Bybarna fortjener en strategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bybarna fortjener en strategi"

Transkript

1 Bybarna fortjener en strategi De fleste politikere og ledende fagfolk er i dag enige om at byene våre må fortettes. Med gode grunner: energisparing, effektivisert transport, intensivert byliv. Men er det plass til alle i den tette byen? Hva med barna? Bård Isdahl er sivilarkitekt og seniorrådgiver i Norsk Form. 24 Plan 5/2007 Av Bård Isdahl Ja, selvfølgelig skal barna med, heter det i politiske erklæringer og dokumenter av det prinsipielle slaget. «Mange mener at drabantbyer og småhusområder i storbyenes ytterområder og nabokommuner gir bedre oppvekstmiljø for barn», kan vi lese i Storbymeldingen 1. «Likevel bor mange barn og unge i de tette deler av byene. God bypolitikk og byplanlegging har en klar utfordring: å legge til rette for et godt oppvekstmiljø. Dette må gjøres gjennom å kombinere intens arealutnyttelse med at de fleste boligområder i byene bør være brukbare for barnefamilier.» Men i siste setning ligger et forbehold. Det står at de fleste (ikke alle) boligområder bør (ikke skal) være brukbare for barnefamilier. Det bygges nå flere boligprosjekter i Kvadraturen i Oslo, et rent forretnings- og institusjonsstrøk med biltrafikk i alle gater. Her avstår Plan- og bygningsetaten fra et krav om tilrettelegging for barn. Boligprosjektene domineres av småleiligheter uten nevneverdige felles oppholdsarealer på bakken, uten trafikkfrie forbindelser til parkområder, barnehager og skoler i nærheten. Med den konsekvensen at beboere i Kvadraturen som blir gravide, må forberede seg på å si farvel til strøket. Og at Kvadraturen utvikler seg som et boligmiljø hovedsakelig for mennesker i den såkalte etableringsfasen og middelaldrende som har søkt seg til sentrum etter at ungene forlot redet. Urban annensortering? På spørsmål om hvorfor de bor i Oslo indre by, svarte 10 par med barn nylig: kort vei til arbeidsplassen, kort vei til butikker, service og kultur pluss de voksnes sosiale nettverk 2. Noen få var inne på at bymiljøet også kan ha sine kvaliteter for barn. Et klart flertall mente at det går bra å bo med barn i sentrum inntil skolealder, deretter er det best å flytte ut, primært pga. boliganleggets omgivelser, sekundært pga. boliganlegget selv. Av de 10 hadde 8 par små barn. Alle disse regnet med å bli boende i bykjernen til det eldste barnet skulle begynne på skolen. Dette er utsagn som går igjen i lignende undersøkelser. Og begrunnelsene som ser ut til å opptre hyppigst, er biltrafikk (påkjørsler og forurensing), kriminalitet, rusmiljøer, knappe uteområder med skrøpelige lekemuligheter, dessuten mangel på familieleiligheter til en overkommelig pris. Men under slike problemer ligger et annet spørsmål: Forutsatt at biler og banditter er parkert, at lekeområder og leiligheter er store nok har barnefamilier likevel noen særlig glede av å bo i en storby? Voksne som lever sammen med ett eller flere barn, har vel ikke anledning til stadig å dyrke venner som bor på den andre siden av byen eller besøke stamkafé, treningssenter, sjakk-klubb og spansk-kurs langt utenfor nabolaget? Det er vel slik at den typiske byboerens mangslungne sosiale nettverk ikke har noe selvfølgelig tyngdepunkt i nærmiljøet, mens kretsingen rundt lekeplasser, skole og barnehage, strøksnære servicetilbud og kulturelle aktiviteter får barnefamilier til å vende ryggen mot resten av byen?

2 Et slikt syn på urbanitet har ikke bare taleføre representanter blant samfunnsforskere 3 og offentlige debattanter. Vi finner denne oppfatningen også hos en del boligutbyggere og deres medspillere blant eiendomsmeglere, arkitekter, byplanleggere om ikke alltid uttalt, så i alle fall praktisert. Men påstander om at et liv med barn i beste fall tilhører den urbane annensortering, er påstander som blir motsagt av det virkelige livet. Det finnes talløse eksempler på at småbarnsforeldre leser aviser på kafé, at aleneboere er aktivister i beboerforeningen der de også kan finne en kjæreste, at aleneforeldre går på byen i perioder uten barn, at barneforeldre går på tangokurs på den andre siden av byen. Byen trenger barn Selv om kjernefamilien ikke lenger er det selvfølgelige mål i enhver boligkarriere, fortjener familier med barn en selvfølgelig plass i den tette byen. Oppvekst i et sosialt miljø med mange valgmuligheter styrker individualitet og toleranse. I Storbymeldingen heter det: «Nyere forskning viser at barn har mange fordeler ved å vokse opp i et mangfoldig bymiljø. Å leve med og måtte samarbeide med mennesker som er annerledes enn deg selv, gir viktig lærdom. Du får en kompetanse som er viktig for å møte livet og ikke minst det moderne arbeidslivets krav.» Uten barna og deres foreldre som kultur- og kontaktskapere blir byorganismen ikke komplett. Et av dagens store byspørsmål er bevaring av sosialt og etnisk mangfold. Skal noen lykkes i å utvikle reelle sosiale fellesskap, så er det de som vokser opp sammen. Barn er stadig åpne for nye lekekamerater og danner en nøkkelgruppe i den etniske integrasjonen. Vi må legge til rette for gode og mange nok møteplasser med barn som deltakere, slik at dette fellesskapet skal kunne finne sted. I barnehager og skoler er integreringarbeidet godt i gang, mens mye gjenstår på barns fritidsarenaer. Rom for lek Dagens oppvoksende slekt tilbringer en vesentlig større del av hverdagen sammen med voksne enn tidligere, til tross for at den stabilt hjemmeværende mor er sjelden i dag (med markante unntak i noen grupper av innvandrere). Fra to- til og med niårsalderen går de fleste barn i barnehage, på skole og SFO. Det vil også si at barn i denne aldersgruppen vanligvis har anledning til å leke ute i nærheten av boligen først etter middagstid på hverdager, mens hele dagen kan være disponibel i helger og ferier. Fedme, sukkersyke og svakheter ved den motoriske utviklingen øker nå epidemisk blant barn og unge. Store deler av barns fritid tilbringes stillesittende foran en eller annen skjerm eller i en bil. Barns muligheter for fri aktivitet og lek har konsekvenser ikke bare for helsen, men for prestasjoner på skolen, barnas sosiale relasjoner til voksne og andre barn. Desto viktigere med et nærmiljø som gir attraktive alternativ til skjermene og frirom fra de voksnes kontroll. Fra 3 4 års alder våger barn seg utenfor gjerdet eller portrommet. Omtrent fra skolealder forstår de Hovedpostkontoret i Kvadraturen i Oslo blir boliger. Men hvor skal barna gjøre av seg? (Foto: Bård Isdahl) Plan 5/

3 Mor, far, barn med trafikkbarriere mellom lekeplassen og boligen. Fra Sagene i Oslo. (Foto: Bård Isdahl) 26 Plan 5/2007 hvorfor de ikke skal gå alene ut i trafikken, men først etter 10 års alder blir de modne nok til å ferdes i trafikken. Opp til 12 års alder bør lekeområdet ligge innenfor en radius på maksimum 200 m fra boligen. Barn i skolealder er en utsatt gruppe, de trenger større arealer i boligens nærhet enn alle andre aldersgrupper. For barn er hele byen et potensielt landskap for lek. Det er ikke vesentlig hvem som eier området de leker på, barn forholder seg til fysiske egenskaper og grenser, eventuelt også sosiale («hvem bor og bestemmer her?»). Flere undersøkelser av boligområder med forskjellig tetthet og bebyggelsestype påviser at arealer spesielt utformet for lek blir lite brukt. I stedet har barn en tendens til å oppsøke arealer for gang- og kjøretrafikk 4. Dette beror vel både på trafikkområdenes harde overflater (egnet for ball-lek, paradis osv.) og den fattigslige utformingen av de fleste lekeplasser. Trafikkregulering og parkeringspolitikk En by som Oslo inneholder et differensiert sett av offentlig tilgjengelige uteområder. Selv om løkkene er borte, finnes det varierte lekemuligheter i grønne lunger av ulike slag, i barnehager og skolegårder, på plasser og torg og parkeringsplasser som står tomme utenom arbeidstid. Men hvor mange fritt lekende barn ser man i slike områder? Hovedproblemet i Oslo sentrum er åpenbart ikke mangel på lekbare arealer, men trafikkbarrierene mellom dem og boligene. Så lenge bilene dominerer gatene, slipper ingen ansvarlige foreldre unger under tiårsalderen ut dit alene. Det er lenge siden sentrum i de største byene var trygge som lekeområder. I Oslo henger dette direkte sammen med at kommunen i over 25 år har pålagt alle utbyggere å sørge for parkering på prosjektenes egen eiendom i praksis i garasjeanlegg på kjellerplan eller inngangsnivå. Denne politikken har sine

4 utvilsomme administrative fordeler, f.eks. synkronisering av parkeringskapasitet med boligutbygging og dermed enklere kommunal koordinering av byutviklingen. Men den sprer trafikken rundt i sentrumsgatene. En konsentrasjon av parkeringen i færre og større, kommunalt planlagte garasjeanlegg vil gjøre det lettere å stenge av gater med lokaltrafikk og dermed legge et grunnlag for flere trafikkfrie områder. Å fjerne all bilkjøring til og fra boligene i en gate kan være nok til at barn kan leke der uten at foreldrene får hjertet i halsen. En annen viktig fordel med å kaste bilene ut av boligkjellerne er muligheten for grønne gårdsrom direkte på bakken og ikke på garasjetak. For ikke å snakke om at byggekostnadene for en garasjeplass i et stort parkeringshus er vesentlig lavere enn i kjelleren under et boliganlegg. I en funksjonsblandet bykjerne med kontorvirksomhet, kulturinstitusjoner, butikker og boliger om hverandre vil slike parkerings- og trafikkreguleringstiltak selvsagt alltid by på komplikasjoner. Oslo sentrum har allerede flere velfungerende strøk med gågater pluss et og annet gatetun med sterkt begrenset adgang for biler. Men det er selvsagt langt fra problemfritt å utvikle større og flere trafikkfrie områder. Når ett eller flere sentraliserte garasjeanlegg bygges i randen av et område, må samtidig parkeringsplassene knyttes til lokale boliger og arbeidsplasser via andelseier- eller leiekontrakter. For nye boligprosjekter må dette nødvendigvis kombineres med et forbud mot parkeringsanlegg på egen eiendom. Hjemmel finnes i gjeldende plan- og bygningslov, 69 pkt 4: «Ved vedtekt kan bestemmes at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parke Ett av mange gårdsrom anlagt på taket av en garasje. Gøteborggata i Oslo. (Foto: Bård Isdahl) Plan 5/

5 Det går an å ta hensyn til barnas behov for trygge rom for lek, som her fra Pilestredet Park i Oslo, med «Den store dragen». (Foto: Bård Isdahl) 28 Plan 5/2007 ringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.» Men hva med de beboerne innenfor området som allerede sitter der med garasjeplass i kjelleren og skjegget i postkassen? Her vil eierne ha krav på erstatning for den investeringen som er gjort (og ny bruk må finnes for den tomme kjelleren, helst bruk som ikke skaper hyppig trafikk). Ønsker politikerne å bygge nye parkeringshus, må de dessuten være villige til å fatte vedtak om ekspropriasjon og riving på enkelte tomter. En stikkprøve Uten trygge lekemuligheter på offentlig areal er barna henvist til boliganlegget eller kvartalet der de bor. I fjor sommer gjorde jeg en undersøkelse av uterommene i tilknytning til 24 boligprosjekter i Oslo indre by alle nybygde eller under bygging 5. Jeg fant grovt sett følgende tendenser sammenlignet med tilsvarende boliganlegg på begynnelsen av nittitallet, den gang byggeboomen startet: Et fåtall av disse boliganleggene har trafikksikker gangforbindelse til et offentlig tilgjengelig leke- og oppholdsareal i nabolaget. Tettheten har økt. Andelen felles takterrasser på boligblokker har økt. Så godt som alle leiligheter har private balkonger eller terrasser. Men gårdsrommene er blitt trangere og mørkere. I de fleste gårdsrommene var det tilrettelagt for små barn med sandkasse, kanskje også en huske og et vippedyr. Gårdsrommene er dessuten oftest anlagt på terrasser over garasjeanlegg, bodanlegg og næringslokaler. Store arealer asfalt og betongheller, få jordhauger og trær. Dimensjonering av gårdsrom Mens småbarn kan trives på en takterrasse sammen med voksne, vil leken fra 3 4 års alder være knyttet til bakkeplanet. Derfor bør barns brukskrav legges til grunn for dimensjonering og utforming av gårdsrommet, eventuelt i kombinasjon med offentlig tilgjengelig trafikksikkert areal maks. 200 m borte. De minstekravene til uteareal som praktiseres i dag, refererer til prosjektets totale antall kvadratmeter boligareal eller bare antall leiligheter. Dette gjenspeiler ikke nødvendigvis barnas arealbehov: Et prosjekt med få, men store leiligheter kan slippe unna med et altfor knapt gårdsrom, og omvendt kan et stort antall småleiligheter bli pålagt et overdimensjonert gårdsrom. Ønsker man å legge til rette for flere barn i byen, bør minstekravene til areal på bakken heller referere til leilighetenes barnekapasitet ved at gjennomsnittlig boligstørrelse også inngår i beregningsgrunnlaget. I tillegg må voksnes behov for uteareal dekkes på balkonger, takterrasser og/eller bakkeplan 6. Bruksbaserte arealkrav må suppleres av krav om sol. Vanlig referansetidspunkt for solkrav, kl. 15 ved jevndøgn, passer for bybarnas hverdag. Men møtet mellom det vanlige teoretiske krav om direkte sollys på minimum 50 % av bakkearealet og dagens faktiske tetthetskrav, er meget ublidt. I Oslo indre by ligger nye boligprosjekter sjelden på en TU under 300 %. Med en så høy tetthet ser det ut til at bare spesielle varianter av lamell- og punkthusbebyggelse kan tilfredsstille solkravet. Er svaret da redusert tetthet eller redusert solkrav hvis det ikke kan dekkes i nabolaget? Inntil videre bygges det stadig tettere og dispenseres flittig.

6 Familieleiligheter til overkommelig pris Hvis myndighetene krever en anstendig standard for barna i uterommene i de nye prosjektene, kan dette bidra til at etterspørselen etter familieleiligheter tar seg opp blant de betalingsdyktige. Men dagens prisnivå ekskluderer barnefamilier med normal inntekt. I 1985 kostet en ny 50 kvadratmeters leilighet i Oslo indre by under 2 gjennomsnittlige årslønner mot over 6 årslønner i dag. Utbyggere melder at boliger over m 2 er lite salgbare. Arkitektene får bestilling på trerommere ned mot 40 m 2 og firerommere godt under 60 m 2. Av slikt blir det i beste fall familieleiligheter for gjennomtrekk. Bruktmarkedet viser heller ingen tegn på bedring. I byfornyelsen på 80-tallet ble gamle leiligheter slått sammen, i dag deles gamle leiligheter opp. Finnes det noen veier ut av dette uføret? Arealeffektive planløsninger kan gjøre hver kvadratmeter mer brukbar enn tilfellet er i de planmønsterne som dominerer i dag. For det første bør rommene utformes mer jevnstore mindre stue, større soverom. For det andre bør de fleste veggene bli lett flyttbare vi venter på de gode tekniske løsningene her. Dette er likevel detaljer i den store sammenheng. En rekke boligutbyggere hevder at de arbeider med å effektivisere produksjonen for å presse kostnadene 7. Men kostnadsreduksjon fører ikke nødvendigvis til prisreduksjon. Så lenge etterspørselspresset ikke avtar (for eksempel via et boligkrakk, som ingen ønsker) vil boligprisene knapt synke vesentlig. Dermed blir ikke større leiligheter omsettelige til overkommelige priser uten offentlige inngrep i det frie boligmarkedet. Disse spørsmålene har tilhørt det politiske tabuområdet siden iverksetting av de siste dereguleringstiltakene av boligmarkedet. Men i kommunevalgkampen kom spørsmålet om reguleringstiltak til syne nederst på dagsorden hos enkelte politikere. Og mye tyder på at temaet vil rykke oppover lista i årene som kommer. Strategi for barn i byen Kreftene som presser barnefamiliene ut av sentrum, er vesentlig sterkere enn dem som holder på barnefamiliene. Tilrettelegging for et godt oppvekstmiljø er et kommersielt lite interessant felt. Barnas interesser kan ikke overlates til en markedsbasert utbyggingsdynamikk. De må ivaretas gjennom offentlige prioriteringer. I dag er den offentlige og mediale oppmerksomheten rettet mot raske og kortsiktige endringer, mens byutvikling først og fremst handler om langsomme og langsiktige forvandlinger. Dagens investeringer i bymiljøet har konsekvenser for både våre barn, barnebarn og barnebarns barn. Bybarna dukker opp i den ene festtalen og stortingsmeldingen etter den andre. I praktisk politikk har de ingen egen strategi 8 eller en koordinert politikk for å gi barn en definert plass og rolle i bymiljøet. Man kan kanskje ikke vente annet fra et sektordelt statsapparat der på den ene siden Miljøverndepartement og Kommunal- og regionaldepartement ikke har noe tungt ansvar for barn, og på den andre siden Barne- og likestillingsdepartement og Barneombudet ikke har noen klar rolle i byutviklingen? Men hva med lover og virkemidler? I plan- og bygningslovens 69 pkt.1 heter det for eksempel at det i nødvendig utstrekning skal sikres «areal for tilfredsstillende oppholdssted i det fri for beboerne, herunder lekeplass for barn, og for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.» I denne overordnete paragraf klassifiseres tilsynelatende barn og kjøretøy som like viktige. Gjeldende normer, forskrifter og vedtekter ble stort sett utformet for mindre tette forhold enn dagens storbysentra og bør oppgraderes med barn i en framskutt posisjon. Det gjelder for eksempel en del av Husbankens veiledningsmateriale og MDs «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen». Den siste er vel det nærmeste vi kommer en statlig norm på dette området. En undersøkelse i et representativt utvalg kommuner 9 viser at retningslinjene har hatt en viss betydning i kommunenes arbeid, men anbefaler bl.a. en konkretisering av arealnormene og et krav om å dokumentere barn og unges arealbruk. En slik dokumentasjon kan gjøres ved hjelp av «Barnetråkk»-metoden, et web-basert kartleggingsverktøy for barn og unges registrering av egen bruk av utearealer 10. Barn og unge har også en talsperson som møter i faste kommunale utvalg for plansaker og skal påse at barn og unges interesser blir ivaretatt. En statusrapport for ordningen viser imidlertid at mange av barnerepresentantene mangler både tid og kompetanse 11. En rekke enkeltstående tiltak, altså, men ingen helhetlig strategi for de tunge tiltakene som er avgjørende for at barnefamilier skal bli boende i de største bysentrene. I politikken snakkes det mye om den vanskelige etableringen og driften av barnehager og skoler. Dette er likevel forholdsvis overkommelige offentlige oppgaver sammenlignet med trafikkregulering, endret parkeringspolitikk, strengere uteromskrav og tilrettelegging for familieleiligheter til akseptable priser. Rett før bladet gikk i trykken vedtok Bystyret i Oslo at minimum 50 prosent av alle nye leiligheter i indre by skal være over 80 kvadratmeter. Ingen boliger skal være under 40 kvadrat, mens bare 20 prosent skal være under 50 kvadratmeter. Begrunnelsen for vedtaket er bl.a. at det skal være mulig for folk å bli boende i indre by, også når de får barn. (Red.) Noter 1 Stortingsmelding nr.31, Storbymeldingen. Om utviklingen av storbypolitikk Isdahl: På taket, i gården, i parken. Kvalitetskriterier for uterom i tett by. Rapport, Norsk Form og Husbanken Schiefloe: Sosiale nettverk. Byliv og nærmiljø (Allforsk AVH, NTNU 1990), Pløger: Byens språk (Spartacus 2001) m.fl. 4 Halvorsen Thorén, Guttu og Pløger: Utemiljø i boligområder.bruk og betydning. En kunnskapsoversikt. NIBR-notat 1997:113, Guttu og Martens: Sentrumsnære byboliger. Survey til beboere i sju norske byer. NIBR prosjektrapport1998:10 m.fl. 5 Isdahl En beregningsmåte er utprøvet i Isdahl I hodet på utbyggerne. Samtaler med ni utbyggere av byboliger. Rapport, Norsk Form og Husbanken «Del av krigskunsten som angår ledelsen av stridsmidlene og de militære operasjoner på krigsskueplassen i sin helhet» iflg. Fremmedord blå ordbok. Kunnskapsforlaget Hanssen: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge en evaluering. NIBR-notat 2006: Nærmere beskrevet på / barnetråkk og 11 Båtevik: Barnerepresentantane i kommunane status for ordninga. Arbeidsrapport nr 177, Høgskulen i Volda og Møreforskning 2005 Plan 5/

De to fasadene tilhører samme bygård. De utgjør en vegg i hver sitt uterom mot gate og gård.

De to fasadene tilhører samme bygård. De utgjør en vegg i hver sitt uterom mot gate og gård. Arkitektonisk kvalitet i urbane boligprosjekter Basert på foredrag for Kommunal- og forvaltningskomiteen 22.10.08 Sivilarkitekt MNAL Bård Isdahl, Norsk Form Hva begrepet arkitektonisk kvalitet innebærer,

Detaljer

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere.

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Byer uten Tekst Katharina Dale Håkonsen TRAFIKK: Biler prioriteres foran barn og unge. Illustrasjonsbilde

Detaljer

Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker 2.11.2010

Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker 2.11.2010 Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde Lars K. Halleraker 2.11.2010 Norsk Form og Bylab Norsk Form har lang tradisjon for å arbeide med utforming og bruk av det offentlige rom, boligenes uteareal

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger 28.08.2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa Oslo

Detaljer

Barn, unge og eldre i byplanlegging

Barn, unge og eldre i byplanlegging Barn, unge og eldre i byplanlegging Florø 20.01.2011 Marianne Rye Beck 1 21-01-11 Dokumentnavn 1 Norsk Form arbeider for å øke forståelsen for design og arkitektur i et bredt samfunnsmessig perspektiv.

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Bybolig 07 20.11.2007 Jan Usterud Hanssen 26.11.2007 Side 1 Litt om bilhold, parkering og parkeringspolitikk Boligparkering: situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

DETALJPLAN FOR SAGA ATRIUM HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR. SAGA ATRIUM - Plankart som lå ute til offentlig ettersyn frem til 18/2-2014.

DETALJPLAN FOR SAGA ATRIUM HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR. SAGA ATRIUM - Plankart som lå ute til offentlig ettersyn frem til 18/2-2014. EIDSVOLL ARKITEKTEN DETALJPLAN FOR SAGA ATRIUM HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR Offentlig ettersyn i perioden 07.01.14 18.02.14 etter vedtak i HOP 16.12.13 SAK 261/13. SAGA ATRIUM - Plankart som lå ute

Detaljer

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60 Byrådssak 118/15 Bybarnehagestandard for Bergen kommune LRS ESARK-212-201314557-60 Hva saken gjelder: Det har vært en betydelig vekst i antall barnehageplasser i Bergen kommune. I perioden 2003-2013 økte

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

NYE BOLIGER I SENTRUM: Boligkjøperens preferanser, utbyggerens tilbud, og urbanistens hodepine

NYE BOLIGER I SENTRUM: Boligkjøperens preferanser, utbyggerens tilbud, og urbanistens hodepine NYE BOLIGER I SENTRUM: Boligkjøperens preferanser, utbyggerens tilbud, og urbanistens hodepine Berit Nordahl, UMB Berit Nordahl, UMB Sentrumskonferansen, Bergen 2-3 oktober 2013 Boligbygging som drivkraft

Detaljer

Områder med kvaliteter som bør bevares

Områder med kvaliteter som bør bevares KAPITTEL 4 Fortetting eller ikke? I kommuneplanen trekkes det fram behov for å øke boligbyggingen i og nær sentrum. Det pekes også på at kommunen skal legge til rette for etablering av flere leiligheter.

Detaljer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer leke- og uteoppholdser Begrunnelse for nye bestemmelser og retningslinjer og illustrasjoner som viser konsekvensene Sandefjord kommune - Kommuneplanen 2014-2028 leke- og uteoppholdser vil sammen med krav

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12 SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR BAKKEGATA 12, GNR. 52, BNR. 153 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 08/1871 Løpenr.: 2308/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Detaljer

B Overføring av årets resultat til balansen Årets resultat foreslås overført til egenkapitalen. Vedtak: Vedtatt

B Overføring av årets resultat til balansen Årets resultat foreslås overført til egenkapitalen. Vedtak: Vedtatt 1 Engelsborg Borettslag Protokoll fra ordinær generalforsamling i Engelsborg Borettslag ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1989: 2 Formål: «Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår» Siste endring av planloven (2008) 1: Prinsippet

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer

DETALJREGULERING FOR EIENDOM VED KIRKERUDVEIEN, GNR. 80, BNR. 401. Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.

DETALJREGULERING FOR EIENDOM VED KIRKERUDVEIEN, GNR. 80, BNR. 401. Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02. SAKSFRAMLEGG DETALJREGULERING FOR EIENDOM VED KIRKERUDVEIEN, GNR. 80, BNR. 401 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 10/1049 Løpenr.: 2309/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia Forslag til reguleringsbestemmelser pr 26.11.12 1.gangs behandling i planutvalget

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia Utarbeidet av Sivilingeniør Bjørn Leifsen As Bearbeidet av Ringerike kommune,

Detaljer

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010.

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010. FORSLAG TIL UTEAREALNORMER Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved Seniorarkitekt Magnus Boysen 27.09.2010 på Bolig- og Byplanforeningens

Detaljer

Høy utnyttelsesgrad og bærekraftig byutvikling i et kommuneplanperspektiv. Tekna/NAL: Bybolig 2007 20. November 2007 Etatsdirektør Ellen de Vibe

Høy utnyttelsesgrad og bærekraftig byutvikling i et kommuneplanperspektiv. Tekna/NAL: Bybolig 2007 20. November 2007 Etatsdirektør Ellen de Vibe Høy utnyttelsesgrad og bærekraftig byutvikling i et kommuneplanperspektiv Tekna/NAL: Bybolig 2007 20. November 2007 Etatsdirektør Ellen de Vibe Nye boligmønstre vokser fram i eksisterende by Hva slags

Detaljer

Strandvegen 153 Brl. Sentralt med bølgeskvulp og fuglekvitter

Strandvegen 153 Brl. Sentralt med bølgeskvulp og fuglekvitter Strandvegen 153 Brl. Sentralt med bølgeskvulp og fuglekvitter På Martodden i Hamar, bygger OBOS og FP Invest nå 71 flotte boliger. For deg som vil bo smart, lekkert og sentralt. Solrike byboliger i strandkanten

Detaljer

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,

Detaljer

Stjørdals nye høydepunkt

Stjørdals nye høydepunkt Stjørdals nye høydepunkt 23 SOLRIKE LEILIGHETER, MIDT I SENTRUM KJØPMANNSGATA 7 - PARKVEIEN 1 BYENS NYE HØYDEPUNKT Kjøpmannsgata 7 har siden 1902, da Herstad-søstrene bygde på eiendommen, vært brukt til

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Vi får mye mer for pengene enn i Oslo

Vi får mye mer for pengene enn i Oslo Nå er vi klare til å innta Formtoppen, sier Amund Pettersen og Mina Sundhagen. Vi får mye mer for pengene enn i Oslo Perfekt beliggenhet kombinert med super størrelse, passelig pris og god planløsning

Detaljer

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m. INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Parkeringsordning i Porsgrunn Del: 3 Felles avgiftspolitikk Dato: 2009-11-02 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Ivar Fett FELLES PARKERINGSPOLITIKK

Detaljer

Suksesskriterier for god bokvalitet. Elisabeth Varsi Stubbrud

Suksesskriterier for god bokvalitet. Elisabeth Varsi Stubbrud Suksesskriterier for god bokvalitet Elisabeth Varsi Stubbrud 1 2 Innledning I tillegg til å tilfredsstille behovet for tak over hodet, skal boligen og bomiljøet legge til rette for trivsel, menneskelig

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen har nærhet til det meste Sentralt i Drammen, med nærhet til det meste av byens fasiliteter finner du Marienlyst Park. Beliggende i Nybyen som er et av Drammens mest

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer Sammendrag: Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer TØI rapport 1266/2013 Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2013, 59 sider Parkeringspolitikken dreier seg både

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

EKSKLUSIVE LEILIGHETER I ÅLGÅRD

EKSKLUSIVE LEILIGHETER I ÅLGÅRD HELSEBANKEN PANORAMA MED UTSIKT OVER EDLANDSVATNET EKSKLUSIVE LEILIGHETER I ÅLGÅRD MED UTSIKT OVER EDLANDSVATNET Helsebanken Panorama ligger flott plassert med nydelig utsikt over Edlandsvatnet og vakker

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

Tjøsvolltunet. på Åkra

Tjøsvolltunet. på Åkra Tjøsvolltunet på Åkra Illustrasjonsfoto, Tjøsvoll Velkommen til Tjøsvoll Prosjektet i Sandskeivegen på Tjøsvoll består av 24 stk leiligheter i 2-mannsboliger og 14 stk leiligheter i rekkehus. Leilighetene

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun

Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun For deg som vil bo i en grønn lunge med enkel tilgang til byens puls Ramstad Gård tilbyr et idyllisk kulturlandskap som ligger en liten kilometer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage

Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage Vi tar oss den frihet å sende inn et ønske angående ny kommunal barnehage i Åsen. Det er gjort et vedtak i kommunestyret om

Detaljer

PROTOKOLL FRA BYUTVIKLINGSKOMITEEN 17.04.2013 kl. 16.30 18.15 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje.

PROTOKOLL FRA BYUTVIKLINGSKOMITEEN 17.04.2013 kl. 16.30 18.15 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje. Bydelsutvalget Gamle Oslo Postadresse: Postboks 9406 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresse: Platous gate 16 Telefon. 02180, Fax 23 43 10 01 E-post: bydelsutvalget@bgo.oslo.kommune.no Internett: www.bgo.oslo.kommune.no

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg.

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg. Byplankontoret Planident: r20110052 Arkivsak:11/50910 Detaljregulering av Grilstadfjæra, gnr/bnr 17/860, detaljregulering Vedtatte bestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 23.09.2013 Dato

Detaljer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET 12.3m² Tekn bod 2.8m² 3.9m² tue / kjøkken 59.8m² 9.1m² 17.5m² Heis 4.1m² PLTEGIGER OG ELIGGEHET 8.9m² od 3.7m² Foreløpig (mindre endringer kan forekomme) ato: 27. mars 2015 dr juells park Trapperom 19.7m²

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer