Innhold. Innledning s Leseopplæring i tønsbergskolen s God leseopplæring i tønsbergskolen s Samarbeid hjem-skole s.

Transkript

1

2 Innhold Innledning s Leseopplæring i tønsbergskolen s Leseopplæring er alle faglæreres ansvar 1.2 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet 1.3 Systematisk Observasjon av Lesing i tønsbergskolen 2.0 God leseopplæring i tønsbergskolen s Språklige ferdigheter 2.2 Avkodingsferdigheter 2.3 Strategisk lesing og utvikling av leseforståelse 2.4 Motivasjon og engasjement 3.0 Samarbeid hjem-skole s Skolens ansvar 3.2 Forventninger til hjemmet 4.0 Elever som ikke følger normal progresjon s Hvilke elever skal kartlegges individuelt 4.2 Tiltaksplan for elever med dysleksi/lese- og skrivevansker 5.0 Kartleggingsverktøy s. 14 1

3 Innledning Dette er en leseplan som omfatter hele tønsbergskolen, fra trinn, i alle fag. Målet med planen er å få et bedre og mer felles arbeid med leseopplæring i alle barne- og ungdomskoler i Tønsberg kommune. I 2012 ble det gjort et politisk vedtak om å innføre SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). Hensikten var å styrke elevenes leseferdighet, gi lærerne høy kompetanse innen leseutvikling, og ha et system som har faglig tyngde og som støtter seg på nyere forskning om lesing. Mange barn starter skolen med stor motivasjon og store forventninger til å lære å lese. Lesing er en høyt verdsatt ferdighet. Betydningen av å lykkes trer både tidlig og tydelig fram for eleven. Derfor er det viktig at elevene har en følelse av å lykkes, uansett ferdighetsnivå. Forskning viser at utviklingen av ordforrådet til elevene er en av de faktorene som påvirker leseforståelsen mest. Elever som starter på skolen med et godt ordforråd har store fordeler når de skal lære å lese (A.Håland, L. Helgevold og T. Hoel). Forskning viser også at utvikling av språk og ordforråd i stor grad skjer gjennom tekstlesing (A.Cunningham og K. Stanovitch). Både skolen og foreldrene må sørge for at elevene blir eksponert for ulike former for tekst. Det er viktig at elevene leser tekst på sitt nivå, for å få utbytte av lesingen. Lesing krever egenaktivitet, og vi må lære elevene å være aktive før, under og etter lesing. Vi må lære dem å lese strategisk. Elever som bruker læringsstrategier når de leser, lærer mer og utnytter kunnskapen sin på en mer effektiv måte (A. Håland, L. Helgevold og T. Hoel). I dette dokumentet bruker vi begrepet læringsstrategier. I faglitteraturen brukes begreper som lesestrategier, læringsstrategier og lesemåter om hverandre. Vi har valgt begrepet læringsstrategier vel vitende om at det i annen litteratur kan beskrives med andre ord. Gode lesere er seg bevisst sin tenkning, setter seg mål for lesingen sin, tar fram bakgrunnskunnskap, prøver å forstå enkeltord- og begreper, leser flere ganger, organiserer sine ideer, ser etter forfatterens struktur i teksten, stiller seg selv spørsmål, er utholdende og har kontroll (C.Santa og L.Engen) Å jobbe sammen med elevene mot målet om å bli en god leser, er utfordrende, men svært tilfredstillende når man følger elevenes positive utvikling. Planen ble påbegynt av tidligere prosjektleder for SOL Anne Gry Teigen, og har blitt videre utarbeidet av to arbeidsgrupper, en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet: Kristin Follesø Egeland (Sandeåsen skole), Ingunn Jentoft Gjerken (Husvik skole), Kari Ramstad (Byskogen skole), Gro Gulliksen (Presterød skole), Anette Undrum (Barkåker skole), Linda Nilsen (Volden skole), Yvonne Dyre-Hansen (Kongseik ungdomsskole), Marianne Heim og Vibeke Barstad Skjeggerød (Ringshaug ungdomsskole), Lise Ludahl Sørensen (Presterød ungdomsskole), Birgit Halvorsrød (Byskogen skole), Anlaug Sulutvedt og Håvard Storemoen (PPT) og Synne Anholt (Fagenheten Oppvekst). 2

4 1.0 Leseopplæring i tønsbergskolen 1.1 Leseopplæring er alle faglæreres ansvar I dagens samfunn må elevene stadig fordype seg i mer kompliserte fagtekster og har derfor behov for gode leseferdigheter. De første årene på skolen lærer elevene å lese og vi sier de knekker lesekoden. Etter hvert går lesingen over fra å være noe eleven gjør for å bli bedre til å lese, til å være et redskap for læring og opplevelse. På mellom- og ungdomstrinn skal elevene oftere reflektere over problemer og ta stilling til utfordringene, og dette krever både gode avkodingsferdigheter og leseforståelse. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) påpeker at alle lærere i skolen er leselærere og leseopplæring er et viktig område både i grunnskolen og på videregående skole. Alle faglærere i skolen har et ansvar for at elevene utvikler gode leseferdigheter. 3

5 1.2 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge Kunnskapsløftet skal integreres i opplæringen i alle fag. En delrapport fra evalueringen av innføringen av Kunnskapsløftet (Møller m.fl.2009) viser likevel at det er mange utfordringer knyttet til å se de grunnleggende ferdighetene som en naturlig del av det å arbeide med fag. Lesetiltak blir for eksempel lett omtalt som en form for tilpasset opplæring (Hertzberg, 2009:141). For å gi en god leseopplæring, har det blitt anbefalt at lærerne bør vektlegge de generelle beskrivelsene av hva lesing er i hvert fag, mer enn kompetansemålene i fagene, fordi kompetansemålene har vært for svakt formulert når det gjelder lesing i flere fag (Mork og Erlien, 2010, Frønes, Roe og Vagle, 2012). Fag Aspekt ved lesing Teksttyper og meningsskapende ressurser Engelsk Lese med flyt og forståelse, utforske, Ulike typer engelskspråklige tekster av lære av, reflektere, skaffe seg innsikt. varierende lengde og kompleksitet. Fremmedspråk Forstå, utforske og reflektere Stadig mer krevende tekster. Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon, vurdere Fagspesifikke tekster, kart, symboler Kunst og Tegn og symboler, ulike tekstuttrykk, Tolke, lese og forstå håndverk diagrammer, visuelle representasjoner, bruksanvisninger og arkitekttegninger Musikk Tolke og forstå, reflektere Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former Mat og helse Matematikk Granske, tolke, reflektere, vurdere kritisk Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold for notasjon. Lesing av tekster Faglige tekster: oppskrifter, bruksveiledninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement Naturfag Norsk RLE Samfunnsfag Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over og vurdere Oppleve, forstå, innhente informasjon, tolke, reflektere Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon, behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Fortellinger og fagstoff i tradisjonell og multimodal form Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart 4

6 1.3 Systematisk Observasjon av Lesing (SOL) i tønsbergskolen Tønsbergskolen har siden 2011 satset på SOL på 5 barneskoler (pilotskoler), og siden skoleåret 2012/2013 har alle kommunale barne- og ungdomskoler i kommunen fått opplæring i, og begynt å bruke dette kartleggingsverktøyet. Alle nyansatte i Tønsberg kommune skal ha kurs og opplæring i SOL-verktøyet. SOL er: - et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling - et program for kompetanseheving for lærere - et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle 10 årene - et verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte Gjennom kompetansehevingsprogrammet og observasjonsverktøyet SOL skal lærerne vise at de: - har kompetanse om lesing - bruker denne kunnskapen i forhold til elevene - har et systematisk system for å vise hvor elevene er i sin leseutvikling - hjelper flere elever å lykkes i sin skolegang Skolene forplikter seg til: - å ha SOL-ressurslærere som har tilstrekkelig avsatt tid til å lære opp kollegaer og utvikle SOLverktøyet på sin skole. - at alle SOL-resultater blir ført inn i Vokal, minst to ganger i året. 5

7 2.0 God leseopplæring i tønsbergskolen 6

8 2.1 Språklige ferdigheter Språklige ferdigheter er det emnet i planen som sterkest påpeker forholdet mellom de grunnleggende ferdighetene i å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne uttrykke seg muntlig. Språklig bevissthet innebærer at leseren kan flytte fokuset fra innholdet i språket, til språkets form. Språklig bevissthet kalles også for fonologisk bevissthet og det er dette som danner grunnlaget for at barn skal kunne mestre det alfabetiske prinsippet (Lyster, 2012) Språklig bevissthet trinn trinn trinn - Eleven skal kunne leke med språket, rim, regler og sanger - Eleven skal etter den første leseopplæringen ha tilegnet seg det alfabetiske prinsipp (SOL 3.1) - Eleven skal kunne lytte ut lyder i lydrette ord (SOL 3.2) - Eleven skal kunne binde sammen oppleste lyder i lydrette ord (SOL 3.3) - Eleven skal ha begrep om hva ord og setning er (SOL 3.5) Språklige ferdigheter/ordforråd - Eleven kan fortelle sammenhengende fra opplevelser - Eleven kan fortelle om handling i en fortelling/eventyr - Eleven skal kunne gjenfortelle fra opplevde tekster - Eleven kan dagligdagse ord/uttrykk og begreper - Elevene skal bruke læresamtalen som en måte å arbeide inn nytt lærestoff og fremme refleksjon på, i alle fag - Elevene skal reflektere sammen før, under og etter lesing, og på den måten bruke språket sitt, og ha andre elever og lærere som gode modeller - Eleven skal stoppe opp og spørre ved nye ord/begreper, og etter hvert ta i bruk strategier for å lære seg å bruke nye ord/begreper. Lærer legger opp til presentasjoner hvor elevene skal kunne ta i bruk nylærte ord/begreper - Eleven kan bruke dagligdagse ord/uttrykk og begreper og vise dette ved å kunne forklare ordet og bruke det i en naturlig sammenheng - Eleven forstår og anvender faguttrykk som brukes i de ulike fagene på trinnet - Elevene skal reflektere sammen før, under og etter lesing, og på denne måten bruke språket sitt - Elevene skal bruke læresamtalen som en måte å arbeide inn nytt lærestoff og fremme refleksjon på, i alle fag - Eleven skal ha strategier for å lære seg nye ord og begreper - Eleven skal bruke fagspråk. Faglærer er ansvarlig for nye faguttrykk og for samarbeid for å utvikle eleven sitt ordforråd over faggrenser - Nye fagord og andre viktige ord og begreper skal arbeides med muntlig/skriftlig ved hjelp av ulike læringsstrategier - Eleven og lærer skal bruke de nye ordene i ulike sammenhenger, for eksempel i det daglige, i muntlige og skriftlige arbeider, og i presentasjoner - Eleven skal jevnlig arbeide med å utvikle evne til refleksjon gjennom skriving i alle fagene - Elevene skal bruke læresamtalen som en måte å arbeide inn nytt lærestoff og fremme refleksjon på, i alle fag 7

9 2.2 Avkodingsferdigheter Å kode om er å greie å gjøre en kobling mellom lyd og tegn (bokstav/bokstavgruppe). Videre er det å se bokstavsekvenser, hele ord, meningsbærende enheter, setninger, avsnitt, større tekstbiter, hel tekst og sjanger trinn trinn trinn - Hver skole skal selv velge læreverk, rekkefølge og progresjon. Elevgruppa skal være utgangspunktet for dette arbeidet - Hver skole skal ha en egen systematisk og variert metodeplan for arbeidet med leseopplæringen. For begynneropplæringen er blant annet syntetisk, analytisk og helordslesing eksempler på gode metoder - Bokstavinnlæringen må skje i et tempo som frigjør god tid til jevnlig repetisjon - I opplæringen skal små og store bokstaver presenteres parallelt - Alle 1.trinns elever sin alfabetkunnskap skal sjekkes en gang om høsten, etter utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver om våren og etter innlæringen av hele alfabetet - Med SOL-verktøyet skal man sjekke avkodingsferdighet og lesehastighet/leseflyt, intonasjon og om eleven leser i samsvar med formålet med lesingen - Eleven skal, etter 4.trinn, gjenkjenne de 220 høyfrekvente ordene (SOL 5.1) - Eleven skal gjennom hele året veiledes i lesing av tilpassede tekster (veiledet lesing) - Hver skole skal selv velge læreverk, rekkefølge og progresjon. Elevgruppa skal være utgangspunktet for dette arbeidet - Hver skole skal ha en egen systematisk og variert metodeplan for arbeidet med leseopplæringen - Eleven skal ha automatisert de komplekse grafemene (SOL 6.1) - Eleven skal ha automatisert ordavkodingen (SOL 6.2) - Eleven skal lese alle vanlige ord rett (SOL 6.3, se 500 ords lista) - Eleven skal lese enkel/dobbel konsonant rett (SOL 6.4) - Eleven skal bruke fonologisk strategi som back up ved vanskelige og ukjente ord med vanskelige ortografiske mønstre (SOL 5.3) - Eleven skal lese med naturlig pause ved tegnsetting (SOL 6.7) - Setningslesing bør være automatisert etter 7.trinn (SOL 7.1) - Eleven skal i perioder, i løpet av året, bli veiledet i lesing av tilpassede tekster (veiledet lesing) - Eleven skal kunne lese, skrive og forstå de fleste ordene han/hun møter i tekstene - Eleven skal i det daglige arbeidet vise at han/hun mestrer ulike ordlesingsstrategier - Elevene skal kontinuerlig arbeide med ordlesing og ordkunnskap i alle fag og på alle trinn - Skolen skal ha kunnskaper om veiledet lesing 8

10 2.3 Strategisk lesing og utvikling av god leseforståelse Noen strategier er en kunstig måte å tvinge elevene inn i rett strategisk tankespor, og er ikke strategier voksne bruker (skriftlig) i sin læring. Vi bruker disse som opptrening i noe vi ønsker skal bli underbevisste strategier. Andre strategier er ment til å være viktige verktøy som kan brukes i elevenes egenlæring. Elever lærer på forskjellige måter og må få opplæring i mange ulike læringsstrategier. Alle elever i tønsbergskolen skal ha opplæring i læringsstrategier fra 1.trinn trinn trinn trinn Skolens plan om læringsstrategier/lesestrategier skal inn i skolens metodeplan, nevnt under punkt 2.2 For å etablere god leseforståelse skal eleven: Skolens plan om læringsstrategier/lesestrategier skal inn i skolens metodeplan, nevnt under punkt 2.2 Hver skole har en systematisk metodeplan for arbeidet med læringsstrategier/lesestrategier - vite hva de skal lære (være klar over læringsmålene) - kunne aktivere bakgrunnskunnskapene sine; for eksempel BISON, VØL, tankekart-fri assosiasjon - kunne sette ord på egen kunnskap; for eksempel ved å stille spørsmål fra teksten, de skal evne å svare på akkurat der spørsmål og tenk og let spørsmål (SOL 5.6), og å kunne gjenfortelle enkle tekster - kunne organisere kunnskap; for eksempel ved oppsummering av tekst - være aktiv i egen læringsprosess - vite hva de skal lære (være klar over læringsmålene) - kunne aktivere bakgrunnskunnskapene sine; for eksempel refleksjonsnotat - kunne sette ord på egen kunnskap; for eksempel å oppfatte en rød tråd i et enkelt hendelsesforløp (SOL 6.8), ved å gjenfortelle fra en selvlest tekst (SOL 6.9), ved å lese og forstå enkle skriftlige oppgaver og instruksjoner (SOL 6.10) - kunne organisere kunnskap; for eksempel selektiv markering, oppsummering, strukturpuslespill - være aktiv i egen læringsprosess; Eleven bør kunne overvåke forståelsen av egen lesing (SOL 8.3) - vite hva de skal lære (være klar over læringsmålene) - kunne aktivere bakgrunnskunnskapene sine; for eksempel kunne aktivere og bruke sine bakgrunnskunnskaper i møte med tekst (8.2), kunne bruke tankekart både som en måte å strukturere bakgrunnskunnskap på og som en måte å strukturere fagstoffet innenfor et tema (SOL 8.8) - kunne sette ord på egen kunnskap; for eksempel kunne oppsummere, referere og reflektere rundt tekster (SOL 9.5) - kunne organisere kunnskap; for eksempel å kunne trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker som nøkkelord, rammenotat, styrkenotat og tokolonnenotat (SOL 8.6) - være aktiv i egen læringsprosess; for eksempel overvåke egen lesing, lese om igjen og korrigere seg selv, og kan benytte effektive strategier når han/hun støter på ukjente ord (SOL 8.3), bruker og velger rett strategi etter formålet med lesingen (SOL 9.1) 9

11 2.4 Motivasjon og engasjement Motivasjon er grunnleggende for leseengasjement, og virker inn på prestasjoner i lesing. Dette innebærer at arbeidet med elevenes motivasjon er en sentral del av god leseopplæring. Engasjement er knyttet til den drivkraften som skapes når elevene forstår hvorfor lesingen er viktig, hva hensikten med lesingen er eller når de selv lar seg fange av det de leser. Lesing er en personlig opplevelse, der drivkraften for å lese kommer innenfra og inspireres og styres av gode leseopplevelser (udir: Komponenter i god leseopplæring) trinn trinn trinn - Alle elever i Tønsberg skal ha tilgang til litteratur som er tilpasset deres leseferdigheter - Elevene skal alltid ha tilgang til ulike typer litteratur; skjønnlitteratur, faktabøker, småbøker, tidsskrifter, tegneserier, aviser, internett og fagbøker - Alle elever skal ha tid til å lese på skolen hver dag - Alle elever skal ha leselekse hver dag - En voksen skal lese høyt for elevene hver dag - Alle elever i Tønsberg skal ha tilgang til litteratur som er tilpasset deres leseferdigheter - Elevene skal alltid ha tilgang til ulike typer litteratur; skjønnlitteratur, faktabøker, småbøker, tidsskrifter, tegneserier, aviser, internett og fagbøker - Alle elever skal lese selvvalgt litteratur hver uke - I løpet av uka skal elevene lese minimum 60 minutter, for eksempel 15 minutter fire dager i uka - Elevene skal ha leselekse med en klar bestilling hver dag. Noen av leseleksene skal være i andre fag enn norsk - En voksen skal lese høyt for elevene hver uke - Elevene skal lese høyt for medelever eller voksne hver uke. - Skolen skal legge til rette for litteraturformidling hvert år. Det kan for eksempel være av bibliotekar, lesegjest eller forfattere - Alle elever i Tønsberg skal ha tilgang til litteratur som er tilpasset deres leseferdigheter - Elevene skal alltid ha tilgang til ulike typer litteratur; skjønnlitteratur, faktabøker, småbøker, tidsskrifter, tegneserier, aviser, internett og fagbøker - Elevene skal lese 20 minutter hver dag i selvvalgt litteratur på 8.- og 9. trinn. Tiden skal fordeles mellom flere fag - Skolen skal legge til rette for litteraturformidling hvert år. Det kan for eksempel være av bibliotekar, lesegjest eller forfattere 10

12 3.0 Samarbeid skole-hjem 3.1 Skolens ansvar - Samarbeidet mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. - Skolen skal ha en oppdatert ukeplan/læringsplan liggende på sine nettsider, med kompetanseog/eller læringsmål i de ulike fagene, slik at foresatte og elever kan følge med. - På minst et foreldremøte i året skal barne- og ungdomskolen gi foreldre påfyll og ny kunnskap om lesing og læringsstrategier. - Skolen skal på utviklingssamtalene gi foresatte en tilbakemelding på hvor eleven er i sin leseutvikling og gi eleven en framovermelding i forhold til leseutvikling. 3.2 Forventninger til hjemmet Foreldre og foresatte har hovedansvar for egne barn, og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Det betyr at: - Foresatte møter på foreldremøter og utviklingssamtaler for å få påfyll og ny kunnskap om lesing og lesestrategier. - På barnetrinnet hører de foresatte eleven i leseleksa hver dag. - Foresatte følger opp elevenes lesing hjemme gjennom samtale om det de har lest. - Foresatte orienterer seg på skolens nettsider og/eller ukeplanen i forhold til leselekser, leseprosjekt og lesesatsingen på skolen. - Foresatte legger til rette for lesing i hjemmet og stimulerer til å bruke bibliotek, aviser, ukeblader, tidsskrifter, skolebøker og internett. 11

13 4.0 Elever som ikke følger normal progresjon Skolene skal systematisk observere leseutviklingen til alle elever fra 1.trinn. Alle elever skal ha leseopplæringen sin ut fra det SOL-trinnet de er på. Tiltak er beskrevet i SOL-permen. 4.1 Hvilke elever skal kartlegges individuelt? Alle elever i Tønsberg kommune skal få kartlagt sine leseferdigheter på årstrinn med Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver. Resultatene av kartleggingsprøvene kan plasseres over eller på/under en fastsatt bekymringsgrense. Hvis en elev har resultater under kritisk grense på to eller flere av deltestene, bør eleven kartlegges individuelt. Det kan for eksempel skje med STAS (fra 2.trinn), og sees i sammenheng med elevens SOL-resultater. Det kan være andre grunner til at en elev bør kartlegges individuelt. Spesielt gjelder dette for eldre elever. For eksempel når en elev har dårligere faglig utvikling i lesing/skriving enn forventet. For eldre elever bør spesielt den skriftlige utviklingen vurderes, og sees i sammenheng med resultatene av SOL-kartleggingen. Alle elever som blir individuelt kartlagt skal vurderes på nytt etter en periode med særskilt tilrettelegging. Hvis en elev har vist liten framgang etter perioden med særskilt tilrettelegging, bør det på kontaktmøte vurderes om han/hun bør utredes videre i PPT. 4.2 Tiltaksplan for elever med dysleksi/lese- og skrivevansker Behovet for tiltak vil variere med grad av vansker og alder. I tillegg til den kommunale tiltakslisten har også skolene anledning til å lage egne tiltak. - Tilpassede lekser - Tilbud om lesekurs (må spesifiseres i forhold til årstrinn, innhold og lengde) - Hjelp til å finne tilpassede tekster for lesetrening - Skolen er behjelpelige med søknad om programvare for lese- og skrivestøtte fra Hjelpemiddelsentralen (for eksempel LingDys, LingRight, Voxit Speakapp eller Cdord) - Skolen gir opplæring i de aktuelle programmene - Pc brukes i alle større skrivearbeider i alle fag - Tilbud om opplesing av oppgavetekster på matematikkprøver - Adgang til å besvare prøver i for eksempel samfunnsfag, RLE og lignende fag muntlig - Etter avtale lengre tid på prøver og heldagsprøver - Tilbud om kurs i lesing/skriving i engelsk (må spesifiseres i forhold til årstrinn, innhold og lengde) - Tilgang på lydbøker der det er behov for det - En time lengre tid ved eksamen på årstrinn 10 12

14 - Fritak for formell vurdering i norsk sidemål (hvis dette er aktuelt, må eleven ha en tilråding fra PPT om at vanskene er så betydelige at eleven bør fokusere på hovedmålet som en del av den tilpassede opplæringen) 13

15 5.0 Kartlegging I Tønsbergskolen har vi noen kartleggingsverktøy som er obligatoriske for alle elever i kommunen. I tillegg finnes det flere andre gode kartleggingsverktøy når man trenger å kartlegge en elev individuelt eller en hel klasse. Den følgende listen er kartleggingsverktøy kommunen anser som gode til sitt bruk. 5.1 Obligatoriske kartleggingsverktøy - Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i lesing olktrinn - Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn - SOL: Systematisk Observasjon av Lesing 5.2 Kartleggingsverktøy - STAS (Standardisert test for avkoding og staving trinn) - Ordkjedetesten - Kartleggeren ( trinn) - Språk 6-16 ( trinn) 14