hele denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet OPPHAVSRETT PATENT & VAREMERKE Les mer side 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "hele denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet OPPHAVSRETT PATENT & VAREMERKE Les mer side 6"

Transkript

1 OPPHAVSRETT PATENT & VAREMERKE 2. UTGAVE, JUNI 2006 IPR en oppgave for styret Hvorvidt du er et stort eller lite selskap, er ansvarsfordeling viktig, også med hensyn til selskapets IPR. Riktig og effektiv forvaltning av immaterielle eiendeler gir ressursoptimalisering, kontrollert kostnadsnivå og økt verdiskapning. Men for å få oversikt over disse verdiene, og knytte dem til forretningsstrategien, er det helt avgjørende å ha aksept og forankring fra høyeste hold. Les mer side 6 Strategisk bruk av patenter Vinnerne er de som benytter denne metoden målbevisst og strategisk, enten de er på vei opp eller vil bevare sin plass på toppen. Taperne er de som nekter å forholde seg til det. Å legge patentfeller for konkurrentene er en strategi flere og flere selskaper tar i bruk. Les mer side 11 Rettigheter under press TONO, Gramo og andres rettighetshaveres inntekter kan ende opp som en prosentsats av reklameinntekter. Les mer side 17 Patent krever ressurser Straks en teknisk løsning blir en kommersiell suksess, er faren overhengende. Ikke alle har avsatt ressurser til å håndtere egen patentsituasjon. Rettigheter skal vedlikeholdes, avgifter betales og - ikke minst - man må overvåke og beskytte seg mot konkurrenter. Hvem eier det du betaler for? Et samarbeid om immaterielle rettigheter bør starte med en ryddig avtale for å unngå konflikt i ettertid. En god avtaleprosess vil også synliggjøre en del problemstillinger partene ellers ikke ville tenkt på. Dessverre er det få som gjør det, og siden det er lite lovregulering på dette området fører det ofte til mange unødvendige konflikter, mye advokatmat og rettstvister i ettertid. Les mer side 8 Les mer side Beskyttelse av immaterielle rettigheter - hvorfor og hvordan Strategisk bruk av industrielle rettigheter er helt sentralt for å sikre seg avkastningen av de innovasjonene som bringes på markedet. Dette innebærer å beskytte varer og tjenester mot kopiering og etterligning og det går ut på å befeste nye markeder. Mye er gjort bedriften er bevisst, og beskytter, disse verdiene. Men enda mer kan oppnås om bedriften jobber systematisk og strategisk i forhold til sine immaterielle verdier. Les mer side 5 Bransjens råd vedrørende samarbeidsavtaler Les mer side 18 annonse annonse

2 FORORD NORGES TILTREDELSE TIL EPC INFO: Effektiv forvaltning av IPR er en av forutsetningene for kommersiell suksess i et kunnskapsbasert samfunn. Norske bedrifter ligger langt etter bedrifter fra andre industrialiserte land når det gjelder å beskytte sine immaterielle eiendeler. MediaPlanet ønsker med denne serien av temaaviser å sette IPR på dagsorden. Dette er andre utgave av Patent & Varemerke. Bevaring og videreutvikling av en nasjonal patentfaglig kompetanse blir en viktig utfordring når Norge tiltrer EPC Innhold Amund Brede Svendsen Innen 1. januar 2008 tiltrer Norge den europeiske patentkonvensjon (EPC). Store deler av norsk industri mottok nyheten med glede. Det blir mulig å få patentbeskyttelse i Norge gjennom et europeisk patent. Det kan gjøre det mer interessant for utlendinger å investere i Norge. Norske bedrifter som søker patent i Norge før de søker i andre land har hatt én patentfullmektig i Norge og én EPC- autorisert patentfullmektig. Tiltredelse til EPC vil lede til at man vil kunne inngi en søknad til EPO direkte eller gjennom en norsk fullmektig som har EPC-autorisasjon. Dette kan gi besparelser på kr , eller mer pr. patentsøknad. Språkferdigheter vil bli svært viktige. Hvis Norge frafaller krav om oversettelse, vil språkkompetanse være særlig viktig for å fastlegge patentvernet. Etter EPCtiltredelsen vil langt flere patenter bli meddelt med virkning i Norge. Mer teknisk informasjon å forholde seg til, eventuelt på fremmed språk, blir en stor utfordring for norsk næringsliv. Realfagskompetanse og språkkompetanse blant norske elever og studenter er neppe så gode som en kunne ønske. Forutsetningene for å møte disse utfordringer på en god måte, vil være ulike i de store og i de mindre bedriftene. Begeistringen over EPC- tiltredelsen er derfor heller ikke like stor i de små som i de store bedriftene. EPC-tiltredelsen vil også få konsekvenser for Patentstyret med sine ansatte, og for patentfullmektiger, IP-konsulenter og advokater med patentrett som arbeidsområde. Antallet norske patentsøknader fra utenlandske søkere vil avta dramatisk. Mange utlendinger vil foretrekke å sikre seg patentbeskyttelse i Norge via EPC-systemet alene. Enkelte anslår nedgangen i inntektsgrunnlaget for patentkontorene kan bli inntil 75 prosent. Rådgivning og oversettelser, som er mindre patentfaglig krevende og kompetanseskapende, vil bli viktigere for patentkontorene. Norske patentfullmektiger vil kunne kvalifisere seg til European Patent Agent, men trolig vil få utenlandske søkere benytte seg av en norsk patentfullmektig for å søke i EPO. Nedgangen i antallet norske søknader kan få konsekvenser også for Patentstyret. Advokatene blir nok mindre berørt, da de arbeider mest med rådgivning og tvisteløsning, og mindre med søknader. Kunnskap og kompetanse er viktige for konkurranseevnen. Det ville være sterkt å beklage om den patentfaglige kompetanse som finnes i Norge skulle bli utarmet. Å ta vare på og videreutvikle denne kompetansen er en viktig utfordring både for patentmiljøet selv, for næringslivet og for myndighetene. Amund Brede Svendsen Leder, Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR) Advokat og partner i Advokatfirmaet Grette Norge er dålige på å søke patent Beskyttelse gir fortrinn Immaterielle rettigheter - sak nr 1 for styret Beskytt din idé og fremtid Bedre å være føre var Når piratene tar over Patent til besvær Strategisk krigføring Beskyttelse av programvare Overdrevne forventninger til EPC-medlemskap Bygging av varemerke Åpenhet, ærlighet og tilgjengelighet Store og synlige verdier Utflagging - en risiko for bedriften Mange penger i opphavsrett Eksperterne gir deg svaren på... Vi takker vår faglige bidragsyter: Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Sid 10 Side Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 16 Side 16 Side 17 Side 18 MED DAGSavisens REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS Patent & Varemerke, utgave 2- en tittel fra MediaPlanet. Prosjektleder: Sigurd Gran, , Produksjonsleder: Ingunn Husabø, Ann-Magrit Berge Grafisk form: Hello Clarice - Digital Media. Repro: OrdBild Trykk: Dagblad-Trykk MediaPlanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon, Kontakt: MediaPlanet: Distribueres med Dagens Næringsliv juni Synspunkter på MediaPlanets temaaviser:

3 Spør oss om lov, før du går videre med idéene dine. Opplevelsen av å få en god idé er nesten umulig å beskrive for andre enn de som får den. Enhver idé er et individuelt skaperverk. Byggestenene er tankestøv fra kunnskap og erfaring. Drivkraften er ønsket om å gjøre noe unikt. Prosessen er en frigjøringskamp mot frykt og fordommer. Den første kimen er som et skjørt lite egg; lett å knuse, vanskelig å beskytte. Med mindre du kjenner noen som har tatt vare på egg før. Og som vet hvor lønnsomt det er å ta vare på det man har, fremfor å ta tilbake noe man har mistet.

4 HVEM EIER DIN LOGO? Dumt spørsmål? - Det kommer jo an på hva du har bestilt! Har du betalt for utviklingen eller produktet? Er det verkshøyde på logoen, er denne beskyttet gjennom åndsverkloven og da er det opphavsmannen som har enerett på den. Det du i realiteten kjøper er bruksretten til din egen logo. Om du på et senere tidspunkt vil bruke logoen til andre formål, endre logoen eller selge den, kan du i realiteten ikke gjøre så uten at opphavsmannen samtykker. Viktig For det første, gå gjennom avtalen. Det er ikke videre karrierefremmende å fortelle sjefen du ikke leste gjennom det i liten skrift. Gode råd før avtalen underskrives er derfor; Avtalen må innebære rettighetsoverdragelse Presisere at det innebærer rett til å endre og bearbeide logo Må gjelde i alle land og for alle produkter og tjenester Må kunne benyttes i alle medier Ti nye sentre for innovasjon Ti nye sentre for forskningsdrevet innovasjon er i disse dager i ferd med å bli en realitet. Det er Norges forskningsråd som etablerer disse sentrene, og skal i løpet av juni velge ut ti av i alt 58 kandidater. Alle sentrene skal opprette et partnerskap mellom bedrifter og forskningsmiljøer. - Industribedrifter legges ned enten som følge av utdatert og ulønnsom teknologi eller fordi konsernet omdisponerer for å øke lønnsomheten. Utfordringene som ligger i dette må ikke minst møtes gjennom en kraftfull satsing på forskning og utvikling, skrev direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén i en kronikk i Aftenposten i vår. MYE Å HENTE FOR INNOVASJONSNORGE Statistikk viser at norske bedrifter ikke er spesielt innovative, enda norske bedrifter selv hevder de er svært opptatt av innovasjon. Det har skjedd et dramatisk verdiskifte i løpet av de to siste tiårene. Fra å verdsette de materielle verdiene i et selskap så som bygningsmasse og maskinparker er det i dag Intellectual Property Rights (IPR) på godt norsk kalt Immaterielle rettigheter som er synonymt med å være innovativ. Det er summen av de ansattes kompetanse og deres kreativitet det er viktig å beskytte og forvalte strategisk. En dokumentert enerett til bedriftens immaterielle eiendeler er et av de sterkeste fortrinn man kan ha i dag. Antall dokumenterte eneretter i form av patenter, design og merkevarer gir en viktig indikasjon på hvor flinke, eller dårlige, vi er. Norge er dårlige! Sverige leder an i Norden med fem ganger så mange patentregistreringer enn oss. Finland og Danmark ligger også langt foran oss. Patentstyret skulle gjerne sett flere søknader, som viser at norske bedriftene beskytter det de skal leve av i fremtiden. Økt konkurranse Nærings- og handelsdepartementet har tatt affære og uttalte i sin pressemelding 2. mars i år at Regjeringen nå endelig etter tretti år - går inn for norsk medlemskap i den europeiske patentorganisasjon (EPO). En slik tilslutning vil gjøre det enklere for norske bedrifter å sikre sine industrielle verdier samtidig som det blir enklere, og billigere, å sikre seg patent i Europa. Således vil det bidra til at norske bedrifter kan hevde seg i den internasjonale konkurransen. Men dette vil også medføre at det vil bli videreført et langt større antall europeiske patentsøknader i Norge. Og det er derfor viktig at norsk næringsliv skjerper sin innovative sans og virkelig - blir bedre til sikre seg disse verdiene. De små trenger veiledning For alle Antall dokumenterte eneretter i form av patenter, design og merkevarer gir en viktig indikasjon på hvor flinke, eller dårlige, vi er. Norge er dårlige! typer bedrifter vil det fremover være viktig å være bevisst hvilke muligheter og utfordringer som er knyttet til immaterielle rettigheter generelt og kanskje særlig industrielle rettigheter. Men det er også viktig å tilegne seg alternative måter å beskytte seg på underveis. For det er ikke lett å være liten eller sånn passe stor blant de største selskapene. Altfor mange går den tunge veien som andre har gått før. Patentlitteraturen er en unik kilde som kan brukes til mangt. Man kan sjekke hvor langt teknikken har kommet innenfor de enkelte områdene. En kan også bruke denne teknikken som inspirasjonsgrunnlag for utvikling av egne ideer eller utnytte noe nytt på toppen av eksisterende teknologi og lage noe nytt. For bedrifter som allerede er etablert, kan disse bruke patentlitteraturen til å undersøke hvor i utviklingen konkurrentene befinner seg, råder Patentstyret. Vil hjelpe gründere Innovasjon Norge anser industrielle rettigheter som viktige strategiske virkemidler for å beskytte innovasjon hos gründere og eksisterende bedrifter mot kopiering nasjonalt, samt som en del av internasjonaliseringsstrategien. - Vi har samarbeidsavtaler med Patentstyret og Norsk Designråd som begge er strategisk viktige for å gi våre kunder et best mulig tilbud. I samarbeid med Patentstyret har vi en ambisjon om å bidra aktivt til For bedrifter som allerede er etablert, kan disse bruke patentlitteraturen til å undersøke hvor i utviklingen konkurrentene befinner seg, råder Patentstyret. industrielt rettsvern blant innovatører og bedriftsledere. I en stadig mer globalisert verden blir det stadig viktigere for bedrifter å tenke ut en helhetlig plan for beskyttelse av industrielle rettigheter, som en del av en internasjonaliseringsprosess, sier Lars Erik Solvang i Innovasjon Norge. P A T E N T V A R E M E R K E D E S I G N Bryn Aarflot AS Kongens gate 15, 0153 Oslo Tlf: Faks: Stol på dine idéer og oss Vi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patentingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt advokater med immaterialrett som spesialfelt.

5 BESKYTTELSE GIR FORTRINN Beskyttelse av immaterielle rettigheter (IPR) er et av de sterkeste fortrinn man kan ha. Likevel mangler to av tre norske bedrifter full oversikt over sine egne verdier og rettighetene på dem. For tjue år siden kunne man selge kulepenner og være markedsledende uten å tenke på strategi og innovasjon. Da utgjorde de immaterielle verdiene 20 prosent av totalverdien i en gjennomsnittlig norsk bedrift. I dag er prosentandelen så høy som 80 prosent. Dette i seg selv gir en god indikasjon på hvor viktig IPR er for å hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Det er mange som selger kulepenner. Hvorfor skal kunden velge nettopp din? Strategisk bruk av industrielle rettigheter er helt sentralt for å sikre seg avkastningen av de innovasjonene som bringes på markedet. Norge holder ikke mål En landsrepresentativ undersøkelse som IPR-konsulentfirmaet Zacco nylig har gjennomført blant norske næringslivsledere viser at 70 prosent av bedriftene ikke har diskutert strategier knyttet til egne immaterielle rettigheter de siste 12 månedene. Men de er likevel opptatt av innovasjon: 71 prosent gir uttrykk for at innovasjon er svært viktig eller viktig for sin bedrifts konkurransekraft. - Norske bedrifter er innovative, men naive. Det er et tankekors at så mange bedriftsledere anser innovasjon som viktig for konkurranseevnen, men at så få av dem systematisk jobber for å sikre sine nye oppfinnelser mot for eksem- pel kopiering, sier advokat Toril Melander Stene i konsulentfirmaet Zacco. IPR - muligheter og trusler Store internasjonale selskaper har gjerne egne avdelinger med egne advokater og ingeniører til å håndtere og beskytte selskapets immaterielle verdier. Et bevisst forhold til IPR går ut på beskytte varer og tjenester mot kopiering og etterligning i Det er viktig å forstå betydningen av immaterielle rettigheter samt kunne evaluere risikoer og muligheter. tillegg til å erobre og befeste nye markeder. For små og mellomstore bedrifter, som baserer seg på ett eller et forholdsvis lite spekter av kjerneprodukter, kan mangel på kompetanse på dette feltet være fatal. Men mye kan en oppnå ved å utpeke en IPR-koordinator, påpeker advokat Erik Chr. Furu fra advokatfirmaet Wiersholm. Å jobbe innovativt og strategisk med immaterielle rettigheter, i tillegg til å beskytte disse, gir et viktig signal utad. Mulige investorer er opptatt av at IPR er beskyttet. Det samme gjelder om utenlandske aktører viser sin interesse. Grunnleggende for IPR Å jobbe strategisk med IPR innebærer å være bevisst på hva som produseres av verdier i selskapet. Det er viktig å forstå betydningen av immaterielle rettigheter samt kunne evaluere risikoer og muligheter. (Bedriftens IPR må systematiseres og eiendelene, herunder, rangeres.) Videre bør man ha et kontrollsystem som sikrer kvaliteten og rutinene. Dette innebærer at avtaler med de ansatte, konfidensialitetsavtaler, publikasjoner og lisensavtaler er på plass. Det samme gjelder for bedriftens forretningshemmeligheter. Det er viktig å kjenne landskapet for IPR og teknologien som bedriften opererer innenfor for å kunne formalisere egen strategi. For å bruke IPR-ressursene mest mulig effektivt, må i tillegg strategien i organisasjonen implementeres og nødvendig opplæring gjennomføres. En god strateg vet å overvåke Store selskaper har gått i den fellen at de har hvilt på sine laurbær og overvurdert sin posisjon. I mellomtiden har de ikke jobbet strategisk nok med IPR og fulgt med på hva konkurrentene har foretatt seg. Om ikke nye ideer blir fulgt opp innenfor gitte frister, kan dette gi konkurrenter et forsprang og en mulighet til å følge opp ideen. Suksess må vedlikeholdes og beskyttes. Det er alltid noen som følger med på ens aktiviteter, og det er disse overvåkerne - som er gode på IPR. Å være god innebærer å vite hva de andre foretar seg til enhver tid. Ved å sikre seg patenter, design og varemerker står bedriftene sterkere i en stadig hardere global konkurranse. Opphavsrett bør avklares Opphavsrett står i en litt annen stilling enn patenter og varemerker, ved at retten oppstår automatisk når åndsverket det være seg en Få av Norges bedrifter jobber systematisk for å sikre sine nye oppfinnelser mot for eksempel kopiering. bok, et dataprogram, eller et stykke musikk skapes. For mange virksomheter er opphavsrettigheter viktige aktiva, og rettighetene må derfor både sikres og utnyttes best mulig. Igjen er oversikt viktig, sier Erik Chr. Furu i Wiersholm: - Ansettelsesavtaler bør presisere at bedriften skal inneha opphavsretten til det den enkelte arbeidstaker skaper, og godt dokumenterte rettigheter er viktig for å tiltrekke seg investorer og styrke mulighetene for å skaffe seg lisensinntekter. Norge er verdensmester på royalty Nettopp når det gjelder innkreving av royalty, er Norge faktisk verdensledende på effektivitet, i følge rettighetshaverorganisasjonene. Den kollektive innkreving som gjøres av organisasjoner som GRAMO, TONO og Norwaco fungerer godt og henter hvert år inn beløp som utgjør et tresifret millionbeløp. TONO hadde vederlagsinntekter på til sammen 240 millioner kroner i Norwaco krevet inn 143 millioner kroner i 2005 (hvorav deler ble utbetalt til TONO). Gramo hadde vederlagsinntekter på 109 millioner kroner i Disse organisasjonene er altså en betydelig millionindustri som sjelden eller aldri er i medienes søkelys, avslutter Furu. Norge henger etter EU Patentaktiviteten i Norge er betydelig lavere en EU-gjennomsnittet og i forhold til vår nordiske naboland. I 2004 leverte norske enkeltpersoner og bedrifter inn til sammen 780 søknader om enerettsbeskyttelse i form av 466 PCT-søknader, 110 EU-varemerkesøknader og 204 EUdesignsøknader. Tilsvarende tall for Danmark var henholdsvis 1050, 741 og 1244 i samme tidsrom. Antall patentsøknader er et tegn på utnyttelse av egen forskning og utvikling. ENTUSIASME OG DYBDEINNSIKT Målrettet bistand innen lisensiering, transaksjoner, strategisk rådgivning og prosedyre. Wiersholm er rangert blant Norges ledende advokatfirmaer innen immaterialrett. Patent Varemerke Design Opphavsrett Markedsrett Kontakt: John S. Gulbrandsen, Kyrre Eggen, Hans Erik Johnsen, Ida Gjessing, Nils J. Sejersted,

6 Hva betyr egentlig IPR IPR er en forkortelse for Intellectual Property Rights som direkte oversatt betyr Intellektuell eiendom eller kapital. Det korrekte norske uttrykket for IPR er immaterielle rettigheter. Immaterialretten, eller åndsretten, er en samlebetegnelse som omfatter blant annet patent, varemerke- og designrettet. Men også bruksmønster, retten til foretaksnavn, forfatter- og kunstnerretten, fotografiretten og retten til kretsmønstre for integrerte kretser. IMMATERIELLE RETTIGHETER - SAK NR 1 FOR STYRET Norske bedrifter bør være seg bevisst sin intellektuelle kapital og forvalte denne i takt med stadig økende internasjonal konkurranse. Overvåk din konkurrent Patentstyret sitter på over 30 millioner patenter og har egne internettdatabaser som er tilgjengelig for alle. Her er uttallige søkemuligheter og informasjonen kan brukes aktivt til å høste store gevinster. Her kan du orientere deg om hva konkurrenten foretar seg. Du kan følge med i utviklingen innenfor eget fagområde og bruke informasjonen strategisk til å styrke selskapets konkurransekraft. En økning i beskyttelse av norsk design I fjor mottok Patentstyret 25 prosent flere søknader og vern av design fra norske bedrifter. - Dette er en svært gledelig utvikling etter noen år med gradvis nedgang i antall søknader, sier Jørgen Smith, direktør i Patentstyret i en pressemelding. Denne økningen kan forklares med den positive økonomiske utviklingen generelt men at det også er større bevissthet rundt verdien av industrielle rettigheter i næringslivet. Tekst: Trine-lise gjesdal Bare 29 prosent av styrene i bedriftene har diskutert strategi knyttet til immaterielle rettigheter de siste 12 månedene. Og enda verre så mange som 68 prosent har ikke gjort dette, viser ferske tall fra undersøkelse utført av IPR-konsulentfirmaet Zacco. Verdier må forankres For noen selskap er teknologi, og derved patenter viktigst, for andre er varemerket og designen det viktigste. Kapital i form av åndsverk eller knowhow er også verdier som må systematiseres og forvaltes internt. Utforming av en IPR-strategi fra oppstarten av, vil gi selskapet en god oversikt over de immaterielle verdiene (IPR), og knytte dem til forretningsstrategien. En slik startpakke kan gi bedriften en viktig forståelse av egne verdier og fører til at selskapet jobber mer strategisk med å beskytte disse. Men for å få til dette, må det være en aksept og forankring i toppledelsen. Fra suksess til problem Jobber din arbeidsplass planmessig nok med å sikre disse verdiene i dag? For å komme med et dagligdags eksempel kan man nevne underholdningsbransjen som presenterer nye konsepter på fjernsynet hver uke. Dette er verdier, skapt av en bransje der beskyttelse av de immaterielle rettigheter er avgjørende for å tjene store penger. Hvem som er formateier av slike produkter er et vesentlig tema. I slike tilfeller kan produktet være et åndsverk, når verket fødes, eller også ha markedsføringsloven som beskytter. Men der det er mulig å tjene store penger vil også konkurrentene se sitt snitt i å tjene noen kroner. Så lenge toppledelsen ikke har gjort seg noen tanker om et så viktig tema og ikke igangsatt tiltak, vil problemene bare strømme på i takt med suksessen. Viktig for liten og for stor Hvor ligger IPR-ansvaret i din bedrift i dag? I mange tilfeller ligger dette hos en utviklingssjef? En kjent problemstilling, ved utydelig oppgave- og ansvarsfordeling, er at selskapet mister oversikten over egen IPR når nøkkelpersonen, i form av for eksempel utviklingssjefen, fratrer. Og om ikke små oppgaver fordeles og systematiseres kan noe så enkelt som å overholde en frist bli oversett. I forhold til registrering av patent eller vedlikehold av varemerke eller design, kan en slik bagatell kan føre til at selskapet mister sin posisjon. Store internasjonale selskaper er nødt til å ta denne oppgaven på alvor og har gjerne opprettet egne avdelinger, som til dagelig Det å jobbe systematisert med IPR går også ut på utarbeide rutiner som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt. Enten det er en oppfinnelse, åndsverk eller know-how er det viktig at verdien som er skapt, tilfaller selskapet når hun eller han slutter. forvalter og beskytter sine immaterielle rettighetene. De står også mye sterkere rustet i konkurranse med andre. Mindre selskaper har også sett viktigheten av dette, og jobber systematisk med å finne ut hva som skapes og hvordan IPR kan bidra til å skape forretninger, i tråd med de strategiene som er lagt. En riktig og effektiv forvaltning av immaterielle eiendeler gir ressursoptimalisering, kontrollert kostnadsnivå og økt verdiskapning. Innarbeidelse gir konkurransefortrinn En god IPR-strateg vet å bruke lett tilgjengelig databaser for å overvåke konkurrenten både med hensyn til egen utvikling men også for å beskytte egne immaterielle verdier. Er man rutinert nok, vil man kunne evaluere eventuelle risikoer og muligheter når en fare dukker opp. Det å jobbe systematisert med IPR går også ut på utarbeide rutiner som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt. Enten det er en oppfinnelse, åndsverk eller know-how er det viktig at verdien som er skapt, tilfaller selskapet når hun eller han slutter. Like viktig er det å ha taushetserklæringer som sørger for å sikre sensitiv IPR fra å ende i fanget til en konkurrent. IPR-ansiktet viktig utad Tenker din bedrift langsiktig i forhold til IPR? Bevissthet rundt IPR er ikke bare viktig for selskapets eksistens. Små og mellomstore bedrifter bør kunne dokumentere sine immaterielle rettigheter for å stå sterkere. I forhold til fremtidige investorer eller samarbeidspartnere er også dokumentert IPR ekstremt viktig. - IPR handler mye om å finne det unike i bedriften, dokumentere dette godt og derved kunne sikre eiendomsretten gjennom opphavsrett, bedriftshemmeligheter, patenter eller annen IPR, sier Haakon Thue Lie i IPR-strategiselskapet Leogriff. Styret må vite hva bedriften har som er unikt, og om de har eiendomsretten til det. Dette er essensielt i enhver strategidiskusjon og bør gjennomgås årlig, avslutter Lie. bjerknes a d v o k a t f i r m a m n a wahl-larsen Juridisk rådgivning for næringslivet i over 130 år Bjerknes Wahl-Larsen AS Kronprinsensgt. 5, 0251 Oslo Tlf , Faks Codexkiss-ny.indd :21:42

7 BESKYTT DIN IDÉ OG FREMTID Norske bedrifter går glipp av betydelige inntekter fordi de ikke beskytter sine immaterielle rettigheter. Det finnes mange fremgangsmåter, avhengig av hva det er en skal verne. Ordet Espresso kan ikke beskyttes, men med en unik grafisk gjengivelse kan Espresso være del av en beskyttbar logo. En landsrepresentativ undersøkelse, gjennomført av Patentstyret, viser at 32 prosent av norske bedriftene har opplevd at andre selskaper har kopiert deres produkter eller varemerker. Beskyttelse av Intellectual Property Rights (IPR) på norsk oversatt til immaterielle rettigheter, er derfor helt avgjørende for en bedrifts eksistens, fra dag én. Er oppfinnelse ny? Er varemerket, eller designen, allerede registrert og kanskje tatt i bruk? Viser det seg at du er alene om ideen, bør du finne måter å beskytte deg på. Registrerte rettigheter I hovedsak kan du søke industrielt rettsvern innenfor tre hovedområder patent, varemerke og design. Slik form for beskyttelse gir enerett til å utnytte produktet i en gitt periode. På denne måten får du muligheten til å sikre dine investeringer, og dekke de kostnadene som nyskaping og produktutvikling krever, uten at konkurrenter og eventuelle kopister puster deg i nakken. Eneretten gir deg også et godt utgangspunkt for videre forhandling om finansiering av utviklingskostnader, i tillegg til å inngå salgs- og lisensavtaler med andre på sikt. Patent gis på oppfinnelser som løser et teknisk problem. Det kan være en fremgangsmåte, et nytt apparat eller produkt som løser et teknisk problem. Men oppfinnelsen må være ny, industriell anvendbar og skille seg vesentlig fra andre kjente eksisterende løsninger på området. Å søke patent på en oppfinnelse kan være tidkrevende, vanskelig og en kostbar affære, men med gode produkter og teknikker som lykkes, er patentering et kraftfullt verktøy. Varemerker omfatter navn på varer og tjenester, logo og slagord. Varemerket kan bestå av alle slags tegn, og må kunne gjengis grafisk. Til og med lyd, lukt og bevegelser, eller kombinasjoner av dette kan varemerkebeskyttes. Den norske isbilen, som vi kjenner igjen på klokkelyden, har for eksempel beskyttet denne lyden som sitt varemerke. Forutsetning for å kunne registrere et varemerket er at det skal ha særpreg og være egnet til å skille ditt produkt fra andres varer og tjenester. Design refererer til den visuelle utformingen til et produkt eller en del av et produkt. Utseende må være nytt og skille seg tydelig fra tidligere kjente design. Beskyttelsen kan omfatte en ny utforming på en eksisterende gjenstand som båt, hårbørste, telefon eller et møbel. Eller også deler av produktet som for eksempel en bordplate eller tastaturet på en telefon. Det er også fullt mulig å designbeskytte utseende på ikke-fysiske gjenstander som et skjermbilde for en webside, grafiske symboler og typografiske skrifttyper. Det samme gjelder for en anordning for interiør i et bestemt type lokale, som for eksempel et kaféinteriør. Ornamenter og figurering på et servise, tekstiler eller tapet hører også inn under design som kan beskyttes. Uregistrerte rettigheter Mange gjør feil ved at de gjør ideen sin kjent for andre før de leverer inn en patentsøknad. Det kan være fristende å gå til en lokalavis og fortelle om sin nye oppfinnelse, men alt som er omtalt i tidligere patenter, tidsskrifter eller annen litteratur, vil være til hinder for å få patent. Det samme gjelder dersom du har vist frem oppfinnelsen på en utstilling eller har fortalt om ideen under et foredrag. Men det finnes ytterligere fremgangsmåter for å beskytte immaterielle verdier. På tross av at publisering blokkerer for et eventuelt patent, kan samtidig publisering være et egnet vern. Har man en oppfinnelse men vet at det er andre aktører i markedet med tilsvarende idé, kan nemlig publisering hindre andre i å sitte igjen med eneretten. På denne måten sikrer man seg selv i å kunne operere i markedet, i fri konkurranse med andre. Hemmeligholdelse av en oppfinnelse, eller en ide, kan sikre eksklusiv rett til et produkt, såfremt hemmelighet forblir hemmelighet. Men klarer man det, vil man bevare eneretten for et produkt utover de 20 årene et patent vil vare. Et godt eksempel på beskyttelse i form av hemmeligholdelse er hva Coca Cola Company har oppnådd. I over 100 år har selskapet klart å hemmeligholde produksjonsprosessen. Den dag i dag er de alene om den verdenskjente drikken. Det samme gjelder for Tine som er alene om Jarlsberg-osten. En rekke lover gir vern mot kopiering uten forutgående registrering. Åndsverk som litteratur, vitenskap eller kunst i form av bøker, muntlige foredrag, musikkstykker eller filmverk er automatisk beskyttet gjennom åndsverksloven. Åndsverk er automatisk beskyttet etter loven i inntil 70 år etter opphavsmannens død. Også markedsføringsloven og konkurranseloven er verktøy man kan ta i bruk om man ikke har annen form for beskyttelse, eller bruke norsk lov som et supplement til eksisterende vern.

8 Bedre å være føre var Før man inngår et samarbeide rundt IPR er det viktig å tenkte ting grundig gjennom og regulere det i en kontrakt. Stikkordet er å være føre var. Da blir det også enklere å unngå en konflikt hvis samarbeidet tar slutt. Skal man derimot først løse konflikten når den er oppstått, uten forutgående avtale, kan problemene lett tårne seg opp. Tekst: Ann-Magrit Berge Den beste måten å unngå konflikt i ettertid av et samarbeid er ved å inngå en ryddig avtale rundt IPR før man inngår samarbeidet. Senioradvokat Nina Melandsø i Haavind Vislie AS trekker opp linjene for hvordan man bør gå frem. De ansatte - En bedrift bør ha en standard arbeidskontrakt som tar høyde for hvem som skal få rettigheten til det arbeidstakeren skaper. For patenterbare oppfinnelser, har vi bestemmelser i Arbeidstakeroppfinnelsesloven som regulerer rettighetene mellom arbeidsgiver og den ansatte. Hvis arbeidstakeren er ansatt til å drive forskningsarbeid, er hovedregelen at arbeidsgiver kan kreve retten til oppfinnelsen. Gjør andre arbeidstakere oppfinnelser i arbeidstiden har arbeidsgiver rett til å utnytte oppfinnelsen i sin virksomhet. Skjer oppfinnelsen i fritiden har arbeidsgiveren en fortrinnsrett til å inngå avtale med den ansatte, hvis den ansatte har tenkt å utnytte oppfinnelsen kommersielt, og utnyttelsen ligger innenfor bedriftens virksomhetsområde. Loven er imidlertid fravikelig, slik at partene i stor grad kan avtale noe annet. I forhold til opphavsrettigheter finnes det ingen tilsvarende lovregulering. En avtale vil derfor kunne være enda viktigere i forhold til disse rettighetene, selv om arbeidsgiveren har visse rettigheter i kraft av ansettelsesforholdet, sier Melandsø. Frilansere og konsulenter - Bruker en bedrift mange frilansere eller konsulenter bør man også her ha en standardkontrakt hvor man har tatt høyde for rettighetsspørsmålene. Engasjerer man en konsulent til å utarbeide et produkt er det konsulenten som i utgangspunktet sitter på rettighetene til produktet. Som kjøper er det derfor viktig å inngå en avtale hvor det klart presiseres hva det er man egentlig kjøper. I mangel av en avtale har du ofte ikke betalt for gjenbruk, det vil si retten til senere bruk, hvis du skulle ønske det. I hvert fall kan muligheten til å endre på det konsulenten hadde gjort i utgangspunktet være begrenset. En avtale bør regulere hva som skal skje dersom samarbeidet skjærer seg. Forskningssamarbeide Advokaten sier at når det gjelder samarbeid mellom flere bedrifter, et slags forskningssamarbeid, er partene ofte mer bevisste og flinke til å søke juridisk bistand i forkant. Dette er også viktig fordi det ofte kan komme store verdier ut av et slikt samarbeid. I en slik avtale er det viktig å regulere hvem som skal utnytte resultatet på hvilken måte, hvordan det skal utnyttes, om det skal betales royalty og i så fall hvordan denne skal utformes. Fører samarbeidet til en teknisk oppfinnelse det skal tas patent på, bør partene allerede ved innsendelsen av patentsøknaden være enige om bare den ene eller begge parter skal være patentinnehaver. En avtale bør også regulere hva som skal skje dersom samarbeidet skjærer seg. All erfaring viser at det normalt er vanskeligere å oppnå enighet om hvem som skal få rettigheten til å utvikle resultatet av samarbeidet, etter at samarbeidet har opphørt enn før. Selv om samarbeidet ikke har ført til det ønskede resultatet, kan partene ha utviklet noe som kan videreutvikles. Et sameie - Hva skjer hvis samarbeidet mellom flere aktører tar slutt i forhold til eierrettighetene til det felles utarbeidete resultatet? - Det varierer ut fra hvilke immaterielle rettigheter vi snakker om. I forhold til varemerke er det sjelden at det oppstår problemer i praksis. Problemstillingen er mest aktuell i forhold til opphavsrettigheter og patenterbare oppfinnelser. I henhold til Åndsverksloven vil verk skapt av flere, eies av disse i fellesskap, i et slags sameie. Det samme gjelder for så vidt patenterbare oppfinnelser. Dersom dette ikke er ønskelig kan partene løse dette ved å gi den ene parten retten til videre utnyttelse, mot at den andre får royalty. Det er ikke noe standardsvar på dette. Dersom partene ikke klarer å bli enige, kan spørsmålet havne for retten, noe som kan medføre flere års konflikt. Lite lovregulering - I et sameie blir man gjensidig avhengige av hverandre og det kan oppstå mange problemstillinger knyttet til dette. Rettighetene kan være uklare, og forskjellige ut fra hvordan samarbeidet har kommet i stand, hva som eventuelt står i avtalen og hva som har vært intensjonen med samarbeidet. - Kommer ikke advokatene ofte først inn i bildet når en konflikt har oppstått? - I mange tilfeller er det dessverre sånn. Dersom vi kommer tidlig inn i prosessen, kan vi delta i arbeidet med avtalen, og dermed forhindre mange unødvendige konflikter. En god avtaleprosess vil også synliggjøre en del problemstillinger partene ellers ikke ville tenkt på. Siden det er lite lovregulering på dette området er behovet for gode avtaler stort, sier Nina Melandsø. Navnegenerator for varemerker Protector IP Consultants AS lanserte på den årvisse Varemerkedagen i begynnelsen av juni en nyhet for alle som arbeider med å skape nye varemerker og ord. Varemerkefabrikken er et gratis internett-basert verktøy som gir varemerkeskapere helt nye muligheter der fantasien ikke måtte strekke til. Basert på en kombinasjon av tilfeldig generering av bokstaver og styring fra brukeren, vil Varemerkefabrikken produsere forslag til ordmerker med overraskende stor grad av anvendbarhet. Generatoren gir mulighet for å velge hvor man vil plassere vokaler og konsonanter i et ord. Derved kan man generere ord med betydelig større lesbarhet enn om bokstavene ble generert tilfeldig. Det er også mulighet for å velge doble konsonanter, tall og skilletegn. Er det bokstaver man ikke vil ha med i ordet, kan disse fjernes. Det er også mulig å legge til prefiks og suffiks. Løsningen er patentsøkt og unik. Patentfaglig og juridisk rådgivning ved rettsbeskyttelse av nye tekniske løsninger, varemerker og design. Rådgivning ved lisensiering og salg av produktrettigheter. Håmsø Patentbyrå ANS Vågsgt. 43, 4302 Sandnes Telefon: Telefaks E-post: Internett: Varemerkefabrikken er enkel å bruke. Du er i full gang med å generere varemerker på løpende bånd etter bare noen få sekunder. Prøv selv på PATENTKONTOR/PATENT AGENTS SØK RÅD I TIDE Patent - Varemerke - Design Brynsveien 5 PB 6150 Etterstad N-0602 Oslo Tel.: Fax:

9 mikrohjelp gir megaresultater... Gjennom mikrofinansprosjekter i Tanzania kan du eller din bedrift hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Gjennom lånebeløp på mellom 600 og 3000 kroner blir fattige mennesker - først og fremst kvinner - i stand til å starte sin egen virksomhet. Små midler skal til for å komme i gang. Lånet betales tilbake i løpet av seks måneder. Slik at pengene kan lånes ut på nytt. Gjennom dette kommer mange familier seg ut av den ekstreme fattigdommen og kan spise seg mette hver dag, sende barna på skole, bo i hus med grei standard, og kle seg respektabelt. Vi hjelper dem med opplæring og finansiell rådgivning. Tilbakebetalingsprosenten er bedre enn hos låntagere i norske banker! Kvinnen fra Mto wa Mbu selger bananer til turister på vei til Ngorongorokrateret. Takket være mikrolån har hun skaffet seg et levebrød. Sullaman Ally driver elektrisk forretning med starthjelp fra mikrolån. Han selger elektrisk utstyr og driver installasjonsvirksomhet. Denne kvinnen i Monduli, Tanzania, har startet både gatekjøkken og frisørsalong ved hjelp av mikrolån. I dag har hun tre ansatte. Du eller din bedrift kan gi en ny start for fattige mennesker ved å gi en gave eller et lån til Norsk Nødhjelps mikrofinansprosjekter i Tanzania. Kontakt oss på tlf eller e-post NORSK NØDHJELP Besøksadresse: Beverstien 3, Horten. Postboks 369, 3193 Horten Organisasjonsnr.: Giverkonto: Revisor: KPMG. Medlem av Innsamlingskontrollen (nr.047). Hjemmeside:

10 10 NÅR PIRATENE TAR OVER Mange merkevarer rammes av piratvirksomhet. Enkelte av dem har kommet i skyggen av kopiene. I ekstreme tilfeller har kopistene nesten klart å presse originalen ut av markedet. Piratkopier utgjør enorme summer på verdensbasis. Bare for Nike omsettes det kopiprodukter for mellom 300 og 400 millioner Euro hvert år i Europa. Kun tre til fem prosent av disse varene blir beslaglagt og ødelagt. Alle typer varer blir ulovlig kopiert og distribuert ut til verdensmarkedet hver eneste dag, men kosmetikk, elektronikk, legemidler og tekstiler er de mest utsatte produktgruppene. Enkel teknologi og høy stjerne hos forbrukeren, gjør enkelte varer mer populære enn andre å utnytte kommersielt. Verden vil bedras Store selskaper med godt etablerte varemerker, gjerne med en eksklusiv profil, vil alltid være i faresonen. Det er få av de store motehusene, som ikke er blitt kopiert, men noen opplever piratenes inngrep sterkere enn andre. Eksempelvis Motehuset Louis Vuitton de populære veskene kopieres i så stor grad at ingen vil tro deg om du bærer en original. Motehuset opplever å få en rekke reklamasjoner på kopiproduktene. Dette er ikke bare ødeleggende for produktets troverdighet, men det skaper merarbeid for produsenten som må ekspedere reklamasjon for produkter som ikke tilhører dem. Piratkopier blir mer og mer utbredt i Norge. Etterhvert som Norge har blitt en fotballnasjon opplever blant annet sponsorer et rush av kopierte utgaver av sine produkter. Under seriekamper og viktige turneringer må produsenter som Nike og Adidas, være særlig oppmerksomme på kopierte sko og fotballtrøyer i omløp. Merarbeid for tollvesenet Det er i utgangspunktet tollvesenets oppgave å stoppe forfalskninger. Musikk og film er et utsatt marked for piratkopiering Tollvesenet må ha en midlertidig forføyning fra byfogden for å kunne undersøke importerte varer. Det er eier av merkenavnet som har ansvaret for å søke om forføyning, noe som i praksis skjer gjennom en advokat. Forføyningen varer i 12 måneder og må fornyes innen fristens utløp. - Vi mottar en midlertidig forføyning og plukker ut aktuelle varepartier hos tollvesenets fortollingssystem TVINN eller hos reisende. Etter at vi har tilbakeholdt varene, varsler vi retten, vareeier og merkevareinnehaver om tilbakeholdelsen. Videre gir retten merkevareinnehaveren en frist til å ta ut søksmål mot vareeieren, samtidig som varene blir besiktiget for å fastslå om det dreier seg om falske merkevarer. Merkeinnehaveren og vareeier må så bli enige om de vil gå rettens vei eller avtale å destruere varene. Vi forestår utlevering av varene og destruksjon, om dette blir utfallet, sier Per Olav Sønju i Tollregion Oslo og Akershus. Piratvirksomhet mye å hente lite å tape Det er kun registrert et 20-talls forføyninger i Norge. Tollvesenet har per i dag en rekke oppgaver som skal gjøres innenfor de ressursene de har. Regelverket innbefatter ikke falske merkevarer med unntak av de kjennelsene som de blir pålagt av retten å håndheve. - Det er lave strafferammer i Norge ved innførsel av kopierte merkevarer, så med tanke på hvor store fortjenester det er snakk om i forhold til risiko, er Norge et yndet sted å operere. I dag risikerer man bare å bli bøtelagt i tillegg til maks strafferamme på opptil tre måneders fengsel. Men andre løsninger, ved import av piratkopier, Bakmennene bak illegal import og salg av kopivarer er vanskelig å forfølge juridisk. har fått verre følger enn som så. Og i disse tilfellene kan det gå ut over uskyldige. Enkelte har for eksempel sendt pakker, med opptil 10 vesker, til flere av vennene sine. Om dette blir oppdaget, risikerer mottakeren i verste fall fengsel for unndragelse av skatter og avgifter i tillegg til moms. Strafferammen er her vesentlig høyere, sier advokat Thomas Rukin i Storeng, Beck & Due Lund. Skaper full forvirring Bakmennene bak illegal import og salg av kopivarer er vanskelig å forfølge juridisk. De skjuler seg gjerne bak uoffisielle distribusjonsselskaper og useriøse virksomheter. Tollvesenet har ingen etterforskningsmyndighet i slike saker og dessverre går mye av denne trafikken gjennom internett. Noe som gjør det enda vanskeligere å forfølge. Piratkopiering ødelegger for selskapene og skaper full forvirring hos forbrukerne. Kunden får et dårligere produkt enn forventet og de mister retten til reklamasjon. Har man gått til innkjøp av legemidler - i et slikt gråsonemarked vet man ikke om produktet oppfyller de krav det skal og hvorvidt produktet har udokumenterte bivirkninger. Det er i dag tillatt å kjøpe kopiprodukter til eget forbruk, men det vil komme lovendringer på dette området. Italia har innført strammerammer som også får følger for privatpersoner som går til innkjøp av piratkopier til eget forbruk. Kopister ser sitt snitt i å utnytte andres varemerker. Å møte e PATENT TIL Å være patentinnehaver er nødvendigvis ikke synonymt med å sitte med en gullkantet eiendomsrett. En slik enerett kan være ganske anstrengende om man ikke vet å følge opp, og verne om, sin oppfinnelse. Eierrett til en oppfinnelse i - form av et patent - innebærer at den tekniske løsningen blir allment kjent. Paradoksalt nok bidrar denne beskyttelsen til at kopiering er mulig for andre. Derfor er det særdeles viktig å stille seg en rekke spørsmål, allerede ved innlevering av den første patentsøknaden: Hva vil man med patentet og hvordan utnytter og beholder man best den posisjonen et patent kan gi?. Risikostyring er en stor del av jobben. Man burde forberede seg på hva som kan gå galt, før det går galt. Ingen beskyttelse ingen verdi Eiendom til en oppfinnelse varemerke eller design for den saks skyld - medfører en masse ekstraarbeid. Rettigheten skal vedlikeholdes og avgifter skal betales. Videre bør man ha oversikt over hva konkurrentene foretar seg, samt ha store nok muskler til å møte eventuelle inngripere for eksempel kopister - som urettmessig ser sitt snitt i å utnytte andres Munkedamsveien 45 Vika Atrium Pb 1600 Vika 0119 Oslo Tlf: Faks: Advokatfirma Ræder har 44 medarbeidere hvorav 31 advokater. Vi yter juridisk og strategisk bistand innenfor det forretningsjuridiske området herunder børs- og transaksjonsjus, skatterett, fast eiendom, entrepriserett, immaterialrett, arbeidsrett. Advokatfirma Ræder er medlem av det internasjonale Eurojuris nettverket

11 STRATEGISK KRIGFØRING Bransjer der innovasjon og posisjonering er avgjørende tar ofte i bruk strategier som går ut på legge patentfeller for konkurrentene, slik at de selv får tid og rom til egen utvikling. 11 ventuelle angripere kan være svært resurskkrevende. BESVÆR nyskapning. Dette kan være svært ressurskrevende, både økonomisk og tidsmessig. - Jeg har sett mange eksempler på bedrifter som har hatt problemer med å avse ressurser til å håndtere egen patentsituasjon. Straks en teknisk løsning blir en kommersiell suksess, er faren overhengende. Andre vil kopiere løsningen direkte eller legge seg så tett opptil denne som mulig. Skal patentet ha noen verdi, er det viktig at rettighetshaver har vilje og evne til å angripe inngriperne, sier advokat og partner Per Conradi Andersen i Bjerknes Wahl-Larsen. Minelegging, teppebombing, sperrepatenter og den japanske teknikken er noen av uttrykkene som benyttes om denne konkurransestrategien. Metoden går ut på å patentere områder som er avgjørende i konkurransesammenheng, for å forhindre at konkurrenter manøvrerer seg inn i territoriet. For hva gjør man ikke når posisjonering er avgjørende og konkurransen hard? Jo, da sørger man for å slå før konkurrenten rekker å slå deg! - Flere og flere selskaper tar i bruk denne metoden. Gjennom undersøkelser i patentdatabaser og analyser kan vi se om det foregår patentaktivitet hos konkurrentene som er verdt å følge opp, sier Lars- Fredrik Urang, partner og konsulent i Onsagers AS. Sikre kjerneproduktet Mineleggingen er en strategi som benyttes innen bransjer eller sektorer som opplever hard eller stadig hardere konkurranse, eller bransjer som er i konsolidering eller forventer konsolidering, der posisjonering er avgjørende. Bransjer med høye utviklingskostnader - der innovasjon og innovasjonsevne ikke bare er et blaff, men er kontinuerlig avgjørende for suksess bruker også denne metoden i utbredt grad. - Ved å minelegge området rundt ens eget kjerneprodukt, øker man kostnadene og tidsforbruket til konkurrentene, til lavest mulig kostnad for en selv. Det er også mulig å påvirke konkurrentenes risikovurdering og muligheter for å hente inn kapital til utvikling når man bruker denne metoden. Denne strategien er veldig utbredt og Norge har faktisk blitt like gode på dette som andre land i løpet av de siste årene, presiserer Urang Vinnere og tapere Mange har skrevet seg en plass inn som selvsagt oppkjøps- eller fusjonskandidat ved hjelp av minelegging. Og store og mellomstore selskaper bruker nesten alltid denne metoden bevisst. Sikter man mot å være en kandidat for oppkjøp, eller ha en sterk posisjon ved fusjon, er dette en strategi å vurdere. Har selskapet mer enn 5-7 ansatte innen utvikling og FoU, enten ved egne ansatte eller innleide, vil en også dra stor nytte av en slik fremgangsmåte. - Vinnerne er de som benytter dette målbevisst og strategisk, og som er på vei opp eller vil bevare sin plass på toppen - hvor denne metoden er en bevisst del av den øvrige forretningsstrategien. Taperne er uten tvil de som nekter å forholde seg til dette og som tror at det går over som en forkjølelse eller de som mener at dette er et spill uten realitet. De blir før eller senere innhentet av virkeligheten og den blir brutal, avslutter Urang. Inntrengeren kan seire Det er mulig at man trenger juridisk hjelp og eventuelt engasjement fra rettsapparatet. Målet er naturlig nok å vinne en slik rettssak slik at kopisten må dekke prosessomkostningen. Men en slik rettssak kan faktisk slå feil ut og få uante følger for patentinnehaveren. - Kopisten vil ofte gå til motangrep ved å kreve dom for at patentet er ugyldig, og således vil rettsaken endre karakter ved å gå fra å være et rent forbunds- og erstatningssøksmål til å bli en vidløftig kamp om patentets eksistens og berettigelse. For mindre bedrifter kan en slik prosess være utmattende og trekke mye fokus bort fra den egentlige inntektsgivende virksomheten, sier Conradi Andersen. Alternativ til patent Hvilken nytte har man egentlig av et patentet når patentets verdi kan blir sterkt forringet? Som hovedregel må man kunne legge til grunn at det lønner seg å besitte rettighetene til patentert teknologi. Enten som innehaver av et patent eller som lisenstaker. En annen strategi for beskyttelse kan være hemmelighold eller å bruke patentressursene på forskning og utvikling (FoU) for å ligge foran konkurrentene hele veien. Man vil dermed ikke behøve patent, men det kan likevel være en risikabel strategi. - Jeg vil ikke anbefale dette som et alternativ til patentering. Så lenge patenteringen kan forankres i den økonomiske virksomhet, ser jeg få grunner til å droppe strategisk patentering. Mange bedrifter har et format som gjør FoU lite aktuelt. De er fornøyd med det patentet de har, og nye oppfinnelser vil i beste fall være et resultat av mer tilfeldig utvikling, som ledd i den daglige virksomhet hvor kundenes behov skal løses, avslutter Conradi Andersen. Hva er egentlig minelegging Et patent kan ofte være uklar og med et åpent utfall - som dekker et stort område (kan illustreres som en stor sirkel) og deretter mange søknader/patenter som verner om detaljer innen dette området (kan illustrere med flere mindre sirkler innenfor den store). Disse detaljene er ikke nødvendigvis løsninger man ønsker å benytte selv men kan være aktuelle for konkurrentene. Ofte er det en kjerne i dette (en sirkel i midten av den store sirkelen) som er den beste løsningen, man ønsker å bruke selv. Denne beskyttes med et eller flere solide patenter. Alt som ligger rundt denne kjernen og selve det altomfattende patentet (den store sirkelen) danner et minefelt rundt kjernen. For å komme gjennom dette minefeltet, må konkurrentene gjøre inngrepsvurderinger og undersøkelser. De må bruke tid og ressurser på å finne ut hva som er farlig og eventuelt hvor farlig det er. Ofte må de også komme på andre løsninger noe som drenerer de kreative kreftene og dermed svekker deres konkurransefortrinn. Resultatet er at man påfører konkurrentene lengre utviklingstid og høyere kostnader, og således svekker deres evne til å utvikle konkurrerende varer og tjenester. beskytter dine nyskapninger patent varemerke design Beskyttelse, forvaltning og strategisk rådgivning Protector Intellectual Property Consultants AS telefon

12 12 Et nordisk samarbeidsvern En del dataprogrammer vil ikke en gang være originale nok - eller ha verkshøyde nok - til å oppnå opphavsrett. Men er slike programmer store nok, kan de likevel få det svakere database- eller katalogvernet. Forutsetningen er at man sammenstiller et større antall opplysninger eller at programmet forøvrig er et resultat av vesentlige investeringer. - Dette vernet ble opprinnelig oppfunnet av de nordiske landene som en såkalt naborettighet til opphavsretten. Dette vernet skulle blant annet beskytte ting som kart og telefonkataloger. Også programvare som i sin utforming ikke var originale nok til å oppnå den vanlige opphavsretten, kunne komme inn under katalogvernet. Og etter hvert adopterte EU disse reglene for å beskytte databaser og andre ting. Disse reglene vil i dag også beskytte banale, men store programmer, sier partner Jørgen Bull, spesialist i teknologi- og mediajuss i Simonsen Advokatfirma. KAN! KAN IKKE! BESKYTTELSE AV PROGRAMVARE Det er ikke mulig å patentere programvare i EU. Det er derfor kanskje ikke så rart at software er ett av de områdene det brukes mest tid på i forhandlinger av IT-kontrakter. Software er et resultat av store investeringer og avansert intellektuell skapende virksomhet. Det er derfor forståelig at teknologiselskapene føler eierskap til utviklet programvare og vil gjenvinne sine investeringer. Samtidig er det forståelig at også kunder føler eierskap til varen de har betalt for. Retten til utviklet programvare skaper konflikter på alle hold Patent hemmer utvikling Programvare er vaskemaskinen din, brødristeren og mobilen din. Det er ikke lov å patentere programvare til disse produktene i seg selv, men man kan beskytte (computerimplementerende) oppfinnelser. Det vil si at man ikke kan patentere selve programvaren for bruk av mobiltelefonen. Derimot kan man tilføre mobilen nye egenskaper og beskytte denne softwaren. Hadde beskyttelsen vært gjeldene for selve programvaren, ville man i realiteten kunne patentere selve bruken av mobil. Noe som ville resultert i mindre konkurranse, høyere pris og lavere kvalitet på mobiltelefonen. Store selskaper utveksler software Store teknologiselskaper benytter gjerne en defensiv teknikk for å beskytte seg mot de negative virkningene av andre selskapers patenter, og det er å søke patenter med sikte på å kunne inngå avtaler om såkalte patent-pooler. De har gjerne store avdelinger som har, som eneste oppgave, å søke flest mulig patenter. Selv patenterer de gjerne computerimplementerende oppfinnelser som nødvendigvis ikke er aktuelle for selskapet. Men ved å gjøre dette, har de kanskje et eller flere patenter som kan være viktig for konkurrenter. Og konkurrenter har muligens et eller flere patenter som selskapet er avhengig av for å utvikle egne produkter. På denne måten krysslisensierer de store selskapene patenter seg i mellom. Mens USA i stor utstrekning - har lagt til rette for at store bedrifter skal kunne patentere programvare, var det et overveldende flertall av medlemmer i EU-parlamentet som stemte mot et tilsvarende lovverk i fjor. Vedtaket ble møtt med lettelse i teknologibransjen, i hvert fall hos de små selskapene. Et flertall for ja til hadde gitt de store selskapene full kontroll. Programvare er åndsverk De aller fleste konflikter om software gjelder ren kopiering av hele, eller deler, av et dataprogram. En del konflikter går også på hvem som egentlig eier et program, og som regel står dette mellom den som gjorde jobben og den som betalte for den. De fleste dataprogrammer vil være beskyttet under opphavsretten - eller copyright - som i Norge er regulert i åndsverkloven. - Det sentrale med åndsverk er at det ikke gjelder ide, metode eller innhold. Det gjelder den konkrete utformingen. Om Microsoft for eksempel har utviklet et nytt program, kan ikke andre kopiere Microsoft sin kildekode i den hensikt å tilby et lignende program. Derimot kan de gjøre seg kjent med ideene og metodene bak Microsofts software, og ved hjelp av egen koding, utvikle et tilsvarende produkt, sier advokat Rune Ljostad, spesialist i teknologi- og mediajuss, i Simonsen Advokatfirma. Patent uten verdi Problemet med opphavsretten er at den i prinsippet bare beskytter utformingen av et dataprogram, mens patentet - i prinsipp - beskytter selve ideen i dette. Er programvaren omfattet av et patent, gjør dette det vanskeligere for andre å gjenbruke ideene i sitt eget produkt. I praksis har det imid- lertid vist seg at tvister om softwarepatenter ofte har endt opp som et spørsmål om plagiat av et konkret program, omtrent på samme måte som for opphavsretten. Dette henger sammen med de såkalte patentkravene - det vil si den patenttekniske beskrivelsen av det som er patentert. Patentkravene er avgjørende for omfanget av et eventuelt patentvern. Er patentkravene for snevert angitt, kan et meddelt patent på et dataprogram være nesten uten verdi. - For å sikre et optimalt vern for virksomhetens investeringer, er det viktig å kjenne til både mulighetene og fallgruvene, sier Ljostad. K8 industridesign har lang erfaring med utviklingsprosjekter innenfor et vidt bransjespekter. Vi assisterer våre kunder fra idé til ferdig produkt via alle nødvendige faser som research, idé- og konseptutvikling, visualisering, 3D CAD, rapid prototyping og klargjøring for produksjon. Vi legger vekt på å ta frem unike produkter og kan assistere med søknader om designbeskyttelse. tlf:

13 Overdrevne forventninger til EPCmedlemskap 13 Norske bedrifter har i mange år kunnet søke europeiske patenter, og dette foregår kontinuerlig. Fordelen ved medlemskapet i EPC blir at norske fullmektigkontorer vil kunne opptre som europeiske slik at norske søkere kan gjøre seg forhåpning om i hvert fall å spare litt penger. Fra norsk side var man i sin tid med på å lage European Patent Convention, EPC, da denne ble opprettet, men ratifiserte den ikke på grunn av noen bioteknologibestemmelser der norsk lov ikke stemte overens med den europeiske. Næringskomiteen på Stortinget har nå lagt frem en innstilling om medlemskap, men saken har ennå ikke vært ute på høring. Mange aktører i norsk næringsliv ønsker at Norge skal bli medlem i European Patent Organisation, EPO. NHO mener at en tilslutning vil være vesentlig for at norsk industri skal få muligheter til å påvirke samarbeidet. Også Regjeringen går inn for en tilslutning, som neppe kan finne sted før tidligst 1. juli Sparer litt penger Vi spør Arild Friberg, avdelingssjef i byrået Bryn Aarflot AS om hvilke følger et slikt medlemskap vil få for norsk næringsliv? - Etter min mening ikke veldig store, og jeg tror de fordelene vi vil få ved å bli medlem er blitt noe overdrevet. Jeg har lest uttalelser som at endelig skal det bli mulig for norske bedrifter å ta patent i Europa, men det har de gjort lenge. Men den enkelte bedrift kan nok spare litt penger. Besparelsen på en gjennomsnittssøknad tror vi blir på ca kroner, men den ene patentsøknaden er ikke lik den andre. Norge, verden, enkeltland - Vi antar at norske bedrifter som vil søke patent i for dem interessante deler av verden, også etter Norges inntreden i EPC vil oppføre seg på samme måte som nå, og slik det også i stor grad gjøres av bedrifter i EPC-land: Først hjemlig (hos oss norsk, i Europa en fransk, svensk, gresk ) og rimelig patentsøknad for å få en første pekepinn om muligheten for å få patent, og hvis mulighetene ser bra ut etter en første vurdering, lages så en internasjonal forberedende søknad som gir opsjon på å fortsette i bortimot 130 land, europeiske land inkludert. Etter den forberedende internasjonale søknaden etableres så virkelige patentsøknader i USA, EPO, Japan, Kina, Australia osv. Oppstart med en EPC-søknad vil skje relativt sjeldent, mens derimot EPC-søknad etter internasjonal søknad vil forekomme hyppig. Med andre ord akkurat som nå. - De fordelene vi vil få ved å bli medlem er blitt noe overdrevet sier sier Arild Friberg på Bryn Aarflot AS I EPO kommer det stadig nye avgjørelser som gjør regelverket større, og dette gjør ikke hverdagen enklere for en liten søker. En annen side ved saken er at norske patentsøkere, når det kommer til stykket, velger bort de fleste EPC-landene og ender opp med patent bare i de største, nemlig Tyskland, Frankrike og UK. De store, tunge landene - Men vil ikke EPC-medlemskapet gjøre balansegangen enklere? - Ikke i vesentlig grad. For det første vil det å levere inn en europeisk søknad gjennom norsk fullmektig, som det da blir mulighet for, koste mer enn en norsk søknad. I EPO kommer det stadig nye avgjørelser som gjør regelverket større, og dette gjør ikke hverdagen enklere for en liten søker. Det er slik i patentverdenen at de store tunge spørsmålene avgjøres i de store tunge landene, det er der de store sakene går. I USA, Europa, det vil si i EPO, og til dels også i Japan i året - Er det noen som vil tape på dette medlemskapet? - I den grad patentbransjen er i stand til å oppfylle en funksjon som rådgivere for norske småbedrifter, kan disse føle at det blir litt vanskeligere. Vi regner med at vi får noe mindre arbeid, og da vil det nok finne sted en avskalling, særlig i en overgangsperiode. Nå mottar Patentstyret ca søknader i året, og de fleste kommer fra utlandet. Med EPC vil patentsøkere, de fleste fra USA, ikke vil gidde å sende en patentsøknad til Norge, når de kan få en felles for hele Europa ved å sende den til EPO. Så blir søknaden avgjort der med en felles løsning for hele Europa, og så er spørsmålet om hvor mange som til syvende og sist vil validere dette patentet i Norge, sier Arild Friberg. EN NATURLIG SAMARBEIDSPARTNER Acapo AS bistår bedrifter i hele landet med rådgivning og sikring av industrielle rettigheter. Blant annet forbereder og innleverer vi søknader om varemerke-, patent- og designregistrering over hele verden. Vi er også norsk samabeidspartner for en rekke kjente multinasjonale konsern. Vi dekker hele feltet for immaterielle rettigheter. I vår stab inngår mange dyktige patentingeniører og jurister, hvorav to advokater og to advokatfullmektiger. Acapo AS er resultatet av fusjonen mellom AS Bergen Patentkontor og Actio-Lassen AS. Selskapet er blant de største innen feltet for vern av industrielle rettigheter. I september utvider vi og åpner kontor i Trondheim. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale om beskyttelse av din bedrifts varemerker, oppfinnelser og design! BERGEN Acapo AS P.b Nordnes 5817 Bergen Tlf: Fax: E-post: - Web: OSLO Acapo AS C.J. Hambrosplass 2C 0164 Oslo Tlf: Fax: VAREMERKE PATENT DESIGN JURIDISK EPC - European Patent Convention er konvensjonen som inneholder regelverk, saksbehandling og avgjørelser når det gjelder europeiske patentsøknader. EPO - er en felles forkortelse for European Patent Organisation som er sammenslutningen av landene som er tilsluttet EPC, og det utøvende organet European Patent Office som holder til i München.

14 14 BYGGING AV VAREMERKE VINN ELLER FORSVINN Et varemerke har ingen verdi i seg selv om man ikke vet å utnytte det kommersielt. Veien fra utvikling til forvaltning er en omfattende prosess både kreativt og juridisk. anno 1972 anno Mange har gjort den store feilen å ta en snarvei i arbeidet med å registrere og utvikle et varemerke. Det kan koste bedriften dyrt om en ikke gjør jobben riktig, sier gründer og daglig leder i NameABrand, Tove Pharo Ronde. Forarbeid er viktig Har man en idé til et varemerke, bør første skritt gå i retning av å undersøke hvorvidt ideen eksisterer fra før og om den i det hele tatt er registrerbar. For å oppnå varemerkejuridisk beskyttelse i form av ordmerkeregistrering må navnet blant annet ikke være direkte beskrivende for bransjen eller produktet, ei heller kvalitetsangivende. Om slike forhold ikke er tatt i betraktning, og det på et senere tidspunkt viser seg at du har tråkket andre aktører på tærne, kan investeringen gå til spille. I verste fall risikerer en å bli møtt med søksmål. Med andre ord - riktig fokus og godt forarbeid skiller suksess fra fiasko, og en såkalt forundersøkelse er en god investering. Beskjedenhet kan koste dyrt Profesjonelle byråer har tilgang til internasjonale registre og kunnskap om lover og regler for aktuelle land. De vil samtidig påse at varemerket ikke gir uheldige assosiasjoner internasjonalt, rent språklig. Det kan være at utenlandske aktører allerede har vernet ønsket varemerke eller at det kan forveksles med et eksisterende merke. Ved søknad om varemerkeregistrering finnes det 45 ulike klasser for varer og tjenester. Det er viktig å søke registrering i de klassene som er relevante for eget merke. Grådighet fremfor beskjedenhet kan lønne seg. Ved å sikre seg varemerkeklasser som kanskje ikke er aktuelle til å begynne med, men på et senere tidspunkt, unngår man at konkurrenter utnytter denne muligheten. Et varemerke - bare begynnelsen I en rettighetsstrategi inngår blant annet å registrere sine definerte varemerker og domenenavn så raskt som mulig, før man lanserer nye produkter i markedet. Da sikrer man verdier og forhindrer rettighetskonflikter. Her bør man få bistand av eksperter for å sikre at varemerkesøknaden gir optimalt vern. Deretter må rettighetene kommersielt forvaltes gjennom merkevarebygging. Mens enkelte utenlandske bedrifter har egne brandmanagere som kun har fokus på å bygge brandet, har norske bedriftsledere jevnt over hatt lite fokus på dette. - Merkevarebygging er en langsiktig prosess, mens selve rettighetssikringen kan gjøres på noen timer. Alt for ofte ser vi at selv de største selskapene havner i kostbare rettighetskonflikter som skyldes rent slurv og som kan få katastrofale følger for selskapet. Både styret og daglig leder har et ansvar for å sikre disse verdiene, sier rettighetsadvokat Espen Juul Haugan i Codex Advokat. anno 2004 Hydro har gjennom mer enn hundre år utviklet sitt varemerke, og logoen er svært sentral. Forskjellen på et varemerke og en merkevare? Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som skiller en virksomhets vare eller tjeneste fra andre virksomheters varer og tjenester, og kan gjengis grafisk, for eksempel ord (ordmerke), ordforbindelser eller slagord, navn, figurer (figurmerke), bokstaver, tall og varens form, utstyr og emballasje. En merkevare er et varemerke med posisjon eller historie som setter i sving emosjonelle verdier i forbrukerens hode. Åpenhet, ærlighet og tilgjengelighet Varemerke og omdømme er for mange virksomheter helt avgjørende for muligheten til å lykkes, det gjelder både for næringsliv, forvaltning og interesseorganisasjoner. Men overraskende mange virksomheter har ikke systematisk satt seg inn i hva dette betyr for dem. - Prioriteringslisten er etter min mening ganske klar når noe har skjedd. Ved ulykke er de første som skal vises omsorg de rammede, enkeltpersoner, egne ansatte, lokalsamfunn og naboer, deretter storsamfunnet og til sist eierne. Ved andre typer kriser kan prioriteringen selvsagt være annerledes. Og uansett må man legge de grunnleggende prinsippene om åpenhet, ærlighet og tilgjengelighet til grunn, sier leder Hauk Lund i Norske Informasjonsrådgivere (NIR). Oppnevn en kriseledelse - Har norske bedrifter krisehåndteringsplaner? - Nei, mange har ikke det, enten fordi det er ubehagelig å tenke på eller fordi man har så mye annet å gjøre. Og ledelsene har normalt verken kompetanse eller erfaring på dette området. Men alle bør ha laget en kriseberedskap og oppnevnt en kriseledelse, slik at det er klart hvem som skal gjør hva og ikke minst hvem som har mandat til å uttale seg. Pressetalspersonen må være så høyt opp i ledelsen som mulig. I Gilde var det konsernsjefen og kommunikasjonsdirektøren som uttalte seg, så de hadde nok fått de riktige rådene og fulgte dem. En pressetalsperson bør alltid ha et tydelig og prioritert budskap, ta initiativet selv og komme spørsmålene fra pressen i forkjøpet. Det er svært viktig å uttrykke omsorg, og det er det mange som etter hvert har blitt flinke til. I Gilde har man vært opptatt av å uttrykke omsorg ovenfor de kundene som har blitt rammet, og ovenfor egne ansatte som også har kommet i en meget vanskelig situasjon. Den som møter pressen må være så høyt opp i ledelsen som mulig. Ikke angrip media - Hva bør man gjøre, og fremfor alt ikke gjøre? - Man må være åpen, ærlig og etterrettelig. Det verste man kan gjøre er å si noe som er usant, enten det er uforvarende eller ikke. Man skal være uhyre forsiktig med å uttale seg om årsak og skyld. Man bør også ha store ører og forsøke å tilbakevise rykter og spekulasjoner som alltid dukker opp i slike sammenhenger. Og i tillegg er det viktig å la være å angripe media, som ofte har en ganske vanskelig arbeidssituasjon. Man må overlate til pressen å gjøre sin jobb, selv om mange kan oppleve det å håndtere pressen som belastende, sier Hauk Lund. Så enkelt og så vanskelig Det aller viktigste for å hindre omdømmetap er å ha orden i egen virksomhet. Man må rett og slett ikke gjøre ting som ikke kan stå på trykk i avisen dagen etter. Så enkelt og så vanskelig er det. Når det gjelder bedrifter som henvender seg direkte til forbrukerne, viser det seg at forebrukernes hukommelse er kort og markedets evne til tilgivelse er stor. Det finnes også gode eksempler på at god krisehåndtering i seg selv har styrket virksomheters omdømme.

15 15 Hva vil skje med lille Mira? Blir hun: barnearbeider? I fattige familier med mange munner å mette er det ofte ingen annen utvei enn å sette barna til barnearbeid. rusmisbruker? Fattige barn lever i vanskelige kår og tyr til rus for å slippe unna en tung hverdag. prostituert? Blant fattige i u-land er det mange barn som er foreldreløse eller har få slektninger. Disse kan lett bli offer for kriminelle som vil utnytte dem. Det er opp til deg! 5 kroner dagen eller kr 150 i måneden er nok! Da sikrer du utdanning til et barn i de u-land hvor vi er representert. Den beste innsatsen du kan gjøre er å verve 10 FORUT-partnere, som hver er villig til å gi 5 kroner dagen. Som belønning får du en 10-dagers reise til Sri Lanka, så du selv kan se hva FORUT gjør. Verv deg selv først, så mangler du bare ni! eller vil hun få utdanning? Utdanning kan redde Mira og mange andre i hennes situasjon, fordi utdanning gir muligheter for å få en godt betalt jobb. For Mira vil utdanning være en rikdom ingen kan ta fra henne, og som bidrar til å sikre henne og familiens fremtid. Kontakt oss på: eller ring og få tilsendt vervemateriell. Det koster deg lite, men gir fattige barn uendelig mye. Du gir dem et håp for livet. Rammeavtale med NORAD Registrert hos IK-Innsamlingskontrollen

16 16 UTFLAGGING - EN RISIKO FOR BEDRIFTEN - Strategier rundt forvaltning av de immaterielle eiendelene må være forankret i toppledelsen sier Cecilie Bakken. STORE OG SYNLIGE VERDIER Innførselen av ny internasjonal regnskapsstandard krever at norske bedrifter identifiserer og balansefører immaterielle eiendeler. En riktig og effektiv forvaltning av disse verdiene er avgjørende. Immaterielle eiendeler er en samlebetegnelse for eiendeler som ikke har fysisk substans. Disse kan representere store verdier uten at dette nødvendigvis går frem av selskapets regnskap. Tradisjonelt regnskapsfører man nemlig immaterielle eiendeler som goodwill. Bevissthet er avgjørende De immaterielle eiendelene må forvaltes og beskyttes på lik linje med andre fysiske eiendeler, slik som bygningsmasse og produksjonsutstyr. Selskapet må ha en klar ledelsesstrategi rundt forvaltningen av de immaterielle eiendelene og sørge for at man har systemer som støtter opp om dette. De bør jevnlig gjennomgås med tanke på evaluering av nytteverdien. - Internasjonaliseringen er et faktum. En bevisst holdning til de immaterielle eiendelene i selskapet og de verdiene disse eiendelene representerer, vil fremover være helt nødvendig for å lykkes i en stadig mer konkurranseutsatt hverdag, sier Cecilie Bakken i Deloitte Advokatfirma DA.. Forvaltning gir verdiskapning Selskapet må ha en klar strategi rundt beskyttelse av relevante immaterielle eiendeler. En beskyttelse kan være registrering av et varemerke eller patentering av ny teknologi. En beskyttelse gir selskapet en enerett, noe som vil bidra til å øke verdien på eiendelene. Beskyttelse i vid forstand betyr imidlertid også det å opprettholde slike registreringer eller rett og slett å sørge for gode avtaler med tredjemenn for å hindre at andre kan utnytte selskapets egne immaterielle eiendeler. - Strategier rundt forvaltning av de immaterielle eiendelene må være forankret i toppledelsen. Dette er en klar rammebetingelse for å lykkes. Videre må arbeid og kostnader i forbindelse med forvaltningen av de immaterielle eiendelene gjenspeiles i budsjettene, sier Cecilie Bakken. En ny virkelighet De norske selskapene må på mange måter forholde seg til en ny virkelighet hvor immaterielle eiendeler er stadig viktigere innsatsfaktorer i deres virksomhet. En del av denne nye virkeligheten er at finansielle og industrielle investorer, så vel som bankinstitusjonene etterspør stadig både kvalitativ og kvantitativ informasjon om selskapenes immaterielle verdier. Det regnskapsmessige regelverket utvikler seg også i denne retningen. Etter innføringen av IFRS (International Financial Reporting Standard) i fjor må norske børsnoterte foretak identifisere og balanseføre immaterielle eiendeler separat i forbindelse med oppkjøp: - I vårt arbeid med verdivurdering, har vi sett eksempler hvor halvparten av den verdien som tidligere ville blitt ført som goodwill ble fordelt på ulike immaterielle eiendeler slik som leveranseavtaler, FoU-prosjekter, lisenser, patenter og varemerker, sier Yves Boulmer i Deloitte Financial Advisory. Mange lokkes til å produsere i land som Kina, Vietnam og andre lavkostland. En slik outsourcing kan koste bedriften dyrt og i verste fall bety kroken på døra. Visst er det fristende å flagge ut for å oppnå en rimeligere produksjon samt å nå en større kundemasse, men det er ikke lenger enn 20 år siden ord som copyright og intellektuell eiendom var fremmedord i et lavkostland som Kina. - Risiko for kopiering er en kostnad de aller fleste priser alt for lavt. De land som er billigst å produsere i er ofte også de som gir dårligst beskyttelse, sier Carl A. Christiansen i advokatselskapet Ræder, Wisløff, Aasland & Ottesen DA. Antall patentsøknader fra Kina har for øvrig økt med over 212 prosent siden 2000 i følge WIPO (World Intellectual Property Organization). Det er derfor en mye større forståelse for IPR og beskyttelse av immaterielle verdier i dag. Likevel er det verdt å merke seg at det tar lang tid å innarbeide endringer. Risikoen for piratkopiering bør være en del av totalvurderingen for bedriften. De verste fallgruvene - Det er en sammenheng mellom hvordan land fungerer og hvilket kostnadsnivå det opererer med, sier Christiansen Tall fra EU viser at piratkopiering har økt med 1000 prosent siden OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) anslår at markedet for piratkopier faktisk utgjør 5-7 prosent av verdenshandelen. Produkter uten avansert teknologi er mest sårbare og kjente internasjonale merkevarer innen tekstil blir kopiert i stor utstrekning. Det samme gjelder for software. Fabrikkanlegg som produserer varer for store vestlige selskaper opererer gjerne med illegale nattskift der vestlige produkter blir kopiert og produsert av enda billigere arbeidskraft, nemlig barnearbeid. Store selskaper med egne produksjonsanlegg slipper dette problemet. Unngå full eksponering Har man et komplisert produkt det er vanskelig å kopiere, står man sterkere. Det er også verdt å vurdere hvorvidt det er mulig å holde deler av teknologien tilbake for å beskytte produktet. Utover dette er det vel så viktig å søke beskyttelse på avsetningssiden. Patent og varemarke gir rett til å produsere, utby og sette i omsetning. Har man patent i Norge kan man i teorien hindre import av kopierte varer fra, for eksempel, Kina. - I de fleste land vil det formelt sett være mulig å beskytte sine patenter og varemerker. Men problemet er selvsagt at lover og regler på dette området i mange land ikke følges opp. Innovasjon Norge får jevnlig henvendelser fra bedrifter som vurderer lisensproduksjon ute. I en slik situasjon vil vi kunne gi generelle råd om temaer som innholdet i en eventuell lisensavtale, beskyttelse av patenter og varemerker, samt at våre kontorer rundt omkring i verden besitter stor kunnskap om mange markeder og dermed kan bidra til å finne gode partnere for norske bedrifter, sier juridisk rådgiver, Magnar Ødelien, i Innovasjon Norge.

17 Mange penger i opphavsrett Rettighetsorganisasjonene krever hvert år inn store summer på kommersiell utnyttelse av immaterielle rettigheter, som på musikkområdet. Hva Tono, Gramo, Kopinor og en rekke andre opphavsrettighetsorganisasjoner tar inn i vederlag til sine medlemmer er kjente størrelser, men totale tall for Norge er det ikke like enkelt å komme frem til. At beløpene er betydelige er det ingen tvil om. 17 Tekst: Ann-Magrit Berge Gramos krever penger fra radiostasjonene ut fra hvor mange potensielle lyttere de kan nå, ikke hvor mange de faktisk når. Dette er et prinsipp Gramo har fastholdt i lang tid. Alle vet at man bare lytter på en kanal av gangen, men alle kanalene betaler for alle potensielle lyttere til tross for dette. I følge advokat John S. Gulbrandsen i Wiersholm som nylig har prosedert en nemndsak for P4, mener radiokanalen at de skal betale etter hvor mange som faktisk lytter på en radiostasjon. Og dette er det muligheter for å måle, for det er det de kommersielle kanalene selger inn sin reklame på. Advokaten sier at han unner alle rettighetshavere vederlag, men når det for eksempel gjelder radiobruk burde Gramo, slik TONO til en viss grad gjør, forholde seg til et marked og ikke bli for grådige. Flertydig betalingstrapp Hvis Gramo skal ha penger for potensiell lytterdekning hver gang det kommer en ny radiokanal, og det blir mange når radionettet digitaliseres, betyr dette at rettighetshaverne får et kjempehopp i inntekter hver gang en ny kanal etableres. Uten at det blir flere lytter av den grunn. Gramo får altså inntektsøkning som ikke henger sammen med en økt bruk av de rettigheter de administrerer. Men ifølge advokat Gulbrandsen står Gramos prinsipielle standpunktet for fall. I Danmark har kulturministeriet lagt frem et medieforlik som konkluderer med at hvis ikke TONO og Gramos danske søsterorganisasjoner legger om til en betaling for faktisk lytting, så vil dette bli innført ved lov. Og det er ingen tvil om at Norge etter hvert vil følge etter. Fast prosentsats Har frisørsalongen din radioen stående på P4, må også den betale til TONO og Gramo for videreformidling av den musikken P4 spiller. Og det er forbrukerne som må betale til slutt, i form av en dyrere frisørregning. Slik det er i dag gir Åndsverksloven Gramo og TONO rett til å kreve inn vederlag for dette. Radiokanaler som inngå i et webradiosamarbeide, opplever at også den som driver nettstedet avkreves vederlag for denne distribusjonen på nettet. - Hvis TONO og Gramo inngår omsetningsbaserte avtaler med de kommersielle radioene hvor de får en fast prosentsats av nettoinntektene på reklame, vil de få igjen for alt som skjer av lytting fordi man vil ha sammenfallende interesser, nemlig at lyttertallene er høyest mulig. Og det er bare et spørsmål om tid før dette skjer. TONO har allerede i lengre tid hatt avtale om et prosentbasert vederlag med P4. Suksessen til radiokanaler måles i antall lyttere, som igjen styrer inntektene, sier Gulbrandsen. Avtalestruktur og kompetente forhandlere - På det skriftlige området har man ikke de samme problemene. Forlag og forfattere har sine standardavtaler seg imellom som har fungert bra i mange år. Det som er nytt er muligheten for å utgi bøkene digitalt på nettet, og her er det mye uavklart. Lydbøker som nå også selges over nettet har skapt Gramo krever penger fra radiostasjonene ut fra hvor mange potensielle lyttere de kan nå. noen problemer fordi man ikke har tatt høyde for dette den gang man inngikk avtalene. Men dette kommer nok etter hvert til å falle på plass. Når det gjelder aviser har de begynt å lage elektroniske arkiver med artikler som de gjør tilgjengelig for sine lesere på nettet. Der er det et ansettelsesforhold mellom avis og journalist, og det strides om hvorvidt ansettelsesavtalen dekker den type bruk eller ikke. I tillegg kommer frilanserne og her finnes det noen rettsavgjørelser som spriker en del. Aviser som er medlemmer av MBL benytter tariffavtalen som verktøy for løsninger, og med gode avtalestrukturer og kompetente forhandlere på begge sider vil dette være førende for praksis i hele bransjen, mener advokaten. Nye tekniske utnyttelsesmåter - Det skjer mye på det opphavrettsmessige området fordi det kommer mange nye tekniske utnyttelsesmåter, der opphavsrettsorganisasjonene selvfølgelig må følge med og ivareta sine medlemmers interesser. Men det må balanseres, og brukerne burde i større grad organisert det slik at det kunne bli mer ryddige og balanserte avtaleforhold. Store bedrifter har råd til å bruke advokater, mens de mindre ikke har verken ork eller penger til å gå inn i denne problematikken. Det gir en ulik rettssikkerhet i næringslivet, sier advokat John S. Gulbrandsen. TONO: - eies og drives av medlemmene; komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Selskapet har i dag over medlemmer og forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge. TONO innkasserer vederlag ved kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk. Disse pengene fordeles deretter til rettighetshaverne i de fremførte verkene. I 2004 hadde Tono inntekter på i alt 258,09 mill. kroner. Gramo: - formålet er å oppkreve og fordele vederlag til utøvende kunstnere og produsenter når deres innspillinger blir kringkastet eller offentlig fremført i Norge, eller når deres innspillinger blir innkopiert i fjernsynsproduksjoner. Gramo er også ansvarlig for utdeling, forvaltning og kontroll med ISRC i Norge. I 2004 hadde Gramo inntekter på i alt 109,45 mill. kroner Kopinor: - er en organisasjon av rettighetshavere, og krever inn vederlag for kopiering fra bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende og fordeler vederlaget til rettighetshaverne. Kopinors hovedaktivitet består i, på vegne av rettighetshavere i inn- og utland, å inngå og holde ved like avtaler med alle typer virksomheter i Norge om fotokopiering og lignende eksemplarfremstilling av opphavsrettslig beskyttet materiale. I 2005 hadde Kopinor inntekter på i alt 195,0 mill. kroner. Mange rettighetsbrudd Omsetting av immaterielle verdier i form av opphavsrett når det gjelder film og tv-produksjon er ikke enkelt å tallfeste. Et veldig stort tall i den sammenheng er hva man taper på piratkopiering. Når det gjelder musikk frykter bransjen at en låt lastes ned ulovlig seks ganger for hver gang man kjøper en i butikk. Det er også mange andre som ikke får de pengene de har rett til, for på internett foregår stor aktivitet når det gjelder deling av musikk- og filmfiler, samt spill og software. Det er her det store volumet av rettighetsbruddene foregår, og disse er av et slikt omfang at både musikk- og filmskapere blir økonomisk rammet. Mange filmer ligger ute på nettet før premieren på norske kinoer, dette er med på å ødelegge verdikjeden for de som har produsert filmen, og som senere skal tjene penger på DVD-salg og tv-visninger. Dette kan medføre store finansielle problemer for norske filmskapere. Advokat Espen Tøndel i Simonsen Advokatfirma DA sier at man på filmsiden antar at den omsetningen som forsvinner årlig beløper seg til godt over hundre millioner kroner bare i Norge.

18 18 Bransjen svarer på spørsmål om samarbeidsslutt 1) Hvordan kan bedriften sikre seg rettighetene til oppfinnelser og annet skapende arbeid når den ansatte slutter? 2) Hva skjer med rettighetene når et kreativt samarbeid mellom bedrifter opphører? 3) Hvordan sikre at bedriften beholder rettighetene til resultatene fra den innleide konsulenten? Anne Wildeng Advokat, avdelingssjef Varemerke & Legal, Zacco Norway AS Espen Juul Haugan Rettighetsadvokat, partner i Codex Advokat Eli-Ann Evensen Advokat, Protector Intellectual Property Consultants AS Nina Melandsø Senioradvokat, Advokatfirmaet Haavind Vislie AS 1) Generelt sett må det sies at det vil lønne seg for bedriften å ha et bevisst forhold til denne problematikken når personen tiltrer stillingen. Mange bedrifter har standard arbeidskontrakter og/eller avtaler som inngås fortløpende i ansettelsesforholdet. Det kan være for sent å tenke på dette når den ansatte slutter. Loven om arbeidstakeroppfinnelser regulerer noen av spørsmålene for patenterbare oppfinnelser, men mange av spørsmålene må reguleres i avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstager. 2) Dette er, i likhet med problemstillingen ovenfor, noe partene bør avklare idet samarbeidet inngås. Hvis ingenting er avtalt i forkant vil uenighet om rettighetene ved samarbeidets opphør kunne hindre begge parter i å utnytte produktet/løsningen de har kommet frem. Hvordan en slik konflikt løses vil bero på samarbeidsklimaet/konfliktnivået mellom partene. Loven om sameie vil kunne være til en viss hjelp for å avklare noen av spørsmålene. 3) På samme måte, som i de to forutgående tilfellene, er det viktig at dette reguleres i en avtale mellom partene. Avtalen om at bedriften beholder rettighetene til resultatene fra den innleide konsulenten bør inngås når forholdet starter. Dersom avklaring av rettighetsfordelingen ikke er avtalt på forhånd, kan man ende opp i bitre og unødvendige konflikter. Så som svar på alle tre spørsmålene kan man si: Bedre føre var 1) Både åndsverkloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven har spesielle regler om dette. Arbeidsgiver bør sikre sine rettigheter i arbeidsavtalene med de i bedriften som jobber med skapende arbeid. Disse arbeidsavtalene bør inneholde en klausul som sikrer arbeidsgiver eierskap og eksklusive rettigheter til alle resultater av skapende arbeid, en streng konfidensialitetsklausul og en konkurranseklausul som skal gjelde i en periode etter opphør av arbeidsforholdet. 2) Dette vil kunne variere avhengig av intensjonen med samarbeidet. Mellom to likestilte bedrifter, vil rettighetene kunne ligge i sameie dersom ikke annet er avtalt. Det er viktig at partene skriftlig avklarer denne type spørsmål på forhånd for å unngå tvist, og for å unngå at en part nekter den andre videre utnyttelse av materialet. 3) På samme måte som ved ansettelsesforhold bør dette skriftlig avtalereguleres. Det bør taes inn i konsulentavtalen en rettighetsklausul som sikrer bedriften eksklusivt eierskap til alt som utvikles herunder også spesifikk knowhow. Fysisk sikring og overføring av materialet er også viktig, eks. source code, dersom dette skal utvikles. Også i forhold til konsulenter er en streng konfidensialitetsklausul viktig. Det samme med konkurranseklausul. 1) Når det gjelder oppfinnelser, vil lov om arbeidstakeroppfinnelser regulere mye, men den har svake punkt, som bør dekkes i ansettelseskontrakten. En bedrifts utviklingsarbeid bør beskrives og dokumenteres, slik at det i ettertid er klart når, hvorfor og hvordan en idé kom frem. Det er viktig å merke seg at når det gjelder åndsverk, ligger rettighetene i utgangspunkt alltid hos opphavsmannen, og en rettighetsovergang til arbeidsgiver bør derfor ha hjemmel i avtaleforhold. I praksis vil en avtale om opphavsrettigheter ofte tolkes innskrenkende til fordel for opphavsmannen. En spesifikk utforming av avtalen er derfor svært viktig. Patent-, varemerke- og designrettigheter bør være registrert på firmaet og ikke på ansatte, men i overensstemmelse med eventuelle avtaler mellom partene. 2) Immaterielle rettigheter kan oppstå i sameie. I mangel av avtaleregulering vil rettighetsforholdene kunne bli vurdert etter sameierettslige regler. Dette vil ofte være upraktisk og det bør avtalereguleres blant annet utløsningsbestemmelser, disponeringsmuligheter, og prisfastsettelsesmekanismer. 3) Oppdragets innhold og formål bør være klart beskrevet, herunder hva som skal frembringes, hva det betales for og at betalingen knytter seg til frembringelsen og rettighetene til denne. 1) Den beste måten å sikre sine rettigheter på er gjennom avtale med de ansatte. Slik avtale bør inngås allerede når den ansatte begynner. Det vil si at arbeidsgiver bør ha standard arbeidsavtaler som i tilstrekkelig grad regulerer, og tar høyde for rettighetsfordelingen med sine ansatte. 2) Også ved samarbeid mellom bedrifter er det helt avgjørende å ha gode avtaler som regulerer hvilke rettigheter partene skal få. I motsatt fall kan partene ende opp med å eie rettighetene i fellesskap, noe som kan skape et uønsket avhengighetsforhold. En avtale bør både regulere rettighetene til sluttproduktet samt hva som skal skje dersom samarbeidet havarerer underveis. 3) I praksis ser vi ofte at den som kjøper tjenester fra en konsulent, ikke får de rettighetene han tror han betaler for. I mangel av en avtale, er det en risiko for at det er konsulenten som sitter på rettighetene. Den som leier inn en konsulent, bør derfor ha et bevisst forhold til hvilke rettigheter han kjøper og sørge for å få dette inn avtalen med konsulenten. For eksempel kan det være relevant å avtale om kjøperen skal ha rett til gjenbruk, videreutvikling eller endring av det konsulenten har utarbeidet.

19 19

20 20 STRØMME BUSINESS PARTNER STRØMMESTIFTELSENS NÆRINGSLIVSSAMARBEID Milde gaver har I N H O U S E S T R Ø M M E S T I F T E L S E N F O T O : S T R Ø M M E S T I F T E L S E N aldri ført noen ut av fattigdom Et verdig liv handler om å klare seg selv. Utdanning og mikrofi nans, små lån til fattige som får en mulighet til å skape sin egen inntekt, er ofte alt som skal til. Dette er bedriftene i Strømme Business Partner med på. Slik skaper vi spennende møteplasser som gir nye impulser for ledere, ansatte og kunder. Og mennesker med arbeidsplassen i hjertet tar også ansvar for den. En av våre samarbeidspartnere, Expert, uttrykker det slik: Mitt ønske er at dette skal binde oss sammen som organisasjon og skape et positivt engasjement hos den enkelte. Det skal minne oss om at vi er annerledes og står sammen. Trygve Holtskog, konsernsjef Gjennom Experthjelp til Selvhjelp setter vi spor etter oss. Ikke i form av inntjening, men i form av å ta ansvar for mennesker som ikke har det så godt som vi. Det er avgjørende for Expert at disse verdiene blir forankret i selskapet, slik at kjeden kan vokse Trond Bentestuen, kommunikasjonsdirektør, etter prosjektbesøk på Sri Lanka Takk til våre samarbeidspartnere for at vi får være med på å skape møteplasser for personlig, bedriftsmessig og global utvikling: Agder Energi ABCenter AS Expert ASA Nordea, Region Sør Ventelo Norge AS Mosvold & Co Handelshøyskolen BI Umbro Formuesforvaltning Hotel Norge Lauvland Øyeoptikk Dale+Bang alt i orden Basecamp Explorer Preventor AS Strømmestiftelsen er involvert i 140 utviklingsprosjekter i 17 land Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter! w w w. s t r o m m e s t i f t e l s e n. n o

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 INNFØRING I IMMATERIELLE RETTIGHETER (IPR) Hva er immaterielle rettigheter (IPR)? IPR er en forkortelse

Detaljer

tollovervåking knowhow bedriftshemmeligheter design Advokatfirmaet Solbø AS

tollovervåking knowhow bedriftshemmeligheter design Advokatfirmaet Solbø AS tollovervåking knowhow? bedriftshemmeligheter design Slependveien 48 på Slependen www.solboe.no 6 advokater Marthe F. Hagberg 10 års erfaring knyttet til immaterielle rettigheter rådgivende arbeid, beskyttelse

Detaljer

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Barrierer for å ta i bruk IPR systemet Undersøkelse om bruk av immaterielle verdier og rettigheter blant mikro-,

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 Daglig leder, advokat og partner i acapo Hilde Vold Aunebakk Hvem er acapo? Konsulentbyrå spesialisert på rådgiving og bistand i spørsmål om immaterielle

Detaljer

Bedriftsinterne. kurs. gjør ideer til verdier

Bedriftsinterne. kurs. gjør ideer til verdier Bedriftsinterne kurs gjør ideer til verdier Kunnskap er første skritt på veien Stadig flere opplever at egne produkter, tjenester, logoer eller design blir kopiert av andre. En av tre norske bedrifter

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din?

Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din? Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din? Stavanger, 3. juni 2015 www.innovationnorway.no Hva er immaterielle verdier og IPR? Hvordan beskytte og utnytte IPR? - Verktøykassen Patent, varemerke, design

Detaljer

Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 22.

Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 22. Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 22. oktober 2009 Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett

Detaljer

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Tomas Myrbostad, partner/advokat Hanne Kjersti Ulleren, advokat Seminar for NTNU Accel 22. januar 2015 www.svw.no Immaterielle rettigheter Beskyttelse

Detaljer

i m m a t e r i e l l e

i m m a t e r i e l l e i m m a t e r i e l l e v e r d i e r o g IPR En innføring 2 x 45 min d e f i n i s j o n e r (Hva legger dere i begrepene) Patent Varemerke Design Opphavsrett Markedsføringsloven Know-how Hva er og hvordan

Detaljer

Ditt design din fordel

Ditt design din fordel Ditt design din fordel Registrer designet ditt og få en unik posisjon i markedet. Gjør ideer til verdier Designreg.: 083858 Foto: Einar Aslaksen/Vestre AS Designreg.: 084460 Foto: Exentri AS Designreg.:

Detaljer

IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009

IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009 IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009 Relevant kompetanse i alle faser Reidun Gangdal Nyskapingssjef markedsøkonom Ketil Rønning

Detaljer

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012

Detaljer

FRA IDE TIL FORRETNING: Utviklingstrategi for nye produkter

FRA IDE TIL FORRETNING: Utviklingstrategi for nye produkter FRA IDE TIL FORRETNING: Utviklingstrategi for nye produkter I VFO (Innovasjon Norges Veiledning for Oppfinnere) bistår vi gründere og mindre bedrifter med å utrede hvilke muligheter et antatt unikt produkt

Detaljer

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AVTALE mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater INNHOLD 1 HOVEDREGLER... 2 2 ARBEIDSTAKERE

Detaljer

Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger?

Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger? / Forskningsparken Advokat ene Stig Nordal og Hildegunn Piro Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger? www.steenstrup.no OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

Introduksjon til patenter og patentering av oppfinnelser. Eirik Røhmen ONSAGERS AS

Introduksjon til patenter og patentering av oppfinnelser. Eirik Røhmen ONSAGERS AS Introduksjon til patenter og patentering av oppfinnelser Eirik Røhmen ONSAGERS AS Disposisjon Hvorfor bry seg meg immaterielle rettigheter? Hvorfor skal en gründer tenke patent? Patentloven Innføring i

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB

Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB Fire vilkår for patentering 1. Nyhet 2. Oppfinnelse 3. Oppfinnelseshøyde 4. Industriell utnyttelsesgrad 2 NYHETSKRAVET

Detaljer

Høring tilslutning til London-overenskomsten til Den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) om redusert krav til oversettelse av patenter m.m.

Høring tilslutning til London-overenskomsten til Den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) om redusert krav til oversettelse av patenter m.m. G602.doc Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo postmottak@nfd.dep.no Oslo, 12. februar 2014 Vår ref.: G10000NO141 / SAH Lars-Fredrik Urang Deres ref.: 2013/1641 Høring tilslutning

Detaljer

Patent hva/hvorfor/hvordan?

Patent hva/hvorfor/hvordan? Patent hva/hvorfor/hvordan? Introduksjon til patentsystemet Knut Bråten Overingeiør, Patentstyret E-post: kbr@patentstyret.no Gründerskolen 23.januar 2009 Patentstyret side 2 side 3 side 4 Innhold Hvorfor

Detaljer

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter?

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter? Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter? ved Katja Reitan TEKMAR konferansen, 4.-5. desember 2007, Trondheim ACAPO AS Acapo AS er resultatet av fusjon mellom

Detaljer

MerDesign. Spørreundersøkelse designere/designbyråer. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage

MerDesign. Spørreundersøkelse designere/designbyråer. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage MerDesign Spørreundersøkelse designere/designbyråer 25.0.203 Per Ødegård og Anne Kathrin Waage MerDesign - spørreundersøkelse Questback-undersøkelse i samarbeid med Gjennomført i perioden 7-24 juni, 203.

Detaljer

Produktrettigheter en trussel mot samarbeid?

Produktrettigheter en trussel mot samarbeid? Produktrettigheter en trussel mot samarbeid? TekMar 2004 Endre Woldstad Onsagers AS, Tromsø tlf. 77 67 05 00 endre.woldstad@onsagers.no Produktrettigheter! Patent Teknisk løsning på praktisk problem! Design

Detaljer

Industrielle rettigheter i Norge

Industrielle rettigheter i Norge Industrielle rettigheter i Norge En undersøkelse blant norsk næringsliv, gjennomført av Perduco AS på oppdrag fra Patentstyret 6. desember 2004 Patentstyret Innhold Resultater Generelle funn (Spørsmål

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover.

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Magnus Hauge Greaker lovrådgiver Justisdepartementets lovavdeling 1 Justisdepartementets ansvarsområder Patent-,

Detaljer

IP informasjonssamfunnets gull

IP informasjonssamfunnets gull Kjapt & Nyttig: IP informasjonssamfunnets gull Advokat Ph. D Thomas Rieber-Mohn Grand selskapslokaler, 26. januar 2011 thomas.rieber-mohn@kluge.no IP = INTELLECTUAL PROPERTY Er IP viktig? Intellectual

Detaljer

Næringslivsundersøkelse 4. kv. 2011 Patentstyret

Næringslivsundersøkelse 4. kv. 2011 Patentstyret Næringslivsundersøkelse 4. kv. 2011 Patentstyret Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Oversikt. Hva er immaterielle rettigheter? Hvordan kan rettighetene føre til økt inntjening? Patent Varemerke Design Sammendrag.

Oversikt. Hva er immaterielle rettigheter? Hvordan kan rettighetene føre til økt inntjening? Patent Varemerke Design Sammendrag. Oversikt Hva er immaterielle rettigheter? Hvordan kan rettighetene føre til økt inntjening? Patent Varemerke Design Sammendrag Hva er immaterielle rettigheter? «en steds- og tidsbegrenset rettighet som

Detaljer

Varemerke- og designbeskyttelse

Varemerke- og designbeskyttelse Varemerke- og designbeskyttelse Foredrag for Norsk Biotekforum Knut Andreas Bostad Seksjonssjef kab@patentstyret.no Oslo, den 12.oktober 2010 alle gode ting er TRE Teknikken er patentert Utseendet er designbeskyttet

Detaljer

Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF)

Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) Vedtatt på VBFs årsmøte 2005, endret på årsmøtet 2008 1 Bakgrunn...2 1.1 Innledning...2 1.2 Ansvarlighet...2 1.3 God forretningsskikk...2

Detaljer

Det forskningsintensive næringslivet

Det forskningsintensive næringslivet Det forskningsintensive næringslivet En undersøkelse gjennomført av Perduco AS på oppdrag fra Patentstyret 16. august 2005 Patentstyret Innhold Hovedfunn Om undersøkelsen side 2 Hovedfunn: side 3 Varemerkebeskyttelse

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

(1) Hvordan kan CD beskytte tjenesten, eller aspekter ved den, mot etterligning fra konkurrentene?

(1) Hvordan kan CD beskytte tjenesten, eller aspekter ved den, mot etterligning fra konkurrentene? RAMMECASE FOR MARKEDSRETT VALGFAG Reklamebyrået Creative Development (CD) har utviklet en ny tjeneste som de tilbyr til sine klienter. Tjenesten er basert på en fremgangsmåte for gjennomføring av reklamekampanjer

Detaljer

Kurskatalog. Olje-, gass- og leverandørindustrien

Kurskatalog. Olje-, gass- og leverandørindustrien Kurskatalog Olje-, gass- og leverandørindustrien Kontraktsrett deler kunnskap Kontrakter i offshoreprosjekter Kurset tar utgangspunkt i NTK 07 og NF 07, og behandler en rekke kontraktsrettslige problemstillinger

Detaljer

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved STANDARDAVTALE Gjelder for studentprosjekt/praksis ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med privat og offentlig næringsliv. (også når studenten går ut i næringslivet på egenhånd.) Avtalen inngås

Detaljer

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim Markedsorientering Handler om å legge en plan for hvordan være attraktiv for kundene og annerledes enn konkurrentene. Målgrupper

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Eierskap til egen kunnskap og kompetanse- Patent og design

Eierskap til egen kunnskap og kompetanse- Patent og design Eierskap til egen kunnskap og kompetanse- Patent og design Jon D. Heggstad Scandic Oslo Airport 13.-14. april Registrerte immaterielle rettigheter - IPR Patenter Varemerker Design Registrerte vs. Uregistrerte

Detaljer

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Versjon 3, gjeldende fra 1.1.2011 Disse vilkårene gjelder for prosjekter/programmer

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

MerDesign. Spørreundersøkelse - bedrifter. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage

MerDesign. Spørreundersøkelse - bedrifter. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage MerDesign Spørreundersøkelse - bedrifter 25.10.2013 Per Ødegård og Anne Kathrin Waage MerDesign - spørreundersøkelse Questback-undersøkelse i samarbeid med Gjennomført i perioden 7-24 juni, 2013. Både

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Har du gjort alt for å finne den rette kjøper eller strategiske partner?

Har du gjort alt for å finne den rette kjøper eller strategiske partner? Har du gjort alt for å finne den rette kjøper eller strategiske partner? De fleste endrer eierstrukturen i bedriften sin bare én gang. Det er en beslutning man skal leve med i mange år. En samtale med

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Debbie Rønning Dro@patentstyret.no 24. april 2009 Patentstyret Arbeidstakeroppfinnelse Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av

Detaljer

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER HØRINGSNOTAT Patentstyret Februar 2011 ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER 1. Hovedinnholdet i høringsnotatet I notatet foreslås

Detaljer

2. Domeneklagenemnda Domeneklagenemnda har i alt ni medlemmer. Hver sak skal behandles av tre medlemmer.

2. Domeneklagenemnda Domeneklagenemnda har i alt ni medlemmer. Hver sak skal behandles av tre medlemmer. Saksnummer: DOK19/08 Klagen gjelder:sehvasomskjer.no 1. Sakens parter Klager: TV 2 AS Kontaktperson for klager: Bryn Aarflot AS ved advokatfullmektig Thomas Strand-Utne Klagemotpart: NET INVEST NORWAY

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter.

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Bakgrunn: Immaterialrettigheter sikrer kreative personer, innovatører og næringslivet avkastning for deres innsats,

Detaljer

Patentstyrets avgjørelse av 10. juni 2014 innsigelse

Patentstyrets avgjørelse av 10. juni 2014 innsigelse Vår ref.: OP2012/00155 Registreringsnr.: 262799 Saksnr.: 201108164 Varemerke: The thief Innehaver: LASSE RØSSLAND Innehavers fullmektig: Advokatfirma Ræder DA Innsiger: Nordic Choice Hotels AS Innsigers

Detaljer

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold Der menneskene utgjør forskjellen ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance En Leverandør ThyssenKrupp Xervon er en tjenesteleverandør

Detaljer

Patentstyrets hjemmesider. Virksomheten i grafer. Utskriftsvennlig versjon (PDF) Engelsk versjon

Patentstyrets hjemmesider. Virksomheten i grafer. Utskriftsvennlig versjon (PDF) Engelsk versjon Patentstyrets hjemmesider Direktørens innlegg Virksomheten i grafer Organisasjonskart Statsrådens innlegg Regnskap Ord & uttrykk Utskriftsvennlig versjon (PDF) Engelsk versjon Inn i Europa - Direktørens

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

IPR seminar 9. oktober 2008

IPR seminar 9. oktober 2008 IPR seminar 9. oktober 2008 Patenter på legemidler før 1992 Originalprodusentenes syn Vidar Sie MSD (Norge) AS MSDs forretningsstrategi Merck will continue to focus exclusively on our priorities: Turning

Detaljer

Hva må registraren passe på? -varemerke-foretaksnavn-domenenavn

Hva må registraren passe på? -varemerke-foretaksnavn-domenenavn Hva må registraren passe på? -varemerke-foretaksnavn-domenenavn Solrun Dolva Seksjonssjef, Design- og varemerkeavdelingen E-post: sdo@patentstyret.no 2007.11.21 Patentstyret Patentstyret - styret for det

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 9. oktober 2012

Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 9. oktober 2012 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7718 Reg. nr. 226692 Søknad nr. 200400896 Registreringshaver: Umoe IKT AS, Økernveien 94, 0579 Oslo (tidl. innehaver: Voop AS, 5257 Kokstad, og Voop AS Konkursbo,

Detaljer

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet 27. mars 2014 Hans Jørgen Bender Advokatfirmaet Selmer DA 1 Om foredragsholderen Hans Jørgen

Detaljer

Sendt med e-post: 14. februar 2014 postmottak@nhd.dep.no, postmottak@nfd.dep.no

Sendt med e-post: 14. februar 2014 postmottak@nhd.dep.no, postmottak@nfd.dep.no Nærings- og fiskeridepartementet (Nærings- og handelsdepartementet) Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Sendt med e-post: 14. februar 2014 postmottak@nhd.dep.no, postmottak@nfd.dep.no SVARBREV TIL HØRING: Endringer

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

BYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING

BYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING BYTTE BEDRIFT, MEDBRAKT ERFARING Kildekoder og Åndsverkloven Skrevet av Ole J. Schön, Alexander William Johansen og Christian Enghaug Andersen. Halden, 01.10.2010 Innledning Jobber man som IT-ansatt i

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

NOTAT. Til. Norges forskningsråd v/stein Øberg. Fra. Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen. Dato 5. februar 2003

NOTAT. Til. Norges forskningsråd v/stein Øberg. Fra. Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen. Dato 5. februar 2003 NOTAT Til Fra Norges forskningsråd v/stein Øberg Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen Dato 5. februar 2003,00$7(5,(//(5(77,*+(7(55(777,/3526-(.75(68/7$7(5 )256.1,1*65c'(76.2175$.769,/.c5 6DPPHQIDWQLQJ±IRUVODJWLOQ\IRUPXOHULQJDYSNWLJHQHUHOOH

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Sameie i oppfinnelser

Sameie i oppfinnelser Sameie i oppfinnelser NIR Waterhole 9. februar 2010 Tidl. vit. ass. Johannes Hygen Meyer Innledning - Sameie (saml. 1) - Oppfinnelse (patl. 1 og 2) Sameie i patent reiser for øvrig en rekke vanskelige

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Rentpack AS - klage over delvis avslag på partsinnsyn etter forvaltningsloven 19 første ledd bokstav b - klagen tas ikke til følge

Rentpack AS - klage over delvis avslag på partsinnsyn etter forvaltningsloven 19 første ledd bokstav b - klagen tas ikke til følge Advokatfirmaet Hjort DA v/amund Fougner Postboks 471 Sentrum 0105 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200802102-/POS 14.08.2008 Rentpack AS - klage over delvis avslag på partsinnsyn etter forvaltningsloven

Detaljer

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Canon Essential Business Builder Program Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Introduksjon til Essential Business Builder Program Det er utfordrende å drive en utskriftsvirksomhet. En enda

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

UNIKT TILBUD TIL UTVALGTE STUDENTER...

UNIKT TILBUD TIL UTVALGTE STUDENTER... UNIKT TILBUD TIL UTVALGTE STUDENTER... NTNU Senter for entreprenørskap er tilknyttet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

ARBEIDSAVTALE (jf. arbeidsmiljøloven 14-5 og 14-6)

ARBEIDSAVTALE (jf. arbeidsmiljøloven 14-5 og 14-6) s. 1 av 5 Eksempel: ARBEIDSAVTALE (jf. arbeidsmiljøloven 14-5 og 14-6) 1. Trafikkskole Foretaksnavn: Forretningsadresse: Organisasjonsnummer: Daglig/Faglig leder: (heretter Arbeidsgiver) 2. Ansatt Navn:

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer