Innsatsgruppe Energisystemer Rapport fra gruppe for Distribusjon -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsatsgruppe Energisystemer Rapport fra gruppe for Distribusjon -"

Transkript

1 Innsatsgruppe Energisystemer Rapport fra gruppe for Distribusjon desember 2010 Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 1

2 Sammendrag og konklusjon Foreliggende rapport inngår som en av tre delrapporter i leveransen fra Innsatsgruppen Fremtidens Energisystem i Energi21 og beskriver industriens ambisjoner og mål samt nødvendig forskningsinnsats for måloppnåelse innen området elektrisk Distribusjon. Hensikten med arbeidet har vært å konkretisere og handlingsrette anbefalinger i Energi21 strategien fra november 2007 (lansert i februar 2008). Resultatene består av anbefalinger knyttet til mål for forskning og utvikling av ny teknologi, samt nødvendige tiltak og forutsetninger for måloppnåelse. I tillegg visualiseres anbefalingene i form av et veikart for de ulike temaene. Arbeidet har vært industridrevet og er forankret i både representative nettselskap og teknologileverandører. Industriens ambisjoner Basert på identifiserte drivkrefter for en endret infrastruktur, har gruppen på overordnet nivå sammenstilt hvilke tematisk orienterte ambisjoner industrien har innen infrastruktur for elektrisk distribusjon. Ambisjonene er differensiert etter type industriaktør som har vært representert i gruppen, teknologibruker og teknologileverandør. Aktør Nettselskap Leverandørindustri 1 Nettforvaltning 2 Fra passive til aktive nett (Smart Grid) Utnytte levetiden til det eksisterende nettet optimalt Være en attraktiv leverandør av produkter og tjenester for avansert nettforvaltning i et internasjonalt marked. Videreutvikle distribusjonsnettet fra passive til aktive nett tilpasset lokale og regionale behov Utvikle kostnadseffektive løsninger for overvåking og styring av aktive distribusjonsnett 3 Miljø 4 Kompetanse Tilrettelegge for kortreist kraft hvor miljø og estetikk er ivaretatt. Utvikle kostnadseffektive løsninger for kortreist kraft Utvikle spisskompetanse på internasjonalt høyt nivå for utvikling, drift og forvaltning av aktive nett (Smart Grid) Som for nettselskap Figur 1 Industriaktørenes ambisjoner fordelt på type industriaktør I kraft av infrastrukturens lange levetid og behovet for fornying av et aldrende nett, har utfordringen vært å identifisere mål og tiltak for redusere usikkerhet om fremtidige behov. Både forlengelse av nyttig levetid av den eksisterende infrastruktur samt identifisering og utvikling av løsninger som gir økt fleksibilitet i forhold til produksjon og forbruk, er ambisjoner som har vært styrende for gruppens anbefalinger. Reduserte miljøkonsekvenser ved fremføring av infrastruktur er det tredje tematiske målområdet. Gruppen har valgt å ta med dette for å få et bærekraftig samfunnsperspektiv på sine anbefalinger. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 2

3 Prioriterte mål og utfordringer for FoU For å bidra til realisering av de industrielle ambisjonene, er det identifisert 5 mål for FoU med tilhørende utfordringer, hvorav 4 er industrielle og 1 er mer instituttrettet. Gruppen har valgt å prioritere 4 av disse på kort sikt. Tema FoU-mål FoU-utfordringer Nettforvaltning Fra passive til aktive distribusjonsnett - Smart Grid Miljø Kompetanse Utvikle kunnskap og verktøy for avansert og fremtidsrettet nettforvaltning Identifisere teknologibehov for realisering av aktive nett i et og 2050-perspektiv og tilhørende sett med overgangs-strategier. Utvikle luftledninger og kabler med forlegnings-metoder som er bærekraftige og konkurransedyktige. Etablering av nasjonalt Smart Gridkompetansesenter Tabell 1 Prioriterte FoU-mål og -utfordringer Utvikle metoder og system for innsamling, bearbeiding og utnyttelse av tilstands- og levetidsrelaterte data i forvaltningen Utvikle mer robuste tilstandsindikatorer for kritiske aldringsmekanismer Utvikling av kostnadseffektiv teknologi for tilstandsovervåking for kabler, luftledninger og andre kritiske komponenter Teste strategier for spenningsregulering samt vernkonsepter for integrering av småkraft, hensyntatt personsikkerhet. Utvikle scenarioer for distribuert produksjon (for eksempel småkraft) og forbruk, inkl. el.transport, i et perspektiv hensyntatt ulike forutsetninger som befolkningstetthet, og fornybar potensial Utvikle planleggings- og beslutningsstøttemetoder for nettplanlegging med uforutsigbar produksjon og forbruk. Konkretisere Smart Grid for et sett norske referansenett egnet for identifisering av nyttige Smart Grid-teknologier samt overgangsstrategier fra dagens arkitektur og teknologiutnyttelse. Teknisk / økonomisk gunstig arkitektur og teknologi for håndtering av økt kapasitans i AC kabelnett Utvikling av forlegningsmetoder og kabler for reduserte kostnader og akseptable reparasjonstider Prinsipper for verdisetting av elektriske tap i nettet Etablering av nasjonalt Smart Grid-laboratorium Styrke utdanningen innen elkraft og IKT og koblingene mellom disse fagområdene innen utvikling, drift og forvaltning av aktive nett henger sterkt sammen med etableringen av et senter Innenfor de priorterte FoU-målene har gruppen identifisert de 3 viktigste FoU-utfordringene som: Utvikling av kostnadseffektiv teknologi for tilstandsovervåking for kabler, luftledninger og andre kritiske komponenter Konkretisere Smart Grid for et sett norske referansenett egnet for identifisering av nyttige Smart Grid-teknologier samt overgangsstrategier fra dagens arkitektur og teknologiutnyttelse. Etablering av nasjonalt Smart Grid-laboratorium. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 3

4 Innhold Sammendrag og konklusjon Innledning Hensikt Arbeidsgruppe Distribusjon Arbeidsprosess Definisjoner Avgrensninger Industriens ambisjoner og mål (Overordnet mål) Tilstandsbeskrivelse Distribusjonsnettselskap Småkraftprodusenter Vind og andre fornybare teknologier i distribusjonsnettet Elektrifisert veitransport Landstrøm til sjøfartøyer Alminnelig forbruk Teknologileverandører Kompetanse-/Teknologifronten Utfordringen Dagens FoU-plattform FoU-mål og FoU-utfordringer Nettforvaltning Fra passive til aktive distribusjonsnett Miljø Kompetanse Prioriterte FoU-mål og FoU-utfordringer Veikart Nødvendige tiltak for å nå mål Nettet må i fokus Nettselskapenes innovasjonsevne må styrkes Organisering av planlegging og drift av systemet må avklares Utvikling av et regime som støtter opp om DSM Et hensiktsmessig rammeverk for fremføring av infrastruktur i offentlig veigrunn Etablering av et nasjonalt kompetansesenter Smart Grids: Grenseflater mot nasjonale og internasjonale initiativ og aktiviteter Anbefaling og konklusjoner Vedlegg A Internasjonale initiativ og aktiviteter A.1 Smart Grids Vedlegg B: FoU-D Veikart for Infrastruktur Elektrisk Distribusjon Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 4

5 1 Innledning 1.1 Hensikt Rapporten har blitt utarbeidet på oppdrag og mandat fra styret i Energi21. Rapporten inngår som en av tre delrapporter i leveransen fra Innsatsgruppen Fremtidens Energisystem i Energi21. Terje Gjengedal fra Statnett har ledet innsatsgruppen. Delrapport 1: Transmisjon (Onshore & Offshore) Delrapport 2: Distribusjon Delrapport 3: Rammer, Politikk og virkemidler Delrapporten beskriver industriens ambisjoner og mål samt nødvendig forskningsaktivitet for måloppnåelse knyttet til Distribusjon. Rapporten dokumenter de anbefalinger som er gjort av arbeidsgruppen Distribusjon og de forhold, vurderinger og forutsetninger som bidrar til å underbygge disse. DELRAPPORT 3: RAMMER POLITIKK OG VIRKEMIDLER DELRAPPORT 1: TRANSMISJON DELRAPPORT 2: DISTRIBUSJON Balansekraft Linjer over 420 kv og 500 kv Balansekraft - Sjøkabelsystemer mot Europa og UK Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet -SmartGrid Nettforvaltning - Optimal levetid - Tilstandsanalyse - Overvåking Aktive til Passive nett - SmartGrid Klimamål - miljø Klimamål - Fornybar kraft land - Elektrifisering offshore - Offshore vindkraft Miljø/Klima - Skånsom fremføring - Kortreist energi Kompetanse Kompetanse -SmarGrid senter - Styrket utdanning elkraft IKT Figur 2 Rapportstruktur. Denne rapporten dekker områdene illustrert som delrapport 2. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 5

6 1.2 Arbeidsgruppe Distribusjon Arbeidet har blitt utarbeidet av et tverrfaglig team bestående av representanter fra industrien, forskningsmiljø, og myndigheter med kompetanse innenfor distribusjon. Ketil Sagen har ledet gruppen, og arbeidet har blitt organisert gjennom felles arbeidsmøter med de andre arbeidsgruppene i Innsatsgruppen Fremtidens Energisystemer og gjennom egne work-shops. Tabellen nedenfor viser hvilke personer som har deltatt på arbeidsmøter og bidratt med innspill til denne rapporten. Følgende ressurspersoner har vært involvert i arbeidet: Ketil Sagen (leder) Eilert Bjerkan Karstein Brekke Per Bjørn Larsen Bjørn Lauritzen Rolf Pedersen Knut Samdal Jens Skår Eva Solvi Bjørn Utgård Frode Valla Trond Østrem Trond Moengen Energi Norge Nortroll NVE Nexans Småkraftforeninga Aidon SINTEF Energi BKK Nett Transnova Bellona Helgelandskraft Høgskolen i Narvik Energidata 1.3 Arbeidsprosess Arbeidet er blitt utført gjennom deltagelse i ulike arbeidsmøter mellom medlemmene i arbeidsgruppen. Arbeidet har fulgt en arbeidsprosess bestående av følgende faser: Det er frembrakt en oversikt over utfordringer for fremtidens energisystemer, begrenset til sentralnettet og regionalnettet (onshore og offshore), med fokus på marked, aktører, teknologi og behov for kompetanse. Industriens (nettselskaper og leverandørene) ambisjoner og overordnete målsetninger knyttet til alle aspekter for fremtidens energisystemer er skissert. Basert på dagens industri, marked og teknologi samt industriens ambisjoner og mål, er det utpekt et sett med hovedområder for forskning og utvikling FoU mål og nødvendige aktiviteter for å nå målsettingene innenfor dem valgte hovedområder er identifisert. FoU mål og etablering av veikart knyttet til fremtidens behov for teknologi og nye løsninger er gjennomført. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 6

7 Resultatene består av anbefalinger knyttet til mål for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi, samt nødvendige tiltak for måloppnåelse. 1.4 Definisjoner Produksjon, overføring og omsetning av elektrisk energi er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet eies og drives av nettselskapene, og deles inn i tre nivåer etter hvilken funksjon de har: Sentral-, regional- og distribusjonsnett. Sentralnettet er hovedveiene i kraftsystemet som binder sammen produsenter og forbrukere i et landsdekkende kraftsystem. Sentralnettet omfatter også utenlandsforbindelsene, som gjør det mulig å eksportere og importere energi ved behov. Sentralnettet har høy overføringskapasitet og driftes på spenninger på 132 kv og over. Sentralnettet utgjør omlag km med overføringslinjer og høyspentkabler. På nivået under sentralnettet er regionalnettene. Disse har også høy overføringskapasitet, men dekker bare en enkelt region. Regionalnettene er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Distribusjonsnettene (lokalt nett) sørger normalt for overføring av kraft til sluttbrukerne i husholdninger og til offentlig og privat virksomhet. Det samlede ledningsnettet i Norge, inkludert høy- og lavspent luftlinje, jord- og sjøkabel, er omtrent km. 1.5 Avgrensninger Arbeidsgruppe for Distribusjon har i overensstemmelse med sitt mandat, begrenset sitt arbeidsområde til infrastruktur for distribusjon av elektrisk energi, dvs det elektriske distribusjonsnettet og til en viss grad, regionalnettet. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 7

8 2 Industriens ambisjoner og mål (Overordnet mål) Gruppen har på overordnet nivå sammenstilt hvilke ambisjoner industrien har innen infrastruktur for elektrisk distribusjon. Ambisjonene er differensiert etter type industriaktør som har vært representert i gruppen, teknologibruker (nettselskap) og teknologileverandør. Videre er ambisjonene forankret i Energi21 sin visjon og målsetning fra november Av relevans for elektrisk distribusjon er disse: nettforvaltning, realisering av aktive nett (brukerstyrt interaktivt energisystem eller Smart Grid), miljø og kompetanse. Ambisjonene er satt opp i Figur 3 nedenfor. Drivkreftene for disse fokusområdene er føringer for redusert utslipp av klimagasser gjennom økt andel fornybar energi i forbruket og energieffektivisering med konkrete målsetninger innen EU/EØS. Gruppen har imidlertid valgt å inkludere miljøaspektet også som følge av økende motstand mot naturinngrep spesielt og visuell forurensning generelt. Videre har økt norsk verdiskaping vært et sentralt element i gruppens arbeid. Selv om gruppens fokus har vært avgrenset til distribusjonsnett som i Norge er begrenset til 24 kv, er det gruppens oppfatning at denne rapportens innhold også er relevant for store deler av regionalnettsnivået. Aktør Nettselskap Leverandørindustri 1 Nettforvaltning 2 Fra passive til aktive nett Utnytte levetiden til det eksisterende nettet optimalt Være en attraktiv leverandør av produkter og tjenester for avansert nettforvaltning i et internasjonalt marked. Videreutvikle distribusjonsnettet fra passive til aktive nett tilpasset lokale og regionale behov Utvikle kostnadseffektive løsninger for overvåking og styring av aktive distribusjonsnett 3 Miljø 4 Kompetanse Tilrettelegge for kortreist kraft hvor miljø og estetikk er ivaretatt. Utvikle kostnadseffektive løsninger for kortreist kraft Utvikle spisskompetanse på internasjonalt høyt nivå for utvikling, drift og forvaltning av aktive nett (Smart Grid) Som for nettselskap Figur 3 Industriaktørenes ambisjoner fordelt på type industriaktør Industriaktører i distribusjonssammenheng er både teknologibrukere og teknologileverandører. Den norske industrien i en slik kontekst blir da: Distribusjonsnettselskap Småkraftprodusenter Leverandørindustri Konsulenter og forskere Sluttbrukere Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 8

9 En kort redegjørelse for de ulike aktørene er gitt i kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.. referansekilden. Når det gjelder formulering av overordnede mål eller ambisjoner for for industriaktørene, har gruppen funnet det mest hensiktsmessig å fokusere på nettselskapene og deres leverandørindustri. Nettselskapene som eiere av den infrastrukturen Energi21 har etablert visjon og nasjonale overordnede mål for og leverandørindustrien inkl. nkl. konsulenter og forskere, som viktige aktører for å utvikle kunnskap og teknologi som nettselskapene vil trenge. Figur 4 Energisystemer Fotomontasje: Trond Moengen / Kilde: Statkraft Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 9

10 3 Tilstandsbeskrivelse 3.1 Distribusjonsnettselskap. Strukturen i energisektoren er fortsatt karakterisert av mange små nettselskaper som i hovedsak er offentlig eid eller under offentlig dominerende eierskap. Siden dereguleringen av energimarkedet i 1991 har fokus hovedsaklig vært på kortsiktig gevinst i betydningen kostnadseffektivisering. FoU for annet enn inntektsrammeregulering har blitt nedprioritert bransjen sett under ett. Som vist i Figur 5 nedenfor er fellesfinansiert FoU gjennom EBL/EnergiNorge redusert med omtrent 50 % i perioden Nedgangen er størst på den delen av porteføljen som er rettet inn mot nettvirksomheter, som har sunket fra 26 % i 2002 til 11 % i Noe av denne nedgangen kan ha blitt kompensert av egen og bilateral FoU. Men støttet i identifiserte trender i andre land der energisektoren er deregulert, antas den totale teknologisk rettede FoU innen sektoren i Norge å være betydelig nedadgående, spesielt innen nettvirksomheten. Fellesfinansiert FoU gjennom EBL/EnergiNorge i mill. NOK Figur 5 Fellesfinansiert FOU gjennom Energi Norge , totalt volum (kroneverd 2009). Kilde: SSB og EnergiNorge En stor del av det eksisterende nettet nærmer seg enden av sin levetid. Dette betyr at vi står overfor et stort reinvesteringsbehov i årene som kommer. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har gjort anslag på reinvesteringsbehovene i det norske distribusjonssystemet, slik det er vist i Figur 6 nedenfor Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 10

11 Figur 6 Årlig reinvesteringsbehov i det norske distribusjonsnettet. (MNOK) Kilde: NVE. En reinvestering i form av fornying av infrastrukturen til samme kapasitet og funksjon som i dag, er neppe en farbar vei på sikt, men beregningene illustrerer poenget med et aldrende nett. Behov for investeringer er ellers ikke noen særnorsk problemstilling, men også påpekt av IEA, illustrert i Figur 7. Kilde: IEA Figur 7 Kumulativt investeringsbehov i energi-infrastruktur Kilde: IEA. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 11

12 Det eksisterende distribusjonsnettet med sine egenskaper er gitt av gårsdagens behov. De drivkrefter som vil medføre endrede behovsmønster og dermed endrede egenskaper ved distribusjonsnettet, er klimaendringer, forsyningssikkerhet, miljøforpliktelser og verdiskaping. Automasjonsgraden i distribusjonsnettet er relativt lav og likeså utnyttelsen av data på tvers av forskjellige IT-systemer innen de forretningskritiske prosessene. 3.2 Småkraftprodusenter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregnet i 2004 at småkraftpotensialet i Norge er omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. I ressurskartleggingen er også potensial med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr/kwh inkludert og utgjør i overkant av 7 TWh. Tallene har imidlertid ikke tatt høyde for økte byggekostnader (opp mot 40% siden 2004), slik at det samlende småkraftpotensial med en investeringskostnad under 3 kr/kwh er om lag 20 TWh. I tillegg vil effektene av de kommende elsertifikatene sterkt influere på småkraftpotensialet, og et anslag er at en sertifikatpris på 20 øre/kwh (Sverige har hatt en snittpris på 23 SEK/MWh siden 2003) vil øke det norske småkraftpotensialet med om lag 10 TWh. Småkraft er lokalisert i distriktene og må, hvis det ikke brukes lokalt, transporteres ut av sitt distribusjonsnett. Statnetts nettutviklingsplan er lagt til grunn for gruppens vurderinger, og det er forutsatt at det er realistisk med en betydelig utbygging av småkraft innen Effektflyten ventes å endres betydelig i forhold til de opprinnelige designforutsetningene for det distribusjonsnettet som er bygget (enveis effektflyt, og hovedfokus på å dekke et passivt forbruk med stor andel lineær last). Det faktum at nettet er bygget for et annet behov enn det vi står overfor i tiden som kommer, skaper utfordringer så vel for netteier som nettkunde (f eks utbygger av småskala vannkraft). 3.3 Vind og andre fornybare teknologier i distribusjonsnettet. I det meste av den industrialiserte verden er det behov for andre fornybare (eller bærekraftige) produksjonsteknologier enn vannkraft, og det eksisterer allerede slike løsninger ned til mikroytelse (husholdninger) i form av vindturbiner i kw-området fra en norsk industriaktør. Avhengig av graden av penetrering av slik teknologi i det norske sluttbrukermarkedet, vil slike løsninger også bidra til at effektflyten og spenningsforholdene i nettet blir mer uforutsigbare. Figur 8 Vindkaft stiller store krav til nettet. Foto: Statkraft Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 12

13 3.4 Elektrifisert veitransport. Det er registrert 2700 elel kjøretøy i Norge pr oktober Det utgjør 0,1% av bilparken. Hovedgruppen av disse bilene eies og benyttes av privatpersoner i OsloOslo regionen, i hovedsak fordi dagens virkemidler for kjøp av elbil gjør disse attraktive som pendl endlerbiler. Energimengden som skal til for å drive en elbil er ca 1,5 kwh pr mil. Totalt energi-forbruk e for å lade dagens elbilpark er ca 4 GWh med en årlig kjørekjøre lengde på km. I løpet av første halvår 2010 vil det være ca 2000 offentlig tilgjengelige ladepunkter for elbiler basert på 220 V/16 A strømstyrke. Mellom byer og tettsteder eksisterer det i dag lite eller ingen ladeinfrastruktur. Totalt energibehov for å lade en bilpark lik dagens totale antall biler med dagens energiforbruk (2,5 mill. kjøretøy km årlig kjørelengde)) er ca 7 TWh, hensyntatt virkningsgradsforskjeller mellom forbrenningsmotor forbrenningsmotor og elektrisk motor. Dette utgjør ikke mer enn dagens samlede elektriske tap i nettet og vil ikke utfordre infrastrukturen i vesentlig grad. Lading av flåter av elektriske biler vil kunne utfordre spenningskvalitet og termisk ytelse til lavspenningsnett (lokalt) også på kort sikt. Hurtiglading vil imidlertid representere den største utfordringen i distribusjonsnettet med den eksisterende nettarkitektur nettarkitektur og teknologi. Med dagens batteriteknologi tar det imidlertid én time å fullade en elektrisk bil med 44 kw ladeeffekt (3 fase, 63A, 400V). Det er derfor forutsatt at infrastruktur for hurtiglading vil utvikles i vesentlig grad først når batteriteknologi med ed høyere energitetthet er tilgjengelig og utbredt. Figur 9 Elektrifisering av veitransport gir nye utfordringer Foto: EnergiNorge 3.5 Landstrøm andstrøm til sjøfartøyer. Dette vil kunne utfordre distribusjonsnettet på steder med fergeleier. Effekttopper vil kunne utfordre distribusjonsnettet i samme grad som hurtigladestasjoner for elektriske biler. Landstrøm i havner for cruiseskip og lasteskip, vil sannsynligvis kreve så høy ytelse (<20 MW1) at det må bygges egne stasjoner med tilknytning direkte irekte til dagens regionalnett. Dette vil kunne utfordre et regionalnett i samme grad som hurtiglading av elbiler vil kunne utfordre Figur 10 Landstrøm til skip er et viktig miljøtiltak. Foto: Color Line distribusjonsnett. 1 Kilde: Veronica S. Kvinge, BKK AS Energi Norges Nettkonferanse 1. Desember 2009 Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 13

14 3.6 Alminnelig forbruk. Alminnelig forbruk i dag er relativt lite prisfleksibelt. Dvs. det er relativt deterministisk avhengig av temperatur. Det er i svært liten grad installert mikroproduksjon som skaper utfordringer for driften av nettet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i et langsiktig perspektiv (2020+) vil være betydelig mengde mikroproduksjon tilkoblet distribusjonsnettet. Det er en økende tendens til installasjon av varmepumper og elektro- og biotermiske varmesystemer. Med mindre disse kommer som konsekvens av en betydelig konvertering fra fossile oppvarmingssystemer, vil de i prinsippet bidra til å dempe eller redusere belastningen på nettet, men kan med redusert ytelse (COP) ved lave temperaturer medføre økt belastning på nettet. Utbredelse av fjernvarmesystemer vil også bidra til å dempe belastningen på distribusjonsnettet dersom fjernvarmen erstatter elektrisitet. EU og norske myndigheter utvikler regimer som skal gi sterkere incentiver for energieffektivisering. Dette vil dels kunne gi redusert belastning på distribusjonsnettet, men et åpent og brukerstyrt energisystem vil komplisere nettplanlegging, forvaltning og drift betydelig. 3.7 Teknologileverandører. Viktige industriaktører som har og kan bidra med utvikling av ny teknologi som tilfredsstiller behovene for oppnåelse av målsetninger kan i stor grad kategoriseres i to: Hardware -leverandører kan i stor grad sies å være orientert internasjonalt pga lav etterspørsel nasjonalt. Innenfor lav til mellomspenningsnivået har Norge industriaktører innen de fleste aktuelle teknologiområdene. Software -leverandører som i stor grad er nasjonalt rettet, men som avhengig av ambisjoner bør kunne konkurrere internasjonalt innenfor visse komparative produktområder. 3.8 Kompetanse-/Teknologifronten. Norge har et sterkt kompetansemiljø på systemanalyse, nettforvaltning, kraftelektronikk, sjøkabler, markedsløsninger og energisystem generelt. Videre har Norge et internasjonalt sterkt kompetansemiljø på elkraftkomponenter. Flere av de nevnte teknologileverandørene inngår i internasjonale selskaper, men har likevel et teknologiansvar innenfor relevante produktområder. 3.9 Utfordringen. Man ser altså et behov for et fremtidig distribusjonsnett som i langt større grad er aktivt, dvs. som har: Betydelig innslag av innmating av varierende fornybar energi og effekt, i første rekke fra småskala vannkraft og vind. Aktive sluttbrukere som gjennom en tett markedskobling opptrer mer energieffektivt vha av AMS 2 og nye tariff- og markedsstrukturer. Nye typer forbruk (f. eks. elektriske biler) med et mindre forutsigbart effekt- og energiuttak. 2 AMS: Avanserte Måle- og Styresystemer Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 14

15 Med de endringer som distribusjonsnettet blir påtrykt av eksterne aktører, først og fremst produsenter og sluttbrukere, er ikke dagens nett i stand til å møte dette uten at personsikkerhet, forsyningssikkerhet og leveringskvalitet blir skadelidende. Sagt på en annen måte: det er nødvendig å ta grep om utvikling av distribusjonsnettet for å møte disse utfordringene og samtidig overholde krav til personsikkerhet, leveringskvalitet og forsyningssikkerhet. Det er også rimelig å forvente at sluttbrukeres og samfunnets krav til leveringskvalitet og forsyningssikkerhet vil øke. Om fremtiden kan man si at det eneste som er sikkert er at ting vil bli mer usikkert. Det gjelder omfanget og naturen av distribuert produksjon, og det gjelder forbruksmønster i betydningen etterspurt mengde og dennes variasjon. I tillegg kommer klimaets innvirkning på infrastruktur, i første rekke kraftledninger. Med en slik usikker fremtid, kan det være en fornuftig strategi å redusere uheldige konsekvenser av denne usikkerheten ved å bygge inn mer fleksibilitet i nettet. Figur 11 Linjereparasjon Foto: Statkraft Sett i lys av hva som er nevnt tidligere om nettets store reinvesteringsbehov, er det klart at denne innbyggingen av fleksibilitet bør skje som del av en fornyelse av nettet en evolusjon heller enn en revolusjon. Å bygge morgendagens distribusjonsnett er ikke gjort over natten. Nettselskapene må evne å utnytte levetiden til eksisterende anlegg samtidig som de må reinvestere smart i betydningen å la nettet gjennomgå en evolusjon i retning av et stadig mer aktivt nett. En slik evolusjon må gjøres samfunnsøkonomisk lønnsom og det er ikke mulig med dagens kompetanse- og teknologifront å identifisere de lønnsomme løsningene. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 15

16 4 Dagens FoU-plattform Teknologisk forskning av relevans for distribusjonsnett utføres i dag hovedsakelig i miljøet NTNU/SINTEF Energi. Høgskolen i Narvik utfører forskning i tilknytning til sin Master-linje for Elektroteknikk. Mye av denne forskningen er finansiert gjennom dedikerte programmer i Norges forskningsråd, både som kompetansebyggende prosjekter (KMB) og innovasjonsprosjekter (BIP). Innovasjonsprosjektene utføres på oppdrag for teknologileverandører og nettselskap. I tillegg til forskningen ved høgskoler/universiteter og forskningsinstitutter, utføres forskning i forvaltningssystemet. En stor og viktig aktør er NVE som i samråd med OED bestiller og utfører det som kalles Forvaltningsrettet forskning og utvikling innen nen flere områder av stor betydning for nettvirksomheten, spesielt knyttet til regulering av leveringskvalitet. Statnett som forvaltningsbedrift har en betydelig forskningsaktivitet av relevans for systemdrift og miljørettet ledningsdesign. Statnett er også aktivt med i ENTSO-E sin identifisering av FoU-D på Europeisk systemnivå. Industrien selv utfører betydelig FoU-D aktivitet, særlig gjelder dette teknologileverandører. Renergiprogrammet finansierer en betydelig andel av den FoU som utføres i dag og som har relevans for distribusjonsnettet. CEDREN Opprettelsen av Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) var en betydelig satsing for å løfte fram miljørettet forskning. Hovedvekten er lagt på hvordan det norske vannkraftsystemet kan tilpasses et vindkraftdominert kraftsystem på en miljømessig god måte. CEDREN har kun ett større prosjekt i sin nåværende portefølje som har direkte relevans for distribusjonsnett - OPTIPOL (Optimale trasevalg for kraftlinjer) som har et budsjett på 18 millioner kroner (13 % av et totalt budsjett på 217 millioner kroner). I tillegg ser man i prosjektet GOVREP - GOVernance for Renewable Electricity Production på energi- og miljøpolitisk forvaltning overfor elektrisitetsproduksjon - der man også trekker inn nettproblematikken. Figur 12 CEDREN har som mål å forene våre energipolitiske utfordringer med ønsket om å ta forvalte naturen. Foto Statkraft Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 16

17 5 FoU-mål og FoU-utfordringer Det er definert fire temaer innenfor distribusjon, med tilhørende FoU-mål og utfordringer: Nettforvaltning, Fra passive til aktive distribusjonsnett, Miljø og Kompetanse. Disse er skissert i Figur 13 med tilhørende FoU-mål og utfordringer. Distribusjon -Industriens ambisjoner og mål: Nettforvaltning Fra passive til aktive distribusjonsnett Klima og miljø Kompetanse FoU-MÅL Nettforvaltning: Aktive nett: Miljø: Kompetanse: Kunnskap og verktøy for fremtidsrettet nettforvaltning (1) Teknologibehov realisere aktive nett i et 2020-og perspektiv - Overgangsstrategier Luftledninger og kabler med forlegningsmetoder som er - Bærekraftige -Konkurransedyktige Etablering av nasjonalt SmartGridkompetansesenter (2) Relevant teknologi for planlegging og drift av aktive nett Figur 13 Industriens ambisjoner med tilhørende FoU-mål innenfor Distribusjonsnett 5.1 Nettforvaltning FoU-mål: Utvikle kunnskap og verktøy for avansert og fremtidsrettet nettforvaltning. FoU-utfordringer: For å forvalte distribusjonsnettet på en effektiv måte, må en utvikle metoder og system for å samle inn, bearbeide og utnytte data om nettets tilstand og levetid. En må utvikle mer robuste tilstandsindikatorer for kritiske aldringsmekanismer, for eksempel råtedannelse i tremaster eller nedbryting av isolasjonsmaterialer. Tilstanden på kabler, luftledninger og andre kritiske komponenter må kunne overvåkes online, og det må utvikles robust og billig teknologi for å ivareta dette. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 17

18 Begrunnelse: Det vil være samfunnsøkonomisk rasjonelt å utnytte den til enhver tid eksisterende infrastruktur lengst mulig, med lengst mulig anvendelig levetid som objekt. Robuste analysemetoder, tilstandsindikatorer og overvåking vil være nødvendig for å sikre tilfredsstillende forsyningssikkerhet i et komplekst system. Dessuten bidrar dette til å videreutvikle norsk kompetanse som er langt fremme internasjonalt. Figur 14 Nettforvaltning Foto: Statkraft 5.2 Fra passive til aktive distribusjonsnett FoU-mål (1): Identifisere teknologibehov for realisering av aktive nett i et og 2050-perspektiv og tilhørende sett med overgangsstrategier. FoU-utfordringer (1): I et 2020 perspektiv må strategier for effektiv spenningsregulering i eksisterende distribusjonsnett og med tilgjengelig teknologi testes ut. En må også se på hvilke vern som må benyttes og hvordan disse skal konfigureres for å ivareta sikkerheten. I et perspektiv er usikkerheten større, og det er identifisert tre utfordringer som skal synliggjøre mulige teknologibehov: Det vil være behov for å utvikle scenarioer for distribuert produksjon og forbruk frem mot Både intermitterende e energikilder og nye typer last, for eksempel varmepumper eller hurtigladere for elbiler, gjør at både produksjon og forbruk får en mer tilfeldig karakter enn tidligere. En bør derfor utvikle planleggings- og beslutningsstøttemetoder som tar høyde for slike forhold i planleggingen av fremtidige nett. En bør ta utgangspunkt i et sett norske referansenett (for eksempel nett i byområder uten småkraft i umiddelbar nærhet). Disse nettstrukturene testes ut i småskala lab-modeller, og på bakgrunn av dette finner man ut hvilke Smart Grid- teknologier som egner seg i ulike nett. Denne kunnskapen vil danne grunnlag for hensiktsmessige overgangsstrategier fra dagens passive nett til morgendagens aktive nett, både med hensyn til arkitektur og teknologiutnyttelse. Begrunnelse: Integrering av småkraft i distribusjonsnettet har konsekvenser både for spenningsnivå og sikkerhet i nettet. Frem mot 2020 må dagens kompetanse- og teknologifront utnyttes for å løse dette. I et lenger tidsperspektiv forutsettes at Smart Grid er et viktig virkemiddel for realisering av moderne Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 18

19 bærekraftige samfunn. Det er imidlertid behov for å identifisere hva dette kan være for forskjellige karakteristiske lokale nett. På den måten dekkes et behov for å synliggjøre for teknologileverandører hvilke løsninger som det vil kunne utvikles et marked for. Norge har sine særegne utfordringer i forhold til andre land, noe som gjør det nødvendig med utvikling av nasjonale løsninger på flere områder, men det er viktig å utvikle disse med et mest mulig generisk fokus, det vil si at løsningene i stor grad også tilfredsstiller et internasjonalt marked Figur 15 Smart Grid Kilde: Siemens FoU-mål (2): Utvikle relevant verktøy og teknologi for planlegging og drift av aktive nett (Smart Grid 3 ). FoU-utfordringer (2): Basert på oppnåelse av FoU-mål (1), er følgende generelle FoU-utfordringer identifisert: Det vil være behov for å utvikle verktøy for planlegging av aktive distribusjonsnett. Det vil være behov for å utvikle teknologi for styring og kontroll av fremtidens energisystem. I utgangspunktet bidrar en økende kompleksitet til en redusert oversikt, og derfor bør en utvikle driftsstøttesystem 4 for aktive distribusjonsnett, hvor en også ivaretar personsikkerheten. Begrunnelse: 3 Smart Grid: se Vedlegg A 4 IT-basert system som raskt gir operatøren bilde av hva som skjer i nettet og gir god beslutningsstøtte. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 19

20 Det er ikke like åpenbart hva som i fremtiden vil være de vinnende teknologiene for styring og kontroll av et aktivt distribusjonsnett (Smart Grid). For ikke å utelukke de gode prosjektene, foreslår gruppen derfor en mer tematisk orientering i anbefalingene for sistnevnte. En viktig årsak til dette er også å legge forholdene til rette for at leverandørindustrien skal kunne utvikle teknologi og verktøy ut fra egne forretningsmessige strategier og slik sett være en pådriver for utviklingen av et fremtidsrettet energisystem. 5.3 Miljø FoU-mål: Utvikle luftledninger og kabler med forlegningsmetoder som er bærekraftige og konkurransedyktige. FoU-utfordringer: En stadig større del av fordelingsnettet legges i bakken. I tilegg vil en større del av produksjonslinjer produksjo også legges i kabel, blant annet offshore vind og tidevann. På bakgrunn av dette har gruppen identifisert følgende FoU-utfordringer: utfordringer: Utvikling av teknisk og økonomisk gunstige arkitekturer og teknologier for håndtering av økt kapasitans eller motvirkning irkning av slike konsekvenser i nettet. En bør utvikle forlegningsmetoder som gir reduserte anleggskostnader og som samtidig gir akseptable reparasjonstider. Forbedre utformingen av anleggskomponentene slik at den mekaniske belastningen reduseres, enten belastningen lastningen skyldes utforming eller omgivelser. Eksempler på dette er opphengssystem for linjer er som synes å øke sannsynligheten for korrosjonsangrep, samt endrede meteorologiske belastninger. Gruppen har også identifisert en FoUFoU utfordring uten en sterk kobling til FoUFoU målet, men med en desto sterkere kobling til aktørenes ambisjon innen miljøområdet. Prinsipper for verdisetting av de elektriske tapene i nettet. Vil det være riktig å operere med markedspris hvis man ser tapene i et energi- og klimaperspektiv? Figur 16 Miljøbevisstheten øker og gir nye utfordringer. Foto: Statkraft Begrunnelse: Ute av syne, ute av sinn, sier et ordtak. Det er en økende motstand i samfunnet mot visuell forurensning. Videre er det politiske føringer for at distribusjonsnettet i økende grad skal kables. Kabelnett vil være mer robust i forhold til ekstremvær, og hvis hvis det legges i eller langs offentlig vei, vil de totale miljøpåvirkningene reduseres. Men det er en utfordring å gjøre dette uten negative konsekvenser for leveringskvaliteten eller forsyningssikkerheten. Økt bruk av kabel i vekselstrømsnett vil øke kapasitive itive jordstrømmer. Av sikkerhetshensyn må disse begrenses. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 20

21 5.4 Kompetanse FoU-mål: Grid Etablering av nasjonalt Smart Grid-kompetansesenter. FoU-utfordringer: For å utvikle et nasjonalt kompetansesenter, vil det være nødvendig å etablere et nasjonalt Smart Grid-laboratorium aboratorium hvor man kan teste ut ulike Smart Grid-teknologier. teknologier. Parallelt med dette bør en styrke utdanningene innen elkraft og IKT, samt koblingen mellom disse fagområdene. Utdanningstilbudene bør innrettes mot utvikling, drift og forvaltning av aktive nett. Begrunnelse: Norge har allerede utfordringer med integrering av småkraft, utfordringer som må løses på kort sikt. Dette danner et solid fundament for etablering av spisskompetanse. Et laboratorium for uttesting av egenskaper til eksisterende og ny teknologi teknologi i sanntid vil styrke utdanningen og teknologiutviklingen. Teknologiverifikasjon i laboratorier kan redusere økonomisk risiko ved utrulling distribusjonsnett kjennetegnes ved et ekstremt stort antall relativt små komponenter. Et nasjonalt kompetansesenter kompeta med gode laboratorier vil også kunne øke rekrutteringen nasjonalt og lokke til seg anerkjente forskere internasjonalt. Figur 17 Kompetanseutvikling er avgjørende Fremtidens ingeniører bygger allerede i dag Foto: Statkraft FoU mål og tilhørende FoU-utfordringer FoU Tabell 2 på neste side gir en samlet oversikt over anbefalte FoU-mål innenfor alle de nevnte fokusområdene. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 21

22 Tema FoU-mål FoU-utfordringer Nettforvaltning Fra passive til aktive distribusjonsnett Miljø Kompetanse Utvikle kunnskap og verktøy for avansert og fremtidsrettet nettforvaltning (1) Identifisere teknologibehov for realisering av aktive nett i et og 2050-perspektiv og tilhørende sett med overgangs-strategier. (2) Utvikle relevant teknologi for planlegging og drift av aktive nett Utvikle luftledninger og kabler med forlegnings-metoder som er bærekraftige og konkurransedyktige. Etablering av nasjonalt Smart Gridkompetansesenter Utvikle metoder og system for innsamling, bearbeiding og utnyttelse av tilstands- og levetidsrelaterte data i forvaltningen Utvikle mer robuste tilstandsindikatorer for kritiske aldringsmekanismer Utvikling av kostnadseffektiv teknologi for online tilstandsovervåking for kabler, luftledninger og andre kritiske komponenter Teste strategier for spenningsregulering samt vernkonsepter for integrering av småkraft, hensyntatt personsikkerhet. Utvikle scenarioer for distribuert produksjon (for eksempel småkraft) og forbruk, inkl. el.transport, i et perspektiv hensyntatt ulike forutsetninger som befolkningstetthet, og fornybar potensial Utvikle planleggings- og beslutningsstøttemetoder for nettplanlegging med uforutsigbar produksjon og forbruk. Konkretisere Smart Grid for et sett norske referansenett egnet for identifisering av nyttige Smart Grid-teknologier samt overgangsstrategier fra dagens arkitektur og teknologiutnyttelse. Utvikle verktøy for planlegging av aktive distribusjonsnett Utvikle teknologi for styring og kontroll av aktive distribusjonsnett(2) Utvikle driftsstøttesystem for aktive distribusjonsnett hensyntatt personsikkerhet. Teknisk / økonomisk gunstig arkitektur og teknologi for håndtering av økt kapasitans i AC kabelnett Utvikling av forlegningsmetoder og kabler for reduserte kostnader og akseptable reparasjonstider Prinsipper for verdisetting av elektriske tap i nettet Forbedre design av anleggskomponenter for redusert mekanisk lastvirkning fra design og miljø. Etablering av nasjonalt Smart Grid-laboratorium Styrke utdanningen innen elkraft og IKT og koblingene mellom disse fagområdene innen utvikling, drift og forvaltning av aktive nett Tabell 2 Anbefalte FoU-mål og utfordringer for infrastruktur elektrisk distribusjon. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 22

23 6 Prioriterte FoU-mål og FoU-utfordringer Basert på FoU-mål og utfordringer beskrevet i det foregående, har gruppen valgt å prioritere utvalgte områder på kort sikt (skrevet med fete bokstavtyper i Tabell 2.). Hovedargumentet for prioritering har vært i hvor stor grad man er i stand til å forutsi fremtidig utvikling. Det er f eks åpenbart at norske nettselskap allerede nå bør starte arbeidet med å utvikle de deler av Smart Grids-konseptet som er mest relevant, gitt lokale forhold (f eks i grisgrendte strøk med potensial for mye distribuert produksjon eller i storbyer med storskala elektrifisering av transport). Det er ikke like åpenbart hva som i fremtiden vil være de vinnende teknologiene for styring og kontroll av et aktivt distribusjonsnett. For ikke å utelukke de gode prosjektene, foreslår gruppen derfor en mer tematisk orientering i anbefalingene for sistnevnte Tabell 2. FoU-målet Etablering av et nasjonalt Smart Grid- kompetansesenter med FoU-utfordringen Etablering av nasjonalt Smart Grid-laboratorium, fremheves imidlertid som et viktig suksesskriterium for måloppnåelse innen fokusområdet Fra passive til aktive distribusjonsnett (Smart Grid). Med dette vil gruppen prioritere følgende anbefalinger: FoU-mål 1: Utvikle kunnskap og verktøy for avansert og fremtidsrettet nettforvaltning FoU-utfordringer: o Utvikle metoder og system for innsamling, bearbeiding og utnyttelse av tilstands- og levetidsrelaterte data i forvaltningen o Utvikle mer robuste tilstandsindikatorer for kritiske aldringsmekanismer o Utvikling av kostnadseffektiv teknologi for online tilstandsovervåking for kabler, luftledninger og andre kritiske komponenter FoU mål 2 Identifisere teknologibehov for realisering av aktive nett i et og 2050-perspektiv og tilhørende sett med overgangs-strategier. FoU-utfordringer: o Teste strategier for spenningsregulering samt vernkonsepter for integrering av småkraft, hensyntatt personsikkerhet. o Utvikle scenarioer for distribuert produksjon (for eksempel småkraft) og forbruk, inkl. el.transport, i et perspektiv hensyntatt ulike forutsetninger som befolkningstetthet, og fornybar potensial o Utvikle planleggings- og beslutningsstøttemetoder for nettplanlegging med uforutsigbar produksjon og forbruk. o Konkretisere Smart Grid for et sett norske referansenett egnet for identifisering av nyttige Smart Grid-teknologier samt overgangsstrategier fra dagens arkitektur og teknologiutnyttelse. FoU mål 3 1. Utvikle luftledninger og kabler med forlegnings-metoder som er bærekraftige og konkurransedyktige. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 23

24 FoU-utfordringer: o Teknisk / økonomisk gunstig arkitektur og teknologi for håndtering av økt kapasitans i AC kabelnett o Utvikling av forlegningsmetoder og kabler for reduserte kostnader og akseptable reparasjonstider o Prinsipper for verdisetting av elektriske tap i nettet 7 Veikart Et veikart for FoU-mål og tiltak er presentert i Vedlegg B: FoU-D Veikart for Infrastruktur Elektrisk Distribusjon 8 Nødvendige tiltak for å nå mål Utover de konkrete tiltak som er vist i sistnevnte Tabell 2 er det 6 spesifikke anbefalinger som her blir nevnt eksplisitt: 1. Nettet må i fokus 2. Nettselskapenes innovasjonsevne må styrkes 3. Organisering av planlegging og drift av systemet må avklares 4. Utvikling av et regime som støtter opp om DSM 5 5. Et hensiktsmessig rammeverk for fremføring av infrastruktur i offentlig veigrunn 6. Etablering av et nasjonalt kompetansesenter Smart Grids 8.1 Nettet må i fokus Hvorvidt man ser på EUs 2020-mål, eller sikter mot lavutslippsamfunnet i 2050, er kraftnettet nøkkelen til realisering. Eksempler på dette er elektrifisering av transport (utslippsreduksjon), aktive sluttbrukere (energieffektivisering) og innfasing av mer fornybar produksjon (økt fornybarandel). Det skal investeres store beløp, og det må et rammeverk som stimulerer til riktige investeringer til rett tid og gir muligheter for finansiering av disse. I dette perspektiv er det viktig at nettselskapene bidrar til å utvikle et marked for verktøy og teknologi som leverandørindustrien utvikler. Reduksjon av teknisk og økonomisk risiko gjennom offentlig finansiell støtte til demonstrasjonsprosjekter kan være en løsning for å oppnå dette. 8.2 Nettselskapenes innovasjonsevne må styrkes Som beskrevet foran er nettselskapenes innovasjonsevne og iver sterkt svekket, og har siden midt på 1990-tallet hatt hovedfokus på kostnadseffektivisering. Å finne metoder for å styrke nettselskapenes innovasjonsvilje kan derfor være et sentralt element i veien mot en bærekraftig fremtid. Det finnes internasjonale eksempler som bør vurderes, f eks OFGEMs regulering i Storbritannia. Dersom man hadde innført noe a la OFGEMs tidligere Innovation Funding Incentive, 5 DSM: Demand Side Management (arrangementer for få sluttbrukere til å tilpasse sin adferd) Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 24

25 ville dette potensielt ha realisert 60 MNOK (0,5% av sum inntektsramme på 12 mrd pr år) friske midler årlig til å matche den offentlige forskningsfinansieringen. Det er imidlertid stor forskjell på nettselskapsstruktur i Storbritannia og Norge, og mange hensyn må tas i forhold til hvilken regulering som til enhver tid er best egnet i Norge. Ved en eventuell vurdering av andre lands erfaringer, herunder Storbritannia og andre, er det derfor nødvendig å tilpasse eventuelle incentiver til nasjonale strukturer og annen regulering. 8.3 Organisering av planlegging og drift av systemet må avklares Planlegging og drift av fremtidens energisystem vil bli mer komplekst enn i dag. Mange lokale distribusjonsnettselskap kan oppleve mange av de utfordringene Statnett opplever som systemoperatør i dag. I et langsiktig perspektiv er det behov for å avklare ansvarsfordelingen mellom TSO 6 og DSO 7 og definere tilhørende rammeverk for planlegging og drift. 8.4 Utvikling av et regime som støtter opp om DSM 8 I et fremtidig perspektiv vil behovet kunne øke for å få sluttbrukere til å tilpasse sitt forbruk på det fysiske systemets premisser. Og responstidene for slik tilpasning vil sannsynligvis bli så korte at vi snakker om sanntidstyring. Det vil si at det kan være ønskelig med direkte styring av sluttbrukeres effektuttak fra og innmating i nettet. Teknologisk representerer dette ikke nødvendigvis noen stor barriere, men aktuelle operatører må ha et rammeverk som gjør det mulig å utnytte teknologi for å oppnå dette. Både incentivbaserte løsninger gjennom marked og tariffmodeller og offentligrettslig rammeverk er aktuelt. Det bør videre vurderes endringer i byggeforskrifter med sikte på å forberede sluttbrukeres installasjoner for fjernstyring av lastpunkter. 8.5 Et hensiktsmessig rammeverk for fremføring av infrastruktur i offentlig veigrunn Et balansert rammeverk for utnyttelse av offentlig veigrunn for fremføring av energikabler, vil være viktig for å kunne utvikle et robust og miljøvennlig kraftnett. Med balansert menes at kostnader og prosesser er rasjonelle for relevante infrastruktureiere og myndigheter. 8.6 Etablering av et nasjonalt kompetansesenter Smart Grids: Smart Grids er et komplekst tema, med et stort behov for lokal/nasjonal tilpasning; Effective smart grids implementation is not based on one size fits all solutions. Specific country and regional factors will determine the appropriate set of technologies, applications and solutions for each geographic area and country that wishes to implement effective smart grids policy. 9 Norge er et lite land, men 6 TSO: Transmission System Operator (systemoperatør) 7 DSO: Distribution System Operator (operatør av distribusjonsnett) 8 DSM: Demand Side Management (arrangementer for få sluttbrukere til å tilpasse sin adferd) 9 Major Economies Forum, Technology Action Plan Smart Grids (des 2009), Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 25

26 med noen komparative fortrinn (tidlig deregulering, høy penetrering av IKT, internett, høy brukerinvolvering, industri med stort potensial for grønn leveranse ). Gruppen anbefaler at det opprettes et nasjonalt na Smart Grids-senter senter med følgende målsetning: Styrke relevansen av FoU og utdanning. Styrke norsk industris posisjon. Et nasjonalt laboratorium for utvikling, testing og verifikasjon av Smart Grids teknologi med verden som marked. En oppgave som kan tillegges et slikt senter kan bl a være å utføre rollen til en nasjonal teknologiplattform Smart grids It is recommended that Member States Governments should set up national Smart Gridss technology platforms with the goal of strengthening the European Smart Grids platform. 10. Figur 18 Skigard Smart Wooden Grid anno 1850 Foto: Trond Moengen 10 European Technology Platform Smart Grids: Grid Strategic Deployment Document ment for Europe s Electricity Networks of the Future (april 2010),, Grids.eu Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 26

27 9 Grenseflater mot nasjonale og internasjonale initiativ og aktiviteter En redegjørelse for sentrale internasjonale initiativ kan finnes i appendix B: Internasjonale initiativ og aktiviteter. Temaet Smart Grids får stor oppmerksomhet internasjonalt, og teknologiutvikling og - realisering ventes derfor også å skyte fart. Dette vil det være viktig for norske aktører å være med på: For teknologibrukere: Få tilgang til best mulig teknologi til lavest mulig pris For teknologileverandører: Få tilgang til størst mulig marked for sine produkter og tjenester. Det er viktig å presisere at ikke alle FoU-tema som er av viktighet for Norge vil være dekket av internasjonale initiativ. For slike tema vil det derfor være viktig med nasjonal støtte. Ett eksempel på et slikt tema er nettforvaltning der norsk FoU er langt fremme, men det er få initiativ internasjonalt. Det er også viktig å ha nasjonale støtteordninger for å styrke innovasjonen innen de områdene norske industriaktører er i teknologifronten eller der Norge har komparative fordeler som for eksempel integrasjon av småkraft i distribusjonsnettet. Norge kan også ha sine særnorske utfordringer på miljøsiden som det naturlig må søkes svar på nasjonalt. Forskning på grunnleggende materialteknologi både med sikte på utvikling av materialer med nye egenskaper (for eksempel egnet for kabelisolasjon) og kunnskap om og modellering av aldringssmekanismer kan være relevante områder for internasjonalt forskningssamarbeid. Det er viktig å koordinere mellom forskjellige innsatsgrupper innen Energi21. For eksempel vil innsatsgruppe for Fornybar kraft anbefale utvikling av modulariserte og kostnadseffektive løsninger for småkraft. Dette bør ses i sammenheng med anbefalinger i denne rapporten på identifisering av og utvikling av løsninger for kontroll med spenning og frekvens i nettet og der driftsforstyrrelser håndteres tilfredsstillende. Videre er det viktig å koordinere aktiviteter innen miljø med aktiviteter innen CEDREN. Innsatsgruppe Energisystemer - Delrapport 2: Infrastruktur Distribusjon 27

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Innsatsgruppe Energisystemer Overordnet rapport - 14. desember 2010

Innsatsgruppe Energisystemer Overordnet rapport - 14. desember 2010 Innsatsgruppe Energisystemer Overordnet rapport - 14. desember 2010 Sammendrag og konklusjon Denne rapporter er et sammendrag av 3 del-rapporter fra det strategiske arbeidet som er gjennomført i 3 ulike

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012 Ketil Sagen, Energi Norge AS Innhold i et samfunnsperspektiv. Utfordringer for nettbransjen med innføringen av Bransjens utfordringer

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Mandat for innsatsgruppe Energisystemer

Mandat for innsatsgruppe Energisystemer Mandat IG Energisystemer Mandat for innsatsgruppe Energisystemer Bakgrunn I november 2007 sluttførte Innsatsgruppen for Energisystem sin rapport, med konklusjon om å prioritere satsning innen: Overordnet

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad

Detaljer

Smarte nett: Drøm eller virkelighet?

Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Vinterkonferansen 2012 Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk 1 Hvor smart er nettet i dag? Sentral- og regionalnett Distribusjonsnett Smart,

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Energilederkonferansen Mona Askmann Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Hvorfor skal næringslivet drive med forskning? Hvorfor skal energibransjen drive

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi CV = Automasjon +IT + Energi 1995 1995 1998 1998 2004 2004 2008 Siv.ing. Prosessautomasjon / IT Energi

Detaljer

Balansekraft barrierer og muligheter

Balansekraft barrierer og muligheter Balansekraft barrierer og muligheter Produksjonsteknisk konferanse 7. mars 2011 Bente Hagem Konserndirektør We will see wind farms in Scotland produce electricity which is stored in Norway and then used

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer