Fra frykt til trygghet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra frykt til trygghet"

Transkript

1 Fra frykt til trygghet Søknad om TV-aksjonen 2011

2 Hver dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Dette er en uakseptabel og helt unødvendig trussel som rammer sivile barn og voksne, over hele verden. Innhold: 03 Leder 04 Kapittel 1: Fra Frykt til Trygghet 10 Kapittel 2: Slik jobber vi for å gi tryggheten tilbake 14 Kapittel 3: Dette er Norsk Folkehjelp 17 Kapittel 4: Dette skal pengene fra TV-aksjonen gå til 30 Kapittel 5: Kontrollrutiner og budsjett 32 Kapittel 6: Aksjons- og informasjonsplan [Norsk Folkehjelp er leverandør av trygghet til millioner av mennesker i minerammede land.] Norsk Folkehjelp er med og fjerner denne trusselen. Hver dag graver vi frem og uskadeliggjør miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon. Men kanskje enda viktigere vi fjerner frykten. Og når det skapes trygghet, åpnes muligheten for gjenoppbygging og utvikling. Norsk Folkehjelp er en av verdens største humanitære mineryddeorganisasjoner. Vi fjerner de tause morderne hver dag, men oppgaven er fremdeles enorm. 70 land er rammet av miner og klasebomber. Vi jobber i 18 av dem. Med dagens tempo vil vi måtte holde på i flere tiår før trusselen er borte. Med midler fra TV-aksjonen kan arbeidet gjøres raskere og enda flere liv vil bli spart. Vi begynte vår humanitær mine- og eksplosivrydding i Kambodsja i På samme tid vokste det fram en global forståelse av at antipersonellminer var uakseptable våpen som måtte forbys. Vi brukte våre praktiske erfaringer fra minerydding i dette politiske arbeidet. Etter fem års kamp undertegnet 122 land minekonvensjonen i Canada i Med denne avtalen ble all bruk, produksjon, lagring og distribusjon av antipersonellminer forbudt. Elleve år senere ble en ny viktig avtale undertegnet i Oslo. I desember 2008 samlet hundre land seg om å forby klasebomber. Også denne gangen spilte Norsk Folkehjelp en vesentlig rolle i å få på plass avtalen som forbyr all bruk, produksjon, lagring og distribusjon av klasebomber. Tenk om du alltid var redd for at noe fryktelig skulle skje. Tenk om denne frykten skremte barna dine vekk fra fotballbanene, skremte folk fra å ferdes på veiene, skremte bøndene i bygda di fra å dyrke mat. Miner gjør at millioner av mennesker lever med denne frykten hver eneste dag. Og frykten er berettiget. Over hele verden, hver eneste dag, blir sivile drept og lemlestet av miner og klasebomber. Selv om krigen er over, holdes friheten fortsatt som gissel. Frykten er et enormt hinder for utvikling for nåværende og framtidige generasjoner. Norsk Folkehjelp vet at det er mulig å rydde verden for frykt med hele Norges hjelp er det mulig. La oss sammen legge ut på den livsviktige reisen fra frykt til trygghet. Vårt arbeid i disse nedrustningsprosessene viser at det er mulig for en liten norsk organisasjon å være med å forme internasjonal humanitær politikk. Først og fremst fordi våre mineryddere, med fare for egne liv, opererer i virkelighetens mine- og klasebombefelt. Men avtalene fjerner ikke minene eller klasebombene som ligger i bakken eller den frykten de skaper. Norsk Folkehjelp gjennomfører store og komplekse humanitære eksplosivryddeprogrammer i mange land. Vi kan vise til høy kvalitet og få ulykker. Dette har gjort at vår stemme blir hørt. Vårt engasjement og arbeid skaper trygghet og utvikling. Samtidig styrkes troen på at en verden fri fra trusselen fra miner og eksplosiver er innen rekkevidde. Men arbeidet koster. Hver eneste dag, året rundt, gjennomsøker vi og våre partnere områder med landminer og eksplosiver etter krig. Med ett mål for øye: å gjøre hverdagen trygg for millioner av mennesker som daglig lever med frykten for å miste sine barn eller egne liv. Norsk Folkehjelp fikk TV-aksjonen senest i Midlene vi mottok har betydd enormt for vårt arbeide i de 16 årene som har gått. Dersom vi blir tildelt TV-aksjonen i 2011, vil det sette oss i stand til å hjelpe millioner av mennesker til et tryggere liv. Forsidefoto: Werner Anderson. Fotokreditering: Werner Anderson, Kirsti Knudsen, Tor-Henrik Andersen, Trygve Bølstad, Norsk Folkehjelp, Dan Church/Jawad Metni, Courtsey Awad Awad AFP, Kristine Lindberg, Federico Vlsi, Elin Høyland, John Rodsted, Cecilia Skepp-Antonisen, Allison Locke, Lena Fiske, Borgar Jønvik/Lokalavisa Verran-Namdalseid. Petter Eide Generalsekretær 2 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 3

3 [Noy (8) overlevde] [Sivohn (6) overlevde] [Kampho (14) døde.] [Vee (12) døde.] [Joy (10) overlevde] [Thanghe (11) døde] [Som (12) døde.] Kapittel 1 Fra frykt til trygghet [Watshana (4) overlevde] [Dokthjan (2) overlevde.] Laos, 17. januar 2008: Ni barn var ute og lekte i landsbyen sin da de fant noe de trodde var en ball. Ballen var en klasebombe. Da den eksploderte ble fire av barna drept. De fem andre overlevde med mindre skader. To år gamle Dokthjan overlevde fordi han satt beskyttet på ryggen til storebroren sin. Storebroren ble drept. Denne tragedien er unik av kun én grunn: Historien ble fortalt. Hver dag rammes barn og voksne av miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Det er altfor mange slike historier, verden over, som aldri blir gjort kjent. Det er nettopp dette Norsk Folkehjelp ønsker med TV-aksjonen 2011: Å gi oppmerksomhet til de millioner av barn, kvinner og menn som daglig lever med frykten for de tause morderne i bakken. Ikke nok med at miner og klasebomber dreper og lemlester mennesker hver eneste time. Eksplosivene hindrer også jordbruk, skolegang, handel og økonomisk utvikling. Land som allerede er satt tiår tilbake som følge av krig eller intern uro, opplever hvordan frykten for krigens søppel hindrer samfunnets fremtid. Vårt ønske er at TV-aksjonen 2011 skal være en nasjonal dugnad for å gjøre menneskers nærmiljø til et trygt sted for lek, liv og samfunnsmessig utvikling. Vi vet at det er mulig å få til! Norsk Folkehjelp rydder veien fra frykt til trygghet Miner og klasebomber er virksomme i flere tiår etter at en krig er over. Årlig drepes og lemlestes tusener av uskyldige sivile av disse våpnene. Dette er meningsløse lidelser. Norsk Folkehjelps mine- og eksplosivryddere fjerner en umiddelbar trussel for folks liv og helse, og gir samtidig muligheten for en trygg hverdag. Eksplosivene gjør områder på millioner av kvadratmeter livsfarlige å ferdes i. Likevel trosser mange fattige bønder faren fordi de ikke har noe annet valg hvis de skal brødfø familiene sine. Bare ved å fjerne denne trusselen blir det mulig å starte gjenoppbygging og økonomisk utvikling. 4 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 5

4 Vårt arbeid med mine- og eksplosivrydding er møysommelig og krevende. Hver dag skaper vi resultater ved å frigjøre veier og jordbruksområder, og ikke minst ved å gjøre skoler trygge. Krig og konflikt tar slutt, og internasjonale avtaler om nedrustning signeres. Men fredsavtaler fjerner ikke krigens søppel. Det er kostbart og risikabelt å rydde opp etter krig, og derfor fortsetter miner og ueksploderte bomber å terrorisere millioner av mennesker, hver eneste dag, i tiår etter tiår. Mine- og eksplosivrydding er den eneste løsningen. Norsk Folkehjelp har utviklet et sett med verktøy for å sikre rask og kostnadseffektiv rydding. Vi kartlegger problemene, rydder med manuelle team, ved hjelp av hunder og maskiner, og bygger lokal kompetanse slik at jobben kan videreføres uten oss. Samtidig brukes våre praktiske erfaringer i et langsiktig politisk påvirkningsarbeid for å hindre at nye miner og klasebomber produseres, spres og brukes igjen. Norsk Folkehjelp er en av verdens største organisasjoner innen humanitær minerydding. I løpet av 18 år har vi og våre lokale partnere ryddet millioner av kvadratmeter land i lokalsamfunn der sivile bor. I Mosambik har bønder fått tilbake åkrene sine, i Angola har skoleveier og infrastruktur blitt gjenåpnet, og i Bosnia-Hercegovina har familier kunnet flytte tilbake til sine hjem. Men mange lever fremdeles med frykten i livsfarlige områder. Fortsatt rammes mennesker, og historiene deres blir sjelden fortalt. Mine- og eksplosiv-rydding er et kappløp mot tiden. Minerydding er en enkel ligning: penger + rydding = liv. Jo mer penger som bevilges til rydding, jo [Norsk Folkehjelp er ikke bare en av verdens ledende mineryddeorganisasjoner, men også en av få organisasjoner engasjert i praktisk minerydding, utvikling av ny teknologi og påvirkningsarbeid.] Norads evaluering, desember 2009 raskere kan oppgaven løses og jo flere liv kan reddes. Med midler fra TV-aksjonen kan Norsk Folkehjelp hindre at flere drepes og lemlestes av miner og klasebomber, og gjøre livsfarlige områder trygge. Retten til å bevege seg fritt Alle mennesker har rett til å leve uten fare for livet. Når miner og klasebomber er borte kan gjenoppbyggingen begynne. Først da kan barn og voksne ferdes trygt, jordbruksområdene tas i bruk, og folk slipper å leve med en konstant frykt for å bli skadet eller drept. I noen av de hardest rammede områdene i Sudan, Bosnia- Hercegovina, Libanon og Laos er det å hente vann, samle ved, dyrke mat eller å gå til skolen livsfarlig. Enorme arbeidsmengder gjenstår Norsk Folkehjelp anslår at det fortsatt ligger flere titalls millioner miner nedgravd i bakken i land over hele verden. Når det gjelder klasebomber vet vi at de har vært brukt i 32 land, og vi anslår at 440 [Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser] FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 13 millioner småbomber har blitt spredt over disse landene. Det vil si at ca 132 millioner har blitt liggende igjen ueksploderte og representerer i dag samme fare som en landmine. Milliarder av klasebomber ligger fremdeles på lager i omkring 85 land. Klasebomber forårsaket flere drepte og skadde i Irak i 2003 og i Kosovo i 1999, enn noe annet våpen. Og bombene fortsetter å drepe lenge etter at krigen er over. Bare i Laos ligger det om lag 70 millioner klasebomber igjen etter krigen på 1970-tallet. På verdensbasis ligger det mer enn 130 millioner annen ueksplodert ammunisjon klare til å drepe. Og i det første året etter krigen mellom Israel og Libanon drepte og skadet klasebomber mer enn 200 sivile mennesker. Statistikken viser at mellom prosent av de som rammes er sivilbefolkning, ikke Med storebror som skjold overlede Dokthjan (2) klasebombeulykken 17. januar 2008 Norsk Folkehjelps humanitære minearbeid er en forutsetning for utvikling. Gjennom å rydde miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon bidrar vi til å skape samfunn der folk kan leve, med en god sosial, økonomisk og helsemessig utvikling. [Vi er dypt bekymret for at sivile fortsetter å bære byrden fra væpnede konflikter.] Konvensjonen mot klasevåpen signert i Oslo soldater i krig. Bare i 2009 drepte eller skadet landminer, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon mennesker bare i Sannsynligvis er disse tallene mye høyere, siden de hardest rammede landene ikke har noe system for å registrere antall ofre. Frykt hindrer utvikling For de få som overlever en eksplosjon er behovet for oppfølgning kostnadskrevende og langvarig. Veien fra å være familiens hovedforsørger til å havne nederst på rangstigen er kort når du mister en fot eller arm, og i fattige land stiller funksjonshemmede bakerst i køen. Skadene som påføres menneskene i disse landene er en stor belastning på et fra før av sårbart helsesystem. I tillegg gjøres dyrkbar mark, boområder og viktig infrastruktur utilgjengelig, noe som hindrer muligheten for å skape vekst og utvikling i landene som er rammet. Gjennom snart 20 års erfaring kan vi dokumentere hva miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon medfører av økonomiske kostnader. Det vi ikke kan dokumentere, er følelsen av å leve med en konstant frykt for ditt eget og dine barns liv hver eneste dag. 6 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 7

5 Hva er en landmine? En landmine er eksplosiver som plasseres på eller under bakken, og som utløses når et menneske tråkker på den eller et kjøretøy kjører over den. De kan også utløses ved hjelp av snubletråd. De er laget for å drepe eller skade, og er virksomme i flere tiår etter at de ble lagt ut. Den eneste måten å fjerne trusselen fra miner på, er å fjerne hver eneste mine. Hvorfor er det så viktig å fjerne dem? Landminer utgjør en trussel for sivile i mer enn 70 land rundt omkring i verden. Hvert eneste år drepes eller skades tusener av uskyldige mennesker som er på feil sted til feil tid. Landminer beslaglegger viktig infrastruktur, og hindrer gjenoppbygging etter krig, og sosial og økonomisk utvikling. Folk som måtte flykte fra krig og konflikt blir boende i midlertidige flyktningleire fordi de ikke kan vende tilbake til sine opprinnelige bo-områder på grunn av miner. Landminekonvensjonen Minekonvensjonen fra 1997, forbyr all produksjon, lagring og handel med antipersonellminer. Avtalen er gjeldende folkerett fra mars Per august 2008 har 156 stater ratifisert avtalen. 37 land har ikke undertegnet avtalen, deriblant Russland, USA, Finland og de fleste statene i Midtøsten. Når et land har ratifisert avtalen forplikter de seg til å fjerne alle miner i landet innen ti år. Hva er en klasebombe? En klasebombe er en beholder med opp til flere hundre småbomber, som kan droppes fra fly eller skytes opp fra bakken. Når beholderen åpner seg i luften spres småbombene over et område som kan være like stor som flere fotballbaner. Derfor er det vanskelig å skille mellom sivile og militære mål. Mange av småbombene eksploderer heller ikke som de skal og blir derfor liggende igjen og fungerer som landminer. Klasebomber fortsetter derfor å drepe og lemleste sivile som forsøker å bygge opp igjen livene sine etter en konflikt. De kan utgjøre en trussel i flere årtier etter at konflikten er over. Hvorfor er det så viktig å fjerne dem? Klasebomber utgjør en trussel mot sivile i mer enn 30 land rundt om i verden, og har skadet og drept uskyldige sivile i mer enn 40 år. En tredjedel av alle ofrene for klasebomber er barn. Klasebombekonvensjonen I desember 2008 ble klasebombekonvensjonen underskrevet i Oslo av mer enn 100 land. I mars 2010 hadde 30 av disse landene ratifisert avtalen, og klasebombekonvensjonen kan endelig tre i kraft som en internasjonal lov den 1. august Loven forbyr blant annet produksjon, lagring og handel av klasebomber. Land som signerer forplikter seg også til å rydde ueksplodert ammunisjon fra klasebomber i landet innen ti år. Fakta om landminer og klasebomber Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 8 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 9

6 Kapittel 2 Slik arbeider Norsk Folkehjelp for å gi tryggheten tilbake Siden minekonvensjonen trådte i kraft i 1997 er mer enn 44 millioner miner på lagre rundt om i verden blitt ødelagt. Mer enn 2,5 millioner utlagte miner har blitt funnet og ødelagt, og så mye som 20 millioner eksplosive rester har blitt tatt hånd om. Totalt sett har 12 minerammede land blitt minefrie i perioden etter konvensjonen. Og mer enn kvadratkilometer farlige områder er trygghetsklarert som følge av humanitære mineaktiviteter. Som et resultat av dette har antall ofre for miner og eksplosiver sunket betraktelig på verdensbasis. Dette er helt konkrete resultater av kampen mot landminer. I 2008 var vi sentrale i arbeidet med å få på plass en tilsvarende avtale om et forbud mot klasevåpen. I år trer denne avtalen i kraft, men vi er allerede godt i gang med å rydde klasebomber. Vårt arbeid er konkret Hver dag jobber Norsk Folkehjelp med å fjerne og uskadeliggjøre miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon i 18 hardt mine- og eksplosivrammede land. Vi stiller med snart 20 års kompetanse og erfaring fra dette arbeidet. For å utføre arbeidet raskt, sikkert og kostnads-effektivt, stiller vi oss tre sentrale spørsmål før vi begynner: Hvor er problemet størst og hvor vil det ha størst effekt å rydde? Norsk Folkehjelp driver et operativt og praktisk kartleggingsog ryddearbeid i de land og regioner som er hardest rammet, for å snarest mulig unngå tap av liv og skape trygghet, utvikling og gjenoppbygging. Hvem kan gjøre jobben og hvordan setter vi folk i stand til å ta ansvar selv? Norsk Folkehjelp driver praktisk samarbeid og rådgivning med myndighetene i de rammede landene, slik at de selv blir i stand til å ta ansvar for sine problemer og forpliktelser ovenfor befolkningen. Hva skal til for å unngå nye klase- og mineproblemer? Norsk Folkehjelp bruker våre praktiske erfaringer fra arbeid i felt inn i politisk arbeid på internasjonalt nivå. Målet er å sikre en global politikk som bidrar til at internasjonale avtaler respekteres, og at de skaper konkrete resultater. En komplett verktøykasse for mine- og eksplosivrydding Det finnes ikke én løsning på rydding av miner og klasebomber. Hvert område har spesielle utfordringer og egenskaper, avhengig av konfliktens omfang, lengde og type. Landskap, klima og infrastruktur setter også betingelser. Derfor har vi utviklet en komplett verktøykasse for mine- og eksplosivrydding: Kartlegging For å få oversikt over mine- og eksplosivproblemet i et område, samles først all tilgjengelig informasjon. Hvilke steder er minelagt og hva er utfordringene i dette området i forhold til topografi, vegetasjon og tilgjengelighet? Hva slags miner finnes i området? Utgjør de en umiddelbar trussel mot lokalbefolkningen? Har det forekommet mange ulykker? Og hvordan påvirker minene i området lokalbefolkningen sosialt og økonomisk? Når vi har en helhetlig oversikt, igangsettes tiltak slik at våre ressurser brukes på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Kontakt med lokalsamfunnet er en essensiell del av kartleggingsarbeidet. Det er beboerne i et område som skal leve med resultatet av vårt arbeid. De er også en veldig god kilde til informasjon om hvilke problemer de er omgitt av. Norsk Folkehjelp er en av verdens fremste organisasjoner innen humanitær mine- og eksplosivrydding. Antall ofre har sunket på verdensbasis, men dessverre gjenstår det et betydelig arbeid før trusselen fra miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon er borte. Millioner av eksplosiver er fjernet, men vi er enda ikke i mål. Manuell rydding Vår viktigste ressurs er våre lokalt ansatte kvinner og menn som vi har spesialutdannet. Mine- og eksplosivrydderens jobb er den samme i dag som for 20 år siden: Centimeter for centimeter blir bakken undersøkt med en metalldetektor eller rake. Når et signal mottas eller gjenstander oppdages, må rydderen ned på kne med kniv og spade å pirke forsiktig etter det som kan være en mine eller en annen type ueksplodert ammunisjon. Når minen eller bomben avdekkes, fjernes den og uskadeliggjøres. Ofte må rydderen jobbe i vanskelig tilgjengelig terreng, fordi områder har stått urørt i lengre tid på grunn av livsfaren. Det forsinker oss, men må likevel gjøres: Hvis ikke hver eneste mine eller ueksplodert ammunisjon fjernes, vil de fortsette å være en trussel mot lokalbefolkningen videre inn i framtiden. 10 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 11

7 Mine- og eksplosivhunder Hunder kan trenes til å lukte sprengstoff fra ueksplodert ammunisjon, og er svært effektive der hvor minene er lagt ut tilfeldig og usystematisk. Hunder finner i gjennomsnitt en mine eller annen ammunisjon 20 ganger raskere enn ved manuell rydding, og de kan finne eksplosiver med så lite metallinnhold at vanlige metallsøkere ikke ville fungert. Hundene markerer ved å sette seg ned hver gang de finner en mine eller annen ueksplodert ammunisjon i felt. Objektet fjernes så av en eksplosivrydder. Norsk Folkehjelp driver verdens ledende senter for avl og trening av minehunder i Sarajevo. Det tar et drøyt ett år med krevende opplæring og lek før hundene er ferdig skolert og klare for oppdrag i felt. Senteret har en avlskapasitet på 100 valper per år, og det er kun to tredjedeler som består opplæringen. Norsk Folkehjelp har også regionale treningssentre i Etiopia, Jordan og Kambodsja. Mekanisk rydding Pansrede maskiner som er utstyrt med ulike former for jordfresere, roterende kjettinger eller kniver, kjøres over et minefelt. Jordfreseren slår opp, ødelegger eller utløser miner og annen ueksplodert ammunisjon som ligger i bakken. Deretter går ryddere, gjerne sammen med hunder, over området og kvalitetssikrer at det ikke ligger noen igjen. Mekanisk rydding er effektivt på for eksempel store flater, og svært nyttige til å avgrense minefeltene. Ingen vet hvor store minefeltene er, og maskinen kan fort avgrense leteområdet. Å lære og leve med faren I minerammede områder får befolkningen tilbud om sikkerhetsopplæring. På kursene lærer deltagerne om ulike typer miner, og hvordan de kan lære å minimere risikoen for ulykker. Kursene holdes både for barn og voksne, og bidrar til å redusere antall mineulykker kraftig. Kursene er kreative, der både drama, tegneserier, plakater og lignende benyttes for å øke bevisstheten om hvordan de kan lære å leve med miner i nabolaget. Kompetanseoverføring Norsk Folkehjelps mine- og eksplosivarbeid skjer i tett samarbeid med lokale myndigheter i landene vi jobber i. Målet er at de selv på sikt løser sine problemer. Vi har to måter å overføre kompetanse på: Våre eksperter utdanner lokal arbeidskraft til ryddingsprogrammer, noe som bidrar både til sysselsetting og utviking. Blant rydderne finnes mange demobiliserte soldater som selv en gang plantet minene som de i dag rydder med Norsk Folkehjelps logo på uniformen. Alternativt stiller vi vår ekspertise tilgjengelig, slik at våre erfaringer fra planlegging og gjennomføring av slikt arbeid blir overført. På den måten kan myndighetene selv ta ansvar for å rydde opp i sine mine- eller klaseproblemer. Politisk påvirkningsarbeid Parallelt med selve ryddingen av miner og klasebomber har Norsk Folkehjelp vært en sentral og sterk bidragsyter for å få på plass to viktige internasjonale forbudsavtaler: Landminekonvensjonen forbyr all bruk, produksjon, lagring og handel med antipersonellminer, og trådte i kraft i Denne konvensjonen har spart titusener av menneskeliv. I dag er det svært få som legger ut eller produserer antipersonellminer. For dette arbeidet mottok Norsk Folkehjelp som medlem i ICBL Nobels Fredspris i august 2010 trår det internasjonale klasebombeforbudet i kraft, etter flere års intenst lobbyarbeid mot både nasjonale og internasjonale myndigheter. Allerede har avtalen reddet liv, fordi milliarder av klasebomber som ligger på lager aldri vil bli brukt på grunn av dette forbudet. Avtalene er på plass og kranen med tilførselen av nye landminer og klasebomber er skrudd igjen. 156 land har sluttet seg til mineavtalen, og 106 land har til nå signert klase konvensjonen. Arbeidet for å få med alle land fortsetter med økt intensitet. Nå må vi finne og ødelegge de millioner av miner og klasebomber som fortsatt tar liv der ute jo fortere vi klarer dette, jo flere menneskeliv spart! Sammen med TV-aksjonen kan vi bidra til at millioner av mennesker endelig får oppleve en minefri hverdag. [Nå må vi finne og ødelegge de millioner av miner og klasebomber som fortsatt tar liv der ute jo fortere vi klarer dette, jo flere menneskeliv spart!] Ros for politikk i felt: Ifølge Norads evalueringsrapport er det kombinasjonen av en politisk talsmannsrolle og operasjonell minerydding som gjør at Norsk Folkehjelp, gjennom de siste ti årene, skiller seg ut fra andre organisasjoner. Å ta felterfaringer inn i politikken har vært en klar strategi fra begynnelsen av Uten denne tilnærmingen kunne vi aldri bidratt til forbudet mot landminer og klasebomber, sier Per Nergaard, leder av Norsk Folkehjelps mineavdeling. Ifølge evalueringsrapporten har Norsk Folkehjelps nære samarbeid med Utenriksdepartementet vært en forutsetning for organisasjonens ledende rolle internasjonalt. I rapporten får Norsk Folkehjelp også honnør for å ha bidratt til å utvikle nye metoder for rydding og kartlegging av minefelt. 12 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 13

8 Kapittel 3 Norsk Folkehjelp 70 års arbeid for trygghet og rettferdighet Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi støtter folk i kampen for mer innflytelse over egne liv og samfunnsutvikling. Solidaritet i praksis er vår visjon. Internasjonalt er Norsk Folkehjelp engasjert i over 30 land. Lokal forankring er nøkkelen til levedyktige utviklingsprosjekter, og vi arbeider alltid gjennom lokale samarbeidspartnere eller lokale myndigheter. Norsk Folkehjelp er en medlemsstyrt organisasjon. Medlemmene og deres engasjement er vårt fundament. I Norge driver mange av våre medlemmer frivillig arbeid i sine lokalsamfunn. Førstehjelp, redningstjeneste og katastrofeberedskap er viktige deler av denne innsatsen. Gjennom Norsk Folkehjelp kan medlemmene også engasjere seg i internasjonalt solidaritetsarbeid og arbeid mot rasisme i nærmiljøet. Vi har tilsammen ansatte i mer enn 30 land. Over 90 prosent er lokalt ansatte. Slik bygger vi lokal kompetanse som blir værende etter at vi avslutter vårt arbeid. Verdigrunnlag Norsk Folkehjelp ble etablert som fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon i Helt siden opprettelsen for 70 år siden har vi drevet både nasjonalt og internasjonalt solidaritetsarbeid. I Norge begynte det med å fremme arbeidernes kår, og internasjonalt sto støtten til republikanernes kamp mot Franco i Spania sentralt. Organisasjonen fastholder solidaritet og samhold, likhet og demokrati som våre styrende prinsipper. I det internasjonale arbeidet bærer vi med oss tradisjoner med mobilisering og kollektiv organisering, slik disse har formet den norske velferdsstaten. Kjernevirksomheten til Norsk Folkehjelp er delt i to hovedområder: Rettferdig fordeling av makt og ressurser Vern om liv og helse. Rydding av miner og klasebomber begrunnet i begge hovedområdene. Trusselen fra landminer, klasebomber og ueksplodert ammunisjon fratar mennesker deres fundamentale rett til trygghet og sikkerhet. Målet med vår humanitære minerydding er å fjerne denne trusselen, og verne om folks liv og helse. Rydding av minerog klasebomber gir samtidig folk tilgang til jord og andre naturressurser. Vår kjernevirksomhet Vi har i dag fire sentrale aktivitetsområder: Redningstjeneste, integrerings- og flyktningepolitikk, internasjonal utviklingssamarbeid og mine- og klaserydding. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 14 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 15

9 Kapittel 4 Dersom Norsk Folkehjelp får TV-aksjonen skal pengene brukes til å rydde miner og klasebomber i områdene som er verst rammet, og hvor sivilbefolkningen er mest utsatt. I dette kapittelet viser vi eksempler på hva vi kan utrette. 1. Sudan 15 millioner kroner årlig kan frigjøre 10 millioner trygge kvadratmeter! 2. Bosnia 10 millioner kroner årlig kan sette 10 nye minehunder og 40 nye mineryddere i arbeid! 3. Laos 10 millioner kroner årlig kan utdanne 150 nye eksplosivryddere! 4. Libanon TV-aksjonen kan gi 40 nye mineryddere som frigjør 1 million kvadratmeter i året! 5. Vietnam pengene fra TV-aksjonen kan rydde 100 fotballbaner for miner! 6. Hundesenteret i Sarajevo 10 millioner kroner årlig kan utdanne 70 nye minehunder! 7. Tadsjikistan 10 millioner kroner årlig kan gjøre landet minefritt innen 2020! 8. Guinea Bissau 15 millioner kroner kan gjøre landet minefritt på 18 måneder! Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 17

10 Sudan 15 millioner kroner årlig kan frigjøre 10 millioner trygge kvadratmeter! Kort bakgrunn I sudan lever 72 prosent av befolkningen i stor fattigdom. 21 år med krig har drevet nærmere 4 millioner mennesker på flukt. 1,5 millioner har mistet livet på grunn av krig eller naturkatastrofer. Fredsavtalen ble signert mellom nord og sør i I 2010 ble det første frie valget på 24 år gjennomført, og det er ventet at Sør-Sudan vil gjennomføre en folkeavstemning om uavhengighet i Sudan har et stort problem med landminer og ueksplodert ammunisjon. Omfang og konsekvenser Den hardest rammede regionen er i Sør- Sudan. Fra 1999 og frem til i dag er det registrert ofre for miner og eksplosiver i Sudan, men dette tallet er trolig større på grunn av manglende dokumentasjon og rapportering. I 2008 ble det registrert minst 65 nye ofre, hvorav 29 barn. I tillegg til alle de som drepes eller skades, båndlegges store arealer som ellers kunne brødfø en fattig befolkning. Miner utgjør også en trussel i forbindelse med gjeting, og mange mister husdyr og buskap. Ikke minst hindres transport av folk og varer. Betydningen av åpne og trygge veinett i et land på størrelse med Sudan er enorme. Begrenset tilgang til vann og dyrking av mat har store sosioøkonomiske konsekvenser. World Food Programme dokumenterer at mine og eksplosivrydding har hatt en enorm betydning for å få fram livsviktige forsyninger av mat og vann. I tillegg har flyktninger fra krigen kunnet vende tilbake til sine hjemområder. Rapporten viser også at de humanitære og sosioøkonomiske fordelene ved minerydding har utlignet de faktiske kostnadene ved arbeidet. Norsk Folkehjelp i Sudan Norsk Folkehjelp startet et mineryddingsprogram i Sør-Sudan i Målsettingen var først og fremst å lære opp lokale mineryddere slik at man kunne gjenåpne sentrale transportruter for nødhjelp. Norsk Folkehjelp har vært i Sør-Sudan siden 1986 og er blant de hjelpeorganisasjonene som satser bredest og når de mest utsatte gruppene i befolkningen. Vårt program har fire satsingsområder: Sikring av matvare-forsyning og nødhjelp, helseomsorg, utvikling av lokalsamfunn og utdanning. Vårt arbeid i Sør-Sudan utføres i hovedsak av lokale krefter. Med midler fra TV-aksjonen kan vi: Fortsette å rydde bosetningsområder og jordbruksareal for å sikre en trygg retur og bosetning av flyktninger. Samtidig kan vi åpne opp flere transportruter og veinett i landet. Erstatte to utslitte mineryddemaskiner med nye og driftsikre maskiner og sikre driften av disse viktige og kosteffektive maskinene. Ansette 100 nye demobiliserte soldater til å betjene maskinene. Med økt kapasitet vil Norsk Folkehjelp gjennom kartlegging og rydding frigjøre mer enn 10 millioner kvadratmeter årlig. Fra øde minefelt til solmoden mais. Norsk Folkehjelp har fjernet minene i landsbyene Mokindi og Kulipapa i Sør-Sudan. Innbyggerne har fått jorden tilbake og bøndene kan trygt dyrke mat. Gjennom Norsk Folkehjelps utviklingsprogram har bøndene fått mulighet til å plante 24 hektar jord og har etablert treplantasje. Bøndene deler både kunnskap og leier en traktor sammen. På det som en gang var et øde minefelt dyrkes i dag mais, kassava og korn. Brønner er også bygget på områdene det gir nå rent drikkevann til landsbyene. Miner i skolegården. Ingen visste at det var miner i skolegården i Loka i Sør-Sudan. Barn hadde lekt der i lang tid. Etter et kraftig regnfall eksploderte plutselig en mine, og en lærer omkom. Minen hadde vært begravd under hard jord i mange år. Norsk Folkehjelp rykket ut og fant enda en skjult mine. Skolegården er nå ryddet og barna kan leke trygt igjen. 18 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 19

11 Minerydding gir livsgrunnlaget tilbake. I Posavina-regionen pågikk noen av de hardeste kampene under borgerkrigen. Alle partene i konflikten brukte store mengder landminer i krigføringen. Femten år etter utgjør landminer fortsatt et hinder for tilbakevending av lokalbefolkningen, og de minelagte jordene hindrer produktiv dyrking av de mest fruktbare landbruksområdene i Bosnia-Hercegovina. Minerydding gir livsgrunnlaget tilbake til en hardt prøvet befolkning som tradisjonelt lever av landbruk. For 10 millioner kroner i året kan Norsk Folkehjelp rydde 120 hektar landbruksområder, hvor 60 familier årlig kan produsere 600 tonn hvete. Bosnia-Hercegovina 10 millioner kroner årlig kan sette 10 nye minehunder og 40 nye mineryddere i arbeid! Kort bakgrunn Borgerkrigen mellom kostet mennesker livet. Rundt 2,5 millioner ble drevet på flukt. Minene og den ueksploderte ammunisjonen som ligger igjen rammer blindt, uten hensyn til etnisk opphav eller religion. I dag er den økonomiske situasjonen i Bosnia-Hercegovina vanskelig, med lav økonomisk vekst, underskudd på handelsbalansen og høy arbeidsledighet. Omfang og konsekvenser Bosnia-Hercegovina er hardt rammet av miner og eksplosiver som ble lagt ned i alle typer vegetasjon, og spredd tilfeldig og usystematisk. I følge det nasjonale mineryddingssenteret BHMAC ligger det i dag anslagsvis landminer rundt omkring i landet, mens antallet ueksplodert ammunisjon ikke er dokumentert. I 2008 ble det registrert 39 sivile ofre. De fleste ulykkene skjedde i forbindelse med vedsanking. Trusselen berører nærmere en million mennesker, oftest i utkantstrøk hvor hovednæringen er jordbruk. To tredjedeler av mineofrene er flyktninger som har vendt hjem etter krigens slutt. Norsk Folkehjelp i Bosnia-Hercegovina Norsk Folkehjelps program i Bosnia-Hercegovina startet opp i 1993 med nødhjelp til flyktninger og internt fordrevne. Programmet har gradvis dreiet over mot langsiktig utviklingssamarbeid, og har de senere år vært rettet inn mot styrking av det sivile samfunn og støtte til frie medier. Mineryddingsarbeidet har prioritert sentrale deler av Sarajevo, men også skoler, vannanlegg, elektrisitetsverk og arbeidsplasser. Vi har ryddet fire av de tettest befolkede områdene i byen. I 2001 ble arbeidet konsentrert om forstedene. I dag prioriterer Norsk Folkehjelp Posavina-regionen i Bosnia-Hercegovina. Med midler fra TV-aksjonen kan vi: rydde 120 hektar landbruksområder, hvor 60 familier årlig kan produsere 600 tonn hvete, og internt fordrevne kan returnere til sine hjem. få 10 nye minehunder og 40 nye mineryddere, og rydde ytterligere 1,2 millioner kvadratmeter årlig. Å leve blant minefelt - Vi er blitt vant til å leve med minefelt rundt oss, fordi vi har vært nødt til det. Men barna våre er fremdeles vettskremte når de kommer på besøk, forteller Pera Šimić. - Hun er én av omlag 50 personer som har vendt tilbake til landsbyen Blaževac nord i Bosnia-Hercegovina. Før krigen bodde det mennesker her, nå er det ingen barn her lenger. - Det har ikke vært feiret et bryllup her på 20 år, så det er jo lett å forestille seg hva som blir resultatet, smiler Peras nabo, svogeren Marijan Šimić, resignert. Uten barn blir det ingen skoler og andre tilbud, og ambulanse har vi for eksempel ikke. - Fram til for to år siden levde han og kona Luca som flyktninger i Kroatia. Siden de vendte tilbake er tre personer blitt drept av landminer i nærheten. Og minene har også tatt andre verdier: Femti sauer har de mistet, og fem biler er ødelagt. Kilde: Bistandsaktuelt, Sven Gunnar Simonsen, Publisert Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 21

12 Laos 10 millioner kroner årlig kan utdanne 150 nye eksplosivryddere! Kort bakgrunn Laos er blant de fattigste land i verden. Over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensa, og hele 27 prosent av befolkningen på 5,9 millioner i ekstrem fattigdom. Jordbruk med dyrking av ris til eget forbruk er viktigste næringsvei. Fattigdom er særlig utbredt på landsbygda og i avsidesliggende områder. Dette er også områdene som ble hardest rammet under krigen i Indokina. Laos er vertskap for det første statspartsmøtet i den internasjonale klasebombekonvensjonen i november Fattigdom er særlig utbredt på landsbygda og i avsidesliggende områder. Dette er også områdene som ble hardest rammet under krigen i Indokina. Omfang og konsekvenser Laos er det landet i verden som er hardest rammet av klasebomber og udetonerte eksplosiver (UXO). Mellom 1964 og 1973 slapp USA mer enn to millioner tonn bomber over Laos. Over 30 prosent av disse ligger fremdeles strødd over hele landet og begrenser tilgangen til landressurser og utvikling av infrastrukturen. Siden 1974 er det registrert 300 ulykker per år. Lokalbefolkningen forsøker å finne muligheter for et livsgrunnlag i restene etter krigen. Tomme bombehylstre er resirkulert og brukt til stolper, båter og beholdere for oppbevaring av ris. En blomstrende handel innen skrapmetall har blitt en inntekstkildene på landsbygda, men fører til at folk utsetter seg selv for stadig større risiko, med katastrofale følger. Klasebomber utgjør et betydelig hinder for tilgang til rismarker og annen dyrkbar land, og rammer befolkningen i utstrakt grad. I Laos er barn spesielt utsatt på grunn av at små klasebomber tiltrekker barns oppmerksomhet og kan forveksles med en leke. Norsk Folkehjelp i Laos Norsk Folkehjelp har arbeidet i Laos siden 1997, først og fremst med teknisk støtte til UXO Laos, som er Laos nasjonale handlingsprogram mot udetonerte eksplosiver. I 2009 ble det underskrevet en avtale med laotiske myndigheter om et omfattende ryddeprogram hvor Norsk Folkehjelp stiller med egne eksplosivryddere. Laos har underskrevet klasebombekonvensjonen, som forplikter dem til å rydde klasebombene innen ti år. Dette er en enorm utfordring for et fattig land som Laos, og for Norsk Folkehjelp er det viktig å kunne hjelpe til i dette arbeidet. Vi startet opp ryddeoperasjonene i september 2009, og innen utgangen av året var 150 lokale eksplosivryddere ansatt i Norsk Folkehjelp. Med midler fra TV-aksjonen kan vi: Jobbe i tett partnerskap med andre humanitære organisasjoner i de tre sørlige provinsene Sekong, Atapeu og Saravan, slik at viktige utviklingsprosjekter ikke blir hindret pga klasebomber eller annen ueksplodert ammunisjon. Ansette 150 nye ryddere. Fokus vil først og fremst være på kartlegging, og tett dialog med nasjonale og lokale myndigheter. Deretter vil vi rydde landsbyer, skoler og høyt prioriterte områder manuelt eller i kombinasjon med hunder. Gi befolkningen opplæring i omgang med ukjente eller unormale objekter. Resultatet vil være trygge landsbyer, hvor folk kan bo og leve fri for frykt. Livsfarlig barnearbeid. Disse to guttene leter etter skrapmetall langs Ho Chi Minh-veien i Laos. Fangsten de kommer hjem med bidrar til at familieøkonomien går rundt, men jobben de gjør er livsfarlig. Annen ueksploderte ammunisjon ligger spredt rundt i området. De større kan håndteres relativt røft uten at de eksploderer, men de mindre kan utløses av den minste berøring. USAs klasebombing av Laos under Vietnam-krigen gjør at landet fremdeles har det største klasebombeproblemet i verden. Bombeadvarsel til frokost. Hver morgen får alle barn i Laos den samme leksjonen av foreldrene sine før de går til skolen: Pass deg for bomber. Etter Vietnamkrigen lå 80 millioner udetonerte klasebomber igjen i bakken i Laos. Laos er det landet i verden som er verst rammet av klasebomber. Tia Vongmaksm (34) er en av foreldrene som advarer sine tre barn hver morgen. Tia jobber også som eksplosiv rydder for Norsk Folkehjelp. Han håper at arbeidet han gjør i Saravan-provinsen vil gjøre livet bedre for alle. Jeg jobber for Norsk Folkehjelp fordi jeg har en drøm om å redde livene til alle i landsbyen min, sier han. Norsk Folkehjelp begynte eksplosivrydding i Laos i fjor høst. Vi er allerede i gang med rydding i to provinser, og vil være operative i en tredje i løpet av Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 23

13 Libanon TV-aksjonen kan gi 40 nye mineryddere som frigjør 1 million kvadratmetere i året! Kort bakgrunn Beliggenheten har gjort Libanon til en slagmark for andre lands konflikter. Mellom 1975 og 1990 herjet borgerkrigen med israelsk og syrisk innblanding. Israel trakk seg først ut av Sør-Libanon i Seks år senere brøt det ut en ny krig mellom Israel og Hizbollah. Hundretusener av klasebomber ble liggende igjen ueksploderte på bakken etter den 33 dager lange krigen som skjulte dødsfeller, og forverret et allerede stort mine- og eksplosivproblem. Omfang og konsekvenser I 2006 slapp Israel mer enn fire millioner klasebomber over Sør-Libanon. Av disse ble ca 1 million liggende igjen som ueksplodert ammunisjon. Til nå har mer enn 300 personer blitt drept eller skadet siden krigens slutt, og arbeidet med rydding er både tidkrevende og farlig. Klasebomber hindrer tilgang til jordbruks-områder, olivenlunder, hus og hjem for befolkningen i Sør-Libanon. Norsk Folkehjelp i Libanon Siden 1982 har vårt hovedmål vært å bedre levestandarden og utdanningsnivået til palestinske flyktninger og vanskeligstilte libanesere. I begynnelsen av 2001 startet Norsk Folkehjelp et program for å hjelpe mineofre og drive opplysning om miner og annen ueksplodert ammunisjon. Norsk Folkehjelp tilbyr medisinsk hjelp, fysisk rehabilitering, proteser og andre hjelpemidler, i tillegg til psykisk og sosial støtte, arbeid og mikrolån i partnerskap med andre lokale og frivillige organisasjoner. Etter krigen sommeren 2006 har Norsk Folkehjelp etablert et nytt prosjekt for å rydde klasebomber som støtte til libanesiske myndigheter. Med midler fra TV-aksjonen kan vi: Ansette ytterligere 40 ryddere, og klargjøre ytterligere 1 million kvadratmeter per år. Slik vil befolkningen raskere kunne returnere til sine hjem og leve uten frykt for miner- og klasebomber. Overlevde møte med klasebombe Motorsykkelen Mohammed (8) satt på med traff en klasebombe. Mohammed og faren overlevde eksplosjonen, men Mohammed fikk store brannskader og måtte amputere begge beina fra kneet og ned. Livsfarlig lek under mandarintreet. Zahra på 12 år lekte i hagen sammen med sin søster. Under mandarintreet lå det noe som lignet på et fargeskrin. Søsteren ble nysgjerrig, plukket det opp og ga det til Zahra. Da hun tok det imot eksploderte det i hånden. Det som lignet på et fargeskrin var en klasebombe. Rundt 1 million klasebomber lå igjen etter den 33 dager lange krigen mellom Israel og Libanon i Faren min og jeg var på vei hjem da vi kjørte på en bombe som lå i veien. Jeg husker ikke mer før jeg våknet opp på sykehuset. Jeg hadde vondt i hele meg. Sykepleieren fortalte meg at jeg hadde mistet begge beina mine sier Mohammed. I dag får Mohammed behandling på Mar Elias, som er Norsk Folkehjelps rehabiliteringssenter i Libanon. Her får barn og voksne proteser, fysioterapi og mulighet til å trene seg opp etter en ulykke. Rehabiliteringen og protesene gjør dem i stand til å leve et tilnærmet normalt liv. 24 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 25

14 Kort bakgrunn Under Vietnamkrigen fra 1969 til 1972 slapp amerikanske styrker ufattelige mengder med klasebomber mellom Nord- og Sør-Vietnam. Amerikanske krigsfly slapp rundt 1,8 millioner klasebomber over Cam Lo, som er et område mindre enn Oslo kommune. Med en befolkning på innbyggere gir det 40 klasebomber per innbygger. Nesten en tredjedel av klasebombene detonerte aldri. Disse fortsetter å ta liv og lemlester folk Det vietnamesiske militæret har ryddet hovedveier, og kommersielle mineryddeselskaper har ryddet næringsarealer. Landsbyer, rismarker, småveier og utmark har ikke blitt prioritert. Norsk Folkehjelp rydder i dag i disse områdene i samarbeid med lokale myndigheter og en amerikansk veteranorganisasjon. Minefrie fotballbaner i Vietnam Norges Fotballforbund (i samarbeid med Football for all in Vietnam (FFAV)) og Norsk Folkehjelp etablerte i april 2010 et pilotprosjekt i to provinser i Vietnam. Dette prosjektet har som mål å rydde områder som skal brukes til nye fotballbaner for barn og ungdom. I tillegg skal det skapes bevissthet om faren forbundet med miner, klasebomber og andre eksplosiver. Norsk Folkehjelp vil kunne fjerne alle klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon på omlag 100 fotballbaner og nærliggende områder. Vietnam pengene fra TV-aksjonen kan rydde 100 fotballbaner for miner! Hundesenteret i Sarajevo 10 millioner kroner årlig kan utdanne 70 nye minehunder! Norsk Folkehjelp driver et avl- og treningssenter for minehunder i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Vi har i dag 27 ansatte ved senteret, som sørger for at det i gjennomsnitt trenes opp 75 hunder årlig som sendes ut i felt. Senteret er anerkjent som det beste minehundsenteret i verden. Minehunder er ett av de viktigste redskapene i Norsk Folkehjelps verktøykasse. Hundene sikrer høy produktivitet og kostnadseffektivitet i mange av våre programland, og de jobber i områder som er krevende eller umulig for maskiner og manuelle ryddere å ta seg fram i. Dette kan enten være på grunn av ulendt og bratt terreng, eller at det er et så høyt metallinnhold i bakken med mye fragmenter og metallgjenstander at det ikke er hensiktsmessig å bruke metalldetektor. Med midler fra TV-aksjonen kan vi: Fjerne alle klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon på omlag 100 fotballbaner og nærliggende områder. Dette er fotballbaner som Norges Fotballforbund har planlagt å anlegge i Vietnam. Gi alle barn og ungdom som deltar i aktiviteter i regi av Norges Fotballforbund opplæring og kunnskap om farene forbundet med klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon. Dele ut materiell om miner og klasebomber, og opprette et telefonnummer hvor alle kan ringe gratis hvis de oppdager ukjente objekter i sitt nærmiljø. Etablere et mobilt ryddeteam som gjennom en fri telefonlinje vil rykke ut til områder hvor lokalbefolkningen oppdager ueksploderte objekter, slik at disse raskt og sikkert kan fjernes. Informere fotballtrenere og ledere i Fotball for all in Vietnam (FFAV) om farene. Med midler fra TV-aksjonen kan vi: Sikre en trygg, langsiktig og viktig finansiering av vårt unike minehundsenter (Global Training Centre GTC) i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina. Fortsette å avle 100 hunder årlig, hvorav 75 hunder forventes å passere den krevende utdannelsen for å bli akkreditert som minehund. Minehundsenteret vil kunne støtte våre i dag 18 ryddeprogrammer Framtidsutsikter Å bygge opp og vedlikeholde en jevn kapasitet av minehunder krever både en kontinuerlig og langsiktig finansiering. I motsetning til maskiner, så kan ikke hunder bare settes bort for så å bli hentet frem igjen, hvis eller når finansiering er sikret. Norsk Folkehjelps hunder finner miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon, og hundene kan avdekke store minelagte områder, veier eller objekter. Veibomber og selvmordsbombere er en ny, men reell trussel i mange av våre oppdragsland. Hunder er også her et anvendelig redskap. Denne allsidigheten gjør at Norsk Folkehjelp er overbevist om at hunder vil være vårt viktigste verktøy i årene som kommer. over hele verden med minehunder. Avhengig av kompetanse og erfaring i landet, vil senteret kunne oversende hunder alene eller med egne hundeførere. Sende instruktører fra minehundsenteret for å gjennomføre trening og opplæring av lokale hundeførere. Minehundsenteret vil gi faglige råd og oppfølging til alle våre program, i tillegg til en jevn kvalitetssikring av hunder og hundeførere. 26 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 27

15 Kort bakgrunn om Tadsjikistan Landminer og ueksplodert ammunisjon er utbredt i minst tre regioner i Tadsjikistan som et resultat av borgerkriger som har pågått over ulike perioder i landet siden Tadsjikistan grenser til Afghanistan, Kina, Kirgisistan og Usbekistan, og er kjent som det fattigste landet i Sentral Asia. I et forsøk på å holde liv i seg selv og familien sin, utsetter folk seg for stor risiko når de trosser minefaren for å dyrke bomull og andre jordbruksprodukter. Guinea Bissau 15 millioner kroner kan gjøre Guinea Bissau minefritt på 18 måneder! Tadsjikistan 10 millioner kroner årlig kan gjøre Tadsjikistan minefritt innen 2020! Omfang og konsekvenser De siste ti årene har det blitt registrert så mye som 352 dødsfall og 449 skader på grunn av miner og eksplosiver. 30 prosent av disse er barn. Nærmere en halv million mennesker bor i områder som er forventet minelagt. Foruten at minene beslaglegger dyrkbar mark, hindrer de rekonstruksjon av veier og strømnett og tilgang til vann. Norsk Folkehjelp i Tadsjikistan Etter forespørsel fra FN og nasjonale myndigheter i landet setter Norsk Folkehjelp opp et ryddeprogram i juli Med midler fra TV-aksjonen kan vi: Sikre at Tadsjikistan blir minefritt innen Ansette ca 60 manuelle ryddere, støttet av 8-10 minehunder. Sikre at de gjenværende 8,4 kvadratkilometerne av minelagt land blir ryddet, og at all dyrkbar mark kan tas i bruk. Dette medfører at infrastruktur blir reparert, noe som vil gi økt mulighet for vekst i landet. I tillegg vil grensen mellom Usbekistan og Tadsjikistan kunne måles opp og merkes, noe som kun delvis er gjort i dag på grunn av frykt for miner. Sørge for at Tadsjikistan overholder sine internasjonale forpliktelser i henhold til den internasjonale minekonvensjonen. Kort bakgrunn om Guinea Bissau Etter tre perioder med krig og konflikt mellom 1963 til 1999 gjør landminer og annen ueksplodert ammunisjon dagliglivet utrygt for befolkningen i Guinea Bissau. Landet har en av verdens laveste brutto nasjonalprodukt, og ligger nederst på skalaen til FNs utviklingsindeks (Human Development Indeks). Tre fjerdedeler av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. De viktigste næringene i landet er fiske og jordbruk, i tillegg til produksjon av cashewnøtter. I et land hvor mer enn 70 prosent av befolkningen lever i rurale strøk, er tilgang til land av avgjørende betydning for at folket skal kunne brødfø seg og sine. Landminer og annen ueksplodert ammunisjon utgjør i dag en betydelig trussel mot befolkningen, og beslaglegger store og rike jordbruksarealer. Omfang og konsekvenser Selv om problemet med miner og eksplosiver er betydelig for befolkningen i landet, regnes det som et medium eller mindre problem i internasjonal målestokk. Guinea Bissau er et lite land, men det betyr ikke at konsekvensene av å leve med miner er mindre dramatisk for befolkningen som i ethvert hardt minerammet land. Med midler fra TV-aksjonen kan vi: Gjøre Guinea Bissau minefritt på 18 måneder i stedet for 25 år. [Landminer og annen ueksplodert ammunisjon utgjør i dag en betydelig trussel mot befolkningen, og båndlegger store og rike jordbruksarealer.] 28 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 29

16 Kapittel 5 Kontrollrutiner og budsjett prosjekt- og aksjonskostnader Den foreløpige budsjetteringen av aksjonskostnadene bygger på tidligere søknader samt opplysninger innhentet fra NRK. Vi har også vært i kontakt med Vibeke Voigt Pentzen, TV-aksjonens kontaktperson i DnB NOR, som garanterer Norsk Folkehjelp kreditt i forbindelse med aksjonen. Prosjektkostnadene er også foreløpige, basert på de planene som foreligger i dag. Kontrollrutiner Norsk Folkehjelps regler og rutiner for intern kontroll er svært strenge. Vår økonomiavdeling innehar høy faglig kompetanse til å følge opp den kontinuerlige økonomistyringen som komplekse prosjekter krever. Revisjonen skjer lokalt i respektive prosjektland, av en ekstern internasjonalt godkjent revisor. Samarbeidspartnere i felt gjennomgås også av godkjente revisorer. KPMG er Norsk Folkehjelps eksterne revisorer i Norge. Vi er underlagt fullstendig regnskapsplikt, og følger norsk regnskapslov samt reglene for god regnskapsskikk. Den samme standarden vil bli fulgt ved revisjonen som er rutinen for våre prosjekter finansiert av Utenriksdepartementet og Norad. I samarbeid med våre revisorer vil vi sørge for at midlene blir brukt som angitt i prosjektplanen med tilhørende budsjetter. Overordnet blir retningslinjer for Innsamlingskontrollen fulgt, der vi også er medlem. Prosjektkostnader De siste årene har TV-aksjonen samlet inn om lag 200 millioner kroner. Av dette vil om lag 40 millioner bli brukt til planlegging og gjennomføring av selve TV-aksjonen. Dette er midler som bidrar til økt kunnskap og givervilje i den norske befolkningen. I kapittelet Dette skal pengene fra TVaksjonen gå til viser vi hvilke enorme behov det er for rydding av miner og klasebomber i de syv landene. Behovene strekker seg langt forbi 300 millioner kroner. Skulle Norsk Folkehjelp få TV-aksjonen i 2011 og lykkes med å samle inn 160 millioner kroner til formålet, ville det være et svært viktig bidrag for å nå våre mål. I så tilfelle vil vi fordele midlene som følger: Prosjektkostnader kroner (i mill.) Laos 40 Sudan 35 Minehundsenteret 35 Tadsjikistan 20 Libanon 15 Bosnia-Hercegovina 9 Guinea Bissau 5 Vietnam 1 Totalt prosjekter 160 Aksjonsbudsjett Driftsutgifter Lønn sekretariat, aksjonsledere Drift av aksjonen Informasjonskampanje Se vedlagt spesifisert budsjett Tiltak med samarbeidspartnere Innsamlingsaksjonen materiell, trykksaker, bøsser m.m. DnB NOR Økonomi og administrasjon Reisekostnader NRK Med støtte fra TV-aksjonen kan vi fjerne frykt og skape trygghet for mange flere mennesker. Vi er stolte over å være en organisasjon som etterstreber lavest mulig kostnader til administrasjon, og mest mulig til formål. Dette bekreftes i en undersøkelse gjort av tidsskriftet Kapital januar 2010: Av hver hundrelapp som ble donert i 2008, gikk 93 kroner til gode formål. Dermed fremstår organisasjonen som langt mer effektiv enn samtlige av de andre, skriver Kapital. Kostnader til produksjon m.m. Sum total Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 31

17 Kapittel 6 Aksjons- og informasjonsplan Klaseammunisjon dreper og lemlester sivile, inkludert kvinner og barn, hindrer økonomisk og sosial utvikling, forsinker rehabilitering og gjenoppbygging etter konflikt, forhindrer tilbakevending av flyktninger og har negative innvirkning på fredsarbeid og humanitære innsats, og andre alvorlige effekter som kan vare i mange år etter at de har vært i bruk Konvensjonen mot klasevåpen signert i Oslo Hvert år frigir vi land tilsvarende tusenvis av fotballbaner Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 32 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 33

18 [Hvert år frigir vi land tilsvarende tusenvis av fotballbaner.] Oppbygging av organisasjon og innsamlingsapparat Norsk Folkehjelps generalsekretær, Petter Eide, vil ha det overordnede ansvar og beslutningsmyndighet for vår gjennomføring av TV-aksjonen. Vi ønsker å rekruttere egen aksjonsleder som vil bygge opp og lede et nasjonalt aksjonssekretariat. Vi har mange medlemmer og flere lokallag spredt over hele landet. Disse vil kunne mobilisere bøssebærere rundt om i landet. Budskapet Fra Frykt til Trygghet kan formidles på en lettfattelig måte. Hver enkelt bøssebærer kan lett kunne videreformidle formålet med aksjonen og hva pengene skal brukes til. Målgruppeorientert organisering TV-aksjonen Fra Frykt til Trygghet skal ha bred appell. Vi ønsker å organisere innsamlingsarbeidet ut fra de ulike målgruppene vi ønsker å nå. Enten det er ungdom under utdanning, idrettslag og foreninger, næringsliv eller folk flest. Arbeidet med å konkretisere tiltakene overfor de respektive målgruppene blir en sentral oppgave i den første delen av planleggingen. Under følger en skisse av mulige alliansepartnere og ideer til konkrete tiltak. Norsk Folkehjelps solide nettverk i Norge Norsk Folkehjelp har mange krefter å trekke på. Vi har over individuelle medlemmer i Norge og rundt 100 lokale lag fordelt over hele landet. En fjerdedel av våre medlemmer er under 30 år. Vi har over frivillige i beredskap i vår redningstjeneste på landsbasis. Samtidig utvider vi stadig vårt arbeid på nett og i sosiale medier. Våre grupper og aktivitetssider på Facebook har enda flere tilhengere enn organisasjon har medlemmer. Fagbevegelsen LOs medlemmer er kollektivt tilsluttet Norsk Folkehjelp. I samarbeid med LO har vi potensial til å nå mange både som bøssebærere og givere. Fagforbundet støtter arbeidet med klasebomberydding i Laos, og Transportarbeiderforbundet støtter treningen av hundesenteret i Sarajevo. TV-aksjonen vil styrke fagbevegelsens engasjement ytterligere. Næringslivet Norsk Folkehjelp har et nært samarbeid med COOP Norge SA og Statoil. COOP er en del av samvirkebevegelsen i Norge som også står sterkt i lokalmiljøer over hele landet. Statoil engasjerer seg spesielt for minefrie skoleveier i Angola. Vi samarbeider også med Storebrand om utvikling av deres etiske retningslinjer for fondsinvesteringer, spesielt med landmine- og klasebombeproblematikken for øyet. Minerydding er lett å forstå og egner seg spesielt godt for bedriftssamarbeid. I år var Norsk Folkehjelp humanitær partner for Sentrumsløpet 24. april, og bedrifter finansierte minerydding av skoleveier ved at ansatte deltok i løpet. Dagsavisen finansierer for eksempel rydding av en meter minefri vei for hver prøveabonnent som verves. Slik metersymbolikk vil kunne brukes overfor bedrifter i TV-aksjonen. Ungdom under utdanning Hvis vi får TV-aksjonen kan vi mobilisere våre studentgrupper i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo til å delta i dugnaden. Norsk Folkehjelp vil engasjere utdanningsinstitusjoner i et langsiktig samarbeid der de får lære mer om mine- og klasebombeproblematikken. Vi vil sette dem i kontakt med utdanningsinstitusjoner i minelagte områder, og utfordre dem til å støtte innsamlingen. Norsk Folkehjelp Ungdom vil være en aktiv ressurs og bidragsyter til å gjøre TV-aksjonen til en folkedugnad. Fotball- og idrettslag Hvert år frigir vi land tilsvarende tusenvis av fotballbaner. Sammen med idrettslag over hele landet vil vi bruke fotballbanen som en illustrasjon på betydningen og omfanget av minerydding. Norges Fotballforbund samarbeider med oss i Vietnam om å rydde fotballbaner. Sammen med Norway Cup skal vi markere at det internasjonale forbudet mot klasebomber trer i kraft 1. august. Norske idrettsutøvere skal Hvis vi får TV-aksjonen vil vi mobilisere våre studentgrupper i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Oslo til å delta i dugnaden. Norsk Folkehjelp er som organisasjon fysisk til stede i over 100 lokalsamfunn over hele Norge. 34 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 35

19 involveres i en dugnad, som gjør at også barn i minerammede land kan spille fotball på løkka uten risiko for å miste liv og lemmer. Profilerte Folkehjelpere Norsk Folkehjelp samarbeider langsiktig med profilerte Folkehjelpere som er godt kjent i landet. Samarbeidet er basert på deres personlige engasjement og troverdigheten de har i det norske folk. Vi har god erfaring med hvordan de gir oss økt oppmerksomhet og støtte til vårt arbeid i Norge. Blant våre trofaste Folkehjelpere finner vi Ane Dahl Torp, Erik Thorstvedt, Ravi, Kohinoor og Åge Aleksandersen. Norsk Folkehjelp har et solid internasjonalt nettverk i vårt minearbeid og samarbeider blant annet med FN og Diana Memorial Fund. Prinsesse Dianas innsats for landmineforbudet er godt kjent og viser at problemstillingen har potensial til å engasjere internasjonale kjendiser. Informasjonsarbeidet hvordan mobilisere? Norsk Folkehjelps arbeid byr på mange historier om enkeltmennesker som kan brukes til å skape engasjement i forkant av og under TVaksjonen. Blant andre 24 år gamle Rima Ezzedine fra Libanon, som trosset familien sin da hun ble minerydder for Norsk Folkehjelp. Vi ønsker også å fortelle om tenåringsgutten Hussein som fortsatt drømmer om å bli fotballstjerne, til tross for at han mistet benet i en klasebombeulykke. Og vi kan møte Zlatko Veselic, den Norsk Folkehjelpansatte minerydderen som ble sendt fra Bosnia-Hercegovina til Kosovo for å redde liv etter krigen der, men som selv ble et offer for en landmine. Og hvorfor ikke følge en valp gjennom et års hardt arbeid for å bli minehund. Eller kanskje besøker vi den lille vestlandsbedriften Rofi som i samarbeid med Norsk Folkehjelp har blitt verdensledende på mineutstyr. Norsk Folkehjelps historiefortelling på sosiale medier har gjort oss til talerør for den internasjonale klasebombekampanjen på Facebook. Minehundvalpen Mina Hund og hennes over venner skaper allerede internasjonalt engasjement rundt ikrafttredelsen av klasebombeforbudet 1. august 2010, og det første statspartsmøtet i Laos i november. Mina Hund lenker til videoer fra Youtube, bilder fra flickr og videreformidler Twitter-meldinger fra internasjonale samarbeidspartnere. Denne plattformen vil styrkes i året som kommer, og vil være en god kanal for å bygge opp engasjement i forkant av TV-aksjonen. Målet med informasjonsarbeidet er å: øke forståelsen for betydningen som minerydding har for liv og helse, og muligheten til å skape utvikling. synliggjøre at problemet med landminer og klasebomber kan løses hvis vi tar et krafttak sammen. befeste TV-aksjonen som Norges viktigste nasjonale dugnad for humanitært arbeid. TV-aksjonen gir en unik mulighet til å nå ut til befolkningen i Norge. En sentral oppgave for aksjonssekretariatet vil derfor være å lage interessante innslag som engasjerer seerne, i nært samarbeid med NRK. Norsk Folkehjelp har gode erfaringer med bruk av sosiale medier fra andre aksjoner, og vi ønsker derfor å kombinere TV med andre mediekanaler og en skreddersydd markedsføringskampanje. Markeds- og kommunikasjonsavdelingen i Norsk Folkehjelp består av erfarne medarbeidere med bakgrunn fra markedsføring, journalistikk og pedagogikk, som vil være sentrale i vårt informasjonsarbeid. Siden TVaksjonen er en landsomfattende kampanje, vil det være naturlig å samarbeide med fagfolk fra markeds- og kommunikasjonsbransjen for å sikre at målgruppene nås på en effektiv måte. Informasjonskampanjen bør inneholde tiltak overfor definerte målgrupper, som for eksempel ungdom under utdanning, fagbevegelsen, frivillige og aksjonsapparatet. Informasjonskampanjen vil starte i januar 2010, med økende intensivitet fram mot selve aksjonsdagen. I den siste perioden er det avgjørende med bred tilstedeværelse i flere nasjonale, regionale og lokale mediekanaler, samt målrettet informasjon til aksjonsapparatet. Virkemidler som kan mobilisere I kanal- og virkemiddelbruken vil TV-aksjonen Fra Frykt til Trygghet kunne satse på en kombinasjon av frivillig engasjement, mobilisering gjennom sosiale medier, budskapsformidling gjennom redaksjonelle reportasjer og betalt kampanjeprofilering. Kampanjesekretariatet vil utvikle denne miksen i et nært samarbeid med NRK og kommunikasjonsbyrået som velges som partner. TV som medium er spesielt godt egnet til å fortelle de sterke historier om de som rammes, de som rydder og de som har fått landet tilbake og skal begynne et nytt liv etter krigen. [Jeg møtte fire mineofre. De hadde ikke mer enn fire bein tilsammen.] Ravi etter besøk hos Norsk Folkehjelp i Libanon [TV-aksjonen gir en unik mulighet til å nå ut til befolkningen i Norge. En sentral oppgave for aksjonssekretariatet vil derfor være å lage interessante innslag som engasjerer seerne, i nært samarbeid med NRK. ] TV-aksjonen vil få sin egen nettside som skal gi oppdatert informasjon om innsamlingen og prosjektarbeidet, samt historier som skaper nærhet til de som rammes og forståelse for arbeidets betydning. Nettsidene tilrettelegges for et samspill mellom opplysning om aksjonen, informasjon om hva midlene går til, og selvsagt en enkel og tydelig giverfunksjon. Vi ønsker også å utvikle en egen rekrutteringskampanje for å skaffe kampanjemedarbeidere og bøssebærere. 36 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 37

20 TV-aksjonens fire faser: Fase HVA HVEM HVORFOR Fase HVA HVEM HVORFOR 1. Etablering 3. Mobilisering Ansette ledelse og stab ved TV-aksjonssekretariat Innlede samarbeid med NRK Utvikle kampanjeplan Innlede samarbeid med kommunikasjonsbyrå Innledende prosjektbesøk til et eller to land som er rammet av landminer og/eller klasebomber hvor Norsk Folkehjelp er aktive. Generalsekretær Kampanjeleder og generalsekretær Kampanjeleder og internasjonal avdeling i Norsk Folkehjelp Kampanjeleder og internasjonal avd. i Norsk Folkehjelp Sekretariat, kommunikasjonsbyrå, Norsk Folkehjelp Sikre en god kampanje- og innsamlingsledelse. Skape felles forståelse og fastsette rammer for kampanjen. Fastsette strategiske mål og utvikle en operasjonell plan som vedtas av NF1. Etablere kontakt mellom aksjonssekretariat, våre lokale internasjonale partnere og kommunikasjonsbyrå. Gi alle involverte en første innføring i vårt arbeid slik at vi sikrer en felles forståelse av mål, budskap og hvordan vi vil det skal formidles. Lansere kampanjesider på nett Sekretariat Nett som første kampanjekanal lanseres når mobiliseringen igangsettes. Engasjere aksjonsledere i fylker og de største byene Starte trening av lokale kampanjeledere Starte mobilisering for kampanjen med sosiale medier Ferdigstille informasjons- og kampanjemateriell Planlegge sendinger før og under aksjonsdag Sekretariat og Norsk Folkehjelp Sekretariat Sekretariat og kommunikasjonsbyrå Kommunikasjonsbyrå Kampanjeleder/NRK Etablere fylkes- og kommunekomiteer som skal stå for lokal mobilisering. Opplæring og trening av lokalt personell. Smakebiter av materiale fra prosjektreisene og kampanjemateriell slippes gjennom sosiale medier. En miks av materiell tilpasset formål, målgrupper og kanalvalg. Sikre godt samspill mellom TV-aksjonssekretariatet og NRK. 2. Utvikling Etablere samarbeid med DnB NOR Etablere kontakt med fagbevegelsen, høyskoler, idrettslag og næringsliv Utvikle samarbeid med etablerte og profilerte Folkehjelpere Sekretariat, Norsk Folkehjelp Sekretariat Sekretariat og kommunikasjonsbyrå Fastlegge rutiner for innsamling, kontroll og rapportering. Kontakt med norske partnere må etableres tidlig for å sikre relevant involvering. Profilerte Folkehjelperne trekkes inn i mobiliseringsfasen. Utvikle kampanjens grafiske profil Kommunikasjonsbyrå Sørge for at aksjonen får et utrykk som er gjenkjennelig og som underbygger budskapet. Utvikle nettsider og bruk av sosiale medier Utarbeide informasjons og kampanjemateriell Forberede gjennomføring av PR- og markedskampanje Gjennomføre prosjektbesøk Kommunikasjonsbyrå Kommunikasjonsbyrå Sekretariat og kommunikasjonsbyrå Sekretariat, kommunikasjonsbyrå og profilerte Folkehjelpere Nettsider vil være en sentral formidlingskanal og må på plass tidlig. Et tidskrevende arbeid som må igangsettes tidlig. Markeds- og informasjonsarbeidet må trekke i samme retning. Viktig for å samle lyd- og bilde materiale til TV-sendinger og sosiale medier. Våre Folkehjelpere trekkes med for å skape økt oppmerksomhet om kampanjen. 4. Gjennomføring Lokal innsats for å sikre nok bøssebærere Gjennomføring av markedsførings- og medietiltak Koordinere lokale arrangement med hovedsending Sekretariat, kommunekomiteer og Norsk Folkehjelp Sekretariat og kommunikasjonsbyrå Sekretariat og kommunekomiteer Avgjørende for at det sikres nok fotfolk som kan ga fra dør til dør med bøsser. En nasjonal kampanje basert på et samspill mellom redaksjonelle utspill og markedsføringstiltak. Skal styrke lokal mobilisering og sikre støtte til nasjonal dugnad. Kampanjeturne til fylkeskomiteer Sekretariat og kommunekomiteer Folkehjelpere trekkes med for å øke lokal mobilisering i innspurten. Distribuere materiell Sekretariat En god logistikkoperasjon skal sikre nok materiell på riktig sted til riktig tid. Gjennomføre selve aksjonsdagen Etterarbeid og evaluering NRK, sekretariat og Norsk Folkehjelp Sekretariat, kommunikasjonsbyrå, Norsk Folkehjelp og NRK Samle inn penger til aksjonen Fra Frykt til Trygghet Sikre at erfaringer samles og kan benyttes av NRK til neste aksjon og Norsk Folkehjelp i videre informasjonsarbeid. 38 Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. Norsk folkehjelp. Fra frykt til trygghet. 39

Vi rydder for livet. TV-aksjonen NRK 2011 går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber

Vi rydder for livet. TV-aksjonen NRK 2011 går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber Vi rydder for livet TV-aksjonen NRK 2011 går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber H.K.H. Kronprins Haakon er høy beskytter for TV-aksjonen NRK Norsk Folkehjelp Det nytter Midlene

Detaljer

VI RYDDER FOR LIVET TV-AKSJONEN NRK 2011 GÅR TIL NORSK FOLKEHJELPS ARBEID MED Å RYDDE MINER OG KLASEBOMBER.

VI RYDDER FOR LIVET TV-AKSJONEN NRK 2011 GÅR TIL NORSK FOLKEHJELPS ARBEID MED Å RYDDE MINER OG KLASEBOMBER. VI RYDDER FOR LIVET TV-AKSJONEN NRK 2011 GÅR TIL NORSK FOLKEHJELPS ARBEID MED Å RYDDE MINER OG KLASEBOMBER. H.K.H. KRONPRINS HAAKON er høy beskytter for TV-aksjonen NRK Norsk Folkehjelp DET NYTTER MIDLENE

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BARNESKOLEN LÆRERVEILEDNING

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BARNESKOLEN LÆRERVEILEDNING UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BARNESKOLEN LÆRERVEILEDNING UNDERVISNINGSOPPLEGG 1.-4. TRINN En historie om samhold Hver eneste dag advarer mødre i land som Laos barna sine mot de livsfarlige klasebombene. Historien

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BARNESKOLEN

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BARNESKOLEN UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BARNESKOLEN LÆRERVEILEDNING UNDERVISNINGSOPPLEGG 1.-4. TRINN En historie om samhold Hver eneste dag advarer mødre i land som Laos barna sine mot de livsfarlige klasebombene. Historien

Detaljer

KIRKENS NORD/SØR-SØNDAG 2011. MATERIALE TIL GUDSTJENESTEN 23. oktober 2011

KIRKENS NORD/SØR-SØNDAG 2011. MATERIALE TIL GUDSTJENESTEN 23. oktober 2011 KIRKENS NORD/SØR-SØNDAG 2011 VI RYDDER FOR LIVET MATERIALE TIL GUDSTJENESTEN 23. oktober 2011 Bokmål I Forord s. 2 II Fakta s. 4 III Fortellinger s. 6 IV Forslag til gudstjeneste s. 9 V Søknad om kollekt

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Norsk Folkehjelp Kambodsja. - Minerydding - Minehunder - Landtyveri

Norsk Folkehjelp Kambodsja. - Minerydding - Minehunder - Landtyveri Norsk Folkehjelp Kambodsja - Minerydding - Minehunder - Landtyveri MINERYDDING Annen hver time drepes eller lemlestes barn og voksne av landminer og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristianund.kommune.no

Detaljer

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG 2011 2015 Forord Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939 og er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier.

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Planhierarkiet Prinsipprogram og overordn. prioriteringer Nasjonal

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte www.folkehjelp.no Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte Dagsorden pkt 6 Prinsipprogrammet (inneholder styrets innstilling og innkomne forslag med innstilling. 28. - 30. august 2015 Radisson BLU hotell

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Øyvind Elseth (42) NEDO "ambassadør " i Norge. Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS

Øyvind Elseth (42) NEDO ambassadør  i Norge. Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS RENT DRIKKEVANN VÅRT FELLES ANSVAR Øyvind Elseth (42) NEDO "ambassadør " i Norge Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS Livet uten vann Konsekvensene Fakta om Kambodsja NEDO Enkle løsninger Vann prosjektet

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Hovedpunkter 1999-2004

Hovedpunkter 1999-2004 Hovedpunkter 1999-2004 Det er til overmål klart fra den store mengden informasjon som ligger i Landmine Monitor Report 2004, at Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør enorme framskritt

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner

Konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner Konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner Fortale De stater som er part i denne konvensjon, som er fast bestemt på å bringe

Detaljer

METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006

METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006 METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006 En reportasjeserie fra fronten Produsert for TV 2 Nyhetene av Fredrik Græsvik og Aage Aune 1 1. Journalister: Fredrik Græsvik, Utenriksreporter, TV 2 Nyhetene,

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Kjemiske våpen og destruksjonen av Syrias kjemiske stridsmiddelarsenal

Kjemiske våpen og destruksjonen av Syrias kjemiske stridsmiddelarsenal Kjemiske våpen og destruksjonen av Syrias kjemiske stridsmiddelarsenal Oslo Militære Samfund 4. november 2013 Bjørn Arne Johnsen forskningssjef FFI Innhold Kjemiske stridsmidler Destruksjon Syrias arsenal

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: 28.09.2011 Kommunestyresalen, kulturhuset kl: 14.30 (det tas forbehold om endring av møtested) SAKLISTE: Godkjenning av protokoll

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Retningslinjer for Demokratimidlene 2014-2017

Retningslinjer for Demokratimidlene 2014-2017 Retningslinjer for Demokratimidlene 2014-2017 1. Målet for støtteordningen Det langsiktige målet for Demokratimidlene er å bidra til å styrke øst-europeiske barne- og ungdomsorganisasjoners rolle i oppbyggingen

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan.

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan. Notat Til: Kopi: Fra: Assisterende utenriksråd Christian Syse Utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad/EVAL Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis 1 En fortelling fra Palestinakomiteens Faglige Utvalg: Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis Et samarbeid mellom The Palestinian Association for Cultural Exchange (PACE) og Palestinakomiteens

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria?

Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria? SPØRSMÅL OG SVAR #VELKOMMENSYRIA Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria? Ikke siden 2. verdenskrig har verden stått ovenfor en så enorm humanitær krise som den vi i dag er vitne til

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp «En ny start» startet opp 15.februar 2013 og aktivitetene

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

REISE TIL KAMBODSJA I JANUAR 2014:

REISE TIL KAMBODSJA I JANUAR 2014: REISE TIL KAMBODSJA I JANUAR 2014: Aktive Fredsreiser forsøker å arrangere en reise til Kambodsja hvert år. Vi ønsker å fokusere på folkemordet og forbrytelsene mot menneskeverdet i det tidligere Røde

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer