å r s r a p p o r t Bolig- og Næringskreditt AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "å r s r a p p o r t Bolig- og Næringskreditt AS"

Transkript

1 å r s r a p p o r t 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

2 innhold Årsberetning... 4 Resultatregnskap...12 Balanse...13 Endring i egenkapital Kontantstrømoppstilling...15 Noter 1 Regnskapsprinsipper Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter, gevinster og tap Lønn og generelle administrasjonskostnader Opplysninger om nærstående parter Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold Pensjonskostnader og -forpliktelser Andre driftskostnader Andre kostnader, gevinster og tap Tap og nedskrivninger på utlån vurdert til amortisert kost Skatt Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Overtatte eiendommer Finansielle derivater Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Aksjonærstruktur og aksjekapital Kapitaldekning Finansielle instrumenter etter kategori Virkelig verdi av finansielle instrumenter Risiko i finansielle instrumenter - kvalitativ beskrivelse Risiko i finansielle instrumenter - kvantitativ beskrivelse Hendelser etter balansedagen Tillitsvalgte og ledelse...52 Revisjonsberetning...54 Kontrollkomiteens beretning...55 [ 2 ]

3 [ 3 ]

4 Årsberetning [ 4 ]

5 [ 5 ] Oppsummering av 2008 Ved årsskiftet 2008/2009 skiftet Bolig- og Næringskreditt AS eier, Glitnir Bank ASA, navn til BNbank ASA (BNbank). SpareBank 1-bankene (SpareBank 1 SMN, Spare- Bank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Nord-Norge, Sparebanken Hedmark og Samarbeidende Sparebanker BankinvestAS) fikk konsesjon og overtok banken 5. desember Siden 2005 hadde banken vært eid av islandske Glitnir banki hf. Glitnir Bank ASA var et resultat av en fusjon mellom Bolig- og Næringsbanken ASA og Glitnir Bank ASA (tidligere KredittBanken ASA). Fusjonen ble gjennomført i mars Tidligere Bolig- og Næringsbanken ble delt i forretningsområdene personmarked og næringseiendom, mens tidligere KredittBanken, som hovedsakelig omfattet engasjementer knyttet til offshore, sjømat og verft, ble et eget forretningsområde. KredittBankens personmarkeds- og næringseiendomsvirksomhet ble overført til relatert virksomhet i de øvrige forretningsområdene. Finansiering av næringseiendom skjer hovedsakelig gjennom kredittforetaket Bolig- og Næringskreditt AS (BNkreditt), mens boliglån hovedsakelig finansieres via kredittforetaket BN Boligkreditt AS. BNkreditt og BN Boligkreditt er egne datterselskaper og ble i forbindelse med fusjonen opprettholdt uten endringer i selskapenes virksomhet eller vedtekter. Finansuroen, situasjonen på Island og den generelle utviklingen i økonomien har preget BNbank-konsernet og derved BNkreditt i Etter at flere internasjonale finansinstitusjoner søkte kreditorbeskyttelse, gikk over ende eller måtte reddes av myndighetene, sluttet deler av finansmarkedet å fungere mot slutten av tredje kvartal. Dette medførte blant annet utfordringer for bankens tidligere eier, Glitnir banki hf., som ble overtatt av den islandske stat i begynnelsen av oktober Samtidig ble det besluttet å selge alle utenlandske datterselskap, herunder den norske bankvirksomheten. Situasjonen på Island medførte likviditetsutfordringer for den norske virksomheten, og banken ble fra 8. oktober 2008 sikret likviditet gjennom støttetiltak fra Bankenes Sikringsfond på inntil 5 milliarder kroner. En prosess for å selge den norske virksomheten ble i den forbindelse iverksatt, og 20. oktober ble det inngått en avtale med SpareBank 1-bankene om kjøp av daværende Glitnir Bank med datterselskapene BNkreditt, BN Boligkreditt og Glitnir Factoring AS. Styret i BNbank vurderer det nye eierskapet som en god løsning for kundene, långiverne, de ansatte og bankens datterselskaper. Det nye eierskapet har stabilisert driften i konsernet og lagt et godt grunnlag for å utvikle konsernet videre. SpareBank 1- bankene har styrke til å utvikle virksomheten og kundeforholdene videre, og som nye eiere har de uttrykt interesse for å bygge videre på kompetansemiljøene som finnes i BNbank. BNkreditt årsrapport 2008

6 Risikoen for negative konsekvenser for realøkonomien av finansuroen har økt betydelig i fjerde kvartal Kvartalet er derfor preget av økte nedskrivninger på utlån i forhold til tidligere perioder. Samlet er utlån nedskrevet med 31 millioner kroner i I forbindelse med tapsgjennomgangen har selskapet vurdert alle engasjementer. Gruppenedskrivningene er i 2008 økt med 8 millioner kroner og utgjør ved årsskiftet 38 millioner kroner. Dette utgjør 0,18 prosent av utlån på samme tidspunkt. Virksomhet, mål og strategi Det overordnede mål for selskapets samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor retningslinjene for virksomheten, gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Målsettingen om å gi en best mulig avkastning på egenkapitalen skal oppnås gjennom kostnadseffektiv drift, lav risiko og markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter. Med denne strategien skal BNkreditt i utvalgte kundesegmenter være et attraktivt alternativ til finanskonsern som tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. Selskapets virksomhet er landsdekkende. Selskapet har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. BNkreditt gir langsiktige lån i norsk og utenlandsk valuta mot pant i fast eiendom. I tillegg tilbys morbankens produkter i bedriftsmarkedet. Dette er pantesikrede rammekreditter, byggelån, garantier og innskudd/betalingsformidling. Det kan også tilbys lån med sikkerhet i aksjer i eiendomsselskaper. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og konsernintern finansiering. Strategi innenfor SpareBank 1- alliansen Etter at SpareBank 1-alliansen overtok virksomheten har det vært gjennomført en prosess for å vurdere hvordan virksomheten skal samordnes og integreres med eierbankene. I dette arbeidet har ulike alternativer vært vurdert. I det videre samordningsarbeidet ønsker SpareBank 1-bankene at BNbank skal videreutvikles med basis i innskudd, boliglån og lån til næringseiendom. Dette er i tråd med BNbanks opprinnelige strategi før fusjonen med tidligere KredittBanken. Den ønskede videre struktur vurderes av eierne som en robust og fremtidsrettet struktur. BNbank har lange tradisjoner på disse områdene basert kostnadseffektivitet, lav risiko, spesialisering og konkurransedyktige betingelser. I samarbeid med SpareBank 1-alliansen vil dette bli videreutviklet og forsterket. Hovedkontoret til BNbank skal fortsatt ligge i Trondheim, og banken vil ha avdelingskontor i Oslo. Virksomheten i Ålesund, som i hovedsak omfatter utlån til bedriftsmarkedet, vil bli organisatorisk underlagt SpareBank 1 SMN. Arbeidet med å se på hvordan videreutvikling og samordning av virksomheten i kredittforetakene BNkreditt, BN Boligkreditt og SpareBank 1 Boligkreditt kan styrke finansieringen av konsernets og alliansens virksomhet, vil fortsette. Økonomisk utvikling BNkreditt avlegger selskapsregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Som en konsekvens av IFRS svinger selskapets resultat mer enn under tidligere regnskapsprinsipper. [ 6 ]

7 [ 7 ] Resultatutvikling i 2008 BNkreditt hadde i 2008 et overskudd etter skatt på 175 millioner kroner, mot et overskudd på 203 millioner kroner i Netto renteinntekter ble 341 millioner kroner i 2008, mot 284 millioner kroner i Økningen forklares hovedsakelig med økte marginer i utlånsmarkedet og økt rentenivå. Lavere utlånsvolum har imidlertid bidratt til å redusere netto renteinntekter. BNkreditts finansielle instrumenter med løpetid over ett år bokføres til virkelig verdi. Rente- og valutarisikoen i selskapet er lav, og endringer i renten og valutakurser skal i begrenset grad gi netto resultateffekter. I perioder hvor renteforskjellene mellom ulike instrumenter utvikler seg ulikt, kan det oppstå resultateffekter. Finansuroen og betydelige endringer i renter og valutakurser har gitt økt volatilitet på verdiene av finansielle instrumenter. I forhold til 2007 påvirker dette andre driftsinntekter negativt i Driftskostnadene ble 92 millioner kroner i 2008 i forhold til 65 millioner kroner i Økningen skyldes hovedsakelig at 2007 var positivt påvirket av gevinst ved salg av en eiendom og endringer i selskapets pensjonsordninger. Tap på utlån ble 31 millioner kroner i 2008, mot en inntektsføring på 1 million kroner i Tapene skyldes hovedsakelig konjunkturomslaget i norsk økonomi. Gruppenedskrivningene er økt med 10 millioner kroner gjennom 2008 og utgjør 38 millioner kroner ved utgangen av I forhold til utlån utgjør gruppenedskrivningene 0,18 prosent per 31. desember 2008, mens de utgjorde 0,12 prosent av utlån ved inngangen av året. Balanseutvikling og soliditet Forvaltningskapitalen ble redusert med 3,2 milliarder kroner i 2008 og var 20,9 milliarder kroner ved utgangen av året. BNkreditts ansvarlige kapital basert på styrets forslag til disponering av resultatet utgjorde millioner kroner ved utgangen av perioden, som tilsvarer en kapitaldekning på 14,4 prosent. Kjernekapitalen var millioner kroner som tilsvarer en kjernekapitaldekning på 12,3 prosent ved utgangen av desember Risikovektet balanse var millioner kroner på samme tidspunkt. Styret anser selskapets soliditet å være betryggende. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BNkreditts eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. BNkreditt årsrapport 2008

8 Forslag til anvendelse av årsoverskuddet Styret foreslår at selskapets årsoverskudd på 175 millioner kroner disponeres som følger: Konsernbidrag til BNbank ASA Overført fra annen egenkapital Sum disponert 262 mill. kroner -87 mill. kroner 175 mill. kroner Selskapets frie egenkapital etter årets forslag til disponering er 995 millioner kroner. Utlån og innlån BNkreditt har i løpet av 2008 redusert sin eksponering mot områder som på det tidspunktet ikke var definert som kjernevirksomhet. Blant annet ble 1,4 milliarder kroner i lån til borettslag solgt i mars I tillegg er eksponeringen mot næringseiendom redusert med 1,8 milliarder kroner gjennom året. Utlån var 20,8 milliarder kroner ved utgangen av 4. kvartal I 2008 er utlån redusert med 3,2 milliarder kroner. Verdipapirmarkedet har vært utfordrende i 2008, og finansuroen har medført økte priser og redusert tilgang til ny finansiering i dette markedet. BNkreditt emitterte obligasjoner og sertifikater for pålydende 2,5 milliarder kroner i løpet av Samlet vurderes risikoen i utlånsporteføljen som lav, men på grunn av den økonomiske utviklingen og betydelige verdifall på sikkerheter for selskapets utlån har risikoen økt i 4. kvartal Misligholdte utlån har økt i kvartalet og var 678 millioner kroner ved utgangen av 2008, mens misligholdte utlån utgjorde 205 millioner kroner ved utgangen av 3. kvartal. Ved inngangen til 2008 var misligholdte utlån 28 millioner kroner. Fortsatt konjunkturnedgang vil kunne svekke kundenes gjeldsbetjeningsevne og verdien på sikkerhetene, mens redusert rentenivå og ulike tiltakspakker fra myndighetene vil kunne være positivt. Mislighold og risikoen knyttet til utlån er omtalt nærmere i avsnittet Risikostyring. I tillegg gir note 12 og 27 til årsregnskapet ytterligere informasjon om tap på utlån og misligholdte lån. Risikostyring BNkreditt har som del av sin forretningsstrategi å holde en lav risikoprofil i all virksomhet. Målsettingen om en lav risikoprofil er ikke endret gjennom 2008, men finansuroen, situasjonen på Island og den generelle utviklingen i økonomien har preget BNkreditt i BNkreditt har retningslinjer for styring av alle relevante risikoer. Dette omfatter risikotoleranse, rammer, valg av metode for overvåking, samt krav til rapportering. De etablerte prinsippene for risikostyring gjelder for hele konsernet. Styret mottar regelmessig statusrapporter på alle relevante risikoer. Selskapet har ingen eksponering i aksjemarkedet. Et nytt regelverk for kapitaldekning (Basel II) trådte i kraft med virkning fra Finansinstitusjoner med lav kredittrisiko og gode systemer for risikostyring vil i utgangspunktet kunne få lavere krav til ansvarlig kapital etter det nye regelverket. BNkreditt hadde ambisjon om å ta i bruk den såkalte avanserte IRB-metoden for mesteparten av utlånsporteføljen. Som følge av utviklingen i 2008 ble ambisjonen stilt i bero. I løpet av 2009 vil strategien innenfor dette området bli vurdert igjen. I det følgende gis en vurdering av de vesentligste risikoene. Kredittrisiko Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er en funksjon av to hendelser, og begge hendelsene må inntreffe for at det skal kunne oppstå tap. Den ene er manglende betalingsevne hos låntakerne. Den andre er at verdien av den underliggende sikkerheten ikke er tilstrekkelig til å dekke BNkreditts krav ved eventuelt mislighold og påfølgende realisasjon av pantet. I kredittvurderingen legges det generelt vekt på låntakerens økonomiske stilling, finansielle resultater/ kontantstrøm, betalingsvilje, egenkapital og sikkerhetene. [ 8 ]

9 [ 9 ] Innenfor næringseiendom finansieres i all hovedsak ferdig utviklet eiendom, det vil si eiendom som er utleid til en eller flere leietakere. Førstelinjeforsvaret mot tap på utlån er derfor den økonomiske utviklingen til en bredt sammensatt portefølje av leietakere. Den generelle økonomiske utviklingen vil derfor påvirke utviklingen i misligholdte lån. Risiko for økt mislighold og tap på utlån til næringseiendom vurderes som moderat. Prisutviklingen i eiendomsmarkedet har imidlertid medført at risikoen har økt gjennom Risikoklassifisering BNkreditt har et risikoklassifiseringssystem for utlånsengasjementer. Konsernets modeller klassifiserer engasjementene både etter sannsynlighet for mislighold og antatt tap ved mislighold. Det benyttes ulike modeller avhengig av hva som vurderes å være de vesentligste risikofaktorene i engasjementet. Modellene bruker ulike kvantitative metoder som simulering og logistisk regresjon. For utlån til næringseiendom benyttes kvantitative metoder i kombinasjon med kvalitative vurderinger. Risikoklassifiseringssystemet og en vurdering av risikoen i utlånsporteføljen, samt kapitaldekningsregelverket, er nærmere beskrevet i notene 23, 25, 26 og 27. Forventet tap Risikoklassifiseringssystemet beregner forventet tap på de ulike porteføljene. Forventet tap på utlån uttrykker en forventning om størrelsen på årlige gjennomsnittlige tap over en konjunktursyklus. Ved utgangen av 2008 var forventet tap på utlån i hele porteføljen 0,15 prosent. I 2008 har tap på utlån vært på linje med forventet tap over en konjunktursyklus. Tap på utlån utgjorde 0,14 prosent av gjennomsnittlig utlån i året. Historisk har tap på utlån vært betydelig lavere enn i 2008, og også lavere enn beregningene av forventet tap. Tapsutviklingen i 2008 må ses i sammenheng med generelt økt usikkerhet etter konjunkturomslaget i løpet av året. Tapsnivået over tid i BNkreditt er sterkt knyttet til utviklingen i makroøkonomien. Utviklingen i realøkonomien og eiendomsprisene vil derfor påvirke tapsomfanget fremover. Det presiseres at det er usikkerhet knyttet til tapsutviklingen i BNkreditt vil fortsatt ha høy oppmerksomhet på porteføljekvalitet og oppfølging av utsatte engasjementer. BNkreditt årsrapport 2008

10 Likviditetsrisiko Styret har vedtatt overordnede retningslinjer for styring av likviditetsrisiko med blant annet krav til måling, overvåking og oppfølging. I tillegg har styret vedtatt en beredskapsplan til bruk ved eventuelle likviditetskriser. Styret har videre vedtatt rammer for netto finansieringsbehov innenfor gitte tidshorisonter. Et viktig ledd i selskapets finansieringsstrategi er å benytte de best sikrede utlån som grunnlag for finansiering. Et sentralt element her er tilveksten av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom etableringen av bytteordningen med Norges Bank i 2008 har viktigheten av dette finansieringsinstrumentet forsterket seg ytterligere. Konsernet har fortsatt en utfordrende likviditetssituasjon, men eiernes finansielle posisjon og støtte, samt myndighetenes tiltak for å bedre likviditeten i markedet gjør at konsernet har et godt grunnlag for finansiering av utlånsvirksomheten. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Definisjonen omfatter også omdømmerisiko. De vesentligste faktorene som kan bli påvirket av endringer i markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer, er volum og marginer i inn- og utlånsvirksomheten, tap på utlån og driftskostnader. Operasjonell risiko Selskapets operasjonelle risiko søkes holdt på et lavt nivå gjennom standardisering av produkter og tjenester, en liten og oversiktlig organisasjon med klare ansvarsforhold, samt gode arbeidsprosesser og styringssystemer. Styret får årlig en gjennomgang av den operasjonelle risikoen i BNkreditt. I tillegg blir styret løpende oppdatert med eventuelle vesentlige driftsforstyrrelser eller driftsavvik. Rente- og valutarisiko BNkreditt har begrenset eksponering i rente- og valutamarkedene. BNkreditts innlån skal ha samme rentebinding som selskapets utlånsportefølje. Eventuelle forskjeller blir utlignet ved bruk av sikringsinstrumenter. På samme måte skal valutarisiko som følge av BNkreditts inn- og utlån i valuta reduseres med sikringsinstrumenter. Selskapets frie midler (egenkapital) har kort plasseringshorisont. Dette medfører at avkastningen på disse midlene vil variere med utviklingen i de korte rentene. Styret har fastsatt retningslinjer og rammer for selskapets rente- og valutarisikoeksponering. Eksponeringen rapporteres månedlig til styret. Styrets arbeid Styret har avholdt 21 styremøter i På grunn av den pressede likviditetssituasjonen og eiersituasjonen har det vært høyere aktivitet i styret enn normalt. Arbeidsmiljø og organisasjon Selskapet hadde 32 årsverk engasjert ved utgangen av For øvrig benyttes konsernfunksjoner i driften av selskapet. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte er godt. Konsernet har et arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg, som består av representanter fra ledelsen og funksjonærforening. Det har ikke vært vesentlige skader eller ulykker i [ 10 ]

11 [ 11 ] Sykefraværet i BNkreditt var 5,0 prosent i 2008, mot 5,1 prosent i finansnæringen for øvrig (sistnevnte tall er annualisert per ). I 2007 var sykefraværet 2,6 prosent. Det har ikke vært vesentlige skader eller ulykker i Selskapet skal være en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Av selskapets 32 ansatte er 9 kvinner. Det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn på alle stillingsnivåer. Styret vurderer arbeidsmiljøet i BNkreditt som godt, selv om 2008 har vært et krevende år for medarbeiderne. BNkreditt benytter ikke produkter eller energikilder i sin virksomhet med betydelige negative konsekvenser for miljøet. Selskapets virksomhet er derfor ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Fremtidsutsikter Hovedretningen for ny strategi for konsernet vil etter styrets vurdering gi et godt grunnlag for å ivareta og utvikle verdiene i selskapet. BNkreditt har gode markedsposisjoner i utvalgte markeder. Videre utlånsvekst vil være avhengig av selskapets soliditet og finansieringsmuligheter. Utnyttelse av mulighetene for obligasjoner med fortrinnsrett vil være et prioritert område. Fortsatt uroligheter i kredittmarkedene vil kunne påvirke finansieringsmulighetene negativt. Styret venter lav utlånsvekst i Den nye strategien vil sannsynligvis medføre endringer i selskapets virksomhet og struktur og vil stille krav til omstilling i selskapet. Fremtidig margin- og volumutvikling innenfor utlånsvirksomheten er beheftet med usikkerhet. Renteutviklingen, konjunkturutviklingen, den generelle kredittetterspørselen og konkurransen i markedet har alle innvirkninger på dette. Selskapet har fortsatt innlån tatt opp før finansuroen som løper til vilkår fra før uroen begynte. Reprising av disse innlånene til markedsvilkår vil over tid presse inntjeningen i BNkreditt. Trondheim 3. mars 2009 Harald Lundh arne Blikstad Sperre lars Tvete (leder) Bård Idar Kvam (ansattes representant) Gunnar Jerven (adm. dir) BNkreditt årsrapport 2008

12 resultatregnskap Millioner kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi Andre driftsinntekter, gevinster og tap Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 6, 7, 8, Andre driftskostnader Andre kostnader, gevinster og tap Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Årsresultat [ 12 ]

13 [ 13 ] balanse pr Millioner kroner Note Eiendeler Utsatt skattefordel Overtatte eiendommer Utlån Finansielle derivater 17, 24, 25, 26, Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 14, 24, 25, 26, Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Aksjekapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Utsatt skatt Ansvarlig lånekapital 21, 24, 25, 26, Gjeld til kredittinstitusjoner 18, 24, 25, 26, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 19, 24, 25, 26, Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Annen kortsiktig gjeld 0 3 Finansielle derivater Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Trondheim 3. mars 2009 Harald Lundh arne Blikstad Sperre lars Tvete (leder) Bård Idar Kvam (ansattes representant) Gunnar Jerven (adm. dir) BNkreditt årsrapport 2008

14 Endring i egenkapital ANNen Aksje- innskutt ANNen Sum Millioner kroner kapital egenkapital egenkapital1 egenkapital Balanse Årets resultat Balanse Årets resultat Balanse Fond for urealisert gevinst inngår i annen egenkapital. Pr og pr var det ikke avsatt noe beløp. [ 14 ]

15 [ 15 ] kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Rente-/provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder Rente-/provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder 0 0 Innbetaling av renter på andre plasseringer -8 0 Utbetaling av renter på andre lån Inn- /utbetalinger (-) på utlån til kunder Inn-/utbetalinger(-) på innskudd og gjeld fra kunder 0 0 Inn-/utbetalinger(-) på gjeld til kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger(-) ved utstedelse av verdipapirer Innbetalinger på tidligere avskrevne fordringer 0 0 Andre inn-/utbetalinger Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester Utbetalinger til ansatte, pensjoner og sosiale kostnader Utbetalinger av skatter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler m.v Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler m.v. 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 0 17 Utbetaling av utbytte 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 Netto kontantstrøm for perioden -1 1 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner pr Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner pr BNkreditt årsrapport 2008

16 noter til regnskapet [ 16 ]

17 [ 17 ] Note 1 Regnskapsprinsipper mv Informasjon om selskapet Bolig- og Næringskreditt AS (BNkreditt) er et aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge, og med forretningskontor i Trondheim. Selskapet har i tillegg avdelingskontor i Oslo. Kredittforetaket inngår i BNbank-konsernet. Kredittforetaket kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at kredittforetak utfører. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BNkreditt avlegger selskapsregnskap for 2008 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. Fortolkninger med ikrafttredelse i 2008 IFRIC 14, IAS 19 The limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction, gir veiledning for vurdering av størrelsen av overfinansiering som kan balanseføres som eiendel i samsvar med IAS 19. Den forklarer også hvordan pensjonsmidler eller pensjonsforpliktelse kan påvirkes av lovfestede eller kontraktsmessige minimumskrav til finansiering. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på selskapsregnskapet siden selskapet har en netto pensjonsforpliktelse og ikke er underlagt minimumskrav til finansiering. BNbank-konsernet har valgt tidlig anvendelse av følgende standarder og endringer IFRS 8 Operating segments erstatter IAS 14 Segment reporting og samordner segmentrapportering med kravene i FASB standarden SFAS 131, Disclosures about segments of an enterprise and related information. Den nye standarden krever bruk av en ledelsestilnærming hvor segmentformasjon presenteres på samme måte som ved intern rapportering. I tillegg blir segmentene rapportert på en måte som er konsistent med intern rapportering til øverste beslutningstaker. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor selskapet ikke har valgt tidlig anvendelse Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse: IAS 1 (revidert), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Den reviderte standarden vil forby presentasjon av inntekts- og kostnadsposter (dvs. endring i egenkapital som ikke er relatert til eierne) i endringer i egenkapital og krever at endringer i egenkapital som ikke er relatert til eierne blir presentert separat fra transaksjoner med eierne. Alle ikke eierrelaterte endringer i egenkapitalen skal presenteres i et resultatregnskap, men enheter kan velge å presentere ett resultatregnskap (resultatregnskapet comprehensive income ) eller to oversikter (resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser). Når enheter endrer eller reklassifiserer sammenligningsinformasjon, må de også presentere en endret inngående balanse for sammenligningsperiodene i tillegg til nåværende krav om å presentere utgående balanser for aktuell periode og sammenligningsperioder. BNkreditt årsrapport 2008

18 Selskapet vil anvende IAS 1 (revidert) fra 1. januar Det er sannsynlig at resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser vil bli presentert som resultatregnskap. IAS 36 (endret), Impairment of assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Når virkelig verdi minus salgsutgifter er kalkulert ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer, skal det gis tilleggsopplysninger tilsvarende som de som skal gis ved beregning av bruksverdi. Selskapet vil anvende IAS 36 (endret) og vil hvis nødvendig gi de obligatoriske tilleggsopplysningene ved test for nedskrivning fra 1. januar IAS 19 (endret), Employee benefits (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Endringen klargjør at en planendring som medfører en endring i hvorvidt et pensjonsløfte blir påvirket av fremtidige lønnsøkninger er en avkorting, mens en endring som endrer pensjon som tilskrives tidligere perioders tjenester medfører en negativ kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening hvis den resulterer i en reduksjon i nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse. - Definisjonen av avkastning på pensjonsmidler er blitt endret til å stadfeste at administrasjonskostnader i planordningen blir trukket fra i beregningen av avkastning av pensjonsmidler kun i den utstrekning slike kostnader har vært ekskludert fra måling av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen. - Forskjellen mellom kortsiktige og langsiktige ytelser til ansatte vil bli basert på om ytelsene forfaller til oppgjør før eller etter 12 måneder etter at ansatte tjenesten er ytt. - IAS 37 Provisions, contingent liabilities and contingent assets, krever at betingede forpliktelser skal opplyses om i note, og ikke balanseføres. IAS 19 er blitt endret for å bli konsistent. Selskapet vil anvende IAS 19 (endret) fra 1. januar IAS 1 (endret), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Endringen klargjør at det ikke er en direkte sammenheng mellom klassifiseringen som holdt for handelsformål (del av kategorien til virkelig verdi over resultatet) i henhold til IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement og kategorisering som kortsiktige eller langsiktige poster. Selskapet vil anvende IAS 1 (endret) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringen vil påvirke selskapsregnskapet. Det er innført en rekke endringer i IFRS 7, Financial instruments: Disclosures, IAS 8, Accounting policies, changes in accounting estimates and errors, IAS 10, Events after the reporting period, IAS 18, Revenue og IAS 34, Interim financial reporting, som er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008 (ikke adressert over). Disse endringene vil sannsynligvis ikke påvirke selskapsregnskapet og har derfor ikke blitt analysert i detalj. Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. Skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger Ved anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antagelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser vil ledelsen se hen til tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater som er tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. [ 18 ]

19 [ 19 ] Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko ved virkelig verdifastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med et beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av andre kredittinstitusjoner. Nedskrivninger på utlån Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Tap på utlån er basert på en gjennomgang av bankens utlåns- og garantiportefølje etter Kredittilsynets regler for verdsettelse av engasjementer. Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. Pensjoner Nåverdi av innregnede pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Endring i slike forutsetninger vil medføre endringer i innregnede beløp for pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden. Forventet avkastning fastsettes med basis i erfaringer med historisk avkastning og hvordan de aktuelle midlene er plassert med tanke på risiko og type papirer. Diskonteringsrente er fastsatt med utgangspunkt i langsiktig statsobligasjonsrente slik denne fremkommer på balansedagen. Andre viktige forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og uttakstilbøyelighet av AFP. For slike forutsetninger og for avkastning og diskonteringsrente vil man se hen til veiledninger og anbefalinger som er tilgjengelig på balansedagen. For demografiske forutsetninger vil estimater og skjønn bygge på erfaringsmateriale tilgjengelig hos aktuarer. Regnskapsprinsipper Inntekts- og kostnadsføring Renter fra utlån med flytende renter, inkludert utlån med rullerende rentebinding, inntektsføres over utlånets løpetid med lånets effektive rente. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effektiv rente. Renter fra fastrenteutlån inntektsføres som renteinntekter etter hvert som de opptjenes, samt at endringer i virkelig verdi av forventede fremtidige kontantstrømmer resultatføres over linje for verdiendringer av finansielle instrumenter til virkelig verdi. Provisjoner, gebyrer og lignende som ikke inngår i effektiv renteberegning for innlån eller utlån, resultatføres etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Over-/underkurs ved førtidig innfrielse av fastrenteutlån resultatføres etter hvert som de oppstår. Over-/underkurs ved tilbakekjøp av obligasjonsinnlån resultatføres etter hvert som de oppstår. BNkreditt årsrapport 2008

20 Finansielle instrumenter Tilordning til ulike klasser mv Finansielle instrumenter vil ved første gangs balanseføring tilordnes en klasse av finansielle instrumenter som beskrevet i IAS 39. De ulike klassene, som er definert i IAS 39 er til virkelig verdi med verdiendring over resultat, lån og fordringer til amortisert kost, forpliktelser til amortisert kost, holde til forfalleiendeler til amortisert kost og tilgjengelig for salg til virkelig med verdiendring mot egenkapital. De to sistnevnte klasser er normalt ikke aktuelle for BNkreditt. Innenfor klassen virkelig verdi med verdiendring over resultat kan tilordning til klassen være pliktig, eller tilordning kan skje frivillig dersom nærmere angitte kriterier er oppfylt. I BNkreditt vil alle derivater være pliktig vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat. I tillegg vil alle fastrentepapirer i bankporteføljen pekes ut som til virkelig verdi over resultat, herunder egne utstedte verdipapirer og utlån med faste renter. I denne sammenheng regnes alle papirer som har fast rente i hele papirets løpetid, som fastrentepapirer. Papirer som har faste renter på rullerende basis, regnes ikke som fastrentepapirer. Fastrentepapirer pekes ut som til virkelig verdi over resultat for å unngå det som ellers ville bli en regnskapsmessig usymmetri gjennom at tilhørende rentesikringsinstrumenter er innregnet til virkelig verdi. Ved at man ved virkelig verdiinnregning unngår de vesentligste deler av denne regnskapsmessige usymmetri anser man kriteriene for å kunne innregne instrumentene til virkelig verdi som oppfylte. Finansielle instrumenter andre enn de som er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat, vil innregnes til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Alle finansielle instrumenter innregnes første gang på handelsdato for instrumentet (og ikke på oppgjørsdato). Valuta Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i utenlandsk valuta er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaterminer benyttes kun som sikringsforretninger og inngås for å sikre identifiserte poster. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Valutaterminer er vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån vurdert til amortisert kost Selskapet balansefører utlån til kostpris på etableringstidspunket. I kostpris inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. I senere perioder vurderes utlån til amortisert kost, og renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet. Effektiv rentes metode innebærer også at det foretas inntektsføring av renter av engasjement som er nedskrevet. For slike lån inntektsføres internrenten på etableringstidspunktet korrigert for renteendringer frem til tidspunktet for nedskrivning. Det inntektsføres renter basert på lånets nedskrevne verdi. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. [ 20 ]

21 [ 21 ] Misligholdte lån Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall, anses i alle tilfeller som misligholdt. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte. Reforhandlede lån behandles som tapsutsatte lån ettersom dette er lån som ellers kunne blitt misligholdt. Konstaterte tap Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige og bokføres som konstaterte tap. Dette omfatter tap hvor selskapet har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Dette gjelder også i de tilfeller kredittforetaket på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Utlån og tap på utlån vurdert til virkelig verdi Fastrenteutlån balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Ved vurdering til virkelig verdi kommer tap til uttrykk gjennom endringer i kredittrisikopåslag i diskonteringsrentene, samt gjennom justeringer av forventede kontantstrømmer som ligger til grunn for neddiskontering. De objektive bevis om verdifall som danner grunnlag for nedskrivning av lån til amortisert kost, er de samme typer av hendelser som danner grunnlag for endrede vurderinger av kredittrisiko og forventede kontantstrømmer ved virkelig verdiberegninger for lån vurdert til virkelig verdi. Tap knyttet til utlån vurdert til virkelig verdi er presentert som en del av virkelig verdiendring på utlån. Overtatte eiendommer Eiendommer som er overtatt ved inndrivelse av misligholdte engasjementer, og hvor BNkreditt ikke tar sikte på å beholde eiendommen til varig eie eller bruk, presenteres på egen linje i balansen. Overtatte eiendommer er på overtakelsestidspunktet vurdert til det laveste av overtakelseskost og antatt realisasjonsverdi. Ved senere regnskapsavleggelser vurderes eiendommene til det laveste av denne anskaffelseskost og antatt realisasjonsverdi på balansedagen. Løpende verdiendringer og tap ved salg av overtatte eiendommer føres som konstaterte tap på utlån, mens realiserte gevinster føres som inngang på tidligere konstaterte tap inntil det beløp som tidligere er regnskapsført som konstaterte tap på det aktuelle utlånet. Når det vedtas en plan for avhendelse av overtatte eiendommer, vil eiendommene presenteres på egen linje i balansen som holdt for salg. Realiserte gevinster utover dette presenteres som salgsgevinst på egen linje i resultatregnskapet. BNkreditt årsrapport 2008

22 Finansielle derivater Finansielle derivater vurderes pliktig til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Slike finansielle instrumenter utgjør for BNkreditts del rentebytteavtaler. Obligasjoner og sertifikater generelt For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie. Obligasjoner og sertifikater Klassifisering Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. Obligasjoner og sertifikater Gevinst- / tapsberegning Ved beregning av gevinst/tap ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veid gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/sertifikat. Der verdsettelse av finansielle instrumenter til virkelig verdi skjer ved bruk av verdsettelsesteknikker, vil verdsettelse potensielt kunne gi opphav til en gevinst eller et tap dag en dersom virkelig verdi i henhold til verdsettelsesmodell avviker fra transaksjonspris. Slike gevinster og tap kan ikke innregnes i resultatregnskapet dag en. I BNkreditt vil man ved verdsettelse av utlån til virkelig verdi beregne en kundespesifikk margin på hvert enkelt kundeengasjement, og denne margin inngår i alle senere verdsettelser slik at det som ellers kunne gitt opphav til en dag en gevinst eller et dag en tap vil amortiseres over hele utlånets løpetid. For innlån kontrolleres resultat av verdsettelse mot transaksjonspris, og ved ikke uvesentlige avvik vil det beregnes et spesifikt tillegg i diskonteringsrenten pr kontrakt som tillegges diskonteringsrenten i alle senere verdsettelser slik at dag en gevinst eller et dag en tap amortiseres over hele papirets løpetid. Finansielle instrumenter Klassifisering av påløpte renter Påløpte renter vises gjennomgående sammen med verdien av de tilhørende finansielle instrumenter, både for innlån, utlån og derivater. For innlån og utlån gjelder denne klassifiseringen uavhengig av om instrumentet er vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi. Finansielle instrumenter som vurderes til virkelig verdi Finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked, verdsettes til observerte markedspriser. Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked verdivurderes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, referanse til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller diskonterte kontantstrømmer. Verdsettelser baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier. Alle utlån, innlån og innskudd som er vurdert til virkelig verdi, er vurdert på basis av diskonterte kontantstrømmer. Pensjonskostnader og forpliktelser I tråd med IAS 19 er både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn og generelle administrasjonskostnader. Estimatavvik regnskapsføres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid så langt avviket overstiger det høyeste av 10 prosent av pensjonsmidlene og 10 prosent av pensjonsforpliktelsene. Ved planendringer vil effekt knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening kostnadsføres i den periode som planendringen oppstår, mens ikke opptjent andel periodiseres over gjenværende opptjeningstid. [ 22 ]

23 [ 23 ] Skatt Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat, inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre. Eventuelle netto utsatt skattefordel føres opp som en eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende forskjellene vil kunne realiseres. Presentasjon av utbytte Foreslått utdeling av utbytte presenteres som egenkapital inntil endelig vedtak av utdelingen har funnet sted. Utdeling presenteres deretter som avsatt utbytte inntil utbetaling av utbytte skjer. Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser Det innregnes en avsetning bare når det er en eksisterende plikt (juridisk eller faktisk) som er resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at en strøm av ressurser som omfatter økonomiske fordeler ut fra foretaket, vil kreves for å gjøre opp plikten, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet. Avsetninger innregnes med det beløp som er uttrykk for beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp den eksisterende plikten på balansedagen. Dersom vesentlig, tas det hensyn til tidsverdien av penger ved beregning av avsetningens størrelse. Det foretas ingen innregning av betingede eiendeler eller betingede forpliktelser. Kontanter I linje for kontanter inngår innskudd og fordringer hos kredittinstitusjoner og sentralbanker. Segmentrapportering Driftssegmenter på konsernnivå rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er blitt identifisert som konsernledelsen. BNkreditt årsrapport 2008

24 Note 2. Renteinntekter og lignende inntekter Renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost: Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 Renter og lignende inntekter av fordring på datterselskap 0 0 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner 0 0 Sum renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Renter fra finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat: Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Sum renter fra finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat Sum renter og lignende inntekter note 3. Rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader for finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost: Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader 1 0 Sum rentekostnader for finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Rentekostnader for finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat: Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 0 0 Sum rentekostnader for finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat Sum rentekostnader og lignende kostnader note 4. Verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Verdiendring rentederivater pliktig til virkelig verdi over resultat Verdiendring innlån utpekt til virkelig verdi over resultat Verdiendring utlån utpekt til virkelig verdi over resultat Sum verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi [ 24 ]

25 [ 25 ] note 5. Andre driftsinntekter, gevinster og tap Garantiprovisjoner 0 0 Provisjonsinntekter fra betalingsformidling 5 0 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 5 0 Provisjonskostnader ved betalingsformidling og låneformidling 0 0 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0 0 Netto provisjonsinntekter / -kostnader 5 0 Andre driftsinntekter: Realiserte kursgevinster/-tap(-) obligasjoner og sertifikater 1 0 Realiserte kursgevinster/-tap(-) valuta terminkontrakter 0 0 Agio/disagio innlån og utlån vudert til amortisert kost Agio/disagio innlån og utlån utpekt til virkelig verdi 0 0 Driftsinntekter faste eiendommer 0 0 Øvrige driftsinntekter 1 0 Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter, gevinster og tap Netto gevinst/tap på valuta skyldes i all hovedsak agio-/disagioeffekter som oppstår ved at innlån og utlån i utenlandsk valuta omregnes til dagskurs. Valutaterminkontrakter og kombinerte rente- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Agio-/disagioeffekter på denne linjen vil derfor motsvares helt eller delvis av effekter med motsatt fortegn under linjen for verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat, jfr. note 4. note 6. Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn til ansatte og honorarer til tillitsvalgte Prestasjonslønn Innleid arbeidshjelp 0 0 Netto pensjonskostnader Sosiale kostnader 6 5 Lønn og andre personalkostnader Edb-kostnader Porto og telefon 1 1 Kontorholdskostnader 12 2 Reiseutgifter og representasjon 5 5 Markedsføring 3 2 Generelle administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Antall fast ansatte på heltid pr Antall fast ansatte på deltid pr Antall vikarer pr Antall årsverk pr Gjennomsnittlig antall årsverk i året Årsverk inkl. andel av fellesfunksjoner i konsernet pr BNbank konsernet har en ordning med prestasjonslønn. Ordningen omfatter alle fast ansatte eksklusive administrerende direktør. Representantskapet fastsetter prestasjonlønn for administrerende direktør. Kostnaden for BNbank konsernet er beregnet til 11 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift for 2008 og var 8 millioner kroner i Prestasjonslønnen var i utgangspunktet resultatavhengig, men på bakgrunn av de ekstraordinære forholdene i 2008, blant annet som følge av det islandske eierskapet, valgte banken å utbetale prestasjonslønn på linje med Se note 9 for nærmere detaljer. BNkreditt årsrapport 2008

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET. Bolig- og Næringskreditt AS

OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET. Bolig- og Næringskreditt AS OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT AS IMPLEMENTERING AV INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARDS (IFRS) I SELSKAPSREGNSKAPET INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD...................................................SIDE

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

rapport 1. halvår og 2. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 1. halvår og 2. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 1. halvår og 2. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 Uttalelse vedrørende

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Kvartalsrapport 4. kvartal 2011. BN Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 4. kvartal 2011. BN Boligkreditt AS Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 4. kvartal 2011 Kvartalsberetning Oppsummering for 2011 Resultat etter skatt i 2011 ble 26 millioner kroner mot 19 millioner kroner

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

rapport 4. kvartal 2008

rapport 4. kvartal 2008 rapport 4. kvartal 2008 innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap konsern... 6 Balanse konsern... 7 Endring i egenkapital konsern... 8 Kontantstrømanalyse konsern... 9 Noter konsern... 10 Resultatregnskap

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 3. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 14.10.

3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 3. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 14.10. Oslo, 14.10.2014 3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Årsrapport 2007. Bolig- og Næringskreditt AS

Årsrapport 2007. Bolig- og Næringskreditt AS Årsrapport 2007 Bolig- og Næringskreditt AS Årsrapport Innholdsfortegnelse...2 Årsberetning...4 Resultatregnskap...8 Balanse...9 Endring i egenkapital...10 Kontantstrømanalyse... 11 Noter 1 Regnskapsprinsipper...12

Detaljer

Regnskap for 1. halvår og 2. kvartal 2011 Bolig- og Næringskreditt AS

Regnskap for 1. halvår og 2. kvartal 2011 Bolig- og Næringskreditt AS Bolig- og Næringskreditt AS 2. kvartal 2011 Regnskap for 1. halvår og 2. kvartal 2011 Bolig- og Næringskreditt AS Bolig- og Næringskreditt AS 2. kvartal 2011 Kvartalsberetning Oppsummering av første halvår

Detaljer

RappoRt. 3. kvartal. BNkreditt as

RappoRt. 3. kvartal. BNkreditt as RappoRt 3. kvartal 2009 BNkreditt as innhold Styrets beretning... 3 Nøkeltall... 6 Resultatregnskap... 7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter... 11 Uttalelse vedrørende

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

rapport 2. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 2. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 2. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 Uttalelse vedrørende begrenset revisjon

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.654 2.054 3.433 Renteinntekter og lignende

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET. Bolig- og Næringsbanken ASA

OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET. Bolig- og Næringsbanken ASA OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET BOLIG- OG NÆRINGSBANKEN ASA IMPLEMENTERING AV INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARDS (IFRS) I SELSKAPSREGNSKAPET INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD...................................................SIDE

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

å r s r a p p o r t BN Boligkreditt AS

å r s r a p p o r t BN Boligkreditt AS å r s r a p p o r t 2008 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning... 4 Resultatregnskap...12 Balanse...12 Endring i egenkapital...13 Kontantstrømoppstilling...13 Noter 1 Regnskapsprinsipper... 14 2 Renteinntekter

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 Glitnir Bank ASA

rapport 1. kvartal 2008 Glitnir Bank ASA rapport 1. kvartal 2008 Glitnir Bank ASA innhold Styrets beretning...4 Resultatregnskap konsern...6 Balanse konsern...7 Endring i egenkapital konsern...8 Kontantstrømanalyse konsern...9 Noter konsern...

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

RappoRt. 3. kvartal. BN Boligkreditt as

RappoRt. 3. kvartal. BN Boligkreditt as RappoRt 3. kvartal 2009 BN Boligkreditt as innhold Styrets beretning... 3 Nøkkeltall... 5 Resultatregnskap... 6 Balanse... 7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 Uttalelse

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport 1. kvartal Resultatregnskap Resultatregnskap (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 61 767 70 457 266 616 Rentekostnader og lignende kostnader 40 154 57 665 200 426 Netto

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

01.01-30.06 01.01-30.06 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011

01.01-30.06 01.01-30.06 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 928 1.277 2.009 Renteinntekter og lignende

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Styrets beretning 2 / 13 Styrets beretning 1. kvartal 2014 Virksomhetens art SSB Boligkreditt AS er Sandnes Sparebank konsernets finansieringsselskap for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

BN Boligkreditt AS rapport 2. kvartal

BN Boligkreditt AS rapport 2. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 2. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 Erklæring i

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 539 521 1.831 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

RappoRt 1. halvår & 2. kvartal

RappoRt 1. halvår & 2. kvartal RappoRt 1. halvår & 2. kvartal 2009 BNkreditt innhold Styrets beretning...3 Nøkeltall...6 Resultatregnskap... 7 Balanse...8 Endring i egenkapital...9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal

Delårsrapport 1. kvartal Delårsrapport 1. kvartal 2013 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2013 Innledning Utlån til kunder er blitt redusert med 40 MNOK hittil i år, og totale utlån til kunder er per 31.3 på 1.584

Detaljer

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2012 Innledning Selskapet har overtatt lån fra Totens Sparebank tilsvarende 122 MNOK

Detaljer

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling EnterCard Norge AS EnterCard Norge AS BALANSE PR. 31. MARS 2013 OG 2012 OG 31. DESEMBER 2012 NOK 1000 EIENDELER Note 1. KVT 2013

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009 3. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 2013 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2013 Resultatet i Landkreditt Bank konsern pr 31. mars 2013 utgjør 12,6 millioner kroner (0,1 millioner kroner

Detaljer

1. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans

1. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2014 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2014

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2014 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2014 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.168 2.065 6.955 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Innskudd 31.03.14 30.06.14 30.09.14 31.12.14 31.03.15 (TNOK) 1.358.798 1.374.673 1.399.912 1.450.100 1.324.096

Innskudd 31.03.14 30.06.14 30.09.14 31.12.14 31.03.15 (TNOK) 1.358.798 1.374.673 1.399.912 1.450.100 1.324.096 Verdibanken ASA 2015 1 Oppsummering Akkumulert resultat før skatt pr 31.03.2015 viser et underskudd på TNOK 2.992, mot et overskudd på TNOK 3.339 for tilsvarende periode i fjor. Endringen skyldes økte

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Kvartalsrapport Q1 2012 1 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Virksomhet Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapets virksomhet drives fra Kristiansand. Selskapet har

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2013. Bank Norwegian AS

Delårsrapport 3. kvartal 2013. Bank Norwegian AS er et heleiet datterselskap av Norwegian Finans Holding ASA. Bank Norwegian startet virksomheten i november 2007 og tilbyr gebyrfrie innskuddskontoer med høy rente, kontokreditt og forbrukslån distribuert

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2015 SPAREBANK 1 KREDITTKORT AS

DELÅRSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2015 SPAREBANK 1 KREDITTKORT AS DELÅRSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2015 SPAREBANK 1 KREDITTKORT AS SpareBank 1 Kredittkort AS 1(9) Styrets beretning andre kvartal 2015 SpareBank 1 Kredittkort avlegger delårsregnskapet etter samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

BN Boligkreditt AS. Årsrapport

BN Boligkreditt AS. Årsrapport BN Boligkreditt AS Årsrapport 2009 innhold Nøkkeltall... 3 Årsberetning...4 Resultatregnskap... 10 Balanse... 10 Endring i egenkapital... 11 Kontantstrømoppstilling... 11 Noter 1 Regnskapsprinsipper...12

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Årsrapport. BN Kreditt AS

Årsrapport. BN Kreditt AS Årsrapport 2010 BN Kreditt AS Innhold 2010 Nøkkeltall... 4 Årsberetning... 6 Resultatregnskap... 11 Balanse... 12 Endring i egenkapital... 13 Kontantstrømoppstilling... 13 Noter 1 Regnskapsprinsipper...

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 1.kvartal 2015 1.kvartal 2014 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 9 524 12 296 42 540

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer