Ole Martin Larsen. Klikk her for innhold. mellom alle stoler. narkomane og leger utenfor rusomsorgen. forlaget aktuell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ole Martin Larsen. Klikk her for innhold. mellom alle stoler. narkomane og leger utenfor rusomsorgen. forlaget aktuell"

Transkript

1 Ole Martin Larsen Klikk her for innhold mellom alle stoler narkomane og leger utenfor rusomsorgen forlaget aktuell

2 Mellom alle stoler

3 Ole Martin Larsen Mellom alle stoler Narkomane og leger utenfor rusomsorgen FORLAGET AKTUELL

4 Forlaget Aktuell utgave, 1. opplag 2008 ISBN Omslagsdesign: Casten Berg Høgenhoff Layout og sats: Brødr. Fossum AS Brødtekst: 10/13 pkt. Scala Sans Papir: 90 g offset Trykk: AS O. Fredr. Arnesen Bok- og Akcidenstrykkeri Foto: Ole Martin Larsen s. 32, 38, 41, 56, 78, 81, 87, 109, 117, 126, 173, 195 Tri D. Ngyuen s. 95, 144, 162 Stefan Kai Nielsen s. 49, 150, 184, 235 Vigdis Askjem Dahl s. 180 Pamela Juhl: Baksidefoto Alle henvendelser kan rettes til Forlaget Aktuell AS; Møllergt. 10, 0179 OSLO Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Klikk på aktuelt kapittel Innhold Forord... 7 Del 1 De uverdig syke Endestasjonen La dem dø i stillhet Som en bøtte kokende vann Det ser ikke lovende ut Forbudt hjelp Til å gråte blod over Del 2 LAR, legene og de narkomane Behandlingsmonopolet En LAR-avdeling En feilsatsing Klager er gull Et system for de friske De «greie» legene Planken ut Flyktning i Danmark Del 3 Birger Schroll Schrolls pasienter Birger Schroll et signalement Schrolls metode Kampen mot byråkratiet Syklubben fra helvete

6 Klikk på aktuelt kapittel Del 4 Dyp splittelse Kampen for en brukerforening Medisin som dop dop som medisin De nye retningslinjene: Fred i vår tid? Ordforklaringer Persongalleri Kildehenvisninger

7 Forord De kom i grupper til Danmark og ble mottatt med åpne armer. Heroinavhengige fra Norge som ikke kunne få hjelp mot sin avhengighet i hjemlandet. Som frilansjournalist i Danmark skrev jeg noen saker om dem i begynnelsen av årtusenet. Men historien var for «god» til at jeg bare kunne sitte i Danmark og pirke litt i overflaten. Jeg møtte noen av dem over flere år, og kunne se hvordan de forandret seg fra ynkelige vrak til oppegående mennesker. Hvorfor skal de ikke ha samme behandling i Norge som andre syke mennesker, de har jo tross alt pasientrettigheter!? Hvorfor skal Norge år etter år ligge på europatoppen når det gjelder overdosedødsfall? Hvorfor skal norske myndigheter ønske å stanse trafikken av norske narkomane som søker hjelp i utlandet, når kapasiteten åpenbart er for liten i hjemlandet? Hvorfor skal man være rusfri før man kan få medisin mot heroinabstinenser i Norge? Dette pirret min journalistiske nysgjerrighet. Sommeren 2006 innledet jeg et slags studieår i Norge. Tanken var å bli oppdatert på norsk virkelighet og språk, etter mange år hos det danske og svenske broderfolket. I bakhodet lå også håpet om å få kikket nærmere på bakgrunnen for strømmen av norske narkomane til Danmark. Der skoen trykker Et arbeidslegat fra Fritt Ord gjorde det mulig å reise rundt og intervjue en mengde kilder. Spørsmålene var for store og mange 7

8 til å besvare i en bok som denne. Derfor valgte jeg å fokusere på dem som vet hvor skoen trykker: Narkomane, foreldre til narkomane, leger og andre behandlere, en prest og en høytstående lokal politimann er blant dem som er intervjuet. Med få unntak står alle kildene utenfor de offisielle behandlingstiltakene. Et hovedpoeng har vært å begripe og formidle hvordan narkomane som søker hjelp hos det norske helsevesenet ofte møter en virkelighet som andre pasientgrupper ville finne sjokkerende. Jeg har ikke oppsøkt noen av de mange og sikkert utmerkede behandlingsinstitusjonene som finnes rundt om i landet, siden formålet har vært å belyse situasjonen for narkomane som faller utenfor. Jeg har med unntak av helsedirektøren ikke valgt å intervjue politikere, byråkrater og eksperter, i kategorien DSB, De Som Bestemmer. Beslutningene som styrer norsk rusomsorg, begrunnelsene for dem og hvordan beslutningene omsettes til praksis er så sprikende, at det da ville ha blitt en annen bok. Angst og fordommer Møtet med norsk narkotikapolitikk ble omtrent så deprimerende som jeg hadde fryktet. Fortvilte narkomane blir avvist av helsevesenet. Gode krefter utenfor de offisielle behandlingstiltakene blir hindret i å hjelpe dem. Et hovedproblem ser ut til å være at puritanske fordommer om narkomani fortsatt blokkerer for en åpenhjertig diskusjon om den sykdommen det faktisk er. Angsten for å ta tak i feltet synes stor blant politikere flest. Den norske narkotikapolitikken «eies» tydeligvis av et fåtall «eksperter» og byråkrater. Høyt hevet over de narkomanes desperate hverdag har de skrudd sammen et behandlingsunivers som i større grad tilfredsstiller det politisk korrekte, enn det behandlingsbehovet de narkomane faktisk har. 8

9 Sterke traumer Jeg har intervjuet rundt 30 narkomane til boka, og gjengir bare historiene til et fåtall av dem. Hos mange av dem som er valgt bort, er groteske barndomsopplevelser et gjennomgående trekk: vold, incest, tap og manglende kjærlighet. Traumene deres er ofte så sterke og historiene så usammenhengende, at det ville ha krevd mye mer tid til samtaler enn jeg har hatt til rådighet. Til gjengjeld er alle de narkomane kildene med et par unntak blitt behandlet av leger som også er intervjuet til boka. De setter pasientenes opplevelser i perspektiv og underbygger de narkomanes egne beretninger. Et politisk korrekt begrep for stoffbrukere som er havnet over kanten, er for tiden rusmiddelavhengige. Andre foretrekker å kalle dem rusmisbrukere. For å skille de opiatavhengige fra andre grupper, brukes i denne boka et godt, gammelt begrep: narkomane. Jeg lar imidlertid bokas kilder bruke de ordene de selv foretrekker. Mesteparten av boka er basert på research i begrensede geografiske områder over en begrenset tidsperiode, hovedsaklig fra januar til september Byer som er besøkt er Bergen, Haugesund og Stavanger i flere omganger, Sandefjord, Tønsberg, Oslo, Bodø, København og en småby på Østlandet som ikke kan nevnes. Etter at arbeidet er avsluttet, sitter jeg tilbake med enda flere spørsmål enn da jeg begynte. Men jeg har erfart at de norske narkomane jeg møtte i København for noen år tilbake, bare er toppen av et isfjell. Når norske narkomane og deres pårørende søker hjelp, er det ofte vilkårlighet mer enn rettferdighet som avgjør om de får den behandlingen de trenger og har rett til. Deler av kapitlene 8, 10, 11 og 16 er tidligere trykket som artikler i fagbladet Fontene. 9

10 10

11 Del 1 DE UVERDIG SYKE 11

12 12

13 1 Endestasjonen Tiden leger alle sår, sier man. Det gjelder for de fleste mennesker, og mye kan hjelpe oss når vi har det vondt. Å være omgitt av kjærlighet, medmenneskelighet, familie, et godt lokalsamfunn, å ha en jobb man trives med alt hjelper til å lege sår på kropp og sjel, eller gjør det mulig å leve med dem. Religion kan være en styrke for mange. Og så finnes det stimulanser og lovlige rusmidler som sjokolade, kaffe, tobakk og alkohol. Alt dette er til sammen rikelig for de fleste av oss. Hjelper ikke det, kan man gå til legen og få medisin som døyver, kamuflerer eller i beste fall leger de psykiske eller fysiske smertene. Dessverre kan slike medisiner i likhet med alkohol være et skråplan. Mange er blitt rusavhengige av medisin de har fått hos legen, noen også av smertebehandling under et sykehusopphold. Enkelte tar ikke veien om legale rusmidler. Det finnes ulike teorier og hyllekilometer med lærde bokverk om hvorfor noen øyensynlig er dømt til å begynne med selvmedisinering og ender som narkomane. Genetisk bestemt? Traumer fra barndommen? Personlige svakheter? Teoriene overlapper og behøver ikke utelukke hverandre. Det er mange veier inn i narkomanien og mange forklaringer. Fra eksperiment til avhengighet I ungdommen er det mange som eksperimenterer prosent av en norsk ungdomsårgang prøver hasj tallene varierer.* De 13

14 fleste synes det er et uinteressant bekjentskap. En liten andel fortsetter å røyke hasj noen gjør det i mange år uten å havne i avhengighet eller prøve harde stoffer, andre utvikler psykiske sykdommer av hasjrøyking.** Noen prøver seg med festdop som kokain eller amfetamin i helgene, men klarer å holde opp før problemene blir alvorlige. En viss prosent av oss, antakeligvis de minst ressurssterke, oppdager det ikke når de er på vei ut over kanten. Når narkomanien er en kjensgjerning, er det liten trøst for mange at det er anerkjent som en sykdom. Heroinavhengige fikk pasientrettigheter i Norge i 2004, men bare ut fra en rekke stramme kriterier. Oppfyller man dem, har man rett til behandling. Det kan være vanskelig å overbevise helsevesenet om at man tilhører kategorien som har denne rettigheten. Og det er mer enn vanskelig å slutte med heroin på egen hånd. På andre sykdomsområder er pasientrettighetene åpenbare og allment aksepterte. Kommer man akutt til skade, for eksempel i en trafikkulykke, blir himmel og jord satt i bevegelse for å redde livet og mest mulig av førligheten. Nesten uansett hvilken lidelse man blir påført, om årsaken er ulykke, fysisk slit eller medfødte svakheter, står behandlingsapparatet klart med assistanse. Og Råopium, 14 den størknede plantesaften fra opiumsvalmuen, har vært brukt som medikament mot ulike lidelser og som rusmiddel siden oldtiden. Brukens avhengighetsskapende karakter har vært godt kjent. Avhengighetspreget bruk av opium i vesten er kjent siden 1600-tallet. Etter oppdagelsen av henholdsvis morfin (1823) og heroin (1874) så en raskt avhengighetspreget bruk av disse stoffene. Oppfinnelsen av den moderne injeksjonssprøyten midt på 1800-tallet bidro til omfattende samfunnsmessige problemer knyttet til stoffenes rusvirkning. Illegal produksjon og handel med opium og heroin rammes i dag av et omfattende internasjonalt avtaleverk. Sykdomsdefinisjonen av opioidavhengighet er nå tatt inn i de internasjonale klassifikasjonssystemene av sykdommer. I 2004 vedtok Verdens helseorganisasjon en definisjon av rusmiddelavhengighet som i tråd med dette slår fast at avhengighet er en hjernesykdom. Kilde: shdir.no/rusmidler

15 svikter behandlingen, blir det avisoppslag, politiske debatter («slik kan vi ikke ha det») og gylne valgkampløfter. For rusavhengige er det mer innviklet. Kommer avhengigheten av uhensiktsmessig omgang med lovlige stimulanser eller rusmidler, kan du oppleve å bli godt mottatt. Som narkoman skal du passere gjennom et nåløye. Mange dør i ventetiden. Over 2500 nordmenn er døde av overdoser siden Syv prosent av dødsfallene for nordmenn under 40 år er relatert til narkotika. Gjennomsnittet for EU-landene er tre prosent, ifølge statistikken fra EUs narkotikabyrå, EONN. Dør i stillhet Tenk om vi hadde slike tall for kreftbehandlingen i Norge sammenlignet med resten av Europa. Det ville blitt ramaskrik. De politiske partiene ville hengt på nakken til hverandre for å kreve tiltak. Men narkomane får lov å dø i stillhet. Ingen har jo lyst til å bli narkoman noe av det største nederlaget et menneske kan oppleve, ikke minst fordi det er så tabubelagt. Store deler av den norske debatten rundt narkomani synes fortsatt å være preget av moralisme ispedd god gammeldags puritanisme: Syk er noe man blir. Narkomani er noe man påfører seg selv. Man kunne bare latt være. Avholdsbevegelsen Tankegangen er forskjellig i de landene vi pleier å sammenligne oss med. Det finnes flere «skoler» for hvordan man skal behandle narkomane. Utviklingen i den norske tankegangen har tydeligvis sammenheng med synet på alkohol. Norge har hatt en enorm avholdsbevegelse, som på det meste omfattet tiendeparten av befolkningen. «Da felttoget for alvor satte inn mot alkoholen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, skjedde det i et samfunn med relativt lavt gjennomsnittsforbruk og på en tid da totalfor- 15

16 bruket hadde vært synkende i flere tiår. Avholdsbevegelsen hadde dessuten sin oppkomst i områder der alkoholkonsumet var svært lavt», kan man lese i Ellen Schrumpfs Berus Eder! Norske drikkekulturer i de siste 200 år. Det er ikke mer enn 38 år siden den såkalte løsgjengerloven ble opphevet en lov som siden år 1900 hadde gjort det straffbart å opptre beruset på offentlig sted. Løsgjengerlovens formål var å få samfunnets løse eksistenser, hjemløse og «drukkenbolter», plassert i straffarbeid. I løpet av 1960-årene kom det et voksende krav om å tilby dem hjelp, ikke straff. Den norske helgefylla er fortsatt en sentral bestanddel i vår drikkekultur. Den ville antakelig bli oppfattet som skammelig i mange andre europeiske land, der en sivilisert, daglig omgang med alkohol har vært vanlig i århundrer. Skadereduksjon I de samme europeiske landene som vi gjerne sammenligner oss med på andre områder har man klart å få overdosetallene drastisk ned for narkomane. Metoden kalles skadereduksjon, også kjent som harm reduction, substitusjonsbehandling eller vedlikeholdsbehandling: Man kan godt få et normalt liv og bli en velfungerende samfunnsborger, selv om man er avhengig av abstinensdempende medisin i årevis, kanskje livet ut. Medisin Subutex og metadon heter de vanligste stoffene som brukes i dag kan få den heroinavhengige til å føle seg normal. Tankegangen er også kommet til Norge, der politikken siden narkotikaens epidemiaktige ankomst i samfunnet i 1970-årene har vært preget av visjonen om et narkotikafritt samfunn. Full helbredelse, altså et rusfritt liv, var i mange år målet for all rusbehandling i Norge, og er det til dels fortsatt. Et gammelt dogme i den norske tankegangen går ut på at det skal være vanskelig å komme i behandling. Ellers ville mange flere bli narkomane de vet jo at de får hjelp når de er blitt avhengige. Denne tankegangen er det fortsatt sterke krefter som kjemper 16

17 for å fastholde, også etter at narkomane har fått pasientrettigheter. I dag er lovgivningen om skadereduksjon stort sett på plass, og rundt 3000 norske narkomane er i realiteten satt i livstidsbehandling på metadon. «Statsnarkomane» blir de kalt med et skjellsord, og fortsatt er det mange, også i særdeles innflytelsesrike kretser, som fnyser av denne utviklingen. Mange hevder fortsatt at et rusfritt liv er det eneste anstendige målet for rusbehandling. Endestasjonen Norge har x antall tusen opiatavhengige. Anslagene svinger mellom og som går på opiater, det vil si heroin eller beslektede stoffer. Heroin er endestasjonen for mange når nervene er nedslitt etter årevis med blandingsmisbruk av for eksempel hasj, alkohol, amfetamin, kokain, LSD, ecstasy, GHB, nervemedisin. Det sistnevnte kan kjøpes på gata overalt i Norge hos folk som får det legalt hos fastlegen. Selgerne får en kjærkommen ekstrainntekt, de rusavhengige er dypt takknemlige. For mange betyr heroin slutten, les døden, etter langvarig selvdestruksjon. Endelig finner de et stoff som gjør dem «friske» og så dør de. Frisk er ordet. Det beskriver tilstanden når man ikke har abstinenser. Man er fri til å handle uten å være styrt av heroinet. Et livsfarlig, illegalt narkotikum er blitt den uunnværlige medisinen. Syk er ordet narkomane selv bruker når de lider av heroinabstinenser. Det er en voldsom tilstand. Man blir først frisk når man får den neste dosen. Den svingende kvaliteten på heroinet som selges på gata, sammen med konstant pengemangel og den evige katt og mus-leken med politiet på grunn av samfunnets «nulltoleranse», kan gjøre det til en stor utfordring å holde seg frisk. Skyhøy risiko Dødsrisikoen ved heroin er skyhøy. I forhold til folketallet ligger Norge på europatoppen i overdosedødsfall. En vanlig forklaring 17

18 i DSB-kretser (De Som Bestemmer), går ut på at sprøytebruk er svært utbredt i Norge, mens det i andre land er mer vanlig å røyke eller sniffe heroinet. Flere leger som er intervjuet til denne boka, mener derimot at de lange ventetidene for å få behandling og den omfattende utskrivingen fra behandling av folk som ruser seg, er nøkkelen til de høye dødstallene. Et ukjent antall velger å begå selvmord ved å sette en overdose (OD) når de gir opp håpet om hjelp hos helsevesenet. Norge på overdosetoppen 7 prosent av alle nordmenn som dør før de fyller 40, dør av overdose. Gjennomsnittet i EU er på 3 prosent, ifølge EUs narkotikabyrå, EONN. Selv om OD-dødstallene har falt med 40 prosent i Norge siden toppåret i 2001, da 338 døde ifølge Kripos, er forskjellen til EUgjennomsnittet den samme. Selv om det nå «bare» dør rundt 200 i året i Norge, har EU-tallene falt tilsvarende på grunn av økt tilgang til behandling og skadereduserende tiltak. Som avhengig bygger man opp stadig større toleranse, og trenger doser som er dødelige for nybegynnere. Heroinets renhet er uforutsigbar. De narkomane aner ikke hva de får. Av og til går politiet ut med offentlige advarsler til de narkomane om at dopen som er på gata nå, har ekstrem renhet. Bare i mai og juni 2007 reddet ambulansepersonell i Oslo 310 OD-rammede Verdens narkotikaforbruk Heroin brukes av 11 millioner mennesker. Ifølge FN vokste forbruket med 3,4 prosent mellom 1992 og Kokain brukes av 13,4 millioner mennesker. Også her melder FN om en vekst på 3,4 prosent fra Amfetamin brukes av 25 millioner mennesker, 10 millioner bruker ecstasy. Denne typen bruk vokste med 4,7 prosent i Cannabis/hasj brukes av 162 millioner mennesker. Bruken vokste med 4,7 prosent i Kilde: FNs narkotikaorgan UNODC, World Drug Report

19 fra å dø ved hjelp av motgiften naltrexone. I Bergen var tallet 90. Motgiften opphever virkningen av heroin. Den overlevende ODrammede reiser seg opp som om ingenting var skjedd, og går straks på jakt etter den neste dosen for å nedkjempe abstinensene. OD-dødsfall skjer også ofte for mennesker som nettopp er sluppet ut fra fengselet eller har avsluttet et opphold på en rusfri institusjon. Underveis har kroppen mistet mye av toleransen overfor heroin. Liten virkning Siden forsyningen ofte er like usikker som økonomien er skrøpelig, er det om å gjøre å dele dosen opp i porsjoner som er store nok til å holde deg frisk, men for små til å gi ruseffekt. Men som narkoman er det risikabelt å oppbevare den neste dosen. Du risikerer at den blir stjålet. Derfor går mye av den våkne tiden med til å spekulere på hvordan du skal skaffe den neste dosen, og gjemme den. Det er mye solidaritet og vennskap mellom narkomane. Men når abstinensene melder seg, er det heroinet som tar valgene for deg. Dermed blir vennskap og kjæresteforhold skrøpelige. Det verste med å være narkoman er ensomheten, sier mange narkomane. Du vet at du er helt alene i verden når det gjelder å ta ansvar for å skaffe den neste dosen som du bare skal ha. Mange tror at narkomane svever på en rosa sky og har det deilig. Men perioden hvor heroin har en euforisk virkning, er svært kortvarig. De fleste som er hekta på heroin, husker ikke den gangen de faktisk syntes virkningen var kul. Det jeg husker, er først og fremst sykdommen, forteller Bjørn N. i Haugesund, som vi skal møte i kapittel 3. Det eneste du har å forholde deg til, er å holde deg frisk, gørr kjedelig frisk. Når du er syk, lengter du ikke etter å bli rusa. Det eneste du tenker på, er å få vekk den jævlige følelsen du har nå. 19

20 De fleste narkomane du ser på gata, opplever ingen rus. Alkoholikere blir jo rusa og i godt humør det er kanskje derfor folk flest ikke fatter at heroinavhengighet er noe fullstendig annet, tror Bjørn N. Ute av perspektiv Det er så vanskelig å få i gang en vettug ordveksling om hva som faktisk hjelper. Hele diskusjonen er langt ute av perspektiv og fjernt fra et objektivt grunnlag, mener Per Arvid Eikeland i Tønsberg, som vi skal møte i kapittel 20. Han har i en årrekke kjempet for å stable en brukerforening på beina. I en overgangsperiode fikk foreningen statsstøtte til kontorhold og lignende, men så skiftet de politiske vindene, og støtten ble kuttet. Å være narkoman sammenlignes gjerne med å ha lært seg å sykle: Man glemmer det aldri. Tross medisinsk behandling i årevis, vil det alltid ligge et latent sug etter rus. Gir man etter for suget, risikerer man i Norge å bli kastet ut av den medisinske behandlingen, fordi man bedriver «sidemisbruk» og dermed «ikke nyttiggjør seg behandlingen». Satt på spissen kan det sammenlignes med å bli innlagt på sykehuset på grunn av et brukket bein. Ramler man ut av senga og brekker det andre beinet, blir man nektet behandling for begge beinbruddene. Som narkoman i Norge kan det være en innviklet sak å få oppfylt sine pasientrettigheter. Mange foreldre aner like lite som sine narkomane barn hva man kan gjøre for å få den hjelpen man trenger og har rett til. Foreldre ruinerer seg på å holde avkommet med heroin noen foreldre bruker kroner i året for at det elskede barnet skal holde seg frisk. Det europeiske narkotikaorganet EONN anslår at av om lag 1,5 millioner heroinbrukere i EU + Norge, mottar en halv million substitusjonsbehandling. I USA mottar av opioidavhengige slik behandling. 20

21 Store mangler En nasjonal ruspolitisk konferanse i Oslo våren 2007 stilte spørsmålet: Er man rettsløs som narkoman i Norge? Og den ene foredragsholder etter den andre nesten samtlige jobber i behandlingstiltakene eller forsker på dem uttrykte et klart ja på spørsmålet, og sa videre: Behandlingsapparatet har for liten kapasitet. Det mangler penger, mannskap og kompetanse i det norske behandlingsmonopolet LAR Legemiddelassistert Rehabilitering. LAR og omstendighetene rundt LAR er omtalt i bokas del 2. Et oppsiktsvekkende faktum er at OD-dødstallene i Norge har ligget konstant rundt 200 i året siden 2002, selv om antallet LARpasienter nesten er tredoblet fra 1500 til 4200 i samme periode. I toppåret 2001 krevdes 338 liv, oftest unge. Legenes rolle Hovedfokus i denne boka er satt på forholdet mellom narkomane og en yrkesgruppe som normalt lever av å kurere syke mennesker, nemlig legene. I tilfellet norsk rusomsorg har legene havnet i en besynderlig rolle. De må balansere på en knivsegg overfor myndighetene, om de ønsker å hjelpe pasienter som enten venter på behandling i LAR-systemet, er nektet behandling i LAR-regi, er kastet ut av LAR («utskrevet») eller rett og slett ikke ønsker å ha noe med LAR å gjøre fordi de har jobb og familie å ta hensyn til. Konsekvensen er at de fleste leger vegrer seg for å ha noe med narkomane å gjøre, enten det skyldes frykt for myndighetenes hete ånde i nakken, eller at de ikke orker å forholde seg til en vanskelig pasientgruppe. Hovedinspirasjonen til denne boka er den danske legen Birger Schroll. Han er fyldig omtalt i bokas del 3. Etter et omskiftelig liv som skipsdoktor på flere cruiseskip og kirurg i flere land, fant han i 1986 sitt hjem i Aure på Nord-Møre, der han ble kommunelege og privatpraktiserende lege. En dramatisk vekst i antallet OD-dødsfall i Kristiansund fikk ham i 2001 til å søke jobben som sosiallege. Schroll mente å kunne gjøre 21

22 noe med OD-tallene. Han startet utviklingen av sitt eget behandlingsopplegg som fikk overdosene og kriminaliteten i byen til å synke drastisk. Siden utvidet han nedslagsfeltet til flere byer, der han gikk systematisk etter de mest medtatte blant de narkomane, folk som var for langt nede til å tenke tanken på å søke seg inn i LAR. Konsekvensen for Schroll har vært den samme som for en rekke andre leger: I 2004 mistet han forskrivningsretten til sterk medisin. Men han nektet å gi opp. Ved hjelp av sin danske legelisens kunne han skaffe sine norske pasienter medisin i Danmark. I mars 2006 ble han fratatt sin norske autorisasjon som lege. Og i november 2006 ble han fratatt retten til å utskrive to spesifikke medisiner i Danmark, nemlig Subutex og metadon. Dermed er han nødt til å behandle pasientene sine med morfin i stedet for det har han fortsatt lov til i Danmark (!). Men han ønsker ikke å gjøre det morfin innebærer mye større fare for tilbakefall til heroin. Fritt legevalg Ifølge Schengen-avtalen er det fritt legevalg i hele Schengen-området. Det har et ukjent antall norske narkomane benyttet seg av, blant annet gjennom Birger Schroll og andre danske leger. I dag har danske leger et generelt påbud om bare å utskrive abstinensdempende medisin til pasienter som bor i samme fylke som legen. Det innebærer at det nå er ulovlig for danske leger å hjelpe norske narkomane pasienter, noe som kan være i strid med Schengen-avtalen. Men spørsmålet har så langt ikke vært prøvet i en rettssal. «Den danske kanalen» synes å være lukket. I stedet må narkomane som ikke kan få hjelp i Norge, reise videre til Tyskland, Frankrike, Spania eller andre EU-land, for å skaffe seg fullt lovlig medisin mot heroinavhengighet. 22

23 Soria Moria-erklæringen Men kanskje er hjelpen på vei i Norge? I Soria Moria-erklæringen som de tre regjeringspartiene vedtok før regjeringen Stoltenberg tiltrådte i 2005, kan man blant annet lese følgende: Innenfor rusomsorgen er det behov for å styrke kapasiteten både når det gjelder forebygging, behandling, oppfølging, rehabilitering, omsorg og ettervern. Det vil være behov for en rekke nye tiltak slik som lavterskel ressurssentra, arbeidstreningsplasser, boligtilbud med bemanning, motiveringsklinikker, oppfølgings- og oppsøkingsstillinger i kommunene. Tiltak på feltet må også omfatte behandlings- og rehabiliteringstiltak i kriminalomsorgen og særlige tiltak for kvinner. God kvalitet i behandlingen av rusmiddelavhengige krever raskere hjelp og samhandling mellom mange ulike nivåer, inkludert tiltak som reduserer nyrekrutteringen av rusmiddelavhengige. Det er også helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet. Regjeringen vil sikre rusmiddelavhengige tilgang til raskere hjelp på alle nivåer i behandlings- og habiliteringskjeden, og sørge for at alt av behandlingstilbud kvalitetssikres. Regjeringen vil: utforme en nasjonal forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, for å samordne og forsterke innsatsen overfor rusmiddelavhengige. gjennomføre tiltak for styrking av habiliteringstiltak overfor rusmiddelavhengige. bygge ut ettervernet bolig, utdanning/jobb, hjelp til økonomistyring/gjeldsslette. etablere en garanti om rask behandling for rusmiddelavhengige under 23 år. redusere ventetida for tilgang til deltagelse i opplegg for metadon/ subutex (LAR) og sikre at de som gis slik behandling også får sosialfaglig oppfølging. snarest sikre finansieringsordninger for opplæring som er knyttet til de private rusbehandlingsinstitusjonene. 23

24 styrke og videreutvikle tiltak for domfelte. gjennomgå finansieringsordningene for ulike behandlingstilbud. gi økonomisk støtte til pårørendesenter. * Andelen (av unge mellom år) som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, økte fra første halvdel av 1990-tallet fram til årtusenskiftet, da henholdsvis prosent på landsbasis og prosent i Oslo oppga at de noen gang hadde brukt cannabis. Deretter kan det spores en viss nedgang. I 2007 var det 11 prosent i aldersgruppa år i landet som helhet som rapporterte at de hadde brukt cannabis noen gang. Den tilsvarende andelen i Oslo var 19 prosent. I undersøkelsen rapporterte 5 prosent på landsbasis og 9 prosent i Oslo at de hadde brukt cannabis i løpet av de siste seks måneder. Også når det gjelder andelen som oppgir at de har brukt andre narkotiske stoffer, var det en økning på slutten av 1990-tallet, mens det stort sett har vært en nedgang/utflating i de siste år. Eksempelvis har andelen åringer på landsbasis som oppgir at de noen gang har brukt amfetamin i de siste to tre år vært omkring 3 4 prosent, mens andelen som oppgir at de noen gang har brukt ecstasy, har holdt seg på omkring 2 3 prosent gjennom flere år Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at tallene er beheftet med statistiske feilmarginer, og må tolkes med stor forsiktighet. Det er videre viktig å huske at spørreskjemaundersøkelser alltid vil være forbundet med visse feilkilder (alle svarer ikke, en del av svarene kan bevisst eller ubevisst være feil, osv) og at undersøkelsene det her refereres til er rettet mot ungdom i sin alminnelighet. Det er grunn til å tro at ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer enten det dreier seg om cannabis eller sterkere stoffer, vil være underrepresentert i undersøkelsene. (1) ** Av alle som prøver cannabis, er det en av fem som prøver det igjen. Av disse er omkring halvparten i faresonen for å bli stormisbrukere. For denne gruppen øker risikoen for å utvikle alvorlige sinnslidelser, som schizofreni, med 50 til 200 prosent. (2) 24

25 2 La dem dø i stillhet Det er håpløst, sier «Gunn». Hun er mor til narkomane «Norma» som er midt i 20-åra og bor i ei lita bygd i nærheten av Bergen. Jeg har prøvd alt, alt! Om jeg hadde orket, ville jeg ha skrevet en kronikk til Bergens Tidende, med tittelen «La de narkomane dø!». For det er den holdningen jeg føler myndighetene har til de narkomane: La dem dø i stillhet, så er vi kvitt dem! Gunn føler avmakt og raseri over det hun har opplevd. Hun mener at tankegangen i hjelpetiltakene handler mer om å dekke seg selv overfor overordnede, enn om å hjelpe ungdommer som har havnet i problemer. Behandlingsapparatet som sådan er preget av tjenesteforsømmelser og udugelighet, mener Gunn. Ingen gulrot, bare pisk Og tenk på alle dem som ikke har foreldre som orker å kjempe for seg. Da Norma fikk barn, fikk jeg følelsen av at både sosialkontoret og barnevernet bare ventet på at tingene skulle skjære seg fullstendig, slik at de kunne ta fra henne barnet. De møtte meg arrogant, da jeg ba dem samarbeide med hverandre i forhold til Norma og meg. De tilbød ingen behandling, bare urinprøver og andre kontrolltiltak. Ingen gulrot, bare pisk, sier Gunn. Hun forteller at Norma i dag har rett til seks ganger to timer samvær i året med barnet. Og tidspunktene ligger helt fast, de er bestemt ett år i forveien. Ikke når hun er nykter og parat til å møte barnet, men på faste klokkeslett, uansett hvordan hun selv har 25

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge.

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. LAR-Nett Norge synes Stoltenbergrapporten tar for seg mange viktige spørsmål innenfor norsk rusbehandling. Panelet viser god forståelse av at det trengs

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer