HØYTEKNOLOGISENTERET I BERGEN NYTT BIOBYGG FORPROSJEKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØYTEKNOLOGISENTERET I BERGEN NYTT BIOBYGG FORPROSJEKT"

Transkript

1 AS NYGÅRDSHØYDEN EIENDOM AS HØYTEKNOLOGISENTERET I BERGEN NYTT BIOBYGG FORPROSJEKT Nesttun, august 2006 Utarbeidet av: Universitet i Bergen, Institutt for biologi bjerk og bjørge arkitekter as Smidt & Ingebrigtsen AS Opticonsult AS KV Engineering AS Cowi AS Smedsvig Landskapsarkitekter AS

2 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG 2 1. INNLEDNING - ORGANISERING OG BRUKERMEDVIRKNING Innledning Organisering av arbeidet Brukermedvirkning og database 5 2. BESKRIVELSE BIObygget generelt Bygning arkitektens beskrivelse Lyd/akustikk TEKNISKE LØSNINGER Brannteknikk Byggeteknikk VVS-anlegg ELKRAFTANLEGG TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS AREALDISPONERING AREALDISPONERING / AREALOPPSTILLING ENTREPRISEOPPDELING HELSE, MILJØ OG SIKKERHET KOSTNADSOVERSLAG Generelt Kostnadssammenstilling GJENNOMFØRING Offentlig saksbehandling Fremdrift VEDLEGG 67

3 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 2 0. SAMMENDRAG I denne forprosjektrapporten presenteres forslag til utbygging av prosjektet Høyteknologisenteret "Nytt BIObygg" på Marineholmen. BIObygget består av: Blokk A, med brutto gulvareal BTA på m² Blokk B, med brutto gulvareal BTA på m² Til sammen et brutto gulvareal BTA på m ² Blokk A skal eies av HIB og leies av UiB. Blokk B skal eies av NEAS og leies av UiB. Prosjektet har således 2 byggherrer/tiltakshavere. BIObygget er et laboratoriebygg med spesialtilpasning for institutt for biologi ved Universitet i Bergen. Bebyggelsen, blokk A og B vil, sammen med de fremtidige blokkene C og D, danne en labellstruktur. Labellene er plassert tvers på eksisterende HIB og gjør at eksisterende HIB beholder sin kontakt mot sjøen. Blokkene er bundet sammen med et lavt mellombygg som fungerer som hovedadkomst. Fasadene i BIObygget får stort innslag av glass. Deler av bygningskroppene er bredere og har fått fasader med zink som hovedmateriale. Utomhusanlegget er utformet i samsvar med gjeldende reguleringsplan og sikrer offentlig tilgjengelighet til sjøfronten. Byggets bæresystem foreslås bygget av stål og betongelementer. Bærekonstruksjonene får begrenset byggehøyde og forenkler fremføringen av de tekniske anlegg. De tekniske anlegg, VVS og elektro er spesialtilpasset undervisnings- og laboratoriefunksjonene til institutt for biologi. Byggingen av BIObygget er planlagt igangsatt i mai Innflyttingsdato er foreløpig satt til desember Det foreligger rammetillatelse fra Bergen kommune, men en mindre justering av denne er nødvendig. Entreprisekost eks. mva beløper seg til ca. kr. 229,3 mil. som utgjør ca. kr ,- pr. m 2 BTA. De samlede prosjektkostnadene er beregnet til ca. kr. 377,3 mill. som tilsvarer ca. kr ,- pr. m 2 BTA. Kostnadene viser relativt god overensstemmelse med sammenlignbart prosjekt BBBbygget. For prosjekteringsgruppen august 2006 Tore J. Smidt

4 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 3 1. INNLEDNING - ORGANISERING OG BRUKERMEDVIRKNING 1.2 INNLEDNING Våren 2003 ( ) forelå det et forprosjekt for et nytt kontorbygg i tilknytning til Høyteknologisenteret på Marineholmen. Dette forprosjektet ble til gjennom en samspillprosjektering hvor det deltok både prosjekterende og entreprenører. Ved videreføringen i 2005/2006 er prosjektet endret fra et kontorbygg til et laboratoriebygg med spesialtilpasning for institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Prosjekttomten består av en ferdig planert sprengsteinsfylling mellom eksisterende HIB og sjøen. I løpet av 2005 og 2006 er det utført forberedende arbeider i tilknyting til tomten og det kommende prosjektet. De forberedende arbeidene har bestått av riving av stor betongbunkers fra 2. verdenskrig og ferdigstilling av murt front mot sjøen. Arbeidet med endringene av prosjektet fra kontorbygg til laboratoriebygg startet i Ved sluttføring av programmeringen i september 2005 hadde man gjennom en utfordrende og givende prosess kommet frem til et konsept/skisseprosjekt som ivaretok laboratoriefunksjonene på en god måte. Etter noen måneder med avklaring av overordnete rammebetingelser ble arbeidet med forprosjektet igangsatt i februar Forprosjektet har pågått kontinuerlig i 6 måender og må sies å være godt gjennomarbeidet. Programmering og forprosjekt har blitt til gjennom et nært og konstruktivt samarbeide mellom prosjekteringsgruppen og UiB sin brukergruppe.

5 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT ORGANISERING AV ARBEIDET Arbeidet er blitt organisert med følgende prosjektdeltagere. Byggherre/tiltakshaver: Blokk A Blokk B Høyteknologisenteret AS v/bjart Nygaard / Tor Instanes / Kjell Tveit UiB Eiendomsavdelingen v/ Øivind Skumsnes / Damian Flores UiB Brukerkoordiantor v/hans Ebbing Brukere / leietakere: UiB leder brukergruppe v/gunnar Brattbakk UiB leder styringsgruppe v/ass. universitetsdir. Sverre Spildo Prosjektleder og Prosjekteringsgruppeleder: Arkitekt og ansvarlig søker: Rådg.ing. i byggeteknikk: Rådg.ing. i VVS-teknikk: Rådg.ing. i EL-teknikk: Rådg.ing. i brannteknikk: Landskapsarkitekt: Smidt & Ingebrigtsen AS v/tore J. Smidt Bjerk og Bjørge arkitekter AS v/arne Bjerk / Eli Marøy Smidt & Ingebrigtsen AS v/tore J. Smidt / Vidar Skogseide Opticonsult AS v/gunnar Grevstad / Dan Vegard Vårdal KV Engineering AS v/georg Uthaug Cowi AS v/frode Jørgensen / Tor Helge Felle Smedsvig Landskapsarkitekter AS v/ Arne Smedsvig / Linda Sandin

6 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT BRUKERMEDVIRKNING OG DATABASE Programmeringsfasen Programmeringsfasen startet i juni Arbeidet tok utgangspunkt i de to dokumentene Romprogram for det biologiske fagmiljø (datert 20. april 2004) og BIOBygg Oppsummering av arealplanene pr Arkitekten utarbeidet i perioden juni-august 2005 flere alternative forslag og det sentrale brukerutvalget ved Institutt for biologi (SBU) vurderte disse fortløpende for å komme fram til en optimal planløsning med hensyn på undervisnings laboratorier, felles forsknings laboratorier og forskningsgruppenes innbyrdes plassering. I begynnelsen av september meldte UiB / Det matematisk naturvitenskaplige fakultet at et auditorium med ca. 100 plasser skulle innpasses i bygget utenfor arealrammen på m². Dette innspillet medførte et betydelig merarbeid og omfattende omrokeringer i arealplanene. Endelig romprogram fra brukerne forelå 22. september og prosjektgruppen kunne dermed konkluderte programmeringsfasen 29. september med et skisseprosjektet på 9400 m2 brutto. Skisseprosjektet ble oversendt Styringsgruppen ved UiB for behandling 13. oktober 2005 med forslag om å starte forprosjektet. Styringsgruppen fant i sitt møte 12. oktober at overskridelsene i skisseprosjektet og uklarheter i de framtidige eierforhold krevde at saken måtte behandles på overordnet nivå og at oppstart av forprosjektet derfor måtte utsettes. Etter nødvendige avklaringer fattet Styringsgruppen for Bio-bygget 16. desember 2005 vedtak som medførte at administrasjonen ved Institutt for biologi må flyttes til nybygget, at auditoriet måtte tas ut av programmet og at hele bygningsmassen (Blokk A og B) kunne disponeres av prosjektet. Prosjektgruppen kunne med dette ta opp arbeidet igjen 5. januar I løpet av januar 2006 ble alle rombeskrivelsene oppdatert og det ble avholdt møter mellom arkitekten og alle forskningsgruppene / romansvarlige for å gjennomgå og kvalitetssikre arealplanene. SBU vurderte flere alternative løsninger for innpassing av administrasjonen og valgte til slutt å legge arkitektens skisse datert til grunn for det videre arbeidet. Prosjektgruppen kunne dermed på sitt møte konkludere med at programfasen kunne avsluttes og forprosjektet igangsettes.

7 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT Forprosjektet Probase fra Rambøll ble ( ) valgt som plattform for en romdatabase og tilgjengelig informasjon fra de foreliggende rombeskrivelsene ble lagt inn i denne av Rambøll. RIV og RIE utarbeidet et "spørreskjema" for å få inn detaljert teknisk informasjon til databasen og dette ble distribuert til alle brukerne i Excel format. Første møterunde mellom ARK, RIV og RIE og alle forskningsgruppene / romansvarlige ble avholdt i perioden mars. Her ble spørreskjemaet gjennomgått og de første tekniske informasjonene innhentet. Brukerne fylte deretter ut spørreskjemaet og returnerte dette i løpet av de neste ukene til ARK, RIV og RIE som la informasjonen inn i ProBase. Da arbeidet med databasen begynte ble det ble oppdaget at innholdet som Rambøll hadde lagt inn som grunnlag ikke stemte overens med den oppdaterte rombeskrivelsen og at funksjonaliteten heller ikke var i orden. Feilene måtte derfor rettes før ny informasjon kunne legges inn. Rapporter fra databasen ble distribuert til brukerne og i andre møterunde som ble gjennomført i perioden 24. april - 5. mai ble alle dataene gjennomgått og kvalitetssikret. Prinsippløsning for laboratoriene ble også diskutert med brukerne i denne runden. Databasen ble oppdatert fortløpende og da arbeidet var avsluttet ble nye rapporter generert og distribuert til brukerne som 16. mai gav tilbakemelding om de siste korrigeringene til databasen. Brukerne har i løpet av forprosjektet samlet og gitt tilbakemelding på forhold som angår rom med spesielle krav til nyttelaster, vibrasjonsømfintlig utstyr, utstyr som genererer vibrasjoner, rom hvor det oppbevares sprit, byggpåvirkende brukerutstyr og labber som skal godkjennes av forsøksutvalget for dyr. Brukerne har også vært med i diskusjonen om skillet mellom bygg og brukerutstyr.

8 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 7 2. BESKRIVELSE 2.1 BIOBYGGET GENERELT Ytre Forhold Bio-bygget er planlagt på utfylt område sør for eksisterende Høyteknologisenter (HIB). Adkomsten blir fra avkjørsel fra Thormøhlensgate i nordvest og frem langs HIB s sørside til nybyggets inngangsparti. Gående kan også nå inngangspartiet mer direkte ved å passere gjennom vestibylen i HIB og frem på sørsiden. Nybygget består av to bygningslameller A og B i nord/ sør-retning forbundet i enden i nord med en to-etasjes forbindelsesgang og inngangsparti. Mot sør og utsikten mot Puddefjorden åpner det seg et parkmessig opparbeidet gårdsrom mellom byggene. Bygg A er i 4 etasjer (tilbygg mot øst 2 etasjer) og bygg B i 5 etasjer. På del av takflatene bygges opp tekniske rom / vifterom. Bygg A har en samlet gulvflate på 4545m2 brutto og bygg B 5264m2, tilsammen 9809m2 brutto. Bygningslamellene består av en gjennomgående smal bygningskropp i 11m bredde. Lamellene er utvidet med 5m i et kjerneareal slik at totalbredden her blir 16m. Byggene har en minsteavstand på 14m slik at alle arbeidsplasser inn mot gårdsrommet også får gode lys- og utsiktsforhold. Etasjehøydene er gjennomgående 4,0m fra ok gulv til ok gulv. Det gir gode arbeids- og studierom i laboratoriene samtidig som det er tilstrekkelig høyde over himling for fremføring av fleksible installasjoner. Bygningsformene er klare og enkle. De artikuleres og fremheves med forskjellige fasadematerialer. De smale, lette lamellene får kledning i glass. Kjernearealet som ligger inntil lamellen og avsluttes med teknisk rom på taket får kledning av zink metallplater med horisontale fuger. Ytterveggene får et presist høyteknologisk uttrykk i oppdeling, detaljering og materialbruk som signaliserer forskningsvirksomhet uten å virke prangende Byggesaken Det foreligger rammetillatelse for bygg A og B av som er gjeldende i 3 år frem til Godkjent prosjekt er noe endret i prosessen frem mot foreliggende forprosjekt: - Bygg B er endret fra kontor til laboratorier. Etasjehøydene er her øket fra 3,6m til 4,0m slik at gesimshøyden for hovedkroppen nå ligger 1,8m over tillatt gesimshøyde. - Tekniske rom på tak er øket i høyde ved at buet takform er rettet ut til flatt tak. Gesimshøyden her er øket med 5,3m for bygg A (+23,3) og 5,8m for bygg B (+27,3) utover tillatte gesimshøyder, henholdsvis + 18,0 og +21,5. Imidlertid er maksimal tillatt byggehøyde +25,0 for bygg A og +28,0 for bygg B, d.v.s. begge bygg holder seg under maksimalhøydene satt i reguleringsplanen.

9 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 8 - Samlet bruksareal BRA for byggene er øket med 761m2 fra 8533m2 til 9294m2. Det skyldes bedre utnyttelse av volumet i forbindelsesgang, noe utvidelse av A s tilbygg mot øst innenfor byggegrense og større tekniske rom på tak. Med denne arealøkning ligger vi fremdeles godt under tillatt tomteutnyttelse, nå 221 % mot maks. 300 %. Det anbefales at det søkes om tillatelse for endringene så snart forprosjektet er godkjent av byggherren. Gjennom god argumentasjon for de økte gesimshøyder har vi tro på at det oppnås tillatelse for endringene all den tid byggene holder seg innenfor maksimalt tillatte byggehøyder Funksjoner Institutt for biologiske fag fordeler seg i nybyggene med forskningsgruppene for biodiversitet / økologi i bygg A og forskningsgruppene for mikrobiologi i bygg B, med unntak av to grupper i 2. etasje som hører til forskningsgruppene i bygg A. Forskningsgrupper for fisk skal samles i bioblokken i det eksisterende Høyteknologisenteret. De store kurssaler og grupperom for bachelorstudie er lagt i 1. etasje i begge bygg, med lett adkomst fra hovedinngang. I 1. etasje ligger også avdelingen med felles klimarom, samt felles grove laboratorier. I begge bygg er nordre del av 1. etasje forbeholdt tekniske rom som må ligge på bakkeplan. Av kostnadsmessige saker anlegges ikke kjeller i prosjektet. Øvrige tekniske rom er plassert på taket; over 4. etasje i bygg A og over 5. etasje i bygg B. Administrasjon er lagt til 2. etasje i bygg A, nær hovedadkomst og bro over til eksisterende HiB. Her er også flere av de store kjølte felleslagrene samlet i et kjerneareal. Øvrige etasjer karakteriseres ved at laboratorier og deres servicerom legges til den brede delen av bygningskroppen, mens kontorer legges til den smale søndre del, og studentrom til den smale nordre del. Dette kan generelt illustreres slik:

10 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 9 B A Kommunikasjon: Adkomst til bygningene skjer via et felles lobbyareal som forbinder bygg A og B, og som skal lage forbindelse til de to neste bygningene i senere byggetrinn. Denne forbindelsesgangen går over to plan, og har et galleri i 2. etasje som knytter bygningene nært sammen på det planet der det også er broforbindelse til eksisterende bioblokk. Hvert bygg har to trapper og en heis. Heisene ligger i tilknytning til hovedtrapp nær forbindelsesgang. Inntransport av større utstyr, kan foretas gjennom store dørfelt på gavlene mot nord. Laboratorier og spesialrom: Laboratoriene er i stor grad spesialiserte i henhold til hver enkelt forskningsgruppes behov. Ref. kap. om brukermedvirkning. For å forenkle fremføring av gasser, vannkvaliteter og avløp samles disse rommene i den sentrale, brede delen av bygget. Hver forskningsgruppe har sine laboratorier og spesialrom samlet her, ofte med intern forbindelse fra rom til rom. Laboratoriebenkene er enten midtbenker som står fra yttervegg og inn i rommet eller veggbenker montert mot skilleveggene. Laboratoriebenkene plasseres for hver 3,0m som gir en avstand mellom benkene på ca 1,5m. For disse forskningsgruppene har denne avstanden vist seg å være ideell. Dette har, sammen med størrelse på kontorer, vært med på å bestemme konstruksjonsmoduler på 6,0m. Laboratoriene forsynes teknisk fra sentralt plasserte sjakter via rom over himling.

11 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 10 Kontor: Alle kontorer i forskningsgruppene er på 12m2 innordnet 3m modulen og skal kunne fungere fra 1-3 brukere pr. rom. Disse er plassert hovedsaklig i byggets smale søndre del, men det er også plassert kontor langs fasade i den brede delen. Det er lagt opp til stor grad av fleksibilitet som tillater endrete kontorstørrelser; 1,8modul gir 6m2, 2,4 modul gir 10m2, 3,0modul gir 12m2 og 3,6m2 gir 15m2. Fleksibiliteten kan illustreres slik: Undervisning i kurssaler: Kurssalene i 1. etasje er organisert slik at de ligger bak en bred korridor langs bygningenes fasader mot hage. Deres forberedelsesrom ligger mellom kurssalene, slik at de lett kan nåes fra begge sider. Kurssalene i bygg A får indirekte dagslys via korridoren. I bygg B får kurssalene også lys fra fasade mot vest. Dagslys må kunne blendes etter behov. Labbenkene er dobbeltsidige, uten skap over pga. sikt mot kateter. Hver arbeidsplass er på 1,0m. Hver arbeidsplass har underskap i benken for lagring av utstyr, ca. 40cm og sitteplass, ca 60cm. Hver plass har arbeidslys, montert i lav skillende hylle over benk:

12 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 11 Klimarom: Klimarom er samlet i en avdeling i 1. etasje i den utvidete delen av bygg A. Her er det begrenset krav til dagslys. Mange av rommene har strenge krav til temperaturstyring og fremføring av ulike vannkvaliteter. Administrasjon: Administrasjonen er samlet i 2. etasje nær bro til HiB. Avdelingen består av kontor og landskap, arkiv, kopi og møterom. Et grupperom nær vrimleareal mot trapp, heis og bro skal kunne åpnes helt opp og bli en del av felles gangareal, for å ta imot større selskap og arrangementer. Grupperom / Møterom: Grupperom er plassert i enden av bygningene mot HiB. Disse rommene skal kunne brukes på flere måter. Det skal være undervisningsrom for masterstudenter, møterom for studenter og forskere og de skal kunne slås sammen og romme større forsamlinger. Her skal man også kunne servere større forsamlinger, og tilberede enkel mat. Pc-stuer og lesesaler: Samme plassering som grupperommene. Arbeidsrom for masterstudenter skal være fleksible, og kunne deles opp i mindre kontor. Felles lager: Felles kjølelager er samlet i 1. etasje bygg B og 2. etasje bygg A. Tørre felleslagre er spredt rundt i bygget. Det er også frigjort lagerplass i UiB sitt verkstedsbygg på kaien. Gasslageret får også sin plassering her.

13 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 12 Varemottak rengjøringsrom og bossrom: Varemottak plasseres i gavlen på bygg A, mot adkomst mellom HiB og Biobygget. Rengjøringsrom og Bossrom får en midlertidig plassering i forbindelsesgangen i bygg B inntil neste byggetrinn. Når forbindelsesgangen skal fullføres må disse rommene få ny plassering i bygg C. Tekniske rom: Sentralvarmeanlegg og sprinklersentral ligger i bygg A. Hovedtavlerom og USP-rom ligger i bygg B, alle i del av 1. etasje som skilles fra resten av bygget ved forbindelsesgangen. Disse rom er dimensjonert til å betjene også neste byggetrinn, bygg C og D. Trafo er plassert fritt i utomhusanlegget. Gassentral er plassert i verkstedsbygget sammen med gasslageret. Ventilasjonsrom og vannbehandlingsrom, samt reservekraftaggregat er plassert på taket av de to bygningene, henholdsvis over 4. og 5. etasje. Det er trappeforbindelse til tekniske rom på taket i søndre del av bygningene. Her er også et lite lager/laboratorium for prøver ute på taket. 2.2 BYGNING ARKITEKTENS BESKRIVELSE Grunn og fundament og hovedbæresystem beskrevet i kap. 3.2 Byggeteknikk Yttervegger Yttervegger er ikkebærende og plassbygges av 8 bindingsverk med 200mm mineralull, malt gips på innside og GU-plate med vindstopper på utside. Alle vindusbånd forsterkes med 4 x8 for hver 3,0m. Yttervegger har to typer kledning: - Luftet glassfasade og platekledning av metallkassetter. Hovedsystemet er glass med silketrykk og bakenforliggende plate. Skjult bæresystem av aluminiumsprofiler har innfesting i dekkeforkant. - Kassettkledning av sink med bukkete profiler som danner horisontale bånd. Gjelder den brede delen, som inkluderer teknisk rom på tak. Vinduer og dører i yttervegg har karm og ramme av brennlakkert aluminium. Forbindelsesgangen mellom bygningene og broen utføres i glass og rammesystem av aluminium. Trafo av betong kles med lakkerte aluminiumsplater tilsvarende frittstående "pyramide utenfor eks. HiB. Vindusbånd og vinduer er med U-verdi = 1,2 W/m2K og med solreflekterende glass LT50 % og LR25 %. Gavler i sør og deler av østfasade får fast solavskjerming over vindusbånd Innervegger Kontor og landskap: Bygges av systemvegger (37dB) opp til himling (2,7m) uten lydskjørt over himling. Vegg mot korridor av systemvegger (24dB) med glassfront / dør med profiler og listverk i bøk/bjørk.

14 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 13 Laboratorier og egne brannceller: Plassbygges med stenderverk og malt gips mellom dekkene. I utsatte områder, som korridorer o.l. beskyttes overflaten ved å bruke robust gips / fendere. I laboratorier med spesielle krav til hygiene brukes høytrykkslaminat. Kompaktdører med laminat, sparkeplate og lite glassfelt i øyenhøyde. Klimarom: Se VVS - beskrivelse, kap. 3.3 Grupperom / møterom: Faste plassbygde malte gipsvegger opp til u.k. betongdekke eller mobile vegger med skjørt over himling / systemvegger med profiler og listverk i bøk eller bjørk. 44dB mellom rommene 34dB i vegger med dør til korridor. Undervisninsrom: Faste plassbygde opp til u.k. betongdekke, 35dB. Malte gipsvegger, høytrykkslaminat i rom med spesielle krav til hygiene. Toaletter: Plassbygde vegger (37dB) med gips og flis fra gulv til himling. Det monteres speil over alle servanter. Minibenker i grupperom og i fellesområder i korridor: Fliser på vegg mellom benkeplate og overskap. Trapperom: Betongvegger sandsparkles og males. Yttervegg med gips på bindingsverk sparkles og males. Sjakter: Luftsjakter med vegger uten brannkrav, men med branntetting i dekkene. Rørsjakter med Ei60 vegger av plassbygd stenderverk med gips på ytterside. Kompaktdører Ei30 med laminat. Dører i gangareal: Dører i fellesarealer og til trapperom osv. med varierende brannkrav i lakkert aluminium med glass. Belistning i lakkert aluminium. Fendere montert på gipsvegger i korridorer, samt hjørnebeslag på utvendige hjørner for beskyttelse av vegg.

15 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT Dekker Gulv Gulvkonstruksjonen er generelt hulldekkelementer med påstøp / selvutjevnende masse, kfr. byggteknisk beskrivelse. Overflater skal danne grunnlag for gulvbelegg i de fleste arealer. For størst mulig fleksibilitet legges gulvbelegg i sin helhet før systemvegger settes oppå. Faste vegger bygges før gulvbelegg legges. Det bygges opp fall mot sluk i påstøp i alle rom med sluk (kjølerom, våte laboratorier, bossrom og rengjøringsrom). Banebelegg/vinyl i laboratorier med særskilte krav til kjemisk resistens og UV-stråling. I vifterom på tak skal det av hensyn til støyisolasjon mot underliggende etasje legges en flytende gulvoppbygging som fundament for aggregater, kfr. VVS-teknisk beskrivelse. Linoleum 2,5mm: - I kontor, møte-/grupperom, studentrom. I korridorer og i laboratorier med stående arbeid legges korkment under linoleum for bedre gangkomfort. Banebelegg / vinyl uten hulkil: - I alle tørre laboratorier, datarom, hovedtavlerom og rom for UPS. I laboratorier med stående arbeid legges korkment under vinyl for bedre gangkomfort. Banebelegg med hulkil: - I våte rom med sluk, inkl. vifterom på tak. Utstøpt akrylbelegg: - I våte og tørre laboratorier med spesielle krav til hygiene. Malt epoxy: - I heissjakt, sprinklersentral, varmesentral og i trafo. Fliser: - Ca. 250x250mm i alle trapperom (inntrinn, opptrinn og alle repoer, samt sokkelflis) - 150x150mm i alle toalett og garderobe/dusjrom. Slipt og oljet betong / terrazzo: - I forbindelsesgang og i korridorer mot kurssaler i 1. etasje, kfr. byggteknisk beskrivelse, kap Himlinger Alle innvendige betongflater over himling støvbindes. Systemhimling: - T-profilhimling 60x60cm med lydabsorberende og isolerende plater av gips og presset min. ull, synlig profiler generelt i kontorareal og i gruppe- / møterom og

16 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 15 studentarbeidsplasser. Himling skal tilfredsstille lydkravet på 37dB mellom kontorene. Samme type himling uten lydkravet generelt i laboratorier med lydvegg helt opp til dekket. - T-profilhimling 30cm plank i alle korridorarealer av samme materialer som ovenfor. Himling skal tilfredsstille lydkravet på 24dB mellom kontor og korridor. - Hygienehimling i laboratorier med spesielle krav til hygiene. Fast gipsplatehimling: - perforerte plater med sparklede skjøter og malt overflate i forbindelsesgang, glassbro og store grupperom. - sparklet og malt i toaletter, garderober og rengjøringsrom Flåtehimling: - kantlistede flåter av fast perforerte gipsplater i trapperom under etasje- og mellomreposer. Betonghimling: - sandsparklet og malt betong i trapperom, side og underside på trappeløp og reposer - malt betong i tekniske rom og lager Utvendig himling - zinkplater i kassetter under isolert dekke, ved tilbaketrekkinger av fasade i 1. etasje og under bro Yttertak - På Q-dekke (byggteknisk beskrivelse i kap. 3.2.) over tekniske rom, utvidet del av bygg A, forbindelsesgang og gangbro til eks. HiB. legges folietekking på 200mm isolasjon + falloppbygging, 1:40 og innvendige nedløp. - På hulldekkelementer over toppetasjene legges folietekking i kombinasjon med terassetekking av betongstein på 200mm isolasjon + falloppbygging, 1:40 og innvendige nedløp. - Tak over trafo bygges med tekking av brennlakkerte aluminiumsplater tilsvarende ytterveggene Faste innredninger Laboratoriebenker: Benker i ordinære laboratorier er av to typer; 1. midtbenk frittstående i rommet, vinkelrett på yttervegg med gjennomgående overskap montert på eget bæresystem på labbenken. 2. veggbenk montert mot skillevegger med overskap montert på vegg.

17 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 16 Generell laboratoriebenk utføres med benkeplate av høytrykkslaminat på kjerne av spon med postformet langkant. 2 stk. underskap pr. 2,4m hvorav ett med skuffer og ett med hyller. Alle skrog og fronter av høytrykkslaminat på kjernemateriale av sponplater med innlimte kantlister av lakkert heltre. Overskap med skyvedører av glass uten ramme. Benk på understell av stål. I klimarom og alle rom med saltvannsklima er benkeplater i surell og understell av syrefast og rustfritt stål med brennlakkert overflate. Alle skrog og fronter av høytrykkslaminat på kjernemateriale av kryssfinér. Ellers som generell lab. I generell kurssaler er alle benkeplater av høytrykkslaminat, inkl. hylle med innfelt lys over. Under benk er medtatt 1 stk. skap med 40cm bredde pr. 1m. I kurssaler for botanikk og zoologi har benkeplater integrerte underventilerte enheter med vask av corean/surell og avløp. Underventilert benk deles av to og to studenter. Ellers som generell kurssal. Benk med integrert vask av surell, tverrstilt på enden av laboratoriebenker, b=150cm. Inkl. 3 stk. underskap med innredning. Skjermvegg av laminert glass mot lab.benk, Vasker som står integrert i labbenker er også helstøpt i surell, b=90cm. Lagringskap for kjemikalier integrert i øvrig innredning, under benkeplate og tilknyttet ventilasjon. Lagringskap i stål for brannfarlige kjemikalier som egne skap under benkeplate, 100x60cm. Hyller i kjemikaliskap er av glass. Armaturer for lys, vann og gass samt rørføringer skal integreres i benker og er beskrevet i kap. 3.3 VVS-anlegg og 3.4 Elkraftanlegg. Undervisningsutstyr: - Kateter/laboratoriebenk med integrert AV-del og plass for div. undervisningsmateriell. - Tavle med whiteboard, Annet fast utstyr: - Minikjøkken og kjøkkenbenk med under- og overskap i fellesgang og i grupperom / møterom. - Arkivskap i biblioteker... - Mobil resepsjonsdisk til bruk ved semesterstart o.a. anledninger, plassert i fellesgang i 1. etasje. Garderober: - Ventilert garderobeskap for studenter, plassert i fellesgang i 1. etasje. Stålskap med laminatdører, to stk. i modul på 300x500mm ( Z-skap ). På sokkel, med sylinderlås. - Garderober med dusj innredes med benk for av- og påkledning. Skilting: - Utvendig hovedskilt - Innvendig skilting i adkomstsone og generell skilting i alle etasjer ved trapp og heis, samt div. skilting for avdelinger og særskilt for hver dør med utskiftbar tekst.

18 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT Trapper og rekkverk Rekkverk i trapper med stendere, håndlist og festemidler i rustfritt stål, fyllinger av glassplate med silketrykk. Håndlist på vegg langs trappeløp. Rekkverk / håndlist langs gesims på flatt tak av runde profiler, anbrakt på stendere c/c 1500mm, alt utført i rf. stål Baldakin Baldakiner mellom eksisterende HiB og nybygg og knyttet til hovedinngang er med tak av herdet laminert glass lagt i rammekonstruksjoner av stål, se også kap. 3.2 byggeteknikk. 2.3 LYD/AKUSTIKK Prosjektet planlegges etter ny lydstandard NS8175, kategori C. Større rom for undervisning får akustisk demping i himlinger. Laboratorier med mye støy bygges med ekstra lydisolering i veggene. På taket vil lyd fra utvendige kjøleenheter begrenses mot nabobygg med støyisolerende skjermer. Det er ikke medtatt lyddemping i yttervegger.

19 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT Utomhus Innkjørsel og adkomsttorg Thormøhlensgate er vist med ny trasé iht.. endret reguleringsplan. Innkjørselen ligger mellom Vitensenterts hovedinngang og HiB I En planterabatt med solid betongkant i sittehøyde avgrenser torgarealet mot fortauet i vest. Fortauet rundt plassen består av samme type faste grusdekke som planlegges i Nygårdsparken. To trerekker står i et dekke av lys grus, litt nedsenket, slik at grusen ikke sprer seg utover fortauet Adkomstgaten, entreplassen og lunsjehagen Adkomstgaten mellom HiB I og HiB II får et belegg av fast grus (såkalt maisdekke ref. nytt belegg omkring Lille Lungegårdsvann), og grøntanlegget langs fasaden til HiB I forsterkes ved at bredden på gressarealet økes og trerekken fortettes i forhold til dagens situasjon. "Maisgrusdekke" ved Lille Lungegårdsvann. "Maisgrus" og lys grus i Byparken I området mellom hovedinngangen til nybygget og kantinen i HiB I, lages en plass som binder de to byggene sammen. Dette blir både en entréplass til HIB II og ny lunsjehage til HIB I og II. Et dekke av lys, plasstøpt betong danner et "teppe" fra fasade til fasade.

20 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 19 Lys betong ved UIB s anlegg på Sydneshaugen skole. Lys og mørk betong ved UIB s nyanlegg på Muséplass Forbindelsen mellom HIB I og HIB II forsterkes med en baldakin som legges langs fasaden på eksisterende bygg, og gir en tilnærmet tørrskodd forbindelse mellom de to byggene. Et større plantefelt i området mellom HIB I og HiB II beplantes med bambus og vil bedre lokalklimaet mellom bygningene og gi et lunere preg i dette rommet. Disse plantene er eviggrønne og vil, med en nedgravd belysning, lage et trivelig miljø også på vinteren Gårdsplassen - "sunken garden" Det indre gårdsrommet mellom fløy A og B er nedsenket i forhold til gulvnivået i første etg. og arealene videre ut mot sjøen, og sideveggene er inntrukket i 1. etg for å gi et større rom. Gårdsrommene er tenkt som hager mer til å se ut på enn å oppholde og bevege seg i. Vi utreder to alternative utforminger; et med vannbasseng og et japaninspirert alternativ hvor lys grus symboliserer vann. Begge alternativene utformes slik at kravene til handikaptilpassing og tilkomst med lift for vindusvask tilfredstilles. Høydeforskjellen i alternativ basseng er løst med en kombinert trapp/rampe som også vil være fin å sitte i. Hagen mellom fløy A og B er bred og gir rom for et avlangt grunt vannspeil i midtaksen, omkranset av prydvekster. Som dekke er det tenkt lys singel med skiferheller i gangsonen.

21 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 20 Eksempel på vannspeil i gårdsrom København Japaninspirert alternativ hvor lys grus symboliserer vann Også i det japanske alternativet bruker vi lys grus, alternativt glassgrus dersom en velger glassbetong på entreplassen. Den lyse grusen symboliserer vann og man beveger seg gjennom rommet på gangbroer hevet over vannet. Innimellom stikker steiner og planter opp av den symbolske vannflaten. Broene lages av elefantrister på bein ca. 10cm over grusflaten. Den har et lett utseende, samt har stor bæreevne og vil tåle belastningen fra en lift Kaipromenaden Kaipromenaden blir et sammenhengende gangstrøk fra Nygårdbroen og videre mot vest langs Damsgårdssundet. Her bør belegg, møblering og belysning gis en enhetlig utforming. Robusthet og nøkternhet har styrt materialvalgene. Kaien består av tre hovedelementer plasstøpt betong, tredekke samt fast grus. Kaifronten i øst heves til samme nivå som eksisterende betongkant dvs til ca + 1,90. Den nye fronten støpes i betong. Dybdeforholdene langs denne delen av kaien er gode nok for småbåter. Langs den vestre delen av kaien ønsker vi å skjule eksisterende betongkant med et tredekke, som også blir et godt oppholdssted. Dette dekket blir 3,5 m bredt og utvides to steder til en avtrapping ned mot vannet. Trinnene gir gode oppholdsmuligheter og kontakt med sjøen. Denne delen av promenaden utstyres med benker og evt. pullertbelysning.

22 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 21 Trekai på Georgernes Verft Trapper mot sjø eksempel fra Malmø Midlertidig p-plass Området avsatt til neste utbyggingsfase blir i mellomtiden p-plass. Denne foreslåes gruset. I sonen nærmest HIB II foreslåes en sone med gress og treplanting.

23 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT TEKNISKE LØSNINGER 3.1 BRANNTEKNIKK Det vises til rapport utarbeidet av Cowi AS, vedlegg 9.5

24 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT BYGGETEKNIKK Notatet gir en beskrivelse av bæresystemer for bygg A og B, med henholdsvis 4 og 5 etasjers høyde. Det vises til gjeldende tegninger utarbeidet av arkitekt samt RIB-tegninger. Bygningsfysikk, brann, akustikk, utvendig drenering og overflater ivaretas av andre fag Fundamentering: Byggene står på fylling over fjell. Fjellkontrollboringer utført i 1985 indikerer fyllingsdybder mellom 5,0 og 12,0 m. Fyllingsmassenes sammensetning og bæreevne er ukjent. Fundamentering er planlagt med frittbærende plate (på grunnen) opplagret på stålkjernepeler til fjell. Dette for å unngå risikoen for differensialsetninger ved fundamentering direkte på en fylling med ukjente egenskaper. Stålkjernepeler i fylling har stor kapasitet og er relativt enkle å montere, selv med variable (og ukjente) grunnforhold. Ved bruk av massiv bunnplate, som er stiv nok til å kunne overføre horisontallaster fra heis-, tappesjakter og andre veggskiver, står en også friere til å kunne plassere skråpelene der det er mest hensiktsmessig (nær opp til veggskiver som fører ned horisontallaster). Bunnplaten blir forsterket som pelehode ved enkeltpeler og pelegrupper. Bunnplatene i trapp- og heissjakt kan forsterkes og vil kunne brukes som et stort pelehode med muligheten for plassering av et større antall peler dersom teknisk/økonomisk gunstig Foreløpige dimensjoner: - Bunnplate 300 mm. - Pelekjerner: 90, 120 og 130 mm. - Pelelengder: Varierer fra ca. 6,0 til 15, 0m. Forutsatt 1,0 m innboring i fjell for trykkpeler og 3,0 4,0 m for strekkpeler. I forbindelse med detaljprosjekteringen bør en utføre noen enkle fjellkontrollboringer for nærmere å kunne bestemme mengden av peler. Dersom en ikke skal ha gulvvarme i 1. etasje, isoleres bunnplaten i uk, dvs mot grunnen, og mot sidene. Dersom gulvvarme, isoleres bunnplaten i ok, dvs umiddelbart under påstøpen Hovedbæresystem: Frittbærende dekker utføres generelt som hulldekkelementer HD320. Hulldekkene er økt opp en dimensjon i forhold til tidligere forprosjekt av 2003 med kontorbygg. Dette for å ivareta økt behov for stivhet i dekkekonstruksjon ved laboratoriebygg. Dekkene spenner i bygg II maks 11m. I bygg I må det etableres en mellomakse for å få fornuftig spenn på hulldekker mot buet fasade. Dekkene bæres av stålsøyler og stålbjelker. Bjelkene i fasadene legges under dekke og kles inn i vegg. Innvendig bæreakse utføres med Delta-stålbjelke innstøpt i dekke slik at bjelke på dekkenes underside unngås.

25 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 24 Profilstørrelser forutsatt bjelkespenn = 6m: I fasade mot dekkespenn 11m: Stålbjelke IPE 450 (BxH=190x450mm) I fasade mot dekkespenn 6m: Stålbjelke IPE 360 (BxH=170x360mm) I midtakse: Deltabjelke type ligger i samme høyde som hulldekke. Ved deltabjelker støpes dekket ut i samvirke med bjelke. Gulv mot grunnen utføres som plasstøpt betongdekke opplagt på peler. Dekke forsterkes ved pelene ved at tykkelsen økes. Likeså er det forsterkning langs fasadene ved at underkant dekke er senket ned. Søylene ønskes fra arkitekt utført synlige og slankest mulig. Søylene er plassert i fasadene og indre bæreakse, senteravstand i fasadene 6,0 meter. Det er planlagt stålsøyler i hulprofiler som males til R30 og utstøpes med høyfast betong for tilstrekkelig brannmotstand. Dimensjoner blir 450x250 for midtakser og 250x250 i fasader. Horisontallaster fra vind og skjevstilling føres via dekkene inn til trappe- og heissjakt. Veggene her fungerer som stive skiver og fører lastene ned til underliggende peleputer Sekundære bygningselementer: Forbindelsesgang blir utført med stålrammer bestående av runde søyler Ø150 og overliggende stålbjelke som I- eller H-profil. Av hensyn til avstiving av rammene, er det lagt et fagverk i taket. Dersom taket utformes som en stiv skive, kan fagverket utgå. Overbygg for vifterom blir utført med rammer i stål, profiler HEA 280 /220. Rammene er utformet med en sirkulær halvdel, og her må stålprofilet krummes. Rammens ene halvdel lander på frittspennende HD-element. Det er derfor lagt inn en langsgående stålbjelke HEA220 oppå elementene for å fordele lasten ut på flere dekkeelementer. Gangbro mellom blokk I og HIB I samt tilhørende opplegg på byggene er ikke ferdig detaljert. Bæresystem er foreløpig inkludert som et romlig fagverk med hulprofiler HUP Generelle krav, kort sammenstilling: Pålitelighetsklasse: 2 Kontroll: Normal Toleranseklasse: 3, strengere krav kan være nødvendig for enkelte prefabrikkerte elementer. Spesielt gjelder dette stålkonstruksjoner som skrus på byggeplassen / bærende elementer mot glass. Underlag for gulvbelegg: toleranseklasse 1.

26 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 25 Nedbøyninger dekker: Laster (kort sammendrag): L300, maksimalt 25 mm (opp- og nedbøyning) NS3490 / NS3491 Egenvekt: NS3491 del 1. Det skal minimum innregnes 0,5 kn/m² vekt av skillevegger/himlinger osv. Nyttelast: NS Generell nyttelast 3,0 kn/m². Punktlast 4kN. Mindre områder i kjerneareal ved trapper/sjakter: arkivlaster 7 kn/m². Snølast: NS3491-3: 2,0 kn/m² på mark. Vindlast: NS Hovedbæresystem: Betongkvalitet: Armeringskvalitet: Stålkonstruksjoner: Brannmotstand: Fundamentering på peler Hovedbæring: stålsøyler og stålbjelker Dekker: HD-elementer 320. Gulv mot grunnen og utvidelse bygg A: plasstøpt betong. Forbindelsesgang: stålsøyler og stålbjelker Overbygg vifterom: stålsøyler og stålbjelker Gangbro: stålfagverk Opptak horisontallaster: Trappe- og heissjakter, veggskiver Overbygg mellom blokk A og B: stålrammer I grunnen: B35 M60 Utvendig over grunnivå: B30 MF45 Innvendig over grunnivå: B30/B35 M60 Utstøpte stålsøyler: C65 LA B500 C Spennarmering i elementer tilpasses leverandørens system. Kvalitet S355 J2G3 normalisert Korrosjonsklasse: utvendig C3 innvendig C2 Overflatebehandling bestandighet: høy Galvanisert konstruksjoner skal ikke sveises på byggeplass. Hovedbæresystem blokk A: R90/A2-s01 Sekundære bærende deler og etasjeskiller: R60/ A2-s01 Trappeløp: R30/A2-s1,d0 Forbindelsesgang: R30 Overbygg vifterom: R15

27 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT VVS-ANLEGG Generelt Det legges opp til en egen entreprise for laboratorieinnredning og avtrekksenheter med levering og montering av alle vasker, dryppkar, armaturer og koblingsledninger ferdig i innredningen. Grensesnittet legges slik at rørlegger tilknytter koblingsledninger for vann og gasser fra laboratorieinnredningen over himling. Ventilasjonsentreprenør tilknytter avtrekksenhetene. Laboratorieinnredningsentreprenøren tilknytter oppstikk for avløp i gulv. Kostnader forbudet med laboratorieinnredningen og avtrekksenhetene prises i kapittel 27 Fast inventar. I dette kapittelet er det kun kostnadene for tilknytning som tas med. Kostnader til brukerutstyr er heller ikke medtatt under dette kapittelet. Brukerutstyr er definert i egen matrise for prosjektet. 31 SANITÆR Vanninnlegg for tappevann og sprinklervann Det legges frem separate vanninnlegg til energisentralen for tappevann og sprinklervann fra ny vannkum som etableres nord for bygget. Ledninger i grunnen og påkobling til offentlige ledninger i Thormøhlensgate er omtalt nærmere under kapittel 73 Utomhus VVS. Hovedvanninntak med filter og vannmåler etableres i energisentralen sammen med sprinklerventil og varmtvannsberedningssystem for fjernvarme. Det er forventet at den fremtidige vannkvalitet fra de nye renseanleggene ved Svartediket vil bli god. Det legges derfor kun opp til normal mekaniske filtrering på tappevannsinntaket. For et annet prosjekt legges det dessuten ny vannledning fra Svartediket til HIB for å unngå klorert vann. Det kan være aktuelt med levering fra denne ledningen til enkelte områder Rør for kaldt tappevann, varmt tappevann, sirkulasjon tappevann og sprinklervann føres videre til fordeling i byggene. Det legges separate ledninger til hvert av de to byggene slik at det blir mulig å stenge av byggene uavhengig av hverandre. Foreløpige vurderinger av vannbehov tilsier at dimensjonene på vanninnleggene til den tekniske sentralen bør være DN80 for tappevann og DN150 for sprinklervann. Takavvanning Det legges opp til et system med innvendige nedløp og fullstrømning. Slike systemer sparer plass både i forhold til rørdimensjoner og ved at horisontale strekk legges "uten" fall. Dette er spesielt viktig i laboratorieområdene der det er svært begrenset plass over himlingen. Fullstrømningssystemer bør ha relativt store vannmengder pr. taksluk for å fungere optimalt. Ved videre prosjektering bør det derfor legges opp til ca m² takareal pr. sluk. Takavvanningen dimensjoneres for maksimal regnvannsmengde = l/s m². Denne verdien er satt ut fra erfaring og ligger noe over oppgitte data i NBI håndbok 33 Klimadata for Norge.

28 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 27 Taknedløpene samles i en eller to stammer i hvert bygg. Stammene plasseres i rørsjakt eller eventuelt i ventilasjonssjakter. Dette vurderes i detaljprosjektet i tett samarbeid med leverandør av takavvanningssystemet. Rør for takavvanning utføres av muffeløse støpejernsrør som kondensisoleres utvendig med neoprenecellegummi. Det velges støpejernsrør fordi disse rørene har gode egenskaper både i forhold til støy og brann samtidig som det er en rimelig og velprøvd løsning. Spillvannsavløp Etter anmodninger fra vann- og avløpsetaten legges det opp til et system der laboratorieavløp og vanlig avløp skilles og føres separat ut fra bygget. På denne måten kan kommende krav om måling av og kontroll med utslipp fra laboratorier tilfredstilles. Det plasseres avløpsstammer ved søyler i akse C i bygg 1 og i akse G i bygg 2. Det vil i tillegg komme egne avløpstammer for toalettkjerner og minikjøkken. Da avløpet går direkte inn på offentlige ledninger uten rensing eller nøytralisering kan det ikke tømmes sterke syrer eller baser i avløpet. Dette er en forutsetning i prosjektet. Avløpsnettet kan derfor utføres av muffeløse støpejernsrør uten spesiell korrosjonsbeskyttelse. Disse rørene velges fordi de har gode egenskaper både i forhold til støy og brann samtidig som det er en rimelig og velprøvd løsning. Koblingsledninger, vannlåser og eventuelle syrefortynnere i laboratoriebenker utføres i polypropylen. Polypropylen benyttes også til bunnledninger. Det er kun planlagt med ett avløpspunkt for avløp som må til rensing. Dette er foreløpig planlagt som en enkel utslagsvask plassert i plan 1 i bygg 1. Dette betyr at alt vann fra forsking på syk fisk, vann fra kar med fisk som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur og alt annet vann som krever rensing før det kan gå til avløp må tømmes manuelt i denne utslagsvasken. Tappevann Det legges opp til et system med sirkulasjonsledning for varmtvann. På denne måten er anlegget best mulig sikret mot legionellaoppblomstring og mest fleksibelt i forhold legionellaspyling. Kaldt tappevann, varmt tappevann og sirkulasjon for varmt tappevann føres opp i en sentral rørsjakt i hvert bygg. Fra disse sjaktene etableres det fordelingsnett over himling for hver etasje. Rør over himling og i laboratorier utføres av kobberrør for kapillarlodding som isoleres utvendig med neoprenecellegummi. Dette er en kostnadseffektiv, solid og velprøvd løsning. Rør skjult i vegger utføres av tverrbundet polyetylen rør (PEX) med varerør (rør-i-rør) forsynt fra fordelingsskap i vegg. Dette gir utskiftbare løsninger og best mulig sikring mot skjulte vannskader. Denne løsningen vil typisk være aktuell i forbindelse med toalettkjerner.

29 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 28 Renset vann Det anbefales at det etableres et sentralt anlegg for rensing av vann. Dette blir et reversosmoseanlegg. Anlegget og forventet vannkvalitet fra dette omtales nærmere i vedlagt notat RIV 01 Renset vann. Anlegget plasseres i teknisk rom i plan 5 i bygg 1. Renset vann føres til en sentral rørsjakt i hvert bygg. Fra disse sjaktene etableres det fordelingsnett over himling for hver etasje. Der det er aktuelt sluttbehandles vannet med ultrafilterløsninger som MilliQ eller tilsvarende. Det er lagt til grunn at slikt sluttbehandlingsutstyr er brukerutstyr. Rørnettet utføres i varmsveiste 25 mm polypropylenrør. For å unngå kontaminering av det rensede vannet skal rørnettet i all hovedsak utføres uten metalldeler som kan komme i kontakt med vannet. I den grad dette blir nødvendig skal det utelukkende benyttes syrefaste ståldeler. For å sikre vannkvaliteten anbefales det at leveranse og montering av reversosmoseanlegget blir utført som egen entreprise. Sjøvann Det legges frem 2 C sjøvann og 25 C sjøvann fra eksisterende HIB. Rørene planlegges lagt i forbindelse med kulvert for bossavsug. Fra kulverten legges rørene frem til en sentral rørsjakt i hvert bygg. Fra disse sjaktene etableres det fordelingsnett over himling i de etasjene der dette er aktuelt. I første rekke gjeldet det plan 1 i bygg 1 og plan 2 og 5 i bygg 2. Rørledninger i grunnen omtales nærmere under kapittel 73 Utomhus VVS. Rørnettet utføres i varmsveiste 25 mm polypropylenrør. For å unngå kontaminering av vannet skal rørnettet i all hovedsak utføres uten metalldeler som kan komme i kontakt med vannet. I den grad dette blir nødvendig skal det utelukkende benyttes syrefaste ståldeler. Sanitærutstyr For toalettkjerner legges det generelt opp til en solid, men nøktern standard. Det vil bli lagt vekt på å velge utstyr med lavest mulig vannforbruk uten å gå på akkord med krav til komfort eller funksjon. Det benyttes sanitærutstyr i standard hvit porselen med tilhørende ettgreps armatur i alminnelig solid utførelse. Av renholdshensyn velges det vegghengte toaletter. Det forutsettes at toalettkjerner utføres med teknisk vegg for føring av avløp og for montering av vegghengte toaletter. Det medtas øyedusjer montert i laboratorier i henhold til ønsker fra bruker. Nøddusjer monteres i korridor utenfor laboratorier. Det planlegges med en nøddusj pr. etasje i begge bygg. Som tidligere forklart medregnes det under dette kapittelet kun tilknytning av vann og avløp til laboratorieinnredning og brukerutstyr.

30 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT VARME Bygningsmassen ligger innenfor konsesjonsområdet til BKK-Varme. Tilknytningsplikten fordrer da at energisentralen skal tilknyttes fjernvarmenettet, og at all oppvarming skal være basert på vannbåren varme. Arealet som er satt av til energisentral er ikke tilstrekkelig for å kunne dekke de kommende bygg 3 og 4. Det forutsettes derfor at disse byggene får sitt eget fjernvarmeinnlegg. Fjernvarmevekslerne plasseres i energisentralen i plan 1 i bygg 1. Det er planlagt med en veksler for tappevann og en veksler for oppvarming. Veksleren for oppvarming forsyner en hovedvarmekurs som i sin tur leverer varme til egne kurser for radiatorer og ventilasjonsaggregater. Det legges til grunn at alle rom med oppvarmingsbehov skal varmes opp ved hjelp av radiatorer montert på eller ved yttervegg. Det er foreløpig ikke registrert rom med behov for gulvvarme. Det medtas snøsmelteanlegg i forbindelse med baldakin til eksisterende HIB og forlengelsen av baldakinen til inngangsparti. Det medtas også snøsmelteanlegg fra utgang i nordøstre hjørne av bygg 1 til inngang i eksisterende HIB rett øst for bygg 1. Tilsammen utgjør arealene som er dekket av snøsmelteanlegg 150 m². Hoverføringer for radiatorkursene er planlagt fra energisentral og ut ved tak i plan 1 til de to sentrale rørsjaktene. Ut fra hver sjakt etableres det så et fordelingsnett over himling i hver etasje. Dette nettet legges fortrinnsvis med vendt retur, da dette erfaringsmessig gir driftsstabile anlegg og enkel innregulering. Rør føres så ned fra underfordelingsnettet, synlig på søyler ved fasade, til radiatorer. Hoverføringer for varme til ventilasjonskurser er planlagt fra energisentral og ut ved tak i plan 1 til de to sentrale rørsjaktene og opp til tekniske rom i plan 5 i bygg 1 og i plan 6 i bygg 2. Alle rørsjakter er planlagt med adkomst for vedlikehold og tilsyn via dør i hver etasje. Rørnettet utføres av normaltykke stålrør for gjengeforbindelse eller sveiseskjøt kombinert med tynnveggede galvaniserte stålrør for pressforbindelse. Dette er en rimelig, solid og velprøvd løsning. Rørene isoleres utvendig med rørskåler av mineralull. Til synlige føringer, som koblingsledninger for radiatorer, velges det galvaniserte (blanke) rør. Disse rørene isoleres ikke. 33 BRANNSLUKKING Vanninnlegg for sprinklervann er omtalt under kapittel 31. Det er forutsatt at bygget fullsprinkles i alle arealer. Sprinklersentral er planlagt plassert i forbindelse med energisentralen i plan 1 i bygg 1.

31 HIB BIOBYGGET FORPROSJEKT 30 Sprinklingen planlegges slik at den både tilfredsstiller myndighetenes krav til sprinkleranlegg (NS 12845) og krav fra Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (såkalt FG-godkjenning). Endelig definisjon av sprinklerfareklasse er ikke på plass. I kalkylen der det er foreløpig forutsatt klasse OH-2. Slik bygget er planlagt er det mer enn 800 mm luft over himlingen i de aller fleste arealer. Dette forutsetter at det sprinkles både over og under himlingen. I kalkylen er det tatt høyde for slik dobbelsprinkling. Rørnettet utføres av normaltykke stålrør for gjengeforbindelse eller sveiseskjøt. Dette er en rimelig og solid løsning som gir liten sannsynlighet for lekkasjer. Alle arealene vil bli forsynt med tilstrekkelig antall brannslanger. Disse installeres som tromler i skap innfelt i vegg eller som frittstående skap. Noen arealer vil bli forsynt med håndslukkeapparater. For serverrom medtas det gasslukkeanlegg. 34 GASS OG TRYKKLUFT Gasser Gassflaskelager og gassentral for sentralgasser er planlagt etablert i eksisterende lagerbygg på kaien. Både propan og metan har vært vurdert som sentral brenngass. Propan er valgt fordi dette er den rimeligste og mest kurante løsningen. Med den kvaliteten det legges opp til for rørnett og komponenter er det svært liten sannsynlighet for lekkasjer. Propanen som skal benyttes tilsettes likevel luktstoffer slik at en eventuell lekkasje raskt vil bli oppdaget. Dersom det skal oppbevares mer enn 90 l brenngass må det søkes til brannsjefen i kommunen. Dersom brenngassen oppbevares i egen branncelle er grensen 180 l. Det er vanskelig å anslå forbruket for dette bygget men det legges til grunn at en gassflaskesentral vil være tilstrekkelig, og at denne kommer under den søknadspliktige grensen på 180 l. Gassflaskesentralen kan plasseres utvendig i egnet flaskeskap. Dette vil være den rimeligste løsningen. Vi foreslår likevel at flaskesentralen etableres inne i lagerbygget i egen branncelle. Denne branncellen må ha klasse EI 120 og god naturlig utlufting. Dette vil være en vandalsikker løsning som er penere og mer betjeningsvennlig. Det legges opp til at gassflaskesentralen skal ha rørbruddventil og automatisk avstenging ved utløst brannalarm. Fra flaskesentralen legges brenngassen i grunnen bort til de sentrale rørsjaktene. Dette omtales nærmere under kapittel 73 Utomhus VVS. Fra de sentrale sjaktene distribueres gassen ut i etasjene via lokale spredenett.

ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER. 1 Innledning... 1 2 Bygning

ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER. 1 Innledning... 1 2 Bygning Oppdragsgiver: Hå Kommune Oppdrag: 528940 Forsterkede Boliger på Varhaug Del: Dato: 2013-04-25 Skrevet av: Tove Steine Kvalitetskontroll: Helge Kyllingstad ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE

Detaljer

6 Kostnader HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005

6 Kostnader HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005 HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005 Overslaget er basert på dagens priser og satt opp i henhold til NS 3453. Finansieringskostnader og prisstigning er ikke inkludert

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

KVÆRNERBYEN FRANCIS BORETTSLAG Oslo, 12. oktober 2012 Rev 1 Leveransebeskrivelse Generelt Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Beskrivelsen

Detaljer

Ved henvisning til romnummer i dette kapittel er det vist til eksisterende romnummer, som er vist på rivetegninger, tegn. nr. B-10 og B-20.

Ved henvisning til romnummer i dette kapittel er det vist til eksisterende romnummer, som er vist på rivetegninger, tegn. nr. B-10 og B-20. Beskrivelse Telemark Vestfold Entreprenør AS Side 1 av 12 28.0 GENERELT For tilbudets priser, krav til materialer og utførelse, regler for mengdeberegning og toleransekrav, samt postenes tekstkoding, gjelder

Detaljer

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1 Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1 19. METALLARBEIDER Kapittelet omfatter følgende: - Hjørnebeslag - Rekkverk - Tak over inngangsparti - Trappenese i utvendig amfi Spesifikasjon PRISGRUNNLAG

Detaljer

SMEDENS GÅRD. For deg som ønsker å bo sentralt

SMEDENS GÅRD. For deg som ønsker å bo sentralt SMEDENS GÅRD For deg som ønsker å bo sentralt SMEDENS GÅRD LEVERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG TIL KJØPEKONTRAKT. GENERELT: Dette er en generell beskrivelse som omfatter konstruksjoner, materialer

Detaljer

Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10

Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10 1 Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10 Basert på TEK10, og toleranseklasser ihht. Norsk Standard 3420 normalutførelse. Revidert 09/2010 Byggherre: Fjogstad-hus Eiendom A/S Byggeadresse: Litlaberget B-10

Detaljer

Prosjekt: Horten Medisinske Senter - ombygging Side 24-1

Prosjekt: Horten Medisinske Senter - ombygging Side 24-1 Prosjekt: Horten Medisinske Senter - ombygging Side 24-1 KAP. 24 FAST BYGG I dette kapitlet er medtatt: Solavskjerming Fast inventar Spesifikasjon PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420, utg. 4,

Detaljer

Presenterer: sollien. 5 leiligheter. Tlf. 55 19 96 00

Presenterer: sollien. 5 leiligheter. Tlf. 55 19 96 00 Presenterer: sollien 5 leiligheter Tlf. 55 19 96 00 1 PLANLØSNING. 1 etg. Leilighet 1, 2 og 3. 2 PLANLØSNING. 2 etg. Leilighet 4 og 5. 3 Beskrivelse av Bolig og beliggenhet. 3 stk. i 1 etasje 55,5 kvm.

Detaljer

LEVERANSEBESKRIVELSE BOLIGER HUS B

LEVERANSEBESKRIVELSE BOLIGER HUS B LEVERANSEBESKRIVELSE BOLIGER HUS B Gulv I alle oppholdsrom legges 3-stavs parkett i hvitlasert eik på gulvet med fotlist i eik. Bad med dusj får fliser type Koshi 30 x 30 CE/DG på gulv, Mk. Koshi CE/ DG

Detaljer

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 19-1

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 19-1 Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 19-1 Postnr Tekst 19 METALLARBEID 19.1 DETTE KAPITTEL - Hjørnebeskyttere - Fotskrapematter utvendig og absorbsjonsmatter innvendig - Rømningstrapp m.m. utvendig - Rekkverk

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

DEKLARASJON FOR. 6mannsbustad -STRANDVIK-

DEKLARASJON FOR. 6mannsbustad -STRANDVIK- DEKLARASJON FOR 6mannsbustad -STRANDVIK- Utarbeidet 22.10.2015 REV.: 22.10.2015 Side 1 av 7 ORIENTERING OG FORUTSETNINGER Utbygger Arkitekt/ Prosjektering Generelt Tiltaksklasse/ Brannklasse Kvaliteter

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 21-1

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 21-1 Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 21-1 21. MALERARBEID Kapitlet omfatter komplette malerarbeider. Spesifikasjon Vinduer og dører leveres ferdig behandlet og er innsatt før malerarbeidene begynner.

Detaljer

EKS. GRUSBANE/TRENINGSFELT

EKS. GRUSBANE/TRENINGSFELT Utvidelsesreserver A000 Eiendomsgrense Parkering for fremtidig tillbygg Parkering for fremtidig tillbygg mulighet for en forlengelse Ny Parkering 13 stk 5.1 TILBYGG EKS BYGNING EKS. GRUSBANE/TRENINGSFELT

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

MONTERINGSANVISNING 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 SILENCIO TRINNLYD TG 2330

MONTERINGSANVISNING 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 SILENCIO TRINNLYD TG 2330 MONTERINGSANVISNING TRINNLYD 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 TG 2330 TRINNLYD Hvordan får du best mulig lydisolasjon? Betong og hullbetongelementer Lydisolasjonen i etasjeskillere av betong er svært avhengig

Detaljer

Presenterer: tveit på askøy. 4 MANNSBOLIG for Salg. Tlf. 55 19 96 00

Presenterer: tveit på askøy. 4 MANNSBOLIG for Salg. Tlf. 55 19 96 00 Presenterer: tveit på askøy 4 MANNSBOLIG for Salg Tlf. 55 19 96 00 1 PLANLØSNING 1 ETG. 2 PLANLØSNING 2 ETG. 3 Beskrivelse av Bolig og beliggenhet. 4 stk. 53 kvm. leiligheter. 4 leiligheter, 2 stk 1 etg.

Detaljer

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Lydisolering * luft- og trinnlydisolering Vibrasjoner * Akseptable rystelser i forhold til spennvidder 1 Lydisolering Krav og anbefalinger Typer konstruksjoner

Detaljer

Waldemar Thranes gate 86 (Mudo) Enkel beskrivelse / kravsepesifikasjon

Waldemar Thranes gate 86 (Mudo) Enkel beskrivelse / kravsepesifikasjon Waldemar Thranes gate 86 (Mudo) Enkel beskrivelse / kravsepesifikasjon P U L S arkitekter as Beskrivelse Kort oppsummert består prosjektet av et tilbygg mot Waldemar Thranes gate, samt rehabilitering av

Detaljer

Kontrollplan for utførelse Ansvarlig søker Kommunens godkjenning Vedlegg nr.

Kontrollplan for utførelse Ansvarlig søker Kommunens godkjenning Vedlegg nr. Kontrollplan for utførelse Ansvarlig søker Kommunens godkjenning Vedlegg nr Eiendom/byggested Adresse Postnr Poststed Foretakets navn Kjell Ivar Thorsen Ansvarlig søker bekrefter at kontrollplanen sikrer

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE. 1. Orientering om prosjektet. 2. Tekniske krav og bestemmelser. 3. Teknisk beskrivelse

INNHOLDFORTEGNELSE. 1. Orientering om prosjektet. 2. Tekniske krav og bestemmelser. 3. Teknisk beskrivelse INNHOLDFORTEGNELSE 1. Orientering om prosjektet 1.1. Generelt 1 1.2. Omfang 1 2. Tekniske krav og bestemmelser 2.1. Generelt 3 2.2. Teknisk forskriftskrav 3 2.3. Lastforutsetninger 3 2.3.1. Generelt 3

Detaljer

Treet - Verdens høyeste trehus av Marina Trifkovic. buildingsmart konferanse 2015

Treet - Verdens høyeste trehus av Marina Trifkovic. buildingsmart konferanse 2015 Treet - Verdens høyeste trehus av Marina Trifkovic buildingsmart konferanse 2015 1 BOB - Byggherre / utbygger Artec - Arkitekt Sweco - Teknisk rådgivning PGL, RIB, RIBR, RIE, RIV, RIG, RIAKU Moelven Limtre

Detaljer

Anskaffelseskatalog NB: Informasjon oppdateres i flikene

Anskaffelseskatalog NB: Informasjon oppdateres i flikene Anskaffelseskatalog NB: Informasjon oppdateres i flikene PNS Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato 2111 Grunn og Fundamenter 26.09.2011 18.11.2011 02.01.2012 31.10.2011 U3D 2201 Råbygg Behandlingsbygg

Detaljer

ROMSKJEMA VARDEN Trinn 1 2013.11.07 Side 1 av 5

ROMSKJEMA VARDEN Trinn 1 2013.11.07 Side 1 av 5 2013.11.07 Side 1 av 5 ROM GULV VEGG HIMLING ELEKTRO SANITÆR INNREDNING GANG Ringeklokke Hus A, leiligheter som ikke ligger på bakkeplan: 1 stk. porttelefon Kikkehull i ytterdør STUE/KJØKKEN Lokale nedforinger

Detaljer

Stål l og hulldekker i boligblokker

Stål l og hulldekker i boligblokker MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Stål l og hulldekker i boligblokker lyd tekniske løsningerl ved Åshild Båsen B Eide Norsk Ståldag 2005 Teknisk forskrift

Detaljer

VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON. Hasseldalen Brygge

VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON. Hasseldalen Brygge VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON Hasseldalen Brygge 2 3 Leveransebeskrivelse Bygg og teknisk anlegg 1.HOVEDKONSTRUKSJON For arkitektur, arealer, etc, henvises til vedlagte tegninger. Gjeldende byggeforskrift

Detaljer

Dalemarka på Holsnøy

Dalemarka på Holsnøy Presenterer: Dalemarka på Holsnøy Vertikaldelte to mannsboliger Tlf. 55 19 96 00 1 PLANLØSNING 1. ETG PLANLØSNING 2. ETG 2 3 DALEMARKA I MELAND Beskrivelse av Boliger og beliggenhet. 4 stk. Vertikaldelte

Detaljer

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER À jour pr. april 2009 Orientering Byggherre: Eiendommen: Bebyggelse: Tidsplan: Fellesarealer: Liland Rorbuer er et fritidsboligprosjekt

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks NEDRE HUMLEHAUGEN B03 - FELLESANLEGG Utarbeidet av: K. Lund AS Nedre Humlehaugen B02 Side 2 Innhold Brukerveiledning Generelle råd og tips Orientering om

Detaljer

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. Kapittel: 01 RIGG

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. Kapittel: 01 RIGG 0 RIGG Side: 0 0 RIGG 0.000.00.00.0 B20.2 RS,00 68 200,00 68 200,00 RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS. ALLE ARBEIDER Sum 0 RIGG 68 200,00 HolteProsjekt Anbud versjon.0.0 02 PROSJEKT PROSJEKTERING

Detaljer

MONTERINGSANVISNING. Silencio 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36. Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330

MONTERINGSANVISNING. Silencio 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36. Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330 MONTERINGSANVISNING silencio 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330 Silencio 1 Før oppstart Akklimatiser Silencio-platene innendørs på plant underlag

Detaljer

VÅTROMSDOKUMENTASJON

VÅTROMSDOKUMENTASJON VÅTROMSDOKUMENTASJON Arbeider utført i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Opplysninger om prosjektet: Kunde Adresse Telefoner Utførte arbeider Rehabilitering av baderom i 1. etg. inkl. prosjektering,

Detaljer

Gyptone akustikkveggløsninger

Gyptone akustikkveggløsninger Gyptone akustikkveggløsninger Lavere etterklangstid, mindre flutterekko og bedre taletydelighet Akustisk regulering av nye og eksisterende rom. Gyptone akustikkveggløsninger benyttes til akustisk regulering

Detaljer

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. 01 RIGG OG DRIFT Side: Kapittel:

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. 01 RIGG OG DRIFT Side: Kapittel: Dato:.2.2006 0 RIGG OG DRIFT Side: 0 0 RIGG OG DRIFT 0.000.00.00.0 B20.2 RS,00 29 386,52 29 387,00 RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS. ALLE ARBEIDER Sum 0 RIGG OG DRIFT 29 387,00 Dato:.2.2006 02

Detaljer

En perfekt bolig for deg som vil bo. både fint og rimelig på Jørpeland

En perfekt bolig for deg som vil bo. både fint og rimelig på Jørpeland En perfekt bolig for deg som vil bo både fint og rimelig på Jørpeland Jørpelands rimeligste bolig? I egen bolig kan du gjøre hva du vil, så mye du vil Nå kan du/dere snart flytte inn i egen bolig på Øvre

Detaljer

Jåsund enebolig. Himmel og hav så fint familien kan bo på Tananger

Jåsund enebolig. Himmel og hav så fint familien kan bo på Tananger Himmel og hav så fint familien kan bo på Tananger Bildet er en illustrasjon og avviker noe i forhold til virkelig terreng/omgivelser. Stiplet linje indikerer fremtidig planlagt bebyggelse. Fredelig. Sentralt.

Detaljer

Mengdebeskrivelse. Norsk Byggprosjektering AS. Saksbehandler: Per Tinnesand. Kapittel:

Mengdebeskrivelse. Norsk Byggprosjektering AS. Saksbehandler: Per Tinnesand. Kapittel: 00 Side: 00 00.333.06.00.02 Sum 00 0 RIGG OG DRIFT Side: 0 0 RIGG OG DRIFT 0.0 B20.2 RS,00 68 200,00 68 200,00 RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS. ALLE ARBEIDER Sum 0 RIGG OG DRIFT 68 200,00 02

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Leveransebeskrivelse Byfjordparken Byggetrinn B1 og B2

Leveransebeskrivelse Byfjordparken Byggetrinn B1 og B2 Leveransebeskrivelse Byfjordparken Byggetrinn B1 og B2 Generelt Denne Leveransebeskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningens viktigste bestanddeler og funksjoner. Det kan forekomme avvik mellom

Detaljer

GENERELT Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner.

GENERELT Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Leveransebeskrivelse Hjortefaret 24-62, Re kommune Gårdsnummer 142 Bruksnummer 64 Leveranse og utførelse iht. TEK10 GENERELT Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler

Detaljer

ROM for NSB. Miljøvennlige. NSB-kompetansesenter & litt byutvikling på Sundland

ROM for NSB. Miljøvennlige. NSB-kompetansesenter & litt byutvikling på Sundland Miljøvennlige ROM for NSB NSB-kompetansesenter & litt byutvikling på Sundland Drammen NSB-kompetansesenter & Sundland i Drammen I FutureBuilt konferansen 11-12.Oktober 2011 Drammen alt.arkitektur as I

Detaljer

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Mobil: 986 20 621 Trondheim, 05.11.2015 Til aktuelle entreprenører DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger

Detaljer

Kongsteinsvegen på tau 2 eneboliger. Fantastisk utsikt. et steinkast fra sjøen

Kongsteinsvegen på tau 2 eneboliger. Fantastisk utsikt. et steinkast fra sjøen Kongsteinsvegen på tau 2 eneboliger Fantastisk utsikt et steinkast fra sjøen Kongsteinsvegen på tau 2 eneboliger Solnedganger du kommer til å leve lenge på. Rusle ned til sjø- og båtliv. Kongsteinsvegen

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

LEVERANSEBESKRIVELSE Astro variant, Veldrebakken Larvik

LEVERANSEBESKRIVELSE Astro variant, Veldrebakken Larvik LEVERANSEBESKRIVELSE Astro variant, Veldrebakken Larvik BESKRIVELSEN VISER HVILKE MATERIALER DE FORSKJELLIGE KONSTRUKSJONER ER BYGD OPP AV OG HVA LEVERANSEN OMFATTER. ALLE BYGNINGSDELER OPPFYLLER GJELDENDE

Detaljer

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 18-1

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 18-1 Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 18-1 Postnr Tekst 18 BLIKKENSLAGERARBEID 18.1 DETTE KAPITTEL - Beslag mot dører, vinduer og glassfelt - Gesimsbeslag - Saltak: Tekking med forpatinert sink medtas kap. 18

Detaljer

Stål og hulldekker i boligblokker

Stål og hulldekker i boligblokker Stål og hulldekker i boligblokker Brann og lyd tekniske løsninger Norsk Ståldag 2003 Dato: Side: 1 Hvor ofte brenner det i boliger? Leiligheter i Norge har brann med brannutrykning fra brannvesenet: Ca.

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

56 Gyproc Monteringshåndbok. Himling. EI 30 ett nivå. Konstruksjonsdetaljer. 5.1 Gyproc GK-system

56 Gyproc Monteringshåndbok. Himling. EI 30 ett nivå. Konstruksjonsdetaljer. 5.1 Gyproc GK-system Kapittel Himling .1 Gyproc GK-system EI 30 ett nivå Konstruksjonsdetaljer 1. Kantskinne Gyproc GK-C 2. Bæreprofil Gyproc GK 1, c 900-1200 mm (c-avstand iht tabell 1) 3. Oppheng (A) 4. Skjøtebeslag Gyproc

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - Q: (2014) Tømrerarbeider Side 1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh.

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - Q: (2014) Tømrerarbeider Side 1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh. Side 1 12 Tømrerarbeider 12.231 Bærende yttervegg 12.231.1 QK1.1224 UTLEKTING PÅ VEGG - INNVENDIG - AREAL Areal m 2 75,00 0,00 0,00 Formål : Plater Lokalisering: Innside yttervegg i kjeller, se figur A.2

Detaljer

dampsperre 108 mm teglforblending 50 mm lufting 50 mm murplate 9 mm GU J 48X198 + min. ull lufting stussfuge 2 stk/m glidesjikt beslag

dampsperre 108 mm teglforblending 50 mm lufting 50 mm murplate 9 mm GU J 48X198 + min. ull lufting stussfuge 2 stk/m glidesjikt beslag 108 mm teglforblending 50 mm lufting 50 mm murplate 9 mm GU J 48X198 + min. ull lufting stussfuge 2 stk/m glidesjikt beslag Elastisk fuge 10mm EPS puss 150mm leca blokk trykkfast isolasjon trykkfast isolasjon

Detaljer

2 boliger for salg. 2 nye boliger under oppføring ferdig vår/høst -14

2 boliger for salg. 2 nye boliger under oppføring ferdig vår/høst -14 2 boliger for salg 2 nye boliger under oppføring ferdig vår/høst -14 Høy standard Vannbåren gulvvarme Brutto innredet gulvflate 135m 2 Prisantydning 2 950 000 3 150 000 Kjøper kan påvirke interiørvalget

Detaljer

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 21-1

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 21-1 Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 21-1 Postnr Tekst 21 MALERARBEID 21.1 DETTE KAPITTEL Malingsbehandling inne. Ingen malebehandling utvendig 21.2 PRISGRUNNLAG, beskrivelser 0.0: Konkurransegrunnlag (eget dokument)

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

MONTERINGSANVISNING silencio THERMO 24 / 36. Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330

MONTERINGSANVISNING silencio THERMO 24 / 36. Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330 MONTERINGSANVISNING silencio THERMO 24 / 36 Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330 SILENCIO thermo Hvordan får du best mulig lydisolasjon? Betong og hullbetongelementer Lydisolasjonen

Detaljer

Agenda (1) Litt om ulike treprosjekter i Waldegruppen: Nausthaugen Mjåtveitmarka Mjeldheim Bjorøy Brygge

Agenda (1) Litt om ulike treprosjekter i Waldegruppen: Nausthaugen Mjåtveitmarka Mjeldheim Bjorøy Brygge 2. oktober 2013 Agenda (1) Litt om ulike treprosjekter i Waldegruppen: Nausthaugen Mjåtveitmarka Mjeldheim Bjorøy Brygge Utfordringer og erfaringer fra Administrasjonsbygget Byggehøyde ved bruk av trevirke

Detaljer

Sett frå sørvest. Sitplan ny 1 : 1000

Sett frå sørvest. Sitplan ny 1 : 1000 3 Sett frå sørvest Til venstre er framlegg til plan for traffikkterminal og utbyggingsprinsipp første byggesteg for Fugleskjærskaia. Trafikkterminalen er vist med tilkomst for båtar, bussar, drosjer og

Detaljer

Referat. Side 1 av 2 PROSJEKT REFERAT FRA: REFERENT:

Referat. Side 1 av 2 PROSJEKT REFERAT FRA: REFERENT: Side 1 av 2 OPPDRAGSGIVER Eiendomsavdelingen, UIB PROSJEKT Høyteknologisenteret AS, Bio-blokk, ombygging 3 og 4 etasje REFERAT NR: DATO: REFERAT FRA: PROSJ.NR.: ARK-1 30.10.07 Brukermøte-1 07032 MØTESTED:

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

TAUMARKA 2 TOMANNSBOLIGER FLOTTE, PRAKTISKE FAMILIEBOLIGER I TAUMARKA BO NÆRT SKOLE, IDRETTSANLEGG OG FERJEKAI.

TAUMARKA 2 TOMANNSBOLIGER FLOTTE, PRAKTISKE FAMILIEBOLIGER I TAUMARKA BO NÆRT SKOLE, IDRETTSANLEGG OG FERJEKAI. TAUMARKA 2 TOMANNSBOLIGER FLOTTE, PRAKTISKE FAMILIEBOLIGER I TAUMARKA BO NÆRT SKOLE, IDRETTSANLEGG OG FERJEKAI. TAUMARKA 2 TOMANNSBOLIGER Taumarka Bo flott, bo godt, i familiens eget slott. De første 22

Detaljer

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 24-7

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 24-7 Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 24-7 24.27.2 Solavskjerming, Screens Screens I yttervegger skal noen angitte glassfasader (UGF)og alle vinduer solskjermes med gjennomskinnelige screens. Utvendig solavskjerming

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

Gyptone akustikkveggløsninger

Gyptone akustikkveggløsninger Gyptone akustikkveggløsninger Lavere etterklangstid, mindre flutterekko og bedre taletydelighet Akustisk regulering av nye og eksisterende rom. Gyptone akustikkveggløsninger benyttes til akustisk regulering

Detaljer

Leveransebeskrivelse Sviland, Skårlandveien 9-20 (B2 B) Basert på TEK, og toleranseklasser ihht. Norsk Standard 3420 normalutførelse.

Leveransebeskrivelse Sviland, Skårlandveien 9-20 (B2 B) Basert på TEK, og toleranseklasser ihht. Norsk Standard 3420 normalutførelse. 1 Leveransebeskrivelse Sviland, Skårlandveien 9-2 (B2 B) Basert på TEK, og toleranseklasser ihht. Norsk Standard 342 normalutførelse. Byggherre: Fjogstad-hus Eiendom A/S Byggeadresse: Sviland, Skårlandveien

Detaljer

INNHOLD. 01. Bakgrunn 02. Tomt 03. Bygningen AREALOVERSIKT

INNHOLD. 01. Bakgrunn 02. Tomt 03. Bygningen AREALOVERSIKT ARKITEKT ROLV EIDE SIDE 1 INNHOLD Kap.1 GENERELT 01. Bakgrunn 02. Tomt 03. Bygningen Kap.2 Kap.3 Kap.4 Kap.5 Kap.6 Kap.7. Kap.8. KAP.9. KAP.10. AREALOVERSIKT TEGNINGER BYGNING 01.Grunn og fundamenter 02.

Detaljer

Tysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering

Tysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 24.09.2013 ( 14:07 ) 1 Felleskostnader 178 2 Bygning 1 621 3 VVS 858 4 Elkraft 87 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs 8 Generelle kostnader

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Beskrivelse av MT modul Type C

Beskrivelse av MT modul Type C Beskrivelse av MT modul Type C Punkt: Side nr A Byggesystem 2 B) Presiseringer 2 C) Bygning 2-4 C1 Yttervegger C2 Innervegger C3 Gulv C4 Tak C5 Innredninger D) VVS 5 D1 Sanitær D2 Ventilasjon E) Elektrisk

Detaljer

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage. NOTAT Aku 1 Til: Fra: Norsjø Arkitekter SA v/ Håvard Gjernes v/ Ånund Skomedal Dato: 22. november 2011 Bø kro og barnehage LYDFORHOLD - PROBLEMOMRÅDER 1. Orientering har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

342113023 Fossheim terrasse Siljan 10 Komplett 4546 FOSSHEIM TERRASSE, GURHOLTVEIEN 1, SILJAN, (Utvalgte poster)

342113023 Fossheim terrasse Siljan 10 Komplett 4546 FOSSHEIM TERRASSE, GURHOLTVEIEN 1, SILJAN, (Utvalgte poster) Beskrivelse Telemark Vestfold Entreprenør AS Side 1 av 9 10.1 GENERELT For tilbudets priser, krav til materialer og utførelse, regler for mengdeberegning og toleransekrav, samt postenes tekstkoding, gjelder

Detaljer

Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg

Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg Nytt Munchmuseum Dialogkonferanse 31.08.2015 Program 1. Historie 2. Orientering om prosjektet 3. Prioritering av resultatmål 4. Entrepriseinndeling og status kontrahering

Detaljer

PETER HOG NESTAD. I Prosjektnr.: 06005 02 ~4ARS 2006 INNHERRED SAMKOMMUNE. ~ 7 PSt~OV~4~tZV V. Vecilegg E -1 MERETE HØFIN FLATAAS. RENNAKER. SKOGN.

PETER HOG NESTAD. I Prosjektnr.: 06005 02 ~4ARS 2006 INNHERRED SAMKOMMUNE. ~ 7 PSt~OV~4~tZV V. Vecilegg E -1 MERETE HØFIN FLATAAS. RENNAKER. SKOGN. INNHERRED SAMKOMMUNE 02 ~4ARS 2006 SIVILINGENIØR PETER HOG NESTAD MNIF TAKSER ING AV FAST EIENDOM S?GGHERREOMBUD MED SENTRAL GODKJENNING SOM ANSVARLIG SØKER OG ANSVARUG PROSJEKTERENDE ~fl I Prosjektnr.:

Detaljer

8.2.6 Supplerende informasjon

8.2.6 Supplerende informasjon 128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg

Detaljer

Utvendig og innvendig leveranse

Utvendig og innvendig leveranse Utvendig og innvendig leveranse Prosjekt: SørbøHagane B04/BK2 -firemannsbolig 2stk opprettet 23.04.2013 Revisjon nr: rev. 12.08.2013 Taktekking Type tekking Produsent Farge Kommentar Hovedtak Papp Isola

Detaljer

c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving og kontroll x) Mengderegler I mengdene er foring og gerikt regnet sammen.

c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving og kontroll x) Mengderegler I mengdene er foring og gerikt regnet sammen. Beskrivelse Telemark Vestfold Entreprenør AS Side 1 av 13 21.0 GENERELT For tilbudets priser, krav til materialer og utførelse, regler for mengdeberegning og toleransekrav, samt postenes tekstkoding, gjelder

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Utvendig og innvendig leveranse Gjelder foran prosjektbeskrivelse

Utvendig og innvendig leveranse Gjelder foran prosjektbeskrivelse Utvendig og innvendig leveranse Gjelder foran prosjektbeskrivelse Taktekking Type tekking Produsent Farge Kommentar Hovedtak Papptekking Sort Takoverbygg Carport Integrert i bolig Glasstak over terrassedør

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

Nye Lardal tannklinikk

Nye Lardal tannklinikk Nye Lardal tannklinikk Generelt: Lokalene er beliggende på grunnplanet i sentrumsbygget i Svarstad med direkte tilgang fra parkeringsplassen Aktuelt areal er innenfor den røde streken på tegningene. Hele

Detaljer