Forord. Denne hovedoppgaven diskuterer arbeidsmarkedstiltak som sosialpolitikk, eller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Denne hovedoppgaven diskuterer arbeidsmarkedstiltak som sosialpolitikk, eller"

Transkript

1 1 Forord Denne hovedoppgaven diskuterer arbeidsmarkedstiltak som sosialpolitikk, eller sammenhengen mellom forpliktende tilbud om arbeidsmarkedstiltak og redusert langtidsledighet, på tre nivåer: i form av en internasjonal sammenligning, en analyse av utviklingen i Norge og en analyse av egne innsamlede data fra et lokalt forsøk. Min forskningsinteresse har i mange år hatt sitt utgangspunkt i sosialtjenestens mulighet for å arbeide forebyggende eller rehabiliterende i forhold til sosialhjelpens brukere. Først med fokus på nettverksarbeide i nærmiljøet, senere hvordan tilbud om kvalifisering kunne motvirke langtidsledighet blant sosialhjelpsmottakere. (Rytter 1983, 1987,1989,1990) Arbeidet med hovedoppgaven startet etter at jeg ble engasjert som prosjektleder ved Servicekontoret, et utviklingssenter for arbeid og kvalifisering i Sagene Torshov bydel i Oslo. Dette prosjektet er det lokale forsøket som er omtalt i kapittel 3. Mer detaljert rapportering fra dette forsøket foreligger i flere rapporter (Rytter m.fl 1997, 2000, 2002a, 2002b). Kapittel 1 om den internasjonale utviklingen er opprinnelig skrevet som et paper om Unemployment and active labor market policies til et Ph.d seminar ledet av professor Neil Gilbert ved School of Social Welfare, University of California, Berkeley, under et opphold i USA vinteren 2001/2002 (Rytter 2001).

2 2 Kapittel 2 er har sin bakgrunn i ambivalensen i den vitenskaplige og politiske debatt om berettigelsen og nytten av å gi arbeidsledige sosialhjelpsmottakere forpliktende tilbud om arbeidsmarkedstiltak (Rytter 1989). Den endelig utformingen av kapitlene om den nasjonale utvikling og det lokale forsøket har imidlertid skjedd i lys av den internasjonale analysen av konfliktene i feltet og med henvisning til Esping Andersens begreper om de tre arbeidsmarkedsregimer, det markedsliberale, det sosialdemokratiske og det konservative arbeidsmarkedsregimene. Takk til bydel Sagene Torshov, til helse og sosialsjef May Stene-Johansen og Inger Lise Myklebust, samarbeidspartnere og kolleger for inspirende medvirkning til utvikling og gjennomføring av det lokale forsøket: En spesiell takk til kolleger ved Servicekontoret: Bjørn Bergesen, Hans Bergseng, Randi Bjørgeseter, Per Arne Bogdanovsky, Ole Bolstad, Ben Younes Bouzidi, Helge Dønvold, Tom Evensen, Kari Framnes, Katharina Gervin, Hallina Gleichgewicht, Grete Glemmestad, Ashis Kumar Guha, Guro Hildre, Una Husveg, Jan Jensen, Anne Kloster, Hans Krieken, Haldis Kårstad, Margaret Løvøen, Anne Ma Mortensen, Margrete Mørland, Inge Orderud, Toril Osvaldsen, Kjetil Pedersen, Heidi Strømme, Charles Røed, Anita Sylte, Caarina Tahvonen, Ann Kristin Tveøy, Catrine Ulleberg, og Soveig Wang. Takk til lærere ved Høyskolen i Oslo for givende hovedfagskurs og til høyskolebiblioteket ved HiO/ØKS. En spesiell takk til veileder professor Bjørg Åse Sørensen for inspirerende og kunnskapsrike innspill.

3 3 Innholdsfortegnelse Tabeller og figurer Sammendrag og abstract.. 5 Kap 1. Internasjonal sammenligning 1.1.Innledning Velferdsstatens arbeidsmarkeds regimer Esping-Andersen teori om arbeidsmarkedsregimer OECDs jobbstrategi en integrert tilnærming 1.3.Arbeidsledighet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk Arbeidsledighet i OECD-tendenser Aktive arbeidsmarkedstiltak tendenser Effekten av arbeidsmarkedstiltak på arbeidsledighet Delkonklusjoner Kap 2. Utviklingen i Norge 2.1. Innledning Utviklingen i lovgivningen tallets arbeidslinje Fra nødhjelp til attføring og til hjelp til selvhjelp Det sosiale arbeide i sosialtjenesteloven Vilkåret om arbeid og kvalifisering Utviklingen i sosial- og arbeidsmarkedspolitikken tallets arbeidslinje Utviklingen i antall arbeidsledige og arbeidsmarkedstiltak Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere og hjelpeapparatet.. 52 Status Delkonklusjoner Kap 3. Et lokalt forsøk 3.1. Innledning Arbeidsmodellen og forskningsmetode Resultatene Kritiske faktorer Sammenligning: Sagene-Torshov, Oslo, Norge Delkonklusjoner Kap 4. Konklusjoner Kap 5. Litteratur Kap 6. Vedlegg...103

4 4 Tabeller og figurer Figur 1.1. Regimetyper ut fra nivå på arbeidsmarkedstiltak samt på stønader og lavlønn 15 Tabell 1.2. Arbeidsledighet i EU og OECD land Tabell 1.3. Utgifter til arbeidsmarkedstiltak i prosent av BNP. EU og OECD Figur 1.2. Indeks for arbeidsledighet og utgifter til arbeidsmarkedstiltak (ALMP) relasjon til EU-gjennomsnitt Tabell 2.1. Utvikling i antall helt arbeidsledige og antall i arbeidsmarkedstiltak. Norge Tabell 2.2. Utvikling i antall helt arbeidsledige med og uten dagpenger. Norge Tabell 2.3 Utvikling i arbeidsledighet og antall sosialhjelpsmottakere. Norge Tabell 2.4. Sosialhjelpsmottakeres forhold til arbeidsmarkedet. Norge Tabell 2.5. Sosialhjelpsmottakere fordelt på arbeidssituasjon og hovedinntektskilde. Norge Figur 2.1. Sosialhjelpens brukergrupper fordelt etter aktuelle begrensninger i trygdeloven og arbeidsmarkedstiltak Tabell 3.1. Sosialhjelpsmottakere i forhold til arbeidssituasjon og aktuelle tiltak. Sagene Torshov Tabell 3.2 Antall aktuelle sosialhjelpsmottakere og antall brukere ved Tiltakskontoret Figur 3.1 Arbeidsmodellen og punkter for innsamling av rekrutterings-, tiltaks- og utgangsdata Tabell 3.3. Utgangsstatus for alle brukere Tabell 3.4. Alle brukere fra 1997 fordelt på siste utgangsstatus i Tabell 3.5. Utgangsstatus for alle brukere fordelt på unge/eldre og innvandrere/norsk Tabell 3.6. Utgangsstatus for alle brukere fordelt på innvandrere og norske med underkategorier for tilbakeført sosialkontor og søkt trygd Tabell 3.7. Utgangsstatus for gifte kvinner og men Tabell 3.8. Siste status for yrkeshemmede og ikke-yrkeshemmede brukere Tabell 3.9. Siste status for yrkeshemmede brukere fordelt på psykisk yrkeshemming, Fysisk yrkeshemming og rusmiddelbruk Figur Forhold som fører til økning og reduksjon i antall klienter Tabell Antall nye søkere ved Sagene og Torshov sosialkontor Tabell Utviklingen i kriterieandeler for sosialhjelp. Sagene Torshov Tabell Antall sosialhjelpsmottakere i Sagene Torshov og Oslo etter justering for kriteriesystemet og Tabell 3.13 Antall sosialhjelpsmottakere etter arbeidssituasjon. Sagene Torshov, Oslo og Norge og

5 5 Sammendrag Denne oppgaven analyserer og diskuterer hvordan forpliktende tilbud om arbeidsmarkedstiltak (eller rett og plikt til kvalifisering) kan motvirke langtidsledighet på tre nivåer: internasjonalt, nasjonalt og lokalt. I kapittel 1 diskuteres antakelsen om at nasjonene konvergerer mot en ny arbeidslinje. Først med utgangspunkt i en utvikling av Esping-Andersens teori om hvordan velferdsstatene har formet sine arbeidsmarkeder i tre distinkte regimer: et markedsliberalt regime, et sosialdemokratisk regime og et konservativt regime. Dernest med utangspunkt i en analyse av OECD-statistikk og politikk samt nyere utviklingstendenser i lovgivning og administrasjon i utvalgte land. Resultatene fra denne sammenligningen støtter ikke antakelsen om at nasjonene konvergerer rundt en arbeidslinje. Resultatene tyder på at både det markedsliberale arbeidsmarkedsregime (med lave stønader og en lav minstelønn og en hands off -policy i forhold til arbeidsmarkedet) og det sosialdemokratiske arbeidsmarkedsregime (med relativt høye stønader og høy lavlønn kombinert med et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak) har vært effektive i å bringe ned langtidsledigheten. Samtidig kan det se ut til at det konservative arbeidsmarkedsregime med høye stønader og høy lavlønn kombinert med et lavt eller middels nivå på omfanget av arbeidsmarkedstiltak har medført et kronisk høyt nivå på langtidsledigheten. I den internasjonale sammenligningen skilte Norge seg ut med en kombinasjon av lav ledighet og et relativt lavt nivå på arbeidsmarkedstiltakene.

6 6 I kapittel 2, om utviklingen i Norge, drøftes antakelsen om at et økt fokus på arbeidslinja på 90-tallet har ført til en styrking av den aktive arbeidsmarkedspolitikken. Analysen av den nasjonale utviklingen støtter resultatene fra den internasjonale sammenligningen. Den nasjonale arbeidsmarkeds- og sosialstatistikken viser at innsatsen i form av arbeidsmarkedstiltak overfor langtidsledighet er sterkt svekket i forhold til antallet helt ledige i løpet av 90-tallet. Samtidig er andelen arbeidsledige som mottar stønader i form av sosialhjelp økende. I Norge er det heller ikke, i likhet med de øvrige nasjonene som har et sosialdemokratisk arbeidsmarkedsregime, foretatt lovendringer som gir langtidsledige rett og plikt til kvalifisering. I kapittel 3 er det foretatt en analyse av nye innsamlede data fra et lokalt forsøk i Sagene Torshov bydel i Oslo. I dette prosjektet ble nærmere 1400 arbeidsledige sosialhjelpsmottakere gitt forpliktende tilbud om kvalifisering. Det lokale prosjektet støttet ikke antakelser om at arbeidsledige sosialhjelpsmottakere er personer med sammensatte problemer og som derfor er lite aktuelle for det ordinære arbeidsmarkedet. - knapt 50% av brukerne ble registrert med yrkeshemminger. - 74% av de som ikke hadde yrkeshemminger kom i arbeid eller ble selvhjulpne. - 30% av de med yrkeshemminger kom i arbeid eller ble selvhjulpne på andre måter. - 65% av innvandrerne kom i arbeid eller ble selvhjulpne mot 55% av de norske, en forskjell som har sammenheng med at det var få innvandrere med rusproblemer. Den internasjonale sammenligningen, utviklingen i Norge og det lokale forsøket er til sammen en sterk indikasjon på at langtidsledighet kan motvirkes og reduseres, også i land med et relativt høyt nivå på stønader og lavlønn, dersom langtidsledige gis rett og plikt til kvalifisering.

7 7 Abstract This dissertation analyses how the right and the obligation to participate in active labor market programs (ALMP) can reduce long-term unemployment on an international, national and local level. Chapter 1 discusses the assumption that nations converge in similar attempts to approach the problems of long-term unemployment with similar work-oriented policies. The first part develops Esping-Andersens theory of how welfare states shape their labor markets into three distinct regimes: a market liberal, a social democratic, and a conservative regime. The second part applies a comparative approach using OECD s international statistics on unemployment and active labor market spending. OECDs statistics and an analysis of recent legal developments in selected nations are interpreted as an indication that the nations cluster around the three labor market regimes in Esping Andersen s model. The market liberal regime (with low minimum wage, low replacement rates and hands-off labor market policies) and the social democratic regime (with high minimum wage, high replacement rates and an active labor market approach) both have been effective in bringing down long-term unemployment, but with different costs and consequences. The conservative labor market regime (with high replacement rates, high minimum wage and a less active labor market policy) seem to foster a chronically high level of long-term unemployment. In the international comparison Norway stands out from the social democratic regime- type with a combination of low unemployment and middle range level of active labor market policies.

8 8 Chapter 2 discusses the assumption that the intensified focus on work-oriented policies in Norway has led to more active labor market policies. The analysis of national labor market statistics support the results from the international comparison. In Norway there has actually been a long-term decrease in the investments in active labor market policies during the 90s, even though there have been shorter periods of increased investments in periods of increased unemployment. During the same period the portion of unemployed that receive benefits in the form of social assistance has increased. The analysis of the legal developments in Norway also show that there have not been any new legal developments that combine rights and obligations to active labor markedet policies as in the other social democratic regimes. Chapter 3 analyses data from a local work-oriented program where unemployed social assistance recipients were offered and obliged to participate in active labor market programs. The results from the local developmental project do not support assumptions that unemployed social assistance recipients are unfit to enter the labor market: - Only 50% af the unemployed recipients of social assistance had physical og psychological disabilities or problems with drug abuse - 74% of those not disabled entered regular job or became self-sufficient in other ways. - 30% of those that did have a disablement got a regular paid job or became self-sufficient. - 65% of the immigrants, but only 55% of non-immigrants entered regular jobs, a difference that is connected to the non-immigrants larger problem with drug abuse. These data and the analyses are together a strong indication that long-term unemployment can be reduced, also in countries with relatively high minimum wages and replacement rates, on the condition that there is established a mandatory right and obligation to participate in active labor market programs.

9 9 Kapittel 1 Internasjonal sammenligning 1.1 Innledning I løpet av 90-åra har det skjedd en internasjonal utvikling der nasjoner som tradisjonelt tilhører ulike arbeidsmarkedsregimer tilsynelatende konvergerer når det gjelder tilnærmingen til langtidsledighet. Eksempler på dette er: - USA der det i 1996 ble vedtatt en ny lov som forplikter stønadsmottakere til å søke arbeid og delta i opplæringstiltak(workfare), og som setter en tidsbegrensning på ytelsene (CED 2000) - Sverige der den økonomiske krisen på 90-tallet førte til en kraftig økning i nivået på de aktive arbeidsmarkedstiltakene (Stephens 1996). - Danmark der den sterke nedgangen i langtidsledigheten på 90-tallet er tilskrevet en økning i omfanget av arbeidsmarkedstiltak og en ny aktiveringslov som gir bistandsmottakere rett og plikt til aktivering (Torfing 1999, Bjørklund 2000). Det samme gjelder den sterke nedgangen i arbeidsledigheten i Nederland (Spies 2001) og i Irland på slutten av 90-tallet (OECD 2001a). Med aktiv arbeidsmarkedspolitikk menes en offentlig politikk som tar sikte på å påvirke tilbudet og kvaliteten på arbeidskraft ved hjelp av sysselsettings- og kvalifiseringstiltak samt tiltak som fremmer mobilitet gjennom rådgivning og økonomiske incentiver. Aktive

10 10 arbeidsmarkedstiltak settes ofte opp mot passive tiltak i form av arbeidsledighetstrygd eller førtidspensjon (Wilensky 1985, OECD 2000). Forveningene er at satsning på en kvalifisert befolkning via utdannelses- og arbeidsmarkedspolitikk gjør at den står bedre rustet til å møte strukturendringer i næringslivet og konkurranse fra land med lave lønninger og lavere utdanning (Stephens 1996). Tankegangen bryter med forestillingen om at det å få arbeid er et slags nullsumspill, der den som får arbeide samtidig fortrenger en annen. I stedet kan det å tilføre de arbeidsledige kvalifikasjoner som etterspørres på et arbeidsmarked redusere arbeidsledigheten. I dette kapitlet drøftes hvilken rolle arbeidsmarkedspolitikken spiller i utvalgte OECD-land ut fra to spørsmål: 1. Hva er sammenhengen mellom redusert arbeidsledighet i enkelte OECD-land og utviklingen av arbeidsmarkedspolitikken i disse landene? 2. Betyr tilslutningen til work- oriented strategies - eller arbeidslinje-strategier i en rekke OECD nasjoner, at disse konvergerer når det gjelder arbeidsmarkedspolitikken eller er det bare en tilsynelatende likhet mellom nasjoner med grundleggende forskjellige ideologiske og politiske tilnærminger? Disse problemstillingene drøftes først teoretisk med utgangspunkt i Esping-Andersens teori om hvordan velferdsstatene former arbeidsmarkedene i tre forskjellige arbeidsmarkedsregimer: et markedsliberalt, et sosialdemokratisk og et konservativt regime. Dernest følger en sammenligning av arbeidsledighet og aktive arbeidsmarkedstiltak med utgangspunkt i OECDs internasjonale statistikker (OECD 2000, 2001a, 2001b). Til slutt fortolkes disse funn på bakgrunn av utvikling av lovgivningen i utvalgte nasjoner.

11 Velferdsstatens arbeidsmarkeds regimer Esping-Andersens teori om arbeidsmarkedsregimer I annen halvdel av boka Three Worlds of Welfare Capitalism (1990) anvender Esping Andersen sin analyse av velferdsstatsregimer som utgangspunkt for nærmere studier av utviklingen i arbeidsmarkedet. For Esping Andersen er den moderne velferdsstaten ikke bare et passivt bi-produkt av industrialiseringen men en mektig samfunnsmessig kraft som på en avgjørende måte bidrar til å forme utviklingen. Esping-Andersens sentrale tese er at særtrekkene i velferdsstatene er reflektert i måten arbeidsmarkedene er formet på og at arbeidsmarkedet går hånd i hånd med et spesifikt arbeidsmarkedsregime (Esping-Andersen 1990 s. 221). For Esping-Andersen er det grunnleggende at det ikke bare er økonomien som påvirker velferdsstaten, men også omvendt: velferdstaten påvirker økonomien. Dette, mener han, står i motsetning til både marxistisk teori og moderniseringsteori, som primært ser de økonomiske krefter som drivkraft for samfunnsutviklingen. Han mener at slike teorier må forstås på bakgrunn av at de oppstod i en periode der liberalismen sto fram som det progressive alternativet til autoritære eneveldige stater: our theoretical heritage that emerged in an epoch in which the state was visible primarily in its capacity to conduct war and police the populace. This was also an epoch in which social end economic progress, liberty and modernity were associated with the dismantling of the absolutist, interventionist and authoritarian state. (Esping- Andersen 1990 s. 222) I motsetning til dette hevder Esping-Andersens at dersom arbeidsmarkedet er formet systematisk og direkte av velferdsstatene, vil man finne nasjonale forskjeller i arbeidsmarkedenes utvikling som kan tilskrives forskjeller i velferdsstatene. Han mener at et

12 12 slikt syn står i motsetning til neo-klassiske modeller, der arbeidsmarkedet sees som lukkede og uavhengige systemer der aktørene responderer på prissignaler uavhengig av hverandre: If it can be argued that the labor market is systematically and directly shaped by the (welfare) state, it follows that we would expect cross national differences in labormarket behavior attributable to the nature of the welfare-state regimes. This view contradicts preveiling models of labor markets, found in in standard neo-classical economics, where typically the labor market is treated as a closed and autonomous system: its actors are discrete and independent, responding to price signals. The standard assumptions is that labor markets will clear and move towards equilibrium by themselves. (Esping Andersen s ) Esping- Andersen hevder altså at velferdstatene påvirker arbeidsmarkedet enten det skjer som resultat av en bevisst politikk eller ikke. Dette synet støttes av historiske komparative analyser av utviklingen av velferdsstater som viser at en stabil og legitim velferdspolitikk utvikler og videreutvikler seg i et samspill av lokale normer og interesser (Stjernø 1995). I en komparativ undersøkelse av utviklingen i sysselsettingen i tre nasjoner: Sverige, Tyskland og USA, finner Esping-Andersen at arbeidsmarkedet i de tre velferdsstatene følger tre distinkte utviklingslinjer som korresponderer med hvert av velferdsstatsregimene og der de tre nasjonene står som idealtypisk representant for henholdsvis et sosialdemokratisk, et konservativt og et markedsliberalt arbeidsmarkedsregime (Esping-Andersen 1990). I det følgende summeres kort noen av de viktigste trekkene som nevnes av Esping-Andersen når det gjelder utviklingen i sysselsettingen i de tre eksempel-nasjonene. USA og det markedsliberale arbeidsmarkedsregime Det amerikanske systemet baserer seg på store lønnsforskjeller og lav minstelønn. Økonomisk vekst i USA har i det siste tiåret hovedsaklig vært i den lavtlønnede private servicesektoren. Det synes å være oppadgående mobilitet i alle grupper. For mange ungdom og immigranter er lavtlønnsjobbene første skritt på veien til oppadgående mobilitet;

13 13 - Den lave minstelønnen har skapt et voksende marked for hurtig-mat og andre private tjenester. - Det har vært en statsfinansiert eller statssubsidiert vekst i helse og sosialtjenester og utdanning. - Subsidier eller skattelette til forsikring og frynsegoder fører til økt sysselsetting i forsikring og personalarbeid. - Lovgivning knyttet til positiv særbehandling og likestilling har påvirket ansettelse av kvinner og etniske minoriteter. - Befolkningsvekst har hatt stor innflytelse på sysselsettingsveksten. - Staten har i liten grad intervenert i junk sector, dvs. den private servicesektoren som har lav lønn, svake ansettelsesforhoprivatld og få frynsegoder som helseforsikring. 1 Sverige og det sosialdemokratiske arbeidsmarkedsregime Det svenske systemet er i følge Esping-Andersen basert på høy deltakelse i arbeidsmarkedet og sen pensjonering. Arbeidsledige tilbys arbeidsmarkedstiltak i form av kvalifisering, deltidsarbeid og vernet arbeid. Fra 60-tallet, før arbeidsledighet var blitt problem, økte sysselsettingen i helse-, sosial- og utdanningssektoren. Det er typisk for den svenske velferdsstatsutviklingen at kvinnenes etterspørsel etter velferdstjenester falt sammen med kvinnenes inngang til arbeidsmarkedet. I følge Esping-Andersen har velferdsstatspolitikken i Sverige fokusert på: - Sterk vekst i de offentlig finansierte helse og sosialtjenestene og i offentlig utdanning. - Intendert vekst i velferdsstatens kostnader og skattenivå. - Solidarisk lønnspolitikk i form av lønnsmoderasjon med relativt høy lavlønn, med det formål å unngå inflasjon og sikre full sysselsetting. - Relativt høyt stønadsnivå for uføre. - Store investering i arbeidsmarkedstiltak; utdanning og omskolering av arbeidsledige. Tyskland og det konservative arbeidsmarkedsregime Det tyske systemet karakteriseres av Esping-Andersen som konservativt og næringslivsrettet (corporate). Den tyske velferdsstatens bidrag er å sikre næringslivet økt produktivitet ved å redusere antallet mindre produktive arbeidere i virksomhetene gjennom gode ordninger for 1 Siden 1990 er det innført en ordning med negativ inntektsskatt som er myntet på de arbeidende fattige

14 14 førtidspensjon. Resultatet har vært jobbløs vekst og et sterkt skille mellom outsidere og insidere på arbeidsmarkedet. I tillegg er systemet karakterisert av: - Høyt framforhandlet lønnsnivå for de som jobber. - Økning i antallet arbeidsledige og ikke-sysselsatte. - Stram finanspolitikk. - Sysselsetting i helse, sosial og utdanning er lavere enn i andre arbeidsmarkedsregimer. - Konservativ familiepolitikk; sosiale tjenester overfor barn og eldre hører hjemme i familien (subsidiaritetsprinsippet). - Lav sysselsetting blant kvinner. Regimetypene og arbeidsledighet Esping-Andersens modell oppsummerer flere sider ved velferdsstatsregimene i de tre landene som har påvirket utviklingen i sysselsettingen. Den underliggende tese er at det ligger bestemte politiske koalisjoner bak de ulike velferdsstatsregimene. Tilsvarende hviler de ulike arbeidsmarkedsregimene på forskjellige forestillinger og ideologier om hva som tjener samfunnsutviklingen. I det følgende utvikles dette resonnementet i forhold til de ulike tenkemåter som er utviklet innenfor hver av disse regimetypene for hvordan arbeidsledighet kan og bør motvirkes. I mange av OECD-landene, og spesielt i EU, har et høyt og økende nivå på arbeidsledigheten vært et økende problem siden begynnelsen på 70-tallet. Et trekk ved utviklingen har vært at langtidsledigheten ikke har mistet grepet i perioder med høykonjunktur. Langtidsledigheten har derfor vært definert som en strukturarbeidslediget. Siden nasjonene på 80-tallet vendte seg vekk fra Keynsiansk etterspørselsorienterte virkemidler av frykt for inflasjon og redusert konkurranseevne, har det vært et økende fokus på virkemidler som istedet kunne påvirke tilbudet på arbeidskraft (Stephens 1996). Fig 1.1 illustrerer hvordan to diskusjoner om hvordan langtidsledighet kan motvirkes utkrystalliserer seg i de tre regimetyper:

15 15 Fig 1.1 Regimetyper ut fra nivå på arbeidsmarkedstiltak og nivå på stønader og lavlønn Nivå arbeidsarkedstiltak Nivå stønader og minstelønn Høyt nivå Lavt nivå Høyt nivå Lavt nivå Sosialdemokratisk arbeidsmarkedsregime Konservativt arbeidsmarkedsregime Markedsliberalt arbeidsmarkedsregime Markedsliberalistisk regimetype: lavt nivå på arbeidsmarkedstiltak og lavt nivå på stønader og lavlønn. Markedsliberalismens tilnærming til arbeidsmarkedspolitikken er en typisk hands-off tilnærming. I følge denne tradisjonen reguleres arbeidsmarkedet best dersom det, liksom andre markeder, overlates til markedskreftenes usynlige hånd. Hvis arbeidsmarkedet overlates til seg selv vil problemer med arbeidsledighet løses ved at prisen på arbeidskraften vil gå ned i perioder med lav etterspørsel etter arbeidskraft. Hvis det overlates til markedet å sette prisen på arbeidskraften vil prisen på lavt kvalifisert arbeidskraft gå ned, og de mest ukvalifiserte vil også klare å finne et arbeid. Innen denne tradisjonen argumenteres det også for at nivået på stønader for arbeidsledige bør være lav ut fra teorien om at høyt stønadsnivå fungerer som et disinsentiv til arbeide. Høyt stønadsnivå vil dessuten føre til høye offentlige utgifter og et høyt skattenivå, noe som igjen vil føre til svekket konkurranseevne på et økende internasjonalisert arbeidsmarked (Mead 1997, Murray 1984, 1999). Esping- Andersen bruker USA som eksempel på et arbeidsmarkedsregime der denne tilnærmingen dominerer. Minstelønnen i USA ligger på et så lavt nivå at de lavtlønnede omtales som arbeidende fattige. I forlengelsen av en sterkt eskpanderende og lavtlønnet sevicesektor har det vært en sterkt vekst i antallet arbeidende fattige det siste tiåret. Det er nå innført en negativ

16 16 inntektsskatt, dvs at personer som tjener lite får refundert skatt selv om de ikke har innbetalt noe. Arbeidsledighetstrygd finnes bare i begrensede sektorer og sosialhjelp finnes stort sett bare for eneforsørgere og andre barnefamilier. I samsvar med denne ideologien bruker USA minimalt (0,2% av BNP) på aktive arbeidsmarkedstiltak selv om en ny lovgivning pålegger sosialhjelpsmottakere å søke arbeid og delta i opplæring og arbeidstrening. Sosialdemokratisk regimetype: Høy lavlønn /høye stønader og aktiv arbeidsmarkedspolitikk Det sosialdemokratiske svaret på arbeidsledighet har tradisjonelt vært en kombinasjon av Keynsiansk etterspørselspolitikk kombinert med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som har tatt sikte på påvirke tilbudet på arbeidskraften. Det sosialdemokratiske alternativet til lønnsfleksibilitet og lave stønader har således vært å forbedre arbeidslediges motivasjon og kvalifikasjoner via aktive arbeidsmarkedstiltak. Tanken er, at hvis arbeidsledige tilbys utdannelse og omskolering i stedet for bare stønader, vil sjansene for at de arbeidsledige finner eller skaper arbeid øke, og den enkeltes produktivitet vil øke i et livstidsperpektiv. Den konservative regimetype: Høy lavlønn/ høye stønader og laber arbeidsmarkedspolitikk De fleste EU-landene har imidlertid ført en politikk der de både har kviet seg for å redusere nivået på stønader og minstelønn og å satse på arbeidsmarkedstiltak. De fleste av disse landene har lange tradisjoner når det gjelder sosiale rettigheter og frykter at reduserte stønader vil føre til økt fattigdom og sosial uro. Samtidig har disse landene tradisjonelt hatt en mer hands-off tilnærming til arbeidsmarkedspolitikken og kviet seg for å engasjere seg i en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. De har vært skeptiske til hvorvidt arbeidsmarkedstiltakene har noen effekt, og har fryktet at lavere ledighet ville innebære økt lønnsnivå og inflasjon. Disse landene har også hatt store og vedvarende underskudd på statsbudsjettene (blant annet som følge av høy ledighet) og har derfor også kviet seg for kostnadene ved en aktiv

17 17 arbeidsmarkedspolitikk. Esping-Andersen viser at disse landene istedet har satset på å øke produktiviteten ved å tilby mindre effektiv arbeidskraft gode sosiale ordninger ved tidligpensjonering. Esping Andersen bruker Tyskland som eksempel på denne tilnærmingen. Resultatet har vært jobbløs vekst og store offentlige kostnader til stønader ved arbeidsledighet og førtidspensjon. Men også det tradisjonelt sosialdemokratiske Danmark og i andre kontinentale land har det tidligere vært en relativt lav innsats i arbeidsmarkedspolitikken. Det har blant annet bundet i en frykt for at et høyere nivå på arbeidsmarkedstiltakene ville føre til økte offentlige utgifter og konkurranseforvridning på arbeidsmarkedet. OECDs jobbstrategi en integrert tilnærming I det siste tiåret har det skjedd en merkbar økning i satsningen på arbeidsmarkedstiltak i enkelte av EU-landene. Denne utviklingen har blant annet blitt tilskrevet den oppslutningen tiltakene har fått i de internasjonale organisasjonene (Lødemel 2001). I løpet av nitti-årene har EU og OECD utarbeidet handlingsprogrammer som tar sikte på å utvikle en aktiv arbeidsmarkeds- og sosialpolitikk for å motvirke langtidsledighet og marginalisering. I 1992 ble arbeidsministrene i OECD enige om at det var behov for en strukturreform av arbeidsmarkedet, og at det måtte utvikles en langsiktig endring fra en passiv til en aktiv arbeidsmarkeds- og sosialpolitikk. I 1994 vedtok OECD det såkalte Job Strategy Program med et sett av tiltak som tilsammen skulle kunne redusere arbeidsledighet og fremme sysselsetting og økt velstand (OECD 2000). Programmet inneholdt en kombinasjon av makro-økonomiske virkemidler, lønnsfleksibilitet og aktive arbeidsmarkedstiltak. Det omfattet følgelig tiltak som både bunner i den liberale og i den sosialdemokratiske tradisjonen:

18 18 1. Set macroeconomic policy such that it will both encourage growth and, in conjunction with good structural policies, make it sustainable, i.e. non-inflationary. 2. Enhance the creation and diffusion of technological know-how by improving frameworks for its development. 3. Increase flexibility for working-time (both short-term and lifetime) voluntarily sought by workers and employers. 4. Nurture an entrepreneurial climate by eliminating impediments to, and restrictions on, the creation and expansion of enterprises. 5. Make wage and labor costs more flexible by removing restrictions that prevent wages from reflecting local conditions and individual skills, in particular of younger workers. 6. Reform employment security provisions that inhibit the expansion of employment in the private sector 7. Strengthen the emphasis on active labor market policies and reinforce their effectiveness. 8. Improve labor force skills and competencies through wide-ranging changes in education and training systems. 9. Reform unemployment and related benefit systems and their interactions with the tax systems- such those societies fundamental equity goals are achieved in ways that impinge far less on the efficient functioning of the labor markets. 10. Enhance product market competition so as to reduce monopolistic tendencies and weaken insider-outsider mechanisms while also contributing to a more innovative and dynamic economy. (OECD 2000) Handlingsprogrammet fra 1994 la fortsatt mest vekt på økt fleksibilitet når det gjelder lønninger, stønadsnivå og stønadstid. Det nye var at aktive arbeidsmarkedstiltak ble inkludert i programmene. I 1994 hevdet OECD Jobs Study at målsettingen med aktive arbeidsmarkedstiltak (ALMP-active labor market policies) var å forbedre måten arbeidsmarkedet fungerer på ved å bedre tilpasning og mobilitet og at aktive arbeidsmarkedstiltak er spesielt egnet til å forbedre muligheten for ufaglært og lite kvalifisert arbeidssøkende og langtidsledige (OECD 2000). I juni 2001 var det et viktig poeng for OECD at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk måtte ses i sammenheng med sosialpolitikken. Det ble omtalt som en employment-orientert policy og svarer til det som omtales som arbeidslinja i Norge. Begrunnelsen hørte hjemme i det markedsliberale regime ved at den la vekt på at mange av nasjonene hadde for høyt kompensasjonsnivå (stønadsnivå) i forhold til lønnsnivået, for slakke rådighetsregler og

19 19 praksis, for høyt skattenivå på arbeidsinntekter, og for høyt indirekte skattenivå på arbeidskraft. Samtidig var OECD opptatt av at endringer i sosialpolitikken ikke måtte komme i et motsetningsforhold til sosialpolitikkens tradisjonelle mål om å redusere fattigdom og sosial eksklusjon. «While public policies still continue to adress the problems of those unable to work, new strategies to tackle poverty and social exclusion are being implemented in many OECD nations for those still able to function in the labor market. Often, these have the aim of promoting increased employment as a core component. This approach is sometimes characterized as employment-oriented social policy and frequently entails closer co-ordination of social and employment policy. (OECD 2001a) Da det også fantes fattigdom i grupper som var i arbeid var imidlertid OECD også opptatt av at fattigdomsproblemet ikke kunne løses bare ved at arbeidsledige kom i arbeid:.... low-paying and precarious jobs better characterize the experience of some poor households than does continuous exclusion form the labor market. Both low earnings potential, e.g. due to the absence of qualifications and/or valuable work experience and family responsibilities that prevent full realization of potential earnings, e.g. caring for children or elderly relatives are important causes of long-term poverty. (OECD 2000 a ) På denne bakgrunn pekte OECD på at de såkalte MWP- politikken (Make work pay) var en vei å gå for å løse problemene med utilstrekkelig inntekt i en-inntekts-familier. Eksempler var overføringer som supplerte utilstrekkelige inntekter i familier, og kvalifiseringstiltak som på sikt kunne forbedre mulighetene på arbeidsmarkedet for lav-inntekts familier. Andre tiltak som ble nevnt var programmer som forener sosiale og arbeidsmarkedspolitiske målsettinger som barnetilsynsordninger, permisjoner ved nedkomst og fleksible arbeidstider. I en oppsummering av sine jobbstrategier fremhevet OECD også betydningen av at en makroøkonomisk politikk som fremmer økonomisk vekst måtte ligge til grunn for vekst i sysselsettingen, og anbefalte en sammenhengende sosial- og arbeidsmarkedspolitikk som både skulle fremme arbeid og sosiale rettigheter:

20 20 to effectively reduce the scourge of poverty and exclusion requires social and employment policies to be highly integrated, active rather than passive, and welltailored to specific national circumstances. It requires a combination of investments in MWP policies, getting the incentives right for business and individuals to upgrade skills, getting effective forms of employment retention assistance, a family friendly policy, policies that assist mobility out of low-pay jobs and effective active labor market policies. (OECD 2001a) OECDs jobb-strategier inneholdt både strategier som tradisjonelt tilhører det liberale og det sosialdemokratiske arbeidsmarkedsregime. Tilsvarende oppsummerte EU at nedgangen i arbeidsledighet var særlig bemerkelsesverdig for langtidsledige med stor risiko for marginalisering. Dette kunne, i følge EU skyldes de tiltak som hadde iverksatt, både i form av regelendringer og i form av aktive arbeidsmarkedstiltak (European Commission 2002): Decline in unemployment in 2000 is particularly remarkable for those of the unemployed who are at high risk of marginalization, namely the long-term and very long-term unemployed, especially women.structural unemployment does not disappear in cyclical booms. Rather, it results from the institutionalist set-up of the economy, the structure of markets, demography, laws and regulations. The structural unemployment therefore may be affected by the designs of tax-benefit and occupational mobility, and in the labour market measures such as active labour market policies. 1.3 Arbeidsledighet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk I det følgende gis en nærmere empirisk gjennomgang av utviklingen i utvalgte OECD- land i løpet av det siste tiåret. Først gjennomgås ledighetsutviklingen og utviklingen i de aktive arbeidsmarkedstiltakene. Dernest sees nivået for ledighet og arbeidsmarkedstiltak i sammenheng. Til slutt analyseres resultatene på bakgrunn av endringer i lovgivningen på nasjonalt nivå. De nasjonene som velges ut for videre drøftelse er de landene Esping- Andersen har drøftet i sin analyse: USA, Tyskland og Sverige, to av de nye suksess-

21 21 økonomiene Danmark og Nederland, de to andre dominerende landene i EU, Storbritannia og Frankrike, og så til sist en outlier ; Norge. Arbeidsledighet i OECD - tendenser Tabell 1.1 viser utviklingen i arbeidsledigheten i utvalgte nasjoner fra OECDs internasjonale statistikker. Statistikkene er samlet inn i overensstemmelse med ILO/OECDs definisjoner av arbeidsledighet (1982). De nasjonene som ikke er tatt med er nasjonene som også er tatt ut fra OECD Employment Outlook. Det skyldes avvik i måten dataene er samlet inn på i disse nasjonene(oecd 2001a). Tabell 1.1 Arbeidsledighet i EU og OECD Arbeidsledighet i EU and OECD * Gjennomsnittlig arbeidsledighet ** Gjennomsnittlig arbeidsledighet Arbeidsledighet 1999 Arbeidsledighet 2000 Netherlands 8,9 % 6,3 % 3,2 % 2,4 % Luxembourg 1,2 % 2,3 % 2,9 % 2,6 % Portugal 8,0 % 5,7 % 4,4 % 4,0 % Ireland 12,1 % 13,2 % 5,6 % 4,3 % Austria 2,9 % 5,0 % 5,3 % 4,6 % Sweden 2,8 % 5,4 % 5,6 % 4,7 % Denmark 8,1 % 7,5 % 5,2 % 4,8 % United Kingdom 8,8 % 7,9 % 6,0 % 5,5 % Belgium 10,5 % 8,6 % 8,8 % 7,0 % Germany 5,5 % 7,5 % 8,3 % 7,8 % France 8,1 % 10,9 % 11,2 % 9,7 % Finland 5,5 % 10,6 % 10,2 % 9,8 % Italy 9,1 % 10,5 % 11,5 % 10,7 % Greece 5,1 % 9,0 % 12,0 % 11,3 % Spain 15,0 % 19,6 % 15,9 % 14,1 % EU average (unweighted) 7,4 % 8,7 % 7,7 % 6,9 % Iceland 0,8 % 3,1 % 1,9 % 1,3 % Switzerland 0,6 % 3,0 % 2,7 % 2,0 % Norway 2,3 % 4,8 % 3,2 % 3,4 % United States 7,4 % 5,8 % 4,2 % 4,0 % Japan 2,4 % 2,8 % 4,7 % 4,7 % New Zealand 3,4 % 7,7 % 6,8 % 6,0 % Australia 7,1 % 8,6 % 7,0 % 6,6 % Canada 9,3 % 9,4 % 7,6 % 6,8 % * OECD Employment outlook (2001) **OECD: Labor force statistics (2001)

22 22 Tabell 1.1 viser tre nivåer for arbeidsledighet: 1. Arbeidsledighet under 5%. Luxemburg, Østerrike, Sverige, Norge og Japan er land som har hatt lav ledighet over tid. Sverige er på vei ut av en krise der ledigheten har vært på over 10%. Nyheten er at enkelte land som tidligere og i flere årtier har hatt høyt ledighetsnivå, Nederland, Portugal, Danmark og Irland, er nede på under 5%. Spesielt bemerkelsesverdig er det at Irland som i årtier har hatt ledighetsnivåer opp til 17% er nede på 4,3% i Også USA som tidligere har ligget på et middels abeidsledighetsnivå, har hatt kontinuerlig lavt nivå på ledigheten gjennom hele nitti-åra. 2. Middels arbeidsledigetsnivå 5%-9%. Land med middels nivå på arbeidsledigheten utenfor EU er New Zealand, Australia, og Canada. I EU er det Storbritannia, Finland og Tyskland. Tallene for arbeidsledigheten i Tyskland økte etter at Øst-Tyskland ble innlemmet i Tyskland i Finland fikk et kraftig tilbakeslag etter at handelen med Sovjet Unionen brøt sammen etter 1991 med nivåer på arbeidsledigheten på opp til 16,6 in Finlands tilbakeslag bidro også til Sveriges nedtur i begynnelsen av nitti-åra. 3. Høyt arbeidsledighetsnivå over 9%. Frankrike og Belgia og ikke minst Spania, Hellas og Italia har hatt et nokså kontinuerlig høyt ledighetsnivå siden 70-tallet. Aktive arbeidsmarkedstiltak Dataene for aktive arbeidsmarkedstiltak er hentet fra OECDs database for offentlige utgifter. Dataene måler offentlige utgifter til arbeidsmarkedstiltak i prosent av BNP. Målingen starter for de fleste av landene i Det siste tilgjengelige året fra OECD var OECD har etablert felles retningslinjer for innsamling av data til aktive arbeidsmarkedstiltak. Disse omfatter utgifter til arbeidsformidling, arbeidstrening, ungdomstiltak, subsidiert sysselsetting og yrkesrettede tiltak for yrkeshemmede. De inkluderer ikke utgifter til passive tiltak som

23 23 ytelser til arbeidsledige, eller førtidspensjon, heller ikke utdanning eller lærlingeordninger etc. (OECD 2001a). Tabell 1.2 Utgifter til arbeidsmarkedstiltak i % av BNP. EU og OECD Aktive arbeidsmarkedstiltak i EU og OECD * 72-76** United Kingdom 0,44 0,75 0,67 0,57 0,34 Greece 0,17 0,38 0,31 0,35 Austria 0,27 0,27 0,32 0,44 Spain 0,33 0,85 0,50 0,70 Portugal 0,33 0,48 0,84 0,78 Luxembourg 0,52 0,3 0,19 0,29 Italy 1,36 1,12 Germany 0,75 0,80 1,03 1,58 1,26 France 0,24 0,66 0,73 1,25 1,30 Finland 0,90 0,97 1,69 1,40 Belgium 1,31 1,26 1,24 1,42 Ireland 0,45 1,52 1,41 1,54 1,54 Denmark 1,14 1,13 1,74 1,66 Netherlands 0,41 1,16 1,25 1,59 1,74 Sweden 1,62 2,10 1,54 2,97 1,97 EU average (unweighted) 0,89 0,90 1,19 1,07 Switzerland 0,19 0,21 0,38 0,77 Norway 0,41 0,61 0,81 1,15 0,90 Japan 0,02 0,17 0,16 0,09 0,09 United States 0,39 0,25 0,23 0,21 0,17 Australia 0,24 0,42 0,24 0,71 0,42 Canada 0, ,51 0,66 0,50 New Zealand 0,90 0,93 0,79 0,63 * Source OECD(2001), Employment Outlook, ** Kolberg (1992) I følge tabell 1.2 utkrystalliserer det seg tre nivåer når det gjelder arbeidsmarkedstiltak målt i prosent av BNP. 1. Høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak. Sverige har hatt et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak med over 1,50% of BNP helt siden 70-tallet. Under lavkonjunkturen på 80-tallet ble nivået øket til 2,10% og helt opp til 2,97% under det store tilbakeslaget på nittitallet. Irland har

24 24 holdt et nivå på rundt 1,5% av BNP fra 80-tallet, mens Danmark og Nederland økte til nesten svenske nivåer i løpet av nitti-tallet. 2. Middels nivå på arbeidsmarkedstiltak. Belgia, Finland, Tyskland og Frankrike har også økt innsatsen i løpet av 90-tallet. Belgia økte nivået noe til 1,31% i løpet av 80-tallet og har holdt dette nivået med en økning opp til 1,42% i Lavt nivå på arbeidsmarkedstiltak. USA, Japan, Australia og Storbritannia har redusert en allerede lav innsats de siste årene. EU landene Østerrike, Spania og Hellas har holdt et relativt lavt nivå. Spania har økt noe de siste årene. 1.4 Effekten av arbeidsmarkedstiltak på arbeidsledighet Figur 1.2 illustrerer forholdet mellom arbeidsledighet og aktive arbeidsmarkedstiltak i utvalgte nasjoner i EU og OECD. Figuren viser hvilke nasjoner som ligger under og over EUs gjennomsnitt når det gjelder arbeidsledighet og kostnader til arbeidsmarkedstiltak (ALMP). I figuren er arbeidsledighet beregnet fra prosent arbeidsledighet i 2000, og snudd til positive verdier. Arbeidsmarkedstiltak er beregnet fra utgifter til aktiv arbeidsmarkedstiltak i % av BNP fra 1998 (som var de siste tilgjengelige data). Punktene, som er tegnet inn, indikerer forskjellen i prosent fra et uvektet EU-gjennomsnitt. Det empiriske nullpunktet er det uvektede gjennomsnittet for alle EU-medlemmer, dvs 6,9 % i arbeidsledighet og 1,07 % av BNP i utgifter til aktive arbeidsmarkedstiltak.

25 25 Figur 1.2 Indeks for arbeidsledighet og utgifter til arbeidsmarkedstiltak (ALMP) i forhold til EU-gjennomsnittet. 1998/2000. Nivå på arbeidsmarkeds- Nivå tiltak på arbeidsledighet Under EU-gjennomsnittet Over EU-gjennomsnittet Under EU- Gjennomsnittet * Switzerland *Norway * USA *Japan * United Kingdom *New Zealand *Australia *Canada *Netherlands *Ireland *Denmark *Sweden *Belgium Over EU- Gjennomsnittet *Greece *Spain * Germany *Italy *Finland *France Source: OECD Employment outlook (2001) Figuren ovenfor viser tre distinkte klynger som korresponderer med Esping-Andersens arbeidsmarkedsregimer: En markedsliberal klynge med positive verdier på Arbeidsledighet og negative verdier på arbeidsmarkedstiltak; - USA (42, - 84) - Japan (32, - 92) - Storbritannia (20, - 69) - New. Z. (13, - 42) - Australia ( 4, - 61) - Canada ( 1, - 54) En sosialdemokratisk klynge med positive verdier på både arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak: - Nederland (65, 60) - Irland (38, 41) - Sverige (32, 81) - Danmark (30, 50)

26 26 En konservativ klynge med negative verdier på arbeidsledighet og positive verdier på arbeidsmarkedstiltak: - Tyskland (- 13, 16) - Frankrike (- 41, 19) - Finland (- 42, 28) - Italia (- 55, 3) To nasjoner plasserer seg utenfor de øvrige med negative verdier på bade arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak. - Hellas ( - 64, - 68) - Spania (- 104, - 36) Mens to land plasserer seg midt mellom den markedsliberale og den sosialdemokratiske klyngen med høye positive verdier på arbeidsledighet og middels verdier på arbeidsmarkedstiltak. - Norge (51, -17) - Sveits (71, - 29). Figur 1.2 tyder på at både den sosialdemokratiske og den markedsliberale klyngen har vært effektive i den forstand at ledigheten er kommet ned på et lavt nivå i forhold til EUgjennomsnittet selv om de representerer motpoler når det gjelder nivå på arbeidsmarkedstiltak. En klynge-sammenheng er selvfølgelig ingen årsakssammenheng. Og nivået på arbeidsmarkedstiltak kan ikke alene forklare forskjeller i arbeidsledighet. Arbeidsledighet, også strukturarbeidsledighet, har mange årsaker og det er mange forbindelser mellom strukturarbeidsledighet og syklisk arbeidsledighet. Videre er det variasjon i innhold og kvalitet i de ulike nasjonenes arbeidsmarkedstiltak. De teoretiske refleksjonene om arbeidsmarkedsregimer, funnene i den internasjonale statistikken og nedenstående supplerende bakgrunnsinformasjoner om lovendringer og organisasjonsutvikling i enkelte av landene (USA, Tyskland, Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia, Frankrike og Norge) tyder på at langstidsledighet kan motvirkes og reduseres i land med et relativt høyt lavtlønnsnivå og stønadsnivå dersom det etableres en sammenhengende og forpliktende arbeidsmarkeds- og sosialpolitikk der langtidsledige gis rett og plikt til kvalifisering.

27 27 Bakgrunnsinformasjon om lovendringer og organisasjonsutvikling Den markedsliberale tilnærming. De tradisjonelt markedsliberalt orienterte nasjonene USA, Japan, Storbritannia, Australia og New Zealand har et middels/lavt nivå på arbeidsledigheten og et lavt og redusert nivå på arbeidsmarkedstiltakene. New Zealand hadde tidligere og på 70- og 80-tallet et ledighetsnivå på rundt 3,4% og en middels omfang i arbeidsmarkedstiltak. I Australia ble innsatsen til arbeidsmarkedstiltak redusert sammen med andre betydelig kutt i offentlige utgifter etter 1995 (OECD 2001a). USA reduserte utgiftene fra lave 0,23% av BNP i 1989 til 0,17 in På samme tid ble det vedtatt en lovendring der stønadsmottakere i familier uten forsørger skulle hjelpes i arbeid framfor bistandsmottak. USA har ingen sosialhjelp tilsvarende de europeiske ordningene og overlater støttetiltakene til enslige arbeidsledige uten arbeidsledighetstrygd til frivillige organisasjoner. Den nye amerikanske lovgivningen har skjedd samtidig med at innsatsen til arbeidsmarkedstiltak har vært redusert. Men, siden ansvaret for gjennomføringen av reformen er overlatt til de enkelte delstatene, kan det hende at delstatenes utgifter til veiledning, opplæring og arbeidstrening ikke er reflektert i de føderale tallene for arbeidsmarkedstiltak. I følge Committee for Economic Development (CED 1999) har den amerikanske reformen ført til en halvering av antall stønadsmottakere. Resultatene er mindre tydelige når det gjelder sysselsetting. I følge CEDs beregninger ville det bedrede arbeidsmarkedet på 90-tallet uansett ha ført til en nedgang på 8-10% i antallet stønadsmottakere fra I tillegg må nedgangen i antallet stønadsmottakere også sees i sammenheng med en ny skattereform med negativ inntektsskatt for de med lavest inntekter (Earned Income Tax Credit) og en utvidelse av den offentlige helseforsikringen til lavinntektsfamilier. I følge CED er det bekymringsfullt at fattigdomsraten fortsatt er økende i USA. Selv om antallet fattige eneforsørger familier som var i arbeid økte fra 1994 til 1998, falt inntektene med 6.7% i de

28 28 fattigste gruppene i samme periode (CED 1999). Den nye lovgivningen i USA er også meget kontroversiell, fordi de økonomiske incentivene er så små, fordi støtten til barnetilsyn er så svak, og fordi det er innført tidsfrister for hvor lenge familiene kan motta støtte (Lee 2001, Zedlewski 2001). I 1988 vedtok Storbritannia nye bestemmelser i Social Security Act som knyttet stønadene til en jobbtreningsgaranti. Dette programmet mislyktes fordi antallet jobbtreningsplasser ikke tilsvarte antallet arbeidsledige unge med behov for plasser. I 1995 ble det også knyttet vilkår om deltakelse i tiltak til Jobseekers Allowance. I lanserte den nye labor-regjeringen det nye New Deal programmet med tilbudsside-rettede tiltak og et fokus på utvikling av human capital. Disse nye programmene inneholder universelle bestemmelser om aktivering for alle unge arbeidsledige og et eget program for dem over 25 (Trickery 2001). I følge Trickery har disse lovendringene medført en økning av nivået på arbeidsmarkedstiltak, men disse var ennå ikke synlig i tallene fra En slik økning vil i så fall knytte Storbritannia nærmere den sosialdemokratiske klyngen. Den engelske New Deal - politikken har imidlertid vært sterkt kritisert av den konservative opposisjonen som mener at ordningen har en for høy pris. I 1998 ble det også vedtatt flere Making Work Pay - strategier; en nasjonal strategi for offentlig finansiert barnetilsyn, en ordning med negativ inntektsskatt Working Families Tax Credit WFTC og en minstelønnsordning (Trickery 2001). I følge OECD (2000) tilskrives reduksjonen i ledighet at det er gjennomført reduksjoner i stønadsordningenes varighet og nivå og at skatten på arbeidskraft har vært redusert (OECD 2000). De britiske reformene har mye til felles med reformer som ble vedtatt noen år tidligere i Nederland og Danmark. Felles trekk er at det er en trend mot en samlende nasjonal administrativ struktur for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene, og en tendens i retning av en ideologi og strategi som tar sikte på både integrering og forebygging.

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012

Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012 Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012 Svak vekst risiko for nye stormer 07-5 Gradvis bedring i USA ØMU, i bestefall svak resesjon i år Noe svakere i Kina, men ikke svakt God vekst i

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA As times goes by Aldring, generasjon og velferd V. Norske kongress i aldersforskning Voksenåsen, 1.-2. desember 2011

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Finanskrisen i 2008 svekket mange land 2 Fornyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt i Hellas?

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Fattigdom blant barnefamilier i Norge

Fattigdom blant barnefamilier i Norge Fattigdom blant barnefamilier i Norge «Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Pensjonssystemene i de nordiske land

Pensjonssystemene i de nordiske land Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Norsk Standard NS-EN 10204 2. utgave januar 2005 ICS 77.140.01; 77.150.01 Språk: Norsk/engelsk Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Metallic products Types of inspection documents Standard

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi. Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012

Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi. Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012 Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012 Infrastrukturinvesteringer betydning for økonomisk utvikling Situasjonen i transportsektoren sammenlignet med

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør 20. januar 2015 Monica Larsen Seniorrådgiver R&D and Innovation Kilde: SLV Kliniske studier i Norge vs Europa Kilde: SLV 2. Results: Overview of results

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU Arbeidsmarkedspolitikken i og EU Av Eugenia Vidal-Gil Sammendrag Eurostats Labour Market Policy (LMP) Database viser at det var flere likhetstrekk i sammensetningen av utgiftene til arbeidsmarkedspolitiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011 Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011 Hvordan bli en bedre Business Coach? v/mette Slinning Sterkt internasjonalt, kundefokusert konsulentselskap 23 land 900 konsulenter 84 kontorer AUSTRALIA

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016 Fremtidens velferdsstat Kristin Clemet 28.1.2016 Norsk gullalder Gullalder for offentlig sektor Oljepengene har gått til utgiftsøkninger Bruk av oljepenger 2001-2016, omtrentlig oversikt basert på nominelle

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Problemstilling Kva vi veit om utdanning, ressurser og læraren: Det er auka etterspørsel etter kunnskap

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015 Høy fleksibilitet i økonomien Steinar Juel CME 4. februar 2015 Finanspolitikkens ekspansivt var ikke overraskelsen Sentralbanksjefens årstale i 2002: Handlingsregelen tilsier at oljepengebruken over statsbudsjettet

Detaljer

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Agenda 1. Mepex 2. Norge vs Europe 3. Tanker om måling 4. EU forslaget 5. Drøfting

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Direktør Birger Vikøren, Norges Bank Pengepolitikk Valutaseminaret 2013, Soria Moria Hotell 7. februar 2013 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

MAKROØKONOMISKE UTFODRINGER FOR SHIPPING

MAKROØKONOMISKE UTFODRINGER FOR SHIPPING MAKROØKONOMISKE UTFODRINGER FOR SHIPPING SIØS/OR SHIPPING SEMINAR, OSLO, 4.04.2013 Gernot Doppelhofer, Professor, NHH 1 Makroøkonomiske utfordringer for shipping 1. BRICS 2. USA 3. Europa 4. Norge 5. Langsiktige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave

Detaljer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Harald Brandsås Fagdirektør Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Trenger vi mer info om økonomien i stat og kommune? Regjeringens

Detaljer

EKORNES NIRF Årskonferanse 2012

EKORNES NIRF Årskonferanse 2012 EKORNES NIRF Årskonferanse 2012 3. juni 2012 Øyvind Tørlen, CEO Forretningsidè Ekornes skal utvikle, produsere, markedsføre og selge møbler under egne merkenavn for et globalt marked Ekornes Langsiktige

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, Oslo, 23. okt 2012 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sveinsj/ Bakgrunnslesing

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Arbeidsplasser som gir helse

Arbeidsplasser som gir helse Arbeidsplasser som gir helse Skal vi også se på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø - og en positiv utvikling for alle ansatte? Folkehelsekonferansen 2014 Hefa åpning HELSE sosial velvære psykisk velvære

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer