FORHOLD Å HENSYNTA VED SYMPTOMER Ernæringsanalytikeren/M.F.Årsnes 2007

Transkript

1 FORHOLD Å HENSYNTA VED SYMPTOMER Ernæringsanalytikeren/M.F.Årsnes 2007 Når noen har fått en (alternativ-)medisinsk diagnose, har udiagnostiserte symptomer eller kun har en opplevd følelse av at noe er annerledes, vil det være naturlig å vurdere kostholdet. Ikke fordi at kostholdet i seg selv alltid vil helbrede direkte slik tilfellet er der årsaken har sin direkte årsak i en spesifikk mangel, men på grunn av at kroppen ved å endre kostholdet gis tilgang til ressurser den tidligere ikke hadde tilgang til, og det kan være nok til at kroppens egne mekanismer kan håndtere situasjonen (produsere de stoffene den trenger enten det er nevrotransmittere, hormoner, enzymer eller andre ting) slik den i de fleste tilfeller er i stand til. Det er imidlertid ikke bare kostholdet man må vite noe om når man vil endre kostholdet, gi kosttilskudd eller komme med andre anbefalinger for å gi kroppen det den trenger. Ingen bør ukritisk starte en behandling uten å ha fått veiledning fra en som er kyndig på området. Medisinering skal ikke startes uten forutgående diagnostisering av lege, alternativmedisinsk behandling (bl.a. medisinske urter eller urter i terapeutiske doser, som for alle praktiske formål bør behandles på samme måte som medisin, dvs at man skal ha en diagnose, man skal igangsette en behandling, man skal observere virkning og bivirkninger og kommunisere med sin behandler, og man skal avslutte når man er frisk eller man skal endre behandlingen dersom den ikke virker) skal ikke startes uten forutgående diagnostisering av alternativmedisiner. Kosttilskudd utover bredspektrede vitaminer, mineral og fettsyrer i anbefalte dagsdoser bør ikke igangsettes uten at man har fått veiledning til hva som er faktisk behov. (Alternativ-)medisinering igangsettes normalt etter at man har foretatt tester, og det samme bør være tilfelle for kosttilskudd. Tilgjengelige tester for å kontrollere individuell biokjemisk status av noen kvalitet (selv om disse er omstridt av enkelte faggrupper, herunder leger) er hårmineralanalyse, fullblodsanalyse, vegatest, MRT samt en mengde mer spesialiserte tester som er vanskeligere tilgjengelige, men selv en enkel temperaturtest (Barnes basal body temperature test) hjemme vil være bedre enn ingenting. Først og fremst må det tas opp en fullstendig anamnese, dvs pasientens egen redegjørelse for grunnen til at personen oppsøker terapeuten (symptomregister og historikk). Jeg vil ikke gå nærmere inn på denne siden her. Deretter må terapeuten skaffe seg innsikt i forhold knyttet til personen som er relevant for utarbeidelse av en diagnose og basis for de råd terapeuten kommer med. For en ernæringsterapeut vil det normalt være fordelaktig å kartlegge hva et normalkosthold (f.eks. i en uke) hos den aktuelle personen kan bestå av. Det som ofte utkrystalliserer seg er at det er noen måltider med tilnærmet faste ingredienser (normalt frokost, lunsj og kveldsmat) mens noen måltider (normalt lunsj og middag) har repetitive sykler som gjentar seg på ukebasis. I den forbindelse vil det være gunstig å kontrollere - variasjonen i basismat vs tilbehør (liten variasjon vs stor variasjon) - fettsammensetningen (transfett, mettet fett, enumettet fett, flerumettet fett) - proteinsammensetningen (aminosyremønsteret) - karbohydratsammensetningen (raske vs langsomme karbohydrater) - inntak av drikke (mengde og type) - kostens basiske kvalitet - kostens vitamin- og mineralkvalitet (og andre mikronæringsstoffer) Det vil imidlertid også være helt sentralt å få gjennomført tester som gir innsikt i personens biokjemi. Testing knyttet til biokjemisk status må imidlertid også følges opp av spørsmål fra den aktuelle ernæringsterapeut om andre forhold som kan ha betydning for helsen, med eventuell henvisning til (alternativ-) medisiner for videre testing eller med konsekvenser for planlegging av kostholdsendring/betydning for hvilke kosttilskudd som er aktuelle: Side 1

2 1. ARV a. Er man kjent med om man er for tidlig/for sent født? b. Er man kjent med om søsken har samme symptomer? c. Er man kjent med om foreldre, besteforeldre, onkler/tanter, søskenbarn har samme symptomer? d. Har man foretatt noen form for genetisk testing? 2. SYKDOM a. Foreligger det medfødte sykdommer b. Foreligger det kroniske sykdommer c. Foreligger det akutte sykdommer d. Foreligger det historiske sykdommer med mulighet for rekkefølgekonsekvenser e. Foreligger det symptomer som anses som så tydelige og/eller kraftige at man uansett bør oppfordre personen til å kontakte lege/alternativmedisiner? f. Er man kjent med svekket organfunksjon (særlig lever, nyre)? 3. MEDISINERING a. Er man kjent med at man har reagert spesielt kraftig på vaksiner (bivirkninger) b. Er man kjent med om man har reagert spesielt kraftig på medisiner (bivirkninger) c. Går man på medisiner i dag, og i tilfelle hvilke? d. Går man på eller har man gått på flere medisiner samtidig, og i tilfelle hvilke? e. Har man gått på antibiotika ofte/lenge? f. Har man gått på andre medisiner ofte/lenge uten å ha kronisk sykdom? 4. ALTERNATIV MEDISINERING a. Er man kjent med om man har reagert spesielt kraftig på alternativmedisinsk behandling, f.eks. urter (bivirkninger) b. Går man på alternativmedisiner (urter mv) i dag, og i tilfelle hvilke? c. Går man på eller har man gått på flere alternativmedisiner samtidig, og i tilfelle hvilke? d. Har man gått på spesifikke alternativmedisiner (urter mv) ofte/lenge? 5. FYSISK MILJØ a. Er det risiko for tungmetallpåvirking fra i. Jobb (yrke, sikkerhet) ii. Hjem iii. Hobbyer iv. Nærmiljø v. Vann b. Er det risiko for påvirkning av tilsetningsstoffer fra i. Overforbruk av ferdigmat ii. Bruk av hudpleiemidler iii. Bruk av tannpasta og hårshampo med sodium laureth sulfate? iv. Bruk av mat og drikkevarer med blåfarge? c. Er det risiko for høy klorbelastning i. Kloret vann ii. Kloret badekar iii. Klorinbruk i hjemmet iv. Bruk av klor ifm rensing av klær v. Bruk av svømmehall/badeanlegg d. Er det risiko for høy fluorbelastning i. Fluorisert vann ii. Fluortannkrem iii. Fluortabletter Side 2

3 e. Er det risiko for blybelastning i. Bruk av farvet (særlig blåfarge) keramikk til mat/drikke f. Er det risiko for kvikksølvbelastning i. Bruk av fisk fra fjorder med tungindustri g. Er det risiko for kadmiumbelastning i. Aktiv røyker ii. Passiv røyker h. Er det risiko for uranbelastning i. Vann ii. Jordsmonn for matdyrking iii. Radonpåvirkning i. Er det risiko for belastning av hormonhermere i. Soyabruk av menn (østrogen) ii. Parabener (alle former for kremer) j. Er det risiko for belastning av ftalater? i. Har man myke plastikkleker hjemme som barn ofte biter på? k. Er det risiko for belastning av bromerte flammehemmere? i. Har man klær som er oppgitt å være flammesikre/flammehemmende? ii. Biter ungene på ytterklærne (typisk toppen av glidelåsen)? l. Er det risiko for pcb-påvirkning i. Bruk av bunndyr fra fjorder i kostholdet (krabbe, hummer, kreps, flyndre) m. Er det risiko for løsemiddelskader i. Yrke ii. Har man flyttet inn i nytt hus n. Er det risiko for inneklimaskader i. Hus oppsatt før 1960 hvor etterisolasjon er foretatt ii. Hus uten ventilasjon oppsatt etter 1960 iii. Manglende utlufting iv. Tepper på gulvene (hjemme/jobb) v. Inneyrke vi. Mindre enn 1 time ute i frisk luft per dag vii. Manglende renhold viii. Muggskader hjemme/på jobb ix. Mange flyturer på økonomiklasse 6. LIVSSITUASJON Livssituasjonen kan ha stor betydning for hvilket kosthold den enkelte har eller bør ha. a. Alder i. Baby ii. 2-6 år iii år iv år v år vi år vii år viii. Over 70 år b. Status i. Enslig ii. Par uten hjemmeboende barn iii. Par med hjemmeboende barn iv. Barn med begge foreldre i hjemmet v. Barn med flere hjem c. Tilhøringhet i. Oppvokst på stedet ii. Tilflyttet stedet Side 3

4 iii. Pendler d. Boforhold I i. By ii. Tettsted iii. Frittliggende bolig e. Boforhold II i. Trafikkert ii. Mindre trafikkert iii. Ikke trafikkert f. Boforhold III i. Gård ii. Frittliggende enebolig iii. Enebolig i rekke iv. Rekkehus v. Leilighet vi. Hybel vii. Rom g. Boforhold IV i. Kommunalt vann ii. Brønnvann h. Boforhold V i. Hardt vann (mye kalsium) ii. Mykt vann (lite kalsium) i. Jobb i. Fast sted ii. Pendler mellom flere faste steder iii. Mye ute hos kunder iv. Mye ute på reiser v. Mye overtid j. Type jobbmat i. Kantine ii. Matpakke iii. Innkjøpt for anledningen 7. PSYKISK MILJØ a. Er personen optimist eller pessimist? i. Ser en lyst på livet ii. Har en lett for å klage iii. Har en trang til å bekymre seg? b. Er personen i psykisk ubalanse? i. Er en deprimert? ii. Har en angst? iii. Har en tvangshandlinger? iv. Er en mer enn alminnelig rastløs og/eller utilfreds c. Er det trekk som kan tilsi mer alvorligere psykiske tilstander eller sykdommer? d. Er personen utsatt for ubehagelig stress (NB! Stress kan også være bra!) i. Er en kronisk belastet i hjemmet eller på jobben ii. Uttrykker personen at det er vanskelig å strekke til i hverdagen iii. Er en mer enn alminnelig bekymret iv. Har en vanskeligheter med å sove om natten på grunn av tanker v. Har en blitt utsatt for en mer eller mindre tragisk hendelse vi. Føler en seg maktesløs overfor en oppstått situasjon vii. Er en i en overgangssituasjon i livet viii. Er en i en konfliktsituasjon med bestemte personer Side 4

5 e. Får personen i. Nok søvn/for mye søvn ii. For lite trening/for mye trening iii. For lite lys iv. For lite luft v. For mye støy vi. Dekket sosialt behov 8. TRENING a. Hvilke treningsformer har personen i. Intervalltrening ii. Langvarig monoton trening iii. Generell bevegelse (gåturer, sykling, svømming, fjelltur, til/fra jobb) iv. Liten eller ingen bevegelse b. Har personen i. Mange treningsformer ii. En eller noen få treningsformer iii. Konkurranser c. Trener personen i. Mindre enn 1 time i uka ii. 1 time fordelt på økter iii. Mellom 1 og 3 timer i uka iv. Mellom 3 og 5 timer i uka v. Over 5 timer i uka 9. KOSTHOLDSAVVIK a. Har personen sterkt redusert inntak av kjøtt/fett i forhold til normalbefolkningen i. lakto-ovo-vegetarer (spiser både egg og melkeprodukter og er den vanligste typen vegetarer) ii. lakto-vegetarer (spiser melkeprodukter men ikke egg) iii. veganer (spiser verken egg, melkeprodukter eller andre produkter fra dyr) iv. fruitarians (unngår behandlet frukt og grønnsaker og spiser kun råkost) v. makrobiotikere (følger en åndelig og spirituell veiledning, og menyen gjennomgår 10 stadier hvor dyreprodukter gradvis elimineres) vi. Swank s Multiple Sclerose diett vii. egenkomponert vegetar b. Har personen sterkt økt inntak av kjøtt/fett i forhold til normalbefolkningen i. Kwasniewski (høyfett-diett) ii. Eat International (høyfett/lav karbo-diett) iii. Atkins (høyprotein/-fett-diett med grønnsaker) iv. Lutz (høyprotein/-fett-diett) v. Skaldeman (høyprotein/-fett-diett) vi. Ketolyse-kuren (høyprotein/-fett-diett) vii. følger Ødegården (høyprotein-diett) viii. egenkomponert kjøtt/fett-spiser c. Har personen en slankediett som avviker fra a og b over? i. Grete Roede (lavkalori-diett) ii. Fedon Lindberg (karbohydrater med lav glykemisk indeks) iii. Spis deg slank/riktig ernæring (lavkarbo-diett) iv. South Beach dietten (lavfett/lavkarbo-diett) v. Drevon-dietten ( Den store slankeboken ) vi. Morehouse-dietten ( Total Fitness ) vii. Remington-dietten ( How to lower your fat thermostat ) viii. Total Wellbeing (høy protein,lav fett, lav glykemisk indeks) Side 5

6 ix. Helgefri slanking x. Montignac (karbohydrater med lav glykemisk indeks) xi. NOKA dietten (slankepulver) d. Har personen en annen livsstilsdiett? i. Faste ii. Blodtypedietten (D Adamo) iii. Diabetesdietten (Bernstein) e. Har personen en individualisert diett? i. Biokjemisk individualitet (Roger J. Williams) ii. Selvsuggesjonsdietter (Selye) iii. Egenkomponert f. Har personen en spesialisert diett pga f.eks. allergi/intoleranse? i. gjærfri diett ii. eggfri diett iii. sitrusfri diett iv. laktosefri diett v. hvetefri diett vi. skalldyrfri diett g. Har personen i. Prøvd alt uten virkning ii. Erfart jojo-effekter Ernæringsanalytikeren/M.F.Årsnes 2007 Side 6