Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 3. juni 2011

2 Innhold Side Forskrifter 2008 Sept. 29. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Malvik (Nr. 1698) Des. 14. Forskrift om minsteareal for elg, Selbu (Nr. 1906) Okt. 21. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Molde (Nr. 1907) Des. 15. Forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+, Oslo (Nr. 1896) Des. 16. Forskrift om kommunale vedtekter til plan- og bygningslova, Eid (Nr. 1898) Feb. 11. Forskrift om båndtvang for hund, Rennesøy (Nr. 1899) Sept. 27. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Malvik (Nr. 1900) Mai 18. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes (Nr. 1901) Mars 3. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Nissedal (Nr. 253) Mars 3. Forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps, Østfold (Nr. 254) Mars 3. Forskrift om bandtvang for hundar, Leikanger (Nr. 273) Mars 11. Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron (Nr. 276) Mars 11. Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre (Nr. 277) Mars 11. Forskrift om vern av Storlægeret landskapsvernområde, Nord Aurdal, Nordre Land og Gausdal (Nr. 278) Mars 11. Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde, Gausdal (Nr. 279) Mars 11. Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron (Nr. 280) Mars 11. Forskrift om vern av Kjølaåne naturreservat, Øystre Slidre (Nr. 281) Mars 11. Forskrift om vern av Røssjøen naturreservat, Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land (Nr. 282) Mars 11. Forskrift om vern av Skardberga naturreservat, Nordre Land og Gausdal (Nr. 283) Mars 11. Forskrift om vern av Oppsjømyra naturreservat, Nordre Land og Gausdal (Nr. 284) Mars 11. Forskrift om vern av Hynna naturreservat, Gausdal (Nr. 285) Mars 11. Forskrift om vern av Hersjømyrin naturreservat, Nord-Fron og Sør-Fron (Nr. 286) Mars 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011 i deler av Kautokeino (Nr. 287) Mars Mars Mars 3. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 306) Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 307) Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 308) Mars 14. Forskrift om godkjenning av Åkrestrømmen som typisk turiststed, Rendalen (Nr. 309) Mars 18. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova 7, Forsand (Nr. 313) Mars 14. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Eigersund (Nr. 327) Mars 22. Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv., og for gebyr på denne tjenesten, Bjugn (Nr. 328) Mars 23. Forskrift om politivedtekt, Sørum (Nr. 329) Mars 24. Forskrift om politivedtekt, Sortland (Nr. 332) Mars 31. Forskrift om politivedtekt, Odda (Nr. 333) Mars Mars 18. Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2011, Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest og Kautokeino (Nr. 354) Forskrift om forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen, elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av ny stemmeseddel ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 i utvalgte kommuner, Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund, fylkeskommunene Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland,

3 Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark. (Nr. 355) April 1. Forskrift om godkjenning av Gjøra som typisk turiststed, Sunndal (Nr. 356) April 5. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner, Hå (Nr. 357) Jan. 18. Forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, Namsskogan (Nr. 378) Mars 17. Forskrift om minsteareal for hjort og elg, Årdal (Nr. 379) April 3. Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske, Nordland (Nr. 380) April 6. Forskrift om fettholdig avløpsvann, Orkdal (Nr. 381) April 7. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ålesund (Nr. 382) April 7. Forskrift om minsteareal for hjort, elg og rådyr, Lærdal (Nr. 383) April 11. Forskrift om godkjenning av Tuddal som typisk turiststad, Hjartdal (Nr. 384) April 13. Forskrift om ferdselsregler for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta (Nr. 385) April 7. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Lødingen (Nr. 407) April 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble (Nr. 408) April 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes (Nr. 409) April 14. Forskrift om lokal regulering av fiske med reketrål, Troms (Nr. 410) April 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kvinesdal (Nr. 411) April 14. Forskrift om jakt etter hjort, Leikanger (Nr. 412) April 18. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7, Larvik (Nr. 415) April 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal (Nr. 420) April 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Farsund (Nr. 421) April 14. Forskrift om minsteareal for tildeling av fellingsløyve for hjortevilt, Ulvik (Nr. 422) April 14. Forskrift om minsteareal for jakt på hjort, Ørsta (Nr. 423) Feb. 17. Forskrift om gebyr i medhold av 33 1 i plan- og bygningsloven, Lund (Nr. 439) April 28. Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscooter, Berg (Nr. 442) April 28. Forskrift om minsteareal for hjort, Overhalla (Nr. 444) April 28. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord (Nr. 445) April 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Marnardal (Nr. 446) Mai 3. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Ytre Hvaler nasjonalpark, sjøkart nr. 1, Hvaler (Nr. 448) April 11. Forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Bjerkreim (Nr. 472) Mai 2. Forskrift for Nesgutu dressurområde for hund, Nittedal (Nr. 473) Mai 3. Forskrift om godkjenning av Åndalsnes som typisk turiststad, Rauma (Nr. 474) Mai 9. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Enebakk (Nr. 498) Mai 10. Forskrift for motorferdsel i utmark og på vassdrag, Kvam (Nr. 499) Mai 12. Forskrift om minsteareal for hjort, Gulen (Nr. 501) Mai 12. Forskrift om skjenke-, åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Fredrikstad (Nr. 502) Endringsforskrifter 2009 Juni 30. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten naturreservat, Froland (Nr. 1908) Nov. 13. Endr. i forskrift om fredning av Tjeldstø naturreservat, Øygarden (Nr. 1909) Okt. 25. Endr. i forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue (Nr. 1902) Mars 9. Endr. i forskrift om politivedtekt, Skedsmo (Nr. 274) Mars 9. Endr. i forskrift om politivedtekt, Arendal (Nr. 275) Mars 16. Endr. i forskrift om dressurområder for hund, Oslo (Nr. 288) Feb. 15. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund (Nr. 304) Mars 17. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund (Nr. 310) Mars 18. Endr. i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy (Nr. 311) Jan. 25. Endr. i forskrift om slamtømming (slamforskrift), Ringebu (Nr. 325) Jan. 25. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu (Nr. 326) Mars 23. Endr. i forskrift om politivedtekt, Lørenskog (Nr. 330) Mars 23. Endr. i forskrift om politivedtekt, Kristiansand (Nr. 331)

4 April 15. Endr. i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad (Nr. 413) April 1. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag (Nr. 440) April 1. Endr. i forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Hordaland (Nr. 441) April 28. Endr. i forskrift om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane (Nr. 443) Mai 2. Endr. i forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag (Nr. 447) Mai 3. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler (Nr. 449) April 1. Endr. i forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i , Buskerud (Nr. 467) April 1. Endr. i forskrift om fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, Telemark (Nr. 468) April 1. Endr. i forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold (Nr. 469) April 1. Endr. i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus (Nr. 470) April 1. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag , Møre og Romsdal (Nr. 471) Mai 11. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy (Nr. 476) Mai 11. Endr. i forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og med 2010, Kautokeino (Nr. 477) Mars 29. Endr. i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 10, freding av Movatna naturreservat, Vågsøy (Nr. 496) April 30. Endr. i forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 2, fredning av Rossefjellet naturreservat, Grimstad (Nr. 497) Mai 11. Endr. i forskrift om skuddpremie på kråke, mink, rødrev og ravn, Leirfjord (Nr. 500) Mai 12. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden delplan Telemark, vedlegg 26, fredning av Storkollen naturreservat, Kragerø (Nr. 503) Diverse 2010 Sept. 16. Opph. av vedtekter til bygningsloven, Frosta (Nr. 1895) Mars 3. Opph. av forskrift om fredning av en ask på eiendommen Hop, Bergen (Nr. 305) Mars 18. Opph. av forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal (Nr. 312) April 15. Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske, Nordland (Nr. 414) Mai 5. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Steigen (Nr. 475) Mai 18. Opph. av forskrift om åpningstider for serveringssteder, Haugesund (Nr. 504) Rettelser Nr. 1/2011 s. 54 (i forskrift 9. februar 2011 nr. 217 om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

5 29. sept. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 3. juni 2011 Nr sept. Nr Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Malvik kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Malvik kommunestyre 29. september 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 3 7 og 4 4. Kunngjort 17. mars 2011 kl Åpningstider, jf. serveringslovens 15 Serveringssteder uten skjenkebevilling kan ha åpent 24 timer i døgnet. Hoteller kan holde åpent til kl Skjenkesteder for øvrig kan holde åpent fram til Skjenking av alkoholholdige drikker, jf. alkoholloven 4 4 Følgende definisjoner legges til grunn, jf. forskrift 8. juni 2005 nr : Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan skje fra kl til kl på alle dager unntatt søndag. På søn-, hellig- og høytidsdager kan skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 skje fra kl til kl Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl og til Fra 1. november 31. desember til kl Det samme gjelder sluttede selskaper og hoteller. Uteservering kan tillates for både restauranter og hoteller. Dette gjelder alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, med åpningstid fra kl Skjenkingen må foregå i et fysisk avgrenset område. Gjestene skal gå via restauranten/spisestedet og ut i serveringsområdet. Serveringsstedet må ikke ligge inn mot boligområde. Det tas forbehold om godkjenning fra byggesakskontoret. For øvrig skal skjenketiden for alkoholholdig drikker følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge. Det kan ikke i noe tilfelle skjenkes alkoholholdig drikker senere enn kl Ambulerende skjenkebevilling for lukkete selskaper og bevillinger for enkelt anledninger avgjøres av rådmannen. Skjenketid er tilsvarende som for alminnelig bevilling. 3. Antall salgssteder og salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1 (alkoholholdig drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol) Alle dagligvarebutikker som etableres kan gis salgsbevilling. Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan ikke overskride følgende tider: Mandag fredag kl Dager før søndager og helligdager, unntatt dag før Kristi himmelfartsdag kl Jul-, påske- og pinseaften kl Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen(e) for stortings- fylkestings- og kommunestyrevalg og folkeavstemming er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt.

6 21. okt. Nr Antall skjenkesteder for øl, vin og brennevin Det kan gis bevilling til hoteller. Hotellene må kunne tilby full pensjon og fylle kriteriene for spisested med tilbud rettet mot overnattingsgjester. Bevilling nyttes som del av et helhetlig tilbud som har mat som satsningsområde. Det kan for øvrig gis bevilling til spisesteder som innfrir følgende krav til restaurantkonsept: Spisestedet må både innvendig og utvendig være tilrettelagt og drives som et spisested med hovedvekt på servering av mat. Andre aktiviteter enn matservering (som dans, diskotek og lignende) kan derfor kun være et underordnet supplement i så vel drift som markedsføring av et spisested. Spisestedet skal ha kjøkken som skal holde åpent til minimum 2 timer før ordinær stengetid. Spisestedet skal ha kokk og serveringspersonale. Spisestedet skal ha fast meny eller a la carte. Servering skal foregå ved bordene av serveringspersonale. Serveringssteder i kjøpesenter kan ikke gis skjenkebevilling i ordinær åpningstid. 5. Inndragning av bevilling, jf. alkoholloven 1 8 Bevillingshavers brudd på gjeldende bestemmelser kan medføre inndragning av bevillingen for en kortere eller lengre periode eller for resten av bevillingsperioden. 6. Forskriftens ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrift Denne forskriften trer i kraft samtidig med den nye salgs- og skjenkebevillingsperioden 1. oktober Fra samme tid oppheves forskrift 27. oktober 1997 nr om åpningstider for serveringssteder, tidsinnskrenkninger for salg av øl og skjenking av øl, vin og brennevin og begrensning av salgs- og skjenkesteder, Malvik kommune, Sør-Trøndelag. 14. des. Nr Forskrift om minsteareal for elg, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Selbu kommunestyre 14. desember 2009 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 5. Kunngjort 17. mars 2011 kl Følgende minsteareal gjelder for godkjenning av vald, fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvoter på elg fra og med 1. mai 2010 og inntil videre: For hele Selbu Kommune: 2000 dekar. Forskriften trer i kraft 1. mai Fra samme tid oppheves det som gjelder elg i Selbu i forskrift 30. mai 2001 nr. 642 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Frøya, Holtålen, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun og Snillfjord kommuner, Sør-Trøndelag. 21. okt. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Molde kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Molde kommune v/drifts- og forvaltningsstyret 21. oktober 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 14. april 2011 kl Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner Med åpen brenning menes all brenning som skjer utendørs. Med småovner menes forbrenningsovner som har til hensikt å destruere avfall og som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn, fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning, brenning av avfall i småovner og ildsted i hus er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens 5. Generelt er det også i henhold til 8 2 i forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn forbud mot åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september uten tillatelse fra brannsjefen. 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål.

7 13. nov. Nr Brenning av avfallstrevirke i ildsted i hus med unntak av impregnert trevirke. Sankthansbål av avfallstrevirke med unntak av impregnert trevirke. Bålplass skal godkjennes av rådmannen. Ranke- og flatebrenning i skogbruket. Halmbrenning i jordbruket. Brannøvelser i regi av Molde brannvesen, eller annen offentlig etat. 6. Dispensasjon Molde kommune v/rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Molde kommune v/rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til formannskapet som klagenemnd. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. november juni Nr Forskrift om endring i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 30. juni 2009 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr Kunngjort 19. mai 2011 kl I I forskrift 26. juni 2009 nr. 886 om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder gjøres følgende endring: 1 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 68/3, 68/5, 68/6, 75/3 og 75/9 i Froland kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet juni De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Froland kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. Forskriften trer i kraft straks. II 13. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av Tjeldstø naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturvern 13. november 2009 med heimel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 77. Kunngjort 19. mai 2011 kl I I forskrift 15. desember 1995 nr freding av Tjeldstø naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland blir det gjort følgjande endring: Punkt II i forskrifta skal lyde: Det freda området femnar om følgjande gnr./bnr.: 52/3, 52/4, 52/6, 52/7, 52/8, 52/10, 52/11, 52/12, 52/13, 52/14,21, 52/15, 52/16, 52/17, 52/18, 52/20. Reservatet dekkjer eit areal på omlag 1057 dekar, der 807 dekar er landareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:5 000, datert Direktoratet for naturforvaltning november Kartet og fredningsforskrifta er arkiverte i Øygarden kommune, hos fylkesmannen i Hordaland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka der dei går over land og knekkpunkta bør koordinatfestast.

8 15. des. Nr Forskrifta trer i kraft straks. II 16. sept. Nr Forskrift om opphevelse av vedtekter til bygningsloven, Frosta kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Frosta kommune 16. september Kunngjort 10. mars 2011 kl Vedtekter til bygningsloven for Frosta kommune oppheves, da den er ivaretatt av gjeldende plan- og bygningslov. 15. des. Nr Forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 15. desember 2010 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6. Kunngjort 17. mars 2011 kl Kapittel 1. Formål og virkeområde, begrepet Omsorg+, definisjoner og målgruppe 1. Formål og virkeområde Forskriften regulerer rett til å leie bolig i Omsorg+. Tjenester og hjelpetiltak som ytes etter annen lov eller forskrift, faller utenfor virkeområdet til denne forskrift. Det samme gjelder aktivitetstilbud i Omsorg+. 2. Omsorg+ Omsorg+ består av tilrettelagte boliger/omsorgsboliger som er samlokalisert med aktivitetssenter, kantine og døgnbemannet resepsjon med husvert. Det inngås leiekontrakt mellom kommunal forvalter av boligen og søker som har fått tilbud om bolig i Omsorg+. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler regulerer leieforholdet. Byrådet bestemmer hvilke botilbud som skal godkjennes som Omsorg+. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) tilrettelagt bolig: bolig som er fysisk tilrettelagt for eldre. b) nedsatt funksjonsevne: lavere fungeringsevne i hverdagen pga. fysisk funksjonshemming, kronisk fysisk sykdom eller svekket psykisk helse som følge av angst, depresjon, ensomhet eller utrygghet. c) kvalifisert søker: søker som fyller grunnkravene i forskriften. 4. Målgruppe Målgruppen for forskriften er eldre over 67 år som har behov for et botilbud med større trygghet, aktivitet og muligheter for sosialt fellesskap. Kapittel 2. Grunnkrav for tildeling av bolig i Omsorg+ 5. Alder Søker må på søknadstidspunktet ha fylt 67 år. Dersom ektefeller eller samboere søker om å bo sammen i bolig i Omsorg+, er det tilstrekkelig at én i husstanden fyller grunnkravene i dette kapittel. Imidlertid bør den i husstanden som ikke fyller grunnkravene ha fylt minst 60 år på søknadstidspunktet. Det kan i enkelttilfeller gjøres unntak fra alderskravet i første ledd dersom forhold ved søkeren tilsier at medisinsk alder er høyere enn reell alder og søker fyller de øvrige grunnkravene. Søker må likevel ha fylt 60 år på søknadstidspunktet. 6. Oppholdstillatelse og botid Søker må ha oppholdstillatelse i Norge og ha bodd i Oslo de siste 2 årene. Botid må dokumenteres med utskrift fra en offentlig instans. Søker som bor i Oslo på søknadstidspunktet fyller botidskravet i første ledd, dersom søkeren har bodd utenfor kommunen i mindre enn 6 måneder i løpet av de siste 3 årene. Dersom søker på søknadstidspunktet har midlertidig opphold på institusjon i Oslo, må søker ha fylt kravet om oppholdstillatelse og botid før oppholdet startet. 7. Søkers funksjonsevne Søker må ha nedsatt funksjonsevne pga. forhold angitt i 3 bokstav b. Funksjonsevnen må likevel på søknadstidspunktet være så god at søker, med oppfølgning, kan mestre å bo i en tilrettelagt bolig, samt delta i aktivitetstilbud og sosiale arenaer.

9 15. des. Nr Nåværende boforhold Søker må være uten egnet bolig. Boligen er uegnet dersom: a. boligen ikke er tilstrekkelig fysisk tilrettelagt søkers funksjonsevne, eller b. søker pga. sin nedsatte funksjonsevne opplever utrygghet eller ensomhet i nåværende bolig. Kapittel 3. Prioritering av søkere 9. Prioritering Er antall kvalifiserte søkere flere enn det er tilgjengelige boliger i Omsorg+ i bydelen, må det foretas en prioritering mellom de kvalifiserte søkerne. De kvalifiserte søkerne deles inn i 3 grupper, og skal prioriteres etter følgende rekkefølge: a) søkere med nedsatt funksjonsevne pga. fysiske og psykiske forhold. b) søkere med nedsatt funksjonsevne pga. fysiske eller psykiske forhold. c) søkere som fyller krav for bytte av bolig i Omsorg+. Er det innenfor én og samme gruppe flere kvalifiserte søkere enn tilgjengelige boliger, skal det legges vekt på hvor lenge søkers problematikk har vart, og hvor akutt behovet for oppfølgning og aktivisering er i forhold til søkers funksjonsevne. Dersom det antas at konkret bolig ikke kan tildeles innen 6 måneder, skal ingen søkere prioriteres. Kapittel 4. Regler om saksbehandling 10. Søknad Søker skal sende søknad om bolig i Omsorg+ til bydelen søkeren bor. Søknadsskjema for Omsorg+ skal benyttes. 11. Bytte av bolig i Omsorg+ Leier av bolig i Omsorg+ kan søke om annen bolig i samme bygning eller i et annet Omsorg+. Søknad skal sendes til søkers bostedsbydel. Det er en forutsetning for bytte av bolig at det er ledig plass der søker ønsker å flytte, og at søker på vedtakstidspunktet kan prioriteres sammenlignet med andre søkere. Byrådet gjennomgår forskrift for tildeling av bolig i Omsorg+ etter en virketid på tre år, og fremmer eventuelle endringsforslag for bystyret. 12. Vedtak Bydelsdirektørene fatter vedtak etter denne forskriften. Et positivt vedtak om bolig i Omsorg+ skal angi begrunnelsen for vedtaket, type bolig søker skal få, antall rom, kontraktstype, og forutsetninger for fysisk tilgjengelighet til boligen. 13. Leietid Søker som har fått positivt vedtak om bolig i Omsorg+ skal gis en tidsubestemt leieavtale. 14. Bortfall av positivt vedtak om leie bolig i Omsorg+ Det skal fattes eget vedtak om bortfall av tilsagn på bolig dersom: a) søker takker nei til tilbud som er i samsvar med bydelens vedtak. Dersom boligen viser seg å ikke være tilstrekklig fysisk tilrettelagt på tildelingstidspunktet, skal søker gis et nytt tilbud. b) søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt, slik at søker ikke lenger fyller grunnkravene for å få leie bolig i Omsorg Oppfyllelse av positivt vedtak om leie av bolig i Omsorg+ Vedtaket anses oppfylt ved inngåelse av leiekontrakt i henhold til vedtaket. 16. Klageadgang Vedtak i henhold til forskriften kan påklages til nemnd. Klagen sendes den instans som har fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søkeren. Gjenstand for klageadgang ved eventuelt positivt vedtak er boligens fysiske tilgjengelighet. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser 17. Overgangsbestemmelser Inntil alle bydeler disponerer eget Omsorg+ gjelder følgende overgangsbestemmelser: a) søkere i bydeler uten Omsorg+ må søke til annen bydel gjennom sin egen bydel. Dersom søker bor i en bydel med Omsorg+, kommer ikke overgangsbestemmelsene til anvendelse. b) søker skal få informasjon fra egen bostedsbydel om hvilke bydeler som tilbyr Omsorg+. c) søkers bydel vurderer alene om grunnkravene i 5 8 er oppfylt. d) er grunnkravene oppfylt, vurderer bostedsbydelen i samarbeid med bydelene som har Omsorg+ om søker kan tildeles bolig. e) dersom bydelene med Omsorg+ ikke har ledige boliger, skal bydelene i samarbeid vurdere om søker kan prioriteres etter bestemmelsene i 9.

10 16. des. Nr f) Bydelene må ha kommet til enighet for at søker skal kunne prioriteres. Bydelene med Omsorg+ har det endelige ordet ved uenighet om søker bør prioriteres. g) Bostedsbydelen fatter deretter vedtak. 18. Endring i annen forskrift I forskrift 7. mai 2003 nr om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune 2, skal nytt tredje ledd lyde: Forskriften gjelder ikke boliger som er godkjent av byrådet som Omsorg+, boliger som disponeres av Friluftsetaten, boliger som leier har plikt til å bebo og boplikten er nødvendig for utføringen av arbeidet eller boliger som bebos av ansatte i Oslo kommune og anses som nødvendig virkemiddel for rekruttering av mangelpersonell. 19. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 16. des. Nr Forskrift om kommunale vedtekter til plan- og bygningslova, Eid kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 16. desember 2010 med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr , 78 og 107, jf. planog bygningslova av 27. juni 2008 nr , 30 2 og Kunngjort 31. mars 2011 kl Parkeringsvedtekter Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) 69, jf. plan- og bygningslova 27. juni 2008 nr Kapittel 1. Retningsliner for avkøyrsler og parkering av bilar, motorsyklar og syklar 1.1 Utforming/opparbeiding av parkeringsareal Parkeringsplassar og gate skal opparbeidast i samsvar med retningsliner etter Statens vegvesen sin normal for veg- og gateutforming (Handbok 017). 1.2 Bustadbygg Bustadbygg skal ha oppstillingsplass på eigen tomt eller på fellesareal for fleire tomter for 1 bil pr. bustad, samt 0,25 bil pr. bustad for besøkande. For hybelbygg krev ein tilsvarande for kvar andre hybel. 1.3 Kontor- og forretningsverksemd Bygg eller del av bygg som skal nyttast til kontor- eller forretningsverksemd, skal ha oppstillingsplass på eigen tomt eller på fellesareal for fleire tomter, for minst 1 bil pr. 50 m 2 bruksareal. Forretningsverksemder skal i tillegg ha areal for oppstilling av vare- og lastebilar. 1.4 Andre bygg Institusjonar, hotell, restaurantar, forsamlingslokale, teater, skular, idrettsanlegg, sjukehus og andre bygningsanlegg der særlege forhold gjer seg gjeldande, skal ha oppstillingsplass for bilar og tilfredsstillande ut- og innkøyringsforhold. Kapittel 2. Frikjøp av parkeringsplassar Kommunestyret kan samtykke i at det i staden for biloppstillingsplassar på eigen grunn eller på felles areal blir innbetalt ein sum pr. manglande plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Vedtekt om lager av farleg eller sjenerande art Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) 78 nr. 1, jf. plan- og bygningslova av 27. juni 2008 nr Det faste utvalet for plansaker kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farleg eller særleg sjenerande art, blir lagt innanfor kommunegrensa. Skiltvedtekter Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova av 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) 107, jf. plan- og bygningslova 27. juni 2008 nr Kapittel 1. Generelt 1.1 Føremål: Føremålet med vedtektene er å få skilt- og reklameinnretningar til å bidra til eit estetisk godt, funksjonelt og trafikksikkert utemiljø. 1.2 Dispensasjon Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningslova kapittel 19 kan handsamast administrativt. Dersom kommunen skal gje dispensasjon frå vedtektene, skal dette skje ut i frå ei heilskapsvurdering av skiltet sin utsjånad og tilpassing på den omsøkte staden.

11 16. des. Nr Vedlikehald og teknisk utføring Skilt og reklameinnretningar må tilfredsstille krava til mekaniske påkjenningar, og dei skal haldast ved like. Lause plakatrestar skal snarast mogleg overklistrast eller fjernast. Belysningsarrangement som ikkje fungerer fullt ut, skal sløkkast inntil vedlikehald er utført. Tavler som ikkje er i bruk skal reingjerast eller fjernast. Stativ som ikkje er i bruk skal fjernast. 1.4 Fjerning Kommunen kan gje pålegg om å fjerne eller endre innretningar som er i strid med desse vedtektene, eller som er oppsette utan nødvendig løyve. Unnatak frå denne regelen kan likevel gjerast dersom det er gjeve tidsavgrensa samtykke. Innretning som kan medføre fare kan i alle høve krevjast fjerna. Kapittel 2. Definisjonar 2.1 Reklameinnretning: Tekst, plakatar, plakatrammer, skilt, bilde, symbol, figurar, ballongar, vimplar, flagg, lys, segl og transparentar eller anna medium for formidling av bodskap om varer, tenester eller arrangement. 2.2 Skilt: Informasjons- og verksemdskilt som ikkje inneheld reklamebodskap. Logoar fell utanfor. 2.3 Lysreklame: Samleomgrep for alle typar skilt og reklameinnretningar som har lys eller er sjølvlysande. 2.4 Vindaugsreklame: Tekst, maling, folie eller tilsvarande som er påført vindaugsflate eller dørparti, eller så nær at det synest å vere som ein del av desse. 2.5 Reklametavle: Plate eller anna arrangement for montering av fast eller utskiftelig bodskap. 2.6 Gatebukkar: Flyttbare innretningar for plakatar, vimplar, flagg, vippeskilt, vareeksponering og anna lausfotreklame. 2.7 Tilfeldig reklame: Reklameinnretning og plakatar som klistrast eller vert hengt på veggar, stolpar, gjerder og liknande. 2.8 Logo: Landsdekkande kjeder sitt kjennemerke. 2.9 Eidsgata: Området frå Eidsgata nr. 1 til nr. 71, samt Rådhusvegen 1 og Sjøgata 2. Kapittel 3. Skilt og reklame på og ved bygningar og faste innretningar 3.1 Utforming Skilt og reklameinnretningar skal ha ei utforming som stettar estetiske omsyn både i høve til seg sjølv og det omkringliggande nærmiljø, og dei skal ikkje verke sjenerande. Dominerande skilt og reklame er ikkje tillate. Skilt og reklameinnretningar skal ikkje vere eller verke samanhengande over heile eller store deler av fasaden. Det er ynskjeleg at det vert nytta frittståande bokstavar og symbol. Dette skal særleg vurderast som utforming av skilt og reklameinnretningar på bygningar som inneheld fleire enn to verksemder. Dersom det av grafiske omsyn må nyttast bakgrunn, skal denne vere nøytral. På samanhengande bygningsrekkje skal det leggjast opp til einsarta lyssetjing og ei mest mogleg einsarta utforming på skilta. Det kan gjerast unntak for skilt som er naudsynte for funksjonar i bygget. 3.2 Skiltplan Kommunen kan krevje utarbeidd ein samla skiltplan for eit bygg, ei bygningsgruppe eller ei verksemd. Dette er særleg aktuelt: a) når omfanget og utsjånaden av eksisterande skilt og reklame på bygning/eigedom tilseier ei opprydding. b) ved nybygging eller ved endring av eksisterande fasade Skilt For kvar verksemd er det tillate med eitt uthengsskilt og eitt veggskilt på kvar fasade langs fortau eller gate. For bygningar som inneheld fleire enn to verksemder, er uthengsskilt forbode. Dersom verksemda har både logo og namn, vert dette rekna som eitt skilt. Uthengsskilt skal ha storleik og fargar som er tilpassa bygningen og anna skilting. Plassering av uthengsskilt frå ulike verksemder langs samanhengande fasadar skal samordnast. Uthengsskilt kan ha ein storleik inntil 1,0 m 2. Fri høgd over fortau skal være minst 2,5 m. Avstand frå fortauskant skal ikkje være mindre enn 0,5 m. Skiltet skal ikkje være til fare eller hinder for gåande. Det er opning for å nytte ein enkel vimpel som uthengsskilt, jf. punkt I Eidsgata med tilknytande tverrgater, må storleiken på skilt ikkje overstige 1,5 m 2. I andre område skal storleiken ikkje overstige 3 m 2. Bygningsstyresmakta kan gjere andre vurderingar utifrå bygningen sin storleik. Skilt eller reklameinnretningar må ikkje plasserast på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Gesimsar utforma som lysande kasser er ikkje tillate Informasjons- og tilvisningsskilt I bygning med fleire verksemder skal informasjons- og tilvisningsskilt så langt praktisk mogleg vere samla i ein felles presentasjon.

12 27. sept. Nr Plakatar Plakatar på vegg som er større enn 0,5 m 2 er å rekne som skilt. Det er ikkje tillate å setje opp tilfeldig reklame. Slike tiltak skal eventuelt setjast opp på særskilte tavler. Plakatar, transparentar og vimplar skal fjernast når dei er forelda Lyskassar Lyskasser skal utformast med tett front, slik at berre bokstavane og logoen lyser. Lyskassa skal framstå som ein integrert del av fasaden. Bakgrunnsfargen på plateskilt og lyskasser skal være nøytral og neddempa. 3.7 Gatebukkar For kvar verksemd er det tillate med to gatebukkar. For bygningar som inneheld fleire verksemder vil det vere tillate med to gatebukkar på kvar side eller fasade. Det bør leggast opp til at gatebukkane har ein mest mogleg einsarta utsjånad i Eidsgata. Ved plassering av gatebukkane, skal ein ta særleg omsyn til at ein ikkje skaper unødvendige hindringar for alminneleg ferdsel. 3.8 Vindaugsreklame Vindaugsreklame skal ikkje dekkje meir enn 30 % av glasflata. Reklame som er ein naturleg del av ei skiftande vindaugsutstilling er unnateke. Blending av vindauge er ikkje tillate Markiser Markiser skal vere tilpassa bygningen sin arkitektoniske utforming og fargar. Reklame på markiser er ikkje tillate. Det kan gjerast unntak for verksemda sin eigen logo eller firmanamn dersom den ikkje er dominerande, og utføringa elles er tilpasset bygningen sin form og farge Bannarar og liknande Bannarar, vimplar og liknande er berre tillate å bruke i tilknyting til spesielle markeringar eller arrangement. Løyve vert gjeve berre for eit nærare avgrensa tidsrom. Kapittel 4. Arenareklame 4.1. Arenareklame Arenareklame som er orientert inn mot sjølve området er tillate dersom denne ikkje ved storleik, utforming eller belysning er skjemmande eller til sjenanse for miljøet omkring. Kapittel 5. Bevaringsverdige og særprega miljø 5.1. Bevaringsverdige og særprega miljø Kommunen skal syte for at historisk, arkitektonisk eller annan kulturell verdi som knyter seg til ein bygning sitt ytre og omliggande miljø, så langt mogleg vert bevart. Skilt og reklameinnretningar skal i grafisk utforming, materialbruk, utføring og fargar vere underordna desse omsyna. 11. feb. Nr Forskrift om båndtvang for hund, Rennesøy kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Rennesøy kommunestyre 11. februar 2010 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 annet ledd og 11. Kunngjort 7. april 2011 kl Med hjemmel i hundelovens 6, 2. ledd, bokstav c) og e) er det for hele LNF-området i Rennesøy kommune fastsatt helårsbåndtvang. Her skal hunder holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt. Bakgrunnen er utstrakt beitebruk gjennom hele året, i kombinasjon med intensivt bruk av arealene til friluftsliv og rekreasjon. 2. Hund skal holdes i bånd hele året i tilknytning til boligområder og handleområder, parker, på kirkegårder, gravog urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, jf. hundelovens 6, 2. ledd, bokstav a) og b). 3. Eier, eller den som har ansvar for hunden, plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse. 4. Unntaksbestemmelser og straffeansvar m.m., for eventuelle overtredelser av denne forskrift følger direkte av hundeloven. 5. Denne forskrift trer i kraft straks etter at den er vedtatt og kunngjort. 27. sept. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Malvik kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Malvik kommunestyre 27. september 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 14. april 2011 kl

13 27. sept. Nr Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser b) brenning av papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke c) kaffebål, sankthansbål og liknende, bestående av rent trevirke. I eller i nærheten av skogsmark er det forbud mot åpen ild i perioden 15. april 15. september uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. 1 1 Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende forskrifter. Det henvises til forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn 8 2 og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern 9b. 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven 28, 2. ledd. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra vedtaksdato. Kommentarer Til 5 Unntak fra forbudet Det er gjort noen unntak fra det generelle forbudet i 4. Nedenfor kommenteres de enkelte unntak: Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser. Unntaket ventes ikke å gi vesentlig helse- eller miljøvirkning. Aktivitetene foregår hovedsaklig for mattilvirkning om sommeren med lav annen forurensningsbelastning. Det anses som en del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. Brenning av papir og rent avfallstrevirke i vedovn. Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir vil være nødvendig ved opptenning og derfor lite hensiktsmessig å forby, men det er ikke ønskelig at papirbrenning kommer til erstatning for de etablerte returordningene. Kaffebål og sankthansbål Kommunen kan tillate sankthansbål og liknende «kulturbål» ved å gjøre et unntak fra det generelle forbudet i forskriften. For å unngå større forurensning fra sankthansbål, er det viktig at avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. ikke brennes på sankthansbål. Til 6 Dispensasjon I foreliggende forskrift er det lagt inn mulighet for kommunen til å dispensere fra forskriften, etter søknad. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljø- og helsemessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør alltid vurderes. En eventuell dispensasjon vil bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. Kommunen kan

14 18. mai Nr ikke gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall, idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven 11, en myndighet kommunen ikke har. Til 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: Gi pålegg etter forurensningsloven 7 fjerde ledd Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven 73 Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven 74) Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven 74 Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven 78 og 79). 18. mai Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nes kommunestyre 18. mai 2010 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kunngjort 28. april 2011 kl I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og kommunaltekniske huseiergebyrer (heretter kalt prisoversikt). De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 3. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 4. Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (PBL) med tekniske forskrifter og veiledning. 5. Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant. 6. Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). 7. Forskrift 18. mai 2010 nr om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus (dette dokumentet). 8. Det til en hver tid gjeldende normalreglement for sanitæranlegg i Nes kommune. 9. Kommunaltekniske huseiergebyrer (prisoversikt). 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale, for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av egen enhet på eiendom hvor eiendommen er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, ev. festenummer/seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av egen enhet på eiendom hvor kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd eiendommen tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Det faste leddet av enhetens samlede årsgebyr for abonnentens kjøp av vann- og/eller avløpstjenester. Bruksareal: I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen følge de regler som er trukket opp i NS 3940 for bruksareal (BRA) med følgende unntak: Areal for hver enkelt boenhet beregnes for seg Forenklet kan man si at bruksareal (BRA) omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her seksjonering/sammenslåing av boenhet/næringsenhet eller endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte, nærings-/offentlig virksomhet.

15 18. mai Nr Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyr for tilknytning til kommunal vann og/eller avløpsledning beregnes pr. enhet. Enhet: Med enhet menes en boenhet, fritidsbolig/hytte, institusjonsenhet eller næringsenhet. Med boenhet forstås en selvstendig bruksenhet med ett eller flere rom, WC, kjøkkendel og separat inngang som sammen anvendes i en bestemt hensikt av èn bruker, som kan være eier eller annen bruksrettshaver. Med separat inngang menes egen eller separat (låsbar) inngang som for eksempel kan være plassert i felles trafikkareal (leilighetskomplekser, borettslag mv.). En næringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som benyttes til næringsvirksomhet (for eksempel kjøpesentre og kombinerte bygg). Privat stikkledning: Privat ledning tilknyttet det kommunale ledningsnettet, eid av abonnent eller i felleskap med flere abonnenter (felles privat). Forbruksgebyr: Enhetens målte eller stipulerte forbruk x gjeldende pris pr. m 3 for abonnentens kjøp av vann- og/eller avløpstjenester. Kommunaltekniske huseiergebyrer: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Gebyrene oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Målt forbruk Enhetens forbruk basert på vann målt over vannmåler. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Inkluderer gårdsbruk som er registrert i landbruksregisteret. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal; stipulert forbruk = BRA x omregningsfaktor (faktor oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret). Vannpost: Vann fra offentlig vannledning ført fram til eiendomsgrense til bygning uten innlagt vann. For eksempel sommervann til fritidsbolig. Årsgebyr: Det samlede gebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) pr. enhet som betales årlig for abonnentens kjøp av vann- og/eller avløpstjenester. II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Gebyr for leie av vannmåler Avlesningsgebyr Gebyr for plombering av vanninntak. Gebyrenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av prisoversikten. 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning for vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyr for tilknytning ilegges når det blir gitt tillatelse til et av følgende tiltak: Tilknytning av bebygd eiendom til offentlig avløpsledning Oppføring av bygg på eiendom tilknyttet offentlig avløpsledning Utvidelse av bygningsmassen. Ved førstegangstilknytning fastsettes engangsgebyret for tilknytning etter størrelsen på hver enhet, dog minimum 200 m 2 bruksareal (jf. 3) pr. enhet. Ved utvidelse baseres gebyret på økningen i bruksareal (jf. 3) pr. enhet, når 200 m 2 er oppnådd. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet hvor det legges inn vann, beregnes engangsgebyr for tilknytning for summen av hver enhets varmeisolerte deler. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker henholdsvis fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag på engangsgebyret for tilknytning. Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse det tidligere er betalt engangsgebyr for, kan det gjøres fradrag for det antall m 2 det tidligere er betalt gebyr for på samme gårds- og bruksnummer.

16 18. mai Nr Engangsgebyr for tilknytning utstedes når igangsettingstillatelse gis/meldingen er godkjent, eller når eksisterende bygg kobles til kommunens vann og/eller avløpsnett og tilknytning er meldt. Engangsgebyr for tilknytning utstedes til eier/fester av eiendommen. Gebyrenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av prisoversikten. 6. Årsgebyr Årsgebyr for vann- og avløpstjenester belastes abonnenten og betales per enhet. Årsgebyr skal beregnes fra og med måneden etter at enheten er tilknyttet kommunalt ledningsnett. For tilbygg/påbygg på boligeiendom endres grunnlaget for årsgebyr normalt 6 måneder etter at igangsettingstillatelse er gitt eller melding er behandlet. Årsgebyret består av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Forbruksgebyret baseres på målt eller stipulert forbruk. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 8. Målt forbruk: Næringsvirksomhet inkl. gårdsbruk, offentlig virksomhet, eiendommer med svømmebasseng og alle nye hus byggemeldt etter 1. januar 1998 skal betale årsgebyr etter målt vannforbruk og pris pr. m 3. Årsgebyr beregnes da som: Årsgebyr (kr) = abonnementsgebyr + målt forbruk (m 3 ) x pris (kr/m 3 ) Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk, dvs. basert på installert vannmåler. Abonnenten kan etter installasjon av vannmåler ikke gå tilbake til å få fastsatt forbruksgebyr etter stipulert forbruk. Stipulert forbruk: For boliger som ikke har installert vannmåler, skal abonnenten betale forbruksgebyr etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal (BRA, jf. 3) og pris pr. m 3. Ved beregning av gebyr etter areal benyttes omregningsfaktor som framkommer av prisoversikten. Årsgebyr for stipulert forbruk beregnes som: Årsgebyr (kr) = abonnementsgebyr + BRA (m 2) x omregningsfaktor x pris (kr/m 3 ) Vannpost: For bygninger med vannpost består årsgebyret av et halvt abonnementsgebyr i tillegg til stipulert årlig forbruk. Stipulert forbruk for vannpost fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av prisoversikten. Årsgebyr for vannpost beregnes som: Årsgebyr (kr) = ½ abonnementsgebyr + stipulert forbruk x pris (kr/m 3 ) Gebyrenes størrelse samt omregningsfaktor, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av prisoversikten. 7. Bestemmelser for bruk av vannmålere For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: For abonnenter i Nes kommunes vannverksområde er måleren kommunens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren. Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler. Gebyret inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler, utskiftning etter eventuell skade og eventuell flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen. Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning til hovedledning. I de tilfeller en eiendom har flere enheter, skal det installeres en vannmåler for hver enhet. Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for kontroll, avlesning, vedlikehold og plombering. Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, stipuleres vannforbruket for vedkommende termin. Kommunen kan, etter skriftlig søknad fra abonnenten, utføre kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en målefeil på minst 10 % utføres justering, eventuell utskiftning av måleren uten utgifter for abonnenten. I motsatt fall betaler abonnenten omkostningene for kontrollen. Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at registrert målerstand blir rapportert inn til kommunen til fastsatt tid. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen etter purring vil kommunen foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av prisoversikten.

17 18. mai Nr Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent, med annen bebyggelse enn boliger, er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan årsgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til årsgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Vannlekkasje Abonnenten er ansvarlig for at egne stikkledninger og installasjoner er i god stand, det skal føres tilsyn med dette for å forhindre vannlekkasje og slik at en eventuell vannlekkasje oppdages på et tidlig tidspunkt. Abonnenten skal snarest mulig melde kommunen om lekkasje som har oppstått. Forbruk av vann som følge av vannlekkasje på privat ledning som abonnenten burde ha oppdaget blir belastet abonnenten, med mindre andre vektige hensyn framlegges kommunen for vurdering. Dersom lekkasjevann ikke måles av vannmåler, vil kommunen estimere vannmengden som er tapt ved lekkasjen. Det skal svares både vann- og avløpsgebyrer i forbindelse med lekkasje. Dersom lekkasjevannet beviselig ikke belastes kommunens avløpsnett, kan deler av forbruksgebyret for avløp frafalles. 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Det betales ikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan i henhold til plan- og bygningsloven 89 kreve at abonnenten utbedrer privat stikkledning og sanitæranlegg innen angitt frist. Kostnad i forbindelse med utbedring bæres av abonnent. Kommunen kan gi abonnent pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven 7, 4 ledd. I henhold til forurensningsloven 73 kan det ilegges et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når frist er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen for abonnentens regning sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven Innbetaling av gebyrer Eier/fester av eiendommen står ansvarlig for betaling av gebyrene. Årsgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Årsgebyret betales à konto fordelt over 4 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à kontobeløpet. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett og anboringspunktet er plombert av kommunen. Abonnementet opphører når mottatt melding om at enhet er frakoblet, er bekreftet av kommunen. Gebyr for plombering av vanninntak vil påløpe ved gjenåpning av vanntilførsel, gebyret dekker både plombering og gjenåpning. Gebyrets størrelse fremkommer av prisoversikten. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, dersom arealet (BRA) ikke er endret. III. Avsluttende bestemmelser 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Både årsgebyrer og engangsgebyrer for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av Nes kommunestyre. Kommunestyret kan delegere denne myndighet til annet organ. 14. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i Forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.

18 3. mars Nr Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 18. mai Samtidig oppheves forskrift 18. november 2003 nr om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus. 25. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Grue kommunestyre 25. oktober 2010 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 og 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl I I forskrift 5. juli 1982 nr til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue kommune, Hedmark gjøres følgende endringer: Til lovens 4, tredje ledd: skal lyde: 1. Bruk av motorfartøy er tillatt på Hukusjøen, Glomma, Skasen, Røgden, Rotbergsjøen og Frysjøen. På Vesle- Skasen er største tillatte hastighet 4 knop. På Rotbergsjøen og Frysjøen er kun elektrisk motor tillatt. Til lovens 5 b: skal lyde: 2. Landing og start med luftfartøy er tillatt på Hukusjøen, Glomma, Røgden og Skasen (unntatt Vesle-Skasen). Endringene trer i kraft 25. oktober II 3. mars Nr Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Nissedal kommune, Telemark Heimel: Fastsett av formannskapet i Nissedal kommune 3. mars 2011 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 annet ledd bokstav f. Kunngjort 10. mars 2011 kl På grunn av store snømengder og av omsyn til viltet, blir det innført ekstraordinær bandtvang for hund i Nissedal kommune. Dette betyr at alle hundar skal haldast i band eller vera forsvarleg innestengd eller inngjerda. 2. Forskrifta trer i kraft frå 3. mars 2011 og gjeld fram til ordinær bandtvang startar 1. april mars Nr Forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps, Østfold Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune 3. mars 2011 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) 3 og 4, og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15, 16, 17 og 18. Kunngjort 10. mars 2011 kl Virkeområde Forskriften gjelder fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps i Østfold fylke. I Øyeren (til Mørkfoss), Tista elv, Enningdalselva og i Glomma sør for Vamma er det i tillegg fastsatt egne regler for fiske. 2. Åpning for fiske I tillegg til de artene som er nevnt i innlandsfiskeforskriften, åpnes det for fangst av gjørs (Stizostedion lucioperca), asp (Aspius aspius), flire (Blicca bjoerkna) og edelkreps (Astacus astacus). 3. Fiske i elver og bekker I elver og bekker (med unntak av Glommas hovedløp), og i vann og tjern ut til 50 meter fra elve-/bekkeos hvor det går ørret, er det kun tillatt å bruke stang og håndsnøre. Bestemmelsen gjelder ikke for fangst av edelkreps. 4. Fredningsbestemmelser I elver og bekker (med unntak av Glommas hovedløp) er fiske etter ørret forbudt fra og med 1. oktober til og med 30. november. 5. Minstemål For følgende arter er det fastsatt minstemål: a) Ørret 25 cm b) Gjørs 42 cm

19 9. mars Nr c) Asp 30 cm d) Edelkreps 9,5 cm. Fiskens lengde måles fra snutespiss til enden av halefinnens ytterste spiss. Edelkreps måles fra pannehornets spiss til enden av halen. 6. Merking av fiskeredskap Faststående redskap skal være merket med eierens navn og adresse på lett synlige bøyer. 7. Dispensasjon Fylkesmannen i Østfold kan dispensere fra 2, 5 bokstav b, 5 bokstav c og 5 bokstav d og Østfold fylkeskommune kan dispensere fra 3, 4, og 5 bokstav a i denne forskriften. 8. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 3. mars Samtidig oppheves forskrift 23. november for fiske i Østfold fylke fastsatt av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. 1 Ikke kunngjort i. 3. mars Nr Forskrift om bandtvang for hundar, Leikanger kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Leikanger kommunestyre 3. mars 2011 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 annet ledd. Kunngjort 17. mars 2011 kl Eigar eller innehavar av hund i heile Leikanger kommune skal halda hunden i band eller forsvarleg innestengd i heile beiteperioden for bufe frå 1. april til 1. november. 2. Bandtvang gjeld ikkje for: a) dresserte gjetarhundar i arbeid b) tenestehund i arbeid, under lovleg trening eller prøving c) hund nytta i ettersøk etter såra eller sjukt vilt d) jakthundar som vert nytta under lovleg jakt, under lovleg trening eller prøving og som blir følgt av eigar eller innehavar og som har godkjent sauereinheitsbevis e) hund som vert nytta til lovleg uttak av rovvilt f) organisert trening av brukshundar. 3. I Leikanger kommune har ikkje hundar tilgang til barnehagebygningar, skular og kyrkjer. Hundar har heller ikkje adgang til kyrkjegardar. Det er unntak for førarhund og tenestehundar i arbeid eller trening. 4. Eigar eller den som har ansvaret for hund pliktar å fjerne ekskrement som hunden etterlet seg i bustadområde, gangveg, idrettsanlegg og friområde tilrettelagt for ålmenta. 5. Mynde til å utforma hasteforskrift for innføring av ekstraordinær bandtvang er delegert til rådmannen. Når ekstraordinær bandtvang vert innført, er det ikkje høve til unntak frå sikringsregelen, jakthundtrening eller jaktprøver. 6. Brot på denne forskrifta er straffbart. 7. Forskrifta trer i kraft straks. 9. mars Nr Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Skedsmo kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 3. november 2010 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 9. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr Kunngjort 17. mars 2011 kl I I forskrift 29. november 1999 nr om politivedtekt, Skedsmo kommune, Akershus gjøres følgende endringer: 3 skal lyde: På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren og/eller forretningsdrivende gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. Arrangør og/eller forretningsdrivende er ansvarlig for å organisere slik kø.

20 11. mars Nr På offentlig sted er det forbudt uten kommunens tillatelse å søke erverv ved omsetning av varer. Omsetningen må eventuelt bare foregå på anvist sted. 4 skal lyde: Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet minimum 7 virkedager før arrangementet skal finne sted. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame el.l. eller gjøre bruk av gående kjørende, flygende og rullende reklame samt bruk av lyskanoner til samme formål. Endringene trer i kraft 1. april II 9. mars Nr Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Arendal kommunestyre 17. juni 2010 og 24. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 9. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr Kunngjort 17. mars 2011 kl I I forskrift 7. november 1997 nr om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder gjøres følgende endringer: 3 skal lyde: På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. På offentlig sted er det forbudt uten kommunens tillatelse å søke erverv ved omsetning av varer og tjenester. Disse virksomheter må eventuelt bare foregå på anvist sted. 4 skal lyde: 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Den som på offentlig sted vil samle inn penger, må på forhånd ha gitt melding til politiet. Endringene trer i kraft 1. april. II 11. mars Nr Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 35 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl Formål Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper som myr, ferskvann/våtmark, urskog/gammelskog, høgstaudebjørkeskog, kalkrike områder i fjellet, rasmark og naturbeitemark vakre og egenartede landskap særpregede kvartærgeologiske forekomster kulturminner.