Knekker Facebookkoden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knekker Facebookkoden"

Transkript

1 Nr. 5 Fredag 1. februar 2013 >> 26. årgang >> Kr 50 A-postabonnement Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen: Jeg sier det jeg mener 12 Enklere å finne, vinne og beholde Enklere kunder. å finne, vinne Enklere å og finne, beholde vinne kunder. og beholde kunder. Enklere å finne, vinne og beholde kunder. CRM alt på ett sted CRM alt på ett sted CRM alt på 815 ett sted CRM alt på ett sted Markedsføring på Facebook: Knekker Facebookkoden Lederverktøy: Slik øker du arbeidsgleden Agenda: Gunhild Stordalen vil gjøre det lett å velge rett 30 Bilder og humor gir tilhengere på Facebook, viser en studie av 98 globale merkevarer. Moods of Norway og Idar Vollvik har erfart det samme. De har nå passert henholdsvis og tilhengere på Facebook. 8 Master i IT og ledelse Deltidsstudier innen teknologi, ledelse, organisasjon og strategi. Du kan ta enkeltkurs eller et helt masterprogram. Søk opptak til vårens kurs på

2 2 Nr. 5 fredag 1. februar 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø Den ustyrlige granskningsiveren Kravet om en granskning av terrorangrepet i Algerie etter modell fra 22. juli-kommisjonen vitner om en sikkerhetstenkning på avveier. Magne Lerø Industri Energi, det største fagforbundet i Statoil, vil ha en uavhengig evaluering av sikkerhetsarbeidet i Algerie etter modell av 22. juli-kommisjonen. Granskningen skal også omfatte myndighetenes arbeid med det internasjonale trusselbildet og hvordan dette kommuniseres til norske selskaper som opererer i utlandet. Norske myndigheter har et ansvar for å pålegge arbeidsgivere å sørge for at deres arbeidstagere har en trygg nok arbeidsplass, sier Sande. Den tenkningen Sande tar til ord for, er det grunn til å advare mot. Det er Statoil som har ansvaret for sine ansatte i områder som trues av terror. Myndighetene kan ikke pålegge Statoil hva de skal gjøre i en bestemt situasjon. Myndighetene kan gi råd, men selskaper og organisasjoner må selv ta ansvar for om de vil bli i et land eller trekke seg ut. Tungen rett i munnen Terroraksjonen i In Amenas og 22. juli kan ikke sammenliknes. I Algerie er det Statoil og myndighetene i Algerie som har det hele og fulle ansvar. Norske myndigheter har ikke noe ansvar her. 22. juli var det regjeringen og politiet som hadde ansvaret. Derfor ble det granskning og behandling av saken i Stortinget. Nå får Statoil, BP og myndighetene i Algerie gi en forklaring på hva som har skjedd og hva som vil bli gjort for å bedre sikkerheten. Hvis det skulle dukke opp forhold som på gjør at regjeringen eller norsk etterretning kan knyttes til det som skjedd, får vi ta fram Sandes forslag. Inntil det eventuelt skulle skje, kan Sandes forslag bli liggende i skuffen. Statoil jobber nok på spreng for å finne få oversikt over situasjonen i Algerie og om forholdene er trygge nok til at de kan starte opp igjen virksomheten. De sitter ved rattet og bestemmer retning og fart. Men de vil selvsagt høre regjeringens syn og hva deres egne fagforeninger mener. Vi har etter vært blitt vant med at noen forlanger granskning etter noe uforutsett har skjedd. I en del tilfeller er det et poeng. Men det er ikke noe poeng å komme trekkende med granskningskravet før en vet mer om hva som har skjedd og om det er grunnlag for å kritisere noen. Næringsminister Trond Giske har en mer konstruktiv tilnærming til hva dette handler om. Han samlet torsdag både bedriftsledere og folk som arbeider med sikkerhet for å be om en gjennomgang av sikkerhetsrutinene og diskutere risiko for norsk næringsliv i utlandet. Giske gjør det samtidig klart at det er uaktuelt for norsk næringsliv å trekke seg ut av risikoområder på grunn av terrorfare. Vi skal ikke la oss diktere av terror eller skremmes fra å la være å delta i et lands økonomiske utvikling, sier Giske. Giske kjører ikke på Sandes «å pålegge arbeidsgivere å sørge for at deres arbeidstagere har en trygg nok arbeidsplass»-sporet. Når man jobber i land med terrorfare, har man ikke den samme tryggheten som i Norge. Det ligger en del premisser til grunn for Sandes tenkning som bør røkes ut. Ingen kan garantere at det ikke vil skje et terrorangrep eller en ulykke. Vi skal forebygge det så godt det lar seg gjøre, men vil alltid være igjen et moment av risiko som ikke kan fjernes. Derfor er det naturlig at en del arbeidstakere sier nei til å arbeide i farlige områder. Men det betyr ikke at Statoil eller andre bedrifter ikke skal være til stede der. En fisker blir ikke liggende ved kai selv om det er «rusket å leggja utpå». De unge sårede Det er grunn til å stille spørsmål ved om vi har drevet det for langt i norsk sikkerhetskultur. Det ble demonstrert 22. juli da politiet alt for lenge holdt tilbake ambulansepersonell. Det forventes at politiet skal garantere sikkerhet. I mellomtiden ble sårede unge liggende og lide. Da ambulanselege Stephen Sollid fikk beskjed av politiet om å evakuere kaia de sårede ungdommer kom inn på grunn av frykt for en bombe, valgte han likevel å bli. «Det var aldri noe tema å dra for oss som var der. Alle skjønte at de måtte gjøre jobben ferdig. Ungdommene kom jo inn og mange var skadet. Jeg kunne ikke forlate dem», sa han til Aftenposten 17. september. Hvis vi forlanger at noen skal garantere full sikkerhet, er det mye som stopper opp. Det vi kan kreve er sannferdig informasjon om alt som gjøres for å hindre at ulykker og angrep ikke skjer. Så får den enkelte arbeidstaker velge. Arbeidstakeres holdning til å ta risiko varierer. Slik har det alltid vært og slik bør det fortsatt være. «Det er ikke slik at noen kan garantere at det ikke vil skje et terrorangrep eller en ulykke» Regjeringen kan ikke ta fra Statoil ansvaret for sikkerheten i Algerie. Her fra et av gas feltene in Amenas fra Foto: Reuters/NTB Scanpix Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

3 Ukeavisen Ledelse fredag 1. februar 2013 Nr. 5 3 NRK som etikkversting De siste årene har NRK blitt felt 24 ganger i Pressens Faglige Utvalg. Det er flere enn Dagbladet, VG, Aftenposten og TV 2 til sammen. Kringkastingsrådet mener det ikke er grunnlag for å kalle NRK en «etikkversting», men mener NRK må skjerpe seg. NRKs problem er at de har en kringkastingssjef som ikke sterk og tydelig nok som leder. Han framstår som en pratmaker som ikke makter å få til det han ønsker. Han forsvarte seg i Dagsnytt 18 med at de i NRK er veldig opptatt av etikk, at de har et utvalg som arbeider med den slags, at det skjer mye godt på etikkfronten i NRK, at de skal anstrenge seg for å bli bedre og at han tror NRK nyter stor tillit selv om de blir felt i PFU. I følge Bjerkaas er det ingen ting i veien med holdningene, ingen ting i veien med journalistene eller lederne, og i alle fall er det ikke noen ting i veien med ham. For alle må vite at han er veldig opptatt av etikk, at NRK skal oppfattes som troverdig og at alle skal være fornøyd med NRK som vi betaler lisens til. Problemet er bare at de av og til glemmer å sjekke fakta, å huske på at det er noe som heter samtidig imøtegåelse og at man ikke skal dra en sak lenger enn det er saklig grunnlag for. Fort gjort å glemme, liksom. Slik er det i Bjerkaas harmoniske verden. Godviljens mann Hans Tore Bjerkaas er godviljens mann. Han bråker ikke internt for at alle skal gjøre som han sier. Han stoler på folk, viser folk tillit og forutsetter at alle gjør sitt beste. Det er det som er problemet. Han skulle ha laget en huskestue internt hver gang NRK ble dømt i PFU, slått i bordet, ropt i gangene og forlangt at alle saker det var noe som helst tvil om skulle forlegges ham. Han skulle blitt bedt om å bli vekket klokken fem om morgen om det var nødvendig, hentet ut dersom han var på kino og komme på land dersom han var på båttur i ferien. Slik må han holde på til den presseetiske standarden sitter hos de redaksjonelle lederne. Mannen er ansvarlig redaktør. Det er han som har ansvaret. Redaktøransvaret er personlig. Jobben hans er å sørge for at journalistikken holder mål. Bjerkaas er ikke på hugget. Han setter ikke standard. Han kommer på banen i ettertid og serverer prat. Ansvarlige redaktører skal ikke være pratmakere i ettertid, de skal være beslutningstakere i forkant, så langt det lar seg gjøre. Det er det redaktøransvaret betyr, selv i store organisasjoner. Journalister flest Journalistene i NRK er som journalister flest. De ønsker ikke å gjøre feil. De vil gjerne avsløre, konfrontere og være kritiske, men det er ikke journalister imot å sørge for motforestillinger. Det er lederne som har ansvaret når en sak havner hos PFU. Lederne i NRK vet ikke hvor grensene går, fordi Bjerkaas ikke er på banen og trekker grensene. Det verste er at NRK ikke er i stand til å dra lærdom av at de stadig får en presseetisk nesestyver fra PFU. Reportasjen i Dagsrevyen 12. januar viser det. Dagsrevyen brukte åtte minutter til en rørende reportasje de visste var usann og der de bevisst fortiet voldtekt av en elleve år gammel jente. De valgte å nøyte seg en halv historie, det som passet til det poenget de ville ha fram. Det er vinkling på avveie NRK har gjort seg skyld i. De har beklaget og beklaget, men det holder ikke. Bjerkaas er firmaets mann. Svakheten med å velge en sjef som så til de grader som Bjerkaas kommer innenfra, er at ikke ser klart nok den institusjonen han leder utenfra. Hvis ikke NRK rydder opp, svekkes tilliten til NRK og lisensmodellen står i fare. «NRKs problem er at de har en kringkastingssjef som ikke sterk og tydelig nok som leder» NKI og Virke tilbyr nettstudier som gir deg fagutdannelsen du trenger! Bygg din kompetanse - Når og hvor du ønsker!

4 4 Nr. 5 fredag 1. februar 2013 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører Observert av Magne Lerø Kjos passer trygden Det skal noe til for å ta smilet fra Bjørn Kjos. Han smiler selv om fagforeningene dag og natt på pønsker hva de kan finne på for å hindre at han får skaffe seg billige asiater til å sitte med spakene eller spankulere tjenestevillig i midtgangen i de nye Dreamlinerflyene. Denne uken har han virkelig grunn til å smile. For nå får Kjos ansvaret for pensjonen vår. Folketrygdfondet har på få uker kjøpt over en million aksjer i Norwegian og blitt femte største aksjonær. Klimarefseren Investoren Øystein Stray Spetalen, som ofte har gått i kompaniskap med sin gode venn Petter Stordalen, tillot seg å tvile på om klimakrisen var så ille som mange vil ha det til. Det skulle han aldri gjort. Han ble effektivt filleristet av Stordalens kone, Gunhild. Det hjalp visst. Han sier til Dagbladet at han er blitt klokere av fru Stordalens klimarefs. Hagens kakseskatt Ingen må tro at Stein Erik Hagen at han ikke vil være en nullskatteyter. Det er formueskatten han vil ha dit pepperen gror. Han sier til VG at folk som han bør betale skatt for dyre boliger, biler og båter. Det er da noe. Finansminister Sigbjørn Johnsen stiller opp i VG og viser at dette blir det kun småpenger av. Taleren Støre Jonas Gahr Støre holdt en timelang tale til ledelsen i alle helseforetakene om hvordan han ønsker at sykehusene skal bli drevet. Her var det ikke bare velformulerte ord. Han utfordret ledelsen ved sykehusene til å tenke nytt og var tydelig på hvilken retning han ønsker å gå. Støre bestiller endringer. Han vil utnytte det dyre utstyret bedre ved å legge opp til kveldsåpne sykehus, vil gi sykehusene større frihet til å ansette det antallet leger de trenger, innføre større fleksibilitet når det gjelder hvilke oppgaver leger, sykepleier og helsefagarbeidere kan utføre og kutt ut en del av mål- og rapporteringsstyringen. Mottagelsen blant legene var blandet. De vil helst snakke om at det trengs mer penger. Det gjør det nok, men det er mye som kan gjøres bedre uten økte bevilgninger. Hurtig ruten kutter Styreledere holder seg gjerne i bakgrunnen. Slik er det ikke i Hurtigruten der Trygve Hegnar er hovedeier og styreleder. For to uker siden ble det klart at han og Samferdselsdepartementet er uenige om hva de har avtalt. I kjent stil kunne Hegnar fortelle at både embetsverk og statsråd Kleppa var temmelig langt ute på jordet når det gjalt å forstå hva de har avtalt. Striden er ennå ikke avsluttet. Denne uken dukket endelig Hurtigrutens daglige leder, Daniel Skjeldam, opp i nyhetsbildet. Bare synd det var med dårlige nyheter. De må kutte kostnader. Derfor skal hovedkontoret flyttes til Tromsø. Det vil de spare om lag 40 årsverk på. Men man flytter ikke et hovedkontor uten sverdslag. Narviks ordfører, Tore Nysæter, sier han akter å sørge for at forslaget om å vrake Narvik blir vraket på generalforsamlingen i april. Skjeldam sier diplomatisk til Dagens Næringsliv at han har forståelse for at ordføreren kjemper for 65 arbeidsplasser i byen. Forståelse er gratis. Foten ned om EØS Liv Signe Navarsete måtte ha EØS-realitetene inn med teskje av Jens Stoltenberg. Hun har tidligere sagt at hun ikke lar seg presse av Ap og at hun ville kreve endringer i EØS-avtalen dersom det blir dannet en rødgrønn regjering etter valget. Først sa parlamentarisk nestleder i Ap, Martin Kolberg, fra om hvor skapet skulle stå. Deretter kom Jens Stoltenberg på banen og gjorde det klart at det ikke ville bli aktuelt å forhandle med SV og Sp om endringer i EØS-avtalen. Hvis SV og Sp vil være i regjering med Ap, er dette en forutsetning på samme måte som det er en forutsetning at Ap ikke vil søke om medlemskap i EU så lenge de er i regjering med SV og Sp. Basta. Til NRK og flere medier uttalte så Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken nøyaktig det Jens Stoltenberg vil høre. En skulle nesten tro Stoltenbergs høyre mediehånd», Hans Kristian Amundsen, hadde levert de et manus. Mer jobbing Finansminister Sigbjørn Johnsen fornekter seg ikke. Det er gammelt nytt at han vil vi skal jobbe lenger før vi pensjonerer oss. Han sier til dagens Næringsliv at han vil vi skal jobbe 100 timer mer per år - like mye som islendingene, sier han. Som islendingene? Folk vil heller jobbe ta det mer piano som grekerne. Selv lover han å stå på til han er 70 år. Men det er da ingen ting. Spørsmålet er jo hva han skal jobbe med etter han går av som fylkesmann.

5 harde fakta om sene sisteskrik.no betalere Få EuroPEan PaymEnt IndEx 2013 gratis Intrum Justitia, europas ledende kreditthåndteringsselskap, gjennomfører hvert år en paneuropeisk undersøkelse som avdekker det virkelige omfanget av sen eller manglende betaling i europa. rapporten, som omfatter svar fra flere tusen bedrifter i 31 land, viser hvordan store og små europeiske selskaper håndterer dette. dataene utgjør grunnlaget for risikoindeksen per land, og den samlede europeiske betalingsindeksen European Payment Index Intrum Justitia vil gjerne ha din hjelp til å få frem fakta om betalingsmønsteret i norsk næringsliv. Vi håper derfor du vil bruke et par minutter på å fylle ut spørreskjemaet som du finner på vår hjemmeside: Som takk vil du få en gratis kopi av denne omfattende rapporten når den foreligger i midten av mai. ta kontakt, så får du vite mer om undersøkelsen! Telefon: E-post: Europa trenger hjelp for å få fart på økonomien. Som Europas ledende kreditthåndteringsselskap kjører vi nå en internasjonal kampanje som vi kaller Boosting Europe. Vi ønsker å benytte vår unike posisjon til å få fart på trege betalere og bidra til å forbedre økonomien og skape arbeidsplasser i Europa.

6 6 Panelet Nr. 5 fredag 1. februar 2013 Ukeavisen Ledelse Panelet oppsummerer siste uke Stopper veksten i Kina? Lysere blant makteliten i Davos Manipulering i Dagsrevyen Risiko i Algerie Fattigdom tross råvarer Ukeavisen Ledelses faste panel om uken som har vært Av Einar Stamnes Nylig ble Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos avholdt, her ble en rekke av verdens store økonomiske spørsmål drøftet. Ulltveit- Moe var til stede og trekker frem to hovedpunkter fra drøftingene: situasjonen i EU og i Kina. Hovedpunktet i Davos var at Europa nå er ute av krisen, men ennå ikke på tørt land. Det er sentralt, for et halvt år siden snakket man om et Europa i fritt fall. Det viktige nå er å ikke ta det med ro, men fortsette med de strukturelle endringene som behøves, særlig i Sør-Europa. Et annet hovedpoeng nå er spørsmålet om hva som skjer med Kina når veksten i Vesten stopper opp. Vil veksten da stoppe opp i Kina også? Det vil i så fall føre til et fall i prisen på råvarer, som olje. Det som står klart nå er at etterspørselen fra Vesten vil falle, men Kina vil, og må, opprettholde etterspørselen gjennom sitt innenlandske marked. Kina har et enormt behov for å gjøre store grep innenlands innen infrastruktur og innenfor den store jordbrukssektoren i landet, for å oppnå stabilitet og forhindre stor arbeidsløshet, kommenterer Ulltveit-Moe. En enkeltsak har fått stor oppmerksomhet i den norske mediedebatten i det siste, en uheldig reportasje om romfolket på NRK Dagsnytt. Arne O. Holm mener dette er alvorlig, men stiller spørsmålstegn ved et annet problem innen norsk journalistikk: hovedstadsfokuset. Dagsrevyens forsøk på å manipulere virkeligheten, i ei tid hvor den gode journalistikken står under press fra alle kanter, endte i et nesten katastrofalt mageplask. Romfolket trenger all mulig støtte, men ingen utsatte grupper tjener på misjonerende uetterretteligheter. Og mens det stormet som verst rundt denne reportasjen, en telegramlevert nyhet i Dagsrevyen: Hurtigruta sier opp 500 ansatte. Om 500 arbeidere hatt fått sparken i en bedrift nærmere Marienlyst hadde reportasjeteamene leid helikopter og pøst på med journalistisk empati. Men dette var i Nord-Norge. Og dessuten fullstendig feil: Staben i Hurtigruta AS skal reduseres med rundt 45 ansatte. Ellers, av de mer bortgjemte nyhetene, et gledelig gjennombrudd i Nordområdepolitikken. Tilnærmet enighet mellom EU, Sverige, Finland, Danmark og Norge om at områdene i nord skal brukes, utvikles og forvaltes. Utenriksminister Espen Barth Eide scorer høyt på engasjement og gjennomføringsvilje, kommenter Holm. Jens Ulltveit-Moe. Økonom, stats viter og investor. Kjent for sitt engasjement innen fornybar energi. Øystein Noreng. Professor i petroleumsøkonomi ved Handels høyskolen BI. Terrorhandlingene i Algerie har naturlig nok preget mye av nyhetsbildet den siste tiden. Slike hendelser øker behovet for grundige risikoanalyser, mener Øystein Noreng. De tragiske hendelsene i Algerie retter søkelyset mot spørsmålet om sikkerhet for norske investorer i utlandet. Første bud er å foreta en grundig analyse av risiko, mener han. En lik analyse må også bygge på en forståelse av det aktuelle landets nyere historie, med åpne og latente konflikter. Terrorisme springer som regel ut av undertrykte konflikter som ikke får utløp i åpne politiske prosesser. Hovedregelen er derfor at det er mer risikofylt å investere i diktaturer enn i land med demokratisk styresett. Algerie er intet perfekt demokrati, påpeker Noreng. Landet har en dyster og konfliktfylt fortid. Det er fortsatt mye ulmende konfliktstoff. Landet er preget av et fåmannsvelde. Slike forhold skjerper risikoen. Neste bud er i følge Noreng å kontinuerlig oppdatere risikoanalysen. Da vestlige land, blant andre Norge, foto: umeo bioenegy foto: bi Arne O. Holm. Erfaren journalist, redaktør og skribent. Spesialrådgiver ved Nordområdesenteret ved Universitetet i Nordland. Thina Margrethe Saltvedt. Senioranalytiker i Nordea Markets. Makroanalytiker innen olje og råvarer. «Statoil undervurderte virkning en av Gaddafis fall på sikkerheten og risikoen for terror isme i nabolandet Algerie» Øistein Noreng foto: olemorten melgårdntb scanpix foto: nordea feide bort Gaddafis regime i Libya i 2011, økte risikoen drastisk for terrorisme også i nabolandene. Regimet hadde hatt kontroll. Da det forsvant kom det til en flyt av våpen og fritt spillerom for terrorister og kriminelle bander, ofte i forening. Min første uærbødige påstand er at regjeringen Stoltenberg ikke visste hva den gjorde da den gikk inn i krigen i Libya. Problemene i Mali er en direkte konsekvens av krigen i Libya. Terroristangrepet i Algerie er en indirekte konsekvens. Min neste uærbødige påstand er at Statoil undervurderte virkningen av Gaddafis fall på sikkerheten og risikoen for terrorisme i nabolandet Algerie. Tredje bud er at sikkerhet er vertslandets ansvar, påpeker han. Særskilte spesialstyrker for investorene vil kunne virke unødig provoserende. En risikoanalyse må derfor også vurdere vertslandets vilje og evne til å sikre liv og eiendom for investorene. Olje som våpen. Oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt jobber til daglig med å analysere viktige spørsmål. Olje og råvarepriser påvirkes i stor grad av viktige hendelser rundt om i verden, både innen politikk og økonomi, og dramatiske hendelser i spente områder, noe som dessverre gjelder mange av verdens petroleumsproduserende land. Utviklingen i Algerie er noe av det som følges tett av analytikere. Saltvedt mener økende bruk av terror og begrenset tilgang til nødvendige naturressurser øker fokuset på sikkerhet. Bruken av knappe livsnødvendige ressurser som politiske maktverktøy for økende utfordringer for selskaper som produserer og handler med disse varene. Konsentrasjonen av disse råvarene i politisk ustabile land er ikke noe nytt, men økende bruk av terror vil øke utfordringene til selskapene som ønsker å operere i disse landene. Også valg av personell lokale versus utenlandske arbeidere kan bli et sikkerhetsmessig valg selskapene må se mer på i fremtiden. Dette for å redusere faren for at enkelte vil bruke utenlandske selskapets tilstedeværelse som et pressmiddel for å oppnå politiske seiere eller økonomiske motiver, som krav om løsepenger. Bruk av knappe ressurser gir politisk makt spesielt har olje vært brukt som et maktvåpen, i 1973 under oljeprisen og senest nå i Algerie. Råvarerikdom betyr dessverre altfor sjelden allmenn velstand i en befolkning. Dessverre har forvaltningen og fordelingen av inntektene ikke gagnet den brede befolkning i mange land som er rike på verdifulle råvarer. Det er i seg selv er en kilde til ustabilitet, mener Saltvedt. Skjev fordeling av store inntekter fra salg og produksjon av råvarer i land med store forekomster har ofte vært kime til konflikt. Store inntektsforskjeller mellom de ledende og den brede befolkning har mange steder avlet konflikter og politisk uro. Politiske konflikter kan forløpe både i form av langvarige streiker, som vi har sett i gruveselskaper i Sør Afrika og Sør Amerika eller også gjennom militante aksjoner som i Nigeria eller Irak, avslutter Saltvedt.

7 Rekruttere fra Europa? NAV EURES kan hjelpe deg! // Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler. // Jobbmesser // Rekrutteringsveiledning. // Søk også på der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på Telefon Mail:

8 8 Ledelse Merkevarebygging i sosiale medier: Likes av på Facebook Hvordan får du folk til å like merkevaren din på Facebook? Amerikanske forskere har studert 98 globale merkevarer for å finne svar. Moods of Norway har knekt Facebook-koden med leken humor.

9 9

10 10 Ledelse Sosiale medier 8 grep «likes» Bilder og humor er to av grepene som bidrar til flere «likes» på Facebook, viser en studie av 98 globale merkevarer. BI-forsker Cecilie Staude advarer mot å bare jakte på «likes». Kvalitet er bedre enn kvantitet, sier forskeren. Moods of Norway hadde visning av sin vår 2013 kolleksjon i Oslo Konserthus under Oslo Fashion Week Av Anita Myklemyr Av Anita Myklemyr Over personer liker Moods of Norway på Facebook. Idar Vollvik har godt over tilhengere. Facebook-sidene til Moods of Norway, moteskaperne fra Stryn, og Idar Vollvik, som er Ludo Stores ansikt utad har en hel hærskare med tilhengere. Men hvorfor er de egentlig på Facebook? Og hva får de igjen for det? Dialog & indirekte salg Strategien vår er å ha kontakt og dialog med de som liker oss. Mange ønsker å komme i kontakt med oss, og vi prøver å svare på de innspillene vi får. Facebook er ikke primært en salgskanal, men vi legger ut informasjon om nye kolleksjoner og andre ting som skjer, og øker nok salget indirekte, sier Ole Johan Lindøe, direktør for nettaktivitet og e-handel hos Moods of Norway. Har antallet «likes» noen betydning? Mange «likes» gjør at vi lettere kan spre det glade budskap ut til flere. Leken mote Det som slår an på Moods of Norways sider, stemmer ganske godt overens med det et amerikansk forskerteam har konkluderert med etter å ha jaktet på årsaker til at merkevarer blir likt på Facebook (se artikkelen til høyre). Noe av det som gir best respons er bilder og humor. Hos Moods of Norway er det bilder som slår best an. Det være seg av motevisninger eller det Lindøe omtaler som «happy clothes med happy people» eller «tant og fjas fra eventer og butikker». Når det kommer til humor, så er hele merkevaren til Moods of Norway bygd opp rundt humor og godt humør. Det går i rosa traktorer, vesker med vaffeloppskrifter inni, rutete bukser i friske farger og ymse blandinger av mote og norsk, traust landsbygd. Vollvik bruker kjendisstatusen Moods of Norways lekne mote fungerer på Facebook. Det ser også Idar Vollviks blanding av humor og kremmervirksomhet ut til å gjøre, selv om han har valgt en annen strategi enn moteskaperne fra Stryn. Vollvik bruker sitt eget navn og kjendisstatus til å fronte de varene han selger gjennom Ludo Store. Innimellom tilbudene på Justin Bieber-sengetøy, klær, klokker og diverse andre varer, legger han dessuten ut vitsetegninger og andre humoristiske innlegg. Og han svarer selv sine kunder. Jeg har forsøkt meg med en kommersiell side for Ludo Store, men det fungerte ikke. Denne siden fungerer fordi jeg heter Idar Vollvik og er kjent som en forretningsmann som også er opptatt av humor, sier han. Timingen avgjørende Hos Ludo Store påvirkes salget direkte av aktiviteten på Facebook. Facebook-innleggene inneholder lenker som går rett inn til nettbutikken, forteller Vollvik, som anslår at rundt 80 prosent av salget er generert fra Facebook. Hans erfaring er at bilder, humor og personliggjøring virker. Og timingen er helt avgjørende. Å gi bort t-skjorter om vinteren har null virkning, men vi hadde et tilbud på vinterdresser for barn da det begynte å bli kaldt i fjor. Da solgte vi rundt 20 paller. Dyr TV ga kundestorm Idar Vollvik legger ut fire-fem innlegg om dagen. Alle får imidlertid ikke alt. Han segmenterer markedet, og har også laget seg en regel om at ingen enkeltperson skal få flere enn to innlegg om dagen. Får du klager på at du sender ut så mange innlegg? Et par om dagen, men det er ikke mye når man har så mange tilhengere. Har du bommet på noe av det du har gjort på Facebook? Jeg har bommet på både modeller og pris, og jeg husker spesielt godt én gang jeg la ut en TV som tydeligvis var både umoderne og dyr. Det gikk ikke mer enn ti-femten minutter før reaksjonene begynte å komme. Det kom en hel flom av kommentarer og 98 prosent av dem var negative. Umiddelbarrespons Hvordan reagerte du? Jeg ble helt satt ut av så mange kontante, ærlige svar. Heldigvis var de aller fleste saklige. TV-tilbudet ble slettet. Vollvik skrev et innlegg hvor han beklaget det dårlige tilbudet. Etter tre uker la han ut et nytt tilbud på en annen TV. Den TV-en solgte vi ti stykker av om dagen. Idar Vollvik. Foto: Credicare Ole Johan Lindøe. «Mange likes gjør at vi lettere kan spre det glade budskap ut til flere» Ole Johan Lindøe, hos Moods of Norway Liker. Dette lille ordet, ledsaget av en like liten tommel-opp-grafikk, ligger plassert i en liten boks på Facebook-sidene til bedrifter og organisasjoner. Et ørlite klikk på boksen og brukerne forteller deg - og sine Facebook-venner - at han eller hun liker akkurat din bedrifts side og merkevare. Alternativt kan folk like enkeltinnlegg du har postet på selskapets side. I begge tilfeller oppstår det en dominoeffekt som er interessant for den som vil bygge og selge merkevarer: Skaffer du deg én tilhenger, åpnes også døren inn til Facebook-nettverket til denne personen. Hvordan bli likt? Det skal sies at Facebook-brukere kan blokkere innlegg fra sider som «likes» av venner, og at Facebook ved hjelp av algoritmer kan plukke ut hvem i tilhengernes nettverk som får se det vennen har «likt» (basert på interesser, profiler etc.). En merkevarebygger kan for øvrig også betale for å få økt spredningen av innleggene sine. Potensialet for spredning av et budskap er uansett stort, og spørsmålet noen amerikanske forskere stilte seg, var: Hva skal egentlig til for at en bruker engasjerer seg såpass mye i en merkevare at han klikker «liker»? Kodet Facebook-innlegg Forskerne Arvind Malhotra, førsteamanuensis i strategi og entreprenørskap ved Kenan Flagler Business School (North Carolina), Claudia Kubowicz Malhotra, førsteamanuensis i markedsføring samme sted, og Alan See, markedsdirektør hos MindLeaders i Ohio, kodet over tusen innlegg fra 98 globale merkevarer. Funnene identifiserte åtte grep som genererer «likes» på Facebook, skriver MIT Sloan Management Review: Bildebruk Bilder kommuniserer raskt og lett. Selv bilder som kan sees som ren reklame fra for eksempel produktkataloger viste seg å få et stort antall liker. Tidsriktige tema Innlegg knyttet opp mot ferier, festivaler, viktige hendelser etc. Pågåenhet Aktiv markedsføring. Når forbrukere besøker en merkevareside, forventer de reklame, hevder forskerne, som viser til at forbrukere besøker sider til produkter de identifiserer seg med og har lyst til å engasjere seg i. Suksesshistorier Fortellinger om merkevarens suksess, mål som nås, priser etc. Forbrukere som liker dette signaliserer til nettverket

11 Ledelse 11 som gir deg flere på Facebook sitt at de identifiserer seg med en vellykket merkevare, mener forskerne. Lær opp fansen Informasjonsverdi øker antallet «likes». Det gjelder særlig hvis innleggene er laget for å lære opp eller berike tilhengerne. Menneskeliggjøring Folk liker innlegg som tegner et bilde av merkevaren som levende objekt og uttrykker følelser. Den som skal bygge en merkevare bør se Facebook mer som en personlig kommunikasjonsplattform enn som et kringkastingsmedium, argumenterer forskerne. Humor Vi liker å le. Humor som treffer folk, genererer ekstra mange liker. Humoristiske bilder er et vanlig grep. Be om å bli likt Hvis du ber folk om å like siden din, er tendensen at du oppnår flere «likes». Anmodningene må være høflige, og ikke komme for ofte. Er du for på gående, kan effekten bli negativ. «Konkurranser har vært en farsott på Facebook. Jeg tipper at vi her nærmer oss et metningspunkt» Jørgen Helland, seniorrådgiver i Halogen Dårligst likt Den amerikanske forskertrioen så også på hvorfor innlegg ikke ble likt på Facebook. De fant at lange innlegg har lite for seg. Videre så de at innlegg som handlet om fremtidige arrangementer, gode formål, konkurranser og tilbud slo dårlig an. Når folk lar være å like fremtidige arrangementer, tror forskerne det handler om at Facebook i stor grad er et her-og-nå-medium. Når det gjelder de gode formålene, minner de om at du ikke skal tro at brukerne er opptatt av de samme gode sosiale/samfunnsmessige formålene som du selv er. Det ser ut tvert imot ut til at den typen innlegg oppleves som for formanende og pågående. Konkurranser brukes på Facebook. I studien registrerer imidlertid forskerne at selv om folk deltar i konkurranser, genererer det ikke særlig mange «likes». Noe av det samme gjelder for tilbud som innbefatter tilleggsprodukter, kampanjer etc. Brukerne kan benytte seg av tilbudene, men føler ikke nødvendigvis noe stort behov for å klikke liker, og derigjennom fortelle det til omverdenen. Når det gjelder videosnutter, så viser forskernes funn at de ikke genererer flere «likes» på Facebook, men at de deles oftere enn innlegg uten video. Facebook siler Jørgen Helland, seniorrådgiver i konsulentselskapet Halogen, gir bedrifter råd om utarbeiding og gjennomføring av digitale strategier. Han konstaterer at de amerikanske forskernes liste over hva som generer «likes» er velkjente tilnærminger. Mange av disse grepene ser ut til å fungere ganske greit. Det kan henge sammen med at innholdet er godt, men det henger også sammen med at Facebook rangerer denne typen innhold høyere Jørgen Helland, seniorrådgiver i konsulentselskapet Halogen, peker på at Facebook er en arene for dialog. Cecilie Staude, høgskole lektor ved Handelshøyskolen BI, mener norske merkevareprodusenter har mye å lære om markedsføring i sosiale medier. Facebook * Sosialt medium/ nettsamfunn, lansert i 2004 * Over 2,5 millioner brukere i Norge * 1 milliard brukere på verdensbasis enn annet innhold. Facebook styrer trafikken sin med algoritmer. Når én person liker en side, får ikke alle vennene dette opp i nyhetsstrømmen sin. Det er Facebook som bestemmer hvor mange som skal se det, alt etter hvor sannsynlig de tror det er at folk liker innholdet. Det er for eksempel større sannsynlighet for at bilder får stor spredning enn at tekst får det, forklarer Helland. Foto, temaer og humor. Alle disse tre elementene inngår i den kulturen Facebook har dyrket fram. Dette er en annen tilnærming enn det andre nettsamfunn, som Twitter og LinkedIn, har. Suksesshistorier og gode formål Suksesshistorier genererer flere «likes», viser studien av globale merkevarer. Ønsker norske forbrukere å identifisere seg med merkevarer som forteller vinnerhistorier? Det er ikke alle som ønsker det, og her kan det være forskjeller mellom Norge og USA. Det er ganske stor forskjell på den globale merkevaren Coca Cola og den norske merkevaren XXL. De store, globale merkevarene er fenomener det er knyttet sterke verdier til. Merkevarene her hjemme har ikke samme posisjon. Er tilbudskampanjer noe som egner seg for Facebook? For virksomheter over en viss størrelse krever det ofte store, bakenforliggende systemer for å sette det i gang. Men har du først løsningene på plass, kan det fungere å gi eksklusive tilbud på Facebook. Hva med konkurranser? Konkurranser har vært en farsott på Facebook. Jeg tipper at vi her nærmer oss et metningspunkt. Effekten av å bli likt Helland mener at effekten av å ha en stor tilhengerskare på Facebook varierer fra bedrift til bedrift. For noen virksomhet betyr mange «likes» konkret spredning og synlighet som gir salg. En av dem som har produkter som egner seg for digitalt salg, er Idar Vollvik. Han selger varer som ellers kunne vært solgt gjennom kataloger, men har i stedet skrudd sammen forretningsmodellen sin rundt sosiale medier. Bedrifter bør tenke på hva slags målgruppe de har når de vurderer å legge ut tilbud på Facebook. Det er ikke alle som kjøper varer fra kataloger og det er ikke alle som kjøper varer de har funnet på Facebook. Facebook er imidlertid mer enn privatmarkedet. Det finnes også et bedriftsmarked der ute, og her er det ifølge Helland mye å hente. Dette er en arena hvor du kan nå fram til og komme i dialog med bedriftskunder. Mennesker på Facebook er private, men man skal ikke glemme at de også har sine profesjonelle roller, sier konsulenten som anbefaler å se sosiale medier som et ledd i en total markedsføringsstrategi. Reklamebannere hører hjemme på Oslo S. Facebook er en arena for dialog. De ulike plattformene kan spille sammen, og her må man prøve seg fram. Lite kunnskap Cecilie Staude, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, er en av forfatterne bak den nye, boken Sosial kommunikasjon. Hun mener at kunnskapen om god, sosial mediebruk er lav hos dem som står bak norske merkevarer. Så langt har de fleste vært mer opptatt av å få seg en profil på sosiale medier fordi alle andre gjør det, enn av å ha et bevisst forhold til den nytteverdien sosiale medier kan ha, sier Staude, som mener at også kunnskapen om de ulike kanalenes egenart og bruksområder er mangelfull. Mange bruker de sosiale kanalene stort sett på samme måte som de bruker tradisjonelle kanaler. De roper ut budskapet sitt istedenfor å invitere til dialog. Bilder og personlig vri I den omtalte amerikanske studien lister forskerne opp åtte grep som genererer flere «likes». Cecilie Staude har ikke tro på at et høyt antall «likes» er nok for å bygge opp en merkevare i sosiale medier, men bekrefter at noen av grepene er virkningsfulle. Bilder er vel så viktig som tekst. Personlig kommunikasjon og gode historier historier bak logoen som forteller hvem du er og hvordan du er unik - engasjerer. Facebooks egne tall viser at foto og video engasjerer brukerne mest. Det næringslivet stort sett deler på Facebook-sidene sine, er imidlertid lenker. Ofte til saker som allerede ligger på hjemmesidene deres. Det er altså et misforhold mellom det som legges ut av innhold og det som skaper deltakelse blant brukerne, sier Staude, som understreker at betydningen av å være personlig i kommunikasjonen blir viktigere, selv for merkevarer. Folk vil snakke med folk, ikke med statiske merkevarer. «Reklame bannere hører hjemme på Oslo S. Facebook er en arena for dialog» Jørgen Helland, seniorrådgiver i Halogen Kritisk til jakten på «likes» Kvaliteten i relasjonene til brukerne er viktigere enn kvantitet, mener Cecilie Staude, som er kritisk til jakten på flest mulig «likes». Det hjelper ikke å ha tusenvis av «likes» eller venner på Facebook hvis det du poster der stort sett oppleves irrelevant for de fleste. Skal man bygge sterke relasjoner mellom merkevarene og kundene, gjelder det å tilføre kunden verdi. Helst i en form for gjensidig verdiskapning hvor kunden inviteres inn. Vær i dialog med dem, skap engasjement, gi kunden enkelt tilgang til å være med å påvirke. Det er først når folk engasjerer seg på denne måten at de går fra å være passive tilhengere og Facebook-venner, til å bli ambassadører for merkevaren, sier Staude, som minner om at et liker-forhold ikke er noe du har for evig. Sider man har klikket liker på, kan lett slettes fra liker-listen hvis de ikke tilfører brukeren noe. En merkevare som vil bygge nære relasjoner til kundene sine, kommer ikke utenom et solid stykke arbeid i bunn. Det er som med kjærligheten, den må pleies, hvis ikke dør den.

12 12 Ledelse Lederspeilet Jeg sier det jeg mener Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen ser optimistisk på fremtiden, til tross for at dopingspøkelset kaster mørke skygger over en av landets raskest voksende idretter. Av Bård Andersson Vi sykler som aldri før, og vi blir stadig mer profesjonelle. I hvert fall kjøper vi dyrere utstyr og trener mer enn tidligere. Presidenten i Norges Cykleforbund, Harald Tiedemann Hansen, kaller oss for elitemosjonister, og er ikke ubetinget positiv til den nye trenden. Han er imidlertid svært positiv til hvordan sykkelsporten kommer til å utvikle seg i fremtiden. Alle dopingavsløringene, her hjemme og i utlandet, gjør paradoksalt nok fremtiden lysere, mener Hansen: Avsløringene viser at vi har et kontrollapparat som fungerer bedre enn noen gang. Lance Armstrong sa selv nylig at han ikke turte å fortsette på grunn av hyppigere og bedre kontroller, sier han fornøyd. Kremmerånden i blodet Den energiske sykkelpresidenten tar i mot i sykkelforbundets lokaler utenfor Sandvika. Hansen er selv tidligere syklist, med sjetteplass i VM som beste resultat. Ifølge ryktene har han fortsatt tempo i kroppen. Rapporter fra Grenland forteller at han i fjor syklet det 250 kilometer lange rittet Skien - Drangedal - Vrådal - Bø - Skien. Tempoet har han ervervet fra sin familie i Skien, der god, gammel kremmerånd rådet. Hansenfamilien er nemlig kjøpmenn. I likhet med en annen profilert Grendlending, Petter Stordalen, startet Harald Tiedemann Hansens karriere med salg av jordbærkurver på torget. Jeg vokste opp i en kjøpmannsfamilie Som fjerde generasjons kjøpmann lærte jeg tidlig hvordan jeg skulle selge, og hvordan jeg skulle tjene penger. Jeg startet med å selge jordbær sammen med faren min på torget i Skien. Han hadde en liten butikk med ølutsalg, forteller han. Etter hvert ble det mer enn bare ølutsalg. Etter først å ha kjøpt en større butikk på Gulset, ekspanderte familien raskt med 14 nye butikker, som ble solgt for drøye ti år siden. Vi ble medeiere i kjøpesentrene, blant annet i landets første kjede, Sørlandskjeden, forteller Tiedemann Hansen. Vilter krabat Selv om han fikk grunnlaget for salg gjennom morsmelken, var ikke Harald Tiedemann Hansen den mest dedikerte eleven på skolen. Han forteller om en barndom med mye sprell og leven, og lærere som ikke betraktet ham som en mønsterelev. Jeg var nok en småvilter fyr, og gjorde mye rart på skolen. Lærerne syntes jeg var i overkant aktiv, smiler han. Energien fikk han etter hvert utløp for på en mer positiv måte. Et møte med en ny venn ble viktig for det Tiedemann Hansen skulle bruke mange år av livet sitt på, både som aktiv og som leder. Jeg takker Terje Andersen for at han fikk meg til å bli sykkelinteressert. Gjengen min flyttet nemlig til en annen skole, og jeg måtte få nye venner. En kamerat av Terje var god til å sykle, og vi begynte å sykle sammen, forteller han. Lærte å tenke nytt I Grenland Sykkelklubb fant han miljøet han skulle få et livslangt forhold til. Harald Tiedemann Hansen sitter fortsatt i styret til klubben, og har vært leder siden Det er mange jeg bør takke for at jeg fikk lov til å utvikle meg innen sporten. Lederen i klubben, Ole Aspaas, lærte meg å tenke innovativt, og hvordan jeg skulle jobbe for å klare å forbedre meg. Det var viktig. Denne kunnskapen henger fortsatt igjen, forteller han. Harald Tiedemann Hansen startet sin sykkelkarriere som fjortenåring i I 1978 syklet han VM. Etter et bra lagtempo, der det polske laget ble tatt for doping, fikk han føling med migrene under fellesstarten. Den gikk ikke like bra, forteller han. Satset på jobb Sykkelkarrieren varte i ti år. Han valgte å satse på jobb. Det var nok å gjøre: Min far var med på å etablere Sørlandskjeden i Norge. Jeg lærte mye om kjedestruktur i denne perioden, og syntes det var spennende, sier han. Passende nok tok han deretter sin utdannelse på Varehandelens Høyskole i Oslo. Etter hvert ble han styreformann for Sparkjeden. Løsningsorientert leder I dag, mange lederstillinger senere og flere erfaringer rikere reflekterer han over sin lederstil og om hvordan medarbeiderne hans oppfatter ham som leder. Jeg vil tro at andre oppfatter meg som en innovativ og løsningsorientert leder. Jeg er kreativ, og liker å tro at jeg er god til å håndtere konflikter og vanskelige situasjoner, legger han til. Sin egen lederstil beskriver han som involverende. Likevel har jeg mine løsninger som jeg ønsker å overbevise andre om, smiler han. Tiedemann Hansen fikk nylig sin offentlige ild- Leder speilet Harald Tiedemann Hansen (56) Sivilstand: Gift, tre barn Bakgrunn: President i Norges Cykleforbund, tidligere aktiv syklist med sjetteplass i sykkel- VM (lagtempo) som beste resultat, Var sammen med sin familie med på å starte landets første dagligvarekjede Sørlandskjeden tidlig på 70-tallet, var med å etablere Sparkjeden i Norge der han ble styreformann, har vært styreleder i BIG, formann i Grenland sykkelklubb, styreleder i Investeringsselskapet Norge, styremedlem i frisørkjeden Tango, utdannet ved Norges Varehandelshøyskole Aktuelt: Leder Norges Cykleforbund i en tid preget av dopingavsløringer, både her hjemme og blant de største stjernene i utlandet, søker om sykkel- VM i Bergen i 2016 Hobby/Fritid: Sykling, reising, betegner seg selv som «Frankofil», og har et hus i Provence Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen har hatt en tøff dåp i krisehåndtering. Da sportssjefen i sykkelforbundet, Steffen Kjærgaard, innrømmet doping etter å ha nektet i flere år, satt Tidemann Hansen ved hans side under pressekonferansen på TV. Det var ikke morsomt, forteller han: Jeg var ikke uforberedt på dopinginnrømmelsen til Steffen, siden han gradvis lettet på sløret. Derfor var det viktig for meg å oppmuntre ham til å fortelle alt han visste til Antidoping Norge. Det var viktig for meg at vi kom ut med informasjonen så fort som mulig. Jeg bestemte meg for å sitte ved hans side på pressekonferansen, ettersom han fortsatt var ansatt her. Det var tungt å få denne saken i fanget, sier Tiedemann Hansen. Hvis han ikke var langt nok nede etter denne avsløringen, fikk Tiedemann Hansen en skikkelig nesestyver da Kjærgaards forgjenger som sportssjef, Svein Gaute Hølestøl, sto frem og fortalte at han visste om Kjærgaards dopingmisbruk. Helt siden Hølestøl og Kjærgaard syklet sammen på det danske laget Chicky World hadde han kjent til Steffen Kjærgaards mørke hemmelig. Som sportssjef tok han til og med Steffen ut til verdensmesterskapet, selv om han visste om dopingmisbruket. Dette var minst like skuffende

13 Ledelse 13 tid med dopingskandaler. Han er likevel optimistisk for fremtiden, og jobber nå hardt for å få sykkel-vm til Bergen i Maleriet er fra sykkel-vm i Oslo i Foto: Bård Andersson som Kjærgaards dopinginnrømmelser, sier Tiedemann Hansen engasjert. Glad for at han sto frem Tiedemann Hansen sier at det alltid vil være noen som prøver å utfordre regelverket, også i Norge. Det er naivt å tro noe annet. Likevel er det positivt at antidopingarbeidet har blitt så bra, også på verdensbasis. Da Lance Armstrong la kortene på bordet nylig, sa han jo at han måtte slutte fordi antidopingarbeidet var blitt så omfattende, eksemplifiserer han. Harald Tiedemann Hansen er ambivalent til Armstrong-intervjuet, men forteller at han er glad for at han tross alt har stått frem og innrømmet jukset. Nå sier Armstrong at han vil prate med WADA (verdens antidopingbyrå, red.anm.). Likevel tviler jeg på at vi får mye ut av det. Armstrong fremstår som både kald og kynisk, og ikke spesiell ydmyk i forhold til sine handlinger, sier Tiedemann Hansen. Forbilder innen idrett og varehandel Harald Tiedemann Hansen trekker ikke uten videre frem ledere som har fungert som forbilder «Engasjementet mitt har nok vært hovedgrunnen til at jeg ble leder» for ham. Likevel lar han seg inspirere av andre, og har lært mye. Knut Hartvig Johansen i Norgesgruppen er både kunnskapsrik, målbevisst, lyttende og jordnær. Han har jeg lært mye av. Innen idretten har jeg stor respekt for både Johan og Mads Kaggestad. Det samme gjelder Thor Hushovds trener, Atle Kvålsvoll. Det er mange dyktige ledere der ute, sier han, og begynner å snakke om hans neste prosjekt, å få sykkel-vm til Bergen. Jeg har jobbet mye med Bergen i det siste, og alle som er involvert i prosjektet med å få sykkel-vm dit har imponert meg. Samarbeidet med Bergen kommune har så langt vært upåklagelig. Jeg er imponert over byrådsleder Monica Mæland (H) og byråd for kultur og idrett Gunnar Bakke (FrP). I tillegg har prosjektlederen i Bergen, Erik Halvorsen, vært dyktig i prosessen. Hans arbeidskapasitet, nøyaktighet, innsyn og struktur er rett og slett fantastisk. Han kommer fra et helt annet miljø, men er likevel helt hands-on på alt vi driver med. Det imponerer meg, sier han. Tilfeldigheter Ifølge Harald Tiedemann Hansen var det tilfeldig at han ble leder. Hvorfor han har tatt på seg ekstra ansvar i alle disse årene har han ikke tenkt over, bedyrer han: Det har bare blitt sånn. Jeg er en person som sier hva jeg mener, og jeg har lett for å involvere meg og stikke meg ut. Engasjementet mitt har nok vært hovedgrunnen til at jeg ble leder, forklarer han. Etterhvert har det blitt mange verv og lederstillinger. I tillegg til styreverv og styrelederstillingen i Sparkjeden har han vært styreleder i BIG, formann i Grenland sykkelklubb, styreleder i Investeringsselskapet Norge samt styremedlem i frisørkjeden Tango. Frankofil På fritiden blir det også mye sykkel. Sykkelpresidenten klarer ikke å la være. I tillegg har han et spesielt forhold til Frankrike. Det er ikke bare på grunn av sykling og Tour de France. Det er mye dårlig vær i Norge, og jeg liker å reise til Frankrike så ofte jeg kan. Jeg har et hus i Provence, mellom Cannes og St. Tropez. Dit er det deilig å trekke seg tilbake. Da jeg var ansvarlig for butikkjeden hadde jeg 400 ansatte. Da var det deilig å komme seg sydover og å kunne slå av telefonen, smiler han.

14 Nr. 5 fredag 1. februar 2013 Ukeavisen Ledelse 14 Ledelse Observert Anita Myklemer følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Norske Morten T. Hansen skal lære Apples ledere ledelse Professoren, som er nærmest er blitt «rockestjerne» innenfor ledelsesfaget etter å ha skrevet bøker som «Collaboration» og «Great by Choice», tar permisjon fra Berkeley for å lære sjefene i Apple hvordan de skal bli bedre, melder VG Helg. Toppledelsen i Apple tok kontakt med Hansen allerede for tre år siden, men da takket han nei til tilbudet. Han måtte prioritere å skrive ferdig boken han og Jim Collins hadde forsket så lenge på. Hansen og Collins bok «Great by Choice» ble en braksuksess av en bestselger, og like før jul ringte Apple igjen til Hansen, og denne gangen sa han ja. Hansen skal gi seminarer og råd for å utvikle lederne i Apple til å bli bedre ledere, og at han forteller til VG at han skal jobbe med en elitegruppe i selskapet. «Det er gøy å jobbe med slike superperfeksjonister. Det er ikke mange selskaper jeg ville sagt ja til. Apple er i dag verdens mest spennende selskap, sett fra et ledelsesperspektiv. De er ikke redde for å være ukurante, de har en enorm innovasjonsvilje. Å være med der blir veldig spesielt.», sier han til avisen. Hva får ansatte til å yte det lille ekstra? Helén Stockhult, forsker fra Örebro universitet, fulgte et medarbeiderteam hos Posten i Sverige for å finne svar. Det viste seg at hvilken det å ta ekstra ansvar hang sammen med det sosiale samspillet og dialogen mennesker imellom, skriver Kvalietsmagasinet.se. Hvor mye ekstra ansvar den enkelte tok, var med andre ord avhengig av situasjonen. Hvis en ansatt trengte hjelp, men selv ikke pleide å hjelpe andre i lignende situasjoner, var det ikke sikkert han fikk noen hjelp av kollegene. Det å ta ansvar fulgte altså et helt annet mønster enn det man så i foretakslogikken, hvor man stilte samme krav til ansvar i alle situasjoner. Forskerens konklusjon er at ledelsen må forstå hvor viktig relasjonen mellom medarbeiderne er, og bidra til å styrke det sosiale klimaet. Er det sosiale samspillet godt, øker sannsynligheten for at viljen til å ta ekstra ansvar utvikles. Heller ingeniør enn administre -rende direktør Ingeniør er drømmeyrket. Det viser en undersøkelse bemanningsselskapet ManpowerGroup og Kairos Future har gjort i Norge. Dette er de 10 mest populære jobbene: 1. Ingeniør 2. Økonom 3. Personalsjef 4. Administrerende direktør 5. Eventyrer 6. Lærer 7. Advokat 8. Markedsfører 9. Forfatter 10. Lege Geir Dølvik, konserdirektør i Experis, et konsulentselskap i ManpowerGroup, sier i en pressemelding at han tror at all den oppmerksomheten ingeniørmangelen har fått kan ha bidratt til at flere har fått øynene opp for yrket. (I Norge har 2988 arbeidstagere, 1574 arbeidssøkende, 144 selvstendig næringsdrivende og 857 studenter svart på ManpowerGroups Work Life undersøkelse. ) 17 % Dette var andelen kvinner blant deltagerne på maktelitens forum, World Economic Forum i Davos, konstaterer Nicholas D. Kristof i The New York Times. Han tror to forhold må slå til for å få flere kvinner opp i eliten: Kvinner må stikke seg mer fram. Presset for å få arbeidsgivere til å rekruttere og forfremme kvinner må fortsette. En halv million bedrifter Norge hadde per 1. januar bedrifter, ifølge Statistisk sentralbyrå av disse bedriftene hadde ingen ansatte. 664 bedrifter hadde over 250 ansatte. Nesten 14 prosent av bedriftene tilhørte gruppene varehandel og reparasjon av motorvogner. Personlig næringsdrivende og husholdninger utgjorde 46 prosent av bedriftene. De aller fleste innenfor denne sektoren er personlig næringsdrivende, det vil si bedrifter tilhørende personlig eide foretak.

15 Ukeavisen Ledelse fredag 1. februar 2013 Nr. 5 Ledelse 15 Passer du til å jobbe i en gründerbedrift? Å starte et selskap, eller jobbe for en gründer, er noe annet enn å ha en jobb i et veletablert selskap. Margaret Heffernan, skribent hos CBS News, minner om noen av forskjellene: Usikkerheten Mange nye bedrifter går dukken. Du har ingen garanti for noen lang karriere her. Noen trives med det, og vet at mye avhenger av den innsatsen de legger ned. Andre stresses av usikkerheten. Fleksibiliteten Gründerselskaper har gjerne en forretningsplan, men denne kan endres og det er ikke sikkert du får de oppgavene du trodde du skulle ha. Noen mennesker liker dette, andre ikke. Oppgavevariasjonen Du må være forberedt på å gjøre det som er nødvendig, selv om det er enklere oppgaver enn du er vant til. På den andre siden kan du komme til å måtte fylle roller det ville tatt deg år å få tilgang til i et mer etablert selskap. Vag og diffus? Hvis du uttrykker deg vagt og utydelig, kan gå utover troverdigheten og det kan oppstå misforståelser. Noe av det som bidrar til utydelighet er abstrakte adjektiv, herunder ord som «utrivelig», «spesiell» eller «rart», mener den svenske retorikkonsulenten Gabrielle Salander. Problemet er ifølge eksperten at det finnes så mange ulike definisjoner av den typen ord. Det samme gjelder abstrakte verb. Hos suntliv.nu gir hun tips om hvordan du kan bli mer tydelig. Salander ber oss blant annet om å tenke igjennom tre spørsmål når vi kommuniserer: Hva vil du at den andre skal gjøre? Hvorfor vil du det? Hvordan skal det gå til? Et annet tips er å presisere hva du mener. Hvis du sier at du verdsetter «respekt». Still deg spørsmålet: Hva mener jeg med det? Hvis du sier: Det er vanskelig å samarbeide med ham. Still deg spørsmålet: Hvorfor det? Mister makt Styret i Ikea har vedtatt en ekspansjonsplan for Ikea uten å spørre gründer Ingvar Kamprad til råds, melder svenske Aftonbladet. Offisielt har ikke den markante gründeren og lederen som er kjent for å ha bygget opp Ikeakulturen, hatt noen operativ rolle i konsernet siden 80-tallet. I egenskap av å være seniorrådgiver har han imidlertid hatt makten i styrerommet i morselskapet Ingka Holdings, skriver Aftonbladet. En anonym kilde sier til den svenske avisen at Kamprad frem til nå i praksis har bestemt alt. Slik tydeligvis ikke lengre. Kamprad har tidligere uttalt at han mener at Ikea vokser for raskt. «Altfor mange spør seg ikke om hvilke handlinger som skal til for å løse problemet de har ansvaret for, bare om reglene er overholdt. Det kommer til uttrykk i et utvannet språk» Norske Toril Moi, professor i litteratur ved Duke University i North Carolina, snakker om ledelse i Dagens Næringsliv.

16 Nr. 5 fredag 1. februar 2013 Ukeavisen Ledelse 16 Ledelse De 90 første dagene som toppsjef Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge, fortalte på BIs årskonferanse om sine første 90 dager som toppsjef. Mentoren hennes, tidligere Statoilsjef og styreleder i Telenor, Harald Norvik, var en av støttespillerne hennes da hun bestemte seg for å søke jobben. Anita Krohn Traaseth startet sin karriere som ny toppsjef i HP Norge med å speeddate med 170 ansatte. Av Anita Myklemyr Spol tiden tilbake til januar i fjor: Anita Krohn Traaseth hadde søkt jobben som administrerende direktør i Hewlett Packard Norge, og gikk og ventet på svar fra toppledelsen i Hewlett Packard. Hun var nervøs. Så nervøs at hun spiste hel pose med sjokolade om dagen, kunne hun fortelle sitt publikum på BIs Årskonferanse denne uken. På et tidspunkt i venteperioden skrev hun også en fiktiv e-post til de nærmeste støttespillerne sine hvor hun latet som hun hadde fått lederjobben, takket for all støtte og inviterte dem på flesk og duppe. Alt for å roe nervøsiteten. E-posten ble ikke sendt, men etter en stund kunne hun faktisk sende denne mailen. Hun fikk jobben. Ny lederrolle Anita Krohn Traaseth tiltrådte i april 2012, og hun sier at det første hun måtte gjøre var å forsøke å forstå hva oppgaven var. Å gå fra å lede ett område i HP til å skulle lede alt, fra en printer til 2500 kroner til et outsourcingsprosjekt i milliardklassen med mennesker som var ingeniører, resepsjonister og jobbet med kontrakter, er en stor forandring. Anita Krohn Traaseths speeddate: De tre spørsmålene Anita Krohn Traaseth hadde som ny toppsjef 170 korte samtaler med ansatte hvor hun stilte følgende tre spørsmål: Hva vil du at jeg som ny leder skal bevare i selskapet? Hva vil du at vi skal endre? Hvilke talenter har du? Spekteret er stort. Hvordan begynner man? Hva skulle være min agenda? Globalt hadde selskapet byttet konsernsjef fire ganger de siste syv årene. Selskapet var i endring både internasjonalt og nasjonalt. Og i et globalt, børsnotert selskap med salgsselskap i Norge er det én ting som gjelder: Å skape vekst. Agendaen for øvrig er at endringene skal fortsette. Toppsjefen og lederteamet skal dessuten forberede seg på det uventede, at noen kan komme å utfordre forretningsmodellen deres. De skal løse flere oppgaver med færre ressurser. De skal jobbe for å sikre seg de beste talentene. Og de skal øke selskapets synlighet. For å nevne noe. 170 hurtigsamtaler Noe av det første Krohn Traaseth gjorde som ny toppsjef, var å snakke med folk i organisasjonen. Det gjorde hun gjennom å dra i gang det hun omtaler som «speeddate-the-boss» konseptet. Jeg hadde 170 samtaler, og jeg stilte de tre spørsmål: Hva vil du at jeg som ny leder skal bevare i selskapet? Hva vil du at vi skal endre? Har du noen talenter, ett eller annet som jeg eller andre i HP Norge ikke har sett som vi kan benytte oss av? 90 prosent av de som svarte på spørsmål én svarte at det de ville bevare var kollegene sine. HP-sjefen mener dette sier noe om selskapet. Her får de sjansen til å snakke en til en med den nye administrerende direktøren, og istedenfor å bruke tiden på seg selv og det de selv ønsker, brukte 90 prosent tiden på å fortelle hva kultur betydde for dem. Det imponerte meg. Sosiale medier Etter speeddatingen satte hun i gang det hun omtaler som en praktisk, konservativ og effektiv syv stegs strategiprosess. De analyserte kunder, markeder og konkurrenter og endte med å meisle ut en strategi. Målet er å bli Norges beste arbeidsplass i 2015, å bli det mest synlige IT-selskapet i bransjen og å levere det den nye toppsjefen omtaler som «imponerende vekst». Ett steg på veien for å nå disse målene, er bruk av sosiale medier. Når du ikke har penger, må fighte om talentene og løse oppgaver på nye måter, er sosiale medier som verktøy ekstremt kosteffektivt. Vi har lansert HP-Norge bloggen hvor vi får vist fram menneskene våre, teknologien vår og stemmene våre. Vi bruker Twitter, Instagram og LinkedIn. Alle lederne i HP Norge er nå trent i disse sosiale mediene, og det er frivillig. De som har lyst får trening, de om ikke synes at dette er noe eller tviler de får lov å være i fred. Dette er ingen tvang. Prøver og feiler Anita Krohn Traaseth har i sin sjefsperiode selv sørget for mye synlighet og oppmerksomhet til HP Norge, blant annet gjennom ledelsesbloggen «Tinteguri», en blogg som er uvanlig uformell til sjefsblogg å være. Noen lang prosess for å lage en strategi for sosiale medier, har de imidlertid ikke hatt. Vi kan ikke sitte i to og et halvt år og utrede hvorfor det er farlig. Vi prøver og feiler. Erfaringene er suverene, men de vil jeg ikke dele med noen. Jeg synes det er helt greit at andre ledere ikke har peiling på sosiale medier. For oss er dette et konkurransefortrinn. Hardt arbeid En strategi fra en ny toppleder er lansert, nå begynner ifølge Krohn Traaseth det strukturerte, harde arbeidet. De første 90 dagene som toppsjef oppsummerer hun i tre punkter: 1. Lytte til folk. 2. Iverksette prosesser for mål og retning 3. Kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon. Nummer fire, fem og seks vil handle om å slippe kontrollene og kapitalisere på briljante kolleger. De har noen mål de skal nå, og de må finne sin vei. Så lenge målene nås, og kollegene og kundene liker dem, er det ok for meg, sier Krohn Traaseth, som mener at humankapital blir det viktigste framover. Engasjement skaper resultater, mener den nye toppsjefen. KURS VÅREN 2013 HMS FOR LEDERE KORTKURS I HENHOLD TIL LOVENS KRAV. EGNET FOR TRAVLE VIRKSOMHETSLEDERE. TIRSDAG 5. FEBRUAR KL TURISME OG SHOPPING FROKOSTMØTE. FØLG MED PÅ OHF.NO FOR MER INFO. GRATIS FOR OHF-MEDLEMMER. TIRSDAG 26. FEBRUAR KL: ET LEVENDE OSLO HVORDAN KAN DET PRIVATE OG OFFENTLIGE OSLO SKAPE EN LEVENDE BY? FROKOSTMØTE. ONSDAG 6. FEBRUAR KL: BLI OHF- MEDLEM OG FÅ GUNSTIGE KURSPRISER! BEREDSKAPSKURS FÅ KUNNSKAP OG PRAKTISK TRENING I BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING TORSDAG 7. MARS KL VERNEOMBUD GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ. TILFREDSSTILLER KRAV OM OPPLÆRING FOR VERNEOMBUD ONSDAG OG TORSDAG FEB KL: FROKOSTMØTE VI TAR OPP ET AKTUELT TEMA FOR HANDELS- OG SERVICEBRANSJEN. MER INFO KOMMER PÅ OHF.NO. ONSDAG 20. MARS KL: OSLO HANDELSSTANDS FORENING TLF Mer informasjon, priser og påmelding på:

17 Ukeavisen Ledelse fredag 1. februar 2013 Nr. 5 Ledelse 17 Foto: Anita Myklemyr Kjære leser Alle må fornye seg i blant. Denne gangen ser dere at det handler om langt mer enn å gi avisen en ny design fra første til siste side. Vi endrer logoen for å understreke at det er ledelse som er vårt spesialområde. Vi utvider til 48 sider. Det har sammenheng med at store deler av innholdet i Mandag Morgen og en del fra Økonomisk Rapport er lagt inn i avisen. Tanken har vært å lage en «tyngre», viktigere, mer aktuell og levende avis. Det er mer å lese mer å tenke over flere impulser til det en holder på med til vanlig. Første del av avisen oppsummerer ukens viktigste hendelser. Her introduserer vi to nye spalter Ukens aktører hvor vi kort summerer opp de som i særlig grad har gjort seg gjeldende i nyhetsbildet. I Panelet lar vi hver uke fire personer trekke fram hvilke saker de har vært spesielt opptatt av siste uke. Flere av spaltene fra Økonomisk Rapport og reportasjer fra næringslivet finnes i seksjonen Ledelse. Her henvender vi oss spesielt til ledere og det de holder på med. Her finner dere verktøy og tips, sammen med faglig artikler om strategi, ledelse og medarbeiderskap. I seksjonen Agenda retter vi blikket framover og bringer analyser, trender og fremtidsperspektiver. Agenda-seksjonen handler om rammebetingelser og det som skjer i omverdenen som ledere bør være orientert om. Vi har samlet kommentarer og meninger i seksjonen Synspunkt. Etter stillingsannonsene innledes siste del av avisen med den nye spalten Selvangivelse. Deretter følger personorienterte saker. Det er vår egen designer, Tim Harding, som har hatt hovedansvaret for den nye designen. Vi håper dere synes dette er bra. Vi i redaksjonen har en følelse av å ha kommet i mål, men det er selvsagt en stor misforståelse. Det er nå det begynner. Vi akter å levere en avis hver uke som dere er fornøyd med og som flere vil lese. God lesning! Virke tilbyr egne lederutviklings-program, eller skreddersyr program tilpasset deg og din bedrift. Selv ledere må lære! Det kreves mer enn noensinne av morgendagens ledere. Er du klar? Ta kontakt med Tlf: Tlf: Henrik Ibsens gate 90, Solli Plass, Oslo

18 Nr. 5 fredag 1. februar 2013 Ukeavisen Ledelse 18 Ledelse Næringsliv Snart 80 år på vingene Flyselskapet Widerøe har lang historie her i landet. Usikkerhet rundt fremtiden kan imidlertid legge en demper på feiringen av et selskap som i fjor ble kåret til årets flyselskap i Europa. Av Einar Stamnes Selskapet er et heleid datterselskap av SAS. Widerøe har kunnet vise til bedre drift enn de fleste i bransjen, men grunnet problemene i morselskapet skal nye eiere inn. Ukeavisen Ledelse har intervjuet Lars Kobberstad, administrerende direktør i Widerøe, om utfordringene og fremtiden for selskapet. Landsdekkende, men konkurranseutsatt Hva slags selskap er Widerøe i dag? Vi er Nordens største regionale flyselskap med 40 fly, 3,5 milliarder kroner i omsetning og 2,6 millioner passasjerer i året. Rundt halvparten av virksomheten er knyttet til flyruter i distrikts- Norge. Dette er en viktig samfunnsoppgave, og noe som staten ønsker skal betjenes. Dette skjer nå gjennom omfattende anbudskonkurranser hvor samtlige flyselskaper innenfor EU og EØSområdet blir invitert til å delta. Den andre halvdelen av vår virksomhet er ordinære flyruter, primært i Norge, men også til og fra Norge til Storbritannia, Danmark og Sverige. Kobberstad understreker at selskapet virkelig dekker hele Norge og har lang erfaring med å fly til de ulike flyplassene i vårt langstrakte land. Vi flyr til 43 destinasjoner bare i Norge, og er dermed det eneste selskapet som virkelig dekker hele Norge, hele tiden, sier Kobberstad. «Det gjør oss litt stolte å vite at vi utgjør en avgjørende forskjell for mange, både bedrifter og privatpersoner» Utfordringen for selskapet fremover blir konkurranseutsetting, særlig i distriktene, der flere selskaper allerede har vært på banen, blant annet DAT og Kato Air. Det siste utspillet har kommet fra Ryanair, som har innledet forhandlinger med Avinor for å se på mulighetene for å få senket flyplassavgiftene. Ryanair har hittil fløyet fra de privateide flyplassene Rygge i Østfold og Torp i Vestfold. Komplett selskap Widerøe er et komplett flyselskap, med egen kommersiell virksomhet, egen teknisk avdeling og egen bakkevirksomhet. Dette har vi valgt fordi vi er konkurransedyktige på disse områdene, og fordi vi, med vår spesielle operasjon, mener en slik organisering gir det beste produktet til våre passasjerer. I tillegg er vi en av Europas mest lønnsomme flyselskap, kanskje var vi det aller mest lønnsomme i Hva slags selskap vil dere være om ti år? Jeg tror en av årsakene til at Widerøe har lykkes så godt de senere årene, er lojalitet til den strategien man har valgt. Det betyr i praksis at vi har valgt å forbli i våre markeder i og til og fra Norge, med typiske regionale ruter med et begrenset passasjervolum og med et flymateriell som vi kjenner godt Dash-8. I tillegg har vi lagt vekt på å vokse kontrollert og lønnsomt. Alt dette skal vi fortsette med, dog er det ikke utenkelig at vi etter hvert vil se på hele Skandinavia som vårt hjemmemarked. Det vil i så fall i praksis si at vi også vil kunne komme til å fly på svenske og danske innenriksruter og til og fra Sverige og Danmark. Forutsetningen for dette er imidlertid et konkurransedyktig kostnadsnivå. Vi kommer fortsatt til å betjene de samme markedene med langt på vei samme type flymateriell. Vi må fortsette å jobbe hardt Nylig fikk fikk Widerøe prisen Airline of the Year Award, som gis ut av European Regions Airline Association (ERA). Lars Kobberstad, administrerende direktør står fast ved at passasjerene ikke skal merke noen forskjell når Widerøe skifter eier. Foto: Widerøe Det er en pris de ansatte i selskapet er stolte av å ha mottatt. Den er gitt av en bransjeorganisasjon hvor det er nåværende og forhenværende ledere i flyselskap som sitter i juryen. De vet hva som kreves. Widerøe har i mange år hatt en målsetning om å bli Nord-Europas ledende regionale flyselskap. Det har vi kanskje klart nå. I så fall betyr det bare at vi må fortsette å jobbe like hardt for å levere. Ingen passasjer som får sin flygning kansellert fordi selskapet gjør en feil synes det er ok bare fordi man har fått en fin pris. De vil bare frem, sikkert, raskt og komfortabelt til en fornuftig pris. Det må vi levere, helst på alle våre 450 daglige flygninger. I tillegg er nok den røde tråden for selskapet viljen til å satse, og i moderne tid også

19 Ukeavisen Ledelse fredag 1. februar 2013 Nr. 5 Ledelse 19 Der ingen skulle tru at nokon kunne bu: Widerøe er stolte av å kunne bidra til at små samfunn overlever. Noen ganger har Widerøe en helt avgjørende betydning for distriktene, sier Lars Kobberstad, administrerende direktør. Foto: Widerøe Mer solid enn morselskapet Nye eiere av Widerøe, enten det blir de ansatte selv, eller et annet selskap, vil kjøpe et selskap som er i bedre økonomisk hold enn morselskapet som ser seg nødt til å selge. Økonomien i selskapet er god, og 2011 var et rekordår rent økonomisk med et overskudd før skatt på 370 millioner kroner, tilsvarende en resultatmargin før skatt på over 11 prosent. Det er svært få, om noen, flyselskaper som har oppnådd det de siste årene blir ikke så bra, men fullt ut et tilfredsstillende år, også økonomisk. God lønnsomhet er selvsagt et mål i seg selv, men det er også en helt nødvendig forutsetning for å lykkes med vekst og utvikling, avslutter Kobberstad. Viktig for næringslivet i distriktene Kobberstad mener det er viktig å understreke at Widerøe har betydd mye for distriktene. I all beskjedenhet: betydningen av Widerøe i distriktene er stor, i noen tilfeller helt avgjørende. Widerøe er ikke først og fremst et flyselskap som flyr turister til Nordkapp og Lofoten om sommeren. Vi er primært et flyselskap for de som ikke bor eller driver næringsvirksomhet i våre aller største byer. Vi får regelmessige tilbakemeldinger fra våre kunder om at uten et godt flytilbud ville det være tilnærmet umulig å opprettholde lokalmiljøer rundt i Norge. Det gjør oss litt stolte å vite at vi utgjør en avgjørende forskjell for mange, både bedrifter og privatpersoner. Bedriftskulturen Widerøe er ikke kjent for å ha spesielt misfornøyde ansatte. Tvert imot tyder ønsker fra de ansatte om å kjøpe selskapet på at det er tiltro til selskapet. Som leder mener jeg vi har en god bedriftskultur, men jeg er kanskje ikke helt objektiv i denne sammenhengen. Dette må egentlig den enkelte medarbeider svare på, og det gjør de da faktisk også hvert Widerøe Grunnlagt i februar 1934 Introduksjon av Twin Otter på kortbanenettet i 1968 og av Dash 7 i 1981 Overtok Norsk Air i 1989, fusjon i 1996 SAS ble hovedaksjonær i 1998 Første Q400-fly levert i 2001 Heleid av SAS-konsernet fra 2002 Ekspansjon på internasjonale ruter fra 2003 Ny generasjon Q400 fly fra 2008/2009 ISO sertifisert 2010 år. Det er god oppslutning om disse spørreundersøkelsene, og resultatene har ligget på et jevnt og høyt nivå de siste årene. En typisk Widerøe-medarbeider er stolt av jobben sin, trives på jobb og ønsker ikke å bytte arbeidsgiver. I tillegg mener de fleste at det de gjør er meningsfylt. Og så er det alltid noen enheter hvor ikke alt er bare positivt. Da forsøker vi å gå inn aktivt med målrettede tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og bedriftskulturen i disse enhetene. Usikker fremtid Hva med den nærmeste fremtid? Mye er uklart, men hva vet dere om videre eierskap og drift? SAS skal selge Widerøe, ikke fordi de ønsker eller mener dette er riktig strategi, men fordi de må realisere verdier for å sikre videre finansiering av konsernet. Samtidig skal samarbeidet mellom Widerøe og SAS opprettholdes, og det er mitt mål at våre passasjerer ikke skal merke noen forskjell enten det er SAS eller andre som eier oss. Et salg vil trolig bli gjennomført i løpet av 2013, men når og til hvem verken kan eller vil jeg si noe om nå. Det er rett og slett ikke en del av min jobb som leder for Widerøe, avslutter Kobberstad. GRATIS MÅLING AV MEDARBEIDERSKAP viljen til å ta i bruk ny teknologi som internett, mobil og facebook. Punktlighet er et tema som opptar reisende kanskje mer en noe annet? Vi er opptatt av at selve driften er god, det vil si at flyene går når vi har sagt de skal gå. Det er ikke alltid like lett i et land som Norge, hvor været av og til er skiftende. Da er det vår jobb å bruke vår erfaring og kompetanse, samt være i forkant når det gjelder bruk av ny teknologi, slik at alle kommer frem til sine møter, venner og familiemedlemmer til rett tid. Driftskvaliteten i år ser ut til å bli omtrent som i fjor. Det er i og for seg greit nok, men ambisjonene våre er høyere. Vi skal fremstå som et mer punktlig flyselskap i 2013 enn vi har gjort de siste par årene. VI VET HVORDAN DU KAN FÅ TIL GODT MEDARBEIDERSKAP PÅ ARBEIDSPLASSEN TeamWork har nordens fremste fagmiljø innen Medarbeiderskap. Som et ledd i å sette Medarbeiderskap på dagsorden tilbyr TeamWork GRATIS pilottester av våre verktøy. Tilbudet gjelder i hele februar og mars for inntil 10 personer. Alle våre verktøy er skreddersydd for medarbeiderskap. TeamWork har en landsdekkende organisasjon med dyktige konsulenter. Vi bistår virksomheten til en god prosess i sin kulturbygging, og setter verktøybruken inn i sammenheng med arbeidet for å realisere fastlagte planer og strategier. Ta kontakt med Osmund Ueland for mer informasjon, tlf: eller e-post:

20 MARKEDSMATERIELL.NO Reklamebannere Vi leverer i alle størrelser og du kan velge lengde og bredde etter behov. Be om pris på ønsket størrelse. Reklamebannere og Roll up - rett fra produsent! Vi printer bannere, skreddersydd til alle formål, både utendørs og innendørs. - Topp kvalitet til lave priser! Vi leverer over hele landet og har løsninger for alle typer oppheng og messesystemer. Roll up Leveres med knivskarpt trykk og kommer i polstret bæreveske. Enkel å montere og lett å ta med seg. Format: 85x206 cm. Vi hjelper deg med design og budskap som virker KAMPANJEPRIS 1-4m 2 475,- KAMPANJEPRIS 5-10m 2 350,- KAMPANJEPRIS 26-50m 2 250,- KAMPANJEPRIS 990,- Vi trykker på alle materialer for innvendig og utvendig bruk og vi har rask levering markedsmateriell.no I tel

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Hvorfor skal du spisse ditt budskap opp mot et spesifikt marked, og hvor finner du nye mennesker å snakke med når du har snakket med alle? Du har antagelig hørt: Du kan snakke med ALLE, fordi alle er dine

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Mer på Sosiale medier

Mer på Sosiale medier Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Kommunikasjonsbyrået Spring. Erfarne rådgivere innenfor strategi, PR, reklame og merkevare

Kommunikasjonsbyrået Spring. Erfarne rådgivere innenfor strategi, PR, reklame og merkevare Kommunikasjonsbyrået Spring Erfarne rådgivere innenfor strategi, PR, reklame og merkevare Bakteppet Det store bildet Nåsituasjon Kiwanis distrikt Norden har i dag 1340 medlemmer, utviklingen i antall medlemmer

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi

Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi Kunnskapsfrokost BI Trondheim 24 mai 2011 Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI 24.05.2011 1 Hvem er jeg? Høyskolelektor,

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Seminarbeskrivelse Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Få inspirasjon, tips og råd til hvordan du kan gi kunden en salgsopplevelse utenom det vanlige. Morten Brandt vil fokusere

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

SOSIALE MEDIER ADVANCED

SOSIALE MEDIER ADVANCED SOSIALE MEDIER ADVANCED Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online AGENDA «Facebook Advanced» Planlegging Facebook-annonsering Analyse Case: «Fra 0 til 1.000 likere» YouTube Snapchat

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014 Bli synlig på nett Hvem er jeg? Jobbet med digitale kanaler i 12 år webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge rekrutteringsrådgiver ved UiT

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

SCENARIO 2. Utvikling i saken. ut fra flammene. Norske medier skriver nå mye om saken i Bangladesh.

SCENARIO 2. Utvikling i saken. ut fra flammene. Norske medier skriver nå mye om saken i Bangladesh. , 9 4 KLÆR M O L L ET SPI BEIDSLIV OG AR FOTO: REUTERS/ANDREW BIRAJ SCENARIO 2 Utvikling i saken 150 personer mistet livet i den voldsomme brannen ved Bangdu Ltd i Bangladesh, og mange ble hardt skadd.

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

How to Facebook. En grunnleggende veiledning for deg som jobber med Facebook-marketing. Av Takin Kroop.

How to Facebook. En grunnleggende veiledning for deg som jobber med Facebook-marketing. Av Takin Kroop. How to Facebook. En grunnleggende veiledning for deg som jobber med Facebook-marketing. Av Takin Kroop. 1 Kapittel 1: Din Facebook page. Siden sin lansering I 2004, har Facebook blitt sett på som en plattform

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer