LAILA LØSET Agathe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LAILA LØSET 2006. Agathe"

Transkript

1 LAILA LØSET 2006 Agathe 1

2 INNHOLD TRANSPORT Transport på landjorda Bilen og dens mange funksjoner..3 Transport på havet Transport i lufta Båter.30 Ballonger..46 Fly.50 Helikopter.61 2

3 Bilen Bilmotor De fleste av dagens biler har 4 takts bensinmotor. Noen har dieselmotor og andre typer drivstoff er under utprøving. Elektrisk bil Trenger ikke sylinder og stempel Mye enklere motor enn bensinmotoren og er fullstendig forurensningsfri. Ugunstig: Lavere toppfart. Må lades opp med jevne mellomrom. Det tar lang tid. Hybridbil Har både bensin- og elektrisk motor. Bensinmotoren er tilknyttet en energideler. En del av energien går til en generator. Så lenge bensinmotoren går brukes den energidelen til å lade opp batteriet. I unnabakke vil bensinmotoren bli koblet ut og hjulenergi går gjennom motoren og lader opp batteriet. Ved akselerasjon kan begge motorer tilkobles. 3

4 Bilens indre Bensintank Omtrentlig plassering av en del av bilens indre deler Differensial Overføring Trommelbrems (vanligvis) Ratt og styring Luftfilter Skivebrems Motor Skivebrems Vifte Batteri 12 V Radiator 4

5 Stempelmotor Konverterer opp-ned bevegelse til rotasjon. Prinsipp Stempel Overføringsarm Stemplet og svinghjulet er koblet sammen med en leddet overføringsarm. Festet på svinghjulet er på siden slik at hjulet går rundt når stemplet går opp og ned. Overføringsprinsippet kan brukes begge veier, man kan dreie hjulet og få noe til å gå opp og ned f eks et vannhjul som driver en oppgangssag. Svinghjul I en stempelmotor er det drivstoffet som driver stempelbevegelsen. Svinghjulet har stort treghetsmoment som bidrar til å opprettholde jevn bevegelse RPM Omdreininger pr. minutt. Farten bestemmes av størrelsen på delene. Store motorer her RPM (Lokomotiv og store skip) De minste over RPM ( modellfly) 5

6 Stempelmotor Fordeler og ulemper Det er lett å regulere RPM, motorene er relativt billige å produsere og reparere. Stempelmotoren har lav effekt ca % effekt så energitapet er meget stort: Hvert stempel produserer lite energi slik at store motorer må ha mange sylindre så da blir de ganske dyre likevel og det blir mange bevegelige deler. Små motorer med stor RPM har ofte et kort liv Dessuten er brenslet dyrt. Smøring Alle bevegelige deler må smøres kontinuerlig for å motvirke slitasje pga friksjon. Små motorer bruker gjerne oljeblandet bensin. Større motorer har oljepumper som fordeler olje til de bevegelige deler. Startsystem For å starte en stempelmotor må svinghjulet dras i gang. Små motorer startes med tau som er festet til svinghjulet som vi drar med håndkraft. I gamle dager ble bilmotorene sveivet i gang, nå startes de med en egen startmotor. ( se s 27 ) 6

7 Kjølesystem Pga det store energitapet i motoren utvikles det mye varme, så motorene må ha et kjølesystem for å holde temperaturen under kontroll. Små motorer har ofte luftkjøling i form av en vifte som er festet på svinghjulakselen. Bilmotorer har også vannkjøling en pumpe sirkulerer vann rundt motorblokka og tilbake til radiatoren hvor det blir avkjølt. Varmen som vannet avgir kan brukes til å varme opp kupéen. Radiator Vannpumpe Motorblokk Viftereima er viktig. Den drar dynamo og vannpumpe. Dynamoen lader batteriet (se s 18) Veivaksel På nyere biler sitter vifta på radiatoren og er termoststatstyrt Viftereim Dynamo Vannpumpe 7

8 4 takts bensinmotor 2. takt -- kompresjon 1. takt -- innsuging Innsugingsventilen er åpen begge ventiler er stengt En blanding av bensin og luft suges inn i sylinderen når stemplet beveger seg nedover Stemplet beveger seg oppover gassblandingen blir presset sammen 3. takt -- forbrenning 4. takt -- utblåsing Utblåsingsventilen åpnes En gnist fra tennpluggen har antent gassblandingen og stemplet drives nedover Eksosgassen blåses ut av sylinderen når stemplet beveger seg oppover igjen 8

9 Dieselmotor Virker etter selvtenningsprinsippet. For at drivstoffet skal selvantenne må trykk og temperatur være tilstrekkelig høyt. Dieselinnsprøytningsventil Luftinntak Innsprøyting og Kompresjon Forbrenning Eksosutblåsing Avviker fra bensinmotor ved at sylinderen inneholder kun luft under kompresjonen. Kompresjonsforholdet er særdeles høyt 1 : 22 Lufta får da meget høyt trykk og temperatur.. Diesel sprøytet inn og selvantenner; motoren har altså ikke tennplugger. Dieselmotoren bygges både som totakt- og firetaktmotor. Totaktmotorer kan være veldig store og brukes i hovedsak til større båter. Mindre dieselmotorer er vanligvis firetaktmotorer og brukes i mindre båter og i biler. En turbodieselmotor har en gassturbin som utnytter energien i avgassen til ytterligere kompresjon av lufta slik at motorens ytelse øker. 9

10 Ventilene Innsugventil Tennplugg Utblåsingsventil Innsugventilen åpnes når stemplet er på topp. Når stemplet går nedover vil trykket i brennkammeret avta og bensin/luftblanding fra forgasseren trekkes inn. Brennkammer Stempel Åpning og lukking av ventilene styres mekanisk av eksentriske skiver som er festet på en kamakselen. Akse arket Eksentrisk skive Fjær På ventilene sitter en fjær som presses sammen når ventilen åpnes. Fjæra presser ventilen oppover når den retter seg ut og bevirker at ventilen stenges når den skal. Ventilen er åpen Ventilen er lukket 10

11 Wankelmotor Wankelmotor er en spesiell type rotasjonsmotor, oppkalt etter sin oppfinner. Den har en trekantformet rotor som dreier inni et ovalformet stempelhus. Innsuging Utblåsning Forbrenning Kompresjon Har de samme 4 takter som stempelmotoren, men all bevegelse er sirkulær. Fordelen med det er at den har færre bevegelige deler enn stempelmotoren fordi det ikke trengs å overføre opp/nedbevegelse til rotasjon. Derfor har den lettere vekt og gir mindre vibrasjon. Det er også mulig å øke effekten ved å øke størrelsen. Mange typer drivstoff kan brukes. Wankelmotoren egner seg likevel ikke så godt til bil fordi den er mest effektiv hvis den løper på samme RPM over lengre tid. Dessuten er den dyrere å produsere enn stempelmotoren og dyrere i drift. Flere bilprodusenter har forsøkt å videreutvikle wankelmotoren så den skal egne seg bedre til biler, men har hatt liten suksess hittil. Det er vissnok bare en bil som bruker slik motor for tiden og det er en utgave av Mazda. 11

12 Tennpluggsystemet Her ser vi hele tennpluggsystemet. (Coilen og kamskiva blir forklart spesielt på de følgende sider.) Coilen Strømfordeler V 2 4 Sekundærspolen (høyspenning) er koblet til en strømfordeler. Bryteren (blå) dreier rundt og kobler inn tennpluggene etter tur. 12

13 Coil Coilen er en transformator hvor sekundærspolen ligger inni primærspolen. Poenget med coilen er å skaffe høy spenning til tennpluggene. Det er en jernkjerne inni spolene (ikke tegnet) Høyspenning koblet til fordeleren Lavspenning Koblet til batteriet Sekundærspole Primærspole Batteri 12 V Primærspolen (P) er koblet til batteriet og får dermed 12 V Sekundærspolen (S) er koblet til tennpluggene. Fordi S har mange flere viklinger enn P blir spenningen i S >> 12 V Stor nok til å gi gnister. Tennpluggen sitter øverst i stempelsylinderen og har til oppgave å gi en gnist når drivstoffet er maksimalt komprimert. Når tennpluggen får høy spenning slår en gnist mellom de to stiftene. Stifter 13

14 Kamskiva For å få indusert spenning i coilens sekundærspole må vi ha vekselstrøm, mens bilbatteriet gir likestrøm. Når vi har likestrømsbatteri kan vi få vekselstrøm ved å slå strømmen raskt av og på. Til dette bruker vi kamskiva. Den roterer med motoren og pga den spesielle formen slår den strømmen av og på. Når vi har firesylindret motor må kamskiva være firkantet. Til fordeler Coilens S-spole Coilens P-spole 12V Kontakt lukket strøm i primærspolen Kontakt åpen ingen strøm i primærspolen Batteri 12 V 14

15 Forgasser Regulerer tilførsel av drivstoff. Drivstoffet forstøves og blandes med luft. Forgasseren er koblet til motoren med en manifold som er et forgreningsrør som fordeler drivstoffet til motorens sylindre. Motoren trenger forskjellig drivstoffblanding ved kald motor, tomgang, akselerasjon og jevn kjøring. Derfor har forgasseren flere dyser og flere spjeld som regulerer dette. Luftinntak Drivstoffinntak Choke er et spjeld som regulerer luftmengden i gassblandingen. For start på kalde dager trengs det mer bensin i blandingen, og spjeldet stenges delvis slik at mindre luft slipper inn. Bensin blandes med luft Moderne biler har ikke choke. Bensinmengden reguleres elektronisk. Spjeld Dreining av spjeldet regulerer drivstoffmengden Gassblanding til manifold og motor 15

16 Drivstoff Bensinpumpe Bensinpumpe Til forgasser Bensinmåler på dashbordet Bensinfilter Flottør Bensintank Flottøren flyter på bensinens overflate og dens posisjon kan registreres og overføres til bensinmåleren som viser nivået i tanken. Vindusspyler Kuleventilene A og B åpner når trykket under blir større enn trykket over og lukker når trykket over er størst Bilvindu Stempel Når stemplet trykkes inn øker trykket i sylinderen B lukker og A åpner Spylevæske går gjennom ventilen og spruter på vinduet. A Når vi slipper vil fjæra bringe stemplet mot høyre Trykket inni sylinderen avtar A lukker og B åpner spylevæske kommer inn i sylinderen fra kontaineren. B Fjær Kontainer med spylevæske 16

17 Hjuloppheng Til hjulopphenget er koblet støtdemper og fjæring som har til oppgave å dempe bevegelse som skyldes ujevnheter i underlaget og sikre stabil veikontakt. Dette er viktig for at styring og bremsing skal fungere. Dessuten gir det også økt kjørekomfort. Differensialen Hydrauliske støtdempere Skruefjær Fjær og støtdemper er festet til karosseriet. Ved dumper i veien blir de presset sammen. Støtdemperen sørger for at fjæra ikke blir satt i svingninger. Ellers ville hjulet hoppe flere ganger. 17

18 Bilens elektriske system Et bilbatteri er av typen blyakkumulator og består av 6 celler hver på 2 V. Batteri 12 V En blyakkumulator kan holde mye ladning og kan dermed gi meget høy strømstyrke. Den forsyner starter, lys og vindusviskere med strøm. Starteren trenger meget høy strømstyrke i en kort periode. En blyakkumulator er oppladbar og batteriet lades opp under kjøring vha en dynamo. En dynamo består av en spole (rotor) og en fast magnet (stator). Rotoren dras rundt av viftereima. Når en spole roterer i et magnetfelt, blir det strøm i spolen. Denne strømmen brukes til å lade opp batteriet. (Prinsipptegning neste side.) Viftereima går rundt med veivakselen og drar dynamoen rundt. (og vannpumpa) Veivaksel dras rundt av motoren Hvis viftereima blir slak, vil den slure og vi får for lite strøm. Dynamo Til batteriet 18

19 Dynamo Rotoren er en spole med mange viklinger ( Bare en er tegnet her). Dreieakse N S Magnet Rød ledning er festet til rød ring og blå til blå Glidekontakt. Børster (grønne) ligger an mot ringene (rød og blå) som roterer med rotoren N S En halv omdreining senere. Røde piler viser at strømmen har skiftet retning. Det skjer to ganger på hver runde. Vi får vekselstrøm. 19

20 Hydraulisk prinsipp F 2 F 1 To væskefylte sylindre med forskjellig diameter er forbundet med et rør. Det er da like stort trykk i hele systemet. Trykk er definert slik kraft trykk flate Hvis eksempelvis arealet av det store stempelet er 10 ganger så stort som arealet av det lille får vi en kraftforstekning F 2 = 10F 1. Det betyr også at vi med en viss kraft F 1 kan løfte en last med tyngde 10F 1. Bilens bremsesystem utnytter det hydrauliske system til kraftforsterkning. Når vi trår på bremsen trykkes stemplet inn i mastersylinderen. Dette gir trykkøkning væsken og dermed i hele rørsystemet inkludert slavesylinderene som dermed aktiverer bremsene. Bremsekraften blir forsterket ved at slavesylinderene har større areal enn mastersylinderen. Bremsevæske Bremsepedalen fungerer som vektstang og gir dermed en viss kraftforsterking. Kobles til skive/trommelbrems Mastersylinder Slavesylinder Rørsystem Moderne biler har også mer sofistikerte bremseforsterkingssystem. 20

21 Skivebrems En metallskive er festet til hjulet og roterer sammen med det. Når bremsen aktiveres presses to bremseklosser mot skiva.. Mastersylinder x Fra bremsepedal Bremsekloss 3x Mastersylinder har diameter x og slavesylinder har 3x. Da er forholdet mellom arealene 9 og kraften på bremsen blir 9 ganger kraften på mastersylinderen. Bremseskive S y Slavesylinder Mastersylinder 4y Bremsen er en vektstang som har akse i S. Mastersylinderens arm er y og pedalens arm er 4y. Da er forholdet mellom armene 4 og dermed er kraften på mastersylinderen 4 ganger kraften på pedalen. Bremsepedal 21

22 Trommelbrems Bremsesko Bremsebelegg Her er bremsene er aktivert. Fjær Slavesylinder Fjæra trekker bremseskoen tilbake når bremsen slippes. Bremsevæske strømmer inn i slavesylinderen og presser bremseskoene fra hverandre slik at de sklir mot hjulet. Bremsebelegget gir god friksjon Det er vanlig med skivebremser på forhjul og trommelbrems på bakhjul. Bremseforsterkning fungerer likt på begge typer bremser. Moderne biler har i tillegg servo på bremsene som gir ytterligere forsterkning. 22

23 Bremsesystemet Bremsene er koblet sammen i to kretser med tre hjul i hver. Skulle den ene kretsen ryke, får vi likevel god bremseeffekt. Trommelbrems Bremsekrets 1 Skivebrems Bremselys Mastersylinder Bremsekrets 2 Bremsepedal og håndbrems er koblet til mastersylinderen som er koblet separat til de to bremsekretsene. Bremsene er også koblet til en bryter som slår på bremselysene automatisk. 23

24 Differensial Differensialen er en mekanisme som tillater maskindeler som er forbundet med hverandre å ha ulik rotasjonshastighet. Når vi kjører i en sving vil da det innerste hjulet kunne rotere langsommere enn det ytterste samtidig som hjulene trekker med samme kraft.. En ulempe ved differensialkonstruksjoner er at det ene hjulet lett kan spinne i løs sand eller glatt føre. Dette kan motvirkes med såkalte differensialsperrer. Differensialen er bygd opp av disse delene: Solhjul Pinjong Planethjul Mellomhjulaksel Kronhjul Planethjulene er koblet sammen med et solhjul på hver side. Det kan roterer om egen akse og samtidig ha uavhengig sirkelbevegelse. Solhjulene er koblet til hver sin del av bakakselen. 24

25 Slik virker differensialen Fra motor Overføring av kraft fra motor gjennom koniske tannhjul med en felles akse vil medføre at det ene hjulet vil subbe når bilen svinger. Aksen må deles for å oppnå at hjulene kan ha forskjellig hastighet. Hver aksel får et drivhjul eller solhjul. Mellom solhjulene har vi utligningshjul eller planethjul (røde). Differensialhylse Til differensialhylsen blir det festet et kronhjul som er koblet til pinjongen. Kronhjul Pinjong Når bilen svinger til venstre vil planethjulene rotere i pilens retning og tillate høyre hjul å gå fortere enn venstre. 25

26 Gir Drivhjul 32 tenner Følgehjul 16 tenner Utveksling = antall tenner på følgehjulet antall tenner på drivhjulet Et gir består av flere slike tannhjulsett som dette. Giret har til oppgave å regulere kraftoverføring fra motor til drivhjul. Girskiftinger gjør at motorens omløpstall kan holdes i det området hvor motoren har best ytelse. Lave gir gir stor utveksling. Da går hjulene langsomt, men det blir mye mer kraft på dem. Dette er nødvendig ved start og når man skal opp bratte bakker. Figuren på neste side viser eksempel på girboks i en bil. Hovedaksel roterer med motoren. Med girspaken kan vi velge mellom et antall mulige kombinasjoner av tannhjul. I revers får vi med et ekstra tannhjul slik at utgangsakselen går i motsatt retning. 26

27 Gir Her har vi tegnet giret på en mer skjematisk måte slik at vi ser hvilke tannhjul som er koblet sammen. Når vi vet antall tenner kan vi regne ut utvekslingen 20 tenner 25 tenner 35 tenner Hovedaksel Revers 25 tenner 15 tenner 13 tenner 30 tenner Utveksling: Hvilke gir har vi her? Beregn utveksling. 27

28 Startsystemet Startmotoren må ha over 100 A for å få bilen i gang. Bilen startes derfor med en relébryter for at ikke føreren skal komme i kontakt med slik livsfarlig strømstyrke. Reléprinsippet En spole er koblet inn i krets 1. Når strømmen sluttes blir spolen magnetisk og trekker til seg armaturet slik at strømmen også blir sluttet i krets 2 og motoren settes i gang. Krets 1 Krets 2 Motor Slik kan det se ut i en bil. De tykke ledningen til og fra startmotoren indikerer at de skal tåle høy strømstyrke BMW Batteri 12 V De to separate kretsene er her koblet til samme batteri Startmotor Startmotoren er koblet til bilmotoren og drar 28 svinghjulet rundt

29 Oppgaver 1 Hvordan virker en induksjonsspole? 2 Hvordan virker en relèbryter? 3 Hvorfor trengs en egen startmotor i biler? 4 Hvorfor bruker man relebryter til bilens startmotor? 5 Hvordan overføres opp/ned-bevegelse i en stempelmotor til rotasjon? 6 Hva skjer hvis vi har for tynne ledninger mellom batteriet og startmotoren i en bil? 7 I en vindusspyler er det en fjær på knotten som vi trykker inn. Hva er vitsen med denne fjæra? 8 Hvordan virker ventilene i en vindusspyler? 9 Hvordan må kamskive og fordeler i en sekssylindret bil se ut? 10 Hva er forskjellen på en bensinmotor og en dieselmotor? 11 Forklar det hydrauliske prinsipp. 12 Forklar hvordan et trykk med foten på bremsepedalen er nok til å stoppe en bil. 13 Figuren viser en hydraulisk jekk. Forklar ut fra tegningen hvordan den fungerer. Last 29

30 Pål Oppdrift Det kan du takke Arkhimedes for Per, jeg flyter! Per Arkhimedes lov Et legeme som senkes ned i en væske/gass får en oppdrift som er lik tyngden av den væsken/gassen det fortrenger dvs tyngden av en væske/gass-mengde som har samme volum som legemet. 30

31 Tetthet Pål Per! Vi må finne tettheten av denne treklossen. Tetthet er masse delt på volum. Da må vi veie og måle den Per Volum = 0.012m kg Per 0.3m 0.2m 0.2m Tettheten blir da 7.32 : = 610 kg/m 3 Pål 7.32 kg 31

32 Tetthet Denne steinen kan jeg ikke måle. Pål kg Jeg bruker et måleglass med desiliterinndeling. Så ser jeg hvor mye vannet stiger. Per 1.6 dl Da har steinen tetthet 4700 kg/m dl = m 3 Per Tetthet i kg/m 3 Vann 1000 Etanol 789 Stål 7800 Aluminium 2700 Luft 1,3 Helium 0,179 Pål 32

33 Oppdrift Nå kan jeg finne oppdriften ved å veie steinen før og etter den er senket i vann N 5.92 N 1.6 dl Per 1.6 dl vann har tyngden 1.6N Oppdriften er 1.6 N. Det er akkurat tyngden av det vannet har steget NB! Vi bruker for enkelthets skyld g = 10 m/s 2 Pål 33

34 Flyte eller synke For at et legeme skal flyte må oppdriften være like stor som tyngden Tre Jern Vann Tre har mindre tetthet enn vann. Trebiten flyter så høyt at tyngden av det vannet den fortrenger er lik tyngden av trestykket. Et legeme som har samme tetthet som vann vil flyte akkurat i vannskorpa Jernet har større tetthet enn vann. Derfor er oppdriften mindre enn tyngden og jernet vil synke. 34

35 Oppdrift i forskjellige væsker Et trebit flyter i ferskvann, saltvann og etanol, men den flyter ikke like høyt. Fortrengt væske Ferskvann 1000 kg/m 3 Fordi trebiten flyter, må den fortrengte væsken ha lik tyngde som trebiten. Saltvann 1025 kg/m 3 Saltvann har størst tetthet. Da er den fortrengte væskemengde minst. Etanol 790 kg/m 3 Etanol har minst tetthet. Da er den fortrengte væskemengde størst 35

36 Båter En båt som er laget av stål vil flyte mens en massiv stålblokk med samme masse vil synke. Det er fordi båten pga sin form fortrenger mye mer vann. Når båten flyter er tyngden av fortrengt vann er like stor som tyngden av båten Fortrengt vann Tyngden av fortrengt vann er mye mindre enn tyngden av stålblokken 36

37 Stabilitet Oppdrift En båt flyter så lenge den har oppdrift like stor som båtens tyngde. Stabilitet En båt må kunne rette seg opp hvis den krenger pga vind og bølger Erna Krengestabilitet Langsgående stabilitet Har med lastens plassering å gjøre Erna 37

38 Krengestabilitet S er båtens tyngdepunkt. Her virker båtens tyngde G. W er tyngdepunktet for det fortrengte vannet. Her virker oppdriften O Normalt ligger S og W på samme vertikale linje Hvis båten krenger vil W flytter seg til W` M metasenter: skjæringspunkt mellom båtens symmetriakse og retningen for oppdriften O O O S G S W S G W W G Symmetriakse Hvis M ligger over S vil oppdriften gi et dreiemoment som får båten tilbake til likevektsstillingen Hvis M ligger under S vil båtens tyngde dreie båten slik at den kantrer. Det er altså viktig at båtens tyngdepunkt ligger lavt. 38

39 Forskjellige metoder til å stabilisere skip. Pontonger Stabilisator Kjøl Kraft Rotasjon av stabilisator 39

40 Seilbåt Båten på figuren er utstyrt med storseil, fokk og klyver. Storseilet er festet til en bom som kan svinge i et plan vinkelrett på masta Klyver Fokk Storseil Kjøl Fremdrift Seilet har tre funksjoner: Fanger opp vinden slik at den virker med en kraft på seilet. Aerodynamisk effekt. Når seilet fylles av vind får det en buet overflate som virker på en tilsvarende måte som en flyvinge. Vi får undertrykk på forsiden og en kraft forover som tilsvarer løft av en flyvinge. Vi får en jet-lignende effekt pga luftstrøm mellom fokk og storseil Konkurransebåter har ofte fokk som som rekker et stykke bakom masta for å forsterke denne effekten. 40

41 Kjøl Store seilbåter har fast kjøl med bly-ballast. Den er designet slik at den sammen med lateral resistans i vannet motvirker dreieeffekten som vindtrykket på seilet gir. Båten fungerer omtrent som en vektstang og blir holdt i balanse av fire krefter: Vindtrykket mot seilet Vanntrykket mot kjølen Båtens tyngde Oppdrift Små seilbåter har ofte bevegelig kjøl uten ballast slik at mannskapet må lene seg ut for unngå at båten kantrer. 41

42 Seiling Seil Vind Kraft forover Krengekraft Total aerodynamisk kraft Kraft forover Vind Krengekraft Total aerodynamisk kraft Kraft forover 42 Vind

43 Ubåt Kan seile både på overflaten og under vann. Når ubåten skal dykke fylles ballasttankene med vann. Da blir tyngden større enn oppdriften og båten synker. Krefter som virker på ubåten er tyngde og oppdrift Ballasttanker Tyngde = oppdrift båten flyter Finner Oppdrift Når vannet pumpes ut av ballasttankene, vil båten stige. Hvor mye som skal pumpes ut bestemmes av hvilken last ubåten har. Tyngde Ballasttankene er fulle tyngde > oppdrift båten synker 43

44 Luftputebåt Luftstrøm Bæreplan Løftehøyde Luftpute Luftsjikt som holder en gjenstand svevende over underlaget slik at den kan bevege seg med minimal friksjon Luftstrøm Løftehøyde Luftputebåter har ofte et skjørt som holder lufta på plass. Luftpute lages ved at en vifte, kompressor eller dyse blåser luft under gjenstanden. Luftputefartøy kan i prinsippet bevege seg både på land og vann. 44

45 Oppgaver 1 Både en tømmerstokk og en tannpirker flyter på vann selv om tømmerstokken er mye tyngre. Hvorfor? 2 En trebit har tyngde 5 N. Hvor vil den flyte høyest, i ferskvann eller saltvann? 4 Når du bader i sjøen vil du merke at du flyter høyere når du har pustet inn enn når du har pustet ut. Hvorfor? 5 Hvaler har store mengder olje i kroppen for å opprettholde oppdriften på store dyp. Hvorfor? 6 Hvorfor har seilbåter kjøl? 7 Hvorfor er det viktig at en båt har lavt tyngdepunkt? 8 Hvordan kan en ubåt gå opp og ned? 9 Vi har to like kar med like mye vann som vist på figurene. Hvor står vannet høyest? Båt Vann Murstein 45

46 Ballong For at ballongen skal lette og stige opp, må oppdriften være større enn tyngden. Når ballongen har kommet opp i lufta kan den sveve når oppdriften er lik tyngden., slik at summen av vertikale krefter er lik null. Oppdrift Oppdrift Tyngde Tyngde Passasjerene kan regulere oppdriften slik at de kan stige og synke etter behag. 46

47 Ballong Varm luft Kald luft Helium Varm luft har færre molekyler enn kald luft og dermed mindre tetthet oppdriften blir større enn tyngden og ballongen kan lette Samme temperatur som lufta utenfor ballongen letter ikke Heliummolekylene er lettere enn luftmolekyler derfor kan ballongen lette 47

48 Luftskip Luftfartøy som i prinsippet fungerer som en ballong. Den består av en meget stor beholder fylt med hydrogen eller helium som er mye lettere enn luft. Oppdrift Tyngde av luftskip + passasjerer Tyngde av fortrengt luft Luftskip er styrbare og drives frem av motorer med propeller. Luftskip hadde stor betydning under 1. verdenskrig, men ble etter hvert utkonkurrert av fly. I våre dager er det igjen aktuelt med luftskip. I Tyskland bygges for tiden verdens største luftskip på 260m som skal brukes til å frakte store industrielle anlegg, mobile sykehus etc. De har store fordelene i forhold til landeveistransport. 48

49 Oppgaver 1 Vi har tre like store ballonger fylt med hhv kald luft, varm luft og helium. Hvilken har størst oppdrift? 2 Hva ville skje om vi tok med en heliumballong til månen? 3 Varmluftballong -- løfter den best på kalde eller varme dager? 4 Du kjører bil og stopper brått. Tunge ting i bilen fyker forover. Hvorfor vil en heliumballong bevege seg bakover? 5 En kinaputt fungerer slik: når den brenner fylles en liten papirlomme med gass som har meget høy temperatur og trykk. Hva er det som forårsaker lyden? 6 Hvorfor faller ikke luftmolekylene ned på jorda siden alle andre ting faller ned, de har jo en viss tyngde? 7 Hvorfor er lufta tynnere på fjellet enn ved havet? 8 Hvis vi suger ut all luft av en plastpose, blir den helt flat. Hva kommer det av? Hvorfor utvider den seg når vi blåser luft inn? 9 Et bilhjul som har for lavt lufttrykk vil flate ut i kontakt med underlaget. Hvorfor er kontaktarealet avhengig av lufttrykket? 49

50 Aerodynamikk Her var det sterk motvind Vindretning Vind Vind er en luftstrøm. Når vi beveger oss i motvind opplever vi luftmotstand. Jo større flate vinden virker på jo større er luftmotstanden. Hvis jeg legger meg forover får jeg mindre luftmotstand Vindretning Nå ble vinden mye svakere Det er den relative hastigheten som bestemmer luftmotstanden. Vindretning 50

51 Luftmotstand Luftmotstanden regnes ofte å være proposjonal med v 2 dvs den 4-dobles når farten dobles. Fart Motorkraft Luftmotstand Fart Motorkraft Luftmotstand Ved en viss fart vil derfor motorkraften være lik luftmotstanden og du kjører med jevn fart. Aerodynamisk form Kjøretøy som skal bevege seg fort i en luftstrøm, kan minimalisere luftmotstanden med en aerodynamisk form som er en form som gir minst mulig luftmotstand. 51

52 Flyvinge En flyvinge har aerodynamisk form. Formen er også slik at relativ hastighet mellom flyvinge og luft blir størst på oversiden. Dette gjør at trykket blir høyere på undersiden enn på oversiden. Det er denne trykkforskjellen som gir løftekraften Luftstrøm Løft Trykkrefter Løftekraft Tre måter å øke løftekraften: Større vingeareal Mer krummet vinge Øke flyets fart Det er en grense for hvor lav fart et fly kan ha. Hvis farten er for lav er løftet mindre enn flyets tyngde og flyet kan ikke holdes oppe. For små propellfly er denne hastigheten relativt lav. Store jetfly derimot må ha ca 220 km/h og det krever lang rullebane. Jo større fart flyet har, jo mindre vingeareal trengs, og mindre vingeareal gir mindre luftmotstand. 52

53 Luftstrøm omkring flyvingen Fart Luftmotstand Løft Når flyet starter på rullebanen er luftstrømmen rundt vingen jevn og stabil. Når farten øker vil det oppstå en virvel i bakkant av vingen. Da får vi et nytt stabilt luftstrømmønster som gir lavere trykk på oversiden av vingen. Vingen får et løft som er avhengig av fart og vingens form. Hvis hastigheten er jevn vil løftekraften øke med angrepsvinkelen inntil en viss grense. Angrepsvinkel Hvis angrepsvinkelen blir for stor, vil vi få turbulens på baksiden av vingen, løftet avtar, luftmotstand øker og flyet steiler. Turbulens 53

54 Cruising Vannrett flyging med konstant fart. Mesteparten av flyturen foregår på denne måten Under cruising er det likevekt mellom kreftene som virker på flyet dvs løftekraften er lik tyngdekraften og propellkraft er lik luftmotstand. Luftmotstand Luftmotstanden øker med flyvingens størrelse. Det er derfor gunstig å ha så små vinger som mulig. Luftmotstanden øker også med farten, men det er formen som teller mest. Løftekraft Løftekraften øker med vingeflaten og med økende fart. De flyene som går fortest kan altså ha mindre vingeflate. 54

55 Flaps og slats Ved take-off og landing og ved lav hastighet kan løftet økes ved hjelp av flaps og slats. Disse gir utvidelse av vingearealet og økt krumning. De kan trekkes inn når farten er stor nok slik at luftmotstanden blir minimalisert. Flyging ved lav hastighet Slat Flaps Takt-off og landing Løftet økes ytterligere ved å trekke ut maksimalt med flaps og øke buen på vingen Normal flyging Flaps og slats er gjemt inni vingen. 55

56 Krefter som virker på et fly Gravitasjon Underlagskraft Løft Propellkraft Motstandskrefter Flyet står på bakken: bare gravitasjonen og underlagskraften virker Når flyet kjører på rullebanen virker i tillegg propellkraft og rullemotstand og luftmotstand Når farten øker, øker etter hvert løftet. Da avtar underlags-kraften, mens luftmotstanden øker Når den rette hastighet er oppnådd, tippes flyet fort oppover. Da økes løftekraften ytterligere og flyet letter. 56

57 Propell Propellen dytter luft bakover slik at lufta dytter flyet forover. Propellen fungerer som en skrue som skrur seg inn i lufta. ( Se Enkle Maskiner ) Husker du Newtons 3. lov? Propellen skyver luft bakover Per Propellens dreieretning Mer luft på baksiden gir større trykk på baksiden av propellen slik at den skyves forover Små og mellomstore fly er stort sett propelldrevet. 57

58 Jetmotor Prinsipp Forenklet figur som viser rakett-prinsippet Drivstoff inn En eksplosjon i et lukket kammer vil gi trykkrefter på alle sidene av kammeret. Retningen på kreftene utlignes og kammeret beveger seg ikke. Hvis man lager en åpning i kammeret vil gassene fra eksplosjonen strømme ut av åpningen i stor fart og gi en netto kraft på kammeret i motsatt retning. Brukes i store fly, raketter og romskip Rakettmotor Jetmotor i fly tar luft fra armosfæren, mens raketten må medbringe oksygen fordi den skal operere utenfor atmosfæren,. Fordeler Meget høy effekt Flere typer drivstoff kan brukes Ingen bevegelige deler. Ulemper Meget høye kostnader (Raketter er vanligvis til en gangs bruk) Kraftens retning kan ikke endres. 58

59 Styring av fly Sideror Høyderor Krengeror Flyet har 5 ror til manøvrering. De fungerer etter samme prinsipp som flyvingen. Rorene beveges som vist under. Trykket er størst på undersiden av buen. Dette gir et dreiemoment med flyets tyngdepunkt som akse. Ror Tyngdepunkt 59

60 Styring av fly Venstresving Høyre krengeror opp og venstre ned, sideror til høyre Høyresving Venstre krengeror opp og høyre ned, sideror til venstre Opp og ned Høyderoret senkes flyet dukker Høyderoret løftes flyet stiger 60

61 Helikopter Kan fly i alle retninger Kan ta av og lande vertikalt og trenger dermed liten landingsplass. Kan fly meget langsomt. Landingsplass Brukes mye til trafikkovervåking Kan til og med stå stille i lufta. Helikopter er spesielt gunstig når man skal fiske opp astronauter 61

62 Rotor Helikopteret har en horisontal rotor (propell) som tilsvarer flyets vinger. Rotorbladenes fasong ligner flyvingens slik at de på samme måte produserer en trykkforskjell som gir et løft. Den relative lufthastighet frembringes ved at rotorbladene roterer. Jo raskere rotasjon, jo større løft. Luftstrøm Angrepsvinkel Vertikal flyving Når rotasjonshastigheten er tilstrekkelig høy vil løftet bli større enn tyngden og helikopteret letter vertikalt. Løft Løft Tyngde Tyngde 62

63 Manøvrering av helikopter Løft Bevegelsesretning Når helikopteret tar av må løftet være likt på alle rotorblader Rotorbladene kan vris forover og bakover slik at helikopteret kan manøvreres i alle retninger. Horisontal flyving Når piloten bikker rotoren forover blir løftet størst på det rotorbladet som vender bakover. Da flyr helikopteret horisontalt Sving til høyre Helikopteret må legge seg over for å svinge: Rotoren bikkes over i svingretningen Sving til venstre 63

64 Oppgaver 1 Hvorfor er vingene på små propelldrevne fly relativt store og buet sammenlignet med vingene på store jet-fly? 2 Hvorfor bruker flyet bremseklaffer ved take-off og landing? 3 Hvordan kan flyet forandre hastighet når det er i lufta? 3 Hvorfor har flyet hale? 4 Hvordan kan noen fly fly opp ned? 5 Hvorfor bruke de fleste fly jetmotorer og ikke propeller. 6 Når flyet skal øke høyde må flynesa peke oppover. 7 Hvis piloten prøver å bikke den for fort opp kan flyet falle ned -- hvorfor? 8 Hvordan fungerer høyderorene? 9 Hva må piloten gjøre når han skal svinge til høyre? 10 Hvorfor må flyet krenge når det skal svinge? 11 Forklar hvordan et helikopter kan stå stille i lufta. 12 Hva gjør en pilot for å få helikopteret til å stige? 13 Hvordan kan helikopteret svinge? 64

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb Batteritenningsanlegg Med stifter Storfjordens Automobil Klubb Tenningsanleggets oppgaver 1. Tennpluggens oppgave: Lage en gnist i forbrenningsrommet. 2. Batteriets oppgave: Levere strøm til tennings-anlegg

Detaljer

Diesel Tuning Module Teknikk

Diesel Tuning Module Teknikk HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

BREMSEVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD

BREMSEVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD BREMSEVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD BREMSEANLEGGET ER AVGJØRENDE FOR SIKKERHETEN Bremseanlegget må reagere momentant og nøyaktig hver gang du trår

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

LAILA LØSET 2007. Pål. Bulle. Per

LAILA LØSET 2007. Pål. Bulle. Per AIA ØST 2007 Bulle Per 1 nkle maskiner er enkle mekaniske innretninger som brukes bl.a. som kraftforsterkere. Alle brede fargede piler markerer krefter. engden angir størrelse og pilen angir retning INNHOD

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002

Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002 Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002 Krav til godkjenning av oppgaven: Hovedoppgave 1 kinematikk Hovedoppgave 2 dynamikk Hovedoppgave 3 konserveringslovene Hovedoppgave 4 rotasjonsbevegelse og svigninger

Detaljer

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa. Oppgave 1 Vi har et legeme som kun beveger seg langs x-aksen. Finn den gjennomsnittlige akselerasjonen når farten endres fra v 1 =4,0 m/s til v = 0,10 m/s i løpet av et tidsintervall Δ t = 1,7s. a) = -0,90

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Sikkerhetsmøte Faktorer som påvirker Steile hastighet.

Sikkerhetsmøte Faktorer som påvirker Steile hastighet. Sikkerhetsmøte 2014 Faktorer som påvirker Steile hastighet. Faktorer som påvirker Steile hastighet. De fleste flyulykker skjer under take- off og landings fase av flygingen. Kollisjoner med hindringer

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 21. mars 2013 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt

Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt Tennplugger er en av de mest misforståtte komponenter i en motor. Uttallige spørsmål har dukket opp gjennom årtier, og gjort mange mekanikere forvirret. Denne

Detaljer

Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment.

Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment. Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2007. Veiledning: 15. september kl 12:15 15:00. Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment. Oppgave 1 a) Du trekker en kloss bortover et friksjonsløst

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Jon Walter Lundberg 06.02.2015 6.02 En rett sylinder av magnesium har disse målene: diameter 2, 471cm og høyde 5, 5cm. Sylindern veier(har massen) 46, 133g.

Detaljer

RITMO XL vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her

RITMO XL vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her Sørg for å blande bin er tørr. Hvis våt deretter tørke før bruk. Koble på strømen - Hvis du bruker en generator sørg for at den er minst 20KVA for 230V. Pass på at bryteren på innsiden av kontrollboksen

Detaljer

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon 61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av

Detaljer

RITMO L vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her

RITMO L vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her Sørg for att trakt er tørr. Hvis våt tørk før bruk. Koble strøm - Hvis du bruker en generator sørge for at det er minst 20KVA. Koble vann til Ritmo L. ¾ "slange er den beste, men du kan også bruke ½".

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYPIADEN 0 0 Andre runde: / 0 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: 3 klokketimer Hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 10. juni 2014 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Arbeid, Effekt og Virkningsgrad

Arbeid, Effekt og Virkningsgrad GRUPPE NR. DATO STUD.ASS. DELTATT: Arbeid, Effekt og Virkningsgrad Mål Gi en forståelse for de sentrale begrepene arbeid, effekt, og virkningsgrad. Motivasjon/Innledning Arbeid og effekt er kjente begreper

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

INNHOLD ROTASJON. Newtons lover..3 Rettlinjet bevegelse 12 Sirkelbevegelse...19 Friksjon...29 Kjøretøy i kurve...33 Treghetsmoment..

INNHOLD ROTASJON. Newtons lover..3 Rettlinjet bevegelse 12 Sirkelbevegelse...19 Friksjon...29 Kjøretøy i kurve...33 Treghetsmoment.. LAILA LØSET 2007 1 INNHOLD ROTASJON Newtons lover..3 Rettlinjet bevegelse 12 Sirkelbevegelse.....19 Friksjon....29 Kjøretøy i kurve...33 Treghetsmoment..42 Eksempler 45 Alle brede fargede piler markerer

Detaljer

FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009

FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009 FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009 Innhold 1 Krefter på yet 3 1.1 Kraftkomponenter.................................... 3 1.2 Likevektssituasjoner...................................

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 27. mars 2014 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Primær side. Sekundær side. Figur 1. Figur 2

Primær side. Sekundær side. Figur 1. Figur 2 Slik virker alle forgassere Under er oversikt om hvordan vakuum fungerer i en forgasser under forskjellige forhold. Dette er gradert -, og har ingen virkelig verdi da det vil variere med kamtider etc.

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 329353 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 329353 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 32933 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F03B 9/00 (06.01) F03B 17/06 (06.01) F03D /02 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 092798 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 09.07.31 (8)

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

Kjølesystem Luftkjøling: Motoren kjøles av luften som passerer kjøleribbene på sylinderene.

Kjølesystem Luftkjøling: Motoren kjøles av luften som passerer kjøleribbene på sylinderene. Sikkerhetskontroll MC Motor med drivstoffanlegg og drivverk Bensinkrane Normalkrane: Kranen er åpen når indikatoren på kranen viser PÅ (ON) eller RES (RESERVE), og den er stengt når indikatoren viser AV

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 13. juni 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Teori til trinn SP 2

Teori til trinn SP 2 Teori til trinn SP 2 Tema: Høydeflygning. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, Manøvrering, mikro- Meteorologi og regelverk Høydeflygning Regelverk

Detaljer

Statikk. Kraftmoment. F = 0, forblir ikke stolsetet i ro. Det begynner å rotere. Stive legemer

Statikk. Kraftmoment. F = 0, forblir ikke stolsetet i ro. Det begynner å rotere. Stive legemer Statikk Etter Newtons. lov vil et legeme som er i ro, forbli i ro hvis summen av kreftene på legemet er lik null. Det er i hvert fall tilfellet for et punktformet legeme. Men for et legeme med utstrekning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 29. mars 2012 Tid for eksamen: 15:00-17:00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

4. Monter cowlingen (snuten) og fest den med skruene som ligger i samme posen som skruene til å feste motoren.

4. Monter cowlingen (snuten) og fest den med skruene som ligger i samme posen som skruene til å feste motoren. 1 og 2. Bruk kun en 3 x45 mm skrue på hver side til å feste understell til hjulkåper med hjul. Vent med å skru inn de to små skruene til modellen er helt ferdig. 3. Fest motoren med feste til kroppen med

Detaljer

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Norsk Luftfartsmuseum Her på Norsk Luftfartsmuseum kan større eller mindre grupper gå sammen med en voksen og jobbe med disse oppgavene. Her vil vi fokusere på luftfartshistorie

Detaljer

FY0001 Brukerkurs i fysikk

FY0001 Brukerkurs i fysikk NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a Det er fire krefter som virker på lokomotivet. Først har vi tyngdekraften, som virker nedover, og som er på F

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse

Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 1 2 Hva er minste tillatte mønsterdybde på dekkene til vogntogets tilhenger? n a) 1 mm n b) 1,6 mm n c) 3 mm n d) 4 mm Hva bruker vi en manuell kopling

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon (2)

Newtons lover i én dimensjon (2) Newtons lover i én dimensjon () 1..16 YS-MEK 111 1..16 1 Identifikasjon av kreftene: 1. Del problemet inn i system og omgivelser.. Tegn figur av objektet og alt som berører det. 3. Tegn en lukket kurve

Detaljer

10 punkter for grønnere kjøring

10 punkter for grønnere kjøring Målet med kampanjen Gjør bilbruken grønn (MAKE CARS GREEN) er å redusere påvirkningen biler har på miljøet samt å hjelpe førere å tenke grønt før de kjører. 10 punkter for grønnere kjøring Kjøp grønt Planlegg

Detaljer

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 04 05 Andre runde: 5/ 05 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: klokketimer

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: 16 mars 2016 Tid for eksamen: 15:00 18:00 (3 timer) Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 2011

Fysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 2011 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 011 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Kenwood Motor og Girboks

Kenwood Motor og Girboks Den indre struktur i en Kenwood Major er unik! Den har evnen til å kjøre en rekke forskjellige tilbehør som krever forskjellige hastigheter. For å oppnå dette bruker vi en kraftig seriemotor kombinert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 0 Eksamensdag: 3 juni 205 Tid for eksamen: 4:30 8:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark Tillatte

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon (2)

Newtons lover i én dimensjon (2) Newtons lover i én dimensjon () 3.1.17 Innlevering av oblig 1: neste mandag, kl.14 Devilry åpner snart. Diskusjoner på Piazza: https://piazza.com/uio.no/spring17/fysmek111/home Gruble-gruppe i dag etter

Detaljer

Kap. 6+7 Arbeid og energi. Energibevaring.

Kap. 6+7 Arbeid og energi. Energibevaring. TFY4145/FY11 Mekanisk fysikk Størrelser og enheter (Kap 1) Kinematikk i en, to og tre dimensjoner (Kap. +3) Posisjon, hastighet, akselerasjon. Sirkelbevegelse. Dynamikk (krefter): Newtons lover (Kap. 4)

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Musefellebilprogrammet skal øke elevenes forståelse for energi og mekaniske sammenhenger. Læringsprogrammet

Detaljer

Bryne Trafikk. Sikkerhetskontroll av bil

Bryne Trafikk. Sikkerhetskontroll av bil Bryne Trafikk Sikkerhetskontroll av bil Sikkerhetskontroll av bil.! Gjennomgås i trinn 2.! Du vil få spørsmål fra sikkerhetskontroll av bil på førerprøven. Betjeningsorganer Beskriv og forklar bruken av

Detaljer

Distanse gjennom vedkubben

Distanse gjennom vedkubben ,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 4

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 4 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 4 Jon Walter Lundberg.0.05 4.04 Kari og Per trekker i hver sin ende av et tau. Per får en stund godt tak og trekker tauet og Kari etter seg med konstant fart.

Detaljer

Dette er historien om de fundamentale spørsmålene i livet til en PPG freak

Dette er historien om de fundamentale spørsmålene i livet til en PPG freak Dette er historien om de fundamentale spørsmålene i livet til en PPG freak For å finne fred i sjela og få sove om natta, trenger en PPG pilot å vite alt om Hva som avgjør hvor mye ytelse motoren din gir.

Detaljer

Hårtrimmersett Bruksanvisning

Hårtrimmersett Bruksanvisning Hårtrimmersett Bruksanvisning Moreda hårtrimmersett 3 ulike trimmehoder med diamantslipte blader: - Standard - Ekstra smal - Ekstra vid - Trådløs oppladbar maskin - Turbomotor - Lys ved opplading - 5 posisjoner

Detaljer

BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling

BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling A B C Bly batterier var det første som ble brukt, og benyttes fremdeles av noen leverandører. Bly batteriene var lette og administrere,

Detaljer

Vogn med frihjul. Lærerveiledning. Teknologi og design Bruke mekanismer hjul og akslinger Sette sammen komponenter

Vogn med frihjul. Lærerveiledning. Teknologi og design Bruke mekanismer hjul og akslinger Sette sammen komponenter Lærerveiledning Vogn med frihjul Teknologi og design Bruke mekanismer hjul og akslinger Sette sammen komponenter Naturfag Måle avstand Utstyr for avlesing og kalibrering Krefter Bevegelsesenergi Stillingsenergi

Detaljer

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg V6 Presse Serie Det Profesjonelle Valg 1 Våre Spesifikasjoner 1. Splittet Girkasse Den venstre siden av girkassen driver beltene og rullene i pressekammeret, mens den høyre siden driver pickupen og kutteren.

Detaljer

Lys - Dekk - Kjede Bremser. Daglig kontroll. Sensor forventer at elev setter i gang med dette på eget initiativ.

Lys - Dekk - Kjede Bremser. Daglig kontroll. Sensor forventer at elev setter i gang med dette på eget initiativ. Sikkerhetskontroll MC Daglig kontroll. Sensor forventer at elev setter i gang med dette på eget initiativ. Hva skal eleven gjøre? Lys - Dekk - Kjede Bremser LYS: Ta en rask kontroll at alle lys fungerer.

Detaljer

Innhold Bruksanvisning... 3 Brukerveiledning... 3 Tilpasning av sykkel... 4 Justering av sete... 4 Vedlikehold... 5 Justering av bremsewire... 5 Juste

Innhold Bruksanvisning... 3 Brukerveiledning... 3 Tilpasning av sykkel... 4 Justering av sete... 4 Vedlikehold... 5 Justering av bremsewire... 5 Juste Innhold Bruksanvisning... 3 Brukerveiledning... 3 Tilpasning av sykkel... 4 Justering av sete... 4 Vedlikehold... 5 Justering av bremsewire... 5 Justering av kjede... 5 Periodiske vedlikeholdsrutiner av

Detaljer

EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT

EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT Er luft noe? Tar luft plass? Hvordan kan et fly komme seg opp i luften og holde seg der? Veier luft noe? Hva er det som kan fly, sveve? NORSK LUFTFARTSMUSEUM 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. Kap. 4+5: Newtons lover. kap Hvor er luftmotstanden F f størst? F f lik i begge!!

Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. Kap. 4+5: Newtons lover. kap Hvor er luftmotstanden F f størst? F f lik i begge!! TFY4115 Fysikk Mekanikk: (kap.ref Young & Freedman) SI-systemet (kap. 1); Kinematikk (kap. 2+3). (Rekapitulasjon) Newtons lover (kap. 4+5) Energi, bevegelsesmengde, kollisjoner (kap. 6+7+8) Rotasjon, spinn

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Kravspesifikasjon for ny båt til NTNUI Dykkergruppa

Kravspesifikasjon for ny båt til NTNUI Dykkergruppa Størrelse og vekt Bredde: Absolutt maksimal bredde skal være 2,5 meter. Maksimal bredde for vanlig henger på vei er 2,5 meter, og denne båten må kunne trekkes etter bil uten spesiell tillatelse. Lengde:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet.

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet. Q1-1 To problemer i mekanikk (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet. Del A. Den gjemte disken (3,5 poeng) Vi ser på en massiv

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Detaljer

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland Sluttrapport Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birger Vennesland Innledning For taubaner med to liner i løpende bærekabelsystem

Detaljer

Løsningsforslag til øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Løsningsforslag til øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2007. Veiledning: 22. september kl 12:15 15:00. Løsningsforslag til øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Oppgave 1 a)

Detaljer

Tlf

Tlf Om propellere... Generell info: En propell er et fremdriftsmiddel hvor blader eller vinger festet til et nav omsetter en roterende fremdrift i luft eller vann. Propeller brukes på båter og y. otoren i

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent CSE Split aircondition E-CSE rev.1 Himlingsmontasje AS-44-67 AS-18-25-30 CSE Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i. Den kan helt automatisk

Detaljer

STEG 1 Fest fremre og bakre stabilisator (18, 14) til rammen ved hjelp av muttere (8), skiver (9) og bolter (10).

STEG 1 Fest fremre og bakre stabilisator (18, 14) til rammen ved hjelp av muttere (8), skiver (9) og bolter (10). BRUKERVEILEDNING MONTERING STEG 1 Fest fremre og bakre stabilisator (18, 14) til rammen ved hjelp av muttere (8), skiver (9) og bolter (10). STEG 2 Fest styrestammen (22) ved å føre den inn i den fremre

Detaljer

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Kinematikk i to og tre dimensjoner Kinematikk i to og tre dimensjoner 4.2.216 Innleveringsfrist oblig 1: Tirsdag, 9.eb. kl.18 Innlevering kun via: https://devilry.ifi.uio.no/ Devilry åpnes snart. YS-MEK 111 4.2.216 1 v [m/s] [m] Eksempel:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Teorikurs mikrofly. Instrumenter og utstyr. Instrumenter og utstyr i mikrofly

Teorikurs mikrofly. Instrumenter og utstyr. Instrumenter og utstyr i mikrofly Teorikurs mikrofly Instrumenter og utstyr Instrumenter og utstyr i mikrofly Flight instrumenter Motorinstrumenter Navigasjonsinstrumenter Andre instrumenter Nødvendig utstyr Flight-Instrumenter For å kunne

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

Oppdateringsseminar 5. 6. februar 2011. Landinger og Avganger

Oppdateringsseminar 5. 6. februar 2011. Landinger og Avganger Landinger og Avganger 2009 Under avgang 1. Gyro skjente ut av banen under avgang. Gyroen ble liggende på siden og tok fyr. Totalhavari. 2. Venstre vinge treffer korn under avgang. Flyet dreier kraftig

Detaljer

r+r TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag

r+r TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag 1) I oljebransjen tilsvarer 1 fat ca 0.159 m 3. I går var prisen for WTI Crude Oil 97.44 US dollar pr fat. Hva er dette i norske kroner pr liter, når 1 NOK

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1 Definisjoner... 3 1.2 Bevisklasser...

Detaljer

Bruksanvisning. Strømaggregat 950 i 800 W

Bruksanvisning. Strømaggregat 950 i 800 W Bruksanvisning Strømaggregat 950 i 800 W Sikkerhetsinformasjon Må kun brukes i godt ventilerte rom eller utendørs, da eksos fra aggregatet er farlig å puste inn. Skru alltid av aggregatet ved påfylling

Detaljer

K A P I T T E L 8 8 LUFTFARTØYER, ROMFARTØYER OG DELER DERTIL

K A P I T T E L 8 8 LUFTFARTØYER, ROMFARTØYER OG DELER DERTIL K A P I T T E L 8 8 LUFTFARTØYER, ROMFARTØYER OG DELER DERTIL Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter ballonger og styrbare luftskip og andre luftfartøyer uten motor (posisjon 88.01), andre luftfartøyer,

Detaljer

Hurtigveiledning for justering av gir og bremser på deres sykkel.

Hurtigveiledning for justering av gir og bremser på deres sykkel. Hurtigveiledning for justering av gir og bremser på deres sykkel. 2 Innholdsfortegnelse Justere bremser 4 Justere kjede gir bak....6 Justere gir foran...9 3 Justere bremser Den mest vanlige bremsetypen

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon Newtons lover i én dimensjon 6.01.017 YS-MEK 1110 6.01.017 1 Hva er kraft? Vi har en intuitivt idé om hva kraft er. Vi kan kvantifisere en kraft med elongasjon av en fjær. YS-MEK 1110 6.01.017 Bok på bordet

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent EER Split aircondition E-EER rev.1 Brukermanual Tak- og veggmodell EER AS-44-67 AS-18-25-30 Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i.

Detaljer

HÅNDBOK TRIMSYKKEL CASALL S10.5

HÅNDBOK TRIMSYKKEL CASALL S10.5 HÅNDBOK TRIMSYKKEL CASALL S10.5 91010 Sikkerhetsinstruksjoner Hvis du føler smerter i brystet, blir svimmel eller kortpustet, må du avbryte treningen og kontakte lege. Ikke dra pedalarmene rundt med hendene.

Detaljer

Oppgave for Haram Videregående Skole

Oppgave for Haram Videregående Skole Oppgave for Haram Videregående Skole I denne oppgaven er det gitt noen problemstillinger knyttet til et skip benyttet til ankerhåndtering og noen av verktøyene, hekkrull og tauepinne, som benyttes om bord

Detaljer

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Kinematikk i to og tre dimensjoner Kinematikk i to og tre dimensjoner 2.2.217 Innleveringsfrist oblig 1: Mandag, 6.eb. kl.14 Innlevering kun via: https://devilry.ifi.uio.no/ Mulig å levere som gruppe (i Devilry, N 3) Bruk gjerne Piazza

Detaljer