RORTUNET KJØPESENTER ESTETISK VEILEDER RØYKEN KOMMUNE Salto Rortunet AS Utarbeidet av Dronninga landskap og Halvorsen & Reine arkitekter

Transkript

1 RORTUNET KJØPESENTER ESTETISK VEILEDER RØYKEN KOMMUNE Salto Rortunet AS Utarbeidet av Dronninga landskap og Halvorsen & Reine arkitekter

2 1.0 FORORD Formingsveilederen er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet for Rortunet kjøpesenter med tilhørende utearealer og boligområdet på østsiden av Bøbekken. Formingsveilederen er gjort juridisk bindende gjennom reguleringsbestemmelser til planen, og er ment å legge føringer for materialbruk, utforming av plasser, kvaliteter på uteoppholdsarealer, samt ideer til møbler, belysning og liknende. Denne tar utgangspunkt i Slemmestad sin identitet som tidligere industrisamfunn og funn av fossiler, samt legger vekt på bruk av stedlig vegetasjon og materialer. Anvendelsen av formingsveilederen skal i første rekke gi byggherre, bruker, prosjekterende, entreprenører og andre aktører en felles referanseramme i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Felles retningslinjer for utforming av omgivelsene, vil styrke identiteten til stedet, samt bidra til å skape en enhetlig og genuin profil. Drammen, desember RORTUNET KJØPESENTER

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 BEBYGGELSE INFRASTRUKTUR OG GATER MØTEPLASSER VANN ELEMENTER VEGETASJON TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING BELYSNING MØBLERING KANTER OG BELEGG (MATERIALITET) GRAFISK PROFIL RORTUNET KJØPESENTER

4 1.0 KAPITTEL 1 - OVERORDNEDE ELEMENTER Kapittel 1 tar for seg overordnede elementer og hensikten bak disse. 1.1 BEBYGGELSE Henvendelse En overordnet plan for utformingen viser hvor det skal være aktive, dem - pede og bymessige fasader. A: Med aktive fasader menes enkelte utadvendte funksjoner man kan se utenfra og nå via en direkte inngang. Det skal tilrettelegges for utendørs opphold utenfor. Primære bevegelseslinjer Beplantede områder Fondvegger: fasader som bør markeres særskilt INFALLSPORTAL A U D Aktive fasader Urbane fasader Dempende fasader SLEMMESTADVEIEN B B A N E È L A E K IR K D : Med dempede fasader menes fasader som ikke inneholder innganger eller innsynsmuligheter. B: Med bymessige fasader menes fasader med noen innsynsmuligheter og skilt/informasjon samt en estetisk kvalitet som gir opplevelsen av å være i en gate når man ferdes i Slemmestadveien. N V EIE D BY S UN D D A A A Fondvegger er markert i gult. Disse skal være utformet særskilt med tanke på at de er fondmotiver i gateløp og sti langs bekken/fasade mot torg. Adkomster er vist med stiplet rød strek. Diagram som viser de forskjellige bygningers henvendelse, H&R Boligblokk på tak og møte med terreng: Boligblokkene på tak skal lande på terrenget der de stikker ut mot fasaden. Delen som lander skal tas i bruk, som vist i prinsippet ved siden av. Prinsippfor hvordan boligbygg kan lande på terreng, H&R Overgang fra tak til terreng langs Sundbyveien: Fasade/tak mot Sundbyveien bør utformes som en del av landskapet, og dempe byggets fremtoning mot Sundbyveien som vist i prinsippsnitt. Arealet utformes som tilkomst til tak, med ramper og trapper. Det skal tilstrebes universell utforming. Innfallsportal Det kan i forbindelse med fasaden langs Odalsveien eller i rundkjøring tas i bruk utsmykning fra Slemmestads industripregede historie, for å signalisere at man har ankommet byen Slemmestad. Prinsippsnitt av fasade mot Sundbyveien, DL 4 RORTUNET KJØPESENTER

5 Uttrykk Uttrykket på bygget skal være helhetlig. Garasjeporter og varelevering skal fremstå som en del av fasaden forøvrig, med samme estetiske kvalitet som resten av inngangene. Eksempel på varelevering som en del av fasaden, Vulkan, LPO arkitekter Inngang med samme estetiske kvalitet I forhold til støy kan leilighet kan løses med både opphold og soverom mot stille side og ett soverom på støyutsatt side. Det kan for eksempel løses som eksempelet ved siden av. Ett eksempel på hvordan leilighetene kn løses, Veileder M fra Miljødirektoratet, illustrasjon utarbeidet av Asplan Viak Fasadene skal brytes opp slik at de ikke fremstår som lange/monotone. Den ikke-primatiske hovedformen skal forsterkes ved bruk av sprang i fasaden. Der hvor fasaden er rett bør den bestå av flere typer materialer og endre karakter ettersom man beveger seg langs den. Eksempel hvor fasaden består av en variasjon av fargefelt og reflekterende flater som gjør at uttrykket oppleves annerledes når du beveger deg langsetter. Muiskk akademiet i Dilbeek, Carlos Arroyo arkitekter Eksempel i tre med vertikale elementer skaper skyggevirkninger og forskjellig innsynsgrad i fra forskjellige synsvinkler. Mänttä museum Finland, MX_SI Studio 5 RORTUNET KJØPESENTER

6 1.2 INFRASTRUKTUR OG GATER Prinsippsnitt Slemmestadveien Prinsippsnitt av Slemmestadveien, DL Kantparkering langs Odalsveien: Parkering innføres som en egen del av gatesnittet eller føyes inn mellom gatetrær. Plassene skilles fra veglegemet ved materialbruk/kanting eller merking. Robinia Kirchenallée, Hamburg, foto: DL Jernbanegata, Årnes, Snøhetta, Foto: DL Fortau/ gang og sykkelvei: Arealer for myke trafikanter bør markeres med skille mot kjørearealer ved å innføre ett eller flere av følgende elementer: - Høydeforskjell - Kanting/merking - Fysisk adskillelse ved hjelp av vegetasjon/grønne rabatter Eksempel på grønn rabatt, Washington DC, foto: Rainer Stange Generelt om vegetasjon: Vegetasjon langs og i gate kan utformes enten ved: - Etablering av grønne rabatter - Etablering av gatetrær i felter som en del av det harde dekket i gate/fortau Vegetasjon i gate, Eufemias gate, DL Sykkelvei med fysisk adskillelse, Washington DC, 6 RORTUNET KJØPESENTER

7 1.3 MØTEPLASSER O entlighetsgrad Områderskal ha forskjellig o entlighetsgrad,vist i diagrammet til høyresom privat, halvprivat,halvo entlig og o entlig. Dissede neressom følgende: Privat:avgrensedeområder i tilknytning til bolig. Halvprivat:fellesområderfor beboere. Halvo entlig: almennheten har tilgang men området bruken er først og fremst tiltenkt beboere. O entlig: tiltenkt almennheten PARKPÅTAK BOLIGOMRÅDE TORG PLASS PLASS BOLIGOMRÅDE Diagramsom viser områdets o entlighetsgrad,h&r O entlige plassertilgjengelig for alle: Torget: - Det skal vurdereså bevare eksisterendevegetasjon,eksempelvis tuntre. - Arealerutformes som et hardt og kontinuerlig dekke med innslag av vegetasjon - Det skal vurdereså integrerere håndtering av overvann som del av utformingen og som et trivselsskapendeelement. Parklangs Bøbekken: - Arealeter et o entlig arealfor lek og opphold, som i hovedsak utformes som en grønn struktur med promenade, skestiog med soner for opphold og lek i naturlige materialer med tilgjengeligelighet til vann aten. Eksisterendetuntre foran kirke, foto: Annabel Danson,DL Lekeplasspå terreng utformet med naturlige materialer,serridslevvej,københavn,ghb Fellesområdepå tak, ChirstianKroghsgate,DL Kombinasjonav kunstige og naturlige materialer,tak over togspor i Munchen,Topotek1 Halv o entlige plasser: Parkpå taket: - Tilretteleggessom et arealmed tilkomst for alle,med etablering av soner for opphold og lek. - Utformesmed en kombinasjon av harde og myke dekker,se ogsåpunkt om grønne tak. - Lekeområderutformes med innslag av kunstige materialerog sterkefarger. 7 RORTUNET KJØPESENTER DRONNINGA LANDSKAP HALVORSEN & REINE 06/

8 1.3 Halv private plasser: Arealer mellom boliger på tak og boliger på bakke: - Tilrettelegges som fellesareal forbeholdt boligområdene, med soner for lek og uteopphold. - Utformes med en kombinasjon av harde og myke dekker, se også punkt om grønne tak. Private plasser: - For boliger mot bakke/takareal, skal det etableres private uteoppholdsareal. - Plassene skjermes fra fellesområdene med en kombinasjon av harde og myke dekker, se også punkt om grønne tak. sdf Overganger offentlighetsgrad Overganger og nødvendig skjerming mellom de forskjellige sonen skal markeres ved hjelp av materialbruk, vegetasjon og møblering. Privat plass, Element arkitekter/gullik Gulliksen, Dælenggata 36 Overgang fra privat plass til halv-offentlig og offentlig plass 1.4 VANNELEMENTER Bøbekken og eventuelt andre bekker - Kantvegetasjon skal i hovedsak bevares, men ryddes for å gjøre bekkedraget bedre tilgjengelig. - Arealet langs bekk gis parkmessig utforming og blir en del av det offentlige rom. - Det skal vurderes å løfte vannspeilet ved hjelp av terskler. Terskel bør ikke være høyere enn cm for å sikre at fisken kan vandre. Eksempel på terskel man kan gå på, Bjerkedalen, DL Eksempel på terskel, Sviningbekken, DL Overvannshåndtering - De grønne arealene vurderes benyttet som en del av overvannshåndteringen. - Det skal tilstrebes å bruke overvannshåndtering som en integrert del av utearealene. Disse kan eksempelvis utformes som: - Åpen kanal som ledes langs fortau/ gate, over torg og ned mot bekk. Før utslipp i bekk må kanal håndtere rensing av vann. - Åpne fordrøyningsbasseng. Åpne fordrøyningsbasseng, Bjølsen, DL Åpen overvannshåntering/renne i gate, Freiburg 8 RORTUNET KJØPESENTER

9 1.5 VEGETASJON Overordnet Eksisterende vegetasjon av en viss størrelse skal bevares, og bunnsjiktet tynnes og ryddes. Ny beplantning skal velges ut med skjønn i forhold til lokalitet og kontekst. Det skal tas hensyn til allergener og det skal gjøres en økologisk vurdering av planteutvalget som foreslås. Vegetasjonen skal brukes som et estetisk element i gaterommene, på møteplasser og langs bekk. Vegetasjon skal, sammen med annen møblering, være med på å definere og dele soner og oppholdsarealer, og markere overganger mellom det offentlige rom og andre soner. Det skal tilstrebes bruk av stedegen vegetasjon. Mulighetene fo rå etablere havitater for rødlistede arter i nærområdet anses som positiv. Eksempel på bunndekkere til bruk under nyplantede felt. Eksempel på vertikale planteelementer brukt som romdelere, Pilestredet Par, foto:dl Grønne tak På tak over kjøpesenter skal det etableres tilstrekkelig jorddybde for å tilrettelegge for en kombinasjon av ekstensive og intensive grønne tak som vist i prinsipp. - Ekstensive tak har et tynt lag med jord og egner seg for vegetasjon med grunne røtter. - Intensive grønne tak har en større jorddybde som vekstgrunnlag for trær og busker. Takene skal ha forskjellig grad av tilgjengelighet, fra offentlig ned til private uteoppholdsarealer. Intensivt grønt tak, DL Ekstensivt grønt tak, DL Utilgjengelig tak, foto: Rainer Stange, DL Tilgjengelig tak, Charlottenhaven, KBH, Foto: DL Gatetrær - Gatetrær skal oppstrammes for å ivareta frisikt. - Det skal benyttes herdige og bestandige trær som kan tåle forurensing fra trafikk, eksempelvis lind, lønn, alm, ask, eik, pil,. 1.6 TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING Tekniske krav Utearealer skal utformes etter prinsipp for universell utforming, der hvor dette er mulig. Mindre turveier/fiskestier samt snarveier kan opparbeides uten krav til universell utforming. - Utvendige trapper skal utformes med gode og bestandige materialer som egner seg for helårs bruk. - Ledelinjer skal utformes ved variasjon i taktil og visuell overflate. -Promenaden skal utstyres med pausesteder underveis slik at terkselen for bruk blir lavere. 9 RORTUNET KJØPESENTER

10 Multi sensoriske opplevelser Det skal vurderes hvordan man kan gi opplevelser i offentlige rom ikke bare visuelt sett men også gjennom lukter, lyder og taktile egenskaper. Paley Park i New York sentrum er en sterk akustisk opplevelse. Vannveggen har også en avkjølende effekt 10 RORTUNET KJØPESENTER

11 2.0 KAPITTEL 2 - MATERIALER, MØBLERING OGINFORMASJON Sammenheng Det skalværeen helhetlig plan for belysning,møblering, kanter og belegg og gra sk pro l. Identitet Disseskal ha en utforming som henvisertil Slemmestadshistoriskeidentiet eller Slemmestadsrolle som kystby. Kontinuitet Materialer,møblering og gra sk pro l skal bidra til at det skapesen kontinuitet ned mot det eksisterendetorget. 2.1 BELYSNING Gater Gaterbelysesmed jevne faste mellomrom. Krysningspunktbelysesgodt. Turveier Turveierbelysesmed jevne,faste mellomrom, mer dempet enn gatebelysning. Lysskilde Armaturer skalha en skjermetlysskilde som er rettet mot de objekter og ater som skalbelyses. Eksempelpå belysning,pildamsparken,malmø,foto: DL 2.2 MØBLERING Sitteplasser Benkerog sitteplasserutformes i varige materialer,tilpasset helårsbruk. Sykkelparkering Sykkelparkeringbrukessom et møbelelement,tilpassetgra sk pro l. De etableresved hovedinngangerog kollektivholdeplasser,og en andel skal væreunder tak/overbygges. Skillendeelement Møblering brukes som skillende elementermellomforskjelligesoner. Avfallshåndtering - Eventueltavfallsbyggtilpassesøvrige bebyggelse. - Det bør etableressøppelkasserved torg og park med et jevnt intervall. - Søppelkasserbør ogsåstå ved hovedinngangertil kjøpesenter. 2.3 Hentet fra Belysningsplanfor Oslosentrum, Ekspå møblering, Ekebergparken,Bjørbekkog Lindheim Sykkelparkering,Bok og Blueshuset,DL KANTER OGBELEGG (MATERIALITET) Overgangermellom belegg skal kantes.(eks:asfalt/brostein,asfalt/ gress) Renner Veden eventuell etablering av renner for overvannshåntering,kan disse utformes med myke og harde ater. Der hvor rennene ogå skal brukestil rensing av vann,bør over aten være myk og ha vegetasjon. Torg Parkeringsarealetpå torg utformes slik at det inviteres til annen bruk når torget ikke brukestil parkering. Lekeplasser Deler av lekeplasseneskal utformes med et mykt dekke.de skalmøbleres slik at de innbyr til opphold, tilrettelagt for variert lek. Det skal etableres 11 RORTUNET KJØPESENTER Renneog promenade Bjerkedalen,DL Eksmulig bruk av torg Beleggpå torg kunne f eksvært inspirert av fossiler DRONNINGA LANDSKAP HALVORSEN & REINE 06/

12 lekeplasser tilpasset forskjellige aldersgrupper. Turveier/ skesti Kan med fordel utformes med et mykere belegg enn øvrige gatenett; bruk av eksempelvis stabilisert grus anbefales. På promenaden anbefales det kanter som avgrenser gangarealet og grusdekket. Området bør ta i bruk materialer med naturlig preg. 2.4 GRAFISK PROFIL Naturpreg på turveier/ skesti, Loisiana, foto: Annabel Danson Typogra Det skal velges en gra sk pro l for området som skal gjelde for alle skilt og skal tas opp i skilt langs Bøbekken, bolignummerering og postkasser i boligområdene som etableres i tillegg til Rortunet kjøpesenter. Typogra en som tas i bruk bør re ektere områdets særpreg som gammel industriby. Det anbefales at det utføres av en gra sk designer. Det anbefales også at Rortunets logo gjentolkes. Områdets typogra brukt på søppelkasse, LPO Områdets typogra brukt på infokart, LPO Områdets typogra brukt på skilt, LPO Områdets typogra brukt på sykkelparkering, LPO Skilt Leietakers logoer innordnes etter følgende prinsipp: Pyloner eller andre frittstående skilt kan kun stå ved en hovedinngang og i så tilfelle utenfor gangbanen. Prinsipp for ustikkerskilt Prinsipp for bokstaver på gavl Piktogrammer Det skal velges en serie med piktogrammer som tas i bruk digitalt, på analoge ater og på informasjonsskilt. De fungerer som pro lbyggende, kan bidra til lettere orientering i området og gir et helhetlig preg. Disse bør bygge på standardiserte ISO piktogrammer men harmonere med den gra ske pro len til Rortunet. Prinsipp for bånd med skilt på fasade 12 RORTUNET KJØPESENTER