Tjenestebeskrivelse for Altinn Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjenestebeskrivelse for Altinn Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket"

Transkript

1 BRØNNØYSUNDREGISTRENE Tjenestebeskrivelse for Altinn Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket Utarbeidet i samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Ernst & Young og Brønnøysundregistrene

2 0 Innledning I samarbeid mellom dataflytprosjektet, Ernst & Young og Brønnøysundregistrene (BR) er mulighetene knyttet til å bruke Altinn for elektronisk informasjonsflyt i landbruket vurdert. I dette samarbeidsprosjektet er det utredet et løsningsforslag for bruk av Altinns tjenester med en tilhørende nyttekostnadsanalyse. Dataflytprosjektet består av et partnerskap med følgende aktører; Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Sparebanken 1 Midt-Norge og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). I tillegg er Daldata AS og Agrodata AS sentrale samarbeidspartnere i prosjektet og deltar i prosjektgruppa i dataflytprosjektet sammen med Tine, Nortura, Norges Bondelag og NILF 1. Det er prosjektgruppa i dataflytprosjektet som sammen med Felleskjøpet Agri, Mattilsynet og Innovasjon Norge, har deltatt mest aktivt i løsningsutredningen og kost-/nytteanalysen, og fungert som en utvidet arbeidsgruppe i samarbeidsprosjektet med Ernst & Young og Brønnøysundregistrene. Statens landbruksforvaltning (SLF), var også invitert til å delta i arbeidet. Denne tjenestebeskrivelsen og en egen rapport for bruk i næringa vil legges fram for behandling i styringsgruppa i dataflytprosjektet 20. mai Roller og ansvar ble fordelt på følgende måte i samarbeidsprosjektet: Dataflytprosjektet (ved NILF som prosjektleder) hadde ansvar for å arrangere arbeidsmøter, innhente data fra de ulike aktørene med mer. Dataflytprosjektet var også ansvarlig for å kvalitetssikre data med bistand fra Ernst & Young. Brønnøysundregistrene (BR) har bistått i utarbeidelsen av framtidig teknisk løsning samt estimert kostnader knyttet til tjenesteutvikling i Altinn. BR var også ansvarlig for å avklare eventuelle juridiske begrensninger i forhold til bruk av Altinn. Ernst & Young bisto i gjennomføringen av arbeidsmøter, utvikling og dokumentasjon av fremtidige arbeidsprosesser, bidro med metode for å estimere gevinster og kostnader, samt å utvikle et sammenstilt businesscase for nye løsningsalternativer og dokumentasjon av resultater i denne tjenestebeskrivelsen. Dataflytprosjektet eier alle data, informasjon og dokumentasjon som har kommet fram gjennom nyttekostnadsanalysen. 1 Daldata AS og Norges Bondelag eier sammen økonomisystemet Duett, Agrodata AS eier Agro Økonomi som er konkurrerende økonomisystem til Duett. Videre i rapporten blir Duett og Agro Økonomi omtalt der det er snakk om forhold som er relatert til økonomisystemene, og aktørene Daldata AS, Norges Bondelag og Agrodata AS omtalt der det er naturlig at disse nevnes. 1

3 Elektronisk informasjonsflyt i landbruket består av flere informasjonsflyter og påvirker potensielt et stort antall aktører. Hvordan de enkelte aktørene er behandlet i analysen, beskrives i tabellen under: Aktører Meieri, slakteri, kornmottak, landbruksleverandører, NILF, Daldata AS/Norges Bondelag, Agrodata AS, regnskapskontor, Tine Effektivitetsanalyse Bonden, Statens Landbruksforvaltning (SLF), Innovasjon Norge, Mattilsynet, banker Skattedirektoratet, SSB, Debio, KSLMatmerk, Norsk Landbruksrådgivning og andre rådgivningsaktører Tjenesteeier og standardiseringsorgan (aktør(er) ikke endelig avklart) Vurderinger i analysen Kvantitative vurderinger gjennom kartlegging av både kostnader og gevinster. I tillegg er kvalitative vurderinger for nytteeffekter, spesielt knyttet til bedre beslutningsstøtte og kvalitet på data utført. Kvalitative vurderinger. Aktørene blir påvirket av ny løsning, og det antas uendret eller positiv netto nytteverdi. Ingen videre vurderinger gjennomført. Kostnader for tjenesteutvikling i Altinn er estimert. I tillegg er utviklingskostnader knyttet til standardisering vurdert. Framtidig prosess er skissert i fellesskap og det er etablert felles prinsipper og forutsetninger for kostnyttevurderinger. Aktørene har så vurdert egne gevinster og kostnader. Av hensyn til de private aktørenes konkurransesituasjon, vil ikke de konkrete besparelsene for hver enkelt aktør vises i denne rapporten. Viktige forutsetninger for de kvantitative vurderingene i analysen: Gevinster og kostnader er innhentet fra deltakerne i prosjektet; Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri. Basert på dette er gevinster og kostnader for andre meieri, slakteri, kornmottak og landbruksleverandører beregnet basert på markedsandel. Dette er mest sannsynlig en forsiktig antakelse. Struktureffekter vil påvirke i begge retninger for ulike deler av dataflyten. Mindre aktører vil trolig ha større kostnader i forhold til omsetning i forbindelse med offentlig rapportering i dag, og vil følgelig ha større gevinster knyttet til offentlig rapportering ved ny løsning. Mindre aktører vil trolig også ha noe større investeringskostnader knyttet til tilpasning av løsningen i forhold til omsetning. Kostnader regnskapskontor har ved punching av avregnings- og fakturainformasjon, arbeid knyttet til registrering av husdyrstatus samt arbeid med purring og sortering av bilag, er basert på en undersøkelse uført i forbindelse med et forprosjekt i dataflytprosjektet gjennomført i 2007 (Se notat nr fra NILF). Tidsestimat og timepris samt antall faktura fra veterinærer, inseminering og avløserlag er hentet fra forprosjektet. Antall avregninger og faktura fra slakteri, meieri, kornmottak og landbruksleverandører er basert på tall fra Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri og markedsandeler oppgitt av disse aktørene. Kostnader for import/eksport av informasjon til regnskapskontor er basert på systemleverandørene Agrodata AS og Norges Bondelag/Daldata AS sine beregninger av kostnader ved å videreutvikle regnskapssystemene slik at de kan motta/sende inn skissert 2

4 informasjon til/fra Altinn. I tillegg er opplæringskostnadene for den enkelte regnskapsfører vurdert. Investeringskostnader tjenesteeier og standardiseringsorgan vil ha i forbindelse med utvikling av løsningen i Altinn er inkludert i analysen for alle dataflyter. Det er ikke estimert driftskostnader knyttet til standardiseringsorgan. Selv om det utvikles noen nye standarder, er det samfunnsøkonomisk sett grunn til å tro at driftskostnader knyttet til standardisering i ny løsning vil være mindre enn med dagens løsninger, hvor aktørene må forholde seg til ett sett med standarder og grensesnitt. I denne analysen er heller ikke abonnementskostnader i Altinn inkludert, da dette blir tatt med i Altinns totale analyse. Det ikke er behov for tilpasninger i Altinn, utover eventuell integrasjon med banker. Forutsetning for periodisering av effektuttak gevinst regnskapsinformasjon: Det forutsettes at 2011 blir en etableringsperiode for ny løsning uten mulighet til å ta ut gevinster, og at det i 2012 kan tas ut 50% effekt, og 100% fra Forutsetning for periodisering av effektuttak gevinst avregnings-, dyreflyt- og fakturainformasjon: Det antas at 2011 blir en etableringsperiode for ny løsning uten mulighet til å ta ut gevinster, og at en i 2012 kan begynne å ta ut effekt. Det forutsettes en oppslutning til løsningen for avregnings- og fakturaflyten på 70 % i 2012, så 80% i 2013, 90% i 2014 og 100% fra Forutsetning for periodisering av investeringskostnader: 25% i 2010, 50% i 2011, 25% i Gevinster for enkelte sentrale aktører, som bonden selv, er kun kvalitativt vurdert i analysen. Det er også kun kvalitative vurderinger av effekter knyttet til bedre beslutningsstøtte, som må antas å bidra med stor positiv nytteverdi for både næring, forvaltning og forskning. Likevel viser analysen at en ny løsning har stort potensial for uttak av effektiviseringsgevinster i landbruksnæringa. Denne tjenestebeskrivelsen vil videre følge standard mal fra Brønnøysundregistrene. 3

5 1 Bakgrunn I forbindelse med satsingen i Altinn som en felles offentlig løsning, er Brønnøysundregistrene blitt pålagt å følge opp, dokumentere og sikre realisering av de samfunnsøkonomiske gevinstene som følger av Altinninvesteringen. De offentlige virksomhetene som er eier av tjenestene (tjenesteeiere) er ansvarlig for å planlegge og realisere gevinster der utviklingskostnader og gevinster kan knyttes til en og samme tjenesteeier. Brønnøysundregistrene har en koordinerende funksjon som skal sikre at gevinster følges opp på tvers av etatsgrenser og mot publikum (Altinn II programmets styringsdokument, infrastruktur gevinstrealisering 2008). Dette er bakgrunnen for at vi ber eiere av potensielle Altinntjenester om å fylle ut denne tjenestebeskrivelsen. 2 Om utfylling av dette skjemaet I utformingen av skjemaet er det lagt vekt på at utgangspunktet til den enkelte utfyller vil variere i forhold til hvilken tjeneste som skal beskrives, og i forhold til hvor langt man har kommet i arbeidet med å definere nytte-kostnadseffekter. Skjemaet er derfor relativt åpent i forhold til detaljeringsnivå og format. Der det foreligger detaljerte data for de prissatte effektene ber vi om at dette oppgis i vedlegg 1) spesifiserte nytte-kostnadsanalyser. De som velger å fylle ut dette vedlegget kan se bort fra kapittel 4.1 og 4.2 i dette dokumentet og gå direkte til kapittel 4.3. Utfyller kan også legge ved eksisterende nytte kostanalyser og/eller andre vurderinger/utredninger som er gjort i forbindelse med at tjenesten skal lanseres i Altinn. Eksempel på dette kan være undersøkelser mot brukergrupper. For å sikre god kvalitet på den samlede nytte-kostnadsanalysen for Altinn ber vi om at dere benytter den vedlagte Tjenestebeskrivelsen. Dersom det er felter i dette skjemaet som ikke er relevante er det fint om det begrunnes hvorfor dette ikke er fylt ut. På den måten vet vi at opplysninger ikke mangler. Har dere behov for veiledning ved utfylling av denne tjenestebeskrivelsen, ta kontakt med rådgiver i Brønnøysundregistrene Mona Terning, /

6 3 Opplysninger om tjenesteeier og tjenesten I dette kapitlet ber vi om kontaktopplysninger for den aktuelle tjenesten. Dersom det er flere etater som samarbeider om tjenesten, oppgi kontaktopplysninger for samtlige involverte aktører. Tabell 3-1 Kontaktopplysninger for tjenesteeier Navn på ansvarlig etat Tjenesteeier er ikke avklart. Inntil videre er dataflytprosjektet ansvarlig. Kontaktperson Erland Kjesbu, prosjektleder dataflytprosjektet (NILF) Telefonnummer / E-postadresse 3.1 Beskriv tjenesten Tabell 3-2 Navn på tjenesten Oppgi navn på tjeneste og eventuell lovhjemmel den er begrunnet i Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsstøtte i landbruket. Tabell 3-3 Mål for tjenesten Beskriv målsetting for selve tjenesten Landbruket er ei sterkt regulert næring med store offentlige overføringer og sterk offentlig interesse knyttet til store mengder informasjonsflyt i næringa. Dette representerer i stor grad mye av det samme informasjonsgrunnlaget som utveksles mellom ulike næringsaktører. Aktørene i landbruksnæringa må forholde seg til krav om rapportering til ulike aktører, noe som medfører dobbeltrapportering og ressursbruk knyttet til ulike systemløsninger og standarder. Målsettingen er både å effektivisere datautveksling og å ta ut nytteeffekter knyttet til beslutningsstøtte for sentral dataflyt i landbruket. Informasjonsflyten gir beslutningsgrunnlag hos de enkelte næringsaktørene og deres rådgivere, i forvaltningen, i forskningssammenheng og hos bankog finansinstitusjoner. Ved å koordinere og standardisere rapporteringen vil merkostnad knyttet til rapportering reduseres. Gjennom bruk av Altinn for informasjonsoverføring, og ved å la de aktuelle aktørene hente eller motta informasjon derfra, unngås mange parallelle system og dobbeltrapportering, samtidig som offentlig rapportering ivaretas. Det legges til rette for et fleksibelt verktøy som kan videreutvikles og tas i bruk for flere informasjonsflyter og av flere aktører etter hvert. 5

7 Tabell 3-4 Beskrivelse av tjenesten Beskriv selve tjenesten (legg ved kravspesifikasjon der dette foreligger) Informasjonsflytene som er vurdert er: 1. Regnskapsinformasjon 2. Avregningsinformasjon for kjøtt, melk, korn og tilskudd 3. Dyreflytinformasjon 4. Fakturainformasjon Informasjonsflytene henger tett sammen og er derfor beskrevet samlet i foreliggende tjenestebeskrivelse. Gevinstene ved ny prosess for regnskapsinformasjon forutsetter delvis ny elektronisk løsning for avregnings- og fakturainformasjon, siden dette er informasjon som skal inn i regnskapet. Avregningsinformasjonen fra slakteriene inneholder dyreflytinformasjon, noe som gjør at dyreflytinformasjon bør ses i tett sammenheng med avregningsinformasjon for kjøtt. Med unntak av dette kan de verdisatte gevinstene tas ut uavhengig av etablering av de andre flytene. For å kunne ta ut full effekt og lage helhetlige og brukervennlige tjenester, spesielt med hensyn til å få et helhetlig beslutningsgrunnlag, bør alle fire prosessene etableres i Altinn. Avregnings-, faktura-, og dyreflytene, dels sett sammen i regnskapsflyten, representerer et datagrunnlag som dekker store deler av dataflyten i landbruket, både mellom offentlige og private aktører samt mellom disse. Etablering av disse informasjonsflytene i Altinn, gir imidlertid også muligheter for å bygge ut løsningen ytterligere med andre relevante informasjonsflyter i landbruket. Prosessene involverer mange aktører: Bønder, regnskapskontor, rådgivere, slakteri, meieri, kornmottak, landbruksleverandører, regnskapsprogramvareleverandører og andre leverandører av systemer og verktøy for beslutningsstøtte og informasjonsflyt i landbruket, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Mattilsynet, Husdyrkontroller (Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris og Kukontrollen), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Skattedirektoratet, Innovasjon Norge, banker, Kvalitetssystem i landbruket (KSLMatmerk), Debio og Produsentregisteret. Altinn skal primært benyttes til dialog med det offentlige. I og med at interaksjonen mellom offentlige og private aktører i landbruket er så sterk, er det naturlig å inkludere informasjonsflyter som inneholder samme data som rapporteres til det offentlige. Videre vurderinger i forhold til offentlig interesse finnes i Notat om offentlig interesse (vedlegg). 6

8 Overordnet prosessbeskrivelse for informasjonsflytene 1) - 4) ovenfor vises i figuren under. 1) Regnskapsinformasjon 2) Avregningsinformasjon 3) Dyreflytinformasjon 4) Fakturainformasjon Regnskapskontor Bonde regnskaps-og driftsnfo. Henter aggregert regnskapsinfo. husdyrinfo. Henter avregnings-og husdyrinfo. Mottar fakturafor betaling Varemottaker/ Levernadør avregningsinfo. faktura NILF Altinn Henter og lagrer regnskaps-og driftsinfo. aggregert bedriftsregnskap* Offentlig aktører, rådgiver og evt andre Henter regnskapsog driftsinfo. Henter aggregert regnskapsinfo. avregning tilskudd og dyrestatus Henter avregnings-og husdyrinfo. Henter fakturainfo for offentlig rapp. Gjennom felles standardisering og ved bruk av Altinn som transportkanal, kan man i en forsendelse overføre informasjon til mange ulike aktører, som vist i prosessbeskrivelsen. Bonden kan definere i Altinn hvem som skal ha tilgang til ulike data (for eksempel rådgivere). Regnskapsførere får automatisk tilgang til relevante data for bondens, hvis det er registrert i Enhetsregisteret hvem som er regnskapsfører. Hvis dette ikke er registrert i Enhetsregisteret, kan bonden selv gi tilgang til regnskapsfører. Hvilke offentlige virksomheter som skal motta data og hvilke data de skal motta, settes opp i Altinn som en del av prosessen med å utvikle de enkelte sluttbrukertjenestene. En nærmere beskrivelse av den enkelte prosessen følger under, hvor fremtidige prosesser er beskrevet. For å sammenligne med nåværende prosesser, se vedlegg 1 Prosesskisse av dagens og framtidig løsning. 7

9 1. Regnskapsinformasjon Bonde driftsinfo. (rapport definert av dataflytprosjektet) Henter egne tall og sammenligningstall Regnskapskontor Henter driftsinfo. bedriftsregnskap (rapp. definert av dataflytprosjektet) bankrapport (rapport definert av dataflytprosjektet) Henter tall for sine kunder og sammenligningstall Altinn Rådgiver Bank NILF (bl.a.tine) Henter driftsinfo. Henter driftsinfo. Henter og lagrer alle bedriftsregnskap Henter bedriftsregnskap for bønder som har gitt tilgang/kjøper rådgivning Mottar bankrapport (Henter bankrapport) Mottar bankrapport aggregert bedriftsregnskap (rapp. def. av dataflytprosj. og NILF**) Henter tall for sine kunder og sammenligningstall Innovasjon Norge Mottar bankrapport *) Dersom bonden fører sitt eget regnskap, vil han inneha regnskapskontorets rolle i denne prosessen. **) NILF vil trolig ha to databaser; en database med tradisjonelle driftsgranskinger og en med bedriftsregnskap som ikke er bearbeidet av NILF. Hvis bonden er med i driftsgranskingene vil også bearbeidede data sendes til bonden og de bonden vil skal motta ens regnskapsdata sammen med sammenligningsgruppe, via Altinn. For de som ikke er med i driftsgranskingene vil det som blir sendt inn ikke bli bearbeidet manuelt, sammenligningsgrupper vil imidlertid bli satt opp og sendt tilbake bonden og de som bonden vil skal motta ens regnskapsdata automatisk. Regnskapsinformasjon inkluderer bedriftsregnskap, bankrapport og driftsinformasjon. Denne informasjonen er i stor grad samlet på regnskapskontorene, med unntak av driftsinformasjon (data som kun bonden har oversikt over og som ikke er registrert andre steder; for eksempel arbeidsforbruk, avlinger, lagerbeholdning med mer). Ved å standardisere rapportering fra regnskapskontorene og sende informasjonen elektronisk via Altinn, vil antall forsendelser fra regnskapskontorene reduseres betraktelig. Det vil også gi økt mulighet for bedre og mer effektiv rådgivning, forskning og forvaltning på området, siden standardisert informasjon vil være lettere tilgjengelig. Det vil også føre til en overgang til elektronisk dataflyt der det enda ikke er det i dag. Infrastrukturen i systemet vil i seg selv legge til rette for at det blir lettere og mer hensiktsmessig å bruke og forholde seg til standarder. Bonden vil gi sin(e) rådgiver(e) tilgang til standardiserte regnskapsrapporter (inkl driftsinformasjon) gjennom Altinn, og samtidig gi NILF tilgang til å benytte data til statistikk (til driftsgranskingene). Bonde, rådgiver, regnskapsfører, evt banker vil kunne hente egne aggregerte regnskapsrapporter/rapporter for egne kunder og sammenligningstall fra Altinn. Det er viktig at brukergrensesnittet mellom bonden og Altinn både i forhold til registrering av driftsinformasjon og tilgangskontroll blir spesielt godt tilpasset bonden samt øvrige aktørers behov for rapportering. 8

10 2. Avregningsinformasjon Avregningsinformasjon er delt i to underprosesser; avregning fra varemottakere og avregningsinformasjon om tilskudd. 2a. Avregning fra varemottakere Bonde Henter avregningsinfo. (all info) Regnsk. kontor Henter avregningsinfo. (all info) Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Varemottaker avregningsinfo. årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Mottar status KSL og Debio Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Altinn/ Datafl.løsn. NILF Henter avregningsinfo. Henter avregningsinfo. (til driftsgransk, all info (til BFJ) for utvalg) Mattilsyn Henter avregningsinfo. (til husdyr register og iftmatprod.avg) Husdyr Kontr.* Henter avregningsinfo. (til husdyrregister) SSB SLF Henter avregningsinfo. (b.a.volumpr bonde) Henter avregningsinfo. (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter avregningsinfo. status KSL / Debio Bank *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Avregningsinformasjon for kjøtt, melk og korn er vurdert i denne omgang. I tillegg vil det på sikt være aktuelt å utvide løsningen til også å gjelde andre avregningsflyter, f.eks frukt og grønt og tømmer. Avregningsinformasjon sendes daglig fra varemottakere til de aktuelle bøndene. Offentlige aktører samt husdyrkontroller, KSLMatmerk og Debio vil kunne motta den informasjon de har behov for i en og samme forsendelse. I tillegg vil det sendes en aggregert årsoppgave til banker og Skattedirektoratet. Regnskapskontor vil kunne hente dataene til sine egne systemer gjennom de rettighetene de har for den enkelte bonde. Det vil også være aktuelt å sende informasjon om status angående godkjent KSL og økologisk produksjon fra henholdsvis KSLMatmerk og Debio om den enkelte bonde, samt informasjon om utnyttelse og bevilgning på driftskreditt fra banker til varemottakerne via Altinn (knyttet til dagens driftskredittordning i landbruket). 9

11 2b. Avregningsinformasjon tilskudd NILF Bonde Regnsk. kontor Altinn/ Datafl.løsn. Gir autorisasjoner og Henter avregningsinfo. (all info) Henter avregningsinfo. (all info for bokføring) Henter avregningsinfo. (til driftsgransk, all info for utvalg) Henter avregningsinfo. (til BFJ; volm og oms totalt) SSB SLF IN avregning prod.tilskudd avregning inv.tilskudd Henter avregningsinfo. (volum totalt) Informasjon om avregning av produksjons- og investeringstilskudd, samt regionale tilskudd og avløsertilskudd vil sendes til bonden fra SLF og Innovasjon Norge via Altinn. Offentlige aktører vil på samme måte som avregning fra varemottaker motta informasjonen i den samme forsendelsen og regnskapskontor ha mulighet til å hente dataene. 3. Dyreflytinformasjon Bonde faktura livdyr** Mottar faktura livdyr** husdyrinfo.*** Regnsk. kontor Mottar faktura livdyr** Henter/mottar husdyrstatus Varemottaker husdyrinfo (avregningsinfo)** faktura livdyr** Altinn Gir autorisasjoner og Mattilsyn Husdyr Kontr.* Mottar husdyrstatus husdyrstatus husdyrstatus Henter/mottar husdyrinfo (gjennom avregnings-og fakturainfo) Henter /mottar husdyrinfo. (gjennom avregnings-og fakturainfo) SLF Henter/mottar husdyrstatus Rådgiver Henter/mottar husdyrstatus Andre aktører Henter/mottar husdyrstatus *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen **) Jf avregnings-og fakturaflyter ***) Bør vurderes samordning av bondens registrering av husdyrinfo med registrering av bondens driftsinformasjon, jf regnskapsflyt Dyreflytinformasjon henger tett sammen med avregningsinformasjon, siden Mattilsynet vil få informasjon om slaktede dyr via utsendt avregningsinformasjon fra slakteriene, som vist i figuren ovenfor (i stiplet linje). Videre vil Mattilsynet få data om livdyrsalg via avregnings- og fakturainfo fra slakteriene samt via fakturainfo fra bøndene (i stiplet linje). I tillegg må bonden rapportere om fødsler som i dag til Mattilsynet eller husdyrkontrollene. Det legges opp til at regnskapskontorene 10

12 kan hente ut husdyrstatus fra Altinn for den enkelte bonde. Overføring av husdyrstatus til andre aktører er i denne omgang ikke vurdert nærmere, men dette kan bl.a. være overføring av husdyrstatus til forsikringsselskaper (relatert til beregning av husdyrforsikring). Det kan også være aktuelt å legge opp til at rapportering fra bonden angående dyreflyt gjøres i registreringen av driftsinformasjon, jf regnskapsflyten, slik at alle rapporteringer fra bonden gjøres ett sted. Dette kan også bidra til bedre brukergrensesnitt og incentiv for bonden for å gjøre riktig rapportering til rett tid, også da dette lettere kan knyttes opp mot bondens beslutningsstøttesystemer. I kostnytteanalysen er imidlertid kun den delen av dyreflyten som grenser mot avregnings- og fakturainformasjonsflytene samt regnskapskontorenes involvering gjennom registrering av dyrestatus i regnskapet, vurdert kvalitativt. Eventuelle endringer i rapportering fra bonden, jf eventuelle muligheter for registrering via driftsinformasjonsflyten, er ikke vurdert nærmere enn det som er beskrevet ovenfor. 4. Fakturainformasjon Leverandør ** Altinn/ Dataflytløsn. faktura (evt med konteringsinformasjon) Lagrer faktura midlertidig Regnskapskontor NILF Bonde faktura (livdyrsalg) Mottar faktura for betaling Mottar faktura for bokføring. (Evt kontering) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (driftsgransk, all info for utvalg) Evt attestering Mottar fakturainfo for offentlig rapp. (BFJ; oms og volum totalt) Husdyr SLF Mattilsynet Kontr..* Henter fakturainfo for offentlig rapp. (gjødsel, medisin, dyrlege, plantevern etc) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (kjøp/salg av livdyr) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (avløserref, kraftfôr) *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen **) Leverandører det siktes til her er bl.a. leverandører av kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, medisin, dyrleger, avløserlag, formidlere av livdyromsetning, leverandører av dyr og evt andre leverandører av offentlig interesse Overføring av fakturainformasjon via Altinn er kun aktuelt for fakturaer med offentlig interesse samt eventuelt faktura til og fra offentlige aktører. Man ser for seg at leverandører, som har fakturainformasjon av offentlig interesse; bl.a. leverandører av kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, avløsertjenester, veterinærtjenester og medisin, sender elektronisk faktura på definert bransjestandard til Altinn. Fakturainformasjon hentes derfra av bonde og regnskapskontor, og videresendes til offentlige aktører som skal ha slike data. 11

13 I vedlegg 1-3 finnes en mer detaljert beskrivelse av den aktuelle informasjonen og hvilken offentlig interesse den har, og detaljerte prosessbeskrivelser for både dagens og framtidig løsning. Vedlegg: 1. Prosessbeskrivelse av dagens og framtidig løsning 2. Oppsummering av kostnytte analyse 3. Notat om offentlig interesse 4 Samfunnsøkonomiske nytte/kostnadseffekter 4.1 Prissatte gevinster Med prissatte effekter menes effekter som kan omregnes til kroner. I den samlede nyttekostrapporten for Altinn skal Brønnøysundregistrene beregne en nåverdi av årlige gevinster over en periode på 10 år. I tabellene under ber vi derfor om at utfyller oppgir årlige gevinster i dagens kroneverdi og i hele kroner. Under bes utfyller oppgi årlige effekter for de ulike målgruppene. Utfyller bes om å oppgi et beste estimat. Med beste estimat menes det estimat som vurderes som mest realistisk basert på foreliggende informasjon. Utfyller bes imidlertid om å gi en tekstlig beskrivelse av usikkerheten i estimatene. Her kan det evt. oppgis et lavt og et høyt estimat som tar høyde for usikkerhet. Se eksempel på dette i veileder. I veileder gis det eksempler på hvilke måltall (indikatorer) som kan benyttes for å prissette ulike effektområder. (Altinn II 2008 / SSØ 2006) Dersom det er gjennomført mer detaljerte analyser av nytte- kostnadseffektene for denne tjenesten ber vi om at nytteeffekter og måltall oppgis i vedlegg 1). Utfyller skal da ikke fylle ut kapittel 4.1 og 4.2 og kan gå direkte til kapittel 4.3 Utfyller kan også legge ved egne format på nytte - kostvurderinger der dette allerede er utarbeidet Årlige, prissatte gevinster Årlig prissatte effekter er enten sparte/reduserte driftskostnader eller økte inntekter som følge av at tjenesten implementeres i Altinn. Tabell 4-1 Interne effekter hos tjenesteeier Beskriv identifiserte gevinster internt hos tjenesteeier Tjenesteeier er ikke endelig avklart. Det er heller ikke avklart om det er aktuelt med en eller flere tjenesteeiere. Det er grunn til å tro at nytteverdien vil bli størst og kostnadene minst samlet sett om det blir en tjenesteeier for hele løsningen. Det er også grunn til å tro at det er hensiktsmessig at standardiseringsorgan og tjenesteeier er samme aktør. Effekter tjenesteeier og standardiseringsorgan vil ha er inkludert i virksomheter som blir brukere av tjenesten. 12

14 Angi estimerte årlige gevinster for tjenesten som underbygger beskrivelsen over Kommenter usikkerhet i estimert effekt Tabell 4-2 Interne effekter hos virksomheter som blir brukere av tjenesten Beskriv identifiserte gevinster hos virksomheter som vil bli brukere av tjenesten Kvantitative gevinster for brukere av tjenesten: Redusert behov for manuelt arbeid og papir- og portokostnader tilknyttet utsendelse av informasjon på papir (avregning og faktura) for varemottakere og leverandører. Det antas en besparelse på 10 kr pr avregning/faktura. Redusert behov for punching av data, registrering av dyrestatus og redusert behov for purring på og sortering av bilag for regnskapskontor. Tidsestimat og timepris er hentet fra undersøkelse blant regnskapsførere i forprosjektet, det er benyttet en timepris på 443 kr/time. Redusert tidsbruk på informasjonsinnhenting og kvalitetssikring av informasjon for rådgivere og NILF. Redusert bruk av IT-konsulenter for utvikling av IT-løsninger grunnet færre systemløsninger og grensesnitt for rapportering. Her antas en timepris på 1000 kr/time. Tabellen under viser hvilke aktører som er kvantitativt vurdert for den enkelte flyten og samlet årlig gevinst. Informasjonsflyt Aktører med kvantitativt vurderte gevinster Årlig gevinst Regnskapsinformasjon Regnskapskontor, Tine Effektivitetsanalyse, NILF kr Avregningsinformasjon Regnskapskontor, slakteri, meieri, kornmottak kr Dyreflytinformasjon Regnskapskontor kr Fakturainformasjon Regnskapskontor, meieri, slakteri, kornmottak, landbruksleverandører (bl.a. gjødsel, kraftfôr, plantevern), veterinærer, avløserlag kr For kornmottak, landbruksleverandører, veterinærer og avløserlag er reduserte kostnader i forbindelse med offentlig rapportering ikke kvantitativt vurdert. Angi estimerte årlige gevinster for tjenesten som underbygger beskrivelsen over Kommenter usikkerhet i estimert effekt kr Det vil være usikkerhet både knyttet til antall arbeidstimer bespart, timepris og periodisering. 13

15 Tabell 4-3 Interne effekter hos privatpersoner som bruker tjenesten Beskriv identifiserte gevinster hos privatpersoner som vil bli brukere av tjenesten Gevinstene til bøndene er kun kvalitativt vurdert. Angi estimerte årlige gevinster for tjenesten som underbygger beskrivelsen over Kommenter usikkerhet i estimert effekt Unngåtte investeringskostnader for tjenesteeier Her er vi ute etter planlagte oppgraderinger av eksisterende system, eller alternative investeringer til Altinn dersom en videreføring av dagens løsning ikke er aktuelt for den neste 10 års perioden. Dette er investeringskostnader som unngås dersom tjenesten lanseres i Altinn. Dette er engangsbesparelse, og vi ber om at utfyller anslår årstall for når investeringen er planlagt. Tabell 4-4 Unngåtte investeringskostnader Beskriv unngåtte investeringskostnader som følge av oppgraderinger i dagens system eller alternative investeringer til Altinn der videreføring av dagens løsning ikke er aktuelt Unngått oppgradering og videreutvikling av IT-systemer hos de enkelte aktørene. For flere aktører er dette inkludert i reduksjonen av driftskostnadene (se tabell 4-3), siden de finner det vanskelig å skille mellom løpende utvikling og investeringer. Siden såpass få aktører har skilt ut dette, vil det ikke vises for de enkelte flytene. Om mulig, angi estimerte unngåtte investeringskostnader i kroner Kommenter usikkerhet i estimert effekt kr Må sees i sammenheng med driftskostnadene 4.2 Prissatte kostnadseffekter Investeringskostnader Nødvendige investeringer for å lansere tjenesten i Altinn. Dette kan være integrasjonskostnader, systemutviklingskostnader, implementeringskostnader og lignende. Vi ber også utfyller om å angi eventuelt årstall for den planlagte investeringen og hvordan denne er planlagt fordelt over flere år der dette er mulig. 14

16 Tabell 4-5 Investeringskostnader for ny tjenesteeier Beskriv behov for investeringer i tilknytning til bruken av Altinn Både tjenesteeier og involverte aktører vil ha investeringskostnader knyttet til ny løsning. Eksempelvis: Standardiseringskostnader Kostnader for utvikling av tjenesten i Altinn (for tjenesteeier) Kostnader knyttet til utvikling av import- og eksportrutiner hos ulike aktører Tabellen under viser hvilke aktører som er kvantitativt vurdert for den enkelte flyten og samlet investeringsbehov. Informasjonsflyt Aktører med vurdering av investeringer Investering Regnskapsinformasjon Regnskapskontor, Tine Effektivitetsanalyse, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, NILF, tjenesteeier. I tillegg er felles kr standardiseringskostnader vurdert. Avregningsinformasjon Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, slakteri, meieri, tjenesteeier. I tillegg er felles standardiseringskostnader kr vurdert. Dyreflytinformasjon Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, tjenesteeier. I tillegg er felles kr standardiseringskostnader vurdert. Fakturainformasjon Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, meieri, slakteri, tjenesteeier. I tillegg er felles standardiseringskostnader vurdert kr Kornmottak, landbruksleverandører veterinærer og avløserlag er ikke vurdert i forhold til investeringer i ny tjeneste. Årsaken til dette er at det er kun gevinster ved redusert papirutsendelse som er verdisatt for disse aktørene. Om mulig, angi estimerte investeringskostnader Kommenter usikkerhet i estimert effekt kr Det vil være noe usikkerhet knyttet til hvordan tjenestene utformes i Altinn, kostnader til standardiseringsarbeidet og timeforbruk for tilpassing hos de enkelte aktørene 15

17 4.2.2 Framtidige årlige driftskostnader Dette er årlige framtidige kostnader ved drift av den nye tjenesten. I dette estimatet skal abonnementskostnader i Altinn ikke inkluderes. Tabell 4-6 Årlige driftskostnader ny tjeneste Beskriv antatte framtidige driftskostnader Drift av nye systemer og løsninger hos de enkelte aktørene. Kvalitetssikring og bearbeiding av data for rådgivere og statistikkformål Driftskostnader knyttet til vedlikehold av standarder er ikke tatt med i analysen. Selv om noen nye standarder må etableres, antas det at disse kostnadene vil reduseres i forhold til dagens løsning, da det spesielt knyttet til den offentlige rapporteringen. Det vil bli færre grensesnitt å forholde seg og vedlikeholde til både for offentlige og private aktører. Estimerte driftskostnader for ny tjeneste er lave fordi ny løsning vil redusere mange av dagens arbeidsoppgaver og behov for IT-systemer, og generere få nye. Eksempelvis er løpende utvikling av IT-systemer oppgaver aktørene har i dag, og som en framtidig løsning vil redusere. For flere aktører er det forskjellen i driftskostnader mellom gammel og ny løsning oppgitt som gevinst i form av reduserte driftskostnader. Kostnader for drift av det totale systemet vil derfor være høyere enn det som framgår her. Siden såpass få aktører har skilt ut dette, vil det ikke vises for de enkelte flytene. Leser av tjenestebeskrivelsen må derfor fokusere på nettoeffektene av løsningen. Om mulig, angi estimerte driftskostnader for ny tjeneste Kommenter usikkerhet i estimert effekt 455 kr Må sees i sammenheng med reduserte driftskostnader Endrings og omstillingskostnader Dette er kostnader knyttet til overgangen til den nye tjenesten. Eksempler på endrings- og omstillingskostnader kan være kompetanseheving/treningsprogrammer eller kostnader knyttet til forventet økt sykefravær i overgangen til ny løsning. Dette er ikke kostnader knyttet til investeringer men kostnader som dekkes av driftsbudsjettet. 4-7 Endrings- og omstillingskostnader Beskriv antatte endrings- og omstillingskostnader Opplæring og informasjon internt hos de aktuelle aktørene. Endrings- og omstillingskostnadene er for de enkelte aktørene i stor grad inkludert i investeringskostnaden ved ny løsning. Siden såpass få aktører har skilt ut dette, vil det ikke vises for de enkelte flytene. Tilpasnings- og omstillingskostnader for SLF, Mattilsynet og Innovasjon Norge er ikke drøftet og ikke inkludert i analysen. Om mulig, angi estimerte endrings og kr 16

18 omstillingskostnader for ny løsning som underbygger beskrivelsen over Kommenter usikkerhet i estimert effekt Må sees i sammenheng med investeringskostnadene 4.3 Ikke-prissatte gevinster for den nye tjenesten Her angis gevinster som ikke er prissatt (kvalitative gevinster) som ikke er oppgitt i kapittel 4.1 for de eller den aktuelle målgruppen(e). Vi ber om at gevinstene rangeres på en skala fra 1 5, der 1 er liten effekt og 5 er svært stor effekt. Begrunn gjerne vekting av effekt. Tabell 4-8 Ikke prissatte effekter for tjenesteeier Beskriv ikke prissatte gevinster som følge av ny tjeneste for tjenesteeier Vurder effekt fra 1 5 Tjenesteeier er ikke endelig avklart. Effekter tjenesteeier vil ha er inkludert i virksomheter som blir brukere av tjenesten. Tabell 4-9 Ikke prissatte effekter for virksomheter som blir brukere av tjenesten Beskriv ikke prissatte gevinster som følge av ny tjeneste for virksomheter Vesentlig bedre data- og beslutningsgrunnlag for næringsaktørene, deres rådgivere, forskning, forvaltning og finansieringsinstitusjoner. Kvaliteten vil øke og det vil være mulighet for et større utvalg av data for benchmarking i rådgivningssammenheng samt for offentlig statistikk. Dette vil føre til at både næring, forvaltning og forskning vil få bedre og mer helhetlig datagrunnlag og beslutningsstøtte. Beslutningsgrunnlaget for landbruksnæringa totalt sett dreier seg om ressursforvaltning og økonomiske transaksjoner til en årlig verdi av over 30 mrd. kroner. Det kan i tillegg være positive effekter som ikke verdisettes i markedet (for eksempel overvåking av næringas effekter på miljø). Standardiserte grensesnitt for regnskapsrapporter mellom bonde, regnskapskontor, rådgivere og bank. Dette vil gi bedre kommunikasjon mellom aktørene og legge til rette for uttak av samordningsgevinster mellom regnskapsfører og rådgivningstjenesten, som igjen kan gi bedre beslutninger. Systemet vil gi incentiv for riktigere og raskere registrering og overføring av informasjon slik at Mattilsynet kan få bedre kvalitet på data i husdyrregisteret. Dataene vil også benyttes til flere formål og man unngår dobbeltregistreringer. Innovasjon Norge og andre finansieringsinstitusjoner vil ha enklere tilgang til økonomiske data knyttet til vurdering av tilskudd og lån, samt oppfølging av eksiterende kunder. Vurder effekt fra

19 Innovasjon Norge vil ha bedre tilgang til informasjon for evaluering av vikemiddelbruk. 3 Det vil være nytteeffekter knyttet til effektivisering av dataflyten for ulike rådgivningsaktører, som f.eks Norsk Landbruksrådgivning. Kun effektiviseringsgevinster knyttet til dataflyten mellom regnskapskontorene og Effektivitetskontrollen til Tine er kvantitativt vurdert i analysen. Prosjektet kan representere en anledning for mer koordinert utviklingsinnsats for IKTprosjekter knyttet til Landbruks- og matdepartementets underliggende etater samt Innovasjon Norge. Kvantitative vurderinger som ikke er verdsatt: Bonden vil få mindre håndtering av papir (avregninger og fakturainformasjon), og ha mulighet til å gå over til elektronisk arkivsystem. Bonden vil spare tid gjennom forenklet rapportering til det offentlige, private aktører og samarbeidspartnere (felles rapportering av driftsinformasjon eventuelt inkludert registrering av husdyrinformasjon). Varemottakere, leverandører og regnskapskontor vil redusere sine kostnader ved innføring av ny løsning. Det forventes at dette vil komme bøndene til gode økonomisk. Innovasjon Norge og SLF vil ha reduserte kostnader knyttet til utsending av tilskuddsavregning. Systemet vil føre til endringer i arbeidsmetoder, organisering av arbeidet på regnskapskontorene, og gi regnskapskontorene et incitament til å vurdere helheten i arbeidet på kontorene for å ta ut ytterligere nytteeffekter. Generelt vil systemet legge til rette for at regnskapsførerne vil bruke mindre tid på punching og registreringsarbeid, og får frigjort tid som kan brukes til rådgiving. Systemet vil også legge til rette for at bedre rådgivningsverktøy kan utvikles for regnskapsførerne. Løsningsforsalget gir mulighet for utvidelse med andre avregningsflyter, f.eks. tømmer og frukt/grønt. Offentlige (som f.eks SLF og SSB) og private aktører vil få løpende tilgang til informasjon, det blir mer bruk av masterdata. Prinsippet med registrering av data "en gang et sted" og såkalte masterdata står også sentralt f.eks i registersamspillet mellom BR, Skattedirektoratet, NAV og SSB. Det vil gi lettelser i oppgavebyrden for næringslivets aktører, og at samordnet datautveksling generelt vil gi bedre og mer effektivt ajourhold enn separate registre Tabell 4-10 Ikke prissatte effekter for privatpersoner som blir brukere av tjenesten Beskriv ikke prissatte gevinster som følge av ny tjeneste for privatpersoner Vurder effekt fra 1 5 Gevinster for bøndene er beskrevet i tabell

20 4.4 Mulige ulemper for brukere eller tjenesteeier Her bes utfyller om å gi en beskrivelse av mulige negative virkninger av at tjenesten etableres i Altinn. Dette kan for eksempel være redusert jobbtilfredshet eller høyere brukerterskel for enkelte brukergrupper Mulige negative konsekvenser som følge av tjenesten Beskriv eventuelle negative effekter hos tjenesteeier som følge av at tjenesten etableres i Altinn Offentlige aktører som NILF, SLF, Mattilsynet og Innovasjon Norge kan være potensielle tjenesteeiere. SLF har ovenfor prosjektet understreket at de jobber med flere krevende IKTprosjekter som konkurrerer om ressurser og at de har en krevende prioriteringssituasjon. Mattilsynet har også krevende oppgaver knyttet til forbedringer bl.a. på husdyrregisteret. Dette kan føre til behov for eventuelle ekstra ressurser. All overgang til elektronisk dataflyt kan innebære risiko knyttet til datasikkerhet, konkurransesensitiv informasjon mellom bedriftene og personvern. Selv om valg av Altinn i forhold til alternative løsninger gir en god sikkerhetsmessig løsning, bør løsningen drøftes med Datatilsynet før utvikling startes. 5 Plan for realisering av gevinster Her beskrives eventuelle planer tjenesteeier har for å sikre at de identifiserte gevinstene faktisk realiseres. Tabell 5-1 Planer for realisering av gevinster Beskriv eventuelle planer for realisering av gevinster Analysen viser i grove trekk at innføring av denne løsningen har uendret eller positiv netto nytteverdi for alle involverte aktører. Det er derfor god grunn til å anta at involverte aktører vil ha tilstrekkelige incentiv rent økonomisk til å foreta nødvendige tilpasninger i systemer og prosesser, og knytte seg til løsningen. I tillegg vil den offentlige rapporteringen automatisk gi full oppslutning om løsningen. Dette vil også bidra til at standarder følges, private aktører knytter seg til løsningen og legger til rette for at verdiskapende effekter kan tas ut både for effektiv dataflyt og bedret beslutningsgrunnlag. Konkrete planer for realisering av gevinster er foreløpig ikke utarbeidet. 19

21 6 Mulige hindringer i etableringen av tjenesten Her angis antatte utfordringer og / eller hindringer i forhold til gjennomføring som er kjent for tjenesteeier. Eksempel på potensielle hindringer er tekniske, organisatoriske, juridiske og politiske/administrative hindringer. 6-1 Mulige hindringer i etableringen av tjenesten Beskriv eventuelle hindringer for gjennomføring/innføring av ny tjeneste Etablering av tjenesten krever at Landbruks- og matdepartementet går inn for etablering av tjenesten. 20

Altinn løsningsalternativer dataflyt i landbruket. Per Otto Garsjø Oslo - 2010

Altinn løsningsalternativer dataflyt i landbruket. Per Otto Garsjø Oslo - 2010 Altinn løsningsalternativer dataflyt i landbruket Per Otto Garsjø Oslo - 2010 1 Innledning Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av hvordan Altinn kan benyttes for dataflyt i landbruket

Detaljer

Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Altinn-løsning for dataflyt i landbruket Altinn-løsning for dataflyt i landbruket Rapport fra Dataflytprosjektet 11. juni 2010, revidert 8. oktober 2010 Beskrivelse av løsning Nyttekostnadsanalyse Forslag til plan for realisering av løsningen

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Dataflyt og beslutningsstøtte betydning i Trøndelag for norsk landbruk Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand, TFOU Prosjektpresentasjon

Detaljer

Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn

Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn BRØNNØYSUNDREGISTRENE Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn Altinn Gevinstrealisering 12/1/2009 1 Bakgrunn I forbindelse med satsingen i Altinn som en felles offentlig løsning, er Brønnøysundregistrene

Detaljer

Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk

Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk -presentasjon av utvalgte resultater fra forprosjekt Utarbeidet på vegne av prosjektgruppa av prosjektleder Erland Kjesbu mai 2008. Bakgrunn Økt behov

Detaljer

Tjenestebeskrivelse Dataflyt Gjeldende fra 1. januar 2015

Tjenestebeskrivelse Dataflyt Gjeldende fra 1. januar 2015 Tjenestebeskrivelse Dataflyt Gjeldende fra Denne tjenestebeskrivelsen gjør rede for hvordan Dataflyt fungerer. Pr 1. januar 2015 er det kun tjeneste for sending av avregningsdata fra varemottaker til regnskapskontor

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk

Prosjektbeskrivelse. Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk Prosjektbeskrivelse Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk Hovedprosjekt fase 2 NILF 13. januar 2011 Prosjektbeskrivelse - Dataflytprosjektet fase 2 1 Hovedprosjekt andre fase... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Dataflyt og beslutningsgrunnlag. Forprosjekt

Dataflyt og beslutningsgrunnlag. Forprosjekt Dataflyt og beslutningsgrunnlag Forprosjekt Innhold 1. Bakgrunn for forprosjekt 2. Målgruppe 3. Krav til bondens beslutningsgrunnlag 4. Dagens dataflyt og fokusområder for prosjeketet 5. Formål for forprosjektet

Detaljer

Altinn Gevinstrealisering. Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012

Altinn Gevinstrealisering. Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012 Altinn Gevinstrealisering Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012 1 Tjenesteeiere i Altinn Samarbeidet Pr. 15.09.2011, 38 tjenesteeiere 2 Intern effektivisering off. sektor Altinn nøkkelen til

Detaljer

Arbeidsnotat 1.0 Bakgrunn 1.1 Formål med notatet 1.2 Disposisjon

Arbeidsnotat 1.0 Bakgrunn 1.1 Formål med notatet 1.2 Disposisjon Arbeidsnotat Til: Altinn v/edvard Pedersen, Ståle Engen og Per Otto Garsjø Kopi: Landbruks- og matdepartementet Fra: Dataflytprosjektet v/erland Kjesbu, prosjektleder Dato: 26. jan 2010 Tema: Beskrivelse

Detaljer

Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk

Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk Notat 2008 13 Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk Behovskartlegging, situasjonsanalyse og kost-/nyttevurderinger Erland Kjesbu Kjell Staven Knut Andresen Siri Lutnæs Enget Fredrik Mork Håskjold

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Altinn Gevinstrealisering. Altinn-dagen 31.8.2009

Altinn Gevinstrealisering. Altinn-dagen 31.8.2009 Altinn Gevinstrealisering Altinn-dagen 31.8.2009 1 Altinn - nøkkelen til eforvaltning i verdensklasse Altinn målhierarki Samfunnsmål: Økt ressurseffektivitet i samfunnet Mer kostnadseffektiv offentlig

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

PDF laget med uregistrert versjon av pdffactory www.westsoft.no. Glenn A. Hole

PDF laget med uregistrert versjon av pdffactory www.westsoft.no. Glenn A. Hole En administrasjons- og logistikkløsning for melk og frukt Formålet med dokumentet Bakgrunnen for dette dokumentet er å presentere dagens arbeidsflyt for melk og frukt, samt se på de driftsutfordringer

Detaljer

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Innhold Hvem er jeg? Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Legeerklæring om

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Videreutvikling på lønnsområdet

Videreutvikling på lønnsområdet Videreutvikling på lønnsområdet Kundeforum 2011 06.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Innhold Statens fellestjeneste for lønnsog personaladministrasjon Kundeinvolvering Endringsønsker Utviklingsprosjekter

Detaljer

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER Tveit Regnskap AS Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver Harald Pedersen Autorisert regnskapsfører og rådgiver (Deltidsbonde) Tveit Regnskap AS 1 2 Tveit Regnskap AS Regnskapsfører www.tveit.no 150

Detaljer

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning NØK-Nordisk Økonomisk Kvægavl Brønderslev, Danmark, 21.-24. juli 2002 Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning Innledning Kukontrollen som redskap for management for

Detaljer

AGENDA. Gjennomgang av utkast til løsningskonsepter. Plan og arbeidsform frem mot endelig leveranse. Annet

AGENDA. Gjennomgang av utkast til løsningskonsepter. Plan og arbeidsform frem mot endelig leveranse. Annet AGENDA 01 02 03 Gjennomgang av utkast til løsningskonsepter Plan og arbeidsform frem mot endelig leveranse Annet Behov fra samfunnsøkonomisk analyse 1. Et antall alternative løsningskonsepter som skiller

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Anne Guro Nøkleby, Kartverket Dagens modell for FKBforvaltning FKB-data oppdateres primært i lokale kommunale originaler (dels

Detaljer

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. November 2011 juni 2012

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. November 2011 juni 2012 Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene November 2011 juni 2012 Metode og datagrunnlag Kombinerer kvalitative og kvantitative metoder i fire delstudier: Dokumentstudie Casestudie intervju med

Detaljer

Altinn Revidert nyttekostnadsanalyse 2010

Altinn Revidert nyttekostnadsanalyse 2010 Altinn Revidert nyttekostnadsanalyse 2010 Prosjekt: Prosjektnummer: Prosjekteier: Prosjektleder.: Altinn gevinstrealisering Erik Fossum Edvard Pedersen Versjon 1.1 Dato: 23.11.2010 Utarbeidet av: Altinn

Detaljer

Landbrukets hjemmesider på Internett

Landbrukets hjemmesider på Internett Landbrukets hjemmesider på Internett Notat av Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor 14. desember 2012. Landbrukets Utredningskontor har siden 2000 gjennomført jevnlige undersøkelser som dreier seg

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid Side 1 Senter for statlig økonomistyring Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Detaljer

Næringslivets oppgaveplikter

Næringslivets oppgaveplikter Næringslivets oppgaveplikter Send blanketten til: Brønnøysundregistrene Oppgaveregisteret 8910 BRØNNØYSUND Oppgaveregisteret (OR) skal sørge for effektiv samordning og utnyttelse av oppgaveplikter som

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Visma SuperOffice Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Utvid Visma Business med en markedsledende CRM-løsning Et godt økonomisystem hjelper bedriften med å ha kontroll på kostnadene. Et godt verktøy

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hvor mange Aksesspunkter og meldingsformidlere finnes i dag? Ett Aksesspunkt er under etablering i Norge. (Pilot: Ehandelsplattformen v/ Capgemini). Det ikke finansielle nettverket

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår

Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår Endringer i denne versjon Tiltaket felles løsning for «Innrapportering for frivillig sektor» er ferdig utviklet og er tatt ut av planen. Tiltaket «Løsning

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Hva er å evaluere? Foreta en vurdering av systemet og avklare nytten det har for brukerne. En systematisk innsamling av data som gir informasjon om nytteverdien

Detaljer

Samarbeid for digital forenkling. Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014

Samarbeid for digital forenkling. Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014 Samarbeid for digital forenkling Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014 Brønnøysundregistrene = Forenklingsetaten Altinn som felles ressurs Tre Altinn-myter Noen skritt

Detaljer

Konferanse om elektroniske tjenester i offentlig sektor Oslo 01. juni 2010

Konferanse om elektroniske tjenester i offentlig sektor Oslo 01. juni 2010 Hva løser Altinn? Konferanse om elektroniske tjenester i offentlig sektor Oslo 01. juni 2010 Avdelingsdirektør Roar Olsen, - avdeling for nasjonal e forvaltning og infrastruktur (AEI) Hva løser Altinn?

Detaljer

Visma.net. Redefining business solutions

Visma.net. Redefining business solutions Visma.net Redefining business solutions Hvorfor Visma.net Styr hele virksomheten fra én løsning Visma.net er en nettbasert forretningsløsning med ytelse på høyde med de beste lokalt installerte løsningene.

Detaljer

Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser

Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser Avtale om IKT-utstyr med tilhørende programvare, service og vedlikehold, samt telefoniutstyr for Statens landbruksforvaltning Bilag 4 til Rammeavtale

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Jobb et skritt foran. Velg nettskyen.

Jobb et skritt foran. Velg nettskyen. Jobb et skritt foran. Velg nettskyen. Velkommen til fremtiden Vil du ligge et skritt foran dine konkurrenter, er en forretningsløsning i nettskyen en smart investering. Dyre løsninger med servere, dårlige

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styret Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 56-2015 Budsjettestimat 2016 Forslag til vedtak: Styret tar saken om budsjettestimat

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Fakturering etter 01.07.2012

Fakturering etter 01.07.2012 MIRROR ACCOUNTING AS Fakturering etter 01.07.2012 Det du bør vite om det elektroniske handelsformatet (EHF) INTRODUKSJON OM ELEKTRONISK HANDELSFORMAT (EHF) Utveksling av dokumenter elektronisk mellom virksomheter

Detaljer

Endringer i versjon 14.1

Endringer i versjon 14.1 Endringer i versjon 14.1 Endringsnummer Endring Brukskvalitet 14165 Liste over aktører man representerer. Brukere som representerer mange aktører ønsker å kunne skrive ut denne listen til excel for å få

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Utfør papirarbeidet så tidlig som mulig! Organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene: Ny bruker registrerer sitt melkeproduksjonsforetak

Detaljer

Forenklingsmuligheter kontrollkrav ved offentlige tilskudd

Forenklingsmuligheter kontrollkrav ved offentlige tilskudd Forenklingsmuligheter kontrollkrav ved offentlige tilskudd Tidstyver i forvaltningen Erfaringsseminar Seniorrådgiver Bjarne Rosted Forenkling og brukerdialog - Forenklingsseksjonen Bakgrunn - Brukerne

Detaljer

Visma ERP POS. Utvid økonomisystemet med en brukervennlig kasseløsning

Visma ERP POS. Utvid økonomisystemet med en brukervennlig kasseløsning Visma ERP POS Utvid økonomisystemet med en brukervennlig kasseløsning En moderne og funksjonell kasseløsning kasseløsning Det lønner seg å utvide økonomisystemet med integrert kassefunksjonalitet. I alle

Detaljer

ROADMAP 2014 Neste versjon av Proplan Attføring. Proplan Attføring Brukerkonferanse 2013

ROADMAP 2014 Neste versjon av Proplan Attføring. Proplan Attføring Brukerkonferanse 2013 ROADMAP 2014 Neste versjon av Proplan Attføring Proplan Attføring Brukerkonferanse 2013 Agenda 1. Bakgrunn - Styringsgruppen -Styringsgruppens kravspesifikasjon - Proplans løsning 2. Presentasjon av løsningsbeskrivelser

Detaljer

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder Innhold Bakgrunn for tema Hva er gevinstrealisering? Hva er (offentlige)

Detaljer

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Finansministeren 9. januar 2007 Side 1 Litt om SSØ Senter

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Mindre skjemavelde, sikrere tall

Mindre skjemavelde, sikrere tall Mindre skjemavelde, sikrere tall Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå.

Detaljer

Endringer i versjon 14.1

Endringer i versjon 14.1 Endringer i versjon 14.1 Endringsnummer Endring Brukskvalitet 14165 Liste over aktører man representerer. Brukere som representerer mange aktører ønsker å kunne skrive ut denne listen til excel for å få

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 RANK reduksjon av næringslivets kostnader Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 Bakgrunn for prosjektet Det er høyt fokus på å redusere næringslivets kostnader ved å etterleve krav fra offentlige

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Altinn II - prosjektet. Cat Holten Oslo 31.august 2009

Altinn II - prosjektet. Cat Holten Oslo 31.august 2009 Altinn II - prosjektet Cat Holten Oslo 31.august 2009 1 Agenda Altinn II prosjektet. Når, hvem og hvorfor? Noen rammer Hva er nytt, og når kommer det? 2 Når? D&AF etter nye avtaler 1. ver. 2. ver 1.1.

Detaljer

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling?

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Norstella generalforsamling Oslo, 15. april 2010 Terje Grimstad, Karde Prosjektleder Semicolon Karde AS Innovasjon, rådgivning

Detaljer

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING NOKIOS, Trondheim, 26. oktober 2010 Hans Solli-Sæther, dr. oecon Handelshøyskolen BI & Semicolon-prosjektet Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon

Detaljer

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen Bedre og billigere virksomhetsstyring Direktør Marianne Andreassen Innhold Utfordringer IKT/E-forvaltning og gevinstrealisering Resultatmålinger Risikostyring Avslutning Utfordringer Nordisk velferdsmodell

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Faseplan for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet dato: Behandlet

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008)

Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008) Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008) Rapportens anbefalinger Eforum i Standard Norge, 18 sep 08 - Knut Øyvind Granli Mandat Arbeidsgruppen skal vurdere

Detaljer

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010 Høringsnotat Til: Styret og administrasjonen i Helse Midt-Norge Fra: NHO Service Kopi: Dato: 13.04.2011 Sak: Evaluering av dagens ambulansedrift og kostnadsbildet i Helse Midt-Norge NHO Service er den

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp E-handel Enklere, bedre og sikrere innkjøp Temaer Presentasjon av status for anskaffelser i kommunene. Hva er e-handel? Hvorfor e-handel? Hvordan innføre e-handel i kommunene? Difi s rolle Status anskaffelser

Detaljer

Akkumulert risikovurdering oktober 2015

Akkumulert risikovurdering oktober 2015 Akkumulert risikovurdering oktober 201 Sannsynlighet 1 Risiko for driftsstans i PRO og NISSY som følge av svakheter i løsning levert fra (6) Risiko for at Mine pasientreiser blir levert forsinket med redusert

Detaljer

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE - KARTLEGGING AV REISEVANER OG TILFREDSHET MED KOLLEKTIVSYSTEMET

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE - KARTLEGGING AV REISEVANER OG TILFREDSHET MED KOLLEKTIVSYSTEMET VEDELGG 2 RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE - KARTLEGGING AV REISEVANER OG TILFREDSHET MED KOLLEKTIVSYSTEMET INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OPPDRAGSBESKRIVELSE... 3 2. DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Online Scale. Vektsystem for krevende bransjer

Online Scale. Vektsystem for krevende bransjer Online Scale Vektsystem for krevende bransjer Avfall og gjenvinning Avfall og gjenvinning Annen industri Sand, pukk og grus Komplett system for registrering, rapportering og administrasjon Uavhengig av

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

MATS MAttilsynets Tilsynssystem

MATS MAttilsynets Tilsynssystem MATS MAttilsynets Tilsynssystem FHL - Nytt hygieneregelverk Tromsø, 11 februar 2008 Lise Torkildsen Hva er MATS? MATS vil være et arbeidsflyt- og beslutningsstøttesystem for Mattilsynets utøvende tilsyn

Detaljer

Mål- og resultatstyring i Mattilsynet

Mål- og resultatstyring i Mattilsynet Mål- og resultatstyring i Mattilsynet DFØ 26. september 2013 Ingunn Gråbergsveen Seniorrådgiver, Stab analyse og styring Hva skal jeg snakke om Kort om Mattilsynet og Mattilsynets styringssystem Hvordan

Detaljer

Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012

Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012 Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden og Linn Pettersen oktober 2012 Bransjens behov for statistikk I denne statistikken anvendes begrepene

Detaljer

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Om oss Espen Frøyland, seksjonssjef i pensjoneringsområdet og prosessleder for pensjoneringsprosessen, Statens pensjonskasse,

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Visma Lønn. Langt foran på funksjonalitet og brukervennlighet

Visma Lønn. Langt foran på funksjonalitet og brukervennlighet Visma Lønn Langt foran på funksjonalitet og brukervennlighet Rett lønn til rett tid Visma Lønn er et moderne lønnssystem, like brukervennlig som det er funksjonsrikt. Systemet gir deg full oversikt, omfattende

Detaljer