(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "(12) Oversettelse av europeisk patentskrift"

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F03D 9/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato.11. () Prioritet , GB (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver ISIS Innovation Limited, Ewert Place, Ewert House Summertown, Oxford OX2 7SG, Storbritannia (72) Oppfinner GREGG, John, Francis, Alderley Hillside Road, Greystones Co Wicklow, Irland BARI, Mazhar, Ali, 2-26 Blackpitts, Dublin 8, Irland (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Elektrisitetsgenerator (6) Anførte publikasjoner US-A B1 US-A B1 US-A- 096 B1

2 1 Beskrivelse Elektrisitetsgenerator Bakgrunn for oppfinnelsen 1 2 [0001] Asynkrone eller induksjonsgeneratorer har i en viss tid dannet grunnlaget for generering av elektrisitet fra vindturbiner. De er attraktive, på grunn av at de er relativt enkle, at de ikke er for kostbare, og at de er robuste. Forskjellige typer av induksjonsgeneratorer er kjent, men alle opererer med det samme grunnleggende prinsippet: en pådriver (så som et turbinblad) leverer en mekanisk kraft for å kunne rotere en rotor, som roterer i nærheten av de eksiterte primærviklingene i en stator. For å kunne fungere som en generator må rotoren bli drevet over (men bare så vidt over) dens synkrone hastighet, det vil si rotoren må rotere ved en frekvens som så vidt overskrider frekvensen for rotasjon av det magnetiske feltet som blir produsert av statorens viklinger når de blir energisert (en tilstand av såkalt «negativt slipp»). [0002] Innen den generelle kategorien av induksjonsgeneratorer vil det være mulig med forskjellige spesifikke konstruksjoner og fremgangsmåter for energisering av statorviklinger. En særskilt konstruksjon bruker en rotor av type som blir kalt «ekornbur» (engelsk: «squirrel cage»), som omfatter en flerhet av (typisk av aluminiums- eller kobber-) staver som strekker seg parallelt rundt en langsgående akse, som er elektrisk forbundet av omringende deksler, og som definerer en sylindrisk rotor. Ekornburet har vanligvis en kjerne av jern, og roterer innenfor statoren. [0003] Statorviklingene må bli energisert for at arrangementet skal kunne produsere elektrisitet. Dette vil kunne bli utført enten ved eksitering fra en ekstern kilde, eller ved selveksitering, slik som har blitt foreslått i dokument US I en vindturbin (som er ment for generering av elektrisitet til nettet), vil nettet selv kunne levere kraft til statorviklingene, enten direkte eller indirekte. Direkte eksitering av viklingene fra nettet har den fordelen at det vil bli produsert elektrisitet som vil være ved den frekvensen og spenningen som blir pålagt av nettet. Imidlertid vil dette også kreve at turbinens rotasjonshastighet blir knyttet opp til nettfrekvensen, slik at generatoren vil kunne være mer eller mindre

3 2 1 2 ineffektiv, men ved alle, unntatt et svært smalt område, vindhastigheter. Det har blitt foreslått mekaniske girkasser for å kunne avhjelpe dette, men disse vil være støyende, komplekse, dyre og vil påføre et tillegg til den samlede massen. Videre, straks pådriveren driver generatoren over dens genererende hastighet, vil genereringen opphøre og den vil slutte å gjøre motstand til pådriverens bevegelse; dette vil igjen kunne føre til en hastighet som er for høy og påføre selvdestruksjon. WO 94/03970 A har adressert dette problemet, men krever her en kostbar spesiallaget induksjonsmotor med viklingsrotor, fremfor den enklere og billigere induksjonsmotoren av ekornbur-typen, som har blitt beskrevet ovenfor. [0004] I stedet for en direkte trefase forbindelse fra nettet, vil et elektronisk system kunne bli tilveiebrakt i stedet for å levere trefase kraft med en variabel spenning og frekvens til statorviklingene, for således å kunne tillate at kombinasjonen av turbin / generator trekker ut kraft ved den maksimale virkningsgraden over et område av vindhastigheter: se for eksempel "Power electronics for modern wind turbines" by Blaabjerg, publisert av Morgan og Claypool. [000] Selv om slike arrangementer tilveiebringer mye mer fleksibilitet enn de arrangementene med direkte nettforbindelse, som har blitt skissert ovenfor, vil de imidlertid være svært kostbare, komplekse og vanskelige med hensyn til feilsøking og reparasjon når de blir plassert in situ. Således vil de være prohibitive for mindre vindturbiner som er ment for husholdningsbruk, og som vil ha en utgang på for eksempel kw eller lignende. [0006] Som et alternativ til ekstern eksitering av statorviklingene, vil det også kunne være mulig å kunne gi en lokal reaktiv strøm. Den enkleste måten å tilveiebringe en slik strøm på vil være å operere generatoren inn i en passiv last som har en egnet reaktiv komponent, så som et lokalt batteri med kondensatorer. Betingelsen for selveksiteringen vil være at den totale serieimpedansen for generatoren pluss dens last er lik null: det vil si at både den reelle og imaginære komponenten for den totale impedansen vil være lik null. Dermed vil den ledende komponenten for generatorens impedans bli kansellert med kapasitansen for lastimpedansen, og den tilsynelatende negative motstanden for generatoren vil bli lik lastens motstand. [0007] Selv om selveksitering omgår kravet i en nettforbindelse, på nedsiden, vil en kapasitansbelastet induksjonsgenerator som har blitt konfigurert for gi en gitt

4 3 1 2 spenning kunne være i stand til å generere over kun et svært smalt bånd med frekvenser over den frekvensen der den totale impedansen for kretsen er lik null. Av denne grunn, for å kunne opprettholde generering, må frekvensen for pådriveren bli omhyggelig styrt. Et egnet arrangement for å kunne adressere dette har blitt vist i GB A. Ikke desto mindre, slike arrangementer vil lide under de samme ulempene som vil være for de induksjonsgeneratorene som er direkte forbundet til nettet, som har blitt beskrevet ovenfor, ved at turbinen må rotere ved en hovedsakelig fast hastighet slik at det må brukes enten en mekanisk girkasse eller et beheng av turbinbladene. En ytterligere ulempe med et slikt arrangement vil være at utgangsspenningen for en slik selveksitert induksjonsgenerator vil kunne variere med dreiemomentet som blir tilveiebrakt av pådriveren (turbinbladene), med mindre det blir foretatt tiltak for regulere dette. US 06/132 3 A og US A gir forslag til teknikker som regulerer både spenning og frekvens for en slik selveksitert induksjonsgenerator. Imidlertid vil slike arrangementer være uegnet for anvendelse med en vindturbin, på grunn av behovet for å regulere dreiemomentet ved inngangen. Andre arrangementer av statorviklinger har blitt tenkt ut, i for eksempel US B og US 04/02631 A, men disse lider også under kostnadene og kompleksiteten ved fabrikkeringen. [0008] I prinsippet vil den reaktive strømmen som er nødvendig for å kunne selveksitere en selveksiterende induksjonsgenerator kunne variere, ved å bruke en variabel kondensator som generatorens reaktive last. Imidlertid vil den nødvendige kapasitansstørrelsen for en generator som skal kunne arbeide være titalls eller hundretalls mikrofarad, og variable kondensatorer av denne størrelsen vil være upraktiske. En løsning som har blitt foreslått for dette praktiske problemet vil være å bruke et elektronisk nettverk som utfører aktiv kraftfaktor korreksjon (AFPC «Active power factor correction»). Dette vil være avhengig av den observasjonen, at den reaktive strømmen som blir levert til generatoren ikke trenger å være en perfekt sinusbølge for at generatoren skal kunne eksitere seg selv. Triacs vil kunne bli brukt å svitsje induktive og reaktive komponenter inn og ut fra generatorkretsen på en tidsskala, som kan sammenlignes med eller vil kunne være mindre enn perioden for en syklus i en elektrisk kraft. Dette vil gi en effekt av at den effektive amplituden for den injiserte reaktive strømmen vil bli moderert, og

5 4 1 vil således ha en tilsvarende effekt som å variere verdien for en enkel lastkondensator. US 06/1323 A og US A viser eksempler på denne tilnærmelsen. Kostnader og kompleksitet vil imidlertid her igjen kunne by på problemer. [0009] US A viser en annen og enklere fremgangsmåte for implementering av kraftfaktor korreksjon. Her vil induksjonsgeneratoren bli operert parallelt med primærviklingen for en transformator som kan mettes over sekundærviklingen, som er forbundet til en fast reaktiv last. Ved å variere likestrømmen gjennom transformatorviklingene vil metningen for den magnetiske kjernen kunne bli regulert, som i sin tur regulerer og modifiserer den gjensidige induktansen, og dermed vil verdien for den sekundære reaktansen i sin tur bli sett som reflektert ved de primære terminalene. Selv om denne teknikken vil unngå bruk av elektronikk for halvlederstrøm (og dermed omgår valget mellom billige, men lite pålitelige halvledere, og kostbare men mer pålitelige triacs), så vil kostnaden og kompleksiteten for fabrikkering av en egnet spesiallaget metningstransformator også innebære at en slik tilnærmelse ikke vil bli favorisert. [00] I stedet for å prøve å regulere multiple variable (dreiemoment, reaktiv strøm, spenning og / eller frekvens) se for eksempel det ovenfor refererte motholdet, US 06/1323 A vil arrangementer ved tidligere teknikk søke å holde forholdet mellom spenning og frekvens konstant, slik som har blitt beskrevet i US A. Mens dette vil kunne være egnet for levering av kraft til induksjonsmotorer, vil dette være fullstendig uegnet for tilfelle av å tilveiebringe en utgang av elektrisk kraft fra en vindturbin. 2 Oppsummering av oppfinnelsen [0011] Mot denne bakgrunnen vil det bli tilveiebrakt en elektrisk generator slik som har blitt definert i krav 1. [0012] Den største delen av den tidligere teknikken som har blitt omtalt i innledningen lider under begrensninger fra en eller flere av følgende: kostnader, kompleksitet, virkningsgrad og pålitelighet. I hovedsak vil disse ulempene kunne være en konsekvens av det oppfattede behovet for å regulere utgangen på generatorspenningen og/eller frekvensen, som krever nøyaktig regulering av den

6 1 2 reaktive eksiteringsstrømmen og / eller dreiemomentet for pådriveren. Det vil kunne erkjennes at for generatoren av den foreliggende oppfinnelsen, selv for en kraftgenerering hvor utgangen enten skal bli levert til det nasjonale nettet eller til et generelt husholdningsforbruk, vil det faktisk ikke være nødvendig å ha en regulert spenning og frekvens (0 Hz og 240 V i UK; 60 Hz og 1 V i US). For andre nyttige applikasjoner i husholdningen vil det ikke være nødvendig med en regulert strøm og frekvens. Spesielt, dersom generatorens utgang blir brukt til ganske enkelt å varme opp, ved hjelp av motstand, en forsyning av varmt vann, vil ikke den leverte frekvensen og spenningen til motstandslasten, i absolutte termer, være et anliggende. Straks det har blitt erkjent at spenning- og frekvensregulering ikke vil være nødvendig for å få til en brukbar drift av vindturbinen, vil det i stedet være mulig å kunne fokusere på en innhøsting av den maksimalt tilgengelige vindenergien over et område av betingelser for en gitt maksimalt tillatt turbindiameter. Den løsningen som har blitt foreslått ved den foreliggende oppfinnelsen, vil således kunne bruke utstyr som har blitt laget på en økonomisk måte, så som en masseprodusert induksjonsgenerator, som er av «hyllevare», og som er billig, pålitelig og robust, så som en standard induksjonsgenerator av ekornbur-typen. [0013] Med andre ord, i motsetning til de arrangementene som vil være ved tidligere teknikk, vil ikke utførelsesformer ved den foreliggende oppfinnelsen gjøre forsøk på å regulere spenningsutgangen for generatoren, elektrisk frekvensutgang for generatoren eller dreiemomentet for pådriveren, men vil i stedet uansett akseptere det som pådriveren vil levere av maksimalt dreiemoment / kraft, og vil deretter gi anledning til at spenningen og frekvensen flyter, uansett verdiene, som er i overensstemmelse med drift av turbin / generator kombinasjonen ved den maksimale (eller i det minste optimale) virkningsgraden for å kunne trekke ut energien. Dette vil gi anledning til at all tilgjengelig kraft i hovedsak vil bli kunne bli injisert inn i lasten. [0014] Egentlig vil den naturlig intermitterende vindkraften uansett innebære at alle applikasjoner, som krever en regulert spenning og frekvens, vil ha en iboende utilstrekkelighet, i betydningen av at det vil være nødvendig med en kostbar og ineffektiv elektrisk lagring, eller en kostbar eller ineffektiv elektronikk, for å kunne injisere kraft inn i det nasjonale nettet.

7 6 1 2 [001] Ut fra synspunktet om en husholdningsøkonomi, vil det kunne være verdt å merke seg at omtrent 40% - og opp til 0% - i et typisk energibudsjett for husholdninger vil gi et bidrag i oppvarmingen av vann for dusj og bad og så videre, og dessuten for sentraloppvarming. Som et biprodukt fra den tilnærmelsen som har blitt beskrevet i utførelsesformene for den foreliggende oppfinnelsen, vil den energien, som godt kan være tilgjengelig på kun en intermitterende måte (avhengig av vinden), kunne bli lagret i form av varmt vann snarere enn å måtte lagre elektrisiteten som sådan, hvilket vil være mye mer kostbart. I dette henseende vil generatoren, i henhold til de utførelsesformene som vil være for den foreliggende oppfinnelsen, være mer analog med et varmtvannssystem basert på solenergi (naturlig energi som blir brukt direkte for å kunne varme opp vann til husholdningsbruk), mens den tilnærmelsen som har en tendens til å antatt i den tidligere teknikken, og som innebærer regulering av den produserte spenningen og frekvensen, i det minste på et konseptuelt nivå ligner mer på fotovoltaiske celler for solenergi som gir elektrisitet (selv om dette selvsagt vil være i form av likestrøm), og vil deretter kunne bli omdannet til varme dersom det er vann som skal bli varmet opp. [0016] Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en elektrisk generator slik har blitt definert i krav 1. [0017] Det har også blitt beskrevet en anordning som simpelthen representerer en fast reaktans (kapasitans) for statorviklingene, sammen med en fast lastmotstand, hvor verdien for hver komponent blir valgt slik at generatoren blir gitt anledning til å operere ved eller i nærheten av sin maksimale utgangskraft over et område av de vindhastighetene som typisk vil bli funnet i praksis. Merk at, i dette tilfellet, har spenningen og frekvensen i generatorutgangen med vilje blitt gitt anledning til å finne sitt eget nivå, hvor den optimale kraftutgangen vil være det primære målet. [0018] For eksempel vil en median vindhastighet for et særskilt område av et land kunne bli overvåket, og verdien for kapasitansen og lastresistoren ville deretter kunne bli valgt ut for å tilveiebringe en optimal kraftutgang for generatoren ved denne vindhastigheten. I dette henseende ville formen på turbinens kurve for kraft mot hastighet være heldig: den vil ha en bred, relativt flat topp som betyr at generatoren fortsetter å operere ved eller i nærheten av maksimal kraftutgang for et relativt bredt område av vindhastigheter på hver side av medianen.

8 7 1 2 [0019] Selv om det, i den mest generelle betydningen, også vil være beskrevet en anordning som tilveiebringer for en fast kapasitans og motstand, i en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen vil i det minste kapasitansen, og mer foretrukket også motstanden i lasten, være variabel. Dette vil gi anledning for generatoren skal kunne tilveiebringe en maksimal eller nesten maksimal kraftutgang over et bredere område av vindhastigheter som vil kunne være aktuelle for turbinen. [00] Spesielt, for å kunne optimalisere den kraften som vil bli generert av generatoren for de forskjellige vindhastighetene, vil utførelsesformer ved den foreliggende oppfinnelsen optimalt kunne bli kjørt ved et konstruert forhold av spisset hastighet (TSR «Tip speed ratio») for et område av vindtilstander. Dette vil igjen medføre at rotasjonshastigheten for turbinen / generatoren må variere i hovedsak lineært med vindhastigheten. Foretrukne utførelsesformer ved den foreliggende oppfinnelsen vil dermed kunne bruke en variabel transmisjon. Selv om en girkasse med et mekanisk variabelt forhold vil kunne bli brukt, vil slike anordninger være kostbare, og vil dessuten være kostbare og lite pålitelige ved regulering. Som en ytterligere konsekvens av de arrangementer av fortrukne utførelsesformene ved den foreliggende oppfinnelsen, vil det derimot kunne bli implementert elektrisk, og til en minimal kostnad og som stillegående, der hvor det det vil bli brukt en transmisjon. Igjen vil delvis dette være som en konsekvens av skiftet bort fra en regulering av spenning og frekvens. [0021] I en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen vil denne elektriske transmisjonen (girkassen) kunne bli tilveiebrakt med et grovt reguleringselement, ved også å tilveiebringe en variabel motstandslast. [0022] Grov regulering av den reaktansen som blir presentert for generatoren vil mest foretrukket være ved hjelp av en flerhet av kondensatorer, som hver for seg vil ha en fast kapasitans, hvor forskjellige kombinasjoner av disse kondensatorene vil kunne svitsjes i serie eller i parallell med hverandre for å kunne tilveiebringe en flerhet av (diskrete) kapasitanser. Hver kapasitans vil tilveiebringe en reaktans som vil være egnet for optimal utgang av generatorkraft over et relativt begrenset område av vindhastigheter; straks vindhastigheten endrer seg slik at en gitt kapasitans ikke lenger er optimal, vil regulatoren svitsje til et annet sett med kondensatorer.

9 8 1 2 [0023] Fin regulering over det bestemte området av de vindhastighetene som vil være passende for hver diskrete kapasitans vil kunne bli tilveiebrakt ved å benytte den magnetiske ikke-lineariteten som vil være iboende i den selveksiterende induksjonsgeneratoren i seg selv. Igjen vil dette være i motsetning til den tilnærmelsen som vil være for tidligere teknikk, hvor det typisk vil kunne være kostbare og kompliserte oppsett for å kunne undertrykke generatorens ikkelinearitet. Ved å tilveiebringe en variabel motstandslast, så som et flertall av resistorer med forskjellige verdier, og deretter ved å velge som en passende lastmotstand, vil en hvilken som helst økning av mekanisk frekvens (som en konsekvens av små variasjoner i vindhastighet) kunne bli arrangert for å tilsvare det som er nødvendig for å holde turbinen ved den korrekte TSR en. [0024] Med andre ord, den transmisjonen (girkassen) som har blitt innbefattet i foretrukne utførelsesformer ved den foreliggende oppfinnelsen vil kunne anses å omfatte to separate komponenter: en svitsjbar girkasse med et fast forhold som har blitt tilveiebrakt med en rekke diskrete kondensatorer, i den foretrukne utførelsesformen, og som for eksempel vil kunne svitsjes med reléer, i tandem med en kontinuerlig variabel elektrisk girkasse tilveiebrakt, for eksempel med en rekke separate resistorer som igjen vil kunne bli svitsjet ved anvendelse av reléer og fortrinnsvis vil kunne bli tilveiebrakt i en varmtvannstank direkte for å varme opp vann. Det bemerkes at, ved å tillate at spenningsutgangen på generatoren «flyter», vil spenningsfallet for utgangen i induksjonsgeneratoren ved innsvitsjing av laster ikke lenger være et seriøst tema, slik som det vil være i arrangementer for tidligere teknikk hvor det er nødvendig med regulering av spenning og frekvens på utgangen av generatoren. [002] Den svitsjbare girkassen, som har et fast forhold, tilveiebringer en grov regulering, samtidig med at den kontinuerlig variable elektriske girkassen tilveiebringer en fin regulering, og vil kunne bli ansett for å være elektrisk analogt med en selvbevegende episyklisk multihastighets girkasse i tandem med en omformer for fluiddreiemoment. [0026] Som et alternativ til en multiplisitet av diskrete kondensatorer med brytere, og en multiplisitet av resistorer, som danner en svitsjbar last, vil generatoren i stedet kunne innbefatte en fast kapasitans sammen med et triac-arrangement som tilveiebringer en aktiv kraftfaktor korreksjon. En generator kontroller vil da regulere

10 9 triac-arrangementet snarere enn svitsjingen av de diskrete kondensatorene. Effekten ved dette vil være å kunne tilveiebringe en effektiv kontinuerlig variabel kapasitans, som vil kunne tillate at toppen på turbinens kraft / hastighet kurve kan spores opp mer nøyaktig. Dette vil igjen kunne motvirke behovet for en variabel motstandslast, selv om en slik last vil kunne bli tilveiebrakt for den aller største nøyaktigheten, enten med en svitsjet rekke av faste resistorer eller til og med ved at det blir sørget for et andre triac-arrangement med en fast motstand. Selvsagt vil straffen, for å kunne ha en evne til å spore opp toppen i kraft / hastighet kurven med større nøyaktighet (slik som blir tilveiebrakt av en triac), være kostnader og kompleksiteten for reguleringen. [0027] Andre særtrekk ved den foreliggende oppfinnelsen vil kunne bli innlysende ut fra et tilbakeblikk på den detaljerte beskrivelsen som følger, og fra kravene. Kort beskrivelse av tegningene 1 [0028] Oppfinnelsen vil kunne bli satt ut i praksis i et antall av måter, og noen foretrukne utførelsesformer vil nå bli beskrevet, kun som eksempel, og med referanse til de figurene som følger, hvor: 2 Figur 1 viser en ekvivalent krets for en av de fasene som vil være i en selveksitert induksjonsgenerator; Figur 2 viser en redusert versjon av den ekvivalente kretsen i Figur 1, i et særskilt tilfelle; Figur 3 viser en ekvivalent krets for generatoren i henhold til Figur 1, som har blitt koplet til en last; Figur 4 viser en graf av en utgang for en generatorkraft som en funksjon av generatorens (rotor)hastighet, for en ideell generator; Figur viser en graf av M mot H for generatorens kjerne; Figur 6 viser en graf av en utgang for en generatorkraft som en funksjon av generatorens rotorhastighet, for en reell generator; Figur 7 viser en graf av en utgang for en generatorkraft som en funksjon av generatoren (rotor) hastigheten, for en flerhet av forskjellige vindhastigheter;

11 Figur 8 viser, i skjematisk form, en første utførelsesform av et arrangement for turbin / generator, som legemliggjør den foreliggende oppfinnelsen; Figur 9 viser en utgang for en generatorkraft som en funksjon av turbinens rotasjonshastighet, for å kunne vise skjæringspunktet mellom de to; Figur viser, i skjematisk form, en andre utførelsesform av et arrangement for turbin / generator, som legemliggjør den foreliggende oppfinnelsen; Figur 11 viser, i skjematisk form, en tredje utførelsesform av et arrangement for turbin / generator, som legemliggjør den foreliggende oppfinnelsen; og Figur 12 viser, i skjematisk form, en første utførelsesform av et arrangement for turbin / generator, som legemliggjør den foreliggende oppfinnelsen; Detaljert beskrivelse av en foretrukket utførelsesform 1 [0029] Før det nå vil bli beskrevet en foretrukket implementering av den foreliggende oppfinnelsen, vil det være passende med en kort gjennomgang av de teoretiske prinsippene ved induksjonsgeneratorer (og spesielt selveksiterte induksjonsgeneratorer), siden dette vil kunne hjelpe til med å få en forståelse av den særskilte tilnærmelsen som vil bli antatt og da spesielt årsakene til at det i den foreliggende oppfinnelsen vil være så gunstig å kunne sette til side kravet om å regulere spenning, frekvens og / eller pådriverens dreiemoment. Ideell induksjonsgenerator 2 [00] Figur 1 viser en ekvivalent krets for en av de fasene som vil være i en induksjonsgenerator. jx m er impedansen for statorviklingen, G representerer tapet av jern, R1 representerer tapet av statorens kobber, jx 1 representerer den imperfekte koplingen mellom statoren og rotoren, og R c /s representerer impedansen i ekornburet, hvor verdien for slippet, s, vil være negativ for generering og det samme er verdien for burets impedans. Verdiene for X l og X m vil selvsagt være avhengige av frekvensen. [0031] Ved særskilte verdier for frekvens og slipp, vil den ekvivalente kretsen kunne bli redusert til det skjemaet som er i figur 2, hvor ledningsevnen G* vil være negativ, forutsatt at slippen er tilstrekkelig stor og negativ.

12 11 1 [0032] Figur 3 viser generatoren som opererer inn i en reaktiv last C LOAD. Betingelsen for selveksitering vil være at G* = - G, og X* = 1 / (ω e C). [0033] I henhold til den enkle teorien for induksjonsmaskiner, vil ingen av de komponentverdiene som er i figur 1 være avhengige av den kraften som blir generert. Dette vil medføre at den betingelsen for selveksitering, som har blitt fremsatt ovenfor, også vil være uavhengig av kraften, og således vil karakteristikken for generatorens hastighet / kraft være en vertikal linje slik som har blitt illustrert i figur 4. Således, uansett hvor hardt den ideelle generatoren vil bli drevet, vil både den mekaniske og den elektriske frekvensen ω m og ω e forbli faste for generatoren. [0034] Dersom G L skulle bli endret, må G* bli endret for å kunne spore den opp dersom selveksitering skal kunne opprettholdes. Dette vil igjen bety en annen verdi for R C /s, og dermed for slippet, s. Endring av slippet vil også endre verdien for X*, men dette (og den resulterende endringen i elektrisk generert frekvens) vil være en annen ordens virkning som vil kunne neglisjeres for de fleste formålene. Reelle induksjonsgeneratorer 2 [003] I en reell induksjonsgenerator vil egentlig ikke de ekvivalente kretskomponentverdiene være kraftuavhengige. Spesielt, i en reell induksjonsgenerator vil maskinens myke jernmagnetiske krets gradvis bli mettet etter hvert som kraften blir øket. Dette har blitt illustrert i figur. Dette vil igjen medføre at, etter hvert som kraften blir øket, vil den myke jernmagnetiske kretsen ha en lavere permeabilitet, som i sin tur vil redusere verdiene for X l og X m. Som en følge av dette, vil X* bli redusert og frekvensen ω e for elektrisitetsgenerering vil øke. Konsekvensen av dette vil bli at, i en reell induksjonsgenerator, vil generatorens karakteristikk for hastighet / kraft ikke være vertikal (slik som har blitt illustrert i det ideelle tilfellet i figur 4), men blir i stedet svakt skråstilt med vertikalen, slik som har blitt vist i figur 6. [0036] Den parameteren som vil være bestemmende for metningsgraden for jernkjernen vil være den magnetiske fluksdensiteten B i kjernen. I henhold til Maxwells ligning, curl E = - db/dt, vil fluksdensiteten B være proporsjonal med V p / ω e, hvor - V p er generatorens fasespenning.

13 12 1 [0037] Effekten av å endre G L vil da kunne bli vurdert for en virkelig induksjonsgenerator i stedet for en ideell generator. Frekvensskiftet vil fortsatt kunne være neglisjerbart, slik som har blitt omtalt ovenfor i forbindelse med den ideelle generatoren. Imidlertid, dersom konduktans G L skulle bli redusert til G L δg, må den fasespenningen som vil være nødvendig for å kunne levere en særskilt kraft P til lasten øke fra V til V + δv. Følgelig vil generatorens kurve for kraft / hastighet falle, for å lage en enda større vinkel med vertikalen, igjen slik som har blitt vist i figur 6. [0038] Konsekvensen av dette vil være at, dersom V p / ω e kan bli laget som en uavhengig variabel, og således kunne bli brukt som en reguleringsparameter for den magnetiske ikke-lineariteten, vil den oppførselen som har blitt beskrevet ovenfor kunne bli utnyttet til å skreddersy karakteristikken for kraft / hastighet for en selveksitert induksjonsgenerator slik at det passer til et bestemt formål, så som en optimal tilpassing av karakteristikkene for den pådriverturbinen som driver den. [0039] For å kunne illustrere noen av disse særtrekkene ved drift av en induksjonsgenerator, vil noen målinger som har blitt gjort på en typisk induksjonsgenerator bli illustrert i vedleggene (appendiksene). Dataarket for den induksjonsmaskinen som målingene ble utført på er vist i Appendiks A og har følgende omtrentlige ekvivalente kretsparameterne: 2 X m / ω e = 0,37 Henry X m / ω e = 29 millihenry R 1 = 3,48 Ohm R C = 1,76 Ohm 1 / G = 10 Ohm [0040] Appendiks B1 viser resultatene for en generator som har blitt lastet med en kapasitans på 80 mikrofarad parallelt med en resistor på 0 Ohm. Appendiks B2 viser resultatene for den samme generatoren som har blitt lastet, igjen med en 80 mikrofarads kondensator parallelt med en resistor på 1 Ohm. Det vil være verdt å merke seg følgende. For det første, verdien på slippet hvor lasten er 0 Ohm (Appendiks B1) vil være 0,0183 og, for alle praktiske formål, vil denne verdien forbli konstant over hele driftsområdet for frekvensen (49 til 29 Hz). Således, selv

14 om slippet i prinsippet skulle være en funksjon av frekvensen for en fast last som er basert på motstand, vil denne effekten kunne bli neglisjert. For det andre, der hvor denne motstandsbaserte lasten i stedet blir endret til Ohm, slik som i Appendiks B2, blir slippet endret til 0,018; merk at denne nye verdien imidlertid vil forbli konstant over hele frekvensområdet (0 til 31 Hz). Til slutt, det bør noteres ut fra Appendikser B1 og B2 at spenningsverdiene, av hvert tilfelle for den elektriske frekvensen av for eksempel 42 Hz, vil være nesten identiske, og da 423 V for Ohms tilfellet i Appendiks B2. Dette til tross for at kraftutgangen for hvert tilfelle vil være svært forskjellige (39 Watt i tilfellet i Appendiks B1, i motsetning til 366 Watt for tilfellet i Appendiks B2). Dette forsterker det punktet som har blitt gjort ovenfor, at for faste kapasitive laster vil den elektriske frekvensen kun være avhengig av verdien for V p / ω e, og at dette derfor vil være den styrende parameteren for den magnetiske ikke-lineariteten. [0041] Appendiks C viser en graf av generatorkraft (kw) mot elektrisk frekvens for en 40 mikrofarad kondensator i parallell med henholdsvis 0,, og 0 Ohm. Merk at effekten ved å øke lastmotstanden fra 0 Ohm til 0 Ohm vil være å øke vinkelen for tippen på en kurve. Dette vil derfor illustrere hvordan effekten av den magnetiske ikke-lineariteten vil kunne bli modulert for å manipulere generatorens karakteristikker. [0042] Appendikser D1 og D2 viser verdier for forskjellige parametere for den induktive generatoren med henholdsvis en 3,9 Ohms resistor i serie med en mikrofarads kondensator og en 77 Ohms resistor i parallell med en 42, mikrofarads kondensator. Området av frekvenser i Appendiks D1 vil være mellom 0 og 37 Hz, og området av frekvenser for verdiene i Appendiks D2 vil være mellom 0 og 44 Hz. Merk at disse lastene synes å være identiske for generatoren ved en elektrisk frekvens på 49 Hz (som er lik en turbinfrekvens på 2,9 Hz). Appendiks D3 viser et plott av generatorens kraft (kw) mot frekvens for de to lastimpedansene i henholdsvis Appendiks D1 og Appendiks D2. Selv om det vil være innlysende ut fra Appendiks D3 at lastene er identiske ved 49 Hz elektrisk frekvens, vil det på samme måte være innlysende at, etter hvert som frekvensen faller, vil kurvene divergere. Kurven for den seriekoplede kondensatoren og resistoren av Appendiks D1 vil komme frem til en lavere frekvens før deeksitasjon. Denne karakteristikken ved serielaster vil kunne være nyttig i noen situasjoner.

15 [0043] Den foregående teorien om en ideell og deretter en virkelig selveksiterende induksjonsgenerator fastsetter de forskjellige fysiske parameterne som vil kunne bli regulert. Som forklart i innledningen, vil tilnærmelsen ved eksisterende induksjonsgeneratorer for vindturbiner generelt søke etter å regulere generatorens utgangsspenning og frekvens, vanligvis sammen med rotorens dreiemoment (ved å tilveiebringe vanligvis mekanisk en regulering av rotorens dreiemoment ved forskjellige vindhastigheter). Dette vil uunngåelig føre til et tap av virkningsgraden, i den betydningen at over et stort område av vindhastigheter, vil kombinasjonen av turbin / generator godt kunne operere under dens maksimale virkningsgrad for å trekke ut energi det vil si at mindre eller mye mindre enn den tilgjengelige kraften vil kunne bli injisert inn i lasten. [0044] Utførelsesformer ved den foreliggende oppfinnelsen vil, i motsetning til dette, kunne sette til side det forestilte behovet for å opprettholde spennings- og frekvensutgangen for generatoren innenfor strengt definerte grenser, og vil i stedet kunne tillate at de skal «flyte». Fokuset vil i stedet her være på maksimering av virkningsgraden for energiekstraksjon over et område av vindhastigheter, uansett hvilken spenning og frekvens som vil bli produsert ved utgangen av generatoren. I sin tur vil dette gi anledning for at det meste eller i hovedsak all tilgjengelig kraft vil kunne bli injisert inn i lasten. Der hvor lasten direkte varmer opp til varmt vann, vil den samlede ineffektiviteten i systemet mellom kilde for energi (vind) og det resulterende produktet (varmt vann) være begrenset. [004] For å kunne høste inn den maksimalt mulige vindenergien ved alle vindhastigheter vil det være påkrevet med anvendelse av en turbin hvor aerofoilene har blitt optimaliserte slik at alle segmenter for aerofoilen, uansett radiusen, vil tilveiebringe maksimalt løft ved de samme forholdene. En slik turbin vil ha en familie av kurver for kraft / hastighet en for hver vindhastighet som stiger til et maksimum ved en bestemt rotorfrekvens, og som deretter vil faller bort igjen. En slik kurve for kraft / hastighet (det vil si kurven for kraft / hastighet som vil være for en særskilt vindhastighet og vindgenerator) har blitt vist i figur 7. De rotorfrekvensene, hvor maksima for disse kurvene vil forekomme, vil være i lineær målestokk med de vindhastighetene som tilsvarer kurvene. En annen måte å uttrykke dette på vil være å anse at det bladet som ble konstruert for å kjøre ved et bestemt tipp-hastighetsforhold (TSR «Tip speed ratio»), der dette vil være et

16 1 1 2 forhold mellom hastigheten på bladtippen og hastigheten på vinden. Å arbeide ved det maksimale av kurven for kraft / hastighet, for en hvilken som helst særskilt vind, vil være ekvivalent med å kjøre turbinen ved den TSR en som den har blitt konstruert for. [0046] Videre, det vil kunne sees fra figur 7 at toppen på kurven vil være relativt bred og flat. Konsekvensen av dette vil være at et arrangement for turbin / generator vil kunne bli konfigurert slik at det setter til side en hvilken som helst utgangsspenning eller frekvensregulering, og i stedet vil optimalisere kraftutgangen over et område av vindhastigheter, ved å tilveiebringe forstandig valgte kapasitans- og motstandsverdier for generatoren (det vil si ved å velge faste verdier for C og R, som sammen lokaliserer generatorens linje eller kurve for kraft / hastighet) ved en forhåndsbestemt median eller en typisk vindhastighet. Deretter, på grunn av de relativt langsomme frafallsfrekvensene fra den toppen (figur 7), vil en omtrentlig optimal kraftutgang fortsette å kunne bli oppnådd for vindhastigheter i en viss avstand på hver side av medianen eller den typiske vindhastigheten. [0047] Imidlertid, for å kunne oppnå målet med å høste inn den maksimalt tilgjengelige vindenergien for hver eneste verdi av vindhastighet, vil det kunne være nødvendig å pønske ut den maksimalt mulige kraftoverføringen fra vindstrømmen, via turbinen og generatoren, til den motstandslasten som varmer opp det varme vannet. Dette betyr at generator / turbin systemet trenger å bli kjørt ved eller i nærheten av konstruksjons-tsr en ved et bredt spekter av tilstander av vindhastigheter. Dette vil i sin tur kunne medføre at rotasjonshastigheten for turbinen / generatoren må i hovedsak variere lineært med vindhastigheten. For å kunne gjøre dette vil generatorens prestasjon måtte bli tilpasset turbinen, og dette vil være grunnen til at det vil kunne være ønskelig med en «girkasse». [0048] Figurer 8,, 11 og 12 viser, skjematisk for hvert enkelt tilfelle, noen arrangementer av en selveksitert induksjonsgenerator som legemliggjør den foreliggende oppfinnelsen. Det som forbinder hver av disse utførelsesformene vil være anvendelse av en elektrisk, snarere enn en mekanisk, girkasse, hvilket vil by på flere fordeler (i varierende grad: enkelhet, kostnad, robusthet og stillegående). I hvert tilfelle har det blitt vist enfase (og egentlig vil en enfase drift av turbin/generator være forventet), selv om det selvsagt vil kunne bli forstått at 3-

17 fase drift på samme måte likefremt vil være implementérbar ved anvendelse av separate sett med statorviklinger som har blitt radielt fordelt rundt rotoren. [0049] Først med henvisning til figur 8, vil en første utførelsesform av et arrangement 0 for en selveksitert induksjonsturbin / -generator bli vist, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Arrangementet 0 av turbin / generator omfatter en turbin 1 som har blitt montert på en aksling 2. Akslingen 2 driver indirekte en generatoraksling 4 via en kjede-drevet girkasse 3 med fastsatt hastighet. Generatorakslingen 4 vil være montert på en rotor på en generator 0 som danner en del av turbin / generator arrangementet 0. I den foretrukkede utførelsesformen av figur 8, vil rotoren være av «ekornbur» varianten, som omfatter en flerhet av sylindriske staver, der hver avlange akse vil bli arrangert rundt omkretsen på rotoren. Detaljene omkring ekorn-bur rotoren i seg selv vil være kjent for fagfolk på feltet (et ønskelig særpreg ved aspektene ved den foreliggende oppfinnelsen vil være at «hyllevare» komponenter vil kunne bli brukt), og vil av denne grunn ikke bli beskrevet ytterligere. [000] Montert oppå akslingen 4 vil det være en eller flere magnetiske «kilere». Disse vil hjelpe til med å kunne få til en pålitelig eksitering av generatoren: ved tilstedeværelse av de magnetiske kilerne vil generatorakslingen lede den magnetiske fluksen inn i generatoren, og sprøyter flukslinjer inn i statoren ved den rotorfrekvensen (og harmonikken derav) som er tilstrekkelig nær opp til den elektriske frekvensen, for dermed å kunne gi en eksitering. [001] Rotoren roterer tilgrensende en stator som har viklinger 6. Statorviklingene 6 vil kunne være forbundet til en elektrisk krets som tilveiebringer en lastimpedans til de statorviklingene 6, og dermed vil generatoren bli dannet som en selveksiterende induksjonsgenerator. [002] De elektriske komponentene vil til sammen danne en elektrisk girkasse som vil ha et formål som vil bli forklart videre nedenfor. De komponentene som danner den elektriske girkassen har blitt vist innenfor den stiplede boksen av figur 8. Innenfor den elektriske girkassen vil det være en første girkassedel 0 som tilveiebringer aktiv kraftfaktor korreksjon (i den spesifikke utførelsesformen av Figur 8), for å kunne regulere den reaktive eksiteringsstrømmen for generatoren, igjen på en måte som vil bli beskrevet videre nedenfor. Den første delen 0 i girkassen omfatter en kondensator 1A med fast verdi, som vil være parallell med

18 en induktans 7A og triac svitsjekomponent 7B. Den andre delen 0 av den elektriske girkassen vil bli dannet av en flerhet av resistorer 16, som for eksempel virker som varmeelementer for en varmtvanns tank. Resistorene H 1, H 2, H 3 og så videre, vil være arrangert i parallell og vil være svitsjbare med for eksempel et relé 8. [003] Regulering av den elektriske girkassen vil kunne bli oppnådd ved hjelp av en svitsje-kontrollogikkenhet 9. Som en første input, vil denne kunne ta i mot et signal (fortrinnsvis spenning, av grunner som vil bli forklart) fra statorviklingene 6 på generatoren, på linje. Alternativt kunne det i stedet ha blitt gjort en måling av strømmen i statorviklingene 6, og spenningen kunne ha blitt avledet fra denne. Den andre inputen til kontrollogikk enheten 9 vil bli tilveiebrakt på linje 11 fra en turbinrotors hastighetssensor 12, som vil være montert tilgrensende turbinakslingen 2. En hvilken som helst egnet hastighetssensor vil kunne bli brukt, så som (men ikke begrenset til) en optisk sensor, RF-sensor eller utgang fra en DC generator og så videre. Basert på denne input, og ved bruk av informasjon som tidligere har blitt oppnådd på de spesifikke karakteristikkene for magnetiseringen M av generatorkjernen B (som for eksempel vil kunne ha blitt lastet inn på forhånd i et minne på kontrollogikk enheten 9, som en oppslagstabell), vil kontrollogikk enheten 9 tilveiebringe en første utgang på linje 13A for å regulere triac-svitsjekomponenten 7B og på en andre linje 14 for å regulere reléet 8. [004] Det vil være nødvendig å oppnå M H kurven dersom lastmostanden skal kunne bli variert på en regulert måte. Heldigvis vil generatorer av en gitt type hver for seg ha en tilsvarende M H kurve, slik at det bare vil være nødvendig å måle M som funksjon av H for en enkelt gitt generator av den typen, og resultatene vil da kunne bli brukt til å gi en populasjon for oppslagstabellen for alle etterfølgende generatorer av denne typen, uten å måtte måle den karakteristikken separat for hver enkelt av disse. En teknikk for å måle M H vil være som følger. En parallell kapasitans C vil bli plassert over generatoren, men uten noe motstand R. Generatoren vil deretter bli plassert på en dreiebenk-seng (dreiebenk med kontinuerlig variabel hastighet), og denne dreiebenken vil drive generatoren. Siden det ikke er noen R i lasten, vil den ikke virke slik at slippet s = 0. R C /s vil således bli uendelig stort. Dermed vil høyre side av kretsen i Figur 1 være åpen, og R C, R 1

19 og jx1 forsvinner. Da vil frekvensen ved genereringen nå bli satt ved den verdien av C som har blitt forbundet til generatorens statorviklinger, slik at verdien for jxm (som selvsagt vil være den parameteren som skal bestemmes). Måling av den elektriske frekvensen (som i dette tilfellet vil være det samme som dreiebenkens frekvens) mot generatorens utgangsspenning vil gi en oppslagstabell som tilveiebringer verdien for jxm ved et hvilket som helst senere punkt. Deretter, ved å måle spenningen i statorviklingene (som vil være utgang for regulatoren 9 på linje ) og gjøre en konsultasjon med oppslagstabellen som har blitt lagret i regulatoren, kan verdien for jxm bli bestemt. I det enkleste oppsettet (spesielt der hvor resistansen er et flertall av relé-svitsjede resistorer, slik som har blitt beskrevet i Figur nedenfor), vil oppslagstabellen kunne ha en relativt tynn populasjon: reléet vil kunne bli tvunget av regulatoren til å svitsje ved et relativt lite antall av forskjellige rotorhastigheter. For den mer sofistikerte triac-regulatoren av Figur 8, vil imidlertid et mer fullstendig datasett for spenning / frekvens kunne bli lagret i oppslagstabellen for regulatoren i sanntids prosessering. [00] Merk at spenningen har enkeltverdi i Xm. Fra Faradays lov er V = NABω (B er den magnetiske fluksen i generatorens kjerne av jern, A er tverrsnittet av kjernen, N er antall viklinger i statorviklingen og ω er elektrisk frekvens). V vil da ha enkelt verdi i B, som har enkelt verdi i M som har enkelt verdi i Xm. [006] Etter å ha forklart det fysiske og logiske oppsettet for turbin / generator arrangementet 0 i figur 8, vil dets fremgangsmåte for drift nå bli beskrevet, også med referanse til de reelle induktive generatorene som har blitt skissert ovenfor. [007] Driftspunktet for turbin / generator arrangementet 0 vil kunne bli bestemt ved skjæringspunktet for de respektive kurvene for kraft / hastighet for turbinen 1 og generatoren 0. For å kunne få en maksimal virkningsgrad til enhver tid, vil det være nødvendig at, over det området av vindhastigheter hvor turbin / generator arrangementet 0 vil kunne forventes å operere ved, vil dette skjæringspunktet for kraft / hastighet kurver kunne være tett opp til det maksimale for turbinkurven for de relevante vindhastighetene. Turbinens kraft / hastighets kurve har blitt skjematisk vist i figur 6, som egentlig vil være en linje med varierende helning. Evnen til å kunne variere helningen på generatorens kurve for kraft / hastighet vil hjelpe til med å kunne tilpasse den med et maksimum for turbinens kurve for kraft / hastighet, som i seg selv vil kunne bli skiftet ved å endre reaktansen som blir

20 presentert for statorviklingene 6. Merk at, i figur 9, vil kurven for turbinens hastighet / kraft ha en bred, generelt flat topp, snarere enn en spiss topp. Denne heldige egenskapen ved turbinens kraft / hastighet kurve hjelper til med å opprettholde maksimal kraft over et bredt spekter av vindhastigheter. På grunn av at prinsippet ved utførelsesformene for den foreliggende oppfinnelsen vil være å ignorere nødvendigheten av å regulere spenning og frekvens, vil det i stedet være mulig å kunne ha fleksibiliteten til å sette posisjonen for skjæringspunktet for de to kraft / hastighet kurvene. Den reaktive eksiteringsstrømmen (i statorviklingene 6) trenger ikke å bli regulert, så det vil kunne bli arrangert for å bli levert ved et passende nivå med en egnet regulering av den aktive kraftfaktor korreksjonsenheten som består av triac svitsjekomponenten 7B, induktansen 7A og den faste kapasitansen 1A parallelt med disse. Kontrollogikk enheten 9 vil kunne justere verdien for den reaktive eksiteringsstrømmen i statorviklingene 6 for å posisjonere den bratte hellende linjen som definerer kraft / rotorhastighet relasjonen (igjen figur 6) ved eller i nærheten av toppen på turbinens kraft /hastighet kurve, igjen slik som vist i figur 9. [008] Ved å regulere den aktive kraftfaktor korreksjonsenheten (den første delen 0 av den elektriske girkassen ) for å sikre at generatorens kraft / hastighets linje passerer gjennom eller i nærheten av toppen på turbinens kraft / hastighets kurve, vil turbinen kunne operere ved den TSR som den har blitt konstruert for, og dermed ved den maksimale virkningsgraden for å kunne trekke ut energien, slik som er nevnt tidligere. Den vil videre kunne tillate at turbin / generator arrangementet 0 kan operere som en konstant kraftkilde; det vil si, for gitte vindforhold, vil hovedsakelig all kraft som vil bli levert til turbinen injisert inn i lasten 16, uansett størrelse på den lasten og uansett hvilken spenning som vil være over lasten. Dette er på grunn av at maksimum for turbinens kraft / hastighet kurve er bred og flat (igjen figur 9), hvormed generatorens kraft / hastighet linje vil være nesten vertikal, og dermed vil generatorens kurve kun tippe svært svakt i forhold til vertikalen, siden motstandsmodusen vil bli variert slik at skjæringspunktet forblir rundt toppen av turbinens kraft / hastighets kurve, ved konstant kraft. Drift ved konstant kraft vil også ha den ønskede konsekvensen at motstandsverdien for lasten 16 vil kunne bli behandlet som en uavhengig variabel, som kan bli brukt til å omskalere den magnetiske ikke-lineariteten, for så å tippe generatorlinjen (slik

21 1 2 som vist i figur 6), og til å fininnstille den måten som krafttilpasningen sporer opp vindhastigheten uten å måtte ofre kraftoverføring for generatoren til lasten. [009] Det er av denne grunn at den elektriske girkassen vil kunne bli vurdert, logisk, til å omfatte de to delene 0, 0. Den aktive kraftfaktor korreksjonsenheten, som omfatter den første delen av den elektriske girkassen, plasserer generatorens kraft / hastighet linje i forhold til turbinens kraft / hastighet kurve slik at den vil være ved eller i nærheten av maksimum for sistnevnte; den andre delen 0 av den elektriske girkassen vil bli dannet, i utførelsesormen av figur 8, av rekken med svitsjbare resistorer 16 med svitsjing mellom de resistorene som endrer helningen på generatorens kraft / hastighet linje, som i sin tur vil tillate fininnstilling av det stedet som vil være skjæringspunktet mellom kurvene for kraft / hastighet for generatoren og turbinen. [0060] Beskrivelsen ovenfor, som gjelder grunnen til de forskjellige helningene i figur 6, informerer om årsaken til hvorfor en flerhet av (fortrinnsvis svitsjbare) motstandsmoduser hjelper til med å spore opp maksimumspunktet i turbinens kurve for kraft / hastighet. Etter hvert som vindhastigheten øker så vil turbinen levere mer kraft, og turbinhastigheten må økes for å kunne opprettholde sin virkningsgrad. Den ekstra kraften som blir levert til lasten betyr at det vil være en større utgangsspenning, som i sin tur vil øke fluksdensiteten i den magnetiske kjernen, og dermed den magnetiske metningen. Størrelsen på spenningen for en gitt kraft vil bli bestemt av lastmotstanden som, og som har blitt forklart tidligere, vil være en uavhengig variabel og dermed vil kunne tillate at en viss grad av magnetisk metning vil bli regulert. Metningen senker kjernens permeabilitet, og dermed generatorens induktanser. Dermed vil den elektriske frekvensen øke, og med denne, den mekaniske frekvensen for generatorens rotor og turbin 1. Ved å velge den passende lastmotstanden 16, vil denne økningen i mekanisk frekvens kunne bli arrangert for å kunne tilsvare eksakt det som vil være nødvendig for å kunne opprettholde turbinen ved dens riktige TSR. Selv om, som et generelt prinsipp, verdien for generatorens utgangsspenning ikke vil være regulert, det vil si at den vil kunne tillates å kunne «flyte» for hva som enn måtte skje, for å kunne maksimere virkningsgraden for turbin / generator arrangementet 0, vil det ikke desto mindre være foretrukket at det vil være tilveiebrakt en sikkerhetsutkopling ved overspenning, for å kunne forhindre skade på eller ødeleggelse av

22 arrangementet 0. Overspenningsbeskyttelsen vil forhindre at generatorens utgangsspenning overskrider den nominelle spenningen for generatorens viklinger eller for de resistorene 16 som har blitt krafttilkoplet. Siden (som har blitt forklart tidligere) generatoren vil bli operert som en anordning som gir en konstant kraft og, på grunn av at kraften P er lik GV 2, der V er generatorens utgangsspenning og G er lastens ledningsevne, vil kontrollogikken i svitsjens kontrollogikkenhet 9, for en hvilken som helst inngangsverdi for P fra pådriveren, bli stilt inn for å sikre at spenningen blir dratt ned innenfor et trygt driftsområde ved å svitsje inn flere varmeelementer for å kunne øke G til en verdi som vil være passende. Dette særtrekket vil imidlertid være en ekstra ønskelig, men uviktig funksjon for logikk- / svitsjebatteri- / resistorrekken. [0061] Figur viser et alternativ arrangement av arrangementet 0 med turbin / generator. Mange av de komponentene i turbin / generator arrangementet 0 i figur vil være tilsvarende med de som er i arrangementet av figur 8, og vil derfor bli referert til med de samme henvisningstallene. Videre vil turbinen 1, den mekaniske girkassen 3, rotoren og statorviklingene 6 være like med de som er i figur 8, og vil ikke bli beskrevet ytterligere. Kontrollogikkenheten 9 for svitsjen tar også de samme inngangsverdiene (fra statorviklingene 6 og hastighetssensoren 12 for turbinakslingen), som i figur 8. [0062] Den elektriske girkassen i figur vil imidlertid være forskjellig fra den elektriske girkassen i figur 8. Spesielt, i stedet for en aktiv kraftfaktor korreksjonsenhet, som har blitt dannet på en fast kondensator, en induktans og en triac svitsjekomponent, blir reaktansen som har blitt presentert for statorviklingene 6 i stedet tilveiebrakt med en eller flere av batteri(er) av svitsjbare kondensatorer C1, C2, C3, som samlet har blitt benevnt som kondensatorer 1 i figur. Disse vil bli svitsjet av et første relé 7 som blir regulert av kontrollogikkenheten 9, langsmed linje 13. Imidlertid, slik som med den elektriske girkassen i figur 8, vil den motstandsbaserte lasten som har blitt presentert for statorviklingene 6 igjen bli tilveiebrakt med en svitsjbar rekke av resistorer 16, som fortrinnsvis vil bli senket ned og inn i varmtvannstanken, som vil være en del av husholdningsartiklene i en bolig, for eksempel, for dermed å kunne tillate direkte oppvarming av vann fra turbin / generator arrangementet 0. Disse resistorene

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2096736 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02K 1/32 (2006.01) H02K 3/24 (2006.01) H02K 9/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2011.09.0

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP918 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 918 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02J 7/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.03 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 217368 B2 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B42D / (06.01) Patentstyret Avviker fra Patent B1 etter innsigelse (21) Oversettelse publisert.04. (80) Dato for

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 88493 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G06F 1/00 (06.01) H01L 23/34 (06.01) G06F 1/ (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.04.22 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2148223 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01V 3/ (06.01) G01V 3/24 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.03.04 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2274977 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A01K 83/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02.17 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 17118 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60M 1/06 (06.01) B60M 3/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.09.29 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 261673 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60H 1/32 (06.01) B60H 1/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.01.12 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2445326 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. H05K 5/02 (2006.01) B43K 23/12 (2006.01) B43K 24/06 (2006.01) H01R 13/60 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 270722 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F21V 23/02 (06.01) F21S 8/02 (06.01) F21V 23/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03. (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2672278 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01R 1/067 (2006.01) G01R 1/04 (2006.01) G01R 19/1 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.04.20

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 240726 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H0K 3/36 (2006.01) H0K 3/42 (2006.01) H0K 3/46 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.03.17 (80)

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2384729 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61G /12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.04.08 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2311023 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. G09F 17/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02.17 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 24012 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B2C 1/00 (2006.01) B2C 1/06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.12.22 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2231500 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B66F 9/00 (2006.01) B60P 1/02 (2006.01) B60P 3/022 (2006.01) B62B 3/065 (2006.01) B66D 1/00 (2006.01) B66F 9/06

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 237066 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E06C 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 213696 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 9/32 (2006.01) B23K 9/28 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.04.07 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2491293 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F17C 3/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.11.2 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP22342 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22342 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F2D 23/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2310382 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07D 401/12 (2006.01) A61K 31/4412 (2006.01) A61P 35/00 (2006.01) C07D 401/14 (2006.01) C07D 403/12 (2006.01)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP28769 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 28769 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F17D 1/18 (06.01) F16L 3/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.04. (80) Dato for Den

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 21847 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24F 7/08 (06.01) F24F 11/04 (06.01) F24F 12/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.12.02 (80)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 222 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F16F 1/376 (06.01) F16F 1/373 (06.01) F16F 1/08 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.02.18 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2128505 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. F16L 9/12 (2006.01) F16L 3/14 (2006.01) F16L 11/127 (2006.01) F24F 13/02 (2006.01) H05F 3/02 (2006.01) Patentstyret

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2300839 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01R 31/34 (06.01) G01R 31/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.01.28 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2243894 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04F /06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.01.26 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2093737 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. G08B 29/06 (2006.01) G08B 29/12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.03.10 (80) Dato for

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2178851 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07D 261/08 (2006.01) A61K 31/42 (2006.01) A61P 3/06 (2006.01) C07D 413/12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2217383 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B0B 12/00 (06.01) B0B 11/00 (06.01) G01F 11/02 (06.01) G01F 1/07 (06.01) G07C 3/04 (06.01) Patentstyret (21)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 223094 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A43B 7/32 (06.01) A43B 7/12 (06.01) A43B 7/34 (06.01) A43B 13/12 (06.01) A43B 13/41 (06.01) B29D 3/14 (.01) Patentstyret

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 11438 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04B 1/343 (06.01) B63B 29/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert.02.23 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2497702 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B62H 3/02 (06.01) B62H /00 (06.01) B62M 6/80 (.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.03.16 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 246764 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F2C 3/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.13 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 218466 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B67C 3/26 (06.01) B6D 47/ (06.01) B67C 7/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.02. (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 08940 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6D 2/2 (06.01) A47G 19/34 (06.01) B6D 83/06 (06.01) G01F 11/26 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2477830 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60K 1/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.12.02 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2261144 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6G 21/00 (06.01) B6G 21/08 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.07.08 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2708433 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B61B 1/02 (2006.01) B61B 12/02 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.01.12 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 242166 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G06K 19/077 (06.01) G06K 19/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 21181 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F16L 2/00 (2006.01) F16L 33/26 (2006.01) H01P 1/04 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.10.28

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2317621 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02G 3/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.02.02 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22442 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G07B 1/00 (11.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13..28 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2146836 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A47G 9/ (06.01) B26D 3/00 (06.01) B26D 3/28 (06.01) B29C 44/6 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2113323 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23B 31/02 (2006.01) B23B 31/20 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.11.19 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 216340 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60C 11/11 (06.01) B60C 11/03 (06.01) B60C 11/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.12.03 (80)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2175588 B2 (19) NO NORGE (51) Int Cl. H04L 12/14 (2006.01) H04L 29/08 (2006.01) Patentstyret Avviker fra Patent B1 etter innsigelse (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22473 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H01H 23/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.0.04 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2011486 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 9/20 (2006.01) A61K 31/44 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.09.17 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 20789 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B61D 1/00 (06.01) B61D 17/ (06.01) B61D 23/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.06.04 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2114970 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07F 9/58 (2006.01) A61K 31/44 (2006.01) A61P 1/00 (2006.01) A61P 11/06 (2006.01) A61P 19/02 (2006.01) A61P

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2082973 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6D 81/34 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.06.02 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2272978 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C12Q 1/68 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.08.13 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2148670 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 31/137 (2006.01) A61P 25/04 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.04.02 (80) Dato for

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 9863 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04B 2/96 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.09.09 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 230294 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F02M /00 (06.01) B60K 1/01 (06.01) F02D 19/06 (06.01) F02M 21/02 (06.01) F02M 37/00 (06.01) F02M 43/00 (06.01)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2438677 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02P 21/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.12.22 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2146022 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04F /06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.11.03 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2097141 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A62B 35/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.08.19 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2216387 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C10L 5/44 (2006.01) C10L 5/14 (2006.01) C10L 5/36 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.05.06

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2563678 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2563678 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B65D 6/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.01.19 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 1974881 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B27B 19/00 (06.01) A61B 17/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2147876 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6G 21/20 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02. (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2240687 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F03D 3/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13..28 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. H02J 3/00 (06.01) H02J 3/34 (06.01) H02J 3/22 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111448 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11..26 (8)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2012637 B1 NORGE (19) NO (1) Int Cl. A47K 13/00 (2006.01) Patentstyret (4) Oversettelse publisert: 20.08.09 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22670 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02G 3/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.07.13 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2141 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B63B 7/08 (2006.01) B63B 21/00 (2006.01) B63B 21/0 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02.17

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2003466 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01S /02 (2010.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.07.14 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2770 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2770 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 3/00 (06.01) C21D 6/00 (06.01) C21D 9/04 (06.01) C22C 38/00 (06.01) C22C 38/44 (06.01) Patentstyret

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2404358 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B60L 3/12 (2006.01) H02J 7/00 (2006.01) B60L 11/18 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.02.16

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2630328 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E21B 43/12 (2006.01) E21B 43/14 (2006.01) E21B 43/20 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.04.13

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift 1 3 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2207775 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07D 401/12 (2006.01) A61K 31/5377 (2006.01) A61P 3/06 (2006.01) C07D 401/14 (2006.01) C07D 413/14 (2006.01)

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 229688 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B29B 17/02 (06.01) D21B 1/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.11.18 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2213923 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F16L 19/02 (06.01) F16L 19/028 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 233326 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F01K 17/04 (06.01) F01K 23/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 7044 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61K 36/18 (06.01) A61K 33/04 (06.01) A61K 33/18 (06.01) A61K 33/ (06.01) A61K 36/22 (06.01) A61K 36/28 (06.01)

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2142729 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E0B 1/00 (06.01) E0B 47/00 (06.01) E0B 47/06 (06.01) E0B /12 (06.01) E0C 19/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 238 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F16B 41/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.09.1 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2252286 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 31/357 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.01.16 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2246321 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 9/20 (2006.01) A61K 31/135 (2006.01) C07C 211/42 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2011.12.12

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 21976 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24J 2/1 (06.01) F16L 11/22 (06.01) F16L 9/14 (06.01) F16L 9/13 (06.01) F24J 2/46 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2171197 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E0G 1/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12..01 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2216871 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. H02J 7/00 (2006.01) H01R 13/22 (2006.01) H01R 13/62 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.09.08

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22799 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61K 31/23 (06.01) A61K 31/047 (06.01) A61K 31/231 (06.01) A61K 31/232 (06.01) A61K 31/3 (06.01) A61K 31/93 (06.01)

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2347165 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. F16M 11/24 (2006.01) B66F 1/06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.09.15 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2133231 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60K /12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.01.21 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 273 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B41J 2/175 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.05.12 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2264391 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F27D 3/1 (2006.01) C21B 7/12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.11.18 (80) Dato for Den

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 222791 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H01M /44 (06.01) B60L 11/18 (06.01) H02J 7/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.06. (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2246634 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24F 11/02 (2006.01) F24F 3/044 (2006.01) F24F 11/00 (2006.01) F24F 13/04 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 196721 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61L 9/04 (06.01) A61B 19/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.02.06 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2292031 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. H04W 8/26 (2009.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.03.25 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2281116 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F03D 1/00 (06.01) E04H 12/08 (06.01) F03D 11/00 (06.01) F03D 11/04 (06.01) H02G /00 (06.01) Patentstyret (21)

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 28644 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60R 9/08 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.03.04 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 211333 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B28B 7/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.04.08 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2219 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H04K 3/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.12.23 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 24462 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E0D 1/24 (06.01) E0D 13/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03.31 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 248467 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G0B 23/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.13 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer