Hvordan kan vi bruke historiefaget til å forstå vår egen tid?
|
|
- Eskild Olafsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan vi bruke historiefaget til å forstå vår egen tid? Etterutdanningskurs for tospråklige lærere i samfunnskunnskap, Drammen mai, 2017
2 Litt om meg: - Utdannet historiker og lektor fra UiO og Humboldt Universität zu Berlin - Norsklærer for minoritetsspråklige siden Erfaring fra blant annet Folkeuniversitetet, Norsk Folkehjelp Oslo, videregående skole og AMO-kurs - I Utrop siden 2007, redaktør siden 2011
3 Men først: Over til dere!
4 Du bestemmer selv hvilket parti du vil gi stemmen din til, og det er ikke uvanlig at familiemedlemmer stemmer på helt ulike partier. (Fra pensum) Summing: Hva er det første du tenker når du leser dette? Ett min til summing
5 I Norge har kongen liten politisk makt. (Fra pensum) Summing: Hva er det første du tenker når du leser dette? Ett min til summing
6 Et velferdssamfunn er et samfunn der viktige sider ved folks levestandard, utdanning og helse sikres ved hjelp av offentlige fellesskapsløsninger. (Fra pensum) Summing: Hva er det første du tenker når du leser dette? Ett min til summing
7 En viktig forutsetning for at velferdssamfunnet skal fungere, er tillit. (Fra pensum) Summing: Hva er det første du tenker når du leser dette? Ett min til summing
8 Hvorfor trenger vi historiefaget? Tar for seg menneskenes liv og forestillingsverden historiefaget er et kulturfag Går til kildene historiefaget er empirisk fundert Ser på det spesifikke i hver tidsperiode og hvert geografisk område (ideografisk, ikke nomotetisk.) Forklarer samtiden gjennom å spore utviklingen av dagens tenkemåter, økonomiske systemer, institusjoner og konfliktlinjer langt tilbake i tid historie som narrativ forklaringsmodell
9 Mange måter å gjøre historie på OVERORDNET AVGRENSET
10 Påstand: Det moderne Norge hviler på tre verdier/ prinsipper Makt Rett Ansvar
11 Det liberale demokratiets tre grunnpilarer Staten Rettsstaten Kilde: Francis Fukuyama (2011). The Origins of Political Order. Demokratiske prosesser
12 Hvorfor Fukuyama? Det historiske perspektivet på institusjonenes utvikling som leder fram til den moderne staten Det komparative perspektivet, mellom land og systemer også dette historisk Begge disse tilnærmingene særlig forklaringene på og forslagene til hvordan vi overvinner en patrimonial stat er nyttige for å kunne forklare til deltakerne på deres kurs hvordan Norge ble som det ble og hvorfor det er så vanskelig for enkelte land å komme til Danmark
13 Legitimt maktmonopol over et territorium Den moderne staten er dessuten basert på et uavhengig og sterkt byråkrati som: Staten er rekruttert meritokratisk utfører spesialiserte funksjoner Fukuyama: Rule by law Motsatt: Den patrimoniale/førmoderne staten der kongen eier landet og deler ut stillinger i staten, og til og med hele landområder, til familie og venner
14 Rettsstaten Et sett med juridiske regler som ivaretas av et uavhengig byråkrati og rettsvesen Disse reglene må være bindende for alle, også de mektigste i samfunnet, særlig statsledere Fukuyama: Rule of law
15 Fukuyama: Accountability Frie og rettferdige demokratiske valg Demokratiske prosesser Det at systemet er følsomt overfor og svarer på befolkningens behov og krav Gjennomsiktighet og det at byråkrater og politikere holdes ansvarlige for sine valg og beslutninger
16 Spenning mellom staten og de to øvrige pilarene Staten handler om makt og muligheten til å gjennomføre tiltak og levere tjenester De to andre handler om å begrense og kontrollere statens maktutøvelse
17 Det ligger en gåte her! Og gåter er glimrende utgangspunkt for pedagogikk! Gåten er, formulert med Fukuyamas begreper: Hvordan gikk Norge fra å være en partrimonial stat til en moderne stat til en rettsstat til et moderne demokrati?
18 Det store spørsmålet er altså: Hvordan kom vi hit? Preussen: krig tvang landet til å profesjonalisere byråkratiet etter hvert ble det en uavhengig og mektig institusjon Hellas: tidlig frigjort fra Ottomanerne og demokratisert, men styrt utenfra etter det. En svak stat og rettsstat ble følgen da de patrimoniale strukturene gradvis gikk over i moderne klientelisme pga manglende økonomisk modernisering USA: Landet som oppfant den moderne klientelismen, men modernisering av økonomien førte etter hvert til organisert innsats fra ulike grupperinger innen middelklassen for å modernisere staten i perioden
19 Staten Norge ble samlet til ett rike i I 1274 fikk vi Magnus Lagabøtes landslov, en felles lov for hele landet.
20 I kom reformasjonen til Danmark og Norge og la grunnlaget for alfabetiseringen av bøndene. Reformasjonen i Danmark og Norge På 16- og 1700-tallet vokste det derfor fram en velorganisert, selvbevisst bondestand i Danmark (og Sverige og Norge).
21 Den moderne staten Byråkratiet utviklet seg i Danmark-Norge under eneveldet Opplysningstidens ideer fikk fotfeste i Norge og Danmark. => Stavnsbåndet ble opphevet i perioden I Norge ble bøndene gradvis friere allerede i løpet av middelalderen.
22 Kongen Kollegiene i København/Høyesterett Stattholder Overhofretten Stiftamtmenn Biskoper Amtmenn Fogder Lagting Sorenskriver Prester Kilde: Tidslinjer 1+2, 2012 (2. opplag)
23 Rettsstaten: Norge etter 1814 Grunnloven av 1814 etablerer maktdeling og legger grunnlaget for en virkelig rettsstat og et gjennommodernisert byråkrati i Norge. Fukuyama hevder: Norge overtok tradisjonen og institusjonene fra Danmark. Men leser vi Slagstad, kommer det tydelig fram at Stang, Schweigaard, Aschehoug og andre nasjonale strateger skapte en særegen, norsk styringsideologi etter 1814.
24 Det Stangske System I noen tilfeller erobrer en makten for å forsvare truede posisjoner, i andre fordi ens liv er innfelt i maktens administrasjon. Men det finnes også situasjoner der makten søkes av mennesker som har en innsikt, en kunnskap om det samfunn som er, forent med en visjon av et samfunn som kan bli tallets Norge var et slikt tilfelle. (Slagstad, s. 17)
25 Fredrik Stang ( ) 1829: Docent i Lovkyndighet ved Universitetet i Oslo 1833 og 1835: Viktige utgivelser om statsrett : Sjef for Indredepartementet : På Stortinget : I regjeringen - statsminister fra 1873
26 Anton Martin Schweigaard ( ) Overtok Stangs stilling ved universitetet i Professor i Lovkyndighed, Statsøkonomi og Statistik fra Holdt en rekke forelesninger i juss, statistikk og sosialøkonomi som satte sitt preg på den nye generasjonen embetsmenn. Kombinerte i sin lære og ideologi økonomisk liberalisme med en sterk, intervenerende stat Fra 1845: Formann i næringskomiteen på Stortinget
27 Byråkrati vs rettsstat Torkel Aschehoug ( ). Rettsfilosof, sosialøkonom og politiker. - tesen om vitenskapen som et reform-teknokratisk styringsinstrument, dvs empirisk vitenskap som grunnlag for et effektivt, moderne byråkrati. - og tesen om individers rettigheter overfor staten, som var beskyttet ved Høyesteretts myndighet til å prøve Stortingets beslutninger mot Grunnlovens bestemmelser, dvs rettsstaten i Fukuyamas vokabular.
28 Modernisering i praksis Ole Jacob Broch ( ), professor i matematikk. På Stortinget fra 1862 og blant annet ansvarlig for moderniseringen av utdanningssystemet, samt: - Gjensidige forsikring (1847) - Første telegraflinje mellom Christiania og Drammen i Norsk Hoved-Jernbane (Oslo-Eidsvoll 1854) - Den norske Creditbank i 1857, hvor han også var direktør i mange år
29 Liberalisme, men intervensjon [S]andelig enhver Fædrelandsven maa høist bekymret ønske, at Styrelsen heller av omhu for Samfundets Vel ret kraftigt griber ind i mangen praktisk bedrift, som endu ligger udenfor dens Kontrol, end at overlade alt muligt til den private Spekulant. Veibyråkrat P. Krag i Polyteknisk tidsskrift i 1857, sitert i Slagstad, s. 41
30 Oppgave til dere: Hvilken strid og påfølgende reform markerer overgangen fra borgerlig-konservativt elitestyre til moderne demokrati i Norge?
31 Mange veier til det liberale demokratiet Fukuyama: Ideer og tanker var avgjørende for den danske historien, ikke minst hva gjaldt luthersk og grundtvigsk ideologi, men også den måten Opplysningstidens forestillinger om rettigheter og konstitusjonelt styre ble overtatt av en rekke danske konger. ( ) Historien om det danske demokratiets fremvekst er full av tilfeldige omstendigheter som ikke kan gjenskapes andre steder. ( ) Det ser dermed ut til at det er flere ulike ruter på veien til Danmark.
32 Men: økonomi ligger ofte under Fukuyama: Sosial mobilisering i moderne samfunn kommer vanligvis som et resultat av økonomisk utvikling. I vår kontekst kan et eksempel være: Danske bønder lærer seg å lese og skrive, og blir etter hvert i stand til å etablere en eksportindustri.
33 Lærdom for land uten liberalt demokrati Fukuyama: Den amerikanske erfaringen under Den progressive perioden er enestående viktig. Ingen land kan i dag realistisk sett forsøke å imitere Preussen og bygge opp en sterk stat gjennom et halvt århundre med krigføring. På den annen side er det mulig å se for seg grupper fra sivilsamfunnet og politiske ledere som i demokratiske land organiserer reform-koalisjoner som utøver press for å oppnå reformer innen offentlig sektor og få slutt på grov korrupsjon. Den aller viktigste leksen vi kan lære av den amerikanske erfaringen, er at statsbygging først og fremst er en politisk handling. (s. 212, F2)
34 Hvordan gjøre øvrige deler av pensum Du bestemmer selv hvilket parti du vil gi stemmen din til, og det er ikke uvanlig at familiemedlemmer stemmer på helt ulike partier. (Fra pensum) forståelig med historiefaget som verktøy? Refleksjon: Hvorfor står dette i pensum? Hva har de som skrev det, tenkt? To min til summing.
35 Hvordan gjøre øvrige deler av pensum forståelig med historiefaget som verktøy? I Norge har kongen liten politisk makt. (Fra pensum) Refleksjon: Hva kan vi si om dette til deltakerne? Er det viktig å forklare dette? To min til summing. Eks 2
36 Hvordan gjøre øvrige deler av pensum forståelig med historiefaget som verktøy? Eks 3 Et velferdssamfunn er et samfunn der viktige sider ved folks levestandard, utdanning og helse sikres ved hjelp av offentlige fellesskapsløsninger. (Fra pensum) Refleksjon: Har alle demokratier en velferdsstat? Hvorfor (ikke)? To min til summing.
37 Hvordan gjøre øvrige deler av pensum En viktig forutsetning for at velferdssamfunnet skal fungere, er tillit. (Fra pensum) forståelig med historiefaget som verktøy? Refleksjon: Hvordan ble Norge et samfunn med høy tillit? To min til summing. Eks 4
38 Forslag til oppgaver - fra dere og fra meg
39 Videre lesing og studier - NRK-serie på høgskolenivå om norsk historie: - Om Fukuyamas bok (første bind): - Gjennomgang av begge bind på norsk (betalingsmur) - Foredrag av Fukuyama:
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk
DetaljerDen norske statsreligionen
Bernt T. Oftestad Den norske statsreligionen - fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke Høyskoleforlaget N O R W E G I A N A C A D E M I C P R E S S Forord 9 Kapittel i Innledning 11 1.1 Statsreligionen
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerBOKI. Universitetet i nasjonen
UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal
DetaljerIBER 1501. 1. forelesning
IBER 1501 1. forelesning Den spanskspråklige verden Morsmål til ca. 400 millioner mennesker: Mexico (ca. 105 mill.) Colombia (ca. 45 mill) Spania (ca. 43 mill.) Argentina (ca 40 mill.) U.S.A. (ca. 30 mill.?)
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
Detaljer8 Det politiske systemet i Norge
8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerYtringskultur og retorikk i spennet mellom forvalting og politisk ledelse
Ytringskultur og retorikk i spennet mellom forvalting og politisk ledelse Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikken og demokratiet Retoriske ferdigheter
DetaljerÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Gaia 6, samfunnsfag. 1,5 klokketimer, d.v.s. 2 skoletimer(45 min) pr. uke. Læringstrategier/Gr unnleggende
DetaljerMuntlig Eksamen Historie Demokrati
Muntlig Eksamen Historie Demokrati 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Muntlig Eksamen Historie Demokrati Muntlig eksamen historie: demokrati Demokrati er både en styringsform og en ideologi. Med våre korte artikler som
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-37 Valg Kommune- og Fylkestingsvalget 2019 Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til
DetaljerSamarbeidsformer og verktøyutvikling
Samarbeidsformer og verktøyutvikling Partnerforum 13. juni 2014 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no TIs visjon: En verden hvor myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn
Detaljer17. mai - tidslinje. Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: Mål for elevene: Slik skal du bruke undervisningsopplegget:
17. mai - tidslinje Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: - få en forståelse av Norges historie knyttet opp mot hvorfor vi feirer 17. mai - lære noen sentrale begreper knyttet til vår styreform
DetaljerLast ned Stortingets historie Last ned
Last ned Stortingets historie 1964-2014 Last ned ISBN: 9788245015867 Antall sider: 608 Format: PDF Filstørrelse: 25.05 Mb Til grunnlovsjubileet i 1964 forelå historieverket Det Norske Storting gjennom
DetaljerHans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1
Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.
DetaljerLast ned Anton Martin Schweigaard. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Anton Martin Schweigaard Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Anton Martin Schweigaard Last ned ISBN: 9788281520295 Antall sider: 385 Format: PDF Filstørrelse: 17.67 Mb Anton Martin Schweigaard (1808-1870) var en av de mest sentrale menn i den norske embetsmannsstaten.
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerDelmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Delmål/læringsmål
DetaljerKunnskaper og ferdigheter
Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve
DetaljerPartiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance
Udenrigsudvalget B 38 - Bilag 6 Offentligt Partiassistanse Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg 24. februar 2009 Vidar Helgesen Secretary-General International Institute for Democracy and Electoral
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn
Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Samfunnskunnskap: Hva er et samfunn? Matriks samfunn 10 Kap 1 Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte
DetaljerInnhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 HØST 10.TRINN Periode 1: 33-38. Valg, Samfunnsfag Kompetansemål Lokalisere og dokumentere oversikt
DetaljerFINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL?
Partnerforums toppledermøte 2013 FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL? Handelshøyskolen BI 13. NOVEMBER 2013 Dr. Jan Erik Grindheim Ansvarlig redaktør Stat & Styring 1. Introduksjon 2. Stat, marked,
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerKonstitusjonen av 1789
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling
DetaljerDemokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14
Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller
DetaljerPå vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet
På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen Tom Rådahl assisterende departementsråd Idealet om skillet mellom fag og politikk sak og vurdering Rasjonelle, veloverveide og faglig
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
DetaljerBOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011
UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011 Akademikere mellom universitet og samfunn AV JAN EIVIND MYHRE UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD
DetaljerSTRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo
2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerÅrets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018
Årets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018 17.4.2018 Kristin Clemet Friest, likest, rikest, tryggest og lykkeligst Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet:
DetaljerUke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.
Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: 34-35 Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap.
DetaljerEksamensoppgave i POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk Faglig kontakt under eksamen: Gunnar Fermann/Jennifer Bailey
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon Augsep
DetaljerNASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006.
NASJONALISMETEORI Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. VIKTIG! Dette er bare notater til bruk i undervisningsøyemed for HIS2351/Gr. 1. Notatene er ikke ment som vitenskapelig
DetaljerHvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere?
Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere? Ole Berget Partner First House Konfidensielt 1 En viktig og naturlig del av demokratiet å påvirke de som skal fatte beslutningen Det er en demokratisk
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerLast ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen. Last ned
Last ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen Last ned Forfatter: Walter Frøyen ISBN: 9788230001707 Antall sider: 300 Format: PDF Filstørrelse:19.35 Mb Walter Frøyen (f: 1963) er utdannet lærer og cand.paed.
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål
Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Samfunnsfag Hovedområde: Historie finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerBOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen
UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen AV FREDRIK W. THUE KIM G. HELSVIG UNiVERSiTA I S?.!.Ti.!OTHriK KIEL - Z!iNTr-.MLB!3LIOTH K - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD 9 1 DEN
DetaljerKommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5
Periode Hovedområde (K-06) - uke 34-37 Politiske institusjoner i Norge og andre land. Stortingsvalget 2017 38-39 Norge fra union til selvstendig nasjon Kompetansemål (K-06) Gjere greie for korleis ulike
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Innledning Dagens skole aktuelle utfordringer... 15
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Dagens skole aktuelle utfordringer... 15 Kapittel 2 Skolen i samfunnet styringsgrunnlaget... 19 Skolens rolle sett utenfra... 20 «i samarbeid og forståing
DetaljerKrisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?
Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Norges forskningsråds konferanse Globalisering en ny verdensorden? Holmen Fjordhotell 3.- 4.6.2009 Helge Hveem, Fire spirer i 1970-årene (og nå) Ny
DetaljerDu vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.
Periode - uke Hovedområd e (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
DetaljerSamfunnsfag 2011-2012
Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av
DetaljerFrihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre
Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Visjonen Venstres visjon Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
Detaljer1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
DetaljerProfessor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk
DetaljerEVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF
TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene Europa og verden en geografisk oversikt (Integreres i resten av emnene) Geografi: lokalisere og
DetaljerIdentitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17
Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig
Detaljerresultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår
1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerTenkeskriving fra et bilde
Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen
DetaljerLast ned Kirkeordinansen av Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kirkeordinansen av 1537 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kirkeordinansen av 1537 Last ned ISBN: 9788202548490 Antall sider: 141 Format: PDF Filstørrelse:14.59 Mb Kirkeordinansen, eller kirkeloven, av 1537 markerer bruddet med Den katolske kirke og innføringen
DetaljerLast ned Kirkeordinansen av Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kirkeordinansen av 1537 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kirkeordinansen av 1537 Last ned ISBN: 9788202548490 Antall sider: 141 Format: PDF Filstørrelse: 29.87 Mb Kirkeordinansen, eller kirkeloven, av 1537 markerer bruddet med Den katolske kirke og
DetaljerOmrådestudier og historie
Områdestudier og historie Til tross for at begrepet kulturkunnskap av mange oppfa:es som avlegs (pga dets assosiasjoner med folkesjel, nasjonalkarakter ), brukes det. Fransk kulturkunnskap, briask kulturkunnskap
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerEn leders forutsetninger
Dette er forfatterens åndsverk og kan ikke under noen omstendighet gjenbrukes til egen vinning. Oppgaven er ment som inspirasjon for oppgaveskriving generelt, og OADM1001 spesielt. En leders forutsetninger
DetaljerNye sikkerhetsbilder?
Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM
DetaljerInnhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17
Innhold Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Hovedtema... 19 1.2 Hvorfor dette temaet?... 20 1.3 Hovedproblemstilling og forskningsspørsmål... 22 1.4 Foreliggende forskning...
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,
DetaljerHvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?
Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerLast ned 1814 i Oppland - Tore Pryser. Last ned. Last ned e-bok ny norsk 1814 i Oppland Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned 1814 i Oppland - Tore Pryser Last ned Forfatter: Tore Pryser ISBN: 9788253036663 Format: PDF Filstørrelse: 11.22 Mb Hvordan oppfattet og deltok folk i Oppland fylke i begivenhetene rundt riksforsamlingen
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
Detaljer17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union
17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplankode: XX - XXXX Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra: Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende.
DetaljerMangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013
Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000
DetaljerE-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31
E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 Disposisjon Fokus påp å forklare teoretiske perspektiver og konsepter Mindre fokus påp empiriske detaljer
Detaljer1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen
1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om
DetaljerOFFENTLIGHETSLOVEN. - intensjoner, historie og forankring PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012 OFFENTLIGHETSLOVEN - intensjoner, historie og forankring Jan Erik Grindheim, PhD, seniorrådgiver Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Ansvarlig redaktør
DetaljerØkonomisk vekst April 2012, Steinar Holden
Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerKulturelle faktorer og konflikt
Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016
Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare
DetaljerGlobalisering og demokratisering
Globalisering og demokratisering Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Koblingen mellom globalisering og demokratisering Begrepsavklaring Hva er demokratisering?
DetaljerLast ned Exphil I. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Exphil I Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Exphil I Last ned ISBN: 9788205485471 Antall sider: 385 Format: PDF Filstørrelse:20.36 Mb Exphil-serien i to bind er de eneste godkjente bøkene som dekker pensum til examen philosophicum ved Universitetet
Detaljer