MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Møtedato: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen i 3. etasje. Tidspunkt: 11:00-15:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen i 3. etasje Tidspunkt: 11:00-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling 1

2 2

3 Saksliste Utvalgs- saksnr PS 17/13 Innhold Finansiering av stønad - Jobbsjansen - tilskudd til forlenget kvalifiseringsløp for deltakere i introduksjonsprogram PS 17/14 Kvalitetsmelding for tjenestene i avdeling for helse 2017 PS 17/15 Kvalitetsmelding for omsorgstjenesten 2017 PS 17/16 PS 17/17 PS 17/18 PS 17/19 Samarbeidsavtale mellom Verran kommune og Steinkjer kommune om drift av barneverntjenesten Brukertilpasset mat og utviklingen av matopplevelser i forbindelse med Steinkjers arbeid med "Livsglede for eldre" Boligsosial handlingsplan oppstartsvedtak med planprogram Nasjonale opptrappingsplaner og satsningsområder og forventning om kommunal egenandel PS 17/20 Reduksjon i bosetting av flyktninger i 2017 PS 17/21 PS 17/22 Etableringskostnader/økonomisk sosialhjelp knyttet til bosetting av flyktninger Revidert samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord- Trøndelag PS 17/23 Steinkjer kommune - Årsregnskap og årsrapport for 2016 Orienteringssaker fra kl : 1. Prosjekt "Jobbsjansen" orientering ved Turid Eian 2. Forslag til "Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem" orientering ved tjenesteenhetsleder Solveig Kleven, Bolig- og tildelingskontoret 3. Prosjekt "Sterk og stødig" orientering ved forskerne Randi Granbo og Elin Simensen, NTNU. Einar Haug hovedutvalgsleder 3

4 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /13 Hovedutvalg oppvekst og kultur /35 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/1050 Klassering: F03 Saksbehandler: Anita Staberg Tessem FINANSIERING AV STØNAD - JOBBSJANSEN - TILSKUDD TIL FORLENGET KVALIFISERINGSLØP FOR DELTAKERE I INTRODUKSJONSPROGRAM Trykte vedlegg: Rundskriv 06-C/2017: Jobbsjansen del C Tilskudd til kommuner for å forlenge kvalifiseringsløp for deltakere i introduksjonsprogram (år 4) Rundskriv 01/2017: Tilskuddsordning for integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd 2017 Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer kommune bevilger kr til dekking av kommunens egenandel på stønad til Jobbsjansen del C. Inndekking på 1G per deltaker skjer ved bruk av integreringstilskudd. Torunn Austheim rådmann 4

5 Saksopplysninger: Med bakgrunn i stortingets bevilgning i statsbudsjettet 2017, kap. 496, Post 62, kommunale innvandrertiltak har Steinkjer Kommune fått innvilget tilskudd for 2017 på kr til prosjektet Jobbsjansen, del C. Vi har også fått kr til Jobbsjansen del A, som ikke skal behandles i denne saken. Hovedmålet med del C av Jobbsjanseordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet gjennom forlenget kvalifiseringsløp med ett ekstra år (år 4), etter endt deltakelse i et treårig introduksjonsprogram. Deltakere i jobbsjansen del C skal motta stønad, jf. Punkt 7 i rundskrivet. Det skal utbetales brutto stønad til programdeltakere tilsvarende 2 G per år (samme beløp som introduksjonsstønaden). Deltakere under 25 år skal motta 2/3 stønad. Det statlige tilskuddet til Jobbsjansen kan brukes til utbetaling av stønad opptil 1 G per deltaker per år. Resterende stønad på 1G pr år pr deltaker skal utbetales av kommunen med egne midler. IMDi forventer at 75% av deltakerne skal være i overgang til jobb eller utdanning etter endt program. Når det gjelder resultat fra Jobbsjansen del C, er dette en helt ny gruppe som ikke er så lett sammenlignbar med den vi har hatt før. Vi har erfaring fra Jobbsjansen del A siden 2014 der måloppnåelsen var 80 % i 2016, etter inntil to år i program. Det vil si at 80 % av deltakerne har fått fast tilknytting til arbeid eller utdanning ved endt program. Disse har vært deltakere med høy utdanning og andre med lav utdanning med flyktningebakgrunn. Det forutsettes at prosjektet skal ha 8 10 deltakere, muligens noen fra Inderøy og Verran. Hvis vi regner 8 deltakere fra Steinkjer som starter , vil det utgjøre kr for 2017 ( beregnet 7950 pr. mnd. pr og tilsvarende for 2018 ). Saksvurderinger: Tilskuddsordningen for denne delen av (del C) av Jobbsjansen skal bidra til å prøve ut tiltak som kan bidra til å gjøre rammene for introduksjonsprogrammet mer fleksibel for kommunene. Jobbsjansen skal gjennom individuell tilpassede programmer gi styrkede kvalifikasjoner for å delta i arbeidslivet eller ordinær utdanning. I henhold til rundskriv 01/2017: Tilskuddsordning for integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd 2017 er integreringstilskuddet ment å finansiere kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til blant annet yrkeskvalifisering og arbeidstrening. De aktuelle deltakerne vil uten deltakelse i Jobbsjansen bli overført til NAV etter avsluttet 3 år med introduksjonsprogram, men er ikke kvalifisert for arbeid eller utdanning. Det innebærer at de ikke vil ha inntekt, men vil bli avhengige av økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er individuelt beregnet, så en kan ikke si konkret hvor mye kommunen vil spare pr deltaker, men det er sannsynlig at beløpet overstiger 1G. Bruk av kommunale midler til den ekstra stønaden vil være en investering for at deltakeren skal bli økonomisk sjølhjulpne etter dette året, evt ha kommet nærmere arbeidsmarkedet og på sikt bli økonomisk sjølhjulpne. Det finnes allerede ei ordning i FAVN-samarbeidet som har tilsvarende avtaler, hvor NAV går inn i det 4. året, enten i form av sosialhjelp eller andre støtteordninger. Dette gjelder en gruppe flyktninger som trenger et langt kvalifiseringsløp. 5

6 Rundskriv 06-C/2017: Jobbsjansen del C Tilskudd til kommuner for å forlenge kvalifiseringsløp for deltakere i introduksjonsprogram (år 4) 1. Innledning Rundskriv er utarbeidet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)og er basert på regelverket fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2016, med grunnlag i Stortingets budsjettvedtak av 15. desember, jf. Prop. 1 S ( ) kap. 496, post 62. Tilskuddsordningen forvaltes av IMDi. Det er avsatt 29 mill. kroner til Jobbsjansen del C i Mål for ordningen 2.1. Hovedmål Hovedmålet med denne delen av Jobbsjanseordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet gjennom forlenget kvalifiseringsløp med ett ekstra år (år 4), etter deltakelse i et treårig introduksjonsprogram. Tilskuddsordningen skal bidra til å prøve ut tiltak som kan bidra til å gjøre rammene for introduksjonsprogrammet mer fleksible for kommunene Delmål Jobbsjansen skal gjennom individuelt tilpassede programmer gi styrkede kvalifikasjoner for å delta i arbeidslivet eller ordinær utdanning. Tilskuddsordningen skal bidra til kunnskapsutvikling Målgrupper Deltakere i introduksjonsprogram som har behov for forlenget kvalifiseringsløp med ytterligere ett år utover de første tre år. I henhold til introduksjonsloven skal programmet vare så lenge deltakeren har behov for det, innenfor en maksimal ramme på 3 år. Kommuner kan etter søknad gis jobbsjansemidler for å forlenge deltakerens kvalifiseringsløp med ett ekstra år, slik at programmet blir på til sammen 4 år. Dette vil særlig gjelde for deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn og som derfor ikke kommer i arbeid eller utdanning innenfor den ordinære rammen av introduksjonsprogrammet. Denne ordningen kan være aktuell for deltakere som har startet i grunnskole eller videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet, og som har behov for lenger kvalifiseringsløp for å kunne fullføre den skolegangen de har startet. I særlige tilfeller kan det også være aktuelt for kommunen å forlenge deltakeres arbeidsrettede kvalifiseringsløp. Følgende presiseringer/ unntak gjelder: Personer som har rett til introduksjonsprogram, det vil si de første tre år etter introduksjonsloven, er ikke omfattet av Jobbsjansen. Kravet er at kommunen først skal ha gitt tilbud om 3 år i introduksjonsprogrammet for aktuelle deltakere før man kan søke om Jobbsjansemidler for å utvide 6

7 kvalifiseringsløpet til ett ekstra år. Overgang til år 4 bør fortrinnsvis skje direkte, men i særlig tilfeller kan det godtas et opphold i programmet. Et tilbud om forlenget programtid etter denne ordningen skal være forankret i deltakerens individuelle plan, og skal være et ledd i et sammenhengende kvalifiseringsløp som varer opp til fire år. Tilbudet skal ikke betraktes som en forlengelse av program i henhold til Introduksjonsloven, men en kvalifiseringsaktivitet innenfor rammen av Jobbsjansen Varighet Tilbudet i Jobbsjansen skal være inntil ett år. 3. Tildelingskriterier 3.1. Inngangskriterier Kommuner med deltakere i introduksjonsprogram som har gjennomført tre år programtid innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Det er åpent for interkommunalt samarbeid. Kommunene kan i interkommunale fellesskap søke prosjektmidler Utgifter som kan søkes dekket av Jobbsjansemidler Det kan søkes om midler til dekning av prosjektleder-/ programrådgiverstilling. Det skal utbetales stønad til programdeltakere tilsvarende 2 G per år jf Lov om Introduksjonsprogram. Deltakere under 25 år skal motta 2/3 stønad. Kommuner kan søke om Jobbsjansemidler til dekning av stønad opptil 1 G per deltaker per år. Resterende stønad skal utbetales av kommunen med egne midler Vurderingskriterier Det skal settes resultatmål for prosjektene. Kommunene må i søknaden fastsette kvantitative og kvalitative mål. Kommunen må kunne vise til at det vil bli etablert samarbeidsstruktur og rutiner som sikrer god overgang fra intro år 3 til intro år 4 i jobbsjansen. Det skal arbeides systematisk med utvikling av individuelt tilpasset programinnhold og tiltak som gir best mulig resultater i kvalifisering og formidling til arbeid og utdanning. Prosjektene bør beskrive hvordan de skal jobbe med år 4 for at det skal øke muligheten for å få den enkelte deltaker over i arbeid eller utdanning. Det er en forutsetning at kommunen har etablert et forpliktende og systematisk samarbeid med relevante kommunale fylkeskommunale og statlige sektormyndigheter. Prosjekter som har deltakere under 25 år bør etablere samarbeid med fylkeskommunes utdanningsadministrasjon og den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten. Et slikt samarbeid kan også være aktuelt for aldersgruppen over 25 år. Prosjektsøknadene skal synliggjøre hvordan forpliktende samarbeid med ulike parter er planlagt ivaretatt. Prosjektene bør ha eller opparbeide seg nødvendig arbeidsmarkedskompetanse og etablere forpliktende og systematisk samarbeid med private og offentlige arbeidsgivere der det er 7

8 hensiktsmessig. Kvalifiseringen skal tilpasses mot behovet for arbeidskraft i det lokale og regionale arbeidsmarkedet. Det forutsettes at tiltak og stønader i regi av NAV benyttes både ved gjennomføring av programmet når det er hensiktsmessig, og når deltakerne kan formidles til ordinært arbeid. Der ikke kommunen allerede har etablert et forpliktende og systematisk samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, forventes det at prosjektet etablerer et slikt samarbeid. Prosjektene skal ses i sammenheng med eventuelt annet utviklingsarbeid i kommunen og bidra til en helhetlig og langsiktig planlegging og utvikling av kommunenes integreringsarbeid Flerårige prosjekter Det kan gis støtte til flerårige prosjekter, men det tas forbehold om Stortingets bevilgning utover budsjettåret Kunngjøring Tilskuddsordningen kunngjøres i desember måned på IMDis nettside samt på Justis- og beredskapsdepartementets nettside for tilskuddsordninger. Søknadsfristen er 15. februar Tildelingen av tilskudd fra IMDi skal normalt skje innen 15. mars Dersom ikke alle midler er fordelt etter dette, kan det ev. foretas en ny kunngjøring med søknadsfrist 1. august. IMDi kan, men er ikke forpliktet til å behandle søknader som er kommet inn etter fristen. 5. Oppfølging og kontroll 5.1. Krav til søknadens innhold og form Det skal brukes et elektronisk søknadsskjema for søke om Jobbsjansemidler. Skjemaet blir gjort tilgjengelig på deres webområde i IMDinett.no sammen med veiledning for bruk av skjemaet. Skjemaet skal minimum inneholde følgende opplysninger: Om søker: Søkers navn Adresse, telefonnummer og e-postadresse Organisasjonsnummer Kontonummer for remittering av tilskudd Kontaktperson(er) Antall prosjektarbeidere (stillingsprosent) Hvilke forutsetninger/kompetanse har søker for å gjennomføre prosjektet/tiltaket? Har søker tidligere gjennomført liknende tiltak? Om prosjektet/tiltaket: Målsetting og begrunnelse i forhold til formålet med tilskuddsordningen Målgruppe og geografisk område Antall deltakere i prosjektet Plan for gjennomføring Forventede resultater 8

9 Interne og eksterne samarbeidspartnerne som kommunen vil samarbeide med om gjennomføring av prosjektet. Det bes spesielt om tydeliggjøring av samarbeidet med arbeidsgivere, næringslivet, andre offentlige instanser med ansvar for kvalifisering, og frivillige organisasjoner. Finansiering: Budsjett for tiltaket/prosjektet Finansieringskilder for prosjektet Det forutsettes at kommunen bidrar med egenfinansiering av prosjektet, herunder bruk av kommunens faste stillingsressurser. Kommunens egenfinansiering skal inngå i budsjettforslaget, som en del av søknaden. Egenfinansiering i form av egeninnsats skal kvantifiseres med kronebeløp. Beregningen av egeninnsats skal synliggjøres i søknaden til IMDi. Hvilke(t) beløp har søker søkt om fra andre offentlige myndigheter, ev. andre kilder (hvilke). Søknaden skal signeres av rådmann/bydelsdirektør i kommunen/bydelen, ev. av en leder i overnevntes ledergruppe. Innvilgede søknader vil bli bekreftet med tilskuddsbrev fra IMDi. For å bidra til best mulig effekt av tilskuddsordningen ønsker IMDi å følge opp prosjekter det gis tilskudd til gjennom samarbeid med kommunene. Dette vil bli nærmere omtalt i tilskuddsbrev til de kommuner som innvilges støtte Rapporteringskrav og andre krav til tilskuddsmottaker Tilskuddsmottaker skal rapportere om resultat- og måloppnåelse med hensyn til tilskuddsordningens mål og vurderingskriterier. Nærmere rapporteringskrav vil fremgå av tilskuddsbrevet. Prosjektregnskap skal inneholde en oversikt over prosjektets inntekter og utgifter som er regnskapsført i Kommunene skal delta i formidling av erfaringer og resultater til andre kommuner og offentlige myndigheter med sektoransvar på integreringsfeltet. Kommunene skal også bidra i evaluering av ordningen. Tilskuddsmottaker skal bruke tilskudd i samsvar med det formål, de aktiviteter og det budsjett som fremgår av IMDis tilskuddsbrev. For eventuelle endringer skal tilskuddsmottaker sende en skriftlig henvendelse til IMDi. Endringer kan kun skje etter at tilskuddsmottaker har fått samtykke fra IMDi. Hvis tilskuddsmottaker samarbeider med andre aktører om prosjekt/tiltak, skal tilskuddsmottaker gjøre samarbeidspartnere kjent med vilkårene for tilskuddet. Dersom prosjektrapport, årsrapport, regnskap eller andre opplysninger viser at tilskuddsmottaker opptrer eller har opptrådt i strid med intensjoner med tilskuddet slik disse er klargjort i tilskuddsbrev og dette regelverket, kan IMDi: 1. Innføre strengere rapporteringsrutiner 2. Avslå eventuelle senere søknader om tilskudd 3. Redusere størrelsen på eventuelle senere tilskudd 9

10 4. Kreve at tilskuddet betales tilbake IMDi og Riksrevisjonen kan kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement 10, 2. ledd og riksrevisjonsloven 12, 3. ledd. 6. Klagebehandling IMDis tildeling av tilskudd i henhold til dette regelverket er ikke å regne som enkeltvedtak jf. forvaltningsloven (fvl) 2. Kommunene har derfor ikke klageadgang jf. fvl Stønad til deltakere Deltakere i denne delen av Jobbsjansen skal motta stønad. Det skal utbetales stønad til programdeltakere tilsvarende 2 G per år jf Lov om Introduksjonsprogram. Deltakere under 25 år skal motta 2/3 stønad. Kommuner kan søke om Jobbsjansemidler til dekning av stønad opptil 1 G per deltaker per år. Resterende stønad skal utbetales av kommunen med egne midler. Stønaden per måned utgjør 1/12 av stønaden på årsbasis. Ved fravær som ikke skyldes sykdom dokumentert med legeerklæring, eller andre tvingende velferdsgrunner som det er gitt tillatelse til, skal stønaden reduseres med trekk etter mønster av introduksjonsloven 10. Regelverket for trekk beskrives skriftlig for deltaker. Unntak er at det ikke er hjemmel for å gjøre avkortning i overgangsstønaden som følge av fravær i Jobbsjansen. For deltakere som mottar stønad basert på tilskuddsmidler fra IMDi gjelder spesielt: Stønaden er skattepliktig jf. uttalelse fra Finansdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev av 16. desember Uttalelsen gjelder Ny sjanse, men vil nå også gjelde Jobbsjansen: Stønad som ytes under kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse til deltakere som ikke er mottakere av sosialstønad, er skattepliktig etter skatteloven 5-1 første ledd jf bokstav b. Det skal også beregnes personinntekt av slik stønad, jf. skatteloven Trygdeavgift beregnes med lav sats. Den aktuelle kommunen vil være oppgavepliktig etter ligningsloven 6-2 første ledd bokstav b, og det skal foretas forskuddstrekk i ytelsen, jf. skattebetalingsloven 5-6 første ledd bokstav b. Ytelsen er arbeidsgiveravgiftspliktig. Informasjon om samordning av utbetaling av stønad og ytelser fra NAV Det er ikke anledning til å utbetale individstønaden til kommunen for tiltaksdeltakere i Jobbsjansen. Det er kommunens oppgave å samordne stønad til livsopphold gjennom Jobbsjansen med eventuell utbetaling av individstønad til deltakere på arbeidsrettede tiltak fra NAV. 8. Kontaktpersoner Nærmere opplysninger kan også fås ved henvendelse til IMDi: IMDi Øst: Binh Nguyen ( , bing@imdi.no), Ritika Dhall ( , rdh@imdi.no) IMDi Indre Øst: Guro Engstrøm Nilsen ( , gen@imdi.no) IMDi Sør: Gry Tangstad ( , gta@imdi.no) 10

11 IMDi Vest: Tone Fossgard Sandøy ( Brita Bolstad ( , IMDi Midt-Norge: Fiffi Ndirira M. Namugunga ( , IMDi Nord: Lars Erik Lillefloth ( , IMDi sentralbord:

12 Rundskriv 01/2017: Tilskuddsordning for integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd Innledning Rundskrivet er utarbeidet av IMDi og er basert på regelverk fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 6. januar 2017, med grunnlag i Stortingets budsjettvedtak av 15. desember 2016 og Prop. 1 S ( ) kap. 496, post 60. Tilskuddsordningen forvaltes av IMDi. 2. Mål for ordningen Integreringstilskuddet skal bidra til rask bosetting, og gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet Målgruppe Personer som har fått innvilget beskyttelse med flyktningstatus (asyl) i Norge, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl og personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, samt overføringsflyktninger med innreisetillatelse som bor i en kommune. I tillegg utbetales det integreringstilskudd for de som innvilges familieinnvandring med gruppene nevnt ovenfor, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt. Personer som fra og med 1. juli 2011 har fått opphold på grunnlag av mishandling i samlivsforhold, eller fordi de ikke kan returnere til hjemlandet på grunn av sosiale eller kulturelle forhold, eller fordi de har vært utsatt for tvangsekteskap, vil være omfattet av rett og plikt til introduksjonsprogram, og dermed også utløse integreringstilskudd. Barn som blir født inntil 6 måneder etter at mor er bosatt i en kommune ble fra 2011 omfattet av målgruppen for integreringstilskudd. Ordningen gjelder bare i tilfeller der mor er bosatt etter avtale mellom kommunen og IMDi etter I enkelte tilfeller og når særlige grunner taler for det, kan integreringstilskudd utbetales for personer som bosettes fra mottak selv om de ikke har oppholdstillatelse på grunnlag av søknad om asyl, er overføringsflyktninger eller har fått innvilget kollektiv beskyttelse. En forutsetning er at de blir bosatt etter avtale med kommunen. 12

13 3. Tildelingskriterier 3.1. Inngangskriterier Kommuner som har personer i målgruppen for integreringstilskudd kan søke om tilskudd Kriterier for bruk av tilskudd Integreringstilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktning måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Integreringstilskuddet er blant annet med på å finansiere introduksjonsprogrammet til kommunene sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere kap. 497, post 60. Integreringstilskuddet er ment å finansiere kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til blant annet: innvandrer- og flyktningkontortjenester bolig- og boligadministrasjonstjenester introduksjonsprogram/introduksjonsstønad sysselsettingstiltak yrkeskvalifisering og arbeidstrening sosialkontor/sosialtjenester barne- og ungdomsvernstjenester tolketjenester barnehagetjenester integreringstiltak i grunnskolen utgifter til den kommunale helsetjenesten kultur og ungdomstiltak 3.3. Vurderingskriterier Integreringstilskuddsordningen omfatter tilskudd for År-1, tilskudd for År 2-5, ekstra engangstilskudd for personer over 60 år (eldretilskudd), ekstra engangstilskudd for barn 0-5 år (barnehagetilskudd) og ekstratilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker (se eget regelverk). Alle kommuner som bosetter flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne. Tabell: Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2017: Tilskudd (bosettingsår) Integreringstilskudd år 1 (2017) Sats kroner (enslige voksne) kroner (voksne)* kroner (enslige mindreårige)** 13

14 Integreringstilskudd år 2 (2016) Integreringstilskudd år 3 (2015) Integreringstilskudd år 4 (2014) Integreringstilskudd år 5 (2013) Barnehagetilskudd år 1 (2017) Eldretilskudd år 1 (2017) kroner (barn)* kroner kroner kroner kroner kroner (engangstilskudd) kroner (engangstilskudd) * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år. ** Enslige mindreårige flyktninger utløser integreringstilskudd År-1 med sats for enslige mindreårige flyktninger. Dette gjelder også enslige mindreårige flyktninger som har fylt 18 år ved bosetting Utbetaling av tilskudd Integreringstilskudd År-1 Med År-1 menes året for første bosetting av asylsøkere som har fått oppholdstillatelse. Enkelte asylsøkere kan av spesielle grunner innvilges alternativ mottaksplass før oppholdstillatelse er gitt. I slike tilfeller er det året for førstegangs oppholdstillatelse som regnes som År-1. Første bosettingsår for personer som før de ankommer landet har fått familieinnvandring med person i Norge som har beskyttelse, er overføringsflyktning eller har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Hovedregelen er at søknad om familieinnvandring skal innvilges før familien kommer til Norge. I enkelte tilfeller kommer familien til landet før søknaden om familieinnvandring er innvilget. I disse tilfellene er det året for innvilgelse som gjelder som År-1. For personer som får innvilget opphold på humanitært grunnlag eller får beskyttelse, vil dato for førstegangsbosetting i en kommune legges til grunn for utbetaling av integreringstilskudd År-1. De som senere får innvilget familieinnvandring med disse gruppene, utløser integreringstilskudd År-1 i forhold til førstegangs oppholdstillatelse ved ankomst til kommunen Integreringstilskudd År 2-5 Integreringstilskudd År 2-5 omfatter personer som har utløst integreringstilskudd for År-1 i Tilskuddet utbetales på grunnlag av samkjøring mellom Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF) og Det sentrale folkeregisteret (DSF). DUF viser hvem som er registrert bosatt i det enkelte år, mens DSF gir en oversikt over hvor disse personene er registrert pr En viktig forutsetning for at integreringstilskuddet for en person skal bli utbetalt til riktig kommune, er at det er sendt melding til folkeregisteret om at personen er bosatt i kommunen. 14

15 Den kommune hvor personene er registrert bosatt pr vil få utbetalt integreringstilskudd for DSF benytter både flyttedato og registreringsdato. Det kan derfor forekomme at en person har flyttet i 2016, men at flyttingen først blir registrert i I slike tilfeller vil fraflyttingskommunen få utbetalt beløpet i terminutbetalingene, siden flyttingen ennå ikke var registrert pr I de tilfeller der det er klart av flyttingen skjedde før årsskiftet, skal fraflyttingskommunen overføre hele integreringstilskuddet for 2017 til tilflyttingskommunen. Hvis en person har flyttet til en annen kommune, er hovedregelen at det ikke er nødvendig å melde fra om dette. Når tilflyttingskommunen sender inn korrigeringskrav for vedkommende, vil IMDi opplyse hvilken fraflyttingskommune som har mottatt beløpet. De berørte kommuner er deretter ansvarlig for å foreta et økonomisk oppgjør seg imellom, se pkt «Deling av tilskudd mellom kommuner ved flytting». Tilskuddet for 2017 blir utbetalt i fire terminer. En fjerdedel av tilskuddet for personene på listen fra DSF blir utbetalt medio mars, medio juni, medio september og ultimo november Barnehagetilskudd, engangstilskudd for barn 0-5 år Tilskuddet er et engangstilskudd per barn i aldersgruppen 0-5 år som omfattes av integreringstilskuddsordningen. For 2017 vil barn født eller senere og som bosettes i kommunen i 2017, utløse tilskuddet. Tilskuddet utbetales samtidig med integreringstilskudd År-1. Tilskuddet skal bidra til særskilt tilrettelegging i barnehage for nyankomne flyktninger, for eksempel med tospråklige assistenter. Engangstilskuddet omfatter også barn født inntil 6 måneder etter at mor er bosatt i en kommune Ekstra engangstilskudd for personer over 60 år Tilskuddet er et engangstilskudd for personer som har fylt 60 år ved bosetting i Tilskuddet utbetales samtidig med integreringstilskudd År Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottar i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet et særskilt tilskudd for enslige mindreårige. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger differensieres etter bosettingstidspunktet i bosettingsåret (År-1). Tilskudd for etterfølgende år utbetales i sin helhet ut det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Enslige mindreårige flyktninger som fyller 18 år ved bosetting utløser integreringstilskudd med sats for enslige mindreårige. Det vises til rundskriv 02/2017 for denne ordningen. 15

16 3.4.6 Ekstratilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker Ved bosetting av flyktninger med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstratilskudd på grunnlag av dokumenterte behov. Det vises til rundskriv 05/2017 for denne ordningen Integreringstilskudd for barn etter omsorgsovertakelse Barneverntjenesten kan i noen tilfeller treffe vedtak om plassering i institusjon eller fosterhjem etter barnevernloven i en annen kommune enn der barnet ble bosatt. Dersom en annen kommune enn bostedskommunen har omsorgen og bærer utgiftene knyttet til omsorgstiltaket, vil kommunen som har omsorgsansvaret ha krav på å få hele integreringstilskuddet. I slike tilfeller må IMDi informeres om hvilken kommune som har kostandene, og den automatiske utbetalingen av tilskuddene til bostedskommunen stoppes. Det skal inngås en skriftlig avtale mellom kommunene hvor det framkommer hvilken kommune som har kostnadene og skal motta tilskuddet. Kommunen som har kostandene må hvert år søke IMDi om tilskuddet innen utgangen av februar måned, og kopi av avtalen mellom kommunene må legges ved søknaden. Hvis tilskuddene er utbetalt til bostedskommunen, kan kommunen som har omsorgen og kostnadene kreve å få hele tilskuddet overført fra bostedskommunen Deling av tilskudd mellom kommuner ved flytting Følgende firedelte ordning gjelder for deling av integreringstilskuddet i flytteåret: Tabell: Andel av integreringstilskuddet i flytteåret Flytting i tiden Andel til fraflyttingskommune Andel til tilflyttingskommune /8 7/ /8 5/ /8 3/ /8 1/8 Unntak fra ovennevnte regel om firedeling: Hvis en person blir førstegangsbosatt i en kommune i annet halvår 2017 og flytter videre til en ny kommune innen årsskiftet, skal de to kommunene dele integreringstilskuddet for År-1 likt mellom seg. Dersom flytting skjer innen ett år etter at en person ble førstegangsbosatt og det er utbetalt ekstra engangstilskudd på grunn av at personen er over 60 år, skal fraflyttingskommunen og tilflyttingskommunen dele tilskuddet mellom seg etter følgende delingsnøkkel: Tabell: Andel av eldretilskudd Flytting i tiden Fraflyttingskommune Tilflyttingskommune 16

17 Innen 3 md. 1/8 7/8 Etter 3, innen 6 md. 3/8 5/8 Etter 6, innen 9 md. 5/8 3/8 Etter 9, innen 12 md. 7/8 1/ Tvist om deling av tilskudd ved flytting Hvis det oppstår tvister om deling av tilskudd mellom kommuner, er det IMDi som avgjør disse. I de tilfellene det er uenighet mellom fraflyttingskommune og tilflyttingskommune om hvilken kommune som er ansvarlig bostedskommune i et tidsrom, er det Fylkesmannen som avgjør dette etter Lov om sosiale tjenester. IMDi vil legge denne avgjørelsen til grunn for deling av tilskuddet Dødsfall, tilbakevending eller reise fra landet av andre grunner Ved dødsfall og tilbakevending til hjemlandet eller reise fra landet av andre grunner, utbetales tilskudd til bosettingskommunen til og med påfølgende termin. Utbetaling av tilskuddet stoppes deretter Tilbakevendte som kommer tilbake til Norge Dersom en flyktning eller person med opphold på humanitært grunnlag vender tilbake til hjemlandet, vil vedkommende i henhold til utlendingsloven ha mulighet til å komme tilbake til Norge så lenge personen har en gyldig tillatelse. Ved gjeninnreise til Norge innenfor den fastsatte fristen (eller eventuelt på grunnlag av ny oppholdstillatelse), vil kommunen igjen få utbetalt integreringstilskudd. Det vil bli utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt 5 år. Totalsummen for 5-årsperioden kan ikke overskrides Personer som flytter inn i mottak etter å ha vært bosatt i en kommune Dersom en person flytter inn i mottak igjen etter å ha vært bosatt i en kommune, stanses integreringstilskuddet fra og med kvartalet etter at han flyttet inn i mottak. Dersom personen bosettes på nytt, vil tilskuddsordningen igjen bli gjort gjeldende. Tilskuddet blir reaktivert fra der det ble stoppet, og gjeldende beløp for året blir utbetalt. Hovedprinsippet er at det blir utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt 5 år. Enslige voksne Presiseringer og definisjoner Med enslige voksne menes personer uten familie som bosettes alene i egen boenhet. Voksne personer som bosettes sammen med andre familiemedlemmer i én og samme boenhet, er ikke å anse som enslige voksne når det gjelder utbetaling av integreringstilskudd. Dette gjelder også enslige voksne søsken som blir bosatt i samme 17

18 bokollektiv samt samboere/partnere som bosettes i sammen boenhet. Familieinnvandring En forutsetning for at familieinnvandrede skal utløse integreringstilskudd er at herboende (den som bor her) har flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag. Ved familieinnvandring må herboende ikke ha lengre botid enn at personen fortsatt omfattes av integreringstilskuddsordningen, vanligvis fem år etter herboendes førstegangsbosetting, for at familieinnvandring skal omfattes av integreringstilskuddsordningen. Det er søknadstidspunktet for den saken hvor familieinnvandring innvilges, som legges til grunn ved beregning av tidsfristen. Personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag, utløser integreringstilskudd i tre år. Ordningen med integreringstilskudd i tre år omfatter bare personer som det søkes familieinnvandring for etter at hovedpersonen har fått innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse på humanitært grunnlag. Regelen har således ikke betydning for situasjoner der familien ankommer landet samtidig, eller i perioden før hovedpersonen har fått innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse, og familieinnvandring innvilges samtidig med hovedpersonens oppholdseller arbeidstillatelse. Det utbetales ikke integreringstilskudd for familieinnvandring: hvis herboende er norsk eller nordisk statsborger når det søkes om familieinnvandring hvis herboende er norsk eller nordisk statsborger på vedtakstidspunktet for familieinnvandring for personer som får vedtak om familieinnvandring med person som selv kom til Norge på familieinnvandring hvis personen har fått midlertidig oppholdstillatelse som ikke kan fornyes, og som ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse I de tilfellene familieinnvandrede personer senere får en oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse, kan integreringstilskudd utløses. 4. Kunngjøring Tilskuddsordningen kunngjøres på IMDis nettside, og departementets nettside for tilskuddordninger (Hurtigvalg Tilskudd fra JD). 5. Oppfølgning og kontroll 5.1. Krav til søknadens innhold og form Søknad om integreringstilskudd må inneholde følgende opplysninger: Kommunens navn, kommunenummer og postadresse Telefonnummer og e-postadresse til saksbehandler 18

19 Kontonummer for utbetaling av tilskudd DUF-nr., navn og fødselsdato for hver person det søkes tilskudd for Søknaden signeres av kommunens representant og sendes på papir per post Integreringstilskudd År-1, barnehagetilskudd og eldretilskudd Integreringstilskudd År-1, barnehagetilskudd og eldretilskudd utløses etter søknad fra kommunen. Søknadskjema for «År-1 krav» benyttes. Søknaden kan ikke sendes som faktura. Søknadsfrist er fortløpende etter bosetting eller ankomst til kommunen. Tildeling av tilskudd skjer fortløpende etter mottak av søknad. Ved søknad om integreringstilskudd År-1 for familieinnvandrede med overføringsflyktinger, personer som har fått beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, er det viktig at det også opplyses hvem de nyankomne gjenforenes med. Dette gjøres ved at herboende føres på listen med 0 i beløpsfeltet. Krav om integreringstilskudd og særskilt tilskudd år (60 KB) Krav om integreringstilskot og særskilt tilskot år (61 KB) Integreringstilskudd År 2-5 og korrigeringskrav Kommunene mottar lister over de personene som ifølge DSF er bosatt i den enkelte kommune ved de fire terminutbetalingene for integreringstilskudd År 2-5. Disse listene er utgangspunkt for beregning av integreringstilskudd for personer som ble bosatt i 2013, 2014, 2015 og Kommunene må gjennomgå listene og sende eventuelle korrigeringskrav på skjema «Korrigeringskrav År 2-5». Korrigeringskrav skal inneholde krav for personer som faktisk er bosatt i kommunen, men som ikke står på DSF-listen. Kommunen skal også rapportere personer som står på DSFlisten, og som kommunen dermed får utbetalt tilskudd for, men som ikke oppholdt seg i kommunen pr ; enten fordi de har reist ut av landet, er døde eller er ukjente for kommunen. Kommunen skal kontrollere DSF-listene og sende inn eventuelle korrigeringskrav så snart som mulig. Korrigeringskravene vil bli behandlet forløpende. Kommunene kan ikke regne med å få ferdigbehandlet sine korrigeringskrav i 2017 hvis IMDi mottar dem etter 1. oktober. Korrigeringskrav for integreringstilskudd år (54 KB) Korrigeringskrav for integreringstilskot år (55 KB) 19

20 5.2. Rapporteringskrav og kontroll Kommunene skal ikke legge frem særskilt regnskap og rapport for bruk av integreringstilskuddet. Det gjennomføres en årlig kartlegging av de kommunale utgiftene til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger. Kartleggingen gjennomføres av et beregningsutvalg der både staten og kommunesektoren er representert. IMDi og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet 10 annet ledd og Riksrevisjonslovens 12 tredje ledd. 6. Klageadgang og klagebehandling IMDis tildeling og eventuelt krav om tilbakebetaling av tilskudd, er ikke å regne som enkeltvedtak i henhold til definisjonen i forvaltningsloven (fvl) 2, første ledd, bokstav b. Kommunene har derfor ikke klageadgang på IMDis vedtak om tildeling eller tilbakebetaling av tilskudd jf. fvl 3, første ledd og Foreldelsesfrist Den alminnelige foreldelsesfrist er tre år regnet fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, eller i forhold til utbetaling av integreringstilskudd, fra det tidspunkt kommunen tidligst har rett til å kreve tilskuddet utbetalt, jf. foreldelsesloven 2 og Kontaktpersoner Spørsmål vedrørende integreringstilskudd kan rettes til: Pierre O. Omedikonga, tlf Veslemøy Standnes, tlf Hanne Hansen Alsaker, tlf: Pauliina T. Brynildsen, tlf: Saba Ashraf, tlf: Rundskriv 01/2017: Tilskotsordning for integreringstilskot, eldretilskot og barnehagetilskot 2017 (270 KB) 20

21 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /14 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/2634 Klassering: G00 Saksbehandlere: Astrid Selset, Stine Strand og Johanne Rossebø KVALITETSMELDING FOR TJENESTENE I AVDELING FOR HELSE 2017 Trykte vedlegg: Kvalitetsmelding for tjenestene i avdeling for helse 2017 Rådmannens forslag til innstilling: Kvalitetsmelding for tjenestene i avdeling for helse 2017 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef 21

22 Saksopplysninger: Målet med Kvalitetsmelding for tjenestene i avdeling for helse 2017 er å gi kommunestyret som ansvarlig for tjenestetilbudet og andre, en faktabasert oversikt over viktige deler av arbeidet som i dag foregår på dette området i Steinkjer kommune. Det er første gang avdeling for helse lager kvalitetsmelding for sine tjenester. Kvalitetsmeldingen beskriver mål, måloppnåelse og utfordringer. Den gir fakta om Avdeling for helse og tilhørende tjenesteområder, samt økonomi, målstyring og personalressurser. Informasjon og tallmateriale i meldingen hentes i KOSTRA, annen offentlig statistikk og egne registreringer fra tjenesteenhetenes fagprogram. Kvalitetsmeldingen for tjenester i avdeling for helse må sees i sammenheng med andre styringsdokumenter i kommunen som: Kommuneplan Kommunedelplan for helse og omsorg (under arbeid) Økonomidokumentet Årsbudsjett og økonomiplan Handlingsplaner og virksomhetsplaner for tjenesteenhetene. Saksvurderinger: Kvalitetsmelding for tjenestene i avdeling for helse 2017 skal gi kommunestyret økt kunnskap, bidra til gode diskusjoner og gi bedre beslutningsgrunnlag for målrettet utvikling innen de aktuelle tjenestene. Målet er at det er en sammenheng mellom kvalitetsmeldingens tiltaksdel og de andre styringsdokumentene i kommunen. Prioriterte tiltak i 2017 er: Strategisk lederarbeid, strategisamlinger og ledermøter Brukerorienterte tjenester hvor perspektivet på brukermedvirkning og brukerstyring kontinuerlig er et tema Koordinerende enhet befester satsingsområdene i veileder for habilitering og rehabilitering Barn og unges psykiske helse, satsing på barn og familier Digitalisering gjennom helsenett, helseplattformen, mestrings- og velferdsteknologi Utvikling av samhandlingsmodeller i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Arbeid med integrering og inkludering Evaluering av rus- og psykiatrisamarbeid Disse prioriterte områdene er lagt inn i en tiltaksplan for Rådmannen tilrår at Kvalitetsmelding for tjenestene i avdeling for helse 2017 tas til orientering. 22

23 Kvalitetsmelding for tjenestene i avdeling for helse

24 24 1

25 1 Sammendrag Innledning Hva skaper helse? Kvalitetsarbeid Lov, forskrift og veileder for kvalitetsarbeidet Modell for ledelse i kvalitetsarbeidet Samhandling og verktøy i kvalitetsarbeidet Fakta om Avdeling for helse Organisasjonskart Helsetilstand i Steinkjer kommune Tjenesteenhet barn og familie Åpen barnehage Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Jordmor Migrasjonshelseteam Vaksinasjonskontoret Fysio- og ergoterapitjenesten til barn og unge Stillinger i forhold til normtall og utfordringer Forebyggende familieteam (FFT) Grupper for barn av foreldre med avhengighets- og psykiske problemer (BAPP) Kommunepsykolog Tjenesteenhet Avlastning barn og unge Mål for tjenestene Måloppnåelse Utfordringer Tjenesteenhet barnevern Mål Måloppnåelse Utfordringer Tjenesteenhet integrering Steinkjer kommunale mottak Flyktningetjenesten Tjenesteenhet NAV

26 9.1 Mål Måloppnåelse Utfordringer Tjenesteenhet mestring og oppfølging Mål for tjenestene Psykiatri Psykiatritjenester Rustjenesten Jæktsmedgata dagsenter Tjenesteenhet Legevakt og legetjenester Mål for tjenestene Måloppnåelse Utfordringer Tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering Mål for tjenestene Dagrehabiliteringstjenesten Døgnrehabilitering Måloppnåelse Utfordringer Tjenesteenhet DMS Inn-Trøndelag Strategi Mål Måloppnåelse Utfordringer Tverrfaglig samarbeid Koordinerende enhet Innovasjon og utviklingsarbeid Barn og unge Voksne og eldre Målstyring, personalressurser og økonomi Målstyring Personalressurs i avdeling for helse Økonomi Prioriterte utviklingsområder i

27 17.1 Strategi for kvalitetsarbeidet Rekruttere og beholde personell Brukerperspektiv Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Digitalisering Barn og unges psykiske helse Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for rus og psykiatri Integrering og inkludering Tiltaksplan for

28 1 Sammendrag Bakgrunnen for å lage denne kvalitetsmeldingen er et valg om å ha mer fokus på bedring av tjenestene i avdeling for helse. I arbeidet så langt har vi lagt til rette for brukerundersøkelser, dialogmøter, serviceerklæringer og prosedyrer. Avdelingen har dermed lagt et godt grunnlag for kvalitetsarbeid, men kan bli bedre på systematiske evalueringer. Dette arbeidet tydeliggjøres og forenkles gjennom nylig oppdatert kvalitetsforskrift og veileder til denne. En oversikt over tjenester og utfordringer er også etterspurt av politisk ledelse som grunnlag for beslutninger om politiske prioriteringer. Kvalitetsmeldingen fra avdeling for helse er et svar på denne henvendelsen, og vil kunne gi kommunestyret kunnskap og beslutningsrelevant informasjon som grunnlag for målrettet og strategisk utvikling av tjenestene. Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjeneste, gir kommunen føringer for arbeid med med kvalitet i tjenestene. Med dette som bakteppe reguleres de til sammen 39 forskjellige fagfeltene i avdelingens tjenesteenheter av ulike lover og forskrifter, samt tilsyn fra statlige myndigheter. Det er et mål at helsetjenesten skal ha kunnskap og forståelse for innbyggernes potensielle sykdomsutvikling og hvilke tiltak som har effekt for å unngå sykdom og uhelse. Et bærekraftig samfunn gir innbyggerne muligheter til gode og deltagende liv. Tjenestene i avdeling for helse er med på å legge til rette for det. Det handler om å gjøre innbyggerne best mulig i stand til å fungere godt i hverdagen. Kvalitetsmeldingen beskriver kort fakta om avdelingens fellesområder, og deretter følger tjenesteenhetenes mål på kvalitet, måloppnåelser og utfordringer. Ansatte må forholde seg til stadig mer komplekse utfordringsbilder hos brukerne, noe som krever ytterligere samhandling på tvers av fag og sektorer for å kunne gi helhetlige tjenester av god kvalitet for brukerne. Befolkningen har større forventninger til offentlige tjenester, og er generelt mer bevisst på hvilke krav som kan stilles til tjenesteytinga. Brukerundersøkelser viser gode resultat, og det er få klager på tjenestene. For å nå målene om helhetlige tjenester, er det av stor betydning at ansatte og ledere har felles fokus på tjenesteenhetens ansvars- og arbeidsområder. Resultat fra medarbeiderkartlegginger og nærværsprosent i avdelingen kan tyde på at samskapingen er god. En mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste krever omstilling og nytenking, det krever opplæring i nye arbeidsformer, praktiske tiltak innen kommunikasjon og beslutningsstøtte, og kulturog holdningsendringer. Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivå i tjenesten. Hva skal vi så jobbe videre med? Rekruttere og beholde kompetent nøkkelpersonell, kartlegge hvor tjenestene ikke tilfredsstiller kvalitetskrav og brukernes behov for koordinering og videreutvikle tiltakskjedene. Økt oppmerksomhet på tidlig forventningsavklaring av tjenestenes omfang og nivå, i møte med brukere. Det er økte forventninger fra myndigheter, samarbeidspartnere og brukere om at våre tjenester skal bidra med mer enn kapasiteten tilsier. Statlige myndigheter fører tilsyn med kommunens lovpålagte oppgaver og disse blir dermed prioritert på bekostning av forebyggende virksomhet. Tiltaksplanen viser hvilke områder tjenestene i avdelinga vil prioritere i

29 2 Innledning Kvalitet handler om forholdet mellom hva som faktisk ytes og hva som kreves eller forventes. Det handler om tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling. Tjenester av god kvalitet skal også være virkningsfulle, trygge og sikre, jf Helsedirektoratets "Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten" av Avdeling for helse har mange ulike fagtjenester, og har hele befolkningen som målgruppe. Målet for tjenestene er å: Fremme god helse og forebygge utvikling av sykdom og uhelse. Rehabilitere og habilitere. Behandle og lindre. Med bakgrunn i Stortingsmelding nr 10 God kvalitet trygge tjenester trådte ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten i kraft fra Den har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. I tilhørende veileder fra beskrives det hvordan ledere i helse- og omsorgstjenesten kan forstå og etterleve krav i forskriften. Veilederen påpeker videre betydningen av å involvere brukerne og gi dem innflytelse, at tjenestene skal være samordnet og preget av kontinuitet, og utnytte ressursene på en god måte. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess for å identifisere svikt eller forbedringsområder, teste ut tiltak og justere til resultatet blir som ønsket og forbedringen vedvarer. Prosessen innebærer å dokumentere at man faktisk har et problem, identifisere årsaker, teste ut mulige løsninger i liten skala og implementere tiltak som viser seg å være effektive. Kvalitetsforbedring handler om alt fra å justere de små tingene i hverdagen, til å teste ut mer innovative og nytenkende ideer og tjenester. Målene for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er forankret i blant annet føringene fra samhandlingsreformen. En reform som også skal bidra til å skape bedre balanse mellom forebyggende arbeid og behandling, og bedre balanse mellom 1. og 2. linjetjenesten. En mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste krever omstilling og nytenking, det krever opplæring i nye arbeidsformer, praktiske tiltak innen kommunikasjon og beslutningsstøtte, og kulturog holdningsendringer. Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivå i tjenesten. Det er et mål at helsetjenesten skal ha kunnskap og forståelse for innbyggernes potensielle sykdomsutvikling og hvilke tiltak som har effekt for å unngå sykdom og uhelse. Et bærekraftig samfunn gir innbyggerne muligheter til gode og deltagende liv. Tjenestene i avdeling for helse er med på å legge til rette for det. Det handler om å gjøre innbyggerne best mulig i stand til å fungere godt i hverdagen. Kommunen har ansvaret for at kravene i de ulike lovverkene og forskriften til de gjeldende lovene blir oppfylt. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver utfordringsbildet og prioriteringer som skal iverksettes i planperioden. I tillegg skal kommunen ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra fylkesmannens tilsynvirksomhet innenfor de ulike fagområdene. 6 29

30 Siden ressurser er begrenset, skal økonomiske insentiver stimulere til systematisk kvalitetsarbeid gjennom prioriteringer. Det krever både faglige og politiske prioriteringer. Dette er første gangen helseavdelingen lager en kvalitetsmelding. Ledergruppen har hatt tidligere kvalitetsmeldinger i skole og omsorg som maler i arbeidsprosessen, og landet på å beskrive status i alle tjenesteenhetene og tjenesteområdene i forhold til mål, måloppnåelse og utfordringer. Denne gjennomgangen skal i kombinasjon med målstyringsskjemaet gi en utvidet rapportering om resultater som danner et godt grunnlag for vurdering av kvalitet i tjenestene og videre et beslutningsgrunnlag for konklusjoner og tiltaksplan for Hva skaper helse? «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav». Helsen er i utvikling hele livet, og avhenger av menneskers evne til å mestre og oppleve sammenheng i tilværelsen: hvorvidt livet oppleves som begripelig, håndterbart og meningsfullt. Hjort, P. F. (1982). For systematisk og kunnskapsbasert arbeid er det viktig å kjenne til helseårsakskjeden (figur 1). Helse skapes av betingelsene i menneskers hverdagsliv, og går ut over det avdeling for helse kan påvirke alene. Figur 1 Helseårsakskjeden Kilde: "Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt." 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus. For målrettet innsats mot de faktorene som skaper helse, må man jobbe sektorovergripende. Det forutsetter god kommunikasjon mellom avdelinger, enheter, tjenester og ansatte, med felles forståelse av utfordringsbildet og med best tilgjengelig kunnskap om løsninger. Denne sektorovergripende arbeidsmetoden sikrer at kommunen totalt bidrar til helhetlig tjeneste til innbyggerne. Avdeling for helse skal bidra til at samlet tjenesteproduksjon er treffsikker med hensyn til kostnadseffektivitet og kvalitet. 7 30

31 3 Kvalitetsarbeid Grunnlag for kvalitetsarbeidet er forankret i lov og forskrift. De til enhver tid gjeldende kommunale planer og politiske vedtak regulerer i tillegg tjenesteenhetenes virksomhet. 3.1 Lov, forskrift og veileder for kvalitetsarbeidet Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Øvrige lover, forskrifter, veiledere og planverk som regulerer tjenesteproduksjonen Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om barnverntjenester Lov om introduksjonsordningen Rundskriv med mere fra UDI; styringsdokument for asylmottak Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3.april 2003 nr. 450 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Omsorg 2020, Regjeringens plan for omsorgsfeltet Regional plan for folkehelse i Nord-Trøndelag

32 Regional planstrategi Nord-Trøndelag Samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene mellom Helse Nord-Trøndelag HF og Steinkjer kommune. Kommuneplanens samfunnsdel Steinkjer kommune Økonomiplan Steinkjer kommune Kommunedelplan for helse og omsorg (under arbeid) 3.2 Modell for ledelse i kvalitetsarbeidet Modell for ledelse i kvalitetsarbeid, tatt fra veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsarbeid. Til modell for kompetanse i forbedringsarbeid. Eksperter = ulike forskningsmiljø. 3.3 Samhandling og verktøy i kvalitetsarbeidet Følgende verktøy og prosesser er sentrale i kvalitetssystemet for enhetene i avdeling for helse: Faste ledermøter annenhver uke Faste møter med tillitsvalgte Årlige strategisamlinger for ledere og stab Månedlige ledersamtaler Organisering og drift av Koordinerende enhet Eksterne dialogmøter (eldres råd, ungdomsrådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse, likestilling-og mangfoldsutvalget) Årlig temadag Kvalitetsmelding Virksomhetsplaner Handlingsplaner 9 32

33 Tjenestenes kvalitet vurderes blant annet ut fra dette kunnskapsgrunnlaget: Brukerundersøkelser og brukerdialog. Serviceerklæringer Prosedyrer Medarbeiderkartlegginger Økonomirapporter HMS-rapporteringer Evalueringer av ulike rutiner og satsningsområder i tjenestene Evalueringer av virksomhetsplaner og kommunedelplaner Avdelingen må vurdere hvordan anbefalingene i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring skal gjennomføres i det videre arbeidet, hvordan vi iverksetter endringer og setter inn nødvendig tiltak i tråd med mål og utfordringsbildet i denne kvalitetsmeldinga

34 4 Fakta om Avdeling for helse Tjenestene i avdelingen gir tilbud til hele befolkningen. Budsjettområdet omfattet pr april tjenesteenheter, og med 39 ulike fagfelt tilbys et mangfoldig tjenestetilbud. Avdelingen har 192,84 årsverk fordelt på 267 medarbeidere. Totalt sykefravær var på 6 % i 2016, og korttidsfraværet var på 1,69 %. 4.1 Organisasjonskart Figur 1 Avdelingen består av 9 tjenesteenheter. To enheter er ny i avdeling for helse. Det er Flyktningetjenesten som fra årsskiftet 2015/2016 ble overført fra avdeling for samfunnsutvikling, og Steinkjer kommunale mottak som ble opprettet 1. juni Disse to ble slått sammen 1. februar 2017, og heter tjenesteenhet Integrering. Dag- og døgn rehabilitering fikk i 2016 ansvar for støtte- og fritidskontaktordningen og aktivitørtjenesten fra avdeling for samfunnsutvikling. Avlastning barn og unge fikk i 2017 ansvar for støtte- og fritidskontaktordningen for barn og unge. I tillegg overtok enheten ansvar for tilsynsordning for elever over 12 år før og etter skoletid fra avdeling for oppvekst. Barnevernstjenesten i Steinkjer har fra oktober 2016 inngått samarbeid med Verran kommune om drift av barneverntjenesten i Verran. Organisasjonsendringer krever ekstra innsats og oppfølging på alle ledernivå. Målet med disse endringene er mer samordnede tjenester, kvalitetsforbedring for målgruppen og mer effektiv bruk av fagkompetanse og ressurser. I tillegg har avdelingen system- og driftsansvar for flere områder. Tjenestene i fellesområdet: 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering. Her føres kommunens koordinerende enhet Koordinering av asylarbeidet Ledelse og interkommunal kommunehelsekoordinering Rådgiving og tilsynsvirksomhet for miljørettet helsevern i Inn-Trøndelagssamarbeidet Koordinering av folkehelsearbeidet Ansvar for salgs- og skjenkebevillinger. Disse områdene utgjør 5,6 årsverk og 6 ansatte

35 4.2 Helsetilstand i Steinkjer kommune Oppvekst- og levekårsforhold sier noe om samspillet mellom individuelle faktorer og ressurser. Steinkjer har større andel lavinntektshusholdninger enn gjennomsnittet i regionen og i forhold til sammenliknbare kommuner. Vi har høyest andel eneforsørgere i regionen, og andelen barn som opplever langvarig inntektsfattigdom har økt. Når det gjelder sosialhjelpsmottagere har vi blant annet den høyeste andelen både i regionen og sammenliknbare kommuner. Dette gir oss et bilde av at vi har utfordringer når det gjelder barn som kan oppleve begrensninger i sitt sosiale liv blant annet på grunn av familiens økonomi. Folkehelseprofilen 2016 viser videre at en betydelig andel skolebarn mobbes, og at en høy andel gir uttrykk for at de trives dårlig i skolen. Dette har betydning for barns læringsmuligheter og generelle utvikling. Spesielt vil dette kunne påvirke den psykiske helsen i negativ retning. Ser vi på høyeste fullførte utdanningsnivå, ligger Steinkjer midt på treet både i regionen og blant sammenliknbare kommuner. Angående frafallet fra videregående skole ligger vi på landsgjennomsnittet, godt an i forhold til sammenliknbare kommuner, men høyt i regionen. Arbeidsledighetsstatistikken viser at Steinkjer ligger høyt både i forhold til landsgjennomsnittet, sammenliknbare kommuner og i regionen. Andelen uføretrygdede er høyt i forhold til sammenliknbare kommuner, men midt på tre i regionen. Denne informasjonen sier oss at vi har en stor andel innbyggere som er i fare for å bli, eller som er, avhengig av hjelp fra det offentlige. Mer om helsetilstanden i Steinkjer kommune kan vi lese om i 1 "Steinkjer i tall". Utfordringsbildene som skisseres i ulike profiler og planer er viktig informasjon for hvordan tjenesteproduksjonen skal innrettes. Det legges vekt på å levere tjenester av god kvalitet, og som har en klar forebyggende intensjon. Dette for å sikre kommunens innbyggere tidligst mulig hjelp, som på sikt vil kunne gi store kostnadsreduksjoner og god samfunnsøkonomisk effekt. 1 Steinkjer i tall Vedlegg til planstrategi

36 5 Tjenesteenhet barn og familie En god barndom varer hele livet og i generasjoner Tjenestene i enheten 2310 Aktivitetstilbud barn og unge. Her ligger Åpen barnehage Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste 2321 Helsestasjoner 2322 Skolehelsetjeneste 2324 Svangerskapskontroll 2330 Annet forebyggende helsearbeid, inkl 0,5 årsverk til familieterapi 2332 Vaksinasjonskontor 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering. Her føres fysioterapi og ergoterapi for barn 2411 Allmennpraktiserende leger helsestasjonsleger 2413 Psykiatri inkl. utgifter til psykolog, Forebyggende familieteam og BAP-grupper Tjenesteenheten har 28,95 årsverk og 37 ansatte. Enheten gir tjenester innen svangerskapsomsorg, Helsestasjon- og skolehelsetjeneste, vaksinasjonskontor, Migrasjonshelseteam (helsetjeneste for bosatte flyktninger og asylanter), Fysio - og ergoterapitjenester for barn og unge, Forebyggende familieteam og Åpen Barnehage. Enheten gir hjelpe- og støttetjenester til barn i alderen 0-20 år og deres familier som er relatert til utvikling, oppdragelse, helse, habilitering, vaksinasjoner og veiledning ved feriereiser og opphold i utlandet. Ut over budsjett driver enheten prosjektet Gym-lab og er involvert i mestringsteknologi for unge med sammensatte behov. 5.1 Åpen barnehage Åpen barnehage benyttes av foreldre/foresatte, enslige mødre og besteforeldre med barn fra 0 til 6 år. I 2016 var det registrert 2021 barn og voksne, et gjennomsnitt på 16,29 barn og voksne på besøk hver dag. 18 ulike nasjoner var representert Mål Tilbudet skal være godt kjent og dekker behovet til brukerne. Ansatte skal ha bred kompetanse på relasjonsbygging, samspill mellom barn og foreldre, foreldreveiledning og veiledning på ulike forhold rundt barn Måloppnåelse Drift i 3 dager pr uke, men det ble meldt behov for åpning alle ukedagene. Åpen barnehage var en arena for nettverksbygging; flere familier møtes også privat. Stadig nye familier kom, og tilbudet var godt kjent. Åpen barnehage har startet opp grupper med foreldreveiledning (ICDP). Flere foreldre meldte at dette var deres eneste sosiale arena Utfordringer Utfordring å balansere de ulike gruppene slik at ingen blir for dominerende, og at alle føler at det er "plass" for dem og deres barn

37 Til tider er to ansatte (en førskolelærer og en assistent) liten bemanning for å ivareta de ulike behovene i gruppen. For eksempel foreldreveiledning, språkopplæring, sangstund for barna, veiledning hvordan vi opptrer i ulike situasjoner. Ustabilitet i tilgang på ressurser har i perioder ført til lite forutsigbarhet for ansatte og brukere. 5.2 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Helsestasjonstilbud for barn 0-6 år gis i Familiens hus i rådhuset. Det er stor fleksibilitet for brukere og muligheter for god samhandling. Godt arbeidsmiljø gir mulighet for faglig utvikling for de ansatte. Skolehelsetjenesten har ansvar for barn og unge i alderen 6 18 år, og samarbeider med ulike faginstanser på skolene Mål Følger veileder for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten og det anbefalte vaksinasjonsprogrammet. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er et tilbud til foreldre, barn og unge. Helsestasjon 0-6 år: Alle barn får tilbud om regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen, som tar utgangspunkt i et standardisert program med 14 konsultasjoner, inkludert et hjemmebesøk til nyfødte (helsestasjonsprogrammet). o Avdekker utviklingsavvik tidlig og gir oppfølging og henviser videre ved behov Helsestasjon for ungdom (HFU) er et lavterskel helsetilbud til aldersgruppen år, for veiledning og oppfølging rundt psykisk helse, seksualitet og prevensjon med helsesøster og lege. Skolehelsetjenesten utøver planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot elever, fra barneskole til og med videregående skole. Skolehelsetjenesten samarbeider med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparatet for å identifisere og løse de helsemessige problemer som spesielt knytter seg til skoleelevers situasjon Måloppnåelse Helsestasjon barn 0-6 år Helsestasjonen fulgte i hovedsak anbefalingene i veileder for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten og det anbefalte vaksinasjonsprogrammet. Kjerneoppgavene som måles i KOSTRA ble godt dekket. 97 % av nyfødte fikk gjennomført hjemmebesøk. Antall saker til forebyggende familieteam økte i 2016, men nådde ikke målsetting om økning med 11 saker. Flere foreldre tok direkte kontakt, og fikk hjelp. Brukerundersøkelse 2016 viste at brukerne var svært godt fornøyd med helsestasjonstjenesten i Steinkjer kommune. Helsesøstrene fikk gjennomgående veldig høye skårer på kompetanse, formidling av informasjon og måten de møtte brukerne på. Brukerne oppga at de var fornøyd med tilgjengeligheten til helsestasjonen, og med oppfølgingen de fikk etter fødselen. Av de 16 brukerne som hadde hatt oppfølgning av andre offentlige tjenester, oppga 75 % at de var fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle tjenestene Nådde ikke mål tilstrekkelig i forhold til: o Oppfølging av nyfødte med tidlig hjemmebesøk og veiledning

38 o Tid til oppfølging av familier som sliter og trenger tett oppfølging og tverrfaglig samarbeid Skolehelsetjenesten Kjerneoppgavene i veilederen ble dekket, men ikke i et omfang som man kunne se behov for. Utprøving av aktive familieplaner ble vellykket, og 3 familier har tatt imot dette tilbudet. I 2016 bidro høyt elevtall til mindre skolehelsetjeneste til hvert barn. 80 % av overvektige 4 åringer, 3.- og 8. klassinger tok imot tilbud om oppfølging. Flere elever i videregående skole bidrog til mindre helsetjeneste pr elev. Har ikke innarbeidet psykologisk førstehjelp i alle barneskolene. Tilbudet "Åpen dør" ble dekket, og mange kom, spesielt på ungdoms- og videregående skoler. Liten tid til oppfølging og tilstedeværelse ved alle skolene. Tjenesten ga koordinator til alle som fikk tildelt det, likeså initierte IP der det var aktuelt. Men dette var svært ressurskrevende. Tjenesten opplevde i alle skoleslag ikke å kunne gi den kvalitet og det omfang av tjenester som ble etterspurt. Helsesøster hadde faste dager hvor de var tilstede, og "Åpen dør" ved alle barneskolene inkl Montessoriskolen, ungdomsskolene og videregående skoler i kommunen. Fra 2017 har tjenesten prioritert å øke opp ressursen helsesøster opp til normen ved enkelte skoler. Dette medfører at 5 av de mindre barneskolene og ungdomsskolene vil ligge på minstenormen for helsesøster, mens de resterende knapt ligger over 50 %. Helsesøstertjenesten samarbeidet godt med miljøterapeuter i skolene, lærere og skolens administrasjon. Tjenesten vil fra skoleåret 2017/2018 ha helsesøster ved begge ungdomsskolene som anbefalt minstenorm Kvalitet i helsestasjon for ungdom (HFU) kan måles i antall konsultasjoner. Forebygging av f.eks. uønsket graviditet og seksuelt overførbare sykdommer er vanskelig å måle. Kontakttype Konsultasjoner HFU Fra Nord-Universitet Kommentarer: Det har vært en økning i antall konsultasjoner ved HFU i Det kan ses i sammenheng med god registrering i HsPro, og et godt innarbeidet tilbud. Vi ser en økning av ungdommer fra Nord-Universitet og Mære landbruksskole Utfordringer Vi har 1,45 årsverk assistent i Familiens Hus i rådhuset. Denne ressursen er liten i forhold til å kunne ivareta foreldre og barn som kommer dit med god kvalitet. 2 årsverk ville ha dekket behovet. Steinkjer kommune hadde en dekning av fagpersoner i tjenesten som ga utfordringer i å kunne prioritere tettere oppfølging av enkelte risikobarn og deres familier

39 Steinkjer 2015 Steinkjer 2016 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Tjenestene fikk få klager på det som ble gjort, men fikk tilbakemeldinger om oppgaver som ikke ble godt nok dekket. Eksempel: Følge opp overvektige barn og unge i skolealder. Steinkjer kommune hadde omtrent like mye netto driftsutgifter pr innbygger i kommunehelsetjenesten som landet for øvrig. På forebygging helsestasjon og skolehelsetjeneste brukte Steinkjer mindre ressurser enn gjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Dette kan tyde på at Steinkjer brukte mer ressurser på voksne enn på barn og unge Helsestasjonen På grunn av tidlig hjemreise fra sykehus ble det gitt flere ekstrakonsultasjoner før barnet var 3 mnd. Det var en økning i antall familier som trengte tverrfaglig oppfølging, og hjelp på grunn av store familiære utfordringer og belastninger. Familienes økte hjelpebehov førte til større etterspørsel og behov for koordinator. Koordinering og ansvar for individuell plan (IP) ble ivaretatt i økende grad av helsesøstre. Kompleksiteten i rollen medførte ekstra ressursbruk og gikk ut over andre forebyggende oppgaver i både helsestasjon og skolehelsetjeneste. Det var behov for bedre samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Tilbud til førskolebarn med overvekt og fedme måtte gjennomgås med foreldre for å imøtekomme deres behov. I tillegg medførte nye nasjonale faglige retningslinjer en økning i antall faste konsultasjoner og fokusområder som tjenesten ikke var dimensjonert for Skolehelsetjenesten Mengde oppfølging der det var store utfordringer ble ikke målt, og heller ikke hvilke utfordringer det var rundt barn og unge Barneskolen Mange henvendelser fra foreldre, lærere og barn ga liten tid til oppfølging av tyngre saker fra helsesøster. Økt etterspørsel etter helsesøster på grunn av store konflikter mellom foreldre ved samlivsbrudd

40 Behov for flere samtalegrupper for barn med to hjem (PIS-grupper) og at helsesøstre deltok i Ressursteam som arbeidet med atferd og mobbing i skolene. Ikke tilstrekkelig oppfølging etter måling av vekt og lengde på 3. trinn. Det var økt etterspørsel etter tidlig hjelp, råd og veiledning til barn og foreldre, etter modell av Forebyggende familieteam Ungdomsskolen Vanskelig å prioritere tid til elever som mottok hjemmeundervisning. Det var behov for mer helsefremmende arbeid i alle klasser og klassetrinn. Dette med tanke på hygiene, fordi det ikke dusjes, og at elevene ikke skifter klær etter gym. Det var ikke tilstrekkelig oppfølging etter måling av vekt og lengde på 8. trinn Videregående skole Økende antall henvendelser fra 2. linjetjenesten og andre krevende oppgaver tok tid og fokus bort fra primærforebygging. Mange elever med komplekse utfordringer både når det gjelder psykisk helse og behov for seksualveiledning, krevde oppfølgingssamtaler over tid. 5.3 Jordmor Steinkjer kommune har 1 årsverk jordmor. Beregninger gjort ut fra gjennomsnittstall for de 5 siste år i Steinkjer, viser 220 fødsler per år Mål Svangerskapsomsorgen skal sikre at de barn som fødes skal få en god start på livet. For å oppnå det må tjenesten preges av høy faglig og menneskelig kompetanse, og god formidling av kunnskap til den gravide. Ansatte i svangerskapsomsorgen skal samtale åpent og tydelig med gravide slik at de kan ta informerte beslutninger ut i fra sin egen situasjon. Svangerskapsomsorgen skal medvirke til å redusere sosial ulikhet i helse. Derfor er det viktig med årvåkenhet og omsorg for risikogrupper, og å legge forholdene til rette for gravide med spesielle behov. Tjenesten skal delta aktivt i et forpliktende flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Ved å følge gjeldende faglige retningslinjer bidrar jordmor til å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlighet. Informasjon skal være kunnskapsbasert og brukerfokusert. Tjenesten skal ha en kunnskapsbasert dokumentasjon. Fokus i svangerskapsomsorgen flyttes fra kontroll til informasjon, råd og veiledning Måloppnåelse Alle gravide fikk tilbud om å konsultere jordmor, og tjenesten hadde en oppslutning på nær 100 %. Jordmortjenesten er derfor en viktig arena for helsefremmende og forebyggende arbeid. Alle fikk tilbud om barselgrupper. Brukerundersøkelse i 2016 viste at 96 % av de som deltok, var fornøyd med svangerskapsomsorgen i Steinkjer. De fleste brukerne (98 %) var fornøyd med konsultasjonene hos jordmor. Hjemmebesøk etter fødsel er anbefalt i retningslinjene, men tjenesten har bare hatt mulighet til å gi tilbud om hjemmebesøk til noen få

41 "Foreldreforberedende kurs" er anbefalt, men ikke prioritert innenfor tjenestens rammer Utfordringer Generell økning i antall gravide og partnere med psykiske utfordringer som krever tett oppfølging fra jordmor. Utfordrende å finne rett nivå på tjenesten til asylsøkere og utenlandske mødre, fordi det kan være usikkerhet knyttet til innvilgelse av asylsøknad, traumatiske opplevelser og kultur- og språkutfordringer. Det var ikke ressurser til å gjennomføre hjemmebesøk. 5.4 Migrasjonshelseteam Migrasjonshelseteamet består av lege (0,1 årsv.), helsesøstre (2 årsv.) og sykepleiere (1,5 årsv.). Prosjektinndeling Flyktninger Enslige mindreårige flyktninger Asylanter Mål Migrasjonshelseteamet skal Dekke førstekontakten med helsetjenestene for asylanter, bosatte flyktninger og familiegjenforente, jamfør helse -og omsorgstjenesteloven. Bruke godkjent tolk ved alle helseundersøkelser, jf prosedyre for tolkebestilling i kommunen. Følge opp enslige mindreårige på asylmottak og de som bosettes i kommunen. Tjenesten skal følge opp samarbeidsavtalene Måloppnåelse Oppfølgingen av samarbeidsavtalene har vært tilnærmet 100 %. Migrasjonshelseteamet brukte telefontolk ved alle helseundersøkelser ved behov. Tjenesten har klart å ivareta grunnleggende krav om vaksinering og samtaler. Tjenesten har ikke klart å ha tilstrekkelig fokus på oppfølging av psykisk helse pga stor gjennomstrømming av asylsøkere. Tjenesten har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre tilstrekkelig prevensjonsveiledning og holdningsarbeid for enslige mindreårige og unge voksne opp til 25 år Utfordringer Asylsøkere møter ikke til avtalt time. Dette gjelder også for barn som skal til konsultasjon på helsestasjon til lege og/eller helsesøster. Det gjelder hovedsakelig asylantene som bor utenfor sentrum. 5.5 Vaksinasjonskontoret Tjenesten dekkes av 0,6 årsverk helsesøster og samarbeider med kommuneoverlegen. Tjenesten er i hovedsak til selvkost Mål Vaksinasjonskontoret skal gi råd og veiledning om, og utføre vaksinering

42 5.5.2 Måloppnåelse Tjenesten ga tilbud om vaksinering fortløpende Tjenesten hadde ingen avvik Tjenesten ikkr i balanse økonomisk Utfordringer Å dimensjonere tjenesten ut fra vaksinasjonsbehovet og økt reiseaktivitet i befolkningen. 5.6 Fysio- og ergoterapitjenesten til barn og unge Tjenesten har 0,6 årsverk ergoterapeut og 3,4 årsverk fysioterapeut med ansvar for undersøkelser, kartlegging, funksjonsvurdering, trening, fysioterapibehandling. Samt bidra med formidling og tilpasning av tekniske hjelpemidler, bil -og boligtilpasning ved behov Mål Gir direkte oppfølging av barn via habiliterings-, helsefremmende - og forebyggende arbeid. Ivaretar barn og foreldre som har behov for tjenester. Er koordinator for habiliteringsprosessen til familier der dette er naturlig. Tildeler tjenester etter prioriteringsnøkkel Måloppnåelse Tjenesten klarte ikke å innfri maksimal ventetid. Tjenesten ga tilbud om fysioterapi i tråd med antall henvisninger. Tjenesten klarte ikke å imøtekomme alle henvisningene til ergoterapeut. Tjenesten ga koordinator til alle aktuelle. Dette varr høyt prioritert. Tjenesten imøtekom ikke forventinger til forebygging i henhold til norm i helsestasjon og skolehelsetjenesten Utfordringer Forventningsavklaring med foreldre om omfang av fysioterapibehandlinger. Økende antall barn av asylsøkere, flyktninger og andre med utenlandsk opprinnelse som trenger oppfølging av tjenesten. Ressursbruk til denne oppfølgingen må ganges med tre ifht normalt tidsbruk. Tjenesten har fått ansvar for flere barn med behov for koordinerte tjenester. Denne koordineringen har forbedringspotensial i samarbeidet med skolen, rundt ansvarsgrupper og individuell plan (IP). Økende krav fra 2. linjetjenesten styrer i stor grad kommunal ressursbruk. Tjenesten hadde i avvik på maksimal ventetid ut fra prioriteringsnøkkel på inntak av nye henvisninger. Tjenesten klarte ikke å imøtekomme alle henvisningene til ergoterapeut, noe som medførte at fysioterapeutene måtte ta deler av hjelpemiddelhenvisningene. Denne situasjonen gjorde at tjenesten prioriterte ned viktige forebyggende oppgaver som eks oppfølging av overvektige barn og unge. 5.7 Stillinger i forhold til normtall og utfordringer Helsedirektoratet uttrykker i IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Oslo, april 2010, et forslag for normtall for ulike funksjoner i helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Dette er en minstenorm

43 Helsesøster Helsestasjon Barneskole Ungdomsskole Videregående Totalt Bør ha 3,3 årsv 6,5 årsv 1,5 årsv 1,5 årsv 12,8 årsv Har i ,0 årsv 4,0 årsv 1,4 årsv 1,05 årsv 9,45 årsv Differanse 0,3 årsv 2,5 årsv 0,1 årsv 0,45 årsv 3,35 årsv Fysioterapeut Bør ha 0,1 årsv 1,3 årsv 0,6 årsv 0,8 årsv 2,8 årsv Har 0,1 årsv 0,2 årsv 0,0 årsv 0,0 årsv 0,3 årsv Differanse 0,0 årsv 1,1 årsv 0,6 årsv 0,8 årsv 2,5 årsv Lege Bør ha 0,45 årsv 0,95 årsv 0,3 årsv 0,3 årsv 2,0 årsv Har i ,35 årsv 0,1 årsv 0,15 årsv 0,05 årsv 0,65 årsv Diff 0,1 årsv 0,85 årsv 0,15 årsv 0,25 årsv 1,35 årsv Det forutsettes i tillegg ressurser til merkantil stilling. Beregninger gjort ut fra gjennomsnittstall for de 5 siste år i Steinkjer viser 220 fødsler per år. Det er 1850 elever i barneskole, 840 elever i ungdomsskole og 1140 elever i videregående skole. Steinkjer er 3,35 årsverk helsesøster under den totale minstenormen for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Denne situasjonen gir utfordringer i å levere gode nok tjenester. Steinkjer kommune bruker 0,3 årsverk fysioterapi i Helsestasjon og skolehelse-tjenesten noe som ligger 2,5 årsverk fra den totale minste norm. Situasjonen gir utfordringer i å levere gode nok tjenester spesielt innen helsefremming og forebygging. Steinkjer ligger 1,35 årsverk lege fra minste norm for Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Det dekker nesten 1/3 av anbefalt ressurs ut fra veileder. Dette sier noe om muligheten for å oppnå den kvalitet som forventes. 5.8 Forebyggende familieteam (FFT) Tjenesten har 2,9 årsverk. I utgangen av 2016 bestod teamet av to helsesøstre (0,8 årsverk), tre spesialpedagoger (1,5 årsverk hvorav 0,2 årsverk brukes til koordinering av tjenesten) en barnevernspedagog (0,4 årsverk) og ergoterapeut (0,2 årsverk). I tillegg har tjenesten 0,4 årsverk styrking fra forebyggende barnevern. Målgruppen er førskolebarn, dvs. barn i alderen 0-6 år Mål Gi tverrfaglig forebyggende tilbud til sped- og småbarn og deres foreldre gjennom veiledning og informasjon til foreldre og ansatte i kommunen. Gi tidlig hjelp til barn og familier som har ulike utfordringer. Teamet skal ha inkluderende foreldremøter. Foreldrene skal oppleve å bli sett, hørt, og møtt med respekt. Tiltakene som igangsettes skal oppleves overkommelige og gi framgang Måloppnåelse FFT ivaretok alle enkeltforespørslene på barn i førskolealder. I 2016 var det en klar økning av forespørsler fra foreldre, 28,3 %. Dette kan tolkes som at FFT er kjent blant foreldre i kommunen. Teamet hadde ikke tilstrekkelig tiltak i forhold til overvekt hos små barn. Alle spebarn fikk tilbud om babymassasje med fokus på samspill. Teamet leverte ukentlige artikler til Steinkjeravisa

44 Gode tilbakemeldinger fra forskere ved NTNU at forebyggende familieteam fungerer godt, jf pågående doktorgradsavhandling av Ingunn Skjesol Bulling Utfordringer Det er et økende antall forespørsler om å benytte samme modell til barn 6-18 år (i skolene). 5.9 Grupper for barn av foreldre med avhengighets- og psykiske problemer (BAPP) Mål Å styrke barns forståelse og mestring av foreldrenes problemer, for å forebygge psykiske problemer og rusproblemer hos barnet. Hjemmebesøk til alle barn og foreldre før gruppetilbudet starter opp. Gjennomføre planlagte leke- og samtalegrupper Måloppnåelse Alle barn som har ønsket å delta i gruppe har fått plass. 8 barn mellom 8 og 12 år deltok i Det er gjennomført hjemmebesøk til alle deltakerne. Barna og foreldre har gitt klare tilbakemeldinger om at de er godt fornøyde med tilbudet Utfordringer Rekruttering til gruppene. Mer uro i gruppeaktivitetene og yngre deltakere. Mange kommer fra familier med sammensatt problematikk, psykiatri, rus, økonomiske vansker, vanskelige boforhold, sosiale vansker osv. Noen har oppfølging fra PPT, BUP og barnevern. Det krever mer etterarbeid og tverrsektoriell samhandling Kommunepsykolog Kommunen har 1 årsverk kommunepsykolog/psykologspesialist Mål Gir et lavterskel psykologtilbud innen psykisk helse til barn, unge og familier. o Et tilbud av mest mulig forebyggende karakter, uten unødvendig venting og krav til omfattende skriftlige henvisninger Måloppnåelse Dekket opp forespørslene i 2016, men antall henvendelser var så stort at dette ikke vil kunne fortsette. 117 barn og ungdom fikk hjelp i 2016 Psykologen deltok fast i ukentlige møte i utvidet skolehelsetjeneste med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i videregående skole. Dette bidro til avklaring rundt ansvar og oppfølging av den enkelte elev, og at riktig hjelp ble tilbudt til rett tid. Ungdom nær frafall fra videregående skole har vært en prioritert gruppe i samarbeid med lærere, miljøterapeuter, helsesøstre og spesialisthelsetjenesten BUP. 2 "Familiens Hus som helsefremmende arena", vernepleier og stipendiat ved Universitet Nord/NTNU Ingunn Skjesol Bulling 21 44

45 Utfordringer Etterspørselen er større enn tilbudet. Det kan i perioder bli noe venting

46 6 Tjenesteenhet Avlastning barn og unge Tjenesten har 12,7 årsverk og 24 ansatte. Avlastning gis i form av hjemmeavlastning og /eller tilbud i avlastningsbolig. Det ble i 2016 gitt avlastning til 40 barn og unge. Tjenestene i enheten 2344 Støttekontakt fra Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon. Her føres avlastningstilbud i avlastningsboligen, hjemmeavlastning Tilsyn før og etter skoletid fra 2017 De som søker avlastning har krav på tjenesten så lenge de innfrir kriteriene i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen vurderer omfang og innhold. "Utvidet avlastning" er ekstra avlastning ut over ordinært vedtak. Ut over budsjett driver enheten prosjektet "Mestringsteknologi for unge med sammensatte behov". 6.1 Mål for tjenestene Gi avlastning til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Ha et godt tilrettelagt tjenestetilbud som ivaretar den enkelte brukers individuelle behov gjennom helhetstenkning og tverrfaglig samarbeid. Brukermedvirkning, godt samarbeid og kommunikasjon med foreldre/brukere og deltakelse på ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter. 6.2 Måloppnåelse Gjennom ansvarsgruppemøter fikk tjenesten tilbakemeldinger om at foreldre og ansatte opplevde et godt samarbeid, og at foreldrene var fornøyd med tilbudet. Det var tett samhandling om oppfølging mellom barneverntjenesten og avlastningsenheten. Dette samarbeidet var et alternativt barneverntiltak med god kvalitet og lave kostnader. Alle som søkte avlastning fikk innvilget tjeneste så lenge de innfridde kriteriene i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Det kunne ikke alltid innfris avlastning i det omfanget som var ønsket av omsorgspersonene. Ikke alle som søkte utvidet avlastning fikk innvilget dette. Årsaker kunne være brukersammensetning, begrenset plass, bemanning med riktig kompetanse og kjennskap til brukeren. 6.3 Utfordringer Flere stengte enkeltdager i løpet av året gir begrensninger i forhold til brukertilpassede turnuser. Endringer generelt i brukergruppen gjør at det nå er et langt større sprik i funksjonsnivå enn tidligere. Dette medfører at det er et større behov for oppdeling av brukergruppen. Endringer i brukergruppen stiller krav om ny faglig kompetanse blant personalet. Knapphet på økonomiske ressurser er en utfordring i forhold til dette. Utfordrende å holde på godt kvalifiserte medarbeidere. Dette skyldes blant annet små stillinger fordi arbeidstiden i all hovedsak er på kveld og helg. Det gir lite stabilitet i personalgruppa, noe som igjen er uheldig for brukerne

47 Økning i søknader på hjemmeavlastning, gjør at det blir en større utfordring i å sikre gode nok tjenester, da hjemmeavlastere ofte er ufaglærte. Manglende dagtilbud i kommunen om tilsyn før og etter skoletid, har ført til at enheten delvis har gitt dagtilbud til 2 ungdommer store deler av Fra 2017 har enheten ansvar for dette, noe som vil gi et mer helhetlig tilbud til foreldrene

48 7 Tjenesteenhet barnevern Barneverntjenesten har 30,65 årsverk og 30 ansatte. Tjenesten er styrket med 3,7 årsverk gjennom statlige midler fra juni I dette ligger en stilling øremerket som leder for Barnevernvakt i Nord- Trøndelag, som Steinkjer kommune er vertskommune for. Tjenesten har pr i dag 4 stillingshjemler som er øremerket til tiltakskonsulenter som jobber aktivt inne i familier for å bistå med endringsprosesser. Tjenestene i enheten 2440 Barneverntjeneste. Her føres diverse administrative utgifter 2441 Akuttberedskap 2446 Tidlig forebygging 2511 Forebyggende tiltak i heimen 2514 Ettervern 2521 Institusjoner 2522 Fosterheim 2523 Beredskapsheim Barneverntjenesten mottok 209 meldinger om bekymring i 2016, 163 av disse meldingene resulterte i undersøkelse. Steinkjer kommune hadde 132 barn som mottok hjelpetiltak i hjemmet. 81 barn var plassert utenfor hjemmet. Av disse var 6 barn i institusjon og 75 i fosterhjem. Barneverntjenesten er delt inn i fagspesifikke team: Forebyggende barnevern Det er 2 ansatte som jobber med forebyggende aktiviteter opp mot skoler og barnehager i kommunen. De er faste kontaktpersoner og deltar i ulike tverrfaglige team. De er også faste medlemmer i henholdsvis ressursteam og forebyggende familieteam. Mottak/ undersøkelsesteam behandler alle nye bekymringsmeldinger og undersøker de sakene som besluttes å undersøkes i henhold til lovkrav. Tiltaksteam jobber med alle de sakene som det besluttes å sette i verk frivillige hjelpetiltak. Dette er tiltak som er begrunnet i barnets behov for hjelp og bistand, og består i alt fra råd og veiledning til besøkshjem. Omsorgsteam har som hovedoppgave å følge opp barn/ ungdom som bor i fosterhjem eller institusjon. 7.1 Mål Bidra til at barn og unge i Steinkjer kommune får trygge oppvekstsvilkår. Videreutvikle hjelpetiltak i hjemmet, med målsetting om å forebygge flyttinger i fosterhjem/ institusjon. Sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Øke andel av undersøkelser som ble behandlet i henhold til frist på 3 måneder, samt å overholde lovkrav i forhold til tilbakemelding til melder innen 3 uker etter endt undersøkelse

49 Øke dokumentasjonen på faglige vurderinger fra start til slutt. Snakke med barna/ ungdommen minst en gang i løpet av undersøkelsen, samt å ha en sluttsamtale der det er relevant. Forbedre arbeid med bekymringsmeldinger for at meldingene blir behandlet innen fristen. Hjelpe barna og familiene med tiltak i hjemmet, slik at barn og ungdom får nødvendig hjelp til rett tid. Overholde lovens krav i forhold til utarbeidelse av tiltaksplaner (barnets plan). Tiltakskonsulentene skal lage rapporter som ligger til grunn for evaluering av barnets plan. Omsorgsteamet skal følge opp barn som er under omsorg av Steinkjer kommune i henhold til lovkrav. Sette større fokus på å bygge relasjon mellom biologisk nettverk og barna som er plassert i fosterheim eller institusjon. Øke kompetansen i traumebasert omsorg. Utviklingssamarbeid på tvers av de ulike teamene i tjenesten. Hele tjenesten skal samarbeide med barnevernproffene og "Mitt Liv". Dette for å bli enda bedre til å ha barnets beste i fokus i alle fasene i jobbingen, samt å involvere barna mer i sin egen sak. Bruke metoden Familieråd, med fokus på at nettverk og familie kan bidra positivt i livet til barnet. Tett samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien og Buf-etat i "Akutten Nord-Trøndelag". 7.2 Måloppnåelse Samarbeidet med barnevernproffene og Mitt liv har gitt effekt, og de ansatte er mer opptatt av å involvere barna i sin egen sak i alle fasene i barnevernssaken. Barneverntjenesten har benyttet seg mer av familieråd i Kvaliteten på tjenesten når det gjelder Involvering og innflytelse, er blitt bedre, og barna og foreldrene har fått bedre mulighet til å medvirke. Barnevernet er ikke helt i "mål" på dette området, og det arbeides med å bli bedre. Det er innført rutine på at de som ber om innsyn i mappene sine, tilbys samtale om hvordan de har opplevd barneverntjenesten i Steinkjer. Dette for å få tilbakemeldinger om forbedringspotensial. "Akutten Nord-Trøndelag" har bidratt til et bedre samarbeid mellom instansene, og er videreutviklet til også å gjelde et poliklinisk tilbud for alle barn uansett alder. Dette tilbudet er unikt i Norge, og det vises til dette prosjektet i ulike sammenhenger. Antall nye meldinger til barnevernet ble noe høyere enn målsettingen i Antall tiltak utenfor heimen ble redusert, og antall saker med tiltak i heimen økte. Dette er i tråd med en ønsket utvikling. Behandlingstiden på undersøkelsene av bekymringsmeldingene er fortsatt ikke i mål, men vi kan vise til en positiv utvikling (se KOSTRA-figur under). Dette vil være et prioritert område i 2017 der vi skal fortsette å jobbe målrettet i forhold til å forbedre dette området

50 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Steinkjer 44,0 % 65,0 % 67,0 % 77,0 % Ringsaker 57,0 % 81,0 % 84,0 % 89,0 % Elverum 60,0 % 70,0 % 81,0 % 85,0 % Landet uten Oslo 73,0 % 78,0 % 82,0 % 85,0 % Kostragruppe 13 75,0 % 82,0 % 85,0 % 87,0 % I mars 2016 var avvikene i forhold til tilbakemelding til melder etter 3 uker etter endt undersøkelse lukket. Undersøkelsesteamet har også blitt bedre på løpende skriftlige faglige vurderinger underveis i undersøkelsen. Teamet har jobbet med å ha en sluttsamtale med alle barn etter endt undersøkelse, der det er relevant. Når det gjelder ordningen med mottaksansvarlig, så er dette blitt en rutine. Denne ordningen gjør at barneverntjenesten oppleves mer tilgjengelig for både familier og offentlige instanser. Det er vanskelig å måle hvor vidt barna og ungdommene har fått nødvendig hjelp til riktig tid. Det har heller ikke vært utført brukerundersøkelser i barneverntjenesten i 2016, men det er høy måloppnåelse når det gjelder barnets plan. Se KOSTRA-figur under. Produktivitet - Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Det er utarbeidet en mal for rapporter til tiltakskonsulentene. Det jobbes kontinuerlig med å bli enda bedre på innholdet i planer og evalueringer. Det har vært en del ustabilitet i forhold til ansatte i dette teamet. Det forventes at 2017 blir mer stabil, og at det vil være ressurser til å jobbe mer målrettet mot å videreutvikle tiltakskjeden. Tiltaksteamet har hatt fokus på tiltak for å styrke foreldreferdigheter med metoder som er kunnskapsbasert. KOSTRA-figuren under viser en økning i tiltak som styrker foreldreferdighetene. Her er det ønskelig med en videre økning i årene som kommer

51 Barn med tiltak for å styrke foreldreferdigheter per Steinkjer Ringsaker Elverum Omsorgsteamet jobber godt med å involvere biologisk familie. Flere barn har blitt tilbakeført til biologisk familie i Antallet barn under omsorg har gått ned, og det er en ønsket utvikling. Barn med omsorgstiltak i løpet av året Steinkjer Ringsaker Elverum Her viser KOSTRA at andelen barn med omsorgstiltak har gått ned de siste 2 årene. Dette er en ønsket utvikling som er i tråd med overordnet målsetting. 7.3 Utfordringer Utskiftinger i ansattegruppen. I 2016 har flere godt kvalifiserte ansatte med unik kompetanse sluttet. Det er utfordrende å rekruttere og beholde kompetansen i tjenesten. Barneverntjenesten er en krevende arbeidsplass, og det konkurreres i større grad med private aktører som tilbyr høyere lønn og bedre betingelser. Å beholde kompetente medarbeidere henger tett sammen med kvalitet i tjenesten. Behov for flere kunnskapsbaserte tiltak. Det er et økende behov for samarbeid omkring dette, både internt i kommunen, men også eksternt med andre barneverntjenester. Gode tiltak er avgjørende for at barneverntjenesten skal kunne utføre sitt mandat på en tilfredsstillende måte. Barnefattigdom og økende sosiale ulikheter. Det er krevende å jobbe med endring i disse familiene, og det fordrer god samordning med andre tjenester for at barn og familier skal få koordinerte tjenester og helhetlige tiltak. Ny barnevernlov vil med all sannsynlighet utfordre og ansvarliggjøre kommunen, på en annen måte en tidligere, når det gjelder forebygging

52 8 Tjenesteenhet integrering Steinkjer kommunale mottak og flyktningetjenesten ble slått sammen fra 2017 og er samlokalisert i Ogndalsveien 2. Tjenestene i enheten 2851 Asylmottak 2422 Koordinering/integrering flyktninger, inkl. tilskudd til Røde Kors 2750 Introduksjonsordningen 8.1 Steinkjer kommunale mottak Steinkjer kommunale mottak har 7,8 årsverk fordelt på 9 ansatte. I tillegg er det ansatt frivillighetskoordinator i 1 årsverk, som er finansiert av UDI med prosjektmidler. Mottaket ble opprettet med 150 plasser i juni 2016, og består i dag av 75 ordinære plasser og 75 plasser i integreringsmottak. Kommunen ble i 2016 sammen med 4 andre mottak på landsbasis valgt ut til å utarbeide en modell for integreringsmottak. Integreringsmottaket tilbyr fulltids pre-introduksjonsprogram til 75 av det kommunale mottakets 150 beboere. Ordinært mottak og integreringsmottak drives i tråd med inngåtte kontrakter og gjeldende rundskriv fra UDI. Tjenesten er ikke lov- og forskriftsregulert, bortsett fra generelt lovverk. Mottaksdrift defineres som helse- og sosialtjeneste Mål Mottaket skal sikre en trygg hverdag for asylsøkerne gjennom trygge boforhold og omgivelser, jevnlige husbesøk, samt god informasjon om det norske samfunnet. Mottaket skal sørge for beboernes deltakelse i den daglige driften via et fungerende Samarbeidsråd. Mottaket skal sikre en meningsfylt tilværelse gjennom et godt og variert aktivitetstilbud og informasjonsprogram. Mottaket skal sørge for at beboerne med avslag på sin asylsøknad får nok og rett informasjon om sine rettigheter og plikter ifm retur. Mottaket har spesielt fokus på sårbare grupper som barn, kvinner, eldre og unge asylsøkere Ordinært mottak Mottaket skal sikre at beboerne vet om og deltar i de aktivitetene som arrangeres av frivillige lag og organisasjoner. Mottaket skal sørge for beboermedvirkning og deltakelse i den daglige driften av mottaket for å motvirke passivitet og depresjoner blant beboerne Integreringsmottak (IM) IM skal utvikle og prøve ut modell for tidlig integrering mot arbeid i tråd med myndighetenes føringer i perioden IM skal bidra til tidlig kvalifisering til utdanning og arbeid. IM skal bidra til integrering via deltakelse i frivilligheten

53 IM skal sikre et helhetlig individuelt tilpasset løp for beboerne via norskopplæring, samfunnsopplæring, karriereveiledning, kartlegging og informasjonsprogram, sammen med Steinkjer voksenopplæring, Karrieresenteret i Nord-Trøndelag og NAV. IM skal sørge for god integrering og bosetting i samarbeidskommunene fra IM via helhetlige og samordna tjenester i mottak, skole og bosettingskommune Måloppnåelse Mottaket gjennomførte jevnlige husbesøk med boveiledning og individuelle samtaler med beboerne for å avdekke eventuelle uønskede hendelser. Mottaket har etablert et Samarbeidsråd bestående av representanter for beboerne og gjennomførte regelmessige møter. Mottaket har en tiltakskonsulent og frivillighetskoordinator som sørget for et variert aktivitetstilbud, gjorde dette kjent for beboerne, samt oppfordret til deltakelse. Sårbare grupper har hatt tett oppfølging av to sosialkonsulenter med individuelle samtaler og husbesøk. Mottaket har en returansvarlig som via informasjonsmøter og individuelle retursamtaler har sørget for at beboerne med avslag er godt informert om returalternativer. Inviterte frivillige organisasjoner inn i informasjonsprogrammet på ordinært mottak og oppfordret til deltagelse. Oppfordret beboerne med oppholdstillatelse til frivillig deltakelse i den daglige driften av mottaket som språkassistenter, vaktmesterassistenter og lignende, samt deltakelse i frivilligheten lokalt; eks. Steinkjerfestivalen, Vinterfesten, Tusenfryd Cafe, Hilmarfestivalen. Det ble inngått samarbeidsavtaler og gjennomført regelmessige samarbeidsmøter mellom de ulike partene i samarbeidet for integreringsmottaket. Det ble laget individuelle planer for alle beboerne etter kartlegging; disse oppdateres av alle partene i løpet av botiden på mottak og er beboernes eiendom som de tar med seg til bosettingskommunen. Frivilligheten var en del av pre-introprogrammet for integreringsmottaket Utfordringer Mottaket preges av hyppige ankomster og avreiser som krever tid og oppfølging fra personalgruppen. Det er derfor krevende å sikre kontinuitet i det daglige arbeidet, og sørge for at Samarbeidsrådet er i stand til å utføre sitt mandat. Det gis mye feil informasjon i transittmottak og andre mottak til asylsøkerne som kommer til integreringsmottaket. Mottaket må derfor bruke ekstra tid til å informere om rettigheter og plikter. 8.2 Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har 11,2 årsverk fordelt på 12 ansatte. Den har i dag 4 årsverk knyttet til programrådgiverfunksjonen. I løpet av 2017 vil man ha over 150 deltakere i introduksjonsprogram Mål Bosetting og oppfølging av flyktninger o Kommunen har vedtak om å bosette 75 flyktninger i 2016 og 75 i Tilby fulltids introduksjonsprogram til voksne etter Introduksjonsloven o Kvalifisere 80 % av deltakerne til arbeid eller til videre utdanning

54 Bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger mellom 15 og 18 år. Tett samarbeid med Steinkjer voksenopplæring og NAV Måloppnåelse Enslig mindreårige-team har jobbet tett med ungdommene. Tjenesten har hatt et nært samarbeid med Steinkjer voksenopplæring og NAV, noe som er forankret i en felles samarbeidsavtale. Dette samarbeidet er i utvikling. I 2016 ble 58 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet kvalifisert til arbeid eller utdanning. Flyktningetjenesten gjennomgikk i løpet av 2016 store endringer, samtidig med at antall bosatte hadde steget fra 42 i 2014 til 98 i I 2015 ble det bosatt 79 personer uten at det ble tilført nye ressurser til arbeidet i flyktningetjenesten. Mangel på nærledelse, struktur og tilstrekkelig bemanning er noen årsaker til at deltakere i introduksjonsprogrammet fikk mangelfull oppfølging. Samtidig som antall bosatte økte til nesten det dobbelte i 2015, ble det stilt store krav om økonomiske innsparinger for enheten. Enheten har ikke hatt mulighet til tett og kvalitativ god oppfølging av arbeidet med kvalifisering av nybosatte flyktninger. Resultatmål for 2016 var satt til 71 %, men endte opp med å bli på kun 58 %. Med bakgrunn i situasjonen i flyktningetjenesten for 2014/2015, var dette et forventet resultat. Av de deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2016, ble flesteparten bosatt i Det vil si de har hatt to år i introduksjonsprogram, levert av en tjeneste med store utfordringer som beskrevet ovenfor. Mange av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2016, var store deler av tiden i program uten tilbud om språk- eller arbeidspraksis. Det dårlige resultatet enheten presenterte for 2016 var av den grunn forventet Utfordringer Det har ikke vært tilstrekkelig oppfølging av deltakerne i introduksjonsprogrammet de siste årene fram mot Tjenesten ble tilført betydelige ressurser i løpet av 2016, og det skal fortsatt arbeides med omstilling og utvikling av tjenesten

55 9 Tjenesteenhet NAV Enheten har i alt 15,6 årsverk og 18 ansatte og i tillegg 4 prosjektstillinger hvorav 1 stilling til prosjektet «Ung i Aktivt Liv» og 3 stillinger til kompetansesenteret for gjeldsrådgivning. De kommunale tjenestene i enheten består av økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, ungdomsteam, kvalifiseringsprogrammet, oppfølging av brukere og vedtak om økonomisk sosial hjelp. Enheten har i 2016 opprettet Jobbhuset som er et interkommunalt samarbeid for å styrke oppfølging av ungdommer mellom år som står i fare for eller har falt fra skole. Kompetansesenter for gjeldsrådgivning er etablert som et prosjekt for å styrke gjeldsrådgivningstjenesten og bidra til at NAV- kontoret kan jobbe mer forebyggende mot brukerne med økonomiske utfordringer. Tjenestene i enheten 2420 Råd, veiledning, sosialt forebyggende arbeid 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 2760 Kvalifiseringsordningen 2810 Økonomisk sosialhjelp De langsiktige og overordnede føringene for NAV er: flere i arbeid bedre brukermøter økt kompetanse 9.1 Mål Økt innsats for å inkluderer utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Frigjøre tid til oppfølging ved bruk av digital kommunikasjon.. Gjennomføre lederutviklingsprogram. Styrke ferdigheten i veiledning og samhandling med brukeren. Utvikle veiledningskompetanse som gir brukeren innflytelse og synliggjør brukerens muligheter. Gjennomføre systematiske og representative forsøk med arbeidsmetoder og virkemidler. Styrke erfaringsdeling og læring. 9.2 Måloppnåelse Alle ansatte har fullført opplæringsprogrammet i Kompetanseplanen inkl lederutviklingsprogram. Økt overgang til arbeid for utsatte grupper. Gjennomsnittlig antall måneder sosialhjelp pr mottaker i 2016 var 4 mnd. Resultatet var omtrent på samme nivå som i 2015, og ble ikke ytterligere redusert pga en stor andel flyktninger som var vanskelig å integrere, samt en stor andel ungdommer som droppet ut av videregående skole. Alle ungdommer var i en eller annen form for aktivitet. Deltakere i kvalifiseringsprogrammet har økt og resultatet for 2016 er godt. Ca 80 % av deltakerne kom seg over i arbeid, utdanning og annen aktivitet/avklaring

56 Det ble inngått samarbeidsavtale mellom Voksenopplæringa, Flyktningetjenesten og NAV med mål om mer helhetlig oppfølging av bosatte flyktninger. Antall brukere ved NAV har økt, og det gjøres en kontinuerlig innsats for å øke overgangen til arbeid og aktivitet for brukerne. Det er satt i gang en rekke tiltak overfor de ulike brukerne for å få de over fra passiv støtte til aktivitet og et liv med verdighet. Antall brukere har økt samtidig som utbetaling pr bruker er redusert. Brukeroversikt pr. utgangen av 2. tertial : Det var totalt 15 færre brukere som fikk utbetalinger av økonomisk stønad i 2. tertial 2016 sammenlignet med 1. tertial. I ungdomsgruppa var det en reduksjon på 9 brukere med utbetalinger i samme periode. Dette må ses i sammenheng med at NAV etablerte Jobbhuset sommeren 2016, og at det har vært med og bidratt positivt. 9.3 Utfordringer Antall brukere ved NAV mellom år økte med 39 personer til totalt 304. Dette skyldes bl.a. høyere husleiepriser og 6 måneders depositum, samt lave statlige ytelser som ikke er tilstrekkelige til et forsvarlig livsopphold Brukerutvikling For både ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne er andelen beregnet med utgangspunkt i arbeidsstyrken (15-74 år) og for uføre er andelen beregnet med utgangspunkt i befolkningen 18 til 67 år. Arbeidsstyrken er fra 2015 (arbeidsstyrketallene er 1 år på etterskudd) og befolkningen er den målte befolkningen 1. januar 2016 i Steinkjer. Det er registrert 894 personer med nedsatt arbeidsevne i Dette utgjør 8,1 % av arbeidsstyrken (15-74 år) i Steinkjer. Vedlagt følger statistikk om ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne fordelt etter ulike kjennetegn. Statistikken gjelder for personer registrert ved NAV Steinkjer og omfatter siste oppdaterte tall (oktober 2016). Arbeidssøkere i Steinkjer pr oktober 2016: Ordinære arbeidssøkere (15-74 år) Antall Prosent av arbeidsstyrken (15-74 år) Helt ledige 221 2,0 % Delvis ledige 154 1,4 % Arbeidssøkere på tiltak 69 0,6 % Ordinære arbeidssøkere i alt 444 4,0 % Antall uføre i Steinkjer kommune pr oktober 2016: 33 56

57 Uføre (18-67 år) pr oktober 2016 Antall Prosent av befolkningen, respektive aldersgrupper (18-67 år) år 66 1,9 % år ,0 % år ,9 % Uføre i alt (18-67 år) ,9 % Hovedårsaken til at de under 30 år blir uføre er psykiske lidelser (omverdensanalysen, SSB) Økt bruk av helserelaterte ytelser. Selv om folkehelsen har holdt seg stabilt god, har det de siste 20 årene vært en klar dreining mot økt bruk av helseytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette kan skyldes økt medikalisering av sosiale og arbeidslivsrelaterte vansker for personer i gråsonen mellom arbeidsledighet og et helseproblem. Det har ikke vært påvist noen sikker økning i forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen som helhet, men blant ungdom og unge voksne (15 24 år) har forekomsten økt. I likhet med de fleste europeiske land, har Norge hatt økning i bruken av trygdeytelser som følge av psykiske lidelser. Dette kan skyldes at sykmeldende lege i større grad enn tidligere bruker psykiske diagnoser, større åpenhet om psykiske lidelser og større krav til psykisk helse i arbeidslivet. Det er sannsynlig at psykiske lidelser fortsatt vil øke som årsak til trygdebruk. Særlig blant unge er denne sykdomsgruppen helt dominerende. Trenden er også at stadig flere overlever alvorlig sykdom som hjertelidelser og kreft. Dette kan gi økt behov for graderte trygdeytelser. Andelen unge og unge voksne med vedvarende lavinntekt øker. Innvandrere er også sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. 14 prosent av unge voksne (18 34 år) har inntekt under EUs lavinntektsgrense, mens andelen eldre med lavinntekt synker. Den teknologiske utviklingen og globaliseringen kan gjøre det vanskeligere for utsatte grupper på arbeidsmarkedet, og vil trolig gi økte inntektsforskjeller framover. Selv om andelen av befolkningen med vedvarende lavinntekt har økt, har risikoen for fattigdom i form av materielle mangler blitt redusert de siste årene. Hovedstrategien for å bekjempe lavinntekt og fattigdom er å hjelpe flest mulig inn i betalt arbeid. Dersom vi ikke lykkes med å øke yrkesdeltakelsen til innvandrere generelt, vil forskjellene mellom innvandrere og resten av befolkningen vedvare

58 10 Tjenesteenhet mestring og oppfølging Enheten har 17,4 faste årsverk inkludert leder. Av disse er 10,26 årsverk fast ansatte arbeider med rus og psykiatri, og 6,14 årsverk arbeider ved Jæktsmedgata dagsenter. Andre eksterne samarbeidspartnere finansierer 5,75 årsverk i prosjekt. Totalt er det 28 ansatte ved enheten. Av årsverk brukt på psykisk helse og rusarbeid, utgjør årsverkene i rus- og psykiatritjenesten cirka 28 % av disse. Da er tjenestens prosjektfinansierte årsverk tatt med i beregningen. Uten prosjektene utgjør tjenestens andel bare 13 % (Kommunalt psykisk helse og rusarbeid, Sintef ). Tjenestene i enheten 2341 Dagtilbud psykisk/fysisk funksjonshemming 2413 Psykiatri inkl. psykiatriske sykepleiere 2414 Dagtilbud psykiatri, Leiret verksted 2430 Tilbud til personer med rusproblemer (Rustjenesten) 2732 Lia (Kvalifisering/rehabilitering) Enhetens arbeidsområder kan grovt deles inn i to hovedområder. Rus og Psykiatri (ROP) Dagtilbud for funksjonshemmede 10.1 Mål for tjenestene Enhetens tjenester jobber alle mot følgende mål: Bidra til en mer meningsfull hverdag hos brukerne. Fremme mestringsfølelse gjennom deltakelse og tilpassede arbeidsoppgaver, og bidra til en større sosial inkludering hos brukerne. Holde seg faglig oppdatert. Ha brukeren og brukermedvirkning i fokus. Jobbe tverrfaglig for å sikre samhandling, helhetlige og koordinerte tjenester Psykiatri Enheten har ulike tilbud for denne brukergruppen: Leiret verksted, veiledningssamtaler og prosjektet Rask Psykisk Helsehjelp. Tjenesten (se tabell) er delvis prosjektfinansiert. Enhetens årsverk, psykiatri Type/Område Støttesamtaler Oppsøkende tjeneste Lavterskel, Rask Psykisk Dagtilbud helsehjelp Faste årsverk 2,5 0,30* 1** Prosj RPH (6036) 1,75 *Oppsøkende tjeneste på 0,30 årsverk er for personer som trenger hjemmeavtaler i alderen år ** Fordelt på to 50 % stillinger 10.3 Psykiatritjenester Psykiatritjenesten er et tilbud for personer over 18 år og opp til pensjonsalder, og til ungdom mellom 12 og 18 år med behov for oppfølging etter 2. linjebehandling i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og avdeling for rus og avhengighet (ARA). Psykiatritjenesten har tett samarbeid med 35 58

59 spesialisthelsetjenesten og fastlegene for brukere med alvorlige lidelser og behov for langvarig oppfølging. Flere av disse brukerne kan ha tilbud over flere år. Tjenesten mottar henvisninger fra ulike instanser og det kom 139 nye henvendelser i Flest henvendelser kommer fra fastlegene (41 %), Psykiatrisk avdeling (14 %) og Rask psykisk Helsehjelp (10 %). Prosjektet Rask Psykisk Helsehjelp (prosj nr. 6036) tar seg av de med lettere lidelser. Prosjektet går fra 2016 til 2018 og det prioriteres å jobbe for at det videreføres i kommunal regi. Det tilbys dagtilbud på Leiret verksted for mennesker med lavt funksjonsnivå og store sosiale utfordringer. Leiret verksted har til enhver tid mellom brukere. De fleste blir henvist fra psykiatritjenesten, fire av fem nye brukere i 2016 ble henvist fra psykiatritjenesten Mål Psykiatritjenesten o Skal jobbe for å åpne for flere unge under 18 år. o Finne bedre metoder for samhandling med de øvrige tiltakene i tjenesteenheten, og da spesielt med rustjenesten og Rask Psykisk Helsehjelp. o Videreføre satsningen på kognitiv terapi. o Sette flere i stand til å mestre hverdagen uten videre oppfølging (øke antall saker som avsluttes). Dagtilbud Leiret verksted o Faglig kompetanseheving med vekt på fysisk aktivitet og psykisk helse, o Øke den enkeltes sosiale mestringsevne Måloppnåelse Psykiatritjenesten 19 brukere har hatt tilbud fra Oppsøkende tjeneste i Den ordinære tjenesten hadde 149 brukere i Av disse var 120 brukere fra psykiatritjenesten og 29 brukere fra oppsøkende tjeneste for rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP). Med Leiret verksted og Rask Psykisk Helsehjelp har Rus- og psykiatritjenesten gitt hjelp til 284 personer i Av disse hadde 141 personer tyngre psykiske problemer, jamfør Brukerplan Tjenestens dekning er bra. Har tatt inn flere antall yngre brukere i 2016, og vil åpne opp for dette videre framover. Etablerte regelmessige personalmøter i hele psykiatritjenesten, inkludert leder og prosjektansatte Måloppnåelse Leiret verksted Klarte å opprettholde åpningstider 3 dager i uken ved Leiret verksted. Etablerte godt tverrfaglig samarbeid om behandling og oppfølging inkl HNT. Leiret har fått flere nye brukere i inneværende år, spredning i alder og nye arbeidsoppgaver gjennom samarbeid med Jæktsmedgata dagsenter Utfordringer Skjerme Leiret verksted for ytterligere nedskjæringer. Videreutvikle dagtilbudet i samarbeid med psykiatritjenesten og Rehabilitering og kvalifisering

60 Psykiatritjenesten har samhandlingsutfordringer både med prosjekt Rask Psykisk Helsehjelp og med Rustjenesten. Det skal blant annet jobbes med samlokalisering i Klargjøring og etablering av gode rutiner for ansvarsområder vil også bli prioritert i Rustjenesten Rustjenesten har siden mai 2015 bestått av et lavterskeltiltak og et rehabiliteringstiltak. Lavterskelarbeidet har fokus på hverdagsmestring og skadereduksjon. Rehabiliteringstiltaket har fokus på miljøterapi, veiledning, arbeidstrening og rusfrihet. En viktig del av arbeidet Rustjenesten driver er rehabilitering. Tjenesten bruker 3,66 årsverk i tiltaket Rehabilitering og Kvalifisering. Tiltaket er delvis driftsfinansiert av spesialisthelsetjenesten gjennom Rusbehandling Midt-Norge. Det er til enhver tid plass til 25 brukere. Rehabiliteringstiltaket består blant annet av en arbeidstreningsarena som drifter kommunens hjelpemiddeldistribusjon. Enheten har opparbeidet seg god erfaring i å distribuere hjelpemidler til kommunens innbyggere. Rustjenestens funksjoner 2430 og 2732 er organisert på følgende måte: Type/Område Oppfølgende tjeneste, rus Ambulerende team, Rus Oppsøkende team, ROP Helsestasjon Rus, Felten Bo-veiledning kommunale bygg Faste årsverk 2 0,8 3,66 Prosjekter 2 1 Annen ekstern 1 finansiering Rehabilitering og kvalifisering, ROP Mål - Lavterskel Drive Felten, med blant annet logistikk, transport og medisinering, støttesamtaler, veiledning og oppfølging. Drive helsestasjonen Rus med samtaler og veiledning, LAR, urinprøver, matservering/utdeling av mat, vaksinasjoner, sårbehandling og brukerutstyr. Kompetanseheving på motiverende intervju (MI) og andre aktuelle metoder Mer aktiv bruk av EuropAsi; et kartleggingsverktøy konstruert for utredningsformål for behandlingsplanlegging. Gode samarbeidsløsninger med psykiatritjenesten om brukere. Opprettholde/utvide dagens åpningstider Måloppnåelse Lavterskel Felten hadde åpent tre dager i uken, men tjenesten tilbød medisinering hver dag, samt at hjemmetjenesten ga denne servicen i helger og på helligdager. Helsestasjon Rus hadde 66 faste brukere i 2016, og i tillegg noen som ikke var faste brukere av Felten. Brukerplan 2016 viste at det var 131 personer som mottok kommunale tjenester på grunn av rusutfordringer Utfordringer Lavterskel Tjenesten er lokalisert med tre ulike adresser. Dette er uheldig både faglig og ikke minst mht samarbeid mellom de ulike tiltakene

61 Nærledelse blir vanskelig når tjenesten er spredt. Store prosjekter går mot slutten, og det er usikkert om enheten kan videreføre viktige tiltak. Bli bedre på tverrfaglig samarbeid Mål Rehabilitering og kvalifisering rus og psykiatri Bidra til at deltakere kommer seg inn i ordinært arbeidsliv. Opprettholde viktige treningsarenaer som hjelpemiddellageret. Effektivisere og sette bort tjenester som enheten ikke lenger kan drifte. Utvikle godt samarbeid med blant andre STAS AS, Jobbhuset, BUA, frivilligheten m.fl Måloppnåelse Rehabilitering og kvalifisering, rus og psykiatri Styrket samarbeid og samhandling med psykiatri. Etablerte faste treffpunkt med samarbeidspartnere internt i kommunen. Økt samarbeidet med STAS AS ble etablert og skal videreutvikles i Utfordringer Rehabilitering og kvalifisering, rus og psykiatri Usikkerhet rundt framtidig organisering og funksjon. Det må vurderes videreføring av prosjekter. Det kommunale sysselsettingstiltaket er flyttet tilbake til NAV og tjenesten må dermed endre arbeidstreningsområder Jæktsmedgata dagsenter Dagsenterets målgruppe er personer med nedsatt funksjonsevne i alderen år. De må være ferdige med videregående utdanning og være varig uføre. Dagsenteret har i 2016 hatt 32 brukere drevet av en ansattgruppe på 6,14 årsverk. Hovedmålet med Jæktsmedgata dagsenter er habilitering gjennom tilrettelagte og tilpassede arbeidsoppgaver. Det er et tett og utstrakt samarbeid mellom de ulike tjenestene og tilbudene i Mestring og oppfølging. Dette gjelder særlig arbeids- og aktivitetstilbudene som er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne tilby brukerne varierte, meningsfulle og individuelt tilpassede oppgaver Mål Omorganisere tiltaket i samarbeid med samarbeidspartnere slik at tilbudet kan utvides og fange opp flere brukere. Bli bedre til å jobbe tverrfaglig. Øke faglig kompetanse hos ansatte Måloppnåelse Ga et godt tilbud for brukerne som trengte et sysselsettingstilbud og en plass å være. Ga tilbud for 2 nye ungdommer som kom fra videregående skole. Hadde regelmessige møter med samarbeidspartnere, eks videregående skole og omsorgsavdelingen. 82 % av de som meldte behov, fikk tilbud ved dagsenteret. Dette var et bedre resultat enn forventet.. Det ble senere registrert ytterligere behov for dagtilbud for elever som avslutter i videregående skole i Utfordringer Jæktsmedgata dagsenter har i løpet av 2016 sett en stadig større pågang av yngre brukere som står uten aktivitet etter endt videregående skolegang. Dagsenterets store utfordring er at dekningsgraden 38 61

62 er for liten. Både for de som blir ferdige på videregående skole og de som er i boligene uten dagtilbud, samt foreldre som ikke kan stå i arbeid. Utfordringsbildet kan illustreres slik: Antall Type bolig Har aktivitetstilbud Har ikke aktivitetstilbud 66 Omsorgsbolig med heldøgnsomsorg Omsorgsbolig 3 3 Egen bolig 3 3 Bor hjemme hos foreldre 3 11 Meldt behov fra vår/høst

63 11 Tjenesteenhet Legevakt og legetjenester Legevakta har 12,83 årsverk og 24 ansatte. Tjenesteenheten omfatter; interkommunal legevakt med kommunene Snåsa og Verran, psykososialt støtteteam, fastleger, offentlig legearbeid, turnusleger og kreftsykepleietjeneste. Tjenestene i enheten 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering 2411 Allmennpraktiserende leger 2412 Legevakt 2416 Kreftsykepleier 11.1 Mål for tjenestene Innbyggerne skal gis gode legetjenester og legevakt og kreftsykepleiertjenester av høy kvalitet og medmenneskelig omsorg God tilgjengelighet til fastleger 5 åpne fastlegehjemler. Yte øyeblikkelig hjelp til befolkningen i tråd med akuttmedisinforskriften. God informasjon til brukere og god service. Samarbeid/samhandling med andre enheter, DMS, helseforetak, politi, brann, AMB og samarbeidskommuner. Brukerundersøkelse hvert 2. år. Bruk av frisklivsresepter jf målstyringsskjemaet Måloppnåelse Tjenesteenheten administrerte 20 avtaler med privatpraktiserende leger og 2 fastlønnede leger. Mål om 10 % bruk av frisklivsresepter ble ikke nådd, sannsynligvis på grunn av for lite informasjon og fokus på dette i fastlegekollegiet. Enheten stimulerte til utviklingsarbeid gjennom tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Det har ikke vært tilgjengelige ressurser og rammer for å gjennomføre brukerundersøkelser hvert 2. år. Enhet legevakt og legetjenester fikk 3 tilsynssaker fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2016, på grunn av klager. Legetjenester (legekontor) har fått 2 klager og 2 avvik i 2016, mens legevakta har fått 4 klager og 4 avvik fra Helse Nord-Trøndelag. Sett i sammenheng med antall henvendelser er ikke dette mye, men rutiner er gjennomgått og evaluert i helse personalgruppen Evaluering kompetanseplan 2016 viste 85,7 % på tiltak som er gjennomført, 14,3 % delvis og 0 % på ikke gjennomført. Gjentatt opplæring i nytt nødnett for sykepleiere og ICC'ene, da oppstarts dato for nytt nød nett ble utsatt fra desember 2015 til mai

64 Samarbeidsmøtene mellom legevakten og ambulansetjenesten, og mellom legevaktssentralene i Nord-Trøndelag og AMK, og mellom legekontorene i Steinkjer, Snåsa og Verran ble videreført. Innvilget søknader om tilskudd til oppfølging av akuttmedisinforskrift på til sammen kr ,-. Lavt sykefravær og høy score på medarbeiderkartlegginga indikerte at ansatte trives og mestrer jobben, som gir kvalitet og medmenneskelig omsorg til pasienter Utfordringer Det har vært vanskelig å rekruttere og beholde fastleger i ledige hjemler. Kostnader til fastlønnede leger og forventet økte salgsinntekter har vært en utfordring for enheten. Kostnader ved bruk av vikarbyrå har også gitt enheten økonomiske utfordringer Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad av leger er under gjennomsnittet for KOSTRA- gruppe 13, men har siden 2013 økt med 4 fastlegehjemler. Det betyr at innbyggerne har mulighet til å bytte fastlege, i tråd med lovverket. Registrert aktivitet ved legevakta perioden Steinkjer Pasienter Telefoner På døra Sykebesøk Ambulanse (inkl. Snåsa og Verran) Det har vært en økning i antall pasienter, antall telefonhenvendelser og ambulanseoppdrag fra , mens antall sykebesøk har gått ned

65 12 Tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering Tjenesteenheten har 26 årsverk og 43 ansatte, og består av sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logoped, tilsynslege, kokk, assistenter, aktivitører og pedagogisk personale. Fra årsskiftet ble enheten styrket med aktivitørtjenesten, støtte- og fritidskontaktordningen og aktivitetssenteret som ble flyttet fra avdeling for samfunnsutvikling. 9 privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale er i tillegg tilknyttet enheten. Tjenesten har sin base ved Egge Helsetun. Tjenestene i enheten 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering (inklusive privatpraktiserende fysioterapeuter) 2411 Allmennpraktiserende leger 2342 Aktivitetssenteret, samfunnshuset 2421 Støttekontakt voksne 2344 Støttekontakt 2530 Pleie/Omsorg/hjelp og re-/habilitering i institusjon Mattjeneste 12.1 Mål for tjenestene Gi personer med funksjonsproblemer i Steinkjer kommune mulighet til å oppnå best mulig funksjonsevne, selvstendighet og samfunnsdeltagelse. Gode overføringer fra sengepost og til heimen eller annen kommunal tjeneste. God kvalitet i all pasientoppfølging og journalføring. Prosedyrer og standarder oppdateres årlig. Bidra til at innbyggere i yrkesaktiv alder er i jobb eller kommer raskt tilbake i jobb etter sykdom Dagrehabiliteringstjenesten Måloppnåelse Brukerundersøkelse fra 2016 for deltagere i dagrehabiliteringsgrupper

66 Figuren forteller hvor fornøyd deltakerne er med ulike deler av tilbudet: Alle deltagerne var svært fornøyd eller fornøyd med alle delene av tjenestetilbudet. Ingen var misfornøyde. Mellom 4000 og 5000 personer var i kontakt med enheten i løpet av et år. En forskningsbasert evaluering av oppnådd funksjonsbedring hos en gruppe dagrehabiliteringspasienter viste at cirka halvparten halverte behovet for hjemmesykepleie i løpet av perioden. Helsebarometeret viste også at 67 % av deltagerne opplevde sin helse som merkbart bedre fra oppstart til 10 uker, 6 mndr. og 1 år etter oppstart Døgnrehabilitering De aller fleste pasientene kommer enten fra sykehus eller DMS til døgnrehabilitering. Kort liggetid på sykehus fører til at pasientene ofte er syke og trenger tett oppfølging. Gjennomsnittsalderen er 77 år, og 1/3 er kvinner. Gjennomsnittlig liggetid er 3-4 uker Måloppnåelse 43 66

67 78 % ble skrevet ut til hjemmet i Dette er et godt resultat med tanke på lavt funksjonsnivå og stort pleiebehov til pasientene ved innleggelse. Det var ca 94 % belegg i sengeposten i Det anses for å være en svært høy beleggsprosent, og indikerer effektiv bruk av sengekapasiteten Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere Steinkjer 7,6 7,7 7,7 7,9 Ringsaker 10,8 10,9 9,5 9,5 Elverum 8,6 8,5 8,8 9,9 Landet utenom 8,9 9,0 9,1 9,1 Oslo Kostragruppe 13 8,6 8,7 8,7 8,7 Total fysioterapiressurs i kommunen ligger under sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Årsak til at tallet er noe høyere i 2016 enn i 2015, er at nyansatt kreftkoordinator ved DMS er fysioterapeut. Det er ventetid på 2-3 uker for å få fysioterapitime til oppfølging. For ergoterapi er det 2-3 måneder ventetid, noe som fører til klager fra brukere, pårørende og samarbeidspartnere Årsverk til rehabilitering pr innbyggere Steinkjer 8,8 8,4 8,9 8,9 Ringsaker 12,3 12,7 11,9 12,1 Elverum 9,3 10,0 7,7 10,2 Landet utenom 11,5 11,8, 12,2 12,5 Oslo Kostragruppe 13 11,2 11,3 11,7 11,9 Årsverk i rehabilitering ligger under sammenlignbare kommuner, Kostragruppe 13 og landet for øvrig Måloppnåelse Alle som fylte 80 år i 2016 fikk tilbud om forebyggende hjemmebesøk (som ikke har omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester fra før) Gjennomført kompetanseplan: Delvis 50 % / Helt 42 % Inkludert Støtte-fritid- og aktivitørtjenesten i enheten. Det gjennomføres samarbeidsmøter og skrives tverrfaglig rapport på alle inneliggende pasienter. Opprettet partssammensatt arbeidsgruppe med fagkoordinatorer, tillitsvalgt og verneombud

68 Velfungerende Dag- og døgnrehabiliteringsenhet- ingen avvik eller merknader ved tilsyn fra Fylkesmannen. Aktivitører ved aktivitetssenteret og eldresenter har dagtilbud til hjemmeboende personer i tillegg 29 timer aktivitetstilbud ved Skjeftejordet pr uke. Kjøkkentjenesten la til rette for tilpassede tider for måltider først ved rehabilitering sengepost og etter hvert ved hele institusjonen. Dette har gitt en bedre hverdag for pasienter ved helsetunet Utfordringer Det er en utfordring å ha nok tid til kjerneoppgavene i enheten med stadig nye krav og tilleggsoppgaver. Det fører til lang ventetid. Eksempel på nye oppgaver er: o Overføring av oppgaver fra 2. til 1.linjetjenesten. o Hukommelsesteam mange yngre demente som har krav på tilrettelagte aktiviteter. o Hverdagsrehabilitering og økt behov for fysioterapeuter. o Velferdsteknologi og økt behov for ergoterapeuter. o Boligteam, ALS team, MS team som utgjør nye oppgaver og krever strengere prioriteringer fra fagtjenestene i enheten. o Koordinator rolle IP, ansvarsgrupper som krever tid til oppfølging og dokumentasjon, rapportskriving. o Ressurssenter 65+ trimmen med behov for fysioterapeuter som veiledere. o Syn/hørselskontakt hvor vi har lang ventetid med små ressurser. o Større krav til dokumentasjon. Flere IT-oppgaver > Sampro, Profil, EQS og ephorte. Nye pasientgrupper med sammensatte psykosomatiske plager som trenger lengre tid ved oppfølging. Flere eldre bor hjemme, noe som fører til behov for mer kartlegginger, tilrettelegging, trening og oppfølging i hjemmet av ergo- og fysioterapeuter, inklusive dagaktiviteter i distriktssentra

69 13 Tjenesteenhet DMS Inn-Trøndelag DMS Inn-Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer, HMN og HNT. Det er etablert 16 sengeplasser og 6 dialyseplasser, røntgen og poliklinikk ved senteret. 10 av sengene er intermediære senger for pasienter innlagt fra sykehuset. Fire senger er interkommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) for somatikk, rus og psykiatri. Steinkjer kommune har to kommunale senger, primært benyttet til lindrende behandling. Det er 36 ansatte ved senteret som fordeler seg på 5 leger, 2 fysioterapeuter, 30 sykepleiere/spesialsykepleiere og en leder. Samlet er det 24,11 årsverk inkl. ett legeårsverk. Det kjøpes farmasøyttjeneste ved Sykehus Apoteket. Enheten har etablert et poliklinisk fysioterapitilbud til hjemmeboende kreftpasienter i regionen som er inkludert i totalt 40 % kreftkoordinatortjeneste til samarbeidskommunene. På vegne av sykehuset utføres det av sykepleiere ved DMS en økende aktivitet på dagbehandling i sengeposten. Tjenesten i enheten 2900 Interkommunale samarbeid 13.1 Strategi Videreutvikle fagkompetansen til ansatte for å kunne møte nåværende og fremtidige utfordringer, jfr kompetanseplanen Rekruttere ansatte med riktig kompetanse for å kunne ivareta oppgavene på en kvalitativ god måte Mål Medisinsk behandling i tråd med Helseforetakets prosedyrer og standarder. Fokus på mobilisering av pasientene i behandlingsperioden. Bidra til å skape gode overføringer fra DMS til heimen eller kommunal institusjon. Lindrende behandling i livets sluttfase. God oppfølging innenfor kreftområdet. Pasient- og pårørendeinvolvering. Sikre god journalføring uten nedetid. Fag- og utviklingsarbeid er satt i system: Ukentlig videoført internundervisning med Helseforetaket. EQS prosedyrer og standarder oppdateres årlig og brukes av ansatte i deres daglige arbeid. Månedlig refleksjonsgruppe med prosten. Fokus på etiske dilemmaer i sengeposten. 2 møter i året med tildelingskontorene i kommunene. Ukentlig gjennomgang av medisinkurver av klinisk farmasøyt Måloppnåelse Pasient- og pårørendeinvolveringen ble ivaretatt daglig i samhandling med ansatte, og i videre forbedring av tjenestetilbudet. Brukerrepresentasjon i folkevalgt nemnd

70 Gjennom innføring av system X (nytt journalsystem) ble pasientsikkerheten bedre ivaretatt. Avviksmeldinger: Det ble registrert 5 eksterne og 4 interne avvik i Alle registrerte avvik er lukket, men det har vært en underrapportering av avvik i 2016 grunnet manglende IKT-verktøy. Dette er nå rettet opp, og det registreres en høyere frekvens av avviksmeldinger. Avviksrutiner skal være i fokus i Det ble ikke registrert klager på tjenestetilbudet ved DMS i 2016 Alle ansatte har gjennomgått det årlige obligatoriske opplæringsprogrammet vedrørende temaene hjerte/lunge redning, forflytningsteknikk, smittevern og brannvern. Det ble satset på kontinuerlig utviklingsarbeid for å sikre en god tjeneste. Beleggsprosenten på intermediærsengene og KAD-sengene varierte fra måned til måned. Helseforetaket sine krav knyttet til bruken av intermediærsengene ved DMS ble innfridd. Belegg på 82,3 % og liggetid på 6 døgn var innenfor HNT sine forventninger. Det har vært innlagt 13 flere intermediære pasienter, men beleggsprosent og liggetid var redusert. Lavt antall ferdigbehandlede døgn ved sengeposten. Hospiteringsordningen ble videreført. Gjennomsnittsalderen for intermediær pasienten gikk ned fra 76 til 74 år. Gjennomsnittsalderen for KAD pasienten gikk ned fra 79 til 77 år. Samlokalisering av intermediære senger og KAD-senger ga mulighet for fleksibel bruk av tilgjengelig sengeressurs. Denne fleksibiliteten har vært en årsak til den høye beleggsprosenten på intermediær sengene enkelte måneder. Den polikliniske aktiviteten i sengeposten økte med 100 behandlinger det siste året. Implementering av interkommunal kreftkoordinatorfunksjon i DMS Inn-Trøndelag, og dette har gitt gode resultater. Ny aktivitet med treningsgrupper og nytt tilbud om poliklinisk fysioterapi for kreftpasienter. 6 ansatte behersket V-scan (håndholdt ultralyd). Et diagnostisk verktøy til bruk for å følge med utvikling av væske i lunge og hjerteposen, samt om pasienten er uttørret. Kostratall rapporteres ikke, da det ikke etterspørres dokumentasjon på aktivitet ved DMS Driftstall Driftstall for intermediær sengepost og ØDH (ø-hjelpsenger) Intermediær (10 senger) ØDH (4 senger) Beleggsprosent 84,5 % 93,7 % 82,3 % 47 % 52,2 % 50,5 % Liggetid 7 døgn 7 døgn 6 døgn 4 døgn 4 døgn 4 døgn Antall innelagte pasienter 495 pasienter 464 pasienter 477 pasienter 178 pasienter 189 pasienter 169 pasienter Belegget ved intermediærsengene har vært ganske stabilt i de tre årene. Gjennomstrømmingen av pasienter har økt det siste året. Kapasiteten ved ø-hjelpsplassene er ikke utnyttet maksimalt, men 47 70

71 man antar at dette vil endres etter hvert som fastlegene/legevaktslegene får kjennskap til tilbudet og blir trygg på kvaliteten i tjenesten. Poliklinikk i sengeposten behandlinger 150 behandlinger 306 behandlinger 407 behandlinger Takstskjema for utført poliklinisk behandling for HNT sendes sykehuset. Inntekter for poliklinikken tilfaller HNT. Utstyr og medikamenter belastes DMS Inn-Trøndelag sitt regnskap. Arbeidstimer refunderes av HNT. Sykepleier journalfører behandlingen i Doculive (sykehusets journalsystem). Reinnl. planlagt 2% Reinnl. ø-hjelp Rehab 5% 8% Omsorgsb. m/hj.tj. Korttids 5% 15% Utskrevet til Annet 0% Mors 5% Heimen 35% Heimen m/hj.tj 25% For alle kommunene samlet ser vi at 65 % av pasientene ble utskrevet til bosted (hjemmet med eller uten hjemmetjeneste og omsorgsbolig) med små variasjoner fra år til år. 2 % er planlagt re-innlagt i sykehus, og 5 % er re-innlagt på øyeblikkelig hjelp på sykehus. 5 % mors (død). 8 % legges inn til rehabilitering og i hovedsak Steinkjer, og 15 % legges inn på korttidsplass. Dette viser en god helsegevinst ved bruk av DMS Inn-Trøndelag. Beleggstall Intermediære pasienter 420 (16 senger) KAD-pasienter (ø-hjelpsplasser) 2011* 2012** 2013*** 2014**** ( 16 (16/12 (12/10 (10 senger) senger) senger) senger) 80 (0/4 senger) 178 ( 4 senger) 189 (4 senger) 477 (10 senger) 169 (4 senger) Totalt antall pasienter * Oppstart med 16 intermediære senger 31. januar ** 16 intermediære senger i *** Reduksjon til 12 intermediære senger og etablering av 4 KAD-senger (ø-hjelpsenger) fra juni **** Reduksjon til 10 intermediære senger og etablering av 2 kommunale korttidsplasser for Steinkjer kommune fra juni Pasienter innlagt i de to kommunale korttidssengene er ikke med i tallmaterialet

72 13.4 Utfordringer Sikre en framtidig avtale med Helse Nord-Trøndelag og samarbeidskommunene om videre drift av DMS Inn-Trøndelag. - Sykehusene i Nord-Trøndelag benyttet DMS Inn-Trøndelag ulikt. Sykehuset Namsos har tidligere benyttet DMS i mindre grad, men etterspørselen har økt litt de to siste årene. - Sykehuset Levanger skrev ut flere Steinkjerpasienter til DMS enn fra de resterende samarbeidskommunene, sett i forhold til folketall. - Det var stor ulikhet mellom kommunene i bruken av KAD-senger (ø-hjelpsenger)

73 14 Tverrfaglig samarbeid 14.1 Koordinerende enhet En viktig forutsetning for et godt habiliterings og rehabiliteringstilbud er koordinering og samarbeid. Koordinerende enhet er et lovpålagt ansvar for samordning av tjenester, og skal sikre dette for innbyggere med langvarige, sammensatte behov. Kommunens koordinerende enhet spiller en viktig rolle for å lage systemer og prosedyrer for tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, og sikrer at tjenesteyterne har tilstrekkelig kompetanse til regelverket Måloppnåelse Samordna og helhetlige tjenester til innbyggere med langvarige og sammensatte behov. Gode strukturer for samhandling i Avdelingsforum og Koordinatorforum, samt med brukerrepresentanter og eksterne samarbeidspartnere. Årlig opplæring, for nye og for erfarne koordinatorer. Gode prosedyrer for utøvelse av tverrfaglig samhandling både for barn, ungdom og voksne. Utprøving av familieplan med gode resultater. 105 iverksatte individuelle planer (IP) i 2016 er bedre enn målsetting. Det arbeides videre i Koordinerende enhet for å kvalitetssikre dette tjenesteområdet på tvers av sektorer. 74 koordinatorer for IP er en reduksjon fra året før. I SAMPRO registreres ikke koordinatorer for ansvarsgrupper som tidligere, og da kan ikke koordinatoraktivteten sammenlignes med tidligere år. Enkelte koordinatorer hadde ansvar for inntil 8 individuelle planer i Det opplevdes å være i meste laget. Måloppnåelse for koordinerende enhet har likevel ikke vært god nok på noen områder. Dette skyldes: Det trengs mer tid, ressurs og kompetanse til koordinatorfunksjonen. Flere må kunne være koordinator. Ny registrering i fagprogrammet SAMPRO viser ikke antall ansvarsgrupper og skiller ikke mellom aldersgrupper i individuelle planer og koordinatoroppgaver, som tidligere rapportert via manuell registrering

74 15 Innovasjon og utviklingsarbeid Helseavdelingen deltar aktivt i kunnskapsoppbygging og forskning gjennom strategisk prosjektsamarbeid for å møte framtidas utfordringer. Målet med disse prosjektene er at innbyggerne skal få effektive tjenester av god kvalitet Barn og unge Familieplan Koordinatoropplæring Gymlab. Fysio-og ergo barn og unge er ansvarlig for Gymlab-prosjektet i ungdomsskole og videregående skole, som har avdekket behov for en skolefysioterapeut som jobber helsefremmende og forebyggende Mestringsteknologi for unge med sammensatte behov Jobbhuset (15-25 år) 15.2 Voksne og eldre Friskliv Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering Rask psykisk helsehjelp Oppsøkende ambulant team Kompetansesenter for økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving Samhandlingsprosjekt for å sikre helhetlig tjenestetilbud Koordinatoropplæring Brukerplankartlegging Dagaktivitetstilbud for demente Styrket kompetanse og tjenestetilbud innenfor nevrologifeltet Flyktningtjenesten samarbeider med Nord-Trøndelag idrettskrets i prosjekt "Sprek bosetting"

75 16 Målstyring, personalressurser og økonomi 16.1 Målstyring Mål SAMFUNN/BRUKERE Tydelig helsefremmende og forebyggende innsats God samhandling rundt innbyggerne med sammensatte behov Fokus på å bygge opp innbyggerens kapasitet til selv å løse utfordringene gjennom arbeid og aktivitet Integrering av flyktninger Indikator Resultat 2015 Resultatmål Ambisjonsnivå Mål 2016 Resultat 2016 Nyfødte som mottar tilbud om hjemmebesøk fra 86 % 90 % 96 % helsestasjonen minst en gang Skolehelsetjenesten skal øke sitt nærvær i barneskolene. Antall barn pr. årsverk Oppfølging av overvektige 4 åringer og 3. og % 70 % 80 % klassinger Skolehelsetjenesten skal øke sitt nærvær i videregående skole. Antall barn pr årsverk Tilbud om forebyggende hjemmebesøk til alle som fyller 80 år 90 % 100 % 100 % Rehabilitering døgnopphold; prosentandel 70 % 80 % 78 % utskriving til heimen Antall saker til forebyggende familieteam Antall ansvarsgrupper år Antall ansvarsgrupper - voksne Antall aktive familieplaner Individuelle planer (IP) 0-18 år Individuelle planer (IP) Antall koordinatorer Antall nye meldinger til barnevernet Andel saker med tiltak i heimen Andel saker med tiltak utenfor heimen Gjennomsnittlig antall måneder med økonomisk sosialhjelp Antall brukere som mottar økonomisk sosialhjelp år Andel sykmeldte som skal få tilbud om frisklivresept 4 mnd. 3 mnd 4 mnd % 10 % 0 % Dagtilbud til alle 70 % 75 % 82 % med ulik type funksjonssvikt Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet Flyktningene skal ut i arbeid eller ordinært utdanningsløp 56 % 71 % 58 % ANSATTE God kompetanse Kompetanseheving i.h.t kompetanseplan 70 % 70 % 53 % Medarbeider-tilfredshet Gjennomsnittstall 4,8 - - HMS Sykefravær 7,8 % 7,5 % 6,0 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavvik (regnskap) Merforbru k 0,48 mill. (2014) Ingen negativ e av-vik Inn-sparing 7,014 mill kroner 52 75

76 Resultater fra målskjemaet over er kommentert under måloppnåelse på de aktuelle tjenestene Personalressurs i avdeling for helse Tjenesteenhet Årsverk Ansatte Barn og familie 28,95 37 Avlastning barn og unge 12,7 24 Barnevern 30,65 30 Steinkjer kommunale mottak og Flyktningetjenesten NAV 15,6 18 Mestring og oppfølging 17,4 28 Legevakt og legetjenester 12,83 24 Dag- og døgnrehabilitering DMS Inn-Trøndelag 24,11 36 Stab og interkommunale tjenester 5,6 6 Sum 192, Sykefraværsoversikt i 2016 Sykefraværet varierte fra 5,30 % til 7,54 % i løpet av året. Gjennomsnitt i totalt sykefravær ble 6 %, og korttidsfraværet var 1, 69 % i Dette er et bedre resultat enn tidligere år, og et godt resultat tatt i betraktning at vi også har 4 døgntjenester i avdelingen. Lederstyrking og utvikling har pågått gjennom hele året med etablering av partssammensatte ledergrupper i alle enhetene. Dette utviklingsarbeidet ble gjennomført i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssenteret med eksterne midler. Målet har vært å kunne møte framtidig kommunesammenslåing og organisasjonsendringer på en god måte med trygge og alternativt søkende medarbeidere og ledere

77 Medarbeidere og kompetanse KOMPETANSEPLAN 2016 EVALUERING/OPPSUMMERING Avdeling Helse Tjenesteenhet Felles Stab Hvor stor andel av planlagte tiltak er gjennomført (oppgi anslag i %): Helt 53,33 % Delvis % Ikke gjennomført % For tiltak som ikke er gjennomført: Oppgi kort årsaken(-e): Det har vært gjennomført innsparingskrav i hele avdelingen grunnet prognose om et samlet overforbruk. I tillegg har arbeidsmengden vært stor totalt sett, så kurs og kompetanseheving har ikke blitt prioritert som planlagt. For gjennomførte tiltak: Gi en kort beskrivelse av hvilke effekter som er oppnådd: Helsenett og telemedisin er viktige utviklingsområder som flere medarbeidere må være trygge i. Gjennomføring og deltakelse i koordinatorskolen er også et viktig område for trygghet og kvalitet i samhandling på tvers av tjenester. God kompetanse i migrasjonshelse har bidratt til god kvalitet i oppfølging av alle asylsøkere. Miljøretta helsevern ved barnehager og skoler har også vært ivaretatt med justert og ajourført kompetanse. Målet om kompetanseheving blant de ansatte totalt i avdelingen, ble ikke nådd grunnet mange nye oppgaver og mangel på tid og kompetansemidler i mange enheter. Noen enheter har imidlertid gjennomført store deler av planen for kompetanseheving. 86, 66 % er gjennomført, noe som anses å være et meget bra resultat, og viser at avdelingen har satset på innovasjon og utvikling

78 Medarbeiderkartlegging 2017 Medarbeiderundersøkelsen i 2017 viste en høyere gjennomsnittscore enn i 2015, og ble 4,9 (laveste verdi 4,4 og høyeste verdi 5,5) med en svarprosent på 74. Dette er et svært bra resultat som viser at medarbeiderne jevnt over trives på jobb, men det er enkelte områder vi trenger å arbeide videre med. Resultatene vil bli gjennomgått i personalmøter i alle enhetene i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og spesielle tema blir tatt opp i medarbeidersamtaler Økonomi Regnskap 2016 Rev. budsjett 2016 Avvik 2016 Avdeling for helse Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester Tjenesteenhet barn og familie Tjenesteenhet avlastning barn og unge Tjenesteenhet døgnrehabilitering Tjenesteenhet mestering og oppfølging Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Tjenesteenhet flyktningetjenesten Steinkjer kommunale mottak Tjenesteenhet Barnevern Tjenesteenhet DMS Avdeling for helse hadde en samlet innsparing på 7,014 kroner i Dette forklares med stram budsjettoppfølging, og store perioder uten vikarinnleie ved fravær i flere enheter. Det har vært utfordringer med å få tak i kompetent fagpersonale ved sykefravær. I tillegg har barneverntjenesten satset på forebyggende tiltak i familier og unngått kostnadskrevende omsorgsovertakelser. Kr av overskuddet er skjønnsmidler fra Fylkesmannen for dekning av utgifter knyttet til oppfølging 55 78

79 ved flere nye asylmottak i kommunen i DMS Inn-Trøndelag hadde også en innsparing ved både intermediær sengepost og ø-hjelpsplasser på totalt kr Tjenesteenhet legevakt og legetjenester hadde et positivt avvik på kr ,-. Avviket var knyttet til pensjonskostnader. Den interkommunale legevaktdriften gikk i balanse

80 17 Prioriterte utviklingsområder i Strategi for kvalitetsarbeidet Øverste leder skal sikre at virksomheten utvikler og iverksetter nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av gjeldende lovgivning Rekruttere og beholde personell Fagpersoner i ulike områder som leger, psykologer, helsesøstre, spesialsykepleiere, barnevernskonsulenter har kommunen utfordringer med å rekruttere. Det er i tillegg vanskelig å beholde miljøterapeuter ved tjenestesteder med lite dagarbeid i turnus som fører til mye ubekvem arbeidstid. Kommunens strategi for å rekruttere og beholde fagpersoner må brukes bevisst, og fagmiljø og lønnsvilkår innrettes mot aktuelle faggrupper Brukerperspektiv Målet er å sikre fortsatt fokus på brukerorienterte tjenester i alle ledd. På individnivå skal dette ivaretas gjennom tilrettelegging for brukerstyring i eget liv. Brukerrepresentasjon skal ivaretas på systemnivå, for eksempel i prosjekt- og planarbeid i tillegg til fast representasjon i koordinerende enhet. Avdelingen har søkt innovasjonsmidler hos fylkesmannen for å videreutvikle brukerorienterte tjenester Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er under planlegging. Det skal inneholde flere kommunale tjenester innenfor helse-området i tillegg til de fleste beredskapsetatene. Helse- og beredskapshuset har som mål å være et helsetjeneste- og kompetansesenter med sterkt fokus på å bringe helhetlige helsetjenester nærmere innbyggerne i hele regionen. God samhandling mellom både samlokaliserte tjenester og tjenester utenfor bygget vektlegges i et eget samhandlingsprosjekt ledet av Sintef, som foregår parallelt med selve byggeprosjektet. Det er et hovedmål at kvaliteten i tjenestene skal bedres gjennom samlokaliseringen, og forskningsmiljøet ved Sintef og TFoU vil være prosessveiledere i videre utvikling av samhandlingsmodeller Digitalisering Utviklingen av helhetlige IKT-løsninger har også stor betydning for kvalitet og pasientsikkerhet. Utviklingsarbeidet som skjer i tilknytning til elektronisk pasientjournal, vil gi enklere tilgang på data som kan brukes i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Utviklingen av IKT-systemer preges i liten grad av helhetstenkning. Dette har resultert i mange forskjellige systemer som ikke godt nok støtter helhetlige pasientforløp og elektronisk samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivåer. Utvikling av Helsenett og arbeidet med helseplattformen "En innbygger en journal" vil forhåpentligvis bidra til en bedre felles informasjonsflyt som gir både innbyggeren og aktuelle hjelpeinstanser god oversikt. Det er et mål at fastlegetjenesten, avtalefysioterapeutene, NAV, omsorgstjenesten og andre aktuelle tjenester samhandler for å få en helhetlig tjeneste til den enkelte

81 17.6 Barn og unges psykiske helse Helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge skal vektlegges i Det planlegges å styrke og samordne fagtjenester i Barn- og familieenheten som har kompetanse og ressurser til å bistå familier hvor foreldrene strever med å takle hverdagsutfordringer. Ledernettverket i Familiens hus vil være viktig med tanke å legge strategien for hvordan dette satsingsområdet kan utformes og settes ut i livet. Bolyst- team og frivilligheten kan blant annet være aktuelle samarbeidspartnere. Det er en økt forventning fra 2. linjetjenesten om at det kommunale tjenesteapparatet må ta over flere oppgaver. Denne utviklingen vil utfordre kapasiteten i tjenestene, og kreve en stram prioritering av tjenestelevering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering i en samarbeidende praksis og med koordinerte tilbud skal videreutvikles i tråd med ny veileder og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Koordinatorfunksjonen i habiliteringsprosesser har vært utfordret, og koordinerende enhet har søkt prosjektmidler for å utvikle "superkoordinatorer" som kan initiere og starte opp arbeidet med individuell plan og ansvarsgrupper på en trygg og kvalitetsmessig god måte. Utvikling av bruken av Familieplan som et verktøy for bedre samordning av tjenestene i familier med flere utfordringer blant familiemedlemmene, vil være et aktuelt satsingsområde i Resultater etter utprøving i prosjektet som ble avsluttet i 2016, viser at denne metoden er verdt å satse videre på som et redskap for å lykkes med god samordning av tjenester til flere familiemedlemmer. Fagtjenester ved Dag- og døgnrehabiliteringsenheten vil videreføre satsing på hverdagsrehabilitering i samhandling med omsorgsavdelingens hjemmetjenester. I dette satsingsområdet ligger også velferdsteknologiske muligheter, noe som krever at tjenestene gis muligheter til å arbeide tverrfaglig og samordna. Vaktmestertjeneste for tekniske hjelpemidler vil blant andre være en aktuell fagtjeneste i utvikling av god logistikk for teknisk bistand når digitale hjelpemidler skal prøves ut i heimene. For å kunne gjennomføre dette utviklingsarbeidet med god kvalitet, forutsettes det at søknader om utviklingsmidler innvilges Opptrappingsplan for rus og psykiatri Kommunens rus- og psykiatritjenester har igangsatt flere utviklingsområder etter anmodning fra Fylkesmannen. Prosjektene Rask psykisk helsehjelp, Oppsøkende ambulant team og Helsestasjon for rusavhengige, er noen av utviklingsområdene som viser resultater, og som det skal satses videre på i Målet er å implementere disse satsingsområdene gradvis i driftsbudsjettene i den kommende økonomiplanen Integrering og inkludering Kvalifisering er grunnlaget for inkludering. Målet er at flyktningene skal så raskt som mulig kvalifiseres til arbeid eller utdanning. Dette er avgjørende for å lykkes i integreringsarbeidet. I tillegg er det viktig med engasjerte innbyggere som kan bistå med aktiviteter og relasjoner som gir gode nettverk for den enkelte. I denne sammenhengen kan bolyst-teamene og ulike lag og foreninger i distriktene være viktige bidragsytere. Kommunen må sørge for barnehageplasser og praksisplasser som gir språk- og arbeidstrening

82 18 Tiltaksplan for 2017 Med bakgrunn i skisserte utfordringer i tjenesteenhetene, er det noen satsningsområder og tiltak som peker seg ut som sentrale i tiden framover. Tiltaksplanen konkretiserer det som skal bidra til å utvikle tjenestene, og gir føringer for ressursbruken i 2017 innenfor den økonomiske rammen som blir vedtatt. Jamfør Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Forklaring til tabellen: Ledergruppen; er helsesjef og tjenesteenhetsledere i avdeling for helse Avdelingsforum; Består av Kommuneoverlege, Oppvekstsjef, Omsorgssjef og Helsesjef i kommunen, NAV-leder og sekretær. Avdelingsforum jobber på overordnet systemnivå med å legge til rette for tverrfaglig samarbeid og jobber for å skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Koordinatorforum; Består av 10 enhetsledere eller oppnevnt representant fra avdelingen/enheten, brukerrepresentant, samt helsesjef og sekretær for forumet. Medlemmene representerer kommunale tjenester innen helse, oppvekst og omsorg og dekker hele befolkningen i alder. Satsingsområder i 2017 Tiltak Målgruppe Ansvar Tidsramme/øko nomi Strategisk lederarbeid - To strategisamlinger med lederutvikling og kvalitetsarbeid i fokus - Oppfølging av kvalitetsmeldingens utfordringsområder, inkl. risiko- og sårbarhetsanalyse - Faste ledermøter - Oppfølging av lederutviklingsprogrammet Brukerorientert tjeneste hvor brukerperspektivet kontinuerlig er et tema - Brukerrepresentasjon på systemnivå - Brukerstyring på individnivå - Det søkes om utviklingsmidler til utprøving av ulike modeller for brukermedvirkning - Gjennomføring av brukerundersøkelser i flere enheter Ledergruppe Ledergruppen Juni og desember/innen for budsjettrammene Innbyggerne Ledergruppen Avdelingsleder og stab enhetsledere Ledermøtene i 2017 og i ledersamtaler Vår 2017 Høst 2017/Budsjettet Koordinerende enhet (KE) befester satsingsområdene i veileder for habilitering og rehabilitering - Koordinatorfunksjonen - Temadager for koordinatoropplæring - Hverdagsrehabilitering - Velferdsteknologi - Habilitering - Samordning av støtte- og fritidskontakttilbud og tilsynsordning Tjenestemottakere Hjemmeboende eldre Barn og voksne med funksjons- Avdelingsforum Koordinatorforum KE Familiens hus Møtene i 2017 Vår 2017 Møter mellom aktuelle ledere

83 for barn og unge før og etter skoletid nedsettelse Satsing på barn og familier: - Helsefremmende innsats i helsestasjoner, barnehager og skoler - Familiens Hus lager en plan for satsing på barn og familier som strever - Søke om midler til tverrfaglig utvikling av foreldreforberedende kurs og utprøving av modell for forebyggende team i skolene Barn og foreldre Avdelingsforum Ledernettverket Avdelingsforumsmøter Vår 2017 Digitalisering - Utvikling av helsenett - Helseplattformen "En innbygger en journal"- deltagelse - Videreutvikle mestringsteknologi og velferdsteknologi i samhandling med andre tjenester. Ansatte i alle tjenester Innbyggerne Ledergruppen 2017 Inn-Trøndelag Helse og beredskapshus - Utvikling av samhandlingsmodeller i lag med SINTEF og TFoU Leietakere i huset Styringsgruppen 2017 Integrering og inkludering - Formidle behov for barnehageplass - Formidle behov for praksisplasser - Samarbeide med lag og foreninger Rus- og psykiatrisamarbeid - Prosjekter skal evalueres og vurderes innarbeidet i ordinær drift Samarbeidspartnere Innbyggere med rus og psykiatriutfordringer Ledergruppen 2017 Mestring og oppfølging i samhandling med andre tjenester Noen av disse tiltakene vil videreføres i 2018 og

84 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /15 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/2632 Klassering: F00 Saksbehandlere: Torill Strugstad, Elin Jegersen og Judith Grønnesby KVALITETSMELDING FOR OMSORGSTJENESTEN 2017 Trykte vedlegg: Kvalitetsmelding for omsorgstjenesten 2017 Rådmannens forslag til innstilling: Kvalitetsmelding for omsorgstjenesten 2017 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann Iren Hovstein Haugen omsorgssjef 84

85 Saksopplysninger: Målet med Kvalitetsmelding for omsorgstjenesten 2017 er å gi kommunestyret som ansvarlig for tjenestetilbudet og andre, en faktabasert oversikt over viktige deler av arbeidet som i dag foregår på dette området i Steinkjer kommune. Kvalitetsmeldingen har følgende overskrift i innledningen Mestring og mangfold Kvalitet i alle ledd. Den gir fakta om Avdeling for omsorg og tilhørende tjenesteområder, samt økonomi, målstyring og personalressurser. Under kapitelet med kvalitetsarbeid blir nasjonale kvalitetsindikatorer omtalt. I de neste kapitlene beskrives hovedutfordringer og prioriterte utviklingsområder. Tallmaterialet i meldingen er hentet fra KOSTRA og IPLOS fra 2016, noe av tallgrunnlaget er bearbeidet av Framsikt. De Nasjonale kvalitetsindikatorene er fra Kvalitetsmeldingen for omsorgstjenesten må sees i sammenheng med andre styringsdokumenter i kommunen som: Kommuneplan Kommunedelplan for helse og omsorg (under arbeid) Økonomidokumentet Årsbudsjett og økonomiplan Virksomhetsplaner for tjenesteenhetene og tiltaksplaner på seksjonsnivå. Saksvurdering: Kvalitetsmelding for omsorgstjenesten 2017 skal gi kommunestyret økt kunnskap, bidra til gode diskusjoner og gi bedre beslutningsgrunnlag for målrettet utvikling innen omsorgstjenesten i Steinkjer. Målet bør være at det er en sammenheng mellom kvalitetsmeldingens handlingsplan og de andre styringsdokumentene i kommunen. Prioriterte tiltak i 2017 er: Nærværskultur Faglig kvalitet på tjenestene Tjenesteinnovasjon Livsgledesykehjem Heltidskultur Samarbeid med pårørende, skoler, barnehager og frivillige organisasjoner Strategisk utvikling av avdelingen Rådmannen tilrår at Kvalitetsmelding for omsorgstjenesten 2017 tas til orientering. 85

86 Kvalitetsmelding for omsorgstjenesten 2017 Elin Jegersen 86

87 SAMMENDRAG Kvalitetsmeldingen for omsorgstjenesten 2017 "Mestring og mangfold kvalitet i alle ledd" gir et innblikk i Avdeling for omsorg med tilhørende tjenesteområder, kvalitetsarbeid, hovedutfordringer og prioriterte utviklingsområder. Utviklingen i brukergruppen i forhold til helseutfordringer og behov ses i sammenheng med og som en direkte konsekvens av samhandlingsreformen, der målet er økt forebyggende innsats og mer pleie og behandling der pasienten bor, i kommunen. I lys av denne utviklingen utfordres Avdeling for omsorg både på struktur og organisering, fagkompetanse og tjenesteinnovasjon. Kvalitetsmeldingen må derfor ses i sammenheng med andre styringsdokumenter som kommunedelplan for helse og omsorg, økonomidokumentet, årsbudsjett og økonomiplan, virksomhetsplaner og kompetanseplaner. Befolkningsutviklingen i Steinkjer kommune viser at det er aldersgruppen år som øker mest i årene fremover. Forebyggende tiltak som kan bidra til mestring i eget liv og utsette behovet for helse- og omsorgstjenester vil være viktig i årene fremover, samtidig som avdelingen skal yte faglig forsvarlige tjenester til brukere som har behov for helsehjelp. Steinkjer kommune har valgt å satse på hjemmetjenester, der brukerne bor i egen bolig eller i bofellesskap med heldøgns omsorg, fremfor institusjonsplasser. Kvalitetsmeldingen beskriver i kapittel 6 prioriterte utviklingsområder som viser hvordan avdelingen systematisk arbeider for å møte nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Konkrete tiltak for 2017 oppsummeres i handlingsplan i kapittel 7. Mange av dagens eldresenter / boliger med heldøgns omsorg er preget av slitasje og en bygningsmasse som er lite egnet som bolig for mennesker med dels store pleie og omsorgsbehov. I tillegg til avdelingens arbeid for å møte de framtidige utfordringer innen omsorgstjenesten, vil det være nødvendig med en strategisk og helhetlig plan på framtidig struktur, organisering og krav til standard og utforming på boliger med heldøgns omsorg dagens eldresenter. En avklaring av logistikk og støttesystemer som et tillegg til helse- og omsorgstjenester er nødvendig for at kommunens innbyggere skal kunne bo i egen bolig lengst mulig når helsa blir dårligere. 1 87

88 1.0 Innledning Avdeling for omsorg Helse- og omsorgstrappa Organisasjonskart Visjon, mål og verdigrunnlag Kommunedelplan for helse og omsorg Forvaltning og tjenestetilbud Tverrfaglig samarbeid Brukergrupper og tjenesteutviklingen Demografiutvikling Utvikling i brukerbilde IPLOS og KOSTRA Personer med demensdiagnose Yngre brukere 0-66 år / ressurskrevende brukere Brukere med rus og psykiatri Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Dagens pasienter i sykehjem Økonomi, målstyring, personalressurser og kompetanse Ressurser som benyttes til pleie og omsorg Målstyring Personalressurser og kompetanse Medarbeiderkartlegging Kompetanseutvikling Inkluderende arbeidsliv Kvalitetsarbeid EQS Avviksmeldinger i EQS Personskade og trussel om vold Internkontroll Dokumentasjon Kvalitetsindikatorer Kommunale kvalitetsindikatorer Hovedutfordringer Utvikling i demografi, tjenester og brukergrupper

89 5.2 Nærvær / arbeidsfravær Heltidskultur Rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi Interaksjon mellom kjernevirksomhet og støtte- og servicefunksjoner Rammebetingelser Prioriterte utviklingsområder i Heltidskultur Turnus som virkemiddel Trainee for sykepleiere i Avdeling for omsorg Tjenesteinnovasjon Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi Livsgledesykehjem Medvirkningsbasert organisasjonsutvikling Fag- og kompetanseutvikling Rosehagen Dokumentasjon Legemiddelhåndtering Legemiddelgjennomganger Ernæring Rolleavklaring Rekruttering Traineeordning for nyutdannede sykepleiere Rekrutteringsstillinger Samarbeid med pårørende, skoler, barnehager og frivillige organisasjoner Arbeidsplassen som læringsarena Handlingsplan

90 1.0 Innledning Mestring og mangfold Kvalitet i alle ledd Omsorgssektoren dekker i dag hele livsløpet og yter tjenester til brukere og pasienter i alle aldersgrupper, med ulike behov, diagnoser, funksjonsnedsettelser og utfordringer. Mer enn noen gang trengs det et mangfold av boformer, tjenestetilbud og faglige tilnærminger for å tilpasse tjenestene til den enkeltes individuelle ressurser og behov. Den enkeltes erfaringskompetanse vil derfor være et viktig grunnlag for utvikling av tjenestene. (Fra Omsorg Regjeringens plan for omsorgsfeltet ) Omsorg 2020 omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, med viktige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene, samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg. Meld. St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet skal bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. "Pasientens helsetjeneste" er et begrep som brukes for å illustrere framtidas helse- og omsorgstjenester, og spørsmålet " Hva er viktig for deg?" er et sentralt spørsmål å stille for alle som arbeider innenfor sektoren. Det skal legges til rette for en langsiktig omstillingsprosess som kan sikre nyskapning og utvikling av nye og forbedrede løsninger i omsorgssektoren. Forenkling, fornyelse og forbedring av offentlig sektor er ett av regjeringens hovedsatsingsområder. En forutsetning for fornyelse og innovasjon i omsorgssektoren er kommunal handlefrihet til å utvikle fag, ledelse, ny teknologi og nye organisasjonsformer. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring sier at god kvalitet innebærer at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukere og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Hvordan blir dette ivaretatt i Steinkjer kommune? Kvalitetsmeldingen for omsorgstjenesten 2017 omhandler Avdeling for omsorg og beskriver tilhørende tjenesteområder, økonomi, målstyringsparameter, samt personalressurser og kompetanse. I kapittel 4.0 Kvalitetsarbeid blir nasjonale kvalitetsindikatorer omtalt. I de neste kapitlene beskrives hovedutfordringer, prioriterte utviklingsområder som oppsummeres i kapittel 7.0 Handlingsplan. Tallmaterialet i meldingen er hentet fra Kvalitetsmeldingen for omsorgstjenesten må sees i sammenheng med andre styringsdokumenter i kommunen som: Kommuneplan Kommunedelplan for helse og omsorg (under arbeid) - Økonomidokumentet Årsbudsjett og økonomiplan Virksomhetsplaner for tjenesteenhetene og tiltaksplaner på seksjonsnivå. Avdeling for omsorg håper at årets kvalitetsmelding "Mestring og mangfold Kvalitet i alle ledd" vil gi kommunestyret kunnskap og beslutningsrelevant informasjon som grunnlag for målrettet og strategisk utvikling av omsorgstjenesten i Steinkjer kommune. 4 90

91 2.0 Avdeling for omsorg Avdeling for omsorg har 5 tjenesteenheter: Hjemmetjenesten nord, Hjemmetjenesten sør, Bo og habilitering, Sykehjem og Bolig- og tildelingskontoret. Avdelingen betjener 1316 brukere/pasienter pr fordelt på ulike tjenesteområder. Antall årsverk er 425 og antall faste ansatte er 720 personer pr Omsorgstjenesten er bygd opp som en sammenhengende tiltakskjede der hvert enkelt ledd er forbundet med hverandre, og alle leddene må sees i en helhetlig sammenheng. Ideologien og tiltakskjeden bygger på BEON-prinsippet (Beste effektive omsorgs nivå). Steinkjer kommune har en godt utbygd hjemmetjeneste (hjemmesykepleie og hjemmehjelp), herunder en innebygget satsing på heldøgns omsorg (HDO) i bolig og bofellesskap. Enhet sykehjem er det høyeste omsorgsnivået i kommunen. 2.1 Helse- og omsorgstrappa "Helse og omsorgstrappa i Steinkjer kommune for voksne med nedsatt funksjonsevne og eldre" har som målsetting å sette inn forebyggende tiltak først, og deretter sørge for individuelle tilrettelagte tjenester. Tjenestene utøves både ved Avdeling for helse og Avdeling for omsorg. Kommunen har en desentralisert struktur innenfor omsorgstjenesten. Den mest kostnadseffektive driftsmåten er å styrke brukernes mestringsressurser for størst mulig selvstendighet i eget liv. Når det er behov for bistand, vurderes tjenestene ut fra brukerens funksjonsnivå, ressurser og hjelpebehov og tilpasses den enkelte brukers behov for å kunne bo og fungere hjemme så lenge som mulig, jfr. helse- og omsorgstrappa: 5 91

92 2.2 Organisasjonskart 2.3 Visjon, mål og verdigrunnlag Det vises til gjeldende Kommunedelplan for omsorgstjenesten fra 2011: Verdigrunnlag: Tjenesteytingen skal preges av kvalitet, åpenhet, tilgjengelighet og dialog, og skal fremme mangfold og toleranse. Visjon: Samhandling for bedre helse og trygghet i fremtiden. Hovedmål: Steinkjer kommune skal med sitt arbeid innen omsorgstjenesten yte god service, sikre faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Delmål: Sikre virkningsfulle tjenester på riktig tjenestenivå Vektlegge selvstendighet og mestring ved å fokusere på forebyggende og rehabiliterende tiltak Vektlegge brukermedvirkning, slik at brukerne opplever trygghet 6 92

93 Tilstrebe og nyttiggjøre den beste tilgjengelige kunnskapen på riktig nivå Videreutvikle og styrke fagkompetansen Utnytte den samlede ressursen på en god måte, slik at de blir tilgjengelige og rettferdig fordelt Undersøke om det vi gjør faktisk bidrar til måloppnåelse, og endre kurs dersom dette ikke er tilfelle Avklare forventninger for å skape forutsigbarhet i tjenestetilbudet 2.4 Kommunedelplan for helse og omsorg Steinkjer kommunes langsiktige strategier innen velferdsområdet jfr. gjeldende kommuneplans samfunnsdel er følgende: Redusere behovet for velferdstiltak Løse velferdsutfordringer smartere/mer kostnadseffektivt Arbeidet med ny Kommunedelplan for helse og omsorg er i sluttfase. Planen vil legges fram til politisk behandling med høringsrunde før sommeren og sluttbehandling til høsten. Planprogram ble vedtatt i februar 2016, og kommunedelplan var på høring høsten Basert på utfordringsbildet og hovedutfordringer som kommuneplanen trekker opp, vil kommunedelplanen fokusere på følgende hovedtema: Satsing på forebyggende virksomhet, Målrettet innsats med hensyn til utsatte grupper, Helhet og samhandling, Teknologi, Personell og kompetanse, Prioritering, Kvalitet og økonomi. Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet gir føringer for hvilke satsningsområder som må ivaretas i den nye kommunedelplanen. Det vises blant annet til følgende sitat: "De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har skjedd i hjemmetjenestene, og det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser. Dette er resultat av en tredobling av antallet yngre brukere under 67 år. Som følge av en rekke reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. I tillegg kommer omstilling i spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har dermed fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Både kvalitets- og ressursmessig ligger det et stort potensial i en enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene. De hjemmebaserte tjenestene møter ofte brukere og pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling, og kan bidra til at de kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull hverdag i fellesskap med andre. En sterkere hjemmetjeneste kan også forebygge ytterliggere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det er derfor behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats. Dette vil også gi grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom den offentlige omsorgstjenesten, den frivillige og familiebaserte omsorgen og spesialisthelsetjenesten". 7 93

94 Steinkjer kommune har helt siden oppstarten av Eldre 90 prioritert hjemmetjenesten og utbygging av bofellesskap med heldøgnsomsorg (HDO). Tross denne prioriteringen er det utviklingen som det vises til i Omsorg 2020 som gir Steinkjer kommune de største utfordringene. Det omtales som "den nye hjemmetjenesten". I tillegg må kommunen ha forebyggende tiltak og dagtilbud, samt institusjonsbaserte tjenester som korttids-, avlastnings-, rehabiliterings- og langtidsopphold, for å kunne tilby en fullverdig helse og omsorgstjeneste. 2.5 Forvaltning og tjenestetilbud Avdeling for omsorg administrerer både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Lovpålagte tjenester er hjemmesykepleie, hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), langtidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i eldresenter/bofellesskap, avlastningsopphold, kommunale boliger, støttekontakt i boliger for funksjonshemmede og omsorgslønn. I tillegg tildeler avdelingen Husbankens boligsosiale virkemidler som bostøtte, startlån og tilskudd til etablering og tilpassing. Ikke lovpålagte oppgaver er trygghetsalarm, matombringing og dagtilbud (i samarbeid med Avdeling for helse). Avdelingens ansvarsområde er regulert etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester" og "Lov om pasient og brukerrettigheter". Bolig- og tildelingskontoret har ansvaret for saksbehandling av søknader om tjenester i avdelingen. Følgende enheter har oppfølgingsansvar i henhold til vedtak om tildelte tjenester: Hjemmetjenesten nord hjemmetjenester i seksjonene Beitstad, Kvam og Egge. Hjemmetjenesten sør hjemmetjenester i seksjonene Sentrum 1(hjemmesykepleie), Sentrum 2 (Steinkjer eldresenter og hjemmehjelp), Skjeftejordet bofellesskap, Ogndal eldresenter og Sparbu. Bo og habilitering hjemmetjenester i seksjonene Sentrum, Lundflata, Slalåmsvingen, Fergeland og Skjeftelia / Strandvegen. Sykehjem institusjonsplasser ved Steinkjer sykehjem, Stod sykehjem og Egge helsetun, somatisk enhet inkl. Gluggen bofellesskap. Kommunen kjøper 28 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger i bofellesskap ved Lukasstiftelsen Betania Sparbu og 2 institusjonsplasser ved Inn-Trøndelag DMS. Bolig- og tildelingskontoret fatter vedtak innenfor rammen av lov og forskrift, og skal sikre innbyggernes rettsikkerhet i tildeling av tjenester. Det er viktig å ha fokus på brukerens medbestemmelse og selvstendighet og brukerens ønsker og behov tillegges stor vekt i forhold til den 8 94

95 hjelp som skal ytes. Innføring av hverdagsrehabilitering i ordinær drift har vært et prioritert område i Individuelle tilpasninger, basert på faglig skjønn, skal ivareta et helhetlig perspektiv på tjenestetilbudet som ytes. Steinkjer kommune har egen Veileder for tildeling av helse og omsorgstjenester, velferdstjenester og barnevernstjenester. Bolig- og tildelingskontoret fatter ca vedtak i året, saksbehandlingstiden er gjennomsnittlig 17 dager. 7 klagesaker ble behandlet i av klagene ble videresendt til Fylkesmannen for endelig stadfestelse og kommunen fikk medhold/delvis medhold i alle sakene. Bolig og tildelingskontoret er kommunens kontaktpunkt for kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere. Videre har kontoret ansvar for saksforberedelser for tildeling av hjemmetjenester, institusjonsplass og bolig, samt dialog med de enkelte tjenestestedene i kommunen om nye pasienter med nytt eller endret tjenestebehov. Pasientflyten og tilgjengelig kapasitet på institusjonsplasser beskrives i denne tabellen: Antall meldte pasienter fra Helse Nord-Trøndelag (HNT) til Bolig og tildelingskontoret Antall døgn ferdigbehandlet pasienter ved sykehuset Antall døgn ferdigbehandlet pasienter ved DMS Antall døgn kjøp av ekstra plass ved Betania Sparbu Kommentarer 2016: Fra 59 til 91 meldte pasienter hver måned, som har behov for kommunale tjenester Når en pasient er meldt ferdigbehandlet må kommunen ha et forsvarlig tjenestetilbud samme dag, ellers må det betales kr 4505,- pr. døgn Når en pasient er meldt ferdigbehandlet må kommunen ha et forsvarlig tjenestetilbud samme dag, ellers må det betales kr 3 780,- pr. døgn Kommunen betalte kr 2900,- pr. døgn for ekstraplass. Tilbudet ble kun benyttet i desember 2016 for å sikre forsvarlig helsehjelp til pasientene, p.g.a at det ikke var ledige ordinære kommunale plasser. 9 95

96 Boligtildeling Kommunen disponerte 735 utleieboliger i av disse utleieboligene defineres som omsorgsboliger og de beskrives nærmere under punkt 3.2 Målstyring. Bolig og tildelingskontoret mottok 397 søknader om bolig i søknader ble avslått. 253 personer fikk tildelt kommunal bolig. Ca. 600 husstander i kommunen mottar bostøtte hver måned. Bolig og tildelingskontoret administrerer følgende virkemidler fra Husbanken som vises i tabellen nedenfor: Virkemidler fra Husbanken Startlån 50 mill. 40 mill. 40 mill. Tilskudd til etablering 2,9 mill. 1,5 mill. 2,5 mill. Tilskudd til tilpasning 1,65 mill. 0,4 mill. 0,7 mill. 2.6 Tverrfaglig samarbeid Enkelte brukere og pasienter i Steinkjer kommune kan motta tjenester fra forskjellige avdelinger, gjerne samtidig. Dette medfører plikt og krav til koordinering av tjenesten jfr. Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan (IP) og koordinator. I Steinkjer kommune er dette arbeidet organisert gjennom Koordinerende enhet, som består av Avdelingsforum (avdelingssjefene, NAV-leder og kommuneoverlege) og Koordinatorforum. Tjenesteenhetsleder for Bolig og tildelingskontoret og tjenesteenhetsleder enhet Bo og habilitering representerer Avdeling for omsorg i koordinatorforum, Sampro er kommunens elektroniske system for individuell plan (IP). Bolig- og tildelingskontoret saksbehandler søknader til institusjonsplasser, og tildeling av tjenester ivaretas av et tverrfaglig inntaksteam. Teamet består av saksbehandler fra Bolig og tildelingskontoret, tjenesteenhet Sykehjem, Hjemmetjenesten, Dag og døgnrehabilitering, Betania Sparbu og kommuneoverlegen. De møtes en gang i uken og behandler søknadene ut fra en helhetlig vurdering av individuelle behov. Fra 2017 avvikles inntaksteamet og tildeling av tjenester vil i sin helhet ivaretas av Bolig og tildelingskontoret

97 2.7 Brukergrupper og tjenesteutviklingen Dette kapittelet omhandler demografiutviklingen i kommunen, utviklingen i brukerbildet og tjenestetilbudet Demografiutvikling Befolkningsutvikling eldre i Steinkjer kommune: år år år eller eldre Total Tabellen viser en liten nedgang i aldersgruppen år, men 10 flere 90-åringer fra 2015 til Aldersgruppen over 80 år er derfor forholdsvis stabil, mens det er en økning med nesten 170 i aldersgruppen år. Det betyr at kommunens satsing på forebyggende tiltak, velferdsteknologi, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er nødvendig for å utsette behovet for hjemmetjenester og evt. institusjonsplass

98 2.7.2 Utvikling i brukerbilde Utviklingen i brukerbildet viser at flere eldre flytter fra distriktene til leilighet med livsløpsstandard i Steinkjer sentrum. Dette medfører økt belastning på hjemmetjenesten i dette området. 60 % av brukerne som mottar hjemmesykepleie i sentrum har adresse i en av de nye blokkene. Den mest ressurskrevende omsorgen skjer innenfor sykeheimer og bofellesskap med heldøgns omsorg (HDO). For å utnytte BEON-prinsippet er kommunen helt avhengig av en fortsatt god kapasitet på korttids-, avlastnings og rehabiliteringsplasser og en godt kvalifisert hjemmetjeneste og omsorgsboliger med HDO. De siste årene har endringene i den kommunale omsorgstjenesten i stor grad vært knyttet til veksten i tjenestemottakere under 67 år. Omsorgtjenesten avgrenses ikke lenger til bare eldreomsorg, men dekker nå hele livsløpet. Denne utviklingen gjelder også i Steinkjer kommune. Til tross for demografiutviklingen og endret bosettingsmønster i kommunen, påvirker ikke dette antallet brukere som mottar tjenester, jfr. tjenesteutviklingen beskrevet i følgende tabell: Brukerutvikling tjenester Hverdagsrehabilitering 15 Trygghetsalarm Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) pr Brukere hjemmesykepleie/hjemmehjelp Innskrevet på langtidsopphold i sykehjem Antall korttidsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i sykehjem pasienter Antall avlastningsopphold i bofellesskap pasienter Antall korttidsopphold i bofellesskap Omsorgslønn pr Antall brukere er bare delvis med på å belyse utviklingen i tjenestebehov. Erfaringen er at mange av brukerne har mer omfattende tjenestebehov enn tidligere, som følge av høyere terskel for innleggelse i sykehus og tidligere utskrivelse fra sykehus

99 2.7.3 IPLOS og KOSTRA Pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS) er et lovbestemt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar kommunale helse og omsorgstjenester. IPLOS-data hentes fra fagprogrammet Profil og oversendes til SSB årlig. Disse dataene benyttes, sammen med data fra alle landes kommuner, til forskning og "..overvåking, kvalitetssikring, planlegging, utvikling og overordnet styring av helse -og omsorgstjenesten og helse og omsorgsforvaltningen." I Profil registreres det på hver bruker en rekke opplysninger som er knyttet til IPLOS registeret. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) viser statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes statistikk på f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Steinkjer er i KOSTRAgruppe 13. Avdelingen rapporterer til KOSTRA en gang i året, data genereres i hovedsak fra fagprogrammet Profil. Under følger noen utvalgte tabeller for Steinkjer kommune. Blå søyler er tall for Steinkjer, grønne punkter er landsgjennomsnittet uten Oslo og gule punkter er KOSTRA-gruppe 13. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Steinkjer kommune har en dekningsgrad på 12,7 % som er lavere enn både sammenlignings - kommuner og landsgjennomsnittet. Kommunen har satset på hjemmebasert omsorg slik at det er de pasientene med mest omfattende behov for helsetjenester som får plass i institusjon. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Steinkjer kommune tildeler gjennomsnittlig 7,9 timer hjemmesykepleie pr.uke. Det er høyere enn kostragruppen og landsgjennomsnittet pga. satsing på hjemmetjenester isteden for institusjonsplasser. Samtidig viser tallene en økning de siste årene ettersom brukerne har økt hjelpebehov. Det er nye brukergrupper med komplekse helsetilstander som krever flere timer hjemmesykepleie

100 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Steinkjer kommune tildeler gjennomsnittlig 4,7 timer praktisk bistand pr. uke som er langt lavere enn kostragruppen og lands-gjennomsnittet. Kriteriene har blitt strengere og vi ser en reduksjon i antall tildelte timer pr. uke siste året. Det gis få timer og hjelp bare hver tredje uke f.eks. til rengjøring. Tabellen under viser status på tjenestene pr : Hjemmesykepleie: Antall brukere Gjennomsnitt timer pr. uke Sum timer pr. uke , , , Tallene viser en økning på totalt 860 timer pr. uke fra 2014 til Men med en liten nedgang til 2016 med 17 timer pr. uke Praktisk bistand, eksl. brukerstyrt personlig assistanse (BPA): Antall brukere Gjennomsnitt timer pr. uke Sum timer Pr. uke , , , Tallene viser en økning på totalt 105 timer pr. uke fra 2014 til Men det er en nedgang fra 2015 til 2016 på 245 timer pr uke. Praktisk bistand, kun brukerstyrt personlig assistanse (BPA): BPA Gjennomsnitt timer pr. uke Sum timer Pr. uke ,7 623, ,0 Pr administreres 12 BPA-ordninger av kommunen og 7 BPA-ordninger administreres av Uloba. Tabellen viser at det er 39 færre antall pasienter i hjemmesykepleien sammenlignet med 2014, mens det gjennomsnittlige timetallet pr. uke øker med 1.2 time pr. pasient i samme tidsrom. Tallene for praktisk bistand (hjemmehjelp) viser tilsvarende en liten nedgang i antall brukere med en reduksjon på 0,4 timer pr. uke i tildelt praktisk bistand. I tabell 3 er det tatt med Brukerstyrt personlig assistent som viser et forholdsvis stabilt antall brukere med BPA ordning

101 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Steinkjer kommune har en andel på 20,0 % hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistandsbehov fra 0-66 år. Etter en kraftig økning i 2014 og 2015, er det en liten nedgang i Fra å ligge over landsgjennomsnittet er kommunen nå på landsgjennomsnittet og kostragruppen. Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Steinkjer kommune har en andel på 17,7 % hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistandsbehov 80 år og over. Det betyr at kommunen satser på hjemmebasert omsorg og omsorgsboliger i bofellesskap med HDO. Til tross for en nedgang siste 2 år, ligger kommunen fortsatt over lands-gjennomsnittet. Mange av brukerne som får bistand i institusjon i andre kommuner, bor i bofellesskap i Steinkjer kommune. Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov langtidsopphold I Steinkjer kommune har 92,2 % av brukerne i institusjon omfattende bistandsbehov. Det er langt høyere enn landsgjennomsnittet og kostragruppen. Dette har sammenheng med at kommunen har forholdsvis færre institusjonsplasser enn landsgjennomsnittet, og at bare de brukerne med svært komplekse helsetilstander tildeles langtidsopphold

102 Produksjonsindeks Steinkjer kommune Produksjonsindeks (Framsikt) Verdi 2015 Verdi 2016 Produksjonsindeks Pleie og omsorg 108,9 108,63 Delindeks: Mottakere av hjemmetjenester i forhold til behovskorrigert innbyggertall 118,33 127,72 Delindeks: Beboere i institusjon i alt i forhold til behovskorrigert innbyggertall 89,42 81,21 Delindeks: Andelen av institusjonsplasser som er i enerom 100,56 - Delindeks: Andel tjenestemottakere med minst to hjemmetjenester 143,01 - (Tall hentet fra analyseprogrammet Framsikt) Produksjonsindeksen er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på ulike produksjonsindikatorer. Indeksen gir et bilde av hvordan nivået på tjenestene er i en kommune sammenlignet med andre kommuner. 100 er middel verdi for gjennomsnittet av kommunene i landet. Tall over 100 viser at Steinkjer ligger over gjennomsnittet, mens under 100 er lavere enn gjennomsnittet. Også disse verdiene viser at Steinkjer satser på hjemmebaserte tjenester fremfor institusjonsplasser i mye større grad enn andre kommuner. En produksjonsindeks på 108,63 viser at omsorgstjenestene drives 8,63 % mer effektivt enn gjennomsnittet av andre kommuner

103 2.7.4 Personer med demensdiagnose Økning i antall personer med demenslidelser er en av de største utfordringene for den kommunale omsorgssektoren. Tabellen nedenfor viser framskriving av antall personer med demens diagnose i Steinkjer kommune: Alder år år år år år år år Sum: Framskrivningen er basert på statistikk fra Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste. Det pågår et forskningsprosjekt om UngDemens i Trøndelag i regi av NTNU, St.Olavs Hospital og Sykehuset Levanger. Utdrag fra studien: I mange tilfeller er dette mennesker som befinner seg i en yrkeskarriere og har mindreårige barn. Omtrent en tredel har barn under 18 år når sykdommen starter. Undersøkelser viser at spesielt tilrettelagte dagtilbud / aktiviseringstilbud er et godt tilbud for yngre personer med demens. Dette igjen medfører hensiktsmessig avlastning for pårørende som fører til at den syke kan bo hjemme lengre

104 Demensplan 2020 er regjeringens plan og tiltak for å bedre det kommunale helse- og omsorgstjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Planen beskriver seks strategier som skal bidra til å utvikle gode, fleksible og tilpassede tjenester: 1. Selvbestemmelse, involvering og deltagelse 2. Forebygging det som er bra for hjertet er bra for hjernen 3. Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose 4. Aktivitet, mestring og avlastning 5. Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud 6. Forskning, kunnskap og kompetanse I Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 står det at kommunens helse og omsorgstjenester skal omfatte følgende oppgaver: utredning, diagnostiseringer og behandling, herunder fastlegeordning. Det betyr at det skal foretas demensutredning av pasienter med klare symptomer på kognitiv svikt der det ikke foreligger spesielle atferdsproblemer, eller annen samtidig kompliserende sykdom. Dette er et samarbeid mellom fastlegen og kommunens hukommelsesteam som ble opprettet i Spesialisthelsetjenesten foretar utredning av yngre personer (under 65 år), personer med psykisk utviklingshemming som utvikler demens og personer med demens som utvikler vanskelig atferd (Jfr. Helsedirektoratet, 2007). Ca. 50 % av alle brukere med demensdiagnose bor utenfor institusjon. På bakgrunn av krevende samordnings- og koordineringsbehov overfor brukergruppen og deres familier, er demenskoordinatorstillingen i Steinkjer kommune økt fra 50 % til 65 % stilling fra Siden oppstart i mai 2013 og frem til i dag, har demenskoordinator hatt henvendelser som berører 200 forskjellige familier. Hukommelsesteamet er kontaktpunkt mellom pasient, pårørende og kommunen, og har ansvar for å gjennomføre samtaler med bruker og pårørende, sørge for utredning i samarbeid med lege, samt koordinere og tilrettelegge tjenester ut fra den enkeltes behov og ønsker. Hukommelsesteamet avklarer utredningen med fastlegen og avtaler hjemmebesøk med pasient og pårørende. Siden oppstarten er det foretatt over 30 demensutredninger. I tillegg gjennomføres oppfølgingsbesøk 6-12 mnd. etter utredning. Å være omsorgsperson for en person med demens vurderes som en helserisiko. Erfaring viser at pårørende og familien til personer med demens opplever bedre livskvalitet når de får kunnskap og veiledning i å håndtere sykdommen. På bakgrunn av dette arrangeres hvert år pårørendeskole for personer med demens og deres pårørende. Pårørendeskolen i Steinkjer kommune gjennomføres i samarbeid med Steinkjer Demensforening. Det var 12 deltakere på kurset og 15 deltakere på kurset som ble arrangert i

105 2.7.5 Yngre brukere 0-66 år / ressurskrevende brukere I Steinkjer kommune har det vært en vesentlig økning av tjenestemottakere i den yngre brukergruppen (under 67 år). Denne brukergruppen er mangfoldig med diagnoser som psykisk utviklingshemming, medfødte eller ervervede fysiske skader, nevrologiske lidelser, psykiatri og rus. Avdeling for omsorg er bekymret over denne utviklingen, spesielt i lys av sårbare overganger i skolen og til voksenliv (etter videregående skole), og omfanget av personer som ikke fanges opp før behovet for helse- og omsorgstjenester er til stede. Dette gjenspeiler at det er behov for økt forebyggende innsats i skolen og et tettere samarbeid mellom aktuelle avdelinger i kommunen. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester til enkeltbrukere under 67 år kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Innslagspunktet for tilskudd (Kommunens egenandel før det kan søkes om tilskudd) er kr i Kommunen kompenseres 80 % av lønnsutgiften utover innslagspunktet. Rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmede er kr Dette beløpet kommer i tillegg til innslagspunktet for de brukerne som har denne diagnosen. Tabellen nedenfor viser antall ressurskrevende brukere og tilskuddet kommunen har fått: Årstall Antall ressurskrevende brukere Tilskudd Kr Kr Kr Brukere med rus og psykiatri Fra januar 2016 ble Rus og Psykiatritjenesten i kommunen samordnet i Avdeling for helse under tjenesteenhet Mestring og oppfølging. Avdeling for omsorg overførte 1,1 årsverk til oppfølgingstjenesten. Begge avdelingene har et felles ansvar for disse brukergruppene. De brukerne som har alvorlige psykiske lidelser blir tildelt hjemmetjenester og omsorgsbolig med HDO i Avdeling for omsorg. Det ses en økning av brukere som har utfordringer med rus og/eller psykiske lidelser og som begår kriminelle handlinger. Disse brukerne er ofte for syke til å sone straff, og for friske til å bli innlagt i spesialisthelsetjenesten. Kommunen har 23 omsorgsboliger med HDO for denne brukergruppen fordelt i Skjeftelia, Strandveien og Haugen gård, Betania

106 2.7.7 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er en tjeneste tilpasset funksjonshemmede som har behov for praktisk og personlig assistanse i hverdagen. BPA-ordningen er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, med korresponderende rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven. I 2014 vedtok Stortinget at BPA-ordningen, under gitte forutsetninger, skal være en rettighet for personer med omfattende omsorgs- og tjenestebehov. Brukeren har selv en rettighet til å bestemme om en vil motta tjenesten av kommunen eller kjøpe den av private leverandører. Vedtak om BPA i Steinkjer kommune fattes av Bolig- og tildelingskontoret. BPA-ordningen i kommunen er organisatorisk tilknyttet Hjemmetjenesten nord. Pr har 19 brukere vedtak om tjenester som BPA-ordning i kommunen, hvorav 7 ordninger administreres av Uloba og 12 av kommunen Dagens pasienter i sykehjem Fra administrerer avdelingen 142 institusjonsplasser. Pasientene i sykehjem har oftest flere diagnoser som krever omfattende behandling, pleie og omsorg. Fra februar 2016 ble det tilsatt sykehjemslege i 60 % stilling ved Steinkjer sykehjem. Fra 2017 økes stillingen til 80% og innbefatter Egge helsetun, somatisk avdeling. De andre sykehjemmene har tilsynslege i ca. 20% stilling. Grunnbemanningen i sykehjem er nøktern, og det kan gi utfordringer generelt i den daglige driften og spesielt i forhold til å håndtere enkeltbeboere som trenger én til én oppfølging. Ca. 85 prosent av pasientene i sykehjem har en demensdiagnose, ofte med adferdsutfordringer som krever medisinsk og sykepleiefaglig kompetanse. Avdelingen er bekymret for kommunens manglende tilbud om aktivitet og dagtilbud til denne pasientgruppen, og at det i senere år er redusert aktivitørressurs i sykehjem. I Steinkjer kommune er det ikke aktivitør ved alle sykehjemmene og det er begrenset aktivitørressurs ved bofellesskapene. Sykehjemmene i Steinkjer kommune er i en prosess for å sertifiseres som "Livsgledesykehjem". Ressurser tilsvarende 25 % stilling er omdisponert til livsgledekonsulent, som har ansvar for å koordinere arbeidet. Status antall sykehjemsplasser pr : Sykehjem: Ant. plasser Merknader: Steinkjer sykehjem 1. etg. 33 plasser Steinkjer sykehjem 2. etg. 30 plasser Egge helsetun, somatisk 20 plasser Stod sykehjem 29 plasser Betania, Lukas-stiftelsen 28 plasser Kommunen kjøper tjenester Redusert med 2 plasser fra DMS Inn-Trøndelag 2 plasser Kommunen kjøper tjenester Sum: 142 plasser 144 plasser før

107 3.0 Økonomi, målstyring, personalressurser og kompetanse 3.1 Ressurser som benyttes til pleie og omsorg I overkant av 30 % av kommunebudsjettet i Steinkjer benyttes til pleie og omsorg, jfr. KOSTRA-tall for Det er på samme nivå som kostragruppen og like under landsgjennomsnittet. Institusjonenes andel av nettodriftsutgifter til pleie og omsorg er 35,5 % (Kostragruppe 13: 43,5 %) og tjenester til hjemmeboende er 60,9 % (Kostragruppe 13: 50,8 %). Dette synliggjør hvordan tjenestene prioriteres i Steinkjer. Det er kostnadsbesparende for kommunen å drifte omsorgsboliger med heldøgns omsorg i stedet for institusjonsplasser. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass i Steinkjer er kr som er betydelig lavere enn kostragruppen og landsgjennomsnittet. I plassene inngår somatiske sykehjemsplasser, døgnrehabilitering, alle plassene på DMS og avlastning barn og unge. Tallet på driftsutgifter viser en effektiv drift til tross for lav dekningsgrad. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester er kr som er lavere enn kostragruppen og landsgjennomsnittet. Det viser effektiv drift til tross for høy dekningsgrad

108 3.2 Målstyring Målstyring jfr. Årsrapport 2016:

109 Samfunn/brukere Kommunen skal ha et godt tilrettelagt og allsidig botilbud til innbyggerne. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere i institusjon er på 9,9 % i Det er en reduksjon fra 10,2 % i 2015 som skyldes at kommunen hadde to færre institusjonsplasser i Andel innbyggere 80 år og over som er beboere i bolig med heldøgns omsorg (HDO) er redusert fra 8,9 (2015) til 8,6 % (2016). Antall boliger med HDO er stabilt, men variasjon vil ha sammenheng med beboernes alder. Kommunen har ikke nådd målet med bygging av 5 omsorgsboliger ("fritt-stående små-hus") uten fast personale for rusmisbrukere, men det er kjøpt 3 boliger. Prosjektet "Housing first" har vært vellykket for denne brukergruppen, hvor målet er at brukeren skal kjøpe egen bolig og integreres i vanlige bomiljø. Avdelingen gjennomfører brukerundersøkelse hvert annet år med score fra 1(lavest) til 6 (høyest). Svarprosenten på undersøkelsen i 2016 var 51,5 %. Gjennomsnittlig tilfredshet for institusjon var 4,8. Det er grunn til å tro at satsingen livsglede i sykehjem kan bidra til å øke trivsel og opplevd kvalitet på tjenestene i sykehjemmene. Gjennomsnittlig tilfredshet for hjemmetjenesten var 5,1. Det er positivt for avdelingen å få et så godt resultat for hjemmetjenesten, som får nye pasienter/brukere med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososial behov. Ansatte Avdelingen har som mål at ansatte skal ha kompetanse som sikrer faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå. Andel stillinger for høgskoleutdannede har økt fra 41 % til 43 % i 2016 og avdelingen har nådd målet på 42 %. Andel stillinger for fagarbeidere er stabilt på 45 %, målet var 46 % i Ved ledighet i stillinger vurderer enhetene behovet for omhjemling av stillinger til høyere kompetansenivå, for å møte endrede kompetansekrav. Det gjenspeiler seg også i andel assistenter/ufaglærte som er redusert fra 14 % til 12 % i Avdeling for omsorg har en økning i fraværet i 2016 sammenlignet med Totalt fravær øker fra 10,0 % til 11,6 %. Både korttids- og langtidsfraværet stiger, men det er langtidsfraværet som har økt mest. Korttidsfravær fra 2,2 % til 2,5 % og langtidsfravær fra 7,8 % til 9,1 %. Sykefraværsarbeid er sammensatt og ressurskrevende. Progresjon i tilbakeføringsprosessene forutsetter et tillitsforhold og god dialog mellom leder og medarbeider, samt kunnskap om plikter og ansvar i arbeidet. Til tross for fraværsutviklingen i 2016 så har det skjedd en positiv utvikling i dette arbeidet. Økonomi Avdeling for omsorg har en samlet innsparing på kroner. Forbruk av budsjett er 98,7 %. Det betyr måloppnåelse i 2016 med ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer

110 3.3 Personalressurser og kompetanse Utvikling i antall årsverk: Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Felles, adm. 3,3 3,3 3,3 Hjemmetjenesten nord 72,8 72,8 2,6 1) 75,4 Hjemmetjenesten sør 107,1 0,5 2) 107,6 4,2 3) 111,8 Boliger for funksjonshemmede 118,1-2,0 4) 116,1 0,2 5) 116,1 Sykehjem 116,5 0,7 6) 117,2 1,8 7) 119,0 Bolig- og tildelingskontoret 8,0 0,3 8) -0,3 8) 8,0 0,3 8) -0,1 8) 8,2 SUM 425,8 1,5-2,3 425,0 9,1-0,1 434,0 1) 2,0 ÅV er økning av nattvakt Tunet + 0,6 ÅV er økning i BPA-tjenester 2) 0,5 ÅV aktivisering ved Skjeftejordet bofellesskap 3) 3,0 ÅV Skjeftejordet + 1,2 ÅV Hjemmesykepleien Sentrum er økning av tjenester til nye brukere med omfattende bistandsbehov 4) 2,0 ÅV er reduksjon av 1 nattvakt 5) 0,2 ÅV er justering av nedbemanningen i 2016 i forhold til brukernes behov og ansattes stillinger 6) 0,5 ÅV aktivisering Demensenheten + 0,15 ÅV utvidelse av demenskoordinator 7) 0,25 ÅV livsgledekonsulent + 1,55 ÅV økning av bemanningen på kveld Steinkjer sykehjem og Egge helsetun, somatisk avdeling og Gluggen bofellesskap 8) 0,3 ÅV har vært holdt vakant, men tas delvis i bruk til koordinering av hverdagsmestring Medarbeiderkartlegging Hvert annet år gjennomfører kommunen medarbeiderkartlegging. Kartleggingen gir en indikasjon på arbeidsmiljø og trivsel hos ansatte jfr. temaområdene i Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune. Medarbeiderkartleggingen i 2017 ble innledet med spørsmål knyttet til heltidskultur. Medarbeiderkartleggingen følges opp ved enhetene som iverksetter tiltak på forbedringsområder. Gjennomsnittlig score pr. tema i medarbeiderkartleggingen 2017 sammenlignet med 2015: (Score fra 1 lavest til 6 høyest) Tema Arbeidsgiverpolitikk Avdeling for Omsorg 2015 Steinkjer kommune 2015 Avdeling for omsorg 2017 Steinkjer kommune 2017 Heltidskultur (2017) 4,7 4,4 Tema 1 God bedriftskultur 4,7 4,9 4,8 4,8 Tema 2 God ledelse Dyktige 4,7 4,7 4,9 4,6 medarbeidere Tema 3 En mangfoldig arbeidsplass 4,6 4,7 4,7 4,7 Tema 4 En åpen, lys og glad 4,9 4,9 4,9 4,8 arbeidsplass Tema 5 En attraktiv arbeidsplass 4,9 4,9 5,0 4,9 Tema 6 En lærende organisasjon 4,5 4,6 4,7 4,7 Tema 8 En sprek arbeidsplass 4,6 4,6 4,8 4,7 Tema 9 En demokratisk arbeidsplass 4,4 4,5 4,7 4,5 Totalt gjennomsnitt 4,6 4,6 4,8 4,

111 3.3.2 Kompetanseutvikling Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Steinkjer kommune har betydelig større andel ansatte med fagutdanning enn både kostragruppen og landet. Fra 2015 til 2016 har andelen fagutdannede økt med 3 %, fra 78 % - 81 %. Med et økende antall brukere med sammensatte behov er det av stor betydning å få økt andel ansatte med fagkompetanse for å sikre god kvalitet på tjenestene. Arbeidet med kompetanseplanlegging i kommunen koordineres av personaltjenesten, og avdelingen og de enkelte enheter fastsetter det faglige innholdet og prioriteringene. Enhetslederne, i samarbeid med seksjonslederne, tillitsvalgte og verneombud konkretiserer tiltak ut fra de utfordringer og behov enheten har. Avdelingen har følgende mål og satsingsområde for perioden : Strategiske mål i perioden : Utvikle sterke fagmiljø Være en attraktiv arbeidsplass Øke ansattes fag- og mestringskompetanse Være en god læringsarena for lærlinger og studenter Strategiske satsingsområder for avdelingen i perioden: Demensomsorgen Rus / psykiatri Kompetanse til å møte samhandlingsreformens videre utfordringer Tjenesteinnovasjon o Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, velferdsteknologi og IKT verktøy Minoritetshelse Videreutvikle fagprogram og ansattes IKT kompetanse Lederutvikling Veilederutvikling Brukermedvirkning Videreutvikle samarbeid med frivillige lag og organisasjoner

112 3.3.3 Inkluderende arbeidsliv I 2001 ble samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom Steinkjer kommune og Arbeids- og velferdsetaten v/nav Arbeidslivssenter underskrevet. Avtalen er forlenget to ganger, siste gang i mars IA-avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Samarbeidsavtalen forplikter til gjensidig forpliktende partssamarbeid på alle nivå i virksomheten. I tjenesteenhetene i Avdeling for omsorg er IA-arbeidet en integrert del av HMS-arbeidet. Sykefraværsutviklingen i Avdeling for omsorg fra 2012 til 2016 fremgår av følgende tabell: Tabell: samlet fravær for Avdeling for omsorg Sykefraværsprosent Korttids Langtids Totalt Gjennomsnitt ,2 % 10,1 % 12,3 % Gjennomsnitt ,3% 9,4% 11,7% Gjennomsnitt ,3% 9,5% 11,8% Gjennomsnitt ,2% 7,8% 10,0% Gjennomsnitt ,5% 9,1% 11,6% Totalt for kommunen var sykefraværet til sammenligning 9,4 % i 2014, 8,8 % i 2015 og 8,8 % i Avdelingen hadde en positiv utvikling med økt nærvær i Til tross for målrettet arbeid med arbeidsmiljøutvikling, oppfølging av medarbeidere med helseutfordringer, styrking av lederskap og medarbeiderskap med vektlegging av dialogen som verktøy har avdelingen en økning i fraværet i Årsakssammenhengene er sammensatte, og det er sjelden at arbeidsfravær har sammenheng arbeidssituasjonen alene. Flere seksjoner rapporterte i 2016 at det var krevende å sikre faglig forsvarlig helsehjelp til pasientene med dagens grunnbemanning, og at små endringer i brukerbildet ofte utløser behov for ekstrainnleie. Dette medfører en slitasje på ansatte i form av uforutsigbarhet i forhold til arbeidstid, stadig spørsmål om ekstravakter, samt pålagt merarbeid og overtid. Ansatte gir tilbakemelding om at denne situasjonen oppleves krevende og påvirker arbeidshelsa negativt. IAavtalens delmål 2 følger avdelingen opp gjennom systematisk oppfølging av egne medarbeidere med funksjonsbegrensninger for å unngå/ begrense fravær og hindre utstøting fra arbeidslivet, samt ved å tilby arbeidsplassene til arbeidstrening / arbeidspraksis for personer som ikke har et arbeidsforhold. Fra 2017 er Steinkjer kommune med i prosjektet "NED med sykefraværet " som er et samarbeid mellom KS og NAV for å gi kommuner med sykefravær over 10% drahjelp til arbeidet med å redusere sykefraværet. Ledere, tillitsvalgte og verneombud skal i tillegg delta på IA-skole i

113 4.0 Kvalitetsarbeid Omsorg 2020 omtaler at framtidens kvalitetssystemer i større grad må etterspørre dokumentert kvalitet og sikkerhet i omsorgstjenestene. Arbeidet for å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten må i all hovedsak skje i virksomhetene, og systematisk kvalitetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten, jfr. ny forskrift om Ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenestene pr. 1/ I Steinkjer kommune er det de siste årene gjort viktige grep for å bedre kvaliteten i omsorgssektoren. Eksempler på dette er systematisk kompetanseheving av ansatte, med årlige satsningsområder jfr. Kompetanseplanen, elektronisk kvalitetssystem (EQS) og Praktisk pedagogiske sykepleieprosedyrer (PPS). 4.1 EQS EQS er kommunens elektroniske kvalitetsprogram som skal bidra til å kvalitetssikre oppfølging av ansatte ved skade, og avvikssystemet skal bidra til læring og kontinuerlig forbedring i organisasjonen. Ansatte har gjennom dette systemet lett tilgang til oppdaterte prosedyrer, skjemaer og annen informasjon. Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (PPS) finnes i EQS og gir tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrede sykepleiefaglige prosedyrer. Avdelingen har en superbruker som deltar i kommunens kvalitets gruppe Avviksmeldinger i EQS Gjennom EQS melder ansatte hendelser de oppfatter som avvik i forhold til vedtatte prosedyrer og retningslinjer. Omfanget av meldte hendelser i 2016 gjenspeiler at det er lav terskel for å melde hendelser, men viser også at det er behov for mer systematisk opplæring i avvikssystemet. Meldingsprosessen i EQS er arbeidskrevende, og avdelingen arbeider kontinuerlig for å innarbeide en praksis som vil gi så reelle tall som mulig på hendelser som er avvik, både for å gi avdelingen bedre oversikt og som grunnlag for å iverksette målrettede tiltak Personskade og trussel om vold Avdeling for omsorg har mange brukere med krevende livssituasjoner, komplekse diagnoser og rusproblematikk, spesielt gjelder dette enhet Bo og habilitering. Selv med tett oppfølging av den enkelte bruker skjer det hendelser knyttet til trusler, trussel om vold og noen ganger personskader. Avdelingen har fått meldt til sammen 471 hendelser i Alle slike hendelser meldes av den ansatte og følges opp av leder. Som ledd i videreutviklingen av EQS har avdelingen utviklet et system

114 for oppfølging av ansatte som står i krevende arbeidssituasjoner. Ansatte på aktuelle arbeidsplasser får en automatisk generert melding hver måned med et skjema for egenvurdering av belastning og arbeidshelse. Hensikten er å skape en bevissthet rundt evt. sammenheng mellom summen av hendelser og mulig helserisiko. Dette gir leder god oversikt over den samlede belastningen på arbeidsplassen, og en mulighet til raskt å komme i dialog med medarbeiderne og iverksette tiltak tidlig. Meldte skademeldinger for 2016, Avdeling for omsorg: Enhet Brudd div. sårskade Tannskade Fallskade Løfteskader Kliping/ lugging/ slag/ kjeftbruk Annet/ trusler totalt Bo og habilitering Hjemmetjenesten Nord Hjemmetjenesten Sør Sykehjem Totalt Internkontroll Legemiddelhåndtering er et fagområde som krever kompetanse og at gjeldende prosedyrer følges. Avvik fra prosedyrer kan gi store konsekvenser for pasienten, og det krever ekstra årvåkenhet. Avdelingen har følgende system på internkontroll på området: Prosedyresett på medikamenthåndteringsrutiner som er tilgjengelig på EQS. Kontroll av regnskap for vanedannende legemidler (A og B preparat) for både institusjon og åpen omsorg regelmessig gjennom året. Gjennomføring av 3-4 plassbesøk pr. år der rutiner på området ettersees og forbedringstiltak planlegges. Gjennomføring av årlig evalueringsmøte med alle tjenesteenhetsledere og kommuneoverlege. Tema for møtet er rutiner, medikamentrelaterte avvik og resultat av plassbesøk og regnskap for A og B preparat. Gjennomføring av årlig kompetanseheving på området i form av interne kurs jmf. kompetanseplanen

115 4.3 Dokumentasjon Steinkjer kommune bruker pasientjournalsystemet Profil fra Visma. Journalsystemet benyttes av alle enheter i Avdeling for omsorg og ved flere enheter i Avdeling for helse. Profil benyttes til saksbehandling og dokumentasjon av helsehjelp. Dokumentasjon skal understøtte den faglige kvaliteten på tjenestene. Alle ansatte som yter helsehjelp har dokumentasjonsplikt, jfr. Helsepersonelloven. 4.4 Kvalitetsindikatorer Stortingsmelding 10 "God kvalitet trygge tjenester" legger grunnlaget for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Målet er blant annet å måle tjenestekvalitet og sikre at rettigheter og praksis er i tråd med eksisterende retningslinjer, veiledere og lovverk. Helsemyndighetene ønsker åpenhet rundt resultatet av kvalitetsindikatorene. Det er uformet en 3-årig handlingsplan , som beskriver satsingsområder og tiltak for videreutvikling av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. På finnes oversikter med resultater fra alle landets kommuner vedrørende kvalitetsindikatorer. Data som benyttes som grunnlag for kvalitetsindikatorene genereres blant annet fra KOSTRA og IPLOS- rapporteringer jfr. punkt Kommunale kvalitetsindikatorer Avdelingen har valgt følgende indikatorer som er relevante for omsorgstjenesten. Merk at tallene er for 2015, tall for 2016 kommer først i neste års kvalitetsmelding. Tall for 2016 er basert på KOSTRA Beboere i sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder Denne indikatoren viser hvorvidt langtidsbeboere på sykehjem er blitt vurdert eller behandlet av lege siste 12 måneder. Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Tall fra år Resultat for Steinkjer Resultat for landet % 44 % % 50 % Tallene registreres i Profil av helsepersonell og er generert fra fagprogrammet. Det lave resultatet skyldes underrapportering fra tjenesten, selv om det er en forbedring fra Vektlegging av IPLOS -registrering i 2016 vil påvirke indikatortallene. Sykehjemmene har ukentlig legevisitt og alle inneliggende pasienter har minimum en årlig legevurdering

116 Legetimer for beboer i sykehjem Denne indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Tall fra år Resultat for Steinkjer Resultat for landet ,31 timer 0,49 timer ,28 timer 0,53 timer ,30 timer 0,55 timer Legeordningen i tjenesteenhet sykehjem er organisert med både fast ansatt sykehjemslege og tilsynslegeordning, Tjenesteenhet sykehjem har 4 seksjoner med 112 pasienter og har hatt opptil 7 leger som har fordelt legeansvaret mellom seg. Privatpraktiserende leger kan tilpliktes inntil 7,5 time pr. uke og utfordringen er at legeansvaret fordeles på mange leger. Tjenesteenhet sykehjem har derfor ansatt egen sykehjemslege ved Steinkjer sykehjem og Egge helsetun, somatisk avdeling. Gjennomsnittlig antall legetime pr. beboer er under gjennomsnittet, men dagens ordning vurderes likevel til å være kvalitetsmessig bedre med færre leger. Nedgang i tallet for Steinkjer for 2015 skyldes en midlertidig øking i antall sykehjemsplasser (kjøp av plasser ved Betania som ble avsluttet desember 2015) Beboer i sykehjem vurdert av tannlege siste 12 måneder Denne indikatoren viser om sykehjemsbeboere er blitt vurdert eller behandlet av tannlege siste 12 måneder. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi regelmessig og oppsøkende tilbud til blant andre eldre, langtidssyke og uføre i institusjon. Beboere i sykehjem i mer enn 3 måneder har rett til offentlig tannhelsetjeneste uten å betale egenandel. Tall fra år Resultat for Steinkjer Resultat for landet % 27 % % 33 % Tallene er basert på registreringer i Profil, og det er grunn til å tro at det lave resultatet skyldes underrapportering. Vektlegging av IPLOS- registrering i 2016 vil påvirke tallene. Det er avtale med distrikt-tannklinikken om faste tilsyn av tannpleier ved sykehjemmene, men på grunn av kapasitetsproblemer så har det vært mindre besøk enn ønskelig. Ved behov blir det bestilt time til tannlege, både av tannpleier og pleiepersonalet

117 Enerom med eget bad og WC Denne indikatoren viser andel institusjonsplasser som er enerom med eget bad og WC. Indikatoren gir et bilde på kommunens bostandard for beboere i institusjon. Tall fra år Resultat for Steinkjer Resultat for landet ,4 % 81,2 % ,8 % 81,5 % ,3 % 85,3 % Tallgrunnlaget er hentet fra alle institusjonsplassene i kommunen. Sykehjem hadde 3 dobbeltrom i 2014 og enhet for Døgnrehabilitering har 2 rom med felles bad og WC på gangen. Nedgangen i 2015 skyldes at det var rapportert 2 institusjonsplasser for mye

118 5.0 Hovedutfordringer Avdeling for omsorg har et døgnkontinuerlig tjenestetilbud hele året, med 425 årsverk fordelt på 720 ansatte. Noen av de mest sentrale utfordringene for Avdeling for omsorg nå og i årene fremover omtales i dette kapittelet. 5.1 Utvikling i demografi, tjenester og brukergrupper Befolkningsprognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Steinkjer kommune vil få en økning av de eldste eldre (90 år +) de neste 4 årene. Aldersgruppen år vil reduseres noe i samme periode. Fram til 2020 vil imidlertid de yngste pensjonistene (67-79 år) øke i antall. Forebyggende tiltak i denne aldersgruppen vil kunne utsette behov for omsorgstjenester. Steinkjer kommune forventes å ha 1174 innbyggere i aldersgruppen 80 år + i Befolkningsutviklingen i distriktene har endret seg de siste årene. Flere eldre velger å flytte fra distriktene til Steinkjer sentrum. Bolig med livsløpsstandard i sentrum med nærhet til butikker, lege, transport, kulturtilbud o.l. gjør det lettere for den enkelte å leve et selvstendig liv lengst mulig. Selv om utviklingen i antall tjenester er ganske stabilt, viser utviklingen i antall tjenestetimer at brukernes behov for helse- og omsorgstjenester er i endring. Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mer behandling og pleie der de bor. Et resultat av samhandlingsreformen er at brukerbildet i kommunen er i endring, og det er i perioder lite fleksibilitet i helse- og omsorgstrappa. Det fører til at brukere ofte tildeles tjenester på et lavere omsorgsnivå enn behovet i forhold til funksjonsnivå tilsier. Dette gjenspeiler seg spesielt i HMSrapportene fra Hjemmetjenestene, der det blant annet fremgår at den daglige driften i perioder baseres på ekstra innleie av personell. Sykepleiefaglig kompetanse for å sikre faglig forsvarlige tjenester til brukerne er en utfordring. Avdelingen erfarer at mange av brukerne har et mer omfattende og sammensatt tjenestebehov enn tidligere, som følge av høyere terskel for innleggelse i sykehus og tidligere utskrivelse fra sykehus. Det registreres også en økning i antall brukere i gruppen "yngre ressurskrevende brukere". Kommunen har hatt stor økning i søknad til omsorgsbolig med heldøgns omsorg (HDO) for yngre med funksjonsnedsettelse i alderen år. Flere har avsluttet videregående skole og ikke fått dagtilbud i kommunen. Foreldre opplever at det er uholdbart at de fortsetter å bo hjemme uten noe aktivitetstilbud og de søker derfor om omsorgsbolig med HDO. Pr. utgangen av mars 2017 er det 10 personer på venteliste til omsorgsbolig. Det betyr at avdelingen til høsten vil legge fram sak om behovet for et nytt bofellesskap for yngre personer med funksjonsnedsettelse og tiltaket legges inn i Økonomiplan

119 Det arbeides målrettet for å sørge for forsvarlig helsehjelp innenfor tilgjengelige ressurser i avdelingen, og det er en nøktern holdning til innleie av ekstrahjelp. Det rapporteres imidlertid jevnlig at grunnbemanningen er marginal i forhold til utviklingen i brukerbildet, og at dette er en utfordring på HMS-området og nærværsarbeidet ved enhetene. 5.2 Nærvær / arbeidsfravær Til tross for systematisk IA-arbeid med vektlegging av forebygging og nærværsarbeid, samt oppfølging av sykmeldte, har avdelingen et sykefravær på 11,6 % i Arbeidsfraværet påvirker tjenestetilbudet til brukerne og arbeidsmiljøet til ansatte. Arbeidsfravær gir mindre kontinuitet og stabilitet i fagkompetanse, og mindre forutsigbarhet i arbeidssituasjonen for ansatte. Dette kan betegnes som motkrefter til nærværsarbeidet. 5.3 Heltidskultur Det ble i 2009 startet en satsing i avdelingen for å få redusert uønsket deltid. Det ble utformet en intensjonsavtale med tillitsvalgte i desember 2009 Det er en intensjon, at ingen i avdeling B/O har uønsket deltid. Partene vil i fellesskap, innenfor de rammene som lov- og avtaleverket setter, arbeide aktivt for å innfri denne visjonen. Partene er videre enige om at ulike virkemidler må vurderes og brukes bevisst for å bidra til større stillingsandeler inntil 100 % stilling." Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Avdeling for omsorg er 59,0 % pr. april Til tross for målrettet arbeid med å redusere ufrivillig deltid, har avdelingen en stor andel ansatte i små stillinger. Helgefrekvens er en sentral faktor i utforming av turnuser og har direkte sammenheng med behovet for antall ansatte. Lavere helgefrekvens i turnus er et mål for blant annet å begrense helsebelastningen. Dette medfører at enhetens økonomiske ressurser / tildelte årsverk må fordeles på flere ansatte, som hver vil få mindre stillinger. Deltidsstillinger vurderes som en utfordring i forhold til å rekruttere og beholde kvalifisert personell og sikre kontinuitet og stabilitet i fagkompetanse, da dette er en forutsetning for å yte faglig forsvarlige tjenester til brukerne. Utfordringene med deltidsstillinger gjenspeiler seg i medarbeiderkartleggingen i 2017 der ansatte har svart på spørsmålet i hvilken grad mener du at deltid er et problem for Steinkjer kommune? På dette spørsmålet har ansatte i Avdeling for omsorg en gjennomsnittlig score på 4,7 (høyeste score:6) mens gjennomsnittlig score for kommunen er 4,

120 5.3.2 Rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi Dyktige ansatte med rett kompetanse er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Med over 700 ansatte vil det til enhver tid være behov for nyrekruttering av både faste ansatte og vikarer. Spesielt kan rekruttering av vikarer være en utfordring og avdelingen har derfor inngått rammeavtale med vikarbyrå for å sikre tilgang på kompetente vikarer. Tilgangen på søkere til faste stillinger har vært begrenset, og det er høy gjennomsnittsalder på ansatte i avdelingen. Det betyr at avdelingen i de nærmeste årene vil ha behov for betydelig nyrekruttering av både fagarbeidere og høgskolepersonell. Det ble i forbindelse med utforming av dokumentet Rekrutterings og kvalifiseringsstrategi for Steinkjer kommune i 2015, pekt på utfordringer og målsettinger for dette arbeidet. Tiltak som er iverksatt er arbeid for heltidskultur, traineeordning for nyutdannede sykepleiere, fokus på utvikling av gode arbeidsmiljø og økt nærvær. 5.4 Interaksjon mellom kjernevirksomhet og støtte- og servicefunksjoner Endring i brukergrupper og behov, ny kunnskap og utvikling av ny teknologi vil utfordre den tradisjonelle tilnærmingen til tjenesteyting i helse- og omsorgstjenesten. Kapasitetsmangel og mangel på kompetanse og / eller mangel på strategisk bruk av kompetansen som finnes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er et tema som er aktualisert i kjølvannet av samhandlingsreformen. Flere alvorlig syke brukere med mer komplekse sykdomstilstander skal i større grad få behandling og oppfølging der de bor i kommunen. Dette krever nye tjenestemodeller og annen kompetanse klinisk breddekompetanse / generalistkompetanse - i kommunene. Det krever også at aktiviteter knyttet til "støtte- og servicefunksjoner" ivaretas, som for eksempel oppgaver som huseier har ansvar for, vaktmestertjenester, IKT, økonomi- og personaltjenesten. Dersom disse systemene svikter eller er mangelfulle, blir de et "distraherende element" i den daglige driften. Dette bidrar til å svekke fokus på avdelingens kjernevirksomhet å yte faglig forsvarlige tjenester til brukerne. Dette er spesielt fremtredende i hjemmetjenestens eldresenter og bofellesskap, hvor brukerne bor i egen leilighet, men har omfattende behov for praktisk bistand for å kunne bo i leiligheten lengst mulig. Enhetslederne i hjemmetjenesten mener det er en stor utfordring for den daglige driften at nødvendige støttefunksjoner nesten ikke er til stede for denne delen av omsorgstjenesten i kommunen

121 5.5 Rammebetingelser Rammebetingelser, både med hensyn til fagkompetanse og økonomi er en del av utfordringsbildet. Det vises til Økonomiplan , der avdelingen har lagt inn følgende tekst: Avdelingen kan ikke iverksette følgende tiltak i konsekvenser: Kravet til dokumentasjon og systemarbeid blir i perioder ikke godt nok prioritert p.g.a. for få tilgjengelige ressurser. Dette berører også faglig oppfølgingsarbeid i forhold til ernæring, koordinering, individuell plan (IP), forebygging og trivselsfremmende tjenester og tiltak. Kortere liggetid i sykehus medfører dårligere pasienter til hjemmetjenesten og sykehjem. Økt grunnbemanning med høgskoleutdanning som kan ivareta medisinsk faglige prosedyrer og pasientbehandling, ville avhjulpet situasjonen. Lav sykepleierdekning i grunnbemanningen er også sårbart ved ferieavviklingen og annet fravær. Samlet registreres et behov for økt bemanning innenfor hjemmetjenesten og sykehjemmene uten at dette er innarbeidet i budsjettforslaget som konkrete tiltak. Avdelingen har behov for omhjemling av stillinger til høyere fagkompetanse. Dette kan ikke gjennomføres uten at enhetene har omstillingsmuligheter innenfor egen enhet. Mangelen på fagkompetanse kan i perioder gi utfordringer med å yte faglig forsvarlig tjenester sett opp mot lovverk

122 6.0 Prioriterte utviklingsområder i 2017 I det følgende presenteres prioriterte utviklingsområder i Avdeling for omsorg i 2017: 6.1 Heltidskultur Kommunens arbeid med heltidskultur er forankret i en partssammensatt gruppe som ledes av personalsjefen Turnus som virkemiddel Avdeling for omsorg har 17 seksjoner som yter døgnkontinuerlige helse- og omsorgstjenester til ulike pasientgrupper. Det betyr at arbeidstid og turnus må tilpasses den enkelte seksjon og ulike virkemidler tas i bruk i arbeidet med heltidskultur, for eksempel: Arbeidstidsordningen med lange vakter er i dag en del av ordinær drift ved enhet sykehjem Enhet Bo og habilitering har flere seksjoner med lange vakter og arbeid hver 4. helg Seksjon Kvam ved Hjemmetjenesten nord har langvakt i forbindelse med helg Økning i stilling gjennom fast vikar ved Hjemmetjenesten nord og Hjemmetjenesten sør Vikarpool ved enhet sykehjem Årsturnus under planlegging ved enhet sykehjem Trainee for sykepleiere i Avdeling for omsorg Etter gjennomført forprosjekt i 2015 startet avdelingen høsten 2016 et to-årig hovedprosjekt Trainee for sykepleiere i Avdeling for omsorg. To nyutdannede sykepleiere fikk tilbud om 100 % stilling i kommunen etter fullført traineeprogram. Traineesykepleierne inngår i turnus drift ved flere enheter i avdelingen og en periode ved DMS i løpet av traineeperioden. 10 % av stillingen knyttes til fagutvikling. 6.2 Tjenesteinnovasjon Strategisk bruk av fagkompetanse og ressurser og tjenesteinnovasjon er prioriterte utviklingsområder i avdelingen for å møte endrede behov for helse- og omsorgstjenester i framtida Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi Kommunene utfordres på nye arbeidsformer og teknologiske løsninger for å møte utfordringene innen helse- og omsorgstjenestene i årene fremover. Steinkjer kommune startet i samarbeid med Trøndelag forskning og utvikling i 2012 prosjektet "Velferdsteknologisk laboratorium ". Prosjektets overordna mål var å ta i bruk velferdsteknologi i Steinkjer kommune og dokumentere

123 erfaringene som gjøres når teknologiske løsninger tas i bruk. Prosjektet var forankret i ledelsen gjennom ressursgruppe for implementering av velferdsteknologi. Arbeidet er videreført av to arbeidsgrupper utledet fra ressursgruppen. Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi er en politisk bestilling i kommunen, og etter at prosjekt Hverdagsrehabilitering ble avsluttet i 2016, inngår nå tjenesten i avdelingens ordinære tjenestetilbud. I 2016 har 15 brukere fått vedtak på tjenesten hverdagsrehabilitering. Ressursen som hjemmetrener er økt i hjemmetjenesten, dette er finansiert gjennom omdisponering av ressurser, men krever ofte innleie av ekstravakter for å få gjennomført i daglig drift. Det er også en motivator for hverdagsrehabilitering ved enhetene i avdelingen. Opplæringen av spesialistteam, hjemmetrenere og motivatorer ble gjennomført i januar 2016 med et "oppfriskningskurs" i januar/februar Hverdagsmestring og å kartlegge og anvende brukernes ressurser i tjenesteytingen kan også relateres til tjenesteinnovasjon. Ny kunnskap om hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan møte brukernes behov, utfordrer etablerte tankemønster og forståelsesrammer i forhold til innholdet i tjenestene og tjenesteutøvelsen i avdelingen. Dette er en tidkrevende prosess og det vil ta tid før evt. gevinstrealisering kan oppnås. Multidose er en form for tjenesteinnovasjon knyttet til legemiddelhåndtering. Hensikten er å sikre kvalitet på legemiddelhåndteringen og frigjøre ressurser til pasientretta oppgaver. Multidose ble implementert ved enhetene i avdelingen i 2015 og i 2016 hadde avdelingen 479 multidosemottakere Livsgledesykehjem Livsglede for Eldre (LFE) er en nasjonal stiftelse, og kommunens tre sykehjem jobber for å bli sertifisert som "Livsgledesykehjem". Dette innebærer at sykehjemmene skal drives med livsglede som grunnleggende verdi, der beboere og ansatte kan bruke sine interesser og ressurser og skape gode øyeblikk sammen. Livsgledesykehjem forutsetter faste avtaler med frivillige aktører, barnehager og skoler. Steinkjer kommune har tilsatt livsgledekonsulent i 25 % stilling som fungerer som motivator og pådriver for dette arbeidet i samarbeid med ledere og ansatte Medvirkningsbasert organisasjonsutvikling Flere enheter i Avdeling for omsorg har erfaring med medvirkningsbasert organisasjonsutvikling der medarbeiderne og brukerne involveres i utviklingen av enhetene. Ved å sette et kritisk søkelys på døgnrytmeplaner, har flere seksjoner endret tidspunkt for middagsservering til etter kl Dette har gitt økt handlingsrom i forhold til aktiviteter i hverdagen og samhandling med skoler, barnehager

124 og frivillige organisasjoner. En ser også at tidspunkt for måltid og fokus på rammen rundt måltidene, samt aktiviseringsmuligheter virker positivt på brukernes generelle trivsel og ernæringsstatus. 6.3 Fag- og kompetanseutvikling Som følge av samhandlingsreformen, er kravet til fagkompetanse i kommunehelsetjenesten i endring. Kompetanseplanlegging er systematisert i avdelingen gjennom kompetanseplaner på avdelings- og enhetsnivå Rosehagen Kompetanseprogrammet Rosehagen har vært en del av avdelingens kompetanseplan siden Hensikten med programmet var å styrke medarbeidernes handlingskompetanse for å møte endringer i pasientbehov som følge av samhandlingsreformen. Det er gjennomført fagdager for høgskoleansatte med vektlegging av arbeidslederrollen og fagarbeidernes og assistentenes medansvar for helsehjelpen Dokumentasjon Fra 2017 vil Rosehagen ha fokus på dokumentasjon for å understøtte den faglige kvaliteten på tjenestene. Et praksisnært opplæringsprogram er under planlegging og vil gjennomføres gjennom workshops ved den enkelte seksjon der medarbeiderne under veiledning jobber med dokumentasjon i Profil knyttet til konkrete brukercase Legemiddelhåndtering E-læringskurs i legemiddelhåndtering for høgskoleutdannede ble gjennomført i 2016 og vil tilbys for fagarbeidere og andre med delegasjon i legemiddelhåndtering i Legemiddelgjennomganger Pasienter i omsorgstjenesten har ofte flere diagnoser og ofte mange legemidler. Ved bruk av flere legemidler på samme tid oppstår det risiko for feilmedisinering, unødvendig bruk og uheldige kombinasjoner. Helsedirektoratet har utformet en veileder for hvordan legemiddelgjennomganger skal utføres, dette er integrert i avdelingens legemiddelprosedyrer. Gjennomføring av legemiddelgjennomgang er en ny IPLOS-rapportering fra

125 6.3.5 Ernæring I henhold til anbefalinger fra sentrale myndigheter, skal alle som møter helse og omsorgstjenesten få vurdert ernæringsstatus, og personer i risikogruppe skal få utformet en ernæringsplan. Avdelingen har utarbeidet prosedyrer og skjema basert på nasjonale føringer og arbeider ut fra disse føringene. Ernæringskartlegging og oppfølging kom inn som ny IPLOS- rapportering i Men ernæring handler også om trivsel og hygge rundt matbordet, mat og måltider tilpasset pasientenes behov og ønsker. Tjenesteenhet sykehjem og seksjon Egge ved Hjemmetjenesten nord har i 2016 endret tidspunkt for middagsmåltidet til ca. kl , og innført lunsj som et ekstra måltid på formiddagen. Flere seksjoner er i en prosess der døgnrytmeplan evalueres ut fra brukernes behov og tidspunkt for middagsmåltid vurderes Rolleavklaring Flere enheter har i 2016 videreført opplæringsprogrammet Rosehagen gjennom tydeliggjøring av ansvar og rolleavklaring i den daglige driften. Rollen som arbeidsleder, ansvarsvakt og primær- og sekundærkontakt nevnes i denne sammenheng, og har hatt stor betydning for organisering og struktur på daglig drift. 6.4 Rekruttering Traineeordning for nyutdannede sykepleiere Traineeordning for nyutdannede sykepleiere er ett av flere tiltak for rekruttering og styrking av den faglige kvaliteten på tjenestene, jfr. Kvalifiserings - og rekrutteringsstrategi 2014 for Steinkjer kommune. Prosjektet "Trainee for sykepleiere i Avdeling for omsorg" ble iverksatt høsten Et av målene med prosjektet er å prøve ut en alternativ rekrutteringsmodell som kan bidra til at avdelingen klarer å rekruttere og beholde ansatte. Gjennom prosjektet skal traineeprogrammet planlegges, organiseres, gjennomføres og evalueres. Fast tilsetting i 100% stilling i avdelingen forutsetter gjennomført traineeprogram Rekrutteringsstillinger Rekrutteringsstillinger er et virkemiddel i Avdeling for omsorg for å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det er egne retningslinjer for rekrutteringsstillinger som under gitte forutsetninger gir grunnlag for utbetaling av bonus. Stillingene er knyttet til helg og den som tilsettes er sikret arbeid i sommerferier. Rekrutteringsstillinger lar seg derfor godt kombinere med studier og studenter og elever på helsefagutdanninger er målgruppe for stillingene. Avdeling for omsorg hadde pr

126 35 ansatte i rekrutteringsstillinger, hvorav 28 sykepleierstudenter, 5 vernepleierstudenter, 2 helsefagarbeiderelever og 1 elev fra ambulansefag. Stillingsstørrelsen varierer fra 11 20% stilling. Den totale bemanningssituasjonen og alderssammensetningen viser at en stor andel av ansatte i avdelingen er over 55 år, og det vil være behov for nyrekruttering i årene fremover. Dette åpner muligheter for å bruke rekrutteringsstillingene i et mer langsiktig rekrutteringsperspektiv. 6.5 Samarbeid med pårørende, skoler, barnehager og frivillige org. Aktivitet og mestring tilpasset den enkelte brukers funksjonsnivå og ressurser er utgangspunktet for en hverdag med mening og innhold. Bofellesskapsutvikling og aktiviteter foregår i tett samarbeid med pårørende, skoler, barnehager og frivillige organisasjoner. Flere enheter i avdelingen er i gang med å systematisere samarbeidet med pårørende, skoler, barnehager og frivillige organisasjoner, som Røde kors. Besøksvenn, leseombud og besøkshunder er eksempel på aktiviteter som flere brukere i avdelingen har glede av. 6.6 Arbeidsplassen som læringsarena Avdeling for omsorg tilbyr praksisplasser for ulike aktører. Praksis kan være språktrening og arbeidstrening for flyktninger og innvandrere eller arbeidsutprøving for voksne. Samarbeidspartnere er Flyktningetjenesten, Voksenopplæringa, NAV, Friskgården, Reko med flere. Det er mange som ønsker praksis, så kommunen har opprettet en digital "praksisbank" for å samordne forespørslene slik at direkte telefonhenvendelser reduseres. Denne må utvikles videre, men så langt ser det ut til at den vil være et nyttig "verktøy" både for enheten og de som etterspør praksisplass. Avdelingen har i overkant av 30 praksisplasser registrert i praksisbanken. Det vil variere hvor mange som til en hver tid kan tilbys plass. I perioder med praksis for elever, studenter og lærlinger vil det være færre praksisplasser for andre. Etterspørselen etter praksisplasser har økt etter at Steinkjer ble mottakskommune for flyktninger. I tillegg til dette har avdelingen et tett samarbeid både med Steinkjer videregående skole og Nord universitet, i tillegg til sporadisk kontakt med andre skoler/universitet som etterspør praksis for sine elever/studenter. Til sammen stilles over 40 plasser til disposisjon. Hvert år tar avdelingen inn 8 nye lærlinger. Søkere med ungdomsrett prioriteres. I tillegg kan vi ha voksenlærlinger med lønnstilskudd og "menn i helse"-lærlinger. I 2017 har avdelingen 19 løpende lærlingekontrakter. Studenter og elever i praksis er god rekruttering så enhetene strekker seg langt for å kunne tilby praksis til så mange som mulig. Det må allikevel begrenses for å sikre godt faglig læringsutbytte til studentene/elevene

127 7.0 Handlingsplan 2017 Prioriterte tiltak i 2017 fremgår av tabellen under. Noen av tiltakene er allerede igangsatt, de fleste tiltakene vil gå over flere år. Område Nærværskultur Faglig kvalitet på tjenestene Tjenesteinnovasjon Livsgledesykehjem Heltidskultur Samarbeid med pårørende, skoler, barnehager og frivillige organisasjoner Kommentar Videreføre målrettet og systematisk IA-arbeid Prosjekt i regi KS "Ned med sykefravær" IA-skolen for ledere, tillitsvalgte og verneombud Vektlegging av faglig kvalitet på DOKUMENTASJON i Profil, elektroniske meldinger og innleggelsesskriv. Opplæring i og bruk av avvikssystemet i EQS i kvalitetsarbeidet. Målrettet og systematisk kompetanseutvikling. Operasjonalisering av tjenesteavtaler mellom kommune og Helseforetak Hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering og implementering av ny teknologi i omsorgstjenesten Målet er at 3 sykehjem i avdeling for Omsorg sertifiseres som "Livsgledesykehjem" i løpet av 2017 Ulike virkemidler; turnus med lange vakter, årsturnus, prosjekt trainee for sykepleiere Bofellesskapsutvikling aktiv eldreomsorg Pårørende- og venneforeninger Samarbeid med skoler og barnehager Røde Kors; leseombud, besøksvenn, besøkshund Aktivitetstilbud for brukere med funksjonshemming Strategisk utvikling av avdelingen Kvalitetsmeldingen et grunnlag for samarbeid og dialog mellom administrasjon og politikk om strategisk utvikling av Avdeling for omsorg

128 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /16 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2016/4979 Klassering: 026/F40 Saksbehandler: Ingeborg Laugsand SAMARBEIDSAVTALE MELLOM VERRAN KOMMUNE OG STEINKJER KOMMUNE OM DRIFT AV BARNEVERNTJENESTEN Trykte vedlegg: Samarbeidsavtale "Vertskommunesamarbeid om tjenesteområdet barnevern". Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret slutter seg til forslag til samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid mellom Verran og Steinkjer kommune: "Vertskommunesamarbeid om tjenesteområdet barnevern". Torunn Austheim rådmann 128

129 Saksopplysninger: Barneverntjenesten i Steinkjer har hatt ansvaret for drift av barneverntjeneste i Verran fra 15.oktober Med bakgrunn i at Steinkjer og Verran kommuner har vedtatt kommunesammenslåing fra , ba Verran kommune om at det ble innledet et samarbeid om drift av barneverntjenesten frem til kommunene blir slått sammen. Kommunestyret i Verran vedtok den flg: "1) Kommunestyret gir administrasjonen fullmakt til å gjennomføre forhandlinger med Steinkjer kommune om drift av en felles barneverntjeneste. 2) Administrasjonen må innen oktober 2016 komme tilbake til kommunestyret med en sak som innehar vurderinger og anbefalinger knyttet til hvordan barneverntjenesten skal organiseres på lang sikt, og fram til " Den kortsiktige løsningen skulle ivareta det akutte behovet for å gi en forsvarlig tjeneste fra , mens en langsiktig løsning skulle inneha vurderinger og anbefalinger knyttet til hvordan en felles barneverntjeneste skulle organiseres på lang sikt (valg av samarbeidsmodell mv), og fram til at kommunene formelt slår seg sammen den Saksvurdering: Barnevernleder i Steinkjer kommune har faglig og økonomisk ansvar og fullmakt til å rigge det samlede tilbudet i de to kommunene. Barneverntjenesten i Steinkjer kommune har økt kapasiteten med tre årsverk i forbindelse med at kommunen har bistått Verran kommune med barneverntjenester. Samarbeidet har fungert godt, og tjenesten mener å ha et forsvarlig tilbud innenfor området. Administrativ ledelse i begge kommunene og barnevernleder har utviklet forslaget til samarbeidsavtale, med bakgrunn i erfaringer fra de månedene som har gått. Vertskommunens jurist har også bidratt i utformingen av avtalen. Rådmannen i begge kommunene innstiller at kommunestyrene slutter seg til samarbeidsavtalen. 129

130 SAMARBEIDSAVTALE Interkommunalt samarbeid mellom Verran og Steinkjer kommuner VERTSKOMMUNESAMARBEID OM TJENESTEOMRÅDET BARNEVERN Vertskommunesamarbeidet ble vedtatt av: Kommunestyret i Verran kommune: xx.xx.2017 Kommunestyret i Steinkjer kommune: xx.xx Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: Verran kommune, heretter kalt samarbeidskommunen, org. nr Steinkjer kommune, heretter kalt vertskommunen, org.nr Formål og rettslig grunnlag Denne tjenesteavtalen regulerer rammene for tjenesteyting (ansvar, oppgaver, samarbeid mv.) med Steinkjer kommune som vertskommune til samarbeidskommunen Verran når det gjelder barneverntjenester. Målet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til trygge oppvekstsvilkår Samarbeidsavtalen om drift av felles barneverntjeneste er inngått med hjemmel i kommuneloven 28-1 a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid og myndighet delegeres til barnevernleder i vertskommunen i samsvar med disse bestemmelsene. 2. Vertskommunens ansvar og oppgaver Vertskommunen skal etter delegasjon fra samarbeidskommunen utføre alle de oppgaver som kommunen har ansvar for etter lov om barneverntjener av 17. juli 1992 nr. 100 (barnevernloven). 3. Administrasjon 3.1 Arbeidsgiverforhold Vertskommunen ved rådmannen har driftsansvar for barneverntjenesten og ivaretar arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i tjenesten. Barneverntjenesten inngår i Steinkjer kommunes driftsorganisasjon, og ansettelser skjer etter de rutiner og retningslinjer som gjelder for vertskommunen. 3.2 Tilstedeværelse og tilgjengelighet Hovedkontor for barneverntjenesten legges til Steinkjer, samtidig som det stilles 2 kontorer til disposisjon i kommunehuset i Verran. Samarbeidskommunens behov for oppfølging av tjenestemottakere er styrende for tilstedeværelse i Verran. 130

131 Tjenesten i vertskommunen skal være tilgjengelig for øvrige kommunale tjenester i samarbeidskommunen. 3.3 Ledelse Leder for barneverntjenesten har et faglig og økonomisk ansvar for barneverntjenesten. Leder har myndighet til å fatte vedtak i alle saker etter barnevernloven 3.4 Bemanning I forbindelse med inngåelse av samarbeidsavtalen, økes barneverntjenesten i Steinkjer med tre årsverk 3.5 IKT Barneverntjenesten skal benytte vertskommunens behandlingssystem, og ha alt oppfølgingsansvar i forbindelse med dette. 3.6 Arkiv Det etableres et felles fysisk arkiv på Steinkjer for aktive saker. Samarbeidskommunens fjernarkiv forblir i Verran, og barneverntjenesten gis tilgang til dette. 3.7 Rapportering til Kostra mv. Vertskommunen foretar all rapportering til Kostra, SSB og fylkesmannen på vegne av samarbeidskommunen. 3.8 Kjøp av advokattjenester Ved kjøp av advokattjenester til oppfølging av saker fra samarbeidskommunen, skal barneverntjenesten benytte seg av rammeavtalen inngått med Steinkjeradvokatene. Kostnadene belastes samarbeidskommunen jf. pkt Økonomi 4.1 Lønnskostnader mv. Samarbeidskommunen refunderer vertskommunen alle kostnader knyttet til 3 årsverk som skal arbeide med saker fra samarbeidskommunen. Beløpet refunderes kvartalsvis etter regning fra vertskommunen. 4.2 Tiltaksutgifter Utgifter knyttet til tiltak vedrørende klienter tilhørende i samarbeidskommunen skal uavkortet dekkes av denne. Utgiftene refunderes kvartalsvis etter regning fra vertskommunen. 4.3 Rapportering 131

132 Vertskommunen sender kvartalsvise økonomirapporter til samarbeidskommunen. Nye tiltak som genererer kostnadsøkninger av betydning, og opphør av slike tiltak, rapporteres fortløpende. Vertskommunen skal så snart endringer i større brukerbehov er avklart rapportere de økonomiske konsekvensene til Verran kommune. 4.4 Budsjettarbeid Forberedende budsjettarbeid gjennomføres i vertskommunen, som sender budsjettforslag til samarbeidskommunen innen 1. oktober hvert år. 5. Ansvaret for internt tilsyn og kontroll med ordningen Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for barneverntjenesten jf. kommuneloven 28-1 j. 6. Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling skjer i henhold til bestemmelsene i barnevernloven kapittel 6 og 7, forvaltningsloven kapittel 6 og kommuneloven kapittel 5A. Vertskommunen er underinstans etter forvaltningslovens bestemmelser, jf. forvaltningsloven 33, og forestår saksbehandlingen. Den enkelte deltakerkommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere for de vedtak som treffes i samarbeidet. 7. Endring og oppløsning av samarbeidet Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet. Uttreden skjer med virkning fra 1. januar etter at oppsigelsestiden er utløpt. Uttreden krever kommunestyrets godkjenning i den kommunen som ønsker å tre ut. Dersom begge deltakerkommuner er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. 8. Endring av avtalen Forslag om endring i denne avtalen kan først tas opp til drøfting dersom det reises krav om det fra en av deltakerkommunene. Eventuelle endringer krever godkjenning fra begge kommunenes kommunestyrer. Mindre endringer og presiseringer kan gjøres av rådmennene dersom disse er enige om presiseringene. 9. Tvisteløsning Uenighet om forståelse av denne avtalen skal forsøkes løst ved forhandlinger. Dersom det ikke oppnås enighet, skal tvisten avgjøres ved mekling i Inntrøndelag tingrett, jf. tvisteloven kap Ikrafttredelse Samarbeidsavtalen trer i kraft så snart den er vedtatt av begge kommunestyrer og kommunestyret i Verran har vedtatt følgende delegasjon direkte eller via rådmannen: 132

133 Barnevernleder i Steinkjer kommune delegeres myndighet til a) å treffe vedtak iht lov om barneverntjenester. b) å reise søksmål, beslutte rettslig overprøving eller anke i saker etter barnevernloven. c) å møte som kommunens rettslige representant i saker etter barnevernloven, samt til å utpeke en stedfortreder i slike tilfeller. 11. Underretninger Vertskommunen plikter å gi melding til fylkesmannen i Nord-Trøndelag og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Trøndelag, når vertskommunesamarbeidet er etablert. ***** Ovenstående avtalepunkter godkjennes og underskrives herved Dato: Dato: Bjørn Arild Gram Ordfører i Steinkjer Anders Lindstrøm Ordfører i Verran 133

134 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /17 Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/5458 Klassering: H12/F07 Saksbehandler: Brit Eli Holan Nordal BRUKERTILPASSET MAT OG UTVIKLINGEN AV MATOPPLEVELSER I FORBINDELSE MED STEINKJERS ARBEID MED "LIVSGLEDE FOR ELDRE" Rådmannens forslag til innstilling: Status for Brukertilpasset mat og utviklingen av matopplevelser i forbindelse med Steinkjers arbeid med "Livsglede for eldre" tas til orientering. Torunn Austheim rådmann Iren Hovstein Haugen omsorgssjef 134

135 Saksopplysninger: Kommunestyre vedtok i sak 87/2016 Årsbudsjettet 2017 og Økonomiplan følgende verbalpunkt som omhandlet mat på Steinkjer kommune sine institusjoner for eldre: i) Sentralkjøkkenet har sammen med de fleste bo- og institusjonsenhetene utviklet et stort fokus på brukermedvirkning mht. å legge til rette for sunn, god og brukertilpasset mat. Kommunestyret ber om at ideologien i "Livsglede for eldre" legges til grunn for en videre god og konstruktiv samhandling mellom de ulike institusjonene som bestiller mat og sentralkjøkkenet, for å sikre brukerne god og brukertilpasset mat. Kommunestyret er kjent med at det er stor kreativitet omkring på institusjonene for å bidra til gode matopplevelser, matlukt i gangene mv., og kommunestyret oppfordrer til kreativitet og erfaringsdeling omkring dette. Kommunestyret ber om at rådmannen fremmer en sak til HU Helse og omsorg og formannskapet om arbeidet med brukertilpasset mat, og utviklingen av matopplevelser i forbindelse med Steinkjers arbeid med "Livsglede for eldre". Arbeidet med å bli sertifisert som Livsgledesykehjem er ikke bare et prosjekt, men det er et langsiktig og omfattende endringsarbeid som vil kreve oppfølging over flere år. Det er et effektivt systemverktøy for sykehjemmene som arbeider med helhetlig omsorg. De ni livsgledekriteriene som skal etterleves sørger for en mer meningsfull hverdag for den enkelte pasient og gjør det samtidig enklere for pårørende, frivillige og andre å bidra til gode opplevelser for de eldre i hverdagen. Hovedutvalg for helse og omsorg fikk i oktober 2015 fremlagt en sak om Steinkjer kommune sine sykehjem sin prosess for å bli sertifisert som Livsgledesykehjem. Enhet sykehjem omdisponerte kr fra vikarbudsjett for å få mulighet til å ansette Livsgledekonsulent i 25 % stilling. Livsgledekonsulenten har siden mars 2016 jobbet sammen med livsgledegrupper av ansatte på Stod sykehjem, Egge helsetun, somatisk enhet og Steinkjer sykehjem med livsgledesirkelen, årshjul for Livsgledesykehjem og kriteriene som må være på plass for å bli sertifisert. Ett av kriteriene er "Virksomheten skal legge til rette for en hyggelig ramme rundt måltidene" og ett annet er "Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag". I dette ligger blant annet hvordan sykehjemmene organiserer måltider og når middag blir servert. Hva gjøres for å skape ro rundt måltidet? Hvordan fremmes kreative initiativ fra ansatte som ønsker å skape et hyggelig måltid? Hvordan gjenspeiles årstiden i avdelingen? Hvordan kommer det frem på menyer, pynting, markering av søn- og helligdager? Er det andre rutiner som er utarbeidet for å skape forankring i tid, sted og natur? Livsglede-arbeidet dokumenterer mye av det som skjer på sykehjemmet med egne bildetavler fra arrangement og aktiviteter. Dette er til glede for pasientene, ansatte, pårørende og andre besøkende, slik at de kan ha den gode samtalen om livet på sykehjemmet. Arbeidet med sertifisering til Livsgledesykehjem har pågått et års tid. Livsgledegruppene i sykehjemmene arbeider med omlegging av måltidene ved å innføre lunsj midt på dagen. Dette for å få middagen, som er det mest næringstette måltidet i døgnet, på et tidspunkt der de fleste pasientene er mest opplagt og i stand til å tilegne seg den best mulig. Middagen serveres nå rundt kl 15 og det gir også større muligheter for at barnehager, skoleklasser og frivillige kan ha felles aktiviteter med pasientene på dagtid. Senere middag medfører omskrivning av alle turnuser for å ha tilstrekkelig bemanning, ettersom det er ønskelig å skape en rolig og hyggelig atmosfære rundt måltidet. Innføring av lunsj betyr et ekstra måltid som er positivt ernæringsmessig for pasientene. For å holde seg innenfor de økonomiske rammene med et ekstra måltid, er det i samarbeid med sentralkjøkkenet organisert å få næringsrike supper fra sentralkjøkkenet til lunsj 4 dager i uken i stedet for dessert slik menyen er oppbygget i dag. I stedet for dessert på ukedager serveres det en kopp kaffe og et hjemmebakt kakestykke eller kjeks like etter middag. Sykehjemmene baker selv til ettermiddagskaffen. Det blir dessert fra sentralkjøkkenet til søndags-middagen. Til lunsj serveres det for eksempel suppe, pølse med brød, omelett, grove vafler eller grilling i hagen osv 135

136 Gjennom livsgledegruppene skapes det en bevissthet hos ansatte på hvordan trekke inn årstidene ved måltider som vår, sommer, høst og vinter. Det samme gjelder for høytidene. Samtidig lages det planer for bruk av farger, sanger, pynt og smaker som hører årstidene til. Sentralkjøkkenet leverer middag til alle institusjonene. De har en egen menygruppe som har til hensikt " å sikre og ivareta matsikkerhet, ernæringsriktig og variert meny, trygg for utilsiktet smitte av allergener for Steinkjer sentralkjøkken sine brukere og kunder". Denne gruppen vurderer blant annet innføring av nye retter og råvarer og merker rettene for allergener og ernæring. I tillegg er det fokus på hvordan råvarene skal tilberedes best mulig for å sikre farge, smak og ønskelig konsistens. Grunnlaget for menyoppsettet er tradisjon, variasjon, sesong og miljø. Sentralkjøkkenet har en grunnholdning om at det er ønskelig at mest mulig av maten lages fra bunnen av hos dem. De bruker svært lite halvfabrikata. Målet for 2016 var 80 % egenproduksjon. For 2017 og videre utover er denne prosentsatsen tenkt enda høyere. Enhetsleder for sentralkjøkkenet er svært interessert i samarbeid med mottakskjøkkenene rundt omkring på institusjonene for å levere et best mulig produkt til brukerne. Det er regelmessige møter mellom sentralkjøkkenet og lederne for mottakskjøkkenene der de kan komme med innspill. Enhetsleder sykehjem har også tatt initiativ til 2 fellesmøter i året mellom alle seksjonsledere, ledere for mottakskjøkkenene på institusjonene, enhetsleder for sentralkjøkken, livsgledekonsulent og enhetsleder for rehabiliteringsavdelinga. Det første møtet i denne gruppen er avholdt med nyttige tips for aktivitet og trivsel rundt måltider, diskusjon rundt muligheter fra sentralkjøkkenets side på levering av produkter osv. I forbindelse med livsgledearbeidet er det skrevet avtaler om besøk med en del barnehager og skoler. Barnehagene kan blant annet bake sammen med pasienter eller spandere ting de har laget på barnehagen. Det samme gjelder for skolene. Steinkjer videregående skole avdeling for helse og oppvekstfag ønsker å være fast samarbeidspartner med Steinkjer sykehjem og Egge helsetun, somatisk avdeling. De har etter initiativ fra ansatt på Steinkjer sykehjem startet Livsgledekafe 5 mandager i vår med servering av et enkelt måltid og i tillegg en aktivitet for pasientene. Et måltid kan være kjøttkake på gaffel, vaffel, pølse og brød osv "Hvordan vekke minner gjennom måltid?". Steinkjer sykehjem holder ingrediensene til maten. Elevene står for tilberedning og innkjøp av annet utstyr som for eksempel kremer til håndmassasje osv. Kafeen er åpen for andre enn sykehjemmets beboere, spesielt pårørende. Andre er også velkomne, men det blir ikke markedsført foreløpig. Opplegget evalueres både etter hver aktivitet og etter avslutta periode denne våren. Det skal da vurderes om dette kan være noe skolen kan fortsette med i skoleåret 2017/2018. Steinkjer videregående skole tenker også å utfordre "hudpleielinja" og linja for "restaurant og matfag" til å bidra inn i institusjonene med aktiviteter. Saksvurdering I det daglige er det de ansatte på institusjonene som må stå for de gode matopplevelsene med årstider inn i avdelinga, farger, duker eller brikker på bordene, bordplassering som gjør at de som fungerer sammen sitter sammen og de som må skjermes for inntrykk så de klarer å konsentrere seg om maten får det. Bevisstheten til hver enkelt ansatt i det daglige arbeidet og kreativiteten de ansatte har for å skape "det lille ekstra" er suksesskriteriene. Dette med å skape gode øyeblikk til hver enkelt av våre pasienter ut ifra deres ståsted. Dette krever kunnskap og bevissthet i det daglige arbeidet. Dette er satsningsområder i forhold til enhetens kompetanseplan og styrker kvaliteten på tjenestene som gis. Bevisstheten og kunnskapen påvirkes av kursing gjennom Demensomsorgens ABC, Miljøbehandlingens ABC, opplegget mot sertifisering som Livsgledesykehjem på alle sykehjemmene, tilrettelegging for at hver enkelt ansatt bruker kreativiteten sin i det daglige arbeidet og samarbeidet/samspillet med sykehjemmenes samarbeidspartnere. De gode matluktene på avdelingene er viktig. Steketakke, vaffeljern og stekeovn er tilgjengelig for bruk i tilrettelagte stunder. Oppskåren frukt og smoothier er greie å servere som mellommåltider innimellom. 136

137 I regjeringens "Nasjonale handlingsplan for bedre kosthold ( )" står det blant annet: Leve hele livet Vi skaper en kvalitetsreform for eldre. For å sikre at eldre får dekket sine grunnleggende behov, blant annet til mat, aktivitet og fellesskap, vil regjeringen iverksette arbeidet med en reform. Formålet er flere gode leveår og mestring, samtidig som eldre er trygge på at de får riktig hjelp til å dekke helse- og sosialbehov til riktig tid. Mat og måltider vil være ett av fire hovedområder. Regjeringens tiltak: Heve kompetanse om ernæring, mat og måltider i hele helse- og omsorgstjenesten bl.a. gjennom Kompetanseløft 2020 Følge opp arbeid med gode verktøy, faglige retningslinjer og kvalitetsindikatorer Fremme godt arbeid med kosthold og ernæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Sykehjemmene i Steinkjer kommune ønsker å jobbe etter disse prinsippene. Matopplevelsene pasientene våre får har en stor plass i de positive opplevelsene i hverdagen. Det å kunne dele et sunt og ernæringsmessig godt sammensatt måltid sammen med andre har stor betydning for trivsel og livskvalitet for pasientene våre. De pasientene som ikke kan delta i det sosiale felleskapet rundt måltidene, må ansatte tilrettelegge for gode matopplevelser for en til en ut ifra hver enkelt pasient sine behov og ansatte sin kunnskap og kreativitet. For å få til det er vi avhengige av å ha kompetanse, interesse og kunnskap i alle ledd rundt måltidenes betydning og utforming. Rådmannen tilrår at status for Brukertilpasset mat og utviklingen av matopplevelser i forbindelse med Steinkjers arbeid med "Livsglede for eldre" tas til orientering. 137

138 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda /9 Hovedutvalg for helse og omsorg /18 Arkivsaksnr: 2017/1903 Klassering: 145/F17 Saksbehandler: Solveig Kleven BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OPPSTARTSVEDTAK MED PLANPROGRAM Trykte vedlegg: Forslag til planprogram Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til planprogrammet for handlingsplan folkehelse godkjennes. Behandling i Husnemnda : Rådmannen retta opp forslag til innstilling til: Forslag til planprogram for boligsosial handlingsplan godkjennes. Rådmannens oppretta forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Husnemnda : Forslag til planprogram for boligsosial handlingsplan godkjennes. Torunn Austheim rådmann 138

139 Saksopplysninger: Den nye planen skal avløse boligsosial handlingsplan I tråd med veileder for arbeid med kommunedelplaner legges forslag til planprogram for Kommunedelplan for Bistand - og omsorg for perioden fram til godkjenning. Planprogrammet skal angi hvilke hovedtema som skal behandles i forbindelse med utarbeidelse av den nye handlingsplanen. For å legge grunnlag for en god forankring av planen, har ansvarlig leder innhentet innspill til planprogrammet fra fagpersoner ved flere tjenesteenheter. Kommunens programavtale med Husbanken for perioden , inngått 1. juli 2016, legger førende premisser for arbeidet med handlingsplanen. Saksvurderinger: Vurderingene er gitt i planprogrammet. 139

140 Planprogram boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan er en taktisk plan, som må stå i forhold til både strategiske planer og operative driftsrutiner og -retningslinjer: Strategisk Boligpollitisk melding Kommuneplanen Strategi- og styringsdokumenter for Steinkjerbygg Taktisk Kommunedelplan helse og omsorg Boligsosial handlingsplan Virksomhetsplaner hos Steinkjerbygg og andre samarbeidspartnere Operativt Driftsplaner hos de kommunale tjenestene Driftsplaner hos Steinkjerbygg Felles rutiner, retningslinjer og standarder (EQS) Resultatene av prosesser og aktiviteter som omfattes av Boligsosial handlingsplan avhenger av kvaliteten på de boligsosiale prosessene og aktivitetene på strategisk og operativt nivå. God kvalitet i boligsosial planlegging alle nivå er en forutsetning for å nå de boligsosiale målene. Handlingsplanen er ett blant mange virkemidler, som må være på plass. Plandokumentet skal bidra til å oppfylle regional og nasjonal politikk på det boligsosiale området. Plandokumentet skal bidra til å oppfylle gjennomgående tema i kommuneplanen: - Inkludering, mangfold og likestilling, inkl. likeverdige og tilgjengelige tjenester - folkehelse - sikkerhet og beredskap - klima og miljø Boligsosial handlingsplan evalueres årlig av en tverretatlig sammensatt gruppe av ansvarlige nøkkelpersoner. Organisering av planarbeidet Ledelse Bolig- og tildelingskontoret, ved enhetsleder Solveig Kleven 140 Side 1 av 6

141 Plangruppe Bolig- og tildelingskontoret; Solveig Kleven, enhetsleder og Jorun Myrenget, boligformidler NAV Steinkjer; Anette Høin, enhetsleder velferd Mestring og oppfølging; Jan Einar Lundereng, boveileder Plan og utredningstjenesten; Grete Waaseth, samfunnsplanlegger Representant for Steinkjerbygg; [foreløpig uavklart] Politisk behandling Husnemnda Hovedutvalg helse og omsorg Involvering og medvirkning Fire "stemmer" bør slippe til i planarbeidet: 1. Fagstemmen a. Kommunens fagtjenester b. Steinkjerbygg c. Husbanken d. Andre offentlige tjenestetilbud innen rus- og kriminalomsorg og forebygging, læring og mestring med tanke på bo-evne, bomiljøaktører 2. Folkestemmen (kommunale råd og utvalg, interesseorganisasjoner, brukere og pårørende) a. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne b. Eldres råd c. Innvandrerrådet d. Likestilling- og mangfoldsutvalget e. Pasient- og brukerombudet f. Norsk forbund for utviklingshemmede g. Mental Helse h. Kirkens bymisjon i. Røde Kors 3. Folkevalgtstemmen a. Husnemnda b. Hovedutvalg helse og omsorg c. Ev. innspill fra partigrupper 4. Næringsstemmen a. Private banker og eiendomsmeglere b. Private utleiere og utbyggere c. Private tilbydere innen rus- og kriminalomsorg, læring og mestring med tanke på boevne, bomiljøaktører (eks. Reko, Friskgården m.fl.) Plangruppa vil benytte møtearenaer og kommunikasjon som allerede er etablert mellom partene innenfor daglig virksomhet. Overfor interessenter som kommunen ikke har faste møter og kommunikasjon med bør involvering skje på deres premisser, arenaer og kommunikasjonskanaler. 141 Side 2 av 6

142 Framdrift Aktiviteter, milepeler og beslutningspunkter * Tid 2017 Dokumentasjon og merknader A Oppstartsmøte i plangruppa 15. mars Planprogram utarbeides på bakgrunn av diskusjonen B Utkast til planprogram behandles i Husnemnda 23. mars Innstilling til Hovedutvalg helse og omsorg B Utkast til planprogram behandles i 10. mai Planprogram kunngjøres Hovedutvalg helse og omsorg A Planprogram sendes til interessenter for 1. april Innspill innarbeides i planutkast innspill (jf. stemmer som skal være synlige) A Planarbeid i månedlige møter mellom kommunen og Steinkjerbygg Aprilseptember Planutkast oppdateres i henhold til referatene A Dialog med brukergrupper, på deres premisser og på deres arenaer April-juni - Spørsmålsguide distribueres bredt til ansatte i kommunale tjenester, NAV og Steinkjerbygg, som utfører dialogen - Faglig bistand innhentes til å utforme spørsmål - Innspill innarbeides i planutkast A A A A Husbanken inviteres til møte med plangruppa (og ev. leder og nestleder eller hele Husnemnda?) Informasjon sendes til partigruppene, med tilbud om tema til gruppemøter Arbeidsmøte med private og offentlige aktører innen: - Rus- og kriminalomsorg og forebygging - Læring og mestring med tanke på bo-evne - Bomiljøaktører Arbeidsmøte med kommunale råd og utvalg, interesseorganisasjoner, brukere og pårørende, åpen invitasjon Juni (ev. august) August September September Innspill innarbeides i planutkast - Ansvar for gruppemøtene fordeles i plangruppa - Innspill innarbeides i planutkast timer med innleid prosessleder - Innspill innarbeides i planutkast (og ev. andre relevante aktiviteter og dokumenter hos kommunen og Steinkjerbygg) timer med innleid prosessleder. - Innspill innarbeides i planutkast (og ev. andre relevante aktiviteter og dokumenter hos kommunen og Steinkjerbygg) Klargjøring for høring M Planutkast behandles av rådmannens ledergruppe Oktober M Planutkast behandles av styret i Oktober Klargjøring for høring Steinkjerbygg B Høringsutkast behandles i Husnemnda Oktober Innstilling til Hovedutvalg helse og omsorg B Høringsutkast behandles i Hovedutvalg Høringsdokument kunngjøres helse og omsorg A Høringsperiode Oktobernovember Høringssvar innarbeides i plandokumentet M Planen sluttbehandles av rådmannens November Klargjøring for vedtak 142 Side 3 av 6

143 ledergruppe M Planen sluttbehandles av styret i November Klargjøring for vedtak Steinkjerbygg B Sluttbehandling i Husnemnda November Innstilling til Hovedutvalg helse og omsorg B Sluttbehandling i Hovedutvalg for helse og 28. nov. Innstilling til kommunestyret omsorg B Sluttbehandling i kommunestyret 20 des. Vedtatt plan kunngjøres * Dette er en foreløpig tidsplan. Fremdriften kan endres underveis i planarbeidet, av praktiske hensyn. Plangruppa møtes ved behov (minimum månedlig), for å følge opp aktiviteter, milepeler og beslutningspunkter i planarbeidet. Form og innhold Det legges opp til en fireårig planperiode, med tiltaksmatrise, som kan brytes ned i kortere perioder, f.eks. pr. driftsår. Dokumentet bør utformes med tanke på nasjonal strategi og tiltaksplan bolig for velferd 1 og Husbankens kommuneprogram, som bygger på disse dokumentene. Plangruppa vil bruke et oppsett for plandokumentet som tilsvarer handlingsplan for folkehelse, som nylig er utarbeidet. Dokumentet vil ha følgende oppbygning: Mål Arbeidsgruppe og -måte Bakgrunn Temainndeling *: o Planlegging og organisering o Kommunale boliger (herunder tilpasning til framtidas behov, funksjonstilpasning av boligmassen og bomiljø i boliger og uteområder) o Bosetting av vanskeligstilte grupper (herunder tilbud til bostedsløse og trygge boforhold for barn og unge) o Økonomiske virkemidler (herunder effektiv bruk av grunnlån/ investeringstilskudd og helhetlige løsninger for leie-til-eie, inkl. lånefinansiering i privat bank) o Kartlegging og verktøy o Utviklingsprosjekter Tiltaksmatrise * Dialog underveis kan bidra til å bringe inn flere tema. Temainndelingen kan derfor bli endret underveis i planarbeidet, av praktiske hensyn. 1 Lenke til nasjonal strategi: Lenke til nasjonal tiltaksplan: rd% ashx?la=no 143 Side 4 av 6

144 Tiltaksmatrisen bør oppdateres årlig, samtidig med evalueringen av handlingsplanen. Innholdet bør utformes med tanke på at den årlige evaluering-/oppdateringen oppfyller deler av kravene Husbanken har for rapportering til samarbeidet. Det gjelder særlig mål og tiltaksmatrise. 144 Side 5 av 6

145 Programavtalen med Husbanken omfatter følgende målstruktur: I. Alle skal ha et trygt sted å bo 1. Målsetning: Vanskeligstilte som er i en overgangsfase sikres en varig bolig 2. Målsetning: Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder 3. Målsetning: Ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidig botilbud 4. Målsetning: Rask bosetting av flyktninger i kommunene 5. Målsetning: Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene 6. Målsetning: Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø 7. Målsetning: Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet 8. Målsetning: Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig 9. Målsetning: Vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og tryggbosituasjon II. III. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 10. Målsetning: Kommunene har internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen 11. Målsetning: Alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon Den offentlige virksomheten skal være helhetlig og effektiv 12. Målsetning: Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer 13. Målsetning: Boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne 14. Målsetning: Innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling mellom ulike involverte aktører 15. Målsetning: Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet Side 6 av 6 145

146 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /19 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/2385 Klassering: Saksbehandler: Liv Inger Masdal Næss NASJONALE OPPTRAPPINGSPLANER OG SATSNINGSOMRÅDER OG FORVENTNING OM KOMMUNAL EGENANDEL Trykte vedlegg: Notat om nasjonale opptrappingsplaner og satsingsområder og forventning om kommunal egenandel, skrevet av Avdeling for helse, april 2017 Rådmannens forslag til innstilling: De nasjonale opptrappingsplanene og satsningsplanene innen: rus habilitering og rehabilitering helsestasjon- og skolehelsetjeneste aktivitetsplikt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år følges opp i budsjettbehandlingen i Steinkjer kommune. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef 146

147 Saksopplysninger: For 2017 har regjeringen satt av midler til opptrappingsplan for rus, opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering samt at det er nasjonal satsning på forebygging, tidlig innsats med stort fokus på barn og unge. I tillegg er det innført aktivitetsplikt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år. Det er en nasjonal forventning om at kommunene bruker av rammetilskuddet til de opptrappingsplanene og satsningsområdene som regjeringen har prioritert. For å sikre at kommunene også prioriterer disse opptrappingsområdene i sine budsjett, ligger det en oppfordring, og noen ganger et krav, om at deler av rammetilskuddet blir brukt til å styrke spesielle fagområder for å få tildelt av tilskuddsmidlene. Dersom kommunebudsjettene viser at områdene som den nasjonale opptrappingsplanen gjelder, ikke blir tilgodesett med bruk av rammetilskudd, vil heller ikke kommunene få tildelt tilskuddsmidler etter søknad. Dette viser den nasjonale forventningen om at kommunene også øker egne midler til å styrke tjenestene for å lykkes med opptrapping innenfor bestemte områder. Fra HODs Prop. 15 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Virkemiddelbruk og resultatoppfølging: Regjeringen legger til grunn at gjennomføringen av mål og tiltak rettet mot kommunene som hovedregel skal skje gjennom frie inntekter, jf. kapittel Satsing gjennom kommunenes frie inntekter bidrar til forenkling og forutsigbarhet for kommunene, og stimulerer til effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov, slik at kommunene kan se sine velferdsoppgaver i sammenheng. (Side 7) Steinkjer kommune har ved flere anledninger fått avslag på søknader med henvisning til at kommunen ikke har prioritert bruk av frie inntekter i rammetilskuddet for å dekke forventet egenandel i prosjektet. Dette har ført til at vi har gått glipp av viktige utviklingsmuligheter, spesielt innenfor forebyggingsområder til risikofamilier. I tillegg har Fylkesmannen opplyst at vi kan komme i en situasjon hvor vi kan miste 3-årige tilskudd i allerede igangsatte prosjekt innen rusfeltet av samme årsak. Saksvurderinger: Steinkjer kommune har dyktige og faglig godt kvalifiserte medarbeidere både innen rus- og psykiatrifeltet, i arbeidet med barn og familier samt innenfor aktivitetsarbeidet knyttet til mottakere av økonomisk sosialhjelp. Flere av tjenestene er utviklet gjennom mange gode samhandlingsprosjekt på tvers av tjenester og enheter over flere år. Nå stiller myndighetene krav om kommunal egenandel med dokumentasjon på hvilke midler som er tatt i bruk og med krav om politiske vedtak. Kommunens ulike tjenesteenheter har vært invitert i møte med Fylkesmannen hvor denne forutsetningen er tydelig presisert. Med dette som bakgrunn legger administrasjonen fram en oversikt over dagens situasjon med mål om en politisk vurdering og vedtak om prioriteringer ved neste års budsjettbehandling for perioden Det vil være nødvendig å få en politisk avklaring på hvilke områder som det forventes en ressursmessig satsing på framover, slik at tjenestene kan ha en forutsigbarhet i planlegging av tilbudet for aktuelle målgrupper framover. Dette vil ikke minst ha stor betydning for brukere av tjenestene og deres pårørende. Ingen av tiltakene/ tjenestene som er beskrevet i vedlegget krever endring av budsjettet for

148 Nasjonale opptrappingsplaner og satsningsomra der og forventing om kommunal egenandel Notat skrevet av Avdeling for helse, april

149 Innhold Innledning... 3 Opptrappingsplan for rusfeltet ( )... 3 Ekstern finansiering:... 4 Kommunal finansiering:... 4 Prosjektmidlene... 5 Situasjonen i 2017: stipulert: stipulert:... 6 Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ( )... 7 Oversikt over utviklingsprosjekt innen rehabilitering... 9 Habilitering... 9 Satsningsområdet innenfor helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsesøster Fysioterapeut Lege Assistent Jordmor Psykolog Familieterapeut Miljøterapeuter Kostnadsberegning for å komme opp på minstenorm Kostratall Aktivitetsplikt for mottaker av økonomisk sosial hjelp under 30 år Oppsummering

150 Innledning I statsbudsjettet settes det årlig av midler til nasjonale opptrappingsplaner og satsningsområder. Noe av dette overføres direkte til kommunene via rammetilskudd, mens deler av midlene oppfordres kommunene til å søke på. For 2017 er det blant annet satt av midler til opptrappingsplan for rus, opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering samt at det er nasjonal satsning på forebygging, tidlig innstas og stort fokus på barn og unge. I tillegg er det innført aktivitetsplikt for alle under 30 år. Det er en nasjonal forventning om at kommunene bruker av rammetilskuddet til de opptrappingsplanene og satsningsområdene som regjeringen har prioritert. For å sikre at kommunene også prioriterer disse opptrappingsområdene i sine budsjett, ligger det en oppfordring, og noen ganger et krav, om at deler av rammetilskuddet blir brukt til å styrke spesielle fagområder for å få tildelt av tilskuddsmidlene. Dersom kommunebudsjettene viser at områdene som den nasjonale opptrappingsplanen gjelder, ikke blir tilgodesett med bruk av rammetilskudd, vil heller ikke kommunene få tildelt tilskuddsmidler etter søknad. Dette viser den nasjonale forventningen om at kommunene også øker egne midler til å styrke tjenestene for å lykkes med opptrapping innenfor bestemte områder. Fra HODs Prop. 15 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Virkemiddelbruk og resultatoppfølging: Regjeringen legger til grunn at gjennomføringen av mål og tiltak rettet mot kommunene som hovedregel skal skje gjennom frie inntekter, jf. kapittel Satsing gjennom kommunenes frie inntekter bidrar til forenkling og forutsigbarhet for kommunene, og stimulerer til effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov, slik at kommunene kan se sine velferdsoppgaver i sammenheng. (Side 7) Fylkesmannen er satt til å passe på at dette skjer. De utvikler derfor egne rapporteringsskjemaer. Dersom disse skjemaene ikke viser at midlene blir brukt etter intensjonen, vil regjeringen vurdere andre oppfølgingstiltak. Dersom resultatrapporteringen viser manglende oppfølging i kommunene, vil regjeringen vurdere å ta i bruk sterkere virkemidler. (Side 8 i samme rapport som henvist til ovenfor.) Det er ulike modeller for hvordan opptrappingsplanene settes ut i livet. I denne saken omtaler vi først og fremst Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ), Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ( ), satsningsområdene Helsestasjon og skolehelsetjeneste og Aktivitetsplikten for alle under 30 år med økonomisk sosialhjelp. Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Rustjenesten i Steinkjer ble slått sammen med Psykiatritjenesten til en felles Rus- og Psykiatritjeneste. Dette er helt i tråd med føringene som ligger i Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ). Tjenesten kan dermed utnytte synergieffekten av denne sammenslåingen ved å tilby et mer sammensatt og helhetlig tilbud til beboere i Steinkjer som sliter med rus og/eller psykiatri

151 Tjenesten har til sammen 15,01 årsverk, men hele 5,75 av disse er prosjektfinansiert eller betales av andre enheter (6,75 fra 2017). For å få bedre oversikt kan vi dele tjenesten opp slik: Årsverk i Rus og ROP Type/Område Oppfølgende Ambulerende Rus Oppsøkende ROP Helsestasjon Bo-veiledning kommunale bygg Rehabilitering ROP Faste årsverk 2 0,8 3,66 Prosjekter 2 1 Annen ekstern finansiering 1 Årsverk i Psykiatri: støttesamtaler, lavterskel, oppsøkende og verksted for litt tyngre psykiatri Type/Område Støttesamtaler Oppsøkende Lavterskel, Rask Psykisk helse Leiret verksted, dagtilbud psykisk helse Faste årsverk 2,5 0,30 1 Prosjekter 1,75 Ekstern finansiering: Helsedirektoratet finansierer prosjektet Rask Psykisk helsehjelp med 1,75 årsverk inklusiv en merkantil ressurs. Fylkesmannen finansierer 3 årsverk (mer om disse under). Øker til 4 årsverk i 2017 forutsatt at kommunen aksepterer prosjektbetingelsene. Steinkjerbygg KF finansierer 1 årsverk (dette årsverket går uavhengig av de statlige midlene og er knyttet opp mot boliger som eies av Steinkjerbygg KF). Kommunal finansiering: Tjenesten har 2,8 årsverk som er bundet opp i psykiatrisk støtte- og veiledningssamtaler. I 2016 bidro disse årsverkene til at 120 personer i kommunen deltok på støttesamtaler i kommunen. 3,66 årsverk er bundet opp i tiltaket Rehabilitering og Kvalifisering som er delvis driftsfinansiert av spesialisthelsetjenesten gjennom Rusbehandling Midt-Norge. Tiltaket har til enhver tid plass til 25 brukere med Rus, Psykiatri eller ROP problematikk. Sårbarhet Tjenesten er avhengig av prosjekter for å drifte tjenestene til de mest belastede brukerne. I følge Brukerplankartleggingen i 2016 har Steinkjer kommune innbyggere over 16 år. 131 brukere av barnevern, helse og omsorgstjenester og NAV ble kartlagt. I 2015 kartla vi 141 brukere. Og antall innbyggere over 16 år var % av de kartlagte har rus og psykiske lidelser, mens 18 % har kun rusproblemer. Helsestasjonen Rus som tilbyr samtaler og veiledning, legemiddelassistert rehabilitering (LAR), urinprøver, matservering og utdeling, vaksinasjoner, sårbehandling og brukerutstyr hadde 66 faste brukere i Tjenesten Oppsøkende Ambulante Team rapporterer at det har vært en stigning fra 24 brukere i 2015, 55 brukere i 2016 og 60 brukere av tiltaket hittil i

152 Behovene til denne belastede brukergruppen er særdeles utfordrende, og tjenesten har sammen med Fylkesmannen utarbeidet et nytt prosjekt for oppfølging i bolig. Dette vil være en tjeneste som også er tilgjengelig utenom ordinær arbeidstid og som har spesielt ansvar for personer som kommer ut fra rusavvenning, fengsel eller trenger tett oppfølging i bolig. Tar vi derimot bort prosjektene så står tjenesten igjen med to kommuneansatte som skal drifte disse tiltakene. Konsekvensen er avvikling av sentrale deler av tjenesten. Nå krever Fylkesmannen at Steinkjer kommune endrer kurs og innfører krav om kommunal delfinansiering. Dette blir tydelig ved at prosjektstøtten blir mindre for hvert prosjektår, samtidig som Fylkesmannen forutsetter at aktiviteten ikke skal minskes. Tar vi utgangspunkt i et årsverk som støttes med kroner første året vil støtten gjennom prosjektperioden se slik ut: År 1: Kompetansemidler: År 2: Kompetansemidler: År 3: Kompetansemidler: År 4: Kompetansemidler: Fylkesmannen vil at kommunen skal bruke pengene fra Opptrappingsplanen Rus som overføres via rammetilskuddet til å dekke differansen som oppstår når tilskuddsmidlene reduseres. For å finne ut hvor mye Steinkjer kommune mottar i penger for Opptrapping Rus gjennom rammetilskuddet så må vi bruke sosialhjelpsnøkkelen for Kommunene mottok 400 millioner kroner i 2016 og 300 millioner kroner i Dette betyr at Steinkjer mottok kroner i midler som strengt tatt burde brukes til å trappe opp rusarbeidet i denne perioden. Nå har riktignok Rus og psykiatri hatt noen flere driftsutgifter i 2016 og 2017, og tjenesten har startet en Helsestasjon for rusavhengige, men denne er også drevet av prosjektmidler. Prosjektmidlene Hvis vi tar utgangspunkt i de to rustilskuddene som eksisterer nå, og der Fylkesmannen fra i år av har dreid tilskuddene til Steinkjer kommune over på kapasitetstilskuddet «Kommunalt rusarbeid kap. 765 post 62», vil situasjonen se slik ut for tjenesten: Situasjonen i 2017: 1) Oppsøkende Ambulant Team: kr (2 årsverk). 2) Lavterskel rus: kr (1 årsverk). Inn i sitt andre år, men med første års tilskuddsbeløp. 3) Oppsøkende tjenester i bolig (nytt prosjekt 2017) kr (1 årsverk) Totalt støtte fra Fylkesmannen i 2017: kr (4 årsverk) 5 152

153 Ad pkt. 1) Tjenesten har fått midler til 2 stillinger siden 2013, som de første to årene (2013 og 2014) var knyttet til Samhandlingsmodeller rus som var et eget tilskudd som Fylkesmannen forvaltet fra Overførte midler fra Fylkesmannen til rus- og psykiatritjenesten siste 5 år: TOTALT Fra Fylkesmannen Kr Kr Kr Kr Kr Kr Dette er totalt kr fordelt på 5 år. Det kan også legges til at Rus og Psykiatritjenesten også får midler fra helsedirektoratet for Rask Psykisk Helsehjelp på kr fordelt på tre år ( ). Sammen med prosjektstøtten for rusarbeid utgjør dette totalt kr Det er med andre ord snakk om store summer i prosjektfinansiert drift av tjenester både mht. rus og psykiatri. Dette er tjenester som faller bort hvis kommunen ikke går inn og tar ansvar i form av å styrke tjenesten med egne midler stipulert: Med bakgrunn i ovenstående kommentarer, forventes det av Fylkesmannen at oppsøkende ambulant team blir lagt inn i drift. De to årsverkene til oppsøkende ambulant team, har da blitt finansiert i flere år av prosjektpenger. Med andre ord så forventes det at den oppsøkende ambulante tjenesten ikke blir avviklet, men videreført som en integrert del av tjenesten. Tjenesten står da igjen med 2 prosjektfinansierte årsverk. Disse årsverkene er da inne i sitt andre år og har fått redusert støtten sin til kr inkludert kompetansemidler. Dette innebærer at kommunen må forplikte seg til å bruke kr på rusprosjekter som skal tas av rammeoverføringene stipulert: Ser vi på 2019 så forventes det av Fylkesmannen at ytterligere ett årsverk rusarbeid skal integreres i kommunal drift. Dette innebærer at kommunen står igjen med en prosjektstilling i rusarbeid. Denne stillingen er da inne i sitt tredje år og har fått redusert støtten sin for andre år på rad. Kommunen vil da få prosjektutgifter på kr Tjenesten har mulighet for å søke om et fjerde år i 2020 med ytterligere redusert tilskudd, men føringene fra Fylkesmannen tilsier at dette vil komme med krav. Rus og psykiatritjenesten ønsker at politikerne vedtar å følge føringene fra Fylkesmannen for å unngå at tjenesten må avvikle viktige samfunnsoppgaver i årene som kommer. Tjenesten ønsker at begge årsverkene i Oppsøkende Ambulant Team videreføres med kommunale midler allerede i 2018, ett årsverk lavterskel rus i 2019 og ett årsverk oppsøkende bolig i

154 Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ( ) Steinkjer kommunes langsiktige strategier innen velferdsområdene er å redusere behovet for velferdstiltak og å løse velferdsutfordringene smartere og mer kostnadseffektivt. Det vil si å satse på forebyggende virksomhet. Primærforebygging for å hindre sykdom ved å fokusere på friskhetsfaktorer og gode valg, og sekundærforebygging som skal bidra til at skader og sykdommer begrenses ved tidlig innsats, gode rehabiliteringstiltak og smarte løsninger. Siden Samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012 har kommunehelsetjenesten fått stadig nye oppgaver og utfordringer som følge av tidligere utskrivning fra 2.linjetjenesten og overførte arbeidsoppgaver. Behovet for kompetanse og ressurser melder seg i tråd med økende krav og forventninger fra samarbeidspartnere, brukere og pårørende. Nye måter å løse oppgaver på som velferdsteknologiske løsninger, ressurssenter, hverdagsrehabilitering, læring og mestring, forebyggende trimgrupper i aktivitet- og eldresenter skal på sikt forhåpentligvis bistå til bedre mestring blant innbyggerne. Det vil allikevel kreves ny kunnskap og tett oppfølging fra kommunen i tiden fremover. Habilitering og rehabilitering viser seg å være tjenester som ikke er tidsavgrenset da mange brukere trenger livslang oppfølging grunnet kroniske og progredierende sykdommer. Tett oppfølging i forhold til fysisk trening, vedlikehold og funksjonelle tilpasninger vil være nødvendig for å kunne fungere best mulig. Antall eldre stiger og ønsket om å bo lengst mulig i eget hjem krever også tett oppfølging i forhold til mestring, selvstendighet og tilrettelegginger av omgivelsene. Kommunen har fått nye innbyggere som har opplevd flukt fra krig og terror, og andelen personer med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er høyere enn landsgjennomsnittet i følge Folkehelseprofilen 2016 og Grunnet mange omfattende arbeidsoppgaver, samt nye oppgaver i forlengelse av prosjekt, politiske vedtak og statlige føringer, har det blitt lengre ventelister for å motta rehabiliteringstjenester. Strenge prioriteringer fører til at personer med kroniske lidelser må vente 2-3 måneder på grunn av alle akuttsakene. Demensomsorgen 2020 vil kreve at kommunene tilrettelegger for individuell aktivitet til alle med kognitiv svikt. Morgendagens omsorg forventer at helse- og omsorgsoppgaver løses alternativt gjennom blant annet velferdsteknologi som vil bli en viktig satsning i tiden fremover. Det vil forhåpentligvis avlaste omsorgstjenestene i framtiden, men krever mye ny kompetanse, administrering og organisering før man ser gevinstene. På grunn av forventninger om å bo hjemme lengst mulig, har det blitt større fokus og bevisstgjøring rundt boligtilrettelegging og tilpasninger av egne boliger. Det krever veiledning i forhold til rettigheter, lån, kartlegging og tilpasninger. I dette arbeidet har ergoterapeuter en viktig rolle. Deler av tjenesteutviklingen har gjennom år blitt finansiert av prosjektmidler. Å ta i bruk og videreutvikle nyvunnet kompetanse og tjenestedesign krever nyorientering i dagens drift og prioritering av kjerneoppgaver. Ergoterapeutressursen har siden 2003 blitt redusert med totalt 1,15 årsverk pga. nedbemanningskrav. Dette bærer tjenesten preg av, og ventelistene har ført til avvik og klager fra 7 154

155 brukere, pårørende og samarbeidspartnere. En opptrapping av ergoterapiressursen er nødvendig for å møte tjenestebehovet til innbyggerne innen rimelig tid. I følge KOSTRA-tallene ligger antall årsverk fysioterapeuter i Steinkjer kommune også under landsgjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. For å ta i bruk nye forebyggende arbeidsmetoder som f.eks. hverdagsrehabilitering, forebyggende aktiviteter for seniorer, tettere og lengre oppfølging av kronikere, bør fysioterapiressursen økes til samme nivå som landsgjennomsnittet. Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbygger: Steinkjer 7,6 7,7 7,7 7,9 Ringsaker 10,8 10,9 9,5 9,5 Elverum 8,6 8,5 8,8 9,9 Landet utenom Oslo 8,9 9,0 9,1 9,1 Kostragruppe 13 8,6 8,7 8,7 8,

156 Oversikt over utviklingsprosjekt innen rehabilitering Prosjekt Hverdagsrehabilitering Prosjektmidler fra Helsedirektoratet juli 2016 da ble det overført til vanlig drift. Velferdsteknologisk laboratorium Prosjektmidler fra Fylkesmannen ( ) Boligformidling Tilrettelegging av bolig i regi av Husbanken (2016) Velferdsteknologi for barn og unge voksne Tilrettelegging og utredning av Velferdsteknologi med støtte fra Fylkesmannen ( ) Aktiv Respons Velferdsteknologi i samarbeid med TFoU og Regionalt forskningsfond (Blant annet digitalt tilsyn). Ingen økonomisk støtte ( ) Väl Tel Interregionalt samarbeidsprosjekt med midtnorske og midtsvenske kommuner og næringslivet i regionen. Ingen økonomisk støtte ( ) Inn på Tunet - Demenstilbud Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Støtte fra Helsedirektoratet ( ) Nornir synaptic "tingenes internett" Utprøving av internett-teknologi. OFU-midler ( ) Nevrologi-prosjektet Styrke kompetanse og tilbud innenfor nevrologifeltet. Forsterket institusjon Støtte fra Helsedirektoratet ( ) Styrke kompetansen i rehab. sengepost i forbindelse med Samhandlingsreformen tidligere utskrivning fra sykehus/sykere pasienter. Støttet av Legeforeningen ( ) Ressurssenter for seniorer Politisk vedtatt i Prosjekt støttet med kr av Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag. Lagt inn i vanlig drift i 2012 Habilitering Steinkjer kommune har hatt fokus på og fått tilskuddsmidler i forhold til utviklingsarbeid med Koordinatorskole ( ) og Familieplan ( ). Dette har vært arbeid som har innvirket på hvordan medarbeidere koordinerer og jobber på tvers rundt barn og voksne som har behov for langvarig koordinerte tjenester. Helsedirektoratet sier at det er et mål at kommunene på sikt skal overta flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringsinnsatsen skal skje i kommunene. Delmålene skal vise en styrking i tråd med «Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering » (regjeringen.no) og i samsvar med krav og anbefalinger i «Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator». Det presiseres også at innen utgangen av 2017 skal kommunen ha en oppdatert plan for habilitering og rehabilitering. Sentrale mål er å: styrke pasienter og brukeres muligheter for å opprettholde og/eller gjenvinne sin fysiske, sosiale og/eller psykiske mestringsevne forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester 9 156

157 sikre tilbud i samsvar med befolkningens behov, herunder sikre faglig innhold, kvalitet og kapasitet jf. Meld. St. 26 ( ), "Fremtidens primærhelsetjeneste", med hovedvekt på kapittel 21 styrke samarbeidet med brukerorganisasjoner, spesialisthelsetjenesten, andre sektorer og innad i kommunen sikre at pasienter og brukere får oppfylt retten til individuell plan og koordinator, herunder styrke koordinatorrollen koordinerende enhet er tilrettelegger for helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av fag, nivåer og etater Steinkjer kommune har som mål å: styrke habiliteringsarbeidet med barn og unge så de i størst mulig grad opplever mestring og er sjef i eget liv, herunder arbeidet med familier og velferdsteknologi utvikle en gruppe koordinatorer som har spesialkompetanse på koordinering, habilitering/rehabiliteringsprosess og tverrfaglig arbeid rundt brukere med sammensatte behov I tildelingskriterier i forhold til tilskuddsmidler på habilitering og rehabilitering sies det: "I tillegg til dette tilskuddet er 100 mill. kroner av økningen i kommunenes frie inntekter for 2017 begrunnet i opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og skal bidra til at kommunene styrker kapasitet og kompetanse og utvikler disse tjenesteområdene. Det ligger en forventning om at disse midlene legges inn som en del av kommunens egenfinansiering." Dette setter klare føringer for hvordan rammen til kommunene forventes å følges, om de skal få muligheter for å få ekstra tilskuddsmidler. Satsningsområdet innenfor helsestasjon og skolehelsetjenesten Ut fra høringene til nye "Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom" som skal erstatte IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten», må kommunen "sørge for å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å ivareta arbeidet." Retningslinjen er delt i fire: 1. Felles del som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene 2. Helsestasjon 0 5 år 3. Skolehelsetjenesten 5 20 år 4. Helsestasjon for ungdom (HFU) Andre nasjonale faglige retningslinjer som tjenesten skal ivareta i sitt arbeid er bl.a.: Oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419 Barselomsorgen, nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057 Undersøkelse av syn, hørsel og språk, IS

158 Veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734 Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876 Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primærog spesialisthelsetjenesten IS-1561 Samt Sentrale rundskriv, handlingsplaner og veiledere: Rundskriv, helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) Forebygging av kjønnslemlestelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell Vold i nære relasjoner ( Dette viser noe av kompleksiteten i innbyggernes behov som fordrer bred kunnskap, kompetanse og kapasitet. Målet er at tjenestene skal forbygge skeivutvikling og komme inn med tiltak tidlig. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ): "Regjeringen har gjennom flere år satset på å styrke kapasitet og kvalitet i tjenesten (Helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Red. adm.). I 2014 ble kommunenes frie inntekter økt med 180 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2015 ble kommunerammen økt med ytterligere 270 mill. kroner og i 2016 med nye 200 mill. kroner med samme begrunnelse. I tillegg ble det bevilget 100 mill. kroner til et øremerket tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, jf. Innst. 11 S ( ). " Tilskuddsordningen i 2016 var innrettet slik at kun kommuner som kunne dokumentere at de hadde budsjettert med å benytte omlag 90 pst. av midlene i rammen til tjenesten var kvalifisert for å søke. Tabellen under viser hvordan rammeoverføringen for 2014 til 2017 til Helsestasjon og skolehelsetjenesten var og hvordan Steinkjer kommune prioriterte dette i budsjettet: ÅR Gitt (kroner) i rammeoverføringen til Steinkjer kommune i forhold til styrking av Helsestasjon og skolehelsetjenesten Steinkjer kommune bevilget (kroner) Totalt Kommentar: Dette viser at Steinkjer kommune har brukt 17 % av det som ble gitt i rammen for styrking av Helsestasjon og skolehelsetjenesten de siste 4 år.(satsningen i 2017 består i 0,8 årsverk helsesøster og 0,5 årsverk familieterapeut.) "Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom" sier også at " Tjenesten skal være tverrfaglig, og grunnbemanningen er helsesøster, lege, fysioterapeut og jordmor. Teambaserte tjenester med ulike

159 helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper må vurderes inn i tjenesten".( I Steinkjer kommune er det i tillegg til helsesøstre ansatt jordmor, lege og assistent i helsestasjonen, samt at det er et samarbeid med Fysio- og ergoterapitjenesten for barn. Helsedirektoratet uttrykker i IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Oslo, april 2010, et forslag for normtall for ulike funksjoner inn mot helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Dette er en minstenorm. Normtall Helsesøster Lege Fysioterapeut Norm pr 100 fødsler 1,5 årsv O,2 årsv 0,05 årsv Barneskole norm pr 100 elever 0,35 årsv 0,05 årsv 0,07 årsv Ungdomsskole norm pr 100 elever 0,18 årsv 0,04 årsv 0,07 årsv Videregående skole norm pr 100 elever 0,13 årsv 0,024 årsv 0,07 årsv Det forutsettes i tillegg ressurser til merkantil stilling. Beregninger gjøres ut fra gjennomsnittstall for de 5 siste år i Steinkjer: 220 fødsler, 1850 elever i barneskole, 840 elever i ungdomsskole og 1140 elever i videregående skole. Da blir tabellene følgende: Helsesøster Helsesøster har tjenesteområde som favner barn fra før fødsel og ut videregående skole, inkludert foreldre og foresatte. Behov for oppfølging varierer fra ordinært løp til behov for tett oppfølging og koordinering. Kommunen har mange enslige foreldre og uføre. Dette medfører økt hjelpebehov. Helsesøster Funk 2321 Funk 2322 Funk 2322 Funk 2322 Totalt Helsestasjon Barneskole Ungdomsskole Videregående Bør ha 3,3 årsv 6,5 årsv 1,5 årsv 1,5 årsv 12,8 årsv Har i ,0 årsv 4,0 årsv 1,4 årsv 1,05 årsv 9,45 årsv Differanse 0,3 årsv 2,5 årsv 0,1 årsv 0,45 årsv 3,35 årsv Kommentar: Steinkjer ligger 3,35 årsverk helsesøster fra den totale minste norm for Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Fysioterapeut Forebygging og helsefremming av fysioterapeut er i Steinkjer kommune lagt til Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge. Den skal ivareta forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot målgruppen, samt behandling og habilitering. Primærforebygging til aldersgruppen 0 15 år er gitt via grupper for barn på 4 måneder i helsestasjonen og i 3. klasse som et opplegg med fokus på helse, aktivitet og mat i samarbeid med helsesøstre og lærere i barneskolen. Tjenesten er også ansvarlig for Gymlab-prosjektet i ungdomsskole og videregående skole, som har fokus på tilrettelegging av kroppsøvingsfaget og forebygging av frafall i den videregående skole. Erfaringer fra Gymlab-prosjektet har avdekket behov for en skolefysioterapeut som jobber helsefremmende og forebyggende. Spesielt fokus bør være på primær- og sekundærforebygging, minimalt på tertiærforebygging

160 Fysioterapeut Funk 2321 Funk 2322 Funk 2322 Funk 2322 Totalt Helsestasjon Barneskole Ungdomsskole Videregående Bør ha 0,1 årsv 1,3 årsv 0,6 årsv 0,8 årsv 2,8 årsv Har 0,1 årsv 0,2 årsv 0,0 årsv 0,0 årsv 0,3 årsv Differanse 0,0 årsv 1,1 årsv 0,6 årsv 0,8 årsv 2,5 årsv Kommentar: Steinkjer ligger 2,5 årsverk fysioterapeut fra den totale minste norm for Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Lege Tjenesten har i dag en legeressurs som dekker knapt 1/3 av forventet ressurs ut fra veileder og det arbeidet veilederen fordrer. Lege Funk 2321 Helsestasjon Funk 2322 Barneskole Funk 2322 Ungdomsskole Funk 2322 Videregående Totalt Bør ha 0,45 årsv 0,95 årsv 0,3 årsv 0,3 årsv 2,0 årsv Har i ,35 årsv 0,1 årsv 0,15 årsv 0,05 årsv 0,65 årsv Differanse 0,1 årsv 0,85 årsv 0,15 årsv 0,25 årsv 1,35 årsv Kommentar: Steinkjer ligger 1,35 årsverk lege fra den totale minste norm for Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dette viser at Steinkjer kommune har en dekning av fagpersoner i tjenesten som ligger langt fra minstenormen. Assistent Det er liten ressurs i forhold til assistent etter at alle helsestasjonene ble lagt inn i Familiens Hus i Rådhuset. Dette har medført at mange telefoner blir satt over dit. Assistentenes hovedoppgave er håndtering av journaler, avtale timer, veiing og måling av små barn, samt telefonbesvarelser. Rydding av ventesoner og reingjøring av leiker inngår også. Det burde ha vært 2 ansatte hver dag, dvs. 2 årsverk, - i dag er det 1,45 årsverk. Jordmor Steinkjer kommune har 1 årsverk jordmor. Dette fungerer godt, men med bakgrunn i tidligere hjemreise etter fødsel og ny veileder i forhold til svangerskapsomsorgen, bør tjenesten styrkes med 0,5 1 årsverk

161 Kommentar: Steinkjer kommune kjøpte ressurs fra Sykehuset Levanger tilsvarende 1 årsverk også i årene Tabellen viser at vi ligger lavere enn de fleste andre kommuner vi sammenlikner oss med. Psykolog Steinkjer kommune har siden 2011 hatt ett årsverk psykolog som arbeider direkte blant barn og unge, og veileder samarbeidspartnere. Denne stillingen er organisert i enhet for barn og familie og har fokus på behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske utfordringer (sekundærforebygging). Det er lite fokus på primærforebyggende arbeid, da tidlig intervenering er vurdert som den beste utnyttelsen av ressursen, ut fra utfordringene i feltet. Familieterapeut Under siste års budsjettprosess ble det besluttet å opprette en 50 % stilling for familieterapeut i Steinkjer kommune. Dette er en ressurs som skal arbeide forebyggende med familier, med spesielt fokus på konflikter i familier. Stillingen organiseres i enhet for barn og familie. Familieterapeuten skal samarbeide med blant annet ansatte i helsestasjon og skolehelsetjeneste, PPT og Barneverntjenesten. På denne måten inngår de i et felles team rundt barn og familier. I og med at det ikke har vært familieterapeutstilling i kommunen tidligere, er det behov for nærmere kartlegging og avklaring av stillingens innhold før prioriterte oppgaver for ressursen bestemmes. Denne ressursøkningen er skjedd i løpet av satsningsperioden til helsestasjon og skolehelsetjenesten

162 Miljøterapeuter Tall fra offisiell skolestatistikk tyder på at Steinkjer kommune har større andel miljøterapeuter i skolene enn landsgjennomsnittet, selv om det er usikkerhet knyttet til hvilke funksjoner disse har i de ulike kommunene. I Steinkjer kommune er det i stillingsbeskrivelsen lagt vekt på at miljøterapeutene skal arbeide i tråd med Opplæringsloven, og hovedfokuset deres er knyttet til det psykososiale miljøet på skolene. I Steinkjer har 6 av 11 barneskoler (inkludert Montessoriskolen) en viss stillingsressurs som miljøterapeut, og 2 av 3 ungdomsskoler (inkludert Montessoriskolen). Miljøterapeutene er organisert i skolen, og er en samarbeidspartner med skolehelsetjenesten og inngår i felles team rundt elever og familier når det er aktuelt. Antall årsverk for miljøterapeuter i Steinkjer kommune har vært stabilt de siste årene. Økning i rammetilskuddene gitt til helsestasjon- og skolehelsetjeneste de siste årene er ikke gått til økning av antall årsverk miljøterapeuter. Kostnadsberegning for å komme opp på minstenorm Kostnader Årsverk Lønn Drift Ref. egenandeler Fastlønnstilskudd Total kostnad Assistent 0, Jordmor 0, / / / / Helsesøster 3, Fysioterapeut 2, Lege 1, Kommentar: Dersom Steinkjer kommune har brukt det som er gitt i rammene fra hadde alle stillingsgruppene ligget over minstenormen. Kostratall 2016 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år:

163 Steinkjer Elverum Kostragruppe Landet uten Oslo Ringsaker Kommentar: Steinkjer kommune har i flere år hatt lavere driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, enn sammenligningskommunene. Dette gjenspeiler seg også i KOSTRA-tallene for Aktivitetsplikt for mottaker av økonomisk sosial hjelp under 30 år I forbindelse med innføring av aktivitetsplikt for unge under 30 år fra 1. januar 2017 ble det overført 60 millioner til kommunene for å ivareta dette. For Nord-Trøndelag sin del utgjorde dette kr 1,8 millioner. NAV Steinkjer har ikke fått styrket sin ressurs for å jobbe med aktivitetsplikten. NAV Steinkjer innførte aktivitetsplikten for ungdom under 25 år allerede i 2014 og har god erfaring med det. Oversikt som viser antall brukere som er omfattet av aktivitetsplikten år pr 1. januar 2017: Sosialhjelpsmottakere år. Status aktivitet pr I aktivitet Passiv mottaker år år 25 0 Slik tabellen viser er det et betydelig antall brukere vi nå skal følge opp uten at vi har fått tilført mer ressurs. Vi har allerede flagget behovet for en økning på arbeidsleder til 100 % (fra 60 % til 100 %) i HHO og videre at det er behov for mer veilederressurs til å følge opp gruppen. Det er et betydelig merarbeid knyttet opp mot veiledning og vedtaksskriving for å ivareta aktivitetsplikten. På grunnlag av dette etterspørres midlene til ordningen. Oppsummering Dersom det skal være en satsing innen et av kommunens område, er det nødvendig å redusere på andre områder. For de ulike avdelingene i kommunen, er det en utfordring at reduksjonen oftest må dekkes opp innenfor egen avdeling. Det ender ofte med at behovene til flere svake grupper settes opp mot hverandre, noe som er uheldig

164 Hvordan skal Steinkjer kommune best dra nytte av de midlene nasjonale myndigheter prioriterer til ulike formål? Hvordan skal Steinkjer kommune oppnå en styrking av tjenester som nasjonale myndigheter velger å prioritere? Fagmiljøene ser at Steinkjer kommune har de samme utfordringene som andre kommuner knyttet til rus. Mange barn og unge i Steinkjer kommune trenger ekstra oppfølging for å mestre dagene. Det er ikke slik at Steinkjer kommune utmerker seg i positiv retning i forhold til sammenliknbare kommuner. Utenforskapet er stort i Steinkjer. Steinkjer har mange unge utenfor arbeidslivet og mange unge uføre. Mange barn og unge i Steinkjer sliter med angst, og mange er i risikosonen for ikke å fullføre skoleløpet. Fagmiljøet har behov for de midlene sentrale myndigheter bevilger til opptrappingsplanene, og både forskning, fagfolk og brukere/ pårørende har gode ideer for hvordan midlene kan bidra til en bedre oppvekst for barn og unge i kommunen. Det er allerede sendt flere søknader på midler til fylkesmannen og helsedirektoratet, og flere søknader er under arbeid. Det er ofte korte søknadsfrister på midlene som utlyses, så det blir vanskelig å underrette politikerne om alle søknader. Det er likevel viktig at fagfolkene vet at politikerne i kommunen har besluttet at dette skal det satses på i vår kommune, også i form av å prioritere disse områdene når rammetilskudd til kommunen skal fordeles. Det vil gi både den administrative ledelsen og de ansatte en mer langsiktig horisont, noe som vil være positivt med tanke på å rekruttere og beholde dyktige fagpersoner. Administrasjonen anbefaler at føringene i de nasjonale opptrappingsplanene innen: rusfeltet habilitering og rehabilitering satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste aktivitet for alle under 30 år som mottar økonomisk sosialhjelp følges opp i budsjettbehandlingen i Steinkjer kommune

165 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /20 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/1334 Klassering: F30 Saksbehandler: Elin Vinje REDUKSJON I BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2017 Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar å bosette totalt 72 flyktninger i 2017 inkl 4 enslige mindreårige, hvorav 3 plasser forbeholdes enslige mindreårige under 15 år gjennom Bufetat. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef 165

166 Saksopplysninger: Det vises til kommunestyrevedtak fra og arkivsaksnr 2015/1334: "Steinkjer kommune vedtar å etterkomme IMDis anmodning om økt bosetting i 2016 og Kommunen vedtar å bosette 75 flyktninger i 2016, inkl 10 enslige mindreårige og 90 personer i 2017 inkl minst 10 enslige mindreårige. Av disse bosetter kommunen hvert av årene inntil 5 mindreårige under 15 år som det er funnet fosterhjem til". I brev datert ber IMDi om en reduksjon i vedtak for bosetting av flyktninger i 2017 i Steinkjer kommune: Kommunen har tidligere vedtatt å bosette 90 flyktninger i 2017, inkludert 10 enslige mindreårige. Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen redusere sitt vedtak og bosette 75 flyktninger i Av disse ber vi om at 7 plasser forbeholdes bosetting av enslige mindreårige og at Bufetat kan disponere 5 plasser til enslige mindreårige under 15 år. I nytt brev datert ber IMDi om en ytterligere reduksjon i vedtak for bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2017 i Steinkjer kommune: Kommunen har tidligere vedtatt å bosette 75 flyktninger i 2017, inkludert 7 enslige mindreårige. Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen om å redusere sitt vedtak om bosetting av enslige mindreårige flyktninger. IMDi ber nå om at 4 plasser forbeholdes bosetting av enslige mindreårige i 2017, hvorav 3 plasser forbeholdes bosetting av enslige mindreårige under 15 år gjennom Bufetat. Vi ber om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over/under 15 år dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg. Det totale antallet flyktninger som kommunen skal bosette i 2017 er dermed av disse er enslige mindreårige flyktninger, hvorav 3 plasser forbeholdes bosetting av enslige mindreårige under 15 år gjennom Bufetat. Sakvurderinger: Flyktningetjenesten har i løpet av 2016 rigget en organisasjon dimensjonert ut fra en bosetting på hhv 75 personer i 2016 og 90 i Det vil for enheten ikke få store konsekvenser at antallet bosatte reduseres med totalt 3 personer. Enheten vil være godt rustet til å gi god veiledning og ha tett oppfølging av de 72 som bosettes fra Flyktningetjenesten har ansvaret for å få bosatte flyktninger kvalifisert til arbeid eller utdanning. I dag har tjenesten ca 150 deltakere i introduksjonsprogrammet. Disse er det fire programrådgivere som følger opp. For å unngå at store deler av gruppen må ha økonomisk sosialhjelp fra NAV etter endt introduksjonsprogram, er det viktig med tett oppfølging gjennom hele introduksjonsprogrammet. Når det gjelder bosetting av enslige mindreårige (EM) i Steinkjer, har kommunen i 2016 bosatt 5 EM under 18 år, og 2 barn under 15 år i fosterhjem. Det er utfordrende å finne fosterhjem til EM under 15 år, så kommunen bør være forberedt på å bosette 4 EM mellom i Bosetting Flyktningetjenesten har i dag et årsverk ansatt med ansvar for bosetting. Dette betyr at programrådgiverne involveres i flyktningene fra den dagen de blir bosatt, samt følger opp alle i etableringsfasen. Til sammenlikning her Levanger har i dag tre personer ansatt kun i forbindelse med bosetting og etablering. Enheten ønsker å utvikle dette arbeidet, da man i dag ser at det er stort behov for boveiledning og direkte 166

167 oppfølging i hvordan man bor i Norge, dialog og samarbeid med lokalmiljø hvor det bosettes flyktninger, samt samarbeid med både kommunal- og private utleiere. I november i år var blant annet flyktningetjenesten på besøk hos Integrasjonsenheten i Åre kommune i Sverige. De viser til meget gode erfaringer i forhold til tiltakene nevnt ovenfor. Enheten er tett på både flyktningene og nærmiljøet de flytter til i bosettingsfasen. Her har Steinkjer kommune noe å lære, og med fokuset vi nå har på bosetting utenfor Steinkjer sentrum blir dette spesielt aktuelt. I et samfunns- og integreringsperspektiv er det viktig at enheten får mulighet til å arbeide på denne måten fremover. Programrådgivere Tjenesten har i dag 4 årsverk knyttet til programrådgiverfunksjonen. I løpet av 2017 vil man ha over 150 deltakere i introduksjonsprogram. Deltakerne har stort behov for oppfølging i løpet av de to årene de er i program. Flyktningetjenesten har i dag tett samarbeid med voksenopplæringen og NAV rundt den enkelte deltaker, og programrådgiverne er helt sentrale i dette samarbeidet. Skal deltakerne lykkes med kvalifisering til jobb eller utdanning i løpet av to år etter bosetting, må de følges tett av gode veiledere. Lykkes vi ikke med dette arbeidet, vil flere ha behov for økonomisk sosialhjelp fra NAV etter endt program. Det ønsker vi ikke. En av enhetens programrådgivere har også rådgiverfunksjon i forhold til skole- og utdanningsvalg. Hun er sentral i nettverksarbeid innenfor skolerådgivning i fylket, og funksjonen og kunnskapen hun har er uvurderlig i enhetens dialog og samarbeid med fylkeskommune og videregående skoler. Enheten er innforstått med at det kan komme endringer i forbindelse med nedjusteringer i antall bosettinger de kommende årene. Det er i dag ikke rom for reduksjon i antall programrådgivere i enheten. Vi er fortsatt i en fase hvor vi rigger og får på plass viktig integrerings- og kvalifiseringsarbeid i kommunen, et arbeid vi ønsker og må bli enda bedre på. Enslige mindreårige Kommunens EM-team består i dag av 2,7 årsverk, og er noe marginalt i forhold til de ungdommene teamet følger opp. Steinkjer kommune har i dag ansvaret for oppfølging av 22 EM (i en femårsperiode fra bosetting). Dette er en krevende gruppe ungdommer, på den måten at de har lite eller ingen nettverk på Steinkjer: Flere er traumatisert etter krig og flukt. Kulturforståelse og kulturforskjeller kan være en utfordring, og samtidig er de vanlige ungdommer som trenger gode forbilder og veiledere på vei inn i voksenlivet. EM-teamet har frem til høsten 2016, kjørt rundt og oppsøkt ungdommene i hjemmene deres. I løpet av 2016 var det flere kommuner som rigget et døgnbemannet tilbud til bosatte enslige mindreårige flyktninger, og som i dag har stor usikkerhet knyttet til reduksjon av bosetting av EM. Steinkjer kommune gjorde ingen betydelige store endringer i 2016 i forhold til arbeidet med EM. Det ble totalt tilført 1,4 årsverk til EM-teamet, samt at enheten etablerte en egen base (ettermiddagshjem) for denne gruppen ungdommer. Med totalt 2,7 årsverk gjøres det i dag et godt arbeid med de 22 ungdommene vi har ansvaret for, mye med utgangspunkt i den nye basen. Frivilligheten (Røde kors, NKS, Redd barna og losje Angelica) er viktige samarbeidspartnere, og bidrar med ressurser i form av både penger, personer og tid. Dette er viktig nettverksbygging for ungdommene. 167

168 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /21 Arkivsaksnr: 2017/2654 Klassering: F30 Saksbehandler: Elin Vinje ETABLERINGSKOSTNADER/ØKONOMISK SOSIALHJELP KNYTTET TIL BOSETTING AV FLYKTNINGER Trykte vedlegg: Utstyrslister for etablering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tjenesteenhet Integrering utbetaler etableringsstønad før oppstart i introduksjonsprogram 2. Satsene for etableringsstønad fra settes til: Enslige kr Par kr Barn i familier kr Årlig vurdering av satsene gjennomføres i tilknytning til de årlige budsjettvedtakene. 3. Det utarbeides administrative rutiner knyttet til hvilke utgifter som inngår i etableringsstønaden. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef 168

169 Saksopplysninger: Det vises til sak 02/138 fra Innføring av introduksjonsprogram for flyktninger- introduksjonsstønad, praksisplasser. "Kommunen vedtar at introduksjonsstønaden skal knyttes opp mot deltakelse i programmet og skal utgjøre tilsvarende 2G pr. år for deltakere over 25 år og med fradrag av 1/3 for deltakere under 25 år." Pr utgjør dette kr ,33 for deltakere over 25 år, og kr for de under 25 år. Her vedtas det videre at etableringsstønad skal være kr for enslige, kr for par og kr 3000 pr barn i familie. Sakvurderinger: Det er behov for en gjennomgang av direktekostnader knyttet til bosetting av flyktninger, samt hva som bør inngå som en del av etableringen. Man ønsker videre en løsning hvor flyktningetjenesten foretar utbetalinger av etableringsstønad og til livsopphold og andre nødvendige utgifter (f.eks. lege, tannlege, husleie, strøm osv.)i perioden fra bosetting til oppstart introduksjonsprogram, og at NAV har ansvar for all supplerende utbetalinger etter oppstart i introduksjonsprogram. Dette for å sikre korrekt saksbehandling etter lov om sosiale tjenester i NAV og KOSTRA-rapportering i forhold til kommunens utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Det er behov for at etableringsstønaden vurderes å økes til kr for enslige, kr for par og til kr 5000 pr barn i familie. Bosetting før oppstart introduksjonsprogram Noen kommuner velger å gi nybosatte flyktninger et fast beløp til etablering ved ankomst, og at de selv må skaffe til veie de møblene og det utstyret de ønsker. Her har vi erfaring med at pengene fort kan gå til andre ting enn nødvendige møbler og utstyr (familiegjenforening, til familie i hjemland, dekke fluktgjeld osv), og at det vil være behov for økonomisk supplering i etterkant av bosetting. Ved bosetting i dag kjøper flyktningetjenesten inn hvitevarer som kjøleskap, komfyr og vaskemaskin. Det blir i tillegg kjøpt inn kjøkkenpakke, seng og sengeklær (se vedlegg), og alt dette blir flyktningenes egen eiendom. Det begrunnes med at utstyr blir tatt bedre vare på om personene eier det selv, samt langt mindre logistikk og ressurser til det om man skal drive gjenbruk av dette. Andre møbler som sofa, bord, kjøkkenstoler, gulvmatter osv anskaffer flyktningetjenesten brukt. Her er det et samarbeid mellom enhet Mestring og oppfølging, Steinkjer kommunale mottak og Flyktningetjenesten. Ved bosetting får flyktningene penger på ladekort (i påvente av opprettelse av egen bankkonto) til handling av klær (her har vi også en ordning med utstrakt gjenbruk av klær). Dette skal dekkes innenfor de satsene nevnt innledningsvis. Flyktningetjenesten opplever det utfordrende å kunne balansere utgifter med de nevnte satsene for etableringsstønad som ble vedtatt i Selv med gode innkjøpsavtaler, blir satsene fra 2002 i minste laget når man skal handle inn det som naturlig inngår i en etableringsfase. Til sammenlikning kan vi se at Stjørdal kommune kjøper inn alt nytt av møbler ved bosetting. I tillegg inngår PC som en del av etableringen. Som tilleggsopplysning kan det nevnes at man før 2016 hadde en praksis hvor man utbetalte rester av etableringstilskuddet ved avslutning av introduksjonsprogram. Hadde man fått tilskudd til etablering i form av møbler til en verdi av kr ved bosetting, fikk man utbetalt resterende 4000 kr etter endt program. Dette har tjenesten gått bort i fra i dag. Stønad til livsopphold før introduksjonsprogram I Steinkjer kommune tilstreber vi at flyktningene kommer kjapt inn i introduksjonsprogram, slik at tiden fra bosetting til oppstart introduksjonsprogram blir kort. Det vil være behov for å utbetale stønad til livsopphold i denne perioden i påvente av introduksjonslønn, og flyktningetjenesten har de siste årene foretatt utbetalinger i forhold til følgende satser (som ligger mellom sosialhjelpsnormer lang- og kortidssatser): 169

170 Type Pr.mnd Pr.uke Pr.dag Voksne Barn 0-5 år Barn 6-10 år Barn år Med tanke på at dette er en gruppe mennesker som mangler det meste når de bosettes, bør det vurderes om flyktningetjenesten skal benytte langtidssatser jmf NAV. I perioden før flyktningene starter opp i introduksjonsprogram, er det Flyktningetjenesten som betaler husleie, strøm og evt barnehage. Etter oppstart introduksjonsprogram Etter oppstart i introduksjonsprogram skal deltakerne (flyktningene) være økonomisk selvhjulpen med introduksjonslønn. Det vi erfarer er at familier med barn har behov for supplerende livsopphold, dette til tross for redusert foreldrebetaling i barnehage og barnetrygd. Støtten gjennom deltakelse i introduksjonsprogrammet er for lav til å dekke høy husleie til barnefamilier med mange barn. Fra januar 2017 er det NAV som i sin helhet skal saksbehandle søknader om supplerende sosialhjelp for bosatte flyktninger i introduksjonsprogram. På denne måten kvalitetssikrer man at det ikke foretas utbetalinger både fra flyktningetjenesten og fra NAV. Søknad om PC som en del av etablering Flyktningetjenesten opplever stort påtrykk av søknader om PC fra deltakere i introduksjonsprogrammet. Både flyktningetjenesten, NAV og voksenopplæringen ser at de fleste av deltakerne har behov for PC i forhold til skolearbeid, det å bli selvstendig i en norsk hverdag (se etter ledige jobber, administrere nettbank, søke barnehage/skole osv) og til å lære seg norsk i fritiden. Flyktningetjenesten har flere gode eksempler på deltakere som har lært seg veldig bra norsk via internett (Youtube) allerede før de starter i introduksjonsprogram. Flyktningetjenesten foreslår at PC kan inngå som en del av etablering i de tilfelle hvor både flyktningetjenesten, voksenopplæringen og NAV mener det er hensiktsmessig, og ved bosetting av familier med barn i skolepliktig alder. For at dette skal være mulig i dag, må dagens etableringssatser økes. 170

171 STARTPAKKE ENSLIGE VOKSNE Soverom: 1 Seng (90 cm bred) 1 Dyne 1 Pute 1 Sett med sengeklær: dynetrekk, putevar og laken Baderom: 1 Stort håndkle 1 Lite håndkle Annet: 1 Tørkestativ 1 pk dopapir Vaskeutstyr: 1 Moppstaur m/mopp 1 Kost og støvbrett 1 Koppkost 1 Do kost 1 Vaskebøtte Wc vask, koppvask, vaskepulver og gulvvask Kjøkken: 3 Kasseroller 1 Stekepanne Servise til 4 personer 6 Glass 4 Krus Bestikk til 6 1 Stekespade 1 Øse 1 Sleiv 1 Visp 1 Ildfastform 3 kjøkkenkniver 2 Plastboller 1 Litermål 4 Kopphandduker 1 Vannkoker 1 Søppelbøtte Hvitevarer: Kombiskap, vaskemaskin og komfyr Ved bosetting vil huset/leiligheten være møblert med de mest nødvendige tingene, dette gjelder også hvitevarer. Standarden på møblene vil variere, noen vil være brukt, men funksjonell. Eventuelle utskiftninger og supplering vil bli vurdert fortløpende. Alle ting i boligen som kommunen har anskaffet er leietagers eie. Mottatt startpakke: Steinkjer, / -20 Mottakers signatur Bosettingsansvarlig 171

172 STARTPAKKE ENSLIGE MINDREÅRIGE Soverom: 1 Seng (90 cm bred) 1 Dyne 1 Pute 2 Sett med sengeklær: dynetrekk, putevar og laken Annet: 1 Tørkestativ 1 pk dopapir Sykkel Skrivebord med stol Pc (Mobiltelefon) Skolesekk og bag Vaskeutstyr: 1 Moppstaur m/mopp 1 Kost og støvbrett 1 Koppkost 1 Do kost 1 Vaskebøtte Wc vask, koppvask, vaskepulver og gulvvask Kjøkken: 3 Kasseroller 1 Stekepanne Servise til 4 personer 6 Glass 4 Krus Bestikk til 6 1 Stekespade 1 Øse 1 Sleiv 1 Visp 1 Ildfastform 3 kjøkkenkniver 1 Kokkekniv 2 Plastboller 1 Litermål 4 Kopphandduker 1 Vannkoker 1 Søppelbøtte Baderom: 2 Store håndklær 2 små håndklær Hvitevarer: Kombiskap, vaskemaskin og komfyr Ved bosetting vil huset/leiligheten være møblert med de mest nødvendige tingene, dette gjelder også hvitevarer. Standarden på møblene vil variere, noen vil være brukt, men funksjonell. Eventuelle utskiftninger og supplering vil bli vurdert fortløpende. Alle ting i boligen som kommunen har anskaffet er leietagers eie. Mottatt startpakke: Steinkjer, / -20 Mottakers signatur Bosettingsansvarlig 172

173 STARTPAKKE FAMILIE Soverom: 1 Seng (90 cm bred)(150 cm bred) 1 Dyne 1 Pute 1 Sett med sengeklær: dynetrekk, putevar og laken Pr. person Baderom: 3 Store håndklær 3 Små håndklær Eventuelt flere for store familier Annet: 1 Tørkestativ 1 pk toalettpapir Vaskeutstyr: 1 Moppstaur m/mopp 1 Kost og støvbrett 1 Koppkost 1 Do kost 1 Vaskebøtte Wc vask, koppvask, vaskepulver og gulvvask Kjøkken: 3 Kasseroller 1 Stekepanne Servise til 8 personer 12 Glass 8 Krus Bestikk til 12 1 Stekespade 1 Øse 1 Sleiv 1 Visp 1 Ildfastform 3 kjøkkenkniver 2 Plastboller 1 Litermål 4 Kopphandduker 1 Vannkoker 2 Søppelbøtter Støvsuger Hvitevarer: Kjøleskap, fryser, vaskemaskin og komfyr Ved bosetting vil huset/leiligheten være møblert med de mest nødvendige tingene, dette gjelder også hvitevarer. Standarden på møblene vil variere, noen vil være brukt, men funksjonell. Eventuelle utskiftninger og supplering vil bli vurdert fortløpende. Alle ting i boligen som kommunen har anskaffet er leietagers eie. Mottatt startpakke: Steinkjer, / Mottakers signatur Bosettingsansvarlig 173

174 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /22 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/2639 Klassering: Saksbehandler: Liv Inger Masdal Næss REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNENE OG HELSE NORD-TRØNDELAG Trykte vedlegg: Revidert samarbeidsavtale med vedlegg, godkjent i ASU Følgebrev til revidert samarbeidsavtale, datert Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar samarbeidsavtalen som er revidert med bred involvering av kommunene og Helse Nord-Trøndelag. De reviderte tjenesteavtalene er nå vedlegg til Samarbeidsavtalen. Kun samarbeidsavtalen skal godkjennes og underskrives av partene. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef 174

175 Saksopplysninger: I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen i 2012 ble det vedtatt en samarbeidsavtale og 12 tjenesteavtaler som har regulert samarbeidet og tjenesteytingen mellom kommunene og helseforetaket. Disse avtalene er nå revidert og oppdatert i forhold til gjeldende praksis og de presiseringer som administrativt samarbeidsutvalg (ASU) har vedtatt etter at avtalene ble inngått i Både samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene ble behandlet og godkjent i ASU (administrativt samarbeidsutvalg) Den reviderte samarbeidsavtalen med vedlegg sendes derfor ut til godkjenning og signering i kommunene og helseforetaket før de etter planen skal tre i kraft fra Det er ikke gjennomført store endringer i samarbeidsavtalen. De viktigste endringene er: - Tjenesteavtalene er nå vedlegg til denne samarbeidsavtalen. Det betyr at det kun er samarbeidsavtalen som skal underskrives. - Elektroniske meldinger ble innført i 2014, og tjenesteavtale 3-5 er tilpasset disse endringene - Det er utarbeidet en del konkrete rutiner knyttet til de ulike tjenesteavtalene, og disse henvises det til elektronisk i avtalene. - Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, er fjernet da denne avtalen nå er ivaretatt gjennom særavtaler mellom Helse Nord-Trøndelag og den enkelte kommune eller kommuneregion. Saksvurderinger: I arbeidet med revisjon av avtalene har det vært en bred involvering av kommunene og HNT. Det har sikret en god prosess for den samarbeidsavtalen som nå foreligger. Det er derfor satt en gyldighetsdato for avtalen senest under forutsetning av godkjenning fra avtalepartene. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret i Steinkjer vedtar den nye samarbeidsavtalen med vedlegg. Signert samarbeidsavtale vil legges ut på samhandlingssidene 175

176 Til Kommunene i Nord-Trøndelag, Bindal, Roan, Osen, Tydal og Selbu Helse Nord-Trøndelag HF Steinkjer Oversendelse av revidert Samarbeidsavtale mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) oversender ferdig revidert Samarbeidsavtale for godkjenning og underskrift. Avtalene ble behandlet på møte i ASU Det er ikke gjennomført store endringer i Samarbeidsavtalen og den er oppdatert i forhold til gjeldende praksis og de presiseringene som administrativt samarbeidsutvalg har vedtatt etter avtalene ble inngått i De viktigste endringene er: - Tjenesteavtalene er nå vedlegg til denne Samarbeidsavtalen. Det betyr at det kun er samarbeidsavtalen som skal underskrives. - Elektroniske meldinger ble innført i 2014, og tjenesteavtale 3-5 er tilpasset disse endringene - Det er utarbeidet en del konkrete rutiner knyttet til de ulike tjenesteavtalene, og disse henvises det til elektronisk i avtalene. - Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, er fjernet da denne avtalen nå er ivaretatt gjennom særavtaler mellom Helse Nord-Trøndelag og den enket kommune eller kommuneregion I arbeidet med revisjon av avtalene har det vært en bred involvering av kommunene og HNT, som har sikret en god prosess for den Samarbeidsavtalen som nå foreligger. Det er derfor satt en gyldighetsdato for avtalen senest under forutsetning av godkjenning fra avtalepartene. Signert avtale sendes Helse Nord-Trøndelag postmottak@hnt.no for signering, så vil signert avtale returneres og legges ut på samhandlingssidene. Med hilsen Torun Austheim Leder i ASU Vedlegg: Revidert Samarbeidsavtale 176 Side 1 av 1

177 Samarbeidsavtalen mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag (Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1) Revidert avtale Gjeldende fra

178 Innhold 1 Parter Bakgrunn Formål Virkeområdet Tjenesteavtaler for faglig samarbeid og særavtaler Minimumskrav Samarbeid ut over minimumskravet Særavtaler Samarbeidsformer Politisk samarbeidsutvalg Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Fagråd / fagnettverk/ ad-hoc utvalg Rutiner for oppnevning av representanter fra partene i forbindelse med samarbeid om prosjekt, arrangement eller arbeidsutvalg m.m Plikt til gjennomføring og forankring Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Avvik og forbedringsarbeid Håndtering av uenighet - tvisteløsning Mislighold Varighet, revisjon og oppsigelse Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 2 178

179 Vedlegg - Tjenesteavtaler Tjenesteavtale nr. Tema Side 1 Ansvarsavklaring mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag 11 2 Samarbeid om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester 13 3 og Samarbeid om pasienter som legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven og samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester. Samarbeid om kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud er ivaretatt gjennom særavtaler med den enkelte kommune / kommuneregion Samarbeid om kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 24 8 Samarbeid innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg 25 9 Samarbeid om IKT løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid Samarbeid om beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Samarbeid om pasientsikkerhet, avvikshåndtering og forbedringsarbeid 35 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 3 179

180 Samarbeidsavtalen 1 Parter Avtalen er inngått mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt kommunen og HNT. 2 Bakgrunn Partene er etter lov nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 følgende og lov nr. 61 om spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e) pålagt å inngå samarbeidsavtale. Øvrig helselovgivning ligger også til grunn for avtalene. Ved inngåelse av samarbeidsavtale og tjenesteavtaler, oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale. Når partene i denne samarbeidsavtalen bruker uttrykket avtale omfatter det både samarbeidsavtalen og de fastsatte tjenesteavtaler som omtalt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2. Særavtaler er avtaler mellom enkeltkommuner eller grupper av kommuner og helseforetak, som kommer i tillegg til avtalene og tjenesteavtalene i minimumskravene. Tjenesteavtalene skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene. I tilfelle motstrid mellom Samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene, skal denne Samarbeidsavtalen ha forrang. 3 Formål Formålet er å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og HNT, samt å etablere gode samarbeidsrutiner slik at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsavtalen skal angi overordnede bestemmelser om samarbeidsformer, generelle bestemmelser som gjelder uavhengig av tjenesteområder, samt fastsette en prosess for vedtak av tjenesteavtaler mellom partene. Partene skal i tjenesteavtalene gi mer detaljerte bestemmelser. Det er partenes intensjon at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig. Det er partenes intensjon at pasientene/ brukerne som følge av partenes etterlevelse av avtalen skal kunne forvente at tjenestene: Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 4 180

181 a) er faglig forsvarlige b) er samordnet og helhetlige c) preges av kontinuitet d) blir utført på en god måte på tvers av kommunegrensene og forvaltningsnivåene e) ivaretar pasientenes og brukernes rett til informasjon og medvirkning f) tjenestene er utformet slik at samiske pasienters språklige og kulturelle behov blir ivaretatt Samarbeidet og avtalene skal bygge på likeverdighet mellom partene, og dialog skal være et viktig fundament for samhandlingen. 4 Virkeområdet Kommunen og HNT er gjennom lovverket tillagt hver sine kompetanse- og ansvarsområder. Virkeområdet for samarbeidsavtalen er de områder hvor loven pålegger partene å inngå samarbeidsavtale, områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre, og hvor det er behov for samordning mellom partene. 5 Tjenesteavtaler for faglig samarbeid og særavtaler 5.1 Minimumskrav Partene er enig om at minimumskravet fastsettes i egne tjenesteavtaler som vedlegg til samarbeidsavtalen. Partene har selv fastsatt form, arbeidsmåte, innhold og organisering av samarbeidet i tjenesteavtalene ut fra de krav loven til enhver tid stiller. Tjenesteavtalene skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene med mindre annet fremgår. Første gangs tjenesteavtaler 1-11 er vedtatt av kommunestyrene og styret for Helse Nord-Trøndelag og videreføres. Nye tjenesteavtaler vedtas av kommunene og Helse Nord-Trøndelag. Utfyllende rutiner/prosedyrer knyttet til tjenesteavtalene kan vedtas i Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) og gjøres tilgjengelig på felles samhandlingsside 1 på HNT sine nettsider. 5.2 Samarbeid ut over minimumskravet I tillegg til områdene som følger av minimumskravene i helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 er partene enige om en tjenesteavtale 12, Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid. Partene er pliktig å gjøre sine ansatte kjent med avtale- og avvikssystemet slik at avvik blir registrert. Partene har en intensjon om at det skal utvikles et felles elektronisk avvikssystem, primært bør dette skje på nasjonalt nivå. 1 Samhandlingssidene Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 5 181

182 Politisk samarbeidsutvalg (PSU) og Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) skal holdes løpende orientert om avvik og forbedringsarbeid. 5.3 Særavtaler Særavtaler kommer i tillegg til tjenesteavtalene i minimumskravene. Særavtaler kan for eksempel gjelde mer detaljerte bestemmelser for avgrensede tjenesteområder, blant annet om konkrete pasientforløp, ansvars- og rollefordeling, partenes informasjons- og veiledningsansvar, finansiering, organisering, eventuelt behov for avklaring av arbeidsgiveransvar. Særavtalene skal ha referanse til øvrig avtaleverk. ASU skal være orientert om særavtaler. 6 Samarbeidsformer Det er inngått intensjonsavtale mellom Helse Midt-Norge RHF og KS Midt- Norge. Dagens regionale samarbeidsutvalg mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord Trøndelag videreføres med faste møter. Partene er enige om at følgende samarbeidsformer skal etableres: 6.1 Politisk samarbeidsutvalg (PSU) Det er etablert samarbeidsutvalg på politisk nivå, der partene gis mulighet til å drøfte strategiske og politiske spørsmål av betydning for implementering av samhandlingsreformen Oppgaver Politisk samarbeidsutvalg skal være en arena for å sikre og utvikle samhandlingsklimaet mellom partene slik at kommunene og helseforetaket ivaretar sitt felles ansvar for helhetlige behandlingsforløp, og sikre tilbud om og kvalitet på nødvendige helsetjenester Sammensetning Utvalget består av 4 representanter fra kommunene (fortrinnsvis ordførere) oppnevnt av fylkesstyret i KS, og 4 representanter oppnevnt fra styret i HNT. Representantene oppnevnes for 4 år av gangen Arbeidsform Utvalget konstituerer seg selv og fastsetter sin egen møteplan. Administrasjonen ved helseforetaket og KS deltar i møtene og skifter på å være tilretteleggere og sekretariat for møtene i dette utvalget. Leder og nestleder i ASU har møterett i det politiske samarbeidsutvalget. 6.2 Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) er et partssammensatt samarbeidsutvalg mellom HNT og de kommunene i Nord-Trøndelag som har inngått samarbeidsavtale med HNT. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 6 182

183 6.2.1 Oppgaver ASU har ansvar for: a) følge opp og vedlikeholde samarbeidsavtalen og de inngåtte tjenesteavtaler b) drøfte saker av prinsipiell administrativ, faglig og økonomisk karakter vedrørende samhandling om pasienter/ brukere c) opprette fagråd/ fagnettverk/ad-hoc utvalg for ulike områder d) drøfte uenighetssaker som ikke kan løses på annet nivå e) drøfte rutiner og prosedyrer vedrørende samhandling om felles pasienter etter forslag fra fagråd/kliniske samarbeidsutvalg/ad-hoc utvalg eller en eller flere av partene f) arrangere årlig samhandlingskonferanse g) fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplasser h) bidra til utvikling og spredning av gode modeller for samhandling i) ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekter i Nord-Trøndelag j) utarbeide forslag til tiltak basert på politisk samarbeidsutvalgs strategier k) for en felles overordnet informasjons- og kommunikasjonsstrategi i forhold til avtalene l) utfyllende rutiner/prosedyrer knyttet til tjenesteavtalene kan vedtas i Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) jfr Sammensetning a) Utvalget består av 6 representanter fra kommunene og 6 representanter fra HNT. b) Det oppnevnes vararepresentanter. c) Utvalgets representanter oppnevnes av KS Nord-Trøndelag og HNT v/direktøren og representerer kommunenes administrative ledelse og administrerende direktør i HNT. Representantene som er oppnevnt av KS Nord-Trøndelag er selv ansvarlig for kontakten med den kommuneregionen de representerer. Kommunene vil sikre at kommuneregionene er representert. Kommuneregionene er Indre Namdal, Ytre Namdal, Midtre Namdal Samkommune, Inn-Trøndelag og Innherred Samkommune med Frosta samt Værnesregionen. Medisinskfaglig kompetanse bør tilstrebes å være representert fra begge parter. d) Brukerrepresentant har møte og talerett e) Ansatterepresentanter, to fra kommunesektoren og to fra spesialisthelsetjenesten med møte og talerett. f) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har møte- og talerett. g) KS i Nord-Trøndelag har møte- og talerett h) Leksvik kommune har møte og talerett Arbeidsform a) Utvalget konstituerer seg selv b) Leder ivaretas av kommunene, og HNT har sekretærfunksjon c) Saker fremmes av partene gjennom representantene, som har et selvstendig ansvar for å bringe fram temaer/saker til saksutredning og drøfting d) Vedtak om opprettelse av fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg forutsetter kvalifisert flertall e) Utvalget møtes minimum 5 ganger pr. år og møteplan for funksjonsperioden avtales f) Utvalget legger frem årsrapport i 1. kvartal g) Partene bærer selv sine egne kostnader h) Partsrepresentantene oppnevnes for 4 år. For å sikre kontinuitet skal halvparten av partsrepresentantene skiftes ut hvert annet år Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 7 183

184 6.2.4 Arbeidsutvalg (AU) for ASU Sammensetning: AU skal bestå av minst 2 representanter for partene, samt sekretær for ASU. Leder av ASU kan delta på møtene. Partene utnevner representanter til AU for minimum 2 år av gangen. AU konstituerer seg selv og velger leder. Ledelse går på omgang mellom partene. Mandat for arbeidsutvalget (AU): a) Følge opp vedtak fra ASU b) Motta og forberede saker til ASU c) Sette opp saksliste til ASU i samarbeid med ASU`s leder og sekretær d) Sørge for at ASU får en tema-sak til hvert møte e) Være bindeledd mellom ASU og PSU (politisk samarbeidsutvalg) f) AU har ansvar for oppfølging/koordinering av saker PSU ønsker tatt opp i ASU og vice versa. g) Forberede evt. uenighetssaker som skal behandles av ASU h) Følge opp tjenesteavtalene ved å utvikle forslag til implementering av disse ved hjelp av arbeidsgrupper, fagråd og nettverk, samt utarbeide mandat for disse. i) Bidra til iverksetting og utvikling av felles rutiner og prosedyrer i tråd med samarbeidsavtalene. j) Utarbeide, vedlikeholde og publisere årshjul for ASU, PSU, dialogmøter etc. 6.3 Fagråd / fagnettverk/ ad-hoc utvalg a) Det kan opprettes fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg etter behov på ulike tjenesteområder b) Mandat og tidsramme for arbeidet fastsettes av ASU c) Fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg rapporterer til ASU d) Fagråd/fagnettverk/ad-hoc utvalg er partssammensatte og følger som hovedregel de samme prinsippene for representasjon og arbeidsform som ASU e) Oppnevning skjer etter forslag fra partene, og det skal være brukerrepresentasjon f) Partene bærer selv sine egne kostnader 6.4 Rutiner for oppnevning av representanter fra partene i forbindelse med samarbeid om prosjekt, arrangement eller arbeidsutvalg m.m. Representanter fra kommuneregionene skal alltid gå via KS / kommunegruppenettverket og fra HNT via samhandlingssjefen. Det er viktig å være tydelig på oppgaven det forespørres om. 7 Plikt til gjennomføring og forankring Partene forplikter seg til å gjøre avtalen kjent for egne ansatte, private tjenesteytere med avtale, og brukere. Partene skal også sette av nok ressurser knyttet til medvirkning i de avtalte former for samarbeid. Partene forplikter seg til å holde hverandre informert og sørge for gjensidig veiledning innenfor det enkelte ansvarsområdet. Partene skal også bidra til forpliktende samhandling mellom helsepersonell, for å ivareta forpliktelsene i avtalen. Prosedyre for dette skal beskrives nærmere i tjenesteavtaler innenfor det enkelte ansvarsområde. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 8 184

185 Partene forplikter seg til å: a) gjøre avtalen kjent og iverksatt innenfor eget ansvarsområde og for private tjenesteytere med avtale b) orientere hverandre om endringer i rutiner, organisering og lignende som kan ha innvirkning på de områdene avtalen omfatter. c) gjennomføre konsekvensutredninger ved planlegging av tiltak som berører den annen part d) involvere den annen part før det treffes vedtak om tiltak som berører den annen part e) opprette én klar adressat i egen virksomhet, som har et ansvar for å veilede og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tjenesteyterne 8 Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Etter helse og omsorgstjenesteloven 6-1 tredje ledd skal pasient- og brukererfaringer inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelse av avtalen. Pasient og brukerorganisasjoner skal også medvirke i forbindelse med utarbeidelse, praktisering, oppfølging og endring av avtalen. Partene er enige i at synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom brukerundersøkelser, brukerutvalget ved HNT, eldrerådet og rådet for mennesker med funksjonshemming i kommunen skal tas med i vurderingen. Det er utarbeidet egen rutine 2 for oppnevning av brukerrepresentanter. 9 Avvik og forbedringsarbeid Det er utarbeidet egen tjenesteavtale for håndtering av avviksmeldinger, og skjema 3 for avvik og forbedringsforslag, jfr tjenesteavtale Håndtering av uenighet - tvisteløsning Uenighet mellom partene etter denne avtalen gir ingen av partene rett til å holde igjen ytelser som er pålagt partene etter lov og/eller forskrift, jf. punkt 3. Partene er enige om følgende prinsipper for håndtering av uenighet knyttet til denne avtalen: a) Uenighet mellom partene om tolkingen eller rettsvirkningen av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger. b) Dersom uenighet/tvist ikke blir løst gjennom forhandlinger innen 2 måneder, kan partene bringe tvist inn for Nasjonal Tvisteløsningsnemnd. Ved innsending av sak til tvisteløsningsnemnda skal partene bli enige om hvorvidt nemndas avgjørelse skal være endelig. c) Dersom partene ikke ønsker at avgjørelse av Nasjonal Tvisteløsningsnemnd skal være bindende mellom partene, kan tvist reises for de ordinære domstoler. d) Inntrøndelag tingrett er verneting for tvist etter denne avtalen. 2 Rutine for oppnevning av brukerrepresentanter 3 Skjema for avviksmelding Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side 9 185

186 e) Dersom partene er enige om det kan tvist løses ved voldgift etter bestemmelsene i lov nr. 25 om voldgift. f) Partenes kontaktpersoner ved spørsmål omkring samarbeidet og avtalens bestemmelser er rådmann fra kommunen og direktør fra HNT 11 Mislighold Alminnelige erstatningsrettslige og kontraktsrettslige regler gjelder. Avtalen kan ikke sies opp på grunn av mislighold. 12 Varighet, revisjon og oppsigelse Denne reviderte avtalen trer i kraft fra , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen årlig. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Forslag til endringer i Samarbeidsavtalen skal behandles i ASU i eget saksframlegg. ASU avklarer om endringene er vesentlige eller ikke. Når det er vesentlige endringer i Samarbeidsavtalen eller tjenesteavtalene, må endringene godkjennes av avtalepartene. 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Etter avtale er signert av begge parter, skal HNT sende kopi av samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-4 til Helsedirektoratet, med kopi til Helse Midt-Norge RHF. Dette skal skje innen en måned etter at avtalen er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i samme lov 6-3. Dato Dato kommune Helse Nord-Trøndelag HF Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

187 Vedlegg Tjenesteavtale 1 Enighet mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre er hjemlet i lov nr. 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr. 1og lov nr. 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Kommunen og HNT har som mål å utvikle en effektiv samhandling for å bidra til at den enkelte pasient får et helhetlig tjenestetilbud. Diagnostikk, øvrig kartlegging, behandling, habilitering/ rehabilitering, pleie og omsorg skal skje slik at enkelttiltak forberedes og iverksettes i et samarbeid mellom pasient, nærmeste pårørende, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, i en sammenhengende tiltakskjede. Avtalen omfatter alle omsorgsnivå og tjenesteområder. 2 Generelt om lovgrunnlaget Ansvaret mellom tjenestenivåene må fortolkes på bakgrunn av de lovbestemmelser og tilhørende forskrifter som er gitt. Partene kan ikke ved denne eller andre avtaler, innskrenke ansvar eller plikter som partene er tillagt etter lov og forskrifter. 3 Oppgavefordeling Oppgavefordelingen slik den praktiseres ved avtaleinngåelsen, skal legges til grunn i denne avtale og eventuelt være retningsgivende for tvistebehandling. 3.1 Endring i oppgavefordelingen Dersom kommunen og HNT skal avtale å endre oppgavefordelingen skal følgende oppfylles i henhold til faglig forsvarlighet: a) Partene skal være likeverdige. b) Dialog og høringer skal være gjennomført og endringer planlagt i god tid. c) Helhetlige pasientforløp skal være utviklet mellom partene på forhånd for å sikre kvalitet i pasientbehandlingen. d) Oppgavedelingen skal avspeile likhet i tjenestetilbudet til hele befolkningen. e) Ressurser skal følge endringer i oppgavefordelingen i form av kompetanse, utstyr og økonomi. f) Det skal være enighet mellom partene. 4 Områder for samarbeid Helhetlige pasientforløp skal være en metode for å beskrive forløp og oppgavefordeling mellom de involverte samarbeidsparter. Pasientforløp skal bidra til felles forståelse av hvordan behandlingen gis, hva som er gjeldende ansvars- og rollefordeling, og ulike samarbeidsformer. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

188 Enkelte pasientgrupper kan profitere på en annen oppgavefordeling mellom HNT og kommunen; disse gruppene har jevnlig behandling i HNT og kommunen. Partene tar initiativ til å få beskrevet helhetlige forløp til pasientgrupper som krever stor grad av samarbeid og koordinering, for å kunne gi et helhetlig og fleksibelt tilbud til pasientene. Partene skal også legge til rette for samarbeid med andre instanser som yter tjenester til bruken av helse- og omsorgstjenesten, bl.a. NAV (Norsk arbeids- og velferdsetat), Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) og Kriminalomsorgen. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

189 Tjenesteavtale 2 Samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Formålet med tjenesteavtalen er å sikre at: a) pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helse, rus og somatikk med behov for koordinerte tjenester får et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud innbefattet en forsvarlig beslutningsprosess, herunder brukermedvirkning, b) det alltid er tydelig hvem som skal yte tjenestene c) tjenestene stimulerer til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse Formålet skal oppnås gjennom å konkretisere ansvars- og oppgavefordelingen mellom HNT og kommunen, samt å etablere samarbeidsrutiner for å ivareta en forsvarlig beslutningsprosess og nødvendig informasjonsflyt. 2 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder alle pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse med behov for koordinerte tjenester som strekker seg ut over ordinære rutiner for inn- og utskrivninger, jfr tjenesteavtale 3 og 5. Tjenesteavtalen omfatter også informasjonsutveksling i forbindelse med: a) mindreårige barn som pårørende b) pasient/bruker som ivaretar bistands- og omsorgsbehov hos pårørende, og ikke er i stand til å ivareta behovene 3 Samhandlingsverktøy og informasjonsutveksling 3.1 Forsvarlig beslutningsprosess Partene er enig om å sette fokus på bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven om informasjon, medvirkning, samtykke, samtykkekompetanse og vedtak om helsehjelp, dette på system- og individnivå. 4 4 Felles begrepsavklaringer Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

190 3.2 Individuell plan Tjenesteyterne skal samarbeide med hverandre om individuell plan (IP) 5 for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte pasient/bruker, jf pasientrettighetsloven 2-5, spesialisthelsetjenesteloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og forskrift om habilitering og rehabilitering. Partene arbeider videre med å utvikle gode samhandlingsverktøy gjennom arbeidet med konkretisering av helhetlige pasientforløp. Kommunen og HNT skal avklare bruk av felles elektronisk verktøy, for å sikre at IP benyttes, jfr Tjenesteavtale Samarbeid om komplekse pasientsaker HNT og kommunen skal foreta skriftlige ansvarsavklaringer i komplekse pasientsaker 6, jfr Tjenesteavtale System for informasjonsutveksling om pasienter som er til dagbehandling og polikliniske konsultasjoner i sykehus Når pasienter som er til dagbehandling / poliklinisk konsultasjon får endrede behov for kommunale tjenester, skal kommunen informeres. 3.5 Informasjonsutveksling når mindreårige barn er pårørende HNT og kommunen har ansvar for å avklare om pasient/bruker har mindreårige barn som pårørende, og om barnets situasjon er vurdert og ivaretatt. Partene skal ha et system for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Relevante instanser skal varsles så tidlig som mulig om bistands-/omsorgsbehov som mindreårige barn har, dette dokumenteres i journal. 3.6 Informasjonsutveksling når pasients/brukers pårørende trenger bistand HNT og kommunen har ansvar for å avklare om pasient/bruker har pårørende som trenger bistand/omsorg når pasienten/brukeren mottar behandling i HNT og/eller kommunen. 7 Partene skal ha et system for å gi nødvendig støtte til pårørende som trenger bistand/omsorg når pasienten/brukeren mottar behandling i HNT og/eller kommunen. Relevante instanser skal varsles så tidlig som mulig om bistands-/omsorgsbehov som pårørende har, dette dokumenteres i journal. 3.7 Ambulant virksomhet Partene er enige om følgende definisjon av ambulant virksomhet: Ambulant virksomhet er tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nært hjemmet. 5 Retningslinjer for informasjon og utarbeidelse av individuell plan 6 Skriftlig avtale mellom kommunen og HNT i komplekse pasientsaker 7 Rutine for ledsagerbehov under innleggelse Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

191 Ambulant virksomhet kan gis pasienter med langvarige behov for spesialisert behandling når det av faglige grunner bør skje i egen kommune. Dette gjelder både oppfølging av pasienten, og ved nødvendig kompetanseoverføring. Ambulant virksomhet gis i nært samarbeid med kommunen. Etter avklaring med pasienten skal kommunen informeres om tilbudet som gis, og motta poliklinisk notat fra relevante konsultasjoner. 4 Ansvarsavklaringer 4.1 Felles ansvar a) Partene er enig om å avholde samarbeidsmøter for å planlegge nødvendige tiltak etter utskriving b) Partene har ansvar for at nødvendige hjelpemidler installeres og tilpasses før utskriving 8 c) Partene er enige om å utarbeide felles tjenesteavtaler for IP, og for koordinator på systemnivå. Koordinatoransvaret og samarbeidet mellom koordinator i kommunen og HNT skal avklares. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen har ansvar for å initiere dette arbeidet. Det skal tilstrebes at partene koordinerer sine tjenester. Pasienten skal ha et kontaktpunkt både i HNT og i kommunen. d) Partene er enig om å legge rapport IS fra Helsedirektoratet til grunn i arbeidet med å utvikle felles forståelse av habilitering og rehabilitering på individ og systemnivå. Det vises også til Tjenesteavtale 1. e) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen skal ha oversikt over pasientforløp i egen organisasjon for å oppnå samhandling på system- og individnivå. f) Partene har etablert fagråd 9 for samarbeid og kompetanseutvikling jfr.tjenesteavtale 6 og HNTs ansvar: a) Utrede, undersøke og gi habiliterings- og rehabiliteringstilbud til pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert habilitering og rehabilitering b) Starte habiliterings- og rehabiliteringstiltak så snart som mulig under institusjonsopphold c) Melde fra til koordinerende enhet i kommunen ved behov for individuell plan og/eller kommunal koordinator d) Innkalle til samarbeidsmøter før utskriving når pasient/bruker har behov for omfattende kommunale tjenester e) Kartlegge pasienten/brukerens behov for nødvendige hjelpemidler etter utskrivning i samarbeid med kommunen f) Kartlegge pasienten behov for behandlingshjelpemidler, eventuelt behov for opplæring og iverksette bestilling g) Delta i ansvarsgrupper både før, under og etter pasient/brukers sykehusopphold når det er faglig behov for det h) I samsvar med helsepersonelloven, gi relevant informasjon til helsepersonell i kommunen i forbindelse med pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester i) I komplekse saker skal HNT sikre at det opprettes kontakt mellom pasient, fastlege og eventuelt andre kommunale tjenester før utskrivning fra sykehuset 4.3 Kommunens ansvar: a) Etablere koordinerende enhet, og gi kontaktinformasjon om denne til HNTs koordinerende enhet b) Sørge for å utarbeide individuell plan, tilby koordinator og vurdere å opprette ansvarsgrupper ved behov 8 Rutine for samarbeid ved behov for tekniske hjelpemidler 9 Fagråd for tjenesteavtale 2 - Koordinerende enheter Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

192 c) Tilby habiliterings- og rehabiliteringstilbud d) I samsvar med helsepersonelloven, gi nødvendig og relevant informasjon til helsepersonell i HNT i forbindelse med pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester e) Følge opp bestilling av nødvendige hjelpemidler i samarbeid med HNT, og sikre nødvendig opplæring 4.4 Lærings- og mestringstilbud Partene skal samarbeide om: a) lærings- og mestringstilbud der dette er hensiktsmessig b) å etablere møteplasser for samhandling, kompetanseutvikling og brukerrepresentasjon 4.5 Bruk av tvang og makt Følgende lover regulerer bruk av tvang og makt: - Lov om psykisk helsevern - Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og 10 - Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A Kommunene og HNT erkjenner at det er behov for kompetanseheving når det gjelder dette regelverket. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

193 Tjenesteavtale 3 og 5 Samarbeid om pasienter som legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven og samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester. er hjemlet i lov nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. og forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter Formål Avtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom helse og omsorgstjenesten i kommunen og HNT. Kommunen og HNT skal tilrettelegge tjenestene slik at helsepersonell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og har tilstrekkelig opplæring i, og er kjent med disse. 2 Samarbeid om pasientforløp ved innleggelse i HNT 2.1 Henvisning til HNT ved øyeblikkelig hjelp Kommunens ansvar: a) Vurdering av hastegrad ved henvisning til HNT, skal skje på grunnlag av vurdering gjort av helsepersonell med henvisningsrett. b) Henvisning til HNT skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger. Med dette forstås opplysninger om funksjonsnivå, nåværende kommunale tjenester og opplysninger om medikamenter i tillegg til henvisnings-skrivet fra lege. Dette skal sikre riktig vurdering og et forsvarlig behandlingstilbud i HNT. Opplysninger om pasientens funksjonsnivå og nåværende kommunale tjenester, kan i en øyeblikkelig hjelp situasjon ettersendes. c) Pasienten skal sikres forsvarlig transport til HNT ut fra en helhetsvurdering gjort av henvisende instans. Behov for ambulansetransport meldes til AMK. d) Ved livstruende situasjoner kan ambulansepersonell i samarbeid med henvisende instans og AMK, transportere pasienten direkte til HNT. Melding til HNT for klargjøring av mottak med relevant personell, skal gjøres uten ugrunnet opphold. e) Helsepersonell skal sikre at informasjon om pasientens helsetilstand, og den helsehjelp som ytes, blir gitt til nærmeste pårørende dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det. Barn som pårørende skal ivaretas og få relevant informasjon og oppfølging. 10 Forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter 11 Forskrift om endring forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

194 2.1.2 HNTs ansvar: a) Bistå når henvisende instans ringer for råd og veiledning om behandling b) Pasienten er definert innlagt fra det tidspunkt avgjørelsen om innleggelse er journalført i pasientens journal c) Innhente supplerende opplysninger fra pasient, nærmeste pårørende, og kommunal helse- og omsorgstjeneste, når dette er nødvendig d) Helsepersonell skal sikre at informasjon om pasientens helsetilstand, og den helsehjelp som ytes, blir gitt til nærmeste pårørende dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, og hvis dette ikke allerede er gjort av henvisende instans. Barn som pårørende skal ivaretas og få relevant informasjon og oppfølging. e) Når pasientforløpet krever avtale om åpen innleggelse til HNT, kan pasienten selv eller helse- og omsorgstjenesten avtale innleggelse direkte med oppfølgende klinikk. Kommunens kontaktperson skal informeres. 2.2 Henvisning til HNT ved planlagte innleggelser Kommunens ansvar: a) Henvisning til aktuell klinikk i HNT skal skje på grunnlag av vurdering gjort av helsepersonell med henvisningsrett. b) Henvisning til HNT skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger. Dette sikrer riktig vurdering og et forsvarlig behandlingstilbud i HNT. Fagspesifikke henvisningsmaler eller innhold tilsvarende disse, bør benyttes der slike finnes. c) Opplysninger om pasientens funksjonsnivå, gjennomførte utredninger, nåværende kommunale tjenester og spesiell tilrettelegging, skal fremgå av henvisningen eller ettersendes i god tid før innleggelse. d) Henvisende instans avgjør om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport HNT`s ansvar: a) Når pasienten får behandlingsdato, skal HNT ved behov kontakte kommunen for videre samarbeid. b) Ved behov skal det innhentes supplerende opplysninger fra pasient, nærmeste pårørende og kommunal helse- og omsorgstjeneste. 3 Behandling i HNT a) HNT foretar utredning og behandling med utgangspunkt i problemstillingene i henvisningen b) Planlegging av utskriving starter så snart som mulig når den kliniske situasjonen er avklart c) Begge parter kan ta initiativ til dialog og deltar i møter ved behov. Ansvarlige representanter for kommunen og HNT avklarer videre oppfølging i samarbeid med pasient og nærmeste pårørende. Det skal tilrettelegges for dialog uavhengig av geografiske avstander. d) Ved behandling skal HNT ta initiativ til og være i dialog med den kommunale helse- og omsorgstjenesten når den er involvert i behandlingen e) Dersom pasienten viderehenvises i spesialisthelsetjenesten skal dette fremgå av epikrisen. Dette gjelder også kontrollpasienter. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

195 4 Samarbeid om pasientforløp ved utskriving fra HNT 4.1 Vurdering av pasient som legges inn på sykehus For å sikre faglig forsvarlige pasientforløp mellom HNT og helse- og omsorgstjenesten i kommunen, er det viktig med tidlig varsling og samarbeid mellom nivåene. Når en pasient legges inn på sykehus, skal spesialisthelsetjenesten gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp av den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving fra sykehuset. Vurderingen skal gjøres innen 24 timer etter innleggelsen. Gjennomført vurdering dokumenteres i pasientens journal. 4.2 Varsling til kommunen om innlagt pasient med antatt kommunalt hjelpebehov etter utskriving HNTs ansvar: Dersom det antas behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving, skal følgende prosedyrer følges av HNT: a) Ved innleggelse varsles kommunene om innlagt pasient. Jfr. rutiner for elektronisk meldingsutveksling. 12 b) Dersom det antas en langvarig behandling i HNT, eller det på grunn av pasientens tilstand ikke er mulig å foreta en vurdering innen 24 timer etter innleggelse, skal kommunen varsles så snart det foreligger en avklaring. Gjennomført varsling til kommunen dokumenters i pasientens journal. c) Pasientens antatte hjelpebehov etter utskriving varsles til kommunen så snart dette er avklart. Dette omfatter også antatt behov for tekniske hjelpemidler. Gjennomført varsling til kommunen dokumenteres i pasientens journal. d) HNT skal sørge for at kommunen informeres så raskt som mulig om behov for hjelpemidler som er nødvendige ved utskriving. e) HNT bistår pasienten ved søknad om hjelpemidler. HNTs rolle er å vurdere, beskrive pasientens funksjonsnivå og forventet hjelpebehov. f) HNT skal ikke gi løfter eller tilsagn om tjenester på kommunens vegne. Det er kommunens ansvar å beslutte hvilke tjenestetilbud pasienten skal ha. g) Dersom hjelpebehovet endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, vil 24 timers fristen for varsling av endret hjelpebehov starte fra det tidspunkt det blir klart at et slikt endret behov foreligger. Endring i utskrivningsklar dato registreres i pasientens journal. h) Ved dødsfall informeres kommunen umiddelbart i de tilfellene pasienten mottar kommunale tjenester Kommunens ansvar a) Kommunen skal rapportere til spesialisthelsetjenesten om hvem som er kommunens kontaktperson til enhver tid. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som ikke gjør det mulig å avgi svar. 12 Rutiner for elektronisk meldingsutveksling Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

196 b) Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten skal overføres til kommunen til avtalt utskrivingstidspunkt. 4.3 Når pasienten er utskrivningsklar Definisjon av utskrivningsklar pasient: En pasient er utskrivningsklar når lege i HNT vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. En individuell helsefaglig vurdering skal ligge til grunn, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen: a) Problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert i henvisningen, skal være avklart b) Øvrige problemstillinger som har fremkommet, skal være avklart c) Dersom enkelte spørsmål ikke avklares, skal dette redegjøres for d) Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert f) HNTs syn på hva som kan forventes oppfulgt av helse og omsorgstjenesten i kommunen skal fremgå tydelig. Dette skal gjøres individuelt og ta høyde for eventuelle forandringer som kan oppstå HNTs ansvar a) Utskriving av pasient med behov for kommunale tjenester skal planlegges sammen med pasienten og kommunen, og pasienten skal til enhver tid være informert og kunne medvirke til planen for utskriving b) Når en pasient er definert utskrivningsklar, skal HNT varsle kommunen så tidlig som mulig. Jfr. rutiner for elektronisk meldingsutveksling. Varsling skal tilstrebes på dagtid mellom og (mandag fredag) c) HNT kan ikke skrive ut en pasient med behov for hjelp av kommunen, før HNT har fått tilbakemelding fra kommunen om at det foreligger et kommunalt tilbud til pasienten d) For utskrivningsklare pasienter som får behov for spesialisert behandling i ventetiden før utskrivning, informeres kommunen uten ugrunnet opphold. Beregningen av antall utskrivningsklare døgn stoppes inntil pasienten er utskrivningsklar igjen. Dette dokumenteres i pasientens journal e) Transport: Pasienten skal sikres forsvarlig transport ut fra en helhetsvurdering gjort av behandler Kommunens ansvar a) Når HNT har varslet om at pasienten har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, skal kommunen forberede og iverksette nødvendige tiltak for å kunne ta imot pasienten b) Kommunen beslutter hvilke tjenester pasienten skal ha c) Når kommunen har mottatt melding fra HNT om utskrivningsklar pasient, skal kommunen straks gi tilbakemelding ( e-melding) om kommunen kan ta imot pasienten Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

197 4.4 Utskriving av pasient fra spesialisthelsetjenesten til kommunens helse- og omsorgstjeneste HNTs ansvar - Rutiner ved utskrivning a) Informasjon: - Ved utskrivning fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jfr forskrift om pasientjournal 9 - Informasjon fra lege eller klinisk farmasøyt med medikamentopplysninger, og det skal spesifiseres hvilke medisiner som er endret/seponert med begrunnelse. - Ved utskriving til hjemmet skal melding til pasient inkludere medikamentopplysninger - Informasjon med anbefalinger om videre forløp b) Utstyr / medikamenter - Utstede resept og eventuelt få sendt med medikamenter - Utstyr slik at pasienten har nødvendig medikamenter og utstyr inn til dette kan skaffes, eller der annen avtale er inngått med helsepersonell i kommunen c) Transport: HNT skal sørge for forsvarlig transport ved utreise Kommunens ansvar: Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten kan overføres til kommunen når pasienten er utskrivningsklar 5 Kommunens betalingsplikt Det vises til Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Kommunal betalingsplikt inntrer ikke når helseforetaket ikke velger å skrive ut pasient når denne er definert som utskrivningsklar, og kommunen har varslet om at den kan ta imot pasienten. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

198 Tjenesteavtale 6 Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 6 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Hensikten med denne tjenesteavtalen er å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlige. 2 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder gjensidig kunnskapsoverføring, kompetanseheving, dialog og informasjonsutveksling mellom partene for eksempel gjennom avtalte rutiner, faglige nettverk, hospiteringsordninger, felles møteplasser, bruk av ambulante team og praksiskonsulentordningen. 3 Tiltak for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering 3.1 Gjensidig kunnskapsoverføring a) Partene skal utvikle handlingsstrategier for kompetanseoverføring som en følge av oppgave og ansvarsforskyvning. b) Det er utarbeidet en felles forståelse av hva veiledning skal innebære 13, med avgrensninger mot: - Den enkelte pasient - Grupper av pasienter - Behov for overføring av ny kunnskap, metoder og prosedyrer 14 c) Systematisk vedlikehold av kunnskap til grupper av helsepersonell d) Partene plikter å gjøre kjent for hverandre ulike kurs og fagdager som avholdes e) Partene er enige om å bruke et lett tilgjengelig og forståelig språk i alle former for dokumenter og informasjonsmateriell som har betydning for pasienter, pårørende og helsepersonell HNT har veiledningsplikt overfor kommunale helse- og omsorgstjenester. Plikten er både generell og klinisk rettet mot individuelle pasientforløp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6.3. Form, innhold, omfang og vilkår for veiledningen avtales mellom partene. 13 Informasjon om veiledningsplikten 14 Mal for veiledningskontrakt Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

199 3.2 Informasjonsutveksling Partene er enig om å bruke det avtalte avvikssystemet som grunnlag for kvalitetsforbedring av informasjonsutveksling, slik at forsvarlig informasjonsutveksling sikres i alle helhetlige pasientforløp Jfr Tjenesteavtale Partssammensatte fagråd og fagnettverk Det er etablert fagråd for tjenesteavtalene 2 15, 6 og 7 16, 8 17, 9 18, og Partene er enige om: a) å videreføre fagråd og fagnettverk som er i samsvar med Samarbeidsavtalen b) å vurdere om det er behov for å supplere med nye fagråd og fagnettverk c) at alle fagråd og fagnettverk skal ha et avklart mandat i samsvar med Samarbeidsavtalen 3.4 Hospitering Det er utarbeidet felles rutiner for hospitering 21 med målsetting om å: a) Styrke kompetansen blant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten for å gi pasienten/brukeren tjenester på laveste effektive omsorgsnivå b) Bedre samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ved at medarbeiderne får økt kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse c) Bygge faglige nettverk mellom helsepersonell på ulike nivåer og mellom ulike fagprofesjoner 3.5 Andre tiltak Partene utarbeider konkrete handlingsstrategier for arbeid med kompetanseheving og kunnskapsoverføring på ulike områder: a) Rekrutteringsbehov - Muligheter for kombinerte stillinger - Behov og muligheter for samarbeid mellom flere arbeidsgivere b) Praksiskonsulentordningen er en ordning som er nasjonalt forankret, og som har sitt virkeområde i samhandlingsrommet mellom kommunen og HNT. c) Partene skal utvikle en mer omforent forståelse av funksjonsvurdering for å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlige 15 Fagråd for koordinerende enheter 16 Samarbeidsorgan mellom kommunen, HNT og Nord Universitet 17 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselstilbud 18 Fagråd for kommunikasjon og informasjonsteknologi 19 Fagråd for samarbeid om forebygging 20 Fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet 21 Informasjon om felles hospiteringsordning Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

200 Tjenesteavtale 7 Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 7 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1. Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å legge til rette for å utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseheving hos helse- og omsorgspersonell, forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. 2. Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder helse- og omsorgspersonell og annet personell ansatt hos partene. Tjenesteavtalen gjelder partenes deltakelse i forskernettverk / samarbeidsfora for forskning og innovasjon, oppgave- og ansvarsfordeling, rapporteringssystemer, utdanningsbehov, praksis og utdanningstilbud. 3. Tiltak for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 3.1 Forskning Partene er enige om: a) å etablere samarbeidsfora for forskning b) å bidra til innovasjon mellom aktuelle aktører c) å beskrive hvordan samarbeide om FOU tiltak skal foregå d) å utarbeide system for anvendelse av forskningsresultater og ny kunnskap e) å utvikle og samarbeide om aktuelle forskningsprosjekter f) å definere felles utviklings- og forskningsprosjekt g) å evaluere utviklings- og forskningsprosjekter h) å arrangere felles informasjon- og forskningsdager mv 3.2 Utdanning, praksis og læretid Partene er enig om: a) å se utdanningsbehovet i kommunene og HNT i sammenheng b) å sikre at samhandling vektlegges i utdanning c) å ta i bruk ny teknologi og nye pedagogiske virkemidler for å sikre tilgang til framtidige utdanningstilbud i regionen d) å samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring og tilbud til lærlinger e) å utveksle kunnskap om hverandres kompetanseplaner, for å samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter- og videreutdanninger Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

201 Tjenesteavtale 8 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 8 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Formålet med tjenesteavtalen er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf En gledelig begivenhet, St.meld. 12, Virkeområde Avtalen gjelder samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud. 3 Kvalitetskrav i fødselsomsorgen Ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunen og HNT skal videreføres på samme måte som i dag, jfr tjenesteavtale Prioriteringer Begge parter skal videreutvikle tjenestene med basis i helhetlig plan for svangerskaps-, fødselsog barselomsorg med særlig vekt på følgende områder: a) systematisk oppfølging av gravide med risiko for psykiske, rus og sosialmedisinske problemstillinger b) tverrfaglig samarbeid om å gi en behovsbasert og helhetlig oppfølging c) felles plan for utvikling av kompetanse 3.2 Samarbeid Partene er enige om å videreføre det partssammensatte samarbeidet gjennom etableringen av Fagråd for tjenesteavtale Tidligere kalt «Klinisk samarbeidsutvalg for svangerskap-,fødsel- og barselomsorg» i Nord-Trøndelag, jfr tjenesteavtale 6. Partene er enig om at følgende mandat gjelder for fagrådet a) hvordan anbefalingene i Kvalitetskrav til fødselsomsorgen skal innfris b) hvordan tverrfaglig samarbeid og utveksling av informasjon mellom tjenestene og nivåene skal ivaretas, herunder tilgang og bruk av felles prosedyrer c) hvordan utviklingen av en desentralisert og differensiert svangerskaps-, fødsels og barselomsorg skal gjennomføres, herunder obligatorisk hospiteringstjeneste 22 Fagråd for tjenesteavtale 8 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

202 d) følgetjenesten, herunder organisering av beredskap for følgetjeneste og utvikling av standarder e) samarbeidsarenaer, herunder faglig samarbeidsarenaer for utveksling av kompetanse og prosedyrer 3.3 Oppgave og ansvarsfordeling HNTs oppgaver: a) bidra til kompetanseutvikling for kommunalt helsepersonell, herunder å legge til rette for hospitering av kommunale jordmødre ved fødeavdelingene b) sørge for følge- og beredskapstjenesten for kommuner som har krav på det, jf. St.Prop. nr Kommunens oppgaver: a) organisere systemet for svangerskaps- og barselomsorg b) sørge for nødvendig opplæring av eget personell Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

203 Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr.9 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Bakgrunn Samarbeid om informasjons-, kommunikasjons- og teknologiløsninger (IKT-løsninger) lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Partene skal legge til rette for å følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. All samhandling skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven, helseregisterloven, personopplysningsloven, kvalitets- og sikkerhetskrav i «Norm for informasjonssikkerhet» 23 i helsevesenet. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og sikkerhetsstandarder på flere kommunikasjons- og samhandlingsområder. Disse retningslinjene legges til grunn for lokale samhandlingsrutiner. 2 Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å oppnå økt bruk av lokale elektroniske systemløsninger for å sikre helhetlige pasientforløp, slik at elektronisk kommunikasjon over Norsk Helsenett blir den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere. Elektronisk kommunikasjon mellom tjenesteytere skal ha følgende effekter: a) Økt sikkerhet på forsendelse og oppbevaring av pasientdata b) Økt hastighet på informasjonsutvekslingen c) Økt kvalitet i arbeid som utføres d) Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser e) Bedre funksjonalitet og kompatibilitet basert på pasients/brukers behov f) Utveksling av kunnskap og kompetanseutvikling g) Sikre kostnadseffektiv drift i HNT og kommunen 23 Nasjonal norm for informasjonssikkerhet Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

204 3 Virkeområde Denne tjenesteavtalen gjelder: a) forventning til elektronisk kommunikasjon og interaktive løsninger, inkludert bruk av konferanser og samordnet kommunikasjon med tale, bilde og tekst som del av felles samhandling b) organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling c) mulighet for bruk av telestudio eller interaktive løsninger for veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø d) fremdrift for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standarder og bruk av Norsk Helsenett e) elektronisk melding og håndtering av avvik f) rutiner for drift, overvåking og oppgradering av en felles plattform for elektronisk samhandling herunder krav til responstid for feilretting 4 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i forhold til lov HNT og kommunen skal i fellesskap sørge for at det legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene, herunder plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger, rekvisisjoner og utveksling av meldinger Forløp og videreføring av elektronisk samhandling Partene er enige om videreføring av elektronisk samhandling som omfatter 3 faser: a) et forberedende arbeid b) iverksetting av ordningen c) et oppfølgende arbeid 6 Oppgaver og ansvar 6.1 Felles ansvar I forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene skal det avtales egne rutiner/prosedyrer for: a) akseptert responstid på meldinger og feilretting b) felles kontaktpunkt for avvikshåndtering c) driftsavtaler d) felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet e) felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (videokonferansesystem, Mowi / Lync eller annet) f) videreutvikling av elektronisk velferdsteknologi g) felles meldingstjener lagt til Norsk Helsenett 6.2 HNTs ansvar Fagsystemene skal være tilrettelagt for: a) Elektroniske meldinger 24 Fagråd for tjenesteavtale 9 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

205 b) epikriser, brev og notat c) rekvisisjoner d) røntgensvar e) laboratoriesvar f) generelle forespørsel og da spesielt Melding om utskrivningsklar pasient HNT skal ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til: a) tjenestelig adressering av meldinger b) kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk Helsenett c) verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener d) overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar e) et avvikssystem for oppfølging av uønskede hendelser 6.3 Kommunens ansvar Fagsystemene skal være tilrettelagt for: a) elektroniske meldinger b) henvisninger med vedlegg c) rekvisisjoner d) generelle forespørsler Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til: a) tjenestelig adressering av meldinger b) kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk Helsenett c) verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener d) overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar e) et avvikssystem for oppfølging av uønskede hendelser Norsk Helsenett er oppdragsgiver for Værnesregionen IT gjennom prosjekt KomUT for utvikling av elektronisk samhandling. KomUT har et nasjonalt oppdrag å sikre at alle kommunene i Nord- Trøndelag iverksetter utbredelse av nye elektroniske meldinger. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

206 Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging. er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 6 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Formål Tjenesteavtalens hensikt er å fremme forebygging for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester. Tjenesteavtalen skal sikre god samhandling på områder innen forebygging, hvor både kommunen og HNT har et ansvar for tiltak. Samarbeidet skal også sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, og at partene i størst mulig grad legger kunnskapsbasert praksis til grunn for egen forebyggende innsats. Dette skal danne grunnlaget for helhetlige pasientforløp som er forsvarlig. 2 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder samarbeid om forebyggende aktiviteter/tiltak på definerte områder for alle befolkningsgrupper. Tjenesteavtalen omfatter forebyggende aktivitet som skjer i regi av partene, og hvor samarbeid mellom partene vil styrke tiltakets forebyggende effekt, og mulighet for å lykkes med tiltaket Ansvars og oppgavefordeling 3.1 Samarbeidsområder Partene skal i samarbeid forebygge sykdom, og begrense følgetilstander av sosial-, psykososialog medisinske årsaker. 3.2 Lærings- og mestringstilbud Kommunen og HNT skal utvikle lokale lærings- og mestringstilbud. Kommunene og HNT skal samarbeide om lærings- og mestringstilbud på individ- og gruppenivå der dette er hensiktsmessig. Konkrete samarbeidstiltak er: 25 Fagråd for tjenesteavtale 10 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

207 a) Bruker- og pårørende-erfaring skal trekkes inn i forbindelse med lærings- og mestringstilbud på individ- og systemnivå b) Samarbeide om opplæringstiltak i forhold til pasient og pårørende 3.3 Helseovervåking Kommunene er pålagt å holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative faktorer som kan påvirke denne. Oversikten er grunnlaget for folkehelsearbeid og forebyggende virksomhet. I oversikten inngår også data om forbruk av helsetjenester. Oversikten skal baseres på innhenting av informasjon fra en rekke kilder, inklusive fra spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende trenger HNT informasjon og data fra kommunene for å kunne dimensjonere, utvikle og tilpasse tjenestene til befolkningens behov. 3.4 Råd og bistand HNT har et særlig ansvar for å gi kommunene råd og bistand når det oppstår behov for miljø- og grupperettede tiltak som har helsemessige konsekvenser. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

208 Tjenesteavtale 11 Samarbeid om omforente beredskapsplaner og om planer for den akuttmedisinske kjede er hjemlet i lov nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 11 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1. Parter Avtalen er inngått mellom kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt som kommunen og HNT, i fellesskap nevnt som partene. 2. Formål Formålet med avtalen er å verne befolkningens liv og helse og bidra til nødvendig helsehjelp og at helse og omsorgstjenesten og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og kriser og katastrofer i fredstid. (Lov om helsemessig og sosial beredskap, Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og Sivilbeskyttelsesloven) Avtalen forplikter partene til i å utvikle samarbeidet innenfor omforente beredskapsplaner og planer for utvikling av den akuttmedisinske kjede. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt ansvaret for å legge til rette for samordning og koordinering. 3. Virkeområde Avtalen omfatter partenes ansvar, oppgaver og samhandling i krise- og katastrofeberedskap herunder i den akuttmedisinske kjeden. Beredskapsplaner skal sikre nødvendige tjenesteytelser ved: 1. Interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester 2. Eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevakt og ambulansetjenester. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

209 4. Samarbeid om omforente beredskapsplaner 1. Beredskapsplanarbeidet skal baseres på samarbeid og samhandling mellom kommunene og HNT. 2. Aktuelle oppgaver for fagrådet: a. Beredskapsplanene gås gjennom i fellesskap, og gjøres tilgjengelig for alle berørte parter. Vurdere hendelser der det har vært uklarheter mht roller og ansvar. b. Sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. i. Utarbeide omforente planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. ii. Planlegge å gjennomføre beredskapsøvelser i fellesskap mellom partene. Hver av partene bærer egne kostnader til øvelsen. iii. Utarbeide en oversikt over felles beredskapsøvelser som skal gjennomføres i en fireårs periode. iv. Kompetanseoverføring skal skje gjennom at øvelsene gjennomføres i fellesskap i forhold til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigerende tiltak. Punktene 4.2.b.ii-iv gjennomføres i regi av LRS øvingsforum så lenge de består i dagens form. Fagrådet har kommunikasjonskontakt med LRS øvingsforum to ganger i året. 3. Begge parter skal informere hverandre så tidlig som mulig om situasjoner som endrer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester, samt situasjoner som gjør det nødvendig for omstilling av ordinær drift for å kunne øke kapasiteten. 5. Samarbeid om planer for den akuttmedisinske kjede 1. Partene plikter å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet blir helhetlig, tilgjengelig og av god kvalitet, uavhengig av bosted. 2. Partene skal drøfte strukturelle endringer som angår den akuttmedisinske kjede før endringer besluttes. 3. Viktige rolle/oppgaveavklaringer som skal være kjent hos begge parter: a) kommunen plikter å opprette pårørendesenter på anmodning fra politiet, b) kommunen oppretter evakueringssenter der det er nødvendig c) HNT oppretter pårørendemottak for pårørende til innlagte pasienter, d) kommunene kan ved behov be om bistand fra HNT. Dette kan gjelde skadested og i det psykososiale arbeid. 4. Kommunen og HNT må ha god kommunikasjon også i det videre forløpet av krisen/katastrofen, etter at nødetatene avslutter sin deltakelse 5. Fagrådet skal utarbeide rutiner for samarbeid der det er nødvendig. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

210 6. Fagråd Fagrådet skal: a) Bistå fylkesmannen på forespørsel med å koordinere beredskapsplanene og sørge for at alle parter som er berørt av en ROS-analyse og tilhørende beredskapsplan, er kjent med denne. b) Bistå ved behov for utvikling av planer som berører forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. c) Rapportere årlig til ASU om arbeidet i fagrådet. d) ASU utarbeider mandat for fagrådet. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

211 Tjenesteavtale 12 Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid (Helse- og omsorgstjenesteloven 4-2 og spesialisthelsetjenesteloven 3-4a og 3-11) 1 Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å sikre kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i overgangene mellom kommunen og HNT, gjennom å etablere rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid mellom partene. 2 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder avvikshåndtering og forbedringsarbeid i forhold til etterlevelsen av de øvrige avtaler som partene har inngått med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 jf spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e). 3 Rutiner for arbeid med kvalitetsforbedring, pasient- og brukersikkerhet, avvikshåndtering og systematisk forbedringsarbeid 3.1 Opprette fagråd Det er opprettet fagråd 26 for kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid, hvor også brukerne er representert, jfr tjenesteavtale 6 punkt Møteplasser for arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet a) Fagråd b) ASU c) Regelmessige møter mellom kommunen og HNT d) Årlig samhandlingskonferanse 3.3 Rutiner for kvalitetsforbedring- og sikkerhetsarbeid Rutine for avvikshåndtering og systematisk forbedringsarbeid: a) uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag skal meldes etter rutinebeskrivelse (vedlegg 1) og på eget meldingsskjema (vedlegg 2) b) fagrådet skal sikre en systematisk gjennomgang av uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag, og legge dette frem i ASU for videre oppfølging c) medlemmene i ASU skal spre kunnskapen i egne organisasjoner gjennom referat fra ASU-møtene og annen virksomhet d) meldingsordningen skal evalueres i forbindelse med revisjon av denne tjenesteavtalen Læring og spredning av kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid skal foregå som: a) tema internt hos partene b) tema i faste møter mellom kommunen og HNT c) meldingsstatistikk som legges ut på Samhandlingssidene 26 Fagråd for tjenesteavtale 12 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

212 Vedlegg til tjenesteavtale 12 Rutine for melding og håndtering av uønskede samhandlings-hendelser og forbedringsforslag mellom kommunen og HNT 1 Uønskede samhandlingshendelser Det vises til tjenesteavtale 12, og punkt 9 i Samarbeidsavtalen mellom HNT og kommunen. Hendelser som avviker fra bestemmelsene i tjenesteavtalene, skal meldes skriftlig og sendes til kvalitetsutvalget i HNT. Kvalitetsutvalget i HNT videresender dette til det aktuelle tjenestested (kommune / HNT). Deretter behandles meldingen av leder ved det aktuelle tjenestested, og gir tilbakemelding til mottaker via HNTs kvalitetsutvalg. Hensikten er å sikre at uønskede hendelser blir behandlet, at sårbare områder kartlegges, at gjentakelser forebygges og at antall avvik reduseres. Innsendte avvik og forbedringsforslag skal brukes i kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid. 2 Hva skal meldes Hendelser som avviker fra bestemmelsene i Samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene skal meldes som avvik. 3 Rutiner for melding Melding om uønsket samhandlingshendelse eller forebyggende tiltak meldes på følgende måte: 1. Medarbeideren fyller ut skjema Meldingsskjema uønskede samhandlingshendelser mellom kommunen og HNT finnes på Samhandlingssidene. 27 Utfylt skjema sendes nærmeste overordnede. 2. Leder gjennomgår meldingen og sender skjema videre til kvalitetsutvalget i HNT. - merk sendingen uønsket samhandlingshendelse 3. Kvalitetsutvalget i HNT registrerer den uønskede samhandlingshendelsen / forbedringsforslag og sender skjemaet videre til påklaget instans for behandling. Meldingene skal behandles av partene fortløpende, og skal være ferdigbehandlet i løpet av 4 uker. 4. Berørte avdelinger/enheter må sørge for å involvere ansatte i egen organisasjon slik at årsaksforhold blir klarlagt og informasjon gitt for å forebygge gjentakelse. 5. Oversikt over samhandlingsavvik og forbedringsforslag presenteres regelmessig for Administrativt samarbeidsutvalg (ASU). 27 Samhandlingsavvik og forbedringsforslag Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

213 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF Side

214 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /23 Hovedutvalg oppvekst og kultur /36 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/2680 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal STEINKJER KOMMUNE - ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2016 Trykte vedlegg: - Årsregnskap 2016 (utsendt elektronisk) - Årsrapport 2016 (utsendt elektronisk) - Revisors beretning for 2016 datert Sak 010/17 behandlet i møte i Kontrollutvalget Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommunes årsregnskap og årsrapport for 2016 godkjennes. Årsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på kr , Overskuddet på kr ,05 avsettes til kommunens disposisjonsfond. Torunn Austheim rådmann 214

215 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte saksdokumenter. 215

216 l Til kommunestyret i Steinkjer kommune l UAVHENGIG REVISORS BERETNING 2016 l i /k i ézi./+_: «xv; ~»% Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Steinkjer kommunes årsregnskap som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Steinkjer kommune per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter í henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av fylkeskommunen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevís tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Administrasjonssjefen er ansvarlig for øvrig informasjon. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med Iov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Administrasjonssjefen er også ansvarlig for slik intern kontroll han finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. KomRev Trøndelag IKS - Postboks STEINKJER - Telefon: Org.nr MVA e-post: post@krt.no Hovedkontor: Steinkjer ~ Avdelingskontor: Stjørdal. Namsos, Mosjøen og Brønnøysund 216

217 Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. For videre beskrivelse av revisors oppgaver viser vi til hjemmesiden til KomRev Trøndelag IKS; Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsrapporten Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med Iov og forskrifter. i årsrapporten Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Steinkjer 10. april 2017 my W Lauritz N. Løvaas le n Terje Wist Statsautorisert revisor Hovedrevisor Oppdragsansvarlig KomRev Trøndelag IKS - Postboks 2565 ~ 7735 STEINKJER - Telefon: rg.nr: MVA e-posl: posl@kll.no Hovedkontor: Steinkjer - Avdelingskontor: Stjørdal, Namsos, Mosjøen og Brønnøysund 217

218 STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget Komfigk Trøndelag «sekretariat for kontrollutualgene I, SAKSPROTOKOLL SAK 010/17 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE STEINKJER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2016 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 010/ Kontrollutvalgets vedtak: _ 1. Det framlagte forslag til uttalelse vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Steinkjer kommunes årsregnskap Revisjonsnotatet tas ut som trykt vedlegg 3. Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 4. Kontrollutvalget tar kommunens årsberetning til orientering 218

219 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG: Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Det framlagte forslag til uttalelse vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Steinkjer kommunes årsregiskap Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar kommunens årsberetning til orientering. Behandling: Forslag i møtet Det ble fremmet slikt omforent forslag nytt pkt. 2: «Revisjonsnotatet tas ut som trykt vedlegg» Avstemming Enstemmig med tilleggsforslag: Endelig vedtak: 1) Det framlagte forslag til uttalelse vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Steinkjer kommunes årsregnskap ) Revisjonsnotatet tas ut som trykt vedlegg 3) Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 4) Kontrollutvalget tar kommunens årsberetning til orientering. V Saksbehandlers forslag til vedtak: 1) Det framlagte forslag til uttalelse vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Steinkjer kommunes årsregnskap ) Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3) Kontrollutvalget tar kommunens årsberetning til orientering. Vedlegg 1. Forslag til uttalelse til Steinkjer kommunes årsregnskap for Revisjonsberetning for 2016 fra KomRev Trøndelag IKS datert Andre saksdokumenter -ikke vedlagt l. Steinkjer kommunes årsregnskap for utsendt fra kommunen. 2. Steinkjer kommunes årsberetning for 2016 ~ utsendt fra kommunen. Saksopplysninger sregnskapets funksjon er å gjøre rede for tilgangen på og anvendelsen av de midlene som kommunen forvalter. Årsregnskapet ses i sammenheng med kommunens årsberetning/årsmelding. Sammen utgjør disse de viktigste dokumentene en kommune avgir i løpet av året. 219

220 Bestemmelsene om årsregnskapet og årsberetningen finnes i Kommunelovens 48. Ut fra bestemmelsene i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, og Forskrift om revisjon i kommuner ogfizlkeskommuner 10 gjelder følgende frister: 0 Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar. 0 Årsmelding skal være avgitt av administrasjonssjefen innen 31. mars. 0 Revisjonsberetning skal avlegges senest innen I5. april. Dette gjelder også der regnskap ikkeforeligger. 0 Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest 30. juni, seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet for 2016 Steinkj er kommunes årsregnskap for 2016 er gjort opp med et mindreforbruk på kr Brutto driftsresultat for 2015 viser et positivt på kr , og netto driftsresultat viser det samme på kr Driftsregnskapet - nøkkeltall i hele 1000 kr. Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Til fordeling drift l Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Bruk av tidligere års avsetniger Årets avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk lnvesteringsregnskapet er avsluttet i balanse. I notene til regnskapet blir det gitt en del viktig tilleggsinformasjon som har betydning for å forstå regnskapet. Kontrollutvalgets uttalelse Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunens årsregnskap og forsikre seg om at regnskapet er revidert på betryggende måte av kvalifisert revisor, og i tråd med god kommunal revisjonsskikk. Dette gjennomfører kontrollutvalget ved løpende tilsyn. Steinkjer kommunes årsregnskap er revidert av KomRev Trøndelag IKS. Oppdragsansvarlig revisor tilfredsstiller de kravene som er stilt i lov og forskrift. I sin uttalelse skal kontrollutvalget kommentere revisjonsmerknader av vesentlig karakter og eventuelle tidligere merknader som ikke er blitt tilfredsstillende fulgt opp. Revisjonsberetningen Revisor har avgitt ren beretning Årsberetningg årsmelding for 2016 Begrepet årsberetning og kravene til hva den skal inneholde finnes i Kommunelovens 48 nr. 5 og 6. Dette gjelder b1.a. opplysninger om forhold som er vikti ge for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, den faktiske tilstanden når det gjelder like- 220

221 stilling i kommunen, tiltak som kan fremme formålene i lovverket om likestilling, antidiskriminering og tilgjengelighet, og tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Mange kommuner velger i likhet med Steinkjer å bruke årsberetningen til å gi informasjon utover lovkravet, dvs. at dokumentet også viser mål og måloppnåelse for kommunens ulike avdelinger/virksomheter og sier noe om spesielle forhold/tiltak i året. En slik utvidet beretning blir til vanlig kalt årsmelding. Årsberetningen/årsmeldingen skal legges fram for kommunestyret i samme møte som årsregnskapet blir behandlet, og kontrollutvalget kan også kommentere den. Vurdering Saksbehandler viser til revisors beretning datert , som er avgitt som ren beretning uten forbehold og presiseringer, samt revisjonsnotat av samme dato. Revisjonen har tidligere påpekt mangler ved kommunens økonomiske intemkontroll, men sier i revisjonsnotatet om årsregnskapet for 2016 at dette nå for det meste er på plass. Saksbehandler viser til den ros som revisjonen her gir administrasjonen. Selv om det ikke har betydning for godkjenningen av regnskapet, har revisjonen også denne gangen tatt opp en del forhold i revisjonsnotatet. Saksbehandler viser til de forhold som er omtalt vedr. noter, bundne driftsfond, avstemming kontantkasser og selvkostfond. Spesielt de omtalte forhold vedr. selvkostfond er viktig for innbyggerne. Steinkjer kommunes årsrapport for 2016 er en mellomting mellom en årsberetning etter lovens (minimums)krav og en fyldig årsmelding for alle kommunale enheter. Dokumentet inneholder tilstrekkelig informasjon til å kunne bedømme aktiviteten i kommunen. Saksbehandler vil for øvrig vise til de forbedringspotensial som er omtalt i revisjonsnotatet. Saksbehandler er av den oppfatning at kontrollutvalget bør be revisor om en utfyllende skriftlig orientering om administrasjonens oppfølging av revisjonsnotatet og evt. ytterligere forhold, når det bebudede møte med administrasjonen er avholdt. Vedlagt følger forslag til kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet. Kontrollutvalget har anledning til å knytte kommentarer opp mot årsregnskapet og beretningen. 221