Beskrivelse av satsing i Norwegian Innovation Clusters

Transkript

1 Beskrivelse av satsing i Norwegian Innovation Clusters 20. juni 2017

2 Innhold Sammendrag. s Innledning.... s. 5 Utvikling av satsingen 2. Begrunnelse for satsingen..... s. 7 Behov for kompetanseløft Særlig krevende for SMB`er Fornyelse og omstilling Kompetanseområder Utnytter strategisk rolle 3. Formål og målstruktur.. s. 9 Resultatoppfølging og evaluering 4. Målgrupper s Hovedstruktur... s. 12 Avklaringsprosess Skreddersydd pakke Fornyelses-/omstillingsprosjekt Utviklingsarena Prinsipper for offentlig støtte og tjenestekjøp Estimert tidsbruk Løfte i grupper Faglige tjenester 6. Organisering, roller og ansvar s. 10 Eier Kontraktspartner Avtaleverk Årsplan, budsjett og årsrapport 7. Gjennomføring av satsingen.... s. 20 Utvelgelse av kontraktspartner Gjennomføring Satsingens ressursgrunnlag og ressursdisponering 8. Samspill i virkemiddelapparatet... s. 20 2

3 Sammendrag Omstillingsmotoren er en satsing i klyngeprogrammet finansiert fra Innovasjon Norge som skal få bedrifter over hele landet til raskere å fornye og omstille produkter, løsninger, tjenester, produksjonsmetoder og forretningsmodeller. For kontraktsperioden november 2017 desember 2018 skal Omstillingsmotoren dimensjoneres med en samlet kapasitet for kompetanseløft i 300 små og mellomstore bedrifter på områder som er fundamentale for fornyelse og omstilling; Innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier viktig for norsk næringsliv de neste årene. Motoren skal bestå av velfungerende klynger med relasjoner til verdensledende kompetansemiljøer. En velfungerende klynge forstås i denne sammenheng som et sterkt, dynamisk næringsmiljø med etablerte arenaer for å møtes, som samarbeider og deler kompetanse for minimum et titalls bedrifter, der flere har en veletablert posisjon i globale verdikjeder. Miljøet bør i sum ha et velfungerende innovasjonssystem, et godt internasjonalt nettverk, samt et etablert samarbeid med FoUI-miljøer nasjonalt og internasjonalt. Satsingen er tuftet på fire grunnleggende erkjennelser; Med sterke overordnede drivere som hyppigere teknologiskift, sterkere global konkurranse og det grønne skiftet, blir raskere fornyelse og omstilling enda viktigere for å styrke konkurransekraften Mange små og mellomstore bedrifter trenger et kompetanseløft på fundamentale områder for å kunne fornye og omstille seg raskere Samarbeid om kompetanse, nettverk og teknologiprosjekter gir raskere fornyelse og omstilling Kompetanse og erfaringer i de beste klyngene kan utnyttes også for bedrifter utenfor klyngen Omstillingsmotoren gir våre best fungerende klynger mulighet til å videreutvikle spisskompetanse, teknologi og nettverk til internasjonalt ledende miljøer (utviklingsarena), mot at de bidrar til et kompetanseløft i små- og mellomstore bedrifter som har vilje og evne til fornyelse og omstilling (kompetanseløft). Kompetanseløftet skal bidra til at bedriftene raskere evner å fornye eller omstille seg, og gjennomføres i form av en skreddersydd pakke sammensatt av workshop, nettverks-aktiviteter, rådgiving, hospitering, samt teknologi og test-prosjekter. Den skreddersydde pakken for kompetanseløft skal inngå som en del av et fornyelses- eller omstillingsprosjekt i bedriften. 3

4 For å stimulere til nødvendige endringsprosesser i norsk næringsliv kapitaliserer Omstillingsmotoren med andre ord på samarbeidsarenaer, delingskultur, nettverk og kompetanse som er bygget opp over mange år blant annet gjennom investeringer i Norwegian Innovation Clusters-programmet. *** Figur 1 4

5 1. Innledning Gjennom Omstillingsmotoren skal velfungerende klynger bidra til raskere fornyelse og omstilling av norsk næringsliv ved å dele kompetanse, teknologi, og nettverk med små og mellomstore bedrifter (SMB`er). Omstillingsmotoren er en satsing i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, som skiller seg fra øvrig aktivitet i klyngeprogrammet ved at den retter seg mot bedrifter utenfor klyngene. Satsingen er tuftet på fire grunnleggende erkjennelser; Med sterke overordnede drivere som hyppigere teknologiskift, sterkere global konkurranse og det grønne skiftet, blir raskere fornyelse og omstilling enda viktigere for å styrke konkurransekraften Mange små og mellomstore bedrifter trenger et kompetanseløft på fundamentale områder for å kunne fornye og omstille seg raskere Samarbeid om kompetanse, nettverk og teknologiprosjekter gir raskere fornyelse og omstilling Kompetanse og erfaringer i de beste klyngene kan utnyttes også for bedrifter utenfor klyngen Utvikling av satsingen Omstillingsmotoren er et resultat av en lengre prosess i klyngeprogrammet. Prosjektet Global Innovation Winners ble etablert i 2013 for å stimulere til at SMB er i klyngene gjennom økt innovasjon raskere kunne vinne frem i globale markeder ( globale innovasjonsvinnere ). Til grunn for internprosjektet lå en antagelse om at en norskbasert global innovasjonsvinner;... forstår og er i forkant av de globale rammebetingelsene... forstår og er i forkant av de teknologiske og markedsmessige megatrendene... maksimerer og kapitaliserer på "norske fortrinn" I prosjektet ble det utarbeidet fire strategier som skulle bidra til flere globale innovasjonsvinnere i klyngene; Deling mellom klyngene av "best practice" og erfaringer fra anerkjente globale innovasjonsvinnere Samarbeid på tvers av klyngene på prioriterte områder som ble ansett som generiske Samarbeid med globalt ledende kompetansemiljøer med sikte på spredning til alle klyngene Virkemidler som stimulerer globale innovasjonsvinnere En av erkjennelsene fra prosjektet var at konkurransekraften særlig i små og mellomstore bedrifter hemmes av et kompetansegap på viktige områder. 5

6 Prosjektet Global Innovation Winners ble fulgt opp med pilotprosjektet Klyngene som omstillingsmotor annonsert høsten Her ble behov, metoder og innretning for en oppskalert satsing testet ut på kompetanseområdene; Produktivitet (avanserte produksjonsmetoder, avanserte materialer, effektive arbeidsprosesser), digitalisering (digital transformasjon) og innovasjonsevne (systems engineering). Rapporter fra pilotklyngene er tilgjengelig på Innovasjon Norges utlysningssider. De tre områdene ble valgt ut fra en vurdering av at disse er grunnleggende for omstilling og fornyelse i norsk næringsliv. Med ny teknologi, nye materialer og spesialisert kompetanse endres det globale konkurransebildet. I produksjonsindustrien blir billig, manuell arbeidskraft mindre avgjørende, fordi automatiserte produksjonsmetoder og effektive arbeidsprosesser gir høyere produktivitet og kvalitet, også for mindre produksjonsserier. Nye materialer gir i tillegg nye muligheter på produktsiden. SMB`er som produserer komponenter eller ferdigvarer til en rekke bransjer kan utnytte det endrede globale konkurransebildet gitt at de evner å nyttiggjøre seg den fremste kompetansen på produktivitetsområdet. Evnen til å digitalisere egen verdikjede, produksjonsmetode, produkt/tjeneste eller forretningsmodell er kanskje den viktigste konkurransefaktoren hvis en ser næringslivet under ett. For offentlig sektor, næringslivet og i særdeleshet SMB`ene, er det et stort behov for å tilegne seg og anvende kompetanse og ferdigheter innen digital teknologi. Dette er ikke en engangsforeteelse, men en kontinuerlig prosess der en kontinuerlig må posisjonere seg for en konkurransearena fullpakket med digital teknologi og kunstig intelligens. Evnen til rask og målrettet innovasjon er blitt en avgjørende konkurransefaktor for mange bedrifter. Betydningen av sterk innovasjonsevne forventes å tilta ytterligere i årene fremover. De som er vinnere i dag, har ingen garanti for at de vinner også i morgen, men rask og målrettet innovasjon vil være helt avgjørende. De tre pilotprosjekt-områdene anses som svært viktige, men også bærekraft og andre muliggjørende teknologier vurderes som avgjørende for fornyelse og omstilling. Basert på erfaringene fra pilotprosjektet ble satsingen utformet vinteren Konkurranse ble utlyst i juni 2017 med oppstart av Omstillingsmotoren i november Innovasjon Norge har fremmet Omstillingsmotoren som #1 av Store Nye Satsinger overfor Nærings- og fiskeridepartementet som del av den årlige budsjettprosessen for 2017 og for Bevilgninger i statsbudsjettet for 2017, samt omfordeling av midler i Innovasjon Norge muliggjorde oppstart av Omstillingsmotoren. 6

7 2. Begrunnelse for satsingen Næringslivet utfordres av raske og betydelige teknologiskift, globaliserte markeder og det grønne skiftet. Utviklingen forsterkes for norsk del av et kraftig fall i olje- og gassprisene. For å møte denne utviklingen må bedriftene innovere raskere, bli mer effektive, finne nye forretningsmodeller og forsterke sin posisjon i sine verdikjeder. Å forstå og raskt ta i bruk ny kompetanse og teknologi blir dermed mer avgjørende enn tidligere for å beholde og styrke konkurranseevnen. Det er krevende, særlig for små og mellomstore bedrifter. De som lykkes med å utnytte fordelene ved nye teknologier til eksempelvis å øke produktiviteten vil styrke sin konkurransekraft, mens de som ikke tar nyvinningene i bruk, gradvis vil tape posisjoner. Behov for kompetanseløft Med teknologiskift, som eksempelvis Industri 4.0, blir evnen til raskt å kunne ta i bruk ny kompetanse mer avgjørende enn tidligere. For norskbasert næringsliv, der de ansatte i stor grad involveres i planlegging, gjennomføring og beslutninger, kan det gi et fortrinn i den globale konkurransen. Det krever imidlertid også at de ansatte har nødvendig og oppdatert kompetanse. Følgelig vil evnen til å utvikle kunnskapsbasen i bedriften i takt med kunnskapsfronten være svært viktig for bedriftens konkurransekraft. Eksempelvis har flere bedrifter kunnet hente hjem produksjon fra lavkostland, etter å ha lagt om produksjonsmetoden. Bistand fra nasjonalt ledende ekspertise og et kompetanseløft i bedriften på områder som produksjonsmetoder, automasjon, arbeidsprosesser og materialvalg har muliggjort dette. Særlig krevende for SMB`ene 99 prosent av norsk næringsliv er små og mellomstore bedrifter. En stor del av disse inngår i verdikjeden til store bedrifter og offentlig virksomhet. Å realisere muliggjørende teknologier, være dyktig på innovasjon, og være i forkant av det grønne skiftet er særlig krevende for små og mellomstore bedrifter fordi de ofte; Ikke er i posisjon til å etablere kontakt med de fremste kompetansemiljøene nasjonalt, i Europa, USA og Asia på egen hånd. Er rigget til å håndtere dagens kunder innenfor kjernevirksomheten, og har begrenset kapasitet til å ta i bruk helt ny kompetanse og teknologi raskt nok. Ulike former for samarbeid, eksempelvis i en klynge, kompenserer i noen grad for dette ved at det bidrar til å styrke bedriftenes evne til å heve blikket og gjøre klare, langsiktige prioriteringer. Offentlige virkemidler som Omstillingsmotoren skal bidra til å øke bevisstheten om behovet, og viljen til å prioritere tid og ressurser. 7

8 Tilgang til en skreddersydd kompetansepakke bygget opp på erfaringer fra bedrifter som har lykkes, har tidligere ikke vært tilgjengelig for norsk næringsliv. Effekten av denne markedssvikten forsterkes ytterligere i en situasjon hvor mange bedrifter må konsolidere og kutte kostnader som følge av redusert aktivitet innen olje, gass og maritim sektor. Ved å bruke velfungerende klynger som motor kan Norge med en moderat investering, raskt få stimulert til fornyelse og omstilling i SMB-sektoren. Fornyelse og omstilling For noen bedrifter vil stegvise innovasjoner (fornyelse) være veien å gå for å oppnå økt produktivitet i produksjonen, videreutvikle produkter, løsninger, tjenester, produksjonsmetoder eller forretningsmodell i eksisterende markeder, eller tilpasse dette til nye markeder. For andre bedrifter vil det være nødvendig med sprangvis innovasjon med mer omfattende endringer (omstilling) for å lykkes med dette. For atter andre bedrifter vil riktig vei være en radikal omstilling med nye produkter til nye markeder hvor forretningsmodellen endres slik at bedriften i realiteten endrer sin plass i verdikjeden, snur betalingsmodellen på hodet eller på annen måte aktivt bidrar til å endre spillereglene i markedet. Skillet mellom fornyelse og omstilling kan tidvis være tydelig, og tidvis utydelig. I Omstillingsmotoren er skillet i realiteten underordnet ettersom tilbudet omfatter begge både fornelse og omstilling, og skal skreddersys bedriftens særskilte behov. Kompetanseområder Omstillingsmotoren skal gi et kompetanseløft på områdene; Innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier. Dette er områder som blant annet i Innovasjon Norges Drømmeløft-rapport og i stortingsmeldingen Industrien grønnere, smartere og mer nyskapende anses som særlig viktig for å styrke konkurransekraften til norske SMB`er. En muliggjørende teknologi er ifølge Sintef; en generisk teknologi som representerer et sprang i teknologiutviklingen. Den har na dd et modenhetsniva som gjør den tilgjengelig for anvendelse i stor bredde; og danner grunnlag for utviklingssprang pa sentrale omra der i samfunnet. Muliggjørende teknologier bidrar til samfunnets utvikling i et langsiktig perspektiv og videreutvikles kontinuerlig ved a koble grunnleggende forskning med behovsdrevet forskning og utvikling (kilde; sintef.no). I stortingsmelding 7 ( ); Langtidsplan for forskning og høyere utdanning varslet regjeringen at de ville trappe opp innsatsen på de muliggjørende teknologiene, og rette satsingen mot; Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Bioteknologi og nanoteknologi Avanserte produksjonsprosesser 8

9 Den Europeiske Kommisjonen identifiserte i 2009 fem muliggjørende nøkkelteknologier (Key Enabling Technologies KETs) med stor betydning for verdiskaping og forventet bidrag til å løse verdenssamfunnets store utfordringer; Mikro- og nanoelektronikk Bioteknologi Avanserte materialer Nanoteknologi Fotonikk I tillegg fremheves avansert produksjonsteknologi som et viktig tverrga ende omra de. Utnytter strategisk rolle Det nasjonale klyngeprogrammet har bidratt til fremveksten av en rekke velfungerende klynger. Erfaring fra klyngene viser at samarbeid om kompetanse, nettverk og teknologiprosjekter gir raskere omstilling og fornyelse og dermed styrker konkurransekraften og verdiskapingen i Norge. Flere klynger har utviklet viktig kompetanse som kan anvendes i de fleste bransjer, og kan vise til kontinuerlig omstilling og innovasjon på tvers av bransjer ved smart bruk av ny teknologi og effektive innovasjonsprosesser. I tillegg har flere av klyngene utviklet en raus delingskultur, som legger til rette for at klyngens fortrinn kan gjøres til et nasjonalt fortrinn. Noen av klyngene har også erfaring med å dele kompetanse med bedrifter utenfor egen klynge. Flere av klyngene har bygget en kompetansebro fra små og mellomstore bedrifter i klyngen til den globale kunnskapsfronten, via større norske industri- og kunnskapsmiljøer og internasjonale nettverk. Med Omstillingsmotoren kan SMB`er utenfor de etablerte klyngene også benytte seg av kompetansebroen, og dermed få lettere tilgang til den globale kunnskapsfronten. 3. Formål og målstruktur Omstillingsmotoren har som formål å; Bidra til at bedrifter over hele landet raskere fornyer og omstiller produkter, løsninger, tjenester, produksjonsmetoder og forretningsmodeller. Dette skal oppnås ved å tilrettelegge for at nasjonalt ledende klynger på områder som antas som fundamentalt viktig for fornyelse og omstilling av norsk næringsliv, deler sin kompetanse med bedrifter utenfor eget miljø. 9

10 Figur 2 Omstillingsmotoren skal for kontraktsperioden november 2017 desember 2018 dimensjoneres med en samlet kapasitet for kompetanseløft i 300 bedrifter. Intensjonen er en langsiktig satsing, og søker må være forberedt på å kunne øke kapasiteten. Figur 3 10

11 Effektmålet for satsingen er definert som «raskere omstilling og fornyelse av produkter, løsninger, tjenester, produksjonsmetoder og forretningsmodeller hos virksomheter utenfor klynga. Økt omsetning per ansatt, antall realiserte innovasjoner, og reduksjon i karbonavtrykk er eksempler på parametre for effektmålet. For å bidra til effektmålet er det definert aktivitetsmål og resultatmål. For at høy grad av måloppnåelse på aktivitets- og resultatmål skal bidra til å fremme effektmålet, kreves en evne til å ta i bruk kompetanse og teknologi hos målgruppene. Resultatoppfølging og evaluering Resultater i programmet skal rapporteres gjennom en årlig rapport og et halvårlig dialogmøte ut fra forutgående bestilling fra programmet. I tillegg skal det gjennomføres evalueringer underveis og etter definerte satsingsperioder. 4. Målgrupper Satsingens primære målgruppe er små og mellomstore bedrifter som; Har vilje og evne, samt nytte av fornyelse og omstilling. Motivasjon og forankring anses som særlig viktig for viljen, mens kapasitet til å gjennomføre et fornyelses- eller omstillingsprosjekt vil være særlig viktig for evnen. Er, eller vil bli, utsatt for betydelig global konkurranse Står utenfor klyngene (som bidrar til Omstillingsmotoren) Som underleverandør står ofte små og mellomstore bedrifter i et skjebnefellesskap med store bedrifter. Derfor vil store bedrifter i kraft av sin rolle overfor SMB`ene, også være en viktig målgruppe. Velfungerende klynger skal bidra som motorer for fornyelse og omstilling. Dermed blir partnerne i klyngen også en viktig målgruppe i kraft av sin rolle som leverandører til den primære målgruppen i Omstillingsmotoren. En velfungerende klynge forstås i denne sammenheng som et sterkt, dynamisk næringsmiljø med etablerte arenaer for å møtes, som samarbeider og deler kompetanse for minimum et titalls bedrifter, der flere har en veletablert posisjon i globale verdikjeder. Miljøet bør i sum ha et velfungerende innovasjonssystem, et godt internasjonalt nettverk, samt et etablert samarbeid med FoUI-miljøer nasjonalt og internasjonalt. Vi antar at de som kvalifiserer til den primære målgruppen grovt sett vil være SMB`er med behov for (å); 11

12 Økt produktivitet i produksjonen Videreutvikle eksisterende produkt, løsning, tjeneste, produksjonsmetode eller forretningsmodell i eksisterende markeder Tilpasse eksisterende produkt, løsning, tjeneste, produksjonsmetode eller forretningsmodell til markedsutviklingen Helt nytt produkt, løsning, tjeneste, produksjonsmetode eller forretningsmodell, som kanskje også endrer betalingsmodellen eller andre spilleregler i markedet Figur 4 5. Hovedstruktur Aktiviteten er strukturert innenfor et kompetanseløft og en utviklingsarena. Kompetanse og teknologi som skal anvendes i kompetanseløftet skal så langt som mulig konseptualiseres dvs tilrettelegges for effektiv deling og formidling. Dette er viktig for å bidra til høy effekt i Omstillingsmotoren. Klyngene i Omstillingsmotoren velges ut fra kompetanse, delingskultur og kapasitet hos bedriftene og andre partnere. De skal besitte nasjonalt ledende kompetanse på området, videreutvikle dette i utviklingsarenaen og dele det med bedrifter utenfor egen klynge (kompetanseløft). 12

13 Figur 5 Mens bedriftene som benytter seg av tilbudet fra Omstillingsmotoren stimuleres til raskere fornyelse og omstilling, bidrar partnerne i klyngen fordi de får tilgang til kompetanse, nettverk og teknologiprosjekter i tillegg til at noe av kostnadene dekkes. Kompetanseløftet er delt inn i tre etapper; En avklaringsprosess, en skreddersydd pakke og et fornyelses/omstillingsprosjekt. Figur 6 13

14 Avklaringsprosess Bedrifter som ønsker bistand fra Omstillingsmotoren skal gjennomgå en avklaringsprosess for å få kartlagt sitt behov og hvordan Omstillingsmotoren kan bidra. Prosessen er lagt opp i to trinn. I første trinn avklares hvorvidt bedriften er kvalifisert for tilbud fra Omstillingsmotoren. Dette kan håndteres i en digital portal. I det neste trinnet avklares hva tilbudet skal omfatte. Sjekkliste, prioriteringskriterier og mal for avtale bidrar til å effektivisere avklaringsprosessen. Mål; Avklaringsprosessen skal resultere i at bedrifter som kvalifiserer for bistand fra Omstillingsmotoren får tilbud om en skreddersydd pakke, og eventuelt at avtale inngås. Første trinn i avklaringsprosessen håndteres av Innovasjon Norge eller et avklaringsteam bestående av nøkkelpersoner fra klyngene i Omstillingsmotoren. I annet trinn vurderer, prioriterer og syr avklaringsteamet sammen en skreddersydd pakke til bedriften. Skreddersydd pakke skal godkjennes fra Innovasjon Norge. Etter oppstart vil innholdet i pakken kunne justeres ved behov. Skreddersydd pakke Pakken settes sammen av workshop, nettverks-arrangementer, rådgiving, hospitering, samt teknologiog testprosjekter ut fra bedriftens behov. Aktiviteter relatert til flere av kompetanseområdene som inngår i Omstillingsmotoren kan inngå i pakken, men pakken antas som hovedregel å være dominert av ett av dem. Pakken skal så langt det er mulig bygges opp med standardiserte konsepter og aktiviteter for å sikre ressurseffektiv gjennomføring. Pakken vil normalt struktureres i tre trinn som ofte vil kunne gå parallelt; Bevisstgjøring Mål; Klargjøre og forankre hvorfor fornyelse og omstilling Workshop, rådgiving for å bevisstgjøre behov og muligheter Eventuelle justeringer sammensetning av pakken Strategi Mål; Klargjøre og forankre hva og hvordan Strategi/plan for fornyelse/omstilling inkludert forberedelser for hvordan en best løser utfordringene i den enkelte bedrift utarbeides Workshop, hospitering, rådgiving Forberedelser til implementering Mål; Detaljert plan, tekniske avklaringer og tilgang på riktig kompetanse for gjennomføring Workshop, hospitering, rådgiving, teknologi- og testprosjekt 14

15 Workshops og kurs tilbys ledere og spesialister innenfor avgrensede temaer basert på konsepter utviklet i utviklingsarenaen. En oversikt over kurs og workshop-konsepter som tilbys skal være tilgjengelig på Omstillingsmotorens nettsider. Hospitering tilbys nøkkelpersoner hos SMB er og kan enten være en kontorplass i klyngens fellesskap med anledning til å ha møter med partner-bedriftene, eller tidsavtalt opphold hos en vertskapsbedrift. Rådgiving tilbys fortrinnsvis til bedrifter i grupper, men kan også tilbys enkeltvis. Teknologiprosjekter tilbys fortrinnsvis når to eller flere partnere utenfor klyngen inngår. Som hovedregel skal forprosjekter og mindre utviklingsprosjekter prioriteres. Større utviklingsprosjekter skal søkes finansiert via private investorer, Forskningsrådet, Innovasjon Norge osv. Testing, simulering og visualisering kan utgjøre en del av den skreddersydde pakken forutsatt at det inngår som en integrert del av innovasjonsprosessen. Fornyelses-/omstillingsprosjekt Den skreddersydde pakken for kompetanseløft skal inngå som en del av et fornyelses- eller omstillingsprosjekt i bedriften. Mål; Rask og målrettet fornyelse av produkter, løsninger, tjenester, produksjonsmetode eller forretningsmodell. Ressurs fra klyngen kan bidra gjennom prosjektets styringsgruppe. Kun en mindre del av støtten fra Omstillingsmotoren skal gå til dette. For å gjennomføre større utviklingsprosjekter vil det ofte være nødvendig med annen finansiering. Etter gjennomført løp utarbeides en kortfattet evalueringsrapport for å bidra til læring og optimalisering av tilbudet. Utviklingsarena Utviklingsarenaen består av aktiviteter som bidrar til at partnerne i klyngen kontinuerlig utvikler kompetanse, kapabilitet, nettverk, markedsforståelse og teknologi slik at dette er i takt med den globale kunnskapsfronten. En velfungerende utviklingsarena i kontinuerlig utvikling er avgjørende for kvaliteten på tilbudet i kompetanseløftet. Incitamentet for klynge-partnerne er at samarbeid om ulike aktiviteter og prosjekter i utviklingsarenaen bidrar til utvikling av egen kompetanse og teknologi, samt gir kompetansedeling og tilgang til internasjonalt ledende aktører. Utviklingsarenaen skal drives i tråd med en strategi besluttet i klyngen, og som er godkjent av Innovasjon Norge. Aktivitetene omfatter kompetansebygging, teknologiprosjekter, og nettverksbygging. Det som gjøres i utviklingsarenaen skal kunne resultere i noe som bidrar til omstilling og fornyelse i bedrifter utenfor egen klynge i form av nye tilbud og nye konsepter. 15

16 Aktiviteter i utviklingsarenaen kan forveksles med øvrige aktiviteter i Norwegian Innovation Clustersprogrammet. Her gjelder regelen at aktiviteter i utviklingsarenaen skal ha et klart formål om å gi effekt i kompetanseløftarenaen (dvs utenfor klyngen). Prinsipper for offentlig støtte og tjenestekjøp Aktiviteter i Omstillingsmotoren støttes finansielt i tråd med de føringer som følger de finansielle rammene gitt fra Innovasjon Norge, samt EØS-bestemmelsene for statsstøtte. Fordelingsnøkkel Støtte fra Omstillingsmotoren skal fordeles utfra følgende totalnøkkel; Minst 50% til kompetanseløft Inn til 35% til utviklingsarena Inn til 15% til avklaringsprosess Avklaringsprosess Et avtalt antall timer i forbindelse med avklaringsprosessen dekkes av Omstillingsmotoren. Avklaringsprosessen håndteres som et rettet tjenestekjøp fra klyngene som har vunnet frem i konkurransen om Omstillingsmotoren. Omstillings-bedriftene avkreves ingen egenandel. Skreddersydd pakke Støtten fra Innovasjon Norge er rettet mot omstillings-bedriften, som betaler for tjenesten fra Omstillingsmotoren. Bedriftene som benytter seg av Omstillingsmotoren skal bidra med en egenandel på minst 65% av kostnadene. Kurs og nettverksarrangementer som tilbys i kompetanseløftet er ikke støtteberettiget fra Omstillingsmotoren. Omstillingsmotoren yter støtten basert på artikkel 25; Støtte til FoU, artikkel 28; Innovasjonsrådgiving til SMB, og artikkel 31; Støtte til opplæring i statsstøtteregelverket. Bedriftens fornyelses-/omstillingsprosjekt Støtten er rettet mot omstillingsbedriften og skal gå til oppfølging rådgiving og workshops for å sikre god oppfølging og håndtering av krevende problemstillinger i prosjektet. Bedriften skal matche støtten ved å dekke minst 65% av kostnadene. Omstillingsmotor yter støtten basert på artikkel 28; Innovasjonsrådgiving til SMB. Utviklingsarena Støtten i utviklingsarenaen er rettet mot partnerne som bidrar til utvikling og deling av kompetanse i Omstillingsmotoren. 16

17 Nettverksprosjekter er ikke støtteberettiget fra Omstillingsmotoren. Partnerne dekker minst 50% av kostnadene. Omstillingsmotor yter støtten basert på artikkel 25; Støtte til FoU og artikkel 31; Støtte til opplæring i statsstøtteregelverket. Timesats Pris per time er 1,2 promille av årslønn oppad begrenset til kr per time. Det innebærer at en får godkjent maksimalt kr per time som grunnlag for støtte fra Omstillingsmotoren når årslønnen er høyere. Hvis det er betydelige ulikheter i inntektsnivå for personer som medvirker i prosjektet, bør det fastsettes gjennomsnittssatser for nærmere angitte grupper av deltakere i prosjektet. Figur 7 Estimert tidsbruk Et kompetanseløft estimeres i gjennomsnitt med følgende tidsbruk per bedrift; timer; Avklaring av behov og tilbud om skreddersydd kompetanseløft-pakke. 100 timer; Skreddersydd pakke. 40 timer; Oppfølging av fornyelses-/omstillingsprosjektet i bedriften. 17

18 Løfte i grupper For å kunne gi effekt for den enkelte bedrift, samtidig som en søker å nå mange bedrifter innenfor rammen av tildelte midler, skal Omstillingsmotoren som hovedregel løfte bedrifter i grupper. Det vil også bidra til at hver bedrift reelt sett får mer igjen enn om timeforbruket skal brukes på bedriftene enkeltvis. For å kunne løfte i grupper skal en prioritere innsatsen mot bedriftsmiljøer som allerede har etablert samarbeidsrelasjoner, samt aktivt plassere bedrifter som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre sammen basert på felles utfordringer. Faglige tjenester Omstillingsmotor tilbyr faglige tjenester til klyngene som bidrar, på linje med klyngeprogrammet for øvrig. I tillegg skal et rådgivende ekspertteam bidra overfor programledelsen og klyngene med råd for videre utvikling. Rådet skal bestå av ledende nasjonale og internasjonale eksperter på klyngesamarbeid og de fundamentale kompetanseområdene som inngår i satsingen. Rådet skal samles minst èn gang per år. Formålet med de faglige tjenestene er å bidra til utvikling av velfungerende klynger i Omstillingsmotoren med et godt lederskap. De faglige tjenestene skal baseres på et systematisk kunnskapsgrunnlag. Dette er bygget opp av erfaringer med klyngeprogrammet i Innovasjon Norge, samt internasjonale bidrag, teoretiske perspektiver, policyperspektiver, etc. De faglige tjenestene omfatter: Presentasjoner og erfaringsdeling på samlinger og fagseminarer Strategiske dialoger Rådgivende ekspertteam 6. Organisering, roller og ansvar Omstillingsmotor finansieres via budsjettet for programmet Norwegian Innovation Clusters i Innovasjon Norge. Satsingen organiseres og håndteres som hovedregel på samme måte som øvrige deler av klyngeprogrammet; Eier Eier av satsingen er direktør divisjon Vekst og Klynger, som er ansvarlig for; Løpende utvikling av satsingen Forvaltning av satsingens ressurser Utvelgelse og inngåelse av kontrakter Oppfølging av kontraktene Vurderinger og formelle beslutninger av prosjektsøknader 18

19 Kontraktspartner Kontraktspartner har kontrakt med Innovasjon Norge på vegne av klyngen, og er ansvarlig for; Avklaringsprosess Utarbeide skreddersydde pakker Levere kompetanseløftet Strategi og aktiviteter i utviklingsarenaen Mobilisering av SMB`er Administrasjon og koordinering i klyngen Budsjetter, regnskap og rapportering Kontraktspartner organiserer sitt arbeid gjennom: Prosjektleder Team som gjennomfører oppdragene i henhold til avtale Innovasjon Norges distriktskontorer, andre klynger, næringshagene, Norsk Industri, Forskningsrådet, SIVA, Lean Forum Norge og leverandørnettverk til store bedrifter er eksempler på aktører som kan bistå i mobilisering av bedrifter til Omstillingsmotoren. Avtaleverk; Satsingsbeskrivelse; Regulerer aktiviteten i Omstillingsmotoren, og skal være besluttet hos eier. Avtale Omstillingsmotor; Inngås mellom Innovasjon Norge og Kontraktspartner Omstillingsmotor (avtalepart som representerer klyngen) som en rammeavtale om offentlig tjenestekjøp av avklaringsprosess, kompetanseløft og utviklingsarena i hht gitte rammer og føringer. Avtalen beskriver oppdraget, plikter og rettigheter. Avtale med leverandør; Inngås mellom leverandør og Kontraktspartner Omstillingsmotor. Avtalen beskriver leveransen, plikter, rettigheter og prosesser i kompetanseløftet. Kontrakten skal på forespørsel forelegges Innovasjon Norge. Årsplan, budsjett og årsrapport Kontraktspartner for Omstillingsmotoren er ansvarlig for å levere plan med budsjett for kommende år til fastsatt frist. Budsjettet skal omfatte inntektsstrømmer og kostnader for hovedaktivitetene med aktivitetsmål og følge mal fra satsingen. Årsplan og budsjett som ikke leveres til fastsatt frist gir grunnlag for å løse kontraktspartneren fra avtalen med Omstillingsmotoren. Kontraktspartner for Omstillingsmotoren kan gjøre mindre omdisponeringer innenfor hver hovedpost, mens større endringer og endringer som krever bruk av annen del av statsstøtteregelverket skal avklares med INs klyngerådgivere/eier. Kontraktspartner Omstillingsmotoren er ansvarlig for å levere en årlig rapport til fastsatt frist. Rapporten skal gi et rettvisende bilde av aktiviteten i perioden og følge mal fra programmet. Hvis årsrapporten viser at planer og budsjett ikke er fulgt opp på en god måte, og eventuelle justeringer underveis ikke er forankret med programmet, kan programmet velge å løse kontraktspartner fra avtalen. 19

20 Kap 7: Gjennomføring av satsingen Utvelgelse av kontraktspartner Omstillingsmotoren utlyses som en åpen konkurranse i tråd med etablert praksis i klyngeprogrammet. Bidragene i konkurransen vurderes ut fra søkers; Kompetanse Løsningsforslag og oppdragsforståelse Kapasitet og gjennomføringsevne Gjennomføring Omstillingsmotoren startes opp i 2017 med en kontraktsperiode på 13 måneder. Satsingen har en langsiktig horisont, og ved forlengelse skal det fastsettes tentative årlige rammer for aktiviteter og prosjekter for henholdsvis kompetanseløft og utviklingsarenaen innenfor hvert av kompetanseområdene. Reallokering av rammer kan gjøres etter ½ år ut fra tilgang på søknader fra bedriftene og aktivitet. Satsingens ressursgrunnlag og ressursdisponering Satsingen finansieres med budsjettrammer fra Nærings- og fiskeridepartementet, og tildeles en årlig budsjettramme fra Innovasjon Norge. Budsjettrammene finansierer: Basiskostnader for kontraktspartnernes ledelse og administrasjon, avklaringsprosess og tilrettelegging av kompetanseløft Støtte til gjennomføring av kompetanseløft i SMB`er, samt oppfølging av fornyings/omstillingsprosjekter Støtte til aktiviteter i utviklingsarenaen Innovasjon Norges kostnader for gjennomføring 8. Samspill i virkemiddelapparatet SMB`ene som gjennomfører et kompetanseløft i Omstillingsmotoren, vil i de fleste tilfellene gjøre det som en viktig del av sin endringsprosess. Bedrifter som allerede har benyttet seg av virkemiddelapparatets ulike tjenester til eksempelvis å gjennomføre en utviklingsprosess eller bedre markedstilgangen vil kunne være godt kvalifisert og få stor nytte av tilbudet fra Omstillingsmotoren. Tilsvarende vil et kompetanseløft gjennom Omstillingsmotoren kunne posisjonere bedriften til å kunne dra enda større nytte av andre tjenester i virkemiddelapparatet slik det eksempelvis gjøres i Pilot E- programmet. 20

21 Figur 8 Av den grunn blir det viktig å legge til rette for gode overganger mellom programmer i forkant og etterkant av Omstillingsmotoren. Tett samspill kan eksempelvis gjøre at en gruppe SMB`er får et felles kompetanseløft i Omstillingsmotoren etterfulgt av et rettet eksportprogram. På denne måten kan ytterligere konkurransekraft bygges og utvikles. Videre vil det være slik at i noen tilfelle vil tilbudene i kompetanseløftet kunne integreres med andre relevante program og ordninger. Et eksempel her er Norske Katapult, hvor SMB`er vil kunne dra nytte av fasiliteter der de kan teste, simulere og visualisere. Bedriftsutvikling En del bedrifter nyttiggjør seg av tilbud fra virkemiddelapparatet som Global Growth, Bedriftsnettverk, Regional Omstilling, Innovasjonskontrakter eller andre tjenester fra virkemiddelapparatet som er særlig innrettet for å stimulere til endringsprosesser i bedriften. Dette spiller godt sammen med tilbudet fra Omstillingsmotoren. Med EUs nye satsing i Innosup legges det til rette for at Omstillingsmotoren kan få et neste nivå tilbud til SMB`er med internasjonale klynger som motorer og som går dypere på eksempelvis området Advanced manufacturing technologies for clean production og kompetanseområder til Digital innovation hubs. Prosjektstøtte Omstillingsmotoren kan støtte aktiviteter i utviklingsarenaen sammen med støtte fra andre kilder enn deltakende bedrifter, forutsatt formål om effekt utenfor klyngen. Etter som midlene er begrenset i Omstillingsmotoren bør de i stor utstrekning brukes med sikte på å utløse andre midler, dvs; 21

22 Utviklingsarena-prosjekt; Støtten bør primært brukes til forprosjekter. Hovedprosjektet bør primært finansieres fra Forskningsrådet, EU-programmer eller andre Teknologiprosjekter og testprosjekter (Kompetanseløftarenaen): Støtten bør i størst mulig grad brukes til tidligfinansiering, men det er ikke et absolutt krav om dette. For utviklingsarenaen vil det være avgjørende at tidligfinansieringen av utviklingsprosjekter etterfølges av ambisjoner om ytterligere satsinger opp mot eksempelvis BiA, Innovasjonskontrakter, Forskningsrådets tilbud og EU Horizon Etter best practice fra Norwegian Innovation Clustersprogrammet ligger det en ambisjon om at støtten fra Innovasjon Norge til Utviklingsarenaen skaleres opp gjennom andre finansieringskilder til et betydelig høyere nivå. *** 22