Oslo Venstres Årsmøte februar 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo Venstres Årsmøte 12. 13. februar 2011"

Transkript

1 Forslag til Oslo Venstres bystyrevalgprogram Forslag nr.1. Generelt: Forslag nr.2. Styret Styret ved ledertrio får fullmakt til redaksjonell bearbeidelse av programmet. Jarl W. Alnæs Gjennomgående Oslo-skolen endres til Osloskolen Forklaring: Osloskolen er et innarbeidet begrep som også markedsføres. Det blir derfor feil med bindestrek. Forslag nr.3. Jarl W. Alnæs S.3 L.5-6.bruke sine evner til beste for seg og samfunnet Forslag nr.4. Toril Berge Redaksjonelt S.3 L.8 Redaksjonell - endring og ansvar for miljøet endres til offensive miljøvennlige løsninger. Begrunnelse: ellers står ansvar for miljøet i to avsnitt, og i tillegg blir språket litt rart. Forslag nr.5. Guro Fjellanger se forslag 5B. S.3 L.17 Oslo Venstre vil arbeide aktivt mot alle former for diskriminering. Det enkelte menneske skal møtes med respekt. uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og alder. Dette stiller store krav i en mangfoldig by, hvor alle byens innbyggere må godta andres rett til frihet og likeverd. Forslag nr.5b Styret innstilt S.3 L.17 Oslo Venstre vil arbeide aktivt mot alle former for diskriminering. Det enkelte menneske skal møtes med respekt. 1

2 Forslag nr.6. Frogner Venstre Redaksjonelt S.3 L.19 Strykingsforslag Stryk der de er Dette tilfører ikke setningen noe meningsinnhold. Setningen er bedre uten. Forslag nr.7. Toril Berge Redaksjonelt S.3 L.23 Redaksjonell - endring og ser hvilken løsninger andre storbyer har endres til og lære av internasjonale storbyers valg av løsninger Vi skal ikke adoptere andres løsninger, vi skal lære og erfare av byer det er nyttig å sammenligne oss med. Forslag nr.8. Vestre Aker Venstre S.3 L.24 og 25 etablere et kommunalt parkeringshus Vil i praksis subsidiere bruk av bil i sentrum, og det er usannsynlig at antall plasser på gatenivå vil bli redusert like mye som antall nye plasser i parkeringshus. Ikke en kommunal oppgave. Forslag nr.9. Toril Berge Redaksjonelt S.3 L.32 endring En by der vi tar vare på hverandre og kan føle trygghet for hjem og eiendom. Endres til:, og en by der vi tar vare på hverandre. Kortere og bedre. Dessuten: vil vi at trygghetsbegrepet skal omfatte mer enn kriminalitet, bør vi ikke begrense det til kriminalitet. Dessuten er vold det mange er redd for, og det omfattes ikke av hjem og eiendom. Forslag nr.10. Vestre Aker Venstre S.4 L.9 etter t-bane Det må legges til rette for at nye arbeidsplasser legges ved kollektivknutepunkt, spesielt i sentrum 2

3 Forslag nr.11. Hans Kristian Voldstad S.4 L.26 gå mot bygging av høyhus endres til være restriktiv til bygging av høyhus. Hvorvidt høyhus er et akseptabelt grep er situasjonsbestemt. Fokuset i det siste har vært området i sentrum rundt Oslo S og Bjørvika. I dette området kan det fremføres argumenter både mot og for høyhus. I tillegg kan høyhus være aktuelt også andre steder hvor vi ikke kjenner fordeler og ulemper idag. Man kan bl.a tenke seg slike situasjoner på Økern, i Nydalen og på Helsfyr / Teisen / Bryn, Tradisjonelt gjelder det som regels næringsbygg, men også boligbygg er aktuelt. Eksempelvis er det høyeste bygget i Bjølsen studentby 12 etasjer, og det fungerer godt der. Venstre vil være et fremtidsrettet og moderne parti som også vil ta vare på byens egenart og historie. Absolutt motstand mot høyhus er i strid med dette. Det kan være situasjoner hvor fordelene med høyhus er store og ulempene små eller fraværende. Da blir det feil å ha en absolutt motstand mot høyhus. Høyhus er også et unøyaktig begrep slik det er formulert her, og gir egentlig en vag og uklar beskjed om hva man egentlig mener. I praksis vil det være mye enklere å arbeide utifra en restriktiv holdning. Forslag nr.12. S.4 L.33, nytt kulepunkt - ha et bilfritt sentrum, gjennom å forby privat bilkjøring innenfor Ring 1. Det må gis unntak for bevegelseshemmede. Forslag nr.13. Frogner Venstre S.4 L.50 /tilleggsforslag og til Fillipstad endres til via Fillipstad til Skøyen Trikken går allerede igjennom deler av fjordbyen. Fillipstad ligger heller ikke langt fra dagens trikketrasé til linje 12 i Cort Adelers gate. Skal det først bygges en utvidelse av trikketraséen, så bør vi bygge trikken langs Frognerstranda. Ikke lage en 150 meter lang blindtarm. Forslag nr.14. Daniel Heggelid-Rugaas S 5, L 1-2 Stryke leddsetningen, men la vikingskipene bli værende på Bygdøy Forslag nr.15. St.Hanshaugen Venstre S.5 L.1-2 Behandling: Vedtatt endre til flytte vikingeskipene til Bjørvika om mulig. 3

4 Forslag nr.16. Odd-Einar Dørum S 5, L 3..legge til rette for lokale idretts- og lekeplasser. Forslag nr.17. Marius Gisvold, se forslag 16 Side 5, linje 4, nytt kulepunkt etablere lokale idretts- og lekeplasser Forslag nr.18., se forslag 27. S.5 L.4, nytt kulepunkt Ruste opp Hausmannskvartalet Forslag nr.19. Vestre Aker Venstre S.5 L.14 alle store nye boligutbygginger bør bestå av en blanding av familieleiligheter og mindre enheter. Spesielt i indre øst skal det bygges flere familieleiligheter. Forslag nr.20. Tekst : Vestre Aker Venstre S.5 L.15 (nytt punkt) arbeide for og prioritere å fremskaffe et større tilbud av utleieboliger Dette er utleieboliger i tillegg til rene studentboliger. Programmmet omtaler satsing på studentboliger flere steder, og det er bra. Nå gjelder det bare at man også har tilsvarende oppmerksomhet for utleieboliger for alle andre enn studenter. Underskuddet på studentboliger vil uansett være stort i årevis, så dette nye punktet er også til nytte for studenter. Begrunnelsen for dette er det store tilbudsunderskuddet på utleieboliger. Dette er ikke bare fattigdomsrelatert, men berører også folk flest. Andelen utleieboliger i Oslo ( alt inklusive ) er lavt i forhold til sammenlignbare byer. Selveiermarkedet løser ikke alle oppgaver mht boligbehov i Oslo. Et betydelig antall i alle aldersgrupper etterspør og foretrekker leiebolig i kortere eller lengre tid. Antallet nybygde utleieboliger er lavt, og det kreves spesielle tiltak og prioriteringer for at antallet skal økes. Et større tilbud vil gi lavere leiepriser, bedre kvalitet og bedre kontraktsvilkår rent generelt idet leietagerne får flere valgmuligheter. Forslag nr.21. Oslo Unge Venstre, S. 5 L. 15 Type Forslag: Bygge flere studentboliger i Oslo. endres til: Bygge minst 1000 nye studentboliger i Oslo. 4

5 Forslag nr.22. Frogner Venstre S.5 L.24 Nytt punkt: oppgradere Bygdøy Allé Frogner Venstre håper det er mulig å få inn et punkt i programmet om Bygdøy Allé. Gaten er for øyeblikket et trist syn med døende kastanjetrær (noen av dem har nettopp blitt fjernet). Her må det være mulig å få brede fortau, 30-sone og prioritert kollektivtrafikk. Både Bygdøy Allé og Drammensveien kunne nytt godt av en bom i enden slik at gjennomgangstrafikken i rushtrafikken kan bremses (alá det som er gjort på Høvik hvor noen veier stenges i rushtiden). Forslag nr.23. Guro Fjellanger S.5 L.27.for alle. Universell utforming er helt nødvendig for noen, og gjør byen enklere for alle. Begrunnelse: Det er viktig å få fram at universell utforming og tilgjengelighet gjør byen enklere og bedre for alle, og ikke bare er for å være snill med funkisene ;.) Forslag nr.24. Ida Solheim S.5 L Det må gjøres et omfattende arbeid for å gjøre byen tilgjengelig endres til Det må gjøres et omfattende arbeid for å gjøre byen tilgjengelig for rullestolbrukere, synshemmede, eloverfølsomme og andre som møter fysiske hindringer for naturlig ferdsel i byen Det er nå på høy tid at eloverfølsomme blir eksplisitt nevnt når det er snakk om tilgjengelighet for alle og universell utforming. Eloverfølsomme lever under slike forhold at en skulle tro at menneskerettighetene ikke gjelder for dem. En tur i Oslo sentrum, eller på et offentlig kontor, innebærer for flere eloverfølsomme betydelige fysiske plager i opptil mange dager etterpå. Det er fordi strålingsnivået i Oslo er ekstremt høyt mange steder, spesielt i sentrum, og fordi mange offentlige kontorer har trådløse telefoner (som stråler hele tiden), trådløse nettverk og ingen restriksjoner på mobilbruk innendørs. Forslag nr.25. Gudrun Jære Hoel S.5 L.37 Sikre god snørydding og strøing For at alle skal gå trygt er det viktig at veier og fortau er både rydda og strødd. 5

6 Forslag nr.26. Frogner Venstre S.6 L.5 Strykingsforslag Punktet foreslås strøket med mindre dette eksemplifiseres i programmet. Forslag nr.27. S.5 L.4, nytt kulepunkt Ruste opp Hausmannskvartalet Forslag nr.28. S.6 L.8 Nytt kulepunkt: - Redusere kommunalt eierskap i alle sektorer hvor det private driver tjenesten bedre enn kommunen. Forslag nr.29. S.6 L For et liberalt parti er det uten betydning om det er private eller kommunale selskaper som leverer tjenestene. Det viktigste for Venstre er høy kvalitet, fornøyde brukere og effektiv bruk av penger. Endres til: For et liberalt parti er privat eierskap et gode i seg selv, men det viktigste er høy kvalitet, fornøyde brukere og effektiv bruk av penger. Forslag nr.30. Frogner Venstre S.6 L.15 bruk av skattebetalernes penger Vi synes det er viktig å understreke at det er skattebetalernes penger. Forslag nr.31. Nordre Aker Venstre Side 6, linje 19 innenfor blant annet helse, omsorg og skole. Uten å forklare nærmere hva som innenfor disse områdene som Skal konkurranseutsette, hvorfor nevne 3 felt og hva innenfor disse feltene er det en tenker skal settes ut, for eksempel i skole. 6

7 Forslag nr.32. Marius Gisvold Side 6, linje 19-20, konkurranseutsette offentlige tjenester innenfor blant annet helse, omsorg og skole, "fritid, idrett og kultur" hvor det er hensiktsmessig Forslag nr.33. Daniel Heggelid-Rugaas og Oslo Unge Venstre S 6, L 24 Endre punktet til reformere og redusere det sentrale kommunale byråkratiet Forslag nr.34. Oslo Unge Venstre S.6 L.29 Nytt punkt: tilstrebe at lønnsveksten i Oslo kommune ikke overskrider den i KS eller i Staten. Prioritere lønnsvekst for lærere og omsorgsyrker innenfor dette målet. Forslag nr.35. Marius Gisvold, Odd-Einar Dørum Side 6, linje 29, nytt kulepunkt Gi lokale idrettslag og foreninger økt mulighet til kontrakt med kommunen for drift og vedlikehold av kommunalt eide lokale idrettanlegg og kulturhus Forslag nr.36. Jarl W. Alnæs S.6 L.42 kulepunktet strykes Forklaring: Jeg har i og for seg ikke noe i mot at man utvikler servicetorg, men i en trengt bydelsøkonomi må bydelene få bestemme dette selv, jfr våre generelle holdninger til desentralisering 7

8 Forslag nr.37. Kjetil Thorvik Brun S.6 L 45 og 46 Opprinnelig tekst: - kreve at all programvare som utvikles av kommunen skal være fri og åpen så sant det er mulig Nytt forslag: - kreve at kommuner fokuserer på gevinstrealisering gjennom produktivitet og servicegrad ved anskaffelse og bruk av moderne IKT-løsninger Bakgrunn for forslag: Denne debatten handler i særdeleshet om en politikk med utløp i Sosialistisk Venstreparti med ønske om en preferansepolitikk, og om det er riktig at staten skal gi en forretningsmodell i IKT-markedet preferanse på bekostning av andre typer forretningsmodeller. Mange argumenterer sterkt ideologisk for fri programvare eller Open Source Software (OSS). Jeg mener det er all grunn til å se bak denne ideologiske innfallsvinkelen og heller fokusere på realiteten. IT har vært en betydelig vekstbransje i Norge de siste årene. IKT-sektoren er Norges tredje største, og sysselsatte i 2009 nærmere personer og i 2008 omsatte bransjen for 264 milliarder kroner. IKT-eksport samme året var på 18 milliarder kroner. Ser vi på de mest sentrale aktørene i programvaremarkedet som Microsoft, IBM, Apple, Google og Oracle har de alle en fellesnevner, og det er høy grad av forskningsvirksomhet. To av disse selskapene arbeider i hovedsak med leverandøreid programvare, og tre av dem i hovedsak med såkalt fri programvare/oss. Det som derimot skiller forretningsmodellene er i hvilken fase i produktsyklusen de gjør hovedvekten av programvareutvikling og i hvilken fase de tar betalt for det. Eksempelvis vil leverandøreid programvare bære preg av å være langt mer standardisert og ferdigstilt med mange funksjoner innebygd, mens OSS vil bære preg av mindre grad av ferdigstilling men større grad av individuell tilpassing ved anskaffelse. Velfungerende elektronisk samhandling er viktig for samfunnet De siste årene har stadig flere IT-brukere lagt stor vekt på at løsninger fra ulike produsenter skal virke godt sammen. Brukerne skal stå fritt til å velge programvare for å løse sine individuelle behov. De største programvareleverandørene jobber derfor aktivt og målrettet for å ta i bruk åpne standarder. Årsaken er at dette er et viktig virkemiddel for å sikre at en type programmer fungerer godt sammen med annen type programvare. Dette omtales til vanlig som interoperabilitet. God interoperabilitet gir et programvaremangfold til det beste for brukerne. Jeg syns derfor det er riktig at det er et fokus på åpne standarder, men det er avgjørende at fokuset gjenspeiler den utviklingen og bruken samfunnet og verden for øvrig representerer. Da det egentlig er de såkalte API er som styrer i hvilken grad en blir låst til spesielle teknologier eller leverandører vil likevel slik åpne standarder være i tråd med Stortingets intensjoner. Lik konkurranse, like vilkår Det er et sammensatt market i programvarebransjen, konkurransen går på tvers av landegrenser, utviklingsmetoder og forretnings- eller inntjeningsmodeller. Det er en svært dynamisk og hurtig konkurranse i den daglige kampen om å tilby de mest innovasjonsrike produktene for å vinne kunder. Det er i dette markedet, som i andre markeder, kundene som styrer hvilken retning utviklingen tar. Som Venstre-mann mener jeg det vil være feil å ta innkjøpsvalg på vegne av landets kommuner på politisk nivå. Den opprinnelig foreslåtte setningen vil i praksis bety en preferansepolitikk ved innkjøp av programvare og/eller tjenester knyttet til programvare. Dette mener jeg vil være i strid med vår næringspolitikk i Venstre som klart definerer ønske om gode generelle rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette skulle tvert i mot tilsi en nøytral innkjøpspolitikk som ikke gir preferanse til en gruppe av leverandører fremfor en annen, men som oppfordrer til størst mulig grad av innovasjon og behovsorientert utvikling uavhengig av forretningsmodell. I tillegg til å være i strid med vår egen politikk i Venstre vil dette også være i strid med EØS-regelverket for nøytral innkjøpspolitikk. For å gå 8

9 i mot dette regelverket må vi også være klar over hvilke konsekvenser det kan ha for vår avtale med EU. Jeg har mitt daglige arbeid hos Microsoft som innleid konsulent fra kommunikasjonshuset Agendum. Microsoft er det selskapet i verden som investerer mest i forskning og utvikling. Dette kommer andre, mindre programvareselskap til gode, deriblant ca arbeidsplasser i Norge som i større eller mindre grad lever av den forskningen selskapet gjør. Microsoft baserer seg i hovedsak på leverandøreid programvare men samtidig har en lang rekke samarbeidsprosjekt basert på OSS. Det ene utelukker ikke det andre. Gjennom mitt oppdrag for Microsoft har jeg jobbet mye med problemstillingen rundt preferansepolitikk og har fått belyst en rekke eksempler hvor en preferanse for OSS kan slå feil ut. Senest har Sarspsborg kommune vært ute og sagt at de etter å ha prøvd iherdig med OSS programvare i flere år, nå har valgt å bytte til leverandøreid programvare for å spare penger og heve store produktivitetsgevinster. De har estimert 19 millioner kroner i besparelse kun på denne overgangen. Akershus fylkeskommune har gjort det samme, men valget var hovedsakelig basert på at deres behov for funksjonalitet er annerledes enn det som tilbys gjennom OSS. Andre steder har man funnet at en kombinasjon av de to er det mest hensiktsmessige, og andre steder igjen har de funnet at OSS er det beste for dem. Det skal ikke være opp til oss å ta det valget for kommunene det vet de best selv. Forslag nr.38., se forslag 38B. S.6 L.51, nytt kulepunkt Sikre at overvåkningen avbyens innbyggere holdes på et minimumsnivå Forslag nr.38b Styret S.6 L.51 For Venstre står retten til å kunne bevege seg fritt, uten å bli overvåket, høyt. Venstre vil begrense ytterligere overvåking av byens borgere. Sikre at overvåkningen av byens innbyggere holdes på et minimumsnivå Forslag nr.39. Toril Berge innstilt S.7 L.3 Endring at Oslo skal bli en prøvekommune for 16-årig stemmerett endres til gi 16-åringer stemmerett Vi vil innføre 16årig stemmerett, ikke nøye oss med forsøk. Forslag nr.40. S.7 L.6, nytt kulepunkt Aktivt konstituere Oslos ordfører hvert år subsidiært hvert andre år. 9

10 Forslag nr.41. Vestre Aker Venstre, se forslag 41B S.7 L.15 og kjøpe sammen med andre kommuner der det er mulig. Forslag nr.41b. Styret S.7 L.15 og kjøpe sammen med andre kommuner der det er hensiktsmessig. Forslag nr.42. Jarl W. Alnæs som konsekvens av forslag 36 S.7 L kulepunktet strykes Forslag nr.43. Grorud Venstre S.7 L.32 at bydelsutvalgene selv skal ansette og avsette bydelsdirektør Bydelsutvalgene bør også ha mulighet til å avsette en bydelsdirektør som ikke har tillit. Forslag nr.44. Frogner Venstre S.7 L.36 Legge til innenfor retningslinjer gitt av bystyret på slutten av setningen. Vi mener det er viktig å understreke at Venstre ikke ønsker å fjerne de sentrale retningslinjene. Dette ville i så fall kunne føre til forskjellsbehandling mellom serveringssteder avhengig av beliggenhet/bydel. Forslag nr.45. Frogner Venstre Redaksjonelt S.7 L39 senter endres til sentre Det heter sentre i flertall. 10

11 Forslag nr.46. Torhild Taklo Knutzen, se forslag 173 S. 7, linje 42 osv Personer med nedsatt funksjonsevne skal tildeles nok hjelp slik at aktiv deltakelse i samfunnet er mulig. Det skal legges stor vekt på brukermedvirkning og den som ønsker og kan benytte seg av det skal kunne velge BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Sikre gode støttekontaktordninger som gjør det lettere for barn og unge med nedsatt funksjonsevne å kunne delta på ulike fritidsaktiviteter. Forslag nr.47. S.8 L.10 Oslo skal gjøre sitt for at Norge skal oppfyller kravene fra EUs fornybardirektiv, gjennom å legge til rette for avskaffing av oljefyring i bygg og å redusere strømmbruken. Forslag nr.48. Vestre Aker Venstre S.8 L.34 Plante minst 500 nye hjemmehørende trær hvert år. Forslag nr.49. Sagene Venstre S 8,L 35 og skåne miljøet. Forslag nr.50. Vestre Aker Venstre S.8 L.39 Hindre inngrep i landskapsvernområder, deriblant Malmøya <Og andre steder> Forslag nr.51. Type Forslag: Oslo Unge Venstre S. 9 L. 2 Nytt kulepunkt - Gi støtte til bygging av fellesgriller i de store parkene for å unngå miljøbyrden engangsgriller utgjør. 11

12 Forslag nr.52. Vestre Aker Venstre S.9 L.2 Bygge minigjenbruksstasjoner flere steder i byen. Forslag nr.53. Carl Johan Støylen S 9, L 15 Holde prisen på månedskortet på et lavt nivå endres til holde prisen på månedskortet på et lavt nivå samt erstatte enkeltbilletten med et dagskort Forslag nr.c Kristen Knudsen Ingen innstilling Side 9 etter linje 16 (Venstre vil...) at alle T-bane (metro-)strekninger igjen må få minst 15 minutters frekvens også på kveldstid Begrunnelse: 1) Generell heving av kollektivstandarden, og redusere bilbruken til og fra arrangementer om kvelden (kino, konserter,..). Det er stor forskjell på å kunne måtte vente 15 eller 30 minutter når en skal hjem. 2) Tiltaket vil være en 'godbit' for en meget stor del av byens befolkning. I valgkampen er det et poeng at Venstre trolig er alene om forslaget. 3) Tiltaket vil ikke øke T-banens kostnader brutto med mer enn ca 1,3 prosent. Forslag nr.54. Vestre Aker Venstre S.9 L.21, etter Fornebu, knyttet til eksisterende skinnenett. Forslag nr.55. Sagene Venstre S 9, L 37 Tillegg, nytt pkt Oppgradere Grefsen stasjon og sørge for enklere overgang for reisende til Storo T-banestasjon. Forslag nr.56. Toril Berge S.9 L.37 * forenkle og forbedre TT ordningen, slik at den fungerer som kollektivtilbud for forflytningshemmede Vi bør nevne TT og knytte den opp mot kollektivtankegangen 12

13 Forslag nr.57. Toril Berge S.9 L.37 * la Ruter overta ansvaret for organisering og anbud av TT ordningen Og vi bør nevne løsningen vår på TT Forslag nr.58. Joar Rasmussen S 9, L 41 Forslag nr.59. Venstres tilnærming til samferdsel er basert på håp og teknologioptimisme. Kollektivandelen må derfor først og fremst økes ved å gjøre tilbudet så bra at kollektivtransport blir det naturlige valget i hverdagen, prisøkninger i bomringen må ikke være eneste virkemiddel. Odd-Einar Dørum S 9, L 46 Sette inn ordet: OPS mellom ordene.. trafikantbetaling og.. Forslag nr.60. Nordre Aker Venstre Side 9, linje 47 Etter setningen ".. alt finansiert med trafikantbetaling og midler fra Oslo, Akershus og staten i Oslopakke 3." foreslår vi ny setning: "I tillegg ønsker Venstre å jobbe for en nedsenket Ring 3 over Ullevålssletten." Begrunnelse: Dette er et viktig tiltak for miljø og byutvikling i vår bydel. Fra vårt lokalprogram: "Bygge nytt Nydalskryss, Storokryss og nedsenket Ullevålsslette". Dette vil vi fortsette å jobbe for. Forslag nr.61. Joar Rasmussen S 9, L 50 Stryk linjen 13

14 Forslag nr.62. Line Lillebø Osfoss S.9 L. 50 Venstre vil jobbe for å få innført rushtidsavgift for å regulere trafikkbelastningen dersom det viser seg nødvendig etter at kollektivnettet i Stor-Oslo er fullt utbygd. Venstre bør først og fremst jobbe for et godt, moderne, effektivt og tilstrekkelig kollektivtilbud i Oslo og pendlingsomlandet. Dersom biltrafikken fremdeles skaper utilbørlig miljøbelastning etter at et fullverdig kollektivtilbud er tilgjengelig, kan man innføre restriksjoner. Mobilitet er et gode og en nødvendighet for samfunnsutviklingen, og enkeltmennesket må ha et godt alternativ til privatbilen før det innføres restriksjoner på bruken. Forslag nr.63. Sagene Venstre S 9, L 53 Tillegg, nytt pkt Finne nye løsninger for kollektivtransport langs Ring 3 Forslag nr.63b Styret S 9, L 53 Tillegg, nytt pkt Forbedre fremkommligheten for kollektivtransport langs Ring 3 Forslag nr.64. Vestre Aker Venstre S.10 L.3 Forbedre kryssene på Vinderen og Slemdal omgående og etablere planfrie kryss snarest mulig Forslag nr.65.. S.10 L.3, nytt kulepunkt -Gjennomføre et prøveprosjekt med Gøteborg-modellen. Forslag nr.66. Styret S.10 L.3, nytt kulepunkt -Arbeidsgiver kan gi gratis månedskort til ansatte og at dette føres som lønn og skattes. Forslag nr.67. Sagene Venstre S 10, L 3 Tillegg, nytt pkt Fjerne ordningen med taxiløyver i Oslo. 14

15 Forslag nr.68. Vestre Aker Venstre S.10 L.4 Etablere vestgående rampe der Slemdalsveien krysser Ring 3 Forslag nr.69. Sten J. McNeil Ånnerud S.10 L..15 fjerne avsluttende eksamen og egen karakter i sidemålsopplæringen i den videregående skolen, men opprettholde obligatorisk undervisning" endres til: integrere sidemålsundervisningen i den ordinære norskundervisningen fra mellomtrinnet av, samt opprettholde avsluttende eksamen og egen karakter i ungdomsskolen og den videregående skolen." (primært) Forslag nr.70. Sten J. McNeil Ånnerud S.10 L..15 (sekundært; se forslag 72.) Forslag nr.71. Vestre Aker Venstre S.10 L.20, etter gater der det er rom for egne sykkelfelt. Forslag nr.72. Gudrun Jære Hoel S.10 L.20 Tillate sykling mot enveiskjørt gate og innkjøring forbudt i utvalgte gater For oss som kjører bil vil dette gjøre at vi må konsentrere oss om mer enn vi er i stand til. Det vil være direkte farlig både for de som kjører bil og for syklistene. I tillegg er det faktisk tungtransport som kjører i Oslos gater og det er nesten ikke plass for dem på grunn av parkerte biler. Skal det da komme en sykkel feil vei i tillegg og. Nei, det går ikke. Forslag nr.73. Vestre Aker Venstre S.10 L.28 satse på å håndheve trafikkreglene overfor syklistene for å øke trafikksikkerheten. 15

16 Forslag nr.74. Sagene Venstre. S 10, L 28 Tillegg, nytt pkt Montere sykkelstativer på bussene som går mellom byen og marka, og gjøre det gratis å ta med sykkel på slike busser. Forslag nr.75. Innstilles S 10, L 29, nytt kulepunkt -At Oslo skal delta i EU-programmet Nordiske sykkelbyer Forslag nr.76. Sagene Venstre S 10, L 37 Endring, redaksjonelt Endre første setning til Det er i perioder høy luftforurensing i Oslo, Forslag nr.77. til fordel for forslag 76. S 10, L 37 Endre til luftkvaliteten i Oslo er i perioder svært forurenset, og.. Forslag nr.78. Oslo Unge Venstre, S. 10 L. 46 Nytt kulepunkt Type Forslag: -Innføre bilfrie dager i de hardest rammede områdene, under de verste periodene. Forslag nr.79. Odd-Einar Dørum S. 10 L. 46 Nytt kulepunkt Type Forslag: - legge til rette for datokjøring på dager med høy luftforurensning Forslag nr.80. Type Forslag: Odd-Einar Dørum S. 10 L. 46 Nytt kulepunkt - arbeide for at nasjonale miljøavgifter på transport rammer no2-utslipp hardere enn i dag 16

17 Forslag nr.81. Sagene Venstre S 11, L 15 Utrede bruk av solenergi og solvarmeanlegg i Oslo. Forklaring: Vi er ikke sikker på om solenergi og solvarme er den beste løsningen i Oslo. Forslag nr.82., se forslag 82B. S 11, L 27, nytt kulepunkt -etterstrebe at alle nye hus i Oslo skal være passivhus Forslag nr.82b Styret Innstilles S 11, L 27, nytt kulepunkt etterstrebe at alle nye hus i Oslo skal være energiklasse A Forslag nr.83. Forslagstiller: Håkon Skoge S. 12 L. 1 Den kreative byen endres til Den skapende byen Kreativitet er kun en egenskap og tilstand. Oslo Venstre vil mer enn det med en politikk for et Oslo som den skapende byen. Teksten under kan beholdes. Forslag nr.84. Carl Johan Støylen, se forslag 84B. S 12, L Endre punktet til sikre en bredbåndshastighet, med minimum 16 Mbit/s eller høyere innen 2015 samt legge til rette for et fremtidig bredbånd med 100 Mbit/s hastighet Hastighet for datanett måles ikke i m/bit men i Mbit/s, altså feil uttrykk! I dag med fiberforbindelser oppnås høye hastigheter opptil 400Mbit/s For KabelTV fås hastigheter opp til 70Mbit/s og med ADSL over kopper fås hastigheter opp til 16Mbit Altså å kreve minimum 100 Mbit/s som et minimum for alle husstander i Oslo vil bety at vi må legge inn fiber til alle innen 2015 noe som ikke vil være teknisk gjennomførbart på så kort tid. Forslag nr.84b Styret S 12, L 26, redaksjonelt Endres til Mbit/s 17

18 Forslag nr.85. Sagene Venstre S 12, L stryk punktet Forklaring: Punktet er for lite ambisiøst slik det står nå, men vanskelig å generalisere eller sette fornuftige konkrete mål. Alle husstander i Oslo har per i dag tilgang på bredbåndstilknytning. Forslag nr.86. Ingeborg Kjos Innstilles S.12 L at mer av pengene fra Innovasjon Norge blir kanalisert der næringslivet finnes i Oslo-området endres til at Innovasjon Norge skal distribuere midlene sine til de beste tiltakene, uavhengig av hvor de måtte finne sted. Selv om det kan hende at mange av de beste ideene befinner seg i Oslo (gitt at hver fjerde bedrift finnes her), så er det mest rettferdig at Innovasjon Norge gir pengene til de beste ideene uavhengig av hvor de oppstår, og hvor det blir kan ingen vite på forhånd. Forslag nr.87. Toril Berge, se forslag 86. S.12 L.41 Redaksjonelt - Tillegg der store deler av næringslivet Det er jo næringsliv andre steder også. Forslag nr.88. Christian Herzog, se forslag 88B. S.12 L.47 tillegg på slutten av setningen, blant annet gjennom å tilby kurs i selvstendig næringsdrivendes rettigheter og i å skrive selvangivelse for selvstendig næringsdrivende. Mange kunstnere er selvstendig næringsdrivende, men har problemer med selvangivelsen og kjenner ikke sine rettigheter når de er syke eller lignende. Forslag nr.88b Styret Innstilles S.12 L.47 tillegg på slutten av setningen -tilby kurs i selvstendig næringsdrivendes rettigheter og i å skrive selvangivelse for selvstendig næringsdrivende. 18

19 Forslag nr.89. S 12, L 48, nytt kulepunkt -Øke Innovasjon Norges overføring fra Nærings- og Handelsdepartementet Forslag nr.90. S 12, L 48, nytt kulepunkt -Styrke Innovasjon Norges ordning Landsdekkende etablererstipendordning Forslag nr.91. S 12, L 48, nytt kulepunkt Omregulere 1. etasjer, i sentrum og sentrumsnære bydeler, fra bolig til næringsareal der grunneier ønsker det, og det er hensiktsmessig Forslag nr.92. Haakon Skoge S. 12 L Kunstnerbyen (overskrift) Oslo er kunstnerby nr én i Norge; med et internasjonalt tilsnitt! Med landets største andel av frilanskunstnere vil Oslo Venstre legge forholdene mest mulig til rette for at disse miljøene sammen med kulturlivet for øvrig kan skape videre kulturblomstring i Tigerstaden. Venstre vil Styrke kunstnerens rolle som fri og selvstendig næringsdrivende (Flyttes fra S.12 L 47). Videreutvikle gode og forutsigbare støtteordninger for frilanskunstnere og ensembler Forslag nr.93. Vestre Aker Venstre, se forslag 93C. S.13 L.10 Nytt avsnitt med overskrift: Utelivsnæringen Utelivsnæringen er en viktig næring i enhver storby. Oslos restauranter og utesteder er en viktig del av det som gjør Oslo til en attraktiv by. Venstre vil: Søke om å få innføre en prøveordning med differensiert skjenketid, med mulighet for at noen utesteder kan holde åpent etter kl 3 At skjenkebevilling skal være lett å få, og lett å miste Legge til rette for mer uteservering for kafeer og restauranter på torg og plasser Tillate forbruk av alkohol i parker Utleie av griller i parker om sommeren så man slipper å bruke miljøfiendtlige engangsgriller Forby bruk av engangsgriller i parker 19

20 Forslag nr.93b Oslo Unge Venstre, se forslag 93C. S.13 L.10 Nytt avsnitt med overskrift: Utelivsnæringen Utelivsnæringen er en viktig næring i enhver storby. Oslos restauranter og utesteder er en viktig del av det som gjør Oslo til en attraktiv by. Venstre vil: Søke om å få innføre en prøveordning med differensiert skjenketid, med mulighet for at noen utesteder kan holde åpent etter kl 3 At skjenkebevilling skal være lett å få, og lett å miste Legge til rette for mer uteservering for kafeer og restauranter på torg og plasser Tillate forbruk av vin og øl i parker Etablering av fellesgriller i parker om sommeren så man slipper å bruke miljøfiendentlig engangsgriller Forslag nr.93c Styret S.13 L.10 Nytt avsnitt med overskrift: Utelivsnæringen Utelivsnæringen er en viktig næring i enhver storby. Oslos restauranter og utesteder er en viktig del av det som gjør Oslo til en attraktiv by. Venstre vil: Åpne for at noen utesteder kan holde åpent etter kl.0300 Legge til rette for mer uteservering for kafeer og restauranter på torg og plasser Tillate vin og øl i parker Bedre samarbeid med politiet for å stenge steder som ikke driver lovlig. Halvere saksbehandlingstiden i næringsetaten knyttet til behandling av skjenkeløyver. Forslag nr.94. Sagene Venstre Innstilles S 13, L Stryk setningen Forslag nr.95. Daniel Heggelid-Rugaas og Oslo Unge Venstre S 13, L Endre punktet til legge til rette for at alle institusjonene for forskning og høyere utdanning i Oslo kan styrke sine posisjoner, både nasjonalt og internasjonalt Forslag nr.96. Guro Svenkerud Fresvik S13, L25 tilleggsforslag blant annet ved å styrke arbeidet i prosjektet Studenthovedstaden. 20

21 Forslag nr.97. Guro Svenkerud Fresvik S 13, L 36 tilleggsforslag Arbeidet med å profilere Oslo som studentby trenger et løft. Forslag nr.98. Sagene Venstre Innstilles S 13, L 36 Oslo må ta sitt ansvar som vertskommune Forslag nr.99. Sagene Venstre S 13, L 39 Tillegg, nye pkt *Utarbeide en helhetlig studentpolitikk for Oslo, *Støtte kulturaktiviteter av og for studentene Forslag nr.100. S 13, L Stryk linje 40 og 41. Forslag nr.101. Guro Svenkerud Fresvik Innstilles uten treningssenter. S 13, L 47 tillegg, nytt pkt stille seg positiv til etablering av nytt studentservicesenter og treningssenter i sentrum i regi av studensamskipnaden. Forslag nr.102. Jarl W. Alnæs S.14 L.7 Kulepunktet strykes Forklaring: Det er allerede et problem med stor gjennomtrekk i befolkningen i Oslo indre øst. Dette vil bare forsterke det. Forslag nr.103. Toril Berge Redaksjonelt S.14 L.11 Redaksjonell skrivefeil (festlig nok..) skolepolitiikk endres til skolepolitikk 21

22 Forslag nr.104. Sagene Venstre S 14, L 31 Tillegg, nytt pkt Timeplanfeste elevsamtaler Forslag nr.105. Oslo Unge Venstre, Vestre Aker Venstre S.14 L.31 innføre en trainee-ordning i osloskolen for studenter med mastergrad som vurderer å bli lektorer Forslag nr.106. Oslo Unge Venstre, Vestre Aker Venstre S.14 L.49 Legge til rette for at lærere i grunnskolen spesialiserer seg på å undervise ett trinn Forslag nr.107. Oslo Unge Venstre S.14 L.50 Prioritere høy lærertetthet og små klasser i de nederste trinnene, og på skoler med mange fremmedspråkelig Forslag nr.108. Type Forslag: Oslo Unge Venstre S. 15 L. 5 etter Styrke opplæringen i basisfagene. Styrke opplæringen i basisfagene: Matematikk, norsk, engelsk og samfunnsfag Forslag nr.109. Daniel Heggelid-Rugaas S 15, L 6 Legge til og gi elevene tilbud om flere fremmedspråk enn i dag etter punktet Forslag nr.110. Oslo Unge Venstre S. 15 L. 6 Type Forslag: Innføre et andre fremmedspråk fra mellomtrinnet, samt styrke ikkeeuropeiske språkfag som kinesisk mandarin, japansk og arabisk. 22

23 Forslag nr.111. St.Hanshaugen Venstre S.15 L.6 Behandling: Vedtatt tilby flere fremmedspråk til elevene enn hva vi har i dag. Forslag nr.112. Nordre Aker Venstre S 15, linje 6 innføre et valgfritt andre fremmedspråk fra mellomtrinnet, samt legge til rette for et valgfritt praktisk estetiske fag. Begrunnelse: Barn har ulike evner og interesser. Venstre bør gå i front for å gi elevene i skolen større valgfrihet. For noen elever vil enda et teorifag medføre økt risiko for skoletretthet. De praktisk estetiske fagene bør få større fokus i skolen, for disse fagene kan bidra til et mer variert og inspirerende skoletilbud. Det kan arbeides tverrfaglig med de praktisk estetiske fagene, gjerne i tilknytning til basisfagene matematikk, norsk, språkfag og ikt. Forslag nr.113. Sagene Venstre Redaksjonelt S 15, L 8 Fjerde klassetrinn I dag ligger svømmeundervisningen til fjerde klassetrinn, og dette står i kunnskapsløftet. Forslag nr.114. Daniel Heggelid-Rugaas S 15, L Stryke hele punktet Forslag nr.115. Bjørn Smestad S.15 L Hele punktet strykes Å fjerne eksamener er ikke opp til den enkelte kommune/fylke. 23

24 Forslag nr.116. Carl Johan Støylen S 15, L Endre punktet til opprettholde sidemålsundervisning i videregående opplæring men gjøre den til et valgfritt fag med avsluttende eksamen og egen karakter i faget Obligatorisk sidemålsundervisning bør revurderes i sin helhet om det skal bli et valgfritt fag på lik linje med andre språkfag. Det bør da være en avsluttende eksamen og egen karakter i faget på lik linje med andre språkfag. Det ville være urettferdig for de som ønsker å ta sidemål med eksamen og karakter og ikke kunne få dette. Forslag nr.117. Type Forslag: Oslo Unge Venstre S. 15 L. 13 Nytt kulepunkt - Åpne for nivådeling av klasser fra ungdomsskolen av i fag for dette kunne vært hensiktsmessig, som matte, naturfag eller engelsk. Forslag nr.118. Bjørn Smestad S.15 L. 22 Hele punktet strykes Retten til tilpasset opplæring er godt kjent, og blir uansett ikke et mer reelt tilbud om det blir bedre kjent. Det er i stor grad et ressursspørsmål. Forslag nr.119. Frogner Venstre S.15 L.23 legge til med pedagoger Vi mener det er viktig at det er pedagoger som yter leksehjelp dersom den skal være i offentlig regi. Forslag nr.120. Bjørn Smestad S.15 L. 24 har norskspråklig bakgrunn endres til kan norsk godt nok til å få godt utbytte av undervisningen Norskopplæringen bør styrkes for de som har behov for det, ikke på basis av bakgrunn. 24

25 Forslag nr.121. Oslo Unge Venstre, Vestre Aker Venstre S.15 L.31 prioritere spesialopplæring i de laveste trinnene, ha lavere terskel for å bruke spesialpedagoger og kun bruke faglærte spesialpedagoger Forslag nr.122. Oslo Unge Venstre, Vestre Aker Venstre S.15 L.31 gratis sommerskole for barn med store språklig utfordringer, også før 1. trinn Forslag nr.123. Jarl W. Alnæs S.15 L.43 Åpne for prøvetid for lærlinger med opplæringsrett for ungdom Forklaring: Unge lærlinger er et uklart og misvisende begrep i denne sammenhengen. De det gjelder er ungdom med opplæringsrett. Det er mulig med prøvetid for de som ikke lenger har ungdomsrett eller er voksne. Forslag nr.124. Daniel Heggelid-Rugaas og Oslo Unge Venstre S 16, L 5 Nytt punkt: at Oslo kommune skal vurdere å gi oppstartstilskudd til nye lærebedrifter Forslag nr.125. Oslo Unge Venstre, Vestre Aker Venstre innstilt S.16 L.12, uten å øke den totale rapporteringsmengden til lærere Forslag nr.126. Bjørn Smestad S.16 L. 13 Hele punktet strykes Lærerne bør bruke krefter på konstruktive tilbakemeldinger til elevene, ikke karakterer. 25

26 Forslag nr.127. Grorud Venstre S.16 L.13 Stryke kulepunkt. Vi trenger ikke karakterer i barneskolen. Det vi trenger er bedre vurderingspraksis med mer meningsfulle tilbakemeldinger. Forslag nr.128. Oslo Unge Venstre, substituært for dissens S. 16 L Type Forslag: søke om forsøksordning med karakterer i sjuende klasse. Endres til: Sette strenge krav til lærer I forhold til evaluering av elev i mellomtrinnet. Både elev og foresatte skal ha krav på en gjennomført, konkret evalering av elevs styrker, behov og forbedringspotensiale. Forslag nr.128b Oslo Unge Venstre, dissens fra Julianne Ferskaug og S. 16 L Type Forslag: Dissensen fra programmet opprettholdes. Forslag nr.129. Daniel Heggelid-Rugaas S 16, L Punktet endres til at skolene legger til rette for at elevene regelmessig kan gi tilbakemeldinger på læringsmiljøet Forslag nr.130. Oslo Unge Venstre, Vestre Aker Venstre S.16 L.21 (kan også legges til S.17 L.31) at elever i ungdomskolen og videregående skal få evaluert sine lærere og undervisning anonymt Forslag nr.131. Sagene Venstre S 16, L 30 Årvoll, i Kværnerbyen og på Prior-tomta på Lillo. 26

27 Forslag nr.132. Vestre Aker Venstre S.16 L.33 nytt punkt Bygge ny skole på Storebrand- og HTK-tomtene ved Gressbanen på Holmen. Dette er de eneste tomtene (de henger sammen) i Vestre Aker som egner seg til formålet. Vestre Aker har stort behov for økt skolekapasitet. Forslag nr.133. Ida Solheim S.16 L.38 (nytt punkt) sikre både elever og lærere et trygt fysisk arbeidsmiljø ved å tilby kabler til Internett-oppkopling istedenfor trådløst nettverk Eloverfølsomhet utvikles etter overeksponering for elektromagnetiske felt. Det ligger derfor et stort ansvar på skoleeiere som innfører trådløst nettverk i stor stil, slik som utdanningsadministrasjonen i Oslo gjør. Det er en misforståelse at dette gjelder bare noen få elever. Det gjelder faktisk både barn og voksne, og det gjelder flere og flere etter hvert som tiden går og folk eksponeres mer og mer. Det finnes allerede elever og lærere som blir syke av å ha trådløst nettverk i klasserommet. Før-var-prinsippet må derfor gjelde, og da må tilknytningen til Internett gå via kabler og ikke gjennom lufta. Merk at elektromagnetisk stråling regnes som en miljøbelastning innen byggebiologi. Forslag nr.134. Sagene Venstre S 16, L 49 Praktisere et føre-var-prinsipp ved å redusere unødvendig stråling i og ved skolebygg. Forslag nr.135. Daniel Heggelid-Rugaas og Oslo Unge Venstre S 17, L 20 Nytt punkt: sørge for å lette overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring, blant annet gjennom obligatoriske kartleggingssamtaler ved skolestart og bedre utveksling av informasjon om ungdommene mellom nivåene. Forslag nr.136. Sagene Venstre S 17, L 20 tillegg, nytt pkt Styrke samarbeidet mellom skole og hjem også i den videregående opplæringen. 27

28 Forslag nr.137. Christian Herzog S.17 L.41 innføre søskenrabatt i SFO SFO er en stor kostnad å bære for de som har flere barn i skolealder. Forslag nr.138. Grorud Venstre S.17 L.44 Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barn og ikke et oppbevaringssted. Høy kvalitet kan kun oppnås ved at det satses på personalets kompetanse og rekruttering av flere førskolelærere i barnehagen. Oslo Venstre bør være klar på hva vi mener med høy kvalitet og vi bør kunne si hvordan oppnå kvalitet i barnehagen. Det er først og fremst ved å satse på førskolelæreren og personalets kompetanse at vi kan oppnå og tilby barnehager av høy kvalitet. Småbarnsforeldre og førskolelærere som leser Venstres valgprogram bør ikke være i tvil om hva Venstre mener om barnehagen. Forslag nr.139. Grorud Venstre S.17 L og S.18 L.1-16 Tilleggs- og endringsforslag Venstre vil: - øke pedagognormen, minst 50% av barnehagens personale skal ha førskolelærerutdanning - sørge for at vi får flere utdannede førskolelærere, blant annet ved å utvide tilbudet om etter- og videreutdanning - sikre kompetanseheving for alle ansatte i barnehagen og språkopplæring av ansatte med dårlige norskkunnskaper - stille strengere krav til vandelsattest for de ansatte i barnehagene - at det arbeides systematisk for å få ned sykefraværet i barnehagene - den enkelte barnehage gis tillit til å utvikle sin egenart og pedagogiske profil - sørge for mangfold og valgfrihet i barnehagetilbudet og gi rom for mer variert barnehageutbygging med ulike alternative barnehager - at arial- og bemanningsnormen overholdes og at utvidelsen av barnegrupper begrenses - ha full likestilling av kommunale og private barnehager - sikre full barnehagedekning ved å legge til rette for økt etablering av kommunale barnehager, private barnehager og familiebarnehager - sørge for tilstrekkelig deltidsbarnehageplasser og et fleksibelt tilbud til foreldre som ikke ønsker en ordinær barnehageplass - utvide tilbudet om fleksible åpningstider i barnehagene kombinert med regler om maksimal oppholdstid, for å lette hverdagen til foreldre med skift- eller turnusarbeid - styrke tilbudet av barneparker og åpne barnehager - overføre ansvaret for de gamle barneparkene til bydelene, oppgradere dem og gjøre dem om til moderne lekeplasser i parkene de ligger i - innføre et mer rettferdig og mindre byråkratisk inntakssystem som omfatter alle offentlige finansierte barnehageplasser 28

29 - at tilbud om barnehageplass blir gitt fortløpende gjennom hele året - sikre søsken plass i samme barnehage - sikre at alle har råd til å velge barnehage for sine barn gjennom differensiere barnehagepriser etter foreldres inntekt - gi gratis kjernetid til utvalgte grupper som virkemiddel i integreringen Norske barnehager har den laveste pedagognormen i Norden og ligger langt under hva som er vanlig i våre naboland. Situasjonen er mer dramatisk ettersom mange som arbeider som pedagogiske ledere i barnehagen mangler formell pedagogisk utdannelse. I alt mangler det ca. 960 førskolelærere i Oslobarnehagene. Mange barnehager mangler helt kvalifisert personal. Stor gjennomtrekk av personale og høyt sykefravær er et stort problem i mange av byens barnehager. Andreutkastet sier mye om et fleksibelt tilbud for foreldre, men lite om hvordan oppnå reell kvalitet, sikre de menneskelige ressursene eller hvordan legge til rette for mangfold i det pedagogiske tilbudet. Barnehagens indre kvalitet kan kun oppnås ved at det satses på fagkompetanse og stabilt personell til beste for barn. Oslo trenger at det satses på et mer mangfoldig barnehagetilbud der alle førskolelærere får mulighet til å bruke sin utdanning og spesialkompetanse. På den måten kan yrket gjøres mer attraktivt for flere kvinner og menn. Andelen små barnehager og barnehager med alternativ pedagogikk, som for eksempel frilufts og naturbarnehager forsvinner fra Oslo i stort tempo til fordel for store basebarnehager av tvilsom kvalitet. Mange førskolelære og fagfolk er kritisk til dette og har beskrevet utviklingen som et sosial eksperiment vi ikke vet konsekvensene av. Venstre bør vise at vi lytter til fagfeltet og tar førskolelærere på alvor. I likhet med skolen bør derfor også barnehagene gis større frihet til å utvikle sin egenart og pedagogiske profil. Dette vil også gi foreldre reell valgfrihet til å velge barnehage av god kvalitet til sine barn. Med økt fagkompetanse i barnehagen vil barnehagen også være bedre rustet til å fange opp barn i utsatte livssituasjoner. Disse kvalitetskriteriene bør derfor listes opp først. Forslag nr.140. Oslo Unge Venstre, Vestre Aker Venstre S.18 L.17 Kartlegge språkferdigheter til alle barn før de begynner på skolen, og tilby ekstra undervisning, deriblant sommerskole, til elever med spesielt dårlig språkferdigheter Forslag nr.141. Christian Herzog S.18 L.37 nytt punkt støtte initiativet om å øke tippemidlene til den kulturelle skolesekken og møte en slik økning med en tilsvarende økning av ressurser til administrasjon av ordningen i Oslo. Potten fra tippemidlene til å bruke på kunstnere i den kulturelle skolesekken er ikke økt eller indeksjustert på flere år. Derimot har kunstnernes honorarer naturlig nok økt. Oslo Venstre bør støtte det initiativet som finnes for å få til en justering av disse midlene og å følge opp med lovnad om å møte en slik økning med en tilsvarende økning av ressurser til administrasjon av ordningen i Oslo. Dette fordi den kulturelle skolesekken er det kanskje viktigste kulturtiltaket for barn og unge. Mange får kulturopplevelser som de ellers aldri ville fått. 29

30 Forslag nr.142. Marius Gisvold, Odd-Einar Dørum, se forslag 142B. Side 18, linje 44 sommer og vinter, herunder flere isflater både for fri skøytelek og bandy Forslag nr.142b Styret Side 18, linje 44, nytt kulepunkt Flere isflater for fri skøytelek og bandy. Forslag nr.143. Marius Gisvold, Odd-Einar Dørum, se forslag 144 Side 19, linje 1 og begge kombinasjonsanleggene kunstgress/is på Gressbanen Fase 2. Forslag nr.144. Odd-Einar Dørum Side 19, linje 1 Fullføre det andre kombinasjonsanlegget kunstgress/is på Gressbane Fase 2 Forslag nr.145. Bjørn Smestad Redaksjonelt S.19 L. 8 Redaksjonelt Sonia Hennies ishall endres til Sonia Henies ishall Forslag nr.146. Bjørn Smestad Redaksjonelt S.19 L. 9 Redaksjonelt Nordtvedt Gård endres til Nordtvet Gård Det er denne stavemåten både bydelen og rideskolen bruker. Forslag nr.147. Type Forslag: Oslo Unge Venstre S. 19 L. 11 Nytt kulepunkt - Søke om en prøveordning for profesjonelle konkurranser innen fullkontaktskampsporter. 30

31 Forslag nr.148. Vestre Aker Venstre S.19 L.49 etablere et Wergelands-senter i "Grotten" i Wergelandsveien før grunnlovsjubilieet i Forslag nr.149. S 19, L 50, nytt kulepunkt -Fremme Oslos kulturtilbud og kunstnere internasjonalt Forslag nr.150. Grorud Venstre S.20 L.23 / nytt kulepunkt sikre driften og legge til rette for utvidelse av åpningstidene av Steinbruddet kulturkafe Steinbruddet er en viktig møteplass og formidler av kultur i Groruddalen. Forslag nr.151. Marius Gisvold, Odd-Einar Dørum Side 20, linje 41 Det er en ressurs at mange innbyggere i Oslo har en internasjonal bakgrunn. De tre viktigste veiene til god integrering går gjennom skolen, breddeidretten og arbeidslivet. Forslag nr.152. Oslo Unge Venstre S. 20, L. 50 Type Forslag: innføre prøveordning med sjakk i skoler med høy andel av elever med minoritetsbakgrunn Forslag nr.153. Frogner Venstre S.21 L.32 Strykingsforslag Stryke punktet vedr. godkjenning av utdanning Dette er et statlig anliggende og bør fortsette å være det. Alle med samme utenlandske utdanning har rett til lik behandling av kvalifikasjonene uavhengig av hvor de søker. Denne rettigheten er sikret gjennom internasjonale avtaler: Godkjenning av utenlandsk utdannelse er regulert gjennom Lisboakonvensjonen. Norsk lovverk er tilpasset denne konvensjonen. I Norge er det NOKUT som har myndighet til å gi generelle godkjenninger av utenlandsk høyere utdanning. Lisboakonvensjonen sikrer også at utdanninger gir adgang til høyere utdanning i et UNESCO-land gir generell studiekompetanse i Norge. 31

32 Forslag nr.154. Nordre Aker Venstre til fordel for 183 Side 21, nye linjer fra linje 51 Personer med nedsatt funksjonsevne skal tildeles nok hjelp slik at aktiv deltakelse i samfunnet er mulig. det skal legges stor vekt på brukermedvirkning og den som ønsker og kan benytte seg av det, skal kunne velge brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Sikre gode støttekontaktordninger som gjør det lettere for barn og unge med nedsatt funksjonsevne å kunne delta på ulike fritidsaktiviteter. Forslag nr.155. Bjørn Smestad og Espen Ophaug her, se forslag 176. S.21 L. 51 følge opp Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile - for mangfold og likeverd ( ) med en evaluering og påfølgende ny handlingsplan, hvor det spesielt legges vekt på tiltak for å motarbeide dobbel diskriminering Dobbel diskriminering er for eksempel at homofile innvandrere kan oppleve diskriminering som innvandrere i det norske samfunnet og diskriminering som homofile blant innvandrerbefolkningen. Forslag nr.156. Jarl W. Alnæs, Odd-Einar Dørum S.22 L.13 nytt kulepunkt: Arbeide for at politiets ordenstjeneste (gateinnsats) får en god karrierevei både når det gjelder lønn og kompetansebygging. Forslag nr.157. S 22, L Forslag nr.158. Jarl W. Alnæs, Odd-Einar Dørum første kulepunkt er innstilt, andre kulepunkt er avvist. S.22 L.15 nye kulepunkter: Arbeide for å bruke politireserven for å forsterke politiets ordenstjeneste, spesielt i helgene. Målet må være en dobling av innsatsen. Bruke kommunalt ansatte nærmiljøvakter i utsatte områder og i tidsavgrensede perioder der disse kan skape trygghet ved sitt nærvær. 32

33 Forslag nr.159. Grorud Venstre S.22 L.53 / nytt kulepunkt styrke fagkompetansen i barnehagene slik barnehagen vil være bedre rustet til å fange opp barn i utsatte livssituasjoner Forslag nr.160. Guro Fjellanger til fordel for 161 og 173 S.23 L.5-6 Alle som trenger pleie, omsorg eller praktisk bistand skal få et tilbud som holder høy kvalitet og som i større grad fanger opp at både eldre og andre brukere har ulike ønsker og behov Begrunnelse: Praktisk bistand er en viktig del av hjemmetjenesten, og brukerne er ikke bare eldre mennesker, men mennesker i alle aldre, sjøl om eldre er i flertall. Gjelder også punktet under Forslag nr.161. Guro Fjellanger S.23 L.18 la eldre og andre brukere selv kunne. Forslag nr.162. Toril Berge S.23 L.19 Endring 350 endres til 1000 Ca 1000 er det planer og prosjekter på. Forslag nr.163. Bjørn Smestad Redaksjonelt S.23 L. 22 Redaksjonelt det endres til de Forslag nr.164. Toril Berge S.23 L.47 politiet og helsevesenet, for å fjerne De byene som har lykkes med å fjerne åpne omsetningssteder, setter inn helsevesen, politi og sosialtjenester på en gang. Det bør også være Venstres strategi. 33

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

SENTERPARTIET I sandnes

SENTERPARTIET I sandnes SENTERPARTIET i Sandnes Program 2011 Vi vil gjøre en god jobb for innbyggerne i Sandnes kommune. STEM PÅ SENTERPARTIET! Ordførerkandidat ved kommunevalget i Sandnes 2011 Martin S. Håland Alder: 61 år Sivil

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll

Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll 10. februrar 2010 De fem prioriterte sakene fra Ungdommens Bystyremøte 2010: Sak 1: Ungdommens nasjonalforsamling På Ungdommens Bystyremøte diskuteres det mange saker

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011 Samarbeidsplattform for det nye Sentrum-venstre samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - Lerkendal-erklæringen 2011 - - - - - - - - - - DET NYE SENTRUM-VENSTRESAMARBEIDET Arbeiderpartiet, Sosialistisk

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

Frosta Venstre[...] Valgprogram 2015-2019. [..]

Frosta Venstre[...] Valgprogram 2015-2019. [..] Frosta Venstre[...] Valgprogram 2015-2019. [..] Frosta Venstre - Folk Først. [..] Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer i kommende 4 års periode. Da er det viktig å ikke glemme at

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 FROGNER - EN MANGFOLDIG OG LEVENDE BYDEL Frogner er en bydel med mange arbeidsplasser og innbyggere fra hele verden. Her finnes kyst og bykjerne, park og motorvei, foruten at

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene Miljøavtale mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene for perioden 2015-2019 Denne avtalen beskriver de miljø- og klimatiltak disse partiene er enige om å jobbe for

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Bydelsprogram 2015-2019 Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV Grorud SV Ta kampen for et varmt samfunn GRORUD SOM MILJØBY Grorud bydel vil i

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE UNGDOMMENS BYSTYREMØTE 13. februar 2013 1 Verdige løsninger for bostedsløse i Oslo I mai 2013 vedtok bystyret at det skulle være forbudt å sove ute på gatene eller i parkene i tettbygde strøk. Da bystyret

Detaljer

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE UNGDOMMENS BYSTYREMØTE 13. februar 2013 1 Verdige løsninger for bostedsløse i Oslo I mai 2013 vedtok bystyret at det skulle være forbudt å sove ute på gatene eller i parkene i tettbygde strøk. Da bystyret

Detaljer

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019 Åmli Arbeiderparti Best mulig skole og barnehage Arbeid til alle - arbeid gir veldferd God eldreomsorg er vår hjertesak Vi skal kjempe for å beholde VGS i bygda Åmli Arbeiderparti

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. august 2010 2 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Vedtektene gjøres gjeldende fra 1. august 2010 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Sammen. Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti

Sammen. Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti Sammen Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti Sørum Arbeiderparti går til valg denne høsten med tre enkle budskap: En skole for alle Det skal være trygt å bli gammel i Sørum Livskvalitet innhold i livet

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til

Detaljer

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 04.06.2013 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming

Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming John- Ingvard Kristiansen og Cecilie Håkonsen Sandness, Bufdir Utviklingshemmede menneskers levekår og rettsikkerhet Bodø 28.-29. oktober

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Strategisk plan 2012 2015. Klemetsrud skole

Strategisk plan 2012 2015. Klemetsrud skole Strategisk plan 2012 2015 Klemetsrud skole 1 Strategisk mål 1.1 (Brukerperspektivet): Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret. Ansv. Avd Skolens pedager Kritisk suksessfaktor = Hva skal

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre

Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre Program 2015 2019 Høyres ideologi går ut på å ta vare på de konservative løsningene og grunnverdiene, samtidig som vi tilrettelegger politikken etter hvert som samfunnet

Detaljer

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Til gruppediskusjonene: Jf. kunnskapsministerens innlegg tidligere i dag, skal det legges fram en Stortingsmelding om framtidens

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

bypartiet.folketsbypakke.no

bypartiet.folketsbypakke.no Kortversjon Partiprogram Kommunevalget Skien 2015 Fullstendig valgprogram på vår nettside: bypartiet.folketsbypakke.no Dette er en kortversjon av partiprogrammet til Bypartiet, som er et moderne, urbant,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer