RISK. Et gruppebehandlingstilbud ved angstlidelser hos ungdom
|
|
- Thore Jørgensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RISK Et gruppebehandlingstilbud ved angstlidelser hos ungdom Lina Metveit Beisland Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Lene Holmen Berg Klinisk sosionom, ABUP
2 Mål Å dele erfaringer fra flerfamiliegruppeterapier ved ABUP Åshild Tellefsen Håland, forsker, Ph.D og psykologspesialist og ved ABUP, har utviklet manualen, i samarbeid med terapeuter fra ABUP.
3 Angst som falsk alarm F3A63B16B2786EAB&FORM=VRDGAR
4 Flerfamiliegruppe for engstelig ungdom Intensiv eksponering Foreldreinvolvering (forskning/ klinikk) Samarbeid med skole Oppmerksomhetstrening
5 SCAS REDUKSJON I ANGSTSYMPTOMER Pre Post 3 mnd 6 mnd 12 mnd INDIVIDER
6 Innhold 10 samlinger over 8 uker 6 samlinger a 2,5 timer 4 heldagssamlinger a 5 timer 1 samling i forkant og etterkant med lærere og foreldre (a 1,5 time). 6-8 ungdom + foreldre 4-5 terapeuter
7 Kartlegging Pre-screening ADIS (Anxiety Disorders Interview) Selvutfyllingsskjema SCAS (angstsymptomer) CALIS (hvordan angst forstyrrer barns liv KINDL (livskvalitet) Kate (kartlegging av traumeerfaringer) FFMQ (mindfullness) FAD (vurdering av familieklima) CEQ (forventning til behandling) Humøret ditt (depresjonsymptomer)
8 Uke Innhold hvem Tid 0 Informasjon Foreldre, lærere Kartlegging Ungdom/foreldre Kartlegging Ungdom/foreldre Kartlegging Ungdom/foreldre Eksponeringsdag Ungdom/foreldre Eksponeringsdag Ungdom/foreldre Søskensamling Ungdom/ foreldre/ søsken Eksponering Ungdom/foreldre Eksponeringsdag Ungdom/foreldre Eksponeringsdag Ungdom/foreldre Avslutning Ungdom/foreldre Evaluering Foreldre, lærere Oppfølging Ungdom/foreldre mnd 6 Oppfølging Ungdom/foreldre mnd 12 mnd Oppfølging Ungdom/foreldre
9 En typisk time Psykoedukasjon i plenum(20-50 min de første gangene, deretter gradvis mindre til fordel for tid til eksponering) Foreldregruppe min Ungdomsgruppe min Foreldre +ungdom min Foreldre + ungdom Foreldre + ungdom Foreldre + ungdom Foreldre + ungdom Foreldre + ungdom Gjennomgang av hjemmeoppgave i plenum min
10 Samling 1 Målsetting: Lære om angst, behandlingsprinsipper og foreldretilpassing + målsettinger og kartlegging av problemer, Psykens ABC Ungdomserfaringer fra tidligere gruppe Bli kjent øvelse Introduksjonsfilm Problemliste/Målsettingsliste Psykens ABC (rød del) til både ungdom og foreldre for utfyllingsøvelse. Oppmerksomhetstrening Tommel-metafor Farge i rommet-metafor Rosa elefant-metafor Skål med jordbær-metafor
11 Psykoedukasjon Behandlingsprinsipp er Jakte på ubehag Eksponering Psykens ABC Tanker Tolke situasjonen feil. Ikke reell fare. Stopper en fra å gjøre det som man har lyst til. Unngå Versus Tolke situasjonen på en måte som stemmer med virkeligheten. Tørre å utfordre oss. Realistisk
12 Typiske -tanker Det jeg sier høres dumt ut Jeg er kjedelig Jeg kommer til å dumme meg ut De andre vil se at jeg er nervøs Jeg aner ikke hva jeg skal si Jeg kommer til å bli rød som en tomat Jeg kommer til å skjelve og riste så mye at jeg Jeg kommer til å miste kontrollen Stille spørsmål ved tanken styrke, sannsynlighet, tidligere erfaring Tommelmetafor
13
14 Rød sone Redusert livskvalitet Redusert selvfølelse Isolasjon Utrygghet Lite venner Begrensede muligheter Problemer med å nå sine mål
15 Grønn sone Økt livskvalitet God selvfølelse Gir muligheter Sosial Klarer i større grad å nå sine mål Tør å ta en risiko Tør å bevege seg ut av komfortsonen
16 Situasjon 1. Situasjoner som det er naturlig og normalt å være engstelig i. - Eks: Brann, tyveri, snakke i store forsamlinger 2. Situasjoner der engstelsen ikke står i forhold til situasjonen. Reaksjonen er ikke rimelig eller logisk. - Eks. Ta på dørhåndtak, skoletur, rekke opp hånden i klassen, gå på Markens
17 Følelse 1. Å være oppmerksom på følelsen Legge merke til at man har angst og hvordan kjennes den ut i kroppen. Hvor sterk kjennes angsten ut? 2. Å tolerere følelsen Å reflektere over og forstå og akseptere angsten. Orke å kjenne på angsten uten å vanemessig unngå den. 3. Å uttrykke følelsen Å tørre å vise andre at man kan være engstelig. Er det samsvar mellom det man føler og det man viser til andre? Fortelle hva man føler på tydelig og nyansert måte alt etter som det passer. 4. Å bruke følelsen til å handle Gjøre ting man egentlig ikke tør
18 Følelser motiverer til handling Redsel motiverer til unngåelse eller kamp Skam motiverer til å gjemme seg Tristhet motiverer til ikke å gjøre noe Sinne motiverer til å kjempe
19 Hva skjer i kroppen? Film: film+om+panikkangst&&view=detail&mi d=4db aa967d2eab4db AA967D2EAB&FORM=VRDGAR
20 Atferd- Hva gjør jeg? Unngåelse Lager tryggingsstrategier o Ber om forsikring o Skjuler ansiktet o Snakker lavt o Går alltid med Caps o Bruker mobiltelefon o Vannflaske o Vasker hendene o Sjekker VERSUS Å utfordre angsten. Tørre å gjøre det en frykter
21 Målsettingsliste Når jeg er ferdig med terapien ønsker jeg å ha oppnådd: Problemliste (ungdom) Hva er jeg redd for / hva unngår jeg? Angstnivå (0-10)
22 Samling 2 Målsetting: Få erfaring på å gjøre felles eksponeringsøvelse Lære å lage mestrings-stiger og å bruke følelsesbarometer Mestrings-stige Honning Vise utdrag av filmen Angsten tok kontrollen ( Oppmerksomhetstrening
23 Mestringsstige Mål: Å holde en presentasjon i klassen Angstnivå 1-10 Lese noe høyt i et halvt minutt for 3 ungdommene i flerfamiliegruppa Forberede en kort presentasjon og 3 øve på den alene (ta lydopptak og høre på den etterpå) Holde en kort presentasjon for 4 mine foreldre Holde en presentasjon for 5 foreldrene og bevisst gjøre en feil (miste papirene, stoppe opp ++) Holde en kort presentasjon for nær 6 familie og venner Melde seg frivillig til å lese noe 7 høyt i klassen Holde en lengre presentasjon for 8 venner Holde en to-minutters 9 presentasjon i norsktimen Si noe høyt for hele trinnet 10
24 Samling 3 Målsetting: Lage sin første hjemmeoppgave ved hjelp av Psykens ABC Oppmerksomhets-øvelser Blåse såpebobler Registreringsskjema Eksponeringsøvelser Lene i ring Lese høyt
25 Registreringsark for hjemmeøvelser Navn: Dato: Øvelse: Øvelse: Øvelse: Utført: ja/nei Hvis ja: Ubehagsnivå(1-10)* Utført: ja/nei Hvis ja: Ubehagsnivå(1-10) Utført: ja/nei Hvis ja: Ubehagsnivå(1-10) Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Onsdag *Skriv opp når ubehagsnivået er på det høyeste Husk å skrive opp hver dag
26 Samling 4, 5, 8 og 9 (Heldagseksponeringer) Hovedmålsetting: Trene på ulike typer eksponeringsøvelser Oppmerksomhetstrening Eksponering Hilse-øvelse Sykehusområdet Bytur Videofeedback Ringerunder Presentasjon med og uten «feil» for foreldre.
27 Jeg er redd for å dumme meg ut -Redd for å virke nervøs -Redd for å bli negativt evaluert 9 Sosiale situasjoner eller situasjoner som krever prestasjoner Redd Flau Redd Stolt -Den risikoen må jeg ta. -Det er ikke farlig om jeg ser litt nervøs ut Dirrende stemme, svette, vondt i magen, rødming Hjertebank, vital opplevelse av styrke, trygget og kompetanse. 6 3 SOSIAL ANGST Unngåelse: Ikke møte på skolen Sikkerhetsatferd: Se ned, fikle med hendende, stå stille, snakke lavt, overdreven forberedelse Gjøre det, uten å sikre seg Trene først med en venninne, så med 3 andre, øve foran speilet mens jeg tar det opp på mobilen, trene på å legge inn noen feil. Øve daglig.
28 Situasjoner der man kan kjenne seg skitten 90 Redd for å bli smittet Redd for å bli syk Denne sjansen må jeg ta Norsk standard Dette har jeg gjort før Redd Redd Fornøyd / stolt Hjertebank Puste fort Kvalm Såre hender Hjertebank Puste saktere Uvel Såre hender TVANGSLIDELSE OCD Vaske hendene etter å ha tatt på skolebøker og dørhåndtak Dobbelt sett med skolebøker Skifte tøy etter skolen/ ren sone Ta på skolebøker og dørhåndtak Gå med samme tøy Kun vaske etter toalett Oppsøke noe «skittent» med vilje uten å vaske seg etterpå
29 Foreldreinnvolvering Øke toleransen for at ungdommen skal kjenne på ubehag La være å gi forsikringer Ikke bidra til unngåelse - tilpasning Lære å stå i ubehag selv uten å gi etter for press fra ungdommen (foreldre går med annen ungdom enn sin egen)
30 Psykoedukasjon i foreldregruppene Vanlige utfordringer - tilpasning Årsaker til angst/ egne teorier om hvorfor barnet deres har angst Når foreldre sliter med egne problemer Søskens rolle Skyld og skam Forebygging av tilbakefall
31 Hjemmelekse Foreldre Fyll ut Målsettingsliste (foreldre) Kartleggingsskjema (foreldre) Prøve ut det som man har jobbet med i Psykens ABC til neste samling Hjelpe egen ungdom med sine hjemmeoppgaver. Lurt å sette av litt tid sammen med ungdommen hver dag for å jobbe med hjemmeleksene. Ta kontakt med lærer for å bli oppdatert på hva lærer ser som de største problemene på skolen, slik at ungdommens problemliste blir mest mulig fullstendig
32 Målsettingsliste foreldre 1. Å slutte med forsikring 2. Å slutte med å alltid kjøre slik at datteren min slipper å ta bussen 3. Å snakke rolig til datteren min når hun ikke vil noe på grunn av angsten 4. Trene systematisk på å utsette meg for det jeg selv er redd for. 5. Ikke selv unngå buss og butikker 6. Ikke bestille mat for min datter når vi er ute og spiser 7. Invitere venner på besøk hjemme 8. 9.
33 KARTLEGGINGSSKJEMA (FORELDRE) Hvordan merker jeg at mitt barn er engstelig? Hva sier eller gjør han/hun? Hva unngår barnet mitt å gjøre på grunn av angsten? Hva er styrkene til barnet mitt? Hvordan påvirker angsten familielivet?
34 Felles Alle samles i plenum til slutt Oppsummer hva som er hjemmeleksen for ungdom og foreldre og tips til hvordan de kan samarbeide til neste gang. Gjøre hjemmeoppgaver hver dag, helst faste tidspunkt Sette seg ned sammen en gang i starten og slutten av uken der en ser over oppgavene sammen, for å få en mest mulig oppdatert oversikt over problemene. Det blir tatt kopier av hjemmeoppgavene til ungdom og foreldre neste samling.
35 Samling 6 og 10 Samling 6: De betydningsfulle andre samling med familie og venner Samling 10: Fest og feiring med pizza og kos. Utdeling av diplom med personlige ord fra gruppeledere. Evaluering, med utfylling av skjemapakke.
36 Fallgruver for foreldre og lærere 1. Bli for ettergivende og dermed for lite støttende på gjennomføring og mestring 2. Bli for streng og dermed for lite forståelsesfull og støttende for at ungdommen skal kunne gjennomføre øvelsene på en god måte. 3. Mix av 1 og 2
37 Utfordringer på skolen Skolen tilrettelegger for mye (lar være å spørre elever, tilrettelegger for presentasjon kun med lærer, for mye ute av klassen) Skolen tilrettelegger for lite (blir for strenge, for strenge i forhold til å gi anmerkninger som har med angsten å gjøre (eks, komme for sent, ikke gjøre lekser med mer), eller undersøker for lite når det er høyt skolefravær
38 Lærerinvolvering i RISK Være i dialog med foreldre og ungdom om hva som skal være neste ukes hjemmeoppgave. Foreldre er ansvarlig for å gi beskjed om lærerens rolle mellom terapitimene på ABUP. Lærer bør legge til rette for gjennomføring av daglige øvelser, f.eks hver dag å stille et spørsmål til eleven som skal svares på og lignende. Legge til rette for å snakke litt med ungdommen hver uke (trenger ikke være så lenge). Fylle ut registreringsskjema for lærere. Terapeut fra ABUP ringer midtveis for å få tilbakemeldinger fra lærer
39 Registreringsark (lærer/foreldre) Øvelse: Øvelse: Navn: Dato: Utført: ja/nei merknad Utført: ja/nei merknad Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
40 Veien videre? Digitalisere flerfamilie-manualen Gjøre manualen tilgjengelig på nett Ungdommer Foreldre Lærere/helsesøstre Planlagt RCT på flerfamilie-manualen (studie fra 2017 med midler fra Sørlandet kompetansefond) Ved spørsmål om manualen eller ønske om kurs, ta kontakt med Åshild Tellefsen Håland Mail: Takk for oppmerksomheten
Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP
Angst og depresjon hos ungdom Lina Metveit Beisland Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Figurer: hentet fra RVTS materiale/ RISK-manual, ABUP, Sørlandet Sykehus Trygghet og reguleringsstøtte
DetaljerVoksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes
Voksne for barn 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.
DetaljerHanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018
Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerErfaringer med ungdom i angstgruppe
H e l s e s ø s t e r k o n f e r a n s e n i K r i s t i a n s a n d - 1 8. 9 2 0 1 8 Erfaringer med ungdom i angstgruppe Åshild Tellefsen Håland Forsker/FOU-leder/psykologspesialist Avdeling for barn
DetaljerFredrik. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Før aktivitet. Etter aktivitet
Uke 7 - mandag Uke 7 - tirsdag Jeg følte meg veldig klar for å gå og løpe. Vi løp noen runder oppe med nunsteinen. Jeg følte meg litt motivert. Jeg var ganske sliten etterpå. Jeg ble litt motivert til
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerHvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB
Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerMål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen
Tema: Den levende skogen Spurvene OKTOBER 2016 Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Uke nr 40 (3-7.10) Mandag Tirsdag
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerVelkommen til Introkurs
Velkommen til Introkurs Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som tar kontakt med
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerTrenerveiledning del 1. Mattelek
Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.
DetaljerTENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring
TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring Alle kan tenke : Tenk om. tenk hvis? Det er helt vanlige tanker som handler om våre fantasier. Det er nyttige tanker som kan hjelpe oss i
DetaljerArbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT)
Arbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT) Dette heftet 2 er laget for å brukes når du og din behandler jobber med problemløsning. Du kan ha nytte av å gå gjennom heftet med din behandler eller et familiemedlem.
DetaljerFORELDRE-/FORESATTEVERSJON. Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd
FORELDRE-/FORESATTEVERSJON SRAS-R Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd Opprinnelig versjon: SCHOOL REFUSAL ASSESSMENT SCALE - REVISED(C); Christopher
DetaljerUke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Før aktivitet. Etter aktivitet
Uke 7 - mandag Uke 7 - tirsdag Jeg følte at jeg var klar til å springe og hadde masse energi i meg. Jeg hadde energi fordi jeg var spent på hvordan jeg kommer til å gjøre det. Jeg var spent på hvor lenge
DetaljerTRENINGSPROGRAM BEDRE TALE MED STEMMETRENING
TRENINGSPROGRAM BEDRE TALE MED STEMMETRENING Å snakke utydelig er et vanlig symptom mange med Parkinsons sykdom opplever før eller senere. Utfordringen er at personen selv ikke er den første til å merke
DetaljerAppendiks. SMFT: Trivselsregler
tart vedl] Appendiks SMFT: Trivselsregler For at alle skal kunne oppleve kurset som trygt og ålreit, er det viktig at kursdeltagerne etterlever disse trivselsreglene: 1 Vi behandler hverandre med respekt
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerStyrking av følelses- og tankebevissthet
Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-
DetaljerAngst BOKMÅL. Anxiety
Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten
DetaljerPsykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)
Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år) 0 Hva er Psykologisk førstehjelp? Selvhjelpsmateriell for barn og ungdom utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerSide skal holdes atskilt fra ID-nummer
: Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved
DetaljerBARNE-/UNGDOMSVERSJON. Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd
BARNE-/UNGDOMSVERSJON SRAS-R Vurdering av opprettholdende faktorer ved bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd Opprinnelig versjon: SCHOOL REFUSAL ASSESSMENT SCALE - REVISED(C); Christopher A.
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerHva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna
Hva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna Utenforskap, mobbing og krenkelser Mest mobbing på barneskolen. 7,8 % blir mobbet to til
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerSkolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid
Skolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid Formålet: Å komme tidligst mulig inn for å få barnet raskest mulig tilbake på skolen. Bekymringsfull skolefravær kan forklares som: «Fravær fra undervisning
DetaljerUke 7 - mandag Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Før aktivitet Etter aktivitet
Uke 7 - mandag Jeg følte meg ok. Jeg skulle ikke løpe. Derfor var jeg i stedet å skrev løpe resultater. Jeg var syk igår, det var det som gjorde at jeg ikke kunne løpe. Når aktiviteten var over følte jeg
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSosial angstlidelse. Clark/Wells 1
Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,
DetaljerMOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten
MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Panikkangst med agorafobi I denne delen skal vi ta for oss panikkanfall som er forbundet med spesifikke steder, eller situasjoner. Eksempler kan være i forsamlinger, å være
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerOm plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?
Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerBarn og psykisk helse
Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerPuls 07. Uke 7 - mandag
Uke 7 - mandag Jeg gruet meg litt på starten fordi jeg er forkjølet. Jeg skulle låne klokka til Maia som var god. Jeg følte meg litt kvalmen på starten men jeg tror jeg bare gruet meg litt. Jeg er forkjølet
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerInnledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.
Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen
DetaljerProgresjonsplan for arbeid med «Kroppen er min» for barnehagene i sone øst
Progresjonsplan for arbeid med for barnehagene i sone øst 1-2år 3-4år 5-6år Kroppen og grenser Benevner kroppsdeler. Eks. Her er foten din. Dette er halsen, munnen og nesa. Eks. «Nå ser jeg at du er lei
DetaljerLeksjon 2. Teori. Øvelser. (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet. Total treningstid: 3.
Leksjon 2 Teori (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet Øvelser Total treningstid: 3.5 timer Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent
DetaljerForeldreveileder i sinnemestring
Veileder ABC i sinnemestring PSYKOLOGSPESIALIST STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen
DetaljerINTROKURS. DEL II: Angst og bekymring
INTROKURS DEL II: Angst og bekymring Rullerende kursrekke Tirsdager kl 17-19 Negative tanker og depresjon (21.5) Angst og bekymringer (28.5) Søvn (4.6) Selvhevdelse (14.5+11.6) Starter opp igjen etter
DetaljerTreningslogg Emilia. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar
Uke 7 - mandag en var jeg både avslappet og spent, og jeg pustet rolig. Jeg bet negler siden jeg var veldig nervøs! Men jeg gruet meg litt, siden jeg trodde jeg ikke jeg kunne klare det. Etter motbakkeløpet
DetaljerBarn, 40 minutt Bli kjent med gruppen, motivasjon for kursdeltakelse
VEILEDNING PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP: KURS FOR BARN SOM VI TØRRE MER (3 7. trinn) Utviklet av Solfrid Raknes, psykologspesialist. Kurset bygges på selvhjelpsmateriellet Psykologisk førstehjelp, ungdom som
DetaljerHvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02
Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerTreningslogg for Puls 07
Uke 7 - mandag Jeg var veldig spent og var veldig klar får å gi alt jeg har Jeg grua meg også litt på å løpe opp bakken. Jeg var litt syk på søndag og sov ikke så mye. Jeg var sliten men det var gøy å
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerTreningslogg for Kristine. Uke 7 - mandag
Uke 7 - mandag I dag før aktiviteten var jeg kald i beina og hendene, jeg var spent og tenkte og tenkte på at jeg ville gi maks. Jeg hadde spist lite frokost og ikke nok drikke. en var jeg andpusten og
DetaljerJeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.
Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerUke 7 - mandag. Treningslogg Erlend Puls 07. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar
Uke 7 - mandag Jeg følte meg veldig motivert og hadde en følelse av at jeg kom til å gjøre det kjempebra. Når jeg kom i mål så tror jeg ikke klokka skjønte helt hva som skjedde fordi den gikk fra 137 til
DetaljerUke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Før motbakkeløpet var jeg avslappet og spent på hva pulsen min var.
Uke 7 - mandag Før motbakkeløpet var jeg avslappet og spent på hva pulsen min var. Etter motbakkeløpet var jeg sliten og pusten min var rask. Uke 7 - tirsdag Før motbakkeløpet var jeg veldig klar til å
DetaljerKognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring
Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Ingeborg Grøholt Kiær, psykolog Hilde Schei, psykologspesialist og teamleder Senter for jobbmestring Akershus Teoretiske
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerDANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009
DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen
DetaljerMin dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord.
Min dag SPOR 1 og 2 A1 Min dag 8 Min dag Min dag 9 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag spiser Min dag Gyldendal Norsk Forlag SIDE 1 Min dag SPOR 1 og 2 A1 3 Se på
DetaljerIntrokurset «Tankens Kraft»
Introkurset «Tankens Kraft» Rask Psykisk Helsehjelp Erik Bekkevar Psykiatrisk sykepleier Jan Erik Ringvold Psykolog Grad av Åpenhet Hvis du ikke vil si noe, så sier du ikke noe, det er helt greit. Hvis
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerTreningslogg Vilde. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar
Uke 7 - mandag Før vi skulle løpe bakke løp var jeg litt nervøs. Det var litt kaldt ute på beina men resten av kroppen var var godt kledd. Det var litt dumt at klokken ikke fungerte men jeg ble glad når
DetaljerHei her kommer månedsbrevet for oktober
Hei her kommer månedsbrevet for oktober Evaluering av september måned: Takk for at så mange møtte på foreldremøtet. Så håper vi alle har fått referatet fra dette møtet. Det fungerer kjempe fint med små
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerAlle må levere endelig påmelding, også de som har fylt ut lappen for foreløpig påmelding!
Planleggingskomitéen for Islandsturen i sommer har nå hatt flere møter. Vi har hatt en foreløpig påmelding ute hvor 23 personer har meldt sin interesse.på grunn av at prisen på leiren stiger med ca 200
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerStruktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur
Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og
DetaljerVennskap og trygghet
Sosiale mål Vennskap og trygghet Mål Slik skal skolen hjelpe eleven å få til dette: Vi lager et godt skolemiljø og tar vare på hverandre. Jeg sier ifra til en voksen når noe ikke er bra. Jeg vet forskjellen
DetaljerFØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016.
FØRSKOLEOPPLEGG FOR Se og Hør klubben September, oktober og november 2015. Vi er klubben for de store SE OG HØR, SE OG HØR. Vi er klubben for de store SE OG HØR. For vi bøyer og vi tøyer, og gjør masse
DetaljerUnntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er
Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerMÅNEDSPLAN FEBRUAR ANSTENS 2019
MÅNEDSPLAN FEBRUAR ANSTENS 2019 Januar: I januar har vi hatt fokus på fagområdet antall, rom og form. Dette er et fagområde som er rundt oss hele tiden både i barnehagens inne og uterom og på turer i skogen.
DetaljerÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2018 Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet! August nærmer seg slutten og vi har hatt noen interessante uker her på Skjoldet. Det er
DetaljerVelkommen til foreldremøte trinn vår Vesterskaun skole
Velkommen til foreldremøte 5. 7. trinn vår 2016 Vesterskaun skole Agenda Velkommen Året så langt og litt videre 9a-3 Retten til et godt psykososialt miljø Mobilbruk/ nettvett for barn på mellomtrinnet
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerHvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?
Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger
DetaljerSTEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring
STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring #@!&!!@#?! Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen presenterer en kognitiv modell for
DetaljerMÅNEDSPLAN FEBRUAR ANSTENS 2018
MÅNEDSPLAN FEBRUAR ANSTENS 2018 Januar: I januar har vi hatt fokus på fagområdet antall, rom og form. Dette er et fagområde som er rundt oss hele tiden både i barnehagens inne og uterom og på turer i skogen.
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
Detaljer