nr. 1, årgang Nr. 6, 1960 INNHOLD Utenrikshandelen i desember og januar-desember 1959

Transkript

1 1. årgang Nr. 6, 1960 INNHOLD Utenrikshandelen i desember og januar-desember 1959 Veitrafikkulykker med personskade i november og januar-november 1959 Mønstringer til norske handelsskip i utenriks- og innenriksfart i året 1959 Industriproduksjonen i desember 1959 Kommuneregnskapene Meieridriften i 1959 Utenrikshandelen i januar 1960 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 1, 1960 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte

2 Utr:-nrikshandelo iles.er januar-usember i StatistskSnt,::=: ĀATrås oppgaver viser at innforjelsverdien for desember 1959 var 720 mill. kr, og u.&foriielsverdien 529 mill. kr. regnet uten skip. InnfOrseisaverskottet fo -t 1Leden var 191 mill. kr., dvs. 45 mill. kr. større enn i måneden for, men samtidig 43 mill. kr. mindre enn i desember Det ble innfort skip for 94 mill. kr og solgt skip for 42 mill. kr. Dermed ble det samlede innforselsoverskott 243 mill. kr. Dette er 26 mill. kr. mer enn i november, mens det er hele 1.6 mill. kr. mindre enn i desember For året 199 a. innfrsolsverdien uten skip mill. kr. mot mill, kre i Stiningen skyldes utviklingen i årets tre siste kvartaler. I forste kvartal var ve7,7rlien om lag 9 prosent lavere i 1959 enn i foregående år. UtfOrselsy6rdien gikk i 1959 opp til mill. kr. fra mill. kr, i 195C, I 'diets :f21?ste kvartal ble det bare registrert en moderat oppgang. InnfO,selsove -1-skottet uten skip ble for hele mill. kr. mot i 95 mill. kr, Lret Verdien av skipsimporten gikk samtidig ned fra mill kr. til'2 AI mill. kr. Det samlede innforselsoverskott gikk dermed ned til mlla- kr, 1959 fra mill. kr, i 1958 InnfOzzoln Stigningeil :InfOrseicv.udien skyldtes gjennomgående større volum. Verdioppgangn var glippen korn og kornvarer. Det ble imidlertid registl-ortsstorta..f(lp...71rtkvana for alle de viktigste kornsorter, bortsett fra rug. For hveto volumpkil or enn oppveid av lavere priser, mens bygg, mais (N;,gsa verdioking. Av kjemiske råstoffer og forbindelser bie det i fo. 80 mill,. kr. mer enn året for. Uorganiske kjemikalier alone vste en verdistigning på 56 mill,, kr. Det var spesielt betydelig større import av aluminiumoksyd. Under gruppen dyre- og plantefett Økte særlig innforselon av fiske- og sjodyroljer sterkt. InnfOrselen i 1958 var imidlertid relativt lav. Det var videre sterk Øking i importen av garn, metervarer, tekstiler og klær. Nær 42 mill. kr. av en samlet oppgang på 147 mill. kr. kan tilskrives garn. For øvrig var det også betydelig større import av metervarer av bomull, forskjellige spesialartikler samt strømper og

3 sokker og yttertøy. Uedle metaller viste en forholdsvis beskjeden verdistigning. Den skyldtes i sin helhet større innforte mengder av jern og stål og nikkelkoppermatte. For maskiner og apparater utgjorde verdistigningen 67 mill. kr. eller 6 prosent. Om lag 30 mill. kr. av stigningen falt på traktorer. En til dels sterk verdinedgang ble registrert for alle sorter frukt og gronnsaker. Årsaken var både mindre volum og lavere priser. Verdien av kaffeimporten gikk ned med 59 mill. kr. eller 26 prosent som folge av det sterke prisfall på kaffe siste året. Verdien av innforte brenselsstoffer var i kvartal 1959 lavere enn i de samme kvartaler foregående år. 4. kvartal 1959 viste oppgavene stigning i importverdien. Samlet for året ble resultatet en forholdsvis beskjeden verdinedgang som stort sett skyldtes lavere priser på de enkelte produkter. Transportmidler unntatt skip viste en verdinedgang på 65 mill. kr. For varegruppen sett under ett hadde dette både volum- og prismessige årsaker. Utførselen PA utforselssiden kan også verdistigningen fra 1958 til 1959 for den vesentligste del tilskrives mengdeoking. UtfOrselen av meierivarer tok seg godt opp i lopet av Sammen med en gunstig prisutvikling på produktene forte dette til at utførselsverdien av meierivarer, egg m.v. i 1959 ble nær dobbelt så høy som året for. Verdioppgangen for fisk og fiskehermetikk skyldtes for det meste storre utforte mengder, men også i noen grad at produktene gjennomgående ble avsatt til hoyere priser. De samme årsaker hadde utviklingen i eksportverdien av huder og skinn. Produksjonsøking og gode avsetningsmuligheter for kvelstoffgjodning forte til en verdistigning på 18 prosent for gruppen gjodningsstoffer. Eksporten foregikk til stabile priser. For papir og papp var også avsetningsforholdene bedre i 1959 enn året for. Tendensen til noe lavere priser ble mer enn oppveid av volumokingen (avispapir, skrive- og trykkpapir), slik at verdien for gruppen samlet gikk opp med 12 prosent. Av alle varegruppene hadde uedle metaller den største verdistigning. Stigningen utgjorde 220 mill. kr. eller 18 prosent og skyldtes for en vesentlig del storre utforte kvanta jern og stål og aluminium. Eksporten skjedde stort sett til noe lavere priser i 1959 enn året for. Blant de varegrupper som viste verdinedgang må i forste rekke nevnes tre og trelast som både absolutt og relativt sett gikk mest tilbake. Særlig var eksportnedgangen for skur- og hovellast stor. Gruppen papirmasse og papiravfall viste en forholdsvis liten verdinedgang, som i sin helhet kan forklares ved et relativt sterkt prisfall på sulfittcellulose. Når det gjelder malmer, viste oppgavene at eksporten av jernmalm hadde en ugunstig utvikling fra 1958

4 til 1959, idet de oppnådde priser og avsatte kvanta falt ganske sterkt, mens uforandrede kvanta malmer av ikke jernholdige uedle metaller ble eksportert til betydelig hoyere priser i 1959 enn året for. Resultatet for malmer og metallavfall i alt var et fall i eksportverdien på 6 prosent. For gruppen dyre- og plantefett ble det registrert en mindre verdinedgang som for en del kan tilskrives at avsetningsforholdene i 1959 var mindre gunstige enn i fore gående år. Nærmere opplysninger kan fås i Statistisk Sentralbyrå, tlf , linje 975.

5 - Taipei). 1. Endring i innförselen av viktigere varer. Jan. - des. Jan. - des , _ t. mill.kr t. mill.kr. mill.kr. 260;1 Korn og kornvarer I../ Oe 527,6 247;o 569;7 + 42, Hvete 41 t e 297,7 146;0 302'1,6 143;7 4.4;9,2 Bygg 0 18,4 9;4 26;2 13;8 + 7:8 4,4 Rug ;9 24;2 45;8 17; Mais. 48;2 19; 8 76;5 31; i ; + 11;5 Durra P 0. 75,4 25,9 90,0 32,1 + 14,6 6,2 INS 165; ;2 239;5 sm., ;2 68;5 43;0 60;7-2,2 egoa 28;5 33;7 23;6 26;3-4;9 7,4 lee 17, ,9 26,9 sms 0,5 10,4 Frukt og grönnsaker Appelsiner m.v. 00. Bananer... Epler Friske grönnsaker, rötter og rotfrukter Törket frukt og b9er... Kaffe, te, kakao, krydderier. Kaffe, ri... Malmer og metéllavfall Manganmalm Dyre- og plantefett m.v ; 2 Fiske- og sj6dyroljer 15;7 24;4 56;5 78;4 40;8 16,6 Planteoijer. ikke eteriske 4,0 10 # 9 7,3 3,3 300;2 Kjemiske råstoffer og forb. 220d 242;5 Uorganiske kjemikalier 18( ,7 Organiske kjemikalier 33,6 543,3 Garn, metervarer, tekstiler. 33; ;6 + 3;3 Ullgarn... 1;0 31;9 1;4 37; ;2 Annet garn... 5;9 73;5 7;9 4-2;0 Metervarer av boinull 5;5 6;4 130;2 + 0;9 Spes.art. av ull, bomull m.v. 3,0 2,6 42,6-0,4 Uedle metaller 0 0' 556;9 594; ;6 + 38;0 Jern og stål 468;6 504;3 539; ;7 Kopper 19;6 18;0 99;0-1;6 Nikkel 49,5 55,3 336,2 + 5, ; _4 119;2 556;0 71;6 276, , Lastebiler og 1.b. understell (stk) ; ' Karosserier o.a. deler 48;6 32;1 Motorsykler og deler 13,6 9,5 K1CTr 158,0 193;8 Str'cimper og sokker... 0;2 24;9 0;3 31,9 28;2 Undert6y 6g nattedy... 0;8 25;7 0;8 0;0 86,6 Yttertady , ,5 29, ,4 ss. 2, ;1-0; s.m14 115;8 am 1;4 57i2 21,5 e. 826;2 Brenselsstoffer e. Ir k g48 $.9 31;0 Kull ;9 267;3 sa Sinders og koks 4Il 80;9 + 45;7 Bensin ;2 + 30;2 Petroleum og white spirit 42;7 am 7;5 Fyringsoljer f, ',0 Smöreoljer og smörefett Maskiner og apparater 0 10 Primerkraftmaskiner Traktorer og deler... Andre ikke-elektriske. mask. Elektromot. transform. etc. Andre elektriske maskiner Transportmidler (uten skip). Personbiler (stk) 39;8 9,1 31;5 26,5 396;7 196, ,6 383;3 179; ,1 21;4 36;6 29,0 25E0 223,3 123,6 67, -3 87;3 124;2 46;6 442;0 37,2 39;6 112;3 33,2 019;3 551;5 87;8 314,5 090;0 157;4 89;6 488;7 99;9 254,4 446;9 185,3 21;4 6,3 30;7 25,1 395;3 218, ' 5 171; ,2 67; 6 00 Endring 0,2 ONO 7,3 8,6 MVP 54; ,8 7;8 10,1 22;7 18;9 6;4 10;0 3;9 7;5 4, 8 61;7 54;0 5,7 79;9 55;8 24, ;9 36; ,4 16;3-12;3 11;2 21, ;0 4-29,6 + 67;3-28;3 + 22,3-64, '0 3-16;5-4,1 35;8 7;0 2;5 12,0

6 Tabell 2, Endring i utförselen av viktigere varer. Jan. - des t. mill.kr. Jan. - des. 5; ;0 + 2,3 00-2,6 + 0;5 + 6,0 + 1;5 4-5;6 + 2,9 + 10,3-13;1-8;8-18,3-14,5 + 27,4 ui + 0,2 + 7; ;4. 4-9, ,4-4;5 - ' , ; ;9 + 3,8-0;9-18,2 4. 2,5 1,0-215;1 23;8-206,6-33,1-4,1 + 0;7-2;4-1;0 + 3, , , ;7 + 18;9 + 6;4.1-9;7 + 6, ;4 + 7;7 + 4; ;7 + 0,2 Endring WWWWW , t. mill.kr t. mill.kr. 11;2 Meierivarer, egg, honning 48;1 17;8 88; ,0 smer ;3 20;5 6;4 41;5 + 2;1 + 21;0 oot 5,7 22,8 9,7 39,4 4'4, ,6 Fisk: fersk,'kjölt, fryst, t87.?ket, 576,9 saltet, rbylit.. 277;7 287; ; Fersk,"Ejölt og fryst fisk. 125; ,8 149;4 204;7 + 23; Saltet. t5i-ket el.röykt fisk ;1 134; ;6... 6;4 skandyr IlOosOesOfis ,9 31,0 3,4 3 8, 1 + 0,5 + 7,1, Fiskehermetikk og annen bearb. fisk ;1 155;9 44,8 176;9 Röy'lft, smasild i olje '8 10;7 46',1 Mykt brisling i olje ;8 33;2 Skalidyr ;0 1E40 2;5 24;0 Annon fiskehermetikk we*** 64 24,2 7;9 29;8 Annen b3arbeidd fisk ,3 14, Forstoffer, ; ,7 128;4 71,1 Sii ,... 89,4103,0 88,5 a. H -a3l über....s. 103,6 131,0 HÏOLer c).g skinn unntatt pol5skirm 6,5 25't ,8 Anire pol851: inn Tre, trelast og kork... 69,6 T6mmer,, kubb o.a. rund lac7 111;8 16;7 Skurlaat og h3vellast 2) ,1 500 Papirmasce og papiravfall 679; Mekanik tremasse ,2 Sulfittcelluicse 276, Sulfatcellulose... 21# Ma1me2 og metallavfall ;4 154;3 1223,7 105,0 Malmer av ikke-jernh. uedle met. 257,1 390 Dyre- og plantefett m.v Hvalolje. rå ,9 fl ,7 071c.sec7,1o 9 ra. 14;4 19,7 Bearb dyre- og pitt m.v. 58, GjödnIngsstoffer, ikke rå ,6 253;9 Kvel3toffgj3dning ***Wog* Papir, 17..:app og arb. herav 389, A7i*U".17, heru. tynntrykk 149;8 142;5 Skrive- og trykkpapir ;9 Panpapir 71, Papp og kartong 37;4 47;7 Annen papir og papp ,1 Uedie mctsller 0, Jern og st.a. a ee,,e I I e ea* 30;0 Koppcl. 4,... 33;1 Nikko! 22;1 Alumin:Lum,,,,, ,0 Sink 37,3 1) 1000 stk, 1000 m3 f. mål ;2 365;.2 86,4 280;4 416,3 49,0 6,7 32, ,2 26, ,2 95,4 12;2 111,0 28,9 712;7 508;9 407,6 197;0 275;8 289;0 24,0 21, ,3 130, ,1 71,3 253,0 48, ',5 92; ,4 14;9 61,3 111, ; ,3 288,1 461;8 576;2 180;5 1 64;5 112;7 153;1 78;0 116;0 47;1 55; ,7 759; ;7 505;4 443;6 40;8 112;4 26;5 317;0 136;7 477;8 37,5 59, ,5-4, ;1 + 56, ,0 + 14;2 + 4,8 + 8;2 + 11, ; , ;5 + 10,7

7 Inn-og utförselsverdi i mill kr. fordelt på varegrupper. Desember Innförsel Utförsel Januar Desember Innförsel Utiörsel Matvarer og forstoffer 81,0 90,1 75,9 84,1 i 031,0 947,7 964, ,8 5;9 02. Meierivarer, egg, honning 0",*1 0;6 4,3 3,0 2;2 48;1 88;1 31. Sild og fisk 1;6 1;2 44;5 50;6 12,1 10;3 576,9 603,5 32. Fiskehermetikk 0,3 0;4 15,2 14;0 2;4 3;8 155,9 176;9 0;2 4. Korn og kornvarer 11,5 24;6 0,2 247;0 260;1 3;0 3,4 5. Frukt og grönnsaker 22;5 23,6 0,1. 277,0 239;5 1;6 4;5 6. Sukker og sukkervarer 10;8 10:8 0,0 0;1 127',0 124;8 0;6 0;7 7. Kaffe, te kakao, krydderier 1[1;2 15;3 0;1 0;1 258;3 204;1 3;9 1;8 7;4 08. Forstoffer, i.e.n. 9;7 8;5 58;7 69;0 137;2 12$;4 Andre varer 9,3 3,9 3,0 5,5 45,5 33, ,5 0,2 1. Drikkevarer og tobakk 4,4 4,5 0,1 75,5 76,7 2,4 2. Ubearb. varer, ikke spiselige unnt. brenselsstoffer 67,9 77,3 98,0 108,6 562,0 626,3 986,8 960,2 33,2 21. Huder og skinn, uberedte 1;5 3;4 27,6 15;5 26;8 92,8 22. Oljefrö 12;2 98',1 4;4 24. Trelast og kork 13,4 13;1 3;5 76;5 99;3 25. Papirmasse og papiravfall 2,9 3;2 41;8 42,0 18,8 30;0 26. Spinnestoffer 9,9 *10,3 1,7, 6 83, 6 103,4 27. Rå gjödningsstoffer og rå mineraler 9;5 7;5 28. Malmer og metallavfall 16,7 14.' 9 Andre ubearb. varer 8,7 1,0 "103,6.- 69;6 522;0 38,0 6;6 8;2 85;3 81;3 85;7 20;9 17;2 123,5 115; ,6 1, ,5 13,6 03. Brenselsstoffer m.v. 82,3 0, ,9 826,2 17,6 "131,0 41;2 508;8 42,1 87;2 130;5 19,4 12,0 4.. Dyre-og plantefett m.v., (= hovcdgr. 41) 4,3 "16,3 12,-7 12,8 39,6 101,3 316,1 303,5 485;3 5.. Kjordkalior 44;0 53;8 35;4 43;9 578;2 471;2 547' ;3 51. Kjem. råstoffer og forb. 19;2 27;1 9;9 10;1 300;1 158;9 165,7 56. Gjödningsstoffer, ikke rå 1,9 2, ,8 27,6 27,2 253,9 300,0 59. Sprengstoffer og forskj. kjemiske produkter ;7 Andre kjemikalier 8,6 8, Div. bearb. varer (unnt. skip) 380,2 395,1 4;1 2,1 198,3 4;5 2,5 278, ; '0 99, ,7 27, , , , ,7 39,i 64. Papir, papp og arb. herav 4;5 57;6 36.,0 39,0 515,4 576; Garn, metervarer, tekstiler 45,6 50,6 4,8 7,6 462,6 543,3 47,2 57,8 66. Produkter av ikke-met. mineraler 11;0 12;4 1;5 2;2 123; ;6-68. Uedle metaller 92;4 120;3 101;1 152;8 'I 019;3 i 035;6 i ,8 69. Arb. av uedle metaller 26,3 19,0 8,6 260,0 202,5 150,5 125, Maskiner og - apparater ,5 94,7 14, i 090, ,9 200,1 73. Transp. midler (uten skip) 38i4 29,1 2,1 3,8 446,9 382, ,5 Bekledningsvarer 85. "15,2 17,0 2,7 178,8 222,2 19, Instrumenter o.l. 10',"1 11;8 0;5 96;1 116;6 3;6 3;8 Andre varer 30, ,1 14,0 275,6 334,8 154,3 '175,2 1, Forski. varer i.e.n. 0,1 0,4 0,5 0, ,-6 I alt uten skip 656, ,1 529, , , , ,8 Skip 164, ,5 41 r , ,4 178,0 206,1 I alt 821,2 813,9 442,6 570, , , , ,9

8 - Veitrafikkulykker med personskade i november oe januar november 1959 Tabell 1. Tallet på ulykker og drepte og skadde personer (forelopige tall) Måned Ulykker med personskade alt Personer drept eller skadd 1) Alvorlig Lettere Drept skadd2) skadd : 1.kvartal kvartal Juli August September Oktober November. 435 nov Desember Hele året : Januar Februar *****414, Mars April Mai Juni Juli anti igp 10;1;3 ) Oktober 3 ) November Jan.-nov ) DOd innen 30 dager etter ulykken. 2) Alvorlig skade: Brudd, knusninger, alvorlige skår og flenger, indre skader og alle skader som forte til sykehusbehandling. 3) Tallene er rettet Tabell 2. Personer drept eller skadd etter trafikantgruppe (forelopige tall) Nov. Drept Alvor 1g skadd Nov. Jan.- nov. e tere rep e ler skadd skadd i alt Jan.- Jan.- Nov. nov. Nov. nav. 265 BilfOrere Bilpassasjerer ) Mötorayklisterl Motoraykkelpassasjerer 2) Syklister Sykkelpassasjerer Personer på spark, kjelke, ski Fotgjengere Andre mennesker JanT nov. alt ) Inkl. mopedister. 2) Inkl. mopedpassasjerer.

9 MOnstringer. til norske hande 1 ssk 1 p 1) a. utenriks- oe innenriksfart i året 1959 året 1959 ble det meldt pamonstret nordmenn og utlendinger på norske skip, mens det ble meldt avmonstret nordmenn og utlendinger. Sammenliknet med året 1958 er det en nedgang på 0,5 prosent i tallet for pamonstrede nordmenn og en nedgang på 10,1 prosent i tallet for påmonstrede utlendinger. Tallet for avmonstringer Økte med 0,2 prosent for nordmenn, men gikk ned med 12,3 prosent for utlendinger. Av alle pamonstringer i 1959 ble 72 prosent foretatt i Norge, mens 28 prosent ble foretatt ved norske mønstringsstasjoner i utlandet. De tilsvarende tall for avmonstringer i 1959 var henholdsvis 42 prosent og 58 prosent. (1 disse tallene er ikke regnet med til- og fratreden på sted ikke oppgitt.) Oppgaver over mønstringer til den norske handelsflåte utarbeides årlig av Sentralregisteret for sjømenn. Oppgavene bygger hovedsakelig på rapporter over foretatte på- og avmonstringer som monstringsstasjonene i inn- og utland sender til Sentralregisteret. MOnstringene kommer med i den periode de er meldt og behandlet i registeret og omfatter bare tjeneste på handelsflåtens skip på over 100 br.tonn. Oppgavene for årene 1957 og 1958 er offentliggjort i Byråets publikasjon "Samferdselsstatistikk 1959". For 1959 blir de offentliggjort i "Samferdselsstatistikk 1960". Oppgavene blir også utgitt i særtrykk fra denne publikasjon. Tabell 1. MOnstringer til norske handelsskip i utenriks- og innenriksfart i (Skip over 100 br.tonn.) Fart Nordmenn Påla, Avm. Utlendinger Påm. Avm. alt Påm. Avm. Utenriksfart: Menn Kvinner alt li Innenriksfart: Menn Kvinner io alt Utenriks- og innenriksfart: Menn o Kvinner ) i alt i alt ) Herunder tatt med til- og fratreden på sted ikke oppgitt, for 1959 se tabell 2, punkt C. 1 ) Fiske- og fangstskip, hvalkokeriskip og andre spesialskip som taubåter, bergingsbåter, isbrytere, katelskip, kranskip o.l. er holdt utenfor.

10 Täbell 2. MOnstringer til norske handelsskip i 1959 etter mønstringssted. (Skip over 100 br.tonn.) A. Norge MOnstringsdistrikt Nordmenn Utlendinger I alt på- og av- på- og av- PAm. Avm. Påm. Avm. monstr. mønstr. 71 Fredrikstad Oslo TOnsberg Sandefjord Porsgrunn Arendal Kristiansand S Stavanger Haugesund Berg 211 n e Ålesund Kristiansund N Trondheim Bod Narvik Troms I alt B. Utlandet Land Europa: Danmark Finnland Island Sverige Belgia Eire Frankrike Hellas Italia Malta Nederland Polen Portugal Spania Storbritannia og Nord- Irland Sovjet-Samveldet Vest-Tyskland Afrika: Algerie Egypt Fransk V.Afrika Fransk Ekvatorial- Afrika Ghana Madagaskar Marokko Nigeria Portug. V.-Afrika Portug. (.-Afrika Sierra Leone (br.) S0r-Afrika-Sambandet Tunis Afrikanske Øygrupper

11 Tabell 2. B. Utlandet forts.) Nordmenn _Påm. Avm I än---i alt Utlendinger på- og av- på- og avmonstr, Påm. mønstr. Asia: Burma Ceylon China Filippinene Hong Kong India Indonesia Iran Irak Israel Japan Libanon Malaya...4, Pakistan Saudi-Arabia Singapore Syria Thailand Tyrkia Amerika: Canada Sambandsstatene Costa Rica Cuba Guatemala Honduras (brit.) Mexico o Nicaragua Panama Vest-Indiske Oyer Argentina bo Brasil Chile I Colombia Ecuador Guiana britisk Il flfransk Per Uruguay Venezuela Oseania: Austral - Sambandet New Zealand I alt --wow C. Sted ikke oppgittl) ) Gjelder til- og fratreden hvor vedkommende ikke er blitt framstilt for på- og avmonstring.

12 Industriproduksdonen i desember 1959 Statistisk Sentralbyrås månedlige produksjonsindeks viser at industriproduksjonen i desember 1959 var prosent storre enn i samme måned året for. Indekstallet var 112 i 1959 mot 105 i 1958 (1955 = 100). I desember 1957 var tallet 104. I eksportindustrien var produksjonen i desember vel 11 prosent storre i 1959 enn året for. Indekstallene var henholdsvis 116 og 104. Av de enkelte gruppene i eksportindustrien viste bl.a. hermetikkfabrikkene, kunstgjodselfabrikkene, oljem011ene og -raffineriene og ferrolegeringsverkene sterk Øking i produksjonen fra desember Sterk nedgang var det ved malmgruvene og fryseriene. Produksjonen i hjemmeindustrien var 5 prosent større i desember 1959 enn i samme måned året for. Indekstallet var 110 i 1959 mot 105 i Innen hjemmeindustrien var produksjonsokingen meget sterk ved bl I a. kullgruvene, mineralvannfabrikkene, papp- og parirvarefabrikkene, rujerns-, stål- og valse7erkene og i tekstil- og bekledningsindustrien. Nedgang i produksjonen viste bl.a. trevare- og møbelindustrien og såpe og kosmetikkfabrikkene. I gjennomsnitt for hele året var indekstallet for hele industrien 4,3 prosent høyere i 1959 enn i I eksportindustrien var stigningen fra ,7 prosent og i hjemmeindustrien 3,2 prosent.

13 Produksjonsindeks for bergverk, industri og elektrisitetsproduksjon. 1955=100 Jan.-des. Des. Nov. Des Hele industrien Bryting av kull og malm Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt Av dette: Meierier tt " : Hermetikkfabrikker It Pt : Sjokoladefabrikker : Bryggerier og mineralvannfabrikker if " : Tobakksfabrikker Tekstilindustri i alt I) Av dette: Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri i alt Av dette: Konfeksjonsfabrikker ii 7? : SkotOyfabrikker Trevare- og mobelindustri Treforedlingsindustri i alt u " :... Papirfabrikker Kjemisk industri i alt ) Av dette: Kjemisk grunnindustri " : Olje- og fettindustri Jord- og steinvareindustri Primer jern- og metallindustri Annen jern- og metallindustri Andre industrier Gass- og elektrisitetsverk Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Av dette: Konsumvareindustri I) ft " Investeringsvareindustri Av dette: Tremasse- og cellulose - fabrikker ) Rettet tall.

14 Kommuneregnskapene Statistisk Sentralbyrå har bearbeidd statistikken over kommuneregnskapene for og gir herved et sammendrag av resultatene. Tabell 1 viser kommunekassenes og kommuneforetakenes utgifter og inntekter gruppert etter nasjonalokonomisk art. Som kommuneforetak er også regnet felleskommunale foretak og kommunale aksjeselskaper. I denne tabellen er lånetransaksjoner og disponering av fondsmidler fort netto. Denne post i tabell 1 svarer ikke helt til den fordringsendring som framkommer av balansen. Dette skyldes bl.a. at kapitalinnskottet i balansen er en beregnet post. I tabell 2 er utgiftene og inntektene gruppert både etter formål og etter art. I begge tabeller er overforinger innen driftsregnskapet og fra drifts- til kapitalregnskapet holdt utenfor. Utgiftene til maskiner og utstyr er for kommunekassene regnet som konsum, mens de for kommuneforetakene er regnet som investering. Tabell 3 viser kommunekassenes og foretakenes balanse pr. 30. juni 1957 og Midler som går inn i kontantbeholdningen og midler som tilhorer fond og avsetninger er slått sammen og gruppert etter postenes art. Posten "Kapitalinnskott" omfatter kommuneforetakenes (ekskl. kommunale aksjel. selskapers) fond, ubrukte bevilgninger, andelskapital og nettoformue. Under' posten "Realkapital" er "ikke inntektsgivende" eiendommer som skoler, kirker o.l. holdt utenfor. De rene regnskapsmessige poster er heller ikke tatt med. Mer utforlige oppgaver over kommuneregnskapene vil bli publisert i "Norges kommunale finanser". Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, tlf, , linje 945.

15 Tabell 1. Kommunenes utgifter og inntekter og etter nasjonal- Ø konomisk art. Mill. kr. Utgifter Kommun.ekasser Kommuneforetak OverfOrdnger,... I 601,C 1 7.(2,7 169,3 175,2 a. Staten og sosiale trygder c 175,0201,234,1 40,0 b. Fylket ,l 247, C. Andre kommuner og felleskommunale foretak,-.,... w003, v $3 30,6 d. Egne foretak/eierkommuner 189,6 182,4 44,6 30,4 e. Private , , ,8 2. Utgifter til konsum- og produksjonsformål -, i 221 ) ,8,,C :,r3l,4 ao LOnninger -...), ;2 905,8 417,7 43GO b. Andre utgifter , ,9 4,10,0,./.57,3 50'::,1 3. Utgifter til investeringsformål * ,6757,7 _ ,4 _,,,,. 1 alt,., WO , ,8 612 Inntektr, r 1. Skatter og avgifter 2 124, ,9 2. Andre overforinger, 1 245, ,7 257,7 882,9 a. Staten og sosiale trygder, 44$9 b. Fylket 414,e,,e0640,440 10,00*.e 57 ) 1 57,5160 i5,7 C. Andre kommuner og felleskommunale foretak 281,6 12,1 16, Egno foretak/eierkommuner 54,7 44,7 179,5 168,1 ::q,/,,. e. Private e 54,9 8,2 13,1 3. Salg av varier og tjeneslier t, G. is 4. Netto fordringsnedgang (gjeldsoking ) alt, c,. Spesifikasjon; Bruttoinvestering... - Beregnet kapitalslit , , ,2 37,5 34,1 180,3 144, L ,8 1 2E12 732,6 757, ,4 224,0 245,0 227, Netto investering :2,6 512, j1 t

16 I g 1-1 'CO CV 0 CY\ Crl ON (V r-1.00 W) -P I +) 0. 4, 11 I, c\z Cn rd +) C) O H lt N H H 14-\ H N O q.) H H pl1 Co a) a) o H N c\i n HO...4. c\/ N \DON Lc\ cd 0 F-1 :0 1T.4 Cto <4 0 ca rd Q) 0 0 H 1> F-1 xt\ P rd cd I a) cr\ '00 N ON cr\ rd rh P cd ili I I11 I I I prrj.r1 oc H 0C'1rH H rohh to Cr1 o :0 P xr\.0 cc\ ON C(1 C\/ H.r-a cci r-i Cv1 H.c) LCVCO CY\ 0 CY\ NN 0 LC1 H CO ON I I I I 11 cf ;. N 0-4 cr1 H to 0 (N/ (3 r--1 0 r-i H (1/ Cr1 to to H H (Nz (NZ 1.r) N C\Z I I IN I I 0 H 0 (Ni H H.0 cr\ r--1 C.s c CV C:)N tc,0 r (\z H to *0 0z O +u)2 1 -P rai Cd -P :0 " a) E 0 er-z tvol 'CI cnz H H 14-1 CY) O Or) (..) ON ON 0 I I IIiI ON 0 (NI to --4 (Y\ h E rf2 P-1 -P ca o r ""1 bd +) H 0 <4 P.r.-1 -P C.) rdt blo I g bd' CH -4-Høø O -H U1 Z 1 0 a) :o ta.o.r-o o va a) H '00 Lc\ cc\ -4-0 CV xr\ 1.C1 0 C\i in 0. os ,r, 1 (N, cr, 4., H , O O N CV N H 0 ON H --.. cr\ r-i (N/ N H r- r--1 r-.1 \C) rnc\z % H tt;',4'' H s c./ r-1 cc co H -4 I. 1 1.C1 Or-I r-i 'D.00 CV r--i OH Ce1 xr\ H N '00 0,1 as cp. C(1 (NZ (11 crl O'N -4 (n CY\ H CN/ to IX\ to.0 Crl 0 Crl to H \O I I I , 0. Gn co... 1 co. IN IP, I 6, OS, ON ON 0 to Crl C\Z CD.' to -,i 0 C\ H i" Crl 0 X.C1 Hto H 0 N N H NH tl Q.ri CY\ 0 0 H H H *5 P Ḥ 1 -P I a) a) CD F-1 a) g F-1 a) to ,.r-1 0 i.r\ g a) eh p.4 0,-.1 I.ri N P to 4\ :0 -P H m N N (Nt ON cy. cr cni O CH G) 0 P ,. -,-,... o, I 1 i..... H P A-.1 P-1 a) 0 0 un -4 H c\/ cn to a) H rd 0 cn (Nt cn P-1 ba 0 C\Z a) o CH o cd,sd E -P 0 0 P i a) rri a) 1+:3._ 4W0.1-1 / -P LO 0 a Cf1 0 co -1-3 H H CY\ xr\ III I cp, O (N/ C\t 0 H to V.\ N ON CV IX\ 0 I 4r, I I C\1 N 0's' - t. LtZ c\z L-- Ln on -4-4 to H 0 CV 0 C\t to to Orl r-1 H H CN1 NHt00t0 ca's H c\/ 1.C1 N CV 0 to c\i (Nt H 0 ri Os' 0-4' H (NI ttl).r-1 O mlf\h-..t.0n 0\mt,- LnMHm.4 ONH (n V's N.% 41, N CS totnooln m-4 NO 0 N 4\0 ts6' c.? or, cr\n 09 O" ON N to c Ccl 1.h 0 HN (.) (NZ H Lr' c\z C\ I -4 C\Z...F., 1 (1). P -p -P r-i ri a). a) a).. o e cd C) *.... rd.... * far 0,.-.. rx F-t r-i.r--i tz.,- cd a) ct U1 -p 0 0 (id +) VI r.x En -P ;-1 g g ro rci ;,-1 -P g. Cfl to D - GO, P.4 0 erd a 0 to Z cd P CI) *r-"j a) a) ci. ;.1 r-,-i cd. a). i. 0 tao m o.. 0 -P cil ;-1 u) rd 0 o cd.. ctj. U2 p (1) 0 CH -I-) CO Cd 0 b. ri E $-4 CO r.-1ø. tfl 0 a) F.-1 tv) 1:10 0 F-1 rx 0 -P 0. rii Pi Pi (').51 -IP ti rtn 0.5 7t1 i i 1.p 1 ocd CO a) CO ti) -p 0 0 rn ci-i H g -1-1.,-) F-s 0 ;P F-1 ri r-1 a 0 0 -i--) a) a) t)1 'A.c) i) N' -F..2,1)!,:g.') 4?) CO rd 4' g.0 -IS e2 Hd E H'--1,.. H 0 H 0 ca ri -i-d 0 ra -P (1) -I-) (1) -p -P'.: 0 rd 0 r-1 $.4 0 P cia P I-1 E-,11-1 eh 0 0 P 0 Ca cd (D. g g.t-i 0 'KJ 0.ri 0 0 cd 0 4d 4-1 CD q 0 0,,.. F.-1 E-1 ',-- cd P-1 cf) PT-I cf) ro M g o P.i F-1,1-1 r:4 -.1 rf)-4 ca pc) ca cp. cf) r-icv i (n.t LC\ 0 V-- to C) 0 r-f CV Ccl -.1' 41 Hr-I H Hr-I H H

17 Cb Pi Q, +1 rrl CD Ca 4) +5 V) F-i -P 0 1 :0 rdocd 0 r^ U2 cd g rx ra rd 0 0 Ca VI P rc$ ch H P -p a) a) -p f-1 rd CD CD rd Cd 0 ttd ri ;-I g Et..0 so E-1 oocd 0 cd I 0 F.4 a) cd 9-1 P I -P P ttord 1-1 PA al 0 cd cd (1) Ca 1 cd 0 ;-4 0 t o -P 0 0 (f) i;* to 0 (D to L.r\ H -4 H H H H O (NZ 'CO \O tr\ H 1-r\ \C) e, 0. I es Ges, 0, 0. 0, s N 0 sc)(nzto."4 C\2 0 1 (-(); r-i C(1 t` C\I 1-C1 0 4, I N 0 rn \O -4 '00 ON H N H (NI to It\ r-i NN r_z cc\ cc\ -.4 C\I r--1 CrN o 0 0.* H. cc, c(\ cc\ kr\ H \O to N cy1 0 Lf1 \O H r--1 st HH H H cr\ r--1-4 " 1% VN 14-N o 1 P a) ra r.-1 I ci--1 F-i gal r-100 r-400 -P -P 0 Cd -P 0 F-1 cd H 0 0 ID cf-i,---.-, P-1 ri -4 CY\ r-i C\t () to Hkr 1 I I I 1 0, iss cr\ ce) r-i r-i H r-i t)0 (Nt P (\/ r-i \O o o \ID 'I I i II I w wwi CV (N/ 'OHr-I N N 4 ' cr 47, to Nt (D \O.00 H \O riftftftftftftft I N ft1 ft ft 0 IH (Y1 "*4 C\Z r-i H 0OH xr1 H H CT1 xr I I r-ift0 r-f H If \Co ta os 0, DH'D to r-i N (- z C\ LrN N C\Z ft ft ft DH Nc cc\ Cr1 V\ r-1 1 H Cir)' C\I O \C) " t C\10 (V 1 1 es a, cs Cn \O 40\O\ r\ c\1 cr) (N \ ON 0 ON t0/ C 2.1 c\i r-i to to 00 N V\ Lr\ o N.0 to so\ a C) '' 4* CV CY H 0 CC\ (ft h fr, h o's r h h h CS Ix\ (N/ (n 0 0 ON to 0 0\ 0 H 1-21'.0 DO ON \CI 02 NHO\O cr) kr H H c\t O (V (Y1 kr 1, (Nj H to )f\ Cr\ H N r\ q) g,.. e e 0 r-j II N al or r...1,...y II1. F-10.0 cd... e..4_,. F p. ra 0 f 0. $ i--1 -P 0 -p +.)..ri.h. pq a) -p p o (D 0 e v e a a 0 g ai 0 d r r-i rd c H.. cd cd.. cd g ai?.-i.-4 to. +,,W ew 0 cd X cp. rri ra a Cd (I) 0 4'd. 43 cacala -p ca P.4 cd 4.1 ra Fa rd. o 0 g ta o.. g 0 r-f.i-' 0, Pi 0 g 40 tto cd ;-f e"- CO F r/100,X 0 O O -P ;-I ;-1 card O cic) $-1 ;-i O Pi -I-) -P.. 0D ta r-i tn. al ra 0 0 to.. (D to F-t tild 413 rd -P -P -.1,... CD 0 ro sr-i 0 c/1 0 g ,qgg C6 1 'CS CH ow ra ra.. g 4-, 0 t-1 P4 1-1 r-i tl +D (1) PO r+1 e g F-4 v F-1 'a, ri F-i o -p(doo (Doz.,00.pmrCi cd g 0 +1 CH CN/ P ri Frir-of y..), itrg ri4 9-1 a) Ca.-P P -i,-1 CD rri 0 diri r9, r124cictl.:yas taert4 pg. ocd.4 E-1 C;4) P.C?i M M-1: 4) u4 i-li Z r:4 --1 tf) o <4 to PC) C/3 C..) V) ).-4 VN \C H HHHHH

18 Tabell 3. Kommunenes balanse pr. 30. juni 1957 og Mill, kr. Kommunekasser Kommuneforetak og lånefond 30/6-30A Aktiva I. Kassebeholdning II. Bankinnskott : orges n Postgiro og Postsparebanken Statsbanker Forretnings- og sparebanker Utenlandske banker III. Statskasseveksler IV. Ihendehaverobligasjoner Statskassen Statsbanker Kommuner og kommuneforetak Kredittforeninger o.l Andre ihendehaverobligasjoner V. Aksje r VI. Utlån VII. Kapitalinnskott VIII, Andre fordringer Ix. Realkapital alt Passiva I. Ihendehaverobligasjonslån norske kroner I utenlandsk valuta II. Andre Ian Statskassen Offentlige fond Sosiale trygder Kommuner Postgiro og Postsparebanken Statsbanker Forretnings- og sparebanker Kredittforeninger o.l Forsikring Statsforetak Kommuneforetak Andre III. Annen gjeld IV. Kapitalinnskott v. Aksjekapital VI. Fond og annen egenkapital I alt Spesifikasjoner: 1. Kontantbeholdning Verdier tilhorende fond og avsetninger Lånegjeld utad i alt Av dette til elektrisitetsformål

19 Meieridriften i 1959 Denne oversikt er et sammendrag av de rapporter over meieridriften som har vært utarbeidd for hver måned i Etter månedsrapportene var den innveide mjølkemengde i 1959 i alt tonn mot tonn i Det var altså en stigning på tonn eller 4,8 prosent. Av den innveide mjølkemengde var tonn eller 98,2 prosent kumjølk, tonn eller prosent fløte omregnet som helmjølk og tonn eller 1,5 prosent geitmjølk. Som i det foregående år var den innveide mjølkemengde storst i juni og minst i november måned. Den innveide mjølkemengde var større i 1959 enn i 1958 i alle fylker unntatt Buskerud og Vestfold, men det var ganske liten stigning (under 2 prosent) i stfold, Akershus, Telemark og Agder-fylkene. I Hedmark, Oppland, Rogaland og Hordaland var det 4-5 prosent stigning fra 1958 til Fra Sogn og Fjordane til Troms var det 7-10 prosent og i Finnmark 15 prosent stigning. de enkelte måneder var den innveide mjølkemengde i til prosent større enn i 1958 i de to forste kvartaler og 4.ti1 9 prosent større i 4. kvartal, mens den i 3. kvartal var uforandret i juli, viste noe stigning i august og litt nedgang i september. Grunnen til dette var torken som reduserte beitene sterkt over Ostlandet og SOrlandet. I disse distrikter var derfor den innveide mjølkemengde i 3. kvartal jamt over mindre i 1959 enn i Produksjonen av smør gikk opp fra tonn i 1958 til tonn i 1959 eller med 10 prosent. Det var stigning i produksjonen av hvitost, fra tonn i 1958 til tonn i 1959, svarende til 11 prosent. Produksjonen av kasein gikk ned fra tonn i 1958 til tonn i 1959, svarende til 24 prosent, og produksjonen av brun ost gikk ned fra tonn i 1958 til tonn i 1959, svarende til 5 prosent. Meierienes lagerbeholdninger ved utgangen av 1959 var 293 tonn smør, tonn hvit ost og 669 tonn brun ost, mot henholdsvis 248 tonn, tonn og 777 tonn i For smor var lagerbeholdningen størst ved utgangen av mai maned med 465 tonn. For hvit ost og brun ost var lagerbeholdningene storst ved utgangen av juli maned med henholdsvis tonn og 809 tonn.

20 Tabell 1. Innveid mjølkemengde, tilbakelevert skummet mjølk og myse o produksjon av smor og ost i 1959 Måned Januar Innveid mjølkemengde Februar Mars April.. Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilbakelevert Produksjon av Skummet Myse Hvit.---- SmOr ost Kasein mi 01k Absolutte tall i tonn Brun ost i I I året I forhold til samme måned i 1958 = 100 Januar Februar Mars April Mai , Juni Juli August September Oktober November Desember året

21 Tabell 2. Innveid mjølkemengde Fylker og mjølkesentraler Tonn 1959 i for hold til 1958=100 Innveid mjølkemengde Fylkesvis i pct. 102 Østfold ,1 Akershus og Oslo ,5 Hedmark ,5 Oppland ,8 Buskerud ,9 Vestfold ,1 Østlandet Telemark ,4 Aust-Agder Vest-Agder ,5 Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane o Vestlandet MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag TrOndela g Nordland Troms Finnmark Nord-Norge ,7 6,0 4,9 24)6 7,2 8,9 5,9 14,8 Hele landet ,5 3, Tabell 3. På lager i alt i 1959 Måned SmOr Hvit ost Brun ost Absolutte tall i tonn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hvit Brun SmOr ost ost I forhold til samme måned 1958 =

22 Utenrikshandelen i anuar 1960 Statistisk Sentralbyrås forelopige oppgaver over verdien av uten-, rikshandelen uten skip i januar 1960 viser en innforsel på 632 mill. kr. og en utforsel på 487 mill. kr. De tilsvarende tall for desember 1959 var 720 mill. kr. og 529 mill. kr. januar 1959 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen uten skip en innforsel på 535 mill. kr. og en utforsel på 415 mill. kr.

23 TilleEE til de internasdonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 1 Tallene er mottatt i tiden 3/2-9/ og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 67) ArbeidslOyse Kol. A Des. 83 (24) Produksjonsindeks: a) Industri , HB a Des. 132 (142) Valutabeholdning ifj Nov (1963) Storbritannia (tabell 69) Produksjon: a) Produksjonsindeks, industri Reuter's råvareindeks, uketall Valutabeholdning T? If tt C a Nov. 128 (128 R) 1/2-5/2 88 (88) M Nov (1078) Frankrike (tabell 70) ArheidslOyse... A Des. 156 (147) It Oyeblikkelig rente på statsobligasjoner E Des. 5,03 (5,07) Valutabeholdning Nov. 879 (938) est-tyskland (tabell 71) Detaljomsetningsindeks.... Valutabeholdning B elgia (tabell 72) Engrosprisindeks Valutabeholdning I! tt 11 It D Des. 274 (167 R) K Nov (22500) Des F Des. 103 (102) H Nov. 66,7 (68,4) Sambandsstatene (tabell 73) Verdi av utenrikshandelen: " a) InnfOrs e l. F a Des (1283 R) " b) UtfOrsel F b Des (1479) Moody's råvareindeks, uketall " I 1/2-5/2 92 (92) Valutabeholdning... " M Nov (19650) Des Jan