Pedagogstudentenes medlemsblad nr. 1/04

Transkript

1 Pedagogstudentenes medlemsblad nr. 1/04 PEDAGOGSTUDENTENE I UTDANNINGSFORBUNDET (PS) Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO Tlf Faks ps@utdanningsforbundet.no

2 PEDAGOGSTUDENTENE Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO Tlf Faks GJETT A! LEDERE Leder Live Braathen Ellingsen INNHOLD DET ER SÅ MYE RART Å TENKE PÅ... EN GOD LATTER FORLENGER LIVET! GRUNNKURS I TRØNDERSK JEG HAR TO MAMMAER, JEG FORBRUKER- KUNNSKAP INN MED SKOLEMELKEN KONFERANSE: BARN OG MEDIER GENUINT ENGASJEMENT MOBILTELEFON I TIMEN? DINOSAURSKOLEN FILOSOFENS HJØRNE/EIN KONGELEG MUFFINS DET ER SÅ MYE RART Å TENKE PÅ... EN GOD LATTER FORLENGER LIVET! GRUNNKURS I TRØNDERSK JEG HAR TO MAMMAER, JEG FORBRUKER- KUNNSKAP INN MED SKOLEMELKEN STUDENTINTERVJU SKULEN OG LOKALSAMFUNNET PS INN I SAIH DINOSAURSKOLEN HEIDIS MATSPALTE Nestleder Linda Mari Lindblad Arbeidsutvalg Karianne Kirkaune Ronny Høines Ragnhild Haga UNDER UTDANNING Redaktør Heidi Andersen Ansvarlig redaktør Live Braathen Ellingsen Redaksjonen Heidi Andersen (redaktør) Bjørn H. Nicolaisen Christer Ringheim Tina Stai Jeanette Krog Svendsen Tips oss redps@utdanningsforbundet.no Bidragsytere Linda Mari Lindblad Inger Lise Blyverket Nina Wold Design Okular Trykkeri BK Grafiske Opplag: Forsiden Illustrasjon: Øyvind Nordhagen/Okular Redaktørens hjørne GODT NYTT ÅR til alle lesere! Nytt år, nye muligheter. Jul og ribbe er vel fortært og juleferien overstått. Alle møter til første skoledag med ransel og fargestifter samt masse godt humør. Alle stiller trofast opp på forelesning for å høre hva foreleserne kan tilføre oss. Vi går på lesingen med liv og lyst. Eller gjør vi ikke det? Januar er mørk og lang, februar er litt lysere, og ekstra lyst blir det når Under Utdanning havner i postkassa. Kanskje er du en av dem som har nyttårsforsetter? Vårt nyttårsforsett er å skape et best mulig medlemsblad. Er du ikke fornøyd? Gi oss tilbakemelding! Lyst til å skrive noe, ta kontakt. Ingenting er for stort eller for smått for Under Utdanning. I DENNE UTGAVEN FÅR DU hummer og kanari. I tidligere utgaver har vi satt fokus på mobbing og migrasjonspedagogikk. Dette er emner som vi mener ikke blir behandlet forsvarlig i vår lærerutdanning. Derfor har vi startet en artikkelserie hvor vi i hver utgave setter fokus på et eller flere viktige temaer. Denne gangen tar vi opp barn av homofile. I tillegg setter vi fokus på engasjement. Her er tips av diverse slag. Jeg håper at du kan finne noe aktuelt for deg. DU FINNER OGSÅ en artikkel om latter. Det fins faktisk mye seriøs forskning på området. Husk å le masse! De færreste lærere har nemlig råd til plastisk kirurgi, og latter er gunstig for ansiktet. Du får mer levende mimikk, og du trener ansiktsmusklene. Dette anbefales på det sterkeste. Vi hjelper deg litt på vei, med et par sider som blant annet inneholder et grunnleggende kurs i trøndersk. God fornøyelse! Kjære medlem LEDERE VINTEREN ER HER, dagene blir lengre og lengre. Kanskje du er en av dem som bruker mye tid på diverse vinteraktiviteter, nyter den «friheten» du har som student til å unne deg noen ekstra fridager. Det er deg i så tilfelle vel unt, alle trenger noen vitamininnsprøytninger. PS GÅR EN SPENNENDE tid i møte. Lokallaget ved Høgskolen i Bergen skal arrangere landsmøte mars, og her samles 100 lærerstudenter fra hele landet. På landsmøtet skal det utarbeides et nytt arbeidsprogram; hva blir satsingsområdene til PS det neste året? Det blir nok mange spennende debatter, og jeg gleder meg! Kanskje vi ses? SIGBJØRN JOHNSEN OG HANS pensjonskommisjon la fram forslag til nye pensjonsordninger i midten av januar. Dessverre viser deg seg at det er oss under 37 år med inntekt under kr i året som er de store taperne. Det er derfor viktig å være opptatt av pensjon også i studenttilværelsen; vi må ikke tro at alt ordner seg selv. MANGE AV VÅRE LOKALLAG arrangerer i disse dager jobbsøkerkurs ved landets utdanningsinstitusjoner. Dette gjøres i samarbeid med de forskjellige fylkeslagene i Utdanningsforbundet. Hvis du er jobbsøkende i år, bør du få med deg dette kurset. Det er gratis for deg som er medlem av PS. Jobbutsiktene for lærere har ikke vært de beste det siste året. Vær derfor tidlig ute med søknadene, og ikke vær for kresen. Bladet «Utdanning» har stillingsannonser i hvert nummer, så følg med. UTDANNINGSAKADEMIET TILBYR ELLERS VIL JEG ØNSKE deg et godt semester. Jeg håper du engasjerer deg i din hverdag, og at du sprer glede og glød på din vei. I disse dager velges en rekke tillitsvalgte på årsmøter rundt omkring i lokallagene. En spesiell hilsen til dere. Og til alle dere som er i tenkeboksen: Kast dere inn i PS! Det er kjempegøy! medlemmer av PS tidsskrifter, utvalgte kurs og konferanser til en studentvennlig pris. Du kan lese mer om hvilke kurs Utdanningsakademiet arrangerer på Hilsen Heidi Live Braathen Ellingsen redaktør leder 3

3 > TEKST: JEANETTE KROG SVEND- SEN/ILLUSTRASJONSFOTO: TUSENFRYD Pussig når man tenker på det. Er livet som en berg- og dalbane som snur deg opp ned, vrenger innvollene så du kommer på hva du hadde til middag i går, gir deg hjertebank og en rystende nå-må-det-snart-være-sluttfølelse? Eller menes det at du får en kilende følelse i magen, «Jeg begynner å tenke på lynet. Tenk om det slår ned i deg med voldsom kraft. Blir du statisk resten av livet da?» Jeanette Krog Svendsen BERG- OG DALBANE: Artikkelforfatteren spør seg hvorfor det har seg slik at livet er en berg- og dalbane Det er så mye rart å tenke på Jeg sitter på toget fra Oslo til Bergen. På mobilradioen dundrer den tidligere Boyzone-vokalisten Ronan Keating. Jeg har gleden av å høre den opplysende og «realistiske» sangen «Life is a Rollercoaster», oversatt til norsk «Livet er en berg- og dalbane». og at håret blåser til alle kanter (fungerer bra hvis man har en bad hair day)? Ser man alt ovenfra og ned, og får dermed et større perspektiv på livet, over tivoliplassen i alle fall? Kan det hende at det menes at livet går opp og ned, akkurat som en berg- og dalbane; kan det tolkes så enkelt? Men, tenk om man har høydeskrekk, dårlig hjerte, eller av en eller annen grunn ikke tåler en slik tur. Kan man da slippe unna? Kan man for eksempel kjøre en liten karusell som glir sakte gjennom hele turen, uten noen farlige stup eller omvendinger av indre organer? Det hadde vært flott! Må man si fra i billettluken innledningsvis? Hva skjer om hele berg- og dalbanen faller sammen? Oi, da er det best å tegne en god forsikring først. Føre var-prinsippet er aktuelt. Jeg har med egne øyne sett den store attraksjonen «Thunder Coaster» på Tusenfryd. Da tordenbygene kom, hadde jeg heldigvis allerede fått meg en spennende tur i den, for da ble passasjerene pent nødt til å gå ut av vognene og følge skinnene tilbake til utgangspunktet. Med min høydeskrekk hadde nok dette vært et mareritt uten like. Tenk om det var slik med livet som det var med denne berg- og dalbanen. Så fort det oppstår farlige hindringer, blir man pent nødt til å hoppe av. Nei, dette med livet og berg- og dalbanen gjør meg ærlig talt litt forvirret. Tenk å sammenligne livet med en karusell! Alle har vi hatt et kjært kosedyr som liten; en bamse, en klovn, en kanin, en flodhest det er rett og slett mange muligheter å velge mellom. La oss si at ei lita jente favoriserer ei mus (kosedyr), og kaller den «Musa». Hun har alltid med seg Musa hvor enn hun går, og det er full panikk hvis Musa hennes er forsvunnet. Vi vet vel alle at mus fort dukker opp igjen bare man leter godt nok! Tiden går, og jenta vokser opp. I konfirmasjonen settes dette kjære kosedyret på gavebordet. Det blir tatt bilder på den store dagen (og Musa er med, slitt og lappet sammen). Når bildene er ferdig framkalt, går de på rundgang blant familie og venner. Spørsmålet kommer: «Hva er det som står på bordet blant alle gavene?» Jenta svarer: «Å, det er bare Musa mi, det». Ja, du kan jo selv tenke deg hvilke artige utfall dette kan få. Ellers i livet også, som for eksempel nevnt i et blad dette bladet kanskje? Jeg begynner å tenke på lynet. Har det noen gang slått deg hvordan lynet fungerer? Selv liker jeg ikke lynet. «Det er farlig, det!» For tenk om det slår ned i deg med voldsom kraft, og du ved et mirakel overlever disse kreftene. Blir du statisk resten av livet da? Toget stopper på en stasjon. Jeg sitter og ser ut for å se om det kan skje noe spennende på denne seks og en halv time lange togturen. Plutselig går det en mann forbi. Hva er så spennende med det, tenker kanskje du. Denne spesielle mannen er veldig spennende. Han har noe på hodet. Det er en sykkelhjem. Greit nok, det. Det som er pussig er at han ikke har sykkel med seg. Han går inn på toget med hjelmen på hodet. Heldig som jeg er, finner han sitt sete rett foran meg. Nå har jeg i alle fall noe å rette fokus på. Det merkelige er at denne mannen sitter med hjelmen på seg helt til han går av, 45 minutter senere. Mine tanker sirkulerer rundt denne mannen med hjelm. Kanskje han er redd for at himmelen skal falle ned? Har han glemt å ta den av? Har han en måne som han febrilsk prøver å skjule? I så fall har det ingen god virkning, spør du meg. Toget ruller videre. På mobilen min har jeg et bilde av min kjære katt, en nydelig skapning. Hva skjer etter døden? Noen tror på reinkarnasjon. Det har hendt jeg har tenkt på dette når jeg sitter og koser med katten min. Resten av familien min påstår at «han gjør seg så godt forstått, skulle nesten tro han var et menneske». Av og til, når jeg ser på ham, tenker jeg nettopp på reinkarnasjon. Tenk om han tidligere har vært et menneske, og nå er kommet igjen som en vanlig skogskatt. Denne katten har ofte sett meg dusje, og ligget i min seng. Ikke sjeldent har jeg våknet av at han beveger ivrig sin bakpart på foten min. Flere detaljer trengs vel ikke. For tenk om han virkelig er en mann som er blitt reinkarnert til en katt, min katt. Godt jeg kun er hjemme av og til! I bakre del av kjeven begynner det å vokse fram en visdomstann. Kanskje all denne tenkingen gir meg mer visdom? Vondt gjør det iallfall! Når små barn begynner å få tenner, gir vi dem en leke å bite på. Vi legger den gjerne i fryseren slik at den kan virke avkjølende og smertelindrende på barnets gommer. Finnes det slike for voksne? Det hadde vært utrolig kjekt å ha. Hvis ikke noen har funnet den opp ennå, så skal jeg virkelig gjøre min borgerplikt og redde alle de stakkars visdomstannofrene som finnes der ute. Neste stopp: Hardangervidda. Jeg sitter og halvsover, vet om noen som vil få vondt i nakken i morgen. Lurer på hvordan jeg ser ut når jeg sover. Håper jeg ikke ser ut som sidemannen, han både snorker og sikler. Beste å holde seg våken! Det er mye rart å tenke på, man oppdager stadig nye ting. Verden er full av undrende objekter. Mitt forslag: Sett deg på en buss eller et tog, kjør i flere timer, helt alene. Da vil du få et par ting å tenke på, tenker jeg Lykke til, og god tur! EN GOD LATTER FORLEN- GER LI- VET Ingenting er så befriende som ei skikkelig latterkule i godt selskap. Kanskje kan det sammenlignes med en skikkelig orgasme > TEKST: HEIDI ANDERSEN/FOTO: ØYVIND NORDHAGEN/OKULAR OG HEIDI ANDERSEN 4 5

4 LATTER Seriøs forskning har nå kommet fram til at latter er viktig for mennesket. Det kan også brukes i medisinsk sammenheng. Latter henger sammen med livskvalitet, og kan bidra til en triveligere hverdag for både deg selv og dine omgivelser. Hvorfor er latter bra for deg? > Latter bidrar til styrket immunforsvar. > Latter kan fungere som naturlig smertestillende. > Lungekapasiteten bedres. > Latter er god trening; latter er god mosjon på linje med roing eller jogging. Kanskje et alternativ for dem som ikke er tilhengere av fysisk aktivitet? Eller som et supplement? Latter øker blodtilførselen til muskler og organer, og bedrer fordøyelsen. > Du virker yngre. Et smilende ansikt virker dessuten tiltrekkende (anbefalt sjekketriks!). Men latter er også ypperlig trening for muskulaturen i ansiktet. Den strammer opp og gjør mimikken mer levende. På sikt kan det kanskje være et billigere alternativ enn plastisk kirurgi. Noe å tenke på for kommende lærere? Man blir ikke millionær av å jobbe som lærer > Innlæringsevnen bedres. (Husk å le masse like før eksamen!) > Velværet øker; latter gjør deg mer positiv til dine omgivelser og mindre irritert over småting. Latter er dessuten bra mot angst, depresjon og søvnløshet. > Latter kan redusere stress; uten anstrengelse bidrar latter til ro, harmoni og avspenning, og er dermed en av de beste metodene for å redusere stress. Det er mange grunner til at det er viktig å le, men framfor alt er det gøy! Latter gjør at vi tar oss selv mindre høytidelig, den får fram kreativiteten i oss, og gjør at vi gleder oss mer, og bekymrer oss mindre. Latter er livsglede i praksis! (Kilde: Laugh for no reason, Dr. M. Katharia) 6 Å le med ikke av! Når ler du? I hvilke situasjoner? Hvorfor ler du? Vi kan ikke alltid forklare hvorfor vi ler. Noen ganger ler vi uten en konkret grunn. Noen ganger kan latter betraktes som en forsvarsmekanisme, for eksempel når vi ler i en presset, usikker situasjon. Det kan vi se når vi observerer en barnegruppe som ser på en teaterforestilling. Når forestillingen blir for skremmende/skummel, kan barna reagere med latter. Da bruker barna latteren i et forsøk på å ufarliggjøre det som skjer på scenen. Men vi møter en helt annen latter når barna ler av klovnen som snubler i sine egne bein. Barna har da en opplevelse av kontroll, og føler seg ovenpå. Slik kan latter bli noe mer enn at barna bare har det gøy på forestilling. Positiv og negativ latter Det finnes positiv og negativ latter. De fleste av oss har vært borti begge. Det er en kjent sak at førskolelæreren/læreren er et forbilde for mange barn og unge. Derfor er det så viktig at man er seg bevisst hva man sier og gjør. Det er ingen tvil om at dette kan være vanskelig i praksis, men åpenhet overfor elevene er viktig. På den måten åpner man også for at man selv kan ta feil, og elevene erfarer at også læreren kan ta tvile og ta feil. Det er viktig å lære elevene at det er forskjell på positiv og negativ latter. Det er forskjell på å le av og å le med. Mobbing Mye mobbing foregår på en utrolig utspekulert måte, ofte slik at de voksne ikke er i stand til å fange det opp. Latter blir av noen barn brukt for å psyke ut og fryse ut andre barn. Dermed blir latteren negativ, og smertefull for den/dem som utsettes for den. Ikke alle barn er klar over at deres handlinger kan skade andre barn. Derfor er det så viktig at barn lærer at deres latter kan påføre andre barn smerte. Men kanskje har vi noe å lære av barna? Hva er det som skjer i perioden fra barn til voksen? Det er en kjent sak at barnets hverdag ofte består av lek. Barnet ler mye mer enn den voksne. Blir kravene til den voksne så store at det ikke lenger er rom for lek og latter? Man er ikke voksen før man tør innrømme at man også er barn. Alle har et barn gjemt inni seg, men hos noen må man lete dypere enn hos andre. Ikke alle voksne er like «voksne». Noen voksne evner å hente fram barnet i seg, og kan tillate seg å være litt barnslige av og til. Jeg har stor respekt for disse menneskene. Dette betyr ikke at man skal være barn i en voksen kropp. Man skal være en ansvarlig voksen, men samtidig ha evnen til å leke, utforske, være nysgjerrig på livet, og iblant være litt spontan. Klovnen på barneavdelingen Latter kan virke forløsende også i vanskelige situasjoner. Ta for eksempel en barneavdeling på et sykehus. Hva skjer når avdelingen får besøk av en fargesprakende og blid klovn? Hos mange av barna vil man se smil og latter. Latteren fjerner kanskje ikke smerten, men kan for et øyeblikk virke lindrende, og gi barnet et pusterom i en ellers tøff hverdag. Kanskje kan det til og med gi barnet ny kraft til å kjempe videre. Slik kan latter og humor fungere positivt også i vanskelige situasjoner. En real latter kan løse opp i en spent situasjon, eller bidra til god stemning. Men latter kan også påføre andre smerte. Her er det viktig å skille. Til slutt: En god latter forlenger livet! Le av hjertens lyst! Det gjør neppe livet verre, men vær bevisst: Ikke gjør narr! «Latter gjør at vi tar oss selv mindre høytidelig, den får fram kreativiteten i oss, og gjør at vi gleder oss mer, og bekymrer oss mindre. Latter er livsglede i praksis!» Kilde: Laugh for no reason, Dr. M. Katharia LATTER

5 GRUNN I TRØNDERSK > TEKST: TINA STAI/ILLUSTRASJON: ØYVIND NORDHAGEN/OKULAR OG TINA STAI LEKSJON I: 1) L- og N-lyd Å beherske språket er en absolutt nødvendighet dersom man skal komme på talefot med de innfødte. Det som først og fremst skiller trøndersk fra norsk, er tykk l- og n- lyd. Dette kan innøves ved at man sier «hainn-hoinn i bainn» ganger etter hverandre, men det enkleste er å lime tungen fast til ganen ca. 2 cm bak fortennene. 2) «sjø» Husk at alle setninger (unntatt spørsmål) skal avsluttes med «sjø». (Dette er en forkortelse for «skjønner du»). Eksempel: «Æ e trønder æ, sjø!» «Æ gikk mæ over lainn og sjø, sjø» etc. 3) Tonefall Legg konsekvent trykket på første stavelse i alle ord. Et ord som egner seg til øving er banan. Uttal BA-nnan ganger etter hverandre, og gå så over til litt mer avanserte ord som kanon (KA-nnon), gele (SJE-lle), podagra (PODD-agra), kupé (KUPP-e) og pupiller (PUPPilla) (husk tykk l!). 4) Faste uttrykk Før du begir deg inn i Trøndelag, bør du kjenne til en del faste uttrykk du kan utveksle med urbefolkningen for å oppnå tillit. Nedenstående eksempel er tenkt brukt i en situasjon hvor kursdeltakeren begir seg inn i et trøndersk hjem for å komme på talefot med de innfødte: Æ e sopinn, sjø! Har du læms? (Jeg er sulten. Har dere lefse?) E d ein påssi dæ? (Er det en pose dette da?) Nei, dæsken sope, æ tar heiller ein karsk, sjø! (Nei, forresten, jeg tar heller noe å drikke). Hainn steik-hakke, kara! (Du verden, du milde e.l., uoversettelig). Hainn va da nåkka så inni gampræva stærk, sjø! (Den (altså drikken) var ganske sterk). Hoi! Heill på ein tynn ein te, sjø! (La meg få en til. NB! Vær oppmerksom på at «tynn» i karsksammenheng brukes i betydningen gjennomsiktig) LEKSJON II: 1) Medisinske forholdsregler Å beherske språket er langt fra nok. Bare det å innta nasjonaldrikken karsk kan være en uoverkommelig oppgave for utrente amatører. Men dersom du blander 60 % med flybensin (ev. kaustisk soda) i forholdet 1 1, har du et fint surrogat å tørrtrene på før du reiser. 2) Kroppsdeler Trøndere er et frilynt folkeferd. Raping og fjerting har alltid vært sosialt akseptert i Trøndelag ja, man kan faktisk si at det er en av grunnpilarene i trøndersk kultur. Titt og ofte blir det arrangert stevner og konkurranser hvor resultatene blir målt både med driver og vind-pølse. Du må derfor regne med at dette er noe som vil bli krevd av deg dersom du skal bli godtatt. Øv derfor så ofte som mulig hjemme, i flyet, på bussen, på jobben, ja, overalt. 3) Ganglag Det trønderske ganglaget er lett skrevende og vaggende fra side til side. Du kan øve på dette ved å ha en passe stor kaktus hengende mellom lårene når du går. Kaktusen skal plasseres innenfor buksene, derfor må du benytte bukser som har bukseskrittet plassert rett ovenfor knærne. Dette er imidlertid helt i tråd med trøndersk kleskodeks. 4) Konversasjon Trønderne kan konversere. Husk da å ignorere alle skjellsord som «Din hæst-snus», «Di fett-kak» etc. de er bare et bevis på at du er akseptert. Når samtalen går i stå, er intet så forløsende som en god trønder- TRØNDERPØNK: Et trøndersk kultureksempel kan komme godt med. Her i form av pønkbandet «Brut(t)al KUK». 21. januar befant de seg på scenen på Last Train i Oslo der de fremførte melodier som «Drekka», «Troillan» og «Skjærp dæ tryne». skrøne. Av plasshensyn (trønderskrønene er ofte urimelig lange) presenterer vi her verdens to korteste trønderskrøner: Æ trudd itj at hainn Olav Trygg va sånn! E d itj Piaf?? Vi tar like godt en til mens vi er i gang: To smågutter vandrer hjemover fra sin første skoledag. En snill gammel dame stanser dem og spør hvilken klasse de er kommet i. Æ e i A, svarte den ene. Einn du da, gutten min? Æ, æ e i A æ å. Ellers vil du sikkert oppdage at trønderskrønene lett kan drøye ut (trøndere har alltid god tid) og at det kan være vanskelig å fatte poenget når det kommer (har kommet). Gjør det derfor til en hovedregel å gapskratte når fortelleren ikke har sagt noe på ett minutt. Klask deg samtidig på lårene og slipp en fjert da virker det mer hjertelig og tillitvekkende. LEKSJON III: Trøndersodd Oppskriften på ekte trøndersodd forsøker trønderne å bevare som en hemmelighet (muligens pga. Helserådet). Kurslederen mener likevel at det er all grunn til å anta at hovedingrediensen er hel pepper. Denne avsløringen kommer etter en tragisk ulykke i forbindelse med et bryllup. Ved senere granskninger av ulykken kom det for en dag at kokka hadde brukt hjortehagl i stedet for hel pepper i sodden. Dette skulle vise seg å få tragiske følger. For da brura sent på kvelden skulle klatre opp på hemsen, slapp hun en fjert slik skikken er med det resultat at brudgommen som gikk like bak henne, ble skutt og senere døde av skadene. Edrufantens framgangsmåte Når du har lagt deg etter en normalt fuktig kveld på byen og aner fred og ingen fare, kommer han listende Han har som vanlig med seg det han trenger, og som er blitt hans varemerke: hammer, småpenger og 1/2 liter diesel. FØRST TAR HAN alle klærne du har brettet pent sammen, og slenger dem utover i leiligheten din. Deretter lukker han vinduet ditt og tar på deg skoene igjen. SÅ TAR HAN alle sedlene dine og bytter dem i småmynter, slår deg i hodet med hammeren hele natten, og heller dieselen ned i halsen din. HVIS DU MOT FORMODNING ikke har kommet alene hjem denne kvelden, men har med deg et helt eller delvis ukjent individ av motsatt kjønn, bytter han denne ut med et mindre skjønt eksemplar av arten, og får vedkommende til å snakke Indre Surnadals-dialekt om morgenen. RYKTENE SIER AT han også i helt ekstreme tilfeller planter hår på tungen din, lager et «flott» plysjbelegg på tennene dine, og deler ut telefonnummeret ditt til stygge folk på gaten, men dette er foreløpig ubekreftede rykter. Jeg har alltid visst at det ikke var min feil at det ble slik! 8 9

6 HOMOFILI HOMOFILI «Jeg har to mammaer, jeg» Hva om et barn kom bort til deg med dette utsagnet, enten du var ferdig utdannet førskolelærer, lærer eller student ute i praksis? Hvordan ville du forholdt deg til dette, og hva ville du svare tilbake? Det er stor sannsynlighet for at vi en eller annen gang vil komme borti en lignende situasjon. Samfunnet er stadig i forandring, og du må gå i deg selv, gjøre deg opp en mening og ikke glemme å opptre profesjonelt når din tur kommer. > TEKST: JEANETTE KROG SVEND- SEN/ILLUSTRASJON: TONE LANG- VIK/OKULAR Det tradisjonelle familiemønsteret mor, far og to barn, den tradisjonelle kjernefamilien er i endring. Samfunnet består nå av ulike familiesammensetninger, for eksempel enslige forsørgere, skilsmissefamilier, adopsjonsfamilier og lignende. Tanken om «dine, mine og våre barn» er tydelig i vårt samfunn. Alt tyder på at dette mønsteret vil fortsette også i framtida. Vi finner mange oppløste par/ekteskap med barn. Foreldrene møter en ny partner, og stifter ny familie med denne personen. Denne gruppen barn er en stadig økende gruppe i Norge. En annen økende gruppe i Norge, er barn med homofile foreldre. Enkelte hevder at ca barn har homofile eller lesbiske foreldre. Det skal tas i betraktning at antallet er litt usikkert. Dette fordi et ukjent antall homofile/lesbiske ikke «er kommet ut av skapet». Dermed vil tallene variere. Mange lever i skjul av frykt for omgivelsenes reaksjoner. Som kommende førskolelærer og lærer må vi akseptere at familiemønsteret endrer seg, enten vi vil det eller ikke. Vi må vise holdninger som likeverd og toleranse, og vi må vise i praksis at det er greit at mennesker er forskjellige. Barna lærer av oss, så det er opp til oss å være gode rollemodeller! Fordommer Det finnes fortsatt mange fordommer rundt om i vårt langstrakte fedreland om homofile og lesbiske. Blant annet hevdes det fra enkelte hold at denne gruppen ikke er gode nok foreldre, og at barn tar skade av å vokse opp i en familie hvor foreldrene har samme kjønn. Diskusjonene rundt dette har vært mange og heftige, og tar nok ikke slutt med det første. I sommer sendte Barne- og familiedepartementet (BFD) ut et høringsbrev. Forskriften lyder som følger: «Fosterhjemmet bør bestå av to fosterforeldre av forskjellig kjønn. Homofile og lesbiske eller enslige kan likevel velges dersom barnevernstjenesten finner at særlige hensyn knyttet til det aktuelle barnet tilsier at en slik plassering er til barnets beste.» Departementet gir dermed avkall på en gruppe ressurspersoner som barnevernstjenesten trenger. «En endring av forskriftene slik BFD ønsker, vil innebære at lesbiske og homofile som for eksempel jobber i skole, barnehage og omsorgsyrker for øvrig, og daglig treffer mennesker, rett og slett ikke er kvalifisert som fosterforeldre ene og alene fordi de er homofile.» Dette var en av LLHs (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring) kommentarer til høringsbrevet. Norsk Lærerakademi (NLA) har i høst vært med på utgivelsen av heftet «Homofili og kristen tro», i samarbeid med en rekke kristne organisasjoner og institusjoner. PS sendte et kritisk brev til NLA. Brevet resulterte i et debattmøte på skolen, hvor nestleder Linda Lindblad og AU-medlem Ronny Høines deltok. I heftet ble det antydet at homofili kan helbredes. Rektor ved NLA, Bjarne Kvam, hevder at det er greit å være homofil så lenge man ikke lever ut sin legning. Er vi ikke alle frie mennesker med rett til å bestemme over vårt eget liv? Skal vi virkelig ikke kunne erkjenne oss selvrespekt ved nettopp å være den vi er? Homofili er ikke noe man velger å bli, men en legning, og det er opp til den enkelte om man velger å leve den ut eller ikke. Ulike befruktningsmuligheter Norsk helsepersonell kan ikke gjennomføre inseminasjon på andre enn gifte, heterofile ektepar. Norske lesbiske par må derfor dra utenlands for å foreta en slik inseminasjon. Det finnes blant annet en klinikk i Danmark hvor det blir foretatt slike innsprøytninger. Men kjære lesere, vi vet jo alle hvordan barn blir til. Det er ikke lovstridig å avtale å lage barn med mennesker man ikke lever sammen med. Det blir jo barn av det også! Det finnes ulike historier hvor man hører om single, heterofile jenter som oppsøker ulike utesteder for å finne en «sæddonor» til sitt ufødte barn. Så greit da! Billig er det også! En såkalt «bruk og kast-metode», som neppe kan betraktes som særlig moralsk. Det er klart det blir mange ulike meninger. Hvordan vil staten/samfunnet reagere hvis den visste om lesbiske par som ønsket seg en sæddonor, og brukte samme framgangsmåte? Ville det blitt full offentlig debatt omkring dette hvis det var en heterofil, singel jente som søkte sæddonor ved å oppsøke utesteder? Man kan jo lure litt Tidligere justisminster Anne Holt og forlagsredaktør Trine Kjær fikk sitt barn før jul. Arve Juritzen venter også barn. Han har funnet en surrogatmor i USA som skal bære fram barnet. Valgerd Svarstad Haugland beskyldte i sommer Holt og Kjær for ulovlig befruktning. En uttalelse fra Anne Holt til Svarstad Haugland lyder som følger: «En av mine og Trines viktigste oppgaver som foreldre blir å beskytte barnet vårt mot mennesker som Valgerd Svarstad Haugland». Stebarnsadopsjon Stortinget åpnet for stebarnsadopsjon 1. januar Først 10. november 2003 fikk det første homofile paret innvilget søknaden sin. Elisabet Trømborg og Bjørg Andreassen deltok i tv-programmet «Sommeråpent». Der fortalte de om den lange, tunge prosessen, om kampen og om avslagene. Hva er egentlig «barnets beste»? De vanligste argumentene som kommer opp i debatter om barn og homofile foreldre, er om barnet blir mobbet pga. foreldrenes legning. En rekke internasjonale studier viser at barn med en slik bakgrunn ikke mobbes mer enn andre barn. Det hender at de får mindre problemer med omgivelsenes reaksjoner på foreldrenes legning. Voksnes holdninger påvirker barnas holdninger. Dersom den voksne har negative holdninger overfor lesbiske og homofile, vil dette overføres til barna, og kan være med på å skape intoleranse og mobbing. Er barnas beste å ha tak over hodet, mat på bordet og en mor og en far som kanskje krangler, men som likevel holder sammen av ulike grunner? Barnet trenger kjærlighet og trygghet. Får barnet det når det vokser opp blant voldsutøvere, alkoholiserte eller narkomane foreldre? Enhver kan bli gravid, helt utrolig! Narkomane som ikke engang klarer å ta vare på seg selv, klarer å bli gravide. Det er mulig disse får god støtte og hjelp fra Helsedepartementet, kanskje barnet blir adoptert bort. Barnet trenger uansett noen som kan passe på, og vise omsorg og kjærlighet, noen som ser barnet for hvem det virkelig er. Må foreldrene nødvendigvis være mann og kvinne? Kan ikke to lesbiske eller homofile ta like godt vare på et barn, ja kanskje bedre, siden det er så etterlengtet, nøye planlagt og hjertelig velkommen? Med denne artikkelen vil jeg at du som leser skal tenke nøye etter og se på dine holdninger til lesbiske og homofile. Kanskje det er nettopp DEG barnet kommer bort til neste gang. «Det finnes fortsatt mange fordommer rundt om i vårt langstrakte fedreland om homofile og lesbiske. Blant annet hevdes det fra enkelte hold at denne gruppen ikke er gode nok foreldre, og at barn tar skade av å vokse opp i en familie hvor foreldrene har samme kjønn» Jeanette Krog Svendsen 10 11

7 BARN OG MEDIER HVEM SLUKER HVEM? Forbrukerkunnskap inn med skolemelken! Inger Lise Blyverket, nestleder for Utdanningsforbundets seksjon grunnskole, spør her hvor grensene bør settes i forhold til skolen som markedsføringskanal, og hvilken rolle skolen kan ha som motkultur til barns kommersielle hverdag. Denne artikkelen er et bearbeidet utdrag av hennes foredrag på PS-konferansen «Barn og medier hvem sluker hvem?» sist høst. Aller først vil jeg ta en omvei om skolens rolle og mandat. Hva har samfunnet gitt oss i oppdrag å utføre? Hvilken verdiplattform står jeg på når jeg møter elevene mine og vet at ideer som «shop till you drop» og «money can buy you love» preger hverdagen deres? Formålsparagrafen inneholder mye «vettugt», selv om deler nok kan være modne for fornying. Det følgende er uansett svært viktige oppgaver: Vi skal sørge for at elevene blir «gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn», og vi skal «hjelpe dei i deira personlege utvikling». Opplæringen skal videre «fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar». Læreplanverket er forskriftsfestet som styringsredskap i skolen. Jeg vil trekke fram noen momenter: > Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen med ansvar for egne valg og evne til å søke det sanne og gjøre det rette. > Skolen må finne den vanskelige balansen mellom å anspore, utnytte og danne motvekt mot den kulturen de unge selv skaper. > Skolen skal formidle verdier som kan veilede i de valgene ny kunnskap åpner for. > Det er foreldrene som har primæransvaret for oppfostringen av sine barn; skolen må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. > Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. Disse punktene synliggjør den utfordringen det er å gi barn og unge en opplæring som ikke kjennetegnes av en markedskultur, men hvor elevene utvikler en kritisk holdning til det konsumsamfunnet foreldregenerasjonen har vært med og skape! Hvor bør grensene settes i forhold til skolen som markedsføringskanal? Det er enkelt å si at vi krever en skole som er fullstendig antikommersiell, der alle aktiviteter er gratis, der verken sponsing eller reklame har noen plass, der andre verdier enn forbruk og marked fokuseres, der moter og trender motarbeides. Elevene skal sikres et likeverdig tilbud, uavhengig av hvor og hvem de er. Skolen skal viske ut sosiale ulikheter, ingen skal se forskjell på fattig og rik, og de sunne verdiene skal råde grunnen. Vi sier kort og greit nei til alt som har med kommersialisering å gjøre; bare da blir skolen den frisonen som Nyborgutvalget og NOU-en understreker behovet for. Det er enkelt å si, men alle som arbeider i barnehage, grunnskole og videregående opplæring vet at det er bortimot umulig å gå fra klare ord til resolutt og kompromissløs handling på dette området. Likevel kan vi få til noe hvis vi virkelig vil: Utdanningsforbundet sier klart og uttrykkelig nei til reklame i skolebøker. En skolesektor som stadig utsettes for krav om innsparinger, vil se seg nødt til å lete etter mulige inntekter. En oslorektor gikk i front for å skaffe skolen sin kladdebøker med reklame, kun fordi skolen trengte penger! Skoledirektøren hadde ingen holdning til dette utover en bekymring for om det ville ødelegge kommunens innkjøpsavtale! Når skolemyndigheter fraskriver seg ansvar, og rektorer ser seg nødt til å ta det, har vi et problem. Et forbud sørger for at manglende bevilgninger ikke kan kamufleres ved økt kommersialisering av undervisningsmateriellet. Vi tror selvsagt ikke at et slikt forbud løser alle problemer. Vi oppmuntres jo til å finne andre kilder til læring enn læreboka. Da må en ut i verden. NHOs partnerskapsordning oppmuntrer lokalt næringsliv til å inngå kontrakter med skoler for å øke bevisstheten om næringslivets mangfold, og samarbeide med skolen om praktiske opplæringstilbud som hever kvaliteten. Mange aviser har gode undervisningsopplegg som selvsagt innebærer møte med et marked. Og selv husker jeg ennå da klassen min i 6. klasse Inger Lise Blyverket gikk på tur gjennom Lillomarka for å besøke Diplom-Is! En må også ut i den virtuelle verden. Det fins knapt en elev i skolen som ikke er blitt oppfordret til å søke på Internett og der fins reklame og påvirkning med langt mer aggressiv form og innhold enn en liten annonse i en kladdebok. Et klart forbud mot reklame i lærebøker er likevel et signal om at samfunnet ønsker å begrense det kommersielle inntoget i skolen. Vi vil at samfunnet skal gi det signalet, ikke overlate alt ansvar til den enkelte lærer og skoleleder. Utdanningsforbundet ønsker ikke sponsing i skolen. Skolen har fått sitt mandat av samfunnet og skal være lojal mot det og mot elevene, ikke mot næringslivet eller lokale velgjørere. Skolen er et felles ansvar og skal sikres drift og utvikling gjennom politiske bevilgninger i et demokratisk system. Det offentlige skal betale for at Norge får en utdanningssektor vi kan være stolte av. telser? Skal skolen si nei når foreldrene spanderer oppussing av klasserommet eller slenger 200 kroner hver i en klassekasse? Hva betyr det lovfestede gratisprinsippet når statssekretæren sier at det er ok at foreldre bidrar med gaver til skolen? Utdanningsforbundet mener at uthuling av gratisprinsippet fører til en uthuling av det offentliges ansvar for å bevilge nok. Men dersom ingen andre følger linja helt ut, blir det umulig å praktisere et slikt nei til sponsing! Derfor ønsker vi nasjonale og forpliktende regler for skolens håndtering av kommersielt press. For stadig flere foreldre står valget ikke lenger mellom å bidra med noen kroner til klassekassa eller ikke; snarere kan de velge den offentlige skolen vekk til fordel for en privat løsning. Foreldre er i stadig økende grad villige til å betale for opplæringen til det kjæreste de har barna. Disse utfordringene løses ikke ved å overlate ansvaret til den enkelte foresatte, lærer eller skole. Dette er en politisk kamp, der vi sier ja til en felles offentlig skole for alle barn og unge i dette landet, en skole som er sikret økonomiske rammer som gjør den til det fremste stedet for læring. En skole for alle er best for alle! Og hva med selve innholdet i skolen? Hva med entreprenørskap som metode? Alle aktører innenfor utdanningssektoren ønsker denne metoden velkommen; den er konkret, fremmer ansvar for egen læring og forbereder elevene på et framtidig yrkesliv. Men tenker vi grundig nok over at en del av varene faktisk har skolen som markedsplass, elevene som kunder? En kan faktisk si at retningen salg og service i videregående opplæring fører til kjøpepress; et bevis på at en har lyktes i sitt læringsprosjekt er å loppe medelevene på salg av varer eller tjenester som ikke er livsnødvendig for noen. Jeg sier ikke dette som et angrep på en vel ansett metode, men for å understreke at dilemmaene står i kø. Hvilken opinion følger oss når skolen må si nei til Fischers tilbud om langrennsski? Hva er det som gjør det greit å selge Tine meieriprodukter i kantina, mens Coca-Cola Company blir bedt om å finne seg andre jaktmarker? Og hva med skolefotografering, årbokproduksjon og skolegensere? Elevrådet utsettes for aggressiv markedsføring hver dag! Elevrådsarbeidet skal oppøve medråderett og egenutvikling, og ingen av hovedmomentene i læreplanen berører den kommersielle virkeligheten som elevrådet møter hver gang de skal fordele post og vurdere arbeidsoppgaver! Det fins noen få enkle svar og noen få tydelige meldinger å gi, men det er langt flere tvetydigheter og grensetilfeller enn vi setter pris på. Hver av oss må innrømme at vi ikke er helt rene. Hvis vi ønsker å dempe det kommersielle presset samtidig som vi innser at skolen ikke kan hermetiseres mot ytre påvirkning, blir spørsmålet: Hvilken rolle kan skolen ha som motkultur? Først vil jeg forsøke å definere «den andre kulturen» hva slags verden lever barn og unge i utenfor skolen? Samfunnet preges av økt forbruk og mer penger blant folk flest. Det koster stadig mer å ha barn i dag; kostnadene handler om alt det en ikke må ha, men som er fint eller morsomt å ha, f.eks. klær, hobbyer og reiser. Stadig flere og yngre ungdommer arbeider ved siden av sko- Men klarer vi å leve opp til det i praksis? Skal skolen si nei til brukte datamaskiner fra en lokal bedrift uten krav til motylen. Yrkeslivet gir mye verdifull læring, men det snakkes mindre om hva som tvinger dem til å jobbe mer. Og etterpå klager vi på at læringsresultatene blir dårligere? Samtidig vet vi at 1/3-samfunnet er på vei. Flere og flere barn/familier har ikke råd til det som i dag oppleves som «standardforbruk»; de faller utenfor, kan ikke delta i aktiviteter, samtidig som ingen kan si at de lider direkte nød. I de senere årene har vi fått en sterk økning i personlig forbruk sammen med økende offentlig fattigdom. Skolen har det mest avdanka utstyret, mens de fleste hjem har en tv til hvert barn. På skolen faller murpussen fra taket, mens tiåringen får pusset opp rommet sitt for tredje gang. Vi lever i et samfunn der vi tidligere og tidligere blir konsumenter. NRKs satsing på spinoff-produkter gjør barn merkevarebevisste lenge før de kan snakke reint. Vi sier at ungdomstida stadig forlenges, men færre snakker om at barndomstida kortes ned. Trend og utseende fokuseres, og utallige avisoppslag slår fast at unge tenåringsjenters fremste fritidssyssel er shopping! Godt vi har skolen da som motkultur! Ja, hva vil det si å være motkultur? Skolen er vår viktigste fellesarena der alle barn møtes. Derfor er skolen et særdeles egnet sted for all slags god og sunn påvirkning og for holdningsskapende arbeid! Vi i skolen skal utnytte det fellesskapet og de demokratiske verdiene som skolen er tuftet på. Nesten alt vi ikke liker i samfunnet kan og skal motvirkes i og av skolen spisevegring, abort, selvmord, alkohol, annen dop, røyking, mobbing, fedme. Det kan føles som om vi ber skolen rydde opp i alt det vi ikke klarer å gjøre noe med i samfunnet. Det er som om vi alle kan puste lettet ut: Vi ser en utvikling vi ikke liker, og da er det sannelig godt vi har skolen. Skolen er et rent og ubesudlet sted der barn og unge kan søke ly mot kommersielle krefter som river og sliter i dem fra alle kanter. La det ikke være tvil om at vi skal gjøre vårt for at barn og unge skal oppleve skolen som et fristed der en blir tatt på alvor og sett som det unike mennesket en er! En kan ikke vente at enkeltforesatte skal sette foten ned når Petter vil ha blånisselue og Oda vil ha den ekte Babyborn-dokka. Godt da at vi har skolen som tilbyr temaundervisning om reklame i 6. klasse og prosjektarbeid om medienes påvirkning i 10, og som lærer opp elevene i kritisk tenkning og det å sette egne grenser og ha selvtillit til å stå alene. Verdiformidling i skolen er jo så in nå. Ja, så in er det at prosjektet om verdiformidling i skolen allerede må anses som vellykket; dette er førskolelærere og lærere gode på. Her gjør skolen en jobb av høy kvalitet! Selvsagt kan også skolen perfeksjoneres. Lærerne bør få økt sin kompetanse, det må legges til rette for bedre læremidler, og det må gis tid på skolens planer for forbrukerkunnskap. Vi er definitivt villige til tydeligere å inkludere forbrukerperspektivet og erkjenne at barn og unge må lære å håndtere konsumsamfunnet! Vi har ikke i tilstrekkelig grad tatt inn over oss at det kommersielle presset kommer lenge før barna når puberteten, og at barn både i barnehagen «Skolen er et rent og ubesudlet sted der barn og unge kan søke ly mot kommersielle krefter som river og sliter i dem fra alle kanter» og på barnetrinnet raskt blir erfarne forbrukere som møtes med stadig mer aggressiv markedsføring og som dermed må få forbrukerkunnskap inn med, om ikke morsmelken, så iallfall skolemelken! Det kan synes enkelt å gi skolen nok et oppdrag. Og i og for seg er det slett ikke noe galt i det; skolen skal leve i takt med omgivelsene, ha evne og vilje til å møte nye utfordringer og må være til stede midt i det samfunnet den er en del av. Vi tar oppdraget skolen pleier å gjøre det nettopp fordi vi er enige i at det er vår oppgave å være en motkultur. Likevel er jeg redd for en overdreven tro på et begrenset virkemiddel. Et kommersialisert samfunn med barn som anses å ha kjøpekraft idet de kommer ut av mammas mage, framstår lett som en Goliat. Men vi skal prøve medlemmer i barnehage og skole vil fortsatt representere motkulturen hver eneste dag til krampa tar oss. Men skyld ikke på oss hvis vi ikke klarer å endre et helt samfunn det gjør vi nemlig ikke alene. Hvem vil konkurrere med skolen i å være den ypperste motkulturist? Jeg håper, ønsker og tror at det er mulig å utfordre foreldrene. Jeg mener at skolen må bli tydeligere i sine krav til foreldrene, samtidig som vi møter dem i deres ønske om mer samarbeid med oss! Hva med en storstilt kampanje til alle foreldre? Hvor mye informasjon får de på helsestasjonen om det å sette grenser for markedets utnytting av førstegangsforeldre? Har en vurdert selvhjelpsgrupper der foreldre med småbarn diskuterer hvordan en gjør småbarn mindre merkevarebevisste? Skole hjem-samarbeidet drøftes mye for tida, og det er enighet om at det må bedres og videreutvikles. Hva med en titrinnsrakett der alle foreldre skal gjennom en årlig «pensumplan» i «Hvordan veilede barna vekk fra kommersialiseringen»? Jeg har tro på at foreldre kan mobiliseres, at de kan engasjeres og aktiviseres, at de kan bevisstgjøres og utvikles, slik at de kan bli pådrivere for et samfunn mindre preget av marked og konsum. Men her er det mye politisk sprengkraft; en vil kanskje vegre seg mot å nøre opp under en slik potensiell folkebevegelse i en verden der økt vekst fremdeles gjelder som rettesnor! Og hva vil foreldrene? De trives vel som oss andre som konsumenter? I det ene øyeblikket vil vi gjerne ha valgfrihet og shoppe den billigste strømmen, i det andre vil vi at staten skal drive førstehjelp når markedet virkelig fungerer etter hensikten og gir oss skyhøye priser fordi vinteren er så streng. På den ene siden er vi opptatt av skole og helse, at unge, gamle og syke skal få best mulig opplæring og stell, men vil vi bidra til fellesskapet via skatteseddelen? Vi lærere vil fortsatt jobbe med å oppfylle formålsparagrafen og å sikre barn og unge et likeverdig skoletilbud som gjør dem i stand til å møte framtida med kraft og mot, evner og kompetanse og med fellesskapsverdier både i sekken, i hodet og i hjertet! Vi trenger drahjelp og jahjelp fra andre i kampen for en felles offentlig skole med nødvendige økonomiske rammer, slik at skolen får den plassen i folks bevissthet som den må ha for at vi skal ha kraft og styrke til å være en motkultur!

8 KONFERANSE STUDENTINTERVJU BARN OG MEDIER HVEM SLUKER HVEM? TEKST: INGER LISE BLYVERKET/FOTO: UTDANNINGSFORBUNDET Barn og medier Fredag den 31. oktober 2003 stormet en gjeng ivrige PS-ere inn på HiBu (Høgskolen i Buskerud). Stedet var Hønefoss, eller Chicken Falls som vi valgte å kalle det. Tittelen på konferansen var «Barn og medier hvem sluker hvem?». Det var duket for en lærerik helg! > TEKST: JEANETTE KROG SVEND- SEN OG TINA STAI/BILDER: NINA WOLD Forbrukerombud Bjørn Erik Thon startet helgen med å gi deltakerne informasjon om markedsføring og barn. Sosial begivenhet Fredag var selveste Halloween, og det ble arrangert PS-fest for deltakerne på HiBus egen kro «Jokeren». Blant annet fant Dracula, spøkelser, vampyrer, djevelkvinner, dalmatinere, Zorro, hekser og Tuppen og Lillemor veien denne minnerike kvelden. To konkurranser gikk på kroppsbevissthet i forhold til seg selv og andre. Kvelden ble lang, men som alltid: «Helt om dagen, helt om natta». Skolens rolle Lørdagens program begynte med et foredrag av Inger Lise Blyverket fra Utdanningsforbundet. Les utdrag her i bladet! Grand Tour of Chicken Falls Etter foredraget gikk dørene opp. Lokallaget marsjerte inn iført matchende antrekk. Med den ene Cecilien i spissen med megafon (Cecilies store drøm), sang de av full hals: Ja, heia PS! Ja, heia PS! For det er vi! Hei! Vi! He! Pedagogstudentene! Her skulle noe skje, her skulle det guides. Med Cecilie og megafonen i spissen startet vår ferd ned til sentrum. For de språkmektige tok Cecilie en del på engelsk. Vi fikk en meget interessant tur; en stor takk til Cecilie og resten av lokallaget som ga oss et innblikk i hvordan det er å bo på et så koselig sted som Hønefoss. Barnevakten «Fra Pompel og Pilt til Power Puff» het det første foredraget til Stig Ryland fra Barnevakten, en organisasjon «Deltakerne satt som tente lys da de fikk se en hel episode av Pompel og Pilt» som gir råd om barn og medier. Arbeidet bygger på kristne og humanistiske verdier i samsvar med skolens formålsparagraf, og de holder foredrag for lærere, studenter, politi, og helsepersonell. Det kom fram at gutter spiller spill (dataspill, sms-spill og playstation) mer enn jenter. Men det jevnes mer og mer ut. Dagens spill blir mer realistiske og minner mer om film. Som voksne må vi vite at barn ikke klarer å skille fiksjon og virkelighet før de er blitt 5 6 år. Forskning viser at barn blir mer likegyldige til vold og at negative holdninger og atferd forsterkes hos barn som spiller spill som inneholder vold. Vold blir i barns øyne en effektiv måte å løse konflikter på. Voksnes rolle er viktig når det gjelder barn og medier. «Jo mindre synlige vi voksne er i barnas hverdag, jo viktigere blir medienes rollemodeller». (psykolog Renate Grønvold Bugge) Seksualisert barndom Stig Ryland fortsatte den interessante dagen med foredraget «Den seksualiserte barndom». Jenter i babyrosa kjoler og musefletter og gutter i babyblå snekkerbukser er på vei ut av moteverdenen. Nå er jentene Britney Spears-kopier: korte topper og trange skjørt. Guttene skal ha en tøffere klesstil, gjerne for store bukser og sko. Det selges BH-er til barn helt ned i femårsalderen! Barndomstida blir stadig kortere, og en ny trend er født, «porno chick trend», hvor barn skal ha en mer voksen og sexy klesstil. Det digitale samfunn Ettermiddagen ble avsluttet av Terje Endrerud, lærer ved HiBu. I vårt informasjonssamfunn er det viktig å få kunnskap og reflektere over informasjonen. Terje Endrerud presenterte to ulike utgaver av lærernes holdninger og kunnskap til den digitale verdenen vi lever i, «den teknofobe» og «den teknofile». Et aldri så lite «mimre-foredrag» som var lærerikt Søndagen var kommet, og siste foredragsholder var Kjersti Normann fra NRK. Hennes tema var «Småbarn og NRK». Hun gjennomgikk NRKs historie og utvikling fram til i dag. De viktigste endringene er faste programmer på faste dager, morgensendinger og utvidet sendetid. Hun viste en del klipp til salens store begeistring. Deltakerne satt som tente lys da de fikk se en hel episode av «Pompel og Pilt». Da «Pernille og Mr. Nelson» ble vist, ble det allsang på «Ha det bra-sangen». Det var meningen å vise «Lekestue», men det tekniske utstyret slukte kassetten, til noens store sorg og andres lettelse. «Lekestue» var jo så pedagogisk lagt fram. GOD MORGEN, BARN! Jeg skal være vikaren deres i dag... Trond Hegge Moen ALDER: 25 SIVILSTATUS: KJÆRESTE UTDANNING: ALLMENNLÆRER 4. ÅRET. TAR HISTORIE I ÅR. FAVORITTFAG DA DU GIKK PÅ SKOLEN: GYM OG HISTORIE HOBBY: FOTBALL (NORDRE MELØY), OG MUSIKK. Hvorfor valgte du allmennlærerutdanningen? Plutselig kom «et lyn ned fra himmelen» som sa jeg skulle bli lærer. Det har jeg aldri angret på. Hva mener du blir din viktigste jobb som lærer? Det må være å være et godt forbilde og å bry seg på både godt og vondt. Tror du skolen utvikler seg i riktig retning? Til en viss grad, ja. Men det blir for mange reformer. Hva mener du om Kristin Clemet? Ingen kommentar, takk. Beste minne fra skolen? En busstur rundt i Meløy kommune med masse fortellinger og historier fra læreren. Verste minne fra skolen? Ingen spesielle. Er du fornøyd med utdanningen? Ja, men den kunne gjerne vært litt mer praksisrelatert. Benny Antonio Jensen ALDER: 24 SIVILSTATUS: SAMBOER UTDANNING: ALLMENNLÆRER 4. ÅRET. TAR HISTORIE I ÅR. FAVORITTFAG DA DU GIKK PÅ SKOLEN: GYM OG MUSIKK HOBBY: MUSIKK (DANSEBAND), FOTBALL (FRA SOFAEN) Hvorfor valgte du allmennlærer? Jeg var egentlig usikker, men visste at utdanningen kunne brukes til mye. Man har mange valg med en slik utdanning. Jeg har et ordtak som dekker mitt ståsted: «En god lærer kombinerer kunnskapens dyd/ kløkt, med menneskelig varme i rette porsjoner.» Hva mener du blir din viktigste jobb som lærer? Det å formidle de viktigste normer og regler, det å være et positivt forbilde for elevene. I tillegg er det viktig å se hvert enkelt individ. Tror du skolen utvikler seg i riktig retning? Jeg er litt redd for at vi reformerer oss i hjel. Det må ikke komme en ny reform for hver topp, for hver ny regjering som kommer. Hva synes du om Kristin Clemet? Ingen kommentar. Ditt beste minne fra skoletiden? Juleverkstedet var nok favoritt. Det var så koselig Ditt verste minne fra skoletiden? At jeg ikke fikk spille piano i friminuttene! (Fikk melding med hjem en gang). Er du fornøyd med utdanningen? Ja, stort sett, men det er kanskje litt for lite progresjon i enkelte fag. Til slutt, hvem har vært din favorittlærer? På barneskolen må jeg nevne Per Inge Austnes (Laukvika i Lofoten), 16 17

9 Hva er genuint engasjement? Hva innebærer det å være engasjert i noe? > TEKST: LINDA LINDBLAD/ FOTO: ØYVIND NORD- HAGEN/OKULAR Disse spørsmålene har opptatt meg i det siste, for så vidt så lenge jeg har engasjert meg i studentpolitikk. I vennekretsen min er det mange studentpolitikere, og vi diskuterer ofte hvordan vi kan få flere til å engasjere seg, til å ta et standpunkt, til å ta aktivt del i det som berører oss alle. Vi står fast. Og som man bør når man står fast, spør man om hjelp! Lite engasjement hvorfor? Jeg spurte et av de mest engasjerte menneskene jeg vet om, Thomas Hylland Eriksen. Grunnen til at jeg tok kontakt med denne sosialantropologen og forskeren, var en artikkel han hadde i Dagsavisen en søndag. Den handlet mest om en stor forfatter som akkurat var gått bort, Edward Said. For meg handlet den imidlertid også om engasjement, om hvilke resultater engasjementet kan skape. Så jeg sendte en e-post og uttrykte min egen og mine venners frustrasjon over det manglende engasjementet blant studenter i dag. Jeg spurte meg selv, og Hylland Eriksen: Er det slik samfunnet og folket er i dag, i 2004? Og jammen fikk jeg ikke svar allerede neste dag. Han foreslo til og med å ta en kaffe for å diskutere dette. Hurra, tenkte jeg først. Hjelp, tenkte jeg etterpå. Hva skal man si til en av vår tids største «synsere» og en av de mest publiserte forskerne innen sitt fag? GENUINT Vi har det for bra! Timen med Hylland Eriksen forløp faktisk stille og rolle over en god kaffe. Vi diskuterte engasjement og studentenes mangel på dette. Vi snakket også om oljefondet og hvor minimalt det faktisk er. Han kunne fortelle at hvis vi fordeler det likt ut på alle som bor i landet, blir det bare nok til en bruktbil! I det hele tatt var møtet en fantastisk opplevelse; dette var veiledning på høyt nivå. Det lettet å høre at det vi sliter med i studentpolitikken ikke er unikt, men et fenomen som kommer til uttrykk mange steder. Enkelt sagt konkluderte vi med at vi har det for bra, noe som gjør at vi ikke engasjerer oss; i Vesten har vi alt tilrettelagt. I Norge er det ingen tvil om at et barn skal få gå skolen i stedet for å jobbe på en fabrikk for å tjene penger til familien. Jeg kan kritisere staten i en avisartikkel uten å ende opp i fengsel. Det er ikke forbudt å organisere seg det er nesten en plikt. Det er det jeg mener med at vi har det for bra. Ingen av oss er redd for å havne på skyggesiden; vi vet at det i Norge finnes et sikkerhetsnett som tar imot oss lenge før vi må gå på gata. Løsningen jeg så lyset! Kaffemøtet med Hylland Eriksen fant sted for nokså lenge siden, og siden har jeg selvsagt tenkt mye på spørsmålene som ledet meg til denne mannen. «Hva er genuint engasjement? Hva innebærer det å være engasjert i noe?» En regntung novembersøndag fikk jeg svar! Jeg satt med pledd og kaffe sammen med min kjære venninne som jeg deler leilighet med. Vi gjorde som seg hør og bør på en slik dag: så «the making of Two Towers». Her så vi hvor mye arbeid og hvilken enorm prosess som ligger bak filmene. Når man ser hvordan de jobbet med alt fra replikker til støping av sverd og festing av hestehår til hjelmer, skjønner man at dette ikke bare er en hvilken som helst trilogi. Det blir en helt ny dimensjon! Men det er en helt annen historie som jeg gjerne diskuterer når som helst. Poenget er at disse menneskene trodde på noe. De trodde så intenst at de kunne få det til å se virkelig ut. De trodde så intenst at de kunne lage en verden så virkelig at vi som publikum ville tro det fantes, og de jobbet virkelig hardt for det. De skapte noe, sammen! Dette forteller at det er mulig å skape en hel verden som faktisk aldri har eksistert, og la publikum oppleve dette. Alene lager jeg kanskje bare et bra sverd, men sammen med andre kan jeg få meg en rustning og et helt nytt ansikt. Jeg kan sammen med andre ta det nye utseendet mitt, sverdet og rustningen og gå til krig i en fantasiverden. Men bare hvis jeg tror på det. Med et genuint engasjement troen på at man kan forandre noe kan man sammen med andre faktisk gjennomføre ting som ser umulige ut. For meg handler det om akkurat det: å tro på noe, jobbe for det og trekke med seg andre. Da blir mitt genuine engasjement satt ut i live. Kan jeg gjøre noe? Hva interesserer meg, hva engasjerer meg, og hva er motivasjonen? Jeg tror at man engasjerer seg når man tror det er mulig å gjøre forskjell, når man mener at noe burde vært annerledes. For meg er studentpolitikk å ivareta våre demokratiske rettigheter. Studentpolitikk er også et uttrykk for at man bryr seg om sin egen tilværelse. Ønsket er den beste utdanningen, de beste foreleserne og den beste studietiden! Det å ta utdanning er å investere i seg selv, men også en investering for samfunnet. Med høyere utdanning åpner det seg flere yrkesmuligheter og nye horisonter. Samfunnet vinner på å ha en høyt utdannet befolkning. Det er studentene som vet best hva som er feil og hva som mangler på skolen. Slik sett er det vår plikt å engasjere oss studentpolitisk. Det er vi som kvalitetssikrer utdanningen. Er jeg gal? Hvorfor har jeg så tatt ett års permisjon for å drive med dette? Hva driver meg? Galskap? Noen vil nok mene det, blant annet min far. Nei, jeg tror at jeg kan utgjøre en forskjell. Jeg tror at min deltakelse i de organene som jeg som PS-nestleder sitter i, har betydning. Jeg tror at jeg kan være med og påvirke politikere, skoler og andre instanser slik at lærerutdanningen i Norge blir så god som den skal være. Jeg tror at det er mulig. Jeg tror også at mitt engasjement smitter, og at min genuine interesse for skole og utdanning smitter og bevisstgjør. Og ikke minst: Det er vanvittig moro å være nestleder for Pedagogstudentene! Det er utrolig hvor mye man vokser som person når alt man gjør blir vurdert, når man hele tiden vil yte maksimalt, og når PENGUINT ENGASJEMENT? Åh, sorry... man tvinges inn i situasjoner hvor man helst skulle gjemt seg under bordet. Jeg opplever ting jeg ellers aldri ville opplevd. Dette året motiverer meg til fortsatt å være engasjert. Jeg vil oppsummere dette innlegget i to punkter: > Skriv hyggelige e-poster til folk som engasjerer seg i ting som engasjerer deg de kan være mye mer imøtekommende enn man tror. > Spander halve søndagen i sofaen med en stor kanne kaffe og et godt pledd mens du ser på film. Det kan lede til aha-opplevelser. Du som har lest så langt, må være en engasjert person, en som ikke synes det er likegyldig hva slags utdanning vi får. Hvis du sitter med en liten flamme i magen, og har lyst til å gjøre noe med den ta kontakt, så hjelper jeg deg å fyre opp. Skulen og lokalsamfunnet «SKULEN MÅ DRA NYTTE AV nærmiljøet og lokalsamfunnet for å eksemplifisere, konkretisere, og utfylle læreplanane for faga. I lokalsamfunnet kan elevane finne svar på spørsmål, prøve oppfatningar og få nye spørsmål å arbeide vidare med.» (Læreplanverket for den 10-årige grunnskulen) SKULEN ER EI VIKTIG BRIKKE i lokalsamfunnet. Ser ein på lokalsamfunnet som ein menneskekropp, vil skulen vera ein av dei vitale delane i kroppen. Men ein vital del klarer seg ikkje åleine. Utan lokalsamfunnet vil ikkje skulen eksistera. L97 blir dårlegare kvalitetsmessig utan lokalsamfunnet som ekstra ressursbank. KVA ER MEINT MED LOKALE RESSURSAR? Alt frå naturområde til lokale verksemder og ulike kulturinstitusjonar. Alt ein kan forsvara på den måten at det eksemplifiserer, konkretiserer og kan utfylla læreplanane på ein fornuftig måte. Lokale ressursar er elevane si visuelle, konkrete og store lærebok. I tillegg er det meste av det gratis. EIN DEL LÆRARAR MEINER at utnytting av lokale ressursar er problematisk med tanke på kostnaden for det. Slik skuleøkonomien er i dag, blir det kostbart å reisa på mange ekskursjonar i året, men ein bør til dømes kunna unna kvar klasse ein større ekskursjon i året i tillegg til dagen ein brukar i naboskogen til skulen og den halve dagen som går med til eit gardsbesøk. Å vera åleine på slike ekskursjonar kan òg vera problematisk med unge elevar, så ein bør vera to lærarar, noko som òg kan vera eit ressursproblem i dagens skule. Det manglar ikkje på ressursar i lokalsamfunnet. Men ein treng ein kreativ lærar som ser dei moglegheitene som finst i lokalsamfunnet. EIT DØME PÅ STADER SOM HAR eigne opplegg for skuleklassar er Akvariet i Bergen. Kvar dag har dei mating av selar og pingvinar med instruktør som snakkar over eit høgtalaranlegg. Om læraren er på synfaring på akvariet ei stund før, er det mogleg å laga til ting for klassen sin, slik som til dømes rebusløp med oppgåver. Elevane sjølve kan gjera både forarbeid og etterarbeid på skulen etter ein slik tur. L97 er open for bruk av lokalsamfunnet. Eit gammalt kinesisk visdomsord seier: «Eg ser det, og eg gløymer det, eg høyrer det, og eg hugsar det, eg gjer det, og eg forstår.» Christer Ringheim 18 19

10 Hvorfor kan ikke elevene bruke mobiltelefon i timen? Stadig flere skoler iverksetter forbud mot bruk av mobiltelefon i timen. Hvorfor? Fordi man mener at dette virker forstyrrende på undervisningen. > TEKST: HEIDI ANDERSEN Nå er det slik at prosjektarbeid blir en stadig viktigere arbeidsform i skolen. I dette ligger også at lærerrollen er i endring. Læreren skal ikke lenger undervise ved hjelp av kateter og tavle. Elevene skal i større grad ta ansvar for egen læring. I takt med dette endres altså lærerrollen i retning av en veilederrolle mer enn en formidlerrolle. Selvsagt skal læreren formidle kunnskap, men elevenes deltakelse er viktigere enn tidligere. I prosjektarbeid kan elevene benytte ulike kilder, for eksempel Internett. I forlengelsen av dette vil det være naturlig å benytte mobiltelefon i læringssituasjonen. Men en del lærere har vært, og er, redd for å miste kontrollen. Elevene blir utsatt for en enorm informasjonsstrøm. Elevene kan ikke beskyttes fra informasjonssamfunnet. Elevene bør i stedet forberedes på denne enorme mengden informasjon, slik at de kan benytte den mest mulig hensiktsmessig. Misbruk av Internett og mobiltelefon Nyere undersøkelser viser at «mobbemønsteret» er i endring. Stadig flere opplever både Internett og mobiltelefon som potensielle mobbearenaer. Skolen skal, som kjent, arbeide for en mobbefri hverdag. Barn og unge kan være utrolig utspekulerte, og det kan være vanskelig å avdekke mobbing. Det er lenge siden man innså at pc og Internett kan være fordelaktig i undervisningen. Men læreren må være bevisst og lære elevene hvordan de kan bruke dette verktøyet riktig. På denne måten får også læreren en viss kontroll med elevenes bruk av Internett. Man må selvsagt vurdere bruk av mobiltelefon. Dersom man ønsker å kontrollere elevenes bruk av mobiltelefon i undervisningen, er kanskje det enkleste å tillate bruk i undervisningssammenheng. På denne måten kan man bidra til at mobiltelefon ikke blir så «spennende» lenger. Det er en kjent sak at barn og unge, kanskje spesielt tenåringer, søker å teste de regler, normer og grenser som den voksne fastsetter. Ved å tillate bruk av mobiltelefon kan man redusere «spenningen» ved å bruke den ulovlig i timen, og kanskje også interessen for å bruke mobiltelefon på skolen. Mobiltelefonen skal ikke forstyrre undervisningen Bruk av mobiltelefon skal selvsagt ikke forstyrre undervisningen. Elevene skal ikke ha opplevelsen av at det er elevene som setter grensene på egne premisser. Alle har et visst behov for grenser: Uten grenser blir tilværelsen uoversiktlig og kaotisk. Grensesetting er viktig for alle, og spesielt for barn og unge. Derfor er det ikke elevene som skal skape reglene. Elevene skal være deltakende i denne prosessen, men til syvende og sist er det, i denne sammenhengen, skolen som har det overordnede ansvaret. Jeg sier derfor: JA til bruk av mobiltelefon i timen. LESERINNLEGG: Nynorsken er avleggs og umoderne! I Aftenposten 7. januar 2004 kunne vi lese: «Oslo ønsker å droppe nynorsken». Bystyret vil søke om fritak fra nynorsk for alle deres 22 videregående skoler. Dette var virkelig gledelig! Endelig noen som tar affære. DETTE HAR JEG VENTET PÅ lenge! Riktignok er jeg for gammel til å få glede av det, men andre kan slippe all puggingen som jeg måtte lide meg gjennom. Lærerne på ungdomsskolen ga fullstendig blaffen i nynorsk. Vi hadde en stil og en heldagsprøve hvert semester. På dette grunnlaget fikk vi karakter i nynorsk. Læreren i 9. klasse ga tydelig uttrykk for at hun ikke likte nynorsk. På videregående ble det enda mer pugging. Da jeg kom på lærerskolen, måtte vi selvsagt skrive nynorsk. I motsetning til tidligere fikk vi ikke bruke ordbok. Tragisk! Ingen spør oss hvordan man bøyer nad-ord på nynorsk. Så hva skal vi egentlig med nynorsken? Nynorsk er drepende kjedelig, tungt å lese og avleggs! Hvorfor skal vi tvinge dagens ungdom til å lære nynorsk? En person som snakker nynorsk vil uansett forstå hva jeg sier. Vi behøver ikke ha nynorsk som sidemål for å kunne forstå og klare å føre en samtale med en person som har nynorsk som sitt hovedmål. Det er jo ikke snakk om så store forskjeller som ved for eksempel norsk og engelsk. Noen av nyhetsoppleserne på TV, ca. 20 %, snakker nynorsk, men 20 % er ikke mye å slå i bordet med. «Læreren i 9. klasse ga tydelig uttrykk for at hun ikke likte nynorsk» PENGER ER ET PROBLEM, ikke bare i skolen, men også på mange andre områder i samfunnet. Vi ser en generell tendens til at skolen stadig opplever nedskjæringer. Hvorfor i all verden skal vi da bruke store ressurser på nynorskopplæring? Hvis nynorsk skal være et likestilt språk på linje med bokmål, hvorfor er da ikke samisk det? De pengene som spares ved å kutte ut nynorskopplæringen, kan benyttes for å styrke norskundervisningen. Den første skrive- og leseopplæringen er i dag mangelfull. Her burde man sette inn store ressurser. Mange tiendeklassinger sliter med elementær rettskriving; mangelfull tegnsetting er gjennomgående hos mange unge. Dagens unge benytter i stor grad sms for å kommunisere med hverandre. Denne teknologien er blitt en trussel mot det norske språket. Ord kuttes og skrives om, de unge skriver på dialekt og bruker et svært muntlig språk. Dette er alvorlig! Her må det settes inn ressurser slik at elevene får skikkelig opplæring i det norske språket. Nynorsk er avleggs! NOEN VIL ARGUMENTERE med at nynorsken er en del av vår kulturarv. Nå er det en gang slik at det er mange år siden Ivar Aasen levde. Han var en av de store forkjemperne for nynorsken. Men, kjære lesere, vi lever tross alt i Vi må følge med i tiden. Vi kan ikke henge oss opp i nostalgi og gamle minner. Vi må tenke på framtidas unge. En rekke bøker blir skrevet på nynorsk. Elevene må få mulighet til å velge bort nynorsk og nynorsk litteratur. Denne litteraturen må erstattes med annen egnet litteratur. De som har nynorsk som hovedmål, må selvsagt fortsette med dette, men jeg mener det er ressurssløsing å kreve at alle elever skal ha nynorsk i skolen. DERFOR STØTTER JEG forslaget der bystyret i Oslo søker om fritak fra nynorsk for byens videregående skoler. Jeg mener at også ungdomsskolene må fritas for nynorsken. Den er gammeldags og umoderne. Vi må tenke langsiktig, og prioritere et styrket norskfag med hovedvekt på opplæring i én målform. For Osloelever og andre sentrale deler av landet vil det være naturlig at opplæringen foregår på bokmål. Jeg oppfordrer også andre til å gå inn for å fjerne nynorsken! «Lei nynorskpugging» PS inn i SAIH PS har meldt seg inn i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). PS-nestleder Linda Lindblad forteller her litt om organisasjonen og om bakgrunnen for medlemskapet. PS-LANDSSTYRET VEDTOK innmeldingen i SAIH på møtet i november Hovedbegrunnelsen for et medlemskap er ønsket om å støtte SAIHs arbeid. Medlemskapet er gratis og medfører ikke noe merarbeid for lokallagene. Det er imidlertid en døråpner for spennende samarbeid. LITT HISTORIKK: Utdanningsforbundet er SAIH-medlem og har en fast plass i styret. Deres representant Reidun Grasmo tok kontakt med oss på kontoret. SAIHs verdigrunnlag er «Utdanning for frigjøring», og det stemmer godt overens med både Utdanningsforbundets og PS politikk. Studentorganisasjonene StL (Studentenes Landsforbund) og NSU (Norsk Studentunion) er medlemmer, og de har begge en fast plass i styret. Vi opplever SAIH som en anerkjent og seriøs solidaritetsorganisasjon. Solidaritetstanken ligger våre medlemmer nær, og vi snakket derfor nærmere med SAIH-styret og deltok på årsmøtet. Arbeidsutvalget i PS foreslo så for landsstyret at vi skulle melde oss inn. Landsstyret diskuterte saken grundig og vedtok en innmelding. UNDERTEGNEDE ER DESSUTEN blitt valgt inn i SAIH-styret dog som fri representant, altså som privatperson. Likevel vil vervet være nyttig for PS; vi vil få god innsikt i SAIHs arbeid. HVERT ÅR KJØRER SAIH en kampanje på et politisk tema, og i år er temaet studentkamp. Jeg håper alle som vil vite mer, besøker Der finner man alt fra statutter til kampanjer og relevante nyheter. SAIH > SAIH ble stiftet , og mottoet er «Utdanning for frigjøring». > Fire prosjektland: Bolivia, Nicaragua, Sør-Afrika og Zimbabwe. > SAIH-tierne fra titusenvis av norske studenter er med på å fremme rett til utdanning for studenter i sør. > SAIH har rammeavtale med NORAD. For hver tier som betales inn av studentene, gir NORAD et tilskudd som mangedobler beløpet. I 2001 ga studenter og akademikere 3,9 mill. kr. I tillegg bevilget NORAD 17,5 mill. kr til SAIHs prosjekter. > SAIH er en paraplyorganisasjon og har kun organisasjoner og lokallag som medlemmer. Alle medlemsorganisasjonene har én stemme hver i SAIHs høyeste organer. Fra årsmøtet utgår et styre på 9 medlemmer + leder, i tillegg til et arbeidsutvalg på 5 medlemmer. Sekretariatet består bl.a. av fem prosjektansvarlige som jobber med SAIHs prosjekter ute

11 KREVENDE BARN KREVENDE BARN Dinosaurskolen et annerledes prosjekt Forskningsklinikken ved BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) i Trondheim har et foreldresamarbeid som kalles «De utrolige årene». Dette prosjektet er ment å være en hjelp for foreldre i deres arbeid med egne barn. Barna som er med i prosjektet, har store atferdsvansker (ofte barn med AD/HD, Tourette-syndrom). > TEKST OG ILLUSTRASJON: TINA STAI Dette er et tiltak som er satt i gang for foreldre som har barn mellom 4 og 8 år med grenseutprøvende atferd. Dette tilbudet er for foreldre som synes de har behov for hjelp, fordi de opplever barnet sitt som krevende og utfordrende. Dinosaurskolen Dette er et tilbud til barn og foreldre som varer i ca. 17 uker, og foregår på ettermiddagene. Mens foreldrene går i foreldregruppe, møtes barna på dinosaurskolen. Det er inntil 6 barn som har gruppe sammen. På dinosaurskolen lærer barna å løse hverdagens utfordringer ved hjelp av f.eks. rollespill og dramatisering. Det blir brukt spesiallagde hånddukker som er i full barnestørrelse. Disse er medhjelpere og rollemodeller for barna. > WILLY er en problemløser som er god til å løse problemer, men kan også havne i vanskeligheter med venner og med søsteren sin, Mari. > MARI er ei svært hjelpsom og veloppdragen jente, bortsett fra enkelte ganger når hun er sammen med broren Willy. > DINA DINOSAUR er rektor på dinosaurskolen. Hun kan være litt spesiell, og kan masse om regler. > LILLE SKILPADDE har lett for å havne i vanskeligheter. Hun lærer barna å bruke skallet sitt når hun blir for sinna. > OSKAR STRUTS har den leie uvanen å stikke hodet i sanden. Barna hjelper ham med å tørre å fortelle om det som er vanskelig, og å sette ord på følelsene sine. Dinosaurskolen har et program som gjennomgås på de 17 ukene skolen varer. De punktene de går gjennom på disse ukene, skal hjelpe foreldre og barn i dagligdagse utfordringer. Program for dinosaurskolen (barna) > Introduksjon, bli kjent med nye venner og regler som skal følges > Kjenne seg igjen og forstå følelser > Lære best mulig på skolen og i barnehagen > Løse problemer > Beherske sinne > Være vennlige > Snakke med venner Mine erfaringer med dinosaurskolen Jeg har selv vært på forelesning angående dinosaurskolen. Der ble vi mottatt av en terapeut, og vi fikk være med på en typisk økt på dinosaurskolen sett med barns øyne. Vi skulle være barn, og hun skulle være seg selv, terapeuten. Vi satt i en hestesko, og fikk beskjed om at vi skulle tenke oss hvordan det var å være barn med adferdsproblemer. Vi som var på kurset var alle lærere, førskolelærere eller assistenter, så vi var kjent med hvordan det kunne arte seg. Ved siden av terapeuten lå masse gullmynter. Plutselig henvendte hun seg til meg og sa: «Så flink du har vært til å sitte stille på stolen din. Her skal du få en gullpenge av meg.» Hun forklarte at de benyttet seg av en belønningsmetode. Det var nok at barna satt stille på stolen sin, så kunne de få en gullpenge. Og etter hvert som kurset gikk, ble det stadig vanskeligere å gjøre seg «fortjent» til en gullpenge. Kjempelurt, men hva i all verden skal jeg med gullpengene? Det fikk jeg også svar på: Når barna hadde samlet 10 gullpenger, fikk de velge noe fra den magiske skattekista som stod ved siden av terapeuten. Det var alle mulige ting i den kista. Og barna ble stolte fordi de hadde gjort seg fortjent til en ting ved bare å være der. Hvem er med på behandlingen? Både foreldre og barn er med på gruppebehandlingen, og den er basert på bruk av manualer. Barnegruppene er 6 barn og foreldregruppene er på inntil 12 foreldre. Det er ønskelig at det alltid er to voksne personer rundt hvert barn. Hvis ikke begge foreldrene kan møte, eller det er enslige foreldre, ønsker man at en slektning eller venn deltar. Behandlingen er basert på tre teorigrunnlag: gruppedynamikk, sosial læring og kommunikasjonsteori. Foreldreprogrammet I behandlingsprogrammet «De utrolige årene» samles foreldre og andre omsorgspersoner for barna i grupper. Der blir temaet «barnas atferdsvansker» gjennomgått. Et nært samarbeid med foreldrene er viktig, siden de er de viktigste personene i barnas liv. De tilbringer mest tid med barnet, og har derfor de største forutsetningene for å kunne hjelpe barnet inn i en positiv utvikling. Program for foreldreprogrammet > Hvordan leke med barnet > Ros og oppmuntring av barnet > Effektiv grensesetting > Håndtering av problematferd Behandlingsdelen har et hovedprinsipp som går ut på at terapeuten har stor respekt for, støtter og styrker foreldrene. Det er foreldrene som skal jobbe med barna på ulike måter, og terapeutens oppgave er å lære dem hvordan. Det er foreldrene som kjenner sitt barn best, og de bestemmer derfor hvilke mål som skal settes for behandlingen. Med gruppediskusjon og øvelser kommer gruppene fram til generelle prinsipper for hvordan man skal hjelpe barnet å lære. Foreldrene får prøve ut disse prinsippene hjemme, for så å vende tilbake til gruppemøtene for å fortelle om sine erfaringer. På denne måten samarbeider foreldrene og gruppelederen med å finne måter som passer til den enkelte familie. Disse gruppene møtes mellom 12 og 14 uker, og møtet varer i 2 timer. Innholdet i en slik 2 timers samling er: > Gjennomgang av hjemmeoppgaver fra sist møte. > Gjennomgang av dagens tema med bruk av videovignetter, gruppediskusjoner og øvelser. > Hjemmeoppgaver til neste gang. Dinosaurskolen Denne behandlingsmetoden er hentet fra USA, og tilpasset norske forhold. Det var professor Caroline Webster Stratton som utarbeidet behandlingsmetoden og forsket på effekten av behandlingen de siste 20 år ved Parenting Clinic ved University of Washington i Seattle. I Norge er det to universitetsinstitutt som samarbeider om dette prosjektet: Abup i Tromsø og RBUP/ IPA i Trondheim. Prosjektets leder er professor Willy Tore Mørch ved Abup i Tromsø

12 «Kongen takkar nei til SAS-muffins og nytrekt kaffi. Eg takkar ja i trua på at det var denne muffinsen Hans Majestet skulle ha» HEIDIS MATSPALTE Filosofens hjørne Jeg ser ut av vinduet. Det er mørkt i et vinterkaldt Norge. Tankene vandrer. Til ofrene etter jordskjelvet i Iran. Til alle barn som går en utrygg natt i møte. Til barn som har foreldre som drikker, slår og begår overgrep. Jeg tenker på dem som gruer seg til helgen. > TEKST: HEIDI ANDERSEN Jeg tenker på at jeg er utrolig heldig. Og du som leser dette hva med deg? Er du like heldig? Mennesket er stadig på søken. Vi slår oss ikke til ro, men haster videre. I iveren etter å komme videre ser vi ikke solnedgangen, vi ser ikke tiggeren, vi ser ikke de slitne menneskene rundt Oslo S. Vi ser kanskje ikke vår egen familie engang. Vi jager videre. Vi ser ikke alle de ensomme. Vi jager mot det ukjente, mot framtiden. Hvor mange tråkker vi ned på veien? Hvor mange lider i stillhet, fordi vi ikke ser? Hvor mange barn lider uten at vi gjør noe? Er jeg pessimistisk? Kanskje det. Faktum er at vi har det så travelt med vårt eget liv, at vi løper forbi medmenneskeligheten og den utstrakte hånden. Vi ser den ikke. Ønsker vi å se den? I førjulstida hadde Frelsesarmeen gryter hengende ute i norske byer og fikk inn rekordbeløp. Betaler vi oss fra dårlig samvittighet? Er vi så moralske som vi liker å tro? Tar du imot den utstrakte hånden? Jeg ser at mange trenger meg, men klarer ikke å hjelpe alle. Kanskje kan du hjelpe et annet menneske dersom du tar imot den utstrakte hånda. Om den kommer fra en sliten mann på Oslo S eller et lite barn i klasserommet, fortjener begge din oppmerksomhet og respekt. Noen femteklassinger ga meg noe å tenke på for en tid siden. De skrev: Menneskekompott 1 Ta en dråpe toleranse, spe ut med litt menneskeverd, 2 fyll på med et glass respekt, og en spiseskje med likeverd. 3 Til slutt, mens deigen hever seg pensle på med kjærlighet. Det bør være daglig kost for alle her på denne jord. Ein kongeleg muffins > TEKST: CHRISTER RINGHEIM Kl Eg sit på Gate 32 på Gardermoen og skal til Bergen. For dei som ikkje har vore på Gardermoen, eller for dei som har vore der, men ikkje veit det, så er Gate 32 den siste før utanlandsdelen. Det er søndag. Søndag kjem etter laurdag, og ofte er eg seint oppe laurdagar. Eg er trøytt, eg tok meg minst eit par halve i går. I utanlandsdelen er taxfree-butikken. Det er rart, men taxfree-butikkar har si eiga lukt. Korkje tiltrekkjande eller fråstøytande, berre taxfree eller billege ytre stimuli. Eg veit at ein må reisa lengre enn til Bergen for å handla. Det eg kan gjera, er å kjøpa ei bok på andre sida av Gate 32. Det er ikkje moms på bøker, altså taxfree. Eg tenkjer over det, men gidd ikkje. Det er folk på Gardermoen. Nokre skal til Bergen, nokre av dei er amerikanarar. Eg likar i røynda ikkje Amerika, eg har aldri vore der, aldri smakt på landet. Kanskje eg ikkje skal seia noko. Eg ser eit ektepar, amerikanske. Han har stokk og stor mage, ho er stiv i maska. Kl Køen er blitt minimal. Eg veit kor liten vits det er å stå i den køen når det likevel står sete 3F på boardingkortet. Amatørar tenkjer eg, flyamatørar. Ved inngangen står det ein mann med ein krøllete leidning i øyra. Han ser ut som ein Secret Service-proff, ikkje frå Securitas. Eg nikkar anerkjennande. Han ser dumt på meg. Eg undrar meg brått, er det ein kjendis som skal ta dette flyet? Michael Jackson, tenkjer eg, men han ville jo hatt eige fly om han i det heile skulle reisa til Bergen. Kl Mannen som ikkje anerkjende mitt anerkjennande nikk, står framme i kabinen. Kven er kjendisen? Lars Klevstrand? Amerikanarane sit attmed meg. Dette blir koseleg. Kl Hans Majestet Kong Harald V av Noreg entrar galant SAS-maskinen. Han slengjer seg majestetisk ned i sete 1B som faktisk er tre sete framfor meg. Kongeleg nærkontakt. Eg kan ikkje dy meg, lener meg over til den eldre amerikanessen og seier lavt: «That s the king of Norway». Monarkisten (eg) blir svært skuffa når mannen peiker på adjutanten og seier: «The young man in the uniform?» Eg svarer snurt og fornærma «no». Det innleia forholdet mellom Noreg og USA er no brote. Det hadde jo òg eit dårleg utgangspunkt. Kl Kapteinen grip mikrofonen og seier: «Deres Majestet, mine damer og herrer. Velkommen.» Stemninga er god i flymaskina. Kl Kongen takkar nei til SAS-muffins og nytrekt kaffi. Eg takkar ja i trua på at det var denne muffinsen Hans Majestet skulle ha. Resten av turen er ordinær. Kl Flyet landar i Bergen, og Majesteten blir ynskt velkommen med titulasjon og vêrmelding. Det er visst utrygt for regn. Kl Kongen reiser seg, og adjutanten fjernar diskret ein tråd frå ryggen hans. Tusen tankar går gjennom hovudet mitt no. Skal eg prøva å finna tråden, skal eg sitja på kongen sin plass? Eg gjer ingenting. Kl Eg står på Flesland i Bergen. Eg har nettopp flydd frå hovudstaden Oslo. I handa har eg kongen sin muffins. Eg har ikkje lyst på muffins, kastar han og tenkjer: «Dette var slutten på den gongen eg flaug med min kamerat som ikkje likar SASmuffins, Hans Majestet Kong Harald». Viktige datoer framover MARS: Regionale seminarer i Levanger, Stord og Oslo MARS: PS landsmøte i Bergen APRIL: StLs landsmøte på Hamar APRIL: Landsstyremøte i PS IKKE ALLE eksperimentene hos Okular Designstudio går like bra... WOK-MIDDAG MED STEARINLYS OG RØDVIN Enkelte lesere har gitt tilbakemelding på at det er ønskelig med enklere middagsforslag. Jeg minner om at halve gleden er selve matlagingen, men her kommer en enklere løsning: 1 PK. RETT I WOKEN-KJØTT (FOR EKSEMPEL FRA GILDE) 1 PK. WOK-GRØNNSAKER EVENTUELT EKSTRA GRØNNSAKER (EKS. SJAMPINJONG OG PAPRIKA) LITT HVITLØK SALT, PEPPER, EVENTUELT ANNET KRYDDER ETTER ØNSKE. HVIS DU LIKER LITT EKSTRA STERK MAT, TILSETT SWEET HOT CHILI SAUS FRA SANTA MARIA SPICY WORLD, MEN VÆR FORSIKTIG, ELLERS RISIKERER DU Å ØDELEGGE MATEN. I BUTIKKEN FINNES en rekke wok-varianter. Her er det smak og behag både når det gjelder kjøtt, kylling og lignende Det samme gjelder grønnsaker. Spesielt anbefalt her er couscous-blandingen. Den finner du vanligvis på Rimi. Krydre etter smak. Følg anvisningen(e) på pakken(e). DEKK BORDET, og glem ikke stearinlysene, enten det er middag med en venninne eller kjæresten. Lysene gir varme og stemning i vintermørket. HAR DU PLASS TIL DESSERT? På formiddagen, eventuelt kvelden i forveien lager du OSTE- KAKE. I butikken finnes en rekke kaker som bakes på 1 2 3, for eksempel ostekake. Følg anvisningen på pakken, tilsett det som er nødvendig. Sett kaken til kjøling noen timer, og vips: Du har en lekker ostekake. Dersom du vil ha gele oppå, følg anvisning på gelepakken og hell over ostekaken. DRIKKE: Maten blir lett sterk, så det er liten hensikt med en kraftig vin. Hvitvin eller rødvin avhenger litt av om du bruker fisk eller kjøtt. Eller kanskje du vil ha en øl? Mineralvann? Eller vann? Her er det smak og behag, men personlig anbefaler jeg en rimelig rødvin, eks. Capella. Bon Appetit 24 25