Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden :Ekstraordinær generalforsamling BOPRO AS :Orientering fra Salten politidistrikt Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksnr PS 15/17 PS 15/18 PS 15/19 PS 15/20 PS 15/21 PS 15/22 PS 15/23 PS 15/24 PS 15/25 PS 15/26 PS 15/27 PS 15/28 PS 15/29 PS 15/30 Innhold Veterinærvaktordning Høring om organisering av redningstjenesten i Norge Adelsteen Normann Stiftelsen - status Prisliste for utleie av kommunal grunn til uteservering m.m. Jonny Sandmo, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Søknad om skjenkebevilling i Ly Cafe & Bar Søknad om skjenkebevilling om bord i hurtigruteskipene ved kai i Bodø Søknad om salgsbevilling etter eierskifte i Bunnpris Grønnåsen Søknad om salgsbevilling etter eierskifte i Bunnpris Stormyra Søknad om serverings- og skjenkebevilling i Match Bar Søknad om serverings- og skjenkebevilling i No.11 Cafe & Bar Klage på vedtak om inndragning av skjenkebevilling - begjæring om utsatt iverksettelse. Unntatt offentlighet etter offl. 13, jfr. fvl. 13. Referatsaker Bodø 4. mars 2015 Ole Henrik Hjartøy Ordfører Berit Skaug Formannskapssekretær Side2

3 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /657 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/17 Formannskapet Bystyret Veterinærvaktordning i Bodø kommune Forslag til innstilling 1. Bodø kommune inngår senest 1.april 2015 nye avtaler med veterinærer for deltagelse i den kliniske veterinærvakten i Bodø. Avtalene skal omfattes av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Avtalene skal være basert på lov av 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) med senere endringer samt gjeldene avtaler mellom KS og DNV. 2. Nye avtaler med veterinærene inngås med varighet ut 2015 og med opsjon for Bodø kommune gir deltagere i den kliniske veterinærvakten et tilskudd for drift av vakten med inntil kr ,- for 2015, i tillegg til godtgjøring som er fastsatt av KS. Premisser for tilskuddet avklares i egen avtale. 4. Økt kostnad finansieres ifm tertialrapport1/ Rådmannen jobber videre med en fremtidsrettet løsning for årene etter Bakgrunn Ansvaret for veterinærvaktordning ble i 2008 overført til kommunene. Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den norske Veterinærforening (DNV) fremforhandlet forut for dette en avtale som avløste den gjeldene statlige ordningen for veterinærvakt. 1.juli 2012 skjedde det en endring i organiseringen. Siden den gang har ikke lenger KS en avtale om klinisk veterinærvakt med DNV. Bakgrunnen var at KS avdekket at den tidligere ordningen med at kommunene inngikk samarbeidsavtaler med hver enkelt veterinær er et brudd på konkurranseloven og EØSkonkurransereglene. Etter denne tid har ordningen vært administrert av KS i samråd og etter drøftinger med DNV. Hovedpunktene i den nye ordninga fra 2012: Kommunene har fortsatt ansvar for veterinærvakt KS forvalter veterinærvaktordningen som en sentral ordning inntil videre Ordningen, herunder godtgjøringer, videreføres i hovedsak som den er og som KS`anbefaling Det anbefales at veterinærer som var tilsluttet ordningen fortsetter i den Kommunen må tilslutte seg ordningen Side3

4 Staten gir kommunene kompensasjon for å ivareta ordningen. I 2015 får Bodø kr ,- Ifølge lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell 3a. har kommunen et ansvar for at det etableres en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid og å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette ansvaret er uavhengig av det statlige tilskuddet til kommunale veterinærtjenester. Det betyr at dersom det statlige tilskuddet ikke er tilstrekkelig for at det kan bli etablert en veterinærvaktordning i Bodø, har kommunen fortsatt et lovpålagt ansvar for å sørge for at en veterinærvakt blir etablert. Tidligere avtale i Bodø kommune Tidligere avtaler med veterinærer og vaktordning fungerte tilfredsstillende frem til sommeren Det var tilsammen 7 veterinærer i vaktordninga for Bodø. Stor arbeidsbelastning, langtidssykemeldinger blant deltakerne og dårlige økonomiske rammevilkår har gitt en generell misnøye med ordningen. Veterinærene valgte å si opp avtalen med kommunen. Kommunen gjennomførte høsten 2014 to anbudskonkurranser for ny veterinærvaktordning. Begge konkurransene var mislykket ingen leverte tilbud. Det ble like før jul inngått en ny avtale med veterinærene i Bodø. Denne løper frem til 1.april i år. Etter denne dato har kommunen ingen veterinærvaktordning. Veterinærene som inngår i den midlertidige avtalen har gitt tydelig tilbakemelding at det må gjøres både strukturelle og økonomiske endringer før de kan medvirke i en ny langsiktig og velfungerende vaktordning. Samfunnskontoret og Innkjøpskontoret har gjennomført en rekke møter med veterinærene i vaktordninga, veterinærer i andre kommuner, naboveterinærdistrikter, Fylkesmannen i Nordland v/landbruksdirektøren, KS, Landbruksdirektoratet og Mattilsynet. Hensikten har vært å skape felles forståelse for premisser for en ny bærekraftig vaktordning som ivaretar interessene til bruker, veterinærene og kommunen. Veterinærene krever en betydelig økt økonomisk kompensasjon. I arbeidet med å få på plass ny avtale er det sett til hvordan andre kommuner/regioner ivaretar ordningen. Andre kommuner Våre nabodistrikt innehar en tverrfaglig kompetanse på både smådyr og stordyr/produksjonsdyr og opplever mindre press og forventninger til vaktordningen. Det har ikke lyktes Bodø å få til ei slik ordning med dagens ressurser. Ut fra dialog med nabodistriktene ønsker de ikke å inngå i en felles regional veterinærvaktordning. Trondheim kommune administrerer veterinærvakta i to vaktområder. Det er 4 veterinærer som deler vakta i hvert av områdene. Til sammen 8 veterinærer. Det er 1 veterinær på vakt i hvert område, men på natt (22-06) samarbeider Trondheim med Orkdal kommune. Vaktområdene har redusert bemanning fra 3 veterinærer til 2 veterinærer på vakt. Vakttilskuddet til ekstra veterinær i bynære områder ble avviklet fra I Trondheimsområdet var denne ekstra veterinæren på vakt knytta til smådyrklinikkene. I praksis har nok fremdeles smådyrklinikkene en eller annen form for tilbud om akuttvakt utenfor vanlig åpningstid. Det er ikke merket økt trykk fra smådyr på stordyrvakta. Selv om vakta ikke formelt er delt mellom stordyr og smådyr lenger, så ser det ut til at det fungerer slik likevel. Veterinærvakta har uansett ansvar for å ta de henvendelsene som kommer i vaktperioden. Trondheim vaktdistrikt gir ikke ekstra tilskudd til vakt ut over den statlige overføringa. Veterinærvakten i Stavanger-området: «Smådyrvakta» i storbyområde Stavanger var organisert slik at Sandnes kommune hadde kontrakt med 3 smådyrklinikker (Hinna, Sandnes og Tu), som organiserte vaktordningen mellom seg. Brukerne av vaktordningen kom fra hele Rogaland, men med tydelig flertall fra Stavangerområde Side4

5 inkl. hele Jæren. Vaktordningen fungerte veldig bra. Disse tre klinikkene har nå organisert en privat vaktordning som går fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl i helgene. De fleste andre smådyrklinikkene har ikke egne vaktordninger. Disse henviser til den ordinære vaktordningen. Bortfallet av «smådyrvakta» har ført til et stort press på den ordinære vaktordningen. I noen kommuner har det ført til oppsigelser fra vaktdeltakende veterinærer, fordi presset på den ordinære veterinærvakten ble for stort. For Bergens vedkommende ble konsekvensen ved at Staten fjernet tilskuddet til kommens drift av veterinærvakt til smådyrklinikker, at Bergen kommune avviklet avtalen med de ni smådyrklinikkene som hadde ansvar for smådyrvakten med virkning fra 1. oktober Det statlige tilskuddet var på kroner per år. Etter omfattende medieoppslag og «krise» i Bergendistriktet rundt smådyrvakta, ble det bestemt at den likevel skulle videreføres i Bergenområdet. Støtten på kr ,- ble videreført som et spleiselag mellom kommunene Bergen, Askøy, Os, Fjell, Sund og Øygarden. I en uttalelse sier byråd Helge Stormoen; «Det er viktig at alle dyreeierne har den nødvendige trygghet som en døgnkontinuerlig veterinærvakt gir. Derfor har vi vært opptatt av å finne en løsning, etter at det statlige tilskuddet til smådyrvakten bortfalt 1. juli». Tromsø kommune Tromsø veterinærdistrikt omfatter Tromsø og Karlsøy kommune og har enda en veterinærvakttjeneste etter gammel ordning, dvs at vakta ikke er lagt ut på anbud og konkurranseutsatt. Det inngår 10 veterinærer i dagens ordning som både gjelder produksjonsdyr og smådyr. Det blir ikke automatisk gitt noen ekstra midler fra Tromsø kommune til vaktordninga. Det gis et Statlig stimuleringstilskudd på mellom kr. 200 og ,- som bidrar til utjevning av kostnader til veterinærreiser. Tromsø kommune har i tillegg bidratt til veterinærordninga med midler fra næringsfondet i forbindelse med kjøp av røntgen-utstyr og annet kostbart utstyr til dyre-klinikkene i byen. Veterinærer fra smådyrklinikkene deltar i ordninga som enkeltveterinærer. I tillegg til den offentlige vaktordningen som omfatter både smådyr og stordyr/produksjonsdyr har Tromsø ei privat vaktordning administrert av smådyrklinikker og som bare gjelder for smådyr. I landbrukskommunen Balsfjord er et eget vaktdistrikt og har 3 veterinærer i sin vaktordning, og her er de tre veterinærene ansatt med ca 10 % stilling i Balsfjord kommune. Det gis her heller ingen ekstra tilskudd til veterinærene i ordninga. Vurderinger Bodø kommune plikter å få på plass en veterinærvaktordning som tilfredsstiller lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Ordningen må være tilfredsstillende både for bruker, veterinærer og for kommunen. Da staten i 2008 overførte ansvaret for ordningen til kommunene var det forutsatt at ordningen skulle være fullfinansiert. Slik er det ikke. Flere kommuner sliter nå med å organisere/etablere ei oppegående og velfungerende veterinærvaktordning. De medisinske kravene og forventningene til veterinærene er blitt større og arbeidsmengden har også økt i forhold til tidligere. Ordninga er blitt videreført og kommunene er gitt et ansvar, uten at det følger med øremerkede midler som korresponderer med ordningas behov i dag. Det er fra sentralt hold lagt et økonomisk press på kommunene som igjen sliter med å levere ei god vaktordning for dyreeiere i kommunen. Fra DNV ønsker man økt fleksibilitet og bedre økonomiske rammevilkår for veterinærene. Likeledes er det en stor utfordring å få rekruttert veterinærer i distriktene. Den spesielle og prinsipielle særegenheten med veterinærvaktordninga er at den er basert på frivillighet fra veterinærenes side. Det er nok dette som er utslagsgivende når Bodø og andre kommuner sliter med Side5

6 å få inn tilbud på anbudskonkurransen for veterinærvakten. Økonomi og rammevilkår er ikke god nok for at noen av Bodøs veterinærer vil inn i ei ordning som oppfattes som dårlig. I løpet av 2015 skal den kliniske vaktordninga evalueres sentralt, både fra KS og Landbruksdirektoratet. Denne evalueringa vil trolig gi en endring i struktur og tilstrekkelige øremerka midler fra staten, slik at man kan få en tilnærmelsesvis lik ordning for alle kommuner, og der de opprinnelige forutsetningene for kommunal overtakelse av denne ordninga blir tilbakeført. Rådmannen ser også at den kommende kommuneformen vil gi endret struktur og innhold i veterinærvakten landet rundt. Forslag til løsning Rådmannen ser behov for en løsning i to faser. Dette begrunnes med at hele ordningen i løpet av 2015/2016 skal evalueres av KS og Landbruksdepartementet. I tillegg er det all grunn til å tro at pågående prosesser om kommunesammenslåing vil påvirke/endre fremtidens veterinærvaktordning. Fase 1: Denne fase betraktes som en temporær løsning og er i utgangspunkt ikke en foretrukket løsning. Kommunen er dog avhengig å få på plass ei snarlig ordning. Det statlige tilskuddet er ikke tilstrekkelig for å etablere en velfungerende vakt. Dette innebærer at kommunen må bidra, og gi et tilskudd for i det hele tatt å kunne etablere ei vaktordning i tråd med det lovpålagte ansvar vi har. En midlertidig løsning vil gi oss et handlingsrom til å avvente KS og Landbruksdepartementets evaluering, samt ivareta utvikling i ny kommunestruktur. Vi vil også få et handlingsrom for å jobbe med fase2. Ordningen vil medføre en økt årlig kostnad på inntil kr ,-. Kommunen inngår avtale med veterinærer om veterinærvakt ut år 2015 og med opsjon for Veterinærene i Bodø har signalisert at de imøteser en slik ordning. I bystyrets budsjettvedtak er det ikke tatt høyde for en økt kostnad. De økonomiske konsekvenser med ny vaktordning må innarbeides i budsjett ved behandling av tertialrapport 1/2015. Likeså må budsjett for 2016 ivareta en eventuell opsjon/forlengelse av avtale. Fase 2 For neste fase, dvs for perioden etter 2015/2016, vil rådmannen å se på en langsiktig bærekraftig løsning på vaktordningen. Det er mange forhold som taler for at kommunene etter 2015/2016 vil se endringer i den sentrale organiseringen, både i forhold til kommende evaluering, finansiering og endret kommunestruktur. Gjennom KS og eget arbeid må vi også påvirke sentrale myndigheter til å oppfylle vilkårene fra Da het det at ordningen ble overført til kommunene uten at dette skulle medføre økonomiske konsekvenser for dem. Konklusjon og anbefaling For å ivareta oppgaven med veterinærvakt i Bodø anbefaler rådmannen at bystyret velger følgende strategi for å organisere en lovpålagt veterinærvakt. 1. Bodø kommune inngår senest 1.april 2015 nye avtaler med veterinærer for deltagelse i den kliniske veterinærvakten i Bodø. Avtalene skal omfattes av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Avtalene skal være basert på lov av 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) med senere endringer samt gjeldene avtaler mellom KS og DNV. 2. Ny avtaler med veterinærene inngås med varighet ut 2015 og med opsjon for Side6

7 3. Bodø kommune gir deltagere i den kliniske veterinærvakten et tilskudd for drift av vakten med inntil kr ,- for 2015 i tillegg til godtgjøring som er fastsatt av KS. Premisser for tilskuddet avklares i egen avtale. 4. Økt kostnad finansieres ifm tertialrapport1/ Rådmannen jobber videre med en fremtidsrettet løsning for årene etter Saksbehandler: Knut Valberg Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Trykte vedlegg: <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side7

8 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/18 Formannskapet Høring om organisering av redningstjenesten i Norge Forslag til vedtak Formannskapet vedtar vedlagte høringsuttalelse om organiseringen av redningstjenesten. Sammendrag Justis- og beredskapsdepartementet innledet i eget skriv av 5. februar 2015 en høringsrunde om revisjon av en kongelige resolusjon som siden 1980 har regulert organiseringen av de to hovedredningssentralene i Norge. Denne revisjonsprosessen avløste arbeidet med en ny instruks for redningstjenesten, som ble klargjort i 2013, men ikke iverksatt. Side8

9 Saksopplysninger Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS) har siden opprettelsen i 1970 vært viktig institusjon for Bodø kommune. Sentralen passer godt inn i et fagmiljø som består av blant annet forsvar, luftfart og maritim aktivitet. HRS Nord-Norge ledes av Politimesteren i Salten, som dermed har hatt et ansvar for redningstjeneste fra 65 grader nord til Nordpolen, i tillegg til sine vanlige oppgaver. Bodø kommunes satsning innen sikkerhet og beredskap er beskrevet i «Kommuneplan , Strategisk samfunnsdel 2030». HRS har en viktig plass i dette arbeidet for å forsterke Bodøs posisjon som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Bodø kommune har fulgt utviklingen av de to norske hovedredningsentralene nøye. I 2013 forfattet Justis og beredskapsdepartementet (JD) en ny instruks for redningstjenesten, som også omfattet et nytt organisasjonsledd kalt «redningsdirektør», med et overbyggende ansvar for de to HRS-ene. Kommunen var forberedt på rollen som vertskommune for den nye direktøren. Etter ytterligere behandling i JD av høringsinnspill til den nye instruksen, er den lagt bort før den ble iverksatt. De to HRS-ene skal, ifølge JDs forslag, i stedet ledes direkte fra JD. Etter at instruksen ble lagt bort, gjennomfører JD nå en revisjon av kgl res om organiseringen av redningstjenesten. Vurderinger Sett fra et kommunalt arbeidsplassperspektiv og perspektivet lokalt faglig miljø ville Bodø kommune vært tjent med etableringen av en redningsdirektør i byen. Et sterkt faglig argument som talte til Bodøs fordel, er at Forsvarets operative hovedkvarter er lokalisert i kommunen. Disse synspunktene har åpenbart ikke nådd fram, og har måtte vike for en utbredt forståelse om at redningstjenesten faktisk fungerer meget godt som den gjør i dag. Det er derfor usannsynlig at Bodø kommune har noe å hente på å gjenåpne diskusjonen om en redningsdirektør lagt hit. I denne sammenhengen har Bodø kommune vektlagt at det ikke er kommet for dagen nevneverdig faglig uenighet om organiseringen innad i tjenesten. Den reviderte kongelige resolusjonen åpner for at HRS kan få endret sitt geografiske ansvarsområde gjennom vedtak i Justisdepartementet, mot tidligere regulering i kgl res. Gitt den pågående politireformen, og en framtidig Politimester i Nordland, er det neppe å forvente at grensen skal trekkes nordover. I forslaget til høringssvar støtter Bodø kommune at grensen eventuelt flyttes sørover, men at faglige hensyn må tas i forbindelse med nye grenser mellom politidistriktene. Bodø kommune observerer med glede at HRS er en arena for sikkerhets- og beredskapsfaglige konferanser og lignende initiativer. Det er også positivt at HRS er delaktig i større søk- og redningsutviklingsprosjekter som ledes av ekspertise ved Universitet i Nordland. Bodø kommune er i aktiv dialog med HRS gjennom sikkerhets- og beredskapsprosjektet, og følger løpende opp forespørsler fra HRS til vertskommunen. HRS er en kompetansearbeidsplass, og de ansatte ved sentralen kan finne tilbud for etter- og tilleggsutdanning ved Universitetet i Nordland. Bodø kommune har i utkastet til høringssvar anmodet JD om å vurderer hvorvidt Salten Brann IKS og Rogaland brann og redning IKS skal få en plass i redningsledelsen. Skulle et slikt forslag vinne fram, vil det styrke både den samlede redningsledelse, og Salten Brann IKS som en solid faglig institusjon. Side9

10 Revidert kongelig resolusjon medfører ingen nevneverdige endringer i HRS nåværende bemanningsplan. I stort er det riktig å beskrive den reviderte resolusjonen som støtte til en tjeneste som fungerer og leverer med godt omdømme og god støtte i befolkningen. Konklusjon og anbefaling HRS er en viktig del av sikkerhets- og beredskapsfagmiljøet i Bodø, og en viktig, statlige kompetansearbeidsplass. Den fortsatte utviklingen av redningstjenesten, som skissert i JDs forslag til revidert kongelig resolusjon, går ikke i Bodø kommunes disfavør. Bodø kommune er ikke stilt i utsikt å få vertskap for en ny redningsdirektør fordi faglige uttalelser om en allerede velfungerende redningstjeneste har veiet tyngre. Administrasjonen fortsetter å holde god kontakt med HRS og øvrige redningsfaglige fagmiljø i Bodø. Saksbehandler: Bror Myrvang Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Trykte vedlegg: Høringsuttalelse JD skriv høring om organisasjonsplan for redningstjenesten Forslag til ny kgl res organisasjonsplan for redningstjenesten Forslag til organisasjonskart Utrykte vedlegg: Intet <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side10

11 Samfunnskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Vedlegg Bodø kommunes høringssvar - Kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Innledning Bodø som sikkerhets- og beredskapshovedstad Bodø har en betydelig kompetanseklynge innenfor sikkerhet og beredskap. Byen er vertskap for viktige aktører som Salten politidistrikt, Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS), Luftfartstilsynet, Avinor, Helse Nord RHF, Nordland sivilforsvarsdistrikt samt Fylkesmannen i Nordland. Bodø er vertskap også for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH/Reitan), National Air Operations Centre (NAOC/Reitan), 132 Luftving/Bodø hovedflystasjon samt en av 330- skvadronens redningshelikoptre. Stortinget har vedtatt at Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab (GIL), Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftforsvarets utdanningsinspektorat (LUI) samt et programmeringssenter (PROGSEN) skal flyttes til Reitan. Telenor Maritim Radio og Luftambulansetjenesten ANS er samlokalisert med HRS. Bodø er også vertskap for Salten Brann IKS, som har ansvar for redningsinnsats til sjøs (RITS) og akutt forurensning. Redningsselskapet distrikt 3 opererer ut fra Bodø Havn. Universitetet i Nordland (UiN) tilbyr mastergradsstudier innenfor samfunnssikkerhet og andre faglige aktiviteter av betydning for sikkerhet og beredskap. UiN holder blant annet prosjektledelse for de omfattende redningsrelaterte prosjektene Search and Rescue in the High North (SARiNOR) og Maritim beredskap og flernasjonalt partnerskap i Nordområdene (MARPART). Ovennevnte funksjoner plasserer Bodø på sikkerhets- og beredskapskartet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kommunen er stolt av å omtale seg som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad, en posisjon som er tydelig reflektert i kommunens planverk for samfunnsutviklingen. Nordland fylkeskommune og Bodø kommune ønsker å ta et spesielt ansvar for sikkerhet og beredskap i nordområdene, herunder redningstjeneste. Dette skal gjøres gjennom å ta vare på eksisterende fag- og forskningsmiljø, bygge oppunder og videreutvikle de. Forholdene ligger til rette for at flere aktører kan velge å etablere seg i Bodø og Nordland for øvrig. Organisasjonsplan for redningstjenesten - kommentarer Bodø kommune tar til etterretning at ny instruks for redningstjenesten av 2013 ikke iverksettes, og at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i stedet gjennomfører en revisjon av den gjeldende kongelige resolusjon for av 4. juli 1980 Organisasjonsplan for redningstjenesten. Bodø kommune støtter at «politimesteren med ansvar for Bodø» leder HRS Nord-Norge, og tilsvarende «politimesteren med ansvar for Sola» leder HRS Sør-Norge. JDs forslag behandler redningstjenesten geografiske ansvarsområde under pkt 1-6 Geografisk ansvarsområde, og de enkelte hovedredningssentralenes geografiske ansvarsområde under pkt 2-1 Hovedredningssentralene. For klarhet kunne alt vedrørende geografiske områder vært samlet i et pkt. Bodø kommune støtter en forskyvning av grensen mellom de to HRS-enes geografiske ansvarsområde sørover, f eks til 62-graden. Grensen bør settes i lys av nye grenser mellom politidistriktene. Side11

12 Under pkt 3-4 Redningsledelsen omtaler JDs forslag «lostjenesten». Det bør endres til f eks «Kystverket/lostjenesten» for å tydeliggjøre hvilken statlig instans som har ansvaret for losloven og oppfølging av losplikt. JDs forslag gir frivillige organisasjoner en tydelig plass i organiseringen av redningstjenesten i Norge, noe Bodø kommune finner å være både riktig og meget positivt. JDs forslag kunne med fordel klargjort organiseringen knyttet til redningsinnsats til sjøs (RITS) og de (inter-)kommunale brannvesenenes innsats ifm brannbekjempelse til sjøs, redningsdykking innenfor og utenfor territorialgrensen, elvedykking mm. Dette for å gi et mer helhetlig bilde av organiseringen av norsk redningsledelse. Bodø kommune oppfordrer JD til å vurdere hvorvidt Rogaland brann og redning IKS og Salten Brann IKS bør ha en plass i redningsledelsen, jfr pkt 2-2 i forslaget. Brannressursene er i en særstilling fordi de hentes fra kommunene, som ellers ikke er representert i redningsledelsen. Side12

13 Se høringsliste Deres ref. Vår ref. Dato 14/ MESE Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Justis- og beredskapsdepartementet (JD)sender vedlagte forslag til ny kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten på alminnelig høring. Ett forslag til oppdatert organisasjonskart for hovedredningssentral og lokal redningssentral er også vedlagt for evt. synspunkter. Det anmodes om at mottakerne av denne høringen gjør den kjent for relevante aktører som ikke står på høringslisten. Høringsfristen er 20. mars Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert. 1. Bakgrunn Gjeldende organisasjonsplan for redningstjenesten ble vedtatt 4. juli Ny instruks for redningstjenesten ble vedtatt 13. september Her ble det blant annet fastsatt at Hovedredningssentralen (HRS) skulle ledes av én redningsdirektør. Instruksen av 2013 er imidlertid ikke iverksatt. Bakgrunnen for dette er at det var ulike oppfatninger blant høringsinstansene om denne instruksen. JD har derfor vurdert saken på nytt og fremmer nå i stedet vedlagte forslag som innebærer en revisjon av gjeldene kongelig resolusjon 4. juli 1980 Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge. Utgangspunktet for vurderingen har vært at redningstjenesten fungerer bra i dag og at eventuelle endringer skal være til det bedre og ikke gå på bekostning av evnen til å håndtere de konkrete hendelsene. Både instruks for redningstjenesten av 2013 og gjeldende kongelig resolusjon av 1980 finnes på Lovdata. Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Avdeling for krisehåndtering, beredskap og sikkerhet Telefaks Side13 Saksbehandler Mette Sylvelin Seyersted mette.seyersted@jd.dep.no

14 JD arrangerte et høringsmøte 16. desember 2014 for Politidirektoratet (POD)og Hovedredningssentralen (HRS Nord-Norge og HRS Sør-Norge). Forslaget ble også forelagt Redningstjenestens personalforening (RTPF) som representerer et flertall av de tilsatte ved HRS. Vedlagte forslag til ny kgl. res. er justert noe på bakgrunn av innspillene fra POD, HRS og RTPF. JD vil også vurdere mottatte innspill i forhold til oppdatering mv. av underliggende instrukser (til politimester og redningsledelse). 2. Hovedtrekkene i forslaget Hovedtrekkene i gjeldende kgl. res. og de grunnleggende prinsippene om samvirke, ansvar, integrert tjeneste og koordinering legges til grunn og videreføres. Disse prinsippene er beskrevet i 1-4. Endringsforslagene går i hovedsak ut på å tydeliggjøre styrings- ansvars-, varslings- og rapporteringslinjer, klargjøre ordlyd og innhold og, der forutsetningene er endret, oppdatere innholdet i tråd med gjeldende praksis. Videre defineres en del sentrale begreper (1-3) og det legges opp til en mer oppdatert struktur, blant annet et eget innledende kapittel. Følgelig fremmes forslaget i form av en ny kongelig resolusjon. Underliggende instrukser til politimestrene, redningsledelsen mv. skal oppdateres slik at de blir i tråd med ny kongelig resolusjon. JD vil oppdatere instruks til politimestrene og redningsledelsen i sammenheng med høringen og ønsker spesielt å involvere Helseog omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet i dette arbeidet siden alle er overordnede departement for ulike medlemmer av redningsledelsen. Vi anmoder spesielt om innspill fra nevnte departementer på hvordan slik involvering best kan ivaretas. 3. Nærmere om forslaget Rettslig forankring mv. Ny kongelig resolusjon hjemles i politiloven 27 om ulykkes og katstrofesituasjoner hvor det fremgår av andre ledd at Kongen gir nærmere bestemmelser om redningstjenestens oppgaver og organisasjon. Kongen trenger ikke lovhjemmel for å fastsette organiseringen av statsforvaltningen. Det fremgår imidlertid av kommentarene til 27 at andre ledd blir hjemmelsbestemmelse for regler om organisering av redningstjenesten (Ot.prp. nr. 22 ( ) Om lov om politiet (politiloven)s. 75). Av lovens forarbeider side 56 fremgår dessuten: Bestemmelsen i lovutkastet 27 første ledd sikter ikke mot å gjøre noen endring i den gjeldende plan for redningstjenesten. Man finner imidlertid at oppgavene bør fremgå av loven, og annet ledd vil i fremtiden være lovhjemmel for bestemmelser som i dag er fastsatt ved kgl. resolusjon. Sjø- og luftredningstjenesten er i tillegg regulert i internasjonale overenskomster som Norge er part i. Dette presiseres i forslaget (1-2). De internasjonale overenskomstene 2/5 Side14

15 utgjør imidlertid ikke noe hjemmelsgrunnlag for kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten som fastsetter den nasjonale redningstjenestens nærmere organisering og rutiner for samarbeid, ledelse koordinering ansvar og oppgaver, se 1-1 Formål. Justis- og beredskapsdepartementets rolle I 1-5 presiseres at redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet og at departementet gir nærmere instrukser og retningslinjer for utøvelse av redningstjenesten. Redningstjeneste JD ønsker å stadfeste gjeldende forståelse av begrepet redningstjeneste og i forslaget 1-3 lyder definisjonen: Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer elle ved særskilte tiltak. Den utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler. Politimesterens roller Politimesteren i det relevante distrikt delegeres myndighet til å lede HRS (2-3), lokal redningssentral (LRS, 3-5)og redningsledelsen (2-2 og 3-4). Det presiseres at denne funksjonen kommer i tillegg til rollen som leder for politidistriktet (2-3 og 3-5). Virksomhetsområdet for HRS Presiseringen av de enkelte hovedredningssentralers virksomhet nord og syd for 65 nordlige breddegrad foreslås tatt ut slik at JD kan fastsette virksomhetsområdet ved instruks og derved ha mulighet til å endre dette uten å måtte gå veien om revisjon av kongelig resolusjon (2-1). En slik instruks vil måtte iverksettes samtidig med ny kongelig resolusjon. HRS og LRS Det videreføres at HRS leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste) og at landredningsaksjoner normalt ledes og koordineres av de lokale redningssentralene (LRS), se 2-1. Det videreføres videre at de lokale redningssentralene er underordnet HRS (1-3 og 3-1) og det presiseres at HRS om nødvendig kan overta ledelses- og koordineringsansvaret fra en LRS under en redningsaksjon (3-1). HRS sin plikt til å føre tilsyn med LRS videreføres, se /5 Side15

16 HRS og samvirket Hovedredningssentralens pådriveransvar for å vedlikeholde og videreutvikle samvirket innen redningstjenesten mellom hendelsene anses som så viktig at det foreslås nedfelt i kongelig resolusjon (2-1). Redningsledelsen - HRS og LRS Medlemmene i redningsledelsen for HRS og LRS er oppdatert og justert på bakgrunn av mottatte innspill. Blant annet er Luftfartstilsynet foreslått som nytt medlem i redningsledelsen på HRS-nivå. Synspunktet er at Luftfartstilsynet kan fylle en viktig funksjon i redningsledelsen, spesielt mellom hendelsene. Det anmodes spesielt om innspill og synspunkter når det gjelder medlemmer i redningsledelsen. Sammenlignet med gjeldende kongelig resolusjon av 1980 omtales redningsledelsen ikke lenger som kollektiv redningsledelse og medlemmene i redningsledelsen omtales utelukkende som medlemmer, i motsetning til faste medlemmer. Dette er ment som språklige forenklinger. Videre gjenspeiler fjerningen av kollektiv at redningsledelsen anses som et kollegium, mer enn et kollektiv. Varslingsplikt Det klargjøres at politimesteren skal sørge for at redningsledelsen varsles ved redningstilfeller som vil kunne kreve redningsledelsens involvering, se 2-2 jf. 2-3 og 3-4 jf Det videreføres at redningsledelsen innkalles dersom politimesteren eller minst to andre medlemmer av redningsledelsen krever det (2-2 og 3-4). Redningsledelsens funksjoner Det presiseres at redningsledelsen, når den er innkalt, leder og koordinerer redningsaksjonen på strategisk nivå (som supplement til redningsledernes operative funksjon ved gitte hendelser) jf. 2-2 og 3-4. Dette er i tråd med gjeldende praksis og anses som en hensiktsmessig funksjon for redningsledelsen. Begrensingen til ledelse på strategisk nivå gjelder redningsledelsen som kollegium, ikke politimesteren som i kraft av å lede HRS kan lede på det nivå han ønsker. Videre nedfelles redningsledelsens ansvar for å bidra til å utvikle den samvirkende redningstjenesten. Redningsledere og politiets operasjonssentral For HRS tydeliggjøres det at redningsledere, etter fullmakt fra politimesteren, leder og koordinerer redningsaksjoner når redningsledelsen ikke er innkalt (2-4). Tilsvarende fremgår det av 3-6 (om LRS) at politidistriktets operasjonssentral håndterer redningsaksjoner etter fullmakt fra politimesteren når redningsledelsen ikke er innkalt. Når redningsledelsen er innkalt, leder og koordinerer redningsledelsen redningsaksjonen på et strategisk nivå, se avsnittet over. Rapportering Ansvar for rapportering til JD er lagt til redningsledelsen ved politimesteren (2-2). Rapportering skjer til JD og ikke til POD. Dette underbygger at politimesterens ledelse 4/5 Side16

17 av HRS/LRS og redningsledelse er en annen funksjon enn rollen som leder av politidistriktet. Rådgivere Rådgiverne som redningsledelsen kan benytte ved behov for faglig spisskompetanse listes ikke opp i forslaget til ny kongelig resolusjon. Hensikten er å legge til rette for mer fleksibilitet med hensyn til hvem som kan benyttes som rådgivere. Av hensyn til behovet for fleksibilitet spesifiseres heller ikke antall LRS i forslag til ny kongelig resolusjon. Svalbard lokale redningssentral Omtalen av Svalbard lokale redningssentral og redningsledelsens medlemmer er også søkt oppdatert. Flyredningssentraler Flyredningssentralene omtales ikke lenger da disse er blitt en integrert del av HRS. Førøvrig vises til vedlagte forslag til ny kongelig resolusjon og forslag til oppdatert organisasjonskart for hovedredningssentral og lokal redningssentral 4. Videre prosess Departementet tar sikte på en snarlig ferdigstillelse av utkastet etter høringen. Utkastet til kongelig reslolusjon vil deretter bli sendt på departementsforeleggelse med målsetting om fastsettelse før sommeren. Med vennlig hilsen Pål Anders Hagen kst. avdelingsdirektør Mette Sylvelin Seyersted seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Forslag til kgl. res. Organisasjonsplan for redningstjenesten Forslag til oppdatert organisasjonskart for hovedredningssentral og lokal redningssentral Høringsliste 5/5 Side17

18 Forslag - Organisasjonsplan for redningstjenesten Vedtatt ved kongelig resolusjon [dato] med hjemmel i politiloven 27. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kapittel 1 Innledning 1-1 Formål I denne kongelige resolusjonen fastsettes redningstjenestens organisering og rutiner for samarbeid, ledelse, koordinering, ansvar og oppgaver. Formålet er å ivareta en integrert redningstjeneste basert på nasjonal dugnad og samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører. 1-2 Internasjonale forpliktelser for sjø- og luftredningstjenesten I tillegg til denne kongelige resolusjonen er sjø- og luftredningstjenesten regulert gjennom internasjonale overenskomster som Norge er part i, herunder SAR-konvensjonen (International Convention on Maritime Search and Rescue, 1979) og ICAO-konvensjonen (Convention on International Civil Aviation 1944) med etterfølgende endringer. 1-3 Definisjoner Redningstjeneste: Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak. Den utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler. Hovedredningssentralene: Offentlige organer for ledelse og koordinering av redningsaksjoner. De lokale redningssentralene: Det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under en redningsoperasjon. Samvirkepartnere: Offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer som kan bidra med kompetanse, personell, materiell og/eller infrastruktur under redningsaksjoner. Redningshelikopter: Spesialutrustet helikopter med besetning og kapasiteter til å kunne utføre søk- og redningsoppdrag. 1-4 Grunnleggende prinsipper Redningstjenesten er bygget på følgende grunnleggende prinsipper: 1 Side18

19 Samvirkeprinsippet: Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer. Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter. Samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke både i det forberedende arbeid og under redningsaksjoner. Ansvarsprinsippet: Det organ som har ansvar for funksjoner eller oppgaver til daglig, har også ansvaret for disse under en redningsaksjon, uavhengig av omfang og årsak til denne. Prinsippet om integrert tjeneste: Redningstjenesten er en integrert tjeneste, noe som innebærer at den omfatter alle typer redningsaksjoner knyttet til land-, sjø- og luftredningstjeneste. Koordineringsprinsippet: Redningstjenesten koordineres i forberedelser og innsats gjennom hovedredningssentralene og underlagte lokale redningssentraler. 1-5 Redningstjenesten Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet og omfatter land-, sjø- og luftredningstjeneste. Den utøves som et samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører under ledelse av to hovedredningssentraler (HRS) og underordnede lokale redningssentraler (LRS). Justis- og beredskapsdepartementet gir nærmere instrukser og retningslinjer for utøvelse av redningstjenesten. 1-6 Geografisk ansvarsområde Redningstjenestens geografiske ansvarsområde er i tillegg til norsk territorium med Svalbard, de sjø- og havområdene og luftrommet over som til enhver tid er fastsatt av Norge i samråd med nabostater på grunnlag av internasjonale overenskomster hvor Norge har forpliktet seg til å yte redningstjeneste, se pkt Norge er i tillegg bundet av internasjonale avtaler om redningssamarbeid som forplikter ut over det fastsatte geografiske ansvarsområdet. Kapittel 2 Hovedredningssentralene 2-1 Hovedredningssentralene Hovedredningssentralene leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste) i hver sin del av landet. Dette skjer enten direkte fra Hovedredningssentralen Nord Norge eller Hovedredningssentralen Sør Norge, eller gjennom oppdrag til underlagte lokale redningssentraler. Hovedredningssentralen har også et særskilt pådriveransvar for å vedlikeholde og videreutvikle samvirket innen redningstjenesten mellom hendelsene. 2 Side19

20 Den enkelte hovedredningssentrals geografiske ansvarsområde fastsettes i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet. Ved behov skal de to hovedredningssentralene overta eller bistå i hverandres redningsaksjoner eller i utførelsen av andre oppgaver. Hovedredningssentralene leder og koordinerer sjø- og luftredningsaksjoner. Landredningsaksjoner ledes og koordineres normalt av de lokale redningssentralene, jf. kapittel 3. Hovedredningssentralene utfører sin virksomhet fra Bodø og Sola. 2-2 Redningsledelsen Hver av de to hovedredningssentralene består av en redningsledelse, sammensatt av de sentrale samvirkepartnerne, med politimestrene med ansvar for Bodø og Sola som ledere. Redningsledelsen består for øvrig av representanter for Forsvaret, Avinor, Luftfartstilsynet, Kystverket, fylkeslegen, Telenor Maritim Radio og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De offentlige representantene utpekes av de respektives departement. Sekretariatsfunksjonen for redningsledelsen ivaretas av administrasjonen ved hovedredningssentralene. Redningsledelsens medlemmer skal varsles ved redningstilfeller som vil kunne kreve redningsledelsens involvering og orienteres summarisk om øvrige redningstilfeller. Etter at medlemmene er varslet, innkalles redningsledelsen til en redningsaksjon dersom politimesteren eller minst to andre medlemmer i redningsledelsen krever det. Når redningsledelsen er innkalt, leder og koordinerer redningsledelsen redningsaksjonene på strategisk nivå. Medlemmene av redningsledelsen handler etter fullmakt fra sine respektive departementer eller foresatte. Redningsledelsens ansvar og oppgaver reguleres i egen instruks. Redningsledelsen skal for øvrig bidra til å utvikle den samvirkende redningstjenesten. De skal møtes jevnlig for gjennomgåelse av hovedredningssentralens virksomhet, samt for å planlegge og legge frem forslag til Justis- og beredskapsdepartementet om eventuelle tiltak for redningstjenesten. Ved uenighet i redningsledelsen, avgjør politimesteren. Redningsledelsen ved politimesteren rapporterer til Justis- og beredskapsdepartementet. 2-3 Politimesteren Politimesteren med ansvar for Bodø leder Hovedredningssentralen Nord-Norge og politimesteren med ansvar for Sola leder Hovedredningssentralen Sør-Norge. Politimesteren er delegert slik myndighet som leder for redningsledelsen og som representant for en sentral samvirkepart i redningstjenesten. Denne funksjonen kommer i 3 Side20

21 tillegg til rollen som leder for politidistriktet. Myndigheten omfatter både operative og administrative forhold. Politimesteren skal sørge for at redningsledelsens medlemmer varsles som beskrevet i pkt. 2-2 tredje ledd. 2-4 Hovedredningssentralens ansatte Ved hovedredningssentralene er det ansatte i administrative og operative stillinger. En avdelingsdirektør forestår hovedredningssentralens daglige drift etter fullmakt fra politimesteren. Når redningsledelsen ikke er innkalt, ledes og koordineres redningsaksjoner normalt av redningsledere, etter fullmakt fra politimesteren. Varslingsplikten fremgår av pkt. 2-2 tredje ledd, jf. pkt. 2-3 tredje ledd. De ansattes ansvar og oppgaver reguleres i egen instruks. 2-5 Rådgivere Hovedredningssentralene kan benytte faglige rådgivere. Disse bistår hovedredningssentralene med faglig spesialkompetanse. Den enkelte hovedredningssentral utpeker hvilke av rådgiverne som skal delta under en redningsaksjon eller under forberedelse/planarbeid. 2-6 Tilsyn Hovedredningssentralene skal jevnlig føre tilsyn med lokale redningssentraler, etter nærmere instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet. 2-7 Kommunikasjonsvirksomhet Politimesteren, eller den han bemyndiger ved hovedredningssentralen, har ansvar for kommunikasjonsvirksomheten. 2-8 Informasjon til pårørende Ved hovedredningssentralene skal det stilles lokaler til disposisjon for politiets informasjon til pårørende. Politiet er ansvarlig for etablering, organisering og dimensjonering av dette. 2-9 Redningshelikoptertjenesten Redningshelikoptertjenesten er et dedikert operativt element i den norske statens redningstjeneste med søk- og redningstjeneste som sin primæroppgave. Tjenesten omfatter de offentlige redningshelikoptrene som eies av Justis- og beredskapsdepartementet og opereres av Luftforsvaret, Sysselmannens helikoptre på Svalbard, samt eventuelt andre innleide redningshelikoptre for formålet. Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for Redningshelikoptertjenesten og står for den løpende disponeringen av helikoptrene gjennom hovedredningssentralene. 4 Side21

22 Kapittel 3 De lokale redningssentralene 3-1 De lokale redningssentralene De lokale redningssentralene leder og koordinerer normalt landredningsaksjoner. Den enkelte lokale redningssentralen utfører sin virksomhet fra det aktuelle politidistrikt. Virksomheten foregår normalt fra politidistriktets operasjonssentral. De lokale redningssentralene er underordnet hovedredningssentralene, jf. pkt. 1-4 første ledd annet punktum. Hovedredningssentralene kan om nødvendig overta ledelses- og koordineringsansvaret fra en lokal redningssentral under en redningsaksjon. Etter beslutning fra hovedredningssentralen leder og koordinerer den lokale redningssentralen også redningsaksjoner utenfor eget distrikt. 3-2 Virkeområde Den lokale redningssentralens virkeområde omfatter det enkelte politidistrikt, samt eventuelt andre land-/sjøområder etter pålegg fra vedkommende hovedredningssentral. 3-3 Varsling til hovedredningssentralene De lokale redningssentralene skal uten opphold varsle den aktuelle hovedredningssentralen ved ethvert mulig redningstilfelle. 3-4 Redningsledelsen Den lokale redningssentralen består av en redningsledelse, sammensatt av de viktigste samvirkepartnerne innen landredning, med politimesteren som leder. Redningsledelsen består av representanter for brann- og redningstjenesten, Fylkeslegen, kommunal havnemyndighet, lostjenesten (der det er relevant), Forsvaret, Avinor (eventuell annen lokal luftfartsmyndighet), Sivilforsvaret, en representant for de frivillige organisasjonene i redningstjenesten, samt Fylkesmannens beredskapsorganisasjon. De offentlige representantene utpekes av de respektives departement eller relevant lokal myndighet. Redningsledelsens medlemmer skal varsles ved redningstilfeller som vil kunne kreve redningsledelsens involvering og orienteres summarisk om øvrige redningstilfeller. Etter at medlemmene er varslet, innkalles redningsledelsen til en redningsaksjon dersom politimesteren eller minst to andre medlemmer i redningsledelsen krever det. Når redningsledelsen er innkalt, leder og koordinerer redningsledelsen redningsaksjonene på strategisk nivå. Medlemmene av redningsledelsen handler etter fullmakt fra sine respektive departementer, relevant lokal myndighet og foresatte. Redningsledelsens ansvar og oppgaver reguleres i egen instruks. Redningsledelsen skal for øvrig bidra til å utvikle den samvirkende redningstjenesten. De skal møtes jevnlig for gjennomgåelse av lokal redningssentrals virksomhet, samt for å planlegge og legge frem forslag om eventuelle tiltak for redningstjenesten. Forslagene sendes til den 5 Side22

23 aktuelle hovedredningssentralen eller eventuelt til Justis- og beredskapsdepartementet via hovedredningssentralen. Ved uenighet i redningsledelsen, avgjør politimesteren. 3-5 Politimesteren Politimesteren i det enkelte politidistrikt leder den enkelte lokale redningssentral. Politimesteren er delegert slik myndighet som leder for redningsledelsen og som representant for en sentral samvirkepart i redningstjenesten. Denne funksjonen kommer i tillegg til rollen som leder for politidistriktet. Politimesteren skal sørge for at redningsledelsens medlemmer varsles som beskrevet i pkt. 3-4 annet ledd. 3-6 Politiets ressurser De lokale redningssentralene benytter i nødvendig utstrekning politiets ressurser i samsvar med politiets organisering og tjenesteordning. Når redningsledelsen ikke er innkalt, håndteres redningsaksjoner normalt av politidistriktets operasjonssentral etter fullmakt fra politimesteren. Varslingsplikten fremgår av pkt. 3-4 annet ledd, jf. pkt. 3-5 annet ledd. 3-7 Rådgivere De lokale redningssentralene kan benytte faglige rådgivere. Disse bistår de lokale redningssentralene med faglig spesialkompetanse. I sin rolle som leder av redningsledelsen utpeker politimesteren hvilke av rådgiverne som skal delta under en redningsaksjon eller under forberedelse/planarbeid. 3-8 Kommunikasjonsvirksomhet Politimesteren, eller den han bemyndiger ved den lokale redningssentralen, har ansvar for kommunikasjonsvirksomheten. 3-9 Informasjon til pårørende Politiet er ansvarlig for etablering, organisering og dimensjonering av informasjon til pårørende Særskilt om den lokale redningssentralen på Svalbard Den lokale redningssentralen på Svalbard utøver normalt sin virksomhet fra Sysselmannens kontor. Ansvarsområdet omfatter landområder innenfor Svalbard sysselmannsdistrikt og eventuelt andre områder etter pålegg fra hovedredningssentralen. Redningsledelsen ledes av Sysselmannen og består av representanter for ledelsen i følgende lokale organer: brann- og redning, helsevesenet, Kystverket, Telenor Svalbard AS, Avinor, aktuell helikopteroperatør, representant for frivillige organisasjoner, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S. Ved behov kan rådgivere innkalles. 6 Side23

24 Politimesterens gjøremål i den lokale redningssentralen ivaretas av Sysselmannen. Kapittel 4 Felles bestemmelser 4-1 Planverk og øvelser Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene skal ha oppdaterte planverk. Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene skal jevnlig avholde og delta i internasjonale og nasjonale redningsøvelser. Øvelsene skal bidra til å utvikle kvaliteten på tjenesten og samvirket mellom aktørene i redningstjenesten. 4-2 Varsling Nødsentralene (politi, brann og helse) skal uten opphold varsle hovedredningssentralen eller den lokale redningssentralen ved mulig redningsaksjon. Hovedredningssentralen og de lokale redningssentralene skal gjøre eksisterende varslingsmuligheter kjent for allmennheten. 4-3 Utgifter i forbindelse med redningstjenesten I tråd med samvirkeprinsippet plikter offentlige institusjoner (statlige, kommunale og fylkeskommunale) å delta i redningstjenesten og bærer selv alle utgifter som påløper i forbindelse med søk- og redningsaksjoner og redningsøvelser. Offentlige institusjoner stiller også ulike rådgivningsfunksjoner og redningsrelevante data mv. kostnadsfritt til disposisjon overfor hovedredningssentralene og lokale redningssentraler. Private virksomheter, privatpersoner og frivillige organisasjoner kan kreve refusjon av dokumenterte utgifter i forbindelse med redningsinnsats etter gjeldende bestemmelser. Et vilkår for refusjon er at innsatsen har skjedd etter beslutning fra hovedredningssentralen eller den lokale redningssentralen. 4-4 Endring i sammensetning av redningsledelsen Justis- og beredskapsdepartementet kan ved behov og i samråd med andre aktuelle departementer, endre sammensetningen av redningsledelsen. Kapittel 5 Ikrafttredelse mv. Denne kongelige resolusjonen trer i kraft [dato]. Fra samme tid oppheves kongelig resolusjon av 4. juli 1980 Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge og kgl. res. av 13. september 2013 Instruks for redningstjenesten. 7 Side24

25 Forslagtil organisasjonskart for hovedredningssentral og lokalredningssentral Eksterndelegering Interndelegering Justis- og beredskapsdepartementet Departement Departement Departement H o v e d re d n in g s e n tra l Politimester Avdelingsdirektør Redn.inspektør Redningsleder Re d n i n g sl e d e l se h o v e d r e d n i n g s s e n t r a l DSB Avinor Kystverket Telenor Helse Forsvaret Rådgiver Re d n i n g s l e d e l s e l o k a l r e d n i n g s se n t r a l L o k a l re d n in g ss e n tra l Politimester Politipersonell meddelegert myndighet Telenor Avinor Helse Side25 Havn oglostj. Rådgiver Forsvaret Brannvesen Sivilforsvar Frivillige. Havnevesen Luftmynd. Fylkesmann

26 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/19 Formannskapet Bystyret Adelsteen Normann Stiftelsen - driftstilskudd Forslag til innstilling 1. Bodø kommune imøtekommer stiftelsen med et årlig driftstilskudd på kr for 2015 og Ytterligere tilskudd utover 2016, vurderes etter en evaluering av stiftelsens virksomhet høsten Driftstilskuddet på kr for 2015 foreslås innarbeidet i Tertial 1. Driftstilskuddet for 2016 foreslås innarbeidet i økonomiplanen for Sammendrag I denne saken legges det opp til at det gjøres en avklaring på videre drift av Adelsteen Normann Stiftelsen (ANS). Stiftelsen har søkt Bodø kommune om et årlig driftstilskudd på kr for å sikre en minimumsdrift Adelsten Normann samlingen (kommunens og stiftelsens bilder) må tas vare på. På kort sikt vil den beste løsningen være å finne en løsning der stiftelsen har tilstrekkelige midler for å kunne ivareta samlingen på en forsvarlig måte. Det vil være mulig å sikre en minimumsdrift, ved et årlig tilskudd på kr Stiftelsens første oppgave vil være å få bemannet opp et styre, og videre få på plass et minimums opplegg for formidlingen av samlingen, slik at denne blir gjort tilgjengelig for publikum. Det foreslås at kommunen yter et årlig driftstilskudd på kr i 2015 og i Ytterligere tilskudd utover 2016, vurderes etter en evaluering av stiftelsens virksomhet høsten Kommersiell utnyttelse av Hålogatun vurderes av Bodø kommunale eiendomsforvaltning KF Saksopplysninger ANS er en ideell stiftelse som skal presentere maleren Adelsteen Normann. Stiftelesdato var Leder i styret er Jonny Gulbrandsen. I tillegg skal det være nestleder og tre Side26

27 styremedlemmer, i tillegg til fem varamedlemmer. Pr er det kun ett styremedlem i tillegg til styreleder, Joakim Sennesvik. De andre har trukket seg. Bildesamlingen henger på Hålogatun og består av 5 kommunale, 7 private og 24 verk i stiftelsens eie. Forsikringssum er ca kr 2,5 mill. ANS mottok kr i fast årlig støtte inntil 2008, men mistet dette etter budsjettvedtak i I 2013 ble det etter politisk vedtak i formannskapet PS 13/111 innvilget kr som et engangsbeløp til ANS, for å dekke en andel av forsikringspremien for bildene. Styret i ANS behandlet i sak 5 på årsmøtet ANS og fremtidig drift. Deres vurdering er at etter at det kommunale tilskuddet falt bort fra 2009, er handlefriheten for styret betydelig redusert. Med stadig lavere medlemsinntekter og uten kommunal støtte er det ikke mulig for styret å erverve nye bilder og drive aktivt formidlingsarbeid i nåværende lokaler. Styret er derfor demotivert for å fortsette driften av stiftelsen. Med et tilskudd på kr , kan det være mulig å etablere et styre som vil drive videre ut fra en minimumsløsning i nåværende lokaler. I notat til kommunen, datert 28.mai 2014, skriver ANS: Organisasjonen; det er liten interesse i styret for å delta i driften, få møter frem på styremøter og deltar i dugnadsarbeidet. Primus motor i Venneforeningen gjennom mange år, trekker seg. Det er vanskelig å få noen til å overta oppgaven med kontingentinnkreving. Venneforeningens to styremedlemmer ønsker å trekke seg fra styret og det er ingen som vil overta. Stiftelsen har ut fra disse forutsetningene vurdert, etter årsmøtevedtak i 2015 og øvrig gjeldende juridiske prosedyrer, å avvikle virksomheten. Stiftelsen har i brev av 16. februar 2015, søkt Bodø kommune om et årlig tilskudd på kr Dette vil kunne sikre stiftelsen en videre eksistens, samt arbeide for å få på plass et beslutningsdyktig styre. Den kulturelle skolesekken i Bodø kulturskole har Adelsteen Normann som tema for alle elever på 5.trinn. Flere tusen elever har i årenes løp fått pedagogisk tilrettelagt kunstformidling av samlingen og maleren Adelsteen Normann. Denne DKS formidlingen aktiverer samlingen to uker årlig. Bodø Selskapsservice hadde en midlertidig driftsavtale for å drive utleie av lokalene til selskap, men de har ikke videreført denne i Bodø kommunale eiendomsforvaltning KF ønsker ikke å påta seg noen utleievirksomhet av Fylkesmannsboligen. Tandbergerne har løpende leieavtale, med har tre måneders gjensidig oppsigelse. De benytter deler av 2.etasje til visning av Tandbergprodukter. De betaler ikke leie for virksomheten sin. Kulturkontoret vurderer Hålogatun som lite gunstig på lang sikt som oppbevaringssted for samlingen, både mht. lys, fuktighet, temperatur og mulig fysisk skade, noe stiftelsen også har uttalt. Kommunens eiendomsforvaltning må ta stilling til om Hålogatun kan/skal utleies til andre formål. Formannskapet fattet i møte følgende vedtak i sak 14/131: Bodø kommune skal sammen med Adelsteen Normann Stiftelsen sette i gang prosessen med å vurdere relokalisering av kunstsamlingen fra Hålogatun til lokaler som er bedre egnet til formålet. Egen sak om dette vil blir lagt frem til politisk behandling høsten Det har vært vanskelig å få gjennomført en god prosess sammen med stiftelsen, pga av den vanskelige situasjonen i stiftelsen. Lav aktivitet og vanskeligheter med å få frivillige/interesserte til å påta seg oppgaver, må ta mye av skylden for det. Samtidig vil en relokalisering av kunstsamlingen forutsette betydelige midler til oppbevaring og formidling. Side27

28 Vurderinger Kommunen ønsker en bedre løsning for profesjonell kunstfaglig oppbevaring og formidling av kunstsamlingen. Det viktigste på kort sikt, er å få en forsvarlig oppbevaring av bildene, i første omgang primært bildene som er i kommunens eget eie, men kan også gjelde ANS s bilder. Inntil videre kan bildene oppbevares i dagens lokaler uten restaurantdrift. Dette forutsetter at ANS ønsker å videreføre sin aktivitet. Stiftelsen har da ansvaret for tilsyn og begrenset formidling av bildene. Forutsetningen vil være at stiftelsen har midler til dekke løpende utgifter med å ta vare på samlingen. Derfor er det avgjørende at stiftelsen har tilstrekkelige midler for å kunne ivareta en forsvarlig håndtering av samlingen. Dersom stiftelsen velger å avvikle virksomheten, kan en løsning være å få til en ordning i Stormen bibliotek, for formidling av bildene. Disse kan henges opp i rommet for visuell kunst 2-3 ganger i løpet av året, i ca. en måned av gangen. Det må da utarbeides et eget formidlingsopplegg for skoleelever og besøkende. Kostnadene i utarbeidelse av formidlingsopplegget utgjør ca. kr Formidlingen kan ivaretas av de bibliotekansatte og/eller gjennom en avtale med private (eks. SKINN). Kostnadene for et månedlig formidlingsopplegg vil være ca. kr I tidligere kontakt med Harald Bodøgaard vil kostnadene til oppbevaring og delvis formidling av bildene, innebære en kostnad på ca. kr Adelsten Normann samlingen (kommunens og stiftelsens bilder) må tas vare på. Uavhengig av løsningsvalg, vil det være viktig at kommunen setter av/bevilger midler til dette. Spørsmålet er med eller uten stiftelsen. Slik situasjonen er, vil den beste løsningen på kort sikt være å finne en løsning der stiftelsen tar et ansvar. Det vil være mulig å sikre en minimumsdrift, ved et årlig tilskudd på kr Stiftelsens første oppgave vil være å få bemannet opp et styre, og videre få plass et minimums opplegg for formidlingen av samlingen. Det er sentralt at samlingen blir gjort tilgjengelig for publikum. Eiendomsforvaltningen må vurdere om bygget skal leies ut til andre. Stiftelsen har uttalt at de ønsker restaurant drivere i huset. Det vil sikre at flere kan oppleve samlingen. Konklusjon og anbefaling Kulturkontoret sitt hovedanliggende er å bidra til en best mulig forvaltning av Adelsteen Normann Stiftelsen sin kunstsamling. Primæroppgaven til ANS er synlighet og formidling. Situasjonen for ANS s videre drift er kritisk. Manglende medlemsmasse, begrenset økonomi (inntekter/tilskudd), samt problemer med å rekruttere personer inn i styret skaper stor usikkerhet for ANS fremtid. Uten kommunalt minimumstilskudd på kr , vil det i følge ANS ikke være mulig å drifte foreningen videre. Administrasjonen anbefaler at det i første omgang ytes et årlig tilskudd på kr for 2015 og 2016, og at ytterligere tilskudd utover 2016, vurderes etter en evaluering av stiftelsens virksomhet høsten Det foreslås at forutsetningene for kommunal driftstilskudd vil være, at stiftelsen får på plass et beslutningsdyktig styre, samt at det gjennomføres et forsvarlig formidlingsopplegg Side28

29 Driftstilskuddet på kr for 2015 foreslås innarbeidet i Tertial 1. Driftstilskuddet for 2016 foreslås innarbeidet i økonomiplanen for Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side29

30 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/20 Formannskapet Bystyret Prisliste for utleie av kommunal grunn til uteservering m.m. Forslag til innstilling Bodø bystyre vedtar prisliste for utleie av kommunal grunn i tilknytning til uteservering, gatesalg og plassering av utstyr, f.eks. sykkelstativ, benker m.m., i samsvar med framlagte utkast. Sammendrag I forbindelse med uteserveringsvirksomheter, gatesalg og plassering av private utstyr på kommunal grunn i Bodø kommune, kan kommunal grunn, veger, gater, plasser, torg, fortau og lignende leies ut til forretninger/bedrifter. I tilknytning til dette foreligger behov for prisliste, slik at det kan regne ut en leiepris til enhver leieperiode. Vedlagte prisliste skal sørge for at alle leietakere er likebehandlet, og en skal oppnå et utgangspunkt for å regne ut leiepris til større arrangementer. Videre skal prislisten bidra til å skape forutberegnelighet for både leietakere og saksbehandler. Saksopplysninger I henhold til vegloven 9 (3) er kommunen vegmyndighet for kommunale veger. I følge av delegasjonsreglementet i Bodø kommune, er myndighet og ansvar etter denne bestemmelsen delegert til Byteknikk. I forbindelse med utleie av kommunal grunn til uteserveringsvirksomheter, gatesalg og plassering av private utstyr, skal kommunen fastsette leiepris. Vurderinger For uteserveringsvirksomheter, gatesalg eller plassering av privat utstyr på kommunal grunn, vil det ofte være behov for å ta i bruk kommunal grunn, plasser, torg, gater, fortau og lignende. Kommunen må i den forbindelse sikre at forutberegnelighet for både leietakere og saksbehandlere når det gjelder leiepris. Side30

31 I henhold til retningslinjer og vilkår for uteservering m.m. på kommunal grunn i Bodø kommune punkt 26 skal leieprisnivået differensieres mellom:1) beliggenhet, 2) om serveringsvirksomhet har eller ikke har skjenkebevilling og 3) leiesesong. Når det gjelder beliggenhet er det vedlagt et kart som viser de to forskjellige soner (indre sentrum og ytre sentrum). I henhold til eventuelt vedtak av prislisten, skal kartet vedlagt til retningslinjer og vilkår for uteservering m.m. på kommunal grunn vedtatt av Bystyret den 30. oktober 2014, og punkt 26 av de samme retningslinjer og vilkår revideres, fordi det viser at det finnes tre forskjellige soner (indre sentrum, ytre sentrum og bydeler). Når det gjelder leiesesong følger det av retningslinjer og vilkår punkt 3 at fra den 1. april til og med den 30. september regnes som vår/sommersesong, og fra den 1. oktober til og med den 31. mars regnes som høst/vintersesong. Det anbefales cirka 25 % forskjell i prisnivået når det gjelder beliggenhet, leiesesong og serveringsvirksomhet med eller uten skjenkebevilling. Dette innebærer at det skal være cirka 25 % forskjell i prisnivået mellom indre sentrum og ytre sentrum. Det skal være cirka 25 % forskjell i prisnivået mellom vår/sommersesong og høst/vintersesong. Det skal være cirka 25 % forskjell mellom serveringsvirksomheter med skjenkebevilling og serveringsvirksomheter uten skjenkebevilling. På denne måten vil det være et enkelt og klart system i prislisten. Prisliste, som er anbefalt, er utarbeidet etter vurdering og sammenligning av leieprislister til andre kommuner: Tromsø, Harstad, Narvik, Tønsberg og Stavanger. Prisene som anbefales vurderes som rimelige. I sammenligning med de overnevnte kommunene er prislisten til Bodø kommune den billigste. Vedlagt prisliste inneholder et sammenlignende eksempel av leieprisene som er skrevet i rød skrift. Vareutstilling foran forretning skal gjelde for alle etablerte forretningene med fast utsalgssted som ønsker å plassere enten klesstativ eller andre varer rett utenfor lokalet til forretningen. Vedlagt prisliste inneholder et eksempel av hvor mye det koster kr/år og kr/måned for å leie 20m² av kommunal grunn for vareutstilling. Eksempelet er skrevet i blå skrift. Salgs- og informasjonsstand skal gjelde for all annen varehandel fra forretninger som ikke har fast utsalgssted. Dette omfatter all varehandel i passasjen til glasshuset som ikke har fast utsalgssted. Butikkene/forretningene som har fast utsalgssted i glasshuset kommer inn under vareutstilling foran forretning. Vedlagt prisliste inneholder et eksempel av hvor mye det koster kr/dag og kr/måned for å leie 10m² av kommunal grunn for plassering av salgs- og informasjonsstand. Eksempelet er skrevet i blå skrift. Salg-/informasjonsstand og arrangementer til humanitære/ideelle/kulturelle lag og foreninger skal ikke betale leiepris. Fritak fra betaling av avgift skal foregå i henhold til retningslinjer og vilkår punkt 13. I punkt 13 fremgår det at lokale idrettslag og andre lokale humanitære/ideelle foreninger kan få fritak fra betaling av avgift såfremt inntekten i sin helhet går til laget/foreningen. Det anbefales at plassering av sykkelstativ, benk m.m. blir gratis, fordi det ikke er inntektspotensial. Bodø kommune er positiv til større og spesielle arrangementer som skal bidra til å skape et levende sentrum med mange ulike aktiviteter. I forbindelse med dette formål anbefaler det at utleie av Side31

32 kommunal grunn til kortere kulturelle arrangementer og konserter blir gratis. Ordningen evalueres fortløpende. Leieprisene skal justeres og fastsettes årlig i kommunalt årsbudsjett jf. retningslinjer og vilkår for uteservering m.m. på kommunal grunn i Bodø kommune punkt 26. Konklusjon og anbefaling Prislisten, som er anbefalt, er rimelig og kan være et godt inntektsmiddel for Bodø kommune. Det tilrås at formannskapet legger saken fram for bystyret med forslag til innstilling som ovenfor. Saksbehandler: Sandra Eilertsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut Andreas Hernes Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Prisliste for leie av kommunal grunn til uteservering m.m. Kart som viser de to forskjellige soner Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side32

33 1RUNDUW $6 'HWWDVIRUEHKROG RP IHLOLNDUWJUXQQODJHW 9HGXWVNULIW IUD3')ILO NDQPnOHVWRNNHQ EOLXQ \DNWLJ.RPPXQHSODQHQ HUODJHW IRUVPn PnOHVWRNNHU RJ NDQY UH XQ \DNWLJ KYLVPDQ]RRPHU P\H LQQLSODQHQ Side33

34 Side34

35 Prisliste for leie av kommunal grunn til uteservering m.m. Sone Uteservering med skjenkebevilling Uteservering uten skjenkebevilling Vareutstilling foran forretning Salgs- og informasjonsstand Salgs-/informasjonsstand til humanitære/ideelle lag og foreninger Kr/år/m² Kr/måned/m² Kr/år/m² Kr/måned/m² Kr/år/m² Kr/måned/m² Kr/dag/m² Kr/måned/m² Gratis vår/sommer sesong høst/vinter sesong vår/sommer sesong høst/vinter sesong vår/sommer sesong høst/vinter sesong Kulturelle arrangementer og konserter av kortere varighet Sentrum indre Gratis Sentrum ytre Plassering av sykkelstativ, benk m.m. Gratis Eksempler 40m² med skjenkebevilling 40m² uten skjenkebevilling Vareutstilling foran forretning (20m²) Salg-/informasjonsstand 10m² Kr/år Kr/måned Kr/år Kr/måned Kr/år Kr/måned Kr/dag Kr/måned vår/sommer høst/vinter vår/sommer høst/vinter vår/sommer( høst/vinter (april-sept) (okt-mars) (april-sept) (okt-mars) april-sept) (okt-mars) Sentrum indre Leie av torg til vanlig torghandel Kr/dag/felt (ca. 12 m²) Kr/måned/felt (ca. 12 m²) vår/sommer høst/vinter vår/sommer høst/vinter Sammenlignende med andre kommuner Sentrum indre Bodø Harstad Narvik Tromsø Stavanger Tønsberg 40m² m/skjenking kr/år kr/år kr/år kr/år kr/år kr/år 40m² u/skjenking kr/år kr/år kr/år kr/år kr/år kr/år Side35

36 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /18 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/21 Formannskapet Jonny Sandmo, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Forslag til vedtak Jonny Sandmo innvilges dispensasjon fra forskrifter om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. dispensasjonen gjelder bruk av ATV fra Sørvik til kommunegrensa til Beiarn. Dispensasjonen gjelder for 5 år fra 2015 Sammendrag Søkeren har reelt behov for motorisert transport som ikke knyttes seg til turkjøring. Kjøringen skal kun foregå på eksisterende skogsveien mellom Sørvika og Sandmoen, slik at det ikke vil bli kjøreskader av betydning. En tillatelse som omsøkt kan ikke sees å føre til skader eller ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen i utmark. Saksopplysninger Jonny Sandmo søker om dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Det søker om dispensasjon for 5 år. Det søkes om å få kjøre med ATV langs skogsveien fra Sørvika til kommunegrensa mot Beiarn. Formålet for kjøringen er å frakte bagasje, utstyr til hytta i Sandmoen i Beiarn kommune. Hjemmel Formannskapet er delegert myndighet til forvaltningen av saker i henhold til nasjonale forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. I medhold av forskriften kan det gis samtykke til slik kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdsel til et minimum. Side36

37 Vurderinger Tiltaket er vurdert iht. naturmangfoldlovens sentrale prinsipper 8 12,jf. Lovens 7. Parsellen ligger ikke i tilknytning til verneområder eller statlige sikra friluftsområder. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i opplysninger i Naturbasen jf. 8 i Naturmangfoldloven. Kjøretraseen fra Sørvik til Sandmoen krysser områder definert i Naturbasen som rikmyr. Rikmyrene har som navnet tilsier, en svært rik flora. Blant annet er det mange orkideer som har viktige forekomster på slike myrer. Rikmyrene er knyttet til områder med kalkrik mineraljord eller skjellsand. I denne saken vil dette ikke ha betydning da eksisterende traktorvei benyttes. Konklusjon og anbefaling Jonny Sandmo innvilges dispensasjon fra forskrifter om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. dispensasjonen gjelder bruk av ATV fra Sørvik til kommunegrensa til Beiarn. Dispensasjonen gjelder for 5 år fra Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Trykte vedlegg: Søknad Kart Kjøretillatelse - Sørvik Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/22 Formannskapet /5 Komitè for levekår Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Forslag til vedtak 1. Kjerringøy Land Art Biennale 2015 innvilges et tilskudd på kr Bynatt 2015 innvilges et tilskudd på kr Lunsjkonserter på Tusenhjemmet innvilges et tilskudd på kr Waterloo re-enactement innvilges et tilskudd på kr FIRST Scandinavia sin søknad om støtte til Kick-off møte Newton International i Bodø får avslag fra tilskuddsordningen til kulturelle prosjekt og arrangement. 6. Ida Fiva Bech sin søknad om økonomisk støtte til foto workshop får avslag. 7. Organisasjonen Gjenreis Kystnorge sin søknad om støtte får avslag. 8. Naturvernforbundet sin søknad om økonomisk støtte til seminaret Levende fjord Levende kyst får avslag. Sammendrag Søknader om økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement skal framlegges formannskapet med administrativ innstilling når søkesummen overskrider kr Søknader under kr behandles administrativt fra samme konto. Det er mottatt 8 søknader om tilskudd til prosjekt og arrangement som skal behandles i denne saken, totalt kr Det anbefales en tildeling på kr Saksopplysninger I denne saken behandles 8 søknader om støtte til kulturelle prosjekt og arrangement. Ordningen har løpende søknadsfrist, og er kunngjort på kommunens hjemmesider. Søknadene er behandlet etter retningslinjer for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. Bodø kommunes tilskuddsordninger har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir tildelt to typer tilskudd: 1. Driftsstøtte/aktivitetsstøtte til sosiale og kulturelle formål Lag og foreninger kan søke om årlig driftstilskudd, med søknadsfrist 1.mai. Side41

42 2. Støtte til kulturelle prosjekt og arrangement For å stimulere til økt aktivitet, kan Bodø kommune gi prosjektstøtte til enkeltarrangement. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Prosjektenes form og profil er i hvert enkelt tilfelle avgjørende for støtte. Alle lag og foreninger hjemmehørende i Bodø er i utgangspunktet støtteberettiget. Profesjonelle kunst- og kulturaktører hjemmehørende i Bodø kan søke støtte til utstillinger, konserter, forestillinger eller produksjoner med visningssted i Bodø kommune. Søknad sendes med prosjektbeskrivelse og -budsjett. Inntil 20 % av årlig tilskuddsramme prioriteres til prosjekt som er avhengig av basisfinansiering for å søke om og utløse eksterne tilskudd. Disse behandles en gang i året. Søknadsfrist: 1.juni. Søkere i denne kategorien er ofte profesjonelle kulturarrangører med betydelige prosjektbudsjett. Tilskuddsordningen er i utgangspunktet et virkemiddel for å stimulere til aktivitet og produksjon i regi av frivillige lag og foreninger, der barn og unge har hovedprioritet. Det er satt av kr for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. Kr er øremerket driftsstøtte til kulturelle og sosiale formål. Hittil i år er det tildelt kr fra ordningen. Det er mottatt søknader på til sammen kr i denne saken, som anbefales en tildeling på kr Søknader under kr behandles administrativt fra samme konto Vurderinger 1. Søknad om støtte til Kjerringøy Land Art Biennale 2015 Kjerringøy Land Art Biennale 2015 søker om støtte på kr Dette er en internasjonal stedsspesifikk og tverrkunstnerisk biennale med nasjonale og internasjonale aktører innenfor blant annet land art, performance skulptur og foto. Det skal produseres 12 prosjekter og det settes opp en kuratert utstilling i Bodø kunstforening. Prosjektet er profesjonelt fundert med høye kunstfaglige ambisjoner og målsetting. Det søkes om grunnleggende prosjektstøtte for praktisk tilrettelegging og gjennomføring. Prosjektet har et budsjett på kr Det har blitt innvilget ekstern støtte på kr , og det søkes ytterligere andre offentlige og private tilskuddsordninger. Administrasjonen anbefaler, under forutsetning av at prosjektet gjennomføres som omsøkt, at Kjerringøy Land Art Biennale 2015 innvilges et tilskudd på kr Søknad om støtte til Bynatt Den Norske kirke i Bodø og Nordland krets av KFUK-KFUM søker om kr i støtte til Bynatta, en årlig storsatsning for ungdom fra år. Dette rusfrie arrangementet inneholder en rekke fritidsaktiviteter i Nordlandshallen og årets tema er «God nok». Cirka 700 unge deltok i Administrasjonen anbefaler en tildeling til Bynatt 2015 på kr Søknad om støtte til lunsjkonserter 2015 Tusenhjemmet Bodø AS søker om kr til lunsjkonserter i Konsertene skal gjennomføres i kultursalen på Tusenhjemmet, og primær målgruppe er kommunens pensjonister. Administrasjonen anbefaler en tildeling til lunsjkonsertene på kr Søknad om støtte til Waterloo re-enactment Nyholmen Skandses Compagnie (NSC) søker om kr til å delta i rekonstruksjonen av slaget ved Waterloo. I juni 2015 markeres 200 årsjubileet i Belgia, og NSC ønsker å delta i markeringen for «å gjenskape slaget med deltakelse av 7000 soldater i historiske uniformer, mer enn 300 hester og over 100 kanoner». I følge retningslinjene for tilskudd til prosjekt og arrangement, ytes det ikke økonomisk støtte til reiser. For å stimulere et aktivt miljø som stiller opp for Bodø ved en rekke anledninger, basert på dugnad og frivillig innsats, foreslår Side42

43 administrasjonen at søknaden innvilges et tilskudd øremerket materiell NSC vil ha nytte av kommende år, opp mot byjubileet i Det anbefales en tildeling på kr Søknad om støtte til Kick-off møte Newton International i Bodø FIRST Scandinavia søker om kr til Kick-off møte Newton International i Bodø, februar Den bakenforliggende ideen er å invitere representanter fra 12 land samt andre relevante aktører til å delta i et tre-dagers møte, blant annet for å diskutere og definere Newton Internasjonal, presentere Newton-konseptet, besøke to Newton-rom, bygge nettverk, definere en internasjonal prosjektgruppe, bygge nettverk med mere. Administrasjonen anerkjenner det solide fundamentet som er lagt av FIRST Scandinavia og Newton konseptet. Det nye internasjonale utviklingsprosjektet er et positivt initiativ. Newton-konseptet er viktig for den nasjonale og lokale satsingen på realfagene, og er et viktig og sentralt bidrag med komplette og systematiske undervisningsopplegg i Bodø-skolene. Initiativet og ideen om et kickoff-møte er prisverdig. Dette understøtter FIRST Scandinavia og Newtonkonseptet sin betydning og ambisjon om å utvikle organisasjonen internasjonalt. Slik administrasjonen tolker retningslinjene for økonomisk støtte til prosjekt og arrangement, faller søknaden utenfor. Søknader om støtte til prosjekt og arrangement er i hovedsak relatert til kulturaktiviteter for barn og ungdom, mens søknaden fra FIRST Scandinavia og Newton konseptet er knyttet til opplæringstiltak. Av den grunn anbefaler administrasjonen å avslå søknaden søknad om støtte til Kick-off møte Newton International. 6. Søknad om støtte til foto workshop Ida Fiva Bech søker om kr i økonomisk støtte til fotokurs for ungdom fra 14 til 18 år. Hovedmålet er at deltakeren skal få utfolde seg kreativt og å lære hvordan fotografering kan bidra til dette. Fiva Bech har selv deltatt på foto workshops med profesjonelle fotografer, og har en ambisjon om å avslutte workshopen med en utstilling. Budsjettet på kr forutsetter at Bodø kommune er behjelpelig med å finne egnet lokale. Utover det beregnes kr i lønn, samt kr til teknisk utstyr som prosjektor og kamera. Administrasjonen anbefaler at Bodø kommune bidrar til prosjektet ved å være behjelpelig med å finne egnede lokaler som kan stilles til rådighet vederlagsfritt, etter nærmere avtale med eksempelvis Bratten aktivitetspark, kulturhuset Gimle, Hunstad kultursenter eller Stormen bibliotek. Administrasjonen anbefaler at Ida Fiva Bech sin søknad om økonomisk støtte til foto workshop får avslag. 7. Søknad om støtte til Gjenreis Kystnorge Organisasjonen Gjenreis Kystnorge søker om kr i økonomisk støtte til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgsloven, og for å arbeide for at trålernes leveringsplikt og fiskeindustriens bearbeidingsplikt gjeninnføres. Formålet faller utenfor retningslinjene for økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement, og administrasjonen anbefaler avslag på søknaden. 8. Søknad om støtte til seminaret Levende fjord Levende kyst Naturvernforbundet søker om kr i støtte til gjennomføring av seminaret «Levende fjord Levende kyst», som arrangeres i samarbeid med Hardangerfjordseminaret. De ønsker å etablere en årlig møteplass som skal ambulere mellom de tre nordligste fylkene. Formålet er informasjons- og kunnskapsdeling om forvaltning av vassdrag-, fjord- og kystområder. Formålet faller utenfor retningslinjene for økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement, og administrasjonen anbefaler avslag på søknaden. Side43

44 Konklusjon og anbefaling Det er mottatt 8 søknader på kr i denne saken, og det anbefales tildelt kr Retningslinjene for tildeling av tilskudd til prosjekt og arrangement er førende for administrasjonens forslag til vedtak. Administrasjonen anbefaler vedtak fattet som foreslått. Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Kjerringøy Land Art Biennale 2015 / K-Lab Søknad Søknad om tilskudd - ByNatt i Bodø i Bodø Spektrum fredag Søknad om tilskudd - Lunsjkonserter 4. Waterloo re-enactment 5. Søknad om støtte - workshop - foto 6. Ny arena for kunnskapsutveksling om kystforvaltning - søknad om tilskudd 7. Søknad om tilskudd - Gjenreis Kystnorge 8. Søknad om støtte - Kick-off møte Newton International Side44

45 Den 5 Kjerringøy Land Biennale 2015! (!""#$%&'(!")$*+,-.$"( /01",&( 23&-.455( 26$7*,)64*( 89( 26%&4*( :5-56%%6"7-,95,%4( Arbeide: Ida Van der Lee, "How to get angy with nature in order to ceeate art", 2009, Foto: Ane Øverås ( ( ( Side45

46 ( ( C4%(AD(?EFBGHFHGABD(C4"(BD(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4D(C45(4*(4"( ;3"-5"4*4D(:5094*"4(+054-(6(13"-5"4*6-1()4%%4-1,J(6(,*K46&4(6($7(+4&(354%3114"&4(",53*(-$+( +,54*6,%4($7(-54&D(>9-%3554-(+4&(:5-56%%6"7-LJ"6"7($7(9,"&*6"7(+4&(J*4-4"5,-.$"(,9( 13"-594*14"4(JL(-54&45D( ( C4%(?D(A?D@MG?@D@HGABD(N"(;3*,54*5(:5-56%%6"7(6(2$&0(;3"-5)$*4"6"7I( G:5-56%%6"7I(A@(L*-(.3K6%43+(,9(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(O()$*1$*545(#4*4554*(56%(;G=,KPI(( 4"(Q45*$-J41569(35-56%%6"7(6(R*$-.415*$++45D((!(S "SI(L*45-(#$94&35-56%%6"7I(7.$*5($+(56%(45(*41%,+4K<*LI(+4&()6%+4*(,9(13"-5"4*"4-( 6"54"-.$"4*(94&(13"-594*14"4(96-5(JL(-1.4*+4*I(354"(,5(96(-4*(13"-54"I()$*(L(%$114(J3K%613+( 56%(;.4**6"70<D( ( T$*+6&%6"7(4*(4"(6"547*4*5(&4%(,9(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4D(;3"-5"4*4(+054*(J3K%613+(6( )$*+(,9(4"(13"-59,"&*6"7(-6-54(&,7(,9(K64"",%4"(&4*(13"-5"4*"4()$*54%%4*($+(-6"4(94*1D(!(2$&0(;3"-5)$*4"6"7(,**,"74*4-(4"(*45*$-J41569(35-56%%6"7(+4&(&$13+4"5,-.$"(,9(541-5($7( )$5$()*,(&4(U(56&%674*4(K64"",%4*D(!(35-56%%6"7-%$1,%45(35(+$5(7L7,54"I(-4"5*,%5(6(2$&0(-4"5*3+I( J%,"%4774-(4"(6"54*94"-.$"(6()$*+(,9(45(*46-4K<*L(6(35-56%%6"7-*$++45()$*(L*45-( K64"",%4&4%5,74*4D( Q46-4K<*L45(4*(45()$*+6&%6"7-$JJ%477(&4*(4"(736&4(5,*(J3K%613+(56%(K64"",%4"()*,(2$&0(56%( ;.4**6"70<(+4&(KL5(4%%4*(K3--D(C4554(-1,%($JJ%494-(-$+(45(4154(*46-4K<*LI(+4"(&$7(%655( 3-4&9,"%67D( 264"",%4"(96%(K%6(&$13+4"54*5($7-L(+4&(96&4$($7(&4554(96%(9V*4(4"(961567(&4%(,9(96&4*4)$*+6&%6"7(,9(13"-594*14"4(-$+(J*$&3-4*4-I()$*(J*$+$54*6"7(,9(KL&4( ;G=,K($7()$*(13"-5"4*"4(6(4554*1,"5D( ( ( ( 8,*$%6"4(W$(26X#(Y3<4"(C,"7I(Y6&,%(Z,&6"7I(?@AAI()$5$(>"4([94*L-( ( ( ( ( Side46

47 /[;\>C( ( ;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@ABI(((OY6&%674*4(;6\I(;3"-5(6(\,53*P( ;G=>2(?@AB(4*(4"(A@(&,74*-(K64"",%4I()*,(?EFB(56%(@HFMI(&4*(AU(13"-5"4*4(35961%4*(A?(J*$-.4154*(O?( 7*3JJ4*(.$KK4*(6(&3$PD(( ( C45(-014-($+(J*$ (56%(&45(7*3""%4774"&4()$*(J*,156-1(56%*4554%4776"7($7((7.4""$+)0*6"7(,9( L*45-(,**,"74+4"5D((/4(4745(K3&-.455D((((!"#$%&''()*+,*#,-*./0///12* ( 24-1*694%-4(,9(J*$ (!(%0J45(,9(K64"",%4"(96%(",-.$",%4($7(6"54*",-.$",%4(,150*4*(6""4")$*(%,"&(,*5I(J4*)$*+,"X4(-13%J53*I( )$5$(++D(+054-I($7(96%(35941-%4(),7%67($7(54$*456-1(13""-1,J($7(&,""4(-54*14(KL"&($7("45594*1D( 264"",%4"(4*(4"(J%,55)$*+I(45(-54&I(&4*(13"-5"4*"4(1,"(35961%4($7(355*<114(-47(LJ4"5($7(6(-,+-9,*( +4&(474"(+45$&4($7(13"-5"4*6-14(-5L-54&(6""4")$*(&4(76554(*,++4*($+(K*314(",53*%674(+,54*6,%4(JL( $7()*,(-54&45D( ;.4**6"70<I(4*(45(%654( &(JL(4"(#,%90<(+4&()4*74)$*K6"&4%-4D(/54&45(#,*(4"(-V*474"($7(-5$*-%L55( ",53*($7($JJ%494-(-$+(41-$56-1()$*(+,"74D(R*$ (4*(4"(5<J4(&37",&-J*$-.415(&4*( %$1,%K4)$%1"6"74"(-56%%4*(%,"&($7(#3-*$+(56%7.4"74%67()$*(&4(56%*46-4"&4(13"-5"4*"4D( ( R*$-.415,"-9,*%674()$*(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@AB( >"4([94*L-I(-$+(4*(6"656,5695,74*(,9(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(-$+(-5,*545(?@@HI($7(.3*<+4&%4+(F( 13*,5$*(Y,".,(Y#$*.3--4"(4*(#$94&,"-9,*%674()$*(1$$*&6"4*6"7I(01$"$+6-5<*6"7($7(7.4""$+)0*6"7(,9( J*$ D(C45(96%(,%54*",5695(6""#4"54-(,--6-5,"-4(-$+(96%(69,*45,(,--6-5,"-4()$*(13"-5"4*4I(%$ ( $7()$*+6&%6"7(,9(J*$ (94&(K4#$9($7($+(01$"$+64"(56%%,54*(&45D( ]3*<4"()$*(3594%74%-4(9,*(R4*(^3"",*(N47GY94*K,11I(Y,".,(Y#$*.3--4"($7(>"4([94*L-D( ( ;3"-5"4*"4(56%(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@AB( C45(9,*(56%-%355(X,(E@(#0<5(19,%6)6-4*54(-014*4(56%(K64"",%4"D( Y$5,%5(4*(&45(AU(13"-5"4*"4(+4&(3%61(K,17*3""($7(-5L-54&(-$+(96%(35961%4(A?(94*1D(( 3456!!4*4789:;*O:/>P1*634*84<<6!76==*O\_PI(7>56*45?4*?47@4:*O\_PI(A4:B7>56*?64:( O/X$5%,"&(F(:;PI(@4:>9!*65CD*BC*=4:E6*6><45C6:*C9774<!65*O\_PI** A6A>7>4*EB5!!B5*O/NF\_PI*:>=4*@4:D49C*BC*=:4A>*<677;*O\_F:;P** 7>5?4*@B76544:*O\=PI(F6:*<:>!=>45*5;CG:?*O\_PI(=6:E6*:B47<34@*O\_PI** E>77*!>C@455*O:/>PI*F4=;*!B563>776*O24%76,PI** O-4(94&%,75(8`(F(2!_(+4&(1$*5(6")$($+(13"-5"4*"4P* ( Y4+,I(+45$&4I(K47*4"-"6"74*(( RL(;.4**6"70<(6"9654*4-(13"-5"4*4"(56%(L(35)$*-14(%,"&(,*5(-$+(355*<11(94&(L(K*314(&4(*4-3*-4*(-$+(,%%4*4&4()6""4-(JL(-54&45D(;3"-5"4*"4(1$++4*(+4&()%4*)$%&67(K,17*3""(6""4"(+,54*6,%4I(56%"V*+6"7( $7(+45$&4D( ;3"-5"4*4"(4*()*6(56%(L(355*<114(-47(6(-5$*(4%%4*(%654"(-1,%,I(-13%J53*4%%5(4%%4*(J4*)$*+,56945(-L()*4+5(&45( 6114(56%)0*4-(,"&*4(+,54*6,%4(4""(&4(-$+(,%%4*4&4()6""4-(JL(-54&45($7(6(",53*4"D(`6(0"-14*(&4*+4&(L( 35)$*-14(#9$*&,"(+,"(-$+(96-34%%(13"-5"4*(1,"(56%"V*+4(-47(4"(+45$&4(JL(3%614(+L54*D( ( ;3"-5"4*6-1F),7%67(+L%-4556"7(( Q,++4"(4*(,5(13"-5"4*4()*,()$*-1.4%%674(13"-5,*4",4*(+054-(6(13"-5"4*6-1()4%%4-1,J(6()$*K6"&4%-4(+4&( 35)$*-1"6"7(,9(",53*(-$+(+,54*6,%4($7(-54&I($7(#9$*&,"(96(-1,J4*(13"-5(6(",53*(JL()$*-1.4%%674(+L54*( $7(J*4+6--4*D(`6(,9-4554*(56&(56%(L(K%6(1.4"5(94&(L(#$%&4(,*56-5(5,%1-I(-4($7(#0*4($+(#94*,"&*4-(,*K46&4*( $7(13"-5"4*6-14(J*$-4--4*D(( a4&(k64"",%4"(96%(96()$*+6&%4(%,"&(,*5()$*(45(k*4&5(j3k%613+i(&4(-$+(#,*(+3%67#45(56%(l(1$++4(56%( ;.4**6"70<I($7(&4(-$+(1,"(-4(94*14"4(96,(&$13+4"5,-.$"(JL("45545($7(-$-6,%4(+4&6,D( ( a9#( >"4([94*L-I(JL(947"4(,9(13"-5"4*"4($7(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@ABD( /4(9L*()6"4(# &4'(#55J'FFbbbD1.4**6"7$<%,"&,*5DX$+(( Side47

48 TotalBudsjett UTGIFTER: NKR Land Art Biennale, program, produksjon honorar 14 kunstnere x850, Honorar kurator / Gjestekurator Honorar Kokk 5 dager á kr 1600, Honorar Dok. fotograf/videograf 3 dager +2d postproduksjon Honorar 2 Assistenter til kunstnere Reise 14 á 2000, Reise, 1 kurato/produsentr x á Div.Transport 2000 Leie av et anneks 3000 Leie av 2 Hus á kr 5.000, Leie av Ungdomshuset Tverbakk 6000 Diett 14 kunstnere,2 assistenter, 2prod. i10 dager+fotograf 3 d Åpning vernissage 3000 Plakat/folder/program til K.Lab på Kj. Øy. Trykk + design Verktøy, teknisk materiale, utstyr 3000 Total: BodøKunstforening Utstilling produksjon Kurator x Montering Produksjon av utstilling 1, teknisk, print+tekst Produksjon av utstilling 2, teknisk/6 skjermer/data/ Leie buss og båt 6 turer,minibuss ca , Rib ca , Honorar 2 guider x 3 dager á kr. 3000,-pr.dag Katalog: Trykk, foto, tekst (eng og norsk), redigering Formidling sosiale media og presse 4000 Total: Administrasjon / pre- og post produksjon Honorar (2 x 2 mnd) Honorar skribenter 2stk+ oversetter Honorar filmfotograf 1 d/tur retur Bodø Kj.øy Kontor utgifter, nettside / tel.mm 6000 Presse / markesføring, annonser nett & papir til K-Lab Reisebyrå Etterarbeide av film- og foto- dokumentering Plakat/folder/program/løpesedlerK-Lab Reisebyrå Design+trykk Total: SUM INNTEKTER: Egeninnsats i arbeidstimer Fond for Lyd og Bilde (Har søkt) Vederlagsfond NBK prosjektstøtte (Har fått 98000,-) Norskkulturråd,prosjektstøtte (Har søkt) Bodø Kommune Nordland fylkeskommune Fritt Ord Rom for Kunst Kulturrådet (Har søkt) Div. Salg, katalog, turer Sponsor avtaler SUM BALANSE 0 14 Kunstnere vil presentere 12 prosjekter, to jobber som duo. Side48

49 ! Side49

50 Til Bodø kulturkontor Bodø kommune Pb Bodø Søknad om støtte til ByNatt i Bodø spektrum fredag 30. Januar Vi søker med dette Bodø kommune om ,- kr i støtte til ByNatt. Bynatt en storsatsing for ungdom! 30. januar 2015 arrangeres ByNatt for niende gang. ByNatt er Bodøs største rusfrie arrangement som samler ungdom fra hele Bodø og omegn. Fra kl kan konfirmanter og andre mellom 15 og 20 år oppleve konserter, show og delta på forskjellige aktiviteter. I fjor deltok ca. 700 ungdommer, i år regner vi med ca samme antall deltagere. Arrangør ByNatt arrangeres av menighetene i Den norske Kirke i Bodø i samarbeid med Nordland KFUK-KFUM. Målsetting Programmet på Bynatta skal favne hele mennesket. Bynatt skal gi rom for aktiv deltagelse, både som enkeltpersoner og sammen med andre. Aktivitetene har sin klare egenverdi. Mennesket er skapt med ånd, sjel og kropp. Bynatt skal skape engasjement og utfordre ungdommene til handling. Bynatt skal ta pulsen på den lokale ungdomskulturen og ta i bruk lokale kulturuttrykk i programmet. Bynatt skal være byens største rusfrie arrangement for ungdom Bynatt skal ha ungdommer på scenen og i fokus. Bynatt har som mål å gi ungdom tro på seg selv slik at de kan engasjere seg i det de tror på. Side50

51 Program og aktiviteter "God nok" er årets tema. Ungdommer vil fortelle sin historie fra scenen, Shirley kommer som gjest, musikkonfirmantene vil opptre med musikalen "den bortkomne sønn". Vi legger opp til et variert program, og har blant annet planlagt dette: - Sceneprogram med ung og lokal profil! Vi ønsker å gi lokale band/artister mulighet til å opptre. I år er Bodø Ten Sing, Snyskred, Glovarm og Hubro noen av artistene. - Teltscene som er åpen for opptreden med dans, drama eller musikk. - Teltkirka der man kan slappe av. Mulighet for å snakke med voksne. - Idrettsaktiviteter som innebandyturnering. - Moroaktiviteter som: putekrig, sumobryting, stigeklatring - Kreativt verksted - Stands og småaktiviteter. Program, aktiviteter og artister oppdateres på Vi ønsker å skape et stort, positivt og annerledes arrangement for ungdom. Vi håper at dere vil være med å bidra til at ByNatt 2015 kan bli nettopp dette! Konto og adresse Eventuelt tilskudd kan sendes til: Bodø kirkelige fellesråd trosopplæring Pb Bodø Konto: (Merk: ByNatt 2015) Bodø, Sigmund Estensen Prosjektleder for Bynatt 2015 Epost: sigmund@kfuk-kfum.no Mobil: Side51

52 f.får l /ll.l- l É> %:()//1?/2//rm! / ' i Bodø Kommune Kulturkontoret 8000 BODØ Bodø, den 22. januar 2015 TILSKUDD SOMMERENS LUNSJKONSERTER Vi er i gang med å planlegge årets lunsjkonserteri kultursal Lofoten i Tusenhjemmet Bodø. I år har vi etablert en programgruppe av frivillige medarbeidere, som har kompetanse inne musikk og som skal bidra i programarbeidet. Programmet skal være klart i mai, og som år før satser vi også i år på en god kvalitet på konsertene, både med hensyn til artister og gjennomføring. Imidlertid må vi selvsagt ta hensyn til våre betingelser når det gjelder økonomi og arealer. Dette er først og fremst et tilbud til kommunens pensjonister, men vi ser verdien av å få ut tilbudet til andre grupper i nærmiljøet. Vi har et godt samarbeid med lokale artister som Henning Gravrok, Bjørn Andor Drage, Bodø Oktetten, Elisabeth Misvær, Steinar Pedersen, Sveinar Aase, Karoline Ãseng, Thale Krogtoft, England Brooks, Bodø Harmoni, Bodø Oktetten og andre. I tillegg noe nytt! Honorarer til artistene er etter hvert blitt høyere og gjør det vanskelig for oss å finansiere tilbudet i sin helhet. Vi påregner utgifter på totalt ca ,- og inntekter på ca ,-, som er basert på billettinntekter. Det øvrige av utgifter, og eventuelle uforutsette utgifter tar vi selv. Vi takker for tidligere tilskudd, og håper fortsatt at Bodø kommune og kulturkontoret vil støtte oss i arbeidet. Vi søker med dette på et tilskudd, stort Kr ,- Slik at det er mulig å få gjennomført årets konserter. Med vennlig hilsen Tusenhjemmet i Bodø A Tove] hanna gertf L? Drift og utvi lingsleder Side52

53 PROSJEKTPLAN WATERLOO RE-ENACTMENT Juni 2015 FOR NYHOLMS SKANDSES COMPAGNIE Styret i NSC har besluttet å delta i rekonstruksjonen av slaget ved Waterloo juni Etter invitasjon, og sammen med vår moderavdeling i Trondheim planlegger Nyholms Skandse Compagnie å delta i markeringen. Målsettingen med å delta på denne kulturbegivenhet er å øke kunnskaper om vår historie, få en dypere forståelse for vår rolle i en større sammenheng og spre denne kunnskapen i ettertid i Nordland fylke og til våre etterkommere. Hvem har ikke hørt om Waterloo? Det store slaget i 1815 ved Waterloo i Belgia hvor keiser Napoleon for godt ble beseiret av de øvrige europeiske stormakter. I juni er det 200 år siden dette hendte og det er lagt opp til en storstilt og fargerik markering av dette gjennom å gjenskape slaget med deltakelse av 7000 soldater i historiske uniformer, mer enn 300 hester og over 100 kanoner. Hva har så Nyholms Skandse Compagnie å gjøre med Napoleonskrigene? Selv om Skandsen befant seg langt fra begivenhetenes sentrum, sa var vår tilblivelse og operative virksomhet ulenkelig knyttet til Napoleonskrigene. Skandsen ble etablert som en beskyttelse mot angrep,rov og ran fra fienden, engelskmennene, etter det store flåteranet hvor hele den dansk-norske flåte ble erobret av engelskmennene. Det dansk-norske kongerike som inntil nå hadde vært nøytrale i konflikten ble nå tvunget inn i krigen på Napoleons side. Og en beskyttelse av kysten, byer og ladesteder var av avgjørende betydning for å kunne opprettholde trafikken langs den tids riksveg nr.1 i størst mulig utstrekning. Skandsen på Nyholmen var i den forbindelse av største viktighet da den også Side53

54 beskyttet lagring og omlasting av titusener av tønner av «russekorn» som befolkningen langs kysten var helt avhengige av for å overleve i de store nødsåra på begynnelsen av 1800-tallet. Rekonstruksjonen av slaget ved Waterloo vil kuliminere etter mer enn et tiår med markeringer av First Empire, både i og utenfor Europa. Arrangørene håper å presentere den største reenactment arrangementet noensinne Det er som sagt tidligere,7000 re-enactors 300 hester og 100 kanoner som skal bringe slaget ved Waterloo i live igjen, og gir et unikt skue, med flere deltakere enn noen gang har blitt sett før. Dette er en av de aller største kulturbegivenheter som skjer i Europa på lange tider med deltagelse fra de styrker som deltok for 200 år siden. Det vil være deltagelse fra Frankrike, Russland, England, Belgia,Nederland, Norge med flere. Nyholms Skandses Compagnie er en historisk militærenhet som har bygd opp Nyholms Skandse på dugnad. Vi drifter denne i det daglige på dugnad blant våre medlemmer. Medlemmene består av og entusiaster herav pensjonister med en betydelig innsats for å bevare og vedlikeholde denne festningen som opprinnelig ble bygd under Napoleons storhetstid i 1810 for 200 år siden. For at Nyholms Skandses Compagnie i Bodø skal være i stand til å delta på denne kulturbegivenheten i Waterloo, er det påkrevet å få til en finansiering som gjør oss i stand til det. Side54

55 Vi har satt opp følgende budsjett: WATERLOO 2015 BUDSJETT FOR NYHOLMS SKANDSES COMPAGNIE UTGIFTER 3 telt Bukser til uniform 7000 Oppgradering av musketter 5000 Transport av materiell BODØ-BELGIA T/R stk Instruktører fra Trondheim i 2 dgr stk Ryggsekker i kalveskinn egenprodusert Reisekostnader 14 pers Bodø-Waterloo startkontigent til Trondheim Grenader Compagnie 4200 bespisning 14 pers 4 dgr Førstehjelp utstyr 1000 SUM UTG FINANSIERING Sponsing fra NSC for 14 pers NSC Sponsing av instruktører fra Trondheim 7000 Side55

56 egenandel 14 pers 1500x kulturmidler Bodø kommune Kulturmidler Nordland fylke andre offentlige finansieringskilder private sponsorer a kr SUM FINANSIERING Side56

57 workshop - foto Workshop - foto For: ungdom år!! Beskrivelse av prosjektet Jeg ønsker å skape en arena for læring og mestring blant kreativ ungdom i Bodø. Dette ønsker jeg å gjøre fordi jeg synes det er få tilbud til ungdom av kreativ art, og som jeg via benkjenskaper vet at det er flere som ønsker. I dag er det et godt og variert idrettstilbud for ungdom, men det tilbys i liten grad arenaer hvor det kunstneriske og kreative er i fokus. Mitt prosjekt er en workshop som har som hovedformål og la deltakerene få utfolde seg kreativt. Med utgangspunkt i foto skal de lære å se bilder og la seg inspirere til eget arbeid. De skal utforske, prøve ut, se, lære, leke, samarbeide, jobbe selvstendig og utfordre seg selv på ulike plan. Målet er at de etter endt workshop har fått noen redskaper og erfaringer som de kan ta med videre i kreativt arbeid. Foto er utfordrende og kreativt. Det gir rom for refleksjon og tenkning. Foto er først og fremst et blikk på mennesket og samfunnet, det gir uttrykk for følelser og hvordan man ser på livet og den verden vi lever Side57

58 workshop - foto Om meg: Jeg er utdannet adjunkt og har arbeidet flere år i grunnskolen i Oslo og Bodø, samt voksenopplæring. Jeg har årsenhet i kulturkunnskap, forming fra lærerhøgskolen, Modern Art fra Pacific Lutheran University ( Washington). Innenfor foto, som har vært en stor interesse i mange år, har jeg selv vært på workshop med Morten Krogvold, Agnete Brun, Anne Helene Gjelstad og Joice Tennisson, som alle er store navn innenfor kunstfoto både nasjonalt og internasjonalt. Jeg startet og drev klesbutikken Noa Noa fra Jeg eier og driver nå Palma Bodø som er en møbel og interiørbutikk. Jeg ønsker å starte opp dette prosjektet som et prøveprosjekt, men på sikt er det et mål at det skal vokse til å bli noe større som flere kan benytte seg av. Med dette tenker jeg at det kan knyttes flere aktiviteter til innenfor kreativt og skapende arbeid for barn og unge, bla musikk og kunstmaling. Det er et stort behov for aktiviteter for barn og unge i dag innenfor dette området. Og spesiellt for de ungdommer som ikke er tilknyttet noe form for sport/lagidrett. Dette er,i tillegg til det å jobbe kreativt, en sosial! arena hvor fokus på mennesket og mestring står i fokus. Side58

59 Workshop - foto Organisering I en prøvetid/oppstartsfase vil workshopene organiseres slik:! Det vil være to workshop i året a fire mnd hver. Vår : februar-mai! Høst : august-november Det vil være en samlingshelg pr mnd a 8 timer ( 4 timer lørdag, 4 timer søndag ) Tilsammen 4 samlinger pr! workshop. Hver deltaker vil få en oppgave etter endt samling, hvor de skal levere 2-4 bilder på mail. Disse vil de få individuell tilbakemelding på, og vi vil jobbe videre med bildene slik at elevene utvikler sitt potensiale,!!!!! kunstnerisk og kreativt. Etter endt workshop lager vi en utstilling som er åpen for alle som ønsker å se hva vi har jobbet med. Kostnader Kostnadene blir beregnet utfra om jeg får støtte til prosjektet eller ikke. Det jeg trenger av utstyr for å sette i gang, er prosjektor for å kunne vise bilder på. Pc, kamera, lys og annet utstyr har jeg. Deltakerene må stille med eget kamera. På sikt hadde det vært fint å kunne tilby utstyr til utlån. Avgiften som deltakerene må betale skal dekke lønn og evt. husleie. Jeg har ikke klart lokale ennå, men har vært i kontakt med forskjellige steder og leter generellt etter egnet lokale som jeg kan låne gratis eller billig. Lokalet må passe grupper grupper på 8-12 deltakere ( ca m2), velegnet til studio og ha område rundt som er egnet. Min visjon er aller helst noe som kan være permanent, og som kan benyttes av meg og deltakerne også utenom samlingene. Og hvor utstyr som lys, bakgrunner og ellers materiell kan stå. Det mest optimale ville vært eksempelvis et landlig lokale, et rom/loft på en gård, ( feks. Vågenes gård, Nordland kultursenter, e.l ) Hvis lokalet er riktig kan det arrangeras utstillinger, kafe o.l aktiviteter.!!! Side59

60 Utgifter første år Husleie : 0,- ( Forutsatt at Bodø Kommune er behjelpelig med å finne egnet lokale, noe vi allerede har en prosess på, eller at jeg selv finner noe som er billig el. gratis) Lønn : ,- Utstyr : ,- ( prosjektor, lånekamera, utskrifter, minnebrikker, o.l) Sum : ,-! Inntekter : Pr. deltaker : 2000,- Sum 20 deltakere fordelt på to workshop : ,-!!!!! Jeg søker støtte av flere årsaker : Kunne gjøre kursavgiften så billig som mulig pr deltaker slik at økonomi ikke er avgjørende for de som ønsker å være med på workshop. Kunne kjøpe prosjektor for å vise bilder, eget og andres arbeid. Samt ha kamera og diverse utstyr til utlån for de som ikke har eget kamera. Gjøre kursene slik jeg ønsker de skal være helt fra starten slik at det kan vokse raskere. Med vekst tenker jeg å kunne tilby flere grupper evt flere alderstrinn og tilby andre kreative sjangre, eksempelvis musikk og tegne/male-kurs. Til dette vil jeg måtte knytte til meg flere instruktører. Dette kan også være et tilbud som skolene kan benytte seg av på forespørsel. Det kan være enkeltelever evt grupper med spesielle behov.jeg håper Bodø Kommune ser at dette kan være et berikende kulturtilbud for byen, og at ungdom har flere alternativ og velge i når det kommer til fritidstilbud.! Jeg håper med dette en støtte på ,- til dette prosjektet. Da jeg allerede har et firma, så kommer alle inntekter og utgifter til å gå via dette ( P-LO AS) slik at skatt av evt lønn, mva av utstyr og div blir ivaretatt av regnskapsfører. Side60

61 Med vennlighilsen Ida Fiva Bech Hellran Bodø E-post : ida@palma.no Mob: Alle foto: Ida FivaBech Side61

62 Bodø kommune Søknad om støtte til seminaret Levende fjord Levende kyst Naturvernforbundet og Hardangerfjordseminaret samarbeider om å etablere en ny arena for informasjons- og kunnskapsdeling om forvaltningen av vassdrag-, fjord- og kystområder i våre tre nordligste fylker. Vi ønsker å etablere en årlig møteplass som skal ambulere mellom de tre nordligste fylkene, for å møte behovet for kunnskapsdeling og dialog mellom ulike interessegrupper. Vi søker med dette om støtte til å gjennomføre det første seminaret, Levende fjord levende kyst på Thon Hotel Nordlys i Bodø 29. og 30. januar Våre vassdrag, fjord og kystområder er viktige naturgoder som også gir mange muligheter for næringsutvikling. Presset på kystnaturen er derfor stort, samtidig som kunnskapen om økosystemene og påvirkning fra ulike næringsaktiviteter ofte er begrenset. Det er derfor viktig å opprette møteplasser for kunnskapsdeling, der forvaltning, forskning og næringsinteresser møtes. Hardangerfjordsseminaret har en lang historie og har blitt en velkjent og godt besøkt årlig begivenhet i Hardanger. Vi ser behovet for en lignende arena for kunnskapsutveksling også i våre tre nordligste fylker, der presset på kystnaturen og ressursene den gir oss er økende. Vi håper Bodø Kommune som vertskommune for det første seminaret ser nytten av å støtte dette tiltaket, og søker med dette om kr i støtte til gjennomføring av seminaret «Levende fjord Levende kyst». Vedlagt: Prosjektbeskrivelse med budsjett og finansieringsplan Programskisse pr. desember 2014 For mer informasjon ta kontakt med: Jorunn Vallestad, Naturvernforbundet jv@naturvernforbundet.no tlf Sven-Helge Pedersen, Hardangerfjordseminaret, tlf Med hilsen Naturvernforbundet Adresse: Miljøhuset Mariboes gate 8, 0183 Oslo Telefon: Faks: E-post: naturvern@naturvernforbundet.no Internett: Bank: Org nr: Side62

63 Gjenreis Kystnorge Nygård E NARVIK Epost: Leder: Hermann K. Hansen (mob ) Nestleder: Geir A. Iversen (mob ) Organisasjonen Gjenreis Kystnorge søker med dette økonomisk støtte Havets fornybare ressurser har alltid vært den økonomiske bærebjelken for bosettinga og arbeid langs kysten. Store kapitalkrefter sammen med dagens regjering, setter nå inn et kraftig støt for å rane til seg disse verdiene og få fisken og andre havressurser inn på børs. Dette krever at vi mobiliserer motkrefter i fiskeriorganisasjoner, fagbevegelsen, aksjoner og befolkninga. Mye av kampen står nå om å beholde dagens lovverk som gjennom Havressursloven og Deltakerloven slår fast at fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap, og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap. Dette er innholdet i Deltakerlovens 1 og i Havressurslovens 2 og 7. Flertallet i det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget, også kalt Tveteråsutvalget, foreslår å oppheve både Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), og i tillegg fjerne trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt for alltid. Utvalgets forslag innebærer at retten til å livnære seg av fiske i Norge overføres irreversibelt til de mest kapitalsterke eiere av fiskeriselskap, om så med adresse på Aker Brygge eller Kypros. Ifølge EØS-avtalen er det generelt fritt fram for utenlandske aktører å investere i hva man vil over landegrensene. Men når det gjelder fiskefartøy fikk Norge et unntak. Det er dette unntaket som settes i fare dersom regjeringa opphever Deltakerloven. Med EØS-avtalen i bunnen vil norske myndigheter da ikke kunne hindre at eierskapet til vår evigvarende nasjonalformue havner i utenlandske skatteparadis, utenfor kontroll av norske myndigheter. Pengestøtte til organisasjonen Gjenreis Kystnorge skal gå til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), og vi skal i tillegg arbeide for at trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt gjeninnføres. Side63

64 Så langt er det av idealisme vi har drevet organisasjonen, men det vises at de kreftene vi jobber mot er pengesterke. Fiskerimyndighetene har latt seg styre av pengesterke redere, og har utarbeidet forskrifter som går på tvers av gjeldende lovgivning. Vi ønsker å bygge en sterk organisasjon slik at det er mulig å delta i dette arbeidet i mye større grad enn vi har muligheten til i dag. Det haster å styrke arbeidet for blant annet å sikre at norsk lov skal følges. Vi frykter at vi skal få en irreversibel privatisering av fiskeriet, som vil føre til at næringsgrunnlaget for kystsamfunnene våre forsvinner ut av landsdelen. Vi ber derfor om økonomisk støtte fra kommunen til å drive dette arbeidet. Vi søker om kroner , men vi takker for all den støtten vi kan få. Med hilsen Geir A. Iversen Nestleder i Gjenreis Kystnorge Side64

65 OM GJENREIS KYSTNORGE Gjenreis Kystnorge Nygård E NARVIK Epost: Leder: Hermann K. Hansen (mob ) Nestleder: Geir A. Iversen (mob ) Den tverrpolitiske ideelle organisasjon Gjenreis Kystnorge har følgende plattform: Den unike norske kystkulturen er truet av mektige næringsaktører som er i ferd med å skaffe seg privat eiendomsrett over landets i særklasse viktigste og evig fornybare naturressurs nemlig de store fiskeressursene utenfor vår langstrakte kyst. Gjenreis Kystnorge drives av kjærlighet til alle de små og store kystsamfunnene som nå ser sitt livsgrunnlag forsvinne, fordi kvoter og konsesjoner forsvinner fra lokalsamfunnene. Stortinget har flere ganger fastslått følgende: «Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap». - Dette er gjeldende norsk lov: «Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap» (Havressursloven 2). - Privatiseringen ranet av ressursene - må reverseres. Fiskeressursene må tilbakeføres til kystsamfunnene. - Følgende lovverk som skal beskytte kystfolkets livsgrunnlag, er systematisk brutt av skiftende regjeringer de siste årene: Deltakerloven, Råfiskloven, Havressursloven, Konsesjonsbestemmelser om leveringsplikt og Aktivitetsplikt. - Vi krever respekt for lov og rett på kysten! Vi krever at Nærings- og Fiskeridepartementet følger norsk lov! MED LOV SKAL LANDET VÅRT BYGGES! Styret består av: Hermann Klemet Hansen (leder), Geir A. Iversen (nestleder), Anne Nyvang Bakkestuen, Per-Roger Vikten, Rolf-Arne Nicolaisen. Vara: Arne Eriksen, Bjørn Willumsen, Even Andersen. Organisasjonsnummer: Side65

66 FIRST Scandinavia ini.. la ` BOdØ kommune WL; "0. 38; :SF HO PB 319.x tisrscavdirma»aug 8001 BODØ : > i; i; Bodø 19. januar 2015 Søknad om økonomisk støtte Kick-off møte Newton International i Bodø, februar Kort om FIRST Scandinavia. FIRST Scandinavia ( er en ideell stiftelse som ble etablert 18. september Stiftelsens formål er å stimulere barn og unges interesse for realfag og alminnelighet gjennom konsepter der barna selv er drivkraften". Stiftelsen har i dag fast 10 ansatte på fulltid, se vedlegg 1. Motivet er å bidra til at basen av unge mennesker med en naturvitenskapelig utdannelse i fremtiden skal være størst mulig - og ha best mulig kvalitet. Stifter er Per-Arild Konradsen. Stiftelsen er ansvarlig for planlegging, koordinering av 2 konsepter - FIRST LEGO League ( og Newton ( FIRST LEGO League har vi arrangert hvert år siden år 2000 og utvikling og realisering av Newton-konseptet har pågått siden Store deler av staben har vært med siden starten slik at forutsetning og kompetanse for å fortsette dette arbeidet er tilstede. Litt om Newton-konseptet FIRST Scandinavia har utviklet og eier varmerket Newton. Arbeidet med utvikling av Newton-konseptet startet allerede i Det var en lang oppstartfase for å finne de riktige hovedprinsipper for konseptet. I 2007 var prinsippene med det tilhørende kvalitetssystem på plass og det første velfungerende Newton-rom var etablert. Bakgrunnen for Newton var at vi registrerte at kvaliteten på mange naturfagrom i norsk skole hadde rom for forbedringer, spesielt på utstyrssiden. Vi kunne jo ideelt tenkt oss at det ble investert i naturfagrommene ved alle skoler i Norge. Dette ville blitt en dyr løsning, og ville nok også gitt oss utfordringen med å finne tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere som kunne undervise i rommene. Den qrunnleqqende ide for hele konseptet ble derfor å etablert et naturfaqrom i skolekretsen/kommunen som alle skoler kunne dele på. Newton rommene er eid av kommune eller fylke. Videre var det viktig å lage systematiske undervisningsopplegg. Det ble utviklet et system som vi kalte for "Newtonmoduler". En Newton-modul er et komplett undervisningopplegg innen for et gitt faglig tema. F.eks: "Newton Fossile brensler", "Newton Fornybar Energi osv. Alle Newton-moduler blir publisert på newton.no og ligger fritt tilgjengelig for alle Newton-rom. I dag består konseptet av 44 godkjente undervisningsopplegg. Side66

67 Bakgrunn for søknaden Utviklingsperioden har vært lang, og vi har hele tiden holdt våre internasjonale nettverk løpende orientert i status i utviklingen av Newton-konseptet. Vårt internasjonale nettverk består i hovedsak av våre kontaktpersoner i de 80 land som pr. i dag arrangerer FIRST LEGO League, samt vårt nettverk i Midt-Østen etter 2 års arbeide der. (vi er for øvrig i gang på nytt i de Forente Arabiske emirater). Interessen for konseptet har hele tiden vært tilstede internasjonalt, men vi har ikke følt at tiden er moden for en internasjonalisering av konseptet før nå. Den første prøvestein for en internasjonalisering ble lagt i fjor da vi finansierte og etablerte det første utenlandske Newton-rom i København. Det første Newton-rom i Danmark åpnet i dag i Hvidovre, utenfor København. Utdawnvngsn~.n.=s:er Chr stive Antcrsr var også 'mpooeft over Nevltori-rcrrmet. Hun sa at ce: e' Ute." trecisgop 2 Japrriark for at naerzrgslwei er frec og stelte' op rist Jtdarrrerse Ve" a: den E' måten dei er lagt opp fnevvtso-kenseptez. vlrí-:eèg e' en.g metodikk å arbefce vroere mac: Hf så em til eteoäermg av flere Lu" Newton-rom l game: De: ble etter teen-e er: goce samta er. ble med ur7derv:snmr_.sr ~"-Ste! C.'1':s:s e r5\"7l-""\ arr v dere strategt u:tre:e se av ~ oa-«cnsectet Daomew Slice :ll venstre: Uncervlsr flgsmalster Cars: He A :s'z-".~" og 9er~A':id KO-""3556" MW.,.,,fi_ \ Erfaringen fra etableringen i Danmark er utdelt positive, og tilbakemeldingene er at det som gjør Newton attraktivt også for dem er STRUKTUREN, KVALITETEN, SERVICE og LANGSIKTIGHETEN. At landene har ulike læreplaner er en ren praktisk utfordring. Vi har i høst hatt flere Skype-møter med de landene som er interesserte i Newton-konseptet, og vi har også besøkt relevante representanter i Sverige og Skottland. Alle de interesserte landene vil at vi skal komme på besøk noe vi dessverre ikke har kapasitet til verken bemanningsmessig elle økonomisk. Så den bakenforliggende ide bak denne søknad er at vi skal invitere representanter fra 12 land, samt andre relevante aktører til å delta på et internasjonalt Newton kick-offi Bodø den februar Vi forventer mellom deltakere. Vi har vært i dialog med alle potensielle deltakere så vi forventer deltakelse fra: Sverige, Danmark, Island, Estland, Spania, Skottland, Hellas, Tyrkia, Forente Arabiske Emirater, Tyskland, Chile og kanskje også Nederland. Side67

68 Mål for Newton International kick-off møte I Presentasjon av den norske versjonen av Newton-konseptet slik det er I dag. I Besøke 2 Newton-rom. Newton Gildeskål og det nye Newton-rommet i Bodø som åpner rett over nyttår. I Diskutere og definere Newton Internasjonal, og den struktur som det skal bygges opp om. I Definere den internasjonale prosjektgruppen. I Identifisere mulige finansieringskilder (EU, Interreg. ++) I Bygge internasjonale STEM - nettverk. I Presentasjon av vårt nye konsept "Arctic Camp International - Og selvsagt; sightseeing av vår fantastiske natur og skjærgård. Etterarbeide etter konferansen: Vi håper å ha grunnlag godt nok for å utvikle og realisere en internasjonal forretningsmodell. Vi skal lage en internasjonal markedsføringsplan Vi skal systematisere de svar vi har fått i konferansen for å løse det med internasjonal Iæreplantilpasning. I Norge er jo alle Newton-rom forankret i norsk læreplan, men hvordan løser vi det internasjonalt? Vi må sikre varemerkebeskyttelsen internasjonalt. Pr. dags dato har vi kun varemerke for Newton i Norge. Hvordan finansierer vi og drifter det internasjonale Newton-nettverket? Hvordan skal den internasjonal Newton web se ut? Svarene på disse spørsmålene definerer inngangen til neste fase i prosjektet. Agenda de 3 dagene: Se invitasjonen, vedlegg 2. Prosjektorganisasjon. Prosjektleder: Siv. ing Per-Arild Konradsen, daglig leder. flngjgtmedarbeidgre: Siv. ing. Stian Elstad, prosjektleder Newton Konseptansvarlig Newton i Norge, Rigmor Angler. Arrangementsansvarlig: Kristin Konradsen. Søknad På bakgrunn av overnevnte prosjektbeskrivelse søker vi med dette Bodø kommune om NOK som del finansiering for å de beskrevne prosjektmålene i Newton International konseptet. Budsjett og finansieringsplan følger vedlagt. Det er begrenset hva vi kan bidra med av gjenytelser. Men NHO 's logo vil bli tatt med på alt trykt og skrevet matriell i forbindelse med dette prosjektet, samt på bordkort og meny til middagene. Logo vil også bli vist på storskjerm i pausene. Side68

69 Med vennlig hilsen FIRST Scandinavia 4»///Q t Per-Arild Konradsen Daglig leder, mobil: Vedlegg: Vedlegg 1: FIRST Scandinavia Vedlegg 2: Agenda Newton International Kick-off Bodø Februar 2015 Vedlegg 3: Budsjett og finansieringsplan. Vedlegg 4: Powerpoint Newton konseptet, den norske versjonen. Side69

70 i-l U1 B I-* I-l IS i-fl O B,,. u) l '_ I g S. n R 3' C (h L. o l N V l T sa T l O N FIRST Scandinavia Programme - Newton International kick off 08-Feb Kjerringoy Inspirational Tour (Optional) If you decide to arrive Bodø prior to the conference start, we recommend to sign up for this Inspirational Excursion to Kjerringøy. This half day excursion gives you the opportunity to explore the surroundings of Bodø. Lunch included. Price pr person: , _ Check in Scandic Havet Hotel If you have chosen to stay at Scandic Havet, check in starts from 15:00 09-Feb " Registration 09" Welcome to Newton International kick off - Introduction - Ice Breaker Activity - All participating organizations prepare a 5 minute presentation The Newton concept - Presentation Newton web - Presentation - Discussion Coffee break Develop Newton International workgroups Presentation Arctic Camp International Break Prepare for tonights excursion to Newton room Bodø, and for dinner at spectacular Tuvsjyen. For more information, please visit: Side70

71 i \ Visit Newton room Bodø H O B l\) N LM 0 l B I- kb IS r- N B - Bus transfer from hotel 16:30 Dinner at Tuvsjyen - Bus transfer from Newton room Bodø to Tuvsjyen at 18:30 At Tuvsjyen you experience the comfortable part of being in the Stone Age. In a pleasant R m r 22 Arrival Bodø and Scandic Hotel Feb-2015 AS 07 Walk from hotel to pir - Make sure you wear warm clothing and good shoes 08 Visit Newton room Gildeskål - Boat transfer from pir at 08:00 - Guided tour while heading towards Gildeskål - Arrival Newton room at 10:00 - Presentation and activities Lunch Return to Bodø - Sightseeing and fishing Break Aperitif at Scandic Hotel - Roast Restaurant 17th floor Dinner at Roast restaurant Scandic Hotel an 08 Group work presentation Coffee break Conclusion and next step Lunch Side71

72 FIRST Scandinavia - ansatte Fra venstre: I. Per-Arild Konradsen, stifter og daglig leder. 2. Nina Sivertsen, konseptansvarlig FIRST LEGO League 3. Rigmor Angler, konseptansvarlig Newton 4. Stian Elstad, prosjektleder FLLog Newton 5. Mariann johnsen, prosjektleder FLL, jf. FIRST LEGO League 6. lngvill Berg, prosjektleder FLL og Newton 7. Ole-Morten Mortensen, prosjektleder FLL og Newton 8. Kristin Konradsen, prosjektleder andre prosjekter. 9. Linda Utheim, prosjektleder Newton. IO. Stian Andre Olsen, grafisk, film og andre media. Side72

73 V t FIRST Scandinavia "D Side73

74 A practical approach to STEM teaching newton å T \'..x s L Side74

75 .. f* The Newton-room - crlterlas Demon. Focus on science and technology Owned by the municipaility or county council Qualified science teachers State of-the-art educational equipment Accessible for all schools and students Continuous evaluatioan Published at Side75

76 Distribufionmodel Newton M S? newton Pupils 5 Ø 7 IIGWEOII I1GWt.OI1 IIGWEOII Newton-rooms Local ownership and operation FIRST Scandinavia Side76

77 The Newton network S? newton ~«k._, O Side77

78 ewton-rooms /n orway : newton. 34 Newton rooms are under establishment, testing and in operation i An additional 12communities are working on the estab/ishment of Newton-rooms at present N....._ Q 20 rooms in operation. 7 rooms in test phase, _ aw 2 C 7 rooms are under establishments 'SXXMM :Jå Side78

79 Newton-modu/es newton. 5;. v Vi ' : å. A, -I. \ å g 4,. k Preparations in the classroom Activities in the Newton room Post-work in the classroom v (7 Side79

80 Newton-modu/es IIGWEOIT Energi Energibruk før og nå Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Newton Engia Produksjon av elektrisk energi Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder Energibruk i framtiden - Vg1 YF Solceller Elektrisitet med digitale hjelpemidler -vgs Varmepumpe Geologi, teknologi, med mer WeDo - dyrehagen WeDo -oppfinner Mekanisk leke Grotterommet: Geologi over og under jorden Bygg en vindmølle! Naturfag i brann Kyst og hav Salmo salar Matfiskoppdrett Klar for havet Dyr og planter i fjæresonen. Hvilken fisk er jeg? Matematikk Undersøkende matematikk: lineære funksjoner (praktisk og teoretisk) og GeoGebra Brøkregning for mellomtrinnet Matematisk juleverksted for mellomtrinnet Hybelliv Roboter -i liv og lære! Verdensrommet Romfart - Menneskenes reise i rommet Satellittene viser vei 1 - Satellittene viser vei 2 - Hvem finner nøkkelen? Nordlys - Himmelsk dans Side80

81 .4 Newton-rom Newton-moduler Konseptet Etablere Newton-rom Nettverkets sider Kontakt Nyheter Logget inn som missjuliezoe Min side l Logg ut A., To elever fra Newton-rommeti Gildeskål samler inn x F5; L ~ iz, dyrearter de finneri fjæra...» «a IIBWEOIT 02:50 Side81

82 i /_\Iewton.nothe most important tool newton. Newton.no _I I_ Lokale webpages Newton modules Registration system Evaluation system Learning portal Side82

83 Tools in the concept Toolbox f* -AJ newton Clothing Interior design Broschures Project plan Signs Presentations J.. Marketing plan Invüafions Banners Side83

84 Newton Vesterålen Newton-room in operation = =i Subject: ~Robotics and matemathics: years im ~ Energy: l5~18 years 1 ~ WeDo programming Si construction.: 5~7 years, x xx xxx Target group: U Kindergarden - 18 years not 32 Number of visits 2013/2014: Students: 2077 INN Teachers: 110 g Others: 250 x äæiwünz* x x 5.7 i. newton T* Afternoon/Weekend activities Science courses by Forskerfabrikken (Science Factory) Future plans: Autumn 2014: Solar Energy module «Christmas workshops» for children aged 12+ January 2015: In cooperation with Salt develop the kindergarden module «The blue ocean» Spring 2015: Satellites and Space module for 13+ years år? x \. x >4 1 \» 4 1 Side84

85 Side85

86 Equipment in the Newton-roqms newton fø.. fr &.\\ \ xx \ \\ í L? i Side86

87 Newton Aquaculture Gildeskål _ I16WtOIl' Newton-room in operation Subject: WCDO programming år construction.: 5-7yeèt1ls i Robotics and l\/1athemafics 10+ years f Marine: Fish 84 Food lvlarlne-i Ready for the ocean Target group: Klmdesgmrden 18 years Afternoon/Weekend activities Science Courses by Forskerfabrikken (Science Factorcp; Cooperation with lvleløy college and Salmon Centere vlsnoi centre Future plans: New modules: Fish species ide=rm'fi<;ati0n, Foodprodu<7tuon an.dsa1mo salar. increased level of activity (new room ; Number of visits: Students; 340 Teachers; 50 The numbers are before the new room Ising i x. l -_; å '3. 'a I f» l Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Interior design H1-El 'J,?rn, _ a 2 ; I g \ _,.,_ m..- L-...L =f.n _ T - EL. «v».v.- 4 l 33-, vn PS fr-'alo'-:k1elmr:1l ':J'r.'1=c. 20m Side91

92 Workstations in the Newton-rooms newton. ``- Side92

93 Side93

94 Evaluating - klasselavar fl- E [U a fio n Q12 Fikk du som lærer noe utbytte av Evaluering - klasselærer 'y arbeidet med Neviton-onodulen? (1=llte, _'"T"f, _ _ Q25 Hvordan er ditt helhetsinntrykk av denne Newton-modulen? - BL-sv.m o HU[)l:l l1r\\ f V m! s""' " I Vorkun godt eller dlrllg «T133 2 "" - summ. I 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% I10! I -»-~--«- """' W9 3" "" s 2 God, :max 22 0 : 'Ok 205: 30 : 10$: 50'» 60% 75'} BON 90% IDOK Verken gum eller uamg WW* U Dàmg 0.00% a -I.z -J I 's Sven uamg - " C 1 z x a u Inn få" 7 Side94

95 Newton International the idea Demon. Det første Newton-rom i Danmark åpnet i dag i Hvidovre, utenfor København. Utdannrngsrnrnrster Chrrstrne Antorrnr var også zrnponert over Newton-rommet. Hun sa at det er lrten tradrsmn r Danmark for at nærrngslrvet er med og støtter opp rundt utdannelse. Men at den f måten det er lagt opp trl I Newton-konseptet, vrrkelrg er en metodrkk å arberde vrdere med Hun så frem trl etablerrng av flere Newton-rom r landet. Det ble etter talene fort gode samtaler, bla rned undervrsnrngsrnrnrster Chr1stIneAnt0nnI om vrdere Strategr for utbredelse av Newmmkonseplet I Danmark. Bride trl venstre: Undervrsnrrrgsmrnrster Christine Antorrnrn og Per-Arrld Konradsen. «ai-_- \ Side95

96 Next steps newton. O gather all countries that could be interested in Newton International - Feb in Bodø O discuss concept and international structure O define Newton International project group O identify potential funding sources (EU, Interreg etc.) Side96

97 FIRST Scandinavia w. -6) g - w A9 be Q FLL W FIRST LEGO"League ti SC AAAAAAAA IA ÅCAM P Side97

98 Healthy distribution-model Mol Sand: 1 I HHHHHng Å AR9I1c cm Side98

99 Side99

100 a når? íibmuv I Side100

101 FIRST Scandinavia - internationally FIRST LEGO League in United Arab Emirates Newton Demark Sweden International: r "f 1' (new 3 years contract) \ \ Æ f t h y. \`;_.. 1 J r an Iceland h Germany ' ' " Spain såå 1 x L 6. Greece 7. Chile 8. Scotland U l 9. Turkey 10. Et sonla ` å.i AR FT19.C. 5 " Side101

102 H. \-I-5.0, Iv- "m 1. "VA 7.; fi? e.fny; Marketing has already started Å ARC.'!'_l_C. P Side102

103 Long therm effect Ekstremsportveko at Voss O l 250 ' 2 S O Å ARCTIC CAM P Side103

104 Long therm effect Ekstremsportveko at Voss I \ I Athlets I Volunteer 7.00/\7_ 2007 \ 7.00 / \4OO /400 Å ET!9S$\ " Side104

105 Why Arctic Camp International? Promote Salten and explore North Norwegian Culture and heritage Exchange Culture Values cross borders Positioning Bodø and Salten Worldwide Further develop Bodø and Salten as an attractive destination Long term Strategy in terms of developing a strong pilot 2015 Show Bodø and Saltens diversity in terms of academic facilities Side105

106 ll Arctic Camp : I' International Participants from all over the world Ages years with their families _.- Inspiring activities for the young participants Exciting activities for the parents during the days Social activities every night 2015 Pilot Q. f ARCTIC* P Side106

107 Activities Cool science in aquaculture Nature & magic photos Fun with Aviation Exploring amazing nature Exciting science geology Evening/ Night: Social & cultural-activities Å ARCTIC CAMP INVH NAH()N1\1 Side107

108 Arrival Bodø Check in Welcome Divide into groups I - -- "v vio-'~.- f I 'gj `, I l 4 u (banal! fu' Q F' w-.-..s«~»-i-s~.. Á _» _ vw: Side108

109 Mi Aquaculture Fishing 1 - Visiting fishfarm - Fleinvaer & Bliksvaer - Art Museum - Prepare todays catch and prepare dinner. Å ARCTIC P Side109

110 I ' _. ` g \ i Aquaculture L Newton Gildeskål Photo Activity Sørfugløy V /I Å ^RCT19 94 P Side110

111 vw. SALT Introduction to Photocomposition Lunch in Lavvo TURN AROUND GROUPS Å Anette cw Side111

112 Saltstraumen Introduction to the world strongest Maelstrom Diving activity Viking history and activities at Tuvsjyen I y. Rib to Bodø, focus; Geology Å ARWCHCMCVA Side112

113 Newton Room Beiarn Nordlands largest deposit of caves.-.ii More than 70 milestone caves Explore the forces that chapes the caves Å ^RrCI 1,c caam Side113

114 Side114

115 How to succeed? Give a great experiences and visitors. for all participants Careful planning with particular focus on vision and future strategy. A stable and "high quality" network of providers who easily can identify with the concept; sponsors, suppliers, manufacturers, public authorities both local and national level. Strong economy and increasing public figures from year to year Quality in absolutely every aspect of the organization. Adapted to the Northern Norwegian culture and temperament! The inhabitants of Salten shall be happy and feel very proud of their local society because the event is conducted here. And, at best, be a contribution to that someone will or perhaps some Salten emigrants want to return in, ARCTIC CAMP IN\t*RN»\H()NA Side115

116 Side116

117 Side117

118 Side118

119 Side119

120 r o Some pictures from Nothern Norway.4»-. j 1/ ARCTIC P Side120