Til forsvar for personvernet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til forsvar for personvernet"

Transkript

1 Kristin Clemet og John Olav Egeland (red.) Til forsvar for personvernet Universitetsforlaget _2.korr.indd

2 Frykten for terror en farlig følgesvenn? Noen av rettsstatens dilemmaer i kampen mot terror Tor-Aksel Busch Innledning og enkelte utgangspunkter Frykten for terror har nådd Europa, ikke uten grunn. Sikkerhetsmekanismer skal iverksettes, tiltak forventes. Også lovgivningsmakt skal utøves i sin samtid, den bør være et levende instrument. Men begivenheter og omstendigheter som vekker stor oppmerksomhet, må ikke skygge for evne og vilje til prinsipiell tenkning. Jo lenger unna man er avskyelige handlinger med dramatiske og livsødende resultater, desto lettere er den kjølige og nøkterne vurdering. I terrorperspektiv er Norge i hvert fall så langt ikke i begivenhetenes sentrum, heldigvis. Plikten til kritisk og prinsipiell tilnærming er like fullt til stede. Evner vi ikke å reise og drøfte de viktige spørsmålene før vi rammes, må det være uomtvistet at enkelthandlinger i ettertid vil styre tenkningen og formentlig de tiltakene som iverksettes. Utførte terrorhandlinger vil få konsekvenser, ansvarlige politikere må vise en av vår tids mange svøper: handlekraft. Det er ikke uten videre gitt at Norge som rettsstat vil overleve en alvorlig terrorhandling med grufulle resultater. Graden og arten av de uunngåelige etterfølgende tiltak vil i så måte være bestemmende. Går vi på akkord med rettsstatens prinsipper eller grunnleggende menneskerettigheter, som dypest sett må være de samme i vår iver etter å vise handlekraft mot terror, vil effekten over tid bli motsatt av det man ønsker: dårligere terrorbekjempelse. Åpenhet og frihet bør ikke oppgis i et sikkerhetsperspektiv. I det følgende vil jeg berøre noen momenter som etter mitt syn må iakttas ved spørsmålet om innføring av tiltak mot terror. Opplistningen kan utvilsomt forfleres; min ambisjon strekker seg ikke lenger enn til å omtale noen av de grunnleggende trekk som bør prege diskusjonen _2.korr.indd

3 Til forsvar for personvernet Terror er en særlig ondsinnet form for kriminalitet Etter mitt syn er det viktig å holde fast ved at terror er en form for kriminalitet. Uansett formål og omfang bør konklusjonen bli den samme. «Krig mot terror» er et forførende budskap. Det er til å leve med. Men tar man denne tilnærming alvorlig, vil den utvilsomt prege de tiltakene som iverksettes, det være seg både arten og mengden. Det understrekes at jeg her har for øye tiltak mot enkeltstående terrorhandlinger, utført for eksempel i Europa eller USA, og ikke pågående operasjoner mot grupper som har terror som en del av sin strategi og ideologi, for eksempel i Afghanistan, hvor de har et reelt fotfeste i nærmere bestemte geografiske områder. Terror kan defineres på ulike måter. For mitt formål kan det være tilstrekkelig å rubrisere følgende kjennetegn ved en terrorist: a utøver mørkets gjerninger b har som mål å omvelte, eller i det minste å forstyrre, samfunnsordenen c skaper frykt i en befolkning d rammer blindt Bekjempelse av terror er utvilsomt viktig, og må skje med kraft og styrke. Aksepteres mitt utgangspunkt om at terror er kriminalitet, vil forebygging og etterforsking lettere skje i rettsstatens tradisjon og under ivaretakelse av dens prinsipper. Tiltak må ha hjemmel i lov, og kjente og ordinære kontrollmekanismer vil gjelde. Sentrale spørsmål ved en slik tilnærming vil være blant annet følgende: 1 Hva skal være straffbart? 2 Hvilke metoder kan politiet benytte for å avverge eller skaffe bevis for straffbare handlinger? 3 I hvilken situasjon kan disse benyttes? En avgjørende problemstilling ved spørsmål 1 er grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk. Hvor den fullbyrdede handling, som ved terror, får dramatiske konsekvenser, er det selvsagt svært viktig å forhindre terrorhandlinger. De gode intensjoner kan raskt lede til et ønske om å straffe den «onde vilje», i seg selv et håpløst bevismessig prosjekt for en ansvarlig påtalemyndighet og fjernt fra rettsstatens grunnidé. Spørsmål 2 vil mange oppfatte slik at det gjelder innsamling og bearbeiding av elektroniske spor, _2.korr.indd

4 Frykten for terror en farlig følgesvenn? telefon- og romavlytting. For politi- og påtalemyndighet er regelverket om beskyttelse av kilder og informanter minst like viktig. Svarene på spørsmål 3, når kan metodene benyttes, vil i realiteten være helt avgjørende for bedømmelsen av om man kan sies å leve i en rettsstat eller ei. Problemstillingene vil i en viss utstrekning bli behandlet nedenfor. Skal terror bedømmes og bekjempes som kriminalitet, fordres også en viss ressursmessig tilgang, på både personell og penger. I samfunn hvor det er ressursknapphet, vil det være fare for at slike mangler søkes kompensert gjennom for inngripende metoder. Enhver leder bør anskueliggjøre de behov som kreves for tilfredsstillende terrorbekjempelse, og ikke minst i et land som Norge kan vi ikke være bekjente av at manglende menneskelige ressurser rettferdiggjør andre inngripende tiltak. For ordens skyld må nevnes at terrorbekjempelse ikke bare er et ansvar for de etater som har som lovbestemt oppgave å hindre og redusere kriminalitet. Innvandringspolitikk generelt, god integrering, religiøs frihet og så videre er svært viktig, også i et terrorperspektiv. Det er ikke tvilsomt at Norge her har en betydelig veg å gå med store utfordringer, også i årene som kommer. Inngrep overfor borgere De som deler oppfatningen om at terror er en ondsinnet form for kriminalitet og skal bekjempes som sådan, vil uten videre legge til grunn at inngrep overfor borgerne må ha sitt fundament i ordinær lovgivning, som straffelov og straffeprosesslov. Grunnloven vil også være en viktig skranke, for eksempel 96 om at ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Rekkevidden av samme lovs 102 om at husinkvisisjoner ikke må finne sted uten i kriminelle tilfeller, har nylig gitt foranledning til en diskusjon om hvorvidt politiloven 17 d går for langt. Sistnevnte bestemmelse gir i visse tilfeller mulighet for romavlytting i forebyggende øyemed. Foranstående understreker i seg selv viktigheten av å betrakte terrorbekjempelse som kriminalitetsbekjempelse; tradisjonelle skranker som verner borgerne, slår inn. De som hardnakket hevder at det pågår en krig mot terror, ville man tro angir at inngrep overfor borgerne har sitt fundament i krigens folkerett og øvrige bestemmelser som regulerer krigshandlinger. Slik synes det ikke å være. I forbindelse med for eksempel Guantánamo og anbringelse av fanger der gis det inntrykk av eller uttrykk for at disse tilhører en slags tredje _2.korr.indd

5 Til forsvar for personvernet gruppe som det foreligger særskilte inngrepshjemler overfor, eller som i det minste har et sterkt beskåret rettighetsvern. Etter mitt syn må dette avvises på prinsipielt grunnlag; enten har personene begått kriminalitet, eller så er de deltakere i krig, noen tredje gruppe finnes ikke. Grunnleggende interesser må balanseres For politiet og påtalemyndigheten er det normalsituasjonen at grunnleggende interesser må balanseres. Ved bekjempelse av all alvorlig kriminalitet er det et gjennomgående trekk at viktige hensyn trekker i ulike retninger. Mistenkte kontra offer kan være stikkord, tilsvarende gjelder for spenningsfeltet effektivitet og rettssikkerhet. Det er ingen tvil om at man med enkle grep kan gjøre de repressive tiltak langt mer effektive, men til hvilken pris? Problemstillingen kan omformuleres: Rettssikkerhet koster. Undersøkelser viser ikke sjelden at enkeltpersoner i mindre grad vekter personvern; trygghet gis vesentlig høyere score. Svarene synes å være preget av at jeg/vi ikke har noe å skjule, bare kikk oss i kortene. Gir det økt trygghet, aksepteres omkostningene uten videre. Endog følelsen av bedret sikkerhet synes tilstrekkelig. For beslutningstakere kan slike holdninger være forførende og skygge for de prinsipielle spørsmål. Vidtgående kontrollregimer vil før eller siden utfordre det alminnelige publikums tillit til kontrollørene og det system de representerer. Ransakinger av enkeltpersoner vil selvsagt oppleves som et inngripende tiltak, hvilket det utvilsomt er. Skjer det i tillegg hyppig og på et dårlig grunnlag, vil tilliten til politi og påtalemyndighet reduseres. Er det våre elektroniske spor som systematiseres og kontrolleres, vil utvilsomt færre enn ved ransaking oppleve det som et inngrep. Men også her vil omfanget utfordre kontrollørenes legitimitet. Etter mitt syn bør man holde fast ved det system som i dag er etablert; inngrep krever et visst mistankegrunnlag, og arten av inngrep vil variere etter sakens alvor. En god rettsstat vil balansere verdiene og de kryssende hensyn forstandig. Med andre ord vil vi ved å vurdere dette aspektet kunne si noe om rettsstatens kvalitet. Avveiningene må nødvendigvis ta utgangspunkt i den konkrete trussel, basert på en forstandig og nøktern vurdering av den til enhver tid tilgjengelige informasjon. Det er viktig å huske at personell innenfor strafferettsapparatet har trening i denne type avveininger, og vi møter den på en rekke andre områder, for eksempel ved avdekking av sedelig _2.korr.indd

6 Frykten for terror en farlig følgesvenn? hetsforbrytelser mot barn og bekjempelse av organisert kriminalitet. Den erfaring vi her besitter, legger et særskilt ansvar på den myndighet jeg leder, også i lovgivningssammenheng. Er det konflikt mellom bekjempelse av terror og vern av grunnleggende menneskerettigheter? Ovennevnte spørsmål går lenger enn å konstatere konflikt eller ikke. Myndigheter som skal bekjempe terror, er avhengige av nødvendig og grunnleggende tillit i befolkningen. Tillit forutsetter informasjon, både om den vurdering av truslene som gjøres, og om de tiltak som iverksettes. Begge aspekter er utfordrende. Trusselvurderinger foretas ikke sjelden med utgangspunkt i sensitiv informasjon, for eksempel kilder. En for detaljert beskrivelse vil også kunne være ødeleggende for iverksettelsen av adekvate mottiltak. Metoder som benyttes, kan ikke gis for detaljert omtale uten at de man ønsker å avdekke, får nyttig informasjon og således kan bli i stand til å fortsette sin virksomhet uhindret. For vide fullmakter vil før eller siden utfordre tilliten. Uvilkårlig benyttes inngrepshjemlene; det er også derfor de er gitt. Tillitsperspektivet blir sentralt, i hvert fall over tid. Enhver organisasjon som anvender makt, er avhengig av tillit og legitimitet. Funksjonen kan ganske enkelt ikke utøves i et demokrati uten at slike forutsetninger er tilfredsstillende dekket og iakttatt. I terrorsammenheng forsterkes aspektet av et annet moment: tilgangen til informasjon. Effektiv terrorbekjempelse forutsetter god og adekvat informasjon. Opplysninger vil i hvert fall i det lange løp bli gitt kun til etater og organisasjoner som har den nødvendige tillit. Et miljø som urettmessig, etter egen vurdering, stadig utsettes for undersøkelser og kontroll basert på vidtgående inngrepshjemler, vil åpenbart ikke gi informasjon til personell de kontrolleres av. Når det gjelder etater man har tillit til, vil dette oppleves annerledes. En terrorbekjempende organisasjon som forvalter og ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, vil lettere få informasjon den er helt avhengig av. Etter mitt syn bør det konstateres uten forbehold at det ikke er konflikt mellom bekjempelse av terror og vern av grunnleggende menneskerettigheter. Økt terrorbekjempelse forutsetter ikke færre menneskerettigheter, tvert imot. Ivaretas de grunnleggende rettigheter, økes muligheten for en bedre og mer effektiv bekjempelse. Parallellen til allmennprevensjon ved straffereaksjoner er besnærende: Har ikke systemet tillit, vil den allmenn _2.korr.indd

7 Til forsvar for personvernet preventive effekt reduseres eller endog bli borte, dog med forbehold for den del som baseres kun på frykt. Domstolskontroll er av avgjørende betydning i en rettsstat Ingen vil formentlig protestere på at domstolskontroll er av avgjørende betydning i en rettsstat. Men det er ikke tilstrekkelig å etablere slike ordninger; det avgjørende vil være domstolenes mulighet for realitetskontroll. Inngrepshjemler må lages og utformes slik at domstolsprøvningen blir effektiv og reell. Et eksempel noe forenklet gjenfortalt kan illustrere mitt poeng. Under den lovgivningsprosessen som ledet frem til blant annet metodemessige lovendringer i 2005, var det et forslag fra Justisdepartementet om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kunne bruke visse tvangsmidler (inkludert romavlytting) i forebyggende øyemed for å undersøke om noen forbereder nærmere angitte alvorlige handlinger, og da etter beslutning fra retten. Et av de sentrale lovkriteriene som domstolen skulle vurdere og kontrollere, var med andre ord «for å undersøke». Men dette kriteriet ville ikke gi retten andre muligheter enn å kontrollere PSTs formål med undersøkelsene, og det ville gjennomgående være i orden, naturlig nok. Etter innspill fra blant annet Riksadvokatembetet ble lovteksten endret på dette punkt til «grunn til å undersøke». Noen vil kanskje hevde at «for å undersøke» og «grunn til å undersøke» i praksis må gå ut på det samme, og at dette er en form for semantikk. Slik er det ikke. Det første alternativet gir som nevnt bare muligheter for å kontrollere om virksomheten er formålsstyrt. Det andre gir domstolene rett og plikt til å vurdere kjernespørsmålet, det vil si om PST har tilstrekkelig grunn til å iverksette undersøkelser. Med utgangspunkt i dagens lovtekst skal domstolene stille krav til saklighet, og det må, ikke minst, være en viss sannsynlighet for at noe er under oppseiling. I tillegg ligger det implisitt et krav om forholdsmessighet mellom det som undersøkes, og de virkemidler som ønskes benyttet. Som man ser, gav ordet «grunn» en helt annen domstolskontroll. For ordens skyld må tillegges at Justisdepartementet var lydhøre for de innvendinger vi fremførte, og det var et konstruktivt samspill som ledet frem til den endrede lovtekst, som ble vedtatt av Stortinget. I et historisk perspektiv har norske dommere vært kritisert. I for høy grad skal de ha etterkommet påtalemyndighetens begjæringer om blant annet tvangsmidler. I dag er dette uansett annerledes, men det påhviler _2.korr.indd

8 Frykten for terror en farlig følgesvenn? lovkonsipistene et stort ansvar. Bestemmelser må formuleres slik at domstolskontrollen blir reell og effektiv i kjernen av problemstillingene. Likhet for loven Et grunnleggende trekk ved en rettsstat er likhet for loven, ikke minst innenfor strafferettspleien. Særregler og særordninger må unngås, hvilket sjelden påkaller diskusjon. Men en side av det samme prinsipp som ofte forties er at generelle regler og allmenne ordninger kan gi inntrykk av å være noe annet om de i praksis er myntet bare på én gruppe mennesker. Uansett vil slike regler bli oppfattet som særregler av den gruppe som konstaterer at de bare brukes mot den. Etter min oppfatning er det viktig at man ikke gir metodemessige fullmakter som er tilpasset kun én bestemt form for kriminalitet. Metodene bør være universelle, slik at de kan anvendes ved flere typer straffbare forhold som likestilles i alvor. Særregler vil utvilsomt undergrave tilliten, særlig til dem som anvender bestemmelsene. Ovenfor under punkt V ble det påvist at effektiv terrorbekjempelse forutsetter god og adekvat informasjon. Har borgerne ikke tillit til kontrollapparatet, vil det ikke bli gitt opplysninger. Særregler, eller det som kan oppfattes som slike, vil i det lange løp kunne svekke terrorbekjempelsen. Informasjonsinnhenting og utveksling Det er ingen tvil om at informasjonsinnhenting og utveksling av opplysninger er av avgjørende betydning, både for å hindre at terrorhandlinger skjer, og for om mulig å oppklare hendelser som inntreffer. Ikke minst et lite land må være en synlig og tydelig aktør i det internasjonale samarbeidet. Bruken av informasjon fra et annet lands sikkerhetstjeneste gir særskilte utfordringer. Jeg lar denne problemstilling ligge i vår sammenheng. Men ett perspektiv fortjener omtale i denne artikkel. Bred og omfattende informasjonstilgang er ikke det som i seg selv gir løsninger. Informasjonsinnhentingen må være målrettet og analysene gode og effektive. Begge deler må være på plass dersom resultater skal kunne forventes. Om grensene presses for å fremskaffe mye informasjon, blir man normalt verken klokere eller mer klarsynt. Jeg er sikker på at flere internasjonale domstoler har gjort tilsvarende erfaringer, for eksempel Jugoslaviatribunalet _2.korr.indd

9 Til forsvar for personvernet Subsidiaritetsprinsippet Ved en diskusjon om terrorbekjempelse kan det være grunn til å minne om at en rettsstat skal gi rom for frihet og livsutfoldelse. Kriminalisering og metodebruk ut fra et «føre var»-prinsipp blir vanskelig, ja ganske enkelt umulig. Straff bør ikke brukes som virkemiddel med mindre det er helt nødvendig. Kriminalisering innskrenker borgernes handlefrihet, og straff påfører et onde. Til tross for at terrorhandlinger kan gi dramatiske konsekvenser, hvor uskyldige rammes og liv går tapt, bør man holde fast ved den grunnleggende tenkning, utviklet gjennom generasjoner og over år. Det avskyelige ved handlinger med store tapstall og betydelige skader på personer (og eiendom) vil lett skygge for en prinsipiell tilnærming. Politikere som føler seg tvunget til å utvise handlekraft, kan her bli en særskilt utfordring. Er demokratiet en garanti for rettsstaten? Rettsstaten forutsetter demokrati i betydningen folkestyre, folkets vilje. I hvert fall i en norsk tradisjon vil det være vanskelig å konstatere at påtalemyndighet og domstoler i et udemokratisk land har slik selvstendighet, slike muligheter og slike oppgaver at man vil kunne fastslå at her gjelder likevel rettsstatens prinsipper. Men er demokratiet en garanti for rettsstaten? Dessverre tror jeg dette spørsmålet må besvares med «nei». Som påpekt ovenfor under punkt IV vil enkeltpersoner ofte tillate, i hvert fall som et utgangspunkt, alvorlige kontrolltiltak forutsatt en viss fare ut fra betraktninger om at de ikke har noe å skjule. I terrorsammenheng kan man oppleve at befolkningen vil tillate slike inngrep at man som enkelte har formulert det beveger seg mot rettsstatens yttergrense. Der hvor krigsretorikken brukes, er borgernes holdning ikke vanskelig å forstå enten er du med oss, eller så er du mot oss (Patriot Act!). Jurister har et særlig ansvar for å forsvare rettsstaten og dens grunnleggende prinsipper. En sterk forpliktelse hviler på den etat jeg leder, et ansvar jeg kan forsikre om at vi tar meget alvorlig. Det ligger i sakens natur at der hvor påtalemyndigheten advarer mot kriminalisering eller nye metoder, får dette en særlig effekt. Det blir i praksis tilnærmet umulig for en justisminister å fremme denne type lovforslag dersom Riksadvokatembetet mener de går for langt. Denne funksjon, som vi gjerne vil ha, forutsetter at påtalemyndigheten _2.korr.indd

10 Frykten for terror en farlig følgesvenn? er i stand til å utføre sine primæroppgaver på en slik måte at den har tillit hos det alminnelige publikum. Forsvarlige rammebetingelser er nødvendige. En av de større utfordringer vi i dag har i møtet med alle former for alvorlig kriminalitet, er muligheten til effektivt og godt å beskytte informanter mot at opplysninger som ikke skal benyttes ved avgjørelse av skyldeller straffespørsmålet kommer på avveie. Sakens kjerne Etter min oppfatning vil et hovedspørsmål innenfor terrorbekjempelse være hvilken «inngangsverdi» som må foreligge for at kontrolletater skal kunne iverksette tiltak, for eksempel telefonavlytting. Med inngangsverdi mener jeg hvilket krav til mistanke som kreves, et sentralt og viktig spørsmål i en rettsstat. For strengt mistankekrav vil kunne føre til at alvorlige handlinger med tragiske følger utføres. For lavt krav vil uvilkårlig føre til at mange blir utsatt for overvåking og kontroll. Også her kan det være grunn til å minne om at et «føre var»-prinsipp må avvises. Innenfor terrorbekjempelse, som ved annen kriminalitet, må prosessen være saklig, forutberegnelig og rettferdig. Etter mitt syn bør man i det lengste holde fast ved at de regler som gjelder på andre alvorlige kriminalitetsområder, gis tilsvarende anvendelse ved bekjempelse av terror. Det vil sikre at grunnleggende prinsipper ivaretas, og at oppgavene løses i rettsstatens ånd. Den særregel som i Norge er etablert gjennom politiloven 17 d bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed, bør på prinsipielt grunnlag kunne aksepteres med den lovformulering («grunn til å undersøke») som tidligere er beskrevet, gitt dagens trusselbilde. Et annet spørsmål er hvilke tiltak som kan og bør tillates benyttet, for eksempel romavlytting av privat bolig. Det er viktig at fullmaktene i forebyggende sammenheng ikke utvides ytterligere med mindre det dokumenteres et uomtvistet behov. Det er også grunn til å understreke at Justisdepartementet og Stortinget klargjorde at avvergeetterforsking etter kap. 17 d i straffeprosessloven har forrang for tvangsmidler i forebyggende øyemed dersom vilkårene for førstnevnte foreligger. Avslutning Enkelte vil formentlig mene at foranstående betraktninger er preget av at _2.korr.indd

11 Til forsvar for personvernet påtalemyndigheten i vårt land ikke er blitt utfordret i terrorsammenheng gjennom handlinger med katastrofale følger. Det kan selvsagt være riktig. Norge er en fredelig plass, la oss håpe det fortsetter. Men jeg fastholder: Evner man ikke å tenke prinsipielt før handlinger rammer, er det neppe mulig i ettertid. I september 2006 hadde jeg gleden av å være vert for «9th Eurojustice Conference» i Oslo, en konferanse for riksadvokatene i EU og enkelte «vennligsinnede» land. Sammen med mine medarbeidere ved Riksadvokatembetet satte vi terror på dagsordenen som et gjennomgående tema. Det kan være verdt å merke seg at flere av mine kolleger i Europa har atskillig erfaring med terrorbekjempelse, også hvor terroren har gitt seg utslag i alvorlige handlinger. Ville disse ha forståelse for vår tilnærming og det norske perspektivet? Etter å ha drøftet terror i flere dager kunne vi legge frem konklusjoner i tråd med det fundamentet som denne lille artikkel bygger på, og de ble vedtatt uten stor uenighet. Med dette viste lederne for påtalemyndighetene i Europa at de står trygt på rettsstatens idé og vil verne om den, også i tider hvor terror truer. Det er ikke uviktig. Men dersom sikkerhetstjenester, politi og påtalemyndighet ikke makter å bekjempe denne ondsinnede form for kriminalitet slik vi ønsker og samfunnet forventer, vil utvilsomt vidtgående tiltak bli drøftet og iverksatt. Det hviler derfor et tungt ansvar på disse etater, men også på våre politikere som må gi nødvendige og akseptable rammebetingelser. Kortsiktige innsparingstiltak eller ufullstendig lovgivning kan i neste omgang medvirke til at rettsstaten rister i sine grunnvoller. Så langt mener jeg Norge i hovedsak har balansert kryssende hensyn på en akseptabel måte. Men frykten for terror alene er en farlig følgesvenn, og bør ikke få prege de lovgivningsmessige tiltak _2.korr.indd

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling. Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 2005/2310 200501903- /EVI 23.03.2006 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET/VARSLING Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler

Detaljer

Skjulte politimetoder

Skjulte politimetoder Justis- og beredskapsdepartementet Skjulte politimetoder Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Oslo, 11. mars 2016 Hvorfor lovendringer? HVORFOR: Kriminalitetsbildet har endret seg Behov for utvidet

Detaljer

1. Utvalgets kontroll

1. Utvalgets kontroll Theo Koritzinsky Personvernkonferansen 6.12.2013: Rettslige rammer for norske hemmelige tjenesters personovervåking og EOS-utvalgets-kontroll 1. Utvalgets kontroll A. Formålet med EOS-utvalgets kontroll

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( )

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( ) Lovvedtak 87 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2015 2016), jf. Prop. 68 L (2015 2016) I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

NOU 1993:3. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1993:3 Dokumentdato Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

NOU 1993:3. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1993:3 Dokumentdato Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1993:3 Dokumentdato 1992-02-11 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Strafferettslige regler i terroristbekjempelsen Sikkerhetsutvalget Ruud, Morten Justis-og politidepartementet Oppnevnt

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Moderne kriminalitet tradisjonell rettergang

Moderne kriminalitet tradisjonell rettergang Moderne kriminalitet tradisjonell rettergang Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Norge Dramatiske endringer i den tradisjonelle måten å bekjempe kriminalitet på vil etter all sannsynlighet utfordre det alminnelige

Detaljer

Deres majestet! Stortingets president! Statsminister! Statsråd! Rikest øverste dommere, kjære justitiarius Schei!

Deres majestet! Stortingets president! Statsminister! Statsråd! Rikest øverste dommere, kjære justitiarius Schei! Deres majestet! Stortingets president! Statsminister! Statsråd! Rikest øverste dommere, kjære justitiarius Schei! Med den fortjente hyllest, de velvalgte ord, den presise beskrivelse som allerede er fremført

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Hensyn bak taushetsplikten

Hensyn bak taushetsplikten Hensyn bak taushetsplikten Følgende hensyn utgjør hovedbegrunnelsen for taushetspliktbestemmelsene: Hensynet til pasientens personvern Hensynet til tillitsforholdet mellom behandler og pasient/klient Hensynet

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Politiets adgang til å anvende skjulte tvangsmidler som kommunikasjonskontroll i forebyggende og avvergende virksomhet.

Politiets adgang til å anvende skjulte tvangsmidler som kommunikasjonskontroll i forebyggende og avvergende virksomhet. Politiets adgang til å anvende skjulte tvangsmidler som kommunikasjonskontroll i forebyggende og avvergende virksomhet. Et kritisk blikk i lys av ulike kryssende hensyn. Kandidatnummer: 621 Leveringsfrist:

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

«Det du gjør som tjenestemann i Alvdal kommune skal til enhver tid tåle offentlighetens lys»

«Det du gjør som tjenestemann i Alvdal kommune skal til enhver tid tåle offentlighetens lys» 1 ALVDAL KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER «Det du gjør som tjenestemann i Alvdal kommune skal til enhver tid tåle offentlighetens lys» Retningslinjene er ment som et supplement til lovverket som styrer kommunens

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

DET KONGEL IGE FORSVARSDEPARTEMENT. Vår ref. 2014/ /FD Il 5/EMS {OS\. \

DET KONGEL IGE FORSVARSDEPARTEMENT. Vår ref. 2014/ /FD Il 5/EMS {OS\. \ DET KONGEL IGE FORSVARSDEPARTEMENT 2 8 OKT 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Tidl. ref. 14/3893 Vår ref. 2014/01444-8/FD Il 5/EMS {OS\. \ Dato 2 4 OKT 2014 HØRING - FORSlAG OM KRIMINALISERING AV

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet Grenser for åpenhet fra et juridisk perspektiv

Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet Grenser for åpenhet fra et juridisk perspektiv Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet Grenser for åpenhet fra et juridisk perspektiv Innledning på seminar i Nasjonalt kommunalt etikkutvalg Harstad 22. november 2012 Ytringer i

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162).

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162). Sensorveiledning JUS4211 (dag 2) I Innledning Oppgaven reiser spørsmål innenfor straffeprosess og menneskerettigheter. De rettslige grunnlagene er å finne i straffeprosessloven (til dels også domstolsloven

Detaljer

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

CC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre

CC BY:  Prinsipprogram for. Meløy Venstre CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF.: DATO: 201204661 ES IHO/KHU/bj 2012/01647-007 KES/ggr 14.12.2012 422

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF.: DATO: 201204661 ES IHO/KHU/bj 2012/01647-007 KES/ggr 14.12.2012 422 RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO REF.: VÅR REF.: DATO: 201204661 ES IHO/KHU/bj 2012/01647-007 KES/ggr 14.12.2012 422 HØRING - KRIMINALISERING

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING. En kamp du må avgjøre alene

KAMPEN MOT KAMPFIKSING. En kamp du må avgjøre alene KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene HVA ER EGENTLIG KAMPFIKSING? La ikke organisert kriminalitet komme på banen. Beskytt deg selv og fotballen Kampfiksing hører ikke hjemme i idretten.

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE Vi viser til Høringsnotatet fra departementet datert 20. april 2016 med frist for

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Overvåking i arbeidslivet - Nødvendig kontroll eller unødvendig mistillit?

Overvåking i arbeidslivet - Nødvendig kontroll eller unødvendig mistillit? Overvåking i arbeidslivet - Nødvendig kontroll eller unødvendig mistillit? Fakta og verdier Begreper vi bruker for å beskrive fenomener, bærer med seg kulturelt bestemte verdimessige føringer som gir oss

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Mari Hersoug Nedberg, rådgiver Ålesund, 4. September 2009 Hva er person(opplysnings)vern?

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne

Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne Kommunal kompetanse landskonferanse 08.03.06 - Oslo Professor dr.juris Ørnulf Rasmussen

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR HORTEN

ETISKE RETNINGSLINJER FOR HORTEN ETISKE RETNINGSLINJER FOR HORTEN KOMMUNE Kortversjon vedtatt av kommunestyret 19.11.2007 1. GENERELLE BESTEMMELSER Ansatte og folkevalgte i kommunen skal ledes av både allmennetiske og forvaltningsetiske

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014 Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Kort om undersøkelsen Bakgrunn: Formålet med undersøkelsen er å avklare hvor trygg/utrygg

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober 2016 201601086 641.1 HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV I. INNLEDNING (1) Riksadvokaten gir generelle retningslinjer

Detaljer

Møte med KS

Møte med KS Møte med KS 10.11.2016 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER FORVENTNINGER UTVIKLINGSTREKK politikere befolkningen Internasjonalisering

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Vi viser til Justisdepartementets brev av om ovennevnte.

Vi viser til Justisdepartementets brev av om ovennevnte. DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse 200907672 ES KFH/mk 200903207-/AKH Dato Høring -

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 12.12.2011 37897/HS10 OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE 1. Innledning Spekter har i den senere tid registrert en stigende interesse

Detaljer

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt BERGEN TINGRETT @ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt Saken gjelder: Begjæring om bevissikring Konkurransetilsynet mot Telenor

Detaljer

REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF)

REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF) FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 0030 OSLO Deres ref: Oslo fredag, 10. februar 2006 05/2019 FM pcb (e) postmottak@finans.dep.no Vår ref: CZ/Intern/26012006 REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE

Detaljer

BRUK AV TVANGSMIDLER FOR Å FORHINDRE ALVORLIG KRIMINALITET

BRUK AV TVANGSMIDLER FOR Å FORHINDRE ALVORLIG KRIMINALITET BRUK AV TVANGSMIDLER FOR Å FORHINDRE ALVORLIG KRIMINALITET En fremstilling av ny lovgivning i kampen mot alvorlig kriminalitet: strpl. kap. 17b og pl. kap. IIIA. Kandidatnummer: 270 Veileder: Ragnhild

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/4182-2 Dato: 20.03.12 HØRING - FORSLAG OM SÆRLIGE REGLER FOR GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN I REGIONALE SIKKERHETSAVDELINGER

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( ) Lovvedtak 104 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L (2012 2013), jf. Prop. 131 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden ISACA 10.02.2015 Utvalgsmedlemmer Olav Lysne (leder) Janne Hagen Fredrik Manne Sofie Nystrøm

Detaljer

Ot.prp. nr. 72 ( )

Ot.prp. nr. 72 ( ) Ot.prp. nr. 72 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) - unntak fra innsynsrett Tilråding

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 18.08.2016

Detaljer

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1 1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige

Detaljer

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte NOCM Dimensjoner og ledd Autonomi Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger Ledelsen har tillit til at folk kan ta arbeidsrelaterte beslutninger uten å innhente tillatelse først Ledelsen

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 12.01.2015

Detaljer

Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg

Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg Security Divas 2017 Inger Marie Sunde, professor

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold

Detaljer

r ~ ~ " ,':J 1 P~T l'lllll lll\ ~lt.;l.l thit l ' l JlNl~ Il

r ~ ~  ,':J 1 P~T l'lllll lll\ ~lt.;l.l thit l ' l JlNl~ Il Justis- og be redskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 O slo r ~ ~ ",':J 1 P~T l'lllll lll\ ~lt.;l.l thit l ' l JlNl~ Il Politiets sikkerhetstjeneste Den sentrale enhet Postboks 4773

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Undersøkelse av personer og gjenstander

Undersøkelse av personer og gjenstander Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Undersøkelse av personer og gjenstander Strgjfl. 27. Undersøkelse av

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet Pb 624 Sentrum, 0106 Oslo Tlf 22405050 Faks 22405055 - E-post: post@nored.no www.nored.no Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/585- HK Oslo, 2010-04-12 Høring om datalagringsdirektivet

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer