å skape kandidater som kan fornye Norge må være en del av flere fagretninger på NTNU enn det er nå. Ideer og produkter fra humanister vil føre oss framover, løse små og store utfordringer og til slutt gjøre Norge og verden til et bedre sted å være. Kulturen må skapes nedenfra, den kan vanskelig trekkes over hodene på folk uvitende eller uvillig. Studenter og ansatte, sammen og på tvers av faggrenser, kan gjøre NTNU til «det skapende universitetet» for alle, ikke bare for Gløshaugenstudenter. Lære, utvikle og skape må være ledestjerner for humanister så vel som teknologer. Saksopplysning: Høyst diskutable temaer. «International law tells us that states may create and enforce blockades during an armed conflict, but it also tells us that those blockades must meet humanitarian standards to be lawful.» Mitt problem ligger ikke i hvem som har rett til ditt og datt i denne konflikten. Begge parter har svin på skogen. Problemet mitt er at visse religiøse ekstremister (og naive nordmenn) ønsker å sette Israel i et enda dårligere lys, ved å fremstå som fredsaktivister som ønsker å hjelpe sivile inne i Gaza. Å få Israel til å fremstå som en «bad guy» var det eneste målet til denne konvoien, da den etter flere advarsler fikk beskjed om å legge til kai ved en israelsk havn, slik at de kunne frakte forsyningene videre inn til Gaza. Det er en av grunnene til at jeg ikke har noen som helst sympati med disse aktivistene! Timmy T

12 22 m e n i n g e r/ kronikk 23 Mange inn, for få ut 25 Hvorfor tar NTNU stadig inn flere internasjonale studenter, mens de ikke sender flere ut, spør kronikkforfatteren. Hver dag du kommer på trening er du sterkere enn du var dagen før, sier «Martin». Nå etterlyser fagmiljøet et bedre støtteapparat. UTVEKSLING Marianne Årvik Student og styrerepresentant NTNU NTNU tar inn flere og flere internasjonale studenter, men sender ikke spesielt mange ut. Hvorfor ikke? Er studentene så forelsket i byen at de ikke klarer å rive seg løs? Er NTNUstudentene så forankret her at det er vanskelig å sette nesa ut mot den store vide verden? For hva er hinderet for å ta minst ett semester av utdanningen i utlandet? Det er nok flere faktorer som spiller inn. En av dem er trolig dårlig kommunikasjon fra utdanningsinstitusjonen om hvilke avtaler som faktisk eksisterer, og hvordan man kan benytte seg av disse. Det er mange studenter som har startet søknadsprosessen man må gjennom for å ta et år som utvekslingsstudent, uten å fullføre den. Ekstra vanskelig er det hvis man vil til et universitet som NTNU ikke har samarbeidsavtale med. Det blir som oftest en lang og vanskelig prosess. Saken stopper ofte opp ved instituttet som kan hjelpe studenten med valg av fag. Det er heller ingen fra Internasjonal seksjon som kan hjelpe studenten på det faglige området. Det kan de ikke klandres for, siden de er der for å hjelpe studenten med de praktiske oppgavene, ikke de faglige. Men instituttet og fakultetet, hvor er de? Lær av hverandre Hvorfor er det ved noen institutter umulig å finne en som vil sette seg ned og se på et utvalg fag sammen med studenten og gi veiledning? Her har NTNU et enormt forbedringspotensial. Men alle er ikke like dårlige. Noen institutter og fakulteter har gode tradisjoner for hvordan de håndterer studenter som vil på utveksling, både til steder NTNU har avtale med og til andre steder. Det er noen faktorer som jeg tror er avgjørende hos de som sender ut flest studenter: De har veiledere, enten det er på institutt- eller fakultetsnivå. De trenger hjelp og penger: NTNU bør bruke like mye ressurser på å hjelpe dem som vil på utveksling, som de bruker på å ta inn og tilrettelegge for internasjonale studenter. (Illustrasjon: Åshild Mikalsen Egelid) har noen som setter seg ned med studenten og ser på de faglige mulighetene og gir råd. De har god informasjonsflyt, det er lett for studenten å finne utvekslingsavtaler på deres nettsider og ved oppslagsverk. De har gode avtaler som de profilerer godt. Flere inn enn ut På Database for statistikk om høgre utdanning kan man lese at NTNU har en total økning av både antall utreisende og innreisende. Men det bør fortsatt jobbes for å gi studentene et godt tilbud om utenlandsopphold. Tall for 2010 er ikke klargjort enda, slik at tallene brukt i denne teksten vil gå fra Statistikk fra 2003 viser at alle fakultetene har tatt inn flere internasjonale studenter enn de har sendt ut på utveksling. Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) har fra 2007 til 2009 tatt inn mer enn dobbelt så mange utenlandske studenter enn det de har sendt ut. Det skal riktignok sies at tallene på utreisende er høyere enn ved de andre fakultetene, men når tallene på internasjonale studenter er mer enn dobbelt så stort, så hjelper det lite. Det er ikke negativt at det kommer så mange internasjonale studenter. Men NTNU bør bruke like mye ressurser på å hjelpe dem som vil på utveksling, som de bruker på å ta inn og tilrettelegge for internasjonale studenter. SVT er unntaket Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologi (SVT) har en motsatt vekst i forhold til IVT. SVT har fra 2007 til 2009 sendt ut over 60 prosent flere enn de har tatt inn. Dette er sannsynligvis fordi de har en spesielt god utvekslingsavtale med University of California, Berkeley og mange studenter ved SVT benytter seg av denne. Dette er blitt en typisk «pakkeløsning» der alt er klargjort på forhånd, veileder kan enkelt fortelle studenten om tilbudet og det er lett å sende mange dit. Det burde eksistert minst én slik god avtale ved hvert fakultet, helst flere. Det humanistiske fakultet (HF) har en jevn strøm både ut og inn, med totalt 262 studenter som kom inn og 312 som dro ut mellom 2004 og Men tallene er relativt lave dersom man sammenligner med IVT, som hadde 1521 studenter inn og 577 studenter som dro på utveksling i samme periode. Flere veiledere, takk Det er noen som velger å kalle gode avtaler for «pakkeløsninger». Disse er det fordeler og ulemper med. Det kan være en ulempe hvis det blir slik at pakkeløsningene fører til at det blir enda vanskeligere å søke seg til et universitet NTNU ikke har noen avtale med. Men det kan også være positivt i den forstand at pakkeløsningene er lette å jobbe med, slik at veileder kan ta seg ekstra tid til de som vil til andre steder. Den beste praktiske løsningen vil være at Internasjonal seksjon skal ha en database med en kontaktperson per institutt, minimum en per fakultet, som de kan henvise studentene til etter å ha hjulpet med alt det praktiske. Dette er ikke en ny tanke, Internasjonal seksjon beskrev i 2008 i sine studieadministrative prosjekter (SAP) at hvert institutt skal gi dem et navn på en veileder slik at de enkelt kan sende studentene dit de får den hjelpen de trenger. Dette arbeidet har stoppet opp, og nå er det på tide at det tas opp igjen for å få prosjektet fullført. Undertegnede er av den oppfatning av at hvis NTNU fokuserer på å gjennomføre en bedre ordning for hvordan studenter som vil ut blir behandlet, kan forbedringene bli store. Flere institutter har ikke dedikerte veiledere på dette området, og også på fakultetsnivå er det ofte uavklart. Det bør etableres stillingsbeskrivelser der veileder, enten det er en ansatt eller en student som har vært på utveksling selv, hjelper studenter som vil på utveksling. Foto: Foto: Eirik Indergaard Sprek med sprøyter Nysgjerrig jazzmusiker. Eirik Hegdal er en mann av flere dimensjoner. Trekantdrama. Bidrar NRKs nye sex-serie til å presse eller opplyse? Nedbør er nedtur. Dårlige klær er ingen unnskyldning for dårlig vær.

13 24 reportasje 25 Snarveien TEKST: cherry cola FOTO: SJØSTØGG FJASEVAS I jakten på den perfekte kropp tyr stadig flere til dopingmidler. Du kan drive med boling hele livet uten å måtte møte en selger, sier NTNU-studenten «Martin». tekst: Line Hammeren og Hans Magnus Ellingsen foto: eivind sponga OG eirik indergaard

14 26 reportasje 27 For enhver lommebok: Den første tremånederskuren til «Martin» kostet 1400 koner og den andre kostet 1800 kroner. De dyreste kurene kan komme opp i kroner. Etter å ha kjøpt kanyler og alkoholservietter på apoteket var «Martin» klar for å sette sin første sprøyte med steroider. Han syntes det var skremmende, men etter å ha lest på Internett hvordan og hvor han skulle stikke, prøvde han. Det svei jo som en hore. Det var forjævlig, men det fungerte fint, sier Martin. To stikk i uka i 14 uker. Martin la på seg en drøss med kilo. Den første kuren var helt bivirkningsfri. Men Martin ble større. Det er ingenting som måler seg med å trene på kur. Hver dag du kommer på trening er du sterkere enn du var dagen før. Kroppen bare bygger seg opp. Uansett hvordan du føler deg ellers er du kjempesprek, sier Martin. Spørsmålet er hvorfor skulle jeg ikke gjøre det? Jeg vet jo hva jeg gjør, det er ikke farlig, sier Martin. sterk trend. En rapport fra Universitetet i Bergen viser at bruken av anabole steroider blant unge har doblet seg de siste ti årene. Informasjonstjenesten Dopingtelefonen har hatt en jevn økning i antall henvendelser, noe som kan bety at tendensen er stigende. En omfangsundersøkelse utført av Politihøgskolen i Oslo blant ungdommer som møtte til sesjon i 2008, viser at 2,6 prosent av de spurte bruker eller har brukt doping. Det kommer fram at det mest brukte dopet er anabole steroider og testosteronpreparater. Undersøkelsen viser også at hovedmotivet for brukerne er å få en penere kropp. Å prestere i idrett kommer i andre rekke. Regionskoordinator for Antidoping Norge, Ola Skevik, er bekymret for utviklingen. Vi ser en økning i salget av kosttilskudd, og at netthandel blir mer og mer vanlig. 20 prosent av kosttilskuddet som selges over disk i Norge er forurenset. På nettet er det nok tallene enda høyere, sier Skevik. Han mener at sentrale myndigheter må på banen for å få bukt med dopingproblemet blant unge. Her trenger vi helsepersonell som har kunnskap om de ulike dopingmidlene, påpeker Skevik. Margaret Tveitan i informasjonstjenesten Dopingtelefonen er enig. Vi får henvendelser fra brukere ned i 13-årsalderen som sitter på gutterommet og har bestilt sine første preparater. De lurer på om det er farlig, og hva som er den beste oppskriften for å oppnå ønskelig resultat, sier Tveitan. Hun er oppgitt over at hun ikke kan henvise videre de som ønsker hjelp til å komme seg ut av problemene. «KONGEN PÅ HAUGEN». Martin hadde lekt med tanken lenge. I sommerferien etter videregående, da han fremdeles bodde hjemme, bestemte han seg for å begynne med anabole steroider. Det var lett å finne informasjon og bestille steroider på nett, men Martin var redd for at foreldrene skulle oppdage det. Det hadde vært krise hvis det skulle komme noe i posten, sier Martin. Derfor ordnet en av selgerne på nettet et personlig møte på et avtalt sted. Han var en svær fyr og ganske hyggelig. Jeg følte meg veldig trygg, sier Martin. Handelen gikk greit, selgeren fikk pengene, Martin fikk posen med steroidene pakket i bobleplast. «Det her er bra greier», kunne selgeren love. Jeg hoppet ikke på anabole steroider og trening samtidig. Først var det trening, så fikk jeg litt muskler, og ville ha større effekt, sier Martin. Tveitan i Dopingtelefonen har snakket med mange som har lignende erfaringer som Martin fra sin første kur. Under kur føler mange seg som «kongen på haugen». Ved bruk av anabole steroider tilfører man kroppen ekstra testosteron. Det fører til at kroppens egen produksjon stopper opp. Når siste pille eller injeksjon er tatt, kan perioden til egen produksjon starter på nytt være vond psykisk. Man kan legge på seg opptil sju-åtte kilo under en kur, men disse renner fort av igjen hvis man ikke trener skikkelig etterpå, sier Tveitan. NEGATIV OPPLEVELSE. Etter sommerferien kom Martin til Trondheim. Han hadde vært gjennom to og en halv måned med testosteronpåfyll to ganger i uka. Men da kuren var over fikk han sin første negative opplevelse. Plutselig hadde han ikke testosteron, han hadde ikke glede. Martin så at kiloene rant bort og at han ble tynnere og tynnere. Han så seg selv i speilet og tenkte tilbake på tiden da han var på kur. Hormonene jeg hadde mye av før, hadde forsvunnet. Det føltes litt som dagen derpå etter en fyllekule. Jeg gikk rundt, følte meg dårligere og mer hissig, sier Martin. UENIGE STUDENTER. På treningssenteret til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ved Gløshaugen er lokalene fulle som vanlig. Pulsen er høy blant de muskelpumpende studentene. Gløshaugen-student Marius Roel trener mye styrke og har en fortid som instruktør. Hvis man ikke er fornøyd med den kroppen man har, har man gjerne lett for å ty til enkle og raske midler for å få større muskler og en fin kropp, sier Roel.

15 28 reportasje 29 fakta om: Doping Informasjonstjenesten Dopingtelefonen og Antidoping Norge ser en økende tendens til at unge bruker anabole steroider for å pynte på utseendet. Enkelte «bolere» hevder imidlertid at dette er uproblematisk. Antidoping Norge vil øke fokuset på dopingbruk utenfor toppidretten. Innenfor toppidretten får man to års utestengelse hvis man blir tatt for doping. Utenfor toppidretten gjelder straffelovens paragraf 162. Den sier at besittelse av, kjøp, salg og produksjon av dop er ulovlig, med en strafferamme på to år. Business-virksomhet: - Det er mye av dopet som produseres på gutterommet. Det er lav risiko og høy fortjeneste, sier regionskoordinator Ola Skevik i Antidoping Norge. Mange av studentene på treningssenteret denne dagen er uenige med Martin om at steroidebruk er ufarlig. De menerdet er trist å se at mange unge, særlig på videregående, tyr til slike ekstreme midler for å få en «perfekt» kropp. Martin på sin side mener steroidebruk finnes i alle samfunnslag og aldere. Du har bedriftstoppene, rørleggerne, de arbeidsløse, studentene og de kriminelle, sier Martin. SUNN LIVSSTIL. NTNUI-leder Sjur Øyen er også på plass ved treningssenteret. Han forteller om studentidrettsforeningens visjoner. SiT og NTNUI ønsker å ha fokus på en treningshverdag som er synonymt med en sunn livvstil. Derfor ønsker de at SiTs treningssenter skal bli med i Antidoping Norges «Rent-senter»- program. Det viktigste med «Rent senter»- programmet er ikke at det blir gjennomført dopingtester, men at vi får medlemmene våre til å forstå risikoen ved å benytte seg av kunstig fremstilte preparater. Det gjelder ikke bare steroider og hormoner, men også ulike kosttilskudd, som for eksempel kreatin og proteinpulver, sier Sjur Øyen. Flere av studentene som kommer inn eller ut av treningssenteret på Gløshaugen bærer med seg flasker med sjokoladebrun eller jordbærrød væske en såkalt «proteinshake». Studier gjennomført i regi av Olympiatoppen og Norges Idrettshøgskole viser at proteinpulver egentlig bare resulterer i veldig dyr urin, fordi kroppen ikke tar opp mer protein enn den trenger, forklarer Øyen. Han mener det mest alarmerende ved kosttilskudd er at det ofte ikke er kartlagt hva de faktisk inneholder. Faren for å kjøpe forurensede kosttilskudd er høy, spesielt de man får tak i over Internett. Ved å benytte seg av såkalt ergogene kosttilskudd som kreatin løper man en risiko for å få i seg noe annet enn det som står i varedeklarasjonen. Vektløfteren Stian Grimseth testet positivt på nandrolon i forkant av Sydney-OL fordi kosttilskuddet hans var forurenset, sier NTNUI-lederen. Han mener at studenter heller bør investere i gode måltider som inneholder de nødvendige næringsstoffene man trenger. For det store flertallet er det helt kurant å spise vanlig mat og drikke vann, slår Øyen fast. UTEN SNARVEIER. Trening er viktig for studenter for å holde seg i form og for å få en «fit» kropp. Sjur Øyen er bekymret for trenden med økende bruk av steroider og kosttilskudd. Vi håper og tror at dette ikke er tilfellet ved NTNUI, men resultater fra Antidoping Norge peker på at seks av ti som blir testet i et treningssenter dessverre avleverer positiv prøve, sier han. I utholdenhetsidretter som langrenn, skiskyting og sykling er det allerede et stort dopingfokus og det blir slått hardt ned på dem som blir tatt i å jukse seg til bedre prestasjoner. Øyen mener det er viktig å vise at det ikke er greit å drive med doping selv om man ikke er aktiv innen idrett eller idrettslag. Som det største breddeidrettslaget i Norge, er det mer interessant å rette seg mot den vanlige mosjonisten. Man skal ikke gå snarveien for å få sommerkroppen ved hjelp av dop, sier han. rett til å teste. Studentene på Gløshaugen idrettssenter har en positiv formening om at SiT og NTNUI ønsker å bli medlem av «Rent senter»-programmet. Spesielt siden det skal brukes til å opplyse folk om doping og hva det gjør med kroppen. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke skulle gjennomføre et slikt tiltak. Det kommer uansett God tilgang: På grunn av internett er man ikke lenger avhengig av å møte selgere for å bole seg. Det finnes ikke noe eget miljø. Det er like mange som boler seg på vanlige treningssentre, sier «Martin». til nytte for alle hvis det blir noe av, sier Cato O. Strand. Foran et av treningsapparatene tar Eline Storm seg en pause. Det ville vært et bra tiltak som avskrekkingsmetode, spesielt mot de som kanskje vurderer å dope seg, sier Storm. Med dagens ordning kan alle som trener ved SiTs idrettssentre bli dopingtestet, fordi sentrene er med i av Norges Idrettsforbund. Mange har ikke noe å skjule. Vi har blitt doptestet før siden vi driver med friidrett. Det er positivt for å kunne luke ut de som jukser. Samtidig skaper det gode holdninger blant studenter som faktisk trener for å ha det gøy og for å holde seg i form, sier Maren Helle og Trine Sjaastad. SELVOPPTATT. Siden sommerferien i 2008 har Martin vært på fire til fem kurer. Nå er det nesten et år siden sist han var på kur. Det er jo en stund siden, og nå ser du at jeg er kjempetynn. Er det noen som er «jojo»- trenere er det bolere. Du trener masse og så gidder du ikke lenger. Muskelmassen og kiloene går opp og ned. Margaret Tveitan i Dopingtelefonen peker på de psykiske konsekvensene de store Greit? Studenter flytter stadig grenser for å oppnå en så «fit» kropp som mulig. Tendensen viser seg i doping-undersøkelser, antall henvendelser til Dopingtelefonen og økt salg over nett. Studenter i Trondheim er delt i synet på hvor greit det er å bruke anabole sterioder. vektendringene kan forårsake. De mest alvorlige bivirkningene er de psykiske. Personlighetsendringene som angst og depresjoner er de fleste helt uforberedt på, sier Tveitan. Selv har Martin merket få bivirkninger, men kjenner til flere som har motsatt erfaring. Det er gjerne de som putter i seg noe de ikke vet hva er, og som bruker preparater som er altfor kraftige for dem. Jeg har venner som har gått rett på «deca»- steroider og blitt kjempedeprimerte gjennom hele kuren. En av dem kom til det punktet at han var hjemme hele tiden. Han ville ikke ut, ville ikke trene. Han hadde ikke testosteron i kroppen, bare «deca» som skal tas sammen med andre stoffer. Det føkka med psyken, og han sa at da han var ferdig var det den beste tiden i livet hans. Nå trener Martin regelmessig annenhver dag. Jeg trener ikke for å føle meg sunn. Jeg trener for det første fordi det gir meg et overskudd i hverdagen og fordi det trekker mer damer. Det er hovedaspektet. For meg er det helt legitimt å bygge muskler bare for å se bra ut og for å føle seg bra. Det handler om å være selvopptatt, men det er jo alle.ud Hvorfor skulle jeg ikke bole? Jeg vet jo hva jeg gjør, det er ikke farlig. «Martin», student Anabole sterioder Bruk av anabole steroider har vist seg å gi både fysiske og psykiske bivirkninger. Anabole steroider forkortes gjerne som «AAS». Musklene vokser ofte i raskt tempo, og senene klarer ikke å bli tilstrekkelig sterke. Senefestene er derfor svært utsatt for skader og faren for at muskler skal ryke er stor. Bruk av anabole steroider kan føre til håravfall og skallethet. Store kviser er også en vanlig bivirkning. Kvinner kan få økt skjeggvekst. Hos menn kan testiklene skrumpe inn. Kvinner kan oppleve at klitoris vokser. Hos begge kjønn har man sett eksempler på varig sterilitet. Menn kan utvikle bryster. Brukere utvikler trangere blodårer, som på sikt øker faren for hjerteinfarkt. Bruken av steroider gir også en økt risiko for blodpropp og skader på leveren. (Kilde:

16 30 reportasje / PORTRETT 31 På venterommet Eirik Hegdal begynte som et spørsmålstegn. 17 år senere er det fortsatt nysgjerrigheten som dominerer musikken til den profilerte jazzartisten. TEKST: karoline aursland og Markus Tobiassen FOTO: Severin Sadjina For tiden befinner Eirik Hegdal seg i et vakuum. Et vakuum som oppsto en gang etter forrige turné. På hvilket tidspunkt dette vakuumet vil forsvinne og han igjen vil bli inspirert, vet Hegdal ikke. Derfor venter han. Nå skal det skrives musikk til hans egen trio, Team Hegdal. Innspillingen begynner forhåpentligvis i januar. Men foreløpig står det stille. Jeg prøver å danne meg en mening om hva det skal gå i, hvilket landskap albumet skal befinne seg i. Men først må jeg ha en slags kongstanke, en idé som danner et grunnlag å jobbe ut fra. Skal den rette seg mot sekstitalls-jazz eller åttitallsfusion? Jeg tror nok ikke det blir det siste. livet og en oppussingssituasjon. Albumet blir nok basert på det jeg er inspirert av. Men hva er det? Det er nettopp dét jeg prøver å finne ut nå. Du vet, inspirasjonen kan jo komme fra hva som helst. Livet generelt er en stor inspirasjonkilde. Jeg skrev en gang to verk for Alpaca Ensemble. De var forankret i en oppussingssituasjon. Det er ikke veldig politisk, og ikke veldig dypt. Men det gir deg et annet perspektiv enn det hele tiden å skulle hente inspirasjon i musikk som allerede er skapt. Likevel, hvis man først lar seg inspirere av musikk, kan det like gjerne handle om ideen bak som musikken i seg selv. Når musikerne på sekstitallet sang om politisk undertrykkelse var det for eksempel like mye budskapet som kunne gi utslag i ny inspirajon. Det var ikke nødvendigvis den instrumentelle sammensetningen. Hvis for mange utdanner seg som musikere, blir støtten mer som en sosial stønad. starten, har veien for å komme dit han er i dag, gått trinnvis. Etter et år på jazzlinja på Sund Folkehøgskole på Inderøya nord for Trondheim var han sikker, og møtte opp for prøvespilling. Den unge mannen ville begynne på jazzlinja på NTNU. Første gangen jeg kom på prøvespilling for «dommerne» visste jeg lite av hva det handlet om. Jeg gikk inn som et spørsmålstegn. Og jeg gikk ut som et spørsmålstegn. Idet jeg åpnet døren ventet et knippe professorer og en komp med jazz-studenter. Dét husker jeg. Og så husker jeg at jeg spilte noen standardlåter. Men det er vanskelig å huske hva annet man har gjort. Man er jo så nervøs. Målet er kanskje at man skal huske hva man gjorde første gangen, og lære av det, men det gjorde jeg ikke. vendepunkt. På andre forsøk kom Hegdal gjennom nåløyet. Som jazz-student var jeg veldig usikker. Jeg var nesten redd for å stå og øve, for jeg var redd for at folk skulle finne ut hva jeg holdt på med. Så jeg satt mye hjemme og skrev. Jeg brukte ufattelig mye tid på å skrive musikk, og gikk vel nesten to år på jazzlinja før jeg spilte ute. Men etter det skjedde det veldig mye, da. 17 år senere sitter han på den andre siden av bordet. Som musikklærer på jazzlinja sitter han nå som «dommer», og er med å avgjøre framtiden til nervøse potensielle jazz-studenter. Vi ser mange bleke ansikter og at de er bleke, det er godt forståelig. Det er jo som et jobbintervju. Men vi må jo se gjennom det og se på kvalitetene deres. De fleste klarer seg bra. prøvde seg. Hegdal begynte å spille piano da han var seks år. Da han ble ni gikk han over til klarinett. Og allerede som tiåring ble klarinetten byttet ut med saksofon. Musikk har alltid vært hobbyen min, og nå er den jobben min i tillegg. Har du andre hobbyer ved siden av? Foruten familieliv, nei. Jeg har egentlig ikke det. Selv om musikken har vært drivkraften helt fra NYSGJERRIGPER. Å møte så mange typer musikere både gjennom samarbeid og ved å undervise inspirerer jazzmusikeren. Vi er blitt en stor, glad familie og det er et spirende miljø. Det jeg liker så godt med å undervise er å se hvilken enorm skaperkraft og spilleglede som ligger hos studentene. De er interesserte i alt. Det er min livsfilosofi at man må være nysgjerrig. Og det er nok min egen nysgjerrighet som gjør at jeg har samarbeidet

17 32 reportasje / portrett A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER med så mange forskjellige artister. Jeg har alltid vingla med tanke på hvilke retninger jeg ønsker å gå i, men det er ikke forankret i usikkerhet. Det handler om at jeg har lyst til å sjekke ut nye ting og utforske. schizofrent. Skal man overleve som jazzmusiker i Norge er man avhengig av å jobbe hardt og gjerne med flere jern i ilden. Hegdal er tilknyttet omtrent elleve forskjellige grupper. Det blir raske skifter mellom både form og innhold for musikken hans. Forrige gang var det barneforestillinger med Eldbjørg Raknes, nå skal det skrives musikk til hans egen trio før det blir turné med Zanussi Five. Det virker jo nokså schizofrent, sier Hegdal mens han smiler. Som en av to fast ansatte ledere for Trondheim Jazzorkester har han også ansvar for et orkester, uten en fast besetning, som skreddersys til oppgavene. Konseptet med Trondheim Jazzorkester er nettopp at hver musiker skal få komme med sitt eget musikalske bidrag. Som orkesterleder er min oppgave er å beskrive rammene musikken skal skapes i. Og det gjør jeg ikke bare ved ord, men ved hjelp av rytme, det å sette frekvensområder. Det gjelder ikke å komplisere det for mye, det er rett og slett bare å skape et melodisk landskap, slik at man skal forstå hva som skal til av farger. Som musiker, tekstforfatter og komponist anser Hegdal seg som en slags bastard. Jeg gjør mye forskjellig. Jeg skriver, underviser og spiller, og prøver å samkjøre det. Og den kombinasjonen har hjulpet meg til å holde motivasjonen oppe. Jeg vet ikke om jeg kunne klart meg uten det ene. Både skriving og spilling må til. leken forankring. Hegdal innrømmer at det kan være en vanskelig å profilere seg utad uten en fast besetning eller stil. For eksempel er det vanskelig å spille på Målet er kanskje at man skal huske hva man gjorde første gangen, og lære av det, men det gjorde jeg ikke. samme pub to ganger i året, fordi man antar at det vil være det samme selv om det ikke er tilfelle. Jeg tror det vi må jobbe med er å bygge merkevaren, så folk vet at de får forskjellige ting hver gang. Man må understreke dette, rett og slett. Vi har en nokså vid musikalsk modell, og må være mer tydelig på at det er vår profil, når vi driver med PR. Samtidig er det viktig å jobbe med å bevare kreativiteten i det vi holder på med. På tross av musikerens lekne tilnærming til stilart og hans mange inspirasjonskilder, står noen navn høyere på lista enn andre. Det er nok lettere for andre å uttale seg om hvor min musikk ligger forankret, for man tror jo og håper jo at det hele tiden er en utvikling. Men... For første i gang i intervjuet tenker Hegdal seg lenge om. Man blir nok på sett og vis forankret i noe når man studerer. Så jeg ligger nok på midten av 60-tallet. Jeg har hørt mye på både Wayne Shorter, Miles Davis og og Johnny Hates. enveiskjøring. Jazzens rolle har endret seg mye i norsk musikkliv siden 70-tallet, og der har Jazzlinja ved NTNU betydd mye for norsk jazz. Mange av studentene der har gjort seg merkbare i etterkant. Nå er det snart så mange at det blir hardere å rekke å spille med alle. Hegdal mener man må huske at det voksende miljøet også vil få konsekvenser på sikt. Kanskje bør man være mer bevisst hva man utdanner folk i. Det blir jo veldig mye det samme. Dersom vi alle går gjennom den samme «kverna» blir det vanskeligere å bli musikere etter hvert også. Hvis for mange utdanner seg som musikere, blir støtten mer som en sosial stønad. Man har ikke noe ønske om å føle at pengene blir tredd nedover hodet på en. Da er det ikke alltid like artig å drive med. Samtidig mener han at vilkårene for dagens musikere er ekstremt mye bedre i dag enn for noen år tilbake. Den økte støtten over statsbudsjettet har gitt oss større muligheter til å se framover, og å legge konkrete planer. I mars går turen til Europa. Det kan forhåpentligvis bidra til å gjøre orkesteret kjent utenfor Norge, smiler musikeren. om ydmykhet. Det forrige albumet Triads and More fant veien til cd-hyllene i oktober, og ble omtalt i strofer som «Nesten uanstendig vakkert» og «Trøndersk jazztriumf» i pressen. Med på verket var den verdenskjente amerikanske jazzmusikeren Joshua Redman. Hegdal forteller om en spennende samarbeid. Vi skulle skrive hver vår del av materialet. Siden jeg skulle bli pappa samtidig hadde jeg skrevet mye av musikken allerede. Selv om han var med i prosessen og laget ensemble-bildet, var jeg redd han ikke syntes det var greit å spille så mye av min musikk. Men han synes jo også det var også helt fantastisk å spille sin egen musikk i en annen musikalsk retning. Han var veldig ydmyk for det første. Kanskje er det fordi han ser det som noe utrolig stort å skape musikk. Hans bidrag var jo veldig, ja, dedikert. Er det gjennomgående at folk blir ydmyke når de skal lage musikk? Jeg tror så store artister blir det, iallefall. De er nok ydmyke med tanke på det å gå inn i en sånn musikalsk sfære. De har lyst til å lage en helt spesiell atmosfære. Blir du noen gang lei musikk? Jeg blir ikke lei. Det handler nok mer om frykten for ikke å være bra nok. Eller om ikke å bli nok inspirert. Eller ikke kreativ nok. venterom. Eirik Hegdal befinner seg fortsatt i et vakuum. På hvilket tidspunkt han finner eller kanskje blir truffet av skaperlyst er uvisst. Men, som han sier selv, er livet i seg selv en stor inspirasjonskilde. Kanskje i morgen. Kanskje om en uke. Kanskje om to. I mellomtiden venter han. Med kona og har han nå kjøpt tomt hvor det skal bygges hus til paret og deres to barn. Kanskje vil også de neste verkene vil være en Hegdalsk reaksjon på nok en «oppussingssituasjon». UD fakta om: Eirik Hegdal Født 3. Oktober 1973 på Gjøvik. Saksofonist og komponist. Involvert i blant annet Zanussi Five, Team Hegdal, TJO og En En En. Underviser ved Jazzlina til NTNU. Aktuell med Trondheim Jazzorkesters CD Triads & More som fikk strålende kritikker. 18. november gjester orkesteret Samfundet.

18 34 reportasje 35 Eg snakka med studentpresten angåande ISFiT-festivalen der me vil leggja fram kondomar for å fremja sikker sex. Då sa ho at land utanfor Europa ser på nordmenn som villdyr. Susanne Strøm Gutterud, leiar i ISFiTs sex-workshop. Sex handlar i bunn og grunn om nyting, og det blir ofte gløymd. Program som Paradise Hotell og pornofilmar er misvisande. Susanne Lervik, leiar i ISFiTs sex-workshop. panelet i edgar: Anders Gåre Søraunet, Susanne Lervik og Susanne Strøm Gutterud er leiarar for sex-workshopen under ISFiT Dei meiner medias dekning av sex ofte er misvisande, men stillar seg i utgangpunktet positive til NRKs nye program «Trekant». Det er feil at folk blir stempla fordi det er seksuelt aktive, særleg får jenter som har fleire sexpartnarar fort eit dårleg rykte på seg. Slik bør det ikkje vera. Anders Gåre Søraunet, leiar i ISFiTs sex-workshop. På kanten Et studenttrekløver om sex og sånt. TEKST: Stine rimmereid Rørvik FOTO: Lars Erlend Leganger «h vordan sugde Pia?». «Marie etter tantrisk sex». Dette er overskrifter ein kan lesa på NRK sine nettsider. NRK meiner ungdom får for dårleg opplæring i sex. Difor har dei samla tre ungdomar i alderen 18 til 22 år som skal opplysa gjennom tv om dette. Ungdommane har i åtte veker fått ulike sex-relaterte oppgåver som dei skal utføra og dela med publikum. Programmet har fått det passande namnet «Trekant» og startar allereie onsdag 3. november. Spenninga rundt nysatsinga er stor, og NRK har blitt nedringt frå rasande menneske etter at dei annonserte programmet. Det har òg gått heitt føre seg på debattforuma allereie før programmet er starta. I SOFAEN I EDGAR på Samfundet sit tre av fira leiarar for sex-workshopen som skal vera under Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Anders Gåre Søraunet, Susanne Lervik og Susanne Strøm Gutterud stiller gladeleg for å snakka om det nye tv-programmet til NRK, men òg om sex meir generelt. Alle er einige om at det er bra at NRK har laga eit slik program. Eg håpar at programmet er med på å lære ungdom å godta sin eigen seksualitet. Eg har ikkje sett programmet ennå, men idèen bak likar eg veldig godt, seier Lervik. Søraunet er einig. Eg synes det er positivt, me jobbar med å få eit ope og positivt forhold til seksualitet. Ungdom vil få informasjon om sex ein eller anna plass, så å formidla sex på ein open, ærleg og direkte måte synes me er positivt, seier han. Trur dere NRK med dette programmet er med på å auke sexpresset blant unge? Presset er overalt allereie, og viss dette programmet blir gjort rett, kan det vera med å redusera det, seier Søraunet. Susanne Strøm Gutterud er derimot litt ueinig. Eg har faktisk ikkje tenkt på at NRK er med å setja ein standard for kva som er naturleg. Viss det er slik, synes eg ikkje at det er så positivt, seier ho. Lervik meiner media er med på å setja feil fokus på kva sex eigentleg handlar om. Sex handlar i bunn og grunn om nyting, og det blir ofte gløymd. Program som Paradise Hotel og pornofilmar er misvisande. Der dreiar det seg om prestasjon. Det er feil, det bør vera fokus på ynskjet om å gje den andre nytelse. Difor er det bra å ha eit program som har fokus på det, seier ho. SJANSEN FOR AT «TREKANT»- deltakarene vil bli stempla for å ha vore med i detta programmet, og at det kan bli ein tung bagasje i seinare tid er noko dei må leva med ifølge Susanne Strøm Gutterud. Eg trur ikkje det er positivt for guten som søkjer jobb som ingeniør at sjefen hugsar han igjen frå «Trekant» diverre, seier ho. På tide at ein ikkje blir stempla for sine seksuelle preferansar, seier Anders Søraunet. Jenter må særleg passa på kva dei gjer i Noreg. Dei meiner det er synd. Då eg var 18 år og skulle inn i militæret, blei eg kalla «feltmadrass» første dagen, berre for at eg var jenta, seier ei irritert Gutterud. Søraunet legger til: Det er feil at folk blir stempla fordi dei er seksuelt aktive, særleg får jenter som har fleire sexpartnarar fort eit dårleg rykte på seg. Slik bør det ikkje vera, ein bør sjølv kunne velja kor mange sexpartnarar ein vil ha utan at det skal ha negative konsekvensar. Så ein er ikkje heilt i mål i Noreg enno, seier han. Likevel meiner dei at Noreg ligg eit godt stykke føre andre land når det gjeld openheit rundt sex. Eg snakka med studentpresten angåande ISFiT-festivalen der me vil leggja fram kondomar for å fremja sikker sex. Då sa ho at land utanfor Europa ser på nordmenn som villdyr. Dei meinar at me har sex overalt, med kven som helst og når som helst. Morosamt at dei har det inntrykket av oss, seier Grutterud. ALKOHOL OG SEX er noko som går hand i hand blant studentar i Trondeim. Kvifor har ting utvikla seg slik at jenter og gutar som oftast er berusa når dei sjekkar opp kvarandre? Det blir ofta lettare å komma i kontakt med menneskjer når ein har drukket alkohol for då er ein del av dei sperrene ein har når ein er edru vekke, seier Søraunet. Gutterud nikker. Er du usikker, drikk du deg helst sterkt rusa, for då har du ein unnskyldning for ting du gjorde eller ikkje gjorde dagen derpå. Nordmenn er feige, seier ho. NRK SØKte ETTER uerfarne deltakarar i alderen til å leie programmet. Du skal leita lenge etter ein uerfaren 25-åring, seier Susanne. Likevel er det ikkje lett å vite kva definisjonen på uerfaren tyder. Er det ikkje å ha hatt samkvem med mange ulike partnarar, eller er det ikkje å kunna nok «fagleg» om kva sex er, seier ho. Det var kanskje difor den eldste deltakaren i programmet er 22 år, ler Susanne Strøm Gutterud. FORVENTNINGANE til «Trekant» er altså store, og meningane om programmet er mange: «Reagerer med att dere skal sende programmet Trekant jeg hadde ikke trodd at dere skulle falle så laft. Dere åpner opp for mer overgrep og sexuelle misbruk som vil komme i kjølevannet av dette. DET DERE SÅR VIL DERE HØSTE. Dere burde skamme dere», skriv ein motstandar av programmet på P3s nettforum. Det er ikkje dei tre Trondheimsstudentane einige i.ud

19 36 sidespor Kjære Været Det er en grunn til at vi snakker om deg hele tiden. Vi liker deg ikke. TEKST: Anders Havdal Tangenes illustrasjon: Anastasia Bakhilkina Det er humørsykt, ustabilt og uberegnelig (Kristen Gislefoss, du har ikke peiling). Det dreper mennesker over hele kloden på et utall forskjellige måter hver dag. Det gjør meg altfor kald, svett og/eller søkkvåt. I veldig små og spesielle tilfeller er det helt ok, men mest i egenskap av å noen ganger ikke være helt forferdelig. Likevel finnes det de som mener at man ikke skal klage på været. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, sier de. Myth busted, det finnes noe jævlig dårlig vær. Det faktum at jeg dagen etter en forholdsvis mild oktoberdag brukte en time og femti minutter fra jeg sto på bussholdeplassen til jeg, neddekket av snø, stotret meg inn døren på Dragvoll hadde ikke vært annerledes om jeg hadde tatt på meg et par ullsokker. Skylden lå på isen, snøen og slapsen, værets barstardavkom. Jeg utfordrer enhver som støtter «godt vær, dårlige klær»-dogmet til å ved neste plutselige snøfall gå bort til den uheldige trailersjåføren og si: Jeg tror ikke du hadde sklidd av veien, knust hele lasten med uvurderlige vaser fra Ming-dynastiet og kjørt inn i en barnehage for utviklingshemmede barn dersom du hadde hatt på deg stilongs. Det finnes noe jævlig dårlig vær. Andre argumenterer med at det er bra med litt dårlig vær fordi man da setter ordentlig pris på det gode været. Joda, slik som at det også er fordelaktig med regelmessige spark i underlivet fordi det da blir ekstra godt når de stopper. De norskeste og selverklært barskeste blant oss påstår at jeg ikke er en ekte viking på grunn av mitt relativt dårlige forhold til norsk vintervær. Jeg setter like mye pris på plyndring, voldtekt og halshugging som enhver, men dersom definisjonen på en viking er å få ereksjon av sludd, så nei, da er jeg vel ikke det. Vinterfetishisjene vil alltid fremheve at man om vinteren kan gå på ski, kjøre snowboard og lage snøengler. Samtidig fryser folk ihjel, strømprisene går opp og nesten alt liv dør. Det sier seg vel selv at man ikke kan trekke frem et lite gode mot en syndeflod av onder. Det blir som å påstå at AIDS er helt kurant fordi man blir jo i det minste blir tynn av det. Norge går inn i en kollektiv depresjon i midten av oktober og tør ikke komme ut igjen før i slutten av april. Jeg starter hver dag med en frokostblanding av lykkepiller og fornektelse, mens jeg ber en stille bønn om at dette skal være dagen jeg sklir på isen, brekker kragebeinet og kan holde meg i sengen til dette hvite helvetet er borte og vi nok en gang kan sette pris på de tre ukene vi kaller vår og sommer. Så, kjære Været, la meg henvende meg til deg som en som ønsker å være din venn. Dersom du litt oftere kan vise din milde og vennlige side, og dersom du kan høre våre bønner litt oftere, så skal du se at alle kommer til å sette mer pris på deg. For ingen liker en bølle, vet du.ud

20 37 Danserdrømmen loset Camilla Spidsøe Cohen gjennom mobbing og småbymentalitet. Nå trollbinder hun publikum fra scenen, i både store og små byer. 47 Foto: christina UNDRUM ANDERSEN Strakk seg mot toppen Kultur Gå for glass og gress, ikke granitt Det var dommen fra arkitektstudentene under en byutviklingskonferanse nylig. Kjøper joggedress etter bloggepress? Vi stoler mer på en bloggers anbefaling enn en reklame. Blogg har blitt en ettertraktet markedsføringskanal for produsenter. Hvem er det som tramper på min bro? Det er Otto Jespersen på jakt etter troll i Trolljegeren en underholdende film, mener vår anmelder.

21 38 Kultur / KULTURkommentar 39 Kulturpuls lest og hørt min anbefaling (Illustrasjon: Håvard Karlsen) Middelmådig film til folket! Nordmenn rynker på nesa av alternativ, norsk film. Man tar det sikre valget i kinomørket. kommentar Martin T. Johannessen Kulturjournalist I 2011 vil 40 norske filmer ha premiere på norske kinoer. Flere norske filmprodusenter mener det lages altfor mange filmer i Norge, og at det er altfor enkelt å få bevilget støtte fra staten til dette. Produsent Asle Vatn forteller til Aftenposten at filmer i dag mottar etterhåndsstøtte dersom man overgår et salg på minst kinobilletter. Et tall som lett kan fuskes med, eksempelvis ved at produsenten kjøper opp et par tusen billetter til «venner og bekjente». Mange i filmbransjen er redd konkurransen kommer til å mette det norske publikum, og dessuten føre med seg en rekke middelmådige produksjoner. I utgangspunktet er nok dette riktig, men mye tyder på at det er nettopp middelmådige produksjoner det norske folk vil ha. Alternative produksjoner er på sin side uinteressante for de skuelystne. Folk strømmer til kinosalene for å se filmer som Lange Flate Ballær, Varg Veum og nå senest Fritt Vilt 3. Mindre kommersielle produksjoner som En Ganske Snill Mann har derimot laber oppslutning i Norge. Likevel er det interessant å merke seg at denne kritikerroste filmen gjør det sterkt rundt om i Europa. Det samme skjedde i 2007 da Bent Hamer var aktuell med O Horten. Filmen hadde svake publikummere på landsbasis, men ble senere godt mottatt i Cannes, og ble årets norske Oscar-kandidat. Andre eksempler er Jens Liens Den Brysomme Mannen og Joachim Triers Reprise. Mye takket være nevnte filmer er norsk filmeksport doblet på tre år. Fellesnevneren for disse filmene, utenom at de gjør det godt i utlandet, er at de alle beveger seg litt utenfor kommersielle sjangre. Mange vil nok hevde at det er derfor oppslutningen er såpass svak i Norge. Jeg er ikke enig. For selv om filmene ikke appellerer like bredt og ungt som Fritt Vilt 3, er det en rekke ting som tyder på at kinoentusiaster i Norge likevel liker regissører som utforsker og utfordrer filmens teknikk og språk. Eksempelvis omfavner det norske publikum brødrene Coen som aldri før, og ligger i sovepose for å høre David Lynch snakke om meditasjon. Det kan virke som om det norske publikum ikke Det kan virke som om det norske publikum ikke verdsetter norske regissører som våger å lage alternativ film. verdsetter norske regissører som våger å lage alternativ film, rett og slett fordi de er norske. Har markedsføringen noe av skylda? Eller kanskje nordmenn har glemt, eller ikke har lagt merke til, at vi faktisk lager filmer der rare og spesielle karakterer står i sentrum? Hvis dette er tilfellet, ser jeg for meg et uheldig scenario: Staten etterkommer ønsket om å nedstille støtteordningen til 20 filmer i året. De bestemmer at et minimumssalg på billetter er nødvendig for å motta etterhåndsstøtte. Dette betyr at norske produsenter må tenke seg om ekstra godt om før de virkelig satser på et prosjekt. De begynner for alvor å se på hva publikum interesserer seg for, og ut fra statistikk kommer produsentene fram til at man i hovedsak ønsker å satse på gode, kommersielle filmer, fem-seks middelmådige og et lite knippe alternative filmer. En dag får produsenten av Fritt Vilt 4 et spørsmål om hvorfor han valgte å satse penger på prosjektet. Produsenten svarer enkelt og greit, «Det var dette folket ville ha!» Det er på tide å våkne opp, og komme seg på kino for å støtte opp om nye, unge regissører som ønsker å følge i fotsporene til Moland og Hamer. For øyeblikket er det nemlig tilhengere av middelmådig film som bestemmer fremtiden innenfor bransjen. En bør bite seg merke i at både Jens Lien og Joachim Trier er på trappene med nye filmer. Sovepose anyone? (Illustrasjon: Eivind Sponga) Rockheim ruller Per dags dato har personer vandret gjennom hovedinngangen, noe jeg må si er mer enn forventet, sier pressesjef Magne Gisvold ved Rockheim til Aftenposten. Ifølge Gisvold har både store og små funnet veien til landets opplevelsessenter for pop og rock siden åpningen 5. august. Han forteller videre at 99 prosent av tilbakemeldingene har vært overstrømmende positive. I tillegg til de fysiske besøkstallene, har det digitale besøket på nettstedet Rockipedia vært sekssifret. Følger ikke språklig gaid For 15 år siden lanserte Norsk Språkråd en liste over engelske ord de hadde fornorsket. Men fortsatt skriver vi guide og service istedenfor gaid og sørvis. Så langt har Språkrådet mislyktes i sitt forøk på å få oss til å ta i bruk den nye skrivemåten, sier Gisle Andersen, førsteamanuensis ved NHH, til forskning.no. Han har undersøkt utstrekningen av den anbefalte bruken av fornorskede ord, i et materiale av 950 millioner ord. Språkrådets forslag har liten effekt. I nesten alle tilfeller velger brukerne den opprinnelige engelske varianten, sier Andersen. Slem speidergutt Keith Richards, mannen som i et halvt århundre har vært gitarist i Rolling Stones, har skrevet selvbiografi. Boken ble lansert på norsk på Parkteateret i Oslo 25. oktober. I Dagbladets anmeldelse av boken Livet trekker man fram Richards sjokkerende barndom som speidergutt. Men mer sjokkerende er det kanskje at han sniffet sin egen fars kremeringsaske? Lav selvtillit = skeiv fordeling En ny undersøkelse fra Gramo viser at av 100 musikere som spilles på radioen, er bare ni av dem kvinner. Dette tilsvarer en nedgang på to prosent siden Vokalist Simone Larsen i D-sound tror et selvtillitsproblem ligger til grunn. Jeg tror at veldig mange jenter har skrevet musikk bare til seg selv, sier hun til NRK. Leder Elin Aamodt for artistorganisasjonen GramArt ser statistikken som en oppfordring til radioene om å spille flere kvinnelige artister. Mener nrk.no må trappe ned Hvordan skal lokalavisene kunne ta betalt for sine tjenester, når de konkurrerer med stoff man får gratis på nrk.no, spør ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett. Han mener det bør legges begrensninger for statskanalens nettjenester. Hansen begrunner dette med at NRK ødelegger markedet, og at de 4,7 milliardene de får gjennom linsensordningen gjør det umulig å konkurrere kroner er summen Arve Jurtizen må betale Kraft Foods etter at han tapte rettssaken om Kvikk Lunsj-omslaget til boka Påskekrim. Arkitekter stakk av med pris Masterutstillingsuken ble som vanlig avsluttet med prisutdelingen for uteksaminerte arkitekter. Under avslutningsseremonien ved NTNU ble to masterprosjekter tildelt priser «Arkitektbedriftenes pris for utvist profesjonalitet», og «Statsbyggs pris for fremragende arkitektur». Studentene har i imponerende grad vist vilje og evne til å søke kunnskap i yttergrensene og utenfor eget fagområde, begrunnet juryen fra Statsbygg. Det var en begredelig åpning. Alt som fungerte på radio ble bare håpløst på TV Trondheim kaller igjen Artist Askil Holm om premieren på Radioresepsjonen på TV til Adressa. 1. november gikk fristen for å sende inn demo til Trondheim Calling 2011 ut, og arrangørene har fått inn over hundre demoer. Trondheim Calling gikk av stabelen første gang i 2010 med samleplate og konsertturné. Denne gangen er det musikkonferanse og konsert med plass til 30 ukjente og fremadstormende artister som står på programmet den januar. Formålet med prosjektet er å vise fram nye og lovende artister fra trondheimsregionen for bransjeaktører og publikum. Var DU på Sex Pistols-konsert? Sannsynligvis ikke, men forfatter Trygve Mathiesen er på jakt etter personer som overvar og dokumenterte Sex Pistolskonserten 21. juli 1977 på Studentersamfundet. I høst utga han boka Banned in the UK Sex Pistols Exiled To Oslo 1977, hvor han skriver om konserten i Oslo. Jeg er veldig interessert i kontakt med folk som var på konserten, spesielt om de tok bilder av band eller publikum, men også bare for å høre hva de måtte huske, sier Trygve Mathiesen til Adresseavisen. Christel Sverre Masterkoordinator ved Kunstakademiet i Trondheim og prodekan ved fakultetet for arkitektur og billedkunst Hva er ditt kulturelle bidrag til Trondheim by? I jobbene mine bidrar jeg allerede til at det drives utdanning, forskning og formidling av samtidskunst og arkitektur i Trondheim med høy kvalitet. Det som er viktig nå er å synliggjøre kunstfagene enda mer både internt i NTNU og eksternt i Trondheim. Hva synes du er Kultur- Trondheims største styrke? At unge kunstnere og arkitekter etablerer seg i byen. Da er det viktig at bevilgende myndigheter og andre offentlige og private samarbeidspartnere kjenner sin besøkelsestid og støtter deres initiativer og aktiviteter. Det er plass til flere kunstneriske og kulturelle tiltak i Trondheim. I tillegg er det viktig at de som vil etablere seg har gode produksjonsforhold, at det finnes relevante visningssteder for kunsten de lager og at de får interessante oppdrag i byen. Hva synes du er Kultur- Trondheims største svakhet? At kulturinstitusjonene ikke jobber langsiktig med å bygge nye publikumsgrupper. Det befinner seg studenter i byen, hvorfor er ikke de å se på Trøndelag senter for samtidskunsts engasjerende og utfordrende kunstutstillinger, på Avant Gardens grensesprengende samtidsteaterforestillinger, eller Arkitektkveldene i Dokkhuset? Anbefal en lokal kulturopplevelse. Sjanger velger du fritt. Unn deg selv en annerledes førjulsopplevelse med forestillingen The Ballad of Ricky and Ronny a pop opera på Avant Garden 3. og 4 desember, og besøk ReMidasenteret på Svartlamoen som samler inn og tilbyr et mangfold av materialer til bruk i utdanningsprosjekter. Av: Hilde Ørbo

22 40 Kultur 41 Proffdansere blir pedagoger kommentar Ingrid Anna Teigen Kulturjournalist Profesjonelle dansekunstnere i Trondheim må søke alternative inntekter for å overleve. Ikke nødvendigvis negativt, mener Arnhild Staal Pettersen i Dansit. DANS Tekst: FOTO: Karianne Ommundsen karianom@underdusken.no Tormod Haugene I likhet med andre kunstnergrupper sliter dansere med lave lønninger, og må skaffe seg arbeid ved siden av for å overleve. Noen velger å arbeide innenfor pedagogikk eller administrasjon, mens andre tar jobber som faller utenfor dansefeltet. Mens billedkunstnere har museer og gallerier, og skuespillere har teateret, så mangler dansekunsten institusjonelle rammer. På grunn av at danserne ikke er tilknyttet en institusjon, er de avhengig av prosjektstøtte for å overleve som dansere. Hvis ikke må de finne seg en annen jobb. Forbundet for norsk dansekunst, Noda, mener at dansekunstneres situasjon er unik, sammenlignet med andre kunstnergrupper. Dansere og koreografer har lavest inntekt, og er en del av et felt hvor det mangler infrastruktur. Ut av kjelleren Ressurs- og kompetansesenteret Dansit flyttet inn i lokaler på Svartlamoen i 2009 med et ønske om å støtte og styrke dansefeltet i Trondheim. I Dansit arbeider Arnhild Staal Pettersen og Ingeborg Dugstad Sanders i den daglige driften av senteret. De disponerer egne produksjonslokaler for dans, og lar dansegrupper og koreografer utfolde seg der på dag og kveldstid. Tidligere har ikke dansekunstnere i Sør-Trøndelag hatt egne lokaler, men har vært nødt til å leie seg inn på treningssentre, bydelshus eller nøye seg med en kjeller, forteller Arnhild Staal Pettersen. Dansit legger til rette for at dansekunstnere kan bosette seg i byen, og få muligheten til å drive med dans profesjonelt. Mangler muligheter I Norge finnes det danseutdanning i Stavanger og Oslo. Begge stedene har som mål å utdanne studenter som skal etablere seg som profesjonelle dansekunstnere etter endt studium. I Trondheim finnes det ingen utdannelse i utøvende dans. Ved NTNU er det eneste studietilbudet nordisk mastergrad i dans som er utelukkende teoretisk, og direkte rettet mot undervisning. Ifølge leder Kine Strøm Braaten, ved Jazz/Hip-hop-seksjonen til NTNUI Dans, er et utdanningstilbud innen dans i Trondheim etterspurt. Med en utdannelse i byen kunne kanskje nivået på dansen vært annerledes, sier hun. Mange studenter velger å reise bort fra Trondheim for å studere dans. Tidligere medlemmer i studentdrevne PAS-dansekompani har flyttet til København og New York for å studere dans. For dem som reiser til utlandet er det ikke særlig attraktivt å komme tilbake til Trondheim, tror leder Ida Brattbakk av PAS. Jeg tror de som vender tilbake til Trondheim etter å ha studert gjør det fordi de har familie her, ikke på grunn av arbeidsmuligheter, sier hun. Må drive pedagogikk PAS-dansekompani består av både amatører og dansere som ønsker å drive profesjonelt med dansekunst. Brattbakk ville egentlig studere dans, men på grunn av et tøft arbeidsmiljø og få jobbmuligheter, valgte hun å ta en tryggere teoretisk utdannelse. Jeg tror det er veldig vanskelig å klare seg som danser i Trondheim. For å overleve som danser må du nesten knytte deg til undervisning på videregående skole eller drive en annen form for pedagogisk arbeid, sier hun. Kombinerer dans og jobb Dansit har inntrykk av at dansekunstmiljøet i Trondheim er i en positiv utvikling. Dansekunstnerne her trives godt, det er et spennende, kreativt og positivt miljø, forteller Staal Pettersen. Både hun og Dugstad Sanders er utdannede dansekunstnere, men har valgt å jobbe i fast stilling fremfor å være frilanser på heltid. Staal Pettersen mener at det ikke nødvendigvis er negativt å jobbe med administrasjon eller pedagogikk ved siden av yrket som utøvende danser. Dansekunstnere generelt jobber med både utøvende, pedagogisk og skapende virksomhet, det ene er ikke bedre eller dårligere enn det andre., sier hun. Live Strugstad er en av de få som klarer å livnære seg som dansekunstner i Trondheim. Hun får hjulene til å gå rundt gjennom å arbeide med overlappende prosjekter. Hvor lenge hun klarer å fortsette slik er hun usikker på. Det er dette jeg vil, men jeg tar jo en sjanse, forteller Strugstad. Hun er lite tilfreds med den økonomiske situasjonen til dansekunstnere i Norge. Hadde det vært et bedre marked ville det vært lettere å overleve, sier hun. Yrket som dansekunstner er preget av usikkerhet, og Strugstad forteller at hun ikke har booket aktiviteter langt frem i tid. Vil de nå helt fram?: Noen av danserne i PAS-dansekompani ønsker å bli profesjonelle dansere. De går en usikker framtid i møte. miljøet HAR FLERE SIDER: Arnhild Staal Pettersen (f.v.) og Ingeborg Dugtad Sanders jobber for et rikt dansemiljø i Trondheim. I perioder kan hun være veldig travel, men plutselig får hun mye fri. Danseren synes det er et spennende dansemiljø i Trondheim, og har selv bosatt seg i byen på grunn av både familie og nettverk. Hun forteller at hun kjenner folk som har flyttet til Trondheim på grunn av at dansemiljøet er bra. Strugstad er ØVELSE GJØR MESTER: På PAS-dansekompani finnes både amatører og dansere som vil bli profesjonelle. ikke den eneste som forsøker å livnære seg som dansekunstner, og hun tror at nøkkelen til suksess er å være aktiv. Det er viktig å være med på det som skjer av profesjonell trening og kurs, og danne et nettverk, mener Strugstad. Det er egentlig bare å kjøre på, så begynner ballen å rulle. UD fakta om: Dansekunst Dansekunstnere er, sammen med visuelle kunstnere, den kunstnergruppen som har lavest inntekt ifølge en rapport fra Telemarksforskning. Forbundet for dansekunst i Norge, Noda, er skuffet over statsbudsjettet, og mener at regjeringen legger opp til at dansere må skaffe seg annen inntekt. Noda mener at etablering av en skuespiller og danseallianse vil bedre vilkårene for dansekunstnere i Norge. I 2006 ble det registrert rundt profesjonelle kunstnere i Norge, hvor 500 av dem var organiserte dansere. Kunsten å leve Hadde det vært et bedre marked, ville det vært lettere å overleve, sier profesjonell danser Live Strugstad. Frustrasjonen er mer enn forståelig. Jeg vil tro de fleste som studerer, gjør dette med en forventning om å kunne livnære seg på grunnlag av utdanningen sin i framtiden. At mange talentfulle dansekunstnere ikke har muligheten til å drive med dans som scenekunstform på fulltid, er ganske enkelt trist. Det sier seg selv at å ha en annen jobb ved siden av, enten denne er relatert til kunstarten eller ikke, krever tid og energi. For de som driver med utøvende kunst, er det en forutsetning å ha muligheten til å kunne utvikle seg både kreativt og teknisk. Denne begrenses betraktelig av usikkerheten i markedet, og den påfølgende nødvendigheten av å skaffe seg ekstrainntekter. Anniken Huitfeldt sa tidligere i år at ikke alle kan regne med å leve av kunsten sin. Dette er jeg enig i. Utdanningsinstitusjonene i Norge sikrer i dag kvaliteten på de som uteksamineres innenfor utøvende kunst. Disse linjene har ofte høye søkertall og et hardt opptakssystem, som sikrer at bare de mest talentfulle slipper inn. Med dette som utgangspunkt finnes det et stort potensial for kommersielle og useriøse aktører, som vil tjene seg rike på folks drømmer. Det er et sjansespill å leve som utøvende kunstner. Det er hard internasjonal konkurranse om jobbene, og slik må det nødvendigvis være for kvalitetens skyld. Allikevel, i et slikt marked er man ikke bare avhengig av eget talent. Miljøet for dansekunst i Trondheim er lite, og det oppføres få rene danseforestillinger på byens scener. Etter min mening er det her løsningen ligger. Før man oppretter et utdanningstilbud innen utøvende dans i Trondheim, må man forsikre seg om at det kommer mer dansekunst inn i kulturtilbudet. Staten har et ansvar for å gi profesjonelle dansekunstnere støtte i arbeidsløse perioder, slik at de kan få utviklet seg videre. Det må opprettes flere stipend som gir dansere muligheten til å skape sine egne prosjekter. Det nytter ikke å ha et mål om å utdanne dansere til «etablerte norske og utenlandske ballettkompanier», dersom realiteten er at man utdanner dansere til kulturskolelærere og treningsinstuktører.

23 42 Kultur Debuterer i platedødens tid At det selges stadig færre cd-er bekymrer ikke platedebuterende trondheimsband. Det er konserter vi tjener penger på, mener de. MUSIKK Tekst: FOTO: Hanne Grydeland hannegry@underdusken.no Tormod Haugene Konsertinntektene er vår viktigste inntektskilde. Plata har heller vært et produkt som har profesjonalisert bandet og gitt oppmerksomhet i media, sier Ine Hoem. Hun er vokalist i bandet Pelbo fra Trondheim, som slapp sin debutplate i mars. I 2009 tjente norske artister gjennomsnittlig kroner. Det tilsvarer en økning på 66 prosent fra 1999, men var fortsatt langt under den norske gjennomsnittsinntekten. Vi har så langt tjent greit på salget. For vår del tror jeg ikke generelt cd-salg popper opp på musikkartet: Ingrid H. Håvik (f.v.), Lars Ove Fossheim, Heida K.J. Mobeck, Hans Hubækmo og Anja Lauvdal i Your Headlights Are On satser på å tjene på konsertene. har hatt noe å si for mulighetene til gjennombrudd, sier Hoem. Hun mener et eventuelt gjennombrudd har kommet som følge av stor konsertaktivitet og rimelige promoteringsløsninger. Profesjonell på plate Your Headlights Are On (YHAO), et annet trondheimsband, har i år spilt på flere festivaler og deltatt i P3s Urørt-finale. Snart gir de ut cd. Det er vanskeligere å få spillejobber når man ikke har gitt ut noe, sier gitarist Lars Ove Fossheim i YHAO. Han mener at å gi ut plate først og fremst gjør bandet dyrere som konsertartister. Platedebutantene sier at de ikke satser på en økonomisk gevinst gjennom utgivelsen, som de finansierer selv. I likhet med Pelbo er det først og fremst spillejobber de håper å tjene penger på. Motivasjonen er jo å leve av musikken, sier vokalist Ingrid Helene Håvik. Samtidig er bandet klar over utfordringene rundt et profesjonelt artistliv. For å drive med musikk må du enten jobbe ved siden av, eller turnere 250 dager i året. Det frister ikke, sier Fossheim. Avhengig av støtte De fleste vi kjenner som driver med musikk er helt avhengig av støtte, sier Håvik. Vokalist Hoem i Pelbo forteller at omtrent 50 prosent av bandets inntekter de siste årene har vært støtte fra offentlige instanser. Hun tror ikke bandet hadde sittet igjen med så mye etter turneene sine, dersom disse ikke hadde blitt støttet. Det er ikke kun spilling og cd-salg som skaffer inntekter, det er mange timers kontorarbeid og søknadsskriving, sier hun. Som å skyte seg selv i foten Hoem mener ingen er tjent med gratiskonserter. At folk spiller gratis i sammenhenger der arrangør har råd til å betale, ødelegger for alle. Det vil på sikt skape et miljø der det er greit at musikere jobber gratis. Det er ingen tjent med, sier Pelbo-vokalisten. Gitarist Lars Ove Fossheim er enig i at gratiskonserter ikke gagner artistene. Det blir å skyte seg selv i foten. Kultur skal ikke være gratis, vi gjør en jobb på lik linje med andre yrkesgrupper, sier han. UD glassklare visjoner: Arkitektstudentene Andreas Brunvoll (f.v.), Julie Seip, Torbjørn Våge og Karine Winther mener Trondheim trenger glass over gågatene. Vil bli kvitt vannskrekken Nylig ble det avholdt en konferanse for en friskere byutvikling i Trondheim. 90 arkitektstudenter fra NTNU var til stede for å hjelpe til. ARKITEKTUR Tekst: FOTO: Lars Fredrik Lund Godbolt lgodbolt@underdusken.no Tormod Haugene Man bør bygge flere boliger i sentrum for å få mer liv i gatene, og da helst studentboliger. Studenter er 24 timers mennesker som tåler bråk. De vil også benytte seg av tjenestene Midtbyen har å tilby, men nå bor det ingen studenter i Midtbyen. De bor for langt unna. Uttalelsen kom fra arkitekt Sverre Claussen, som har vært sentral i utformingen av Trondheim Torg kjøpesenter, Mercur kjøpesenter og utviklingen av Nedre Elvehavn. Han var en av flere eksperter til stede under byutviklingskonferansen nylig. Einar Aasved Hansen, kommunaldirektør for byutvikling, var også tilstede under konferansen, og presenterte planene til Trondheim kommune. På Brattøra er det planlagt ny havnepromenade og ei bru som går fra havna, over togskinnene og bort til sentralstasjonen. I Midtbyen er det planlagt å utvide gågatenettverket. Man skal ikke langt unna gågatene før det er tungt å drive virksomhet, mente Hansen. I tillegg er det planlagt renovering av torget i Trondheim uten biler og vei, dekket i granitt og med basseng rundt Olavsstatuen. Fjordbyen med vannskrekk Andreas Brunvoll er en av arkitektstudentene som presenterte sine forslag under konferansen. Min gruppes visjon er å fokusere på kunnskapsbyen Trondheim, en slags teknologihovedstad med moderne interaksjon mellom by og borger. Studentidentiteten til Trondheim må komme synligere frem i bylivet, sammen med prosjekter studenter holder på med. For eksempel sivilingeniørenes byggeprosjekter, eller kunst og musikk fra Dragvoll, mener Brunvoll. Et annet forslag var «Fjordbyen med vannskrekk». Arkitektstudent Einar Syversen har jobbet med forslaget. Trondheim er en by med vann overalt, med fjorden og Nidelva som deler byen i to. Likevel er få steder tilrettelagt for nærkontakt med vannoverflaten. Utsikt mot fjorden og vannets dynamikk er appellerer til folk, og har et potensial som burde utnyttes bedre, sier han. Grønnere arealer For å få liv i gatene må vi få inn noe nytt i sentrum. Ruske det opp litt. Kommunen er for streng, det er for vanskelig å få tillatelse til å gjøre noe, mener Sverre Clausen. Arkitekten er skeptisk til kommunens planer. Det holder ikke å dekke torget i granitt og ha et basseng der, det blir en for stor flate. Man må ha grønne arealer og steder der folk vil møtes. Arkitektstudentene er enige med Claussen og mener noe bør gjøres med torget. Det er ikke noe liv der det bør være mest liv. Problemet er at folk ikke føler seg komfortable der, det er en alt for stor plass. Plassen trenger kafeer, skulpturer, utstillinger, noe for å bryte opp den store plassen, sier Brunvoll. Han er enig med Claussen i at studentboliger i byen ville vært en god idé for å få mer liv, og mener også at delvis tak over uteområder kunne økt attraksjonen til Midtbyen. - Glasstak over deler av gågatene ville gjort uteservering mer attraktivt, og man ville kunne gå i gatene året rundt uten å bli våt, sier Brunvoll. En felles visjon? Arkitektstudentene synes Brattøraplanene høres spennende ut. Det kan se ut til at Trondheim endelig tar et oppgjør med «vannskrekken». Brunvoll mener det vil være vanskelig å bli helt enige, men er allikevel optimistisk. Det er så mange forskjellige aktører og interesser involvert at jeg tror det er urealistisk å tenke at alle vil bli fullstendig enige om en felles visjon. Men det er viktig med slike samlinger, slik at man kan ta alle de ulike interessene i betraktning, og konferansen som ble arrangert tyder på klare ønsker om endring i sentrum. Samtidig virker også kommunen innstilt på å ta i et tak og det er jo en god start. UD TIPS OSS! på tips@underdusken.no

24 44 K u l t u r Vestlig «verdensmusikk» rom for forbedring: -Det er idioti å ikke hente inn profesjonelle som kunne lagt et godt fundament, mener Haakon Berg Mathisen om nyutformingen av Klubben. Flaut å se bidragene Arkitektstudenter skal utforme Klubben før UKA-11. De virkelig flinke vil heller jobbe med prosjekter de får betalt for, mener Haakon Berg Mathisen, frivillig på Samfundet. UKA Tekst: FOTO: Ingrid Anna Teigen ingrite@underdusken.no Lars Erlend Leganger UKA-prosjektet for 2011 er en nyutforming av Klubben på Samfundet. Da UKA presenterte de ulike forslagene i slutten av oktober, fikk de få publikummerne som hadde møtt opp se fire alternative løsninger. Ingen av disse holder et høyt nok nivå, mener Haakon Berg Mathisen, som selv er frivillig på Samfundet. Det var flaut å se de bidragene som ble utstilt. Tre av forslagene var uferdige og alle viste en ekstrem mangel på behovskartlegging. Det er utrolig mange arbeidstimer som skal legges ned av frivillige i byggingen av dette. Jeg mener de fortjener et bedre utgangspunkt, sier han. Håper på lengre levetid Konkurransen har kun blitt utlyst blant NTNUs arkitektstudenter. Leder Nils Kobberstad for Finansstyret på Samfundet, sier dette er for å beholde studentprofilen, samtidig som det gir en viss kvalitetskontroll. Vi er i utgangspunktet på jakt etter studenter med gjennomføringsevne. Vi ønsker at UKA-prosjektene skal kunne ha lengre levetid enn de har hatt en del ganger tidligere. Haakon Berg Mathisen synes det er merkelig at arkitektkonkurransen ikke har blitt utlyst offentlig. Konkurransen burde i hvert fall vært åpen for alle som studerer i Trondheim. Selv om det etter min mening er irrelevant om dette gjøres av studenter. Selv på Samfundet må vi kunne innhente ekspertise utenfra, sier han. Arkitektstudent og deltaker i arkitektkonkurransen Eivind Fasting, er ikke enig. Slik jeg ser det ville dette vært uaktuelt for andre enn arkitektstudenter. Å levere inn et forslag er bare en brøkdel av det arbeidet som kreves. Dette er et tidkrevende prosjekt som er ment å henge sammen med vårt studium, der vinneren vil kunne få det godkjent som et fag, sier Fasting. Ønsker pengepremie Vinneren av konkurransen vil få navnetrekket sitt på et av lokalene i Samfundet. Dette er ikke nok til å motivere studentene, mener Berg Mathisen. Jeg velger å tro at arkitektstudentene kan bedre. Mitt inntrykk er at dette var fire mer eller mindre «siste liten-oppgaver». Når man ikke får inn bedre forslag, er det tydelig at det å få et UKA-prosjekt på CV-en ikke er nok. Han tror ikke at det å gi en pengepremie til vinneren vil gå ut over frivillighetskulturen. Det er viktig å verne om Samfundets og UKAs frivillighetskultur. Men jeg klarer ikke å se hvorfor UKA synes det er deres oppgave å være en integrert del av arkitektstudiet, tradisjon eller ikke. I konkurranse med profesjonelle antar jeg at arkitektstudentene ville strukket seg lenger. Nå frykter jeg at det vil bli brukt mye penger, uten at man oppnår den effekten man ønsker. Penger ikke viktigst Arkitekt og jurymedlem i konkurransen Trond Skjefstad, er uenig i at UKA og Samfundet burde lokke studenter med en pengepremie for å få flere til å levere inn forslag. Det er tradisjon for at den betalingen arkitektstudenten med vinnerbidraget får er funksjonærstatus under UKA, og at oppgaven blir studentens semesteroppgave, sier Skjefstad. Han framhever at erfaringen av å få et prosjekt realisert kan være mer verdt enn en pengepremie. Ifølge jurymedlemmet kan Samfundet benytte ideer fra alle prospektene, og vinnerbidraget legger bare grunnlaget for prosessen videre. Vinneren som velges ut får prosjektere ansiktsløftningen for det aktuelle lokalet som semesteroppgave. Oppgaven løses i samarbeid med UKA og folk fra huset, med rådgivning fra arkitektavdelingen. Eivind Fasting tror at flere ville deltatt dersom vinneren fikk betalt. Det krever mye tid og arbeid å gjennomføre et slik prosjekt, og en pengepremie ville ført til at vi kunne prioritert dette i større grad. Han legger til at det allikevel først og fremst er muligheten til å få realisert et prosjekt som gjør UKE-prosjektet attraktivt. Jeg føler ikke at en pengepremie mangler. UD Kan verdensmusikken forsterke vestlig kulturdominans? Man må begynne med det tilgjengelige for å få folk interessert, sier Transform-festivalens grunlegger. FESTIVAL Tekst: FOTO: 3. november er det for femte gang klart for Trondheim World Music Festival Transform. Festivalen har et bredt spekter av musikk for en rekke forskjellige publikumsgrupper, mener festivalgrunnlegger Ole Kristian Lundereng. Musikalske misjonærer Som sjanger fremmer gjerne verdensmusikken ideen om kulturelt mangfold, møter på tvers av sjangre og skapelse av nye uttrykk. Leder Erling Aksdal ved Jazzlinja mener resultatene ikke alltid samsvarer med intensjonene, og at verdensmusikk ofte bare er vestlig musikk med litt tryllestøv på. Det er jo en spissformulering da, men det er jo ikke tvil om at vestlig kultur i vår globaliserte verden er den hegemoniske kulturen, utdyper Aksdal. Han mener at vår vestlige musikk fra de siste tre hundre årene har greid det som misjonærene ikke greide, nemlig å nå ut til alle folkeslag. Dur- og moll-musikken har hatt større suksess enn kristendommen, sier han. Djevelsk filmstøtte Fristen for å søke støtte hos Midtnorsk filmsenter har gått ut. Fram til de utkårede blir offentliggjort, kan vi se alt fra animasjonsfilmer til ekte eksorsisme. film Tekst: Markus Tobiassen mtobiassen@underdusken.no Wanda Nathalie Nordstrøm Erik Meling Sele erikmeli@underdusken.no Vi har fått inn 43 søknader som foreløpig er under behandling, forteller produksjonsrådgiver Elin Kristensen ved Midtnorsk filmsenter. Vurderingsarbeidet vil foregå frem til 15. november. Hvilke prosjekter som ligger an til å motta penger, kan produksjonsrådgiveren imidlertid ikke uttale seg om. ØsT MØTER VEST: Jovan Pavlovic under en minikonsert på Volum for å promotere Transform-festivalen. Aksdal presiserer at han er positiv til å la uttrykk møtes og blandes, men påpeker at det bør ligge en bevissthet rundt den vestlige dominansen. I tillegg Men vi har fått inn mye spennende, dessverre mer enn vi kan støtte, sier hun. Filmsenteret, som forvalter midler til utvikling og produksjon av animasjonsfilmer, dokumentarer og kortfilmer, deler i år ut 4,75 millioner kroner. Midlene deles ut to ganger i året. Prosjekter mottar normalt mellom og kroner, men kan også motta mer om kvaliteten tilsier det. Kriteriene for å søke er at man har tilknytning til, virksomhet i, eller spiller mener han initiativene bør komme fra musikernes side, og med en dyp musikkspråklig forståelse for begge uttrykk til grunn. inn filmen i Midt-Norge. Man må også ha en produsent, eller i det minste et enkeltmannsforetak, opplyser Kristensen. Søknadsmassen domineres av profesjonelle produksjonsselskaper med en form for tilknytning til regionen. Men vi har også fått henvendelser fra filmstudenter, sier Kristensen. Midtnorsk filmsenter har også egne ordninger for nyutdannede filmskapere, og tilbyr kurs for å hjelpe dem på vei. Filmsenteret, som blant annet har støttet bak dokumentaren Blod og ære om bokser Ole Klemetsen og faren, har nylig punget ut til svært spennende prosjekter, om man skal tro produksjonsrådgiveren. Kortfilmene Visdom, Erkjenning og Kniven blir bra. Vi har også bidratt til en Hvis ikke kan det som skal bidra til mangfold, på sikt virke mot sin hensikt. Hvis vi vil lære noe annet enn vestlig musikk må vi ta oss tiden til å lære den og vice versa. I god kolonialistisk ånd forsyner vi oss, og blir servert, fritt etter smak fra verdens kafeteria. Men vi er ofte ikke interessert i å lære å lage maten? Ja, nettopp. Vi er ikke interesserte i å lære å bli kokker, for det tar tid. Turbo-folk og kitsch Jovan Pavlovic er norsk-serbisk musiker og opptrer under Transform. Han er enig i at artister ikke alltid bruker tid på å sette seg inn i andre musikalske språk. I Øst-Europa finnes det eksempler på at musikere har for lite kjennskap til vestlig musikk. Dette er grunnen til at det oppstår en sånn «kitsch-aktig» musikk, slik som turbo-folk som var populær under Balkan-krigen. Der brukte man dårlige synth-lyder fordi man trodde man kom et steg nærmere den vestlige musikken, sier han. Skaper interesse På samme tid mener både Pavlovic og festivalgrunnlegger Lundereng at det blir feil å si at fusjonsmusikken kan være med på å drive kulturimperialisme. Profilen rundt festivalen handler også om å være en blanding av mer tilgjengelig uttrykk, og mer rendyrkede representanter for ulike musikalske kulturer, sier Lundereng. Han mener de må være strategiske for å få folk interessert. Pavlovic er enig. Deler av befolkningen i Trondheim vet ikke en gang hva verdensmusikk er. Får de øynene opp for dette....kan de bli nysgjerrige på mer, fullfører Lundereng. UD dokumentar som skal hete Padre Fortea Eksorsisten, som er under innspilling. Der følger vi en ekte eksorsist i Madrid, sier Kristensen. Også førsteamanuensis Stig Kulset ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU, har store forventninger til den lokale filmindustriens framtid. Vi står ovenfor et gjennombrudd nå, og det er bare et spørsmål om tid før det løsner, sier han. Ifølge Kulset kan støtten fra Midtnorsk filmsenter knapt overvurderes, og han oppfordrer alle sine studenter med ideer til å søke. Det ligger mye læring i å skrive en søknad, ikke minst i å få den vurdert, forteller amanuensisen. UD

25 46 46 Kultur / Ku l t u r KULTURprof ilen 47 Diskrimineres på byen I Oslo slipper ikke etniske minoriteter inn på utesteder fordi de ikke står på «gjestelisten». I 2011 skal forholdene i Trondheim kartlegges. UTEL IV Tekst: Helene Melseth Flaaen hflaaen@underdusken.no I Oslos uteliv er det et økende problem med diskriminering av mennesker av ikkevestlig opprinnelse. Er du pent kledd, edru, men har mørk hudfarge, kan du risikere å møte stengte dører på byen. I tv-programmet Migrapolis ble en dørvakt ved et utested på Sagene i Oslo konfrontert med hvorfor de svarte, velkledde testpersonene ble avfeid, mens deres hvite venner gikk rett inn. Vi har fått beskjed om å holde en lys profil, meddelte vakten. Det har også forekommet situasjoner der man blir spurt om man står på gjestelisten, selv om en slik liste ikke finnes. vaktene voktes: Også i Trondheim, når Likestillingsombudet kommer. (Arkivfoto: Marius Nyheim Kristoffersen) I februar 2011 kommer Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til Trondheim for å kartlegge forholdene her i byen. I oktober tok ombudet debatten i Bergen, på studentersamfunnet Kvarteret. Der kom det frem at også bergensbeboere merker rasediskrimineringen på utesteder, men at det ofte er de funksjonshemmede som ikke kommer lengre enn fremst i køen. En paneldeltaker i rullestol hadde opplevd å bli avvist i døren fordi hun ville «være i veien for de andre gjestene». Selskapet PCM står for vaktholdet ved omtrent 20 av Trondheims utesteder. Administrerende direktør i PCM Per Magne Tronvoll synes det var tendenser til rasediskriminering i Trondheim på og 90-tallet, men at det har avtatt betraktelig de siste årene. Brukbar og Blæst, to av stedene PCM er innleid som vaktselskap, har et klientell med veldig mange nasjonaliteter og på samme tid lite bråk. Trondheim sammenlignes heller med Kardemommeby enn Oslo, sier Tronvoll. Han legger til at det ikke er nasjonaliteter, men kjente grupperinger, som holdes utenfor i Trondheim. Personer som tidligere har laget mye bråk kan få problemer med å komme inn på utesteder. Tronvoll tror det er hensiktsmessig med en kartlegging av forholdene i Trondheim. Om det blir avdekket uønskede forhold, er det bra at det blir satt fingeren på. Finner de ikke noe rusk, er det en tilbakemelding til utelivet om at de gjør en god jobb på området, mener han. Sunniva Ørstavik oppfordrer alle som har følt seg urettferdig behandlet til å melde fra. Hvis ingen sier noe, er det vanskelig for oss å jobbe mot diskrimineringen, sier hun. UD kjente trakter: Camilla Spidsøe Cohen har vendt hjemover, og står i spissen for Carte Blanche. I sin hemmelige verden Camilla Spidsøe Cohen tror motgang er bra. Det fikk hun mer av på ungdomsskolen enn på landets mest prestisjetunge utdanning for dansekunstnere. TEKST: Hilde Ørbo FOTO: Christina Undrum Andersen Camilla viser vei inn i Olavshallen. Denne scenen har hun stått på før. Som liten var hun med i en oppsetning av Nøtteknekkeren. Nå er hun tilbake i Trondheim som en av landets fremste dansere, med Carte Blanche, det nasjonale kompaniet for samtidsdans. Går det greit om jeg tar på meg litt scenesminke mens vi snakker, spør hun og setter seg foran speilet. Den stygge andungen Jeg skulle ønske de jeg gikk på skole med hadde sett meg nå. At de kom på forestillingen. Jeg bruker ikke noe energi på å tenke på det, men det hadde vært fint. Allerede som sjuåring bestemte hun seg for å bli profesjonell danser. Hver gang hun gikk på trening, trente hun til framtiden. Ballett ble min hemmelige verden. Jeg kunne ha fått en knekk uten den delen av livet mitt. Uten den type mestring. Så takk og lov for lidenskap, sier hun og smiler. Camilla reiser seg og tar på en løs genser mens hun snakker. Hun forteller om en by preget av småbymentalitet. Om en ungdomsskole med mye mobbing og lite rom for å være annerledes. For dem var jeg litt mystisk. Å drive med ballett var helt på trynet. Det var noe helt annet å komme til Oslo. Der ble jeg ikke lenger mobbet fordi jeg var liten og tynn, og skulle på ballettrening. Som fjortenåring flyttet hun fra byen for å begynne på den prestisjetunge ballettlinja ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO). Derfra var veien lagt. På KhiO ble alt det negative vasket bort. Det var som en gave helt til jeg ble satt ut av spill. Som 17-åring brakk jeg ryggen på to steder og kunne ikke danse på et helt år. Jeg måtte trene meg opp fra et nullpunkt igjen. Camilla synes egentlig det var bedre at det skjedde da enn senere. Hun begynte å bruke tiden mer fornuftig. Jeg tror det er bra å ha røffe perioder. Jeg lærte meg å fordele energien. På scenen skal man kunne uttrykke tristhet, og motgangen bruker jeg i emosjonelle scener. Fra klassisk til moderne Siden den gang har hun vært med i samtlige produksjoner som fast ansatt ved Nasjonalballetten, og senere i kompaniet for samtidsdans. Camilla jobbet seks år ved Operaen, før hun gikk over til Carte Blanche, som har hovedsete i Bergen. Egentlig hadde jeg bare tenkt til å bli i et år i Carte Blanche, og så gå tilbake. Men så innså jeg hvor mye lykkeligere jeg var her. Hvor mye mer personlig og kraftfullt det var. I Operaen fikk hun ikke gitt uttrykk for temperamentet sitt, og hadde heller ikke tålmodighet til å klatre alle trappetrinnene til toppen. Alt var satt, og jeg hadde problemer med bare å skulle jatte med. Jeg følte meg litt som et dyr i bur. I Carte Blanche måtte hun lete etter et nytt uttrykk og produsere selv. Her fant hun også kjærligheten med den israelske danseren Yanviv Cohen. Hvordan er det å jobbe så tett med ektemannen sin? Det er intenst, og ikke alltid så lett. Nå er vi også et par i selve forestillingen, men ellers danser vi sjelden sammen. Fatal lidenskap Camilla mener at man for å bli danser, må ha en så sterk lidenskap at man dør hvis man lar være. Man kan ikke bare stoppe når man får en skade, og ha en «av og på»-mentalitet. Det er viktig ikke å bestemme dagsformen når vekkeklokka ringer. Hun understreker at dans ikke er noe man blir rik av, og hvordan man må prestere best under press. En forestilling på to timer er mer krevende enn en arbeidsdag på åtte. Her er det ingen slingringsmonn. Hun setter seg til rette foran speilet igjen og drar ut fletten hun har i håret. Hun grer fingrene gjennom det, mens hun ser seg i speilet og begynner å flette det igjen. Jeg skal ha bølger i håret på slutten av forestillingen, skjønner du. Camilla stiller seg blant de pilatesprustende og tøyepesende danserne på scenen for å varme opp. Et scenerom som fotografen påpeker ikke er så ulikt en fødestue. Camilla knekker sammen i latter. Før døren lukkes bak oss, gir hun oss begge en klem. Si ifra når dere er i Bergen da! UD Camilla Spidsøe Cohen - Alder: 33 år - Yrke: Danser i Carte Blanche - Aktuell med: Forestillingen Klokka 3 om ettermiddagen - Anbefaler i høst: Oslo Danse Ensemble på Dansens hus fra 19. til 25. november

26 48 Ku l t u r Blogg som betaler seg Blant skriverier om klær, sminke og hverdagsbetraktninger lurer det seg en stor markedsmakt. BLOGGIN G Tekst: ILLUSTRASJON: Atli Bjarnason atlibja@underdusken.no Kristine Hovemoen Solli Godt representert blant de mest populære bloggene er de såkalte «rosabloggene». Disse omhandler i stor grad temaer som mote, klær og sminke, samt bloggeren selv og dennes hverdag. Her har det oppstått en ny markedsføringskanal kommersielle aktører sponser bloggerne med klær og hudpleieprodukter, som deretter omtales på bloggene. Hvor stor markedsføringsverdi har denne virksomheten? Folk er nysgjerrige Marie Amanda Smedbakken er 20 år gammel, og har blogget i sju av dem. I 2007, rundt tidspunktet da bloggfenomenet virkelig tok av, oppnådde hun enorm popularitet, og har siden hatt tusenvis av lesere. Siden den gang har hun både blitt tilsendt produkter og blitt tilbudt å delta på ulike tilstelninger, og har blant annet fått en rolle i VGTV-serien OsloGirls. Jeg vet at mye av grunnen til at en blogger får mange lesere ganske enkelt er fordi alle mennesker er nysgjerrige. Folk er opptatt av å holde seg oppdatert, og finner man en blogg som omhandler noe man har selv, har lyst på eller rett og slett bare morer seg over, er det lett å bli knyttet til bloggpersonligheten, forteller Marie Amanda. Publikum med høyt forbruk Bloggeren Voe tiltrekker seg daglig i overkant av unike lesere, og er den klart mest besøkte bloggeren tilknyttet nettsiden blogg.no. Hun er blant de få som virkelig er i særklasse når det gjelder høye lesertall, men for de mest populære bloggene er ikke flere tusen daglige lesere uvanlig. Medieforsker Thomas Wold ved NTNU mener at kombinasjonen av personlige utleveringer og omtale av generelt populære temaer er årsaken til at enkelte oppnår så høyt antall lesere. Dette er trendy tema som det knyttes store kommersielle interesser til. De bloggerne som skriver om disse temaene for et ungt publikum, blir så klart interessante for annonsørene, sier han. Wold forklarer at de populære bloggene gjerne har et ungt publikum i en aldersgruppe som generelt har et høyt forbruk, og at dette er blant årsakene til at bloggerne blir attraktive markedsføringsverktøy. Han legger til at reklame på blogger blir billigere og mer målrettet enn for eksempel en TV-reklame, og at bloggerne dessuten har et nærmere forhold til sitt publikum enn hva TV-kanalene og avisene vanligvis har. Respekterer bloggerne Til tross for den åpenbare verdien av å få sitt produkt eksponert og omtalt på godt besøkte blogger, forsøker produsenter og PR-byråer tilsynelatende ikke å manipulere bloggerne for å oppnå størst mulig gevinst. Jeg mottar en del kosmetikk som jeg tester, både hårprodukter og sminke, men jeg har aldri følt meg presset til å skrive om et produkt. Jeg har faktisk aldri opplevd å bli purret på i forbindelse med noe jeg har blitt tilbudt å teste, forteller Marie Amanda. Kommunikasjonsselskapet Geelmuyden.Kiese er blant de som sender ut produkter på vegne av kommersielle aktører. Prosjektkoordinator Even Sandvold Roland i selskapet gjør det klart at den manglende innblandingen ganske enkelt handler om å utvise normal integritet og folkeskikk ovenfor bloggeren. Man må ha respekt for at dette er uavhengige mennesker med egne meninger, og at det faktisk kan hende at bloggeren rett og slett ikke er interessert i produktet, sier han. Han påpeker likevel at dette kan avhenge av hvilket produkt som blir gitt bort. Vi låner ikke ut produkter til flere tusen kroner uten at vi tror at vedkommende har interesse av å skrive noen ord om det. Men vi krever aldri at det skrives positivt om produktet. Bloggerne står alltid fritt til å fortelle at de har blitt sponset og at vi har vært i kontakt med dem, forklarer Sandvold Roland. Han legger til at alle slike tiltak fra Geelmuyden. Kieses side generelt gjøres i dialog med kunden. De blir alltid informert dersom kommunikasjonsselskapet er i kontakt med bloggere eller media i forbindelse med produktene deres, og kan si ifra om de ikke anser tiltaket som hensiktsmessig. Å sende vareprøver til alt fra et par til et titalls bloggere pleier likevel å være ganske uproblematisk for produsentene, sier Sandvold Roland. Med makt følger ansvar Marie Amanda tror at mange glemmer at det ofte er store forskjeller på en bloggpersonlighet og bloggeren som privatperson. Hun nevner Kissie, Sveriges største blogger, og norske Heidi Alexandra, som eksempler. Begge er egentlig søte og oppegående jenter, men de påtar seg en personlighet for å provosere eller engasjere. De har skjønt at man må skille seg ut, og velger å gjøre det på en ekstrem, men svært vellykket måte, sier hun. Også professor i markedsføring Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen BI fremhever verdien av å skape seg et image. Bloggere som har klart å utvikle et merkenavn eller opparbeide seg en status tiltrekker seg en rekke fans. Disse vil i stor grad kopiere bloggeren når det kommer til atferd, klær eller andre produkter, fordi de respekterer eller beundrer bloggeren, og vil bli som vedkommende, sier Andreassen. Han mener at bloggerne har stor påvirkningskraft ovenfor sine tilhengere når de oppnår en slik rollefigurstatus. Marie Amanda er klar over makten hun innehar. Jeg vet at den er der, og jeg ser hvor mange bloggere som, uten at de vet det, påvirker leserne sine til å gjøre mye rart, sier hun. Hun understreker viktigheten av å velge ord og meninger med omhu når man har en såpass stor påvirkningskraft på mennesker som muligens er mye yngre enn en selv. Det er mye jeg tenker og mener som jeg velger å ikke skrive om på bloggen, rett og slett fordi jeg ikke vil at noen skal bli påvirket i feil retning av ting jeg mener eller gjør, forklarer hun. Hun er også svært opptatt av at det ikke skal oppstå et kjøpepress på bloggen hennes, selv om hun omtaler produkter hun får tilsendt. Troverdige bloggkjendiser Sandvold Roland har et annet syn på denne påvirkningskraften. De store bloggerne har nok ikke noe mer makt enn du eller jeg har ovenfor vennene våre. Grunnen til at de er attraktive markeds-føringskanaler er at de når veldig mange mennesker, med en helt annen troverdighet enn det tradisjonell markedsføring gjør. Vi stoler mer på anbefalinger fra andre forbrukere, som bloggere, enn vi stoler på reklame, sier Sandvold Roland. Thomas Wold deler samme oppfatning. Han bemerker at undersøkelser viser at du lettere tror på det hvis en venn eller bekjent anbefaler et produkt, enn om du får den samme meldingen servert i en reklame. Den personlige skrivestilen i bloggene og lesernes deltakelse i kommentarfeltet bidrar til at man ikke opplever bloggkjendisenes produkthenvisninger som reklame, men som gode tips fra en venn, mener han. UD 49