ENDRING OG OPPRETTHOLDELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENDRING OG OPPRETTHOLDELSE"

Transkript

1 ENDRING OG OPPRETTHOLDELSE AV IDENTITET E N CASE STUDIE AV R OLL-ROYCE M ARINE A VD. PROPULSION-ULSTEIN T HUVARAGA I LEN R AJAH Hovedfagsoppgave i sosialantropologi Sosialantroloposogisk institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Våren 2003

2

3 ENDRING OG OPPRETTHOLDELSE AV IDENTITET E N CASE STUDIE AV R OLL-ROYCE M ARINE A VD. PROPULSION-ULSTEIN T HUVARAGA I LEN R AJAH Forskningsfellesskapet Dragvoll Gård, NTNU, er en arena for flerfaglig forskning om organisasjon, teknologi og læring. Felles ambisjoner er å gå på tvers av grenser, mellom fag og mellom universitet og omverdenen, stille nye spørsmål og utvikle ny kunnskap med utgangspunkt i problemstillinger fra virkeligheten. Dette skjer gjennom et utstrakt og forpliktende samarbeid med offentlige og private virksomheter. Det er også en målsetning å utvikle deltakernes egeninnsikt og handlingsferdighet, gjennom trening og gjennom refleksjon og praksis. Forskningsfellesskapet Dragvoll Gård, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 7491 Trondheim Telefon: Telefaks: E-post: Allforsk 2003 ISBN

4 Ut på våren 1917 er den 23 år gamle Martin Ulstein frå Kolbeingarden i Ulstein fast bestemt på at han vil gå i gang med ein mekanisk verkstad på heimetraktene. Han har vist evner og lyst til slikt arbeid heilt frå barndommen (Grytten 1992:10). i

5 Forord Jeg takker alle som har støttet og hjulpet meg under skrivingen av denne oppgaven; veileder Jan Brøgger ved sosialantropologisk institutt, NTNU; skrivegruppe bestående av Line, Cecilie og Guro; korrekturleserne Kjerstin, Jathushiga og Ingrid; Trond for tålmodighet; og alle på Gården. Spesielt vil jeg rette en takk til dere i RRM Avd. P-Ulstein for å gi meg mengder med informasjon som denne hovedfagsoppgaven baserer seg på. Næringslivets Idéfond takkes for finansiell støtte. Trondheim, februar 2003 Thuvaraga Ilen Rajah ii

6 Innholdsfortegnelse FORORD II INNHOLDSFORTEGNELSE III 1. INTRODUKSJON 1 Kontekstualiserng og forskninsspørsmål 1 Ulsteinvik 3 Metodisk tilnærming i felten 4 Min rolle i bedriften 6 Første møte med bedriften 10 Første dag i felten 11 Strukturering av oppgaven BAKGRUNN 14 Historien til Ulsteinkonsernet 14 RRM Avd. P-Ulstein sin historie 15 Fra Ulstein til Vickers, fra Vickers til Rolls-Royce 15 Beskrivelse av fabrikken 16 Oppsummering DISKURS I RRM AVD. P-ULSTEIN OM SAMARBEID MED SVENSKER 24 Diskurs 24 Anvendelse av begrepet diskurs 31 Diskurs om samarbeid med svensker 33 Å samarbeide med fienden 34 Flinkere nordmenn 38 De andre ønsker ikke samarbeid 42 Hegemonisk diskurs om samarbeidet med svenskene 45 iii

7 Oppsummering IDENTITET I RRM AVD. P-ULSTEIN OG ROLLS-ROYCE-IDENTITET 48 Anvendelse av begrepet identitet 48 Rolleteori 49 Identiteter i samhandling med meg 51 Betydningen av arbeidsidentitet 52 Interaksjon og samhandling 54 Rollestøtte 55 Rolleidentitet i bedriften 57 Rolleidentitet i bedriftens grenser 61 Oppsummering OPPRETTHOLDT ULSTEIN PROPELLER-IDENTITET 66 Backstage og frontstage 66 Opprettholdt Ulstein Propeller-identitet 70 Virkelighetskonstituerende metaforer 75 Ressurser i interaksjon mellom ansatte i RRM Avd. P-U og i RR AB-K 78 Oppsummering KONKLUSJON 81 VEDLEGG 82 Endring av Ulstein Propeller-identitet til Rolls-Royce-identitet 82 LITTERATURLISTE 86 iv

8 Introduksjon 1. Introduksjon Kontekstualiserng og forskninsspørsmål Min interesse for å studere bedrifter gjennom antropologiske øyne ble vekket da jeg korrekturleste en diplomoppgave i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Diplomoppgaven omhandlet implementering av et datasystem ved en omorganisering, samt grad av medvirkning og reaksjoner hos de ansatte (Simonsen 1998). Jeg oppdaget at de menneskelige prosessene i en bedrift på mange måter kan sidestilles med antropologiske studier av mennesker i omstillingsfaser som for eksempel ved et overgangsritual. Eksempler på begrepskategorier som kan overføres til moderne bedrifter er stamme og etnisk identitet. Jeg har gjort feltarbeid i en propellfabrikk i Ulsteinvik som heter Rolls-Royce Marine Avd. Propulsion-Ulstein, her forkortet til RRM Avd. P-Ulstein. Fokus i min oppgave er endring og opprettholdelse av identitet i etterkant av en fusjonering. RRM Avd. P-Ulstein skal etter fusjoneringen samarbeide med sin tidligere konkurrent Kamewa, som nå heter Rolls-Royce AB-Kristinehamn, i oppgaven kalt RR AB-Kristinehamn. Fusjoneringer, samt forsøk på fusjoneringer, er vanlig. Et eksempel på både et forsøk på fusjonering og en mislykket fusjonering, er mellom norske Telenor og svenske Telia. De første forhandlingene startet i Forhandlingen brøt sammen, og i media ble sterke uttalelser fra lederne i bedriftene om hvorfor forsøket på en fusjonen var mislykket, gjengitt. Senere startet bedriftene nye forhandlinger, og denne gangen fusjonerte bedriftene. Imidlertid sprakk fusjonen 16. desember I etterkant av denne mislykkede sammenslåingen har man fått et bilde av at det er store forskjeller innenfor organisasjonskultur i Norge og Sverige. Sosialantropologer kunne vært til hjelp før, under og etter fusjoneringen ettersom menneskelige aspekter spiller inn ved slike sammenslåinger. Et nyere eksempel på en mislykket fusjonering er Storebrand og DnB. Fusjonsavtalen ble signert i slutten av mai Signeringen ble fulgt av usikkerhet og medieoppslag om at DnBs aksjonærer var usikre på sammenslåingen og dette førte til nedgang i aksjekursen til Storebrand. Natt til 1. juli brøt sluttforhandlingene sammen, og fusjoneringen ble avsluttet 2. Selv om begge bedriftene er norske, vil forskjeller i hvordan arbeidet utføres være forskjellig fra bedrift til bedrift. Når mennesker er involvert, vil antropologers kunnskap om bedrifter

9 Introduksjon være til nytte i både omleggingsfaser og når man ønsker løsninger baser på kunnskap hentet fra faget sosialantropologi. Et eksempel på en vellykket fusjonering er SAS og Braathens. Fra høsten 2001 til langt ut på våren 2002 var media fylt med oppslag om flyselskapene SAS og Braathens. SAS kjøpte opp Braathens 27. november 2001, og konsekvensen av sammenslåingen var blant annet at omtrent 1000 ansatte i Braathens mistet jobbene sine, på tross av at SAS og Braathens ansatte skulle regnes som likeverdige 3. Ved vellykkede fusjoneringer påvirkes ansatte, og jeg skal se på hvordan en fusjonering 4 av to bedrifter virker inn på identiteten 5 til de ansatte. Det er interessant å se på moderne prosesser som fusjoneringer og oppkjøp av bedrifter med antropologiske øyne og nytteverdien for bedriftene å få en annerledes vinkling av menneskelige prosesser ved fusjoneringer er stor. Denne oppgaven fokuserer på en vellykket fusjonering. Rolls-Royce Marine kjøpte opp flere bedrifter, deriblant Ulstein Propeller og Kamewa, som nå samarbeider. Jeg ønsker å finne ut hvordan de ansatte vil reagere på å bli del av et større konsern, vil man godta og identifisere seg med den nye arbeidsplassen, eller vil man klamre seg til det gamle? Vil identiteten endre seg? Vil identitet opprettholdes? Hvordan snakker man om parten man skal samarbeide med? Mine forskningsspørsmål er; hvordan vil diskursen 6 om samarbeidet virke inn på arbeidstakeridentiteten 7 til de ansatte? Vil arbeidstakeridentiteten endre seg som en konsekvens av et oppkjøp, eller vil den opprettholdes? Jeg fikk anledning til å studere en bedrift gjennom Næringslivets Idéfond ved NTNU, som består av en gruppe bedrifter, forskere og hovedfagstudenter fra ulike fagfelt ved NTNU som 3 (http://tekst.aftenposten.no/tekstcgi/tekst.cgi?stdsok=nwaisok&sidenfelt=dato&felt3=url&q3=iriks&sidendata= &q1=SAS&action=S%F8k, 4 Fusjon betyr sammenslutning av selskaper. [ ] Fusjon kan foregå ved at et bestående selskap opptar i seg ett eller flere selskaper som da oppløses, idet aksjonærene istedenfor sine aksjer i det eller de selskaper som oppløses, mottar aksjer i det overtagende selskap. Fusjon kan også skje ved at to eller flere selskap oppløses og går opp i et nytt selskap, idet aksjonærene foretar et tilsvarende aksjebytte. Fusjon kan også brukes som betegnelse på andre former for sammenslutning av selskaper, således når et selskap erverver driftsmidlene eller aksjene i et annet selskap, såkalt uekte fusjon (Henriksen et al. 1996:603) 5 For definisjon av identitet, se kapittel 4. 6 Begrepet diskurs defineres i denne oppgaven som selvfølgeliggjorte antagelser (Gullestad 2002:46, Larsen 2002:34), for nærmere belysning av diskursbegrepet, se kapittel 3. 7 Identitet defineres i denne oppgaven som karakteren og rollen et individ har som aktør i en sosial posisjon (McCall og Simmons 1966:67), for nærmere belysning av identitetsbegrepet, se kapittel 4. 2

10 Introduksjon samarbeider i ulike prosjekter 8. Mitt prosjekt er underlagt fagområdet kunnskapsnettverk, som har til formål tverrfaglig og nyskapende forskning gjennom samarbeid mellom NTNU og næringslivet 9. Kunnskapsnettverket er en del av forskningsfellesskapet ved Dragvoll Gård, hvor jeg har sittet under skriveprosessen. Etter å ha vurdert flere bedrifter, falt valget på RRM Avd. P-Ulstein på grunn av at bedriften ble kjøpt opp av Vickers for første gang i 1999 og Vickers ble kjøpt opp av Rolls-Royce Marine et halvt år etter. Tidsaspektet var interessant fordi jeg ville se hvorvidt identitet ville endre seg i løpet av to år under Rolls-Royce Marine sitt eierskap. En del av oppgaven skrives i etnografisk presens, det vil si at selv om feltarbeidet foregikk tilbake i tid, skrives deler av oppgaven i presens. Dette for å kunne gjøre oppgaven mer levende, samtidig medvirker det til å kontekstualisere bedriften og de ansatte. Av hensyn til informantene har jeg valgt å anonymisere dem ved hjelp av fiktive fornavn. Samtalene og usagnene i kapittel 3 og 5 er konstruerte. Grunnen til dette er samtalene ikke er på bånd, og jeg tar utgangspunkt i notater fra intervjuene og konstruerer samtaler ut fra dette. Imidlertid skrives samtalene ned rett i etterkant av intervjuene, og innholdsmessig gjengis faktiske samtaler, og viktige uttrykk er tatt med. For å gjøre det lettere å lese, velger jeg i teksten å skrive internettadresser som fotnote. Dette fordi noen internettadresser kan være mer enn en linje lang, og fører til kronglete lesning. Referanser fra bøker, artikler og tidskrift er satt i parentes i teksten. Ulsteinvik Jeg bodde i Ulsteinvik i fire måneder, fra begynnelsen av oktober 2001 til begynnelsen av februar Ulsteinvik ligger i Ulstein kommune i Møre og Romsdal, som ligger sørvest for Ålesund. Administrasjonssenteret Ulsteinvik er tettest befolket med cirka 3600 innbyggere. Ulsteinvik fikk bystatus samt Henriksen et al. 1998:96. 3

11 Introduksjon I forhold til næringslivet i kommunen, er gårdsbrukene i Ulstein relativ små, sannsynligvis på grunn av lite jordbruksareal. Tidligere var fiske en viktig næring i kommunen, men er nå sterkt redusert. I dag er cirka en tredjedel av befolkningen i Ulstein kommune sysselsatt i industrien, eksempelvis Ulstein Verft, Kleven Verft og Rolls-Royce Marine (ibid). Metodisk tilnærming i felten Oppgaven er basert på formelle og uformelle intervjuer/samtaler. En uformell samtale likestilles gjerne med det uformelle intervjuet, som kjennetegnes av spontant og ikke planlagt prat (Ellen 1998). Ved å se på hvordan de ansatte i RRM Avd. P-Ulstein snakker om samarbeidet med RR AB-Kristinehamn og de svenske ansatte, kartlegges diskursen 11 om samarbeidet med svenskene, metoden kalles diskursanalyse. Denne oppgaven baseres på tradisjonell antropologisk deltagende observasjon. Uformelle samtaler er en vanlig metode innenfor antropologien. Ved å være en del av den daglige samhandling i bedriften kommer man i prat med mennesker, og gjennom uformelle samtaler kan man få viktig innsikt i hvordan enkeltindivider tenker og føler. Av 368 ansatte i RRM Avd. P-Ulstein, bidro 91 ansatte som informanter. Jeg benyttet intervjuer og deltakende observasjon. I begynnelsen av feltarbeidet brukte jeg båndopptaker og blokk og blyant. I noen få tilfeller fungerte et formelt intervju, men informanten virket ofte utilpass i denne typen intervjusituasjon. Etter hvert falt valget på uformelle intervjuer/samtaler med notering i etterkant av intervjuet. I praksis utførte jeg dette ved å gå inn på kontoret mitt, og skrive ned samtalen etter hvert intervju. I løpet av dagen eller på slutten av dagen noterte jeg egne tanker i tillegg til dagens hendelser i dagboken. Oppgaven baseres hovedsakelig på uformelle samtaler/intervjuer, samt de få formelle intervjuene utført tidlig i feltarbeidet. Det er feltteknisk vanskelig å oppdage viktige hendelser i en norsk bedrift. I små samfunn er antropologens oppgave å se etter ritualer og lignende som gir viktig informasjon om samfunnet, men i en bedrift er ikke viktige hendelser like uttalt. I et kontorlandskap er stemmeleie en indikator på at noe viktig skjer og at det kan være nyttig for feltnotatene. Det er gjennom tilfeldigheter man får vite ting, for eksempel kommer jeg en dag inn i et kontorlandskap i det to ansatte snakker med høye stemmer. Det viser seg at en leder og en 11 Se kapittel 3 for nærmere definisjon på diskurs. 4

12 Introduksjon underordnet er grunnleggende uenig i hvem og hvordan ledere i bedriften blir ansatt, og den underordnede hadde forventet å selv å bli ansatt i en stilling han ikke fikk. På mange måter er stemmeleie indikator om viktige hendelser også i produksjonen og på verkstedet. I etterkant av slike situasjoner snakket jeg med folk for å få ytterligere opplysninger om ytringer og hendelser. I kapittel 3 er de fleste empiriske eksemplene fra ansatte på kontorene. Dette har å gjøre med at ansatte på verkstedet/ i produksjonen ikke snakker om samarbeidet mellom RRM Avd. P- Ulstein og RR AB-Kristinehamn på samme måte som de ansatte på kontorene. Årsaker til dette kan være at få ansatte i produksjonen/verksteder har direkte samarbeid med RR AB- Kristinehamn, eller at fokuset deres ikke er på den større organiseringen av bedriften, men med ting som angår dem selv mye mer i det daglige arbeidet. Det kan også være at de ikke ønsket å fortelle meg hva de mener om samarbeidet, selv om de fleste er meget frittalende. På kontorene Jeg starter feltarbeidet på kontorene, og den andre dagen avtaler jeg et møte med en av sjefene. Det blir et formelt intervju. Etter noen flere formelle intervjuer finner jeg ut at dette ikke er måten å jobbe på for å få den informasjonen jeg ønsker. Jeg legger fra meg all sjenanse og begynner å traske rundt på fabrikken. I begynnelsen er det vanskelig å orientere seg, og jeg bruker de veiene jeg kjenner til. Til tider er det slitsomt å være kontinuerlig kontaktsøkende, men det går mye bedre enn ventet. Jeg føler meg velkommen og godt mottatt. Jeg blir et vanlig syn der jeg går fra den ene plassen til den andre, og snakker med alle som ikke ser opptatt ut i det øyeblikket jeg fanger blikket deres. Ikke alle ønsker å snakke med meg om arbeidsplassen sin, og dette respekterer jeg, siden jeg forstår at det er mer fordi jeg er skummel med alle spørsmålene mine, enn at de har noe å skjule om arbeidsplassen sin. På verkstedet og i produksjonen På verkstedet og i produksjonen benytter jeg kun uformelle samtaler, som jeg noterer ned etter lunsjpausen og på slutten av dagen. Jeg spiser sjelden lunsj sammen med de ansatte på verkstedet/ i produksjonen bortsett fra når de spør om jeg vil være med dem. En årsak til dette er at jeg ved begynnelsen av feltarbeidet får meg plass ved damebordet og ønsker å være der i tilfelle det fortelles ting av interesse for meg, ettersom jeg får mye verdifull informasjon ved dette bordet. Blant annet er det her jeg oppdager hvordan kvinnene kommuniserer 5

13 Introduksjon rolleidentiteten mor innenfor bedriften 12. Det er viktig for meg å opprettholde kontakt med de kvinnelige informantene også i den tiden jeg er på verkstedet og ikke ser dem ellers på dagen. Det blir også kommentert at de ikke ser meg så ofte når jeg er på verkstedet/i produksjonen. Andre informasjonskilder I tillegg til feltarbeidet har jeg benyttet meg av annen forskning på bedriften. Jeg har samarbeidet og fått lese materiale fra andre forskere for å få mer utfyllende informasjon om RRM Avd. P-Ulstein og de ansatte i bedriften. Deler av bakgrunnskapitlet er basert på materiale fra Trine Elisabeth Wold Larsen (2001) Global profil lokal forankring? fra Ulsteinvik til verden ende : En empirisk studie av salget av marinebedriften Ulstein til britiske Vickers. Dette er en hovedfagsoppgave i sosiologi med feltarbeid fra RRM Avd. P- Ulstein. Gøril Tronslien (2002) har forfattet en hovedfagsoppgave i informatikk med materiale fra RRM Avd. P-Ulstein, oppgaven er kalt Samarbeid og bruk på tvers av ulike datasystem: en case-studie av RRM. Hun var knyttet til Næringslivets Idéfond, og i tiden hun satt på hovedfagsloftet på Dragvoll Gård snakket vi en del om hvordan vi opplever RRM Avd. P-Ulstein. Dagfinn Hertzberg (upublisert, under utarbeidelse) er doktorgradsstipendiat tilknyttet Næringslivets Idéfond med intervjuer og materiale fra både RRM Avd. P-Ulstein og RR AB-Kristinehamn. Han har i tillegg latt meg lese en del av arbeidet hans og gjennom samtaler bidratt til å øke min forståelse av RRM Avd. P-Ulstein. Min rolle i bedriften Litteraturviteren Edward Said (1994:16) hevder at det ikke er mulig å starte en analyse eller en beretning uten at forutsetninger basert på erfaring og kunnskap påvirker det man skal formidle. Det vil si at man alltid vil ha rammer og referansepunkter som styrer hvilke informasjoner man leter etter for å skrive en analyse eller beretning, og hvilke temaer man finner relevante og velger å bruke i teksten man presenterer. Sosialantropologen Marianne Gullestad (1996) hevder at hvem vi er vil ha såpass sterk innvirkning på hvordan vi forstår hendelser, og hvordan vi velger å formidle en tekst, at hun i Hverdagsfilosofer: verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge velger å skrive en del om seg selv. 12 Se kapittel 4 for nærmere detaljer rundt rolleidentitet innenfor bedriften. 6

14 Introduksjon I likhet med Marianne Gullestad (1996, 2002) og Edward Said (1994) mener jeg at min erfaringsbakgrunn har innvirkning på hvordan jeg velger å presentere mine funn. Hvordan jeg opplever verden vil ha innvirkning på hvordan jeg forstår, opplever og samhandler med andre mennesker. Hvordan jeg har snakket med de ansatte i RRM Avd. P-Ulstein er også påvirket av dette. Jeg er en kvinne med innvandrerbakgrunn, født og vokst opp på en bygd i Norge med en karakteristisk dialekt. I RRM Avd. P-Ulstein er jeg den analyserende studenten som tusler litt rundt og snakker med folk og skriver det ned. Jeg ses på som litt rar på grunn av et langt universitetsstudium. En del antar at jeg er år, og det har en effekt i form av at folk er avslappet mot meg, og blir paff når jeg forteller at jeg er født i Jeg får en del oppmerksomhet rundt min bakgrunn som tamil. Det er høy andel av tamiler i kommunen, og mange ansatte på fabrikken vet om eller kjenner til tamiler. Oppmerksomheten rundt min etniske bakgrunn er høyere enn jeg forventet. Det blir sendt rundt en e-post til alle ansatte med mitt navn og hva jeg gjør i bedriften, siden jeg har et utenlandsk navn, kan det være mer legitimt å spørre meg ut om min bakgrunn. Jeg får også høre at flere ansatte diskuterte hvorvidt jeg var mulatt eller ikke etter å ha sett meg den første gangen jeg var på omvisning i produksjonen/verkstedet. I verkstedet blir jeg også kalt tausa vår. Dette har med defineringen av meg å gjøre, siden jeg ikke passer inn i de rollene som allerede finnes i bedriften, lages det en rolle som fungerer bedre; jenta vår. Dette kan bunne i at det kun er to kvinner som er ansatt i produksjonen/verkstedet, slik at jeg som er en ung kvinne blir veldig markert i et mannsdominert miljø. Mitt feltarbeid er forholdsvis likt et tradisjonelt feltarbeid. Sosialantropologen Vidar Hepsø (2000) hevder at antropologisk feltarbeid i en bedrift har like sterke rolleforventninger som i tradisjonelle feltarbeid. Og at oppfatningen av å være antropolog endrer seg som konsekvens av rolleforventningene. Han hevder at man vil gå gjennom ulike faser: den potensielt interessante selgeren, klovnen, hoffnarren, guruen, den falne engel eller insiderantropologen. Den potensielt interessante selgeren må overbevise bedriften eller organisasjonen om at han eller hun har et produkt som vil være til hjelp i deres situasjon. Jeg får innpass gjennom Næringslivets Idéfond, og har et møte før feltarbeidet der prosjektet mitt godkjennes. 7

15 Introduksjon Klovnerollen er kjent i antropologien, antropologen vil gjøre mange tabber ettersom han/hun ikke vet om normer og regler, og om utførelser av praktiske ting i bedriften. Andre dagen min på feltarbeid føler jeg meg som en klovn. Jeg blir lovet kontor og en datamaskin når jeg får tillatelse til å studere bedriften. Det viser seg dessverre at de ikke har ledige datamaskiner, og jeg kan ikke få låne en allikevel. Imidlertid har de et kontor jeg kan få låne, og jeg blir vist inn til kontoret. Jeg er veldig fornøyd over en at det står en datamaskin der, og hun som viser meg inn mener jeg sikkert kan bruke datamaskinen. Jeg setter meg ned og ser at maskinen er på, logger meg på nett, lukker et program fordi jeg ikke kommer meg ut av det når jeg går inn i programmet for å se hva det er, sender e-post og bruker maskinen flittig. Jeg bruker datamaskinen i nesten tre timer, imidlertid slutter jeg forskrekket når to litt hysteriske mennesker kommer springende inn på kontoret. Jeg må logge meg av så fort som mulig, for datamaskinen er serveren som stemplingsuret er koblet til. I tiden jeg bruker datamaskinen stopper jeg registreringen av hvem som kommer på jobb Heldigvis blir ting ordnet slik at de ansatte får lønn etter denne hendelsen. Hoffnarr, i denne fasen hevder Vidar Hepsø (2000) at antropologen vil begynne å komme innpå menneskene i organisasjonen, og her er antropologens evne til å fortelle historier viktig. Man bruker satire og trekker sammenligninger mellom kunnskap man har fra tradisjonell feltarbeid og hvordan ting gjøres i bedriften. Jeg forteller de ansatte at jeg sammenligner bedriften med en stamme 13 eller samfunn. Jeg bruker sammenligningen aktivt når jeg skal forklare hva en antropolog er. Uttrykket stamme brukes ikke like mye nå som før i antropologien. Stamme er et begrep som har gått inn i den norske dagligtalen, og jeg velger å bruke det fordi mange har en relasjon tilbegrepet. Å benytte begrepet stamme hjelper å løse opp stemningen blant de ansatte når jeg sier at jeg er i Ulsteinvik for å studere stammen Rolls-Royce. Jeg fant det ikke problematisk å bruke begrepet, siden anvendelsen er bevisst fra min side for å gjøre studiet mitt mer tilgjenglig for informantene mine. I tillegg har man ofte en noe upresis forestilling rundt begrepet stamme; at en stamme er en gruppe afrikanske folk som lever primitivt ute i bushen. Denne måten å tenke på bedriften er morsom for de fleste siden det er en helt annen virkelighet å bo og leve 13 Det engelske ordet tribe kommer av det romerske ordet tribua som betyr politisk enhet, og ble brukt til å referere til sosiale grupper som ble definert ut fra territoriet de okkuperte. Det er ikke enighet om bruk av begrepet, men uttrykket stamme har blitt brukt innenfor evolusjonistisk tenkning i antropologi, uttrykket har også blitt sterkt knyttet til Afrikas historie (Seymour-Smith 1986:281). 8

16 Introduksjon på den måten man forestiller seg at en stamme gjør, i forhold til hvordan deres arbeidssituasjon er. I gurufasen vil antropologen kjenne bedriften og kan analysere bedriften ut fra meninger og holdninger i organisasjonen. I denne fasen vil holdningene til antropologen endres, der man blir møtt med respekt. Feltarbeidet kan ende med denne fasen, der man oppfyller de formelle og uformelle krav som stilles av bedriften. Jeg vil si at er at de ansatte i RRM Avd. P-Ulstein har en helt annen oppfatning enn meg av hva en antropolog er og hva antropologer kan og ikke kan. Blant annet får jeg et spørsmål av en ansatt i produksjonen om når Columbus kom til Amerika. Jeg svarer 1492, og han nikker anerkjennende og går. Et annet eksempel er en nyseparert ansatt som er invitert til middag hos felles venner av det separerte ekteparet. Han vil vite hva jeg ville gjort i hans situasjon; gå på middagen eller å la være. Han er fornærmet fordi invitasjonen kommer først nå, etter at venneparet har ignorert ham i mange måneder. Han ønsker en ekspertuttalelse på hva som er lurt å gjøre i hans situasjonen, og mener at jeg bør kunne svare på dette etter mange år på universitetet. De ansatte respekterer meg og min utdannelse. Imidlertid behandler de ansatte meg som en universalekspert og ikke som en antropolog med kunnskap om bedriften. Man kan ifølge Vidar Hepsø (2000) bli den falne engel. Dette kan skje dersom antropologen ikke har vært i stand til å møte forpliktelsene som ble satt opp fra bedriften og de ansattes side, både formelle og uformelle. Insiderantropologen; der organisasjonen blir så fornøyd med antropologens arbeid at de ønsker å ansette ham/henne fast. Min erfaring fra felten viser at respekten er der hele tiden, også før gurufasen. Jeg kjenner igjen de fleste fasene, selv om jeg i gurufasen ble behandlet som en ekspert på alt og ikke på bedriften. Ettersom jeg ikke er ferdig med hovedfagsoppgaven, og heller ikke har gitt noen tilbakemelding til bedriften, har jeg ennå ikke oppfylt alle krav, selv om disse kravene ikke er uttalt. Det vil si at jeg i skrivende stund ikke kan si om jeg kommer til å oppleve en av de to siste fasene Vidar Hepsø (2000) beskriver, eller om min tilknytning til bedriften avsluttes i gurufasen. Forestillingen om at antropologer som utfører et feltarbeid i eget land ikke vil oppleve møtet med felten på samme måte som antropologer som drar til fjernere strøk er høyst levende. Jeg 9

17 Introduksjon har derfor valgt å beskrive mitt første møte med bedriften og første dag på feltarbeid, for å vise at bedriften var en ukjent kontekst for meg, og beskrive min usikkerhet og forvirring av å treffe mange ukjente mennesker som skulle bli informantene mine. Første møte med bedriften For en uke siden var jeg på propellfabrikken Rolls-Royce Marine Avd. Propulsion-Ulstein i Ulsteinvik med Kjetil. Først var jeg inne hos Ole Anders i hovedkontoret for å overbevise om at prosjektet mitt var relevant og nyttig. Det gikk over all forventing, det var alt avgjort at Kjetil, personalsjefen, skulle være min kontaktperson. Jeg viste fram powerpoint foilene jeg hadde laget for anledningen, og fortalte om prosjektet mitt. Det ble bestemt at Kjetil og jeg skulle til hans kontor på fabrikken og snakke ferdig om bedriften og dens historie. Jeg var lettet og fornøyd med at ting gikk så greit, og spurte om vi skulle kjøre bil fra hovedkontoret til fabrikken, det var ikke mange minuttene å gå fra hovedbygningen til propellfabrikken. Kjetil humret over spørsmålet og fortalte at det ble en del kjøreturer mellom bygningene og åpnet bildørene. Jeg følte meg liten. Vi var fremme. Jeg tenkte at denne plassen er fylt med elde og gamle tradisjoner. Inntrykkene fra vi satt i bilen til vi gikk inn i bygget som skulle bli felten min, har forsvunnet i en døs. Vi tok en heis, og jeg registrerte svakt at heisen var produsert av et konkurrerende heisfirma, og ikke en heis fra firmaet kjæresten min jobber i. Plutselig var vi på Kjetils avdeling. Vi kom inn i en lang og mørk gang med teppe på golvet. Veggene var tapetsert, de var brunstripete og ga inntrykk av noe traust. Jeg fikk en litt klaustrofobisk følelse, syntes det var så trangt i gangen. Vi satte oss ved et bord inntil veggen på kontoret til Kjetil, ved et vindu inn til gangen. Rommet ga inntrykk av noe tungt og solid; det minte meg om et advokatkontor jeg var i en gang. Fargetonene gikk i brunt, en tung og brun kontorpult; og en pc. Det var mange vinduer, selv ikke de mange vinduene greide å gjøre kontoret lyst. Kjetil gikk og hentet kaffe til meg. Jeg drikker ikke traktekaffe til vanlig, men takket ja ettersom jeg hadde vært våken siden fem om morgenen for å komme meg til Ulsteinvik og dette, for meg, viktige møtet. Kjetil snakket lenge om historien til RRM Avd. P-Ulstein, og jeg noterte. Etter møtet gikk jeg tilbake til Ulsteinvik sentrum. Siden det var lenge til bussen min skulle gå, satte jeg meg på en kaffebar, og renskrev notatene mine fra møtene tidligere på dagen. 10

18 Introduksjon Første dag i felten Alt dette hendte for en uke siden; i dag skal jeg på feltarbeid for første gang. Jeg kom i går, en torsdag, men viste meg ikke på fabrikken. Jeg skal bo hos de pensjonerte foreldrene til Kjetil. Rommet er atskillig større enn jeg trodde på forhånd. Hybelen er møblert, og jeg har kun med meg en koffert, to vesker og en bærbar pc. Hybelen min har vært kontor en gang og bærer preg av det, jeg er den første leietakeren. Jeg føler meg litt fremmed og har lagt tingene mine rundt omkring i rommet, uten å få følelsen av å være hjemme. I går kveld gikk jeg litt frem og tilbake uten å vite hva jeg skulle finne på, etter hvert tok jeg frem organisasjonskartene jeg fikk tidligere i uken og prøvde å finne en sammenheng mellom kartene. I nitiden på kvelden banket det på døren min, det var Kjetil som tok en tur innom for å se til at alt stod bra til med meg, og for å låne meg en bok av Harald Grytten Maskiners Arbeid og Henders Verk. Boken er skrevet i anledning Ulstein Verft sitt 75 jubileum. Kjetil sa at det bare var å komme bort på fabrikken når det passet meg, og jeg takket og ble fylt av takknemlighet for den omtanken han viste. I en time er jeg klar til å gå, men er så fylt av skrekk at jeg går i ring i hybelen mens jeg ramser et mantra dette går bra, dette går bra. Nå går jeg. Jeg passerer noen butikker og sjøen på venstre side. Jeg ser hovedkontoret hvor jeg har vært tidligere og ser hvor langt det egentlig er til inngangen fra veien. Jeg merker meg en stor kran med navnet Ulstein på, men jeg får det ikke til å stemme; dette er da Rolls-Royce sitt område. Jeg går forbi en høy bygning med mørke vinduer. Jeg tror ikke det er noe aktivitet der, selv om vinduene er høyt oppe slik at jeg ikke har mulighet til å se inn. Jeg tror dette bygget også tilhører Rolls-Royce. Jeg går mot selve parkeringsplassen som mine fremtidige informanter bruker, det er mange biler her. Jeg har fått vite at cirka 400 mennesker arbeider i RRM Avd. P-Ulstein. Jeg er så spent at jeg kjenner det krible i magen; tenk om ingen vil snakke med meg? Kanskje de ikke vil like meg, og jeg ikke kommer til å få vite noe? Dette går bra, dette går bra. Hovedveien går videre, men jeg skal til venstre hvor alle bilene står parkert. Jeg går mot et stort bygg, og her er det lys i vinduene og jeg ser mange store maskiner og mennesker i 11

19 Introduksjon kjeledress. Etter omvisningen jeg fikk i forrige uke regner jeg med at det er lærlinger jeg ser. Rett frem er det en åpen port, og flere andre bygg, jeg vet ikke hva de brukes til. Dit skal jeg ikke, jeg skal gå forbi vinduene og til venstre igjen. Det lukter litt rart her, muligens metall, jeg kommer frem til at det lukter industri. Jeg runder hjørnet av bygget og stopper litt opp mens jeg tar et raskt overblikk. Mange vinduer, fire etasjer på den ene siden. Bygget virker litt planløst, som om de bare har bygget på nye deler hver gang det var behov for det. Det vaier store Rolls-Royce flagg, og det er en del busker ved inngangen. Jeg går bort til inngangen. To skyvedører åpner seg og jeg går inn i Rolls-Royce Marine Avd. Propulsion-Ulstein. Rett frem er det en liten fontene og sildrende vann og spiseplasser. Til høyre for meg er resepsjonen og jeg går bort til damen bak glassvinduet for å si at jeg har kommet. Hun vet at jeg skal komme, og hun smiler og får meg til å føle meg vel og litt mindre nervøs. Jeg får adgangskort til fabrikken, og tar heisen alene opp til tredje etasje, hvor jeg skal treffe Kjetil. Jeg går ut av heisen og kommer inn til en gang med flere dører. En er ut til trappene, og to til toalettene, og en dør med glassvinduer inn til den trange gangen jeg var i tidligere. Kjetil låser opp og åpner døren for meg da han ser meg gjennom glassvinduet i døren. Han står og snakker med to damer som ser litt alvorlige ut. De skal jeg være med i dag, Marie og Aina. Marie og Aina og jeg setter oss ned i enden av gangen ved et lite konferansebord med fire stoler. De to ved siden av hverandre og jeg overfor dem. Stemningen er litt anstrengt, og vi er veldig alvorlige alle tre. Jeg presenterer prosjektet mitt for dem, og jeg er svett og klam og stokker om på ord og jeg vil bare bort og vekk; Hadde jeg bare valgt en stamme i Afrika! Tappert fortsetter vi vårt første møte, og jeg spør dem om bedriften og de svarer, jeg noterer og spør videre og det fungerer greit. Etterpå skal Aina vise meg rundt i kontorlandskapet, og Marie skal vise meg produksjonen og verkstedet senere. Det er mange rom og korridorer og jeg blir aldeles forvirret, Aina sier at det var hun også i begynnelsen. Jeg treffer en del ansatte på runden, og de er veldig hyggelige. På vei tilbake er jeg så glad for at det ikke lenger er avskrekkende å være her, at jeg buser ut med at jeg ikke torde å komme 12

20 Introduksjon hit med en gang jeg var klar i dag morges. Aina brister i latter og vi etablerer kontakt. Aina er en av dem jeg søker til i løpet av feltarbeidet når jeg har det tungt og vanskelig, for hun har alltid et smil på lur som gjør alt bra igjen. Strukturering av oppgaven Andre kapittel er et bakgrunnskapittel som skal gi nødvendig innføring i bakgrunnen til RRM Avd. P-Ulstein og gi et romlig inntrykk av fabrikken. Det tredje kapitlet omhandler diskursbegrepet, og kartlegging av diskursen i RRM Avd. P- Ulstein om samarbeidet med svenskene. Denne diskursen er fra tiden RRM Avd. P-Ulstein og RR AB-Kristinehamn var konkurrenter. Diskursen medvirker til at Ulstein Propeller-identitet fra tiden før oppkjøpet opprettholdes. Fjerde kapittel drøftes aspekter ved arbeidstakeridentiteter innenfor RRM Avd. P-Ulstein og Rolls-Royce-identitet. I dette kapitlet kommer jeg frem til at identiteten til de ansatte endrer seg som en konsekvens av et oppkjøp. De ansatte i RRM Avd. P-Ulstein kommuniserer Rolls- Royce-identitet når deres tilhørighet til bedriften gjøres relevant utenfor bedriften. Det femte kapitlet omhandler Ulstein Propeller-identitet og virkelighetskonstruerende metaforer. I samtaler om samarbeidet mellom RRM Avd. P-Ulstein og RR AB-Kristinehamn kommuniseres en Ulstein Propeller-identitet. Ulstein Propeller-identitet gjøres relevant i backstage, og i frontstage er det identitet ut fra stillingen, etnisk identitet og Rolls-Royceidentitet som gjøres relevant. Det sjette kapitlet inneholder en oppsummering av oppgaven og noen avsluttende kommentarer. 13

21 Bakgrunn 2. Bakgrunn Historien til Ulsteinkonsernet Året er 1917 og Martin er 23 år. Han går med et ønske om å starte sitt eget mekaniske verksted i hjemtraktene. Under første verdenskrig er behovet for mat stort, og sild er vanlig kost, og for å skaffe silden trenger man båter. Siden de har fått strøm til Ulsteinvik vil det bli lettere å drive et verksted for båter. I tillegg skal Martin Laurits Peter Olson Ulstein gifte seg med Inga Karoline Ingebrigtsdatter Knivsflå. Med en kone å forsørge er det kanskje på tide med en annen inntekt (Grytten 1992). Det finnes flere verksted i området, men Martin vet at det vil bli større behov for folk med mekanisk innsikt, fordi det har blitt vanlig med motordrift innen fiskenæringen. Martin arbeidet som fisker etter konfirmasjonen; derfor vet han hva fiskerne tenker, hva de ønsker, og hvordan de snakker. Han kommer til å få bruk for den erfaringen hvis han får starte sitt eget verksted. Dersom han får kjøpe noe av utstyret som skal selges fra verkstedet han jobber på nå, og hvis han får et lån og en plass å holde til, kan drømmen gå i oppfyllelse (ibid). Martin får tak i billig utstyr, og onkelen hans selger ham 800 kvadratmeter av Naustneset. Faren pantsetter gården, slik at Martin får lån i sparebanken. Martin må også ta opp to mindre private lån. 9. august 1917 er startdatoen til Ulstein Mekaniske Verksted (ibid). I løpet av 20 år blir Ulstein Mekaniske Verksted en arbeidsplass på lik linje med fiske og jordbruk. Også etter andre verdenskrig er bedriften preget av optimisme, og de har mange oppdrag og mye å gjøre (ibid). 6. juni 1948 dør foretaksmannen Martin Ulstein. Bedriften overtas av sønnen, Magnulf Ulstein. I denne tiden blir bedriften gjort om til et aksjeselskap. Man begynner også å tenke på salg av utstyr (ibid). På grunn av mange oppdrag må mye arbeid settes vekk til andre verft. I 1960-årene begynner derfor Ulstein Mekaniske Verksted strategiske oppkjøp av andre verksteder. I 1974 fusjonerer Ulstein Mekaniske Verksted med Hatlø, og blir hetende Ulstein Hatlø AS (ibid). 14

22 Bakgrunn Grunnlaget for en solid økonomi legges på slutten av 70-årene og begynnelsen av 80-årene. Verftet ekspanderer og det etableres både salgskontorer og verksteder i Europa, Asia og Amerika (ibid). På slutten av 80-tallet, og begynnelsen av 90-tallet velger konsernet å spesialisere sine bedrifter. Ulstein Holding blir opprettet, og blir det overordnede organet i konsernet (ibid). RRM Avd. P-Ulstein sin historie Ulstein Mekaniske Verksted produserte sin første håndopererte dreibare propell med to blad i På 1930-tallet ble en vridpropell egenkonstruert for første gang. Etter siste verdenskrig produserte verkstedet en del reverseringsanlegg. I 1957 ble det innledet et samarbeid mellom verkstedet og motorfirmaene AB Penta i Göteborg og Bolinders Norske A/S i Oslo. Dette samarbeidet ga støtet til opprettelsen av Ulstein Propeller åtte år senere. 11. desember 1965 blir Ulstein Propeller formelt skilt ut som eget selskap ved en ekstraordinær generalforsamling (Intern informasjon, RRM Avd. P-Ulstein). Videre satset Ulstein på å bli et internasjonalt selskap. Konsernet kjøpte derfor opp flere bedrifter innenfor samme forretningsområde som RRM Avd. P-Ulstein. I 1974 ble det etablert et salgs- og servicekontor i Storbritannia. Egen produksjon av marine gear startet i 1977 i Edinburgh, Skottland. Noen år senere ble Maritime Industries LtD. i Vancouver, Canada, kjøpt opp. Bedriften fikk navnet Ulstein Maritime LtD. Og i 1998 overtok Ulsteinkonsernet Bird-Johnson Co. i Walpole, USA (Grytten 1992). For å utvide konsernet i Norge, overtok Ulsteinkonsernet Peilo Teknikk A/S på Longva i Året etter kjøpes produkt- servicerettigheter til Hjelset Motorfabrikk (Ålesund) opp. I 1989 overtok konsernet deler av A. M. Liaaen A/S i Ålesund. Avdelingen i Ålesund fikk navnet Ulstein Propeller AS, avd. Ålesund, og avdelingen i Volda ble kalt Ulstein Propeller AS, avd. Volda. I 1994/1995 ble avdelingen i Ålesund flyttet til Ulsteinvik (ibid). Fra Ulstein til Vickers, fra Vickers til Rolls-Royce Ulstein konsernet var en familieeid bedrift, tredjegenerasjons eierskap; og interessene mellom aksjonærene ble etter hvert for sprikende. Dette resulterte i at bedriften gjorde aksjene likvide 15

23 Bakgrunn i , og i kjøpte Statens Nærings og Utviklingsfond cirka fem prosent av aksjene i Ulstein Holding 14. De gikk på børs i 1997 (Wold Larsen 2001). I begynnelsen av 1998 kjøpte Ulstein opp propellfabrikken til Bird-Johnson i USA, noe Vickers, et britisk holdingsselskap, forsøkte rett før, men mislykkes. Ulstein tok første kontakt med Vickers på grunn av et ønske om samarbeid, eller strategisk allianse. Vickers eide propellfabrikken Kamewa. Vickers på sin side hadde nettopp frigitt mye kapital etter å ha solgt bilprodusenten Rolls-Royce. Vickers hadde også et ønske om å få oppmerksomhet på børsen i London, og valgte å kjøpe opp Ulstein. I mai 1999 ble Ulstein solgt til Vickers, med verftsdelen skilt ut. Tidligere Ulstein ble kalt Vickers Ulstein Marine Systems. Cirka et halvt år etter kjøpes Vickers opp av Rolls-Royce. Navnet ble Rolls-Royce Marine, og propellfabrikken fikk navnet Rolls Royce Marine Avd. Propulsion-Ulstein (ibid). Beskrivelse av fabrikken 15 Turen gjennom bygget sammen med Aina (se kapittel 1) første dagen i felten, gir meg en følelse av labyrinter og forvillelse. Vi går gjennom en gang, ut en dør, over en bro, inn en gang med et kontorlandskap. Ut igjen, ned en trapp, stopper på avsatsen, går videre, snakker med noen ansatte og avkrefter at jeg skal begynne å jobbe her, videre gjennom en gang, ser ned i produksjonen gjennom noen skitne vinduer, videre, gjennom en dør, Aina peker inn til en avdeling, videre over kantinen, gjennom en dør, gjennom en avdeling, ut en dør, opp en vindeltrapp og vi er ved brua, opp videre i trappen, inn en dør, går i en gang, ut en dør, ned en trapp og inn en dør og vi er tilbake. Bygget ser ut som en slags stor F, og kan virke meget forvirrende i begynnelsen på grunn av alle gangene og korridorene. Fabrikken er arenaen hvor jeg studerer det menneskelige samspillet mellom de ansatte i RRM Avd. P-Ulstein som er grunnlaget for oppgaven. Videre beskriver jeg hvilket inntrykk de forskjellige avdelingene ga meg. Jeg har laget en tredimensjonal tegning, med første etasje underst, for å gjøre det lettere for leseren å orientere seg i den videre lesningen. 14 Aksjeselskapet til Ulsteinkonsernet 15 Beskrivelsen baserer seg fra den tiden jeg var på feltarbeid og jeg har ikke tatt hensyn til eventuelle endringer i ettertid. 16

24 Bakgrunn Figur I 17

25 Bakgrunn 1 etasje Første etasje er i figuren delt inn i tre seksjoner, A, B og C. A er produksjon, verksted og lager. En del kontorer er også knyttet opp til produksjonen. Her er det også garderobe, toalett og lignende. Seksjon B er resepsjon og kantine, C er møte / konferanseværelser og noen kontorer. Produksjon/verksted, 1 etasje, seksjon A Jeg vegrer meg for å gå alene ned i produksjonen, det er en helt annen verden enn jeg er vant til. Menn i kjeledress, og mye bråk fra de enorme maskinene. Jeg får to omvisninger, men er allikevel usikker på om jeg kommer til å finne frem i virvaret av maskiner og rom. Og jeg har et problem, jeg skal snakke med folk, men syntes det er vanskelig å høre hva folk sier i all støyen. Jeg venner meg til støyen etter hvert. Denne verdenen vet jeg lite om, jeg har aldri jobbet i en industribedrift, og dette er en helt ny opplevelse. Det er fascinerende å se hvordan ting blir laget. Hallene er store, og en del sparkesykler er parkert på hver avdeling, slik at de ansatte kan bruke syklene for å komme seg rundt omkring i produksjonen/ verkstedet. Selv etter fire måneder, kan jeg ikke si eksakt hva den enkelte maskin gjør, eller kunsten å sette sammen en propell eller gir. Men jeg vet noenlunde hvor hver avdeling er, og skal her skissere opp hvordan produksjonshallen og verkstedet så ut for meg. lager BT Service Nymont. propell Nymont. gir Kont roll Maskinering sv eis ing læ rli ng er Figur II 18

26 Bakgrunn BT er hvor delene ligger lagret. Det jeg kaller lager her, er hvor lagerpersonellet holder til. Her foregår pakking og sending av varer, samt mottaket av varer. Service er hvor vedlikehold og reparasjoner av varene skjer. Servicedelen er mindre i virkeligheten enn skissen gir inntrykk av. Nymontering av propeller, som navnet tilsier, er plassen hvor nye propeller monteres. Denne delen er inne i en omorganiseringsfase, hvor de lager en fabrikk i fabrikken. Man skal da ved hjelp av denne fabrikken i fabrikken masseprodusere Tunnel Thrustere 16. Den andre delen av nymontering, er hvor man monterer gir. Deretter har vi maskinering, hvor alle delene blir maskinert. Det vil si at delene kommer ferdig støpt fra forskjellige støperier, og skal her pusses, slipes og lignende til deler som brukes i monteringen. I kontrollavdelingen kontrolleres de delene som blir maskinert i RRM Avd. P- Ulstein og en maskineringsavdeling som ligger i Volda, for eventuelle feil. Avdelingen jeg har kalt sveising, er der propellbladene blir klargjort. Lærlingene til maskinering har sitt eget sted. Lærlinger til montering, er på monteringsavdelingene. Dette er kun en grov skisse, og jeg har unnlatt å nevne flere maskiner og deler av fabrikken. Jeg har kun gitt en oversikt over arenaen der det menneskelige samspillet finner sted. Kantine og resepsjon, 1 etasje, seksjon B Resepsjonen ligger til høyre når man kommer inn i bygget, og innover ser man kantinen. På motsatt side av resepsjonen er det en dør inn til en gang, hvor man enten kan gå opp trappen til andre etasje og driftsavdelingen, eller man kan gå forbi sjokolade- og brusautomatene og en telefon inn til produksjonen. Ved døra henger et bilde av en oransje sjøstjerne med blå bakgrunn, hvor det står A star is a star wherever it is. Dersom man fortsetter inn mot kantinen, går man forbi en vannfontene på venstre side. På veggene henger bilder av store propeller med personer som jobber på dem. Noen av bildene virker forholdsvis gamle. Det er en vindeltrapp opp til andre etasje på høyre side. Et ark henger på veggen hvor det er skrevet at de ansatte i produksjonen har matpause et kvarter før andre ansatte på grunn av plassmangel i kantinen. Konferanse- og møterom, 1 etasje, seksjon C Denne gangen med flere tomme rom og noen få kontorer, synes jeg er den kjedeligste delen av bygget. Det er sjelden jeg er her, kun ved noen anledninger når jeg går gjennom gangen for 16 Tunnel thruster er en type propell. 19

27 Bakgrunn å benytte en trapp i enden av gangen. En gang kommer jeg hit for å delta på et møte, og en annen gang for å gi et intervju til internavisen. 2 etasje Andre etasje deles her inn i mange små seksjoner. Seksjon A er fremdeles produksjon, verksted og lager. Seksjon B er kantinen i andre etasje. Seksjon D er innkjøp (D1), drift (D2) og delesalg (D3). Innkjøpsavdelingen, 2 etasje, seksjon D1 Man ser tydelig skille mellom drifts- og innkjøpsavdelingen som er i samme gang. Innkjøpsavdelingen ligger i en mye lysere og luftigere del av gangen. En aktiv atmosfære fyller denne delen. På innkjøpsavdelingen er det en litt finere kleskode enn på andre avdelinger i bedriften; flere av de ansatte går i skjorte og slips her. Dette kommer sannsynligvis av at de er mer i kontakt med andre bedrifter og skal representere RRM Avd. P- Ulstein utad. Driftsavdelingen, 2 etasje, seksjon D2 Den triste lange gangen hvor driftsavdelingen holder til, er en gammel del av bygget. Gangen virker beige i fargen, og litt slitt. Det er vinduer mellom noen av kontorene og gangen; et vindu er imidlertid dekket for. Som oftest er dørene lukket her, noe som kan gi følelsen av ekskludering; at det ikke er greit å bare gå inn og ta en prat med folk. Grunnen til de lukkede dørene har sannsynligvis sammenheng med at en del av kontorene i denne avdelingen har en egen gang innenfor gangen, med en forholdsvis åpen kontorløsning. Det er vegger mellom kontorene, en form for båser med vegger opp til taket, og man kan ved å trille stolen litt bakover fra kontorpulten se over til de andre kontorene. Det er rolig i driftsavdelingen, og det hender ofte at de ansatte går fra plassene sine for å ordne ting fra andre steder enn kontorene. Delesalg, 2 etasje, seksjon D3 Videre i gangen til drifts- og innkjøpsavdelingen finner man delesalg. Det tar lang tid før jeg finner ut hvilken avdeling de tilhører, de er underlagt service, men jobber på egenhånd, derfor kaller jeg delesalg for en egen avdeling. Her er dørene alltid åpne, og de ansatte på denne avdelingen er mye inne hos hverandre. Dette er også en avdeling med mye aktivitet. Ettersom de holder til i en gang med mye trafikk, er det også en sosial avdeling. Noen av de ansatte som tilhører delesalg sitter på konstruksjonsavdelingen i en egen store bås. 20

28 Bakgrunn E er utviklingsavdelingen og F er serviceavdelingen. Utviklingsavdelingen, 2 etasje, seksjon E Jeg synes det er litt skummelt å gå inn i utviklingsavdelingen. Dette kan ha noe med at jeg ikke synes det er innbydende å se gjennom glasset i døren og rett på en vegg istedenfor et kontor. Når jeg er der inne, reagerer jeg på varmen og den tette luften. Det er noe veldig kjent med atmosfæren i denne avdelingen. De jobber i båser og avdelingen er fylt med bøker flere steder. En konsentrert stillhet fyller rommet og jeg føler meg hjemme. Det er stemningen man finner i lesesaler, manglende oksygen, rolige stemmer som snakker, summing av datamaskiner. Jeg er fascinert av tegnebrettet med de store tegningene, jeg liker roen som er her i forhold til de andre avdelingene. En av grunnene til den gjenkjennelige atmosfæren, kan være at ansatte her enten er ingeniører eller sivilingeniører. De skaper et miljø som på mange måter ligner universitetsmiljøet. Serviceavdelingen, 2 etasje, seksjon F Et velfungerende ventilasjonssystem sørger for at det er kaldere i serviceavdelingen enn andre steder i bedriften. I denne avdelingen har hver ansatt eget kontor, og de har mulighet til å lukke døren dersom de ønsker det. Dørene er som regel åpne. De åpne dørene fører imidlertid ikke til at jeg føler at jeg kan gå inn til de ansatte; man får en udefinerbar følelse av å være litt i veien når man skal finne en ansatt man kan bli kjent med og bruke vedkommende som informant. Resepsjonen bryter inntrykket som en spasertur videre inn kan gi. Man kan stå og henge ved resepsjonen og vente og se om noen av de ansatte på denne avdelingen kommer bort for å finne seg litt kaffe, eller spørre resepsjonisten til serviceavdelingen om et telefonnummer. 3 etasje En del av bygget faller bort i tredje etasje og den ser ikke lenger ut som en F. Seksjon A er fremdeles produksjon, verksted og lager. Seksjon B på figuren er det skrå glasstaket til kantinen. Seksjon G er personalavdeling, regnskapskontor og eksportkontor. H er konstruksjonsavdelingen. 21

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Sissel Robbins

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Utvekslingsrapport fra University of Newcastle

Utvekslingsrapport fra University of Newcastle Utvekslingsrapport fra University of Newcastle studieopplegg (kurs, arbeidsbyrde, faglig nivå) Jeg studerte ett semester og tok 4 kurs som er en normal arbeidsbyrde fordi hvert kurs teller 10 credits som

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Mørekonferansen 2010 Rica Parken Hotel - Ålesund - onsdag 24. november

Mørekonferansen 2010 Rica Parken Hotel - Ålesund - onsdag 24. november Mørekonferansen 2010 Rica Parken Hotel - Ålesund - onsdag 24. november Velkommen til Mørekonferansen 2010 Vi har lykkes! Til tross for spådommen om industridød og krise i det regionale næringslivet, har

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Den første uka i Leiden

Den første uka i Leiden Den første uka i Leiden Mandag 11/3 møtte jeg opp på Hogeschool Leiden klokka ni. Jeg møtte kontakten min Lieneke hvor hun fortalte litt om stedet, spurte meg om planene mine, forventninger og ønsker.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo Informasjonspakke Invitasjon til Framfylkingens barnekonferanse 7.-10. oktober 2010 i Oslo - meld dere på barnekonferansen før 6. september! Har

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER

Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER Masteroppgave» Ofte stilte spørsmål 2011-2015 Alle rettigheter: NTNU Grafisk senter, Trondheim Denne folderen er laget av NTNU Grafisk

Detaljer