Årsmelding Bamble kommune

Transkript

1 Årsmelding 2007 Bamble kommune 07/ / Side 1 av 114

2 07/ / Side 2 av 114

3 Innhold INNHOLD... 3 DEL 1 HOVEDTREKK Rådmannens kommentarer... 7 Rådmannen anbefaling... 9 Noen tall om Bamble kommune Økonomisk analyse Årsrapport personal, opplæring, likestilling og helse, miljø og sikkerhet DEL 2 ÅRSRAPPORT Enhet: Overordnet ledelse Enhet: Samfunnsutvikling og administrative fellestjenester Enhet: Tekniske tjenester og eiendomsforvaltning Enhet for : Skole og barnehage Enhet: Kultur og Oppvekst Enhet: Helse og Omsorg Felles driftsutgifter Finansiell virksomhet Investeringsregnskap DEL 3 - ÅRSREGNSKAP OG NOTER Årsregnskap Noter / / Side 3 av 114

4 07/ / Side 4 av 114

5 DEL 1 HOVEDTREKK / / Side 5 av 114

6 07/ / Side 6 av 114

7 Rådmannens kommentarer Årsmeldingen og årsregnskapet skal avspeile viktige utviklingstrekk og danne grunnlag for videre utvikling og styring av kommunen. Årsmeldingen gir ikke fullstendig oversikt over kommunens mangfoldige virksomhet, men fokuserer på de forholdene som har vært viktige i løpet av året. Bamble kommune hadde i 2007 en økning i befolkningen. Pr hadde kommunen innbyggere, dette er en økning på 48 personer, eller 0,3%. Samtidig blir kommunens befolkning eldre og behovet for kommunale tjenester endres. Det er en utfordring å klare å vri ressursbruken over til helse og omsorgstjenester. Kommunen har et vidt spekter av tjenester, og det jobbes kontinuerlig med utvikling og forbedringer. Rådmannen ønsker spesielt å trekke frem følgende forhold: Samfunnsutvikling og administrative tjenester: 2007 var et HMS-år og resulterte gledeligvis i Kommunal Landspensjonskasses Arbeidsmiljøpris for I 2007 har arbeidet med kommuneplanen vært sentral, hvor føringer for utvikling av de kommunale tjenester og arealbruk for de kommende år er behandlet. Det har vært stor interesse for de nye næringstomter på Eik. Kirkelig fellesråd fikk ekstra bevilgninger til vedlikehold og utvidelse av kirkebygget på Stathelle. Det er gjennomført et omfattende vedlikeholdsarbeid og prosjekteringen av kirkebygget er godt i gang. Skole- og barnehage: Alle som søkte om barnehageplass ved primæropptaket (1. mars) ble tildelt plass. Det vil si at Bamble hadde full barnehagedekning i henhold til regjeringens definisjon. Uksodden barnehage har vært under utbygging og innflytting i nye, fine lokaler fant sted 1. januar Ved Nustad barnehage er kjøkkenet skiftet ut, og ved Falkåsen barnehage er det bygget vognbod og uteområdet er utbedret. De fleste elever trives i skolen, men Bamble har som mange andre kommuner adferdsproblemer å håndtere. Et av tiltakene har vært å ansette miljøarbeidere som både er tilgjengelig for og følger opp elevene i skoletid og på fritid gjennom fritidsklubber. Dette har medført at arbeidsmiljøet i skolen har blitt bedre. For å møte kravet til det digitale kunnskapsløftet, er det påbegynt en betydelig oppgradering av nettverket. Til Herre og Rugtvedt skole pågår legging av fiberkabel, som erstatning for telelink, og ved alle skoler blir det interne nettverket oppgradert. Helse- og omsorg: I samarbeid med Drangedal og Kragerø er det ansatt en felles kommuneoverlege, noe som vil sikre en bedre overordnet legefunksjon. Kommunens kompetanse for å vurdere og håndtere kompliserte områder som støy og luftforurensing innenfor Miljøretta Helsevern er styrket ved samarbeidsavtale med de andre Grenlandskommuner. De økonomiske bevilgninger til den løpende drift av Helse og Omsorgsenheten er styrket betraktelig for å sikre vikarsituasjonen ved fravær. For å bedre planleggingen og oppfølgingen av bemanningssituasjonen i helse og omsorg har man startet med innføringen av datasystemet GAT. Oppvekst og kultur: I 2007 har det vært stor fokus på barn og ungdom og deres oppvekstmiljø og det er etablert et lavterskel, tverrfaglig team for å bedre tilbudet til barn, ungdom og familier som trenger hjelp. Kommunen har i dette arbeid ansatt miljøarbeidere som møter barn og ungdom både i skolesituasjonen og i fritid, blant annet på fritidsklubbene. Det er etablert nærutvalg på Herre og Rønholt, som arbeider aktivt og er pådrivere for mange tiltak i lokalmiljøet. Det har vært et nært og tett samarbeid med NAV om etablering av felles NAV kontor. Det er ansatt lokal leder og felles kontor er besluttet lagt til Stathelle. 07/ / Side 7 av 114

8 I Sentrumbygget i Langesund har en etterlengtet oppussing blitt påbegynt. Det er installert nytt ventilasjonsanlegg, entre og kafeteria/garderobe har blitt pusset opp og den videre oppusingen av kinosal er under planlegging. Det er vedtatt å investere bygge håndballhall med miniatyrskytebane på Rønholt. Teknisk og miljø: I forbindelse med ekstraordinært utbytte fra Skagerak Energi AS ble det bevilget ekstra midler til vedlikehold av veier og bygninger. Dette arbeidet er godt i gang og vil bli fullført i Fergetrafikken i Langesund har medført behov for utbedring av veien fra ferjeterminalen til Lilletorvet. Bamble kommune har bidratt til utbedringen i spleiselag med Grenland Havn og fylkeskommunen. Utbygging av drikkevannsforsyningen til nye områder i Vest Bamble går som planlagt. Flere høydebasseng og pumpestasjoner vil bli bygget og tatt i bruk. Nye ledninger er lagt til Lasse s området for å sikre vannforsyningen til nye næringsområder. I forbindelse med omlegging av vei og fortau ved Hellestvedt gård på Herre, ble det foretatt avløpssanering langa Herreelven for bedring av vannkvaliteten i elven. Det er også lagt avløpsledninger fram til Findal. I 2007 har den norske økonomien gått godt, noe som gjenspeiles i økte skatteinntekter til kommunesektoren. Rentenivået er økt og låneomkostningene er høyere enn tidligere. Samtidig er avkastningen på kommunens kapital lavere enn budsjettert. Bamble foretok ekstraordinært kapitaluttak fra Skagerak Energi i Dette har styrket kommunens likviditet ved inngangen av året betydelig. Administrasjonen har som i 2006 valgt å utsette opptak av nye lån i Til sammen er 107 mill.kroner midlertidig finansiert fra fond. Til sammen er det avsatt 25 mill.kroner til fond fra enhetenes budsjetter iht. vedtatt delegasonsreglement. Enhet for Helse og omsorg fikk tilleggsbevilgninger i 1. og 2. tertialrapport med til sammen 7,8 mill.kroner. Enheten har avluttet året med et netto driftsoverskudd på 2,2 mill.kroner, som er avsatt til fond. Regnskapet er avsluttet med et bokført overskudd på 3,0 mill. kroner. Overskuddet framkommer som et avvik mellom korrigert budsjett og regnskap. Hovedårsakene til overskuddet sett i forhold til korrigert budsjett er: Overskudd som følge av ubrukte tilleggsbevilgningposter, 2,9 mill.kroner. Underskudd som følge av manglende budsjettering av økte utgifter til andre trossamfunn, -0,8 mill.kroner. Underskudd som følge av at utgifter som var budsjettert i investeringsregnskapet er overført til driftsregnskapet, -1,5 mill.kroner. Overskudd som følge av reduserte pensjonskostnader, 1,2 mill.kroner. Underskudd som følge av reduserte inntekter fra skatt og rammetilskudd, -1,1 mill.kroner. Overskudd som følge av lavere lønnsregulering i skole enn budsjettert, 1,3 mill.kroner. Disse forholdene er nærmere beskrevet i enhetenes årsmeldinger i del 2 av årsmeldingen. 07/ / Side 8 av 114

9 Rådmannen anbefaling 1. Kommunestyret godkjenner årsregnskapet for 2007 og tar årsmeldingen til orientering. 2. Kommunestyret godkjenner disponeringer i investeringsregnskapet som vist i årsmeldingen. Utgifter i driftsregnskapet på prosjekt 6100 Ombygging og opprusting kommunale bygg og 6710 Trafikksikring Baneveien, til sammen ,- tilbakeføres driftsfondet. 3. Regnskapsmessig overskudd på kr ,18 avsettes til styrking av driftsfondet. 07/ / Side 9 av 114

10 07/ / Side 10 av 114

11 Noen tall om Bamble kommune Befolkningsutvikling Befolkningen etter kjønn og alder Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl inn- og utvandring Folketilvekst Befolkningsstruktur 2007 % Bamble Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i 101,9 104,5 102,8 aldersgruppen år Andel barn og unge 0-17 år 23,8 22,2 23,4 Andel eldre 80 år og over 3,6 5,6 4,7 Andel personer med 1,5 1,8 2,3 innvandrerbakgrunn, vestlig. Andel personer med innvandrerbakgrunn, ikke-vestlig 2. 2,8 5,0 6,6 Areal: 303,8 km2, Innbyggere : Andel stemmer per parti i kommunen kommunevalget 2007 Krf 7 % H 8 % Sp 5 % V 4 % Felles 6 % Frp 36 % Ap 34 % Kommuneøkonomi 2006* Bamble Fylket Landet Frie inntekter per innb. Kroner Brutto utgifter fordelt på sektor. Prosent Administrasjon 7,9 6,3 6,9 Barnehage 8,7 7,9 9,8 Grunnskole 24,7 22,3 23,1 Pleie og omsorg 24,1 27,3 26,3 Kommunehelse 3,4 4,1 3,8 Netto driftsresultat i prosent av 10,2 8,6 5,6 driftsinntektene Netto lånegjeld per innb. Kroner Statlige rammeoverføringer som andel av 15,5 19,9 17,7 brutto driftsinntekter. Prosent Salgs- og leieinntekter i kommunen i prosent av driftsinntektene 16,0 14,4 13,4 *) Foreløpige KOSTRA-tall for 2007 offentliggjøres Arbeid/inntekt Bamble Fylket Landet Sysselsatte år (med bosted i kommunen) kvartal Prosent av befolkningen Registrerte arbeidsledige som andel av 2,7 2,9 2,6 arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt Prosent Netto innpendling til Bamble Andel uførepensjonister år Prosent 12,1 13,2 10,3 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Sysselsatte fordelt på næring Prosent Primær 2,0 2,7 3,4 Sekundær 31,9 26,1 20,5 Tertiær 65,8 70,6 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 26,3 30,9 29,4 Privat sektor og offentlige foretak 73,7 69,1 70,6 Boforhold Bamble Fylket Landet Andel bosatte i 1,1 3,0 12,8 blokk/bygård. Prosent Andel bosatte i bolig 71,9 59,6 66,9 bygd etter Prosent Andel 77,4 73,6 70,3 husholdninger som disponerer bil. Prosent Husholdningsavfall i kilo per innbygger Helse, sosial, omsorg 2006* Bamble Fylket Landet Andel barn 0-17 år med 3,7 4,6 3,8 barnevernstiltak Prosent Sosialhjelpsmottakere per 100 4,3 4,7 4,2 innb år Legeårsverk per innb. 7,3 8,9 9,0 Andel innb. 80 år og over som er 5,1 11,2 14,3 beboere på institusjon. Prosent Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester. Prosent 37,5 34,6 37,0 Barnehager og utdanning 2006 Bamble Fylket Landet Barnehagedekning 1-2 år. Prosent 59,7 56,5 61,8 Barnehagedekning 3-5 år. Prosent 93,8 91,9 92,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 16,6 12,9 13,5 7. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8. til 16,2 15,0 15,1 10. årstrinn Andel elever i grunnskolen med 4,3 5,0 5,9 spesial undervisning. Prosent Andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning Prosent 18,5 19,0 24,2 07/ / Side 11 av 114

12 Økonomisk analyse Formålet med den økonomiske analysen er å gi informasjon om sentrale utviklingstrekk i Bamble kommunes økonomi. Ved hjelp av nøkkeltall vises endringer i finansielle størrelser, som for eksempel likviditetsutvikling, arbeidskapital, lånegjeld m.v. Som referanseramme ved beregning av nøkkeltall er brutto driftsinntekter benyttet. Brutto driftsinntekter viser Bamble kommunes reelle finansielle handlingsramme og gir grunnlag for å vurdere økonomisk aktivitet og finansiell utvikling. Driftsregnskapet Årsregnskap sammendrag Nedenfor vises sammendrag av årsregnskapet sammenligning mot opprinnelig og revidert budsjett. Tall i 1000 kroner Tabell 1- Årsregnskap sammendrag Budsjett 1.1. Budsjett Regnskap Avvik beløp Avvik % Budsjet t 1.1. Budsjett Budsjett 1.1. Budsjet t Finansiering av tjenesteproduksjon % 0 % Tjenesteproduksjon % 3 % Finansielle forhold, utgifter % 2 % Årets resultat før endelig avsetning % 347 % Netto avsetninger % 299 % Regnskapsmessig resultat Driftsresultatet Nedenfor vises kommunens driftsresultat, avvik i forhold til korrigert budsjett og endring fra forrige år. Tall i 1000 kroner Tabell 2 - Driftsresultat Budsjett 1.1. Budsjett Regnskap Avvik Regnskap i fjor Endring fra i fjor Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (R1) Netto eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (R2) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger Bruk avsetninger Regnskapsmessig mer- /mindreforbruk (R3) Brutto driftsresultat viser hvor mye av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med etter at kostnadene knyttet til løpende drift er dekket. Brutto driftsresultat er negativt på 8,5 mill.kroner og er betydelig redusert i forhold til foregående år. Netto driftsresultat framkommer som vist når alle løpende utgifter inkl. finansutgifter er betalt, og dette indikerer kommunens finansielle handlefrihet. Netto driftsresultat er på 15,6 mill.kroner og er beydelig redusert ift forrige år. Hovedårsaken er ekstraordinert utbytte fra Skagerak energi i / / Side 12 av 114

13 Regnskapsmessig overskudd er bokført med 3,0 mill. kroner. Regnskapsmessig overskudd er resultatet etter bl.a. fondsavsetninger og overføring til investeringsregnskap på netto 12,5 mill.kroner. Regnskapsmessig resultat kan også forklares som et avvik mellom budsjett og regnskap. Hovedårsakene til overskuddet sett i forhold til budsjetter er: Overskudd som følge av ubrukte tilleggsbevilgningposter på 2,9 mill.kroner. Underskudd som følge av manglende budsjettering av økte utgifter til andre trossamfunn -0,8 mill.kroner. Underskudd som følge av at utgifter som var budsjettert i investeringsregnskapet er overført til driftsregnskapet -1,5 mill.kroner. Overskudd som følge av reduserte pensjonskostnader 1,2 mill.kroner. Underskudd som følge av reduserte inntekter fra skatt og rammetilskudd -1,1 mill.kroner. Overskudd som følge av lavere lønnsnivå på skole enn budsjettert 1,3 mill.kroner. Det er imidlertid flere avvik både på utgifts- og inntektsposter som balanserer hverandre. Utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er disponert de senere årene vises nedenfor: Tabell 3 - Utvikling i netto drifsresultat Tall i 1000 kroner NETTO DRIFTSRESULTAT Anvendt slik: Utgifter i investeringsregnskapet Netto avsetninger Dekning av tidligere års underskudd Årets overskudd DRIFTSINNTEKT Netto driftsresultat i % av driftsinntekter -1,40 % 4,90 % 3,90 % 4,10 % 10,20 % 0,23 % Netto driftsresultat er betydelig lavere i 2007 enn tidligere år. Dette medfører lavere avsetninger til fond og lavere egenfinansiering av investeringer. Dette må imidlertid ses i sammenheng med de store fondsavsetningene som er foretatt tidligere år, bl.a. ekstraordinært utbytte fra Skagerak energi i I budsjettet for 2007 er disse avsetningene tatt til inntekt i drifta til finansiering av engangstiltak, som vedlikehold, tilskudd til Kirkelig fellesråd, prosjekter og utviklingstiltak i tjenestene. Finansiering av virksomheten Finansiering av tjenesteproduksjon utgjorde 706 mill.kroner og er beregnet som vist nedenfor. Tabell 4 - Finansiering av tjenesteproduksjon Avvik beløp Avvik % Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett 1.1. Budsjett Budsjett 1.1. Budsjet t Tall i 1000 kroner Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd % 0 % Øvrige inntekter Tilskudd og refusjoner 1) % -6 % Eiendomsskatt % 0 % Utbytte og eieruttak 2) % 20 % Renteinntekter og avkastning % -4 % Brukerbetaling og salgs- /leieinntekter % 0 % Driftsinntekter eks.renteinntekter og motatte avdrag % 0 % Tabellen inneholder driftsinntekter korrigert for mva-refusjon fra drift, motpost avskrivninger og interne overføringer 07/ / Side 13 av 114

14 1) Refusjon sykepenger justeres kun delvis i løpet av året. 2) Utbytte fra Klper budsjettert som utbytte, men inntektsført som redusert pensjonsutgift. I forhold til opprinnelig vedtatt budsjett er det en merinntekt på driftsinntektene på til sammen 34,9mill.kroner. I løpet av året er budsjettet regulert og driftsinntektene er -1,2 mill høyere enn justert budsjett. Avviket skyldes i hovedsak inntekter utover budsjettert nivå på refusjon sykepenger og lavere avkastning på finansporteføljen som er nærmere forklart i kapitlet om finansiell virksomhet. Tilskudd og refusjoner 18 % Finansiering av virksomhetene Eiendomskatt 6 % Utbytte 5 % Figuren viser at skatteinngangen og de statlige rammeoverføringene er en kritisk faktor når det gjelder finansiering av kommunens virksomhet. I løpet av 2006 og 2007 økte skatteinngangen betydelig på landsbasis og kommunens inntekter er tilsvarende økt. Svingninger og usikkerhet i forhold til skatt og rammetilskudd som finansierer hoveddelen av virksomheten vår gjør planlegging vanskelig, og bidrar til nødvendigheten av driftsbuffere i handlingsprogrammet. Renter og avkastning 3 % Brukerbetaling 15 % Skatt og rammetilskudd 53 % 17 % 16 % 16 % Skatteinntekter, inkl. eiendomskatt, og rammetilskudd utgjør i alt 59 % av samlet finansiering. Tilskudd, refusjoner, brukerbetaling, salgs- og leieinntekter utgjør til sammen 34 %. Avkastning og utbytte utgjør 7 %. Figuren viser utviklingen i fordelingen av driftsinntektene eks. finansinntekter. Andelen skatt, rammetilskuddet har økt ift. de to foregående år, mens refusjoner og generelle tilskudd er redusert. Brukerbetalinger og eiendomskatt har holdt en rimelig stabil andel de siste årene. Utvikling i brutto driftsinntekter 22 % 20 % 20 % % 57 % 55 % 7 % 7 % 6 % Brukerbetaling, salgsog leieinntekter Refusjoner og generelle Skatt og rammetilskudd statstilskudd Utgifter i driftsregnskapet Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter for enhetene korrigert for momsrefusjon, interne overføringer og avskrivninger. E-skatt Tabell 5 - Tjenesteproduksjon Avvik beløp Avvik % Tall i 1000 kroner Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett 1.1. Budsjett Budsjett 1.1. Budsjett Overordnet ledelse % 13 % Samfunnsutvikling og Administrative fellestjeneste % 2 % Tekniske tjenester og Eiendomsforvaltning % -2 % Skole og Barnehage % 3 % 07/ / Side 14 av 114

15 Kultur og Oppvekst % 3 % Helse og Omsorg % 2 % Sum enhetene % 2 % Felles driftsutgifter 1) % 183 % Sum tjenesteproduksjon % 3 % Utgiftene til tjenesteproduksjonen er samlet 20,1 mill.kroner høyere enn opprinnelig budsjett. Årsaken til dette er i hovedsak økte lønnutgifter til sykevikarer og Fordeling av enhetenes tjenesteproduksjon lønnsrefusjon som ikke er Overordnet budsjettert ved inngangen til ledelse Samfunnsutv.og året. 2 % Adm.f ellestj. Helse og Omsorg I forhold til revidert budsjett 10 % 24 % er utgiftene samlet 21,8 mill lavere, og for enhetene 11,1 Tekniske og mill lavere enn budsjettert. Eiendom Dette medfører at enhetene 22 % har reellle driftsmessige overskudd i 2007, noe som gjenspeiles i fondsavsetninger. For felles driftsutgifter er det i hovedsak endret bokføring av overskuddet fra Klp som gjør utslag i oppsettet. Kultur og Oppvekst 15 % Skole og Barnehage 27 % Samlet sett har enhetenes netto driftsresultater før avsetninger til fond vært svært gode, figuren vises enhetenes regnskapsmessige resultater og netto fondsavsetninger. Utvikling i brutto driftsutgifter (eks interne overføringer) 51 % 51 % 49 % % 6 % 6 % 4 % 4 % 3 % 14 % 13 % 15 % 16 % 11 % 11 % 13 % 17 % 12 % Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår Kjøp som i kommunal erstatter egenproduksjon kommunal egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Alle enhetene har regnskapsmessig overskudd på løpende drift. Enhet for Samfunnsutvikling og Administrative fellestjeneste har et bokført underskudd på 1,3 mill.kroner som skyldes underbudsjettering av tilskudd til kirkelig fellesråd og andre trossamfunn. Enhet for tekniske tjenester har et bokført underskudd på 1,5 mill.kroner som skyldes at vedtatte investeringsprosjekter er omdefinert til drift. Enhetene har iht. gjeldende delegasjonsreglement avsatt sine overskudd til fond. Dette styrker enhetenes økonomiske handlefrihet i budsjettet for / / Side 15 av 114

16 Brutto driftsutgifter til tjenesteproduksjon, korrigert for momsrefusjon, interne overføringer og avskrivninger, beløper seg i 2007 på alt til 639 mill. kroner. Lønn inkl. sosiale utgifter utgjør i % utgiftene. Utgiftstypene i regnskapet fordeler seg slik (mill. kroner): Sosiale utgifter 13 % Kjøp som inngår i kommunal prod. 17 % Fordeling brutto driftsutgifter (eks avskrivninger, mva og fordelte utgifter) Kjøp som erstatter egen prod. 6 % Overføringer 13 % Lønnsutgifter 51 % Eksterne finansutgifter Tabell 6 - Finansielle forhold Avvik beløp Avvik % Tall i 1000 kroner Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett 1.1. Budsjett Budsjett 1.1. Budsjett Renteinntekter, utbytte og eieruttak (47 279) (58 874) (51 379) (7 495) -9 % 13 % Mottatte avdrag på lån (363) (438) (272) (91) (166) 25 % 38 % Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter % 2 % Avdragsutgifter (250) % 2 % Utlån (16) (16) -2 % -2 % Netto eksterne finansieringstransaksjoner (6 072) (6 526) 94 % 107 % Tabellen viser samlede eksterne finansielle transaksjoner i driftsregnskapet. Totalt er det en netto merkostnad på 6,5 mill kroner på eksterne finansutgifter i forhold til budsjettet. Dette skyldes i hovedsak omklasifisering av utbytte fra klp på 6,8 mill.kroner. For øvrig vises det til kommentarer i kapitlet om finansiell virksomhet. 07/ / Side 16 av 114

17 Tabell 7 - Utvikling i renter og avdrag i % av driftsinntektene Tall i 1000 kroner Rente- og avdragsutgifter Rente- og avdragskompensasjon fra staten Kalkulatoriske renter og avdrag VAR Netto rente- og avdragsutgifter Sum driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter i % av 7,5 % 8,2 % 6,8 % 6,9 % 7,7 % driftsinntektene Netto rente- og avdragsutgifter i % av driftsinntekter. 4,1 % 4,9 % 3,6 % 3,8 % 4,0 % Finansutgiftenes belastning på driftsinntektene er på 4,0 % og litt høyere enn i Dette må ses i sammenheng med høyere avdrag enn tidligere år og et høyere rentenivå. En del av lånene som er tatt opp, kompenseres delvis gjennom rente- og avdragskompensasjon fra staten og gjennom gebyrinntekter. Netto rente- og avdragsutgifter er korrigert for disse inntektene og viser reell belastning på driften. Investeringsregnskap Regnskapet for 2007 viser sum utgifter i investeringsregnskapet med i alt 78,8 mill. kroner. I forhold til foregående år har aktiviteten i forhold til nyinvesteringer i utstyr, bygg og anlegg i 2007 hatt vært noe høyere. Tabell 8 - Investeringsregnskap Tall i 1000 kroner Regnskap i år Regnskap i fjor Endring fra i fjor Investeringer i anleggsmidler Utlån, forskutteringer og avdrag på lån Avsetninger SUM ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lånemidler Eksterne inntekter, salg,tilskudd mv Driftsmidler og fond SUM FINANSIERING Resultat Investeringsutgiftene har i hovedsak vært kjøp av varer og tjenester til de enkelte prosjektene. Bevilgningene til enkeltprosjekter i investeringsbudsjettet overføres fra det ene året til det andre og merforbruk i 2007 finansieres av tidligere års bevilgninger. Samlet finansiering av investeringsregnskapet er i alt 74,5 mill. kroner. Det er ikke tatt opp nye lån i 2006 eller i Kommunen hadde ingen ubrukte lånemidler ved inngangen av 2006, og balansen viste negativ saldo på ubrukte lånemidler, dette er rettet opp i 2007, og regnskapet viser negativ bruk av lån på 59,4 mill.kroner.. I årsmeldingen for 2006 ble det prinsipielt vedtatt bruk av fondsavsetninger som midlertidig finansieringskilde når likviditetsituasjonen tilsier at lån ikke tas opp. Følgende er iført midlertidig som bruk av fond: Lånt til investeringer Lånt til investeringer Sum midlertidig finansiert av fond For øvrig vises det til eget kapittel om investeringsregnskapet 07/ / Side 17 av 114

18 Balanseregnskapet Nedenfor vises utviklingen i 2007 i hovedgrupperingene i balansen. Tabell 9 - Balanseregnskap Tall i 1000 kroner Endring fra i fjor Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Likviditet For å dekke opp for svingningene i inn- og utbetalinger i løpet av året er det nødvendig å ha en likviditetsreserve. Kommunens langsiktige likviditetsreserve betegnes som arbeidskapital, og denne sier noe om hva kommunen kan skaffe til veie av likvide midler i løpet av en viss tid. Arbeidskapital framkommer i balanseregnskapet som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen har endret seg slik: Tabell 10 - Finansieringsanalyse Tall i 1000 kroner Anskaffelse av midler Inntekter driftsregnskapet Inntekter investeringsregnskapet Innbetalinger eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsregnskapet Utgifter investeringsregnskapet Utbetalinger eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler (Økning+/Reduksjon-) Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskap Arbeidskapital Endring omløpsmidler Endring kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital balansen En del av omløpsmidlene er imidlertid øremerket eller på annen måte bundet opp av lover og regler, og kan dermed ikke fritt disponeres av kommunen. Dette gjelder for eksempel ubrukte lånemidler og ulike bundne fondsmidler. Slike midler trekkes derfor fra ved beregning av arbeidskapitalens størrelse. 07/ / Side 18 av 114

19 Den frie delen av arbeidskapitalen, arbeidskapitalens driftsdel, beregnes som vist i tabellen. Tabell 11 - Arbeidskapitalens driftsdel Tall i 1000 kroner Endring Omløpsmidler Sum fond Disposisjonsfond Ubrukte lånemidler Ikke disponert netto driftsresultat Kortsiktig gjeld Arbeidskapitalens driftsdel Driftsinntekt Arbeidskapitalends driftsdel i % av driftsinntektene 3,9 % 17,7 % 18,5 % 0,8 % Disposisjonsfondene ligger som en del av arbeidskapitalens driftsdel. Dette innebærer at finansbufferen, deler av finanskapitalen og driftsfondet inngår i arbeidskapitalens driftsdel som en del av kommunens beregnede likviditet. Disse midlene er likviditetsmessig tilgjengelige selv om de er plassert selv om disse er plassert. Avsetning for å opprettholde realverdien i finanskapitalen og overskuddet, bidrar positivt til utviklingen i arbeidskapitalens driftsdel. Fondsmidler Fondsmidlene inngår i egenkapitalen og utgjør ved årsskifte 332 mill. kroner. Den store reduksjonen i ubundne investeringsfond skyldes midlertidig finansiering av investeringer i påvente av låneopptak, til sammen 107 mill.kroner. Den reelle fondsøkingen er samlet på 18 mill.kroner. Tabell 12 - Fond Tall i 1000 kroner Endring Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fondsmidler Nedenfor vises kommunens disposisjonsfond i 2007 fordelt pr. enhet. Tabell 13 - Disposisjonsfond pr enhet Tall i 1000 kroner Saldo Bevegelse Saldo Overordnet ledelse Samfunnsutvikling og Administrative fellestjeneste Tekniske tjenester og Eiendomsforvaltning Skole og Barnehage Kultur og Oppvekst Helse og Omsorg Felles Sum Enhetene har søkt om avsetninger til disposisjonsfond i 2007, samt videreføring av disposisjonsfond fra 2006 og tidligere. Disse søknadene er iht. gjeldende delegasjonsreglement gjennomgått i ledergruppa. Enhetene har i sine årsmeldinger kommentert de største fondsavsetningene, og en detaljert oversikt ligger i Note 6. Som en følge av ny organisasjon i 2006 har driftsfondene fått nye nummerserier og er i enkelte tilfeller er eldre fond flyttet mellom enheter. 07/ / Side 19 av 114

20 Kommunens driftsfond er ved utgangen av året på 5,2 mill kroner. Driftsfondet er kommunens generelle driftsbufferfond og brukes til tilleggsbevilgninger i løpet av året. Utviklingen i fondet har i 2007 vært som følger: Driftsfondet 2007 Tall i 1000 kroner Beløp IB Budsjettert bruk OB overskudd F-SAK 57/07 Aktivitetsrom Herresenteret -820 Driftsrapport 1.tertial Driftsrapport 2.tertial K-SAK 63/07Holdingselskap Skagerak energi -100 K- 58/07 Styrking overformynderiet -150 K-21/07 Eiendomskatt, systemendring -50 K-SAK 25/07 Tilleggsbevilgning skole Korr.OB2006-Kst.vedtak Nustad gård UB Budsjettert bruk OB Disponibelt Driftsfondet er korrigert med 2 mill.kroner ift. beregningene i budsjettet for Grunnen er at 2 mill. bevilget til utbyggingen av Nustad gård ikke var trukket ut av fondet. Driftsfondet bør ha ca 15 mill.kroner disponibelt ved inngangen av året for å kunne dekke opp svingninger i inntekter og utgifter i løpet av året. Rådmannen anbefaler derfor at overskuddet for 2007 avsettes til styrking av fondet. Lånegjeldsutvikling Tabell 14 - Lånegjeldsutvikling Tall i 1000 kroner Tot.lånegjeld (inkl.form.lån) Driftsinntekter Tot.innbyggere Lånegjeld i % av driftsinntekter 74 % 67 % 62 % Lånegjeld pr. innbygger Ikke opptatte lån Vedtatt lånegjeld Lånegjeld i % av driftsinntekter 92 % 88 % 89 % Lånegjeld pr. innbygger I 2007 er det kun tatt opp et formidlingslån på til sammen 15 mill. kroner, men ingen nye lån til finansiering av investeringer. Budsjetterte, ikke gjennomførte låneopptak utgjør 183 mill. kroner. Dette er årsaken til den positive gjeldsutviklingen fra 2005 til Hvis vi også regner inn vedtatte, ikke opptatte lån, er gjelden økt, også i forhold til driftsinntektene. 07/ / Side 20 av 114

21 Oppsummering og konklusjon Grafen viser utviklingen i økonomiske nøkkeltall sett i forhold til brutto driftsutgifter. Økonomiske nøkkeltall i % av brutto driftsinntekter 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % R 2003 R 2004 R 2005 R 2006 R 2007 Netto driftsresultat 4,9 % 3,9 % 4,1 % 10,2 % 0,2 % Arbeidskapitalens driftsdel 4,0 % 4,7 % 3,9 % 17,7 % 18,5 % Renter og avdrag 7,5 % 8,2 % 6,8 % 6,9 % 7,7 % Langsiktig gjeld 88,1 % 83,6 % 74,4 % 66,8 % 89,4 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sett i forhold til driftsinntektenes størrelse, er netto driftsresultatet kun på 0,2%. Mye av årsaken er bruk av fondsmidler avsatt fra Skagerakmidlene i Arbeidskapitalen er fortsatt på 18% mot tilsvarende 4% foregående år. Årsaken til denne uvanlig gode situasjonen er eieruttaket og utbyttet fra Skagerak i 2006 hvor midlene ved utgangen av året er plassert i fond. Finansutgiftenes belastning på driftsutgiftene er litt over nivået i Bamble kommunes finansielle handlefrihet er tilfredsstillende, også når resultatet korrigeres for engangsbevilgninger i Enhetene har vist evne til å styre tjenestene innenfor de korrigerte driftsrammene, og har frigjort ressurser som er avsatt til fond. For 2008 og fremover innebærer dette at handlingsrommet i enhetene er forbedret. Imidlertid har en økning i rentenivået og store ikke opptatte lån øke kapitalutgiftene fremover. 07/ / Side 21 av 114

22 07/ / Side 22 av 114

23 Årsrapport personal, opplæring, likestilling og helse, miljø og sikkerhet 2007 Rapporten har følgende overskrifter: I. Antall stillingshjemler og ansatte II. Likestilling III. Lærlinger IV. Målsettinger inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) V. Opplæring / Halen Gård VI. Samarbeidsutvalg VII. HMS / Skadestatistikk VIII. Andre forhold IX. Utviklingstrekk I. Antall stillingshjemler og ansatte Hjemler 814,9 807,6 818,4 814,2 806,1 817 Fast ansatte Endring fast ansatte fra 2006 til 2007: Antall fast ansatte Slutta 54 Nytilsatte 79 Antall fast ansatte Turnover i 2007 var 5,7%. Tall for 2006 var 4,6%, ,6%, ,9% Bamble kommune har deltatt i 3 jobbmesser dette året - på Klosterøya, på Chatau Neuf og på jobbmesse for innvandrere i Porsgrunn. Vi utlyste 100 stillinger og mottok 1215 søknader. Tallet for 2006 var 97 utlyste stillinger og 1031 søknader. Foreløpig har vi brukbart antall søkere til ledige stillinger. Ved årsskiftet har vi i hovedsak rekrutteringsproblemer av sykepleiere og ingeniører. 07/ / Side 23 av 114

24 I perioden til har antall stillingshjemler hatt en netto økning med 11: Stillingshjemler Reduksjon i Økning i Stillingshjemler De fleste nyopprettede stillingene gjelder åpning av ny avdeling Grasmyr barnehage, vikarbankprosjektet ved Vest-Bamble aldershjem er gjort faste, og styrking av miljøarbeidertjenesten samt utvidelse av kulturskolen. Fordeling av stillingshjemler på de ulike enhetene: Politisk/ rådmannen Helse og 1 % omsorg 32 % Kultur og oppvekst 11 % Samfunns utvikling 9 % Tekniske tjenester 12 % Skole og barnehage 35 % Politisk/rådmannen Samfunnsutvikling Tekniske tjenester Skole og barnehage Kultur og oppvekst Helse og omsorg II. Likestilling Kommuneloven 48, punkt 5: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. 1. Faktisk tilstand på likestillingsområdet: % 20% 19% 17% % 80% 81% 83% Menn Kvinner / / Side 24 av 114

25 83% av de ansatte er kvinner og 17% er menn. Kvinneandelen øker fremdeles. Heltid/Deltid. Ved utgangen av 2007 arbeidet 51% av de ansatte heltid og 49% deltid. Det har vært en økning på 8,5% av antall heltidsstillinger fra 47% i 2006 til 51% i Dette er et bra resultat fra prosjektet Uønsket deltid. Deltid; 49 % Heltid; 51 % 95% av de deltidansatte er kvinner. Ca 50 personer arbeider deltid som følge av gradert uførepensjon eller gradert AFP. Ledelse, antall kvinner i ledergruppa og på virksomhetsledernivå. I kommunen har vi 39 ledere på ulike nivå og 24 av disse er kvinner, dvs. en kvinneandel på 61,5%. Kvinneandelen i ledende stillinger i 2006 var 58,5% - dvs. en økning på 7%. 1. Iverksatte tiltak: Bamble kommunes handlingsplan for likestilling ble revidert høsten 2005, og iverksatt fra Uønsket deltid: Med bakgrunn i den store andelen kvinner i deltidsstillinger, er tiltak mot uønsket deltid et viktig fokusområde i kommunen. Administrasjonsutvalget vedtok i 2005 forenklede retningslinjer for utvidelse av deltidsstillinger og opprettelse av en sentral database med oversikt over ansatte som ønsker større stillinger. Databasen har nå vært i bruk i 2 år. 150 ansatte er registrert i databasen pr Differansen mellom faktisk og ønsket stillingsbrøk på de registrerte er til sammen 49,6 årsverk. I løpet av 2007 har 25 ansatte fått sin ønskede stillingsstørrelse og er ute av databasen (tilsvarende tall for 2006 er 20 personer). I tillegg har 20 personer fått økt sin stilling (+ 22 i 2006) men har fortsatt uønsket deltid. Dessuten vet vi at flere ansatte som ikke har registrert seg i databasen også har fått økt sine stillinger. I løpet av 2007 har ca. 35 ansatte i databasen fått tilbud om økte stillinger som de har takket nei til. Årsaker kan være ønske om å jobbe på spesielle arbeidssteder og ikke jobbe flere helger. Vi ser at de fleste fortsatt ønsker å utvide stillingen på eget arbeidssted, og dette begrenser muligheten for å oppnå større stilling. Oppsummert har mer enn 80 ansatte fått utvidelse eller tilbud om utvidelse av sin stilling i 2007, og dette er en betydelig del av de 150 som er registrert i databasen. Dette viser tydelig at kommunen jobber seriøst med deltidsproblematikken. 07/ / Side 25 av 114

26 Bamble sykehjem planlegger oppstart av prosjekt med fleksibel arbeidstid med 14 ansatte i ansatte får dermed oppfylt sine ønsker om økt stilling. 5 ansatte har takket nei til å delta i prosjektet. Høsten 2007 ble det utlyst 3 fulle stillinger i enhet for helse og omsorg. Bakgrunnen for disse rekrutteringsstillingene var å gi flere unge fagarbeidere mulighet til full stilling innenfor helse og omsorg, der andelen av uønsket deltid er størst. Det var imidlertid bare 9 søkere til disse stillingene, og dette sett i sammenheng med at flere takker nei til tilbud om økt stilling, reiser spørsmålet om den uønskede deltiden er så stor som databasen tilsier. 75 av de 150 registrerte sier at de ønsker 100 % stilling. Lederstillinger: 2 kvinner og 3 menn tar for tiden utdanning innen ledelse finansiert av kommunen. Dette er et tiltak for nåværende ledere og for å stimulere mulige fremtidige ledere i organisasjonen. Fleksibel arbeidstid: Det treårige vikarprosjektet på Vest-Bamble aldershjem har vært så vellykket at det er gjort fast fra ansatte er omfattet av ordningen og har fått økt sine stillinger fast. 2. Planlagte tiltak: Fokusområdene i handlingsplan for likestilling vil være grunnlaget for likestillingsarbeidet i 2008, og deltidsproblematikken er en viktig del av dette. Utvikling av løsninger innenfor turnus, fleksibel arbeidstid og vikarordninger er viktige faktorer i arbeidet. Bamble sykehjem planlegger oppstart av fleksibel arbeidstid i Erfaringene fra Vest-Bamble aldershjem danner et viktig grunnlag for arbeidet med å finne løsninger som kan fungere på sykehjemmet. Fokusområder Mål Tiltak Uønsket deltid Bamble kommune skal arbeide aktivt for at alle fast ansatte som ønsker full stilling, skal få tilbud om det. Kartlegging av uønsket deltid Uønsket deltid som tema i utviklingssamtaler. Lønn Rekruttering av menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeidsmiljøforhold i kvinnedominerte yrker Bamble kommune skal arbeide aktivt for å oppnå likelønn. Bamble kommune skal gjennom ansettelser og tilrettelegging av arbeidet arbeide for å rekruttere menn til kvinnedominerte yrker og kvinner til mannsdominerte yrker. Bamble kommune skal være en IA-bedrift som arbeider systematisk for å hindre sykefravær og utstøting innenfor alle yrkesgrupper, med spesiell fokus på Fokus på lik lønn for arbeid av lik verdi i lokale lønnsforhandlinger Kvalifiserte søkere av det under-representerte kjønn innkalles til intervju ved ansettelser. Bamble kommune har kontaktperson og deltar i nettverk for menn i barnehage. Oppfølging av sykemeldte (leders ansvar) Arbeide for gode og 07/ / Side 26 av 114

27 yrkesgruppene der fraværet er størst. fleksible arbeidstidsordninger. Kompetanseutvikling og karrieremuligheter Bamble kommune skal gi kvinner og menn likeverdige muligheter for utvikling og avansement. Bamble kommune skal arbeide aktivt for å gi ansatte og ledere mulighet for kompetanseutvikling innenfor aktuelle fagområder. Utviklingssamtaler Lederutdanning Videreutdanning Legge til rette for at ansatte uten fagbrev får mulighet til å ta det. Arbeidsmiljøforhold i kvinnedominerte yrker: Enhet for helse og omsorg kjørte kurset Flink med folk i flere virksomheter i 2006, men planlagte kurs i 2007 måtte utgå grunnet stram økonomi i enheten. Personal- og organisasjonsutvikling har i samarbeid med helse og omsorg søkt og fått tilsagn om kr ,- fra NAV Telemark til å kjøre 2 kurs i løpet av 1. kvartal Virksomheter som blir prioritert er Vest-Bamble og Herre soner. Fokuset for kurset er medarbeiderskap, og noe av hensikten er at ansatte selv tar med seg det de har lært tilbake til arbeidsplassen og jobber med konkrete prosjekter i etterkant. III. Lærlinger Antall lærlinger ved utgangen av året er 20. Av disse er 6 personer på attføring, helt eller delvis finansiert av NAV. 2 lærlinger har slutta i løpet av året på grunn av feilvalg. 8 fagprøver er avlagt i 2007 og resultatene er meget gode. 4 av disse fikk karakteren bestått meget godt. To av lærlingene startet opp i september i det nye helsearbeiderfaget. Dette vil gi oss verdifull erfaring fram mot inntaket i 2008 når de ordinære lærlingene i det nye faget kommer. Bamble kommune har sammen med Opplæringskontoret for offentlig sektor i Telemark, Porsgrunn kommune og Skien kommune deltatt i Aksjon helsefagarbeider. Dette er et nasjonalt prosjekt som skal bidra til flere læreplasser og rekruttering til helsearbeiderfaget. To patruljer har besøkt alle 10.klasser i kommunene, og i tillegg har de også besøkt Seljord, Siljan, Notodden, Kragerø og Drangedal. Bamble kommune har hatt en representant fra hjemmetjenesten i patruljen. Tilbakemeldinger fra skolene som har vært besøkt er gode, og patruljene har gjort en flott jobb ved å være ambassadører for faget og kommunene. Patruljene har vært omtalt i lokalavisene og intervjuet på TV Telemark. Dersom vi skal sikre rekruttering av fagarbeidere til helse og omsorg i framtida, må vi satse bevisst på læreplasser og omdømmebygging. Opplæringskontoret for offentlig sektor i Telemark har hatt fokus på helsearbeiderfaget i 2007, og vil fortsette satsingen på det nye faget framover. Hvilken effekt rekrutteringspatruljen har på søkertallet vil vi se i løpet av våren Kommunen hadde besøk av Fagforbundets lærlingpatrulje i oktober, og vi fikk god tilbakemelding på kommunens praksis. De oppfordrer til økt inntak av lærlinger med fokus på helsefagarbeideren i Studenter/elever: Bamble kommune har partnerskapsavtale med Høyskolen i Telemark om utplassering av sykepleierstudenter, vernepleierstudenter og lærerstudenter. Dette gjelder også førskolelærerstudenter og helsesøsterutdanning. Til sammen har vi tatt imot ca. 50 studenter i / / Side 27 av 114

28 Kommunen har også partnerskapsavtale med Croftholmen og Skogmo vgs., og har hvert år et stort antall elever i praksis, spesielt innenfor helsefagene. IV. Målsettinger inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Sykefraværs% 10 11,1 8,9 8,5 9,98 10,1 Bamble kommune har målsettinger innen alle de tre delmålene i IA-avtalen. Delmål 1 sykefravær. Partene i arbeidslivet har forlenget intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv til 2009 dvs. målsetting om å skape en arbeidsplass for alle som kan og vil arbeide. Fokuset på landsbasis ble endret til legemeldt fravær, og Bamble kommune hadde som målsetting i 2007 et legemeldt fravær på 7,5%. Tallene for 2007 er slik: Totalt sykefravær 10,1 % Legemeldt sykefravær 8,9 % Målsettingen for 2007 har vist seg å være for ambisiøs. Etter en periode med redusert sykefravær, er sykefraværet nå tilbake på 2002-nivå. Oversikt over antall langtidssykemeldte (over 4 uker): ansatte (uavklart fra 2006) Nye langtidssykemeldte 191 Friskmeldte ansatte + 24 ansatte fra før 2006 som er uavklart Attføringsutvalget har hatt 11 saker til behandling i / / Side 28 av 114

29 Oversikt uførepensjon/attføring: Uførepensjon 100% - Folketrygden Uførepensjon gradert - Folketrygden Bedriftsintern attføring Ekstern attføring Attføringspensjon/uførepensjon KLP Attføringspensjon/uførepensjon SPK Generelt er kunnskapen og oppfølgingen av sykemeldte på personnivå god i kommunen. Vi tror imidlertid vi har mer å hente på forbyggende tiltak i arbeidsmiljøet. Alle virksomheter har i år utarbeidet egne målsettinger for et inkluderende arbeidsliv og et godt arbeidsmiljø. Dette skal følges opp i personalmøter. Vi tror at fokuset på et godt arbeidsmiljø og nærværsfaktorer vil bidra til reduksjon av sykefraværet i Bamble kommune. I samarbeid med Bedriftshelsetjenesten og NAV trygd har vi evaluert det arbeidet som gjøres på dette området. Tilbakemeldingen er at det gjøres en bra jobb med god oversikt og kjennskap til enkeltpersoner og avdelinger. Bedriftshelsen bekrefter at lederne er sikrere og setter i gang med tiltak/oppfølging på et tidligere tidspunkt. Dette kan være et resultat av lederopplæringen som er holdt i samarbeids med NAV og Bedriftshelsen. Følgende tiltak er gjennomført i 2007: På individnivå: Fokusert på lederansvaret ved oppfølging Revidert rutiner for oppfølging av sykemeldte Innført aktivitetsplikt for sykemeldte innen 8 uker På systemnivå: Overgang fra helsekontroller til arbeidsmiljøkartlegginger fra Implementert revidert HMS-system Hver virksomhet har egne IA-mål og mål for bedre arbeidsmiljø Lederopplæring med fokus kommunikasjon/vanskelige samtaler Gitt tilbud om opplæring hvordan implementere våre verdier IA-dag for alle ledere i oktober Kurs for ledere oppfølging av sykemeldte Bedre samarbeidet med alle aktørene i IA-avtalen Ulike friskvernstiltak Tiltaket med trening delvis i arbeidstid ble endret noe fra høsten-07. Treningen er nå lagt opp som et kurs over 3 mnd. med 23 deltakere startavgift kr. 300,- Deltakerne ble foreslått av ledere ved 3 avdelinger, og det ble gjort avtale om grønn resept i perioden. Det har hatt positiv virkning på fremmøte at treningen er avdelingsvis. Av de 23 deltakerne som startet opp i høst var 8 personer helt sykemeldt, 13 personer friske og 2 personer sluttet etter kort tid. Status er det samme ved kursets slutt, 8 personer er fremdeles sykemeldt. 3 måneder er muligens for kort tid til å se en helsemessig gevinst, og det er uklart om de 13 som ikke er sykemeldt også ville vært det uten trening. 07/ / Side 29 av 114

30 Etter søknad har vi mottatt kr ,- fra KLP til friskvernstiltak for ansatte i Bamble kommune til oppussing av trimrom på rådhuset. Tilbud om bading i Badeparken har i 2007 hatt 139 besøk av 55 personer. Dette tiltaket når flest ansatte. Delmål 2: Bamble kommune skal foreta en reell vurdering av alle henvendelser fra våre samarbeidspartnere ved å Foreta utprøving av restarbeidsevne Bruk av lærekontrakt med full opplæring i bedrift Bamble kommune har hatt flere personer til utprøving av arbeidsevne på ulike fagområder i løpet av Dette er både personer på attføring og personer som har vedtak om uføretrygd, men som ønsker å prøve ut en eventuell restarbeidsevne. Virksomhetene viser stor vilje til å ta inn eksterne på denne måten, og tilbakemeldingen fra NAV er at dette er nyttig for å hindre utstøting og fremme inkludering i arbeidslivet. Når det gjelder egne ansatte har vi ca. 50 personer med delvis uførepensjon eller AFP. Bamble kommune arbeider aktivt med å tilrettelegge arbeidsoppgaver både for egne ansatte og eksterne som har behov for avklaringer innenfor et av kommunens arbeidsområder. Eksterne personer på attføring/utplassering gjennom NAV: 23 Delmål 3: Gjennomsnittlig pensjoneringsalder skal være 61 år. I 2007 var gjennomsnittlig pensjonsalder i Bamble kommune 62 år. Dette inkluderer de som har gått av med uførepensjon, AFP eller alderspensjon og som er over 50 år Antall inn i 2007 Avgang 2007 Alderspensjon over 67 år (1 ufør) 2 (33%) AFP- 62-t.o.m. 64 år (4 ufør) 15 (30%) AFP 65-66år (1 ufør) 1 (14%) Delvis AFP 62-t.o.m. 64 år (9%) Følgende tiltak er gjennomført i 2007: Fokus på holdninger i samtaler med ledere Bedre informasjon om og gjennomføring av seniorpolitiske tiltak Kurs for ansatte over 60 år i egen regi Vi har bedre resultat enn forventet når det gjelder gjennomsnittlig pensjoneringsalder. Siden vårt sykefravær er størst i gruppen mellom 60 til 69 år understreker dette at målsettingen i IA-avtalen kan være i konflikt med hverandre. Tilretteleggingstilskudd: Bamble kommune har i 2007 mottatt kr ,- i tilretteleggingstilskudd fra NAV. Vi opplever et godt samarbeid med NAV og bruk av tilretteleggingstilskudd er økende. 07/ / Side 30 av 114