Regnskapsstatistikk 2001 Aksjeselskaper

Transkript

1 D 297 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Regnskapsstatistikk 2001 Aksjeselskaper Accounts Statistics 2001 Joint-Stock Companies Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics. Statistisk sentralbyrå, mai 2004 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emnegruppe 10 Næringsvirksomhet Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/85 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark, (.)

3 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk 2001 Forord Denne publikasjonen inneholder regnskapsstatistikk for aksjeselskaper, unntatt selskaper i finansnæringene (forretningsbanker, forsikrings- og finansieringsselskaper mv.). Publikasjonen inneholder i tillegg til regnskapsstatistikken basert på årsregnskaper også statistikk som er produsert på grunnlag av næringsoppgaver innsendt til skattemyndighetene. Regnskapsstatistikk, årsregnskap for ikke- finansielle aksjeselskaper 2001 er basert på oppgaver for nær selskaper. Grunndata for statistikken er årsregnskap innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Statistikken gir resultatregnskap, balanse, avledede analysetall for ulike næringer og størrelsesgrupper i tillegg til fordelinger etter eierskap og regioner. Hovedresultater fra regnskapsstatistikken er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internett under emne: De enkelte næringer ( Førstekonsulentene Eirik Knutsen og Regine Halvorsen har stått for arbeidet med publikasjonen. Ansvarlig seksjonsleder er Per Ove Smogeli, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 23. mars 2004 Svein Longva Nils Håvard Lund 3

4 Regnskapsstatistikk 2001 Norges offisielle statistikk Preface The main content of this publication is accounts statistics on joint-stock companies except financial industries like business banks, insurance companies etc. The statistics in this publication are based on information gathered from about companies. The data used in the production of the statistics are handed in to The Norwegian Register of Company Accounts in Brønnøysund. Some data handed in as tax questionnaires to the Tax Administration in Norway have also been used. The statistics offer profit/loss statements, balance sheets and some deduced analytical figures for different industry groups, types of ownership and company sizes. The main results from the accounting statistics are available on Statistics Norway s web-service on the Internet ( The publication has been prepared by Mr. Eirik Knutsen and Ms. Regine Halvorsen. Responsible for this publication is Head of Division Per Ove Smogeli, Division for Income and Wage Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 23 March 2004 Svein Longva Nils Håvard Lund 4

5 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk 2001 Innhold Figurregister...7 Tabellregister Hovedresultater fra tabellene for regnskaps-statistikken for ikke-finansielle selskaper Hovedresultater fra regnskapsstatistikken basert på årsregnskaper fra Brønnøysund Hovedresultater fra regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver Bruk av tabellene Bakgrunn og formål Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Om produksjon av statistikken Omfang Regnskapsstatistikk basert på årsregnskaper Regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver Kontroll og revisjon Begreper, kjennemerker og grupperinger Definisjon av de viktigste begrepene Definisjon av de viktigste kjennemerkene Feilkilder og usikkerhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Utvalgsfeil Ikke-utvalgsfeil Sammenliknbarhet og sammenheng Sammenliknbarhet over tid og sted - Statistikk basert på Årsregnskaper fra Brønnøysund Sammenliknbarhet over tid og sted -Statistikk basert på næringsoppgaver Sammenheng med annen statistikk Tilgjengelighet Internettadresse Språk Publikasjoner Lagring og anvendelser av grunnmaterialet...18 Some main results...19 Sammendrag på engelsk...19 Tabelldel...20 Tidligere utkommet på emneområdet...60 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk

6 Regnskapsstatistikk 2001 Norges offisielle statistikk Contents List of figures...9 List of tables...10 Summary in English...19 Tables Previously issued on the subject...60 The most recent publications in the series Official Statistics of Norway

7 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk 2001 Figurregister 1. Driftsmargin. Aksjeselskaper Egenkapitalandel. Aksjeselskaper Prosent Totalrentabilitet og egenkapitalandel, etter næring. Aksjeselskaper Prosent Totalrentabilitet og egenkapitalandel, etter fylke. Aksjeselskaper Prosent Andel anleggsmidler og omløpsmidler etter hoved- næringsområde. Prosent Andel egenkapital, langsiktig- og kortsiktig gjeld etter hovednæringsområde. Prosent

8 Regnskapsstatistikk 2001 Norges offisielle statistikk Tabellregister 1.1 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. Resultatregnskap Millioner kroner Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. Balanse per 31. desember Millioner kroner Nøkkeltall for aksjeselskaper Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i Fastlands -Norge. Resultatregnskap Millioner kroner Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i Fastlands -Norge. Balanse pr. 31. desember Millioner... kroner Nøkkeltall for aksjeselskaper i Fastlands -Norge Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområde. Resultatregnskap Mill. kr Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområde. Resultatregnskap Mill. kr Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområde. Balanse pr Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområde. Balanse pr Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområde. Balanse pr Utvalgte regnskapstall for offentlig og privat eide aksjeselskaper. Resultatregnskap Mill. kr Utvalgte regnskapstall for offentlig og privat eide aksjeselskaper. Balanse pr. 31.desember Mill. kr Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter driftsinntekter. Resultatregnskap Mill. kr Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter driftsinntekter. Balanse pr. 31. desember Mill. kr Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter totalkapital. Resultatregnskap Mill. kr Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter totalkapital. Balanse pr. 31. desember Mill. kr Nøkkeltall for aksjeselskaper, etter driftsinntekter og totalkapital Antall aksjeselskaper, etter totalkapital og driftsinntekter Nøkkeltall for aksjeselskaper i ulike næringer Nøkkeltall for offentlig og privat eide aksjeselskaper, etter næringshovedområde Nøkkeltall for aksjeselskaper,etter næring og driftsinntekter Nøkkeltall for aksjeselskaper, etter næring og totalkapital Nøkkeltall for aksjeselskaper etter fylke og næringshovedområde Nøkkeltall for aksjeselskaper, etter fylke og driftsinntekter Nøkkeltall for aksjeselskaper etter fylke og totalkapital Utvalgte regnskapsposter, etter næringshovedområde. Resultatregnskap basert på næringsoppgaver Millioner kroner Utvalgte regnskapsposter, etter næringshovedområde. Resultatregnskap basert på næringsoppgaver Millioner kroner Utvalgte regnskapsposter, etter næringshovedområde. Resultatregnskap basert på næringsoppgaver Millioner kroner Utvalgte regnskapsposter aksje selskaper etter næringshovedområde. Balanse basert på næringsoppgave per 31. desember Millioner kroner Utvalgte regnskapsposter aksje selskaper etter næringshovedområde. Balanse basert på næringsoppgave per 31. desember Millioner kroner Utvalgte regnskapsposter aksje selskaper etter næringshovedområde. Balanse basert på næringsoppgave per 31. desember Millioner kroner Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper basert på næringsoppgaver. Resultatregnskap Millioner kroner Utvalgte Regnskapsposter for akjseselskaper basert på næringsoppgaver, Balanse Millioner kr Nøkkeltall for aksjeselskaper basert på næringsoppgaver Utvalgte regnskapsposter etter hovednæring. Avstemmingskjema fra næringsoppgave Millioner kroner Utvalgte regnskapsposter etter hoved næring. Avstemmingskjema fra næringsoppgave Millioner kroner

9 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk 2001 List of figures 1. Prosent. profit margin. Joint-stock companies Per cent Equity ratio. Joint-stock companies Per cent Return on total assets and equity ratio, by industry group. Joint-stock companies Per cent Return on total assets and equity ratio, by county. Joint-stock companies Per cent Share of longterm and short term assets by industry Per cent Share of equity, longterm and shortterm debt by industry 2001.Per cent

10 Regnskapsstatistikk 2001 Norges offisielle statistikk List of tables 1.1. Selected accounting figures for joint-stock companies. Income statement Million kroner Selected accounting figures for joint-stock companies. Balance sheet at 31 December Million kroner Key figures for joint-stock companies Selected accounting figures for joint-stock companies in Mainland Norway. Income statement Million kroner Selected accounting figures for joint-stock companies in Mainland Norway. Balance sheet at 31. December Million kroner Key figures for joint-stock companies in Mainland Norway Selected accounting figures for joint-stock companies, by industry section. Income statement Million kroner Selected accounting figures for joint-stock companies, by industry section. Income statement Million kroner Selected accounting figures for joint-stock companies, by industry section. Balance sheet at 31. December Selected accounting figures for government and private owned joint-stock companies. Income statement Million kroner Selected accounting figures for government and private owned joint-stock companies. Balance sheet at 31 December Million kroner Selected accounting figures for joint-stock companies, by operating income. Income statement Million kroner Selected accounting figures for joint-stock companies, by operating income. Balance sheet at 31 December Million kroner Selected accounting figures for joint-stock companies, by total assets. Income statement Million kroner Selected accounting figures for joint-stock companies, by total assets. Balance sheet at 31 December Million kroner Key figures for joint-stock companies, by operating income and total assets The number of enterprises, by total assets and operating income Key figures for joint-stock companies, by industry division Key figures for government and private owned joint-stock companies, by industry sections Key figures for joint-stock companies by industry section and operating income Key figures for joint-stock companies, by industry section and total assets Key figures for joint-stock companies by county and industry section Key figures for joint-stock companies, by county and operating income Key figures for joint-stock companies by county and total assets Selected accounting figures for joint stock companies by industry section. Income statement based on tax questionnaires on accounting Million kroner Selected accounting figures for joint stock companies by industry section. Income statement based on tax questionnaires on accounting Million kroner Selected accounting figures for joint stock companies by industry section. Income statement based on tax questionnaires on accounting Million kroner Selected accounting figures for joint stock companies. Balance sheet based on tax questionnaires on accounting at December Million kroner Selected accounting figures for joint stock companies. Balance sheet based on tax questionnaires on accounting at December Million kroner Selected accounting figures for joint stock companies. Balance sheet based on tax questionnaires on accounting at December Million kroner Selected accounting figures for joint stock companies. Income statement based on tax questionnaires on accounting Million kroner Selected accounting figures for joint stock companies. Balance sheet based on tax questionnaires on accounting Million kroner Key figures for joint-stock companies based on tax questionnaires on accounting Selected accounting figures, Million Kroner Selected accounting figures, Million Kroner

11 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk Hovedresultater fra tabellene for regnskapsstatistikken for ikkefinansielle selskaper. 1.1 Hovedresultater fra regnskapsstatistikken basert på årsregnskaper fra Brønnøysund Lønnsomhet og soliditet Samlet driftsresultat for ikke finansielle selskaper ble redusert med 7 prosent fra år 2000 til Regnskapene i bygge- og anleggsvirksomhet og samferdsel viste en nedgang i driftsresultatet på henholdsvis 23 og 26 prosent sammenlignet med år Næringene industri og bergverksdrift, bygge- og anleggsvirksomhet og samferdsel bidro mest til den reduserte lønnsomheten blant foretakene fra 2000 til Driftsinntektene til ikke-finansielle aksjeselskaper utgjorde til sammen milliarder kroner i 2001, en økning på 4 prosent i forhold til år Totalrentabiliteten, som måler avkastningen på investert totalkapital, ble redusert med 0,9 prosentpoeng fra 8,3 prosent i 2000 til 7,4 prosent i Driftsmarginen, som viser forholdet mellom driftsresultat og driftsinntekter, ble redusert fra 10 prosent i 2000 til 8,9 prosent i gjelden med over 7 prosent. Den kortsiktige gjelden økte mest med hele 11 prosent. Egenkapitalandelen benyttes til å måle soliditeten til aksjeselskapene og viser hvor mange prosent egenkapitalen utgjør av totalkapitalen. Egenkapitalandelen økte hvert år i perioden fra 1993 til Veksten var sterkest fra 1993 til 1997, og avtok noe frem mot er det andre året på rad med nedgang i egenkapitalandelen. Siden 1999 er egenkapitalandelen redusert med 2,6 prosentpoeng. For 2001 var egenkapitalandelen 35,3 prosent. Figur 2. Egenkapitalandel. Aksjeselskaper Prosent. Equity ratio. Joint-stock companies Per cent Figur Driftsmargin. Aksjeselskaper Prosent profit margin. Joint-stock companies Per cent Næringsvise forskjeller Lønnsomheten varierte mye mellom næringene. Den høyeste avkastningen i 2001 finner vi i næringen oljeog gassvirksomhet, med en totalrentabilitet på 21,1 prosent. De to største næringene målt etter driftsinntekter, industri og bergverksdrift og varehandel, representerte henholdsvis 20 og 30 prosent av totale driftsinntekter. Totalrentabiliteten i industri og bergverksdrift var 6,2 prosent i 2001, mens tilsvarende tall for varehandelen var 5,9 prosent Det var stor variasjon mellom næringene i egenkapitalandelen. Den høyeste egenkapitalandelen var i næringene kraft- og vannforsyning og forretningsmessig tjenesteyting og utleie, med henholdsvis 47,2 og 41,7 prosent. Lavest egenkapitalandel var i næringen hotell- og restaurantvirksomhet, med 13,8 prosent. Egenkapitalen til ikke-finansielle aksjeselskaper økte med nesten 1 prosent, fra 1303 milliarder kroner i 2000 til 1316 milliarder i I samme periode økte Næringene olje- og gassutvinning, bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift bidro mest til reduksjonen i samlet egenkapitalandel. 11

12 Regnskapsstatistikk 2001 Norges offisielle statistikk Figur 3. Totalrentabilitet og egenkapitalandel, etter næring. Aksjeselskaper Prosent Return on total assets and equity ratio, by industry group. Joint-stock companies Per cent. Figur 4. Totalrentabilitet og egenkapitalandel, etter fylke. Aksjeselskaper Prosent Return on total assets and equity ratio, by county. Joint-stock companies Per cent I alt Jordbruk Skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Olje- og gassutvinning Bergverksdrift og industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Bil- og husholdsreparasjoner Hotell- og restaurantvirksomhet Utenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjoner Omsetning og drift av fast eiendom Forretningsm. tjenesteyting og utleie Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt næring I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalrentabilitet Egenkapitalandel Totalrentabilitet Egenkapitalandel Geografiske forskjeller Aksjeselskap i Rogaland kan vise til en gjennomsnittlig lønnsomhet som er langt høyere enn aksjeselskap ellers i landet. Totalrentabiliteten til aksjeselskapene i Rogaland var 19,7 prosent i Den geografiske fordelingen er foretatt ut fra hovedkontorets beliggenhet. I Rogaland ligger hovedkontoret til flere oljeselskaper, og næringen olje og gassutvinning utgjør over 66 prosent av driftsinntektene til aksjeselskapene i fylket. Det var stor forskjell mellom fylkene i aksjeselskapenes soliditet. Det er aksjeselskapene i Telemark som kan vise til de høyeste nøkkeltallene, med en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 48,9 prosent. Også aksjeselskapene i Hedmark og Oppland kan vise til høye verdier for egenkapitalandelen, med henholdsvis 42,6 og 42 prosent. Aksjeselskapene i Aust Agder og Finnmark kom dårligst ut med en gjennomsnittlig egenkapitalandel på henholdsvis 28,7 og 28,6 prosent. 1.2 Hovedresultater fra regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver Økt utbytte Om lag 60 prosent av selskapene hadde positivt årsresultat på tilsammen nesten 200 mrd. kroner. I forhold til 2000 ble det satt av 29 milliarder kroner mer i aksjeutbytte inklusive ekstraordinære aksjeutbytter. Vel 100 milliarder kroner, eller 94 prosent av samlet utbytte, ble avsatt av selskaper med positivt årsresultat Redusert egenkapitalandel Egenkapitalen ble på grunn av prinsippendringer og andre endringer redusert med til sammen vel 42 milliarder kroner. Egenkapitalen økte som følge av årsresultatet på 89 milliarder kroner og kontant- og tinginnskudd på til sammen vel 104 milliarder kroner. Verdien av investeringer i tilknyttede selskap ble redusert med 14,7 milliarder eller vel 15 prosent i forhold til ved utgangen av Svekket resultat av finansielle poster Sammenlignet med år 2000 er det økning både i finansinntektene og finanskostnadene. Det er i første rekke nedskriving på finansielle eiendeler som er årsaken til det svakere resultatet av finansielle poster i Nedskriving av finansielle eiendeler som følge av verdireduksjon som forventes å være permanent, 12

13 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk 2001 utgjorde 46 milliarder kroner i Det tilsvarende beløpet for 2000 var vel 11 milliarder kroner. Nær halvparten av nedskrivingene på finansielle eiendeler fant sted innen samferdselnæringen i Kapitalstruktur etter næring Kapitalstruktur eiendeler i balansen: Eiendelsiden i balansen består av anleggsmidler og omløpsmidler, hvor anleggsmidler er langsiktige eiendeler for varig eie og bruk, og omløpsmidler er kortsiktige eiendeler og plasseringer. Andel anleggsmidler og omløpsmidler vil variere mellom næringene og type drift foretakene har. De fleste næringer har overvekt av anleggsmidler. Næringene med størst andel anleggsmidler er kraft og vannforsyning og olje og gassutvinning. Næringene med lavest andel anleggsmidler er bygge og anleggsvirksomhet og varehandel, hotell og restaurant virksomhet. De fleste næringene hadde over halvparten av gjelden og egenkapitalen i balansen som langsiktig kapital i Næringene med størst andel langsiktig kapital er olje og gassutvinning og kraft og vannforsyning. Det er også disse næringene som hadde størst andel anleggsmidler. Næringen med lavest andel langsiktig kapital er byggeog anleggsvirksomhet og varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, disse var også næringene med lavest andel anleggsmidler. Figur 6 Andel egenkapital, langsiktig- og kortsiktig gjeld etter hovednæringsområde. Prosent. Share of equity, longterm and shortterm debt by industry Per cent I alt Figur 5. Andel anleggsmidler og omløpsmidler etter hovednæringsområde. Prosent Share of longterm and short term assets by industry Per cent Primærnæringer Olje- og gassutvinning I alt Primærnæringer Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Samferdsel Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Andre tjenester Uoppgitt næring Anleggsmidler Omløpsmidler Kapitalstruktur gjeld og egenkapital i balansen: På gjeld og egenkapitalsiden i balansen skiller en mellom langsiktig og kortsiktig kapital. Egenkapital og langsiktig gjeld betegnes som langsiktig kapital, kortsiktig gjeld som kortsiktig kapital. Generelt har et foretak sunn kapitalstruktur dersom anleggsmidlene og halvparten av omløpsmidlene er finansiert med langsiktig kapital. Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Egenkapital Samferdsel Andre tjenester Uoppgitt næring Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 1.3 Bruk av tabellene Regnskapsstatistikken omfatter frem til 2000 omsetningen på den nordiske kraftbørsen. Fra og med 2001 er dette nettoført, da ordningen er vesentlig utvidet og også omfatter omsetning i de øvrige nordiske land. For å vise sammenlignbare tall for kraft- og vannforsyning, har vi derfor endret tallene fom år 2000 med hensyn på denne nettoføringen. Dette får innvirkning på forholdstallene driftsmargin og resultatgrad. 13

14 Regnskapsstatistikk 2001 Norges offisielle statistikk 2. Bakgrunn og formål 2.1. Formål og historie Formålet med regnskapsstatistikken er å skaffe tallmateriale til foretaksøkonomiske oversikter og analyser til nasjonalregnskap og forskning. Statistikken gir grunnlag for sammenligninger over tid mellom ulike næringer, størrelsesgrupper og regioner. Den gir også holdepunkter for sammenligning og vurdering av enkeltforetaks regnskapstall mot de grupper statistikken gir tall for. Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1993 innhentet regnskapsdata for ikke-finansielle aksjeselskaper basert på foretakenes offisielle årsregnskaper innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Regnskapene er tilrettelagt på elektronisk form av Creditinform AS, som SSB kjøper dataene fra. Fra og med 1999 har SSB også produsert regnskapsstatistikk på grunnlag av næringsoppgaver innsendt til skattemyndighetene. Dette er en utvalgsbasert statistikk. For at en enhet skal være med i utvalget til regnskapsstatistikken, må den inngå i et annet utvalg i SSB hvor det hentes inn næringsoppgaver, enten fra foretaket, skattemyndighetene eller SLN (System for ligning av næringsdrivende, fra og med regnskapsåret 2001). Formålet med regnskapsstatistikken basert på næringsoppgaver er å kunne publisere mer detaljerte tall enn det som er mulig på grunnlag av årsregnskapene Brukere og anvendelsesområder Sentrale brukere er Finansdepartementet, forskningsog utredningsinstitiusjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Statistikken benyttes også i Nasjonalregnskapet. 3. Om produksjon av statistikken 3.1. Omfang Regnskapsstatistikken er utarbeidet for ikke- finansielle aksjeselskaper, og omfatter ikke selskaper som driver finansielle aktiviteter og tilbyr finansielle tjenester (forretningsbanker, sparebanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, og andre finansielle foretak). 3.2 Regnskapsstatistikk basert på årsregnskaper Ifølge Brønnøysundregistrene var over registrerte aksjeselskap og allmennaksjeselskap (ASA) pliktige til å sende inn årsregnskapet for SSB har mottatt regnskap for totalt aksjeselskaper og ASA for regnskapsåret 2001 fra Creditinform AS. Av disse ble regnskaper benyttet til statistikk. Differansen mellom antall innsendingspliktige selskap og selskap SSB har mottatt regnskap for, har sammenheng med flere forhold. Det kan forklares med nyetableringer, at noen foretak meldes oppløst eller åpner konkurs i løpet av regnskapsåret og at enkelte foretak unnlater å sende inn årsregnskapet. Omlegging av regnskapsåret kan i tillegg påvirke antall innsendingspliktige i de ulike regnskapsårene Datainnsamling Regnskapsregisteret i Brønnøysund leverer trykte årsoppgjør til Creditinform AS, som registrerer årsregnskapet elektronisk. SSB mottar årlig fire leveranser av årsregnskaper på elektronisk form fra Creditinform AS Utvalg Totaltelling Oppgavebyrde All informasjon stammer fra regnskapsregisteret i Brønnøysund. Foretakene (aksjeselskapene) har derfor ingen oppgavebyrde knyttet til regnskapsstatistikk basert på årsregnskaper. 3.3 Regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver Statistikken bygger på Næringsoppgave 2 og skjema for avstemming av egenkapital m.v. Næringsoppgaven dokumenterer inntekter og kostnader overfor skattemyndighetene, og er et vedlegg til selvangivelsen i forbindelse med ligning av aksjeselskapene. Aksjeselskaper og andre foretak som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven (regnskapspliktige) skal benytte Næringsoppgave 2. Næringsoppgaven inneholder selskapsregnskapet og ikke konsernregnskapet. Skjema for avstemming av egenkapital er et pliktig vedlegg til næringsoppgave 2. Dataene om hvert enkelt aksjeselskap tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Det Sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret Datainnsamling Statistikken har ingen selvstendig datainnhenting, men bygger på næringsoppgaver som innhentes til andre statistikker i SSB. I tillegg innhentes samtlige næringsoppgaver for aksjeselskaper som velger å rapportere via SLN fra Skattedirektoratet Utvalg Det er trukket et representativt utvalg aksjeselskaper i ulike næringer. Aksjeselskaper som oppfyller ett eller flere bestemte kriterier er tatt med i utvalget. Kriteriene knytter seg blant annet til om aksjeselskapet er børsnotert, om det er et allmennaksjeselskap og om de oppfyller kriterier for størrelse etter sysselsetting, driftsinntekter og/eller sum eiendeler (balansesum). Blant øvrige aksjeselskaper er det trukket et utvalg. For 2001 ble utvalget i tillegg supplert med enheter som har levert inn næringsoppgaven elektronisk. 14

15 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk Oppgavebyrde Foretakene har ingen særskilt oppgavebyrde knyttet til regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver Kontroll og revisjon Regnskapssstatistikk basert på årsregnskaper Både Creditinform AS og SSB gjennomfører maskinelle og manuelle kontroller for å sikre at regnskapene er riktig registrert. Det blir videre kontrollert at det er samsvar mellom de enkelte postene i resultatregnskap og balanse. Regnskap der det er avdekket alvorlige feil eller mangler i enten resultat- eller balanseposter er ikke med i statistikken. Avviklingsregnskap er videre utelatt. Dette vil være regnskap som ikke er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift og som dermed kan være lite sammenlignbare Regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver Det gjennomføres både maskinelle og manuelle kontroller av materialet. Det er utarbeidet kontroller som både tester konsistens innenfor den enkelte oppgave, og i forhold til tilgjengelige opplysninger, blant annet årsregnskapet innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund.. 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene Foretak Statistikken er basert på de enkelte foretakenes (morog datterselskaps) regnskaper, og ikke på konsernregnskapet. Foretaket tilsvarer den juridiske enheten, og vil i statistikken være det enkelte aksjeselskapet Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader er ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene deles i salgsinntekter og andre driftsinntekter. Driftskostnadene omfatter varekostnader, endringer i beholdning av varer, lønnskostnader, avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt annen driftskostnad. Ordinære avskrivninger gjelder planmessige avskrivninger på anleggsmidler (varige driftsmidler, immaterielle eiendeler o.l.) som forringes på grunn av slit, alder eller lignende. Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld. Ekstraordinære inntekter og kostnader gjelder vesentlige poster som er uvanlige for virksomheten og som ikke opptrer regelmessig. Skattekostnaden representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige resultatet, og består av betalbar skatt (medregnet forventede refusjonskrav fra eiere) og endring i utsatt skatt. Skattekostnaden deles i skattekostnad knyttet til ordinært resultat og skattekostnad for ekstraordinære poster. Betalbar skatt er den skatten som forventes å bli utlignet på årets skattepliktige inntekt korrigert for eventuelt avvik mellom beregnet og utlignet skatt året før. Skatten forfaller normalt til betaling året etter regnskapsåret. Foretak som deltar i olje- og gassutvinningen på kontinentalsokkelen betaler imidlertid deler av skatten i opptjeningsåret. Endring i utsatt skatt er knyttet til midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig periodisering av inntekter og kostnader. Skatten beregnes med utgangspunkt i netto endring i de balanseførte poster for utsatt skatt og skattefordel fra inngangen til utgangen av året. Disponering av overskudd viser hvordan årsoverskudd og oppskrivninger disponeres og hvordan underskudd dekkes opp. Det gis opplysninger om overføringer til/fra egenkapital, utbytte til eierne og konsernbidrag Balanse Anleggsmidler omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i foretakets langsiktige verdiskapningsprosess og som er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst senere enn ett år etter oppgjørstidspunktet. Her inngår varige driftsmidler (maskiner og inventar, fast eiendom), immaterielle eiendeler (patenter, goodwill, mv) og langsiktige kapitalplasseringer (aksjer, andeler, o.l.). Omløpsmidler er eiendeler knyttet til foretakets omsetning av varer og tjenester, eller som forventes å ha en funksjonstid på under ett år i bedriften. Her inngår betalingsmidler og kortsiktige kapitalplasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner, o.l.), fordringer og varelager. Fordringer er omløpsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp. Egenkapitalen er den delen av totalkapitalen som tilhører eierne, og fremkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld. Egenkapitalen klassifiseres med hovedinndeling i innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består av selskapskapital (aksjekapital) og overkursfond. Opptjent egenkapital består av fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital. 15

16 Regnskapsstatistikk 2001 Norges offisielle statistikk Gjeld innbefatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av bedriftens ressurser, og deles i avsetning for forpliktelser, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er rettslige eller finansielle forpliktelser som ikke skal innløses i kommende regnskapsperiode, og som ikke er knyttet til foretakets kortsiktige omsetning av varer og tjenester. Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra oppgjørstidspunktet, eller som er direkte knyttet til foretakets kortsiktige omsetning av varer og tjenester Nøkkeltall Nøkkeltallene gir sammenfattet informasjon om foretakenes lønnsomhet, soliditet og likviditet. Driftsmarginen viser forholdet mellom driftsresultatet og driftsinntektene, mens resultatgraden viser forholdet mellom resultat før skattekostnad og driftsinntektene. Totalrentabiliteten måler avkastningen på investert totalkapital, mens egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på egenkapitalen. Egenkapitalandelen gir uttrykk for foretakenes soliditet, det vil si evnen til å tåle tilbakeslag og tap. Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjeld og egenkapital, og likviditetsgraden gir en pekepinn på evnen til å betale gjeld. Siden likviditetsgraden bare måles på balansetidspunktet, gir den begrenset informasjon om den løpende betalingsdyktigheten Definisjon av de viktigste kjennemerkene Regionale fordelinger for ikke-finansielle aksjeselskap gir nøkkeltall fordelt etter fylker og grove næringsinndelinger. Foretakets lokalisering er definert som hovedkontorets beliggenhetsadresse. Dette gir høye totaltall i fylker der det er lokalisert mange hovedkontor, og kan være særlig utslagsgivende for ulike kjededannelser. Aksjeselskaper knyttet til Fastlands- Norge er definert som næringer utenom utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje og gassutvinning, rørtransport, utenriks sjøfart og kysttrafikk i Europa. Næringsgrupperingen er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Foretak som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til foretakets samlede bearbeidingsverdi. Nærmere opplysninger om SN94 er gitt i publikasjonen NOS Standard for næringsgruppering (C 182). 5. Feilkilder og usikkerhet 5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil SSB har kontrollert materialet, foretatt korreksjoner og opprettinger for en del regnskap. Kvaliteten er gjennomgående bedre for hovedposter enn for mer detaljerte oppsplittinger, noe som gjenspeiles i publiseringens detaljeringsnivå. Spesifiseringsgraden i de ulike resultatregnskaps- og balanseoppstillingene varierer mellom de enkelte regnskapene. Selv om det i aksje- og regnskapslovgivningen er fastsatt en oppstillingsplan med spesifisering av poster, eksisterer det også en anledning til å slå sammen poster dersom dette fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Utover denne uensartethet i materialet kan det reelle innholdet i enkelte poster være ulikt alt etter hvilken type virksomhet foretaket driver. Føringsmåten av finanspostene påvirker totalrentabiliteten. For en del av foretakene er finansinntekter og - kostnader ført netto. Disse har dermed fått en for lav beregnet totalrentabilitet, dette gjelder spesielt foretak med høy gjeldsgrad Statistikk basert på årsregnskaper Under inntasting og bearbeiding av regnskapsmaterialet kan det oppstå feil både hos Creditinform AS og hos SSB. For foretak som ikke følger kalenderåret i sin regnskapsføring, er det regnskapet som er avsluttet i kalenderåret som er lagt til grunn for statistikken Statistikk basert på næringsoppgaver. I de tilfellene det benyttes næringsoppgave som innhentes fra ligningsmyndighetene, kan ligningsbehandlingen medføre endringer i næringsoppgaven som ikke lar seg spore tilbake til postene hvor endringen reelt sett finner sted. Opplysningene som fremkommer på næringsoppgaven er i første rekke å anse som aksjeselskapets påstand overfor ligningsmyndighetene. Det vil si at i de tilfellene næringsoppgaven hentes direkte fra selskapet, har den ikke vært gjenstand for noen ligningsmessig behandling. Også ved innhenting av næringsoppgaver fra ligningsmyndighetene vil det store flertallet av næringsoppgaver ikke inneholde endringer som en følge av ligningsbehandlingen. Det er kun i enkelte tilfeller at ligningen har medført endringer som kan spores tilbake til forhold i næringsoppgaven Avvik mellom statistikken produsert på grunnlag av årsregnskaper og statistikk produsert på grunnlag av næringsoppgaver. På noen områder er det forskjeller mellom regnskapsloven og skatteloven, samt mellom regnskapspraksis og ligningspraksis. Dette vil medføre at det kan oppstå avvik i tallene basert på de to ulike kildene. Noe av avvikene skyldes derfor ulike tilpasninger og føringsmåter aksjeselskapene har anledning til å benytte. 16

17 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk Utvalgsfeil Statistikk basert på årsregnskaper Statistikken bygger på en totaltelling og unngår dermed usikkerhet forbundet med utvalgsvarians og frafall forbundet med utvalgsundersøkelser Statistikk baser på næringsoppgaver Varians Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, det vil si observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. Ekstreme observasjoner er derfor gitt vekt lik 1, slik at de kun representerer seg selv i materialet. næringsplassering i statistikken for 2001 basert på årsregnskaper fra Brønnøysund. De fleste foretakene med uoppgitt næring er imidlertid små med liten eller ingen omsetning. Foretakene med uoppgitt næring i 2001 stod for 0,3 prosent av de samlede driftsinntektene og 3,0 prosent av totalkapitalen i de ikkefinansielle aksjeselskapene. Skjevhet Ved trekking av utvalget er det lagt vekt på å få med store aksjeselskaper i de ulike næringene for å kunne utarbeide gode makrotall. Dette gjenspeiles i beregningen av vekter til aksjeselskapene i undersøkelsen. Utvalget er likevel i utgangspunktet trukket skjevt, ved at store aksjeselskaper er overrepresentert, og at aksjeselskapet må inngå i industristatistikken, strukturstatistikkene, inntektsstatistikken for aksjeselskaper eller være innrapportert elektronisk 1 til skattemyndighetene for å kunne inngå i utvalget til regnskapsstatistikken. Frafall Frafallet i undersøkelsen skyldes at aksjeselskapet ikke lenger er i virksomhet på grunn av opphør, fusjon eller at selskapet ikke har utarbeidet eller levert næringsoppgave av andre grunner. Frafallsprosenten ligger mellom 5 og 7 prosent. I de tilfellene ett og samme aksjeselskap inngår både i statistikk med direkte innhenting av næringsoppgaven fra foretaket, og i inntektsundersøkelsen for aksjeselskaper som henter data fra ligningsmyndighetene, vil manglende innsending til den ene undersøkelsen kunne erstattes av innsending til den andre. Ved innhenting av næringsoppgaven både fra aksjeselskapet og ligningsmyndighetene, er det i hovedsak næringsoppgaven fra selskapet som er lagt til grunn Ikke-utvalgsfeil Organisasjonsnummeret, som er nøkkelen for å koble på opplysninger om næring fra Det sentrale bedrifts- og foretaksregisteret, kan være feil eller mangelfullt. I tillegg kan det være feil eller manglende oppdateringer av organisasjonsnummer og /eller næring i Det sentrale bedrifts- og foretaksregisteret. De næringsfordelte oppgavene er beheftet med en viss usikkerhet, spesielt på detaljert nivå. Dette skyldes blant annet at en del aksjeselskaper har uoppgitt næring. I alt var det foretak med uoppgitt 1 Fra og med år

18 Regnskapsstatistikk 2001 Norges offisielle statistikk 6. Sammenliknbarhet og sammenheng 6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted - Statistikk basert på årsregnskaper fra Brønnøysund Totaltallene i statistikken er sammenlignbare fra og med 1993 til og med På grunn av endringer i kontoplanen i forbindelse med overgangen til regnskapsloven av 1998, er det brudd i statistikken fra og med regnskapsåret Det er blant annet lagt til grunn ny standard for føring av ekstraordinære poster. Dette resulterer i noe forskjellig grensedragning mellom ordinære og ekstraordinære poster. Videre fordeles skattekostnaden fra og med 1999 på ordinært og ekstraordinært resultat. Oppstillingsplanen for balansen er vesentlig endret ved at de minst likvide midlene under eiendeler presenteres først. Egenkapitalen presenteres før gjeld og langsiktig gjeld kommer før kortsiktig gjeld. Endringene i kontoplanen har gjort det nødvendig å endre definisjonene til flere av nøkkeltallene. Totalrentabiliteten blir i regnskapsstatistikken fra og med 1999 definert som summen av ordinært resultat før skattekostnader og rentekostnader, i prosent av totalkapitalen pr I de tidligere årgangene av regnskapsstatistikken var det ikke mulig å skille ut rentekostnadene, og sum finanskostnader ble benyttet som en erstatning for rentekostnadene. Definisjonen av totalrentabiliteten er blitt mer i tråd med det som er vanlig i økonomisk litteratur. Tilsvarende endringer har blitt gjort for flere av de øvrige nøkkeltallene. Definisjonen av driftsmargin, egenkapitalandel og likviditetsgrad er opprettholdt, og disse nøkkeltallene er til en viss grad sammenlignbare over tid. Statistikken skiller ikke mellom ulike rapporteringskrav etter regnskapslovens bestemmelser (forenklede regler for små foretak) Sammenliknbarhet over tid og sted - Statistikk basert på næringsoppgaver Statistikken er utarbeidet i sin nåværende form første gang for regnskapsåret Statistikken omfatter fra og med 2000 ikke omsetningen på den nordiske kraftbørsen. Fra og med 2000 er dette nettoført, da ordningen er vesentlig utvidet og også omfatter omsetning i de øvrige nordiske land. ( og Regnskapstall for aksjeselskap i IKT- sektoren ( Videre er populasjonen i stor grad sammenfallende med Inntektsundersøkelsen for aksjeselskaper ( Inntekts- og formuesundersøkelsen for aksjeselskaper (IFS) utarbeides på grunnlag av data fra skatteligningens materiale for et utvalg foretak. Denne statistikken gir blant annet selvangivelsesregnskap og saldostatistikk for ikke-finansielle aksjeselskaper fordelt på næring. Statistikken gir også tall for beregning av personinntekt for aksjonærer som kommer inn under bestemmelsene i delingsmodellen. 7. Tilgjengelighet 7.1.Internettadresse Språk Både NOS Regnskapsstatistikk og websidene på Internett er skrevet på bokmål. Websidene på Internett er også tilgjengelig på Engelsk Publikasjoner Regnskapsstatistikk 2000 aksjeselskaper. D249 Regnskapsstatistikk 1999 aksjeselskaper. C733 Regnskapsstatistikk 1998 aksjeselskaper. C620 Regnskapsstatistikk 1997 aksjeselskaper. C556 Regnskapsstatistikk 1996 aksjeselskaper. C Lagring og anvendelser av grunnmaterialet Endelig statistikkfil blir lagret. I tillegg til tabellene i publikasjonen kan det mot betaling lages andre tabeller med oppdragsgivers spesifikasjoner eller tabeller med mer detaljert statistikk. Data kan leveres som tabeller på papir, elektronisk på diskett eller oversendes via e-post. Dersom du ønsker å bestille tabeller eller trenger ytterligere informasjon, kan du ta kontakt med: Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Telefon: , Telefaks: Sammenheng med annen statistikk Regnskapsopplysningene som ligger til grunn for denne publikasjonen, benyttes også i de næringsvise struktur- og regnskapsstatistikkene i SSB. Blant annet nyttes regnskapsmaterialet for aksjeselskaper til regnskapsstatistikk for hotell- og restaurantvirksomhet 18

19 Norges offisielle statistikk Regnskapsstatistikk 2001 Summary in English Joint-stock companies Accounts statistics on non-financial joint-stock companies for the year 2001 have been produced. The statistics for the year 2001 offer selected accounts figures based on information from joint-stock companies. The statistics do not cover companies in financial services like commercial banks, savings banks, mortgage companies, finance companies, and other financial enterprises. Accounts having serious errors or shortcomings respecting the profit and loss or balance sheet items are not included in the statistics. Accounts for companies in the process of closing down are excluded because these are accounts that have not been prepared under the going concern assumption and are thus not comparable. The statistics are based on data from printed annual reports handed in to the Register of Company Accounts in Brønnøysund, tax questionnaires on accounting that Statistics Norway use in other statistics and tax questionnaires on accounting that are handed electronically in to The Tax Administration. The Register of Company Accounts in Brønnøysund supplies printed annual accounts to Creditinform AS, which records them electronically. Statistics Norway records the taxquestionnaires on accounting that is being used in its statistics. Statistics Norway has controlled the accounts. For some accounts corrections and adjustments are made. Some main results In 2001 the non-financial joint stock companies in Norway decreased their profitability compared with Returns on total assets decreased from 8,3 per cent in 2000 to 7,4 per cent in The operating profit margin, which reflects the ratio between operating profit and operating income, decreased from 10,0 to 8,9 per cent. The equity for the non-financial joint-stock companies increased by 1 per cent from 2000 to Despite improved equity, the equity ratio shows a decrease from 36,7 per cent in 2000 to 35,3 per cent in Profitability varied among industries. Oil and gas extraction had the highest earnings in Returns on total assets for oil and gas extraction was 21,1 per cent in The two largest industries, mining and manufacturing and wholesale and retail trade, represent 20 and 30 percent of the total operating income from Norwegian non- financial joint- stock companies. Returns on total assets for these two industries were 6.2 and 5.9 per cent in Definitions and characteristics Enterprise An enterprise is the smallest legal unit comprising all economic activities engaged in by one and the same owner, and in general corresponds to the concept of a company. Industrial grouping The classification of the enterprises by industrial groups is in accordance with the Norwegian Standard Industrial Classification (SIC94), which is based on the industrial classifications approved by EU (NACE Rev. 1) and UN (ISIC Rev. 3). Mainland Norway Joint-stock companies related to Mainland Norway are defined as industries outside the extraction of crude oil and natural gas, services activities incidental to oil and gas extraction, pipeline transport, international shipping and coastal shipping in Europe. Regional distribution Regional distributions for non-financial joint-stock companies give key figures by counties and aggregated industry groups. The enterprise's location is defined as the address of the main office's location. 19