Effektane av turisme- og opplevingssatsing i Naustdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effektane av turisme- og opplevingssatsing i Naustdal"

Transkript

1 Rapport Januar 2014 Effektane av turisme- og opplevingssatsing i Rapport for kommune Forfattar Synnøve Aabrekk

2 SEGEL AS Adresse: POBox 284, N-6771 Nordfjordeid Tel.: Kontor: Øyane 11, Nordfjordeid Fjordenesbygget, Måløy Borgundv. 340, Ålesund Foretaksregister: NO MVA Rapport Effektane av turisme-/opplevingssatsing i kommune Rapport for kommune VERSJON 1.0 DATO FORFATTAR Synnøve Aabrekk KVALITETSSIKRA AV Roger Bergset KUNDE kommune PROSJEKT NR. NK REF. Arne Kringlen TAL SIDER INKL. VEDLEGG 31 SAMANDRAG

3 Innhold Samandrag 3 1. Bakgrunn Målsetting 5 2. Omfang og avgrensing Organisering av prosjektet Prosjekt/tiltak som er med i studien Metode 6 3. Analyse som turistkommune og turistsatsinga i Sunnfjord Sogn og fjordane og Fjord Norge Fjord Norge Aktørane i Reiselivsnettverket i Naustedalen BU Instedalen Dalen Næringssenter Vevringutstillinga og Fjordbutikken og Førde turistsenter Håjen kafe og luftkampmuseum Sanden Best-stasjonen Nausta elveigarlag og Nausta prosjektet Fabelaktiv Fiske, jakt og naturopplevingar AS Karakteristika ved aktørane Marknaden og kundane Synlegheit i trykte media og skilting i Oppsummering status VEGEN FRAMOVER Profil Temakart Motto STRATEGISKE HANDLINGSOMRÅDE Organisering Tiltak under området organisering Produktutvikling Marknadsføring Infrastruktur / Kompetanseheving Berekraftig utvikling 31

4 Samandrag Som del av kommuneplanen sitt satsingsområde på kultur og utmarksressursar, bestemte komiteen for landbruk, miljø og teknikk (KLMT) at det skulle gjennomførast eit forprosjekt som i tillegg til og sjå på sin status som turistkommune også vurderte dei attraksjonane og aktivitetane som er sett i gang i dei siste åra. Analyser og samtaler med involverte aktørar i viser at det er lagt ned ein god del arbeid når det gjeld produktutvikling, særskilt knytt til mat-produkt, fiske/overnatting, og til arrangement. Vevring utstillinga er landskjend, og har utvikla seg svært positivt dei åra utstillinga har vore gjennomført. I tillegg har ein også gjennom bygdeutviklingsprosjekt utvikla infrastruktur som t.d. ski anlegget i Instedalen. Anlegget vil kunne fungere godt også i næringsaugemed, og kan utviklast ytterlegare til å høve for t.d. barnefamiliar. Sanden er godt kjend i regionen som ein plass for rekreasjon, soling og bading for folk i alle aldrar. Det naturskjønne området i sentrum fekk i 2012 gjennomført ein stadanalyse (Nordplan AS). Det ligg ikkje føre konkret oppfølgingsarbeid for denne pr. dato, men både i nemnde analyse og i samtaler med aktørane i denne forstudien, vart det peika på fleire mulege tiltak for å utvikle det potensiale som ligg til sjølve Sanden og området rundt. Forstudien som vart fullført i 2012, og som no er gått over i eit forprosjekt for elva Nausta er av høg interesse i landssamanheng. I nasjonal målestokk er elva ranka blant topp 3 når det gjeld laksetettleik pr. meter elv. Arbeidet med å utvikle elva til ei attåtnæring for grunneigarane er formidabel. Laksefiske har lange tradisjonar i og er eit viktig merkevareprodukt for kommunen. Det næringsmessige målet er å utnytte ressursane slik at fisket aukar det økonomiske utbyttet for grunneigarane/rettshavarane, grenda, lokal opplevingsnæring og kommunen som heilskap. 1 Det har vore gjort eit grundig organisasjonsarbeid for Nausta Elveigarlag, og modellen som no ligg føre er eit svært godt eksempel til etterfølging for andre elveigar/grunneigarlag Felles for mange av prosjekta i er at dei er lite kommersielle og har til no hatt til dels låge næringsmål. Årsakene til dette er fleire, men dei mest sentrale er nok at ein i hovudsak vender seg til ein svært lokal marknad, og at nær alt arbeidet er utført på dugnad. Det er ofte bygdelag/grendalag som står bak prosjekta, der er ingen eigen pådrivar som nyt godt av omsetning og resultat. Det som har kome inn av midlar har blitt brukt til å utvikle nye bygdetiltak og -arrangement, eller vidareutvikling av eksisterande. Det har ikkje vore muleg å berekne nøyaktig kva dei økonomiske effektane av ei samla reiselivssatsing er i. Tal har vore forsøkt innsamla, men grunnlaget er ikkje av ein slik art at det kan presenterast i denne rapporten. Det er likevel god grunn til å tru at ei samla omsetning av all reiselivsaktivitet i kommunen ligg på mellom kr mill. kr. pr. år. I tillegg til dette har all aktiviteten skapt ny aktivitet, nye produkt og arrangement. Satsinga har tilført bygda kompetanse og skapt reiselivsgründerar. Potensialet er likevel mykje større. Ein del grep må gjerast i høve kommersialisering og marknadsføring av produkta. Gode ressursar og føresetnader i form av naturen og kulturen i kommunen, samt dyktige, kompetente eldsjeler og gründerar gjev grobotn for utvikling av denne næringa i eit mykje større perspektiv enn det som er gjort til no. 1 Nausta prosjektet frå plan til handling med villaks- og næring 3

5 Det har vore særdeles godt oppmøte på arbeidssamlingane i løpet av prosessperioden og alle aktørane har kome med gode innspel og tiltak for ei framtidig satsing på turistnæringa i. Ein har utarbeidd eit temakart eit kart som fortel kva ressursar og tema ein ønskjer å utvikle vidare i denne næringa på i. Mottoet "Opplev kunsten i naturen" er ikkje vedteke formelt, men eit godt motto basert på det som skjer av kunst og kulturarrangement i kommunen, men også den kunsten, den tumleplassen for aktivitet og personlege opplevingar som naturen gir i seg sjølv. Desse tiltaka, som er ein kombinasjon av gamle og nye tiltak er presentert i denne rapporten., januar Arne Kringlen Annlaug Kjelstad Bjørg Kjos-Wenjum Synnøve Elisabeth Aabrekk 4

6 1. Bakgrunn Naturbasert- og kulturbasert næring knytt til reiselivet er eit satsingsområde for kommune. Kommunedelplanen for landbruk og bygdeutvikling omhandlar dette i kap. 3 om ulike satsingsområde og mål i kap. 4.4 «auke verdiskapinga og fleire lønsame etableringar basert på kultur og utmarksressursar». For å hjelpe eksisterande og nye prosjekt og kome vidare, ønskjer kommune å gjere ein del vurderingar og undersøkingar på kva erfaringar ein har med dei etablerte tilboda, og kva dei meiner dei sjølve, og næringa i fellesskap kan gjera for å komplettere eigne tilbod. Vidare ønskjer ein å undersøkje kva manglar for å bli ein god turistdestinasjon, kva framtidsprosjekt ein bør satse på og kva bør endrast/kuttast ut. Dette ønskte kommune å undersøke i ein forstudie, der ein i tillegg til ovannemnde, også såg på kva eksisterande tilbod og prosjekt som har element som kan samordnast. Vidare ønskte ein å sjå på kva kan gjere for å styrke eksisterande tilbod, - og undersøke kva potensiale har som turistkommune Målsetting Prosjektmål for forstudien var følgjande: Studere effekten av eksisterande turisme/opplevingssatsing og kva nye satsingar som vert jobba med i kommunen. På basis av denne kartlegginga, finne ut kva som kan tilpassast slik at dei ulike tilboda utfyller kvarandre og skapar ytterlegare meirverdi for kommune. 2. Omfang og avgrensing Det vart bestemt at så langt det let seg gjere skulle ein forsøke å dokumentere effekt av tiltak/prosjekt og/eller måloppnåing av eksisterande tilbod og prosjekt. I tillegg skulle ein som følgje av prosessen lage eit utkast til tiltaksplan for kva ein kan gjere for å få ytterlegare vekst og meirverdi av eksisterande tilbod og prosjekt Organisering av prosjektet Prosjektet har vore organisert slik: Prosjekteigar: kommune Prosjektansvarleg: Arne Kringlen, kommune Prosjektleiar: Synnøve Aabrekk, Segel AS Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Aabrekk Komité for landbruk, miljø og teknikk (KLMT) Annlaug Helene Kjelstad, Arne Kringlen, Bjørg Kjos-Wenjum, Synnøve 2.2. Prosjekt/tiltak som er med i studien kommune plukka ut følgjande bedrifter/arrangement/prosjekt til å delta i forstudien og til å vere referansegruppe: Fjordbutikken Vevringutstillinga 5

7 Slåtterock Håjen kafé og luftkampmuseum Best Matkroken Coop Nausta elveigarlag -Førde turistsenter Reiselivsnettverket i Naustedalen Dalen Næringssenter Fimlandsbua BU Instedalen Øvre Utmarkslag DNT Longevasshytta I tillegg til desse fekk prosjektleiar utdelt all skriftleg dokumentasjon som kommune hadde om dei som var med i analysen: - PP-presentasjon av Dalen Næringssenter, datert PP-presentasjon av Dalen Næringssenter, datert Sluttrapport Forstudie Næringsutvikling /Gjengedal landskapsvernområde - Firdaposten "Unikt samarbeid mellom havbruks- og villaksnæringa" - Firda "Ber på framtida til villaksen" om prosjektet i Nausta - Søknad om servicepunkt på Fjordbutikken AS, Vevring, datert kommune, saksutgreiing Luftkampmuseet i Vidare utvikling, Arkivsak nr. 10/488 - Håjen AS, Søknad om bygdeutviklingsmidlar, datert Håjen AS, bedriftsplan, datert Rapport basert på forstudie i Nausta; "Nausta prosjektet frå plan til handling med villaksog næring", datert Stadanalyse Sande, rapport utarbeidd av Nordplan AS, datert Søknad om opptak i Bygdeutviklingsprogrammet 2011, Instedalen Krins, kommune, datert Rapport "Plan for utvikling av småskalaturisme/bygdeutvikling i dalen-, datert januar Rapport "Reiselivs- og bygdeutviklingsprosjektet i Naustedalen, hausten 2010 våren 2011, datert mai Epost oppsummering av aktiviteten i Naustedalen frå juni 2011 januar 2012, datert Metode Alle som var plukka ut til å delta i forstudien vart intervjua, anten ved besøk eller via telefon. Målsettinga med intervju var å få fram følgjande: - Kort beskriving av sjølve prosjektet/tiltaket/bedrifta - Målsettinga med prosjektet/tiltaket og bedrifta, og i kva grad ein meiner ein har nådd målet - Kva har bidrege til at målet er nådd, (kritiske suksessfaktorar) - evt. kva utfordringar har dukka opp undervegs som har gjort til at målet ikkje er nådd - Korleis har organiseringa fungert - Kva idear og planar har ein for vidare utvikling 6

8 Etter kvart som intervjurunden blei gjennomført, vart det ønskjeleg for prosjektleiar å be om å få informasjon om omsetningstal, besøkstal, måloppnåing m.m. frå fleire enn dei som opprinneleg skulle vere med i studien. Denne vart derfor utvida til å gjelde også alle enkeltaktørane i Reiselivsnettverket i Naustedalen. I tillegg vart Slåtterock med som ein aktør. I tillegg til at desse fekk utsendt skjema, er fleire av dei også intervjua. Det vart bestemt ved oppstart av prosjektet, og samtidig understreka til aktørane, at hensikta med prosjektet ikkje er å kritisk rapportere i kva grad den enkelte har nådd målsettinga si eller ikkje. Vi ønskjer å sjå kva produkt og aktivitetar som har slått an i marknaden, og kva som evt. trengs for å komplettere eit totalprodukt frå. Prosjekta blir derfor referert til i ei meir generell form. Då så få har svart på omsetningstal og gjestedøgn, er dette også for usikkert til å kunne presentere her. I forkant av intervjurunden vart all tilgjengeleg dokumentasjon om aktørane i referansegruppa (viser til liste på førre side) gjennomgått. Deretter vart alle aktørane invitert til 2. arbeidsmøter; det første fann stad på Håjen Kafé, 5. november Der arbeidde deltakarane seg igjennom status, og oppsummerte nosituasjonen i ei SWOT-analyse. Arbeidsmøte nr. 2 vart halde på Dalen Næringssenter 9. desember På dette møtet definerte ein nokre berebjelkar på kva hovudkonseptet til som turistkommune kan vere, og deretter potensielle nye tiltak. 3. Analyse 3.1. som turistkommune og turistsatsinga i Sunnfjord kommune er ein del av SNU sitt område, tidlegare Reisemål Sunnfjord. Då Reisemål Sunnfjord vart lagt ned, vart reiselivsarbeidet overtatt av SNU, Sunnfjord Næringsutvikling. SNU har to personar som arbeider med reiseliv. SNU fungerer ikkje som eit vanleg destinasjonsselskap, men dei representerer likevel næringa i alle deltakarkommunane i ulike samanhengar som destinasjonsselskapa i fylket gjer. SNU har eit breiare næringsfokus. SNU har i 2013 inngått eit tettare marknadsføringssamarbeid med Fjordkysten, noko som ein håpar vil gjere Sunnfjord-regionen meir synleg både i Fjord Norge, Norge og i utlandet. Sjå eller gå via og deretter Destinasjon Sunnfjord. For SNU-regionen er yrkesreisande og kurs-/konferanse gjester den største målgruppa. Det viser også tabellane på neste side. Ferie-/fritidsgjester kjem til Sunnfjord pga. naturen, og aktivitetar i naturen. SNU har ansvaret for to turistinformasjonar, og har stort fokus på lokalkunnskap, opplæring av tilsette, og at alt marknadsførings- og informasjonsmateriell er oppdatert til ei kvar tid. kommune ligg midt mellom to større by-kommunar, og det er derfor naturleg at hovuddelen av dei tilreisande er yrkesreisande. SNU-regionen er relativt stor, og med unntak av, er Gaular og Jølster dei kommunane i samarbeidet som utad er meir typiske for aktivitetar, ferie og fritid. si plassering mellom Førde og Florø kan og bør vere eit godt potensiale for nær-turisme aktivitetar og arrangement med tilgang til ein større lokalmarknad. 7

9 har eit stort potensiale i den norske og utanlandske familiemarknaden. Først og fremst fordi attraksjonar og aktivitetar er av ein slik art at dei passar til familiesegmentet, men også fordi ein har enkel tilkomst til frå Bergen og Oslo; anten med båt frå Bergen til Florø eller buss frå Bergen eller Oslo. har også to flyplassar innanfor ein 40 min køyretur med bil. I dette forprosjektet er alle aktørane i reiselivsnæringa (med unntak av dei som leiger ut privathus og som vi ikkje har oversikt over) med. Dei er små og mangfaldet er stort. Totalt sett har mellom 110 og 125 sengeplassar fordelt på hytter, restaurerte våningshus og stølshus, spreidde over eit stort geografisk område. Mange av dei private utleigeiningane har andre produkt i tillegg, som t.d. båtutleige. Målet i kommunedelplan for landbruk og bygdeutvikling har 100 sengeplassar som målsetjing. Dette behøver ikkje vere for lite for ein kommune, men det at sengelassane er spreidd over eit stort geografisk område, samtidig som mange av dei ikkje er tilgjengelege (utleigd til bedrifter og fastbuande) gjer at overnattingskapasiteten i er ei utfordring for vidare reiselivsvekst. I bygdekommunar er det ofte slik at hotellet i bygda, fungerer som samfunnshotell, men samstundes gjerne som lokomotivet i reiselivssatsinga i kommunen. Derfor blir det enda meir viktig for å samkøyre ressursane, og gjerne også ha samarbeid med hotell t.d. i Førde og Florø. Overnattingsstatistikk henta frå Tabell 1. Samlet marked ved hoteller, campingplasser og hyttegrender. Regioner og kommuner Antall overnattinger og markedsandel etter gjestenes nasjonalitet. Januar-desember Markeds- Markedsandel andel Velg region / kommune Velg marked År Antall på i egen i celle C10 i celle D10 over- landsbasis landsdel Antall Endring fra året før nattinger % % overnatt Prosent Velg region/kommune >> Velg marked >>> År Hele tall Markedsandel Markedsandel EndrAbs Endr% 14 Sunnfjord.I alt ,63 2,76 : : 14 Sunnfjord.I alt ,69 2, ,2 14 Sunnfjord.I alt ,66 2, ,3 14 Sunnfjord.I alt ,65 2, ,6 14 Sunnfjord.I alt ,64 2, ,2 14 Sunnfjord.I alt ,64 2, ,7 14 Sunnfjord.I alt ,68 2, ,2 14 Sunnfjord.I alt ,79 3, ,3 14 Sunnfjord.I alt ,74 2, ,0 14 Sunnfjord.I alt ,74 2, ,9 14 Sunnfjord.I alt ,70 2, ,1 14 Sunnfjord.I alt ,66 2, ,2 8

10 Tabell 2. Samlet marked ved hoteller, campingplasser og hyttegrender. Regioner og kommuner Antall overnattinger etter gjestenes nasjonalitet. Januar-desember Samlet marked etter nasjonalitet Januar-desember Endring Antall overnattinger Velg fra 2005 region / kommune til 2011 i celle C10 Prosent Velg region/kommune >>> Marked Endring 14 Sunnfjord.I alt ,4 14 Sunnfjord.Nordmenn ,4 14 Sunnfjord.Utlendinger ,2 14 Sunnfjord Sverige ,4 14 Sunnfjord Danmark ,1 14 Sunnfjord Finland ,3 14 Sunnfjord Storbritannia ,3 14 Sunnfjord Nederland ,8 14 Sunnfjord Tyskland ,9 14 Sunnfjord Frankrike ,3 14 Sunnfjord Spania ,8 14 Sunnfjord Sveits ,0 14 Sunnfjord Italia ,2 14 Sunnfjord USA ,2 14 Sunnfjord Japan ,8 14 Sunnfjord Russland ,9 14 Sunnfjord Polen ,8 14 Sunnfjord Kina ,7 14 Sunnfjord Sør-Korea ,8 Tabell 1. Samlet marked ved hoteller, campingplasser og hyttegrender. Regioner og kommuner Antall overnattinger og m arkedsandel etter gjestenes nasjonalitet. Som m ersesongen juni-august Markeds- Markedsandel andel Velg region / kommune Velg marked År Antall på i egen i celle C10 i celle D10 over- landsbasis landsdel Antall Endring fra året før nattinger % % overnatt Prosent Velg region/kommune >> Velg marked >>> År Hele tall Markedsandel Markedsandel EndrAbs Endr% 14 Sunnfjord.I alt ,64 2,57 : : 14 Sunnfjord.I alt ,73 2, ,9 14 Sunnfjord.I alt ,70 2, ,9 14 Sunnfjord.I alt ,68 2, ,5 14 Sunnfjord.I alt ,68 2, ,0 14 Sunnfjord.I alt ,67 2, ,5 14 Sunnfjord.I alt ,70 2, ,2 14 Sunnfjord.I alt ,77 2, ,1 14 Sunnfjord.I alt ,70 2, ,6 14 Sunnfjord.I alt ,67 2, ,4 14 Sunnfjord.I alt ,66 2, ,5 14 Sunnfjord.I alt ,60 2, ,7 14 Sunnfjord.I alt ,69 2, ,2 9

11 Sommarsesong samla marknad juni-juli-august frå Tabell 2. Samlet marked ved hoteller, campingplasser og hyttegrender. Regioner og kommuner Antall overnattinger etter gjestenes nasjonalitet. Sommersesongen juni-august Samlet marked etter nasjonalitet Juni-august Endring Antall overnattinger Velg fra 2005 region / kommune til 2012 i celle C10 Prosent Velg region/kommune >>> Marked Endring 14 Sunnfjord.I alt ,7 14 Sunnfjord.Nordmenn ,2 14 Sunnfjord.Utlendinger ,7 14 Sunnfjord Sverige ,1 14 Sunnfjord Danmark ,3 14 Sunnfjord Finland ,6 14 Sunnfjord Storbritannia ,0 14 Sunnfjord Nederland ,6 14 Sunnfjord Tyskland ,6 14 Sunnfjord Frankrike ,2 14 Sunnfjord Spania ,6 14 Sunnfjord Sveits ,0 14 Sunnfjord Italia ,7 14 Sunnfjord USA ,7 14 Sunnfjord Japan ,2 14 Sunnfjord Russland Sunnfjord Polen ,7 14 Sunnfjord Kina Sunnfjord Sør-Korea I det store og heile kan vi anta at tala som er representerte her ikkje har statistikk med i det heile frå kommune, til det er aktørane for små til å ha rapporteringsplikt til SSB. Men oversikten viser likevel kva typar turistar som er i Sunnfjordregionen Sogn og fjordane og Fjord Norge Sogn og fjordane fylkeskommune vedtok i juni 2010 "Reiselivsplan for Sogn og Fjordane Denne skal leggje føringar for bruk av virkemiddel til reiselivsnæringa i Sogn og Fjordane i denne perioden. Målsettinga med det framtidige reiselivsarbeidet i fylket er: 1. Auka verdiskaping 2. Auke i tal gjestedøgn 3. Eit meir berekraftig reiseliv I 2006 vart det identifisert sju utfordringar for opplevingsnæringane på Vestlandet (SNF - rapport 07/06). Utfordringane var styrking av: 1) felles profilering, 2) samordning/nettverk, 3) samarbeid mellom små og store reiselivsaktørar, 4) FoU, kurs og kunnskapsutveksling, 5) For å nå desse måla har ein vidare i planen lagt opp til 7 strategiske område som det særskilt skal haldast fokus på, og som er nødvendig for å nå dei 3 måla: 1. Samhandling 2. Berekraft 3. Produktutvikling 4. Verkemiddelbruk og private investeringar 5. Infrastruktur 10

12 6. Marknadskommunikasjon 7. Kunnskap og kompetanse Visjonen for reiselivssatsinga i fylket er: Berekraftige naturopplevingar i verdsklasse Misjonen skal seia noko meir konkret om korleis Sogn og Fjordane skal handla og utvikla seg i høve til visjonen. Sogn og Fjordane sin misjon for reiselivsutviklinga mot 2025 er: Sogn og Fjordane skal bli ei av verdas fremste regionar for berekraftige, naturbaserte opplevingar med høg kvalitet i møte med engasjerte menneske og unik fjordnatur fjord, bre, fjell, fossar, kyst og hav som skal styrke grunnlaget for lønsam, heilårleg næringsverksemd, trivsel og busetnad i heile fylket. Kundeløftet handlar om kva me skal levera i møte med dei besøkande. Kundeløftet skal vera mantraet for all utvikling og leveranse av reiselivstilbod i alle delar av næringa og offentleg sektor. Sogn og Fjordane sitt kundeløfte for reiselivsutvikling mot 2025 er: Me skal levere lokalt særpreg, høg kvalitet, engasjerte menneske, trivsel og berekraftige opplevingar i verdsklasse i unik fjordnatur fjord, bre, fjell, fossar, kyst og hav. Det er naturopplevingar og aktivitetar knytt til naturen som er hovudtema i reiselivssatsinga i Sogn og Fjordane. Dette samsvarar med det som er naturleg å satse på for. Samtidig ser ein at målsetjingar og satsingsområde også samsvarar med dei utfordringane som står overfor i si reiselivssatsing. For vil dette kunne bety at den verkemiddelbruken som fylkeskommunen legg opp til vil matche behova som ein har i. Det vil derfor vere viktig for aktøren i å følgje med på dei midlar som blir utlyste frå fylkeskommunen Fjord Norge Fjord Norge skal i framtida ha meir fokus på "Reason to go" verdt-en-reise opplevingar og "Go" heller enn fokus på land. Det er konsept og tema som skal løftast fram som det som det er verdt å reise for. Konsepta som Fjord Norge satsar på passar svært godt med det råmaterialet og potensialet som har: 11

13 Vidare er Fjord Norge sine framtidige hovudsatsings-segment aktuelle for : 2 1. Rundreise turisten bil, buss, off. transport 2. Baseferie feriehus, hotell eller camping 3. Skiferie med vinteropplevelser 4. Vandring knyttet til verdiskaping (hotell, hytte, aktiviteter) 5. Utendørs aktivitetsferie ønsker å bruke naturen 6. Kortferie med utgangspunkt i byen, men der fjordene skal oppleves har ein "Reason to go" og det er laksefiske i Nausta. Hjortejakt kan også bli ein slik "Reason to go" dersom dette blir skikkelig utvikla og pakka. Men kan ha mange "verdt en omvei", og derfor er det viktig å få gjort desse tilboda tilgjengelige og føreseielege, og få marknadsført dei skikkeleg under I oversikta over framtidige temasegment ser ein at har potensiale til og vere med i fleire av dei, men særskilt 4 og 5; Vandring og utandørs aktivitetsferie. Omgrepa "reason-to-go" og "verdt-ei-reise" er dei same, og dei indikerer at attraksjonen eller aktiviteten er av ein slik art, kvalitet, unikhet, at den i seg sjølv er verdt å reise frå t.d. Oslo til for å oppleve. "Go"-begrepet eller "verdt-ein-omvei" er slik at dersom ein er i ein region eller i eit område, så er desse attraksjonane eller aktivitetane slik at dei er verdt å få med seg, sjølv om det krev ein liten omveg for å kome dit Aktørane i Aktørane som er med i forstudien utgjer det ein kan kalle opplevingsnæringa i. Dei varierer - i type: Bedrift, prosjekt og arrangement er med - i volum: Store omsetningsvariasjonar - i organisering: Dugnadsbasert og Bedrifter med tilsette personar 2 Henta frå Fjord Norge sine sider 12

14 Desse variasjonane har ikkje skapt vanskar i høve å få fram kva dei betyr for ei potensiell turistsatsing i, men det har vore vanskeleg å få fram kva omsetning det er tale om, og i kva grad det enkelte prosjekt/arrangement gir ringverknader til samfunnet elles som kan talfestast Reiselivsnettverket i Naustedalen Målsettinga med reiselivsnettverket er å lage eit nettverk mellom aktørane. Det er mange aktørar med i nettverket, og desse kan delast inn i 3 kategoriar: Overnatting, aktivitetar og servering. Overnatting: Ekreskogen hytter; 3 heilårshytter med opptil 6 sengeplassar i kvar hytte Kleppstølen; Fjellgard med hus til utleige. 5-6 sengeplassar Midtunet Feriehus: Restaurert hus med 6-8 sengeplassar Reiakvam Fiske & Overnatting: Restaurert hus med 4 sengeplassar Sunde Gard: Restaurert gardshus med 6 sengeplassar Fjordsyn: Restaurert hus ved sjøen, 6 soverom fordelt på 2 etasjar og 12 sengeplassar (tilbyr ikkje overnatting i nettverket) Gardshotell "Den grøne grein" v/hilde Gartland, under planlegging Servering: Catering Naustedalen; Margrethe Aase. Ho er også med i Dalen Næringssenter. Etter avtale Aktivitetar: Midttunet Feriehus: Laksefiske i Nausta, hjortejakt og sykkelutleige Reiakvam Fiske & Overnatting: Laksefiske i Nausta Fjordsyn: Sjøfiske og båtturar med cabincruiser etter fritt val Fliden v/wenche Slettemark. Kurs i å lage glas, måling på glas og landskapsmaleri, skinnsøm og trykk på skinn. Guida fjelltur på Reiakvamstølen. Etter avtale Hesteaktivitetar v/ Inger Grønntun. Rideturar, kurs, terapiriding og hesteskyss. Etter avtale. Hallgeir Kalland, arbeider med å utvikle eit klatreprodukt på Kalland Instedalen Skianlegg og Åsmund Skiskule. Skileikanlegg med løyper, rennebakkar, hoppbakkar og kular og staup er til fri bruk gjennom heile vinteren. Skiskule for alle etter avtale. Vinterveke med ski for born i februar, tinging etter avtale Nausta Elveeigarlag. Ca. 70 grunneigarar er med. Driv med kultivering av vassdraget. Grunneigarane sjølve sel fiskekort ( Jeger- og Sportsfiskarlag) Guiding i Styggelifossen v/jan Magne Herstad. Etter avtale Trodalstur. Guida tur gjennom fjellpasset Trodalen mellom øvste Angedalen i Førde og Instedalen i. Turen tek 3 timar. Etter avtale Målsetting med prosjektet: Det vart gjennomført eit forprosjekt i der det vart gjort undersøkingar om kven som hadde hus til utleige, aktivitetar mm. og kven som kunne tenkje seg å vere med i eit næringsnettverk i Naustedalen. Interessa var så stor at det blei sett i verk eit hovudprosjekt i Resultatmål: Målsettinga med prosjektet er å fremje reiselivsutvikling i Naustedalen. I dette ligg det fleire underpunkt: - Styrke lokal interesse for bruk av lokale aktørar - Danne eit nettverk mellom aktørar og motivere til samarbeid og utvikling - Å tilføre kunnskap og inspirasjon gjennom ideutveksling og foredrag - Reiselivsutvikling skal gje utvikling for lokalmiljøet 13

15 - Å inspirere aktørane til å bli med på vidare utvikling, gjennom kunnskap, ideutveksling og foredrag Arbeidet har vore delt inn 2 undergrupper: 1) Utvikle Naustedalen som reisemål-gruppe 2) Logo-gruppe Kort om resultat: - Kompetansehevingstiltak: o Vertskapsrolle 3 samlingar o Marknadsføring og sal 2 samlingar o Rådgjevarteneste til medlemane i nettverket - Fått midlar og merka 2 stiar frå Gjensidigestiftinga - Utarbeida logo og webside (inkluderer fotografering av kvar enkelt aktør og aktivitet) - Utarbeida ein promosjon-video grunnmateriale i samband med opptaket til filmen "Søsken til evig tid". Filmen kan delast opp for å promotere forskjellige aktivitetar - Nettverksmøter og erfaringsutveksling - Samarbeid med SNU om sal av pakkar - Enkelte av aktørane i nettverket har hatt ei god utvikling og er absolutt på rett veg med omsyn til eit reiselivsprodukt. Fleire kan sjølve tilby fleire produkt fordi dei har overnatting og fisketilbod. Aktørane i reiselivsnettverket nemner også samarbeidet seg imellom som ein positiv gevinst. "Dersom einkvan t.d. har fullt (overnatting) ringer vi kvarandre og hjelper til Reiakvam, Ekreskogen mv. Vi anbefaler butikken og butikken anbefaler oss. Nettverksmarknadsføring." Utfordringar: Sjølv om dei er komne nokre steg på vegen, seier dei sjølve i nettverket at dei kan bli enda betre på å utnytte kvarandre og bruke kvarandre sine aktivitetar. Det blir nemnt produktpakking, noko som dei ikkje har fått til i den grad dei ønskjer. Utfordringar knytt til reisegarantifondet er ein av årsakene til dette, og så langt har det vore løyst gjennom SNU. Oppsummering: Det er imponerande kor detaljert og profesjonelt ein har jobba med utviklinga av reiselivsnettverket. Ein har på alle område søkt profesjonell rådgjeving, og hatt fokus på kompetanseheving. Erfaringane aktørane har gjort seg i dette nettverket har stor overføringsverdi til andre aktørar i kommunen BU Instedalen Prosjektet starta opp som eit tiltak for å ivareta eit felles-tiltak for dei som bur i utkanten av kommune. Instedalen er den inste av 3 krinsar i Naustedalen, og er den krinsen som har hatt størst folketalsnedgong dei siste 10 åra. Det bur om lag 200 personar i krinsen. Store deler av Instedalen er utmark- og fjellområde som høyrer til og Gjengedal landskapsvernområde. Verninga har sett standard for utviklinga i krinsen, samtidig er det eit prov på at området har heilt spesielle naturgitte eigenskapar. Området har fleire fjell med fantastisk utsikt over store fjellvidder og trolske dalføre, noko som legg til rette for eit unikt tur- og friluftsliv. 3 3 Henta frå Søknad BU programmet 2011 Instedalen Krins,. 14

16 Krinsen søkte om å kome med i BU-programmet i 2011, og prosjektet varer no ut sommaren Ein av initiativtakarane bak prosjektet fortel at ein har mange gode idear og tiltak ein ønskjer å sette i verk, men at ein slit med å få pengar til tiltaka. Ein har søkt mange ulike instansar men fått avslag. Alt arbeidet vert gjennomført på dugnad, med ulike engasjement. Nokre opplever at ein "bør" delta i dugnadsarbeidet, andre er ikkje så interessert, medan andre igjen blir oppfatta som "for engasjert". Prosjektet har lukkast med å få til ein samlingsplass for bygda i det gamle skulehuset, og ein arbeider no med å få til eit treningsstudio i kjellaren. I avtalen med kommunen heiter det at grendalaget kan disponere skulehuset gratis mot at dei står for mindre vedlikehald. Dei nedlagde skulane blir no omtala som kulturbygg, og det er usikkert kva kommunen ønskjer å gjere med desse i framtida. Resultat: Prosjektet har skapt entusiasme og samhald i krinsen. Fleire unge har dei siste åra flytta tilbake og busett seg i Instedalen. Det er derfor viktig at ein opprettheld eit minimumsnivå med aktivitetar for borna, og her er skileik-anlegget eit fantastisk anlegg. Dette har eit potensiale for å utvikle seg til eit tilbod for kommersielle aktivitetar, til nærområda Florø og Førde. Vinterferie-veka er eit svært godt tiltak og bør utvidast til og femne langt fleire. Inntekter på dette kan nyttast til å vidareutvikle anlegget. Instedalen har mange eldsjeler med gode idear, men krinsen treng hjelp og støtte til finansiering av framtidige tiltak. Tiltaka bør då rettast mot ein kommersiell marknad og ikkje berre mot dei som bur i Instedalen, slik mesteparten av tiltak i prosjektet har vore til no. Instedalen har ein ide om å kombinere Fimlandsbua til eit infosenter for Instedalen. Fimlandsbua vil vere ypparleg som infosenter for landskapsvernområdet, landhandel og SlettemarkArt. Fimlandsbua AS er den lokale nærbutikken i Instedalen, omset for i overkant av kr jf. bedriftsdatabasen. Drifta er dugnadsbasert Dalen Næringssenter Då Coop Vest i juli 2009 valde å legge ned butikken på Kalland, vart det nedsett ei arbeidsgruppe som skulle arbeide for å dokumentere grunnlaget for vidare drift. Innbyggjarane viste stor vilje til å bruke lokalbutikken, men Coop vedtok likevel å legge ned. Arbeidet som då vart sett i gong inspirerte til å jobbe vidare med å sjå på andre mulegheiter, og bygda fann at dei ønskte å skape ein fleirfunksjonell møtestad sentralt i Naustedalen som kunne fungere som ein motor for den vidare utviklinga av Dalen. Som eit resultat av dette arbeidet vart Dalen Næringssenter stifta 22. juni aksjonærar var då med i selskapet. Etter to nye aksjeutvidingar er status i dag 127 aksjonærar fordelt på ein aksjekapital på kr ,-. Dalen Næringssenter (DNS) kjøpte bygget av Coop og har totalrenovert både ute og inne. Innvendig er bygget bygt om og inneheld i dag: butikk, kjøken, møte/selskapslokale, samt eit kontor. DNS leiger ut heile bygget til Dalen Landhandel AS og det er hovudinntekta til senteret. Rekneskapstala for 2013 er p.t. ikkje heilt klare, men senteret ligg an til ei omsetninga på ca Dette består av husleige, samt vidarefakturert kommunale avgifter og straum. Drift av DNS er dugnadsbasert. Dalen Landhandel AS er driftsselskapet for Jokerbutikken, kafé/pub og utleige av lokale. Butikken opna 9. juni Butikken har i 2013 ei omsetning på om lag kr. 5 mill. samt kafé/pub/utleige på om 15

17 lag kr Dalen Landhandel as har samla 1,8 stillingsverk og ei opningstid frå klokka 10-18:00, 6 dagar i veka. I samtale med aktørane bak Dalen Næringssenter, seier dei at dei har klart størst omsetning i sommarmånadane. Det betyr at tilreisande, til hytter i landskapsvernområde og andre som kjem for å fiske i Nausta eller feriere i, nyttar seg av Jokerbutikken og tilboda i Dalen. Lakseteljaren som er montert opp i næringssenteret er også ein attraksjon i seg sjølv. Ei framtidig flytting av laks ned om fossen til over fossen er også tenkt gjennomført her, noko som i seg sjølv kan bli ytterlegare ein turistattraksjon. Ferie-segmentet er derfor ei viktig og nødvendig kundegruppe for Dalen Vevringutstillinga og Fjordbutikken Bygda Vevring har ca. 250 innbyggjarar; mellom Redal og Kvellestad. Trass i storleiken har bygda eit godt tilbod for både store og små innbyggjar; grendalag, husmor/sanitet, helselag, barnekor, kunstutstilling, kyrkje og butikk. Dei siste åra har bygda også hatt sin eigen rockefestival "Slåtterock" i regi av grendalaget. Likevel er bygda mest kjent for Vevringutstillinga, som har vore arrangert årleg sidan Utstillinga er organisert under Vevring Helselag og kom i stand under dugnad. Frå starten var mellom anna formålet at overskotet skulle gå til drift av barnehagen i Vevring. Utstillinga starta med å nytte Vevring skule som utstillingslokale, og har vakse seg for stor kun for skulen. No har ein utstilling 4 stader: - Skulen - Eldhus - Ombygd løe - Fjordbutikken Alle lokale ligg nær skulen. Vevringutstillinga har "nokre tusen" i overskot, og er drive 100 % på dugnad. Den blir arrangert i september kvart år over ein 3-dagars periode; fredag, laurdag og søndag. På fredagar er det skular og barnehagar som blir invitert. Dei besøkande er særskilt dei som er kunstinteresserte og media plar vere til stades, noko som bidrar til auka interesse og publikumstal. Besøkande kjem frå heile landet, og utstillinga har også i alle år hatt besøk av tidlegare utstillarar som er med på dugnadsveka i førekant av utstillinga. Billettprisane er lave: Vaksne 60,-, 30,- for barn. Helgepass kr. 100,- for vaksne og 50,- for barn. Kunstnarane som kjem må koste alt sjølve, og håpe at dei får selje. Det blir rekna som ei anerkjenning blant kunstnarane å bli invitert til å stille ut på Vevringutstillinga. Omsetninga på sal av kunst varierer, og dersom det er store produksjonar sel ein gjerne mindre, har ein mykje brukskunst sel ein meir. Alle innkjøpsordningar for utsmykking av offentlege bygg i Norge blir invitert; m.a. Norsk Kulturråd. Omsetninga på sal av kunst varier mykje; alt frå 30 til Utstillinga har inntekter på kafesal, billettinntekter og provisjon av kunstsalet. I 2014 skal Vevringutstillinga ha eit samarbeid med Kunstmuseet i Førde, og bruke kunstnarane i Vevring til å ha seminar på kunstmuseet. 16

18 Vevringutstillinga har funne sin form og storleik, men målet for utstillinga er å få faste overføringar frå kulturbudsjettet til Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Sjå Fjordbutikken Fjordbutikken er eigd av bygdefolket, er knutepunkt og hjertet i bygda. Butikken fungerer som ein møteplass, har eigen liten avdeling med pc-ar som innbyggjarane kan bruke, og kommunen bruker butikken som informasjonskanal til bygdefolket. Dei siste åra har butikken lagt til rette for turistsegmentet, særleg til båtfolket. Butikken har stor båt trafikk om sommaren, og etter at ein fekk bygt ut kaia og tilbodet om drivstoff, stoggar båtfolket frå Førde her for å fylle drivstoff på vegen mot kysten. Kai og drivstoff-tank var første byggesteg, andre byggesteg med ny kai langs butikken skal stå ferdig til våren Tilskot frå SNU, Merkur og dugnad har gjort dette muleg. Fjordbutikken har % auke i omsetninga den veka Vevringutstillinga er. Butikken omsette i 2012 for kr , men eit driftsresultat på kr Butikken har 3 tilsette. I Vevring er det 3-4 husstandar som leiger ut sommarhus til tyskarar gjennom firma som t.d. Novasol. Desse har også eigne båtar til utleige for fjordfiske. Det stor synergi mellom Vevringutstillinga og Fjordbutikken, men liten synergi mellom desse og andre prosjekt og tiltak i. Vevringutstillinga har samarbeid med Kunst på tvers kunstformidling og SlettemarkArt, skulane i og omegn og Førde turistsenter Senteret er i dag den staden som har flest utleigerom til turistar i. og Førde turistsenter består av eit motell og hytter. Motellet: - 2 dbl. Rom - 4 senger - 4 rom à 2 senger - 8 senger - Totalt 16 senger Hytter: 6 hytter à 5 sengeplasser + 1 sovesofa - Totalt 30 sengeplasser (36 m/sofa). Senteret leige i dag ut alle hyttene til bedriftsmarknaden på månedsbasis. Romma i hotellet blir leigd ut til tilreisande. Eigar kan tenkje seg å utvikle området vidare Håjen kafe og luftkampmuseum Håjen kafe er samlokalisert med luftkampmuseet i Frammarsvika. Luftkampmuseet er til minne og informasjon om ein dramatisk dag mot slutten av krigen i Norge. Ein stor alliert flystyrke gjekk til åtak på ein tysk flåtestyrke i Førdefjorden i Sunnfjord, men vart sjølv angripen av tyske jagarfly. Dei allierte miste ti fly, tyskarane fem fly og i alt 24 menneske miste livet. Ein dag som sette spor i Sunnfjord og hos dei involverte. Minnesmerker er sett opp både i Skottland og i Førde. Skvadronane og overlevande markerer fortsatt minna over dei fallne og ynskjer å fortelje 17

19 historia for å bidra til at historia ikkje skal gjenta seg. Angrepet gjekk galt og unødig mange unge liv gjekk tapt. I museet er det samla gjenstandar frå flyvraka, modellar og ei stor fotosamling frå hendinga. Ved eit besøk i museet frå du eit nært møte med hendinga og dei involverte partane. Museet er også ein serveringsstad innafor Norsk Gardsmat. Her får du god heimelaga mat, og kan kjøpe med deg heimelaga flatbrød når du reiser heim. 4 Blant matinteresserte er Håjen er kjend utover sine kommunegrenser for sin tradisjonsmat og bakst. Utover drift av luftkampmuseet er Håjen sine kjerneaktivitetar: Matservering på kafeen/catering Selskap/kafé Bakeriet Håjen er sjølvforsynt med råvarer som hjort og lam. I selskapslokala (oppe og nede) kan ein dekkje til 60 personar. Lokala er brukt i alle sosiale samanhengar, konfirmasjon, dåp, bryllaup og åremålsdagar. Bakeriet nyttar fleire salskanalar og leverer til: Bondens marknad vinter, vår og haust; 1 gong pr. mnd. Matfestival i Bergen, - 1 helg i september omsetningsmessig svært bra Coop Extra Førde Spar Førde Nærmarknaden og bondens marknad er dei viktigaste segmenta for Håjen. Gardsmuseet og butikken har nokre bussgrupper i året, frå Bergensområdet. Dette er pensjonistar og mindre private reiseselskap. Ein har også hatt besøk av cruisegrupper på overlandstur frå Florø. Gruppene får då tilbod om omvising på Luftkampmuseet, film og lunsj. Vi treng informasjonskart (når ein først er komne til ) der det går fram kvar ein kan finne attraksjonar og aktivitetar, opningstider og pris. Turistane kjøper med seg ein del frå bondens marknad, men dette blir mindre einingar, handmat og liknande. I sommarmånadane har Håjen i snitt frå personar på besøk per dag. I helgane (søndagar særskilt) i juni og juli kan det vere frå middagsgjester, mange av dei drop in. Håjen har hatt ein god auke i Dei som bur i nærområdet, Førde og Florø er ei viktig målgruppe for Håjen, og ein har mulegheiter for å hente ut enda meir i dette segmentet. Både kafeen, men særskilt bakeriet har store utviklingspotensiale. Utfordringa er å få eit stabilt omsetningsvolum slik at ein kan tilsette dyktige bakarar. Omsetningsvariasjonane er store gjennom året og i periodar vert derfor omsettinga for liten til å utvide aktiviteten i bakeriet. Det er likevel ønskje om og planar om å utvide aktiviteten i bakeriet med ein ekstra bakaromn. Håjen er mest kjend for sin hellebakst og nye produkt t.d. grove rundstykke m/urter, valnøttbrød og knekkebrød. Bedrifta arbeider også får ei meir synleg profilering og oppbygging av eige varemerke gjennom utvikling av eigen emballasje. 4 Henta frå Sunnfjord Næringsutvikling sine sider 18

20 Håjen har hatt ei fin utvikling siste åra og driv lønnsamt. Bedrifta omsette i 2012 for kr med eit resultat på kr Bedrifta har ein dyktig og engasjert leiar som har vyer for vidare utvikling, og som ønskjer å pakke sine produkt saman med andre produkt i. Til dømes kan ein samarbeide om hjortepakkar utleige av jakt og tilbod om nedskjæring og pakking av viltet som blir skote. Også samarbeid om matkurs og servering til mindre grupper som ferierer/bur hos andre, samt catering der det ikkje er serveringstilbud på overnattingsstad er aktuelt. Håjen etterlyser betre samordning og informasjon blant dei som driv med tilbod til turistsegmentet i. Ein treng ein god turistinformasjon i eller telefonteneste om tilboda i kommune. Samtidig bør ein ha større fokus på utvikling av næringsverksemd i kommunen Sanden Sanden i er statleg sikra friområde og eit samlingspunkt for folk i alle aldrar, og ein nydelig stad for uteaktivitetar om sommaren. Badestranda i vert nytta av folk både i og Førde. Sanden vert nytta til større arrangement som Sanden Søndag og Tambarskjelvar IL sin Triathlon. Området har saman med andre deler av sentrum v/kyrkja og småbåthamna vore igjennom ei stadanalyse. Øya på Sanden har både skulpturane Budeia og KjARTanroser av Kjartan Slettemark og Kyra av Oddvar Torsheim. Kommunen arbeider med å utvikle området vidare, i lag med lag og organisasjonar. Iflg. dei som brukar området i dag, blir det ikkje utnytta på best muleg måte. Området ved Beststasjonen fungerer som lagerplass om vinteren for trailerar/trailerhengarar, tømmerplass m.m. Om sommaren, på fine dagar og tilstellingar, er det ikkje godt nok system for parkering og det kan vere vanskelig å komme til Best-stasjonen Best stasjonen ligg tett opp til Sanden og nyt godt av aktivitetane der på fine sommardagar. Ifølgje Best-stasjonen bør følgjande gjerast i høve nærområdet til Sanden: 1) Rydde området 2) Få til ei leigeavtale/evt. kjøp av del av området med privat eigarar 3) Omregulere nærområdet til næringsverksemd/friluftsliv Best stasjonen er interessert i å bygge utleigehytter og «sanitærboksar». Dei har også idear om ein pub bak stasjonen mot riksvegen, med plass til 50 personar. Fleire idear har også kome fram i høve Sanden: - Kabelferje over Sanden. Skal vere slik at kabelen ligg på botnen, og med ei anordning som gjer at "gjerdet" rundt ferja er lukka for at det skal vere muleg å dra den over. Skal kunne handterast av barn i følgje med ein vaksen. - Trebilar / Trøbilar / Små elektriske bilar oppsett på ein "stasjon". Kan løysast med hjelp av ein "mynt" og kan brukast til å køyre rundt på dei små stiane rundt Sanden. - Ta-sjansen arrangement som i Holmenkollen. Tribune som kan nyttast til ta-sjansen unnarenn. - Små gummibåtar til leige - Stor flåte/flytebrygge 19

21 Sanden kan utviklast vidare til å bli eit landemerke for og ein plass folk ønskjer å vere også på dagar då veret ikkje er på sitt beste. Dersom ein skal få til dette ønskjer dei næringsdrivande i området at ein tenkjer kommersielt, og at ein byggjer opp eit tilbod som er unikt for og for Sanden Nausta elveigarlag og Nausta prosjektet Forprosjektet Nausta prosjektet hadde som mål saman med kommune om å etablere verdas beste villaksforvaltning i Nausta. Resultatet i Nausta tilseier at ein gjerne er i ferd med å nå dette målet. Det har vore gjort eit særdeles godt arbeid med Nausta, og dei vidare planane om utvikling av lakseressursane i elva er til stor etterfølging for andre elveigarlag. Prosjektet omfattar ikkje berre forvaltning av lakseressursar, men også organisering av elveigarlag, arbeidsmetodikk og næringsutvikling. Mange står bak dette arbeidet; kommune, SNU, Nausta Elveigarlag og FabelAktiv v/atle Frøysland. I turistsamanheng er laksefiske i Nausta "Verdt ei reise". Det er ikkje mange stader i Sogn og Fjordane vi har "verdt ei reise" ein primærattraksjon. Dette er sin absolutt største konkurransefaktor, og utviklingsmulegheitene er store. Utfordringa med Nausta er at den er kort; 12 km og smal. Likevel er Nausta blant dei beste lakseelvene i landet målt i tal fisk pr. meter elv, og ant. Kg fangst pr. meter elv. Elva ligg 30 kg. pr. meter bak Alta-elva som er rekna som verdas beste lakseelv. 20

22 Det at elva er kort og smal gjer at motfiske (fiske på motsatt side av elva) er eit problem. Dette må ein forsøke å finne ei løysing på gjennom betre samhandling på grunneigarsida. Dersom ein skal lukkast i å utvikle lakseturisme er det svært viktig at lokalbefolkninga ikkje vert gløymt. Det er viktig å behalde mulegheiter for lokale til å fiske, born og andre, slik at interessa og engasjementet blir verande lokalt. Det er vanskeleg å spå omsetningspotensialet for utvikling av Nausta, men at ein kan, berre på elva og ikringliggande aktivitetar kome opp i ei omsetning på kring 5-9 mill. kr. er ikkje umogleg. Men då må ein gjere alle sonene i elva i stand til å utvikle seg slik at dette blir eit fellesprosjekt for dei som er tilknytt elva Fabelaktiv Fiske, jakt og naturopplevingar AS FabelAktiv Fiske, jakt og naturopplevingar AS har godkjenning frå Miljøverndepartementet, som formidlar av laksefiske. Dei legg til rette for sal av fiskekort, overnatting og andre tenester, - i Nausta for 10 grunneigarar i 8 ulike soner. Formidlinga skjer på provisjonsbasis. Grunneigarar får ein oversikt over kven som har fiska når og kva dei har betalt. Dei som er med i ordninga har i snitt ein utleigeprosent på nærare 90 %. Forretningsideen er å formidle og legge til rette for fiske, jakt og naturopplevingar for grunneigarar til ulike kundegrupper. Ein anna viktig aktør i Nausta er Stiftinga Norsk Villaksforvaltning. Pilotelvar er Nausta og Gaular i Sunnfjord. Målet er gjennom ein tredelt kvalitetsstandard å profesjonalisere drifta av elveeigarlaget, lakseforvaltninga og lakseturismen. Dei arbeider med å dokumentere verdien av dette ved å skaffe fram nøkkeltal for verdiskaping og synergiar av lakseturisme. Elveigarlaget og Atle Frøysland i FabelAktiv meiner den største utfordringa er å få grunneigarane til å samhandle. Dvs. om tiltak for å få meir laks (forvaltning) og fellesutleige av fiskerettar. Når dette er på plass blir det meir laks, betre fiskeoppleving for kunde og auka verdiskaping for grunneigar og andre i lokalsamfunnet Karakteristika ved aktørane Som nemnt tidlegare er det eit stort mangfald av aktørar med i dette prosjektet. Mange av dei som i denne forstudien har eit potensiale for å bli svært gode reiselivsprodukt har starta opp på meir ideelle grunnlag til beste for bygda, eller dei er i all hovudsak basert på dugnadsarbeid og der evt. overskot går til fellesskapet. Desse er: - Vevringutstillinga - Slåtterock - BU Instedalen, idear om fleire produkt - Skianlegget i Instedalen og skiskulen - Øvre utmarkslag Potensialet for å utvikle desse vidare er tilstade, men dei vil då måtte omorganisere prosjekta til å bli tilbydarar av produkt som har ei tydelegare kommersiell målsetting, og der personar som står på for utvikling, gjennomføring og sal får løn for arbeidet. Slike overgangar kan vere utfordrande, fordi ein framleis er avhengig av dugnadshjelp for å få ting til å gå rundt, medan ein samtidig må forsøke å løne andre. Andre aktørar som t.d. Håjen kafé og luftkampmuseum, Reiselivsnettverket i Naustedalen, lakseutleigarane i Nausta og og Førde turistsenter har ei tydelig kommersiell målsetting. 21

23 Dette er bra, og med på å profesjonalisere næringa. Hos dei fleste her er det lagt stor vekt på kvalitet i tilbodet, og t.d. er Håjen Kafé godt kjent blant matkjennarar. Dei fleste av desse har også hatt ei svært god omsetningsutvikling, og jobbar profesjonelt og godt både med produkt- og marknadsutvikling. Likevel treng dei drahjelp til marknadsbearbeiding og volumauke. Det vil derfor bli viktig at tiltaka som blir sett i verk har fokus på dette; å få til den nødvendige volumauka slik at aktørar som har gode produkt kan få høve til å utvikle seg vidare Marknaden og kundane I tabellen under er kun aktørane som pr. dato har eit produkt tilgjengeleg, og som er meir reindyrka turist/besøksprodukt tekne med: Aktør Marknad og kunde Marknadsføring Vevringutstillinga Regionalmarknaden heile landet Annonse i lokalaviser, heimeside Slåtterock Regionalmarknaden Annonse i lokalaviser Håjen Kafé og luftkampmuseum Regionalmarknaden heile landet Facebook, kommune sine heimesider, Nausta elveigarlag Heile landet og Førde turistsenter Lokalmarknaden- heile landet Reiselivsnettverket i Naustedalen Bergensområdet heile landet Eigne heimesider, medlem i SNU Skileikanlegget i Instedalen Lokal- og regionalmarknaden Eigne heimesider Fjordsyn Hovudsak tyske fisketuristar Gjennom utleigefirma Private aktørar (utleigehus) Hovudsak tyske fisketuristar Gjennom utleigefirma Som ein kan sjå av tabellen har dei aktørane, som sjølve står for hovudmarknadsføringa, lokal og regionalmarknaden som sin hovudmarknad. Elles er det stort sett norske, gjerne Bergensområdet, som nyttar seg av jakt- og sportsfiskeaktivitetar. Den andre hovuddelelen er tyske turistar som kjem gjennom utleigefirma som t.d. Novasol. Dei kjem for å fiske i fjorden og sjøen. Dette samsvarar med hovudstatistikken frå Sunnfjord, der ein ser at for sommarmånadane 2012 er 60 % av turistane nordmenn, og av 40 % utanlandske turistar utgjer turistar frå Tyskland og Nederland dei to største enkeltnasjonane med hhv. 8 og 5 %. Totalt sett hadde Sunnfjordregionen gjestedøgn sommarmånadane i Dette var ei auke på 6,7 % frå Det er lite satsa på marknadsføring av produkt og arrangement. Arbeid med marknadsføring bør vere ei kontinuerlig oppgåve. Ofte er det slik at utgifter til marknadsføring ikkje vert sett på som ei investering, men som ein kostnad. Ein tommelfingerregel er å bruke ca. 10 % av omsetninga si på marknadsføring/kundekontakt, vel å merke når ein skal oppretthalde marknadsandelen sin. Skal ein inn på ein ny marknad må ein gjerne bruke meir. Sett i forhold til dei naturmessige føresetnadane i er familie-segmentet eit riktig segment å satse på for. har ein natur som gjev rom for alle, utan dei største ekstremsport fjelltoppane eller infrastrukturen. Nettopp det kan gjere til eit fortrinn, og byggje opp kommunikasjon og infrastruktur slik at det ligg til rette for dette segmentet Synlegheit i trykte media og skilting i Det er ikkje enkelt å finne produkta frå. På sine sider er heller få av tilboda i nemnt. Dette er nok fordi aktørane i ikkje har inngått marknadsavtale. 22

Bygdeutviklings programmet 2011. Korleis skape utvikling i eit verna område

Bygdeutviklings programmet 2011. Korleis skape utvikling i eit verna område Bygdeutviklings programmet 2011 Korleis skape utvikling i eit verna område Prosjektstyre Janne L. Svorstøl (f. 1980), leiar Ståle Fimland (f. 1971), nestleiar Norodd Bruflot (f. 1953) Ruth Signe Bruflot

Detaljer

Årsrapport. Bygdeutviklingsprosjektet i Instedalen. Årsrapport bygdeutvikling 2012

Årsrapport. Bygdeutviklingsprosjektet i Instedalen. Årsrapport bygdeutvikling 2012 Årsrapport 2012 Bygdeutviklingsprosjektet i Instedalen Årsrapport bygdeutvikling 2012 I 2012 har hovedstyret i BU Instedalen hatt 7 styremøter. Styret har sett ned arbeidsgrupper til dei forskjellige prosjekta,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VELLEDALEN I BALANSE AS

ÅRSMELDING FOR VELLEDALEN I BALANSE AS ÅRSMELDING FOR VELLEDALEN I BALANSE AS 2013 Verksemda sin art Selskapet sitt formål er å legge til rette for, og i nødvendig grad engasjere seg i, utviklingstiltak som kan kome Velledalen til gode, eller

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen

Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen Kvifor satse på sykkelturisme Stort uutnytta potensiale Interessen auke Miljøvenleg Krev relativt lite tilrettelegging/lave investeringskostnader

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Prosjektplan rundtur Sognefjorden og Dalsfjorden i et nøtteskall

Prosjektplan rundtur Sognefjorden og Dalsfjorden i et nøtteskall Prosjektplan rundtur Sognefjorden og Dalsfjorden i et nøtteskall 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Prosjektet er starta av tidlegare Reisemål Sunnfjord as, Stiftinga Jansbua og Fjord Tours as for å få meir

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS

POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS Anne Grethe Bakke, Dagleg leiar Destinasjon Voss PRESENTASJONSTITTEL 2009 SLIDE 1 REISELIVET SIN ØKONOMISKE BETYDING FOR VOSS, TØI 2007 KAPASITET: Talet på kommersielle

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet

Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet Norddalen Skiforening / Skigruppa Mai 2016 Nærmiljøanlegg for skiaktivitet Norddalen skiforening vil etablere eit nærmiljøanlegg

Detaljer

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4.

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. juni 2014 VAKN skal gjere det lettare å drive kulturnæring og kulturbasert

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Velkomne til fellessamling for prosjektet. "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane

Velkomne til fellessamling for prosjektet. Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane Velkomne til fellessamling for prosjektet "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane 2 Jan Program (1) Kveld 18.april Tema 19.30-19.45 Fordrink og velkomen til samling v/jan Heggheim 19.45-20.15

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no Merkur programmet Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet www.merkur programmet.no Mål Opprettholde levekraftige bygder utvikle nærbutikken som et viktig serviceelement Sikre lokalbefolkning

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

Juvet Landskapshotell

Juvet Landskapshotell ei norsk oppleving Juvet Landskapshotell I tunet Burtigard på Alstad i Norddal kommune blir det etablert ei reiselivsbedrift utanom det vanlege; eit landskapshotell som tilbyr eit kortferiekonsept basert

Detaljer

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking DIKTARVEGEN OG FRAMTIDA Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking Idé og oppstart Ideen om Diktarvegen vert unnfanga i 2008 under eit frukostmøte på Hotell Bondeheimen

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

06.11.2008 Stryn kommune 1

06.11.2008 Stryn kommune 1 06.11.2008 Stryn kommune 1 Samarbeid mellom små kommunar Utfordringar og muligheiter med Elin-Kprosjektet Ehelseseminar i Førde 04.november 08 Aslaug Håøy Nygård 06.11.2008 Stryn kommune 2 Elin-K i Stryn

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur-

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- Sogn og Fjordane Ungdomslag www.sognogfjordane.ungdomslag.no Huset i bygda www.husetibygda.no Prosjektplan HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- 1.0 Samandrag Huset i bygda er svært viktig som sosial

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Stiftelsen Alvhild`s Minne til Værlandet`s vel

Stiftelsen Alvhild`s Minne til Værlandet`s vel Informasjon om: Stiftelsen Alvhild`s Minne til Værlandet`s vel Stifta i 2005 Adresse: 6986 VÆRLANDET Organisasjonsnummer: 989 086 383 Etter ynskje i testamentet til Alvhild Værøy, vart det oppretta ein

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Prosjektplan. - Skilting Haugastøl - Bergen. Hovudprosjekt: Sykkelturisme i Hordaland. Delprosjekt: Felles informasjon Trykt og web

Prosjektplan. - Skilting Haugastøl - Bergen. Hovudprosjekt: Sykkelturisme i Hordaland. Delprosjekt: Felles informasjon Trykt og web Hovudprosjekt: Sykkelturisme i Hordaland Nordsjøruta Bergen- Mongstad Utvikling av 2 Syklist velkommen destinasjoner Skilting Haugastøl- Bergen Sykkeltrasé Rallarvegen til Ulvik Hardangerfjordruta Leirvik-Voss

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Referat frå MINTA møte

Referat frå MINTA møte Referat frå MINTA møte Dato: 15.12.2010 Deltakarar: NM på ski v/tore, Fleischer`s Hotel v/knut, Vossa Jazz v/ Trude, Voss kommune v/gunnhild, Festival Voss v/torgunn, VM2013 v/kristin,ekstremsportveko

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596 PROTOKOLL: SØKNAD OM KUTURMIDLAR - BALESTRAND FOLKEAKADEMI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596 PROTOKOLL: SØKNAD OM KUTURMIDLAR - BALESTRAND FOLKEAKADEMI MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 24.08.2010 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200802621-136 Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd Per Morten, Sandved David Aasen Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 31.03.2009 TILSKOT TIL

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 TILSEGN OM TILSKOT INNTIL KR 1,2 mill, TIL PROSJEKT Tiltaksprosjekt i Tysnes TILSEGN 40-07ON

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 TILSEGN OM TILSKOT INNTIL KR 1,2 mill, TIL PROSJEKT Tiltaksprosjekt i Tysnes TILSEGN 40-07ON HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Tysnes kommune Postboks 110 5685 UGGDAL Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 16. mai 2007 200606323-6/135.3/HIND 06/00188 REGIONALT

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Stagepass 2010. Pendling Stressless - Bulyst. Visjon:

PROSJEKTPLAN. Stagepass 2010. Pendling Stressless - Bulyst. Visjon: PROSJEKTAN Hovudprosjekt v/ bygdeutviklingslaget Nye Bremanger Stagepass 2010 Oktober 2009 Visjon: Tilrettelagt bumiljø for born og vaksne, slik at også jobbpendling gjev ein stressless kvardag for familien.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013

Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013 Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013 Organisasjonen si største utfordring er å skape auka oppslutning rundt orienteringsidretten å ta vare på eksisterande medlemar å rekruttere

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

Finansiering av søknaden

Finansiering av søknaden Hei, Dei føreslegne endringane er i orden for oss. Mvh Bjarte Lofnes Hauge Den 3. jun. 2016 kl. 11.02 skrev Guro Høyvik : Hei igjen, og takk for nye vedlegg. Eg har gått gjennom den

Detaljer

Skifjorden på langs- eit streif av ro. Tre begivenheitsrike år under bygdeutviklingsprogrammet er omme. Korleis gjekk det?

Skifjorden på langs- eit streif av ro. Tre begivenheitsrike år under bygdeutviklingsprogrammet er omme. Korleis gjekk det? Skifjorden på langs- eit streif av ro Tre begivenheitsrike år under bygdeutviklingsprogrammet er omme. Korleis gjekk det? Kven er vi? Skifjorden ein liten fjordarm i Hyllestad, Ytre Sogn Ca 80 husstandar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Turstiar i Kvinnherad

Turstiar i Kvinnherad Turstiar i Kvinnherad - eit samarbeidsprosjekt Karen Løvfall Våge prosjektleiar Korleis starta det? Behov for betre informasjon Vanskeleg å finna startpunkt for turar Kor krevande er turane? Parkering?

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010 Servicekommunen Vinje av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010 Fjellkommunen KulturkommunenK k Kraftkommunen Reiselivskommunen Distriktskommunen Spreidd busetnad, lange

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer