Aktuell bakgrunn Sør-Afrika Mosambik Zambia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktuell bakgrunn Sør-Afrika Mosambik Zambia"

Transkript

1 Aktuell bakgrunn Sør-Afrika Mosambik Zambia Mars 2006 Ansvarlig: Terje Kalheim Utgiver: LOs internasjonale avdeling med økonomisk støtte fra NORAD Internett: GLOBALISERINGENS OFRE KONKURRANSE FOR COSATU FRAMGANG I ZAMBISK FAGBEVEGELSE MARKEDSLIBERALISME GIR MEDLEMSTAP I MOSAMBIK DEMOKRATI OG LIKEVERD FOR KVINNENE HOMOFILE OG LESBISKE I SØR-AFRIKA

2 Globaliseringens ofre: «Awukho Umsebenzi» Ingen jobber Jonas Mahlatsane krever tollsatser for å beskytte sørafrikansk klesindustri mot subsidierte varer fra Asia. For tobarnsmoren Seipati Molefe er det ingen vits i å gå fra dør til dør, fra fabrikk til fabrikk for å be om jobb. Det finnes ingen. I en verden hvor 40 prosent av den arbeidsføre befolkningen er uten jobb, har arbeidsgiverne gått lei av å snakke med arbeidssøkende. Derfor henger ledelsen opp et skilt med «Awukho Umsebenzi No jobs!» på døra, for å holde dem unna. De skriver det på zulu også, slik at de er sikre på at de av oss som sliter litt med engelsken også skal få det med seg, sier Molefe. Hun mistet jobben i mai Da stengte nok en klesprodusent i bydelen Doornfontein, i sentrum av Johannesburg. I 1994 var det jobber i klesindustrien bare i indre Johannesburg, sier Jonas Mahlatsane. I dag er det 4000 igjen! Mahlatsane er distriktssekretær for SACTWU, South African Clothing and Textiles Workers Union. Han karakteriserer utviklingen som en katastrofe og mener den er et resultat av markedsliberalisme og globalisering. Mens vi sitter der, kommer en av kontormedarbeiderne inn på distriktssekretærens kontor med en beskjed fra Arbeidsretten: Enda et selskap er insolvent og kan ikke utbetale lønn. 400 jobber er borte som ved et trylleslag. De fleste av jobbene i tekstilindustrien er kvinnearbeidsplasser. INGEN VERDISKAPING Det skyldes at detaljistene kjøper billigere klær utenfra, hevder Mahlatsane. Og rimelig innrømmer han at det er, mange steder i Johannesburgs «Fashion District,» Motedistriktet. For selv om det som tilbys på fortauene og i butikkene ikke akkurat er «haute couture», spiller ikke det noen rolle når et par jeans går for 50 kroner stykket. Prisen er viktig når en familie bare har bestemors pensjon på 600 kroner måneden å leve av. Situasjonen er starten på en ond sirkel, for i sin ytterste konsekvens sørger en slik runddans for at det til slutt bare er pensjonistene som har inntekt, fordi det ikke er grunnlag for å drive industri og skape arbeidsplasser. Det skjer ingen verdiskaping. Slik blir fattigdommen og elendigheten permanent. Men både Mahlatsane og Molefe er enige om at selv om prisen på de importerte klesplaggene er lav, så er ikke varene nødvendigvis billigere i det lange løp. Kvaliteten er for dårlig, sier Molefe. Hun vet hva hun snakker om. Hun er enslig mor med to barn å ta vare på: Du må kjøpe tre i stedet for en for å ha klær like lenge som med et sørafrikansk produkt, mener hun. TOLLSATSER Med et prisnivå på en tredjedel av det hjemlige blir en sørafrikansk arbeider til 500 rand i uka for kostbar, sier Mahlatsane. Han mener, og fagbevegelsen krever, at regjeringen må innføre tollsatser slik at sørafrikanske arbeidsplasser beskyttes. Regjeringen ønsker ikke å gå til så drastiske tiltak, men etter påtrykk fra COSATU, innser ANC-regjeringen at den må gjøre noe. De sørafrikanske detaljistene henter inn lovlig og ulovlig import fra Kina, Bangla Desh og India. Tekstilene derfra subsidieres slik at de kan selges for en pris som ligger under det det koster å produsere dem, fortsetter distriktssekretæren. KUNNSKAPSHEVING TRENGS Det betyr at det sørafrikanske arbeidsmarkedet betaler prisen i form av tapte arbeidsplasser. Tekstilarbeiderforbun- 2

3 det forventer at regjeringen innfører kvoter på importen fra Kina, omtrent slik EU-landene har gjort. Det er ikke nok, men det vil gi industrien et visst pusterom til å omstille seg og modernisere produksjonen slik at denne blir mer kostnadseffektiv. Modernisering er imidlertid ikke nok, mener Mahlatsane. Tekstilindustrien trenger også tilførsel av ny kunnskap, nye ideer og ny kreativitet. Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivået på ingeniører, designere og så videre og tekstilindustriens overlevelsesevne, hevder han. Det må også en kunnskapsheving til blant sørafrikanske politifolk og tollere for å få bukt med den ulovlige importen av klær som foregår og som bidrar til strupetaket på sørafrikansk klesindustri. Det verste med denne importen er at de billige innkjøpsprisene ikke kommer forbrukerne til gode, sier Mahlatsane, den ekstra fortjenesten havner i lomma på forhandlerne. Problemene Mahlatsane og Molefe beskriver er internasjonale. Avenida Vladimir Lenine i Mosambiks hovedstad Maputo er full av høker-boder med tilbud om brukte klær. Det dreper Mosambiks egen klesindustri. UHJELP? Tiltak som i den vestlige verden startet som uhjelp er nå blitt big business og undergraver den afrikanske industrien. Brukte klær som blir samlet inn i land som det du kommer fra, sier han, og som var tenkt som gaver til fattige, blir nå tatt hånd om av gatehøkere og andre og solgt med god fortjeneste. Dette er stort sett folk i uformell sektor. Dermed betales det ikke skatter og avgifter, verken for jobben eller for varene som omsettes. Dette taper samfunnet på som helhet, mener Mahlatsane. Det hjelper heller ikke at den sørafrikanske valutaen rand står sterkt. Også det undergraver virksomheten i tekstilindustrien i Sør-Afrika, ganske enkelt fordi sørafrikanske varer blir uforholdsmessig dyre i utlandet. Eksportmarkedet er i ferd med å falle sammen. Økende arbeidsledighet er resultatet. For tobarnsmoren Seipati Molefe begynner det å haste. Hun mistet jobben sammen med 670 andre i fabrikken i Staib Street i mai. Hun får 700 kroner i måneden i arbeidsledighetstrygd, men varigheten er begrenset til ti måneder. Hun bør helst ha funnet en ny jobb før den tiden er ute, men hun er ikke optimistisk. Men jeg nekter å gi opp, sier hun. Hun holder motet oppe ved å hjelpe til på forbundskontoret og hun bruker sparepengene på å skaffe seg litt ekstra utdannelse. Det tror hun kan komme godt med i kampen om jobbtilbudene. Seipati Molefe har mistet jobben etter ti års ansettelse. Sør-Afrikansk produksjon legges ned. Importerte klær fra Asia overtar markedet. Mot statlige subsidier kjemper sørafrikanerne forgjeves. 3

4 Globaliseringens ofre: Klassisk klassekamp Rettferdig globalisering er en myte! Landene i det sørlige Afrika er passive mottakere av initiativene fra de store selskapene som driver denne prosessen. Disse selskapene er først og fremst ute etter å beskytte sine interesser. Han liker klar tale, Martin David Chembe, lederen av internasjonal avdeling i Zambian Congress of Trade Unions. Chembe mener at det sørlige Afrika, med unntak av Sør-Afrika, mangler den industrien som kan foredle naturressursene disse landene besitter i rikt monn. Dersom regionen ikke får anledning til å utvikle sin egen industri, vil land som Zambia og Mozabik ligge åpen for utbytting. Det er markedsliberalister som driver globaliseringsprosessen. De ønsker å implementere en markedsliberalistisk politikk med så lite statlig innblanding som mulig i en periode da landene trenger statlig intervensjon nettopp for å bygge opp sin egen økonomi, fortsetter Chembe. Dette får følger for lovgivningen som skal regulere arbeidslivet. I Zambia og Mosambik har dette betydd en svekkelse av faglige rettigheter og utstrakt bruk av midlertidig ansettelser. FÆRRE RETTIGHETER SKAL GI VEKST Midlertidige ansettelser gir dårligere eller intet oppsigelsesvern og ansettelsene blir billigere for arbeidsgiverne fordi medarbeiderne ikke har vanlige rettigheter som lønn under sykdom og rett til pensjonsordning. Påstanden er at dette gir et fleksibelt arbeidsmarked som på sikt vil skape økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Selv i Sør-Afrika som ifølge fagbevegelsen har noen av regionens Alt kan omsettes. Brukte bildekk får nytt liv i den uformelle økonomien i Zambia. 4

5 Han livnærer seg ved hjelp av skredder faget, denne karen som tar opp bestillinger på markedet i Kitwe. Men han står i fare for å bli utkonkurrert av billigere klær fra Asia. beste lover for å regulere forholdene i arbeidslivet, øker bruken av midlertidig arbeidskraft dramatisk, spesielt på kvinnearbeidsplasser. Markedsliberalismen hersker også i Det internasjonale pengefondet. Herfra hevdes det at om Sør-Afrika skal oppleve større vekst og få ned arbeidsløsheten må det større fleksibilitet til på arbeidsmarkedet. Det må bli lettere å si opp folk. Og ANCregjeringen sier seg enig og anbefaler å avregulere arbeidsmarkedet for å få bukt med arbeidsledigheten. Landsorganisasjonen, ANCs alliansepartner COSATU, avviser dette fullstendig. Det finnes ikke forskning som bekrefter at en avregulering av arbeidsmarkedet vil redusere arbeidsløsheten, hevder Rudi Dicks, COSATUs talsmann i saker vedrørende arbeidsmarkedet. KLASSISK KLASSEKAMP Hensikten er klassisk klassekamp: Kapitalen vil styrke sin posisjon på bekostning av arbeidstakerne. Ved å svekke arbeidernes rettigheter sikrer kapitalkreftene seg økt profitt! Ved hjelp av midlertidige ansettelser og en avregulering av arbeidsmarkedet, sørger dessuten kapitalen for å svekke fagforeningenes posisjon som talerør for arbeiderne, slår Rudi Dicks fast. Han mener ANC-regjeringen bør bli en mer aktiv aktør på arbeidsmarkedet og går inn for å innføre en minimumslønn. Dette, pluss kunnskapsutvikling blant unge vil bidra til å få arbeidsledigheten ned, og dermed til økt vekst i økonomien, mener Dicks. Han peker på det faktum at det fremdeles eksisterer et etterslep etter apartheid i forhold til kunnskapsnivået i det store flertallet i befolkningen. Apartheidregimet brukte seksten ganger så mye penger på en hvit elev som på en afrikansk, sier han. Slikt får nødvendigvis konsekvenser for arbeidsmarkedet i dagens Sør- Afrika. Mange arbeidssøkere mangler de nødvendige kvalifikasjonene som skal til for å fylle jobbene i det kunnskapsbaserte samfunnet Sør-Afrika er i ferd med å utvikle seg til. MOSAMBIK Fagbevegelsen i Mosambik, OTM (Organização dos Trabalhadores de Moçambique), sier rett ut at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har krevd strukturelle tilpasninger landet ikke var klart for. Kravene om privatisering har ført til nedleggelser og massivt tap av arbeidsplasser. Arbeidsgiverne forsøker hele tiden å svekke arbeidstakernes rettigheter ved å insistere på midlertidige arbeidskontrakter. De utenlandske investorene må respektere loven i Mosambik, sier Mário Raimondo Sitoe, internasjonal sekretær i OTM og generalsekretær i tekstilarbeiderforbundet SINTEVEC. Loven sier at etter to års sammenhengende ansettelse er en arbeidstaker å anse som fast ansatt, men arbeidsgiverne forsøker å omgå dette og ønsker ikke at regjeringen skal blande seg inn. Vi mener tvert i mot at den bør gjøre det, og bruker de strukturene vi har for å påvirke regjeringen i slike spørsmål, i dette tilfellet et forum for samarbeide mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Hans kollega i Zambia, Martin David Chembe, er enig: De multinasjonale selskapene har bevæpnet seg med en markedsliberalistisk teori og så aller helst at fagbevegelsen forsvant fra jordens overflate. De ser fagbevegelsen som et hinder for økonomisk utvikling! sier Chembe. Lederen for internasjonal avdeling i Zambian Congress of Trade Unions 5

6 Færre rettigheter for arbeidstakerne gir ikke automatisk flere arbeidsplasser. I den uformelle økonomien i Zambia har arbeiderne ingen rettigheter i det hele tatt, og det eneste som vokser er fattigdommen. Her fra en lunsjrestaurant på markedet i Kitwe. peker på at verden er innrettet på en urimelig måte: Strukturer for at regjeringen skal kunne gripe inn i arbeidsmarkedet er veletablerte i vestlige land, men de motarbeides i Afrika! UFORMELL SEKTOR Strukturelle tilpasninger har ført til massive tap av arbeidsplasser. I Mosambik lever 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. De tilsvarende tallene i Zambia og Sør-Afrika er henholdsvis 86 prosent og 50 prosent. Det betyr at folk i de tre landene ikke har noe annet alternativ enn å gå inn i den uformelle økonomien. Det medfører at en stor del av næringsvirksomheten ikke gir staten inntekter i form av skatter og avgifter. Dette er starten på en nedadgående spiral, mener fagbevegelsen. Det betyr at staten ikke har råd til å subsidiere næringstiltak som kan få økonomien til å vokse. Dette medfører igjen at landenes egne produkter blir for dyre utenlands fordi de ikke kan konkurrere med subsidierte varer produsert andre steder. Slik nektes afrikanske varer effektivt adgang til verdens markeder. Dette gjelder alle slags varer, kjøtt fra Botswana, bomull fra Vest Afrika og klær produsert i Sør-Afrika, Mosambik og Zambia. Markedet har kollapset fullstendig for klær produsert her i landet, sier Mário Raimundo Sitoe. Særlig utgjør tekstiler fra Asia et stort problem, de er subsidiert i så høy grad at de koster mindre til grossistene enn det koster å produsere dem. Dette klarer ikke vår hjemlige industri å konkurrere med. Men det er grossistene som tjener på det, ikke forbrukerne. Vi nektes også å opprette tollsatser for å beskytte industrien vår og våre egne arbeidsplasser, fortsetter han. BRUKTE KLÆR Sitoe legger også til at brukte klær utgjør et stort problem fordi de utkonkurrerer egenproduserte. Når folk i Vesten samler inn klær er dette ment som hjelp til fattige. De omsettes imidlertid for gode priser og bidrar, stikk i strid med hensikten, til å øke fattigdommen og arbeidsløsheten her i landet, fortsetter han og tar meg med til Avenida Vladimir Lenine i Maputo. Her omsettes brukte klær i stor stil. Selv rike hvite kommer hit for å handle kvalitetsklær til en rimelig penge, sier han og slår oppgitt ut med hendene. Slik fortsetter en historisk prosess som har pågått i hundrevis av år, hevder Martin David Chembe, Afrika betaler prisen for Europas utvikling! Vesten fortsetter med å sikre seg mot at Afrika skal utvikle seg over en viss grense siden landene da ganske enkelt vil ta kontroll over sine egne ressurser. Det vil få betydning for velferden og velstanden i Vesten, hevder Chembe og spør retorisk: Og vil Vesten egentlig det? 6

7 Fagbevegelsens utfordringer, Sør-Afrika: COSATU Landsorganisasjon som får konkurranse Patrick Craven er ikke i tvil. Den største utfordringen fagforeningskonføderasjonen COSATU står overfor i dagens Sør-Afrika, er trusselen mot opp sigelsesvernet. At tre konkurrerende kon føderasjoner nå har tatt de første skrittene mot full sammenslåing blir ikke oppfattet som noen stor trussel. Det er Fedusa, Consawu og Nactu som nå slår seg sammen og danner en felles konføderasjon med 1,1 millioner medlemmer. Solidarity, den afrikaanerdominerte sammenslutningen, står fremdeles utenfor. Til sammenligning har COSATU 1,7 millioner medlemmer, fordelt på 21 forbund. 1 COSATU vokser, ifølge Patrick Craven, redaktør for konføderasjonens tidsskrift Shopsteward. Signalene fra COSATU til den nye føderasjonen er derfor entydige: Organisasjonen ønsker samarbeid og enhet i kampen for arbeidstakernes rettigheter. Hvis vi ikke oppnår enhet, kan det bli lett for arbeidsgiverne å benytte seg av en splitt og hersk- teknikk, mener Craven. GLOBALISERING Han sier likevel at den viktigste utfordringen den sørafrikanske fagbevegelsen nå møter er kampen mot kon- Avsettelsen av visepresident Jacob Zuma truer med å ødelegge alliansen mellom ANC og fagbevegelsen og Kommunistpartiet. Her demonstrerer en ung kommunist sin støtte til Jacob Zuma. Dette var før voldtektsanklagene. 7

8 sekvensene av globaliseringen. Dette gjelder ikke minst ønsket fra både regjering og arbeidsgivere om å svekke oppsigelsesvernet og gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt. Påstanden er at dette vil gi større økonomisk vekst. Fagbevegelsen avviser en slik påstand. Vi ser den som et utslag av kapitalens ønske om å øke sin profitt på bekostning av arbeiderne, slår Craven fast. Dessuten gjør en mer utstrakt bruk av midlertidige ansettelser det vanskeligere for fagbevegelsen å utføre sitt arbeid. Det betyr også at føderasjonen går imot den foreslåtte nedleggelsen av Nedlac, som er den sørafrikanske regjeringens senter for sosial dialog, altså et forum hvor regjeringen, arbeidsgiverne, arbeidstakerne og organisasjoner fra ulike grupper møtes for å drøfte politiske linjevalg og løse konflikter. Her blir folkets stemme hørt, sier Craven. En nedleggelse vil bety at småfolk mister innflytelse over politiske veivalg og vil føre til økte stridigheter på det sørafrikanske arbeidsmarkedet. Det er ingen tjent med, slår Craven fast. FATTIGDOMSBEKJEMPELSE OG BEE Fagbevegelsen bestreber seg på å gi alminnelige mennesker større makt over eget liv. Fattigdomsbekjempelse blir derfor et viktig mål for fagbevegelsen når 50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Men ikke alt fungerer som det skal. Myndiggjøringsprogrammet Black Ecomomic Empowerment er for eksempel ment å få afrikanere inn i posisjoner i næringslivet. BEE har COSATUs støtte, men COSATU mener regjeringen gjør for lite for å sørge for at programmet kommer de brede lag av den svarte befolkningen til gode, ikke bare en svart elite slik det nå er. Her er vi i ferd med å vinne en seier i den offentlige diskusjonen, hevder Craven. Media er på vår side, og det er en økende erkjennelse av at dette er et problem. Selv Moletsi Mbeki, politisk analytiker, forretningsmann og broren til presidenten er enig med oss! hevder Craven. PRIVATISERING En annen stor seier Craven mener COSATU har vunnet, er kampen mot privatisering. Privatiseringen av statlige selskaper har kostet tusenvis av arbeidsplasser, sier han, nå er det veldig få som i det hele tatt snakker om dette lenger. Regjeringen har innsett at i enkelte sektorer trenger staten å ha en sterk og bærende rolle, hevder Craven og mener at fagbevegelsens bidrag for å få regjeringen til å endre standpunkt har vært vesentlig. HIV/AIDS På andre områder er seieren langt fra innen rekkevidde. Hiv/aids fører fremdeles til store lidelser og diskriminering av dem som rammes. Mer enn fem millioner sørafrikanere lever med hiv og ifølge noen estimater dør 600 personer hver dag. Det fører ikke bare til lidelser på det personlige planet, men gir også store utslag i økonomien. Dette er et problem fagorganiserte sørafrikanere ønsker å bidra til å løse. COSATU mener opplysning og en ikke diskriminerende politikk fra Patrick Craven 8

9 arbeidsgivernes og kollegenes side gir større trygghet og økt produktivitet. Da må arbeidsgiverne samarbeide, og det er vanskelig å få til. Det er egentlig bare et par av de store internasjonale selskapene vi er fornøyd med i denne sammenhengen, sier Craven. I mindre selskaper og spesielt for de mange ansatt på midlertidige kontrakter er det lite eller ingen hjelp å få mot diskriminering og usaklige oppsigelser, slår Craven fast. JACOB ZUMA Den sannsynligvis største utfordringen COSATU står overfor er urolighetene avskjedigelsen av tidligere visepresident Jacob Zuma har ført med seg. Zuma er beskyldt for korrupsjon. COSATU støttet mannen ubetinget inntil Zuma ble anmeldt for voldtekt. Zuma nyter stor tillit blant de brede lag av befolkningen og har ry på seg for å være de fattiges talsmann. Han har bare mottatt hjelp da han trengte det, hevder tilhengerne. I afrikansk kultur er ikke dette korrupsjon, men en vanlig og naturlig ting. Craven hevder at COSATUs støtte til eks-visepresidenten er drevet frem av medlemmenes krav. Støtten har likevel åpenbart store konflikter mellom ANC på den ene siden og COSATU og Kommunistpartiet på den andre. Mange på grunnplanet gjør seg til talsmenn for at fagbevegelsen og Kommunistpartiet skal gå sammen i en venstreopposisjon mot den ANCledede regjeringen. Patrick Craven avviser at COSATU kommer til å gå ut av alliansen med ANC og gå i opposisjon: Det er ingen indikasjoner på at COSATUs medlemmer ønsker å gi fra seg den makten og innflytelsen fagbevegelsen har skaffet seg gjennom alliansen med ANC og regjeringen, sier han med styrke. 1 COSATU vil snart reduseres til 20 medlemsforbund fordi to små forbund i underholdningssektoren slår seg sammen. 9

10 Zambia ZCTU Framgang tross store utfordringer Enkelte i zambisk fagbevegelse drømmer seg tilbake til den gang, under president Kenneth Kaunda, da parolen lød: «En industri en fagbevegelse», og man var nesten født inn i et fagforbund. Adrian Shikwe Dette var et patriarkalsk system og de statseide bedriftene forpliktet seg til å skaffe arbeidstakerne bolig. Bedriftene måtte betale 10 prosent av lønna til et pensjonsfond og for hvert år arbeidstakeren var ansatt, fikk han eller hun tre måneders full lønn ved oppnådd pensjonsalder. Denne etterlønna kom i tillegg til opptjent pensjon. Som om ikke dette var nok, forpliktet arbeidsgiveren seg også til å betale hjemreisen til opprinnelsesstedet når den ansatte flyttet «hjem» etter endt arbeidsliv. Det er årsaken til at arbeidsgiverne kan hevde at arbeidskraften er så dyr i Zambia, sier økonomen Adrian Shikwe, nestlederen for avdelingen for forskning og økonomi i Zambia Congress of Trade Unions. Systemet kunne muligens ha overlevd i en ideell verden, men da kopperprisene falt, kollapset også store deler av zambisk industri. Dermed startet prosessen med strukturelle tilpasninger og angrepene på fagbevegelsen. Paradoksalt nok kom de først fra Frederick Chiluba, presidenten som bygget opp sin politiske plattform med fagbevegelsen i ryggen. FAGBEVEGELSEN SKREMTE Da Chiluba åpnet opp økonomien og lot utenlandske investorer slippe til, måtte fagbevegelsen undergraves slik at de ikke skulle skremme investorene ut av landet, fortsetter Shikwe. Resultatet av denne prosessen er kjent. Arbeidsmarkedet brøt sammen. Av en arbeidsfør befolkning på 5,7 millioner mennesker er ansatt i formell sektor, mens resten er arbeidsløse eller har funnet seg jobber i uformell sektor. 86 prosent av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen. Fagbevegelsen anklager både den forrige og den nåværende regjeringen for å ville mele sin egen kake ved å tilby utenlandske investorer skattefordeler som nesten ikke etterlater seg noen midler å bygge landet med. Samtidig beskylder fagbevegelsen regjeringen for å ha gått i kompaniskap med kapitalkreftene for å undergrave ansattes rettigheter og for å svekke fagbevegelsen slik at den ikke blir for brysom i forhold til å stå på kravene. Regjeringen har blant annet forsøkt å forby ZCTU ved å frata den organisasjonsnummeret slik at den formelt ikke eksisterer og kan ignoreres politisk. Da dette ikke lykkes, ble det forsøkt bygget opp alternative forbund hvor ledelsen var i lomma på regjeringen og ikke stilte reelle krav som kunne underminere investorenes handlefrihet. Men også andre taktikker har vært brukt: Det er en av årsakene til at vi har hatt forbud mot å la midlertidig ansatte organisere seg, forklarer Shikwe og legger til Og bruken av midlertidige ansettelser har virkelig grepet om seg i Zambia. I enkelte sektorer er mer enn halvparten av alle ansatte på kortidskontrakter! ØKENDE MEDLEMSTALL Kombinert med den massive arbeidsløsheten har dette ført til nedgang i medlemstallet. Dette har svekket fag-

11 bevegelsen som forhandlingspartner. Men ZCTU har aldri gitt seg, og har kjempet med nebb og klør for midlertidig ansattes rett til å melde seg inn i et fagforbund. Blant annet har ZCTU mobilisert ILO (International Labour Organisation) som har lagt press på den zambiske regjeringen og fått dem til å erkjenne at alle zambiske borgere, også de med midlertidig ansettelse, har organisasjonsrett. Det har ført til at medlemstallet i zambisk fagbevegelse er på vei opp igjen etter nesten to tiår med tilbakegang. Generalsekretæren i ZCTU, Sylvester Tembo, har tro på en økning på hele nye medlemmer i år. En annen årsak i tillegg til den politiske seieren, er at ZCTU også har åpnet muligheten for medlemskap for mennesker som jobber i uformell sektor. ADVARER MOT FOR STERK OPTIMISME Men Tembo advarer oss mot å være for optimistiske: Arbeidsgiverne kjemper med nebb og klør mot ordningen. Den er fremdeles ikke iversatt på mange arbeidsplasser. Organisasjonsretten er blitt et forhandlingskort. Hvis arbeiderne er villige til å gi opp andre rettigheter, vil arbeidsgiverne la de midlertidige organisere seg. Han sier også at ZCTU mangler ressurser til å drive effektivt rekrutteringsarbeid. Det skorter på kommunikasjonsutstyr og kjøretøyer slik at de ulike forbundene kan komme seg ut i provinsene og verve folk der. Dessuten taper vi medlemmer i offentlig sektor, sier han. Lønningene, for eksempel blant lærerne, er så dårlige at folk slutter. Mange dør dessuten av aids, og regjeringen har ikke penger til å erstatte dem arbeidstakere ble borte i offentlig sektor i Bare 5000 av dem er erstattet. Resultatet er at offentlig sektor blir underbemannet og tilbudet til borgerne blir dårligere. Hva dette betyr for utdanningsnivået i dette landet på lang sikt kan vi jo bare tenke oss. SAMARBEID MED REGJERINGEN Tembo er likevel fornøyd med at regjeringen har sagt seg villig til å være med å overvåke at organisasjonsretten implementeres. Arbeidsgiverne finner imidlertid hele tiden opp nye måter å omgå denne retten på, sier han videre. Folk med høy utdannelse tilbys individuelle kontrakter, og de på sin side føler seg sikre på at de ikke trenger fagbevegelsen. En annen vanlig taktikk er å outsource virksomheter. For eksempel blir de ulike sidene ved hotelldriften her i landet outsourcet i så høy grad at det er vanskelig å organisere hotellmedarbeiderne. SIKRE DEMOKRATIET I tillegg mener Tembo fagbevegelsen har en viktig rolle å spille for å sikre demokratiet i landet. Han hevder at regjeringen bare er opptatt av å sikre sin stilling, ikke å jobbe til beste for folket. Opposisjonen er fullstendig splittet og har mistet sin politiske kraft. I arbeidet for å endre grunnloven deltar derfor ZCTU med krav og innspill fordi dette arbeidet kan sikre mer demokrati og motvirke at regjeringen blir sittende med enda mer makt. Den viktigste endringen vi krever er at presidenten skal velges direkte av folket og at han må ha en majoritet på over femti prosent. Dessuten mener vi at medlemmer av parlamentet som ikke leverer, bør kunne tilbakekalles dersom valgkretsen deres krever det slik at velgerne får sagt sin mening på nytt. Dette vil gi folket større makt og forebygge korrupsjon, mener generalsekretæren. KREVER PARTIDEMOKRATI Han har også fagbevegelsen i ryggen når han krever at et regjeringsparti ikke kan være synonymt med lederen. Også i et regjeringsparti må det være demokratiske valg, sier Temba, hvis lederen bare kan utpeke sine medarbeidere og provinsformenn, mangler partiet demokratisk troverdighet. Det er ikke styrt nedenfra, men fra toppen. Og da blir også staten slik. Dette er en praksis som må endres! Tembo forklarer at ZCTU har hatt møter med både opposisjonen og regjeringspartiet Movement for Mulitiparty Democracy for å få knesatt dette prinsippet. Det er blant annet dette som får han til å hevde at fagbevegelsen utgjør den eneste reelle opposisjonen i landet og dessuten er den eneste politiske bevegelsen som har makt til å forsvare demokratiet. Generalsekretæren i ZCTU, Sylvester Tembo advarer mot for sterk optimisme tross seirene zambisk fagbevegelse vant i

12 David Mwamba er en optimistisk mann. Til tross for at Zambia har mistet tusenvis av arbeidsplasser på grunn av privatiseringer og strukturelle tilpasninger, opplever han at tendensen er i ferd med å snu. Zambisk fagbevegelse har vunnet noen viktige seire og det er viktig for rekrutteringen. Det stiller forbundene overfor nye utfordringer. Optimisme på arbeidsplassen Den viktigste seieren vi vant i 2005 er retten til å organisere de som bare får midlertidig ansettelse, forklarer David Mwamba. Han er distriktssekretær for National Union of Commercial and Indsutrial Workers (NUCIW) i Kitwe og jobber som kvalitetskontrollør i SCAW Limited, et selskap som fremstiller jernbolter av skrapjern til gruveindustrien. Her i bedriften jobber det mellom 400 og 500 mennesker, forklarer Mwamba. 223 av dem er organisert. Ledelsen gjør sitt beste for bare å rekruttere nye folk på midlertidig basis. ORGANISASJONSRETTEN ET FORHANDLINGSKORT For til tross for at regjeringen prinsipielt har vedtatt ILOs konvensjon og gått med på å sette den ut i livet, er ikke organisasjonsretten implementert alle steder. Mye overlates til den enkelte arbeidsgiver. I SCAW er de «midlertidiges» rett til å organisere seg gjort til et forhandlingskort til fordel for ledelsen, hevder David Mwamba. De midlertidige får rett til å organisere seg dersom vi gir opp retten til etterlønn ved oppnådd pensjonsalder! Den politiske endringen organisasjonsretten for de «midlertidige» medfører, skaper likevel optimisme i zambisk fagbevegelse. Ikke minst fordi muligheten for tilsig av nye medlemmer øker betydelig. Det gir en sterkere forhandlingspartner og en økende sjanse for at alminnelige folks røst skal bli hørt. Dermed kan alminnelige mennesker også få større del i en voksende økonomi. UTFORDRINGER Denne endringen stiller oss også overfor nye utfordringer, sier Simon M. Kapwepwe, visegeneralsekretær i NUCIW. Vi bør utnytte denne situasjonen for fullt og rekruttere nye medlemmer. Men økonomien i forbundet er svært dårlig. Vi mangler kommunikasjonsutstyr som telefoner, e-post og muligheter for å produsere og trykke vervemateriell. Dessuten ville vi ha tjent stort på å ha en bil slik at vi kunne reise rundt å distribuere materiellet vårt og drive propaganda, fortsetter visegeneralsekretæren som appellerer til norsk og internasjonal solidaritet om hjelp. MISFORHOLD Vi trenger en så sterk fagbevegelse som mulig, slår David Mwamba fast. Her i SCAW er det et stort misforhold mellom profitten ledelsen henter ut og arbeidernes lønn. En ufaglært arbeider tjener kwacha (ca 400 kroner) per måned. En arbeider med fagutdanning får det dobbelte. Mwamba mener imidlertid at en anstendig lønn vil være 1,5 millioner kwacha. Mwamba hevder at ledelsen i SCAW gjør sitt beste for å bli kvitt de fast ansatte og erstatte dem med folk på korttidskontrakter. Dette forsøker vi nå å motarbeide ved å organisere de midlertidige i så høy grad som mulig. Det vi sier er at 12

13 DAVID MWAMBA MENER AT MIDLERTIDIG ANSATTES RETT TIL Å ORGANISERE SEG MÅ GJENNOMFØRES UTEN UNNTAK PÅ ALLE ARBEIDSPLASSER. DETTE ER IKKE NOE Å FORHANDLE OM, SIER HAN. disse folkene gjør den samme jobben som oss, da burde de også få den samme betalingen og de samme rettighetene. De har familier på samme måte som oss og det er menneskelig uverdig å leve i en slik usikkerhet og ufrihet som en midlertidig ansettelse gir. Mwamba står imidlertid ikke med lua i handa og ber om å få rettigheter. Han er en kamplysten mann og sier at fagbevegelsen også må snakke med ledelsen og opplyse dem, få dem til å se verden med arbeidernes øyne slik at de får en forståelse for arbeidernes livssituasjon. Dessuten har vi gjort uformelle målinger som tyder på at produktiviteten øker når alle folkene har de samme rettighetene, sier han. Det skaper større samhold, mindre uvennskap og kiving mellom de ansatte. Det bedrer arbeidsforholdene og det er klart dette bedrer produktiviteten. Alt i alt, sier Mwamba og smiler stort, så er alle, inklusive arbeidsgiverne, tjent med en sterk fagbevegelse. En av de tillitsvalgte arbeiderne på SCAW tar seg en pust i bakken. 13

14 Gruvearbeiderne viser muskler Gruvearbeiderforbundet i Zambia (Mineworkers Union of Zambia, MUZ) regner med å øke medlemstallet med nye medlemmer innen utgangen av juni MUZ startet med rundt regnet medlemmer, men etter at privatiseringsbølgen og globaliseringen slo inn over Zambia har medlemstallet falt som en stein. I dag har forbundet medlemmer, men er kraftig på offensiven. Det skyldes blant annet at både den tidligere president og generalsekretæren ble avslørt for økonomiske uregelmessigheter og kastet ut av forbundet. Det betyr at vi også er ferdige med en del interne stridigheter som svekket tilliten hos medlemmene våre. Nå kan vi gå løs på sakene som angår medlemmene og sørge for at de får bedre arbeidsbetingelser, sier den nyvalgte generalsekretæren Rayford Mbulu. 40 PROSENT MIDLERTIDIG Det er mer enn nok å ta tak i, mener Mbulu. Globaliseringsprosessen og kravene om strukturelle tilpasninger har ført til massive jobbkutt i gruveindustrien. Regjeringens politikk om i minst mulig grad å blande seg inn i forholdene på arbeidsmarkedet har gitt arbeidsgiverne anledning til å sparke fast ansatte for å erstatte dem med midlertidige. Det har blitt så galt at hele 40 prosent av arbeidsstokken i gruveindustrien er midlertidig ansatt uten oppsigelsesvern, rett til sykelønn og andre fordeler som de fast ansatte har. Dessuten er helse, miljø og sikkerhet et forsømt kapittel, sier Mbulu. Fra januar til august 2005 mistet 79 av våre medlemmer livet i gruveulykker, og en ulykke ved Bygrim Explosives mellom Chingola og Kitwe krevde 51 menneskeliv. Disse var midlertidig ansatte og ikke medlemmer hos oss. Det er sannsynlig at de ikke hadde fått tilstrekkelig opplæring i sikkerhet, noe vi stiller klare krav om. PÅ OFFENSIVEN At retten til organisering nå er et knesatt prinsipp i zambisk arbeidsliv har gitt MUZ muligheter for å komme på offensiven. Det hjelper også at industrien er i vekst. MUZ har allerede fått 3000 nye medlemmer i en nyåpnet gruve i det nordvestlige Zambia, og Mbulu mener dessuten at smykkesten- Malmen kjøres til knuseren i dagbruddet i KCM-gruvene i Chingola nord i Zambia. Det gjøres klar til sprenging. 14

15 Rayford Mbulu nyvalgt generalsekretær i MUZ, Gruvearbeiderforbundet i Zambia. sindustrien vil sørge for tilflyt av nye medlemmer. Han ramser opp en rekke områder hvor det er gjort funn som er lovende nok til å starte gruvedrift. Det viktigste er likevel at vi nå kan vise nok muskler til å demonstrere at det lønner seg å være medlem hos oss, sier generalsekretæren, og begynner å ramse opp noen av tingene forbundet har oppnådd siden han ble valgt i juli i 2005: Sammen med regjeringen og arbeidsgiverne har vi opprettet en komité som skal overvåke forholdene i arbeidslivet og sørge for at arbeidsgiverne overholder overenskomstene med forbundene, sier Mbulu. Det er vedtatt at MUZ skal være representert her. Det betyr at regjeringen får et middel til å intervenere i arbeidslivet, hevder Mbulu. Om overenskomstene ikke overholdes kan regjeringen trekke konsesjonen tilbake. MÅNEDLIGE MØTER FOR Å FORE- BYGGE KONFLIKTER Generalsekretæren insisterer på at dette kan skje! Han er også meget godt fornøyd med at MUZ nå har tatt initiativet til månedlige møter med de største arbeidsgiverne i gruveindustrien i Zambia. Hensikten er å bedre kommunikasjonslinjene mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne i et forsøk på å forebygger konflikter som alle parter taper på. Et av de største gruveselskapene, Kopanga Copper Mines, har allerede gått med på å etablere en slik struktur. Arbeiderne ved bedriften gjennomførte en ulovlig streik som kostet selskapet 16 millioner dollar i direkte tap, og selskapet ønsker å unngå slike forhold i fremtiden. Streiken var ulovlig, men den banet vei for raske lønnsforhandlinger i år. Vi fikk 16 prosent etter tre møter, sier Mbulu. I tillegg ser andre selskaper nytteverden av å ha jevnlige møter med oss. Det gjør oss sterkere. Så sterke at vi regner med at en sammenslåing med det alternative forbundet regjeringen startet for å svekke oss, NUMAW (National Union of Miners and Associated Workers) er forestående. Malmen skyfles sammen før den lastes på store lastebiler og kjøres til knuseren slik at utvinningen av kopper kan fortsette. Bildet fra dagbruddet i KCMgruvene i Chingola i Zambia. 15

16 Mosambik OTM På folkets side Fagbevegelsen i Mosambik møter de samme utfordringene som fagbevegelsen i det sørlige Afrika for øvrig: Privatiseringen av næringslivet som har foregått etter at forsøket på å opprette en marxist-leninistisk idealstat ble oppgitt, har ført til massiv arbeidsløshet jobber har gått tapt siden privatiseringsprosessen startet sent på 1980-tallet. Dette har ført til en massiv medlemsflukt fra OTM (Organização dos Trabalhadores de Moçambique) og vi taper fremdeles medlemmer, forklarer internasjonal sekretær Mário Raimundo Sitoe i OTM. I 2003 lå medlemstallet på Ett år senere var det redusert til og tendensen fortsetter. Som om ikke dette var nok har fagbevegelsen opplevd intern splittelse og flere forbund har gått sammen om en ny landsorganisasjon i konkurranse med OTM. I tillegg opptrer lærerne og journalistene i hver sine uavhengige forbund. SAMARBEID Men vi tror på samarbeid og har opprettet et Forum hvor vi diskuterer saker som angår oss alle. Det gjør oss mer slagkraftige og handlekraftige enn om vi jobbet hver for oss, forklarer Simiar Mateus Nhantumbo, generalsekretæren Mário Raimundo Sitoe i metallarbeiderforbundet, SINTIME. Nhantumbo mener at en av de største utfordringene for den samlede fagbevegelsen i Mosambik er å få regjeringen til å anerkjenne fagforbundet for offentlig sektor. Dette er ikke godtatt som forhandlingspartner og har derfor liten innflytelse. OTM ønsker imidlertid at forbundet skal anerkjennes fordi det finnes potensielle fagforeningsmedlemmer i offentlig sektor. En medlemsøkning av en slik størrelsesorden ville gjøre fagbevegelsen langt mer slagkraftig og resultatene den ville oppnå ville vise andre nytten av å være medlem og øke tilstrømmingen ytterligere. MINIMUMSLØNN Slik situasjonen er i dag er vi svake i forhandlinger, på grunn av manglende medlemmer og dårlig økonomi, fortsetter Nhantumbo. For eksempel har vi oppnådd en minimumslønn gjennom forhandlinger i trepartssamarbeidet mellom oss, arbeidsgiverne og regjeringen. Men minimumslønnen dekker bare omtrent 39 prosent av en families behov, sier generalsekretæren i metallarbeiderforbundet. OTM har imidlertid møtt noen av utfordringene fra globaliseringsprosessen på en positiv og konstruktiv måte. Da Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken krevde strukturelle tilpasninger for fortsatt hjelp til å bygge landet, ble løsningen privatisering av statseide bedrifter. Mer enn 900 private statlige bedrifter er overtatt av private og prosessen fortsetter. Mange er såkalt fiendtlige oppkjøp. De er kjøpt for å legges ned, slik at et internasjonalt selskap blir kvitt en brysom konkurrent og får lettere adgang til markedet. Andre er nedlagt på grunn av inkompetanse. Arbeidsledigheten ligger på nærmere 50 prosent ifølge fagbevegelsen. Offisielt er tallet 21 prosent. Nærmere 50 prosent av arbeidsstokken jobber i uformell sektor. ORGANISERER UFORMELL SEKTOR Denne sektoren har OTM vedtatt å organisere i et eget forbund. Organiseringen har pågått i flere år, og alle provinsene i landet har nå fått opprettet provinskontorer. Det ligger et stort medlemspotensiale her, mener Sitoe. Samtidig bidrar vi til å formalisere arbeidet i denne sektoren slik at arbeidstakerne kan skaffe seg pensjonsordninger, sykelønn og oppsigelses- 16

17 En av Mosambiks største tragedier er tusenvis av foreldreløse gatebarn. De overlever ved hjelp av tigging, småkriminalitet og rus. Mange av dem helt uten fremtid. Her er tre gategutter fra Maputo som ikke gjorde noen hemmelighet av at de heller ville ha sørafrikanske rand enn den lokale valutaen. Maputo er en vakker, men nedslitt by og fattigdommen er aldri langt unna. 70 prosent av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen. vern, kort sagt en tryggere hverdag. I tillegg bygger vi også landets økonomi. For når en virksomhet formaliseres får myndighetene inntekter i form av skatter og avgifter, fortsetter den internasjonale sekretæren i OTM. MARKEDSLIBERALISMEN OGSÅ I MOSAMBIK Presset på fagbevegelsen i Mosambik er imidlertid stort. På lik linje med de øvrige landene i regionen ønsker utenlandske investorer minst mulig innblanding fra myndighetenes side. De krever også å få ta i bruk midlertidige ansettelser i stor skala. Dette vil skape et fleksibelt arbeidsmarked som gir grunnlag for vekst, hevder investorene. Fagbevegelsen er uenig. De mener at dette skaper vekst for kapitalen, men at folk flest må betale prisen i form av større usikkerhet og økende utbytting. Sikre arbeidsplasser og bedring i folks kjøpekraft vil også bidra til vekst i økonomien, mener Sitoe. Vi krever at arbeidsgiverne skal respektere landets lov som sier at etter to års ansettelse er forholdet å betrakte som fast, sier han. Sitoe ønsker seg mer, ikke mindre, handlekraft og inngripen fra regjeringens side i slike spørsmål. Landet står også overfor en stor utfordring i forhold til kunnskapsutvikling. Her står frigjøringen av kvinner sentralt. Fagbevegelsen deltar ivrig i arbeidet for å sørge for at flere jenter får begynne på skolen og at et stadig økende antall kvinner tar universitets og høyskole utdanning. I dag er mer en halvparten av befolkningen analfabeter, men dobbelt så mange menn som kvinner kan lese og skrive. Dette er en gammeldags patriarkalsk kultur som vi må bekjempe, sier Sitoe. IMPORTERER ARBEIDSKRAFT Vi har også, fortsetter han, et problem i forhold til at utenlandske arbeidsgivere importerer arbeidskraft fordi de mener at vi her i landet ikke er kvalifisert nok. Dermed får ikke våre arbeidstakere erfaring i kunnskapsbaserte bedrifter og blir hengende etter. Også her ønsker vi at regjeringen skal gripe inn og regulere til fordel for Mosambiks egne innbyggere prosent av befolkningen i Mosambik er rammet av hiv/aids og epidemien truer både økonomien og produktiviteten i landet. Det er derfor ikke uten grunn at fagbevegelsen deltar aktivt i arbeidet for å forebygge hiv-smitte. Igjen er det patriarkalske strukturer som gjør arbeidet vanskelig. Kulturen gjør det problematisk å snakke om seksualitet og hvilke tiltak som forebygger. I tillegg gjør kvinnenes stilling som underlagt mannen dem svært utsatte for hiv-smitte. Nå har regjeringen og det sivile samfunn satt i gang en enhetlig kampanje over hele landet som vi både tror og mener vil gi gode resultater og hjelpe oss til å få epidemien under kontroll, sier Sitoe. 17

18 Mummy Jafta mener det er langt igjen før demokratiet er en realitet i Sør-Afrika. Til tross for de beste hensikter og en rekke resolusjoner for å likestille kvinner og menn i fagbevegelsen og myndiggjøre kvinner, er fremskrittene små. Kvinnepolitisk talsperson i sørafrikanske COSATU, Mummy Jafta, sparer ikke på konfekten. Hun hevder at fagbevegelsen viderefører apartheidregimets diskriminering av kvinner ved å opprettholde mytene om at kvinner ikke er like skikket til enkelte oppgaver som menn. Og: Mer enn femti prosent av COSATUs medlemmer er kvinner, hevder hun, men dette speiles ikke i sammensetningen av ledelsen verken i de ulike forbundene eller sentralt. Bare mellom 25 og 30 prosent her er kvinner! slår Jafta fast. Hun mener at mennene er opptatt av klassekamp og ser ut til å tro at alle skjevheter vil rette seg straks kapitalismen er overvunnet. Kvinnene vet bedre, for selv i fagbevegelsen hersker patriarkalske tankemønstre. Menn ønsker ikke kvinner i ledelsen. For dem er det et nederlag å jobbe under kvinner. Jafta sier derfor at selv om kvinnene har som mål å innføre en regel om at deres representasjon i ledelsen skal stå i forhold til deres andel av medlemsmassen, altså mer enn femti prosent, er det lang vei frem. Kvinnene og fagbevegelsen Demokrati og likeverd? Til tross for store ulikheter, deler Mosambik, Sør-Afrika og Zambia en patriarkalsk kultur som krever at kvinnene underkaster seg mannen. Dette preger også fagbevegelsen i de tre landene. Men kvinnene organiserer seg og maner til kamp: Demokratiet er ikke demokratisk før kvinnene er likestilt med mennene, hevder de. HERSKETEKNIKKER Menn bruker ulike hersketeknikker for å holde kvinnene nede i fagbevegelsen, mener Jafta. Kvinner slipper ikke til i debatter, de blir oversett, og de mangler selvtillit til å insistere på at de blir hørt. I tillegg saboteres forsøk på å gjøre møtedeltagelse lettere for kvinner ved å gi dem hjelp til barnepass. Dette er viktig i et land med mange enslige mødre. Også seksuell trakassering er med på å bryte ned kvinnenes selvtillit. De færreste tør gå videre med denne typen opplevelser fordi den ofte kommer fra ledelsen. De kvinnene som gjør det, møtes ofte med en mur av misforstått solidaritet menn i mellom. Kompetanseheving for kvinnelige medlemmer prioriteres heller ikke i høy nok grad, mener Jafta, og legger til at hun synes dette er svært kortsiktig prioritering fra fagbevegelsens side. Medlemstallet øker ikke raskt nok. Til tross for dette gjøres ikke fagbevegelsen attraktiv for kvinner. Ved å jobbe målrettet med saker som betyr noe for kvinner, kunne medlemsmassen økses betydelig fordi kvinnene ville se nytten av å melde seg inn, sier hun. RAMMES HARDEST AV GLOBALISERINGEN Hun mener at det er kvinnene i det sørlige Afrika som rammes hardest av globaliseringstendensene i arbeidslivet. Hele 20 prosent av typiske kvinnearbeidsplasser er gjort om til midlertidige stillinger, hevder Jafta. Det betyr at arbeidsgiverne har større frihet til å bli kvitt overtallig arbeidskraft uten forpliktelser, og arbeidstakerne mister rettigheter som pensjonsordninger, oppsigelsesvern og lønn under sykdom. Dette gjør kvinnene kampvillige og til en viktig målgruppe for nyrekruttering til fagbevegelsen, mener Jafta, men dessverre ser ikke COSATU ut til å kjenne sin besøkelsestid. MOSAMBIK Selv om problemene for de kvinnelige medlemmene i Mosambiks fagbevegelse på mange måter kan sammenlignes med problemene i Sør-Afrika, er stemningen i Mosambik annerledes, mer optimistisk. Så er da også utgangspunktet et annet. Her er nemlig målsettingen at kvinnenes andel i ledende posisjoner på alle nivåer i fagbevegelsen skal være på 30 prosent. I dag ligger den ikke på mer Cesta Ernesto Chiteleca ser en positiv utvikling for kvinnene i 18 Mosambik.

19 enn prosent, mener Cesta Ernesto Chiteleca, koordinator for kvinnespørsmål i OTM. Vi ser fremgang, hevder hun, tidligere var det slik at det ikke fantes kvinner i ledende posisjoner, men i dag har vi en kvinne blant de fem medlemmene av sekretariatet i OTM. I de forskjellige forbundene har 35 kvinner ledende posisjoner. Så det skjer en langsom utvikling mot større kvinnelig deltagelse. BEVISSTGJØRINGSARBEID Denne utviklingen har skutt fart i løpet av de to siste årene, mener Chiteleca. Kvinnene har samlet seg og drevet bevisstgjøring blant kvinner og menn om viktigheten av kvinnenes deltagelse i det faglige arbeidet. De har synliggjort at kvinnene har spesielle krav som må tas hensyn til og de har også sørget for å få satt myndiggjøring av kvinner på dagsordenen i faglige sammenhenger. Blant annet har vi fått knesatt prinsippet om at kvinner skal være representert i ledelsen på alle nivåer i fagbevegelsen, sier hun. Foreløpig ser vi mest etter kvalitet, snarere enn kvantitet. Dette fordi det er viktig å få synliggjort noen kvinnelige ledere som kan fungere som rollemodeller for andre kvinner. Vi må også legge større vekt på å gi kvinner muligheten til å bli hørt på alle nivåer i fagbevegelsen slik at de skaffer seg erfaring fra deltagelse i politiske debatter og i ledelse. Da vil kvinnene også få større selvtillit til å ta ansvar. KOLOSSALE UTFORDRINGER PÅ KVINNESIDEN Chiteleca er likevel tindrende tydelig på at Mosambik fremdeles er et mannsdominert samfunn og at utfordringene er kolossale i forhold til å bedre kvinnenes levekår og stilling i samfunnet. Skal kvinnene ha ledende stillinger, må de også få utdannelse. Derfor deltar fagbevegelsen i en kampanje for å få fedrene på landsbygda til å sende døtrene sine på skole. Vi ønsker at kvinnene skal få mulighet til bedre utdanning på alle nivåer, sier Chiteleca, for å få det til må fedrene bevisstgjøres på verdien i at døtrene deres får gå på skolen, ikke bare læres opp til å bli underdanige hustruer! ZAMBIA Zambisk fagbevegelse har omtrent medlemmer, men bare er kvinner. Av disse har bare 50 ledende posisjoner, uansett nivå. Kvinnenes situasjon i Zambia er en katastrofe, mener Olga Silimi-Mwanza, som er nestleder i ZCTUs avdeling for Kvinne- og ungdomsspørsmål. Vi ser de samme problemene her som i Sør-Afrika, sier hun. Menn vil ikke jobbe under kvinner ledelse. Kvinnene prioriteres heller ikke med den opplæringen som skal til for å gi dem erfaring og selvtillit til å delta i det faglige arbeidet på lik linje med menn. ZCTU vedtok riktignok et kvinnepolitisk program allerede i Dette er vedtatt av alle medlemsforbundene, men Silimi-Mwanza er usikker på om programmet har ført til noen vesentlige endringer. Heller ikke ZCTUs beskjedne målsetting om å ha minst 30 prosent kvinner i ledende posisjoner er nådd, slår hun fast. KVINNENE ER DE FATTIGSTE Silimi-Mwanza mener kvinnene lider mest fordi de er de fattigste. Det forventes at de skal ta seg av barna, ta seg av de syke og i mange tilfeller er kvinnene de eneste som tjener penger til å brødfø familien fordi de jobber i uformell sektor. Mange, spesielt i byene, tyr til prostitusjon for å kunne livberge mann og barn. Særlig gjelder dette arbeidsløse, lærere og kvinnene som er ansatt i offentlig forvaltning. Lønna deres er rett og slett ikke nok til å leve av. Aids dreper oss fordi kvinnene ikke har penger, verken til mat til familien eller til medisiner. SYNLIGGJØRE KVINNERS RESSURSER Hun mener fagbevegelsen må gå i bresjen og sørge for å synliggjøre kvinners ressurser, slik at fagbevegelsens kvinner blir rollemodeller for andre og setter fart i likestillingsarbeidet i Zambia. Til nå har ikke dette arbeidet vært tatt alvorlig nok, heller ikke i fagbevegelsen, mener hun. Men det er ingen vei utenom. Kvinner må likestilles fra barnsben av. Jenter må få samme utdanningsmuligheter som guttene. Først da kan vi begynne å snakke om likestilling og jenter som er bevisste nok til å motstå mennenes krav om underkastelse, mener Silimi-Mwanza. Hun er derfor glad ZCTU har programfestet kvinnenes rett til like utdanningsmuligheter enten det dreier seg om grunnskole, videregående eller høyskole. Verken demokratiet eller likeverdet er en realitet før dette har skjedd, sier Silimi-Mwanza til slutt og har nok sine kolleger i Mosambik og Sør-Afrika med seg. Olga Silimi-Mwanza ser gode intensjoner i zambisk fagbevegelse, men mener det gjøre for lite for å likestille kvinnene 19 både i fagbevegelsen og i landet for øvrig.

20 Synliggjør kvinners ressurser Bare et par måneder etter at Kate Msibi hadde engasjert seg i fagbevegelsen, opplevde hun sin første seier. Arbeidsgiveren hennes, butikkjeden Shoprite, ble tvunget til å anerkjenne og til å forhandle med fagforbundet SACCAWU gjennom den lokale klubben. Kate Msibi synliggjør kvinners ressurser og hvorfor fagbevegelsen gjør smart i å satse på kvinnene. Forholdene var annerledes i 1986, da jeg begynte, sier Kate Msibi i dag. Apartheid var på sitt mest undertrykkende. Vi hadde ikke rett til å organisere oss og det var aldri snakk om lønnsforhandlinger. Arbeidsgiveren tilbød oss individuelle lønninger slik at vi enkelt kunne spilles ut mot hverandre og holdes nede. Det var så ille at arbeidsgiverne pekte ut våre representanter, sier Msibi fortørnet. I 1987 gikk arbeiderne i Shoprite til streik for å tvinge butikkjeden til å anerkjenne SACCAWU (forbundet for folk i handelsnæringen) og få dem til å innføre kollektive lønnsforhandlinger. Streiken varte en uke før Shoprite ga opp. KAMP NYTTER Streiken ga den da 22 år gamle kvinnen sin første erfaring for at kamp nytter. Så engasjert ble hun at hun i dag er klubbleder for omtrent 150 ansatte ved Shoprite i Germiston utenfor Johannesburg, til tross for at hun er skilt og eneforsørger for tre barn. Hun tjener rand per måned (En rand er omtrent lik en krone). Hovedutfordringen vår i dag er at selskaper i en rekke sektorer, i økende grad ønsker å ansette flest mulig folk på korttids og deltidskontrakter. Disse arbeidstakerne har ikke de samme rettighetene som fast ansatte, de har ikke rett til sykelønn, pensjonsordning osv. Dessuten tjener de betydelig mindre enn en fast ansatt, bare ca rand i måneden. Når omtrent 40 prosent av inntekten går med til transportkostnader, er det omtrent så det ikke lønner seg å jobbe! På min arbeidsplass er ca. 40 prosent fast ansatt, resten er på korttidskontrakter. Bedriften hevder at de må gjøre dette, at globaliseringen av økonomien stiller nye krav og at kortidskontrakter er nødvendig for konkurransekraften. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Msibi. DYRT MED MIDLERTIDIGE Strategien er å gjøre det dyrest mulig for arbeidsgiver å ansette folk på kortidskontrakter. SACCAWU med Kate i spissen har gått til streik for at de skal ha rett til å organisere seg og for retten til sykelønn og pensjonsordning. Så langt har strategien vært vellykket. Det er uholdbart for folk å gå på kortidskontrakter, mener Msibi. Hun har sammen med forbundet også klart å møte utfordringen som stadige omorganiseringer på arbeidsplassen medfører: Vi har klart å skaffe alle de av våre medlemmer som har blitt overtallige etter en omorganisering, nye jobber andre steder i butikkjeden, sier hun stolt. EN RESSURS I LOKALSAMFUNNET Arbeidet i fagbevegelsen har gjort henne sterkere, mener Kate Msibi. Engasjementet har skaffet henne kunnskap og erfaring som har gitt henne større kontroll over eget liv. Hun tar med seg denne kunnskapen ut i lokalsamfunnet for å kjempe for kvinners rettigheter også der. Hun engasjerer seg sterkt for eldre og ungdom. Karakteristisk nok er Kate forkvinne for det lokale ANC-laget (African National Congress regjeringspartiet i Sør-Afrika). Hun sørger dessuten for å hjelpe eldre med problemer rundt pensjoner, strømregninger, vann og kloakk, legebesøk og sykehusopphold. Alt dette er problemer som innebærer mye byråkrati og noen ganger forhandlinger. Livet i fagbevegelsen har lært meg å takle byråkratiet og jeg er derfor i stand til å hjelpe folk i lokalsamfunnet i deres ofte ublide møter med dette, sier hun. Målet er å gjøre deres liv enklere og bedre. KVINNERS RETTIGHETER Men det viktigste for Kate Msibi er kvinners rettigheter. Kulturelt er kvinnene bundet til en rolle som mor og hustru. Hennes arena har tradisjonelt vært hjemmet. Vold mot kvinner er akseptert i mange miljøer. Hver sjette kvinne i Sør-Afrika har opplevd vold. Msibis engasjement for kvinner viser 20

21 Veggmaleri i Sharpeville. Kvinnene har alltid stått i første rekke i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Her ser vi en tolkning av flukten fra politiets kuler under Sharpeville-massakren i mennesker ble drept, blant dem en rekke kvinner. Men til tross for innsatsen har kvinnene ikke oppnådd likestilling i Sør-Afrika, sier blant andre Kate Msibi. seg i mange ulike sammen henger: På jobben må vi sørge for at kvinnelige ansatte kommer seg trygt hjem. Mange kommer først hjem i halv ni tiden om kvelden. Som enslige kvinner er de sterkt utsatt for overgrep. Her må vi klare å bedre transportilbudet slik at hjemreisen blir trygg. SEKSUELL TRAKASSERING Msibi mener at også menn må bevisstgjøres i forhold til voldsspøkelset. Dette begynner med bevisstgjøring om hva seksuell trakassering er og hvordan kvinner opplever det. Både mannlige og kvinnelige medlemmer må få vite hva kvinnenes rettigheter Kate Msibi føler at den opplæringen hun har fått gjennom fagbevegelsen har gitt henne selvtillit nok til å bli en ressurs i lokalsamfunnet. er i forhold til dette spørsmålet. Vi må sette opp et regelverk som mennene må forholde seg til slik at vi får synliggjort dette problemet. Vi vet at dette hjelper. Problemet er bare at mannfolkene tror at når vi har snakket om det en gang, så er vi ferdig med det. Seksuell vold mot kvinner må bekjempes på nytt og på nytt, sier Kate Msibi med styrke. Dessuten må fagbevegelsen bli et redskap for myndiggjøring av kvinner, fortsetter hun. Det må arbeides bevisst med å bygge kvinners selvfølelse og selvtillit. Kvinners ressurser og evner må synliggjøres og brukes blant annet ved å få kvinner inn i fagbevegelsens ledelse på alle nivåer i bevegelsen. Mitt ønske er at flere organiserer seg, spesielt flere kvinner for vi har bruk for deres ressurser i fagbevegelsen. Demokrati er å delta, å ha en stemme og å bli hørt. Så lenge kvinner er så undertrykt som vi fremdeles er i dette landet, så er ikke vårt demokrati fullstendig, slår Kate Msibi fast. 21

22 Det gode egg Maismøllen gir Ambondeg-kollektivet ekstra inntekter og sparer de lokale bøndene for både tid og penger. De slipper å dra til byen for å få malt melet sitt. Kvinnekollektivet Ambondeg driver en kyllingfarm på landsbygda i Mosambik. Et besøk her forteller oss litt om kvinners stilling i det lutfattige landet og hvilken formidabel utfordring fagbevegelsen står overfor for å bidra til å gi kvinnene i Mosambik større kontroll over egne liv. Men Ambondeg forteller også om optimisme, styrke og fremtidstro blant de fattigste av de fattige; kvinnene i Mosambik. En million meticales (rundt 600 kroner) kan Celina Mazia og hver av hennes 225 medeiere ta ut som månedlig overskudd fra hønsefarmen som de eier i fellesskap. Det er ikke nok, sier hun, men det bidrar til å gjøre livene våre litt bedre og litt enklere. For 600 kroner kan kvinnene leie hjelp til å pløye marka på småbrukene sine, de får penger nok til å sende ungene på barneskolen og til generelt å høyne levestandarden. Satsingen på hønsefarmen Ambondeg i landsbyen Changalane omtrent 80 kilometer ut på landsbygda nordøst for Mosambiks hovedstad Maputo gir ringvirkninger. KVINNENE HEVER ALLES LEVESTANDARD På lang sikt vil det bidra til å heve levestandarden for alle i landsbyen. Det første skrittet er allerede tatt: Vi har kjøpt inn en maskin, en liten elektrisk mølle, som maler maisen vår til mel, fortsetter Mazia. Det betyr at bøndene her får malt maisen sin billigere. De slipper å dra til byen og bruke masse tid på det. Pengene vi tjener i Ambondeg reinvesteres i utstyr som kommer kollektivet vårt og dermed hele Changalane til nytte. Ambondeg eier 1500 kyllinger og høns. Kollektivet baserer seg først og fremst på eggproduksjon, men de selger også en del høner til slakt. Hver dag produserer farmen pluss/minus 1800 egg. Dette gir en daglig inntekt på meticales. I tillegg kommer inntekt fra møllen og salg av maismel. NØDVENDIG Vi er ikke stolte av oss selv, for det vi har gjort var helt nødvendig for å skaffe oss et utkomme og et verdig liv, forteller Celina Mazia som raskt etablerer seg som talskvinnene for de seks som er på jobb på farmen denne dagen. De andre kvinnene er til å begynne med sky og tilbakeholdne, men tør opp etter hvert i en intervjusituasjon som preges av mye latter og skjemt i tillegg til et stort alvor. Kvinnene på Ambondeg vet at bare hardt arbeid kan hjelpe dem ut av fattigdommen. Men vi har begynt, fortsetter Celina, vi har erfart at vi kan skaffe oss ny kunnskap og viten nok til å starte et foretak av denne størrelsen. Vi ser at det ikke er så vanskelig som vi trodde, da vi bestemte oss for å begynne i år Det gir oss både selvtillit og pågangsmot. Hønsefarmen i Changalane er et resultat av en omfattende kampanje for å bedre kvinnenes levekår i Mosambik. Bak kampanjen står regjeringen, fagbevegelsens kvinneorganisasjon Comutra og paraplyorganisasjonen Kvinners Forum. Hensikten med kampanjen er dels å utdanne kvinner slik at de blir selvstendige. Jentene skal også gis større adgang til både grunnskole og videregående skole. En annet viktig bein denne kampanjen står på er å skape prosjekter à la Ambondeg som myndiggjør kvinner i distriktene. De er nemlig som oftest de vanskeligst stilte. Tallene fra CIA World Factbook forteller at lese- og skrivekyndigheten er langt lavere blant kvinner i Mosambik enn blant menn. Nesten 64 prosent av den mannlige befolkning kan lese og skrive mot 33 prosent av kvinnene. Arbeidsledigheten blant kvinnene er langt høyere enn blant menn, kanskje så høy som 80 prosent opplyser representanter for Comutra. Kvinneandelen i uformell sektor ligger på 70 prosent. KVINNEUNDERTRYKKENDE TRADISJONER Det betyr at kvinnene har hatt mindre adgang til utdanning på alle nivåer og at de derfor er svært sårbare på arbeidsmarkedet. Kvinnene i Mosambik har tradisjonelt ikke fått utdanning fordi de kun læres opp til å være hjemme og ta seg av mann og barn, forklarer Cesta Ernesto Chiteleca, OTMs kvinnepolitiske talsperson. Derfor må vi bevisstgjøre fedrene om verdien av at også jentene får gå på skole og skaffe seg en utdannelse, forklarer hun. 22

23 Mosambik har en voksende økonomi. I 2004 lå veksten på over sju prosent. Regjeringen og fagbevegelsen har innsett at kvinnene er en ressurs i denne sammenhengen og at de må trekkes med i den økonomiske utviklingen. Ambondeg viser at det nytter. Kvinners Forum hjalp initiativtakerne i Changalane til å få kontakt med bistandsorganisasjonen Oxfam. Denne bidro med økonomisk støtte slik at kvinnene kunne komme i gang. Regjeringen har ikke bidratt med økonomisk støtte. Kyllingfarmen Ambondeg setter kvinnene i stand til å greie seg selv og bidra til å utvikle landsbyen de bor i. Slike kollektiver beviser for alle at kvinnene i landet er en uutnyttet ressurs, men de må gis rett og muligheter til å få kontroll over sine egne liv. KVINNENE MØTTES OG SNAKKET SAMMEN Vi holdt et møte i landsbyen for å diskutere hva vi kunne gjøre, fortsetter Mazia. Slik ble ideen født og vi investerte det vi hadde for å sende en delegasjon til en tilsvarende organisasjon et annet sted i landet. De lærte det nødvendige for å starte og drive en hønsefarm av denne størrelsen. Når de kom tilbake underviste de oss andre. Vi kjøpte materialet og bygde hønsehusene selv, forklarer hun stolt. Byggematerialet kjøpte vi i Maputo for pengene fra Oxfam. Ambondeg ble startet i år 2000 og Mazia mener kvinnene i Changalane har bevist at de kan drive business og skjøtte seg selv. De har tilegnet seg kunnskap nok til å drive farmen med overskudd og vet hva de må gjøre for å ha penger til fór og drift på lang sikt. De har dessuten skaffet seg kunnskap om kjøp av varer og tjenester og de makter å selge varene de produserer. Siden Ambondeg er et økonomisk formalisert prosjekt, betyr det at de betaler skatter og avgifter. På den måten bidrar de direkte til den økonomiske veksten i landet. Ambondeg har ansatt en kvinnelig leder som har den fulle oversikten, men alle kvinnene mener det er viktig at flest mulig har kunnskap om de ulike sidene ved driften. Kunnskap gir økt selvtillit og pågangsmot, poengterer Mazia. Ambondeg går med overskudd. Eggene rives vekk. Kvinnekollektivet ønsker derfor å utvide virksomheten med flere hønsehus og flere kyllinger, men foreløpig har de ikke råd. Vi trenger penger fra en donor, fortsetter Mazia før hun får en idé: Er det kanskje en donor i Norge som kunne hjelpe oss? Med mer penger kunne vi få råd til å sende ungene våre videre på skolen etter endt grunnskole. Da ville vi alle få det bedre og landet stå bedre rustet til å møte utfordringene som livet i den moderne verden stiller oss alle overfor. Mosambik trenger ikke bare mer penger, vi trenger mer kunnskap om vi skal utvikle oss videre, slår Mazia fast. 23

24 Tenåringen Emmanuel er en av de mange ungdommene i townshippet som må klare seg selv. Takket være kvinnene i lokalsamfunnet er han i ferd med å skaffe seg en fremtid som skredder. Skreddersydd optimisme Aids herjer også i Zambia. Folk dør. Igjen sitter enker og foreldreløse barn. I Zambia har de ofte ingen inntekt å leve av. I gruvetownshippet Luangwa utenfor Kitwe, nord i Zambia har aids etterlatt foreldreløse barn. Lokalsamfunnet greier ikke å forsørge alle sammen. I god afrikansk tradisjon gjør de sitt beste for å forsøke, ikke minst kvinnene. I afrikansk kultur står fellesskapet og den interne solidariteten svært høyt. Det ville derfor være et radikalt brudd med tradisjonene om ikke folk forsøkte å inkludere både enker og foreldreløse barn i fellesskapet og bidra til å gi dem et godt liv. I 1996 tok en av kvinnene i lokalsamfunnet initiativ til å opprette Luangwa Bwafwano Women s Group, en støttegruppe for å hjelpe aidsenkene og de foreldreløse barna. Vi startet med kwacha (ca. 50 NOK). De fikk vi fra den lokale kirken, forteller daglig leder i Luangwa Bwafwano Women s Group, Edstone Mambwe. Han leder kvinnekollektivet som startet en skredderskole for å forsørge 127 av townshippets foreldreløse barn, noen aidsenker og seg selv. Ideen er å myndiggjøre elevene og setter dem i stand til å klare seg selv ved egen innsats. Kvinnen som startet det hele har i dag bukket under for aids. OPPLÆRING FRA FAGBEVEGELSEN Mambwe forteller at da kirken gikk tom for penger gikk kollektivet til CISEP, som er den zambiske fagbevegelsens kontor for jobbskaping i uformell sektor. CISEP (Concept for informal sector employment production) er et av fagbevegelsens svar på krisen på det zambiske arbeidsmarkedet, forklarer Mary Zulu, en av de ledende kreftene i CISEP. Etter hvert som våre medlemmer mistet jobbene sine, kunne vi ikke bare overlate dem til seg selv. Vi ønsket å bidra med løsninger slik at de ble i stand til å klare seg selv gjennom å utvikle og drive sine egne forretninger på profesjonelt vis, sier hun. CISEP gav kvinnene i Luangwa hjelp til å skaffe seg et mikrolån på fem millioner kwacha (ca kroner) som satte dem i stand til å kjøpe mer utstyr og utvide driften. Samtidig fikk kvinnene opplæring i hvordan de skulle profesjonalisere sin egen virksomhet slik at de unngår de verste fallgruvene som å la være å betale skatt, ikke sette av penger til nytt råmateriale eller ikke ha penger til lønn til medarbeiderne. BÆREKRAFTIG DRIFT Det siste var kanskje det viktigste, fortsetter Mambwe, for ved hjelp av den kunnskapen klarer vi å sikre driften og drive på en forsvarlig og bærekraftig måte. Det tillater oss ta vare på folk i lokalsamfunnet og gi hjelp til selvhjelp. Ved hjelp av pengene fra CISEPs sponsorer har Bwafwano Women s Group kjøpt inn 14 symaskiner. Hvert av de 28 medlemmene i kollektivet eier en halv symaskin hver. De betaler en medlemsavgift på kwacha i måneden som går til innkjøp av stoffer, tråd og annet som trengs. Når medlemmene ikke selv bruker maskinene, sørger to instruktører for å lære opp andre i skredderyrket. Når de har skaffet seg den nødvendige kompetansen i faget, starter de som oftest for seg selv, eller går i kompaniskap med andre for å skape en mer bærekraftig bedrift. For som daglig leder i CISEP, Cecilia T. Siwale sier det: Det er viktig at tiltakene vi setter i gang forankres i mer enn en person. Det er mange som dør av aids, og dør hovedpersonen i bedriften, personen som sitter på alle kompetansen, faller bedriften raskt 24

25 Mary Zulu fra CISEP. Et signal om at kvinner arbeider. Det er en lønnsom investering for et land som Zambia. sammen og folks tro på at ingen ting nytter bekreftes. OPTIMISME Det er på ingen måte håpløsheten som preger stemningen i Bwafwano Women s Group. Her prates det muntert og det arbeides iherdig; tøystykkene måles opp, skjæres, sys sammen, strykes og henges opp. Utstyret er ikke av det mest moderne slaget, men arbeiderne og skredderelevene tryller likevel frem lekre, afrikanske klær. Helst ville vi har investert i elektriske symaskiner og elektriske strykejern. Men det hadde ikke nyttet noe særlig for utleieren har uansett ikke betalt strømregningen, så elektriske maskiner hadde neppe økt produksjonen vår noe særlig, sier Dofistar Kabanshi. Hun står med et strykejern som nok hører tidlig 1900-tallet til, heller enn begynnelsen av MARKEDSFØRING OG SPONSORER Vi reklamerer for produktene våre ved å bruke dem selv og fortelle om hvor de kan kjøpes og bestilles. Vi har for så vidt spesialisert oss på kvinneklær og babytøy, men tar også manneklær på oppdrag. Vi har dessuten planer om å ta kontakt med gruveselskapene rundt her for å høre om de er interessert i at vi skal sy arbeidsklær for dem, forteller daglig leder, i så fall vil vi kunne tjene store penger! Han sier at kvinnekollektivet betaler ut lønn til de som jobber der. Det er noe av poenget. De skal være selvberget. Utfordringen blir derfor å skape balanse mellom lønnsnivå og innkjøp av tekstiler, men det er de nødt til å klare for å holde bedriften flytende. Kollektivet ønsker seg litt mer kapital og legger ikke skjul på at de trenger støtte fra en sponsor for å komme litt videre. Vi har planer om å utvide virksomheten i kollektivet til å omfatte snekkerarbeid, keramikk, kyllingoppdrett og annen jordbruksvirksomhet, forklarer syersken Mable Mwalobe drømmende, men for å komme skikkelig i gang, trenger vi mer kapital. Edstone Mambwe Utstyret er ikke av siste modell, men det skaffer kvinnene på kollektivet et utkomme. Samtidig hjelper de en rekke foreldreløse barn til å overleve og få seg en utdannelse. 25

26 Gjør usynlige synlig Lesbiske og homofile er nesten usynlige i Afrika. Flere statsledere mener homoseksualitet er u-afrikansk og har forbudt praksisen. Det gjør frigjøringsarbeidet vanskelig. Sør-Afrika er på mange måter et foregangsland. Som første stat i verden har landet innført forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering. Likevel er det langt frem, ikke minst i fagbevegelsen. Men det finnes ildsjeler som kjemper. For et par år siden ble Mary Louw voldtatt. Voldtekten snudde fullstendig opp ned på livet hennes: Hun ble hivpositiv, mistet kjæresten og jobben som lærer, økonomien falt sammen og hun måtte gå ut av fagbevegelsen. Hun hadde rett og slett ikke råd til å være medlem lenger. Mary har imidlertid ikke gitt opp: Jeg har funnet meg en deltidsjobb og skal begynne å studere teologi for å bli prest i den anglikanske kirken, forteller hun. EN MISJON I LIVET Hun er lei seg for at hun ikke lenger har råd til å være medlem i NEHAWU (Helsearbeidernes forbund). Det var her hun fant sin viktigste misjon i livet. Hun jobbet som lærer i helsefag og ba NE- HAWU om å organisere folk på arbeidsplassen. Hun sto frem som lesbisk og overtalte flere forbund til å la henne forske på homofile og lesbiskes situasjon i sørafrikansk fagbevegelse og arbeidsliv. Også PSI, Internasjonalen for offentlig ansatte, støttet dette arbeidet. Resultatene kom som et sjokk, sier hun. Sør-Afrikas grunnlov forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering. Mary måtte bare konstatere at det er langt mellom grunnlovens ideal og sørafrikansk virkelighet, både i arbeidslivet og i fagbevegelsen: Homofobien lever, sier hun, folk tør ikke stå frem. De som gjør det, diskrimineres på ulike vis: Vi har sett kolleger som nekter å bruke samme toalett som en homofil, åpne homser og lesber blir forbigått i forfremmelsessaker og homofile og lesbiske får skylden for hiv og aids. Vold mot homofile og lesbiske forekommer ofte på arbeidsplassene, hevder Mary, men ingen ting skjer. Ofrene tør ikke stå frem. Går de til sjefen, skjer det ikke noe. Ofrene får skylda. Går de til den lokale klubben, skjer det ikke noe. Homser og lesber er legitime ofre. FAGBEVEGELSEN INGEN LEDESTJERNE Situasjonen i fagbevegelsen er ikke stort bedre. Medlemmene ønsker ikke homofile ledere, og dagens ledelse har en tendens til å sørge for at homofile og lesbiske utelukkes fra full deltagelse. De må pent holde seg på grunnplanet. En rekke velmente og positive resolusjoner er vedtatt i de ulike forbundene, men de blir aldri fulgt opp. Det den sørafrikanske fagbevegelsen trenger, mener Mary Louw, er en ledelse som sørger for at homofile og lesbiske blir synliggjort på alle nivåer i organisasjonen. Det bør være en instans eller en talsperson for homofiles og lesbiske rettigheter fra klubbnivå og opp til den nasjonale ledelsen. I dag er det ingen som gjør noe, slår hun fast, og legger til, og den nasjonale ledelsen i COSATU er like elendig. Her får hun støtte av Mummy Jafta, COSATUs nasjonale koordinator for kvinnesaker: Når generalsekretær Vavi får spørsmål om å uttale seg om homofile og lesbiske, sender han sakene konsekvent over til meg og lar meg si noe, sier hun. Det er som om det er forbundet med et visst stigma bare å uttale seg positivt om disse menneskene. SKUFFET Mary Louw er skuffet. Hun mener hun har sloss for sine heterofile kollegers rettigheter, mens de aldri har løftet en finger for hennes rettigheter som lesbisk. Afrikanske samfunn er svært konservative i dette spørsmålet. Mange forklarer dette med et kulturelt krav om mange barn. Det handler ikke bare om at mange barn gir en trygg alderdom, det handler også om troen på forfedrene. Dersom forfedrene ikke har barn, barnebarn og barnebarns barn, hvem skal da sørge for dem i det hinsidige? Vi må huske på at vi ikke har sikret demokratiet i dette landet før kvinnene har de samme rettigheter som menn, og homofile og lesbiske har like rettigheter, slår Mary fast og bedyrer at hun ikke kommer til å gi seg. Fagbevegelsen er tross alt et svært viktig sted hvor vi som kvinner og lesbiske faktisk har en stemme og det er viktig at vi står på til vi blir hørt! 26

27 Mary Louw, tobarnsmor og hiv-positiv lesbisk aktivist. Louw har jobbet for å synliggjøre homofile og lesbiske i sørafrikansk fagbevegelse. En nesten umulig oppgave. 27

28 Produksjon: Gazette Fakta SØR-AFRIKA Sør-Afrika har vært en demokratisk republikk siden Thabo Mbeki er president. Ved siste valg (i 2004) fikk regjeringspartiet ANC nær 70 prosent av stemmene. Innbyggertallet er ca. 45 millioner. Opp til 20 prosent av befolkningen kan være smittet av aids. Forventet levealder er i dag 43 år. Arbeidsledigheten er ca. 40 prosent og 50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Sør-Afrika har 11 offisielle språk. Human Development Index rangerer Sør-Afrika som nummer 120 av 177 land. MOSAMBIK Mosambik er en demokratisk republikk med flerpartisystem. President er Armando Guebuza. Han ble valgt i 2005 da den forrige presidenten Joaquim Chissano gikk av etter to perioder som statsoverhode. Tekst og foto: Olav André Manum Forsidebildet: Politisk aktive ungdommer har tro på framtiden til tross for at femti prosent av Sør-Afrikas befolkning lever under fattigdomsgrensen, selv etter ti år med demokrati. LOs Internasjonale avdeling Youngsgate 11 N-0181 Oslo Tel: Innbyggertallet er på ca 19 millioner. Omtrent 12 prosent av befolkningen er smittet av hiv/aids. Forventet levealder er omtrent 40 år. Arbeidsledigheten er på prosent og ca 70 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Portugisisk er offisielt språk i Mosambik. I tillegg kommer en rekke afrikanske språk. Human Development Index rangerer Mosambik som nummer 168 av 177 land. ZAMBIA Zambia er en demokratisk republikk. President er Levy Mwanawasa som ble valgt i Presidenten leder regjeringspartiet Movement for Multiparty Democracy (MMD) som har 69 av 159 seter i parlamentet. Det skal avholdes nye valg i Innbyggertallet er 11,5 millioner mennesker. Omtrent 16 prosent av innbyggerne er smittet av hiv/aids. Forventet levealder er 40 år. Arbeidsledigheten kan ligge så høyt som 80 prosent. 86 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Engelsk er offisielt språk. I tillegg snakkes 72 afrikanske språk. Human Development Index rangerer Zambia som nummer 166 av 177 land.

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 7. juni 2007 en henvendelse

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Konklusjon for 4 grupper

Konklusjon for 4 grupper Konklusjon for 4 grupper Hvordan kåre en vinner? Hvilket valg som er det beste er avhengig av hva de andre gruppene har valgt. Hvem som blir vinnere og tapere bestemmes ut ifra kombinasjonen av valgene

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING

ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING Bilag 11 til Rammeavtalen ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING Avtalereferanse: NT-008X-14 Rammeavtale Utviklingstjenester Innholdsfortegnelse Bilag 11 til Rammeavtalen: Etiske retningslinjer

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Fellesforbundet. Norsk Folkehjelp SAMARBEIDSAVTALE 2012-2015. mellom. Pb. 9199 Grønland, 0134 Oslo Besøksadresse: Lilletorget 1, 0184 Oslo

Fellesforbundet. Norsk Folkehjelp SAMARBEIDSAVTALE 2012-2015. mellom. Pb. 9199 Grønland, 0134 Oslo Besøksadresse: Lilletorget 1, 0184 Oslo Fellesforbundet Norsk Folkehjelp SAMARBEIDSAVTALE 2012-2015 mellom FELLESFORBUNDET og NORSK FOLKEHJELP Pb. 9199 Grønland, 0134 Oslo Besøksadresse: Lilletorget 1, 0184 Oslo Pb. 8844 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer