Utdanningsforbundet Hedmark Fylkesstyret Protokoll 04/2015- nytt styre Saksbehandler: Tone Stangnes Gjerstad Utskrift:

Transkript

1 Utdanningsforbundet Hedmark Fylkesstyret Protokoll 04/2015- nytt styre Saksbehandler: Tone Stangnes Gjerstad Utskrift: Møtedato/tidspunkt: Sted: Kristin Lavransdatters vei 18 Saksnummer: Sak /2015 Innkalte Ikke innkalte varamedlemmer: Forfall: Fra sekretariatet: Møteledere: Sekretær: Egil Reinemo (ikke første dag) Lise Beathe Hov Inger Marie Kleppan Georgstad (ikke første dag ) Unni Høiberg Rudi Syversen (ikke andre dag fra ) Birgitte Røros (ikke første dag , ikke andre dag) Heidi Jørgensen (ikke første dag ) Jarle Bruun Olsen Steinar Laberg (ikke første dag og , ikke andre dag ) Karin B. Holter (ikke andre dag fra ) Anette Berg Roger Hansen Knut Linstad Line Kristiansen (ikke andre dag) Tom Haget Lasse Weckhorst (ikke andre dag fra xx) Inger Stenvaag. Pensjoniststyret Joakim Bang, Pedagogstudentene Jarle Bruun Olsen Roger Hansen Tom Haget Joakim Bang Tone Stangnes Gjerstad Unni Høiberg og Anette Berg Tone Stangnes Gjerstad Sak 166/2015 Godkjenning av sakliste Sak 167/2015 Godkjenning av protokoll fra fylkesstyret Sak 168/2015 Protokoll fra AU nr. 13 og 14 Sak 169/2015 Protokoll fra sentralstyret Sak 170/2015 Nytt fra Hedmark fylkeskommune Sak 171/2015 Referatsaker a) Referat fra styremøte i UDF Trysil b) Referat UDF Trysil c) Referat fra pensjoniststyret d) Referat fra sentralt lederråd e) Protokoll fra styremøte i Hamar f) Referat fra kontaktforum sentralt i september g) Referat fra styremøte i UDF Stor-Elvdal, september 2015 h) Referat fra sentralt kontaktforum i grunnskole, september 2015 i) Referat fra styremøte i Våler j) Referat fra styremøte i Våler Side 1 Fylkesstyret_protokoll_

2 Sak 172/2015 k) Styremøteprotokoll fra UDF Elverum Oppnevninger a) Avis Glaze Sak 173/2015 Redegjørelse for tilbudsstrukturen i videregående opplæring Sak 174/2015 Landsmøtesaker Sak 175/2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark innledende arbeid Sak 176/2015 Ny grunnskolelærerutdanning, konsekvenser for praksisfeltet Sak 177/2015 Arbeidstid i barnehagen Sak 178/2015 Høring: endring i opplæringsloven friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskolering m.m Sak 179/2015 Høring: Endringer i universitets- og høgskoleloven Sak 180/2015 Forslag til hovedtillitsvalgt for barnehager i Espira Sak 181/2015 Sentralstyresaker Sak 182/2015 Vara til pensjoniststyret, sak fra pensjoniststyret Sak 183/2015 Kursplan 2016 Sak 184/2015 Orientering om tariff 2016 Sak 185/2015 Sak 186/2015 Møteplan Neste møte ############################################################################ Protokollen er ikke endelig før den er behandlet og godkjent i neste møte, og må derfor sammenholdes med eventuelle rettinger/merknader i neste protokoll. Sak 166/2015 Godkjenning av sakliste Sakslisten godkjennes. Sak 167/2015 Godkjenning av protokoll fra fylkesstyret nr. 3 Protokollen godkjennes. Sak 168/2015 Protokoll fra AU nr. 13 og 14 Protokollene godkjennes. Sak 169/2015 Protokoll fra sentralstyret Protokollen tas til etterretning. Sak 170/2015 Nytt fra Hedmark fylkeskommune Rudi Syversen orienterte om at vår utpeking av hovedverneombud er nå vedtatt av Fylkeskommunen. Vedkommende skal også få 100 % frikjøp. Unni Høiberg orienterte om undervisningsvurdering. Det jobbes sentralt med en ny standard for Side 2 Fylkesstyret_protokoll_

3 vurdering som prøves ut i ulike fylker. Hedmark kjører den vurderingspraksis som vi ble enig om i fjor. Det er nå opp til hver enkelt skole og vurdere omfanget og skriftlighet i forbindelse med dette. Det skal vurderes om vi skal over på den nasjonale standarden. Høringen om innspill til tilbudsstrukturen er sendt ut. De hovedtillitsvalgte har tatt den til orientering. Vi kommer ikke til å sende inn innspill på denne høringen. Det er ikke anledning til å komme med innspill til nye tilbud ved den enkelte skole. Fylkesstyret diskuterte og kommenterte sakene. Informasjonen tas til orientering. Sak 171/2015 Referatsaker a) Referat fra styremøte i UDF Trysil b) Referat UDF Trysil c) Referat fra pensjoniststyret d) Referat fra sentralt lederråd e) Protokoll fra styremøte i Hamar f) Referat fra kontaktforum sentralt i september g) Referat fra styremøte i UDF Stor-Elvdal, september 2015 h) Referat fra sentralt kontaktforum i grunnskole, september 2015 i) Referat fra styremøte i Våler j) Referat fra styremøte i Våler k) Styremøteprotokoll fra UDF Elverum Referatene tas til orientering. Sak 172/2015 Oppnevninger a) Avis Glaze 24. november Vi har tre ledige plasser på dette kurset da Inger Marie Kleppan Georgstad ikke kan delta grunnet annet oppdrag. Steinar Laberg, Line Kristiansen og Heidi Jørgensen oppnevnes. Egil melder fra til Fylkesmannen. Sak 173/2015 Redegjørelse for tilbudsstrukturen i videregående opplæring Kasper Tøstiengen fra Hedmark fylkeskommune var på besøk og redegjorde for tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Hedmark. Informasjonen tas til orientering. Sak 174/2015 Landsmøtesaker Egil Reinemo orienterte og la fram følgende saksdokument: Side 3 Fylkesstyret_protokoll_

4 Landsmøte 2015 avholdes på Thon Hotel Arena, Lillestrøm, i perioden Delegasjonene samles søndag kl, 16.00, med hjemreise fredag på formiddagen. Landsmøtedelegasjonen har avholdt egne delegasjonsmøter 11/9, 29/9 og 27/10, i tillegg til felles delegasjonsmøter med UDF Oppland 12/10 og 26/10. Fylkesleder har deltatt på to samlinger for fylkeslederne 24/9 og 21/10, der vi har gått gjennom landsmøtesakene i den hensikt å få en oversikt over delegasjonenes tilnærming / behandling av saker, samt om mulig få til en «harmonisering» av innkomne forslag fra fylkesnivå. Videre har fylkesleder deltatt på to samlinger for delegasjonsledere 25/9 og 22/10. Delegasjonen har gjennomgått landsmøtesakene på bakgrunn av fylkesårsmøtevedtak, behandling i fylkesstyret sak 136/2015 og sak 160/2015, saksdokumenter utarbeidet av sentralt nivå, innspill fra ulike fylkeslag og fellesmøter med UDF Oppland. Med utgangspunkt i forannevnte, har delegasjonen likevel fortsatt behov for å drøfte noen av sakene / deler av saker med fylkesstyret, i den hensikt å avklare noen spørsmål av mer prinsipiell art. Spørsmål / saker til avklaring: Sak 2: Valg -valg av en eller to nestledere, herunder hvem. Kolbjørg Ø. har trukket sitt kandidatur som nestleder, stiller til valg som sst-medlem. (Egil orienterer) -valg av rep.skap. (jf. valgkomiteens innstilling) Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling -økonomi og lokallag (innkommet forslag fra et fylkeslag vedr. frikjøp atv / klubbleder ift antall medlemmer i klubb) -Sak 4.2 Vedtektsendringer 16A, s. 3 Gjenvalg av tillitsvalgte 11, s. 6 Medlemsgrupper pensjonister 13.1, s. 7 Pensjonistmedlemmer 33.3, s. 9 SST pensjonister jf Struktur på fylkesplan 38.5, s. 9 Utvalg, råd og fora (sentralt pensjoniststyre) 61.2, s. 12 vs 61.3 vs. 61.3, s s. 15 / s. 15 / 47.2 s. 16 (valg av kontaktpersoner; sst og fst) 11.1 s. 20 Ledermedlemmer medlemsgruppe 15.1 s. 24 Kvotering kjønn 32.2 s. 27 Rep.skap , s. 29 SST erstattes av et landsstyre 69.3 s. 36 Klubben 8, s. 36 Utelukkelse (ekskludering) -Sak 5 Profesjonsetisk råd (forslag om fast ordning vs prøveordning) -Sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid (forslag vedr. forhandlingsansvar for lærere) -Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår: linje 73 fagstilling (lederlønn) linje 96 etter- og videreutdanning (skal vi lønnsdifferensiere etterutdanning?) linje 118 spesialisering-begrepet!! (fst + Hordaland) Side 4 Fylkesstyret_protokoll_

5 I tillegg vil den enkelte arbeidsgruppe (sak fordelt på delegasjonen) legge fram forslag til endringer. Forslag til vedtak: Delegasjonen tar momenter framkommet under debatten til etterretning. Fylkesstyret diskuterte alle sakene. Alle momentene fremkommer i eget notat som delegasjonen fikk med seg til landsmøtet. Landsmøtesak 2 Valg: Fylkesstyret forholder seg til valgkomiteens innstilling. Landsmøtesak 4 økonomi og ressursfordeling: Egil Reinemo orienterte om saken. Det vil komme et forslag om å senke trappa for frikjøp av klubbleder ned til 35 medlemmer. Dette vil være en stor endring og innebære store kostnader. Intensjonen er god, men flere fylkeslag mener at dette er en rep.skapsvedtak. De har nå trukket forslaget og omgjør dette. Delegasjonen støtter intensjonen, og trappa bør være gjenstand for debatt på et tidspunkt. Frikjøp på klubbnivå ville antagelig bli dobbelt så dyrt med et slikt forslag. Landsmøtesak 4.2 Vedtektsendringer Egil orienterte om saken vedtektsendringer og de ulike forslagene. 16A, s. 3 Gjenvalg av tillitsvalgte Fylkesstyret er enige om at det bør være en begrensing på 12 år. Dette skal også gjelde vervet som hovedtillitsvalgt. 11, s. 6 Medlemsgrupper pensjonister Vi fremmer forslag om egen medlemsgruppe for pensjonistene på landsmøtet. 13.1, s. 7 Pensjonistmedlemmer 33.3, s. 9 SST pensjonister jf Struktur på fylkesplan 38.5, s. 9 Utvalg, råd og fora (sentralt pensjoniststyre) 61.2, s. 12 vs 61.3 vs. 61.3, s. 13 Egil gjennomgikk delegasjonens syn i forhold til disse paragrafene s. 15 / s. 15 / 47.2 s. 16 (valg av kontaktpersoner; sst og fst) Egil orienterte om bakgrunn for saken. Delegasjonen går for forslag som fremmer valg av kontaktpersoner på årsmøtet. Side 5 Fylkesstyret_protokoll_

6 11.1 s. 20 Ledermedlemmer medlemsgruppe Delegasjonen går for forslag som fremmer valg av kontaktpersoner på årsmøtet s. 24 Kvotering kjønn Delegasjonen går for å støtte Telemark sitt forslag s. 27 Rep.skap Delegasjonen opprettholder sitt forslag på landsmøtet , s. 29 SST erstattes av et landsstyre 69.3 s. 36 Klubben 8, s. 36 Utelukkelse (ekskludering) Medlemmer i delegasjonen står fritt til å stemme etter sin egen overbevisning. Landsmøtesak 6.4 Inger Marie Kleppan gjennomgikk delegasjonens forslag til endringer i kulepunktene. Landsmøtesak 5 profesjonsetisk råd Delegasjonen til Hedmark er i mot opprettelse av et profesjonsetisk råd, og Steinar Laberg bekler talerstolen. Landsmøtesak 6.1 kvalitet og profesjonsutvikling Steinar Laberg gjennomgikk endringsforslag i saken. Delegasjonen tar med seg innspill som har kommet. Steinar og Unni skrifteliggjør det som delegasjonen mener til søndag. Landsmøtesak 6.2 Styring og ledelse Rudi orienterte om endringsforslag. Rudi og Karin renskriver forslagene til søndag. Landsmøtesak 6.3 Lønns- og arbeidsvilkår Side 6 Fylkesstyret_protokoll_

7 Egil orienterte om nytt forslag fra Oslo og Hordaland. Delte ut et nytt helhetlig forslag fra disse fylkene. Våre forslag til endringer er stort sett ivaretatt. Fylkesstyret så på sentralstyrets forslag og forslaget fra Oslo/Hordaland. Delegasjonen leser forslaget fram til søndag og da tar delegasjonen saken opp igjen. Delegasjonen tar momenter framkommet under debatten til etterretning. Fylkesstyret forholder seg til valgkomiteens innstilling Fylkesstyret er enige om at det bør være en begrensing på 12 år. Dette skal også gjelde vervet som hovedtillitsvalgt. Vi fremmer forslag om egen medlemsgruppe for pensjonistene på landsmøtet. Delegasjonen går for forslag som fremmer valg av kontaktpersoner på årsmøtet. Delegasjonen går for å støtte Telemark sitt forslag når det gjelder kvotering. Delegasjonen opprettholder sitt forslag på landsmøtet når det gjelder rep.skapet. Medlemmer i delegasjonen står fritt til å stemme etter sin egen overbevisning når det gjelder utelukkelse. Delegasjonen til Hedmark er i mot opprettelse av et profesjonsetisk råd, og Steinar Laberg bekler talerstolen. Delegasjonen tar med seg innspill som har kommet i sak 6.1. Steinar og Unni skrifteliggjør det som delegasjonen mener til søndag. Delegasjonen leser forslaget i sak 6.3 fram til søndag og da tar delegasjonen saken opp igjen. Sak 175/2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark innledende arbeid Egil orienterte og la fram følgende saksdokument: Saken ble utsatt i forrige fylkesstyremøte pga. øvrig saksmengde. Den tas opp på fk. møte, og jeg viser til tidligere utarbeidet saksgrunnlag. Den gjengis i sin helhet. I tillegg kommer at landsmøte i sin sak 6: Vi utdanner Norge, fordelt på fire separate deler, skal foreta vedtak både i forhold til selve tekstgrunnlaget og innsatsområdene. Innsatsområdene vil innebære forpliktelser for hele organisasjonen, fra sentralt nivå til lokallags-/klubbnivå. Dette vil medføre at landsmøtevedtak må innarbeides i vår handlingsplan der vårt nivå berøres, i tillegg til vedtak fattet på vårt eget fylkesårsmøte, jf. innhold i neste avsnitt.. Jeg har i forlengelsen av gjennomgang av forventningsavklaringer, som vi har hatt oppe på de to første fylkesstyremøtene, tenkt litt mer i forhold til kommende arbeid med handlingsplan. Vi skal jo / er pålagt å utarbeide en handlingsplan for fylkeslaget med utgangspunkt i vedtak i de politiske sakene fra fylkesårsmøtet og kommende landsmøte. Vi har satt dette arbeidet litt på vent i påvente av nettopp landsmøtet. Forrige fylkesstyre drodlet også i sin forberedelse av årsmøtet litt rundt tanken om å utarbeide en visjon for inneværende periode, etter forslag fra Steinar. Vi landet ikke saken konkret på årsmøtet, men vi ble vel enige om at ideen om en visjon skulle jobbes videre med. Å utmeisle en visjon tar tid, og det er ikke enkelt å «produsere» en visjon som er overgripende, altomfattende, visjonær og samtidig konkret nok til å kunne motivere og stimulere tilstrekkelig Jeg har snakket litt med Lise Beathe rundt dette, og lansert tanken om å ta en runde i fylkesstyret vedrørende overordnet mål for arbeidet i perioden. Dette som et alternativ / tillegg til visjons-tanken. Jeg tenker det kan være hensiktsmessig å synliggjøre noen overordnede perspektiver / mål for perioden. Hvor vil vi (fylkesstyret / ledelsen / medlemsgruppene) være i 2019, hva tenker vi at vi skal ha oppnådd og hvordan skal dette Side 7 Fylkesstyret_protokoll_

8 forplikte oss i det videre arbeidet inneværende periode? Dette må selvfølgelig bli synliggjort, brutt ned og konkretisert gjennom H-plan, men kanskje vi kan starte arbeidet nå for å ha noe mer tid på akkurat dette. I tillegg kunne jeg driste meg til å foreslå at fylkesstyrets medlemmer med utgangspunkt i medlemsgruppetilhørighet, kunne påbegynne noe arbeid med handlingsplanen uavhengig av kommende landsmøtevedtak. Vi har en rekke kulepunkter vedtatt på fylkesårsmøtet, og det kunne være hensiktsmessig å ta en gjennomgang av dette for å «oppdatere» oss igjen på hva årsmøtet gav av føringer. Kanskje kan fylkesstyremedlemmer som ikke skal på landsmøtet, ta noe tak i saken.. Hva tenker dere? Jeg skal prøve å klargjøre enda noe mer i mitt eget hode til fylkesstyremøtet, og da skal jeg forsøke å være noe mer presis med hva jeg tenker på. Forslag til vedtak: Jeg unngår bevisst å komme med noe forslag til vedtak i saken, men håper fylkesstyret vil være med på en samtale rundt forslaget. Egil orienterte om sin inngang til saken: En handlingsplan skal være førende for oss, og vi bør jobbe med dette sammen med lokallagene. Visjonen bør fylkesstyret starte med og legge fram for kontaktforum som bidrar videre. Mellom dette ligger det et handlingsrom. Hva er det fylkesstyret tenker at vi skal oppnå i disse fire årene. Hva har vi klart å oppnå, og hva har vi ikke klart å oppnå. Dette bør være av mer prinsipiell, retningsgivende art i Hedmark. Skal Utdanningsforbundet bli en mer troverdig samfunnsaktør, må vi ha en politikk som opinionen kan si er spiselig. Vi skal hensynta grasrota og at vi er en fagorganisasjon. Hvilke grep må vi ta for at Udf Hedmark og sentralt skal bli den aktøren som folk lytter til. Vi må bli en slik aktør i forhold de ulike eksterne aktørene. Da har vi en jobb å gjøre. Dette handler om omdømmebygging. Klarer vi å utarbeide noen prinsipper som vi prøver oss selv på om fire år? Er det noe som skal synliggjøres i et internt notat, som ikke trenger å stå i handlingsplanen. Når vi diskuterer i kontaktforum så snakker vi om handlingsplanen, men internt handler det om våre krav til oss selv (internt mål for oss). Er det interessant for fylkesstyret å jobbe på denne måten. Signalene jeg får i fra noen hold, er at vi blir sett på som en bremsekloss i systemet. Dette er uheldig. Vi opplever å ta opp saker med kontaktforum som ikke var godt nok forberedt. Hvordan skal vi oppnå at kontaktforum skal bli et politisk verksted? Dette bør vi ta på et fylkesstyremøte. Det vil kreve tid og krefter. Er tankegangen interessant for fylkesstyret? Vi er forpliktet på å prøve å utarbeide en visjon. Momenter i debatten: Dette er en spennende tanke, her kan vi oppleve et stort krysspress? Eksterne aktører vil kanskje forvente noe annet av oss enn det medlemmene våre vil. Det kan bli utfordrende. Høres spennende ut, noe å tenke videre på. Det kan være aktuelt å gå videre på dette i julemøtet. Plans are nothing, planing is everything. Ofte så kan handlingsplanen bli statisk og altoverveiende. Viktig med kompetanse framfor rigide strukturer. Saken settes opp på desembermøtet for videre arbeid overordnet mål for fylkesstyrets arbeid. Sak 176/2015 Ny grunnskolelærerutdanning, konsekvenser for praksisfeltet Side 8 Fylkesstyret_protokoll_

9 Inger Marie Kleppan Georgstad orienterte og la fram følgende saksdokument: Kort sammendrag: Det har dukket opp eksempler på at lærere med ny utdanning får forskjellig lønn ut fra hvilket trinn de underviser på. Sentralleddet ønsker å få beskjed hvis det skjer hos oss også. Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark informerer om saken på storkurs, og oppfordrer alle tillitsvalgte på lokallagsnivå og arbeidsplass nivå om å undersøke vilkårene for de nyutdannede i sin kommune og på sin arbeidsplass, og gi oss tilbakemelding om hvordan situasjonen er. Saksframstilling: Det eksisterer to grunnskolelærerutdanninger (GLU), en for undervisning på trinn, og en for trinn. I 2014 var de første studentene med ny grunnskolelærerutdanning ferdig utdannet. Nå har det dukket opp noen få eksempler på at lærere med GLU 5-10 blir lønnet korrekt når de underviser på trinn, men hvis de får timer på trinn ved den samme skolen, blir de lønnet som ufaglærte. Sentralleddet ønsker å få beskjed hvis vi oppdager at dette skjer i vårt fylke også, slik at dette ikke blir vanlig praksis. Er det noen i fylkesstyret som har hørt om noen liknende tilfeller i Hedmark? I forslag til vedtak ligger det en oppfordring til alle lokallag og arbeidsplasstillitsvalgte. Er det en god måte å gripe an saken, eller vil det gi noen ledere «gode» idéer? Har vi bakgrunn for å hevde at lærere med 5-10 utdanning har kompetanse til å undervise elever på trinn, og bør få samme lønn som en med formell kompetanse på undervisningstrinnet? Hvilke konsekvenser vil dette få for våre tillitsvalgte som skal være med på å utforme utlysningstekster og bemanningsplaner? Momenter i debatten: Dette bør absolutt informeres om på storkurs. Finnes det ingen sentrale retningslinjer for dette? Dette er vel en utilsiktet konsekvens av et skrivebordsvedtak. Dette kan føre til noe spesielle konsekvenser for enkeltmedlemmer. Viktig at dette blir satt på dagsorden. Glu 1-7 har færre søkere enn glu Dette kan føre til at kommunene ansetter 5-10 lærere og bruker dem i 1-4 klasse, slik at de får billigere arbeidskraft. Vi må passe på at ikke kommunene benytter den kompetansen de har i kommunen på «feil» plass. Bør vi ikke få vurdert disse sakene slik at det skapes en form for presedens. Kan det være en ide å informere om dette når vi har jobbsøkerkurs på høgskolen til våren? Dette er saker som betyr så mye for så mange, at de sentrale parter må ta tak i det. Opplæringsloven skal sikre elevenes rettigheter til et kvalitativt godt utdanningstilbud. Skoleledere skal påse at dette skjer, og ikke sette lærere til å undervise der de ikke har kompetanse. Side 9 Fylkesstyret_protokoll_

10 Det er for eksempel stor forskjell på norskfaget til en 5-10 lærer og en 1-7 lærer. En lærer med 5-10 utdanning vil ikke ha kompetanse til å undervise i norsk på barnetrinnet. Det vil nesten være det samme som å ta inn en fra gata fordi «vi alle kan norsk». Burde ikke fylkesstyret ha en større saksutredning og finne ut mer, slik at vi vet mer før vi tar stilling til problemstillingen? For meg er dette to problemstillinger, organiseringen av skolen, og lønns- og arbeidsvilkårene til den enkelte lærer. Utdanningsforbundet Hedmark informerer om saken på storkurs, og oppfordrer alle tillitsvalgte på lokallagsnivå og arbeidsplassnivå om å undersøke vilkårene for de nyutdannede i sin kommune og på sin arbeidsplass, og gi oss tilbakemelding om hvordan situasjonen er. Problemstillingen tas med i planleggingen av jobbsøkerkurs i samarbeid med PS på vårparten. Innspillene tas også med til kontaktforum sentralt. Det settes opp en ny sak hvor vi går litt dypere inn i problemsstillingen i januar. Sak 177/2015 Arbeidstid i barnehagen Birgitte Røros orienterte og la fram følgende dokument: Særavtalen som regulerer arbeidstid i barnehagen, SFS 2201, ble endret gjennom en nemndskjennelse og har nå fungert i nærmere tre år. Denne avtalen utløper Det har vært et behov for og ønske om å undersøke virkningene av den endrede arbeidstidsbestemmelsen, og det har vært viktig at medlemmer i barnehagene får anledning til å fortelle om hvordan avtalen praktiseres i dag. Formålet med spørreundersøkelsen som ble gjennomført, har vært å kartlegge og sette søkelyset på hvordan avtalen fungerer. Både når det gjelder å utføre et profesjonelt og kvalitativt godt arbeid, og hvilken virkning avtalen har på pedagogenes arbeidsvilkår. Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot barnehagelærere og styrere som er medlemmer i Utdanningsforbundet og som arbeider i KS-området. Tid til forberedelser, refleksjon og faglig ajourføring er nødvendig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. En organisering av arbeidstiden som gir pedagogene reelt rom for dette og som også gir rom til samarbeid for pedagoger og personale, er av avgjørende betydning for kvaliteten i barnas barnehagehverdag. Endringer i særavtalen for pedagogisk personale i barnehagen i KS tariffområde, har ført til at mange tillitsvalgte melder at medlemmene opplever at planleggingstiden er under press og at dette har vært spesielt tydelig de siste årene. Temaet arbeidstid i barnehagen har gjennom de siste årene blitt belyst og dokumentert gjennom flere undersøkelser og rapporter, som «Undersøkelse av praktisering av SFS 2201» (Rambøll 2013) og «Tid til å være førskolelærer» (Respons 2013). Disse er undersøkelser og rapporter som beskriver situasjonen og forteller om realiteten slik den blir opplevd i barnehagene. Barnehagelærere beskriver en hverdag der for lav bemanning og mangel på vikarer fører til at de ikke får mulighet til å gjøre det faglige arbeidet på tilfredsstillende vis. Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert undersøkelse. Alle barnehagelærere i KS-området med medlemskap i Utdanningsforbundet til sammen personer fikk tilsendt undersøkelsen i juni barnehagelærere hadde en e-postadresse som ikke fungerte og derfor likevel ikke mottok undersøkelsen personer besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 33,6. Side 10 Fylkesstyret_protokoll_

11 Det som i hovedsak kommer frem i rapporten er at mange pedagoger nå føler at de ikke får nok tid til planlegging. Før 2011 da det var 4 timer ubunden planleggingstid, var det lettere å gjennomføre planarbeidet. Dette fordi pedagogen var fysisk borte fra arbeidsplassen og kunne jobbe uforstyrret når det passet den enkelte. I følge rapporten melder 15 % av de som svarte at pedagogens planleggingstid er redusert til 1 2 timer i uka. I følge avtalen kan det inngås ordninger som gagner hver enkelt pedagog, men mange føler at de har mistet styringsretten over egen planleggingstid. ¼ av tiden brukes til fellestid. Mange mangler kontorplasser. 46 % deler kontor med andre og det er flere som bruker møterom, personalrom eller styrers kontor som arbeidsplass. Det er under 1/3 av de som svarte som sier at de kan sitte uforstyrret å jobbe. Det er ikke lagt frem noen plan for videre fremdrift enda (det er jo hele 2 måneder igjen av 2015). Vi vet at KS ikke har noe hastverk, de tenker å ta dette etter jul. Kontaktforum barnehage sentralt har saken oppe igjen sist i november. Kanskje det som kommer frem i rapporten kan gå litt mer i favør våre pedagoger, siden vi forrige gang ikke hadde noe konkret å vise til. Innstilling til vedtak: Saken tas til orientering Momenter i debatten: Vi må få svar på de protokollene vi sender inn som er viktig for våre barnehagemedlemmer. Fint at rapporten kommer, blir lei meg over lav svarprosent. Er ikke barnehagelærerne mer engasjert over dette. Rapporten forteller oss at det er veldig stort sprik i barnehagene. Det er også problematisk at styrere og barnehagelærere rapporterer så forskjellig. Dette er noe av det viktigste for barnehageansatte på lenge. Vi må ha bedre hjelp av sentralleddet. Arbeidstid i barnehagen må få mer oppmerksomhet. Arbeidsplasser er et problem i mange norske barnehager. Det er knapt nok rom til å oppbevare toalettpapir og bleier, i alle fall ikke rom til å planlegge. Det er ikke så lett, så jeg forstår at svarene fra styrerne og ped.lederne blir forskjellige. Det positive er at mange oppgir å jobbe mindre hjemme. Er det nok svar slik at det er representativt for medlemsgruppen? Hva sier de som ikke har svart på undersøkelsen? Vi har noe å hente på drøfting av de tillitsvalgte. Vi må derfor få tak i flere tillitsvalgte, slik at styrerne har noen å diskutere med. Informasjonen tas til orientering Sak 178/2015 Høring: endring i opplæringsloven friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskolering m.m Heidi Jørgensen og Knut Linstad orienterte og la fram følgende dokumenter: Kunnskapsdepartementet har sendt ut et forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å gi elever i videregående skole et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene Side 11 Fylkesstyret_protokoll_

12 gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring klargjøre når opplæringsplikten opphører ved utenlandsopphold fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse Vi har tatt for oss høringsdokumentet og utarbeidet et forslag til høringsuttalelse på bakgrunn av dette. I tillegg har vi fått innspill fra VGO Ber om at fylkesstyret kommer med kommentarer, synspunkter og innspill. Forslag til høringsuttalelse og høringsdokumentet er vedlagt saken. Forslag til vedtak: Heidi og Knut ferdigstiller og sender inn høringsuttalelsen med de momenter som framkommer i debatten. Selve høringsforslaget: Friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene Utdanningsforbundet Hedmark er ikke fremmed for tanken på rett til et friere skolevalg. Vi ser at dette vil gi elevene et økt tilbud og en større frihet med tanke på utdanningsvalg. Samtidig rår det en del skepsis blant oss. I et område med nærliggende VGS med samme tilbud, vil et slikt system over tid kunne påvirke skolestrukturen. Da vil skolestrukturen i praksis kunne bli avgjort av konkurransekreftene på skolemarkedet, og ikke i en skolepolitisk prosess. Friheten for elever og skoler som er konkurransedyktige, vil øke. Friheten for de som ikke er konkurransedyktige, blir redusert. Leser vi styrt avvikling av en del videregående skoler mellom linjene her? Det er store regionvise forskjeller i utviklingen i befolkningstall og elevtall. På det indre Østlandet går antall elever i VGO ned med mange hundre i løpet av de nærmeste 5 år. Andre regioner opplever befolkningsøkning og utfordringer med å få plass til alle i framtidas VGO. I tillegg signaliseres det at store kommuner kan bli tillagt ansvaret for å drive VGO. Alt dette vil påvirke kapasitet og struktur innen VGO. Det blir da en utfordring å sørge for at både pressområder og utkanter blir tilgodesett. Det vil kreve bevisst styring og ikke bare valgfrihet og fri konkurranse. Utdanningsforbundet mener at plasseringen av skoletilbudet ikke skal endelig avgjøres av tilbud og etterspørsel mellom skoler og elever, men at det også skal styres. Dersom lovforslaget skulle bli en realitet, støtter Utdanningsforbundet at det er elevenes hjemfylket som skal ha ansvaret for finansieringen, samt formidling av læreplasser og tilskudd til lærebedrifter. Vi er usikre på hvem som skal avgjøre om den aktuelle gjesteskolen har kapasitet eller ikke. Her er vi redd det kan bli store variasjoner. Utdanningsforbundet Hedmark støtter departementet i at inntaket av gjesteelever i all hovedsak gjøres på grunnlag av karakterer. Dette er målbare, konkrete kriterier. I tillegg ser vi at dette også kan være med på å øke fokuset for en positiv læringskultur. Vi ønsker å presisere at vi ikke ønsker at dagens ordning for elever med særskilte behov ikke svekkes ved at de må stille i konkurranse med andre elever som søker til andre fylker. Elever med særskilt behov, pedagogisk eller sosialt, og med vurdering fra sakkyndig instans i hjemfylket, må prioriteres. Denne sakkyndige vurderingen må Side 12 Fylkesstyret_protokoll_

13 foretas av hjemfylket, og den fortrinnsrett de vurderes å ha i hjemfylket, må også følge dem over i vertsfylket. Utdanningsforbundet er opptatt av kvaliteten på VGO stadig skal bli bedre. Dersom endringen bare er ideologisk begrunnet utfra at «enda flere valgmuligheter er enda bedre», kan ikke UDF Hedmark støtte den. En endring i VGO bør også kunne begrunnes utfra forventninger om bedre opplæring for de berørte elevene. Mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdom som har rett til videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark er enig i at det er et viktig mål at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring. Vi ser også at det kan være behov for tiltak som kan forhindre frafall og øke gjennomføringen. Dette gjelder all ungdom ikke bare minoritets elever. Det finnes pr dags dato en rekke ordninger for minoritets elever i dagens regelverk. Utdanningsforbundet Hedmark opplever at det er noe vanskelig å tyde om departementet mener at en eventuell endring av loven skal gjelde alle grunnskoleelever eller kun minioritetsspråklige, da store deler av bakgrunnsmaterialet samt forsøkene det henvises til, gjelder sistnevnte gruppe. Vi stiller også spørsmål om hvem departementet mener er skoleeier i denne sammenheng. Er det kommunestyret, kommuneadministrasjonen eller skolens ledelse? Det står i departementets forslag at tilbudet skal rettes mot de som skoleeier anser at har behov for mer grunnskoleopplæring, og at det er skoleeier selv som skal avgjøre om de vil tilby dette, samt hvem som skal omfattes av tilbudet. Dersom departementet deler vårt syn på at det er kommunestyret/administrasjonen som er skoleeier, er vi meget skeptiske til at det er de som skal ta denne avgjørelsen. Hvilken kompetanse har de, og på hvilket grunnlag kan de foreta en slik vurdering? Utdanningsforbundet Hedmark kan ikke se at forslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom forslaget går igjennom med at kostnadene skal dekkes innenfor gjeldende rammer, er vi redd det ikke blir noen endring fra i dag. Lovforslaget innebærer en mulighet for kommuner/fylkeskommuner å tilby mer grunnskoleopplæring, og med tanke på kommuneøkonomien i Norge i dag er vi redd for at det er nettopp det det blir. En mulighet.. Klargjøring av når opplæringsplikten opphører ved utenlandsopphold Utdanningsforbundet Hedmark støtter departementets forslag til endring av ordlyden i opplæringslovens 2-1 andre ledd. Med tanke på at foreldre kan straffes med bøter dersom de bidrar til at eleven ikke oppfyller plikten til grunnskoleopplæring, er det viktig at lovteksten er klar og uten rom for tolkning. Vi mener det er fornuftig med tre måneder da dette er i tråd med når opplæringsplikten inntrer. Fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse Side 13 Fylkesstyret_protokoll_

14 Utdanningsforbundet Hedmark er enig med departementet at det er uheldig med en lovbestemmelse uten forpliktende innhold. Vi er også til dels enige i at opplæringslovens 9-5 andre ledd om skolestørrelse i grunnskolen bør oppheves. Vi ber likevel om at departementet avventer denne lovendringen, da vi ikke ønsker at endringen skal komme før arbeidet med kommunestrukturen er avsluttet. Momenter i debatten: fristen er utsatt til 4. desember. Reagerer kraftig på første setning. Den mener jeg at må fjernes. Mener også at det ikke kan stå slik som det gjør i siste avsnitt om friere skolevalg. Stiller i tillegg spørsmål til den lange diskusjonen om hvem som er skoleeier. Burde stå noe om at man heller kan stimulere til ordninger som gjør at ungdommer kan søke på ledige plasser i andre fylker, og at hjemfylket betaler for det, jfr. det som vi fikk høre fra Fylkeskommunen tidligere i dag. (Eks. om at elever fra Oslo og Akershus ønsker å gå i Trysil, men at Fylkeskommunen i Oslo og Akershus ikke vil betale for det). Er ikke Utdanningsforbundet mot fritt skolevalg da? Kan dette føre til veldig store enheter? Skal vi drive distriktspolitikk? Er enig at setningen om ideologi bør strykes. Vi må si noe om det vi mener i stedet for. Vi må argumentere ut i fra kvalitet. Hvis vi åpner for fritt skolevalg, må da også elevene i Hedmark kunne velge fritt? Dersom det er ment slik, bør vi argumentere for at det er til elevens beste å bo hjemme og gå på den nærmeste skolen. Vi vet at hybelboere sliter mer enn andre, og vi må forhindre at flere må bo på hybel. Tror også det er forskjeller på hvordan fylkene er organisert, og hvilke muligheter som finnes. Åpner man for at det skal være helt fritt, kan det føre til at personer med dårligere karakterer (i for eksempel Bodø) må flytte langt unna og bo på hybel, til fordel for andre elever fra andre kommuner med bedre karakterer. Bør det inn noen overskrifter som gjør dokumentet mer oversiktlig. Vi kan jo ha attraktive tilbud i Hedmark som andre kan ha nytte av. Dessuten skal fylkets egne elever få tilbud først, og deretter skal eventuelle andre elever få tilbud der hvor det er plass. Det kan hende at dette er mer positivt enn negativt for våre skoler. Mener at dette vil kunne bli veldig byråkratisk Konkretisere at det må være kriterier for å være gjeste-elever Vi kan godt balansere det litt mer enn det er gjort i høringssvaret til nå. Vi bør kanskje sette oss ned og se på hva som er positive og negative elementer i høringen. Siste avsnitt før klargjøring av: Vanskelig språk, her er det to nektinger. Skriv heller at det kommer til å få økonomiske konsekvenser. Fil litt på språket, det er viktig å være klar. Syns jeg har fått diskutert dette for lite i vgo, og skulle gjerne ha gjort det. For å oppsummere mitt syn: Nei til fritt skolevalg. Når det gjelder det med mer opplæring for minoritetselever, er jeg for. Synes det er svakt at det kun står at det kan være en mulighet for å gi mer grunnskoleopplæring, dette bør kompletteres med en rettighet. Det kan være positive ting med dette, som fører til flere elever ved våre skoler. Det er jo slik at det er stykkpris på disse elevene, og dermed så blir jeg skeptisk. Tilbudsstrukturen er under lupen hele tiden, og jeg tror ikke at det får altfor store ringvirkningen. Det er også forsket på store enheter, og vi trenger ikke gå i fella som Sverige gjorde, med å få altfor store enheter. Er både for og i mot dette. Bør vi lobbe litt i de politiske partiene i forhold til dette? Vi har en høring hva svarer vi på den. Den må være kort og konsis, med begrunnelser som er klare. Får vi ikke til det, så må vi si på den ene eller på den andre siden. Side 14 Fylkesstyret_protokoll_

15 Vi får kommentere forslag til endringer, ikke bakgrunnsstoffet. Skulle ønske at flere hadde uttalt seg, vet ikke hva fylkesstyret mener egentlig. Det bør være PPT som tilrår om noen trenger mer grunnskoleopplæring. Det kan aldri være en politisk beslutning om at noen skal få mer grunnskoleopplæring, dette må være et administrativt vedtak basert på sakkyndig vurdering. Hvorfor er vi til dels enig at maksimal skolegrense bør oppheves? Kan vi bare be om at departementet avventer å ta stilling til skolestørrelse før kommunesammenslåing er ferdig? Vi trenger ikke å utvide skolestørrelsen i lovs form. Heidi og Knut ferdigstiller høringsuttalelsen med de momenter som framkommer i debatten. Saken legges fram for AU for godkjenning før den sendes inn. Sak 179/2015 Høring: Endringer i universitets- og høgskoleloven Steinar Laberg orienterte og la fram følgende dokument: Høringsuttalelse fra Fylkesstyret i Hedmark til foreslåtte endringer i Universitets- og høgskoleloven I brev av gjør Kunnskapsdepartementet greie for at man ønsker å gjøre flere endringer i Universitets- og høgskoleloven. Utdanningsforbundet tar del i høringen om forslagene og har frist for å avgi høringsuttalelse d.å. Det er fire områder departementet ønsker å forandre: Hjemmel for opprettelse av en nasjonal vitnemålsbank Ny klageordning for SIUs vedtak om programtilskudd Endringer i lov og forskrift som gjelder NOKUTs akkrediterings- og tilsynsarbeid Hjemmel til å gi institusjonene mulighet til å fastsette kortere frist for å påklage ikke bestått forprøve Høringen gjelder et stort felt, men fra sentralt hold i Utdanningsforbundet oppfordres fylkesstyrene spesielt om å uttale seg om punkt 3. I det følgende omtales punkt 1 og 3: Punkt 1. Hjemmel for opprettelse av en nasjonal vitnemålsbank Departementet påpeker at det har blitt et stort problem at vitnemål og karakterutskrifter forfalskes. Dette gjelder også dokumentasjon av fullført norsk utdanning. Derfor foreslår departementet å opprette en vitnemålsbank utformet som en digital tjeneste der personer på en enkel måte kan synliggjøre sine resultater for en arbeidsgiver, utdanningsinstitusjoner og andre som har bruk for dem, og der mottakerne kan stole på at resultatene er korrekt gjengitt. Opplysningene som vitnemålsbanken formidler, kan innhentes automatisk og uavhengig av om personen opplysningene omhandler, har tatt i bruk banken. Resultater fra vitnemål og karakterutskrifter kan imidlertid kun overføres fra utdanningsinstitusjonen til vitnemålsbanken når den registrerte selv initierer dette i en gitt periode som vedkommende selv har fastsatt. Personopplysningsloven krever at det må foreligge en hjemmel når personopplysninger skal behandles slik det er orientert om. Hjemmelen foreslås lovfestet i universitets- og høgskoleloven. Side 15 Fylkesstyret_protokoll_

16 Utdanningsforbundet i Hedmark bifaller opprettelsen av vitnemålsbanken med lovhjemling i UH-loven. Vitnemålsbanken vil sikre troverdigheten hos ærlige jobbsøkere og gjøre det vanskeligere for dem som forsøker å lyve seg til gode papirer. Utdanningsforbundet i Hedmark mener også at det hegnes godt om personvernet slik saksfremstillingen presenterer det. Punkt 3. NOKUTs akkrediterings- og tilsynsmodell NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er et statlig direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet. Det ble opprettet i etterkant av at Mjøsutvalget leverte stortingsmeldingen Kvalitetsreform for høyere utdanning, kort Kvalitetsreformen. Myndighetene mente at det var behov for å kunne kontrollere om institusjonene innenfor høyere utdanning holdt det nivået de skulle. Den nåværende regjering ønsker å styrke NOKUTs arbeid med å heve kvaliteten i utdanningen og i institusjonene. Og som det videre heter fra departementet: NOKUT (har) initiert et arbeid for å utvikle en nasjonal strategi for utdanningskvalitet og en ny modell for tilsyn med høyere utdanning. Ambisjonen om styrket kontroll av UH-sektoren springer også ut fra Meld.St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet den s.k. strukturmeldingen heter det fra departementet. Konkret vil regjeringen sette i gang en prosess for å skjerpe kravene til opprettelse av masterog doktorgradsprogrammer. Kravene for å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole og universitet vil likeså bli strammet inn. I tråd med UH-loven ligger ansvaret for utdanningskvaliteten til den enkelte utdanningsinstitusjon. Allikevel tiltenker departementet NOKUT en utvidet rolle dels ved å ha oppmerksomheten på : det helhetlige kvalitetsarbeidet i institusjonene kvaliteten på studietilbudene selvakkrediteringsretten som institusjonene har forskriftshjemler I departementets brev er refererte fire punkter utdypende omtalt. Vi gjentar ikke denne delen av saksfremstillingen. I flere tilfeller foreslås det konkrete endringer i UH-loven som følge av at man ønsker å omforme NOKUT til et mer aktivt tilsynsorgan som ifølge departementet vil kunne virke skjerpende for institusjonene. Utdanningsforbundet i Hedmark er på generelt grunnlag kritisk til departementets ønske og ambisjoner om å styrke NOKUTs akkrediteringsregler og kontrollregime. Kravene til sektoren er overmåte store i disse år. Innføringen av femårige lærerutdanninger, etterutdanningsreform med tilbakevirkende kraft og restruktureringen av hele universitets- og høgskolenorge setter enhver institusjon under meget stort press. Akademiseringen av høgskolesektoren påtvinger fagstaben å forske på fritiden og kvalifisere seg med lange arbeidsdager til følge. Vi viser på ny til Arbeidsforskningsinstituttets undersøkelse fra 2010 der heltidsansatte i sektoren i snitt arbeidet 47,6 timer per uke eller ti timer over den lovlige grensen i Arbeidsmiljøloven. Vi kan på ingen måte dele departementets syn på behovet for ytterligere skjerpende tilsyn med en allerede hardt prøvet sektor. Tvert imot vil vi advare mot ytterligere statlig kontroll og ettersyn som undergraver den tradisjonelle faglige autonomi innenfor høyere utdanning på så vel individuelt som institusjonelt nivå. Mer enn skjerpet kvalitetskontroll trenger utdanningsinstitusjonene i landet rammebetingelser som legger til rette for fagfornyelse og kreativitet i en periode der søkningen til visse deler av lærerutdanningene er urovekkende lav. Side 16 Fylkesstyret_protokoll_

17 Momenter i debatten: Vil dette bare gjelde utdanning registrert i Norge? Synes at høringsdokumentet sier at høgskolene må kontrolleres mer. Synes det er veldig fint formulert. Slagkraften er vist fram. Fjerne første avsnitt under punkt 3. Hva er definert som normalarbeidstid? Bør det heller stå 10 timer over normalarbeidstid i offentlig sektor. Vi må vel si noe om kvaliteten på studietilbudet som er ett av prikkpunktene. Hvilke andre enn NOKUT kan kontrollere kvaliteten på tilbudet. Høringen sendes inn, med de endringer som er foreslått, som Utdanningsforbundet Hedmark sitt høringssvar. Tone effektuerer innsendingen. Sak 180/2015 Forslag til hovedtillitsvalgt for barnehager i Espira Tone Stangnes Gjerstad orienterte og la fram følgende dokument: Kort sammendrag: Det er sendt ut forespørsel om fylkeslaget vet om medlemmer som bør forespørres til å bli ny hovedtillitsvalgt for barnehagene i Espira. Saken har vært oppe i AU. Vi har en medlemsbarnehage hvor vi ikke har tillitsvalgt. AU vurderer det dit at ingen derfra skal forespørres. Saken legges fram for fylkesstyret som en informasjonssak Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark har ingen kandidater til vervet som ny hovedtillitsvalgt i Espira. Saksframstilling: Utdanningsforbundet Hedmark har fått følgende e-post fra sentralt: Til fylkeslag der Espira driver barnehager Utdanningsforbundet har framforhandlet egen særavtale med barnehageeieren Espira som skal bidra til økt samarbeid mellom partene og regulere partsforholdet og tillitsvalgtes medbestemmelse i Espiragruppen. Utdanningsforbundet og Espira-gruppen blitt enige om en egen nasjonal hovedtillitsvalgt som skal representere våre medlemmer inn mot konsernledelsen i Espira i saker som har betydning for våre medlemmer. Mandatet for den hovedtillitsvalgte ligger i den fremforhandlede særavtalen som ligger vedlagt denne e-posten. Avtalen signeres 23. oktober. Partene er enige om at det skal avsettes 25 dager pr år for den hovedtillitsvalgte til å utføre vervet. Vi ber aktuelle fylkeslag (Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Østfold) om å foreslå navn på kandidater til vervet som ny hovedtillitsvalgt. Personer som foreslås må være forespurt, helst gjennom direkte samtale, og sagt seg villig til å stille. Det er ønskelig at den nye nasjonale HTV-en har erfaring med tillitsvalgtarbeid fra tidligere. I arbeidet med å finne kandidater er det viktig å informere om forbundets kurstilbud for tillitsvalgte. En ny hovedtillitsvalgt for Espira-barnehagene vil også få tilbud om å følge Utdanningsforbundets modulbaserte grunnskolering for nye tillitsvalgte. Det er også møterett i kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet for den som oppnevnes som ny hovedtillitsvalgt. Side 17 Fylkesstyret_protokoll_

18 Det vil også bli sendt ut en e-post til alle våre medlemmer i Espira-barnehagene der vi informerer om den nye ordningen, og inviterer medlemmene til å kontakte eget fylkeslag for å få vite mer, eller å foreslå en egnet kandidat. Denne e-posten vil sendes ut om kort tid, og vil gå til fylkeslagene som kopi. Ved eventuelle henvendelser ber vi om at fylkeslagene på generelt grunnlag orienterer om det å være tillitsvalgt, og noterer seg navn på eventuelle kandidater som måtte bli foreslått for videre oppfølging. Utdanningsforbundet sentralt (AU) vil på bakgrunn av tilbakemeldingene fra alle fylkeslag oppnevne en hovedtillitsvalgt for medlemmene i Espira barnehagene. I vedlagte Excel-fil ser dere en oversikt over i hvilke Espira-barnehager vi har registrerte medlemmer (NB; feilregistreringer kan forekomme). Denne fila er ment som en hjelp til dere som måtte ha behov for en oversikt over hvilke barnehager i eget fylke som eies av Espira. Navn på ATV og evt. vara-atv er også med i oversikten. På nettsidene til Espira står det mer om Espira som barnehageeier, blant annet hvor de forskjellige barnehagene er lokalisert innenfor de nevnte fylkene. Frist for å sende inn forslag på forespurte kandidater er innen arbeidsdagens slutt fredag 13. november. Vi har tøyd denne fristen litt på grunn av landsmøtet som gjennomføres om kort tid. Forslag sendes til undertegnedes e-post. Ta kontakt hvis du lurer på noe. Med vennlig hilsen Jon Anders Tronsli Seniorrådgiver - seksjon organisasjonsbygging Utdanningsforbundet Telefon Mobil jontro@udf.no Følgende er sendt ut til medlemmene våre: Hei, Utdanningsforbundet har framforhandlet egen særavtale med barnehageeieren Espira som skal bidra til økt samarbeid mellom partene og regulere partsforholdet og tillitsvalgtes medbestemmelse i Espiragruppen. Utdanningsforbundet og Espira-gruppen blitt enige om en egen nasjonal hovedtillitsvalgt som skal representere våre medlemmer inn mot konsernledelsen i Espira i saker som har betydning for våre medlemmer. Avtalen signeres 23. oktober. Partene er enige om at det skal avsettes 25 dager pr år for den hovedtillitsvalgte til å utføre vervet. Kjenner du noen som kan egne seg til dette vervet? Kanskje du selv også har lyst til å være tillitsvalgt for alle medlemmer i Espira-barnehagene i Norge? Ta eventuelt kontakt med Utdanningsforbundets fylkeslag i det fylket der du arbeider dersom du har behov for mer informasjon. Frist for å melde kandidater er 30.oktober. Den som til slutt blir oppnevnt som hovedtillitsvalgt vil få mulighet til å delta på organisasjonens kurstilbud for tillitsvalgte. En ny hovedtillitsvalgt vil også få tilbud om å følge Utdanningsforbundets modulbaserte grunnskolering for nye tillitsvalgte. Det er ønskelig at den som blir oppnevnt har noe erfaring med tillitsvalgtarbeid fra tidligere. Dette er imidlertid ikke noe krav. Kravet til vår nye hovedtillitsvalgt er at vedkommende er motivert for oppgaven, og har lyst til å være tillitsvalgt med en av Norges største fagforeninger i ryggen. En hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Espira-barnehagene vil representere flere hundre medlemmer, ha mulighet til medvirkning og innflytelse i Espirakonsernets virksomhet, lære mye, og bli kjent med nye mennesker. Side 18 Fylkesstyret_protokoll_

19 Den endelige oppnevningen vil bli gjort i det sentrale sekretariatet i begynnelsen av desember. Lurer du på mer? Ta kontakt med ditt fylkeslag! Med vennlig hilsen Jon Anders Tronsli Seniorrådgiver - seksjon organisasjonsbygging Utdanningsforbundet Telefon Mobil jontro@udf.no Utdanningsforbundet Hedmark har en barnehage som er eiet av Espira. Denne ligger i Elverum. Vi vet at lokallaget har forsøkt å få på plass en atv der uten hell. AU er av den oppfatning at en trenger å ha erfaring fra tillitsverv for å kunne ta på seg en så stor oppgave som hovedtillitsvalgt for så mange ulike oppgaver. Det forespørres derfor ikke om noen av våre medlemmer ønsker denne oppgaven. Utdanningsforbundet Hedmark har ingen kandidater til vervet som ny hovedtillitsvalgt i Espira. Sak 181/2015 Sentralstyresaker Lise Beathe Hov orienterte og la fram følgende dokument: Mye av fokuset til sentralstyret denne gangen er landsmøtet, de sakene tar vi som egne saker hos oss Vi har plukket ut noen saker som de enkelte legger frem for fylkesstyret, resten av sakene refereres kort/kan leses av de som ønsker det NB! Når man åpner sakslista på sentralstyresakene kan det virke som om det er over 400 sider det er imidlertid «kun» 66 sider som er aktuelle for oss, resten er vedlegg m.m. Sakene fordeles slik: Sst 163/15 Fremtidens skole: Utdanningsforbundets høringsuttalelse Inger Marie Sst 164/15 Utdanningsforbundets opplærings-, kurs- og konferansevirksomhet Lise Sst 169/15 Arbeidstid i barnehagen SFS2201 Birgitte Inger Marie Kleppan Georgstad orienterte om sentralstyresak 163/15 Fremtidens skole: Utdanningsforbundets høringsuttalelse. Lise orienterte om sentralstyresak 164/15: Utdanningsforbundets opplærings-, kurs- og konferansevirksomhet Utdanningsforbundet mener at vi skal lage en signaturkonferanse som på sikt skal bli den viktigste utdanningspolitiske konferansen i Norge. Det er også beskrevet mer medlemsarrangement; kurs rettet mot ulike grupper av medlemmer Side 19 Fylkesstyret_protokoll_