Foke"k jonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget

Transkript

1 Foke"k jonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget FOSTBOKS ELVEBAKKEN - TLF. (084) 379SS PCTSTGf RO BANKGIRO 4æ æ Alta' 11/ 1'82 Prggsemelding ARSnote t rouxenrslonen - srvnet roresuår nrotecceuse Styret i Folkeaksjonen i Alta vil innkalls til ekstraordinært årsnrte den 24. Januar. Årsmetet i Flta er FolkeaksJon ns hoyeste organ. styr:t f'ortelår et Folkeaksjonen nedleggaa på dette årsmltet. FolkeaksJonen har gjort det som er mulig innenfor de rammane som ble t.rukket opp da organisasjonen ble startet. Fled fortsatt alvile ulydlghetsaksjoner kan det lkke utrettes noe mot det enorme msktappsratet som er satt inn for å gjennomfore Altautbygginga. Harde okonomiske etraffetiltak mot elveredderst og ikke rninst måten botene blir innkrevrt på, har dessuten skapt en uholdbar situaajon. samtidig har det nylig skjedd sabotaajehandlinger i anleggpo;tldct:r o9 Folkeaksjonen lnsker ikke at det gkal oppgtå noen sanmenblanding mellom slike handlinger og givlle ulydighetsaksjoner. På styremote 6. januar ble det derfor vodtatt å avblåse aksjonens i Stilla. Samtidig har dot liten hensikt å opprettholde en FolkeaksJon lom lkke aksjonerer mot anleggsarbeidet. Gjennom flere år her det aå alt for tydelig blitt demonstrert at informasjonserbeid er totalt nyttelrat overfor utbyggingspolitikel.]16o Mot llorhåndsbestente konklusjoner og et potitisk gangsyn sbm forkludres ev prårtlsje og rnaktarroganse'duger selv ikke de beate argumenter. Hvorvidt FolkaaksJonrn ekrlrtercr rrår dt*'f,rllrt len t lfltlatcrett vii desauten ikke ha noen betydning, uansett utfallet ev dommen... på denne bakgrunn anbefaler styret årsmotet å vedte nedlegging av Folkeakajonen dan 24. jenuer.

2 Fon.ut sjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget POSTBOKS ELVEBAKKEN - TLF. (084) POSTGTRO BANKGTRO INNKFLLING TIL EKSTRPORDINÆRJ ÅR5t1øTT ena, 13/ 1-82 Styret i Forkeaksjonen i Alta innkarler med dette tit ekstraordinært årsmøte. Årsmøtet vil finne sted i Konqresshatrlen på nlta Hotell, søndae?-4. januar kl Dagsorden for møtet: 1. ) 3. Beretning og regnskap Forslag om nedleggelse av Folkeaksjonen fventuel t Saker som ønskes tatt opp på møtet må være innlevert tit styret innen søndag 17. januar. Styret gjør ellers oppmerksom på oppstartingen av en interessborganisasjon for bøtelagte elveredd lre, En initiativgruppe vii sammenkalle til stifltelsesmøte torsdaq 21. januar kl , i puletten på Høqskolen. på dette møtet vil advokat Harald Høgseth være tilstede oq orientere om endel sider ved bøte-inndrivelsen. Vedlegg: fied vennlig hilsen AÆq{,d/"'4 v{ftea Nilsen Pressemelding sendt ut over NTB Brev sendt tit Folkeaksjonens Iokallag Tilåeggsinformesjon om bøte-inndrivelse.

3 Forslac til uttslelse fra_årsmøtet i Folkeaks.ionen_den 24/1-82 Folkeaksjonen mot utbygging av Ilta-Kautokeinovassdraget har avsluttet sin virksomhet. Den kampen som har vært ført om elva har qitt store resultater' Vi har hittil klart å forsinke utbygginga med omtrent to år. I denne tida har Folkeaksjonen og andre greid å bringe fram en mengde nye opplysninqerr både om verdiene som står på spill, om skadevirkningene og om behovet for kraften. Fv de argumentene som ble brukt for å vedta utbygging i Stortinget den 30. november 1978, står ingen igjen. lvlan kan qå gjennom saken punkt for punktl reindrift, laksefiske, fiske i fjorden, jordbruk, kraftbehov, alternativ kraflttilgang - på a1le områder ble stortingsvedtaket gic-t ut fra gale opplysninger. Hver gang det har kommet fram nye opplysninger i denne saken; har standardsvaret f ra politisk hold vært ttingen nye momenterrt. Nå nedlegges Folkeaksjonen. Kanskje kan det fjerne Iitt av prestisjeskylappene hos utbyggingspolitikbrne. Vi har på ingen måte qitt opp håpet om at nye opplysninger kan stoppe dette unødvendige og risikable kraftanlegget. Egentliq foreligger det nok slike opplysninger allerede. I tillegg vit det ganske sikkert komme flram nye ting etter at Folkeaksjonen er nedlagt. Blant annet pågår det omfattende vitenskapelige undersøkelser i vassdraqet, undersøkelser som selvsagt burde ha vært gjort før stortingsbehandlinqen. Disse undersøkelsene kan komme til å gi oppsiktsvekkende resultater om verneverdiene i og langs vassdraget. Det foregår også klimaundersøkelser i lylasi, Nye kostnadsoverslag er 1aget, men f oreløbig ikke fremlagt usikkerhet om grunnforholdene ved damstedet 9ir enda større tvil om hva den endelige byggesummen for verket blirt ogunderstrekeritilleggdenutrygghetenmangefølervedden llu meter høye demningen i Cavco. Det er også sannsynlr.g al det videre anleggsarbeidet vil føre til skadevirkninger. Allerede i høst medførte arbeidet store konllikter For reindriftenr og dette vit trolig gjenta se9 i tida framover' Boreslam fra anlegget kan 9i skadevirkninger på laksefisket i elvaogsjøenlengeføtdetstårferdignoendemning.utmarksnæringene vil helt sikkert bli skadelidende i anleggsperioden, Skadevirkningene av reguleringa kan bli enda bedre dokumentert før det er for sent å snu i denne saken. Vi regner altså på ingen måte med at kampen om Flta-Kautokeinovassdraget er over selv om Folkeaksjonen nediegges. Uansett det eåndelige utfallet av kampen om elvar vil 0lta-saken

4 få store konsekvenser for andre miljøsaker. Skaidi, Kvænangen og resten av Alta-Kautokinovassdraget ville neppe ha blitt vernet uten Folkeaksjonens og andre utbyggingsmotstanderes virksomhet. Itlye taler også fa at Kvalsund-utbygginga ville ha gtidd raskt igjennom om det ikke hadde vært for kampen om AIta. I tida framover vil det bii langt vanskeligere å vedta nye kraftutbygginger på så spinkelt grunnlag sm i nlta-saken. Både politikerne og byråkratiet har fått en advarsel som ikke vil bli glemt med det første. Kampen om Alta-Kautokinovassdraget har også fått varige følger for samenes florhold til det norske samfunnet. Etter årelang trenering, ble Samerettsutvalget nedsatt som en direkte følge av begivenhetene i Stilla og i Oslo høsten lvlyndighetene vil bli nødt til å ta samiske rettighetsspørsmål langt mer alvorlig i forbindelse med naturinngrep i samiske områder i framtida. Kampen om elva har også medført økt samisk innsats og selvheveil.else på det kulturelle området. De som har deltatt i arbeidet for vern av Alta-Kautokeinovassdraget har lært ffiye, Tusenvis av mennesker har fått føie hvordan myndighttene har brukt førkrigsmetoder mot folk som vil verne natur, næringsgrunnlag og samiske rettigheter. Den kolossale innsatsen fra myndiqhetene for å få gjennomført dette ubetydelige og dårtige kraftprosjektet, har vist oss hvordan maktpolitikere er villige til å bruke svært harde metoder og ubegrenset med resaurser av rene prestisjehensyn, Politi og rettsvesen har Iatt seg bruke politisk som maktmidler lor regjering og storting. Vanlige prinsipper for rettergang og bøtelegging har vært satt ut av kraft. Politiet har til og med praktisert bøteinndrivelse på en måte som'er klart lovstridig. Norges VassdraQs- og Elektrisitetsvesen (ruvf) f'"r holdt tilbake opplysninger, msnipulert med tatl og startet opp med ulovlig veiarbeid to ganger. Potitikere har underslått viktig materiale i saken og har i full offentlighet fremført direkte usannheter. Både i og utenfor Folkeaksjonen har folk mistet mange illusjoner om hvordan demokratiet funget ro Dette vil myndighetene komme til å merke. 0m man klarer å presse igjennom demningen i Cavco, vil det bli en kostbar seier, Kampen om!ita-kputokinovassdraget bør være et varsel om hva myndighetene kan komme til å stå overfor i årene som kommer dersom ikke kursen legges om i tide.

5 sryrets. F0Rs-Lpc ril vidtak på F-0LKtAKSJ0NENS ÅRSrytøTt 24 /t-az Folkeaksjonen har nåod så langt som det er mulig med sivile urydighetsaksjoner. Det, har vlb't - seg at myndighetene er vilrige t,il å ta i bruk svært slerke'maktrnidla-r - midrer som mange av oss ikke trodde var sannsynlig for 2-3 år siden. Selv den enorme mobiliseringen til 5ti1la-aksjonen 14. januar 1981 Var ikke nok tir å hindre arbeidet effektivt. Det er tydeligvis bestemt på sentralt hold at Folkeaksjonen skal knekkes uansett midler og uansett kostnader. Det har også medført at politi og rettsvesen i stor grad har blitt brukt som myndighetens forlengede arm, eom et politisk maktraiddel. Dette har qått så langt at vi har opplevd direkte ulovlig bøte-inndrivelse. I betraktning av myndiqhetens maktbruk, vil fortsatte aksjoner ikke føre tit annet enn rent symbolske markeringer med store økonomiske følger for den enkelt,e aksjonist. Risikoen er også tilstede for utstrakt fengsling av elvereddere ved fortsatte aksj oner. tt annet argument taler også For å slutte å aksjonere. Det har vært flere ti11øp til sabotasjehandlinger i anlggsområdet, seneet i romjula. Folkeaksjonen bør ikke risikere å aksjonere samtidig som andre grupper aksjonerer med mer drastiske midler. ui bør ikkerisikere at Folkeaksjonens etterrnæie ødelegges ved at vi blir forsøkt sarnmenblandet med slike aksjonsgrupper og ytterligere kriminalisert. Styret mener at opprettholdelse av Folkeaksjonan uten aksjoner har riten hensikt. lvlan kan tenke seg tre hovedoppgaver videre i P t ta-sak en : 1 ) Arbeid for å hjelpe bøtelagte oq andre strafflede elvereddere 2) Fortsatt inforrnaqjonsarbeid 3) vakthund-arbeidr dvs. holde oppsikt med hva som skjer videre, eventuelt slå alarm hvis utbyggerne tar seg tlt rette på en måte de ikke har lov tilr hvis det planlegges nye byggetrinn osur spørsmåret blir da om Folkeaksjone er det rette organet til å 1øse disse oppgavsbbo Hittil har Folkeaksjonen ikke fått gjort nok for å hjelpe bøtelagte elvereddere. Det skyldes særlig overfloden på andre arbeidsoppgavbrr lvlen i tida framover kan en annen vanskelighet bli avgjørende: Folkeaksjonen er i stor grad kriminalisert og hindret i å drive økonomisk arbeid. Vi er underetterlerekning i forbindelse med politimester Henribsene latterlige påstander

6 om deoonstrantlønn. lvlange lokaiiag av Folkeaksjonen er blitt nektet å avholde lotterier under henvisning ti1 vår arbeidsform CIg våre sivile ulydighetsaksjoner. Det er derfor ikke grl,rnn ti1 å regne med at Folkeaksjonen vil kunne drive støttearbeid for bøtelagte på naen effektiv måte framover. Hva så med informasjonsarbeidet, og behovet for en ttvakthundrr i Alta-saken? Disse funksjonene kan i stor grad slås sammen. lvlen idag når ikke Folkeaksjonen gjennom med informasjon, og lite tyder på at dette vit bedre 6eg. De fleste politikere får skylapper CIg raseriutbrudd bare de hører Folkeaksjonens navnr og i en slik situasjon er de døve for våre argumenter, uansett hvor gode de måtte være. på grunn av skjev mediadekning, der bare selve aksjonene kommer fram, tyder også mye på at vi i liten grad når fram tii opinionen med informasjon. Dette var kanskje anlerledes i tildigere faser av AIta-kampenr men i dag er situasjonen i alle fall vanskelig. Det kan neden viss rett sies at Folkeaksjonen idag er blitt et hindcr for å få fram informasjon, og for å flå folk til å lytte tii saklige argumenter. Inforrnasjons- og vakthundfunksjonene kan derfor med fordel overtas av andre enn Folkeaksjonen. Direkte berørte interesser reinbeitedist,rikter, lakseinteressenter, jordbrukere oq fjordfiskere bør kunne dekke en del av informasjonsbehovet. I tillegg kommer de samiske organisasjonene, ulike miljøverngrupper osv. Likevel er det klart at det kan bli behov for en egen gruppe som er opptatt av å føige med på alle sider av Flta-saken. Dette kan i stor grsd gjøres av ÅIta-utvalgetr som ikke er nedlagt selv om det ikke har arbeidet aktivt Få en stund. DeL er behov f or f orteatt oppf ølqing av Al ta-sal*n. lylen det vil neppe være den beste måten å gjøre det på å opprettholde den Iandsomfattende kolossen som Folpeaksjonen etterhvert har biitt, når vi vet så lite om frarntidiq behov både for informasjonsvirksomhet og annet arbeid. Skulle det senere bii behov for sterkere intensivering og bedre organisering av arbeidet og skuile situasjonen endre seg slik at man ser større muligheter tit å vinne fram med slikt arbeid får man heller diskutere den situasjonen når den eventuelt oppstår. gpprettholdelse av Folkeaksjonen i dag vil antagerig bare føre tir at mye energi går med tit å holde riv i serve organisasjo,-, fto Hva så med HøyesLeretts behandring av Arta-saken? ui kan tenke

7 os6 tre uliks S,e,sU1tate1: 1) FuIl seier for staten, både å domspremisser og dom?) Full seier for vbrneinteresssene 3. Dom i statens favørr men domspremisser i vår retning, eventuelt at Høyesterett deler seg i et flertall og et mindrelall. i tilfelle 1) har Folkeaksjonen enda mindre berettigelse enn idag. I tilflel1e 2) kan vi ha seiersfest og oppløse Folkeaksjonen uansett. I tilfelle 3) er det også Iite vi kan gjøre. Det vissr Feg jo at domspremissene uansett har en tendens til å drukne i selve dommen. Knnskje vil det bli lettere for vernevevennlige politikere CIg andre å bruke domspremiseene på en fornuftig måte dersom Folkeaksjonen ikke-eksisterer når dommen falier. Det ser jo ut som Folkeaksjonens eksistens i. seg selv har blitt det viktigsb utbyggingsargumentet for mange politikere i dena saken. Denne prestisjetanksgangen kan kanskje bti mindre dominerende hvis Folkeaksjonen legges ned før dommen faller, Dersom Folkeaksjonen nedleggesr Br styret villig tii å fort,sette som et forretningsministerium i en overgangsperiode. Styret vil da priotitere: prioritering av økonomiske midler og aktiva, hjelp ti1 den nystartede int,eresseorganisasjonen for bøtelagter oppfølging av de rettssakene der Folkeaksjonen er involvert og innsaml ing/ arkivering/ analyse av Folkeaksjonens materiale, med sikte på utarbeidelse au en trfolkeaksjonens historietr på et senere tidspunkt,. På bakgrunn av begrunnelsen 0ver, vil styret foreslå følgende vedtak f or årsmø, tet: ttårsmøtet i Felkeaksjonen mot utbygging av Flt,a-Kautokinovassd4et konstaterer at videre arbeid med sivile ulydigheteaksjoner og informasjonsvirksomhet er nytteløst i dagens situasjon. Dette skyldes at myndighetene har vist seg ville til å ta i bruk ubegrensede maktmidler og samtidig har vært totalt uinteresserte i sakliee argumenter mot utbygging. Folkeaksjonen nedlegges derfor fra og med idag, søndag den 24. januar en avviklingsperiode fortsetter det nåværende styret som et foreetningsministerium, med fullmakt fra årsmøtet til å avvikle organisasjofl I'lr En hsvedoppgave btir å sørge for at Folkeaksjonens materiale blir tatt skikkelig vare Få, tii bruk senere. Årsmøtet vii rette en hjertelig takk til de tusener av mennesker Bom har ofret tid og krefter på denne kampen, Vi oppfordrer både

8 de som har vært aktive i Folkeaksjenen og ti1 å yle en innsats for å hjdpe bøtelagte reddere i tida framov tr Ui håper også de kampen om ALta-Kautokåinovassdraget fortsa i Alta-saken, i samiske rettighetsspørsmål steder i landetrr. andre sympati sører og fengslede elvesom har vært med i tt vil engasjere seg 0g i miljøsaker andre

9 & c,a#*, l/f rlj { f*e Oc'-+ -*--4,{} *i &u,uirtr u fu.' vl ac. ff. lt+ru.-*,1, d ^ lt dh {*t+r 611 -få_!t4 ttft".# -f. N u** J &"la* d^å s&æ14 opfrfe:. S. &gv- p*&.&.,44+f l - &t qr*d; -e1 -&okg,$* fry åj*';,ej"r",hqzt'q*lt*_i

10 UEDTPK..PÅ'ANSNOTET: 1. ÅrEmøtet:'i aksjoher. i T FOLKEAKSSONEN i Fo.lkeakejonen Al 24. JANUAR 1982 t6 vedtar å 'innstille alle. stå imot ;;"il;;;rirrt"r:uvl!at:,t"tit t',,!-rut: kan ikkø langer id" nærmeåt uuegpapsedd-'iåssursar som statene maktmisbruk og blir satt lnn': for- å tvings igj'ennom ei;*unsdvendig og ekadelig u t b y g gill g :'a!r. g I ta :K a u tok ei n o ua g s d r p ge t " l - i, ' -.'.'. ' l ' ' :,?. GJinrgt,, det t,an,gva.1åsa, ver,n3arbeidbt,, er det' vunnst -verdi fulle og vern av erfaringei i kam$en fbr natu!-::og mitjøvern o' ir,',':',',1,:i " ' ' næring's. nt'arpstti;ll ''!:, 1r,.f,' r;f ' A1tasaken lenprins1ppaakikbmpenforaamiskerettigheter Erfaringene må nå oppaummeres grundig stik at mange kan trekke lærdommer au kampen sltk den har vært ført til nå.. Årsmøtet nener FoIkåaksjonen hat oppnådd. mye som 'kanr komme andre tii nytte,.',..., 'ii ' n,,,; "', t',1,, '',, ;' I., '' '... får i oppdrag å",innhente'oppsummeringer 3. Det Eittende.,, styret,,..,,., ;i1,.,,. I.fra1oka1l.ageneo9.Ut9pbeideforgl6$.,t[1ensan1et.oppsummerin9 og vurdering'bv:lærdommer''sgm kan'leggss fram på en lands*. ' I konfeiansrb,tlt vårbllrl,,,.'.. t3",...i.ii.;,.}.,.].,.'...,.-, å'o1nx,æe..er$qnisasson,e.nr Det innkallee til en IanddkonFetanse forl fi,,,61s,i-ui*ers",oppsummeringene og avsntuelt: ånbefale om motstandsarbeidet kan fortsette i andre 4, ÅrsEøtet' vedtai former.,, l Vedtatt med 127 mot.!.,,1 a. t,",!.1'.l.i.,fr

11

12

13 \

14