OMRÅDEPLAN SØRUMSAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMRÅDEPLAN SØRUMSAND"

Transkript

1 OMRÅDEPLAN SØRUMSAND Planfaglige vurderinger August

2 I NNHOLD 1 FORORD INNLEDNING DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Lokalisering Landskapstrekk og topografi Planavgrensning Tettstedsstruktur Delområdene Delområde 1 Dagens handelssentrum Delområde 2 Kuskerudområdet Delområde 3 Stasjonsområdet Delområde 4 Sør for jernbanelinja Delområde 5 Kommunesletta Delområde 6 Området mot Bingsfossen Delområde 7 Vest for sentrum Delområde 8 Glommaområdet Historisk utvikling Tettstedet vokser fram Historiske glimt Arealbruk Næring, handel og kontor Industri Boliger Potensial for fortetting og mulighet for reparasjon Sentrumskjernen Rådshuskvartalet med Rådhusparken Renseanleggstomta Området Idrettsvegen Vestbyvegen Fløterhagan Bekkedroga/Industrivegen Kommunens driftssentral Ilevegen Vendom Fynsholmen Bekkefaret Sosiokulturelle verdier og stedsverdier Kulturtilbud Kulturhistoriske og identitetsskapende verdier Vurderinger i DIVE-analysen Estetikk, særpreg og byggeskikk Eiendomsstruktur Offentlig infrastruktur Skoler Nødetater og helsetjenester Rådhus FORORD Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 1

3 Sletta Grønnstruktur og møteplasser Tilgjengelighet og universell utforming Kulturlandskap Jord- og skogbruksarealer Transportsystemet Kollektivtilbud Gang- og sykkelvegnett Vegsystem og biltransport Parkering Trafikksikkerhet Miljøfaglige forhold Naturmiljø Lokalklimatiske forhold Dagens situasjon i delområdene: Anbefalte prinsipper for forbedring av lokalklima i sentrum Grunnforhold Forurenset grunn Støy og vibrasjon Energiforsyning og energiforbruk Vannteknisk infrastruktur Vann-nett Overvann og bekker Glomma Renovasjon Vedlegg Figurliste Temakart Grøntstruktur og forbedringspotenisiale for tilgjengelighet i delområdene Lokalisering 2

4 1 FORORD Dette dokumentet er et bakgrunnsdokument til planarbeidet for områdeplanen for Sørumsand sentrum. Dokumentet ligger tilgjengelig på Sørum kommunes nettsider og ment til å gi mer utførlig informasjon om dagens situasjon. I tillegg belyser dokumentet muligheter og utfordringer som er knyttet til utvikling av Sørumsand sentrum. Sørum kommune ligger innenfor Norges raskest voksende vekstregion. Som kommunesenter er det forventet betydelig boligvekst på Sørumsand i årene som kommer og områdeplanen skal tilrettelegge for at denne veksten kan skje på en god måte. Med økt innbyggertall kreves utvikling av sentrumskvalitetene. Områdeplanen er en overordnet plan som skal legge til rette for gode løsninger for framtiden. Flere boliger i sentrum og nær tilgang til jernbanestasjon innfrir til klimamessige mål om redusert bilbruk og reduserte klimagassutslipp. Dette, i tillegg til en god beliggenhet ved Glomma tilsier at Sørumsand har gode forutsetninger for å bli et godt bosted, enten man ønsker seg et «tettsted på landet» eller en hyggelig småby. FORORD Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 3

5 2 INNLEDNING Dokumentene som følger områdeplanen for Sørumsand er som følger: 1. Plankart 2. Bestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. Konsekvensutredning 5. ROS-analyse 6. Medvirkningsnotat I tillegg ligger følger følgende bakgrunnsdokumenter på Sørum kommunes hjemmeside: 1. Planfaglige utredninger (dette dokumentet) 2. Trafikkanalyse, Rambøll DIVE analyse, NIKU 2014 Lokalisering 4

6 3 DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER 3.1 Lokalisering Sørumsand ligger sentralt plassert på Romerike; med 35 minutters reisetid fra Gardermoen, 16 minutter fra Lillestrøm og 28 minutters togreise fra Oslo. Sørumsand er Sørums største tettsted og ligger ved Glomma, sentralt i kommunen. Kommunen har navn etter den gamle setegården Sørum, «Sudreimr» (som betyr «sør-heim»). Sørumsand har vært kommunesenter siden sammenslåingen med Blaker i Før kommunesammenslåingen lå kommuneadministrasjonen i «Midtbygda» i Lørenfallet. 79 % av kommunens innbyggere bor i tettsteder: av dem bor ca på Sørumsand (av SSB). Figur 1 Sørumsands plassering Kilde: Norconsult Landskapstrekk og topografi Sørumsand sentrum ligger på ei elveslette i «innersvingen» av Glomma og med Orderudåsen i bakkant i sør. Høyde over havet i sentrum er ca.140 meter. I nord, på andre sida av elva danner Sørumsletta bakteppe. Det tidligere ravinelandskapet som er så karakteristisk for Romerike, er det i dag få rester av og bekker som tidligere rant åpent ligger i dag i rør. Kilene fra elva og innover i elvekanten er de mest dominerende landskapsformene rundt sentrum. På høydene ligger boligområdene; Fynsfeltet og Rebakken med boliggata Toppen, mens boligområdet Sletta ligger, som navnet tilsier, nede på elvesletta, i likhet med forretningsgårdene. Jernbanelinja skjærer gjennom en rest av en sandrygg som ligger som en avslutning av Orderudjordet. Figur 2 Sørumsand har klassisk stedskarakter; tydelig avgrensning mot landskapet og et tydelig sentrum. Kilde: Norconsult Eriksen Skajaa 2013 DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 5

7 3.2 Planavgrensning Kuskerudnebben Renseanlegget Båthavna Sørumsand vgs. Rådhuset Barnehage, helsestasjon Sørumsand stasjon Bibliotek, Det gamle Nav sentrumsområdet Sørumsand Verksted Driftssentralen Fjernvarmesentral Bingsfoss ungdomsskole Bingsfosshallen Idrettsparken Figur 3 Figur viser endelig plangrense er markert med rød, stiplet linje. Områder med lys grønn farge er arealer som er tatt ut av planen i løpet av planprosessen. Områdeavgrensning tar utgangspunkt i sentrumskjernen med omkringliggende arealer og med Glomma som naturlig avgrensning i nord. Planområdet er på ca.715 da. Planområdet har blitt redusert fra den varslede planavgrensningen vist på figur 4. Områder som er under regulering eller er nylig ferdig regulert er tatt ut for å gjøre planen med bestemmelser mere oversiktlig. Planavgrensning Figur 4 Den varslede planavgrensningen. 6

8 3.3 Tettstedsstruktur Figur 5 Ortofoto og kart over Sørumsand Tettstedet Sørumsand er omgis av Glomma i nord, skogsområder i sør og jordbrukets kulturlandskap. Fylkesveg 172 går gjennom sentrum og møter Fv.171. Kongsvingerbanen går også gjennom tettstedet med stasjon på Sørumsand. Sørumsand er kommunesenter med ca innbyggere. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 7

9 3.4 Delområdene GLOMMAOMRÅDET VEST FOR SENTRUM KUSKERUD- OMRÅDET KOMMUNESLETTA DAGENS SENTRUM OMRÅDET MOT BINGSFOSSEN STASJONSOMRÅDET SØR FOR JERNBANELINJA Figur 6 Delområdene innenfor planavgrensningen Planområdet er delt inn i 8 delområder. Miljøene i disse delområdene har mye til felles både i historie, funksjon og struktur. Disse er kun beskrivende og har ingen juridisk betydning og er heller ikke tegnet inn i planen. Innenfor planavgrensningen er områdene delt inn i felt som er tegnet på plankartet. Delområdene 8

10 3.4.1 Delområde 1 Dagens handelssentrum Figur 7 Delområde 1 Sentrum består av sju kontor- og forretningsgårder, enkelte av dem i kombinerte leilighetsbygg i et langstrakt felt mellom Sørumsandvegen og Kuskerudvegen. Byggene huser butikker, leiligheter, kafè, legesenter, legevakt, advokat- og tannlegekontorer, bank og kommunale tjenester, frivillighetssentral, treningssenter, kirkekontor, hobby- og kunstbutikk, trafikkskole, osteopat og flere andre terapeuter. Dagens sentrum domineres av de store parkeringsflatene foran gårdene og bilens plassbehov. Figur 8 Forretningsområdet i sentrum er langstrakt og domineres av store flater med bilparkering; her utsikt over delområdet fra vest og fra øst. Bebyggelsen har teglsteinsfasader mot sør og flate tak. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 9

11 3.4.2 Delområde 2 Kuskerudområdet Figur 9 Delområde 2. Rådhuskomplekset, videregående skole, boligblokker og eldre forretnings-bebyggelse mot fylkesvegen. Bebyggelsen har varierte funksjoner. Fremtredende grøntstruktur i området er Skoleallèen, Rådhusparken, Kuskerudparken og Kuskerudhagen. Rådhusplassen med fontenen er et sentralt rom mellom bygningene. Området ligger sentralt, vest for sentrums forretningsgårder mellom rådhuset og togstasjon. Parkene er i liten grad opparbeidet. Kuskerud er en gammel villa i bruk til kommunale kontorer og en del av rådhuskomplekset. Huset med hage er regulert til bevaring. Skoleallèen og den eldste delen av den videregående skolen med skolegård er regulert til bevaring. Området med forretningsbebyggelsen mot Sørumsandvegen (Egebergkvartalet) er vedtatt fortettet med boliger og muligheter for næring. Delområdene Figur 10 Venstre: Rådhuset til venstre med Sørumsand videregående skole i bakkant midten og «helsebygget» med klokketårnet til høyre. Høyre Rådhusparken i forgrunnen med Kuskerudvillaen til venstre, Gjensidigegården og Vektergården. Til høyre ses verkstedhallen på andre sida av Blakervegen og jernbanelinja. 10

12 Figur 11 Egebergkvartalet sett fra rundkjøringen i vest - og fra øst. Figur 12 På bildet til venstre ses blokkene i Kuskerudparken fra Skrivervegen. Fra stasjonen skimtes toppen på den sørligste blokken i Kuskerudparken over hustakene i Egebergkvartalet. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 11

13 3.4.3 Delområde 3 Stasjonsområdet Figur 13 Oversiktsbilde over delområde 3 Togstasjonsområdet, Aurskog-Hølandsbanen; Tertitten (som er museumsjernbane med stasjon), grøntområde, eldre industribebyggelse, verksted, forretningsgårder med forretninger og treningssenter, boliger og tjenesteytende virksomhet. Området avgrenses av fylkesvegen og jernbanen. Området domineres av stasjonen og av fortetnings- og boligbygget Sørumsand park. Dominerende er også parkeringsanlegget for disse funksjonene. Området bak Sørumsand Park er tenkt fortettet med blant annet boliger. Museumsjernbanen er freda. Figur 14 Til venstre: Sørumsand stasjon med verkstedhallen i bakgrunnen. Til høyre: Sørumsand Park med det tidligere administrasjonsbygget som nå bygges om til leiligheter. Delområdene 12

14 Figur 16 Til venstre: Sørumsand næringsbygg øst i delområdet sett fra Fynsfeltet med Noractorbygget i bakkant. Til høyre: Gatekjøkkenet ved rundkjøringa, en privatbolig i bakkant og Festiviteten på andre sida av Sørumsandvegen. Figur 15 Til venstre: Tertittparken med Stomperudstatuen ligger sentralt i området og utgjør forbindelsen mellom togstasjonen og Noractor-området. Til høyre: Noractorområdet er preget av lite struktur. Til venstre på bildet ses vegetasjonsbeltet på sandryggen mot jernbanelinja. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 13

15 3.4.4 Delområde 4 Sør for jernbanelinja Figur 17 Oversiktsbilde over delområde 4 Delområdet består av boliger, pendlerparkering og industrivirksomhet med Sørumsand verksted og Sørumsand fjernvarmeanlegg. Sørum kommunes driftssentral ligger i sør, dessuten biblioteket og NAV samt Sørumsand misjonshus. En viktig funksjon like utenfor delområdet er Sørum sykehjem. Figur 18 Foto til venstre viser jernbanen og Skolevegen, foto til høyre Sørumsand verksted med Orderudjordet og Fossumjordet i forgrunnen. Vestre og østre ytterpunkt av delområdet. Arealene mellom jernbanelinja og Skolevegen oppleves som et «brakkområde» der lite skjer. Støyen fra jernbanen er imidlertid dominerende her og her ville det vært en fordel med lyddemping. Næringsarealene til Sørumsand Verksted ligger omkranset av jordbrukslandskap med Orderudjordet i øst og boligområder og kommunens driftssentral i sør. Delområdene 14

16 Figur 19 Eldre trehusbebyggelse i Fagerlivegen Figur 20 Utsikt mot Orderudjordet bak driftssentralen og vegetasjonssonen i øst, mot jernbanelinja. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 15

17 3.4.5 Delområde 5 Kommunesletta Kommunesletta er boligområdet mellom Sørumsand videregående skole, Bingsfoss ungdomsskole og forretningsgårdene. Her finnes blant annet boliger fra etterkrigstida, forsamlingslokalet Festiviteten og noe tjenesteytende virksomhet. Sletta beskrives i kulturminnevernplanen som et helhetlig kulturmiljø. Sletta er et enhetlig og fredelig villastrøk med mange tiltalende hus og romslige tomter. Figur 21 Oversiktsbilde over delområde 5 Figur 22 Kuskerudvegen Delområdene Bebyggelsen langs Sletta består av mest etterkrigsbebyggelse med enkelte eldre hus innimellom; flest i østre deler og ut mot elva. Ca. 20 av eneboligene på Kommunesletta er tegnet av den lokale arkitekten Finckenhagen som bidrar til at området får et helhetlig miljø. 16

18 Figur 23: Sletta Figur 24 Venstre: Festiviteten Høyre: Nivåforskjellen mellom bebyggelsen oppe på sletta og nede ved Glomma er merkbar. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 17

19 3.4.6 Delområde 6 Området mot Bingsfossen Figur 25 Delområde 6 Bingsfoss Området består av Bingsfoss ungdomsskole og Bingsfosshallen og et lite boligområde med kommunale, tilrettelagte boliger. Det er bensinstasjon og isenkram ved Sørumsandvegen. Området avgrenses av randområdet mot Glomma, Kommunesletta og Sørumsandvegen. Boligbebyggelsen er sentrert langs Bekkefaret og rundt Ringvegen. Det er flere bolighus med påbygg i funkisstil langs Bekkedroga. Delområdene 18

20 Figur 26 Til venstre: Esso-stasjonen med Festiviteten i bakgrunnen. Til høyre: Isenkramen i funkisstil var opprinnelig matvarebutikk. Figur 27 Bebyggelsen i Ringvegen/ Bekkefaret med Bingsfosshallen i bakgrunnen. Figur 28 Til venstre: Bingsfoss ungdomsskole og Bingsfosshallen. Til høyre: Romslige tomter i Ringvegen DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 19

21 3.4.7 Delområde 7 Vest for sentrum Figur 29 Oversiktsbilde over delområde 7 Delområdene Området domineres av villabebyggelse. I delområdet er det boligområder, to forretningsgårder med fysioterapeut, begravelsesbyrå, frisør, butikk/bakeriutsalg. Forretningsgårdene ved rundkjøringen er en rest av det eldste sentrumsområdet på Sørumsand som i sin tid vokste fram rundt jernbanestasjonen. Sørumsand renseanlegg ligger i nordre del og fra renseanlegget strekker parkeringsanleggene seg på tvers av området og helt bort til Idrettsparken. Området avgrenses av Skrivervegen, randsone langs Glomma og småhusfeltet Vestby nord. Videre går grensen gjennom boligområdet, forbi Idrettsparken 20

22 barnehage og langsmed jernbanen. Sorenskrivergården med hageanlegg og sveitservillaen Villa Lund med gravhauger i hagen er regulert til bevaring. Renseanlegget som ligger her i dag, skal flyttes og tomta frigjøres til andre formål (skal etter planen frigis ca. i 2016). Figur 30 Venstre: Svendsengården, høyre: bebyggelse i Vestbyvegen Forretningsgårdene fra rundkjøringen mot Skrivervegen er en del av den eldste forretningsbebyggelsen på Sørumsand og huser blant annet fysioterapeut, to frisører, utstyrsbutikk og Safe-butikk. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 21

23 Figur 32 Bebyggelse i Idrettsvegen fra ulike tidsperioder. Sveitservillaen til høyre er fra tidlig 1900-tall. Figur 31 Bebyggelse på Vestby Delområdene 22

24 3.4.8 Delområde 8 Glommaområdet Figur 33 Oversiktsbilde over delområde 8 Området består av randsonen mellom Glomma og bebyggelsen og domineres av elva og vegetasjonsbeltet. Karakteristisk er høydeforskjellen fra elvekanten og opp til bebyggelsen. Ved bekkefaret øst i området er det imidlertid små høydeforskjeller. Det er turveg langs mesteparten av elvestrekningen, men en enklere sti rundt ungdomsskolen og Fynssand. Småbåthavna i vestre del og Kuskerudnebben friluftsbasseng ca. midt i området er viktige punkter. Strekningen langs Glomma omfatter et spenn fra det høyt tilrettelagte til det «uberørte» naturområder. Fra båthavna til Kuskerudnebben har arealene langs elva parkpreg. Fra ungdomsskolen og rundt Fynsevja bærer preg av gjengroing. Tilgjengeligheten langs Glomma er også varierende. Elvearealene fra Vestby til Bingsfoss ungdomsskole har god gangvegstandard, selv om noen strekninger ligger under vann i flomperioder. Dessuten er det få, godt tilrettelagte steder å komme seg ned skråningen og til gangvegen. Rundt ungdomsskolen og Fynsevja går kun en smal sti som ikke blir ryddet adkomsten ned til elvearealene er kronglete. Lions har satt opp hvilebenker lang elvekanten. Turvegen ved båthavna og utsikt fra Sletta ned til Kuskerudnebben. Figur 34 Hvilebenker langs Glomma DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 23

25 Figur 35 Gangveg langs Glomma og Kuskerudnebben Figur 36 Til venstre: Elvesletta nedenfor Bingsfoss ungdomsskole. Til høyre: terrengtrappa ned skråningen i Fynsevja er i svært dårlig forfatning. Delområdene 24

26 3.5 Historisk utvikling Allerede for mer enn år siden streifet jegere over Romerike og man antar at det har bodd folk her i mer enn år. Innenfor planområdet har det ligget to gårder som kan følges tilbake til forhistorisk tid og middelalder; Sennerud og Vestby. Kuskerud gård er av nyere opprinnelse (er første gang nevnt på 1700-tallet) og var først en plass under Vestby. Vassdragene hadde stor betydning som vannkilde og transportåre og de fleste oldfunn i Sørum er gjort i nærheten av elvene. Norges foreløpig eldste båtfunn er gjort i Glomma like ved; stokkebåten er datert til ca.170 år før Kristi fødsel. Glomma har vært brukt til tømmerfløting i uminnelige tider men vi kan ikke med sikkerhet si at fløtingen har foregått lengre tilbake enn da vass-sagene ble anlagt tidlig på tallet. Vi vet ikke hvor gammel Bingen lenser er, men de utgjør en vesentlig del av bygdas og Sørumsands identitet. De eldste minnene er de såkalte «skjermene». Det er de steinfylte tømmerkistene ute i elva som lensene ble festa til. Skjermene er bare synlige ved lav vannstand og ses da utenfor Nord- Hammeren, Elverhøy og Lenseberget. Lensekarene var i bruk helt til fløtinga ble innstilt i Det er kun få, gjenværende rester av fløtningsminner på land innenfor planområdet. På Lenseberget finner vi merker etter jernbolter som har vært festepunkter for lensa. Av husmannsplasser etter tømmerfløterne lå Vendom og Rebakken innenfor planområdet, mens Sprengen ligger like utenfor. Disse kulturminnene lever videre i vegnavn og stedsnavn. Før Bingsfossbrua ble bygget i 1927, ble båt og ferge brukt for å krysse Glomma. Elvestad sundsted var ett av to sundsteder over Glomma. Fergeleiet Sanden ligger inne i planområdet. I tillegg skal det ha vært en rekke mer private fergesteder for å krysse elva; blant annet ett nærmere Bingsfossen. Fergetrafikk ved Sanden. Før 1920 ble det rodd treferger over, men i 1920 ble det anskaffet ei jernferge med eksplosjonsmotor. Ferja var produsert på Sørumsand Verksted. Figur 37 Aktivitet ved Glomma Kilde: Akershusbasen Etter hvert som den tekniske utviklingen skred fram, overtok transport på veg og jernbane. Fram til starten av industrialiseringen var Sørumsand jordbruksland, bestående av spredt gårdsbebyggelse. «Sanden» var navnet på den delen av gamle Sørum prestegjeld som i dag benevnes som Sørumsand. Tettstedet Sørumsands historie går tilbake til 1890-åra da det ble etablert rundt Kongsvingerbanens stoppested «Sørumsanden», som senere ble utvikla til Sørumsand stasjon. Kongsvingerbanen til Kongsvinger ble åpnet i Navnet Sørumsand ble først brukt om banens første stoppested på Sørumsand som ble bygget i Navnet «Sanden» har sitt opphav i sandbankene som la seg opp i innersvingen av Glomma, og som de nedre delene av Sørumsand nå ligger på. Urskog-Hølandsbanen ble anlagt i 1898, med stasjon på Sørumsand i De to bedriftene Sørumsand Trevarefabrikk og høvleri (1898) og Sørumsand verksted (1903) og en rekke mindre virksomheter vokste fram på begynnelsen av 1900-tallet og tettstedet vokste raskt etter DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 25

27 Tettstedet vokser fram (bilder hentet fra Akershusbasen) Sørumsand sentrum 1937: Den eldste sentrumsbebyggelsen lå på begge sider av jernbaneundergangen. Bebyggelsen langs Fagerlivegen og Sørumsandvegen ble satt opp i tidsrommet og utgjorde en sentral del av det tidlige Sørumsand. Sørumsand Trevarefabrikk og Høvleri ble etablert i Sørumsand Verksted ble grunnlagt av Engebret Bøhn i Deler av bebyggelsen langs Industrivegen og Ingeniør Bøhns veg ble satt opp i 1923/24. Dette var hus for de ansatte i bedriften. Her var idrettsplass og kafe; Valstad Kafè (flyttet fra Valstad i Skedsmo, med intakt kafeinteriør fra tallet.) Hovedbygningen på Romerike ungdomsskole (som var en folkehøgskole) stod ferdig i 1929 og sidebygget med gymnastikksal i Skolealleen ble planta i samme tidsrom. Sletta var jordbruksmark, det var flere gårdsbruk langs Glomma og Fynsfeltet var ikke bebygd. Festiviteten ble bygget i , sett fra samme vinkel: Sletta ble regulert på 1940-tallet og første del er bebygd. Byggingen av det første utendørsbassenget på Kuskerudnebben startet opp på 1930-tallet, men er skjult på bildet Sørumsand Verksted i forgrunnen, ca.1970: Telefonsentralen (til venstre for den store verkstedhallen) ble bygget i Deler av bygningsmassen på Sørumsand Verksted er i dag erstattet av store verkstedhaller. Administrasjonsbygget (gult trehus midt i området) ble senere revet Flatebyggingen i sentrum er i oppstartfasen. Arbeidet med bygging av Linjegården er i gang, men de andre trehusene langs Sørumsandvegen står fortsatt på rad og rekke langs vegen. Tunbebyggelsen på Kuskerud gård står fortsatt og dagens Rådhuspark er dyrka mark Status ca etter at flatebyggingen var kommet i gang for alvor. Trehusene langs Sørumsandvegen har måttet vike, men bilene blir gitt romslige vilkår. Nytt rådhus (like utenfor bildet) ble oppført i 1973/74. Historisk utvikling 26 ca.1980 Figur 38 Bildene viser Sørumsand fra 1930tallet frem til ca Kilde: Akershusbasen

28 Tyngdepunktet for sentrumsbebyggelsen flytta seg etter 1960 fra området ved jernbaneundergangen vest for stasjonen til strekningen fra stasjonen og østover. Bebyggelsesstrukturen i sentrum er preget av og -70-tallets flatebebyggelse, der trehusbebyggelsen langs Sørumsandvegen måtte vike til fordel for arealkrevende forretningsgårder med store parkeringsarealer. Samtidig som det foregikk en fortetting av boligbebyggelsen i sentrum, ble boligfelt bygget i «satellitter» i avstand fra sentrum, med Orderudfeltet og Valsfeltet som typiske eksempler Historiske glimt Figur 39 Foto til venstre: Sørumsand stasjon og omkringliggende bebyggelse ca. 1903, sett fra vest. Til høyre ses Svendsens hus (Svendsengården, som var Sørumsands første forretning). Til høyre, bak stasjonen: Sørumsand Trevarefabrikk. På foto til høyre ses Svendsengården på nærmere hold. Bygningen ble kjøpt ca.1894 da den var for nedriving og gjenoppsatt på Løkka på Sørumsand. Her har det vært handelsvirksomhet siden 1904, da bygget kom opp. Det var butikk i første etasje og bolig i andre. Tredje etasje ble en tid benyttet som hotell, mest for handelsreisende. Fra 1927 var det også bensinpumpe her. Da butikken i 1957 fikk et tilbygg i mur, ble den gjort om til sjølbetjent og var kanskje Romerikes første sjølbetjente butikk. Svendsengården ble igjen ombygd og påbygd i I bakgrunnen på bildet ses Egebergs hus. NSBs fellesstasjonsbygning for de to banene stod ferdig i Stasjonen endret i 1909 navn fra Sørumsanden til Sørumsand. Figur 40 Sørumsand stasjon DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 27

29 3.6 Arealbruk Arealbruken i handelsområdet, der nye bygg var preget av 70-tallets planlegging der idealet var klar soneinndeling mellom ulike bruksformål, er i ferd med å løse seg opp. Ny bebyggelse med blanding av bolig og forretning er de siste åra oppført i forretningskvartalene. Sentrumsområdet inneholder småhusbebyggelse, nyere leilighetskomplekser, ungdomsskole med flerbrukshall, videregående skole og ulike næringsarealer. Mesteparten av industri- og lagerarealer ligger sør for Blakervegen, mens kommunale kontorer ligger spredt og på begge sider av jernbanelinja. Kuskerudnebben Båthavna Rebakken Sørumsand videregående skole Kommunesletta Bingsfoss ungdomsskole Fynssand Rådhus Sørumsand stasjon Trekantparken Sørumsand Verksted Noractor Fynsfeltet Idrettsparken barnehage Orderudjordet Fossumjordet Idrettsparken Figur 41 Oversiktsbilde over Sørumsand sentrum Sørumsand næringsbygg Arealbruk i sentrum samsvarer i stor grad med gjeldende kommuneplan (kart nedenfor). Arealene på begge sider av Sørumsandvegen/jernbanen er kombinasjon av forretning og bolig (brun farge). Det er tre nye leilighetskomplekser innenfor sentrum med slik blanda bruk. Mesteparten av arealer med mørkest blå farge er industri (Sørumsand verksted, fjernvarmeanlegg og driftssentralen). Offentlige arealer ligger spredt. Venstre felt med rødfarge viser renseanleggstomta, midtre rødt felt viser videregående skole, rådhusbygningene og Kuskerudvillaen, mens rødt felt til høyre viser ungdomsskolen, Bingsfosshallen og omsorgsboliger. Kommunen har i dag for liten kontorkapasitet og leier for tiden lokaler i tre av forretningsgårdene. Arealer med lysere blåfarge ved rundkjøringa ved stasjonen er i dag en blanding av forretning og bolig. Boligområder omkranser sentrum (gul farge). Bortsett fra Kuskerud terrasse består de «rene» boligområdene innenfor planområdet så å si utelukkende av spredt småhusbebyggelse. Arealbruk 28

30 Figur 42 Utsnitt fra gjeldene kommuneplan Næring, handel og kontor I sentrum er det ca m2 næringsareal (brun farge) og m2 industri. Innenfor områder avsatt til industri (mørkeblå farge) er ytterligere m2 ferdig regulert. Det er i dag ca arbeidsplasser innenfor planområdet, med noe over halvparten av arbeidsplassene i private virksomheter. Over 130 private virksomheter har besøksadresse i området, men nær 60 av disse er enkeltmannsforetak der mange driver sin næringsaktivitet fra privat bopel. Virksomhetene som er lokalisert i de store bygningene i sentrumsområdet er i stor grad bilbaserte. Dagens situasjon problemstillinger og utfordringer Handelslekkasje er et uttalt problem og utfordring i Sørumsand sentrum. Sørumsand konkurrerer med Norges største kjøpesentre i nabokommunene. For handelsstanden er det en konstant utfordring å opprettholde et mangfold av butikker som trekker flere kunder enn de som dagligvarer. I dag er det fire matbutikker innenfor sentrumskjernen. Særlig savnes elektrisk forretning. Men her er vinmonopol, to apotek, to forhandlere av voksenklær, sportsbutikk, bokhandel, skobutikk, utstyrsbutikker og det kommer også en bruktbutikk Industri Sørumsand Verksted utgjør i dag mesteparten av det som engang utgjorde industrivirksomheten på Sørumsand. Virksomheten består i dag av teknologisk industri knyttet til olje/offshore/engineering. Grunnleggingen av industrivirksomheten på starten av 1900-tallet var avgjørende og premissgivende for utbyggingen av Sørumsand som tettsted og er i dag viktig, både av sysselsettingsårsaker og som identitetsbærer for tettstedet Sørumsand. Bedriften utgjorde bærebjelken i industrivirksomheten og jernbanen var viktig infrastruktur. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 29

31 Eiendommen eies i dag av NorgesEiendom, som igjen leier ut til Rainpower og Eureka. Flesteparten av de som jobber her bor imidlertid utenfor kommunen. Denne type produksjonsretta arbeidsplasser er viktige i et bærekraftig samfunn. Dessuten er det viktig at Sørumsand som tettsted og kommunesenter kan tilby denne type arbeidsplasser. I dag står kun administrasjonsbygningen igjen av det som var den andre, store industribedriften på Sørumsand; Sørumsand Trevarefabrikk og Høvleri. Den tidligere administrasjonsbygningen er i dag under ombygging til leiligheter, men på en måte som ivaretar byggets egenart utad Boliger Mestedelen av boligmassen innenfor planområdet er frittliggende småhusbebyggelse som ligger rundt handelssenteret; mest eneboliger, men også en del rekkehus og tomannsboliger. Boligblokkbebyggelsen i planområdet ligger i dag innenfor og i nær tilknytning til sentrumskjernen. I Kuskerudparken borettslag terrasse og i to av forretningsgårdene, der det er leiligheter over første etasje. Etter at de nye leilighetskompleksene har blitt realisert i sentrum, har det vært en økning i generasjonsskiftet i boligområdene i og utenfor sentrum, der andelen barnefamilier har økt i boligfeltene. Det er også mange eldre som flytter fra andre deler av kommunen og inn i lettstelte leiligheter på Sørumsand. Gjennomsnittsalderen på beboerne i de nyere leilighetskompleksene ligger i dag vesentlig høyere enn gjennomsnittsalderen i småhusbebyggelsen. Befolknings- og boligsammensetning I hele Sørumsand tettsted bor ca innbyggere. Tallene viser en forholdsvis høy andel eldre over 67 (pr ). Ellers er det verdt å merke seg at antallet barn på Sørumsand er under halvparten av antallet voksne. Befolkningsvekst og befolkningsprognoser En prognose med nesten 30-års tidsperspektiv vil selvsagt være beheftet med stor usikkerhet. Som grunnlag for langsiktig planlegging og strategiske grep vil prognosen bli oppdatert årlig. I boligbyggeprogrammet (vedtatt ) ligger en målsetting om 100 nye boliger/år i gjennomsnitt i kommunen som helhet. Andre målsetninger i boligbyggeprogrammet er bygging av sekundærleiligheter i boligområdene, kommunale byggeprosjekter i egenregi og gode, sentrumsnære fortettingsprosjekter på Sørumsand og Frogner. Arealbruk 30

32 Det påpekes spesielt at det er stor usikkerhet knyttet til framdriften i en del av de sentrumsnære boligprosjektene, særlig på Sørumsand og Frogner. Endringer her i forhold til det som er forutsatt i prognosen vil påvirke innbyggertallet. Særlig antall barnehagebarn og elevtall i barneskolene påvirkes av slike endringer. Når området det beregnes innbyggere i er så små, vil endringer og tilfeldigheter få store konsekvenser for antall innbyggere. Tallene må derfor ikke benyttes som en fasit, men som en indikasjon. Årstilveksten varier fra 2,5 % tidlig i perioden til under 1,69 %. Det er i aldersgruppene over 67 år veksten blir stor i perioden. Det er tatt høyde for økt levealder, som igjen påvirker antallet i gruppen Dette er innbyggere som i stor grad allerede bor her. 3.7 Potensial for fortetting og mulighet for reparasjon Områdeplanen tilrettelegger for høyere grad av boligbygging også utenfor den innerste sentrumskjernen. Planen legger føringer for tre former for fortetting, ofte i kombinasjon: 1. høyere utnyttelse innenfor boligområder som har lav utnyttelse i dag 2. ta i bruk ubebygde «rest» arealer; f.eks. brakkområder/grøntområder (Rådshusparken) 3. transformasjon av annen bebyggelse til boligformål; f.eks. fra industri til boligområder (eksempler: driftssentralen og renseanlegget) DIVE-analysen gir anbefalinger for hvilke områder som har så stort særpreg og sosiokulturell egenverdi at de ikke bør endres ved fortetting, men åpner også for muligheter for fortetting i deler av kulturmiljøene. DIVE-analysen belyser mulighetene for fortetting og reparasjon innenfor de mest sentrale deler av planområdet. Analysen beskriver fortettingspotensial i Ekebergkvartalet, ved rundkjøringen ved jernbaneundergangen og også i området Linjegårdskvartalet Festiviteten. I tillegg vurderes det å være rom for forsiktig fortetting i bebyggelsen i de delene av gamle sentrum sør for jernbaneundergangen som ligger på vestsida av Sørumsandvegen og på store deler av Sletta. Verdt å merke seg fra analysen er også at den peker ut fire punkter med «reparasjonsmulighet»; Rådhusparken/Grishusbakken, arealene rundt Kuskerudvillaen, på et område på Sletta og på Sørumsand Park/Trevaren med lokstallen. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 31

33 Figur 43 Muligheter for fortetting identifisert i DIVE-analysen Kilde: NIKU 2014 Noen enkeltområder peker seg dermed ut som aktuelle: 1 Sentrumskjernen 2 Rådhuskvartalet med rådhusparken («Grishusbakken») 3 Tidl. renseanlegget 4 Idrettsvegen Lyvegen Potensial for fortetting og mulighet for reparasjon 5 Rebakken 6 Bekkedråga/Industrivegen 7 Driftssentralen 8 Ilevegen Vendom 9 Bekkefaret - Ringvegen Linjekvartalet, Noractortomta og deler av Sørumsand Verksted anses som vedtatt fortettet i gjeldende planer og dette innarbeides i områdeplanen. Hagen ved Valstad kafé er regulert til bolig. 32

34 Figur 44 Områder som vurderes egnet for fortetting Fortetting i sentrumskjernen Områder med potensiale for fortetting Tidligere vedtatt fortetting En diskusjon som foregår parallelt med denne planen og utenfor denne planens geografiske område, er fremtidig bruk av Orderudjordet og om hele eller deler av Orderudjordet i framtidig kommuneplan avsettes til boligformål. Dette vil i tilfelle gi et betydelig antall nye, sentrumsnære boligtomter Sentrumskjernen Vurdering Det er en klar målsetting for planarbeidet å tilrettelegge for videre vekst av Sørumsand som kommunesenter, levedyktig handelssted med variert handels- og servicetilbud. Kompakt sentrumskjerne med korte avstander, økende bolig-andel, god framkommelighet, velutviklet grøntstruktur og tilrettelagte møteplasser er viktige kriterier for god sentrumsutvikling. Og god stedsutvikling er igjen god næringspolitikk for lokalt næringsliv. Universell utforming og gode arkitektoniske og estetiske løsninger er også forutsetninger for et attraktivt sentrum. Samtidig skal ny bebyggelse forholde seg til omgivelsene med hensyn til material- og fargevalg. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 33

35 Mulige tiltak Planen bør legge opp til høyere grad av utnytting i sentrumskjernen. Store arealer for flateparkering kan utnyttes bedre ved å bygge i høyden. I tillegg ligger det et potensiale i å utvide eksisterende bygningsmasse. Figur 45 Muligheter for utvikling på eksisterende parkeringsplass Kilde: C.F. Møller 2013 Et langstrakt trebygg som har historiske og arkitektoniske referanser til den opprinnelige trehusbebyggelsen langs Sørumsandvegen er et av innspillene fra parallelloppdraget. Planforslaget kan stille krav om minimum tre etasjers byggehøyde. Det kan også åpnes for økte byggehøyder og høyere utnyttelsesgrad generelt, i Figur 46 Skisse Kilde: C.F. Møller 2013 tillegg til at det åpnes for at deler av parkeringsarealene kan bygge ut. Av hensyn til arkitektur, sol- og skyggeforhold kan maksimal etasjehøyde for eksempel settes til fem etasjer med en inntrukket sjette etasje. Sol- og skyggediagram skal dessuten inngå som del av dokumentasjonskravet ved alle plan- og byggesaker. Potensial for fortetting og mulighet for reparasjon Figur 47 Ideskisse viser muligheter for et lanstrakt bygg langs Sørumsandvegen. Kilde: C.F. Møller

36 3.7.2 Rådshuskvartalet med Rådhusparken Flere forslag taler for å fortette i Rådhuskvartalet. men et forslag går på å erstatte det såkalte «helsebygget» med et nytt administrasjonsbygg. Dette ble illustrert i et av ideforslagene i parallelloppdraget Klokketårnet/brannslagetårnet har en symbolverdi og bør søkes bevart i en eventuell fortetting i området, Figur 48 Ideskisse til muligheter for utvikling ved rådhuset. Kilde: Dyrvik Arkitekter, Atsite 2013 Figur 47 over viser en tenkt framtidssituasjon for fortetting i rådhuskvartalet. Rådhuset er bevart og plassen rundt Kuskerudvillaen er blitt bilfri og omramma med nye bygg. Nytt, publikumsvennlig bygg som spiller på rådhusets funkisarkitektur erstatter «helsebygget», men der klokketårnet og elementer fra hagen er bevart og utsikten mot Glomma er åpna opp. Figur 48 til høyre viser samme situasjon. Hvite felt illuderer nye bygg. Her ser man hvordan et nytt torg er foreslått rammet inn med et bygg i fortsettelsen av rådhusets lengderetning og åpningen mot Glomma er markert med beplantning. Figur 49 Kilde: Dyrvik Arkitekter/ Atsite 2013 DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 35

37 3.7.3 Renseanleggstomta Dagens situasjon problemstillinger og utfordringer Renseanleggstomta er en av de fem elvekilene som går inn fra Glomma. På tomta ligger dagens kloakkrenseanlegg for Sørumsand og parkeringsplass som server sentrumskjernen på dagtid og idrettsanlegget på kveldstid og i helgene. Renseanlegget er vedtatt flyttet. Hele området er på 8,9 daa. Elvekilen strekker seg inn fra Glomma og videre inn Lyvegen mot Idrettsparken og er et gjenfylt bekkedrag der bekken ligger i rør gjennom området. Utsikt til området fra Vestbyvegen Figur 50 viser plassering og utsikt til området. Potensial for fortetting og mulighet for reparasjon Arealet er flomutsatt men det er lagt opp en flomvoll nede mot elvekanten. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til renseanlegg og parkeringsplass. I kommuneplanen er det avsatt til kommunalteknisk anlegg. Tomta frigis til andre formål når det nye renseanlegget er ferdigstilt og i drift. Det nye renseanlegget forventes å starte drift Det foreligger kontrakt mellom Fylkeskommunen og kommunen på at området skal inneholde 100 parkeringsplasser for Sørumsand videregående skole. Vurderinger Arealet har attraktiv beliggenhet med nærhet til Glomma. Under forutsetning at man sikrer ganglinje gjennom området og vegetasjonsbelter mot tilgrensende arealer, ligger det her til rette for å foreslå omforming til boligformål med høy utnyttelse. Parkeringsarealet må i en eller annen form videreføres i prosjektet. 36

38 Høyder på bebyggelse må ta hensyn til bebyggelsen i Rebakken og Skrivervegen. Spesielle hensyn må kreves tatt i forhold til fredet bebyggelse og omgivelser i Sorenskrivergården. Området skal reguleres i en helhetlig plan. Muligheter for å gjenåpne bekken som ligger i rør under området bør vurderes. Gjenåpning av bekk kan sikres i form av en hensynssone og i bestemmelser som sikrer at å få bekken fram i dagen inngår som en del av et utbyggingsprosjekt. Et av forslagene som kom fram i parallelloppdraget var å utvikle en «aktivitetskile» med kombinasjon av bebyggelse, grønnstruktur og aktiviteter, slik det illustreres på illustrasjon til høyre. Elementer fra dette forslaget kan videreføres inn i et utbyggingsprosjekt. Figur 51 viser eksempel på bruk at tomten Kilde: Dyrvik arkitekter, Atsite 2013 DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 37

39 3.7.4 Området Idrettsvegen Vestbyvegen Området er ikke blant dem DIVE-analysen vurder til å ha kulturhistorisk verdi og her kan åpnes opp for fortetting. Her er romslige tomter med fortettingspotensial. Lillebis (som i likhet med Sorenskrivergården ble tegna av arkitekt Arnstein Arneberg) var opprinnelig et signalbygg med høy kulturhistorisk verdi. Husets autentisitet er imidlertid sterkt redusert og på grunn av utbyggingene rundt, er det er lite igjen av de opprinneleige omgivelsene som ga bygningen kulturhistorisk verdi. Planforslaget bør stille krav om helhetlige planer. Ved en eventuell fortetting mellom Sollia og Lyvegen bør en tverrgående gangvegforbindelse i retning Toppen inngå. Potensial for fortetting og mulighet for reparasjon Figur 52 viser området vest for sentrum 38

40 3.7.5 Fløterhagan Dagens situasjon utfordringer og problemstillinger Figur 53 viser lokalisering av Fløterhagan I planprosessen er det kommet innspill på ønske om bygging av terrasserte boliger i skråningen øst for gangvegen (markert med pil på foto over). Prosjektet kalles «Fløterhagan terrasse» og er tenkt som en fortsettelse av bebyggelsen på østsida av Peder Westbys veg. Området som foreslås utbygd grenser inntil område avsatt til friområde i kommuneplanen (grønn farge på illustrasjonen over) og er identisk med arealet som i gjeldende reguleringsplan er regulert til friluftsområde (lys grønn farge med vannrett skravur). Omkringliggende arealer med skog øverst på høydedraget mot elva og arealene med turveg og bekk er i gjeldende reguleringsplan avsatt til turveg langs Glomma, i kommuneplanen avsatt til friområde. Det aktuelle området ligger som en vest-/ nordvestvendt skråning i yttersvingen av en kile som snor seg ned mot elva. Det er i dag bebygde høydedrag på tre kanter og vegetasjonskledt naturområde øverst på høydedraget mot elva. Arealet som er foreslått utbygd er ca.4,2daa og består av brakkmark med forholdsvis nyplanta granplantinger. Etter sigende skal deler av arealet være tidligere beitemark (hagemark), men terrenget og markdekket synes å være i så stor grad omarbeidet (muligens oppfylt med tilførte masser) at det i skråningene langs turvegen er lite igjen av de opprinnelige natur- og kulturmarksverdiene i elvekilen. I dag har det aktuelle området tilsynelatende høyest verdi som en del av et sammenhengende turdrag som utgjør en viktig forbindelseslinje mellom tett bebygde boområder på Vestby og grøntsone langs Glomma. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 39

41 Vurdering Dersom områdeplanen skal åpne opp for fortetting i elvekilen, bør planen sikre at øverste del av høydedraget mot Glomma bevares som den «100-metersskogen» med dagens karakter; dvs. et vegetasjonskledt, uforstyrret naturområde fritt for tekniske inngrep og med gode forhold for fri lek.. På grunn av det store antallet småbarnsfamilier i nærområdet vurderes det dessuten som viktig at krav om opparbeidelse av ny akebakke som kompensasjon for skråningen som bygges ned, stilles som en forutsetning for et eventuelt boligprosjekt i Fløterhakan. Fordi skråningen som heller ned mot Glomma er svært bratt, er den nordvendte delen av skogsområdet i liten grad egna for lek. Derfor er det spesielt viktig at planen sikrer de sørvendte og nogen lunde flate delene av åskammen som naturområde med muligheter for fri lek. Planen bør også sikre fortsatt gangkorridor med grøntsone ned til Glomma. Dessuten bør planen stille krav om at den funksjonen som skråningen i øst i dag har som akebakke kompenseres med etablering av en ny, funksjonell akebakke i vestre del av elvekilen. Krav om etablering av ny akebakke og funksjonelt utformet uteoppholdsareal på vestsida av gangvegen bør derfor legges til grunn for utbyggingen. På grunn av bekkelukkinger i utbyggingsområdene bærer bekken gjennom området i dag mer preg av å være en vannrenne med svært varierende vannføring enn å være bekk. Som en del av et utbyggingsprosjekt bør bekken søkes gjenetablert med åpent vannløp og jevn vannføring. Overvann i utbyggingsområdet bør i tillegg søkes lagt i åpne systemer og med vannføring til bekken. Områdeplanen bør stille krav om at gangvegen sikres med tilstrekkelig bredde grøntsone på hver side. Dersom området åpnes opp for fortetting i form av boliger, bør det stilles forutsetning om at opparbeidelse av gode lekeområder med akebakke og gode felles uteområder inngår som en del av utbyggingsprosjektet. Tap av akebakke i skråningen i øst bør kreves kompensert med ny, opparbeidet akebakke i skråningen i vest. Planen bør sikre at det kreves felles parkeringsanlegg for prosjektet. Naturlig adkomstveg er Peder Westbys veg. Potensial for fortetting og mulighet for reparasjon 40

42 3.7.6 Bekkedroga/Industrivegen plangrense Figur 54 viser lokalisering og tomtegrenser Området er på ca daa og ligger helt sør i planområdet, i hovedsak mellom vegene Bekkedroga og Industrivegen. I gjeldende reguleringsplan fra 1947, «Sørumsand bygningsområde», ligger området uten entydig formål og uten bestemmelser. Planen gjelder inntil nyere plan blir vedtatt. I kommuneplanen er området avsatt til boligformål. Mesteparten av tomtene er bebygd med frittliggende småhusbebyggelse. To av tomtene øst for og ned til Bekkedroga er ubebygde. Området har potensiale for høyere utnyttelse av arealene. Skråningene langs Bekkedroga egner seg godt for terrassert bebyggelse, mens de flatere partiene på høydedraget langs Industrivegen egner seg best for lavere bebyggelse. Høyder på bebyggelse kan reguleres med kotehøyde for å sikre gode solforhold innad i området og mot omkringliggende områder. Arealene inntil av Bekkedroga langs østsida av vegen anbefales regulert i felles plan. Her bør åpnes for relativt høy utnyttelse. Ganglinje langs Bekkedroga er viktig forbindelseslinje til og fra sentrumsområdene og bør sikres ivaretatt med fortau. Fortau som viktig ganglinje bør understrekes ved beplantning i form av trerekke. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 41

43 3.7.7 Kommunens driftssentral Dagens situasjon problembeskrivelse Driftssentralen ligger like vest for Orderudjordet, like sør for Sørumsand Verksted, men ellers i et boligområde. Driftssentralen ligger i gangavstand fra stasjonsområdet og sentrum. Adkomsten er fra Industrivegen og gjennom naboeiendommen, som eies av Norsk caravanklubb avd. Akershus. I tillegg til lite hensiktsmessig adkomst over naboeiendom, medfører biltrafikk til og fra driftssentralen en belastning i boområdene, med sammenblanding med boligtrafikken. Figur 55 Kommunens driftssentral I kommuneplanen er mestedelen av eiendommen avsatt til erverv/industri, mens arealene lengst i øst mot Orderudjordet er avsatt til erverv/framtidig industri. Potensial for fortetting og mulighet for reparasjon Kommuneplanen legger føringer for ny adkomstveg til området Sørumsand Verksted fra Blakervegen i øst og nord/sørgående grøntområder og ganglinje på vestsida av Orderudjordet. I gjeldende reguleringsplan fra 1947 ligger eiendommene uten entydig formål og uten bestemmelser. I denne sammenheng betraktes derfor eiendommen som uregulert. De to boligeiendommene nord for driftssentralen inngår i reguleringsplanen for Sørumsand verksted. Vurdering Det er kommet innspill på at dagens bygningsmasse ikke er i samsvar med dagens standard og at det er behov for utvidelse av bygningsmassen. Utbyggingsmulighetene innenfor dagens eiendom er imidlertid begrensa. Samla sett kan derfor flytting av driftssentralen til et mer egnet sted være den beste løsningen. En alternativ lokalisering vil kunne gi muligheter for bedre adkomst, mer plass i egna lokaler og fortrinnsvis i samlokalisering med andre type industri eller lignende virksomhet som ikke er avhengige av å ligge i gangavstand til sentrumsfunksjoner. 42

44 Gangavstanden fra jernbanestasjon/busstasjon er i dag ca. 780 meter. Med nye ganglinjer over i Sørumsand Verksted og ny undergang under jernbanelinjen kan gangavstanden i framtida komme ned i ca. 420 meter. I så måte er eiendommen svært aktuell for boligformål; også i lys av at eiendommen ligger inntil eksisterende boligområder. Eiendommen har betydelig tomteverdi og vurderes som godt egna for omforming til boligformål med høy utnytting. Mulige tiltak Eiendommen der driftssentralen ligger i dag og naboeiendommen i vest mot Industrivegen kan avsettes til kombinert formål offentlig tjenesteyting/bolig med føringer på høy utnyttelse. Planforslaget kan legge føringer for helhetlige løsninger. Østligste del av tomta må ta høyde for innarbeidelse av nord/sørgående grøntkorridor mot Orderudjordet og ganglinje til boligområdene i sør Ilevegen Vendom DIVE-analysen åpner opp for fortetting på strekningen mellom Ilevegen og Vendom, men Festiviteten framheves som et kulturmiljø som bør hensyntas ved utbyggingen. Planen bør sikre slike hensyn ved å sikre tilstrekkelig med arealer rundt bygningsmiljøet og at høyder på tillatt ny bebyggelse trappes ned mot kulturmiljøet Fynsholmen Området mellom Bingsfoss ungdomsskole og ned i grøntbeltet mot Glomma vurderes med fortettingspotensiale. Potensielt fortettingsområde ligger dels oppe på nivå med ungdomsskolen og dels i skråningen nedover i grøntbeltet og dels nede på nivå med elvekanten. Arealene oppe på terrassen består i dag av parkeringsarealer, grasbane og restarealer, er lite brukt og ligger i dag som åpne, golde flater. Grøntbeltet i skråningen består av granskog. Det er adkomst til området via Vendom, som er kommunal veg. Figur 56 viser lokalisering av området mellom Vendom og Ilevegen. DAGENS SITUASJON - PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Områdeplan Sørumsand planfaglige vurderinger 43

45 Bekkefaret Området Bekkefaret Ringvegen er et sentrumsnært område med fortettingspotensial. En forutsetning for fortetting er at verdiene som naturområdene langs Glomma representerer, kan ivaretas. Figur 57 viser bilder fra området 3.8 Sosiokulturelle verdier og stedsverdier Kulturtilbud Sørumsand har et rimelig variert kulturtilbud og en rekke aktive lag og foreninger sørger for aktiviteter og kulturformidling, også i samarbeid med kommunen. Det finnes også tilbud tilpasset ungdom, seniorer og andre målgrupper. Bingsfosshallen og biblioteket er viktige kulturarenaer. Bingsfosshallen er arena for bygdas barneteater, konserter og et ekstralokale når ungdomsskolen holder store møter og samlinger, men fungerer i dag heller dårlig som kulturarena. At biblioteket nå ligger så usentralt i forhold til sentrumskjernen og skolene trekkes stadig fram som lite heldig (biblioteket lå tidligere i Linjegården). Likeledes er Festiviteten og Valstad kafé viktige kulturarenaer, i tillegg til at byggene i seg selv er en viktig del av Sørumsands historie og identitet. Misjonshuset huser i tillegg til den tradisjonelle aktiviteten både korøvinger, konfirmasjonssamlinger og flerkulturelle arrangementer. I Sørumsand idrettspark med BB-hallen like vest for planområdet foregår variert idrettsaktivitet året rundt, både ute og inne. Siste tilskudd på aktivitetstilbudet er nytt skateanlegg og sandvolleyballbane. Sosiokulturelle verdier og stedsverdier Festivaler: Sørumsanddagene, Tertittdagene og Sørumfestivalen er arrangementer som setter kulturaktiviteter i fokus Kulturhistoriske og identitetsskapende verdier Sørumsand Verksted, Tertitten med «Trekantparken» og smalsportrase og Bingen lenser med installasjoner i elva og på land er Sørumsands tre viktigste, identitetsbærende kulturmiljøer. Mye dugnadsinnsats legges ned for å synliggjøre kulturminnene. På smalsporbanen arrangeres jevnlig turer i sommerhalvåret og ved juletider. Innenfor planområdet ligger også en rekke andre kulturminner med verneverdier, så som gravminner fra jernalder, flere eksempler på vedtaksfreda bygningsarkitektur, flere parkanlegg og allé. 44

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/7388-9 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta

Detaljer

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen Planforum 20. 05.15 v/ Trine Økseter Kundsen Tynset tettsted 2015-2027 Tynset for alle! Kommuneplanarbeidet ALVDAL KOMMUNE TYNSET KOMMUNE Plan, byggesak og geodata Følg oss på vår hjemmeside: http://www.tynset.kommune.no/32348.kommuneplanarbeidet.html

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG.

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG. REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG Planbeskrivelse 9. mai 2014 2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 FORHOLDET TIL KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Innspill til Sørumsand 2040 mangler på nettsiden Vedlegg: Høringsinnspill Sørumsand 2040; Høringsinnspill Sørumsand 2040

Innspill til Sørumsand 2040 mangler på nettsiden Vedlegg: Høringsinnspill Sørumsand 2040; Høringsinnspill Sørumsand 2040 Fra: Nina Tyskerud Sendt: 13 april 2015 14:41 Til: Plan PNK Emne: Innspill til Sørumsand 2040 mangler på nettsiden Vedlegg: Høringsinnspill Sørumsand 2040; Høringsinnspill Sørumsand 2040 Viktighet:

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015. Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljregulering for Rosk, felt U og V,

146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015. Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljregulering for Rosk, felt U og V, Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 13/2286-15/26700 Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 15.12.2015 Sak: 198/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak:

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2015/3340-15 Arkiv: 96/616 Saksbehandler: Silje Lillevik Eriksen Dato: 30.05.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Hovedutvalg for næring, plan og miljø Møtedato

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS Cowi AS Hønefoss, 30042008 PLANOMTALE Prosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet 050707 Varsel ble sendt offentlige myndigheter, berørte eiendommer

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

Arkivkode: PLAN 1620201601

Arkivkode: PLAN 1620201601 1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN 1620201601 Arkivsaksnr: 16/1314 Gradering: Behandling: 77/16 Hovedutvalg for forvaltning 16.06.2016 / Hovedutvalg

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Plassen industriområde

Plassen industriområde PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Plassen industriområde i Alvdal kommune November 2013 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten

Detaljer

Varsling om oppstart av mindre reguleringsendring/detaljregulering for Espira Sånum barnehage, Mandal kommune.

Varsling om oppstart av mindre reguleringsendring/detaljregulering for Espira Sånum barnehage, Mandal kommune. 16.05.2015 2015.150/RAS Varsling om oppstart av mindre reguleringsendring/detaljregulering for Espira Sånum barnehage, Mandal kommune. I medhold av plan- og bygningsloven 12-8 varsles det på vegne av Espira

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer VEDLEGG 6.1 Notat Prosjektnummer / -navn 13056 Kommuneplan Skaun kommune Oppdragsgiver Skaun kommune PMU 06.05.2014 Saksbehandler Tittel Boligområder og egnethet Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert

Detaljer

1663201175G - Detaljregulering for øvre Sveberglia boligfelt - 2.gangsbehandling

1663201175G - Detaljregulering for øvre Sveberglia boligfelt - 2.gangsbehandling Arkiv: 75G Arkivsaksnr: 2010/3861-28 Saksbehandler: Synne Rudsar Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring, landbruk og miljø 17/11 19.05.2011 1663201175G - Detaljregulering for

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende arealbruk: I

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS Forslagsstillers planbeskrivelse Alexander Kiellands gate, Sandnessjøen Omfang: Alle eiendommer har g.nr. 37 Følgende bruksnummer ligger helt innenfor plangrensene: 101, 157 og 190 Planen omfatter også

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR MARTODDEN OMRÅDE B8 - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN - NABOVARSEL AV SØKNAD OM TILTAK

DETALJREGULERINGSPLAN FOR MARTODDEN OMRÅDE B8 - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN - NABOVARSEL AV SØKNAD OM TILTAK Arealplan Til offentlige høringsinstanser Naboer, gjenboere og andre interessenter _ Deres ref.: Vår ref: Arkiv: Dato: Geir Cock /L12/ 24.10.2011 Tlf: 62 51 03 95 25994/11 10/5907(32) PLN-070400 DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Arkivsaksnr.: 12/1962-3 Arkivnr.: GNR 59/125 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan,

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 159/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.08.2015 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING Vedtak

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 171c Stadfestet 06.04.1978 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Etter fullmakt Örjan Miljeteig-Olssen (sign.) BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 1. Det regulerte område er på plankart

Detaljer

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Gran kommune, 10.10.2011. Sist revidert 13.01.2012 Vedtatt i Gran kommunestyre den 16.02.2012 Generelle opplysninger Formål Formålet med planen

Detaljer

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA Planident: 201502 Planen er datert: 13.04.2015 Bestemmelsene er datert: 27.05.2015 1 GENERELT Disse bestemmelsene gjelder for området

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12 SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR BAKKEGATA 12, GNR. 52, BNR. 153 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 08/1871 Løpenr.: 2308/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE Dato for siste revisjon av plankart: 14.05.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning 1 AVGRENSNING Det regulerte

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 Utvalg: Teknisk utvalg (1.gangsbeh. 25.6.2013) DETALJREGULERING - BRATTREIN 1.gangsbehandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar

Detaljer

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 Plan nr. 1076D REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, M=1:1000. Arealene skal nyttes til

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Porsgrunn kommune. Reguleringsbestemmelser KJØLNES NORD,

Porsgrunn kommune. Reguleringsbestemmelser KJØLNES NORD, Reguleringsbestemmelser KJØLNES NORD, Plan ID: 250 Dato for siste revisjon av plankartet: 25.08.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 16.10.2014 1 GENERELT 1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer