Teknologi som konkurransefortrinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknologi som konkurransefortrinn"

Transkript

1 TEMA: Aqua Nor Nr. 4 / SINTEF Fiskeri og havbruk AS: SINTEF Fiskeri og havbruk utfører en rekke forskningsprosjekter for norsk industri og næringsliv. Vi jobber med teknologiutvikling for bedre utnytting av fornybare marine ressurser, sier administrerende direktør Karl Almås. Fremtidens fiskeri og havbruk er helt avhengig av større utvikling innenfor teknologi. Dette vil være et svært viktig konkurransefortrinn for Norge. Fiskeri- og havbruksnæringen er en internasjonal næring og for å løse de globale utfordringene med å produsere nok mat til ni milliarder mennesker, må denne næringa bidra. Teknologi som konkurransefortrinn Norge har et fantastisk utgangspunkt. Hele den biomarine næringen er en viktig bransje som har potensial til å avløse oljebransjen når tiden er inne, sier administrerende direktør Karl Almås i SINTEF Fiskeri og havbruk AS. I fjor gjennomførte selskapet 340 små og store forskningsprosjekter for norsk fiskeri- og havbruksnæring, oppdrettsselskaper og leverandørindustri. Salmar, Marine Harvest, Lerøy, Aqua-gruppen og Aqualine er noen av kundene. 90 prosent av vår forskning er skjer på oppdrag for offentlige og private kunder. Gjennom vår forskning skal vi løse deres utfordringer og gjøre dem mer lønnsomme. Et institutt som vårt finner du ingen andre steder i Europa. Vi har et tverrfaglig miljø med høyt teknologifokus, dette er mulig fordi Norge er verdensledende innenfor fiskeri- og havbruksnæring, opplyser Almås. INNGÅENDE KJENNSKAP SINTEF Fiskeri og havbruk representerer kompetanse og bransjekunnskap innen utnyttelse av fornybare marine ressurser. Innenfor teknologiutvikling jobber de med fire hovedområder. Vi ønsker at vår forskning skal bidra til bærekraftig høsting av villfanget fisk, både økologisk og økonomisk. I tillegg jobber vi med utfordringene havbruksnæringen står overfor med lakselus, rømming og groe på merder. Sammen med kundene våre jobber vi med å effektivisere foredlingsindustrien og vi er også med på å utvikle nye og spennende biomarine næringer, forklarer Almås. RØMMING OG LAKSELUS Hos SINTEF jobber de langs flere akser for å løse de to største utfordringene for oppdrettsnæringa: lakselus og rømming. Det er dessverre ikke slik at vi kan bruke én foreskreven medisin for å få bukt med disse problemene. For å finne gode løsninger må vi jobbe tverrfaglig, forteller Almås. SINTEF Fiskeri og havbruk ser på både økologiske og tekniske løsninger. Vår tverrfaglige tilnærming til prosjekter er godt representert i kampen mot lakselus. Her har vi prosjekter på leppefisk som spiser lus, vi jobber med ulike mekaniske avlusningsmetoder og lager modeller som kan fortelle om spredningen av lus i sjøen. NYE MARINE NÆRINGER Tareproduksjon er en næring det til nå ikke har vært mye satset på i Norge, men produsenter begynner å merke etterspørselen etter råvarer til blant annet bioenergi. Tare inneholder viktige komponenter som kan brukes til fôr, kosmetikk og næringsmidler og i fremtiden ser man for seg enda flere bruksområder. På verdensbasis er tare verdens største oppdrettsartikkel med 17 millioner tonn i året. Alt dette går til humant konsum. Tang og tare dyrkes i stor skala i Asia, mens mikroalger dyrkes på tanker. Vi forsker på mikroalger for våre oppdragsgivere, disse inneholder mye umettet fett og vil trolig bli en viktig komponent i fiskefôr noen år frem i tid, opplyser Almås. En annen viktig næring er bioprospektering, det vil si å utnytte de ulike biokjemiske forbindelsene og det genetiske materialet som finnes i havet. Med vår forskning ser vi for oss at løsningen til fremtidens antibiotika og probiotika ligger i havet. Dette er en utvikling som det kommer til å bli svært spennende å følge, avslutter Almås i SINTEF Fiskeri og havbruk. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Telefon: E-post: Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 Alle rettigheter forbeholdes Konsulentfirmaet Henrik Meyn

2 TEMA: Aqua Nor // Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 KYSTPERLEN SOM GIR NY VERDI FOR N ORGE BENNETT AS FOTO: GEIR MOGEN Bare noen millimeter og likevel nok til å skape store verdier. Lakserogn er kimen til mer enn en delikatesse. I et land som ligger mot den evige snø, der kilometer kyst piskes av iskalde havstrømmer, er miljøet perfekt for å produsere mat. Så lenge vi snakker om sjømat. Alt vokser litt saktere her nord. Det gjør at vi kan produsere laks av høy kvalitet og at «Norwegian salmon» er en av Norges viktigste merkevarer og eksportartikler. Like viktig som jorda er for bonden, er vannet for oppdretteren. Derfor er norsk havbruksnæring underlagt strenge reguleringer og bestemmelser for tilsyn, miljøovervåkning, krav til utstyr, opprydding og rømningssikring. MADE IN NORWAY KORT OM NORSK LAKS: En norsk-svensk studie viser at oppdrettslaks er klimavennlig mat. Produksjon av en kilo laksefilet medfører et gjennomsnittlig utslipp på 2,9 kilo CO -ekvivalenter. Det er langt lavere enn fra kjøttvarer som svin (5,9 kg) ² og storfe (30 kg). Norsk laks er også en effektiv og høyteknologisk matproduksjon. 100 kg fôr gir 65 kilo spiseklar laks. Til sammenlikning gir tilsvarende mengde fôr 13 kilo svinekjøtt. 2 «

3 Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 // TEMA: Aqua Nor I Akvakulturregisteret får du all informasjon om akvakulturtillatelser i Norge. European Business Register (EBR) gir nyttig informasjon om europeiske bedrifter. Det kan lønne seg å sjekke med Brønnøysundregistrene før du handler Brønnøysundregistrene utvikler og driver mange av samfunnets viktigste registre og elektroniske løsninger. Akvakulturregisteret og European Business Register er to av disse. AKVAKULTURREGISTERET Akvakulturregisteret er et register over tillatelser som er gitt til å drive produksjon av vannlevende dyr og planter, og rettigheter som er tinglyst i disse tillatelsene. Registeret ble etablert i 2006, og drives i samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, som er ansvarlige for tinglysingsdelen av registeret, og Fiskeridirektoratet, som er ansvarlige for forvaltningsdelen. Registeret gir en oversikt over norske akvakulturtillatelser og enkelte vesentlige forvaltningsvedtak knyttet til disse, i tillegg til oversikt over tinglyste overføringer, pantsettelser og andre tinglyste rettigheter på disse tillatelsene. Dette er et realregister og ikke et personregister. Det betyr at selve tillatelsen er registreringsobjektet, ikke et firma eller en person. I Akvakulturregisteret kan man finne ut hvor en tillatelse er lokalisert, hva den tillater å drive med og hvem som er nåværende innehaver, forteller underdirektør ved Løsøreregisteret, Harald Alstad, førstekonsulent Bjørg Bøkestad Utvik og jurist Stian Wikran Johansen. Alle som skal drive med akvakultur i Norge må være registrerte som innehavere av en akvakulturtillatelse. Registeret gjør det mulig å pantsette akvakulturtillatelser for å skaffe kapital til driften. Informasjonen i registeret er nyttig for utlånere, som får større grad av økonomisk trygghet. Retten til å drive har høy verdi i seg selv, og en tillatelsen kan tjene som sikkerhet for et lån. Skulle for eksempel bedriften gå konkurs, gir registeret rekkefølgen for hvilke panthavere som har førsterett til å få dekning i boet. Tinglysing gir rettsvern, og er derfor veldig viktig, konkluderer de tre. EUROPEAN BUSINESS REGISTER Etter hvert som handel over landegrenser blir stadig mer utbredt, øker behovet for lett tilgjengelig kunnskap om utenlandske næringslivsaktører. European Business Register (EBR) er et europeisk nettverk for utveksling av foretaksopplysninger, og en enkel, trygg og rimelig inngangsportal til offisiell informasjon om selskaper fra en rekke europeiske land. EBR gir deg direkte tilgang til de offentlige foretaksregistrene i alle deltakerlandene. Gjennom nettportalen får du på ett og samme sted oppdaterte opplysninger som blant annet foretaksprofil, roller i foretaket, organisasjonsnummer, adresse og organisasjonsform. Dette er nyttig for både bedrifter og privatpersoner som vil handle trygt med utenlandske selskaper, sier rådgiver og koordinator Einhild Evensen, seniorrådgiver Frank Svensson og rådgiver Anita Brå i Brønnøysundregistrene. Tjenesten har eksistert siden 1999, og Brønnøysundregistrene har vært med siden starten. Underveis har stadig flere land kommet med i EBR, og i dag kan du finne informasjon fra flere vest- og sør-europeiske land, i tillegg til de baltiske statene. Fra godt over halvparten av disse kan du også få ut årsregnskap. Søk på foretaksnavn er gratis, og de øvrige produktene kan man hente ut for en rimelig penge. Og tjenesten er populær blant kundene som har tatt tjenesten i bruk: Både banker, finansinstitusjoner og advokater bruker dette mye, i tillegg til statlige foretak som Skatteetaten og Økokrim. Også privatpersoner har stor nytte av EBR hvis de for eksempel skal kjøpe eiendom og leiligheter i utlandet, eller importere bruktbil. Tjenesten sier ikke noe om hvor seriøs bedriften er, men en vet i hvert fall om de registrerte. Flest søk har vi mot de nordiske landene, Spania, Hellas og Baltikum. Brønnøysundregistrene Telefon: E-post: 3

4 TEMA: Aqua Nor // Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011» SINTEF Bedriftsutvikling AS: Har din virksomhet tiltrekningskraft? I en globalisert verden er mulighetene store, men konkurransen om ressurser og oppmerksomhet er hardere enn noen gang. SINTEF Bedriftsutvikling viser deg hvordan omdømme kan bli en betydningsfull strategisk ressurs. Å bygge omdømme er å bygge verdi. Administrerende direktør BJØRN GJERDE E-post: Rådgiver EVA FUREVIK E-post: Et godt omdømme gjør det blant annet lettere å få nye kunder, rekruttere ny arbeidskraft, få de beste samarbeidspartnere, attraktive finansieringsordninger og bedre rammevilkår. En bedrift som er godt likt har en «omdømmekapital» som gjør det lettere å bli valgt av de rette aktørene, noe som utvider bedriftens mulighetsområde og som påvirker bunnlinjen. Omdømme har altså en betydelig effekt for lønnsomheten for virksomheter og bransjer, sier adm. dir. Bjørn Gjerde fra SINTEF Bedriftsutvikling AS. SINTEF Bedriftsutvikling AS har i en årrekke arbeidet med utfordringer innen omdømme, merkevarebygging og kommunikasjon. Selskapet tar nå initiativ til et felles omdømmeprogram for fiskeri- og havbruksnæringen med oppstart fra høsten. Vi mener den marine næringen kan tjene mye på å fokusere på omdømme som en strategisk ressurs. Dessverre nytter det ikke å beklage seg over journalister som lager negativ omtale, politikere som lager problematiske lover og unge som satser på andre næringer. Selv om det er urettferdig er dette noe som alle i næringen må ta et felles grep på for å ordne opp, forteller Gjerde. Vi håper derfor at flere kaster seg med i en felles satsing for å rydde opp, og ta tak i mulighetene som ligger i et godt omdømme. Reparasjon av skader er alltid dyrere enn forebygging og vedlikehold. Det du gjør for omdømme i dag, får altså betydning for verdiskapingen i fremtiden. SINTEF Bedriftsutvikling AS: SINTEF Bedriftsutvikling er et datterselskap av SINTEF. Vår visjon er å hjelpe norske bedrifter til bærekraftig vekst og internasjonalisering. Vi har rådgivere med dybdekompetanse, bransjeinnsikt og bred ledererfaring. Besøk våre hjemmesider bedriftsutvikling for mer informasjon, eller bli tilhenger av vår gruppe på LinkedIn. SINTEF Bedriftsutvikling AS E-post: 4 «

5 Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 // TEMA: Aqua Nor» SalmoBreed AS: Genetikk til gode for folket: SalmoBreed sine produsenter har produsert lakserogn siden 1970-tallet. SalmoBreed arbeider nå blant annet med å få frem laks med enda større innhold av de gunstige omega-fettsyrene. (Foto: Werner Juvik) Avler sunnere og bedre laks Frisk laks med rødt kjøtt, riktig fettmengde og en høy andel omega-fettsyrer er målet for alle lakseoppdrettere. Hvordan får man til det? Svaret arbeides det kontinuerlig med hos det norske avlsselskapet SalmoBreed AS som utvikler genetisk materiale for dagens og fremtidens produksjon av atlantisk laks. SalmoBreed AS:» Utvikler genetisk materiale for produksjon av atlantisk laks» Satser målrettet på å forbedre avlsmaterialet på flere felt» Etablert i 1999» Produsentene i SalmoBreed har produsert lakserogn siden 1970-tallet» Har administrasjon i Bergen og 4 produsenter fordelt langs norskekysten En god start på livet er viktig også for oppdrettslaks. For hvis kresne fiskespisere skal legge laks på tallerkenen, må fisken ha riktig smak, utseende, konsistens og næringsinnhold. Grunnlaget for dette blir lagt allerede når foreldre blir valgt ut og paret hos avlsselskapet SalmoBreed. Vi driver et familieavlsprogram, noe som betyr at vi kombinerer informasjon fra foreldre, søsken og stamfisken selv. Dette gir genetisk informasjon som danner grunnlag for å velge ut de beste fiskene som foreldre til en ny generasjon, forklarer Thoralf Solberg. Han er salgs- og markedsansvarlig i SalmoBreed AS, som er blant verdens største avlsselskaper innen fiskeoppdrett og ledende innen avlsprogrammer for arten Salmo salar. GENETIKK SOM LØNNER SEG Gjennom avlsarbeidet har selskapet utviklet et robust genetisk materiale i tetsjiktet på områder som tilvekst, sen kjønnsmodning, produktkvalitet og motstandskraft mot sykdommer. Disse parameterne er viktige for god lønnsomhet hos kundene, og målet vårt er å bidra til å optimalisere det biologiske og økonomiske resultatet gjennom hele verdikjeden. Arbeidet har resultert i kunder som har mer enn 95% overlevelse fra rogn til smolt og en produksjonstid fra rogn til slakteklar laks på 20 måneder, sier Solberg fornøyd. Avlsprogrammet omfatter i dag ca 1200 laksefamilier som regelmessig testes for egenskaper som er viktig for laksenæringen. Informasjonen fra dette programmet bruker SalmoBreed til å lage rogn som er tilpasset enkeltkunders ønsker og behov. Noe av det aller viktigste innen avlsarbeid, er arvelig variasjon og arvegrad. Stor variasjon betyr stor avstand mellom gjennomsnittet i populasjonen og de beste individene, og høy arvegrad betyr sikrere grunnlag for utvalg av de genetisk beste stamfiskene, forklarer Dr. Scient Håvard Bakke, FoU- og avlsansvarlig hos SalmoBreed. OMFATTENDE TESTING Som hos alle husdyr, finnes det også helseutfordringer hos laks. Derfor er sykdomstesting en viktig del av arbeidet hos SalmoBreed. Selskapet var blant annet det første til å drive avl for en mer resistent laks mot parasitten lakselus. Vi har kontinuerlige prosjekter for å øke den genetiske og fysiske kvaliteten på sluttproduktet, og vi har som mål at kundene våre skal kunne kjøpe egg fra oss i alle årets 12 måneder, avslutter Solberg. SalmoBreed AS Bontelabo 2, 5003 Bergen Telefon: Faks: E-post: 5

6 TEMA: Aqua Nor // Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011» Namdal Akvasenter: Skoleelever, som Edvard Løfsnæs, utgjør en av de viktigste målgruppene for Namdal Akvasenter. (Foto: Stian Holmen) Med et objektivt blikk på norsk havbruksnæring Namdal Akvasenters aller viktigste misjon er å fungere som et informasjonssenter, der alle er velkomne til å lære om Norges største husdyrproduksjon fiskeoppdrett. Spesielt velkomne er premissgivere i norsk politikk og media, samt studenter og skoleelever. Totalt i Norge produseres det årlig nesten en million tonn oppdrettslaks til en eksportverdi av 33,1 milliarder kroner i Havbruksnæringen er en svært vesentlig del av norsk næringsliv, og vår jobb er å bidra til økt kunnskap om selve produksjonsprosessen, positive og negative sider ved denne, og verdiskapningen som skjer langs hele den norske kysten, sier Stian Holmen i Namdal Akvasenter. Han er leder for et kunnskap- og opplevelsessenter som har som målsetting å formidle hva havbruksnæringen er, og dermed gi et objektivt bilde av Norges største husdyrnæring. Norsk havbruksnæring:» Norge eksporterte nesten 1 milliard kilo laks i 2010, til en verdi av 33,4 milliarder kroner.» Norsk sjømat er etter olje og gass vår viktigste eksportvare.» Laksen er vår mest effektive husdyr. 100kg tørrfor gir 65 kilo laksekjøtt, 20 kg kyllingkjøtt eller 13 kg svinekjøtt.» Fiskemelproduksjonen i verden er ikke større i dag enn i % av dette melet brukes til fór for norsk oppdrettslaks. Namdal Akvasenters eier, Bjørøya Fiskeoppdrett AS, er også en betydelig leverandør av oppdrettslaks, og i fjor produserte de tonn med oppdrettslaks. Totalt i den lille kommunen Flatanger produserer selskapene Marine Harvest, Salmar og Bjørøya nærmere tonn alle basert på genene til villaks. POSITIV UTVIKLING FOR NORSK HAVBRUK Det er mye negativ og ensidig fokus på næringen i media, og det er viktig for oss å formidle at vi er på vei bort fra ensidig høsting av havets ressurser og på vei mot svært kompetansekrevende dyrking, sier Holmen og legger til: I dag gir også havbruksnæringen muligheter for fast bosetting i distrikter der tradisjonelle næringer opplever nedgang, noe som også er svært viktig distriktspolitikk. Selv om Namdal Akvasenter ikke så dagens lys før i 2009, har tradisjonelt kilnotfiske etter laks vært en viktig inntektskilde for den lille bygda Flatanger siden slutten av 1800-tallet. Dette fisket er nå erstattet med oppdrett av laks, og i dag sysselsetter havbruksnæringen brorparten av de innbyggerne, og det innen helt ulike yrker. Flere bygdesamfunn hadde blitt marginalisert uten oppdrettsanlegg som har multifunksjonelle hensikter, slik som oss. På den ene siden er vi oppdrettsanlegg, og på den andre siden er vi informasjonsformidlere som bidrar til økt kunnskap om havbruket i Norge, sier Holmen og legger til: Vi sysselsetter mennesker innen mange ulike bransjer, så et stort spenn av bakgrunner kan være høyst relevant for å bidra i verdikjeden. Bare i Flatanger er det behov for blant annet dykkere, båtbyggere, marinebiologer, veterinærer, økonomer og ingeniører for å nevne noen. PRAKTISK TILRETTELEGGING FOR SKOLEELEVER Namdal Akvasenter er ett av 10 såkalte visningsanlegg for havbruk langs norskekysten. Skoleelever fra hele Norge besøker hvert år disse for å få en innføring i havbruksnæringenes spennende og komplekse verden, og ikke minst hvilke muligheter dette byr på i fremtiden. Vi skreddersyr opplegg basert på målgruppene som kommer, men inkludert i hele omvisningen er det både besøk til en informasjonsvegg, filmvisning, også en båttur som ender opp ute ved et fullskala oppdrettsanelgg, avslutter Holmen. Visningsanlegget til Namdal Akvasenter inngår i en av Bjørøya Fiskeoppdretts ordinære oppdrettslokaliteter, som består av elleve mærer og 1,7 millioner individer (oppdrettslaks). Namdal Akvasenter Bjørøystøa, 7770 Flatanger Telefon: E-post: 6 «

7 Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 // TEMA: Aqua Nor» Europharma AS: Utfordrer de store Siden 1994 har Europharma vært markedsledende leverandør av vaksiner og legemidler til oppdrettsnæringen, en status selskapet oppnådde bare to år etter å ha lyktes med å bryte det norske legemiddelmonopolet. Nå sikter selskapet seg inn på det enorme markedet for legemidler til mennesker. Europharma er en usannsynlig suksesshistorie. En multinasjonal legemiddelgrossist med hovedsete i lille Leknes i Lofoten. En gruppe mennesker med en god idé, som utfordret det statlige monopolet for veterinære legemidler og vant fram etter å ha presset fram en lovendring i Stortinget. Siden den gang har selskapet vært i kontinuerlig vekst, og utgjør nå kjernen i et konsern som omsatte for 775 millioner kroner i Utgangspunktet vårt var et ektefølt engasjement for oppdrettsnæringen og en sterk tro på vekstpotensialet i norsk fiskeoppdrett. Vi syntes næringen ble stemoderlig behandlet på legemiddelsiden, en situasjon som ble sementert av et Europharma AS:» Norges ledende grossist og leverandør av vaksiner og fiskehelseprodukter til oppdrettsnæringen. Leverer også legemidler til veterinærer og veterinærklinikker.» Utfordret og brøt det statlige norske legemiddelmonopolet i 1992.» Søsterselskaper etablert i oppdrettsnasjonene Canada, Skottland og Chile.» Eneste norske legemiddelgrossist med fullverdig system for temperaturkontrollert transport.» Årlig arrangør av Europharmas Lofotseminar Norges viktigste fiskehelseseminar som hvert år samler store deler av norsk oppdrettsnæring.» Europharma er del av konsernet Nordly Holding som i 2010 omsatte for omlag 775 millioner kroner. meningsløst statlig monopol på veterinære legemidler. Heldigvis var stemningen til stede politisk for å gjøre noe med det, sier eier Jim Roger Nordly i Europharma. Mens fiskeoppdrett har vokst til å bli det største norske næringslivseventyret ved siden av oljen, har Europharma vokst sammen med næringen. Samtidig har selskapet blitt noe langt mer enn en ordinær leverandør av legemidler. Hver sommer reiser omtrent det som kan krype og gå av norsk oppdrettsnæring til Lofoten for å delta på Europharma Lofotseminar, en to-dagers årlig konferanse hvor forskere og fagfolk foreleser om aktuelle tema innen fiskehelse og oppdrett. Med status som Norges viktigste fiskehelseseminar stiller landets fremste eksperter opp som forelesere. Med årene har Europharma etablert søsterselskaper i oppdrettsnasjonene Chile, Canada og Skottland, og seminaret tiltrekker deltakere også fra disse landene. Vi ser på kunnskapsformidling som en viktig del av jobben vår. Det skjer utrolig mye på forskningssiden, og norske oppdrettere kjennetegnes ved enorm vilje til utvikling og forbedring. Det er tross alt ikke veldig mange år siden de første pionerene startet å eksperimentere med fiskeoppdrett i norske fjorder. I dag nytes norsk sushi i Tokyo, New York og Moskva. Med seminaret vårt og utgivelser av nyhetsbrev og fagmagasin vil vi bidra til fortsatt innovasjon og utvikling, sier Nordly. Selv om utgangspunktet for Europharma var fiskeoppdrett, har selskapet for lengst siktet seg inn på andre markeder. Selskapet leverer også legemidler til ordinære veterinærklinikker, og det enorme markedet for legemidler for mennesker er en naturlig utfordring for videre vekst. Dette markedet domineres av tre store legemiddelgrossister med hver sin apotekkjede, men Europharma har allerede funnet veier inn. Under pandemivaksineringen mot svineinfluensa i 2009, var det Europharma som fikk oppdraget med å levere vaksine til alle landets kommuner og sykehus. Selskapet ble valgt på grunn av et distribusjonssystem selskaper er alene om i Norge. Europharma kjører nemlig ut vaksine i egne biler med temperaturkontrollerte lasterom for å sikre at vaksinene til enhver tid holder mellom 2 og 8 C. Både høyere og lavere temperaturer kan ødelegge eller skade vaksinen, noe mottakeren ikke kan gardere seg mot hvis vaksinen mottas på vanlig måte. Å drive med utkjøring av vaksine var ikke i utgangspunktet noe vi så for oss at vi skulle drive med, men i legemiddelbransjen følger det med et stort ansvar for å sikre kvalitet og dokumentasjon. Vi ser overhodet ikke logikken i å skulle opprettholde høye kvalitetsstandarder i vårt eget lagerhold av vaksiner, og deretter risikere at de samme vaksinene blir stående å koke i solsteiken på en eller annen flystripe på vei ut til kunden, sier Nordly. Europharmas distribusjonsbiler betyr slik sett at i Norge ivaretas fiskevaksine faktisk bedre enn vaksine til mennesker, rent bortsett fra under pandemivaksineringen, da vaksine til mennesker ble fulgt opp like godt. med helse som fag Europharma AS Lufthavnveien 11, 8370 Leknes Telefon: Faks:

8 TEMA: Aqua Nor // Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011» Interfarm AS: Med «gjør-det-selv»-testene fra Interfarm kan næringsmiddelindustrien både spare utgifter og få bedre kontroll, sier daglig leder Unn Skomsøy her med fullt utstyr for et laboratorium til en næringsmiddelprodusent. Enkel, trygg og rask hygienekontroll Kravene til dokumentasjon av renhold og kvalitet i næringsmiddelindustrien, på skip og offshore skjerpes stadig, både av kunder og myndigheter. Med tester fra Interfarm kan bedriftene selv gjennomføre kvalitetskontrollen raskt og enkelt. Det er svært viktig at hele næringsmiddelindustrien er nøye med hygiene og renhold, ikke minst med tanke på å unngå bakterier som kan gi sykdom. Det er selvsagt ikke mulig å teste alt hele tiden. Derfor må en bruke fornuften og finne kritiske punkter i bedriften der en kan ta stikkprøver gjerne de stedene det er vanskeligst å gjøre rent, sier daglig leder i Interfarm, Unn Skomsøy. Asker-bedriften har levert mikrobiologiske og kjemiske tester for mat og vann til laboratorier, næringsmiddelindustri, skip og offshore siden 1983, og samarbeider med Senter for Mattrygghet ved Veterinærhøgskolen: Senteret forsker på næringsmidler og bakterier, og kvalitetssjekker nye testprodukter for oss. Slik kan våre kunder være sikre på at alle produktene vi leverer holder mål. FARLIG LISTERIA En bakterie som er spesielt skummel innen fiskeindustrien er listeria. Utsatte grupper kan bli veldig syke av listeriose, og utgangen kan i verste fall være dødelig. Nye test- produkter gjør det lettere å påvise disse bakteriene på en svært rimelig måte: Våre listeriatester kan industrien gjennomføre selv, noe som gjør at de kan holde en meget god kontroll internt. Dersom de interne testene påviser listeriabakterier skal det umiddelbart sendes inn prøver for verifisering hos et akkreditert laboratorium. Det er så langt bare bekreftet at én av listeriabakteriene er farlige for mennesker, men dersom man finner listeria i bedriften, uansett type, tyder det på svikt i hygiene og renholdsrutinene. ATP-KONTROLL PÅ 20 SEKUNDER ATP-kontroll er et annet eksempel på et Interfarm-produkt som har gjort det lettere for industrien å gjennomføre egne tester, forteller Skomsøy: Med ATP-kontroll tar det 20 sekunder å få svar på om hygienen og renholdet av produksjonsmidler og utstyr er godt nok. Instrumentet måler om det sitter igjen organiske rester på utstyret, noe som kan føre til at bakteriene som alltid er i luften fester seg til disse restene i løpet av natten, og at du har uhygienisk utstyr ved produksjonsoppstart. Med en enkel ATP-kontroll kan du umiddelbart få svar på om rengjøringen holder mål. Mattilsynet vil ikke at det skal stå for eksempel «spor av melk» på et produkt dersom det faktisk ikke inneholder slike spor. Myndighetene har ikke bestemt noen grenseverdi ennå, så næringsmiddelindustrien famler litt her. Med allergentester kan produsenter selv sjekke produksjonsutstyret for allergener. Mange bedrifter har bestemt seg for at dersom et allergen ikke kan påvises på kritiske punkter, er et eventuelt innhold sannsynligvis så lite at det ikke behøver å merkes. Dette er også noe industrien svært enkelt kan sjekke selv, sier Skomsøy. FORENKLER HVERDAGEN At de nye «gjør-det-selv»-testene forenkler hverdagen for næringsmiddelindustrien og øker mattryggheten er ikke Skomsøy i tvil om: Selv om dette er velkjent teknologi er det langt fra alle bedrifter som bruker den. Med slike tester for mat og vann kan industrien både spare utgifter og få bedre kontroll. Mennesker er avhengige av bakterier for å leve så vi må ikke være helt hysteriske. Men det er de farlige bakteriene vi ikke vil ha i oss derfor er det viktig å kontrollere bakterieinnholdet, både under produksjon og i ferdige produkter. Det handler om at det som kommer ut på markedet skal være så rent som mulig. Ingen ønsker sine produkter i en bakterieskandale. Med et slikt «minilaboratorium» kan man enkelt gjennomføre renholdskontroller. STRENGERE KRAV TIL MERKING Allergentester er et annet produkt som er i vinden. Mattilsynet har nemlig varslet strengere krav for hvordan næringsmidler skal merkes, noe som gjør slike tester ekstra aktuelle: Interfarm AS Øvre Måsan 10 D, 1385 Asker Telefon: Faks: E-post: 8 «

9 Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 // TEMA: Aqua Nor» Namsos Dykkerselskap AS: Kunnskap og teknologi Stand F-543 Grundige og jevnlige inspeksjoner av oppdrettsanlegg er både påkrevd og nødvendig for å forhindre rømming. Gjennom 20 år som sjøentreprenør har Namsos Dykkerselskap bygget omfattende kompetanse og en moderne utstyrspark for å inspisere og sikre havbruksnæringens installasjoner. gir sikre anlegg Under Aqua Nor-messen i august vil Namsos Dykkerselskap vise frem sitt nye, avanserte dykker- og ROV-fartøy. Vi er en viktig del av verktøykassen næringen har for å sikre anleggene sine mot rømming. Statistikken viser at rømmingstallene for laks har gått dramatisk ned de siste årene, noe som både skyldes høyere kvalitet på anleggene og strengere krav til hyppige inspeksjoner, sier daglig leder Ove Løfsnæs i Namsos Dykkerselskap. SPESIALKOMPETANSE PÅ FORTØYNING Selskapet har 20 ansatte hvorav elleve er profesjonelle dykkere og opererer langs hele norskekysten. Det definitivt viktigste fagområdet er servicetjenester for havbruksnæringen, med fortøyningsarbeid som spesialfelt. Namsos Dykkerselskap er med gjennom hele prosessen, fra planlegging via utlegging til inspeksjon av fortøyningene. Når planleggingen er gjennomført, setter dykkerne våre ned bergbolter som brukes til å fortøye oppdrettsanlegget. Deretter settes fortøyningene ut ved hjelp av våre spesialiserte servicekatamaraner, forteller prosjektleder Namsos Dykkerselskap opererer i dag to servicekatamaraner av denne typen. Johnny Olsen. Han har erfaring fra havbruksnæringa siden tidlig 90-tall. 700 METERS DYP Anker, kjettinger og tau befinner seg i mange tilfeller flere hundre meter under havflaten, og inspiseres ved bruk av fjernstyrte ROV-miniubåter. Namsos Dykkerselskap opererer i dag to fjernstyrte undervannsfarkoster, som kan gå ned til 700 meters dyp. Disse er også utstyrt med system for nøyaktig posisjonering av ROV og gjenstander under vann. Fortøyninger på havbunnen skal inspiseres med ROV før de tas i bruk og deretter minst annet hvert år da kontrollerer vi både anker, kjettinger og tau i fortøyningssystemet. Dersom vi påviser avvik må fortøyningen tas opp, utbedres og settes ut på nytt. Det kan for eksempel dreie seg om slitasje på tau som berører havbunnen, sier Olsen. NY BÅT TIL AQUA NOR Vår virksomhet er i dag sentrert rundt to servicekatamaraner. Den tredje, et avansert og spesialisert dykker- og ROV-fartøy med topphastighet på over 30 knop, er under bygging. Denne planlegger vi å vise frem i havna under Aqua Nor-messen i Trondheim i august, der vi i tillegg vil ha egen stand på messeområdet, forteller Løfsnæs. LOGSYSTEM DOKUMENTASJON FOR KUNDER OG MYNDIGHETER Namsos Dykkerselskap er i kraftig vekst, og har doblet sin omsetning siden Blant kundene finnes sentrale havbruksaktører som SalMar, Marine Harvest, Ellingsen Seafood og Mainstream. Oppdrettsnæringen er underlagt et regelverk, der den tekniske standarden NS9415 er et sentralt begrep. Den angir krav til utforming, drift og vedlikehold av utstyr på oppdrettslokalitetene. Alle komponentene skal inspiseres med faste intervaller. Nøtene skal inspiseres når de settes ut, og deretter hver tredje måned. Vi snakker om store installasjoner en vanlig oppdrettsnot er 50 meter i diameter og opptil 30 meter dyp. Her skal vi med full sikkerhet kunne fastslå at alt er helt og i orden, understreker Olsen. For å ivareta kravene til dokumentasjon, har Namsos Dykkerselskap fått utviklet et eget logsystem. Her registreres alle fortøyningskomponenter og relevante hendelser direkte av mannskapet om bord, og kunden har straks tilgang til data og video fra inspeksjoner via Internett. Systemet kan også integreres med kundenes egne systemer BIDRAR HELE VEIEN Havbruksnæringen har gjort en stor innsats med å sikre sine anlegg de siste årene. Stadig nye tiltak har bidratt til at antall rømminger har gått kraftig ned, mens havarier ikke har forekommet på mange år. Dette skyldes delvis at kvaliteten på nøter, merder og annet utstyr har blitt mye bedre, men også at de samarbeider med selskaper som Namsos Dykkerselskap. Det gjør det lettere å oppfylle kravene fra myndighetene. Namsos Dykkerselskap a/s Namsos Dykkerselskap AS Telefon: / E-post: 9

10 TEMA: Aqua Nor // Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011» Baader Norge AS: Baader Norge utvikler produkter og teknologi som er skreddersydd for fiskeindustrien. I tillegg bistår de kundene sine med service på ulike maskiner. Effektiviserer fiskeindustrien I en bransje som sliter med nok tilgang til arbeidskraft gjør maskinprodusenten Baader hverdagen enklere for fiskeindustrien. Deres maskiner forenkler bearbeidelsen av alle typer fisk. Samtidig øker de lønnsomheten og gjør hverdagen enklere for de ansatte. Baaders kjernekompetanse er deres maskinelle forståelse og den lange erfaringen med å lage maskiner som skal fungere i ekstreme miljøer. Ved hjelp av deres høyteknologiske maskiner av tysk kvalitet kan kundene håndtere og bearbeide fisk på industrielt vis. Selskapet leverer alt fra enkeltmaskiner til komplette fabrikkløsninger. Fordelene med våre maskiner er driftsstabilitet, høyt utbytte og gode hygieniske løsninger. En godt vedlikeholdt Baader maskin vil gjøre jobbe i mange 10 år. En Baader maskin gjør hverdagen enklere for de ansatte og produktkvaliteten blir mer homogen, sier daglig leder André Akse i Baader. Baader Norge:» Hovedkontor i Ålesund» Lager i Ålesund og Tromsø» 14 ansatte i Norge» 1400 ansatte i konsernet på verdensbasis» Etablert i Norge i 1930» Familiedrevet og heleid av Baader Tyskland siden 2001» Prosjekterer og bygger om produksjonsanlegg for fisk og kylling over hele verden VERDENS STØRSTE FILETFABRIKKER Det er fortsatt et betydelig rasjonaliseringspotensial i laksebransjen. Den siste tiden har Baader levert flere komplette «Dreamline» filet linjer for laks til Salmar på Frøya og Marin Harvest på Eggesbønes. Disse to fabrikkene er i dag verdens største filetfabrikker for laks. Her finner du det ypperste utstyret som er tilgjengelig innenfor automatisering av denne prosessen. Med den nye BA 581 filet maskinen er driftsstabiliteten vesentlig forbedret og kundene opplever økt effektivitet. Hver fisk prosesseres individuelt ved hjelp av elektronikk, foto- og laserteknikk med optimal presisjon. En moderne pre rigor linje for laks gjør norske anlegg konkurransedyktige selv overfor de beste anlegg i Europa og gjør det mulig for Norge å ta steget fra salg av helfisk til filetsalg med god lønnsomhet, forteller salgssjef Kjell Arthur Lind-Olsen. Vi jobber nå konkret med å tilpasse «Dreamline» konseptet også til hvitfisk sektoren. For produsentene av fersk filet for det europeiske markedet er det stor interesse for teknologiske løsninger som kan bedre produktkvaliteten og samtidig gi økt effektivitet i konkurransen mot tinte (refreshed) fiskeprodukter, sier Lind-Olsen. SERVICE LANGS HELE KYSTEN Baader har et velsmurt serviceapparat med lager både i Ålesund og Tromsø. Kundene deres ligger langs kysten hele vegen fra Strømstad til Grense Jakobselv. Service er en svært viktig del av vår virksomhet. Noen av maskinene som selskapet leverte til sine kunder på 1960-tallet er fremdeles i drift. Vi leverer stadig service og deler til 50 år gamle maskiner, opplyser Akse. En produksjonsstans kan bli svært kostbar for kundene, og Baader bistår dem derfor med teknikere dersom nødvendig. Ved behov kan de også hente inn teknikere fra moderselskapet i Tyskland. Vi råder våre kunder til å ha reservedeler på huset, slik at disse raskt kan skiftes ved behov. Ellers skal planlegging og systematisk arbeid med vedlikehold gi god sikkerhetsmargin, sier Akse. Baader Norge AS Vasstrandveien 71, Postboks 8019, 6022 Ålesund Telefon: E-post: 10 «

11 Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 // TEMA: Aqua Nor» VESO Vikan: VESO Vikan gjennomfører smitteforsøk, legemiddeltesting og bredspektrede oppdrag for oppdrettsnæringen, sier adm. dir. Arne G. Ruud. Hjelper kundene til suksess VESO Vikan er et av Europas ledende laboratorium for oppdrettsfisk. Selskapet leverer nøytral forskning på vegne av sine oppdragsgivere, og har spesialisert seg på smitteforsøk for utvikling av vaksiner, fôr og robust oppdrettsfisk gjennom avl. VESO:» VESO består av VESO Apotek og VESO Vikan» VESO Apotek forestår vaksinesalg til det norske dyremarkedet, inkludert oppdrettsnæringen» VESO Vikan gjennomfører smitteforsøk med fisk for utvikling av vaksiner, fôr og robust fisk gjennom avl» VESO har totalt 47 ansatte, derav 28 ved VESO Vikan» VESO Vikan omsatte for 29 millioner kroner i 2010» VESO Vikan gjennomfører 150 smitteforsøk per år på vegne av kunder Nøytralitet i forhold til oppdragsgivere er essensielt for VESO Vikan. Resultatene vi kommer frem til blir kun rapportert til oppdragsgiver. Vi publiserer heller ingen resultater med mindre det er et spesifikt ønske fra de som gir oss oppdraget, sier administrerende direktør Arne G. Ruud. VESO Vikan er et utførende smittelaboratorium. I samarbeid med kunden utarbeider vi en forsøksplan for hvordan forsøkene skal gjennomføres. Etter at resultatene foreligger blir det opp til kunden å avgjøre hva de vil gjøre med resultatene og om de eventuelt vil forske videre. SPESIALKOMPETANSE I SENTRUM Oppdrettsnæringen har et kontinuerlig behov for kompetanse innenfor både fiskehelse og avl. For å hjelpe våre kunder til suksess, har vi ansatt personer med spesialkompetanse innenfor bakterie- og virussykdommer, lakselus og resistensmekanismer. Kompetansen brukes både rådgivende og til å utvikle smittemodeller, sier Ruud. LEDENDE AKTØRER På kundelista står en rekke ledende aktører innenfor norsk lakseoppdrettsnæring. For oss er det en stor tillitserklæring at så mange renommerte navn innen oppdrettsbransjen velger å samarbeide med oss. Faglig tyngde og nøytralitet gjør oss attraktive for farmasøytisk industri, fôrleverandører, avlsselskap og forskningsinstitusjoner, opplyser Ruud. EGET PRODUKSJONSANLEGG VESO Vikan er plassert ved Namsenfjorden cirka to mil fra Namsos i Nord-Trøndelag. Her finner man et tungt kompetansemiljø som er helt unikt innenfor fiskehelse både i norsk og internasjonal sammenheng. I tillegg til vårt kliniske forskningslaboratorium for smitteforsøk er en ledende fiskevaksineprodusent lokalisert i Overhalla, 2 mil unna. VESO Vikan har høyt kvalifisert personell, riktig utstyr og naturlige premisser for gjennomføring av gode og kvalitetssikrede forsøk, opplyser Ruud. På Skorstad har VESO sitt eget produksjonsanlegg for forsøksfisk. Her produseres yngel og smolt til de forsøkene selskapet utfører for kundene sine. Vi er det eneste smittelaboratoriet som har et eget produksjonsanlegg. Dette medfører en stor fordel for oss, og vi har full oversikt over alle forsøk fra begynnelse til slutt, sier Ruud. VESO skal være tilstede som en av utstillerne under årets Aquanor-messe i Trondheim fra august. Kom gjerne innom for en prat og møt våre dyktige fagfolk, avslutter adm. dir Arne G. Ruud. VESO Vikan Vikan, 7800 Namsos Telefon: Faks:

12 TEMA: Aqua Nor // Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011» Patentstyret: Hundreåring i toppform Mange selskaper og gründere tenker ofte ikke på hvor viktig det er å beskytte produkter, tjenester, design, navn og logoer. I en verden der problemet med kopiprodukter stadig øker, er dette viktigere enn noen gang. Nå vil Patenstyret bruke 100-års jubileet sitt til å sette fokus på dette. I en verden som som blir stadig mindre, ser vi dessverre at forfalskningsindustrien har gode tider. Mange faktorer tyder på at problemet kan komme til å bli enda større i fremtiden, sier avdelingsdirektør Otto Scharff i Patentstyret. Norge er et land med masse gründervirksomhet og pågangsmot innenfor næringslivet. Fokuset blir gjerne rettet mot markedsføring og mediedekning av nye produkter, slik at patent, design- og varemerkebeskyttelse ofte blir glemt. Å inneha rettigheter forhindrer ikke at ideene dine kan bli kopiert, men du har et sikrere vern og står bedre rustet til å slå ned på illegal og rettstridig kopiering, påpeker Scharff. PATENTVERN EN NØDVENDIGHET Vern på patenter, varemerker og design er helt nødvendig for å beskytte de innovasjonene, produktutviklingen og forskningen som skapes. Gjennom rettigheter får man vern av sine ideer og rett til å utnytte disse kommersielt i 20 år, opplyser Scharff. Ved å undersøke aktuelle patenter på eget fagfelt når man er i en utviklingsfase kan man forhindre å gjøre inngrep i andres rettigheter. Mange glemmer å tenke på dette, og kaster dermed bort tid og penger på noe som andre allerede har rettighetene til. Ved å søke patent er du med på å sikre lønnsomheten for ditt eget selskap ved at du får et konkurransefortrinn framfor dine konkurrenter, forteller Scharff. FEIRER MED KONFERANSE Patentstyret markerer sin egen 100-årsdag med konferansen «A world in change Changing IPR?» på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Oslo den 12. og 13. oktober. Dette er den største konferansen som er arrangert om rettigheter noen gang. Vi er stolte av å kunne presentere anerkjente foredragsholdere både fra Norge og internasjonalt, forteller Scharff. På listen over foredragsholdere står Benoit Battistelli som er president ved European Patent Office og Antonio Campinos, President i OHIM. Andre spennende bidragsytere er Ruud Peters som er administrerende direktør i Phillips Intellectual Property and standards, og Commissioner for Patents, Robert L. Stall fra United States Patent and Trademark Office. I anledning jubileet har vi også en rekke andre aktiviteter. Vi arrangerer lunsjmøter og endagskurs i flere norske byer som blant annet Kristiansand, Bodø, Lillehammer og Ålesund, forteller Scharff. Ta gjerne turen til vår konferanse den 12. og 13. oktober for å høre foredrag av noen av de fremste ekspertene innenfor fagfeltet, sier avdelingsdirektør Otto Scharff i Patentstyret.» For å få patent, må oppfinnelsen din være en praktisk løsning på et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres.» Hvis du vil beskytte navnet på ditt produkt eller foretak, logo eller slagord er varemerkeregistrering hensiktsmessig.» Designbeskyttelse refererer til utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt. Både fysiske og ikke-fysiske gjenstander kan beskyttes. NY SØKETJENESTE Ofte kan det være vanskelig å vite hvilke produkter som er patent-, varemerke- eller designbeskyttet. Derfor har Patentstyret opprettet en egen søketjeneste som viser alle rettigheter som er kraft i Norge, og hvilke det er søkt om. Vi ser at denne søkemotoren er godt besøkt. Den er også svært funksjonell og lett tilgjengelig slik at det blir lav terskel for å ta denne i bruk. Ved hjelp av denne tjenesten kan man også overvåke konkurrenter og håndheve sine egne patent- og varemerkerettigheter. Slik kan en produsent slå ned på illegal kopiering og etterligninger. Patentstyret Postboks 8160 Dep, 0033 Oslo Telefon: / Infosenter: E-post: 12 «

13 Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 // TEMA: Aqua Nor» Salsnes Filter AS: Vi ser oppdretts- og fiskeindustriens utfordringer i sammenheng Salsnes Filter AS har spesialisert seg på fjerning av partikler fra vann i 20 år og framstår i dag som den mest effektive løsningen der man ønsker partikkelfjerning fra store vannstrømmer. LAKSELUSA Vi har gjennom uttesting hos Williksen AS, Marine Harvest, og bistand fra NTNU gjort oss i stand til å forstå de ulike livsfasene hos lakselusa og hva som må til for å fjerne disse fra vannmassene. Mange er veldig opptatt av lakselusa i seg selv, men det er først og fremst eggene som har lengst levetid og representerer den største spredningsrisikoen i vann fra slakterier, brønnbåter og avlusingsprosseser. For å fjerne disse er det av avgjørende betydning at man forstår de tekniske utfordringene knyttet til filtrering av store vannmengder, slik det her er snakk om. Det er ikke kun spørsmål om maskeåpning på det filteret som benyttes, men mer om skånsom separering av lusa uten å frigjøre modne egg. NYE RENSEKRAV FOR FISKEINDUSTRIEN. For prosessindustrien, lakseslakterier og fiskeindustrien er vannmengden som skal behandles Salsnes leverer innebygde filtre (SF-modellene) og åpne modeller for enklere installasjoner i kanaler og kasser (SFK-modellene). Begge finnes i fire ulike utgaver fra liter i sekundet. Salgs- og prosjektstaben i Salsns Filter AS er stolte over sine produkter og ser fram til å bidra til utvikling også i aquakultur og fiskeindustrien. relativt begrenset og ett filter kan gjøre hele jobben. Her kan det være fornuftig å se flere prosesser i sammenheng. Nye rensekrav til fiskeindustrien gjør at mange kan tjene på å se blodvann, prosessvann og lakselusfiltrering under ett. Salsnes Filter er en totalleverandør av renseanlegg. Prosjektering og bygging av komplette renseprosesser er det vi leverer og kan bistå med. SETTEFISKANLEGG Filtrering og resirkulering av vann til settefisk og oppdrett har vi mange års internasjonal erfaring med. Etter hvert er vi også i Norge i ferd med å se sammenhengen mellom vannbehandling og god økonomi gjennom bedre oppvekstmiljø for fisk, større overlevelsesevne og raskere veksthastighet. Salsnes Filters skånsomme filtrering gjør at svake partikler (avføring fra fisk) ikke knuses. Det gjør at total vannkvalitet bedres. Ved at vi ikke bruker spylevann i rengjøringen av våre filtre, blir slammengden også betydelig redusert (mer enn 90%) ved bruk av Salsnes Filter. SLAMBEHANDLING Settefiskanlegg er i ferd med bli store og produserer mye slam/avfall som ikke lenger tillates sluppet ut til sjø. Dette medfører at slamvolumet som oppstår fra konvensjonelle trommelfiltre som spyles kontinuerlig med vann, kan reduseres betydelig ved bruk av Salsnes Filter-teknologien som konsentrator eller avvanningsteknologi. Ved bruk av Salsnes Filtre i stedet for trommelfiltre, er konsentreringen av slam en del av prosessen uten bruk av tilleggsutstyr SIMPLE MAKES MORE Hovedfokus for våre kunder er enkle, automatiske systemer som ikke trenger virksomhetens fokus i daglig drift, samtidig som de gjennom bruk av teknologien kan redusere omfanget av oppgaver knyttet til vedlikehold og avfallshåndtering. Salsnes Filter AS:» Etablert i 1991» Forventet omsetning 2011: 120 million NOK» Antall ansatte: 34» Kontorer i Namsos, Trondheim og Halifax Canada» Forhandlere i Canada, USA, Mexico, Chile, UK, Irland, BeNeLux, Frankrike, Polen, Østerrike, Croatia, Midtøsten, Kina, Sør-Afrika» Ved utgangen av 2011; 700 anlegg world wide Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos Telefon: E-post: 13

14 TEMA: Aqua Nor // Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011» Multi Pump Innovation: Når du vil ha et rent oppdrettsanlegg Multi Pump Innovation:» MPI ble etablert i 2008 og holder til i lokaler i Bærum» Selskapet er Norges ledende leverandør av profesjonelt vaskeutstyr til oppdrettsnæringen» Har siden oppstarten levert vaskesystemer til Canada, Chile, Russland, Skottland, Irland, USA og Panama» MPI omsatte for 42 millioner kroner i 2010 Daglig leder Trond Sivertsen med vaskeroboten Remote Operated Net Cleaner. Multi Pump Innovation er Norges ledende leverandør av profesjonelt vaskeutstyr til rengjøring av oppdrettsanlegg, og ved hjelp av innovative produkter vokser de seg stadig større. Siden oppstarten i 2008 har Multi Pump Innovation (MPI) utviklet 16 forskjellige vaskesystemer, både for manuelle vaskerigger og vaskeroboter. På tross av få år i bransjen har selskapet allerede flere hundre produkter, omsatt for over 90 millioner kroner, og levert vaskeutstyr til en rekke land, deriblant store oppdrettsnasjoner som Canada, Skottland og Chile. Selv om selskapet ble etablert i en tid da finanskrisen herjet, har MPI truffet blink med sitt satsingsområde, og de innovative produktene har blitt tatt godt i mot av oppdrettsnæringen verden over. Helt fra starten har vi fått tillit og positive tilbakemeldinger fra våre kunder, og da er det selvsagt motiverende å fortsette å utvikle nye produkter. Vi ønsker å ha en kontinuerlig vekst gjennom å videreutvikle våre vaskesystemer, ettersom kravet til kvalitet alltid økes. MPI har som målsetting å være det mest innovative selskapet innen rengjøring av oppdrettsanlegg, forteller gründer og daglig leder i MPI, Trond Sivertsen. INNOVATIVE OG NYTENKENDE PRODUKTER Trond Sivertsen har bakgrunn fra offshorebransjen, og det var via bekjentskaper i oppdrettsnæringen at han ble oppmerksom på forbedringspotensialet til vaskeproduktene. Det viste seg å være et stort behov og etterspørsel etter vaskeutstyr med bedre kvalitet og funksjonalitet, derfor har vi helt siden starten hatt fokus på innovative produkter med høy kvalitet. Vi er opptatt av å gi kundene det de vil ha, og MPI tilpasser produktene etter kundenes ønske. Ettersom mange av våre kunder har kjøpt flere systemer, tar vi det som et tegn på at vaskeutstyret holder nivået kundene forventer, sier han videre. REVOLUSJONERENDE VASKEROBOT Foruten de manuelle vaskeriggene, så er det spesielt den revolusjonerende vaskeroboten som har bidratt til MPIs voldsomme vekst de siste årene. Vaskeroboten er rask og effektiv, samtidig som den tilbyr kontrollert vasking av nøtene. Den kan i tillegg brukes til inspeksjon, og ved bruk av videoopptaksfunksjonen kan man dokumentere resultatene. Vaskeroboten tilbyr noe helt nytt innen vasking av oppdrettsanlegg, og produktet har blitt veldig godt mottatt. Vi har bare i løpet av det siste året solgt 25 stykker, og får stadig nye forespørsler, både fra norske og utenlandske selskaper. Vaskeroboten er helt klart et produkt for fremtiden, sier Sivertsen. GODE TILBAKEMELDINGER De positive tilbakemeldingene fra kundene, og en stadig økende etterspørsel av produktene, gjør at MPI ser lyst på tiden fremover. Vi gleder oss til å fortsette å utvikle og levere vaskeutstyr til oppdrettsnæringen verden over. En investering i våre produkter gir bedre vilkår for fisken, den er miljøvennlig, gir renere mærer, og reduserer vasketiden betraktelig. Vi har vaskerigger fra tre til 21 skiver, så vi har produkter som passer til både små og store oppdrettere, samt profesjonelle vaskeentreprenører, avslutter Sivertsen. Multi Pump Innovation Festningsveien 19A, 1368 Stabekk Telefon: «

15 Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011 // TEMA: Aquanor Nor Virkeliggjør drømmer med stålbygg av høy kvalitet LLENTAB-konseptet for stålbygninger er bredt anerkjent for sin effektive konstruksjon, høye kvalitet og tilpasningsdyktighet til forskjellige behov og krav. Bedriften har et fleksibelt utvalg for kunder med visjoner; de forteller om sine drømmer, LLENTAB virkeliggjør dem i stål. LLENTAB sin historie startet i Sverige og de er nå en voksende internasjonal gruppe med datterselskaper i Norge, Danmark, Polen, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Ukraina. Det er flere grunner til stålbyggsuksessen. DESIGN OG KONSTRUKSJON UTENOM DET VANLIGE I tegningsfasen konstrueres og designes kundens løsning i detalj. Dette er et høyt prioritert område i LLENTAB-gruppen der kunden kan forvente et høyt nivå på servicen. Kunden blir møtt av bedriftens faglærte og erfarne tegnere og ingeniører hos datterselskapene for å se mulighetene. Under prosessen benyttes det avanserte programmer for visualisering og tegning. HELAUTOMATISK PRODUKSJON AV HØY KVALITET Et konsept bygd på faste moduler er grunnlaget for bedriftens produktivitet og kostnadseffektivitet, men du kan forvente deg mer enn gode priser fra produksjonen. Deres helautomatiserte produksjon inkluderer høyteknologisk utstyr, høykvalitets stål levert direkte fra stålverket, og en nøyaktig kvalitetskontroll. I tillegg er produksjonsanlegget ganske fleksibelt, så det er mulig å montere fagverk i fabrikken eller på byggeplass. I mer enn 30 år har LLENTAB produsert stålbygninger innen en rekke formål som produksjon, lagring, forretningsbygg, idrett/flerbrukshall, kjøl/ fryslager, samt spesialtilpassede bygg. Det skal LLENTAB group også fortsette med. LLENTAB:» Vi er Europas største leverandør av stålbygg» Vi har levert over bygg» Vi har egen sandwichproduksjon» Vi har egenproduserte produkter, samt moderne høyteknologisk produksjonslinjer i våre fabrikker i Sverige og Polen» Vi leverer bygg fra 200m 2 til m 2» Vi har kort byggetid» Vi har sentral godkjenning» Vi har primær og sekundær konstruksjon i varmgalvanisert stål Telefon: E-post: Sundsfjord smolt» 15

16 TEMA: Aqua Nor // Annonsebilag til Perspektiv juli/august 2011» MøreNot-gruppen: MøreNot er stolte av sitt innovative miljø samtidig som de tar vare på tradisjoner og gammelt håndverk langs hele norskekysten, sier leder for oppdrettsdivisjonen, Bente Lund Jacobsen i MøreNot. Kvalitet gjennom nærhet MøreNot-gruppen består av en rekke selskaper i inn- og utland som har ledende posisjoner i det internasjonale markedet. Selskapet markerer seg som en betydelig produsent og leverandør til kunder innen fiskeri, havbruk og seismikk. Gruppen har betydelig vekst i alle forretningsområder og merker sterk vekst i de forskjellige markeder. MøreNots historie skriver seg helt tilbake til 1948 og de har i dag 500 ansatte i inn- og utland. For kundene representerer firmaets lange levetid MøreNot-gruppen:» Ledende leverandør innen garn, not, line, oppdrett, trål og offshore» Etablert i 1948» 500 ansatte» Forventet omsetning på 600 millioner i 2011» Virksomheter i Båtsfjord, Hammerfest, Skjervøy, Tromsø, Helnessund, Rørvik, Øksningan, Vevang, Søvik, Ålesund, Fosnavåg, Radøy, Austevoll, Karmsund og Egersund» Internasjonal tilstedeværelse i Canada, Skottland, Shetland, Island, Irland, Tyrkia, Spania og Kina trygghet og stabilitet. Likevel er konsernet hele tiden opptatt av at produktinnovasjon, kvalitet og leveringsdyktighet skal forenkle hverdagen for kundene. MøreNots kvalitet gjenspeiler seg i de tekniske løsningene som ligger i produktene våre, samtidig er vi opptatt av kundetilpasning og presis levering, sier leder for oppdrettsdivisjonen, Bente Lund Jacobsen. UNIKT SERVICENETTVERK MøreNot er stolte av å ha et servicenettverk som dekker behov for servicetjenester langs hele norskekysten. Innenfor oppdrett har de i tillegg servicestasjoner i en rekke andre land. Alltid tilgjengelig, alltid hjelpsom og med lang erfaring det er våre folk i et nøtteskall, samme hvor på norskekysten du treffer dem. Kvalitet og tilgjengelighet i godt fiskende redskap med lang levetid, levert når du trenger det. Dette er tilbakemeldinger vi hører fra flere av våre kunder. Vi tar ansvar og det gir trygghet for våre kunder, forteller Lund Jacobsen. INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING MøreNot-gruppen arbeider kontinuerlig med produktutvikling og effektivisering av produksjonen. Produktutviklingen hos MøreNot styres av to ting: Kundenes ønsker om optimalisering av det utstyret som skal brukes, og våre egne ideer. Det finnes alltid noe som er uprøvd og alt kan forbedres! Å forstå kundens behov er det første steget i retning av det ferdige produktet. I tett samarbeid mellom kundene og MøreNot utformes nye tråler, oppdrettsnøter og annet utstyr innen de enkelte avdelinger. Modeller testes alltid i prøvetank for å optimalisere nytteverdien og vi kvalitetstester våre produkter fortløpende. Vårt mål er å forbedre kundens dag til dag operasjoner innen alle våre fagfelt. Våre ansatte skal være en ressurs for kundene, og har et våkent øye for utvikling av nye produkter. Vi er stolte av det vi gjør for våre kunder, sier Bente Lund Jacobsen. ET INTERNASJONALT MARKED MøreNot-gruppen kan tilby sine kunder det beste fra to verdener. Selskapet har bygd opp en effektiv produksjon av kundetilpassede oppdrettsnøter på utvalgte fabrikker i land utenfor Norge. Våre dyktige produksjons- og monteringsteam leverer produkter av høy kvalitet. Våre kunder velger om de vil ha oppdrettsnøter montert i Norge eller i Kina. Kvaliteten er god fra begge produksjoner. Selskapene i MøreNot-gruppen er etablerte i Canada, Skottland, Shetland, Island, Spania og Kina, og har sterke bånd til selskap i Irland og Tyrkia i tillegg til selskapene i Norge. Dette gjør at vi blir lokalkjent i et globalt marked. Det gir oss mulighet til å markedsføre våre produkter med høy kvalitet og fleksibilitet i det internasjonale markedet. Vårt naturlige hjemmemarked ligger i et av verdens barskeste klima og dette gjør at våre produkter er skapt for å tåle de tøffeste forhold, avslutter Bente Lund Jacobsen. MøreNot AS 6280 Søvik Telefon: Faks: E-post: 16 «

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 Daglig leder, advokat og partner i acapo Hilde Vold Aunebakk Hvem er acapo? Konsulentbyrå spesialisert på rådgiving og bistand i spørsmål om immaterielle

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

HAVBRUK Utstyr for vasking under vann

HAVBRUK Utstyr for vasking under vann HAVBRUK Utstyr for vasking under vann Tilpasset forskjellig typer installasjoner Pontonger Merderinger Landganger Brygger Flåtesider Og andre undervannsinstallasjoner works for you MARINE_HPW_Broc_NO ny.indd

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 INNFØRING I IMMATERIELLE RETTIGHETER (IPR) Hva er immaterielle rettigheter (IPR)? IPR er en forkortelse

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Bedriftsinterne. kurs. gjør ideer til verdier

Bedriftsinterne. kurs. gjør ideer til verdier Bedriftsinterne kurs gjør ideer til verdier Kunnskap er første skritt på veien Stadig flere opplever at egne produkter, tjenester, logoer eller design blir kopiert av andre. En av tre norske bedrifter

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

En ledende nordisk gassleverandør

En ledende nordisk gassleverandør En ledende nordisk gassleverandør www.airliquide.no Et verdensomspennende industrigasselskap Air Liquide er verdensledende innen gasser, teknologi og tjenester for industrien og sykepleien. Selskapet er

Detaljer

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet 2 av 6 Bakgrunn for prosjektet Teknologirådet Uavhengig rådgivende organ Storting og regjering

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 1 Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 2 Marine Harvest i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS Kvalitet og pålitelighet En presentasjon av Parat Halvorsen AS Parat Halvorsen er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. Vi leverer komplette systemer til industri, skip og offshore. I alle

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS "Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS Muligheter for norsk leverandørindustri Havbruksnæringen Se litt tilbake

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012

SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012 SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012 Innhold Dette er SalMar Syklisk næring Innovasjon og utvikling 2 SalMar ASA Nord-Norge: 23 konsesjoner 18 700 tgw (2011) SalMar Japan KK salg

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi

Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi DEFINERE FOKUS Ubemannede båter for maritime operasjoner Maritime Robotics AS (MR) er en pionérbedrift innen utvikling av ubemannede maritime overflatefarkoster, Unmanned Surface Vehicle (USV). Teknologien

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

SINTEF Fiskeri og havbruk

SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring

Detaljer

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Prosessen rundt NYTEK Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hvorfor NYTEK? Revidering og oppfølging av ordningen Tips og råd Spørsmål/svar Årsaker til rømming 2002 Kilde: Fiskeridirektoratet,

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog - TIL LANDS OG TIL VANNS OM STORVIK OM STORVIK I 30 år har vi i Storvik Aqua jobbet for at lønnsomheten til kundene

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer