Tema. Rettssikkerhetsmyndighet klagebehandling og tilsyn Samordningsmyndighet Sektormyndighet

Transkript

1 Fylkesmannens rolle Tema Rettssikkerhetsmyndighet klagebehandling og tilsyn Samordningsmyndighet Sektormyndighet Behovet for en kommunereform Samfunnsutviklingen og kommunenes oppgaver taler for en revurdering av kommunestrukturen Betydelige utfordringer i finansieringen av offentlig sektor Overveldende flertall i Stortinget for endringer i strukturen Nærmere om kommunereformen Fylkesmannens oppdrag Stortingets forventninger til kommunene Mål og økonomiske virkemidler Kommunereformen som del av en omfattende forvaltningsreform Spesielt om Aremark kommune Utviklingen i folketallet og demografi Kommunens økonomiske soliditet sårbarhet for endringer i inntektssystemet Aremarks regiontilhørighet Hvorfor bør Aremark vurdere sammenslåing med andre Østfoldkommuner?

2 Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i Østfold og skal arbeide for at vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen blir fulgt opp i fylket. Fylkesmannen skal med dette som utgangspunkt virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd

3 Fylkesmannen Fylkesmannen skal fremme fylkets interesser og ta initiativ både lokalt og overfor nasjonale myndigheter

4 Hovedoppgaver og -mål for Fylkesmannen Hovedoppgaver: 1. Være sentralmyndighetens øverste representant i Østfold 2. Løse mer spesifiserte statlige oppgaver som blir lagt til fylkesmannen 3. Føre tilsyn med og gi råd og veiledning til kommunene Hovedmål: 1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket 2. Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger 3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en helhetlig måte i fylket og på tvers av embetene 4. Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

5 Stortingsflertallets forventninger til kommunene og fylkesmannen Kommuneproppen 2015 Innst. 300 S ( ) Kommuneproppen 2016 Innst. 375 S ( ) Brev fra KMD Kommunene «alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma» «legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli» Brev fra statsråd Sanner til kommunestyrene : Informerer og appellerer! Fylkesmennene Fylkesmennene fikk en sentral rolle i reformen og videre: «Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap» «Stortinget ber regjeringa syte for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestruktur i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.» (Vedtatt med 87 mot 12 stemmer) Oppdragsbrevet fra KMD til Fylkesmannen og tildelingsbrev 2016 «Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket, og gi råd om framtidig kommunestruktur. Tilrådingen må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur.»

6 Hovedmålene for kommunereformen 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

7 Mye mer enn bare kommunesammenslåing Staten vil gi kommunene nye og flere oppgaver, og mer myndighet Staten vil detaljstyre kommunene mindre Fylkeskommunene kan få endret struktur, oppgaver og myndighet Regionalmeldingen antyder 10 regioner i Norge. Østfold blir en del av noe større? Fylkesmennene får endret struktur Regjeringen vil styre underliggende statlige organer på nye måter og med endret struktur Staten ønsker forenkling og effektivisering av offentlig sektor Kommunereformen er en av Regjeringens viktigste saker

8 Forandringer som vil berøre alle kommunene Regjeringen gjør fortløpende vedtak om endringer der hvor den har myndighet til det (fylkesmannsembetene, direktorater, frivillige kommunesammenslåinger, m.v.) I tillegg kommer endringer i kommune- og fylkeskommunestrukturen som kan bli vedtatt av Stortinget i juni 2017 Organiseringen av offentlig forvaltning vil bli vesentlig endret frem til og med Forandringene vil merkes også for de kommunene som velger å fortsette som før!

9 Det meste er forandret unntatt kommunegrensene Mange kommuner har bestått uendret som kommune siden 1837, og enda lenger som del av kirkesogn (forvaltningsområde) Hvordan har samfunnet endret seg på 178 år? Eksempelvis innen: Kommunikasjoner Transport Energikilder Forventinger Kommunale oppgaver Nærings- og arbeidsliv Er de kommunene som var et egnet verktøy i 1837, fortsatt like egnet i dag og i kommende år? Aremark har vært egen kommune siden Øymark gikk ut av Aremark i 1903.

10 Utfordringene i statens finanser Perspektivmeldingen 2013 (Finansdepartementet): Bortfall av oljeinntekter, eldrebølgen og andre forhold vil føre til at vi i 2060 mangler 6% av BNP for å finansiere dagens velferdsordninger. Økt produktivitet i offentlig sektor kan bidra for å finansiere «underdekningen». Produktivitetskommisjonen: Kommisjon oppnevnt av Regjeringen for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Kommisjonens første rapport: NOU 2015:1 og andre rapport nå i feb. peker på behovet for omstilling i offentlig sektor. Kommunereformen er nødvendig, og må bygges opp rundt sterke regionsentra som motorer for innovasjon og nye arbeidsplasser. Nye rammebetingelser som endrer forutsetningene: Synkende oljepriser. Flyktningsituasjonen. Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Fra yngrebølge til eldrebølge Presset på kommunenes økonomi vil øke i tiårene som kommer. Bedre effektivitet, produktivitet og innovasjonsevne.

11 Hvordan sikre at framtidas eldre eller skattebetalere ikke får Svarteper? Må vi foreta valg i tide hvilke tjenester skal framtidas velferd omfatte? hvordan skal vi finansiere dem? hvordan kan vi produsere dem mer effektivt i framtida? Vi må sikre at langsiktige hensyn og bærekraft gis økt vekt i diskusjonen rundt nye velferdsreformer 11

12 Bredt flertall i Stortinget Stortinget og i visse tilfeller regjeringen har i henhold til «inndelingsloven» myndigheten til å vedta sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner. Kommunene/fylkeskommunene har i alle tilfeller rett til å uttale seg før Stortinget (regjeringen) gjør vedtak om sammenslåing. I Stortinget er det et bredt flertall for sammenslåing av kommuner/fylkeskommuner (AP, Høyre, FRP, V og KRF). Kommunereformen bygger på at det bare i unntakstilfeller vil bli vedtatt sammenslåing av kommuner som ikke ønsker dette. Kommunereformen er stortingsflertallets andre forsøk etter 2005, for å få gjennomført kommunesammenslåinger basert på frivillighet.

13

14 Folkemengde i grensekommunene

15 Andelen eldre vil også forandre Aremark Alder Økning år ,1% 6-15 år ,0% år ,5% år ,3% år ,2% år ,2% år ,3% ,3% Sum ,3% Kilde: Østfold analyse planstrategi Statistikkgrunnlag 2015 (PANDA)

16 Data fra

17 står for det meste av utgiftsveksten, faktisk 17

18 Bærekraftig befolkningsutvikling i Aremark? Sterkest vekst i de aldersgruppene som er mest kostnadskrevende Veksten vil kreve betydelige ressurser i form av nye investeringer, økte driftsutgifter og arealer Hele 422 personer pendler ut av kommunen. Det er 60% av arbeidsstyrken. Utpendling: Halden 269, Nedre Gl. 53, Indre Ø. 59, Oslo 18 Innpendling: Halden 76, Nedre Gl. 7, Indre Ø. 25 Regiontilhørighet?

19 Aremark trenger høyere fagkompetanse og større fagmiljøer Samfunnsplanlegging Demografiske endringer, klima- og arealutfordringer, næringsutvikling, folkehelse og bosetting/integrering av flyktninger krever god planlegging og styring. 60% av landets kommuner har 0.5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 55% har 1 årsverk eller mindre til arealplanlegging (NIVI Analyse). Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt lovpålagt oppgave fra 2010: Ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhet Lokal pådriver og samordner Målene: Ha oversikt, herunder ved hjelp av risiko- og sårbarhetsanalyser Forebygging Krisehåndtering og normalisering Generelt høyere fagkompetanse og større fagmiljøer i større kommuner høyere kompetanse gir høyere kvalitet (NIBR)

20 Økonomiske virkemidler i kommunereformen Alternative (eksempler) Aremark og Halden Antall innbyggere Engangskostnader Reformstøtte Sum Inndelingstilskudd (basistilskudd+småkommunetilskudd) beholdes i 15 år, deretter nedtrapping over 5 år 25mnok 25 mnok 50 mnok 18,675 mnok I tillegg for kommuner som slår seg sammen: 1. Videreført basistilskuddet på 13,2 mill fram til sammenslåingen 2. Infrastrukturtiltak

21 Inntektssystemet - Aremark taper på endringene I desember ble forslag til endringer i inntektssystemet fra 2017 sendt på høring. Regjeringspartiene og Venstre ble den 21. april enige om en avtale som innebærer noen endringer i forhold til opprinnelig forslag. Det foreligger nå foreløpige beregninger som viser fordelingsvirkningen av innføring av gradert basistilskudd, endring av regionalpolitiske tilskudd og endring av kostnadsnøkkelen. De foreløpige anslagene viser at Aremark kommune taper ca. 1 million kroner på innføring av gradert basistilskudd mens kommunen taper ca kroner på endring av regionalpolitiske tilskudd. Øvrige endringer i kostnadsnøkkel er beregnet å gi et tap på ca kroner. Samlet tap for kommunen blir dermed ca. 1,6 mill. kr pr år. Dersom Aremark vedtar å slå seg sammen med en annen kommune innen 1. juli, vil kommunen få beholde fullt basistilskudd, kr 13.2 mill. fram til sammenslåingstidspunktet.

22 Andre regionalpolitiske virkemidler og tilskudd Det innføres en ny tilskuddsordning fra 2017 for kommuner over ca innbyggere som slår seg sammen og blir et tyngdepunkt i regionen. Nærmere retningslinjer i statsbudsjettet I statsbudsjettet for 2016 ble det innført en ordning hvor kommuner som har slått seg sammen kan søke på infrastrukturtiltak. Satt av 50 mill. kr i oppstart. Økes til 150 mill. kr i Lokalisering av statlige arbeidsplasser

23 Årsgebyrer og eiendomsskatt (i kroner - enebolig 120 kvadratmeter kilde: KOSTRA. Gebyrer for Eiendomsskatt for 2016) Vann Avløp Avfall Feiing Sum gebyrer Eiendomsskatt Boliger Sum gebyrer og eiendomsskatt Aremark Halden Marker Eidsberg Rakkestad

24 Hva forteller kommunens utredninger og hva bygger kommunestyrets vedtak på? Aremark kommune har foretatt en egenkartlegging. Kommunen har, i likhet med alle kommunene, fått prosjektsskjønnsmidler til arbeid med kommunereformen Kartleggingen viser flere utfordringsbilder: Stram økonomi og for liten til å levere tjenester på egenhånd Sårbare på kapasitet og kompetanse Helt avhengig av samarbeid hvis de økonomiske betingelsene endres negativt Samarbeidet må skje mot Halden, felles bo- og arbeidsmarked Sammenslåing vil styrke kapasiteten og mulighet for spesialisering og høyere kvalitet Usikkert hvordan dette kan virke inn på politisk engasjement i Aremark Haldens tunge økonomiske situasjon gir usikkerhet for tid og rammer Politikerne har tatt analysen til etterretning i kommunestyrets møte i juni Referat fra innbyggerundersøkelser og folkemøter mars 2015, viser at de fleste er fornøyd med tjenestetilbudet.

25 Kommunestyret Kommunestyret tar rapport om status knyttet til Aremark kommunes utredningsoppdrag i forbindelse med kommunereformen til orientering 2. Aremark kommune vil ikke gå videre med utredning sammen med Halden kommune med tanke på en mulig sammenslåing av kommunene, men videreutvikle samarbeid med våre tilgrensende kommuner. Kommentarer: Aremark har hatt samtaler med flere kommuner, men er ikke invitert til forhandlinger om sammenslåing av andre enn Halden. Halden har ikke foretatt noen egenvurdering. Kommunens akkumulerte underskudd og ROBEK gir store utfordringer. Videre forhandlinger for strategisk valg krever felles utredning av økonomi og inntektssystem

26 Prosessen i Aremark og flere forhandlinger om retningsvalg Formannskapet vedtok i januar 2016 å videreføre arbeidet med kommunereformen. Forslag til nytt inntektssystem krevde nye analyser og vurderinger KMD ga i brev 15 jan kommunene tillatelse til utsatt iverksettelse av sammenslåing med Halden til 2022/2023. Vedtaket må gjøres før 1. juli i år. Politisk forhandlet avtale mellom Aremark og Halden, mars 2016 Kommunen skal nå utrede kommunene økonomiske situasjon i lys av det nye inntektssystemet som blir presentert i kommuneproposisjonen 11. mai Kommunestyrene i Aremark og Halden skal behandle forslaget til avtale i juni Folkemøte med politikere fra Halden til stede Innbyggerhøringer planlegges for kommunene hver for seg nå i perioden mai

27 Fylkesmannen vil i tillegg legge vekt på Aremark kommune er i utpreget grad avhengig av, integrert i, og del av et felles arbeids- og boligmarked, handels- og serviceområde, og kulturliv i Haldenregionen. Kommunen har også lange og sterke tradisjoner for samhandling med Indre Østfold og grensekommunene Marker og Rømskog. Behovet for å tydeliggjøre og profesjonalisere kommunenes ulike roller som «eier» og «myndighet», eksempelvis i forhold til barnehager og skoler. Forebygge pulverisering av ansvar for oppfølging av tjenester i tilfeller hvor kommunene kjøper slike fra andre kommuner eller foretak. Styrking av rettssikkerheten, blant annet med bedre og bredere kompetanse innen forvaltningsretten. Behov for bedre kompetanse og kapasitet i behandling og tjenesteyting til personer med sammensatte og særlig ressurskrevende behov. Behov for økt kapasitet og kompetanse for mer effektivt og systematisk arbeid med: Internkontroll Innovasjon, utvikling og bruk av ny teknologi i alle deler av kommunens virksomhet

28 Bruk tiden frem til 1. juli 2016! Stortinget forventer at kommunene i tillegg til å gjennomføre egenkartlegging, også går i drøftinger med nabokommuner om en mulig ny kommunedannelse. Resultatene av egenkartleggingen, drøftingene med nabokommuner, og folkehøringer, er et nødvendig grunnlag for å treffe et begrunnet vedtak om enten å fortsette alene, eller å søke sammenslåing med andre. Fylkesmannen skal levere sin vurdering av kommunestrukturen i Østfold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen fristen 1. oktober Fylkesmannen har sendt ut et brev til alle kommunene hvor vi redegjør for en del milepæler framover og klargjør forventninger til kommunenes arbeid med saksutredning og vedtak. Fristen for innsending var 6. mai.