04:13 GASSGLEDE 6 PELLETSPLANER 12 DRIVSTOFFDRØMMER 12 og 22 BIOENERGI. «Energigårder» i india og myanmar s.26

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "04:13 GASSGLEDE 6 PELLETSPLANER 12 DRIVSTOFFDRØMMER 12 og 22 BIOENERGI. «Energigårder» i india og myanmar s.26"

Transkript

1 04:13 GASSGLEDE 6 PELLETSPLANER 12 DRIVSTOFFDRØMMER 12 og 22 BIOENERGI «Energigårder» i india og myanmar s.26

2 INNHOLD Hva nå med biogass-strategien?...4 Endelig klart for biogassanlegg i Vestfold...6 Portrett: Morten Fossum...8 Nærvarme - del av rask løsning!...11 Regjeringen endrer energimerket for fjernvarme...11 Stor satsing på pellets og biodrivstoff...12 Et lavutslippssamfunn uten skog - og bioøkonomi?...14 John G. Bernander på Mulighetskonferansen...18 Debatt: Pellets...20 Endringer i Enovas støtteordning...21 Drømmer om nytt liv på Tofte...22 Pellets på børs før tømmer...24 Fallende priser tross økt etterspørsel...25 «Energigårder» i India og Myanmar...26 Transport og lagring av trepellets...28 Viktig bok om karbon...30 BioWood solgt for 65 millioner...32 Presseklipp...33 Medlemsstoff...34 BIOENERGI Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening Roald Amundsensgate Oslo Telefon: E-post: Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, Nobio Erik Nilssen, Bioenergi AS Hrefna Johannesdottir, Nobio Annonser: Tlf: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energiverkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer.

3 04:13 GASSGLEDE 6 PELLETSPLANER 12 DRIVSTOFFDRØMMER 12 og 22 Inge Bioenergi kan, vil og må være en del av et grønt skift om det skal lykkes. Ny regjering nye muligheter? Olav Fure Daglig leder For alle som er opptatt av hvordan samfunn et vårt utvikler seg, er denne høsten spesiell. I alle fall så spesiell som det blir når det forhandles om en helt ny regjering. Det er faktisk åtte år siden det skjedde sist. De borgerlige partiene vant en klar seier og hadde på forhånd lovet at borgerlig flertall ville gi regjeringsskifte. I skrivende stund vet vi ikke hvordan den regjeringen vil se ut. Uansett er det de langsiktige linjene regjeringen velger å styre etter som vil være avgjørende, også for bioenergibransjen. På et overordnet nivå vil regjeringen måtte velge mellom å videreføre dagens politikk eller følge Tysklands eksempel med «energi evende» eller det grønne skiftet som det er blitt hetende på norsk. Velger regjeringen det siste alternativet, vil det være en betydelig styrking av hele fornybarsektoren. Bioenergi kan, vil og må være en del av et grønt skift om det skal lykkes. På drivstoffsektoren er det viktig å få opp omsetningspåbudet for innblanding av biodrivstoff. I dag er det på 3,5%. I klimaforliket avtalte man at det skulle opp til 5% når fornybarkriteriene var på plass. Dette må nå ryddes unna og første opptrapping innføres. Videre avtalte man at kravet skulle økes mot 10% innen Videre bør staten gi nødvendige insitament for å styrke Avinors arbeid for å tilby biobasert jetfuel. Dette ønsker Avinor å ha på plass mellom 2020 og For å få det til, må det betydelige investeringer og infrastruktur på plass. Vi har bare tiden og veien. I tillegg bør kyst- og nordsjøflåten få krav om bruk av biodrivstoff. TEK15 er et arbeid som gir langsiktige føringer. Det er avgjørende om man ønsker et grønt skift at energinøytralitet legges til grunn. Vannbåren varme i framtidens bygg gir riktig valg av energikilde i byggets levetid. Elektrisk energi er flott og absolutt nødvendig i vårt samfunn. Det er imidlertid lite hensiktsmessig å bruke den til ren oppvarming. For folk flest er fjern- og nærvarme det de kanskje lettest forbinder med bioenergi. For å øke energifleksibiliteten og utnytte lokale ressurser er det viktig at utbyggingen av vannbåren varme stimuleres. Det gir god klimaeffekt og stor grad av lokal tilpassing. Redaksjon: Astri Kløvstad (redaktør) Tlf: Line Venn Tlf: Johs Bjørndal Tlf: Grafisk design: Judith Pløen Tlf: Trykk: Format: mm Trykt på Arctic Volume 100g (omslag 150g) Berkley Oldstyle Book 9,3/11,5 Forsiden: Undertegning av samarbeids avtalen mellom Energigården og Pachauri. Foto: Energigården BIOENERGI «EnErgigårdEr» i india og myanmar s.26

4 Biogass SONDERER: Biogass står neppe høyt på dagsorden i samtalene mellom disse fire. Men partiene de representerer har uttrykt stor velvilje i stortingssalen. Foto Vidar Ruud, ANB. Hva nå med biogass-strategien? Regjeringen Stoltenberg rakk aldri å legge fram den lovede nasjonale strategien for biogass. Men partiene som nå sannsynligvis overtar har sagt og skrevet mye pent om denne energiformen. tekst: Johs. Bjørndal I klimaforliket, som ble inngått i Stortinget i juni i fjor, ber stortingsflertallet om en «nasjonal tverrsektoriell strategi» for biogass. Denne har latt vente på seg, til tross for at Klif (som det da het) oversendte en 240 siders rapport med underlagsmateriale til Miljøverndepartementet i april. Den ble omtalt i forrige utgave av Bioenergi, konklusjonen her er at det er realistisk å øke produksjonen fra 0,5 til 2,3 TWh innen Dette vil redusere de årlige klimagassutslippene tilsvarende tonn, men det framgår også av rapporten at utløsn ing av dette «realistiske potensiale» krever et bredt spekter av virkemidler. I begynnelsen av august la regjeringen fram sin lenge varslede avfallsstrategi, der er ikke biogass nevnt med et ord. På direkte spørsmål begrunnet miljøvernminister Bård Vegar Solhjell dette med at dette ville komme i bioenergistrategien. Men samtidig måtte han innrømme at noen slik strategi ikke ville se dagens lys før valget. Nå blir det altså en ny regjering som vil videreføre dette arbeidet. Den vil også være forpliktet av klimaforliket, selv om Fremskrittspartiet ikke var med. Høyres program inneholder ikke ordet biogass, men tar til orde for en ny strategi for bioenergi og biodrivstoff. Og i mars 2012 behandlet Stortinget et forslag fra fire høyre-representanter, med Nikolai Astrup i spissen, om at regjeringen skulle legge fram en strategi for biogass. Dette ble da nedstemt av regjeringspartiene med henvisning til den nært forestående Klimameldingen. Den tverrpolitiske begeistringen var likevel definitivt tilstede. I skrivende stund er også Venstre med i de såkalte sonderingene, og dersom disse 4 BioEnergi 04/13

5 Biogass ender i regjeringsdeltakelse er det sannsynlig at partiet vil ha og får miljøvernministeren. Heller ikke i Venstres program er det eksplisitt uttrykt at de vil ha en nasjonal strategi for biogass, men i flere enqueter før valget (blant annet i forrige utgave av Bioenergi) har partiet gitt uttrykk for at de vil ha nettopp dette. Og den mest aktuelle kandidaten til å styre miljøverndepartementet, nestleder Ola Elvestuen, har som byråd for miljø og samferdsel i Oslo vært en forkjemper for hovedstadens omfattende, men kostbare satsing på biogass. Også i Kristelig Folkeparti er velviljen overfor metan stor. Partiets nyss gjenvalgte stortingsrepresentant fra Østfold, Line Henriette Hjemdal, har ved flere anledn inger snakket varmt for denne energiform en, ja endog foreslått opprettelsen av Biogassens venner på Løvebakken, i et muntert replikkordskifte med davær ende miljøvernminister Erik Solheim. Hun støttet for øvrig varmt det ovennevnte forslaget fra Høyre-representantene og anklaget i debatten regjeringen for å være «litt uinteressert». I Fremskrittspartiets program konstateres fortsatt at det «hersker stor usikkerhet om hvor mye menneskelig aktivitet påvirker klimaet i forhold til naturlige prosesser». FrP vil derfor ikke bruke klimapolitikken til å øke skatter, avgifter og utgifter for innbyggere og bedrifter. Like fullt inneholder programmets relativt kortfattede kapittel om ressursforvaltning denne løsrevne setningen: Vi bør i større grad utnytte ressursene i våtorganisk avfall til biogassproduksjon. Og partiets representant i energi- og miljøkomiteen, den nylig gjenvalgte Oskar J. Grimstad fra Møre og Romsdal, støttet Høyre-forslaget og talte varmt for etablering av pilotanlegg. Nå vet alle at en ny regjering skal redusere skattene og at Erna Solberg vil kjøre hardt på at disse kuttene skal ha inndekning på budsjettet. En nasjonal strategi for biogass med ambisjoner om at noe skal skje vil kreve betydelige bidrag fra det offentlige. Det kan sitte langt inne, og siden alle tilsynelatende er enige står spørsmålet neppe særlig høyt på dagsorden for noen av «sonderingspartiene». Paradoksalt nok kan derfor denne enigheten og unisone verbale støtten sørge for at lite skjer. Men kanskje når ikke dette opp til å bli politikk i det hele tatt. Rådgiver Dag Svarstad i Miljøverndepartementet sier at arbeidet med strategien fortsetter ufortrødent uavhengig av regjeringsskifte, gjennom en interdepartemental arbeidsgruppe uten politikere. Foruten Miljøverndepartementet består denne av Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og ikke minst Finansdepartementet, siden strategien har en utgiftsside. Arbeidet er prioritert, men det er krevende. Det er derfor ikke mulig å si når strategien er klar til framleggelse, sier Svarstad. COWI tilbyr helhetlige løsninger innen bioenergi COWI er et stort rådgivende ingeniørselskap som blant annet tilbyr tjenester innen bioenergi. Vi har spesialkompetanse innen biobrensel, fremstilling av biodrivstoff samt styring og gjennomføring av bioenergiprosjekter. Ta kontakt med oss - Vi forteller gjerne mer. BioEnergi 04/13 5

6 Biogass Endelig klart for biogassanlegg i Vestfold Etter en ekstraordinær generalforsamling i Vesar før sommerferien er det nå gitt klarsignal for bygging av et biogassanlegg på Rygg utenfor Tønsberg. Dermed kan det som noe spydig har blitt kalt «Ringpermprosjektet i Vestfold og Grenland» endelig realiseres ved hjelp av svensk ekspertise og erfaring. Tekst og foto: Johs. Bjørndal For det er nå mer enn fem år siden prosjekt et så dagens lys, etter at ordførerne i 12 vestfoldkommuner hadde latt seg begeistre av biogass på en studietur til Trollhättan i Sverige. Og den svenske innflytelsen gjør seg gjeldende også nå, anlegget skal bygges etter modell av anlegget til Tekniska Verken i Linköping. Dit går nemlig matavfallet fra Vestfold og Drammen nå, etter at biogassanlegget Hera Vekst på Elverum måtte kaste inn håndkleet for halvannet år siden. Vi har studert systemet i Linköping og det er etter vår oppfatning et rasjonelt og rimelig opplegg for sambehandling av avfall og gjødsel, det samme som vi planlegger. Vi behøver derfor ikke finne opp hjulet på nytt og har fått våre svenske venner til å utarbeide anbudsgrunnlaget for oss, forteller Andreas Gillund, daglig leder i Vesar, som altså er det interkommunale avfalls selskapet i Vestfold. Kommunene i Grenland sender i dag matavfallet sitt til kompostering i Odda, men de har altså besluttet å delta i prosjektet ved Tønsberg. Det dreier seg om en tradisjonell mesofil prosess (temperatur i råtnetankene på grader) med to store tanker på 6000 m³ og en robust forbehandling. Dette er et opplegg man har 20 års erfaring med i Linköping og som har gitt stabil drift. Vi satser på å få opp et miljø- og kostnadseffektivt anlegg, sier Gillund. I forprosjektet er det budsjettert med en investering på 140 millioner kroner og Enova har allerede gitt tilsagn på et tilskudd på 40 millioner. Driften ut på anbud Om teknologien det satses på er konvensjonell er selskapsstrukturen desto mer kreativ. Som noen vil huske prøvde man å få etablert biogassanlegget i Vestfold som et såkalt OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid) for et par år siden, noe som strandet fordi ingen private aktører når det kom til stykke ville ta risikoen ved investeringen. Nå satses det i stedet på en løsning der Tønsberg kommune eier anlegget, men leier det ut på en 20-årskontrakt til det nyetablerte selskapet Greve as, der navnet altså signaliserer at kommunene i Grenland og Vestfold eier selskapet sammen. Og disse eierkommunene har forpliktet seg til å levere sitt matavfall til anlegget de neste 20 årene. Men selve driften skal ut på anbud, trolig for fem år i slengen. Den første perioden vil vi be om behandling av tonn, da vil anlegg et ikke ta imot kloakkslam. Senere er det meningen at anlegget skal kunne ta imot inntil tonn slam, forteller Gillund. Bøndene er med For i motsetning til en del andre steder synes biogassprosjektet i Vestfold å være godt forankret i landbruket. Gillund viser fram 32 undertegnede avtaler med lokale bønder, om bygging av lager for mottak av biorest i våtfasen. Bøndene står selv for utbyggingen av denne lagerkapasiteten og leier den ut til biogassanlegget, forklarer Gillund. Så vidt vi forstår dreier det seg om en investering på rundt en halv million kroner og her tilbys en pakke der DnB yter lån uten annen sikkerhet enn kontrakten med anlegget. Dermed er avsetningen av biorest langt på vei sikret uten at man behøver å bruke energi på avvanning, og Gillund tror heller ikke det skal by på problemer å få tak i gjødsel. At bøndene vil betale for å gi fra seg «bondens gull» lyder ikke veldig sannsynlig. Men her er forholdet at årets jordbruksforhandling er blant annet ga som resultat at det ytes 30 kroner pr tonn i tilskudd for husdyrgjødsel som går til biogassproduksjon. Opplegget er at vi får dette tilskuddet, det er klart bedre enn å betale for vann til prosessen, som vi ellers måtte ha gjort, forklarer Gillund. Han håper også at anlegget får status som et «nasjonalt pilotanlegg for sambehandling av avfall og gjødsel» og dermed kan være berettiget til ytterligere statlig støtte. Målet er å erstatte prosessvannet i produksjonen med bruk av tonn flytende husdyrgjødsel, hittil er det tegnet kontrakter med landbruket på noe over tonn. Gassen selges I full drift vil anlegget kunne produsere 50 GWh årlig, noe som tilsvarer rundt 4,8 millioner liter diesel. Til sammenligning bruker Vestfolds samlede busstrafikk ca 4 millioner liter årlig. Østfoldforskning har beregnet at dersom hele biogassproduksjonen går til drivstoff som erstatter diesel vil dette gi en klimagevinst på nær tonn CO 2 årlig. Biogassen som leveres fra anlegget skal være oppgradert til drivstoffkvalitet og det er inngått avtale med Skagerak Naturgass om distribusjon og salg. Dette selskapet har etablert et naturgassnett som går bare et par kilometer fra det planlagte anlegget. Det vil sikkert også komme fyllestasjoner for gassdrevne kjøretøy flere steder på dette nettet, men det er altså Skagerak Naturgass sitt bord, forklarer Gillund. 6 BioEnergi 04/13

7 Biogass BLIR ALVOR: Informasjonssjef Kaia Ross Lind, daglig leder Andreas Gillund og avdelingsleder Bjørn Erik Rui i Vesar er glade for at det lenge planlagte biogassanlegget i Vestfold nå endelig kan realiseres. Her foran et vekstforsøk som foreløpig bruker biorest fra Mjøsanlegget. Og nå gir også fylkespolitikerne solid drahjelp til prosjektet. I et møte 17. september vedtok hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø i Vestfold fylkesting at det ved anbudsutlysning av nye bussruter skal kreves at minst halvparten av transporten skal skje ved hjelp av biogass. Fylkeskommunen har rollen som en regional tilrettelegger og med et slikt vedtak får vi vist at fylket er villig til tydelig å fronte reduserte klimautslipp og et miljøvennlig energibruk, sier hovedutvalgsleder Kåre Pettersen (V). Bu med på laget Biogassanlegget skal altså etableres på Rygg, noen kilometer vest for Tønsberg. Hit har det kommet matavfall lenge, Bjørn Bu har i mange år tatt imot matavfall gjennom selskapet Norsk Biogassubstrat. Vi har inngått en avtale med Bjørn Bu og Norsk Biogassubstrat som innebærer at Vesar sikrer seg muligheten til å realisere et moderne biogassanlegg ved gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og vi er svært glade for å ha hans ekspertise og erfaring med på laget, sier Bjørn Erik Rui, som er avdelingsleder i Vesar og prosjektleder for etableringen av det nye biogassanlegget. Hva så med framdriften? Anbud på bygging av anlegget er utlyst og vi regner med at tildeling vil skje i desember. Anlegget forventes å være klart for inntrimming i begynnelsen av 2015, sier Andreas Gillund. BioEnergi 04/13 7

8 Portrettet Styreleder med fasinasjon for oppvarming av trevirke Det finnes uante muligheter for bruk av biomasse. Vi må passe oss for å bli en lukket organisasjon som dyrker misnøye og sutrer over rammebetingelsene, men heller finne samarbeidspartnere som kan være med å utvikle mulighetene. Tekst og foto: Astri Kløvstad Tegning: Knut Høihjelle Den nye styrelederen i Nobio jobber i dag med forretningsutvikling og FoUaktiviteter i Statkraft Varme i Trondheim. Han sier selv at han er mer enn normalt fasinert av forbrenning, gassifisering og pyrolyse, og kan gjerne falle i staver over opptenningen i vedovnen mens han analyserer hvilke prosesser som foregår når trevirket varmes opp. Så har han da 15 år som forsker i Sintef bak seg, før han jobbet et års tid i Energos og deretter som selvstendig konsulent i noen år. Og så kom han til det som den gang het Trondheim Energi Fjernvarme, i dag Statkraft Varme, i Jeg har vært en del av bioenergimiljøet siden 1987 og registrerer at vi er en stabil forsamling med ildsjeler som dukker opp i alle sammenhenger. Det er jo veldig hyggelig, og det er bra at engasjementet sitter så sterkt, men det er en utfordring for dette miljøet å trekke til seg nye personer med idealisme og evne til entreprenørskap, sier han. Han er redd for at miljøet skal bli for lukket. Vi som er i bransjen har jo en formening om at det vi driver med er riktig og bra for samfunnet og miljøet. Men av og til dukker det opp saker som viser at vi ikke har helt aksept for det. Det kan være spørsmål om bioenergi faktisk er bærekraftig, om det er fornybart, om det medfører utslipp av andre stoffer enn klimagasser osv. Da må vi være åpne og ta den debatten på en saklig måte. Og der hvor det er naturgitte utfordringer, som for eksempel utslipp av NO X -gasser, må vi ta det på alvor og se etter tekniske løsninger på det. Så du mener næringa har et omdømmeproblem? Ja, men dette går litt i bølger. Dette med tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg har jo for eksempel noen steder blitt sett på som veldig negativt. Men det ligger en viss grad av fleksibilitet i håndhevelsen av dette hos kommunene som ikke alltid utnyttes. Og der fjernvarme er godt etablert, blir jo boliger markedsført med «sol, utsikt og fjernvarme» som en stor fordel. Fossum ble valgt til styrelder i Nobio på årsmøtet i mai. Han hadde da et år bak seg som styremedlem i organisasjonen. Men etter et halvt liv med begge bena i bransjen, kjenner han organisasjonen godt. Hva mener du er Nobios største utfordringer? Det er jo en stor utfordring at medlemsmassen er så sammensatt. Vi omfatter alt fra gårdbrukere og skogeiere med et lite gårdsvarme anlegg til større selskaper som Hafslund og oss i Statkraft. Det er litt av et spenn! Men akkurat det er jo også veldig spennende. Det blir en utfordring å synlig gjøre for alle typer medlemmer hva organisasjonen faktisk gjør som gavner deres sak. Og utad å vise at vi faktisk består av en så sammensatt medlemsmasse. Nobio er en liten, men viktig organisasjon. Administrasjonen er liten og med begrensede ressurser. Men de som jobber der, jobber mye, sier Fossum. Vi må ha fokus på de tiltakene som faktisk fremmer bruk av bioenergi, og på hvilke områder Nobio kan få gjennomslag. Så må vi søke samarbeid med andre organisasjoner som delvis jobber med de samme tingene, og med forskningen. Nobio har jo ikke ressurser til å drive forskning selv, men det er viktig å få signalisert til forskningsinstitusjoner at forskning på dette området er nødvendig. Det trengs forskningsresultater både for å utvikle teknologiene og som beslutningsgrunnlag for myndighetene. Og bortsett fra tidvise omdømmeproblemer, hva er bioenerginæringas største utfordringer? Markedssituasjonen for både råstoffet og produktet varierer over tid. Akkurat nå er det jo store utfordringer i treforedlingsbransjen som igjen rammer skogbruket. Og vi som driver med bioenergi er helt avhengige av et vitalt og dynamisk skogbruk. Jeg er ikke av dem som er redd for konkurranse om råstoffet, vi må heve oss over konkurransetenkinga, både når det gjelder råstoff og energiproduksjon. Jeg mener at vi er nødt til å samarbeide på tvers - både av næringer og organisasjoner. Det er litt utfordrende tider nå, men det gir også muligheter til å tenke nytt. Biomasse er jo et fantastisk råstoff som, i tillegg til tømmer og tradisjonelle treforedlingsprodukter, også kan bli både energi og kjemikalier. Og det vil ofte være slik at det blir restprodukter eller overskuddsenergi fra en produksjon som kan benyttes i en annen. Her må det være et samspill mellom de ulike produksjonene. Og vi må også se for oss et samspill med produksjon av energi basert på andre fornybare kilder som sol og vind. Jeg tror at de som vinner blir de som klarer å ta i bruk hybride systemer. 8 BioEnergi 04/13

9

10 Pellets TRØNDER: Morten Fossum er oppvokst, utdannet, bosatt og ansatt i Trondheim og setter pris på nærheten til både sjøen og fjellet. Jeg er ikke av dem som er redd for konkurranse om råstoffet, vi må heve oss over konkurransetenkinga, både når det gjelder råstoff og energiproduksjon. Morten Fossum Systemer hvor flere energikilder er integrert. Jeg ser egentlig bare muligheter! sier han entusiastisk. Og legger til at Nobio kan være en pådriver for dette samarbeidet. Vi vil jo gjerne vite litt om Morten Fossum som privatperson også. Hva er du opptatt av på fritida? Og her begynner han pinadø å snakke om trekull og tjærebrenning. Hallo? Har du ingen andre interesser enn biomasse og bioenergi? Jo, da. Men jeg synes det lukter veldig godt av tjære Men så klarer han å vri tankene bort fra oppvarmet trevirke og kommer på at han liker å pusle med restaurering av et gammelt hus som han har ytterst i Trondhjemsfjorden. Det er mentalhygiene. Han liker seg ved sjøen - og i fjellet også. Kan godt ta en seiltur eller to, sammen med kompiser. Han har dessuten fått dykkerkurs i 50-årsgave fra kameratgjeng en og er i ferd med å oppdage naturen også under vann. Nylig rensket han et titalls egenplukkede kamskjell som blir fortært når anledning en byr seg. Så har han spilt litt revy. Og trompet. Og så sykler han litt, og deltar årlig i Pilegrimsrittet fra Tydalen til Selbu hvor han utelukkende konkur rerer med seg selv. ( Og litt med kompisene da, legger han til.) Og skulle ikke alt dette gi mental hygiene nok, så tar han seg en tur på motorsykkelen. Du må egentlig være helt konsentrert når du kjører motorsykkel, men på en måte som gir lillehjernen anledning til å koble ut, forteller han - og blir entusiastisk over dette også. Morten Fossum har foreløpig bare hatt to styremøter i sitt nye verv, og er ikke helt varm i den trøya ennå. Men det er flinke og interessante folk som er med i styret i Nobio og vi dekker bredden i næringa godt. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dem. Vår første oppgave blir å tydeliggjøre hva vi skal ha fokus på og hva vi har av ressurser hvordan styrke situasjonen til foreninga så vi får det aktivitetsnivået som vi ønsker oss. Og så håper jeg på å være en god støttespiller for administrasjonen i foreningen, avslutter han. 10 BioEnergi 04/13

11 Aktuelt Nærvarme - del av rask løsning! Kommentar: Inge Olav Fure, daglig leder Nobio Før sommeren var det mye snakk om krise i verdikjeden som benytter biomasse fra skog. Den krisen er ikke over. Tvert i mot vil det i månedene som kommer bli stadig vanskeligere for deler av verdikjeden. På sikt vil dette kunne skade alle. Det er derfor svært viktig at det nå prioriteres tiltak som virker også på kort sikt. Det er selvsagt en utfordring. Mange investeringer tar mange år bare å avklare om det er mulig og realistisk gjennomførbart. Deretter flere år for bygging og oppstart. Bioenergi er som kjent mangefasettert. Nærvarme er et felles begrep for gårdvarme, varmesalgsanlegg og punktvarme. Dette er blant de raskest virkende tiltakene man kan motivere til og iverksette. Fra beslutning til et anlegg er i funksjon tar det ikke nødvendigvis mer enn et par år. Spesielt dersom lokale myndigheter legger godviljen til. Nærvarme er kortreist energi! Det benytter seg av lokale ressurser. Ofte er dette ressurser som man ellers ikke har noen fullgod utnyttelse av. Det gir lokal verdiskapning, ofte i områder som virkelig trenger det. Nærvarme kan brukes i alle kommuner i landet, fra de mest urbane til våre mange landkommuner. Etablering av nærvarme skaper et mer variert energi-bilde og det øker fleksibiliteten lokalt. I tillegg er det en forsikring ved toppbelastning av el-nettet. Vi trenger en offentlig satsing på nærvarme. Nå. Det er altså mange gode grunner til å styrke utbyggingen av nærvarme. Spørsmålet blir da om det finnes politisk vilje til å prioritere dette. Nærvarme virker på kort sikt. Men, den har også like god virkning på lang sikt. Regjeringen endrer energimerket for fjernvarme Siden 1. juli 2010 har det vært obligatorisk for alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut å ha en energiattest. Energiattesten består av et energimerke som viser bygning ens energistandard ved hjelp av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energimerkeordningen har frem til i dag ikke tatt hensyn til alle miljø- og energigevinstene ved fjernvarme og bioenergi. Nå varsler Olje- og energidepartementet at energimerkeordningen for bygninger skal endres. Endringen skal sikre at også bygninger som velger fjernvarme som energiløsning skal kunne oppnå energikarakter A. Energimerket har i noen tilfeller fått en utilsiktet virkning som kan føre til at prosjekter ikke velger fjernvarme der fjernvarme er en REGELENDRING: Også bygninger som velger fjernvarme som energiløsning skal nå kunne oppnå energikarakter A. god løsning, heter det i en nyhetsmelding fra Olje- og energidepartementet. - I områder der det er infrastruktur for fjernvarme, er fjernvarme en god og langsiktig løsning for oppvarming av bygg. Vi har sett eksempler på at byggprosjekter har valgt vekk fjernvarme for å kunne oppnå energimerke A, til tross for at fjernvarme er en god løsning. Vi vil endre reglene slik at svært energieffektive bygg som har fjernvarme skal kunne få energimerke A, sier statssekretær Ane Hansdatter Kismul. Det vil nå bli utarbeidet forslag til endringer i regelverket. Regelverket vil være gjenstand for høring på vanlig måte.nobio er fornøyde med at regjeringen nå vil fjerne diskrimineringen av miljøvennlig fjernvarme og bioenergi i energimerkeordningen. Ved utformingen av regelverket er vi nå opptatt av at grensesnittet for ordningen endres til netto energibehov ettersom dette på en best mulig måte fokuserer på byggets energibruk, sier daglig leder i Nobio Inge Olav Fure. AK BioEnergi 04/13 11

12 Pellets Stor satsing på pellets og biodrivstoff Den unike beliggenheten og ny teknologi kan gjøre Silvanus Energy til en suksess, mener gründer Jan Fredrik Garvik. Han planlegger å produsere tonn trepellets og mellom 50 og 100 millioner liter biologisk flydrivstoff i Frierfjorden innen henholdsvis 2016 og Tekst: Line Venn Jeg har alltid vært besnæret av å konvertere biomasse til mer høyverdige produkter, særlig som biodrivstoff. Og nå gjør ny teknologi dette mulig. Pellets også for den saks skyld, men det er jo litt mindre høyverdig, kommenterer Garvik det storslåtte prosjektet. Vannveiene Det begynte med fokuset på kanalene og det kystnære og hvilke muligheter dette kan gi. Garvik planlegger å bruke kystnære strøk, Telemarkskanalen og tilknyttede vann som transportårer for norsk massevirke til produksjon av pellets. Samtidig vil plasseringen ved sjøen gi muligheter både for å importere råstoff hvis behovet melder seg og å eksportere ferdig pellets til Europa, et marked Garvik mener er på vei opp. Rapportene vi har lest viser en økning i pelletsmarkedet til en pris vi mener å kunne matche. Fordelen ved å ligge i Frierfjorden for eksport til England er nærheten til markedet. De største konkurrentene USA og Canada er avhengige av å transportere med store skip over Atlanteren før de laster om til mindre båter som går til bestemmelsesstedene. Dette er et fordyrende mellomledd vi slipper. Vi kan sende pellets direkte på mindre båter til de enkelte anleggene fortløpende, forklarer han. Alternativ til kullkraft England er et aktuelt marked for Silvanus Energy. Vi nærmer oss en levetidsslutt på flere kullkraftverk i England og da vil biomasse fra skogen være et mulig produkt som kan ta større markedsandeler, tror gründer: Jan Fredrik Garvik leder prosjektet «Skogholtet», som ønsker å bli en del av næringsklyngen i Grenland med den samlokaliseringssynenergien det gir. han. Kullkraft fases ut i England som nå subsidier er bruk av biomasse til strøm i CHPanlegg (Combined Heat and Power) og generatorer. Konkurransevridningen på bruk av skogsråstoffet bekymrer UK forest Products Association som mener tradisjonelle treforedlere ikke får det virket de trenger. Massevirke 1 mill m 3 Etter en del mediedekning siste måneden har han dessuten fått henvendelser fra Norge. Det viser seg at storskalamarkedet i Norge er interessert i dette pelletsprosjekt et. Om pelletsbruken kommer til å øke her til lands er vanskelig å si, men hvis noe kan omsettes i Norge, vil vi gjerne det, kommenterer Garvik. Råstoffet skal i alle fall komme fra Norge. Det kan komme til å dreie seg om nær mere en million m 3 massevirke fra et visst nedslagsfelt rundt vannveiene og i kystnære strøk, og flis fra sagbruk ser han også som et svært interessant råstoff. For flisa ser han for seg jernbanetransport. Og når det gjeld er pris svarer han: Vi har sett på de kjente prisnivåene for disse råvarene i mark edet og har regnet på en blå bunnlinje ut i fra dette. Vi har gjort våre planer kjent for mulige råvareleverandører gjennom media og på annen måte. 350 millioner kroner Pelletsfabrikken håper Garvik kan stå klar i Før den tid må han sørge for 350 millioner kroner fra investorer inkludert eventuell støtte fra Innovasjon Norge og Investinor. Vi håper først og fremst å få med norske investorer. Prosjektet er imidlertid som hånd i hanske for Investinor-penger i størrelses orden og som konsept, sier han optimistisk om de 500 «skogmillionene» som ble bevilget fondet i våres i forbindelse med skogpakken. Vil skje mye på biodrivstoff Garviks del to av planen går imidlertid på biodrivstoff for fly og er så mye større at han tror det går utenfor investerings mandatet til Investinor. Her opereres det med en sluttsum mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner 12 BioEnergi 04/13

13 Pellets pellets i 2016: Pelletsfabrikken håper Garvik kan stå klar i Før den tid må han sørge for 350 millioner kroner fra investorer inkludert eventuell støtte fra Innovasjon Norge og Investinor. Foto: Astri Kløvstad Vi har sett på de kjente prisnivåene for råvarer i markedet og har regnet på en blå bunnlinje ut fra dette. Jan Fredrik Garvik og Jan Fredrik Garvik håper produksjonsanlegget kan stå ferdig i Man vet aldri når tiden er rett, men det skjer så mye på dette området nå rundt i verden, særlig i USA, at jeg tror det er riktig å være med nå. Det tar uansett lang tid å få noe slikt på plass, så vi vil sannsynligvis være med på den rivende utviklingen som kommer til å skje framt til Fischer- Tropsch teknologien er kjent og aktuell, men det er også andre mulige teknologiruter som vi ser på, sier Garvik. Garvik har nylig hatt møter med Avinor som er på utkikk etter flere mulige grønne flydrivstoff-prosjekter. De har satt av 100 millioner kroner til utvikling av dette og har blant annet en avtale med Viken om prosjektet i Treklyngen på Follum. En utviklingsavtale håper Garvik også på, da Avinor er innstilt på å gå inn i ulike prosjekter og utredninger som kan bidra til å realisere biodrivstoffproduksjon til norsk luftfart. Totalt sett ser Avinor for seg mellom 5 og 10 slike produsenter i Norge. Behovet ligger på millioner liter. Fremtid i alge-jetfuel Til flydrivstoff vil imidlertid ikke Garvik bruke tømmer direkte. Vi vil bruke bark og andre restprodukter fra pelletsproduksjonen og eventuelt GROT hvis det er lønnsomt, men massevirke er ikke et aktuelt råstoff til jetfuel i vårt prosjekt, påpeker han. Garvik tenker også å bruke returfiber, industri- og husholdningsavfall (såkalt Refuse-derived fuel (RDF), hydrogen som kan komme fra annen virksomhet i Grenlandsområdet og mikroalger på sikt. Mikroalger har ennå ikke vist seg å gi lønnsomhet, men det forskes stort på alger i mange land. Mikroalger har et stort potensial i fremtiden. Alger til diesel og biojet kan komme til å utkonkurrere alle andre former for biomasse dersom teknologien lar seg kommersialisere, kommenterer Garvik, som altså har lagt seg i denne startgropa. Lav risiko Garvik tror god infrastruktur og bred og bærekraftig «fuelmix» gjør prosjektet mindre sårbart for svingninger i pris og mulige tilbudssjokk. Han har regnet på en blå bunnlinje og tror risikoen han tilbyr invest orer kan styrke prosjektet. Foreløpig har han selv investert i planleggingsfasen. Garvik leder og styrer Sagene Tre AS som har drevet med agenturhandel med tømmer, trelast og byggevarer siden 1989 og er daglig leder i Samkraft AS som utvikler og markedsfører produkter for analyse av og handel i energimarkedet. Nå leder han altså ressursgruppen bak prosjektet «Skogholtet» som ønsker å bli en del av næringsklyngen i Grenland med den samlokaliseringssynergien det gir. BioEnergi 04/13 13

14 Aktuelt Street-art: Kunst med gamle datamaskindeler og rivningsvirke «prydet» plassen utenfor konferanse-hotellet. Et lavutslippssamfunn uten skog- og bioøkonomi? Under «Arendalsuka», arrangerte Miljøverndepartementet seminaret «Norge og veien mot lavutslippsamfunnet» og siktet mot 2050 og klimautviklingen. I dette bildet var det urovekkende lite lys på bioenergiens rolle. tekst og foto: Line venn Glamfaktoren var imidlertid høy. Utenfor stod Fredrik Hauge med sin nye elektriske Tesla bil, tilsvarende bilen han nettopp har kjørt som en jippo fra Oslo til Nordkapp for 300 kroner i drivstoff. På plassen mot brygga fant man forgjengelig street-art; utrangert datamaskin-avfall og gammel plank. Og ikke mindre enn tre utenlandske trekkplastre var invitert. En var Dr Rajendra Pachauri som har ledet IPCC siden 2002 og mottok fredsprisen på vegne av FN da denne ble vunnet sammen med Al Gore for klimasaken i Han var ikke nådig: Verden er langt unna veien mot lavutslippssamfunn et. Hvorfor gjør ikke verden det opplagte? Er vi blinde for realitetene? spurte han. En annen var amerikanske Dr. James Hansen som har ledet NASA Goddard Institute for Space Studies i en årrekke og er en av verdens mest kjente klimaforskere. Han snakket om dekarbonisering av energisystemene. Tredjemann var britiske John Gummer som nå leder klimaendringskomiteen i Storbritannia. Dette er mannen som var den konservative lederen av miljøverndepartementet under Sellafield-saken og som Thorbjørn Berntsen kalte drittsekk i den opphetede debatten dengang. Vil ha gulrøtter I denne sammenhengen var det mye snakk om karbon, togradersmålet, vind, sol, el-bil Mens 75% av verdens fornybare energi består av bioenergi, hele 10-15% av den totale energibruken. Og viktigere kan bioøkonomien bli. Heldigvis var Stein Lier- Hansen i Norsk Industri invitert. Lier-Hansen understrekte at vi må lære av Borregaard. 14 BioEnergi 04/13

15 Aktuelt arrangør: Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (SV) oppsummerte strålende konferansen og ga et lite valgkampstikk i siste runde der han flagget partiets arbeid for en Klimahandlingsregel. Ny el-bil: Bellona-lederen holdt showet utenfor konferansen med sin nye elbil, Tesla. Med den kommer han nesten 50 mil på en strømtank og akselererer fra km/t på sekundet. De har overlevd to finanskriser. De har satset på grønt karbon. Der ligger også framtiden, påpekte han og la til kjensgjerningen som har blitt gjentatt og gjentatt siste tiden: Alt du kan lage av sort karbon kan lages av grønt. Velplassert i et forum om lavutslipp, klimaframtid og der kutt i oljebruken er et mål. Industrisektoren må satse på høyere energieffektivitet og høyere ressurseffektivitet. Det er det verdens eksperter diskuterer i dag. Til det må det på plass en politikk som Vi har nå sett et døende ikkeoljenæringsliv. Det må åpenbart snu. Jens Ulltveit-Moe virker. Først slik kan du nå 2050-målet. Og dette er økonomisk for industrien også. Man reduserer selve kostnadsbasen. Dette skjønner industrien, for eksempel Hydro som nå vil gå inn for å halvere energibehovet. Og vi må ikke tro det er umulig, men skal det gå må vi ha skatt og andre rammer for industri, samferdsel og private som gjør det mulig. Se på el-bilen: Alle vil til Norge for å selge slike. Det er fordi man har skapt rammevilkår: hurtigladestasjoner, avgiftsfritak, gratis bompasseringer og kjøring i bussfelt. Det er eksempel på et virkemiddelsystem som fungerer. Ikke løp etter folk med trusler, men med gulrøtter, det har vi råd til, sa Lier-Hansen. Industriklynger Og industri og næringslivets rolle var et tema som ble behørig belyst. Det var en allmen oppfatning at mange løsninger for lavutslippssamfunnet ligger her. Heldigvis var også Hans Christian Gabrielsen i LO invitert. Industrisektoren er en del av løsning en og ikke en del av problemet, sa Gabrielsen som vil både etablere ny lavutslippsindustri og videreutvikle den eksister ende i samme retning. Industriklynger er i den forbindelse veldig gode til å fornye seg og tilpasse seg nye utfordringer. Det gir styrke og konkurransekraft og dermed muligheter til å ta virksomheten videre til nye nivåer. Vi har allerede etablert noen slike sentre, men vi bør etablere flere. Industrien må utvikles. Klimaproblematikken hjelpes ikke ved å legge ned industrien, mente Gabrielsen Han pekte på at mange tror bruken av olje og gass vil reguleres av etterspørselen, ikke tilbudet. Slik vil vi se etter fornybare produkter som kan erstatte olje og gass, for eksempel skogen. Borregaard er et stikkord og Vikens samarbeid med Avinor om annen generasjons biodrivstoff for fly et annet. Det kan bli veldig nyskapende dersom det gjøres på riktig måte. Men med investeringer som kan komme opp i millardklassen må det gis gode rammevilkår som varer over tid og ikke bare til neste valg. Vi må BioEnergi 04/13 15

16 Aktuelt treklyngen: Vikens samarbeid med Avinor om annen generasjons biodrivstoff for fly er et stikkord, sa Hans Christian Gabrielsen i LO. i Norge rett og slett si at dette ønsker vi å gjøre! proklamerte Gabrielsen. 16 BioEnergi 04/13 Et kreativt framtids-norge Jens Ulltveit-Moe var enig med Gabrielsen i at oljen vil prise seg ut av markedet. Og på grunn av miljøkrisen, la han til. Det betyr omstilling som gir muligheter, men det må skje på grunnlag av kostnader, det er det eneste som nytter. Alternativene må være billigere en fossilt. Det er det ikke mye som er i dag, men det vil det bli på mange flere områder. Slik at vi i 2050 fortsatt vil være en stor energi nasjon, men på fornybart. Det kan vi gjøre, men da må vi også slakte noen hellige kyr, mente Ulltveit- Moe. Han eksemplifiserte: Blant annet må vi bygge ut alle vassdrag. Det er rasende egoistisk av miljø bevegelsen å ikke tillate det. Da har de ikke fulgt med i dag og fått med seg hvor alvorlig klimakrisen er. Jeg liker også godt å se på rennende vann, men jeg liker enda bedre planeter som overlever, sa Ulltveit-Moe ved siden av en Nina Jensen som protesterte friskt. Ulltveit-Moe tror også det i 2050 vil være et Klimaproblematikken hjelpes ikke ved å legge ned industrien. Christian Gabrielsen helt annet næringsliv. Jeg tror vinnerne er de som kan se litt fram i tid. For eksempel ved å investere i REC-aksjer, gliste han i omtalen av sitt tapsbringende prosjekt. Mer alvorlig fortsatte han: REC er super-hi-tech. Det var synd man måtte legge ned virksomheten i Grenland. Men jeg tror ikke det er den sannsynlige utviklingen. Vi har nå sett et døende ikke-oljenæringsliv. Det må åpenbart snu, mente Ulltveit-Moe som har tro på klyngene i Kristiansand og på Vestlandet: De har vist glitrende teknologisk innsikt og vil bli kjerner i et kreativt og bra Norge i fremtiden på engineering og innenfor fornybart. Veien frem blir ikke enkel, men at vi vil klare det er jeg helt overbevist om, sa en skråsikker Ulltveit-Moe. Bærekraftige forretninger Frode Hvattum i Accenture mente også det er mye å hente på å koble bærekraft og forretningsmessig verdiskaping. Veien

17 Aktuelt industriklynger: Hans Christian Gabrielsen i LO vil både etablere ny lavutslippsindustri og videreutvikle den ekisterende i samme retning. Panelet: Med Nina Jensen og Jens Ulltveit-Moe i panelet var det duket for noe uenighet. mot lavutslippsamfunnet åpner for nye forretningsområder, mente han og snakket om Vision 2050, utarbeidet av World Business Council for Sustainable Development sammen med 29 store selskaper og på bakgrunn av antakelsen at vi kommer til å være 9 mrd mennesker på jorda i Vision 2050 ser blant annet for seg et landbruk med tilstrekkelig mat og biodrivstoff, at vi skal opprettholde dagens skogområder og en dobling av karbonlagring fra plantet skog ut fra 2010 nivået. Man ser også for seg sikker og tilstrekkelig tilbud av lavkarbon energi og at CO 2 -utslipp reduseres med 50% fra 2005-nivå. Mens det blir 4-10 ganger forbedring av øko-effektivitet på materialer. Men et slikt lavutslippssamfunn i 2050 er bare mulig hvis næringslivet klarer å tjene mer penger på lavutslippsløsninger, slik at det er en egeninteresse av å dra i den retningen, sa Hvattum og ga tre gode nordiske eksempler, IKEA, Eyde Nettverket og Borregaard. Som kommentar til Borregaard sa Hvattum: En bærekraftig utnyttelse av skog og trevirke er en nøkkel for lavutslippsamfunnet, gjennom opptak av klimagasser og bruk av tre som erstatter olje og gass. 18% av Borregaards inntekter kommer i dag fra produkter som selskapet ikke produserte for 5 år siden. Selskapet har vist svært god omstilling i markedet. Det er et godt eksempel for andre virksomheter mot lavutslippssamfunnet, mente Hvattum som oppfordrer myndighetene og næringslivet til å utarbeide en egen norsk 2050-visjon. Norsk uavhengig klimakommisjon? Karen Sund i Sund Energy ga en kommentar til konferansen. Hun pekte på Gummers og Storbritannias uavhengige klimakommisjon. Kunne vi hatt noe slikt i Norge? Ville noen av partiene turt det? Å nedsette et utvalg til å passe på seg. Da begynner vi å snakke demokrati. For velgere og folkevalgte er kortsiktige, og klimaet er ikke det. Hun refererte også til John Gummers betraktninger om kirkens arbeid. John Gummer påpekte at kirken får det ikke til de heller. Å snakke om hvor syndige vi er gjør ikke at vi alle blir moralske og greie og gjør det som er best for verden. For det hjelper ikke å true med evig fortapelse, konkluderte Sund som støttet Lier-Hansen i kravet om flere gulrøtter. 100 hestekrefter i 2050? Til slutt pekte Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell på at spådommer for fremtiden ofte er preget av mer av det man kjenner allerede. Blant annet illustrert med en 1800-talls tegners spådom i hestedrosjenes tid om hvordan Londontrafikken ville se ut i fremtiden. Da så man for seg vogner trukket av 100 hester ikke bare to. Ingen så bilen komme, smilte han. Men med kunnskapsbaserte bidrag vil vi se en ganske annen fremtid enn den vi kan forestille oss i dag. Endring vil skje innen transport og energi for eksempel og vil forhåpentlig gjøre oss til et bedre samfunn. Klimautfordringen er ikke et åk, men en samfunnsendring som krever omstilling til et bedre samfunn på de fleste felter enn vi har i dag. SV ønsker i den forbindelse en klimahandlingsregel bygget på miljøgrunner, med tograders-målet i bunnen, men også av økonomiske grunner, avsluttet Solhjell. BioEnergi 04/13 17

18 Mulighetskonferansen John G. Bernander på Mulighetskonferansen På Nobios mulighetskonferanse i Oslo i november kommer næringslivsledere, myndigheter og politikere for å drøfte framtida for skogbruket og bioenergibransjen. En av innlederne vil være John G. Bernander, nåværende administrerende direktør i Viking Development Group og tidligere veldig mye annet. Tekst: Astri Kløvstad Han vil snakke om selskapets arbeid med nye løsninger for å ta i bruk biomasse til energiproduksjon. Arbeidet med den norske oppfinnelsen Craft Engine, omtalt i Bioenergi nr , har nå kommet så langt at 15 maskiner er ferdige og skal ut til partnere til testing. Maskinene kan bruke ulike typer biomasse til å produsere så vel varme som strøm. Nå er også et samarbeid med en av Europas største kjeleleverandør er, ETA Heiztechnik, på plass. For produsentene av maskinen er det det mellomeuropeiske markedet som er mest interessant. Her er logistikksystemet for distribusjon av pellets og flis godt etablert. Og prisen på strøm er noen hakk høyere enn i Norge. I Tyskland og Østerrike kan også de kundene som ikke kan nyttiggjøre seg all strømmen de produserer selv, selge den ut på strømnettet. Manglende norsk infrastruktur Her i Norge har det ikke vært enkelt å få til, sier Bernander. Men for store kund er som kan bruke dette utstyret til å dekke egen strømforsyning, blir det likevel konkurransedyktig, siden de ikke bare slipp er strømutgiftene, men også nett-tariffen. Det som derimot er det største hinderet for denne typen energikilder i norske bygg, er mangelen på utbygd forsyningslogistikk for brenselet. Vi har vært i kontakt med Statsbygg, og hadde en god kommunikasjon med dem, forteller Bernander. Vi har ikke kommet helt i mål. Og det de er mest skeptiske til, er om det vil være en trygg og stabil leveranse av brensel. Det er klart at dersom byggherrer ikke kan føle seg sikre INNLEDER: John G. Bernander kommer til Nobios konferanse 19. november, hvor han blant annet vil snakke om Viking Heat Engines og arbeidet med utvikling av ny teknologi for bruk av biomasse til energi. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen på det, vil de aldri satse på denne typen teknologi, sier han. Vannbåren varme i store bygg Bernander mener at i den situasjonen vi er i her til lands nå, med en treforedlingsindustri som dør, og et landskap som gror igjen, burde Staten gjøre flere grep enn bare å kanalisere investeringsmidler via Investinor mot biomasse. Jeg har tatt til orde for at den norske stat bør kreve i sine bygningsforskrifter at alle større og i hvert fall offentlige bygg i urbane strøk bør planlegges med vannbåren varme. Det ville åpnet for at de som leverer varme basert på biomasse i større grad kan bli konkurransedyktige. Når man er kommet dit at mange bygg baserer seg på vannbåren varme, bør Statskog og andre skogeiere satse på å få opp logistikksystemer som gjør at vi kan få pellets og flis ut til forbrukerne og bygg herrene på en hensiktsmessig og økonomisk måte. Staten via Enova bør kunne bidra. Det bør bygges pelletsfabrikker og flisterminaler regionalt. I Mellom-Europa går det tankbiler i tramfart og forsyner kund er i urbane strøk helt ned til husholdningsnivå med pellets, på samme måte som det gjøres med fyringsolje her, sier han. Utfordring til bransjen Det er knapt noen, bortsett fra dere i Nobio og enkelte andre aktører, som jobb er for å få på plass en infrastruktur for å få tatt biomassen i bruk til energi her i landet, sier Bernander. Og det er en utfordring til bioenergibransjen, til skogeier ne som sitter på tilgangen til biomasse og til Staten som aktør, å finne sammen for å ta biomasse i bruk i et omfang som gjør at en kan bygge opp logistikksystemet. John G. Bernander Født 22. september 1957 Administrerende direktør i Viking Development Group Tidligere: NHOs administrerende direktør Selvstendig næringsdrivende NRKs kringkastningssjef Direktør i sjøforsikringsselskapet Assuranceforeningen Gard i Arendal Høyres nestleder Stortingsrepresentant for Høyre BioEnergi 04/13

19 en skog av muligheter! Mulighetskonferanse om biomasse fra skog Thon Hotel Opera 19. november Norsk Bioenergiforening inviterer til en mulighetskonferanse. Vi ønsker å drøfte status for skognæringen og finne ut hvordan nye og mer robuste næringskjeder kan etableres. Vi har invitert sentrale personer fra næringsliv, foreninger og forskning til å komme med synpunkter og diskutere mulige løsninger. Vi må komme styrket ut av krisen! Vi avslutter konferansen med en næringspolitisk debatt. Her får bransjen en gylden anledning til meningsbrytning og dialog med sentrale politikere fra den nye regjeringen og Stortinget. Mer info på

20 Debatt PELLETS kommentar: Reidar Bergene Holm Internasjonalt er fyrings- og industripellets blitt et produkt av betydelig omfang, mens det i Norge produseres i beskjeden målestokk. Det har sine forklaringer og bortforklaringer. Den store satsningen til Hafslund på Averøy var det få i skogsindustrien som forstod noe av, og det gikk da også forferdelig galt. Slikt bringer produktet i miskreditt, selv om utredere, beslutningstakere og gjennomførere er å bebreide. Vi leser jevnlig om pelletsprosjekter som er ment å skape stor avsetningsmulighet for skogsvirke, og som er avhengig av store volum med massevirke for å komme opp i den tonnasje som er ambisjon en. Måtte de lykkes i å skape lønnsom virksomhet! Det ville være en lykke for både sagbruksindustri og skogbruk innen rimelig transportavstand. omlegging: Reidar Bergene Holm tar i dette debattinlegget til orde for en omlegging av norsk energiforsyning, og håper en storstilt innenlands pelletssatsing vil lykkes. Foto: Astri Kløvstad Det synes å være lett å tegne intensjonsavtale om salg av pellets ute i Europa. Smelteverk og varmekraftverk vil gjerne erstatte fossilt brensel med fornybart, det er et spørsmål om lønnsomhet. Idealismen er tilstede, - hvis det er lønnsomt. Har samfunnet en annen målsetting om hvordan verden bør innrettes enn det som er mest lønnsomt, så må samfunnet være innstilt på å betale for differansen? I så fall vil omleggingen skje fort. I Tyskland må strømkundene betale for merkostnadene til fornybar kraftproduksjon. Bygging av fornybar kraftforsyningskapasitet (vind/sol) skjer i hurtig tempo, med strømsparing - og murring - som resultat. Den økte tilførsel av elkraft kombinert med sparing fører til reduserte kraftpriser generelt. Samtidig importerer Kontinentet store mengder billigere brunkull, pellets og gass. Driverne i omstillingen av kraftmarked et er økt amerikansk selvforsyningsgrad (bl.a. pga gass) og kontinentale myndigheters handlekraft i retning av fornybarhet. I denne virkelighet fremstår norske fornybarhetstiltak som puslete. Er OED mer bekymret for olje- og gassinntekter enn CO 2 -utslipp? Et regjeringsskifte gir mulighet for nye grep. Det krever MOT, og det har det ikke vært for mye av, hverken i OED eller LMD de siste åtte årene. Jeg kunne ønske at det ble stilt lovkrav til nettselskapene som omsetter elektrisk kraft at de måtte omsette en viss andel fornybar energi (eksklusiv vann- og atomkraft) til sluttbruker. Denne andelen måtte påregnes å øke over tid. En slik justering av energiloven ville ikke koste myndighetene midler over budsjettet. Nettselskap som ikke ville gjøre en fysisk investering selv, måtte kjøpe andeler i andres prosjekter, og dermed lette finansieringen av disse. En slik bestemmelse måtte være nøytral ift. alternativ forsyningsmåte og valg av energibærer. En «skogsbestemmelse» ville ikke overleve innenfor EØS, plikten må kunne ivaretas på beste måte ut fra all tilgjengelig teknologi. For noen er det aktuelt å bygge fjernvarmeanlegg for å varme opp byer, for andre å produsere strøm i forbindelse med varmekrevende industrianlegg. En omlegging av norsk energiforsyning måtte gjøres samtidig med at det ble gitt konsesjon for langt større overføringskapasitet for elektrisk kraft til Storbritannia og Kontinentet. Siden Norge har 50% av Europas samlede vannmagasinkapasitet regnet i kwh, kan vi fungere som utjevningsbatteri over døgnet. Med økt egenproduksjon kan vi i tillegg erstatte fossil kraft i det markedet vi selger vårt kraftoverskudd. Om det da blir rom for produksjon av pellets i Norge, får tiden vise. Pellets er en av mange veier til fornybarhet. Transportkostnader o.a. tilsier nok at vi bør organisere vår samlede energiproduksjon annerledes enn naboland. Norge har fantastiske men akk så ubrukte muligheter innen produksjon av fornybar energi. En ny regjering må tørre å fornye energipolitikken. 20 BioEnergi 04/13

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Vestfold klima og energiforum. 6. februar 2013

Vestfold klima og energiforum. 6. februar 2013 Vestfold klima og energiforum 6. februar 2013 Ideen om biogassanlegg i Vestfold kom på en studietur til Trollhättan i august 2008 Vesar fikk saken med bestilling OPS i en ekstraordinær generalforsamling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Myndighetenes ønsker og forventninger til skogbruksnæringen

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer