Årsrapport fra programmer og faggrupper i Medisin og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2003. fra programmer og faggrupper i Medisin og helse"

Transkript

1 Årsrapport 2003 fra programmer og faggrupper i Medisin og helse Innholdsfortegnelse Molekylærmedisin og genteknologi... 2 IKT i medisin og helsetjeneste... 4 Miljø og helse... 6 Helsetjenester og helseøkonomi... 8 Helse og samfunn Mental helse Arbeid og helse Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin Faggruppe I for basal biomedisinsk forskning Faggruppe II for basal biomedisinsk forskning Faggruppen for klinisk forskning... 25

2 Molekylærmedisin og genteknologi Programperiode: Finansieringskilder: UFD og HD Årets inntekter 2003: 17,35 mill. kroner (inkl 5,0 mill. kroner til stamceller) Programmets nettsider: Mål for programmet Det overordnete målet for dette programmet er å stimulere etablering og utvikling av spisskompetanse innen molekylærmedisinsk og genteknologisk forskning for derved å bidra til konseptuelle og kunnskapsmessige nyvinninger som kan lede til bedre diagnose, forebyggelse og behandling av sykdom. Programmet ønsker å stimulere til: - internasjonalt samarbeid - øke antall og nivå av vitenskapelige publikasjoner - brobygging mellom klinikk og grunnforskningsmiljøer - kommersialisering av forskningsresultater Aktivitetsrapport og resultater Sentrale FoU-oppgaver for programmet er grunnforskning, metodeutvikling og kompetanseoppbygging. Programmet har prioritert kompetanseoppbygging gjennom tildeling av doktorgrads- og postdoktorstipend. I 2003 finansierte programmet 11 doktorgradsstipend og 11 postdoktorstipend, samt 3 utenlandsstipend (på postdoktoralt nivå). Kvinner var i flertall på postdoktoralt nivå, mens på predoktoralt nivå var menn i flertall. En av doktorgradsstipendiatene var på det prestisjetunge doktorgradsprogrammet til EMBL. Programstyret behandlet høsten søknader om forskningsmidler for budsjettåret 2004; samlet søkt beløp utgjorde 51,7 mill kroner. Programstyret innstilte 10 søknader for totalt 6,0 mill. kroner. Søknadene hadde gjennomgående høy vitenskapelig kvalitet, så konkurransen om de begrensete midlene var meget høy. Av de 10 innstilte søknadene representerer 3 brobygging mellom basalforskning og klinikk. Flere av søknadene ble av programstyret vurdert til å ha et næringsmessig potensial. Programstyret ser behov for kompetanseoppbygging innenfor bioinformatikk, og har avsatt midler til stimuleringstiltak. Midlene vil bli brukt til å arrangere seminar/ workshop, samt gi reisestøtte til stipendiater som ønsker å delta på kurs/seminarer/workshop. Programstyret ønsker å stimulere norske forskningsmiljøer til å søke støtte fra organisasjoner som European Science Foundation (ESF), NorFa og EMBO til å arrangere workshop/ seminarer innenfor fagområdet molekylærmedisin og genteknologi. Programstyret har derfor avsatt midler for å gi ekstra arrangementsstøtte til norske forskningsmiljøer som får støtte fra disse organisasjonene. Programmet har knyttet til seg en forskningsleder i 20 % stilling som har som en av sine oppgaver å etablere forskernettverk og møteplasser. Våren 2003 ble det avholdt seminarer ved UiO og NTNU som et ledd i å stimulere til brobygging mellom basal molekylærmedisin og 2

3 klinikk, samt kurs for basalforskere og klinikere ved UiT. Til både seminarene og kurset ble det invitert foredragsholdere som er i forskningsfronten internasjonalt. Flere av programstyrets medlemmer har påtatt seg andre relevante oppgaver/verv. Ett av medlemmene sitter i programstyret for Etikk, samfunn og bioteknologi. Forskningsrådet har fra høsten 2002 fått midler fra HD til forskning på stamceller fra fødte mennesker med sikte på å utvikle og styrke kompetansen når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning med stamceller til pasienter med alvorlig sykdom. Bevilgningen i 2002, som var på 1,5 mill. kroner, ble utlyst i september Forskningsrådet mottok to søknader som ble bevilget prosjektstøtte for ett år løpende fra Bevilgningen for 2003 var på 5,0 mill. kroner. Satsingen ble kunngjort på Forskningsrådets internettsider. Søknadsfristen var Forskningsrådets hovedsøknadsfrist og med bevilgning løpende fra Forskningsrådet mottok seks søknader som ble vurdert av en internasjonal komité. Tre av søknadene ble innvilget. Det er en forutsetning for bevilgning at forskerne/forskergruppene danner et nasjonalt nettverk. Oppfølgingsansvaret for satsingen er lagt til programstyret. Samlet vurdering Programstyret vil understreke behovet for en kraftig styrking av norsk molekylærmedisinsk forskning, først og fremst av hensyn til kompetanseoppbygging og den derav følgende kunnskapservervelse. For utvikling av god klinisk medisin og for nyskapende og levedyktig næringsliv basert på bioteknologi er slik satsing også av grunnleggende betydning. Programstyret har vurdert søknadene til å være av meget høy vitenskapelig kvalitet, men på grunn av lavt budsjett har bare et lite antall av de klart støtteverdige søknadene kunne innstilles. Søknadene under programmet avspeiler problemet med å rekruttere medisinere til forskning. Dette er meget bekymringsfullt sett i lys av det økende behovet for medisinere med denne type kompetanse, både i undervisning og klinisk virksomhet. Programstyret ser behov for å støtte unge, lovende postdoktorstipendiater utover den tidsbegrensede perioden på tre år med forskerlønn. Det er også ønskelig at unge, lovende forskere gis mulighet til å danne sin egen forskergruppe gjennom tildeling av noe bedre økonomiske rammer. Eksempler fra forskningen Ny strategi for vaksinasjon Det er utviklet en ny strategi for vaksinasjon. Den bygger på prinsippet at en ørliten dose av smittestoffet er bygget inn i et molekyl som binder seg til en viktig type forsvarsceller. Dette molekylet kalles Troybodies fordi det, som den Trojanske hest, kommer inn i cellen og frigir smittestoffene slik at sykdommen vi vaksinerer mot kan bekjempes. I musemodeller ble det funnet at denne metoden er svært effektiv sammenlignet med tradisjonelle metoder for vaksinasjon. Videre ble det vist at Troybodies kan binde ulike forsvarsceller og dette kan brukes til å manipulere typen immunrespons slik at de mest hensiktsmessige forsvarscellene aktiveres mot smittestoffene. Arbeidet har gitt ny viten om prinsippene for bruk av antistoffer til vaksinasjon. Det er håp om at dette kan brukes til å bekjempe infeksjoner, kreft og autoimmune sykdommer hos mennesker. 3

4 IKT i medisin og helsetjeneste Programperiode: Finansieringskilder: UFD, HD, NHD Årets inntekter 2003: 11,0 mill Programmets nettsider: Mål for programmet Programmets mål er å gi et vesentlig bidrag til et bedre helsevesen gjennom utvikling og bruk av IKT-løsninger og produkter basert på eksisterende og fremtidige brukerbehov. Programmet skal bidra til kompetanseheving og nyskaping for norsk industri. Aktivitetsrapport og resultater Antallet søknader var lavt i 2003 som året før, kun 17 søknader totalt. Programmet får søknader fra relativt få miljøer, og disse blir færre år for år. En gruppe søkere som er fraværende inneværende år er sykepleierne. Teknologisøknadene, selv om de har vært litt på siden av programmets forskningstemaer, har gjennomgående vært gode og fått støtte. Prosjekter innenfor IKT i medisin og helsetjeneste forutsetter tverrfaglighet og det er vanskelig å få gode søknader når søknadene skal favne mange kulturer. Programstyret avholdt for første gang et forskerseminar for samtlige stipendiater og prosjektledere/veiledere i programmet uavhengig av tema for prosjektene. De prosjekter som hadde løpende midler ble invitert til seminaret. 11 stipendiater presenterte sine arbeider for programstyret. Seminaret var en god anledning for stipendiater og prosjektledere til å utveksle erfaringer og knytte kontakter på tvers av fagene og de enkelte miljøene. Samlet vurdering Programmet har satset på kompetanseoppbygging først og fremst gjennom doktorgrads- og postdoktorstipend, noe som kommer både helsesektoren og næringslivet til gode. Enkelte patentsøknader utgår dessuten fra prosjektene, og enkelte av prosjektene er også delvis bidragsytere til etablering av knoppskytingsbedrifter. Et av programmets prioriterte forskningstemaer er Behandlingsrettede informasjonssystemer, herunder elektronisk pasientjournal. Etter en utredning foretatt i 2002 for å avdekke behov og muligheter for etablering av et kompetansemiljø for forskning og utvikling omkring den elektroniske pasientjournalen, besluttet programstyret å lyse ut midler til etablering av et slikt kompetansemiljø. Utlysningen var begrenset til de fire universitetene og det kom søknad fra tre av dem. Etter vurdering av søknadene av eksterne utenlandske eksperter, besluttet programstyret å legge kompetansemiljøet til NTNU med oppstart i 2003 og med 5 mill årlig i fem år. Til tross for henvendelse til relevante departementer og direktorater, samt helseforetakene, lyktes ikke programmet i å skaffe ekstra midler til dette kompetansemiljøet bortsett fra 1,5 mill fra Sosial- og helsedirektoratet i Det at en så stor andel av programmets midler går til dette kompetansemiljøet begrenser midlene til prosjektene som omhandler de øvrige forskningstemaene. Et annet prioritert forskningstema er nettverkssamarbeid og elektronisk samhandling. Her har Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) i Tromsø den nasjonale senterrollen, og 4

5 forskningsinnsats og tiltak må ha dette som utgangspunkt. Programmet finansierer imidlertid flere doktorgradsprosjekter ved NST, et nytt doktorgradsprosjekt og et utenlandsopphold for en stipendiat var blant prosjektene innstilt for neste år. Det tredje prioriterte forskningstemaet er planleggings- og styringssystemer, her mottar programmet svært få søknader. Dette kan i noen grad skyldes omlegging av bl.a. sentral helseforvaltning. Enkelte andre programmer og satsinger som FIFOS og program for helsetjenester og helseøkonomi kan også være adressat for prosjekter innenfor dette tema. Eksempler fra forskningen Operasjoner i hjernen kan avbildes tredimensjonalt underveis Nevrokirurger kan nå navigere i tredimensjonale bilder tatt underveis i en operasjon, slik at de med god kontroll kan fjerne alle deler av en hjernesvulst. Meget presise metoder for å plassere elektroder i hjernen for behandling av Parkinsons sykdom er utviklet. Dette gir raskere og tryggere operasjoner med mindre ubehag for pasientene. Pasienter med kreft i leveren kan opereres med en fryseteknikk der kirurgen har optimal 3D monitorering av behandlingen. Dette forskningsprosjektet tar i bruk Magnetisk Resonans (MR) avbildning til å lage tredimensjonale bilder av pasienten underveis i opperasjonen. Elektronisk pasientjournal Kunnskapsrepresentasjon i allmennlegens elektroniske journal gir bedre oversikt og tilgang til pasientdata gjennom problemorientering og relevansordning av journalinnhold. En elektronisk pasientjournal består ofte av en kronologisk samling av notater i fritekst og relativt ustrukturert informasjon. Legen trenger et system som gjør det mulig å navigere i, finne igjen og presentere informasjonen ut i fra problem og forløp. For at dette skal være mulig, må systemet ha rikere kunnskap om behandlingsforløp, pasientproblemer og relevans av innformasjon i forhold til legens behov. Prosjektet har utviklet en prototyp, hvor det er simulert pasientspesifikke behandlingsprosesser. Resultatet viser at kunnskapsmodellen kan presentere informasjon relevant til en aktivitet på tre nivåer: som en problemliste, som problemspesifikk informasjon og som aktivitetsspesifikk informasjon for hvert problem. 5

6 Miljø og helse Programperiode: Finansieringskilder: UFD, MD, HD, SD Årets inntekter 2003: 10,4 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Programmets overordnede mål er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere negative helseeffekter av fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer. Bakgrunnen for dette er at mennesket, både i sitt inne- og utemiljø, eksponeres for et stort antall miljøfaktorer. Disse kan ha helseskadelige effekter eller føre til redusert livskvalitet. Økt kunnskap er nødvendig bl.a. for å kunne foreta risikovurderinger av miljøfaktorer og som grunnlag for forbedringstiltak i forvaltningen. Aktivitetsrapport og resultater Prosjektene i 2003 har vært knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier, hormonlignende stoffer, luftforurensninger, bl.a. fra biltrafikk, fukt i bygninger, stråling og gen miljø interaksjoner. De aktuelle miljøfaktorene har først og fremst vært sett i forhold til helseeffekter som kreft, astma/allergi, luftveislidelser og reproduksjonsskader. I alt fikk 21 prosjekter bevilgning i 2002, herunder 10 doktorgradsstipend og 5 postdoktorstipend. Programmet hadde våren 2003 en særutlysning innenfor temaet Fukt i bygninger og helse. Bakgrunnen for dette var at helserisiko knyttet til fukt i bygninger er et prioritert tema i programplanen, og fordi programmet har som mål å igangsette minst to tverrfaglige prosjekter av høy kvalitet som omhandler sammenhengen mellom inneklima og helse. Som resultat av utlysningen ble følgende to prosjekter gitt bevilgning fra og med 2003: Dampness in Buildings and Health (DBH). Sammenhenger mellom forekomst av muggsopp og VOC i fuktskadede boliger og helsereaksjoner hos barn. og Markører for helseeffekter og eksponering som følge av fuktproblemer i yrkesbygg. En intervensjonsstudie. Nettverkstiltak/faglige møter: - Seminar våren Programmets prosjekter ble presentert og satt inn i en større faglig sammenheng. - Seminar om gen miljø interaksjoner høsten Dette fagfeltet er i stor utvikling og er et prioritert tema i programplanen. Seminaret var et ledd i programstyrets arbeid for å fremme forskningen på feltet i Norge. Formidling: Populærvitenskapelige sammendrag er utarbeidet for alle prosjektene og lagt ut på programmets nettside. På nettsiden er også seminaret om gen miljø interaksjoner gitt en fyldig omtale, bl.a. med gjengivelse av noen av de viktigste foredragene. Samlet vurdering Miljø og helse spenner faglig vidt. Mange fag og temaer inngår, og forskningen omfatter både basal og anvendt forskning. Tverrfaglighet er en avgjørende styrke for programmet, fordi tverrfaglighet er viktig for den videre utviklingen av fagområdet. Seminarene som programstyret har arrangert, vurderes å være meget nyttige nettopp ved at de har fremmet 6

7 nettverksbygging og tverrfaglighet. Et godt eksempel på dette er seminaret om gen miljø interaksjoner høsten Det er store forskningsbehov på Miljø og helse området, og både basal og anvendt forskning trengs for å gi det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsmessige beslutninger. Programmets budsjett står ikke i forhold til forskningsbehovet. Likevel er det programstyrets mening at programmet gir et vesentlig bidrag til kunnskapen på området, og at programmet har oppnådd gode resultater i forhold til tilgjengelige ressurser. Bl.a. er det kommet viktig ny kunnskap om astma/allergi og hormonlignende stoffer. Kompetanseoppbygging og forskerrekruttering er viktig, og programmet har bidratt til en betydelig produksjon av kandidater både på doktorgrads- og postdoktornivå. Eksempler fra forskningen Muggsoppgift og testikkelkreft Man antar at grunnlaget for testikkelkreft legges allerede i fosterlivet, og at eksponering for østrogen og østrogenhermere er en risikofaktor. Forskning har vist at muggsoppgiften, zearalenon, er i stand til å passere morkaken i en periode der kimcellene antas å være følsomme for utvikling av testikkelkreft. Zearalenon er en østrogenhermer som finnes i korn, ris og grønnsaker. Det produseres når planten blir stresset, for eksempel ved bruk av sprøytemidler og overforbruk av kunstgjødsel. I en musemodell så man en økt vekst av kimcellene under påvirkning av østrogen. Østrogenet så ut til å påvirke et vekstregulerende system, ofte involvert i kreftutvikling. Dette støtter hypotesen om at eksponering for østrogenhermere i fosterlivet kan ha betydning for utvikling av testikkelkreft. Tykktarmskreft og miljøfaktorer i mat Det er gode holdepunkter for at maten er viktig for utvikingen av tykktarms- og endetarmskreft uten at vi eksakt vet hvilke stoffer som er av betydning. I dette prosjektet har man har undersøkt genetiske endringer forårsaket av stoffer (PhIP, IQ) som dannes i stekeskorpe, på Min-mus og tarmcellelinjer med en genmangel som gjør dem spesielt følsomme for igangsetting av tarmkreft. I majoriteten av svulstene har PhIP indusert tap av og mutasjoner i et gen som er viktig tidlig i kreftutvikling i tarm hos mennesker. Man har funnet mutasjoner som sitter i et spesielt område, og typen mutasjoner er karakteristiske for PhIP og liknende stoffer. Tilsvarende skader kan finnes i opptil 8-9 % av mutasjoner i tilsvarende gen i tarmsvulster fra mennesker. I et meget lite norsk materiale (ca 50 svulster) har det ikke vært påvist slike mutasjoner. Gentap som også induseres er vanlig hos mennesker. Resultatene er forenlig med at en liten prosentandel av tarmsvulster kan være forårsaket av kreftfremkallende stoffer som vi finner i små mengder i stekeskorpe. 7

8 Helsetjenester og helseøkonomi Programperiode: Finansieringskilder: HD, SOS, FIN Disponibelt budsjett 2003: 18,5 mill kroner Programmets nettsider: (lenke HEB/HERO) Mål for programmet Programmet skal fremme forskning som kan utvikle og utvide kunnskapsgrunnlaget for å oppnå en bedre, mer effektiv og mer rettferdig helsetjeneste i Norge. Programmet skal bidra til å rekruttere forskere til området helsetjenestekunnskap og til å forankre forskningen i flere fagmiljøer. Tre hovedområder er prioritert: 1) Helseøkonomi 2) Psykisk helsearbeid og 3) Helsetjenestens ledelse, organisering og styring. Delmål for programmet i løpet av programperioden: - minst ett markert forskningsmiljø skal være etablert innenfor hvert av områdene helseøkonomi, psykisk helsearbeid og helsetjenestens organisering og styring - det skal være etablert nettverk for personer og miljøer med kompetanse og interesse for helsetjenesteforskning - det skal være etablert permanent samarbeide mellom minst to frittstående institutter/høyskoler og forskningsgrupper ved de fire universitetene. Aktivitetsrapport og resultater Det var i 2003 tilfredsstillende søkning til programmet innenfor alle de tre prioriterte temaområdene. Til tross for god søknadskvalitet var imidlertid innvilgelsesprosenten lav, ca 8 % av antall søknader. Helseøkonomi Helseøkonomimiljøene - Program for helseøkonomi i Bergen (HEB) og Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO) ble evaluert i 2003 av en skandinavisk komité. Evalueringen omfattet en rekke forhold ved de to miljøene som infrastruktur, rekruttering, samarbeid, forskningskvalitet og -volum. Evalueringen viser at begge miljøer har kommet langt, og har oppnådd svært stor aktivitet i løpet av fem år. Miljøene likestilles i evalueringen ved at både fortrinn og svakheter er jevnt fordelt mellom dem. Selve satsingen på oppbygging av fagområdet helseøkonomi blir i evalueringen vurdert som meget vellykket. Videre strategi for området skal avklares i løpet av våren Flere prosjekter er avsluttet ved HEB og HERO i 2003 (se egne nettsider). Et prosjekt om prisdannelsen i markedet for legemidler, ble avsluttet ved Handelshøgskolen BI. Psykisk helsearbeid Programmets satsing på psykisk helsearbeid har vært ivaretatt av en forskningsleder i 40 % stilling. Hovedmiljøene på feltet er Universitetet i Oslo, SINTEF Unimed, Rokkansenteret og Bodø/Tromsø (Nordland psykiatriske). Høgskolen i Hedmark er også et aktivt miljø med vekt på profesjonsforskning. Det er i denne fasen av miljøoppbyggingen et generelt behov for større internasjonalt samarbeid. SINTEF Unimed har hatt en treårig rammestøtte til forskning på psykisk helsearbeid til og med Det er etablert formelt samarbeid mellom SINTEF Unimed og universitetene i 8

9 Oslo, Trondheim og Tromsø. Høgskolen i Bodø har også hatt en mindre rammestøtte i 2003 for å bygge opp miljøet rundt temaet psykisk helsearbeid. I løpet 2003 ble flere prosjekter avsluttet. Et prosjekt ved Kirkenes sykehus/uitø omhandlet karakteristika ved psykiatriske behandlingstilbud til den samiske befolkning, en studie av hva som påvirker tilbudets kulturelle egnethet. Ved Ullevål er det avsluttet et forprosjekt om helsetjenester og forløp for personer med schizofreni eller bipolar lidelse. Prosjektet var del av et langvarig og større prosjekt. Under årets søknadsbehandling ble det innvilget et prosjekt om helsetjenestebruk og behandlingstilbud til kvinner med alvorlige spiseforstyrrelser. Det er særlig stort forskningsbehov på områdene psykisk helsearbeid for barn/unge og eldre. Seminarserier er igangsatt for forskere og helseforvaltning, og Midt-Norsk Senter for Forskning i Psykisk Helsearbeid ble etablert med formålet å skape et nettverk for alle som forsker på området. Et spesielt formål er å bedre kontakten mellom instituttsektoren i regionen og universitets- og høgskolemiljøene, brukerorganisasjonene og helse- og sosialmyndighetene. Alle grupper var representert på stiftelsesmøtet i januar. Ledelse-organisasjon-styring Behovet for kunnskap er stort på området ledelse, organisering og styring - ikke minst som følge av reformene og endringsprosessene som er igangsatt. Området er relativt lite utviklet innenfor programmet på grunn av manglende finansiering til dette temaet. Gjennom en annen satsing i Forskningsrådet (FIFOS) er det imidlertid to større prosjekter om temaet; ett ved Rokkansenteret i Bergen og ett samarbeidsprosjekt mellom Senter for Helseadministrasjon ved UiO og SINTEF Unimed. Konferanse og seminarer i 2003: - Programmets årlige to temadager omhandlet reformene i helsetjenesten for mennesker med psykiske lidelser. Skandinaviske innledere redegjorde for siste års endringer, og hvordan målsettinger om økt produktivitet/effektivitet og bedre kvalitet i helsetjenesten er ivaretatt av reformene. Barne- og ungdomspsykiatriens situasjon og forskningsutfordringer var tema for dag 2. - Seminar om Telepsykiatri: Hvordan interaktive medier påvirker pasientene og deres relasjoner, hva slags relasjon som er nødvendig og tilstrekkelig for psykoterapi og hvilke pasientgrupper som kan tenkes å profitere på ulike medier. - Seminar om Helsetjenestetilbud for eldre med psykiske lidelser: Status og grunnlag for en alderspsykiatrisk/psykologisk helsetjenesteforskning. - Seminar om Helbredende estetikk: Betydningen av psykiatriske institusjoners fysiske og arkitektoniske utforming for behandlingsatmosfære og behandlingsresultat. - Den 5. årlige helseøkonomikonferansen ble arrangert på Solstrand ved Bergen. Det var som tidligere godt oppmøte av forskere og helseforvaltning. Blant hovedtemaene var prioriteringer, styring, nye finansieringssystemer, fastlege, sosial ulikhet i helse, pasientbroen og apotekreformen. Samlet vurdering Helsetjenesteforskning er et voksende felt med en særegen kopling mellom helsefag, medisin, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag. I de siste årene er helsetjenesteforskningsmiljøene styrket ved både universiteter, høyskoler og instituttsektoren. Miljøene er imidlertid fremdeles skjøre. Det er liten grunn til å tro at behovet for forskning på området vil avta, og god forskning er avhengig av tilgangen på robuste og stabile forskningsmiljøer. Det er derfor viktig å opprettholde og videreutvikle forskningsmiljøene som har helsetjenesteforskningen som hovedfokus. 9

10 Eksempler fra forskningen Hvordan redusere sykehuslegers arbeid i privat tilleggspraksis? Mange norske sykehusleger arbeider i privat tilleggspraksis. Flere sykehus foretrekker at legene heller arbeider overtid på sykehuset. Et alternativ til å forby tilleggsarbeid er å gjøre det mer attraktivt å arbeide overtid på sykehuset. Denne studien viser at lønn er et kostbart virkemiddel for å flytte ekstraarbeidet til sykehusene. En 10 % økning i sykehuslegenes grunnlønn før skatt øker antall arbeidstimer i sykehuset med 2 %. Samtidig reduseres de private timene tilsvarende. Hovedresultatet er altså at en jobbspesifikk lønnsøkning ser ut til å gi liten innvirkning på legenes totale arbeidstid, men det finner sted en reallokering av timer i favør av den praksistype som får bedre økonomiske vilkår. Legens doble rolle som advokat og portvakt i Fastlegeordningen Ved innføringen av fastlegeordningen var målet å bedre kvaliteten og tilgjengeligheten i primærhelsesektoren, men samtidig var det en målsetning at fastlegene skulle fungere som portvakter som begrenser unødvendig ressursbruk. Myndighetene ønsket derfor en evaluering av legens portvaktrolle i fastlegeordningen. Denne studien indikerer at portvaktrollen er svekket slik fastlegeordningen fungerer i dag. Det viktigste for legene ble å gjøre pasientene fornøyde, og det fører til at de i liten grad tenker og handler som portvakter. Dette kan sees som del av en generell trend i primærhelsesektoren, men det tyder på at tendensen er blitt forsterket med reformen. Kriterier for valg av fastlege da fastlegeordningen ble innført Hele befolkningen ble i 2000 bedt om å fylle ut et skjema for legevalg og dette ble i etterkant analysert. Det ser ut til at den enkelte ønsket en lege med samme alder og kjønn som seg selv, en lege med lang erfaring og en lege vedkommende kjente fra før. Hele 89 % av befolkningen fikk tildelt sitt førstevalg, noe som fører til en sammensetning av legenes lister ut fra individenes preferanser. Med andre ord har fastlegenes lister forskjellig pasienttyngde, blant annet har noen leger mange eldre og andre mange kvinner på lista si. Fra litteraturen vet vi at eldre og kvinner bruker legetjenesten mer enn gjennomsnittet. Det kan virke som avlønningsordningen for allmennleger ikke ivaretar forskjeller i pasienttyngde. Det kan føre til at en lege med en lang liste av relativt friske pasienter har bedre inntektsmuligheter enn en lege med en kort liste med relativt krevende pasienter selv om arbeidsmengden er tilsvarende for de to. Optimal sykdomsutryddelse Hva vil det koste å utrydde en smittsom sykdom som polio? En modell for nyttekostnadsanalyse er utarbeidet der det inngår både økonomiske og epidemiologiske parametere. Utryddelse av en smittsom sykdom er langt mer krevende enn å begrense sykdommens utbredelse. For mange smittsomme sykdommer er utryddelse ikke mulig. For de sykdommene der utryddelse i prinsippet er mulig, kan tiltakene som må til for å utrydde sykdommen være svært kostbare. På den annen side vil en ikke lenger ha kostnader i form av vaksinasjoner eller andre tiltak når sykdommen først er utryddet. For polio gir nyttekostnadsanalyse et ulikt resultat for i-land og u-land. For gruppen av i-land sett under ett er utryddelse utvilsomt lønnsomt. Dette er imidlertid ikke tilfelle for gruppen av u-land. Gevinsten for i-land av utryddelse kan imidlertid være så stor at i-landene kan være villige til å påta seg noe av kostnadene av u-landenes tiltak, slik at alle land får en gevinst av at polio blir utryddet. 10

11 Brukertilfredshet i allmennlegetjenesten Befolkningen er blitt mer fornøyd med legedekningen og ventetiden for time etter at fastlegereformen ble innført. Dette gjelder spesielt for innbyggere i mellomstore kommuner. Men det er bare en moderat forbedring i tilfredsheten med selve legebesøket og behandlingen. Tilfredsheten med tilgjengeligheten til legevakt er ikke blitt bedre. Antall legebytter har gått ned spesielt i kommuner med mer enn innbyggere. Reduksjonen i antall legebytter kan skyldes bedre stabilitet i stillingene, samtidig som befolkningen nå er mer fornøyd med tilgangen til legen de har. Denne studien har undersøkt befolkningens tilfredshet med allmennlegetjenesten før og etter innføringen av fastlegereformen. Data er hentet fra to nasjonale spørreundersøkelser foretatt i 2000 og Tilfredshet er målt langs to dimensjoner: Tilfredshet med tilgjengelighet til allmennlegen og tilfredshet med legen og selve behandlingen. 11

12 Helse og samfunn Programperiode: Finansieringskilder: KUF, HD, SOS Disponibelt budsjett 2003: 16.6 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Programmet skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om samfunnsmessige (økonomiske, politiske, sosial og kulturelle) forhold som kan styrke eller svekke sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Aktivitetsrapport og resultater I forbindelse med årets søknadsbehandling var det i tråd med prioriteringene i Programplanen og behov for styrking av deltemaer invitert til søknader om rammebevilgninger innen anvendt virkemiddelforskning og kulturelt perspektiv på helse, samt til stipend innen rusmiddelforskning og virkemiddelforskning. Som utfordringer for programmet har en pekt ut forskning om helsesituasjonen blant innvandrere og helsevirkninger av etnisk diskriminering. Videre er det behov for styrking av kunnskapsgrunnlaget for det sykdomsforebyggende arbeidet, bl.a. bruken av strukturelle virkemidler og virkninger av forebyggingsarbeid i allmennpraksis. Nye prosjekter støttet i 2003 omfatter bl.a. et prosjekt om sosial ulikhet i helse, flere studier av kommunikasjon mellom personale og pasienter og klienter, brukeres syn på tilbud om sykdomsforebyggende tiltak, utvikling og evaluering av forebyggende tiltak for psykisk helse rettet mot barn og unge, samt flere studier av rusmiddelbruk blant ulike grupper. Programmet har også gitt rammebevilgninger for styrking av forskningsmiljøer knyttet til studier av helse og sykdom i kulturelt perspektiv. Som ledd i kompetanseutvikling på de prioriterte feltene finansierte programmet 17 doktorgrads- og 7 postdoktorstipendiater i Programmet har engasjert en forskningsleder i 20 % -stilling med særlig ansvar for styrking av forskningen innen temaet forebyggende rusmiddelforskning. Det er utgitt rapport fra programkonferansen i Bergen oktober 2002 med tittelen Cultural Perspectives on Risk, Preventive Medicine and Health Promotion. Rapport nr fra Rokkansenteret. Som ledd i oppfølgningen av programmets formidlingsplaner ble det satt i gang arbeid med å popularisere materiale fra prosjektene for presentasjon på programmets nettsider, samt planlegging av en større formidlingskonferanse om virkemiddelbruk i skolen for gjennomføring høsten 2003/våren I forbindelse med departementets arbeid med ny Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort har programmet lagt fram resultater fra en særlig satsing på dette temaområdet gjennom presentasjoner av 4 prosjekter. 12

13 Andre prosjekter fra programmet som er avsluttet i 2003 viser bl.a. en undersøkelse av spedbarnskost og småbarnskost at en stor andel av spedbarna hadde amme- og kostvaner i tråd med anbefalinger, men det er forskjeller mellom gutter og jenter, og mellom ammede og ikke-ammede samt andre bakgrunnsvariable som mors alder og utdanning. En annen undersøkelse viser at tiltak for å få skolebarn til å spise mer frukt og grønnsaker hadde den virkningen at det øket slik inntak betydelig og at det førte til en betydelig reduksjon i inntak av snop. Virkningen varierte med typen tiltak og med barnas sosiale bakgrunn. Et annet prosjekt som hadde som mål å undersøke når og hvordan man kan identifisere sosiale ulikheter i ungdoms helseatferd viser at det generelt er svake forklaringssammenhenger mellom tradisjonelle sosioøkonomiske faktorer og ungdoms helseatferd. Det anbefales å prøve ut andre indikatorer. Ett mål som har vist seg å være lovende er ungdommenes egne utdanningsplaner. I et annet prosjekt er mannlige tømrere, yrkessjåfører og ingeniører intervjuet for å kartlegge faktorer knyttet til spisevaner og fysisk aktivitet. Kartleggingen viste arbeidsforholdenes betydning for atferd og holdninger til helseinformasjon og -tiltak på arbeidsplassene. Et prosjekt viser at det er hensiktmessig å skille mellom kroppslige og psykologiske plager blant ungdom og bekrefter funn fra et prosjekt som har sett på prediktorer for ungdoms psykiske helse med tanke på forebyggende tiltak. Resultatene tyder på at utviklingen er forskjellig blant gutter enn blant jenter, at subjektive helseplager blir konsolidert relativt tidlig, og at foreldre-barn forholdet predikerer nivå og endringer i depressive tendenser. Begge prosjektene peker på betydning av tidlig intervensjon. Prosjekter som har studert betydningen av fysisk aktivitet for balanse og aktivitetsfunksjonen hos eldre med slike problemer har bl.a. utviklet og testet metoder som kan nyttes til kliniske problemstillinger samt undersøkt ulike metoder for strukturert trening for eldre med slike problemer som alle viste like store positive virkninger. En studie av forhold rundt eldres atferd og holdninger generelt viste at blant de over 65 er det kun et fåtall som har 30 minutters fysisk aktivitet av moderat intensitet. Eldre som er fysisk aktive 3-4 ganger i uken rapporterer bedre helse, og har et mer positivt selvbilde. Kartleggingen viser en del opplevde barrierer til slik aktivitet. Motivering og aktivitetstilbud, gjerne koplet til sosialt samvær pekes ut som viktige tiltak. En studie av sosial ulikhet i erfaringer og tilfredshet blant sykehuspasienter finner små forskjeller i den informasjonen ulike pasientgrupper får. Pasienter med lav utdannelse er mer fornøyd med oppholdet enn andre. Opplevelse av omsorg har større innflytelse på tilfredshet blant pasienter med høyere utdannelse. Studien viser behov for metodiske forbedringer av denne type studier. En annen studie har sett nærmere på sammenheng mellom sosial ulikhet og helse i forhold til inntektsforskjeller i ulike regioner. Foreløpig resultater tyder på at det er en sammenheng mellom inntektsulikheter og dødelighet. Men forklaringene er kompliserte. Generelt vil prosjektet kunne kaste lys over spørsmålet om inntektsutjevning er et tiltak som kan føre til bedre folkehelse. En kost-nyttestudie av behandlingstiltak for rusbrukere viser at rusmiddelbruk og kriminalitet ble betydelig redusert blant brukere som hadde vært i behandling. Psykiske og somatiske plager ble i mindre grad redusert. Undersøkelsen viste at metadonassistert rehabilitering var mest kostnadseffektivt mht. å redusere omfanget av heroinbruk. Kostnadene ved behandling i psykiatriske ungdomsteam var lave, og blant de yngre og mindre belastede klientene her var det en betydelig reduksjon i psykiske plager. Undersøkelsen blir utvidet og videreført. 13

14 Resultatene av flere av de rapporterte prosjektene peker ut tiltak og forskningsoppgaver med betydning for arbeidet med sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak som bør følges opp. Samlet vurdering Det var forholdsvis få sterke søknader til programmet som helhet for På sentrale områder som sosial ulikhet og helse og rusmiddelforskning er det ønskelig med flere og bedre innspill. Særlig manglet det søknader fra universitetsmiljøene på rusmiddelområdet, men også fra instituttmiljøene på feltet. Her ser en behov for å bygge opp forskningskompetanse og skape stabilitet for rekruttering til feltet. Heller ikke virkemiddelforskning var tilfredsstillende representert blant årets søknader. Eksempler fra forskningen Fysisk aktivitet, selvbilde og eldre Blant eldre personer over 65 år er det bare 6 % som tilfredsstiller nasjonale anbefalinger om 30 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat intensitet. Det er små forskjeller mellom menn og kvinner i deres aktivitetsnivå. Eldre som har lav utdanning og inntekt er mindre fysisk aktive enn eldre med høy utdanning og inntekt. Videre viser undersøkelsen at eldre som er fysisk aktive 3-4 dager i uken rapporterer bedre helse enn de som er mindre aktive. Fysisk aktive eldre har også et mer positivt selvbilde enn fysisk inaktive eldre. Økt fysisk aktivitet blant eldre kunne bidra til å forhindre eller utsette utvikling av helseplager og sykdommer som øker med økende alder, for eksempel hjerte- / karsykdommer og kreft. Dermed vil en kunne redusere kostnader til behandling av slike plager og sykdommer. Menn, yrkesgruppe og livsstil Mannlige tømrere, yrkessjåfører og ingeniører ble intervjuet for å kartlegge viktige faktorer knyttet til deres spisevaner og fysisk aktivitet. Menn fra alle tre yrkesgruppene var bevisste på at deres arbeid påvirket matvaner og fysisk aktivitet. Mat som energikilde var spesielt viktig for tømrere, og mange mente de kunne spise usunn mat fordi det gir energi til arbeidet. Sjåfører hadde uregelmessige måltider og så mettende måltider som en nødvendighet. Ingeniører så på fysisk aktivitet som en viktig måte å balansere stillesittende arbeid, stress og kroppsvekt. Ingen av de tre gruppene rapporterte å være særlig fysisk aktive. Resultatene fra studien viser at mennene var lite motiverte for livsstilsendring. Det trengs derfor tilnærminger som både gjør det enkelt og attraktivt å spise sunt og være i fysisk aktivitet regelmessig. De fleste arbeidsplassene hadde et tilbud for fysisk aktivitet, slik som bedriftsidrettslag, trimrom eller sponsing av treningsstudio, men få av mennene deltok selv aktivt. Det trengs oppfølging for at tilbudene om fysisk aktivitet skal bli brukt. Stoffmisbrukere effekt av behandling Nytter det å behandle stoffmisbrukere? Hvilke behandlingsformer er mest kostnadseffektive og hvilke gir best resultater? Man så at rusmiddelbruk og kriminalitet ble betydelig redusert blant stoffmisbrukere som hadde vært i behandling, mens psykiske og somatiske plager i mindre grad ble redusert. Metadonassistert rehabilitering (MAR) var mest kostnadseffektivt mht å redusere omfanget av heroinbruk. Kostnadene ved behandling i psykiatriske ungdomsteam (PUT) var lave, og blant de yngre og mindre belastede klientene var det var en betydelig reduksjon i psykiske plager. Studien har bidratt til et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger om behandling av stoffmisbrukere og er den første i sitt slag i Norge. 14

15 Mental helse Programperiode: Finansieringskilder: HD, UFD, SOS Disponibelt budsjett: 27,45 mill kr. (24,6 mill. kr. HD, 0,75 mill. kr. SOS, 2,1mill. kr. UFD) Programmets nettsider: Mål for programmet Det overordnede mål for Forskningsrådets program for mental helse er å fremme norsk forskning av høy kvalitet med relevans for mental helse. Det er et mål at denne forskningen kan bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbudet som gis personer med psykiske lidelser. Aktivitetsrapport og resultater I tillegg til vanlige programaktiviteter, har programmet hatt et aktivt år med konferanser og site visite til Oslo-miljøet. Den nasjonale forskningskonferansen for programmets stipendiater og forskere var svært vellykket, og vurderes som en viktig møteplass mellom de unge og de etablerte forskerne på de ulike tema om mental helse, og der man også får input fra internasjonale forskningskapasiteter. Programmet finansierer nå 23 dr.gradsstipender og 13 post.dokstipender. Programmet vil våren 2004 diskutere nærmere formidlingsstrategien. Høsten 2003 ble det avholdt en konferanse om klinisk forskning, der man for første gang samlet alle aktørene innen klinisk forskning på mental helse i Norge. Formålet var å diskutere hvordan det kan legges til rette for at det forskes mer på alle nivåer innenfor mental helse. I forhold til hva mentale helseproblemer koster samfunnet er investeringene i forskning altfor lave, og rammebetingelsene for dårlige i Norge. Konferansens budskap var at norsk forskning er nødvendig for å opprettholde et tilstrekkelig høyt faglig nivå i behandling av psykiske lidelser. Konklusjonen fra konferansen var at det både er system- og kulturproblemer, som konferansens deltakere ble oppfordret til å arbeide videre med. Det kommer nå resultater fra flere prosjekter bl.a. innenfor forskning om barn og unge. Et prosjekt om innvandrerungdom viser at selv om man ser en svak overrepresentasjon av depressivitet og voldskriminalitet, er hovedbilde at innvandrerungdom ikke kjennetegnes ved å være tydelig mer utsatt for psykiske vansker sammenlignet med opprinnelig norske ungdommer. Et annet prosjekt om psykososiale problemer hos nylig ankomne flyktninger viser at arbeid og familie har positiv innvirkning på symptomtrykket uansett traumebelastning. En studie om mental helse hos barselkvinner viser at risikofaktorene for depresjon i mindre grad er til stede blant barselkvinnene enn blant ikke-barselkvinnene, hvilket tyder på at kvinnene velger tidspunkt for graviditet når det er stabilitet i livet og forholdet til partneren er godt. Imidlertid øker sårbarheten for å bli deprimert i barselperioden. Programstyrets arbeid med å stimulere til nettverksdannelse fortsetter, og programstyret ser på dette virkemidlet som svært viktig i et lite land som Norge, for å få flere miljøer til å samarbeide. Det arbeides nå spesielt med å få til et nasjonalt nettverk innenfor epidemiologisk forskning, i samarbeid med Folkehelsa. Nettverket i psykobiologi har blitt evaluert, og konkluderte med at satsningen med nettverk har vært vellykket. Videre arbeides det med en konferanse om rettspsykologi/rettspsykiatri som skal arrangeres i samarbeid med miljøet i Tromsø i juni

16 Samlet vurdering Forskning om mental helse har hatt en positiv utvikling, men det er fortsatt stort behov for forskning innenfor dette feltet i Norge. Det er fortsatt et problem at forskningen er spredt på flere små miljøer, og det er stort behov for å styrke kommunikasjonen mellom forskningsmiljøene og der hvor implementering av ny kunnskap til klinisk praksis skjer. Programstyret fullfinansierer derfor nå i større grad noen prosjekter til de beste miljøene, innvilger rammer / nettverksstøtter og fortsetter å avholde den årlige forskningskonferansen (Øyer-konferansen). Programstyret er godt fornøyd med kvaliteten på årets søknader. De beklager sterkt at de ikke kan finansiere flere prosjekter, da både helsetjenesten og forskningsfeltet trenger ny kunnskap om behandling og forebygging av psykiske problemer, samt høyt kvalifiserte fagfolk til forskning / helsetjenesten. Programmet mangler fortsatt gode prosjekter innenfor rettspsykologi/rettspsykiatri, men det arbeides nå med en konferanse om dette tema. Eksempler fra forskningen Innvandrerungdom med depresjon og adferdsproblemer Hva er årsaken til depresjon og adferdsproblemer hos innvandrerungdom? Skyldes det innvandrerspesifikke risikofaktorer eller er det de samme faktorene som blant opprinnelige norske ungdommer? Det er i hovedsak andre generasjons innvandrere fra den tredje verden, de såkalte synlige innvandrere, som er undersøkt. Datamaterialet bygger på svar fra ungdommer mellom 14 og 17 år i Oslo. I hovedsak hadde ungdommene som begikk asosiale og kriminelle handlinger samme kjennetegn enten de var opprinnelig norske eller ikke. For kriminelle guttene var det imidlertid annerledes. Her kan det ser ut som etnisk segregering vekk fra majoritetssamfunnet var en viktig risikofaktor. Gutter med sterk etnisk stolthet som var mest sammen med innvandrerungdom og var dårlig forankret i foreldrenes tradisjoner hadde økt risiko for å bli kriminelle. Samlet sett var det en svak overrepresentasjon av depressivitet og voldskriminalitet blant innvandrer ungdom, men de er ikke tydelig mer utsatt for psykiske vansker. Tidlig oppdagelse og intervensjon ved førstegangspsykose (TIPS) Det å bli rammet av psykose er en svært alvorlig hendelse for den som blir syk og dens pårørende. TIPS (tidlig oppdagelse av psykose)-prosjektet har hatt som mål å sørge for at pasienter som utvikler psykose for første gang kommer raskere i behandling enn før. En studie i Rogaland på tidlig på 90-tallet viste at pasientene var alvorlig syke lenger enn 26 uker før de fikk behandling. TIPS har utviklet to strategier for å få pasientene tidligere i behandling: For det første, opplysningskampanjer (i Rogaland) om alvorlig psykisk lidelse rettet mot befolkningen generelt og mot primærhelsetjenesten. For det andre ble det etablert et tidligoppdagelsesteam som alle kan ta kontakt med. Tiltakene har vært en suksess og over 50 % av pasientene i tidlig intervensjonssektoren (Rogaland) kommer nå til behandling innen 5 uker sammenlignet med 4 måneder i kontrollsektoren (Oslo og Roskilde i Danmark). Man vet at det å komme tidligere i behandling er svært viktig for både behandlingsforløp og pasientens sosial funksjon. 16

17 Arbeid og helse Programperiode: Finansieringskilder: AAD, HD, SOS Disponibelt budsjett 2002: 7.9 mill. kroner Programmets nettsider: Mål for programmet Programmet skal bidra med kunnskap for å fremme helsetilstanden i arbeidslivet gjennom forskning om årsaker og mekanismer som fører til arbeidsrelaterte helseplager, samt gjennom forskning om forebygging, motivasjon og yteevne og om sykefravær. Programmet skal også bidra til å styrke kompetansen i forskningsmiljøene og styrke kontakten mellom forskning og arbeidsliv. Aktivitetsrapport og resultater Som et ledd i en prioritert satsing ihht til Programplanene knyttet til de helsemessige virkningene av omorganisering og ny teknologi lyste programmet i 2003 ut en rammebevilgning. En valgte å støtte igangsettelse av en prospektiv, longitudinell undersøkelse med tittelen Den nye arbeidsplassen: arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet. Prosjektet har som formål å skaffe fram ny kunnskap om hvilke arbeidsrelaterte forhold som har betydning for helse og deltakelse med særlig vekt på det psykososiale arbeidsmiljøet og stress. Forskerne skal følge 5000 arbeidstakere i 5 år, med særlig vekt på økt bruk av IKT. Større kunnskap om sykefravær er også et fokus for prosjektet. I tillegg støttet programmet et nytt prosjekt knyttet til intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv med fokus på de individ- og organisasjonsrettede tiltak som settes i verk i bedriftene og av et forskerinitiert tiltak kalt "Lederutvikling for et mer inkluderende arbeidsliv" der ledernes kompetanse i å arbeide med HMS og sykefravær i egen bedrift styrkes. Endelig ble det igangsatt et nytt prosjekt knyttet til studier av smerteutvikling med utgangspunkt i belastningslidelser i arbeidssammenheng. Programmet har som ledd i kompetanseoppbygging støttet 11 doktorgradsstipendiater og 4 postdoktorstipendidater i Prosjekter fra programmet som er avsluttet i 2003 viser bl.a. at sykemelding oppfattes av arbeidsgivere som en vanlig del av graviditetsperioden blant arbeidstakere og at forholdene i for liten grad legges til rette for gravide. Prosjektet peker på en rekke tiltak som kan tas i bruk for å styrke gravides muligheter til å fortsette å være yrkesaktive under graviditet. Som ledd i programmets arbeid med å bidra til avklaring av årsaker og mekanismer ved reaksjoner på belastninger i arbeidet har en gjennom en studie av nervesystemet vist at funksjonen endrer seg ved kraftige og langvarige smerter. Det kan se ut som følsomheten vanligvis øker under slike forhold. Det er funnet et stoff som kan bidra til å hindre denne følsomhetsutviklingen og som dermed kan prøves ut som et mulig smertelindrende og - forebyggende middel. Resultatene av flere av disse prosjektene peker derfor ut viktige forskningsoppgaver med betydning for arbeidet med hhv. forebygging og behandling av helseproblemer i arbeidslivet og blant befolkningen for øvrig som bør følges opp. 17

18 Samlet vurdering Kvaliteten på søknadene er stigende. Av budsjettmessige grunner og den prioriteringen som var valgt var ikke det ikke mulig å finansiere ellers gode prosjekter dette året. Eksempler fra forskningen Gravid og i jobb Hvordan legger arbeidslivet til rette for gravide arbeidstakere? Det viste seg at mange arbeidsgivere oppfatter sykmelding som en vanlig del av graviditetsperioden og at forholdene i for liten grad legges til rette for den gravide. To av tre gravide melder behov for tilrettelegging. Anstrengende arbeidsstillinger, tunge løft, skiftarbeid og intensitetskrav øker risiko for å velge sykefravær som løsning. Vel halvparten av de som oppga behov for tilrettelegging hadde oppnådd endringer som gjorde arbeidet bedre tilpasset graviditeten. Prosjektet peker på en rekke tiltak som kan tas i bruk for å styrke gravides muligheter til å fortsette å være yrkesaktive under graviditet. 18

19 Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin Programperiode: Finansieringskilder: HD Disponibelt budsjett: 12,6 mill. kr. Programmets nettsider: Mål for programmet Programmets overordnede målsetting er å styrke den forskningsbaserte viten om effekt av nye og eksisterende behandlingstilbud innenfor helsetjenesten. Aktivitetsrapport og resultater I tillegg til vanlige programaktiviteter som søknadsbehandling, programstyremøter og oppfølging av kompetansesentrene, har programstyret arbeidet med en konferanse om klinisk og epidemiologisk forskning i Norge, som ble avholdt på nyåret Hovedfokus her var spørsmålet om regelverket setter urimelige begrensninger for forskningen, slik at Norges fortrinn for klinisk og epidemiologisk forskning ikke blir utnyttet. Arbeidet vil bli fulgt opp av programstyret. Programmet har nå avsluttet finansieringen av de 4 kliniske kompetanesentrene, som nå drives videre av Helseforetakene. Kompetansesenteret i Tromsø har gitt individuell forskningsveiledning til forskere årlig, og er nå blitt en del av sykehusets nyetablerte Kliniske forskningssenter. Kompetansesenteret for alternativ medisin i Tromsø finansieres i hovedsak av programmet, men det ventes en avklaring fra Helsedepartementet om senteres videre arbeid og finansiering. Programstyret besøkte senteret våren 2003, og fikk en god oversikt over arbeidet / virksomheten og deres ønsker / planer fremover. De to nyopprettede kompetansesentrene for odontologi har nå startet opp, og vil være et veiledningstilbud i klinisk odontologi. Programmet finansierer i hovedsak kliniske forskningsprosjekter uten egne stipendiatbevilgninger. Innenfor alternativ medisin finansieres 1 dr.gradsstipendiat og 1 post.doktorstidendiat, i tillegg til rammebevilgningen til kompetansesenteret i alternativ medisin i Tromsø. En studie derfra viser at ca. hvert fjerde sykehus i landet tilbyr en eller annen form for alternativ medisinsk behandling av sine pasienter, og utbredelsen har økt merkbart på 1990-tallet. Av flere terapiformer er det akupunktur som utgjør hoveddelen. Elles arbeides det bl.a. med et prosjekt om homøopatisk behandling av luftveisinfeksjoner hos barn og et prosjekt om plager fra seneapparatet etter laser- og intramuskulær nålebehandling. Samlet vurdering Programstyret er godt fornøyd med kvaliteten på søknadene til programmet og ser med tilfredshet på kompetansesentrenes arbeid. De kliniske kompetansesentrene finansieres nå av foretakene direkte, men programstyret vil nå vurdere nærmere hvordan de forskjellige kompetansesentrene bør følges opp, for å kunne utveksle erfaringer fra hverandre. Til tross for at klinisk forskning har blitt styrket i de regionale helseforetakene, er det viktig å fortsette å fokusere på programmets rolle i forhold til finansiering av store nasjonale prosjekter, gjerne med internasjonalt samarbeid. Videre vil programmet bidra til å skape nasjonal konkurranse, kvalitetssikre prosjekter og oppfølging av kompetansesentrene. I tillegg vil programmet fokusere på forskningens rammevilkår, bl.a. ved å arrangere konferanser som 19

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013. Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse

Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013. Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013 Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse Rådet kanaliserer ca. 27 % av de offentlige midlene til norsk forskning

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Årsrapport 2002. fra programmer og faggrupper i Medisin og helse

Årsrapport 2002. fra programmer og faggrupper i Medisin og helse Årsrapport 2002 fra programmer og faggrupper i Medisin og helse Innholdsfortegnelse Næringsutvikling fra medisinsk forskning...3 Program for molekylærmedisin og genteknologi...5 IKT i medisin og helsetjeneste...7

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging. 1. Sammendrag Max en side. 2. Bakgrunn

PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging. 1. Sammendrag Max en side. 2. Bakgrunn PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging 1. Sammendrag Max en side 2. Bakgrunn 2.1 Faglig status og utfordringer Klinisk forskning kan defineres som studier av

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187 Til Helsedirektoratet/ Divisjon primærhelsetjenester Avdeling psykisk helse og rus v/ Hilde Skyvuldstad Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 31. januar 2014 Deres ref. 13/10860 Høringsuttalelse

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter

Detaljer

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 AUDNY ANKE 1 1 Universitetssykehuset Nord Norge - Tromsø 7. november 2013 1 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) http://www.forskningsradet.no/no/utlysning/kreft/1253969386162?visaktive=false Page 1 of 2 1. Om programmet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) Frist Utlysning Løpende

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter Årsrapport Innledning Navn på programmet: Bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk kriminalitet Programmets hovedmål: Satsingen mål er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om bedriftenes samfunnsansvar

Detaljer

Budsjettforslag 2004 - Helsedepartementet 147

Budsjettforslag 2004 - Helsedepartementet 147 +HOVHGHSDUWHPHQWHW 6HNWRUDQDO\VHRJXWIRUGULQJHU Medisinsk og helsefaglig forskning danner grunnlag for kunnskapsutvikling og kvalitetssikring i en av samfunnets største, viktigste og mest ressurskrevende

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet?

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Norsk arbeidslivsforum, 1.3.2010 Geir Godager 1 Det norske helseøkonomimiljøet 1998: To norske helseøkonomiprogrammer etableres:

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

15 Sosialdepartementet

15 Sosialdepartementet 15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Akademikernes helsepolitiske dokument

Akademikernes helsepolitiske dokument 1 Akademikernes helsepolitiske dokument Vedtatt i Akademikernes styre 24. oktober 2013 God helse er både et individuelt gode og en av samfunnets viktigste ressurser. God helse i befolkningen fremmes av

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer