Breidablikk - et stavanger-bjem fra 1880-arene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Breidablikk - et stavanger-bjem fra 1880-arene"

Transkript

1 Breidablikk - et stavanger-bjem fra 1880-arene A v Jan Hendrich Lexow : Stavanger Museum / Arbok, argo 93(1983), S. 5-21

2 JAN HENDRCH LEXOW BREDABLKK Et Stavanger-hjem fra 1880-arene «Garman & Worse» stiller Alexander L. Kielland opp mot hinannen interiorene pa Sandsgaard og hos den lettsindige fru Fanny. Hos konsul Garman hersker klassisismens utsokte, velberegnete harmoni med det fine samspill mellom rom og Breidablikk in {he 1890s. Foto: Breidablikk Stavanger Museums lrbok 93, Stavanger

3 inventar. Hos fru Fanny har historismen holdt sitt inntog. M0blcne trenger seg P~l fra aile hj0rner, de vokser og krever tilslutt all gulvplass. Plysj, nips og viftepalmer 0ker den tilsiktede koselighet, og m0blene mister sin avstandsvirkning mens formkulturen gar i opp!l.~sning: «Her fandtes hverken gam mel Mahogny eller Hestehaar, alt var nyt og fuldt af Forsiringer. Dct hele M0blcment var fra Hamburg, Valnodtra: med Decoup0rarbeide og Plyds. For D0rene hang tunge Portierer; i alle Kroge og foran Vinducrne stod Bladplanter, og midt paa Gulvet omkring Divanbordet var der grupperet en Uende lighed af Lenestole - blodc, udstoppede og brodercdc. Leiligheden var ik ke stor, men naar alle Dore stod ~labne, var det et pr~ktigt 5)'n gjennem Rcekken af V,crelser fulde af M0hler og kosthare Gjenstanue, Malericr, Brysseler Tcepper og iscer store Speil med Guldrammer. Paa Sandsgaard var det saa koldt og t0rt i de store Stuer, hvor M0blerne stod langs Vceggene, at Madeleine uvilkaarligt gik stille og lik Trang til at scetle sig hen i en Krog. Hos fru Fanny var det derimod S01110m Draperierne og de udstoppede M0bler tr<engle sig lige ind paa hende, og der val' saa mange L:encstole, at hun al'drig vidstc, hvor hun skulde s,ctte sig.» Denne skildringen av to tidstypiske interi0rer kunne illustrcre milj0ene pi! Ledaal og Breidablikk som ligger overfor hverandrc pa hvcr sin side av Eiganesveien, men romancn utkom 1880, samme ar som Lars Berentsen varslet myndighetene om at han aktet abygge pa 10kke nr. 8 som han hadde kj0pt. Flblgelig kan ikke Breidablikk ha vrert Kiellands utgangspunkt. Lars Berentsen fikk skj0te pa 10kkcn 27. oktober 1880, men s0kte allerede 2. juni dette ar om dispensasjon fra bygningslovens hestemmelser l for a kunne fa et «Landsted - af smukkere Udseende og bekvemmere indrettet end disse Bestemmelser tillade». Arkitekt var altsa engasjert f0r tomtekj pet var iorden formelt. Berentsen 0nsket a bygge i 10 alens h0yde over grunnen og i 3 alens h0yde over 0verste bjelkelag. Videre ville han anbringe forskjelhge «Frontespicer» med mindre vinkel enn 90 grader samt forskjelligc frittstaende forsiringer av tre. Til stlbtte for s0knaden papektc han husets isolerte bcliggenhet i et str k «der vistnok ikke i en overskuelig Fremtid vi blive bymressigt bebygget'). L kke nr. 8 ble f0rste gang festet sammen med 10kke nr. 9 av Jens Zetlitz' stefar, apoteker Andreas Bosse ( ) i 1771, umiddclbart etter at riksstyret hadde godkjent byfogd SQlren Schieltz' plan am a la byens borgere fa feste elkker pa det omradct vest for byen sam Christian V i 1607 hadde skjenket som m0nstringsplass for borgerne. Apotekeren innhegnet og delvis oppdyrket 10kkcnc sine. PA kke nr. 8 bygget han fj0s med Qle av stein. Fordi Jens Zetlitz i sine guttedagcr hadde opplevet dette pa nrert hold, skrev han slik am dem i sitt dikt «Egenres» fra 1793: 6

4 1-,.1' SO e ~""==~,"",t., ~ 0(0 " ~ '" "'1 rft,o.~r.. " e. / ~;/ - Fig. 2. Kondukl0r G. Finnes oppmaling av hagen 1896.,. Slavanger Museum City surveyor G. Finne's survey of the garden /896. 7

5 «Dig Bosses-myr, jeg kjrer for Alting haver, og ystes ved at skue Dig igjen, og dobbelt, da i Vennevold Dig signel» Etter Bosses dl?ld ble ll?lkkene festet av kjl?lpmann Gabriel Kirsebom Kielland ( ) og deretter av hans enke Birgitte Nyrop Petersen von Fyren ( ). Deretter overtok kg!. agent Gabriel Schanche Kielland festet, og han overlot fl?lr 1804 festet av ll?lkke nr. 8 til kjl?lpmann Peder Pedersen ( ) som i 12 ar hadde v<ert i tjeneste i firmaet Jacob Kielland & Sl?ln. Pedersen fikk skjl?lte pa ll?lkken 6/9 1804, men etter at han gjorde oppbud 1808 fikk hans svigerfar, kjl?lpmann Helmich Gabrielsen ( ), auksjonsskjl?lte pa 10kken Pedersen ble fattigforstander og var 1824 stortingsmann. Tre ar fl?lr sin d0d overdrog Helmich Gabrielsen skj0tet til sine Sl?lnner Christian og Lars. Christian Gabrielsen ( ) fikk borgerskap som kj0pmann 1826 og broren Lars ( ) var blitt skipper 1824, men ble 1844 handelsborger. Aret etter Christians dl?ld bygget Lars vaningshus og fjl?ls med l?le pa ll?lkken, det nav<erende Eiganesveien 38. Det gamle steinfjl?lset ble i denne sammenheng revet. Ll?lkken forble i slekten Gabrielsens eie inntil Lars Berentsen ervervet den. 2 Den nye eier (28/ /3 1896) var Sl?lnn av Erik Berentsen ( ) som i 1827 kom til Stavanger fra J<eren som krambodsgutt i firmaet Ploug & Sundt fikk han bevilgning til handel en gros og tok 1842 borgerskap og opprettet sammen med sin bror Michael ( ) firmaet E. & M. Berentsen som omfattet manufaktur, kolonial- og isenkramforretning samt rederi og sildehande!. Fra 1849 fortsatte han i samme bransje under eget navn opprettet han Berentsens Reperbane som ble bygget i l?lstre bydel pa Spilderhaug-eiendommen. Hans sviger Sl?lnn Charles Racine ( ) var j mange ar bedriftsleder. Banen hadde en innebygd spinnevei pa ca. 200 favner og var en av landets stl?lrste og mest kjente reperbaner. Den var i drift til Ved Erik Berentsens d0d 1878 var firmaet et av byens st0rste, og virksomheten var etter hvert blitt konsentrert om rederi, sildehandel og skipshandel. Lars Berentsen tok over firmaet sammen med sin mor og svogeren Charles Racine. Da moren Rachel Serine, f. Fosse ( ) dl?lde, fortsatte han og svogeren forretningen sammen inntil de skilte lag 1892 og Berentsen ble eneinnehaver av firmaet «E. Berentsen»3 Han tok borgerskap som handelsmann og fortsatte virksomheten i farens fotspor. Berentsen ble en av byens mest fremtredende menno Rike evner og stor arbeidskraft gjorde at han ble betrodd de hl?lyeste tillitsverv i byen. arene 1884 og fra 1886 til 1888 var han ordfl?lrer, og dessuten stortingsrepresentant sammen med rektor Johannes Steen. byens n<eringsliv fikk han etter hvert en mengde tillitsverv. Han var en av stifterne av Stavanger Privatbank og var i mange ih medlem av direksjonen og representantskapet. Videre var han med a stifte 8

6 byens f0rste hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving Co., Arbeidsskolen for gutter m.m. Han var direkt0r i Stavanger S0assuranceforening, ordf0rer j Det Stavangerske Dampskibsselskaps f0rste representantskap, bestyrer av Norges Banks Stavanger-avdeling og i mange ar medlem av b0rskomiteen. Fra 1888 var han britisk visekonsul og ble 21/ ridder av St. Olav «for almennyttig virksomhet». Berentsen hadde tilknytning til det religi0se milj0 i byen. Som ung hadde han bes0kt herrnhuternes skole i Christiansfeld, og foranledningen var vel at hans mor tilh0rte Br0dremenigheten. Det gjorde ogsa hans svoger og medarbeider Charles Racine. Det forteller noe om hans interesser og milj0 at pastor Lars Oftedal i 1881 sendte ham som f0dselsdagsgave O. A. Corneliussen: «Store OpfindeJser» med versifisert dedikasjon. Pa Breidablikk finnes 17 salmeb0ker utgitt mellom 1848 og 1935, blant disse Lars Oftedals «Basunr0st og harpetoner» fra Fra 1879 til sin d0d var han medlem av Stavanger Museums direksjon, dvs. i 17 ar. Her var det han som 1882 tok initiativet til afa reist en egen museumsbygning. Hans s0nn Erik satt i museets direksjon i 21 ar - fra 1917 til som kirkedepartementets representant. Slekten Bercntsen var saledes knyttet til museets ledelse i alt i 38 ar. Lars Berentsen ble 12. mars 1863 gift med Hendrikke Marie Housken (28/ /61890) som var datter av skipsf0rer Ole Smith Olsen Housken ( ) og Berta T0nnesdatter Svege ( ). De fikk i alt 8 barn: Bertha, f. 16/5 1864, d. 12/6 1893, gift 29/ med William Borchgrevink Dietrichson, f. 10/ , d. 2/ Rachel, f. 7/3 1866, d. 15/ Erik, f. 6/3 1868, d. 25/ Ole Smith Housken, f. 14/8 1870, d. 20/ Ragna, f. 31/5 1873, d. 9/ Olga, f. 16/1 1877, d. 22/ Karoline, f. 7/ , d. 10/ Lars, f. 14/ , d. 4/ / giftet Lars Berentsen seg panytt med Elisa Haaland (19/ / ), datter av styrmann Peter Haaland og Marta Larsdatter, og med henne fikk han s0nnen Lars, f. 22/ , d. 23/ Han ble 18/ gift med Marie Racine Bergesen (8/ / ) flyttet Elisa og s0nnen Lars over til Eiganesveien 38 mens de tre gjenlevende s0sken Erik, Olga og Karoline ble boende i Breidablikk. Fra sitt f0rste ekteskap med Knud Madsen Strand (16/ /6 1949) medbragte Marie Bergesen tre barn. Ekteparet var blitt skilt i Marie Bergesen var datter av skipsreder Berge Sigval Nathanael Bergesen. Gjennom hennes giftermal med Lars Berentsen jr. ble det knyttet et nytt band mellom slektene Berentsen og Bergesen. 9

7 r , - --j 10. Tr<!f)[ll'hallcn '2. Darsl~SlJ('1l :) Salonf!;l'1l 4. R0kn',nl'iSl'1 '1. Spiscsalt-l b. Bihlio(,'k,'\ 7..\nrl'lnilll!;cll 8. Kj0kkcliC <J. K.J<'llcrllOdcll D. TilfllJklS'OlTlC(. Villkjclln('n 1'2. K ullkjclincil : l, Vcdkjcllnlll 14-. Vaskckjl'llclTl 11. Rullckjl'llncll 16 :\1<1 (hodl'1l 17. Trappl'hallt-l ]H Ol;dS ro!ll (). Kdrolillcs 1'0111 '20. Eriks l'oll '21. CJl's(n'<:rdsc{ '2'2. l'ikl'gall,t!;('ll ~:). Pik('\'d'J'l'!s\' '2,t. Pik('va'rl'lsc Fig. 3. Kjelleren The basemei1l 10

8 r.:.l _.,' 5 "!t~f~ ~ J ~-ij ~ ;(\ ~ ~6 l.~ rfj... Fig. 4.. elasje Ground floor ,u rl 11 Fig elasje Firsl floor

9 Hennes mormor Marie Racine og hennes farfars f0rste hustru Caroline Bergesen var nemlig s0stre til Lars Berentsen. Firmaet «E. Berentsen» ble ledet pa en klok og fornuftig mate slik at det unngikk a bli rammet av den store 0konomiske krise som rev overende de fleste ledende firmaer i Stavanger fra 1882 og i de f0lgende ar. Ved arhundreskiftet satt de tre s0sken pa Breidablikk med den st0rste formue i byen, ialt kr ,- if01ge ligningen fra Det var redervirksomheten som utgjorde kjernen i forretningen som ogsa omfattet skipshandel, reperbanen, agentur- og kommisjonsvirksomhet. Lars Berentsen satset utelukkende pa seilskip. Hans s0nn avviklet rederiet og konsentrerte seg om skipshandelen og reperbanen. Skipshandelen er den dag i dag et av byens store firmaer. Pa det tidspunkt da Lars Berentsen planla a bygge pa 10kke nr. 8 var der ingen arkitekt i Stavanger. Gjennom sin medvirkning ved oppf0relsen av Sj0mannshjemmet i 0vre Strandgate 92 i 1876 og b0rsbygningen i Kirkegaten 1878 var han kommet i kontakt med arkitekt Henrik Nissen i Kristiania. Det var derfor merliggende a vende seg til ham nar han na aktet a bygge en representativ villa. Huset ble oppf0rt i 10pet av 1881 og tatt i bruk aret etter. F0r panelingen fikk t0mmeret slii og sige. Teak til vinduene og ytterd0rene og mahogni til de viktigste d0rene i 1. etasje ble innf0rt med firmaets egne skip fra Siam, og aile ruter var slepet, tykt speilglass. Planl0sningen er kompakt med hovedinngangen mellom to karnapper og med trappehallen i sentrum. Pa hver side av hallen ligger dagligstuen og biblioteket mens spisesalen flukter med hallen, og salongen med r0kev<erelset ligger vinkelrett pa spisesalen. Til oppvarming ble anskaffet fire store keramikkovner. Dagligstuens og salongens ovner er bevart pa plass mens gangens senere ble erstattet av en gasskamin og spisesalens ble utskiftet 1909 med en dansk jernovn. Bading foregikk til a begynne med i et lagget badekar i kjelleren, men ved en ombygning kort etter 1896 ble det i anretningen avdelt og innredet et moderne bad med gasskjel. annen etasje ble innredet fire store sovev<erelser og to pikev<erelser og i alt 13 kott. Bade stuene og soverommene fikk malte takdekorasjoner utf0rt av dekorasjonsmaleren Louis Anton Jacobsen ( ) i samarbeid med hans br0dre Karl og August. Han var meget brukt som dekorat0r i Stavangerhus i 1880-arene, og ble senere en meget kjent fotograf i Bergen. Opprinnelig var det adgang til den romslige kjelleren bare fra en kjellerhals ved kj0kkeninngangen. Her var vaskekjeller under spisesalen, rullekjeller under salongen, matbod under dagligstuen, vedbod under entreen, kullbod under biblioteket og vinkjeller under anretningen. Ved ombygningen etter Lars Berentsens d0d ble oppf0rt altan med trapp utenfor r0kev<erelset, trappen mellom kj0kkenet og pikev<erelsene ble forlenget ned i kjelleren, og kj0kkenets vindfang omgjort til en 12

10 liten anretning. Nytt vindfang med trapp ble oppf0rt ved siden avo annen etasje ble pikeva:relset forminsket ved innredning av en liten gang med anretnings-benk og vannklosett. Samtidig fikk dette pikev;erelset og sovev;erelsene mot S0f\~st og vest nye vinduer. Det S0r0stre v;erelset var opprinnelig tiltenkt foreldrene mens rommet mot nordvest var planlagt som barnev;erelse med adgang fra det ene pikevcerelset gjennom et av kottene. Planl0sningen slik den var opprinnelig gjenspeiler tidens klare avstand mellom herskap og tjenere. Den eneste bygningsmessige endring i vart arhundre er byggingen av tilfluktsrommet h0sten 1939 etter tilr<'\ding fra konsul Sigval Bergesen som samtidig bygget et tilsvarende pa sin eiendom i Erichstrupsgate. Dobbeltd0rene mellom salongen og r0kevcerelset ble tatt ned og lagret pa loftet da altanen ble tilbygget. Bade nar det gjelder materialer og handverk star Breidablikk som en av de beste villaer i landet fra denne tid. Den horer til den store gruppen villaer i sveitserstil som ble reist i slutten av 1800-arene i utkanten av yare byer. De er pa mange vis en direkte fortsettelse av klassisismens yststeder idet bade plassering i terrenget, forholdet til natur og hage og de sosiale og 0konomiske forutsetninger er felles. Den viktigste forskjellen var at villaen fungerte som helarsbolig. Karakteristisk for sveitserhusene er de h0ye, bratte takflatene med store takutstikk som beskytter vegger og verandaer. Videre tar en i bruk detaljer fra middelalderen. Pa Breidablikk er hovedinngangen utstyrt med gotiske kl0verbladsbuer pa romanske terningkapiteler, og her er bade rundbuete og kl0verbladformete vinduer. F0rste etasje har iggende panel, annen etasje staende, og huset har bevart sine opprinnelige farger, gult med brunt listverk. Berentsen var fortrolig med sveitserstilen idet hans far i 1863 hadde latt byarkitekt von der Lippe oppfore en villa for seg i denne stil pa 10kken A 1 som i 1895 ble overtatt av svigers0nnen Charles Racine. Huset ble revet i 1930-arene, og her ligger i dag «Solvang» aldershjem. Det f0rste bygg i sveitserstil i Stavanger er Kirkegaten 15 fra lr57 av von der Lippe. Han hadde ogsa ansvaret for bl. a. hovedbygningen i Bjergsted, oppf0rt 1858 for stadshauptmann Lauritz Wilhelm Hansen og for villaen fra 1864 til skipsreder Mons Gabriel Monsen som i dag utgj0r kjernen i Det Stavangerske Klubselskab i Kleven. Villaen Paradis 5 fra 1877 er sannsynligvis tegnet av Henrik Nissen for skipsreder Joachim Berner idet mange detaljer er beslektet med Breidablikk og ingen annen arkitekt pa dette tidspunkt hadde forbindelse med Stavanger.4 Det f0rste till0p til sveitserstil i Rogaland skriver seg fra et sa tidlig tidspunkt som 1839 da arkitekt H. D. F. Linstow tegnet utvidelsen av 1600-tallskirken pa Kvi ts0y 5 Linstow hadde under sitt opphold i Tyskland stiftet bekjentskap med den sterke nasjonale begeistring for middelalderens byggverker og for den h0ytstaende bondebebyggel 13

11 sen i Baycrn. reaksjon mot klassisismens overf0ring av arkitektur-detaljer i mur til tre ville de tyske arkitektene utnytte treets egne muligheter slik en kjenncr det fra de sydtyske og sveitsiske bondehusene. Linstows eget hus i Wergelands\cien 15 og vaktstuen ved slottet fra slutten av 1840-arene vitner best om den nye retningen som fikk slik veldig innflytelse pa norsk husbygging. mange tiar fremover he dcn tyskinspirerte byggematen dominerende for norsk trearkitektur i bade by og bygd. (, Det var sccrlig de arkitektene som fikk sin utdannelse ved den polytekniske skolen i Hannover som fikk betydning for spredningen av de nye stilideajer. Arkitekt Conrad Wilhelm Base ( ) var den herer som her hadde st0rst innflytelse. 7 Fredrik von der Lippe var utdannet i Hannover, og argumentene sterkt for brudd rned klassisismen i en program-erktrering i «llustreret Nyhedsblad» 1858 til fordel for den nye «Treebygningsstih>. Henrik Nissen var utdannet pa Bauakademie i Berlin i arene 1869 og hvoretter han apnet egen praksis i Kristiania. an ble en av periodens mest betydelige og produktive arkitekter. Mens hans store tegnearkiv er gah til grunne ved brann er samtlige byggetegninger til Breidablikk bevart. De viser at han har ansvaret for samtlige detaljer i huset. n publikasj,on som ettcr all sannsynlighet har gitt Nissen impulser er Paul Due og Bernhard Steckmest: Samling af Skisser til utf0rte eller projecteredc Treebygninger. (Chra ) Her var gjengitt arkitekt Dues store vaningshus fra 1878 for proprietrer Olaf H. Furuseth, Ophus i 0sterdalen. Ved siden av Breidablikk er dette huset det best bevarte eksempel pa gjennomf0rt, arkitekttegnet sveitserstil i landet. Boken har VlEn med til a spre den nye byggeskikken i Norge S Arkitektene anvendte stilen bade nar det gjaldt villacr. hotelier og jernbancstasjoner, og etter dem ble sveitserstilen tatt i bruk av byenes og bygdenes byggmestere. Sveitserstilen ble en folkelig byggekunst. 9 Da Erik Berentsen hadde oppf0rt sin villa pa l0kke A 1 henvendte han scg i 1866 til gartner P. H. Poulsson for a fa en plan for hagen. 10 Poulsson var byens eneste hagearkitekt og det sa seg derfor selv at Lars Berentsen i 1881 engasjerte ham. Poulsson tegnet samtidig hagen til Breidablikks nabo mot vest, skipsreder Mons Gabriel Monsen. 17 ar tidligere hadde han tegnet omlegningen av Ledaals hage tvers over Eiganesveien fra franskpreget barokkhage til engelskpreget landskapshage. Poulssons tegning til Breidablikks hage er ikke bevan, men kondukt0r G. Finnes oppmahng fra 1896 viser at hageplanen med sine slyngete veier er karakteristisk for Poulssons mate a komponere pil. En ny oppmaling og registrering foretatt i 1972 av byens parksjef viser at hageplanen stort sett er bevart intakt med i alt 30 forskjellige sorter treer og busker. Det ser ut til at samtlige araucariacr (<<Apencs skrekk») i byen er innf0rt av Poulsson, og pa Breidablikk star to av de st0rste. Det kan vcere av interesse aregne opp aile sortene som er representert i denne relativt beskjedne hagen ar det gjelder 14

12 st0rrelsen: Edelgran, 10nn, kastanjc, graor, araucaria, berberis, bjork, agnbok, cypress, hassel, mispcl, hagtorn. b0k, gullbusk, kristtorn, ask, gullregn, epletre, falsk jasmin, gran, s0tkirsebrer, preretre, alperose, rips, sn(lbrer, syrin, barlind, lind og krossvcd. Rcsten av 10kkcn ble av Lars Berentsen drevet som regulrert gardsbruk. Hannasdal oppf0fte han et uthus for lagring av h0y, brensel og en del jordbruksredskaper, og besetningcn i driftsbygningen besto av 9 kyr, 1 okse, 1 kvige, 4 hester, 2 griscr, 40 h0ns og 20 duer. Boopptegnelsen ved hans dod viser at av kj0ret0yer var her en landauer. en kurvtrille, en jaktvogn, en bredslede og en melkckjerre. Grasproduksjonen pa 10kkcn har neppe vrert stor nok til besetningen, sa Berentsen har vrert avhengig av a kj0pe for. Ved innredningcn av sin nye bolig overf0rte Berentsen inventaret fra huset i hyen, og etter morcns d0d 1884 ble ytterligere eldre m0bler overf0rt, hovedsakelig i pseudorokokko. Men det aller meste av inventaret og tckstilene ble anskaffct nytt ved innkj0p dels i Stavanger, dels fra Hamburg. Gamic fotografier og skiftet ettcr Lars Berentsen viser at de endringer som er skjedd i 1. ctasje m.h.!. mobleringen Fig. 6. Salongen The lounge Foro: Olav A. Ellingsen 15

13 Fig. 7. Spisesalen ved H. M. Kongens bes0k Foto: Leif Berge The dining room during His Majesty the King's visit 17. Sept er relativt beskjedne. gangen er der kommet til5 barokkstoler med korsstingsbroderte trekk utf0rt av Olga Berentsen istedenfor opprinnelig 6 wienerstoler. En sirkelrund sofa i dagligstuen med stativ i sentrum til blomsteroppsats ble i 1950 <:irene gitt til Rogaland Teater hvor den er gatt til grunne. De utstoppete stolene i salongen har fatt den gr0nne plysjen erstattet med nytt trekk og belysningen i huset skiftet fra petroleumslamper til elektrisitet kort etter at byen fikk str0m Bade i de to svxre b0hmiske glasskronene med tilh0rende vegglampetter i spisesalen og salongen og i hengelampene i dagligstuen, r0kevxrelset og biblioteket ble montert lyspxrer. R0kevxrelsets pxre ble r0dmalt for a dempe lyset. Da myndighetene i 1970-arene forlangte det opprinnelige ledningsnettet utskiftet, viste det seg at familien hadde lagt stor vekt pa a gj0re oppleggene sa usynlige som mulig. Nesten intakt er m0bleringen i spisesalen med sine h0yryggete, kurvflettede stoler samt r0kevxrelsets orientaliserende innredning. M0blementet i biblioteket i pseudorenessanse har fatt det r0de fl0yelstrekk utskiftet med nyere trekk. Pianoet i salon 16

14 gen sto i Lars Berentsens tid i dagligstuen der skrivebordet na star. Dette var dengang piassert i biblioteket. En tidstypisk innredningsdetalj som er forsvunnet er to messing spyttebakker bade i dagligstuen og i biblioteket. Overraskende er den beskjedne rolle kunsten hadde i Lars Berentsens hjem. Bare 5 malerier ble registrert mens barna etterlot seg 60. Skiftet opplyser bare om prisene og om hvor de hang. Likevel kan vi identifisere de 5 maleriene. Det var Kitty Kiellands store «Kystlandskap i Bretagne» fra 1881, Josephine Holmlund: «Fjordlandskap» fra 1877, Knud Baade: «Skogbekk» fra 1839 og «LQlvskog» fra 1848 samt Hans Gude: «Kystlandskap» fra Mens endringene i 1. etg. etter Lars Berentsens tid er beskjedne, er inredningen av soverommene i 2. etg. omkalfatret gang pa gang. Gjestev~relset, som opprinne ig var barnev~relse, ble senere brukt som strykerom. Da Stavanger Museum overtok det museale ansvar for huset 20. januar 1972 meldte det seg som et problem hvorledes disse rommene skulle mqlbleres. En valgte a ordne rommene slik at de stort sett illustrerer soverom fra henholdsvis 1880, 1890, 1910 og 1930, men konsekvent stilistisk lot dette seg selvsagt ikke gjqlre. Ved innflyttingen 1882 ser det ut til at lite nytt er anskaffet til soverommene. En del inventar var i tidens Qlp havnet pa loftet og er tatt ned igjen, og vaskeservanten pa Olgas rom og messingsengene i Eriks rom er overtatt fra fylkesmann Norems bo i forbindelse med den museale innredningen. kjqlkkenet er det bergenske frokostbordet fra Lars Berentsens tid fremdeles pa plass, ikeledes kjqlkkentrappen og wienerstolene. Vedkomfyren er blitt skiftet ut med elektrisk komfyr, og over vasken kom en elektrisk vannvarmer. Klosettene i 1. og 2. etasje skriver seg fra ombygningen kort etter 1896, samtidig med at huset ble knyttet til byens vannledningsnett. En vannrenser i anretningen var en nqldvendighet sa lenge man nyttet brqlnnvann. kjelleren er ikke foretatt andre endringer i innredningen fra Lars Berentsens tid enn at vaskekjellerens vrimaskin og klesrullen har fatt elektromotorer. Det fqlrste laggete badekaret som gikk av bruk 1896 er bevart, og innredningen i kjelleren bortsett fra tilfqlyelsen av tilfluktsrommet 1939 var ikke endret siden huset ble bygget. Den eneste tilfqlyelse museet har foretatt er plassering av en vognrulle fra 1902 i rullekjelleren og tomflasker i vinkjelleren. Ved Lars Berentsens dqld la her ca flasker fruktvin, 500 flasker importert Yin og diverse tqlnner og ankere. rullekjelleren var avsatt et hjqlrne til behandling av kjqltt og fiskemat. Etter Lars Berentsens dqld overtok sqlnnen Erik firmaet «E. Berentsen» som da omfattet seilduks- og skipshandel, rederi og fabrikkvirksomhet samt agentur, kommisjon og inkasso. Rederiet ble etterhvert avviklet. Firmaets siste skip forliste i 1910, og aile de 51 skipene firmaet hadde eiet i arenes lqlp var seilskip. Reperbanen ble ekspropriert av kommunen 1918 og revet. 2. S3vangcr Musl:um 17

15 motsetning til sin far deltok ikke Erik Berentsen direkte i det offentlige liv, men ofret seg til gjengjeld sa meget mer for foreninger og veldedige organisasjoner i Stavanger. 23 ar var han formann i Stavanger Turistforening og ble foreningens <eresmedlem. Han ble formann for Stavanger Handelsforening, for Stavanger Arbeideres Underst0ttelsesforening, for Stavanger Tuberkuloseforening, satt i styret for Stavanger Preserving Co. og for den lokale avdeling av Selskapet til Skibbrudnes Redning. Han var ogsa i mange ar formann i styret for Graverens Teglverk og som nevnt mangearig styremedlem i Stavanger Museum og fra 1936 <eresmedlem av Stavanger Sj0fartsmuseum. Hans interesse for byens kulturliv kom bl.a. til uttrykk ved hans testamentariske gave pa kr ,- til et legat hvis formal er «a sette Stavanger Museum i stand til a bli en l<ereanstalt med foredrag og undervisning for almenheten i kulturhistorie, naturfag eller pa andre omrader som naturlig matte melde seg under museets harmoniske utvikling og byens vekst». To andre store legater som han fattet bestemmelser om i sitt testamente er «Erik Berentsens legat til trengende i Stavanger» og «Erik Berentsens legat til fremme av Stavangers forretniogsliv og industri». Stavanger Museum var blitt betenkt ogsa av hans grandonkel kj0pmann Michael Berentsen idet Museet i 1903 mottok testamentarisk kr. 4000,- fra ham. Etter Lars Berentsens d0d ble gardsbruket pa 10kke nr. 8 nedlagt skjenket s0skenene 7183 m 2 av 10kken til kommunen til apen plass, nemlig lekeplassen ved Madlaveien, mens resten ble utstykket til tomter og veier. Laven fikk sta, men ble delvis ominnredet i 1920-arene da en bil erstattet hestene. Eiganesveien 38 fikk i 1906 ark og verandautbygg mot hagesiden og skut mot vest etter tegning av ingeni0r Karl Kielland kj0pte familien det j<erhuset ved One kirke hvor Alexander Kielland elsket a oppholde seg. Det ble pusset opp og fikk nytt hvitmalt panel og d0pt til «Vesterlide». Det var i bruk som familiens landsted frem til siste krig, og ble ved Olga Berentsens d0d overlatt til garden ved siden avo Den mest i0ynefallende endring i interi0rene var Erik Berentsens anskaffelse av malerier i l0pet av de f0rste ti arene etter farens d0d. Bare 6 av de 60 er med sikkerhet malt etter 1906, og ingen er yngre enn De aller fleste av bildene er malt av lokale kunstnere med n<er tilknytning tillandsdelen. Motivene er praktisk talt utelukkende landskaper. Unntak er to portretter av Lars Berentsen og hustru som bygger pa fotografier, og to marinebilder, det ene av Lauritz Haaland 1896, det annet et anonymt av Bergens havn. Bare Emil Abrahamsens bilde av «Vesterlide» (1905) og Henrich Henrichsens av «Breidablikks 10e i Hannasdal» (1900) kan med sikkerhet sies a v<ere bestillingsarbeider. Det er mulig at ogsa Severin Segelcke: «Eiganesveien mellom Ledaal og Breidablikk» (1901) er det. Ti kunstnere er representert med mer enn et bilde, nemlig Kitty Kielland, Valentin Kielland, 18

16 Jacob S0mme, Severin Segelcke, Gudmund Stenersen, Per Gjemre, Emil Abrahamsen, Sigurd Moe, Thorvald Buch og O. S. Omdahl. Av kunstnere som det ellers her kan v<ere grunn til a nevne er August Jacobsen, Ole Tj0tta, Mimmi Falsen, Andreas Diesen, Torleiv Stadskleiv og Nicolai Ulfsten. Alt i alt vitner innkj0pene verken om en bestemt linje eller om en spesiell kvalitetssans. Bibliotekets tilvekst i Erik Berentsens tid forteller mer om mannen enn malerikj0pene. Skj0nnlitteraturen utgj0r vel halvparten mens biografier, historie og reiselitteratur dominerer blant fagb0kene og tidsskriftene. S<erlig fyldig er en avdeling med polarlitteratur. Ni engelske tidsskrifter er innkj0pt 1896, men bare ett av dem fortsatte som abonnement, nemlig llustrated London News. Av tyske tidsskrifter finnes Die Woche og llustrierte Zeitung , mens Lars Berentsen hadde holdt det popul<ere Uber Land und Meer mellom 1880 og Det vesentligste av den relativt store gruppen religi0s litteratur er arvet fra hans bestefar. ngen av de tre s0sken pa Breidablikk giftet seg, og etter farens d0d 0nsket de a bevare hjemmet stort sett slik det hadde v<ert i deres barndom og ungdom. Takket v<ere den pietet hvormed de tok yare pa inventaret fra sin fars hjem, er interi0rene noe av det best bevarte i landet fra 1880-,:lrene. Da agent Richard Johnsen i januar 1953 formidlet kontakt mellom Olga Berentsen og Stavanger Museum var hun meget skeptisk til tanken om a bevare hjemmet for ettertiden. kke uten grunn mente hun at den stilperiode huset representerte ikke ble ansett a v<ere av interesse for hennes samtid. Gjennom en rekke samtaler gjorde Stavanger Museum det klan for henne hvilken kulturhistorisk verdi huset representerte bade i lokalmilj0et og i landssammenheng. Museet viste til hva Nationalmuseet i K0benhavn hadde gjort med sin klunketidsleilighet fra i Frederiksholms Kanal 18, og hvorledes Goteborg Museum hadde sikret den «Gegerfeldska villan» fra 1873 i nyrenessanse som «kulturhistorisk marklig byggnad». At museet lyktes a overtale henne viste seg ved at hun endret sitt testamente i samrad med sin advokat, Trygve Wyller. Advokaten tok kontakt med Museet for a diskutere hvorledes tanken om bevaring av Breidablikk kunne realiseres, og ble vist til den ordning som var truffet mellom Norsk Folkemuseum og Stiftelsen Bogstad. Det legat som if0lge testamentet av 20. september 1954 overtok eiendommen skal «s0ke a bevare de parkmessige anlegg pa Breidablikk og slektens gamle hjem der, - med det utstyr og inventar som har fulgt det imine s0skens og mine foreldres generasjon, til minne om en svunden kulturperiode i byen». Etter Olga Berentsens d0d gikk det 8 1 /2 ar f0r Stiftelsen Breidablikk var etablert. Kommunen hadde da kj0pt laven og parsellen mellom denne og fylkesmann Norems eiendom. Konstituerende m0te i legatet ble holdt 20. januar 1972 og Stavanger Museum overtok det museale ansvar for Eiganesveien 38 og 40 A. Mag. 19

17 art. Carl Egil Buch fikk i oppdrag a registrere innboet, og hans katalog var i det vesentlige ferdig ved arsskiftet 1972/73. Bostyret hadde i 1965 deponert 603 gjenstander av s0lv fra hjemmet. Ytterligere 76 nr. ble registrert av museet i februar 1972 slik at antallet s0lvgjenstander i alt utgj0r 679 nr. Det vesentligste av dette bestar av bestikk fra gullsmeder i Stavanger, Bergen og Oslo. Arbeidet med a gj0re huset tilgjengelig for publikum tok tid, og 1. august 1975 kunne 1. etasje apnes for bes0kende. 2. etasje medf0rte omfattende restaureringsarbeider til at denne f0rst kunne apnes 9. september to ar senere, mens kjelleren ble apnet 12. oktober Det elektriske anlegget var da etter palegg blitt utskiftet og det var blitt installert automatisk brannvarsleranlegg med varmeog r0k-detektorer tilkoblet brannstasjonens sentral. Vedlikeholdet av Eiganesveien 38 var blitt en belastning for stiftelsen, og bygningen ble 1980 overdradd vederlagsfritt til kommunen. Stiftelsen patok seg a forvalte utleie av bygningen, som etter en omfattende rehabilitering bestar av to leiligheter, hvorav den st0rste benyttes som vaktmesterbolig for stiftelsen. Tilfluktsrommet skapte mange bekymringer pa grunn av inntrengende vann. Ved et automatisk pumpesystem synes na problemet a v~re 10st, og ved gayer fra Stavanger Sivilforsvar er rommet utstyrt slik tilfluktsrom var under siste krig. Stiftelsens arsberetninger er fra og med 1975 trykket i Stavanger Museums arbok og en f0rer ble utgitt For museets pedagogiske virksomhet er det av spesiell verdi at milj0et pa Breidablikk pa en fremragende mate supplerer den stilhistoriske innredning pa Ledaal som dekker tidsrommet De to bygninger star som minnesmerker og symboler pa to store oppgangstider i Stavanger. Den f0rste under Napoleonskrigene, den annen under seilskipstidens kulminasjon. Fordi firmaet overlevde den store krisen i 1880-arene ble kontinuiteten bevart. Revurderingen av historismen og den etnologiske orientering i nyere kulturforskning har apnet for forstaelse av det fine og stillferdige vernearbeid som i 70 ar er ytet i dette fornemme stavangerske hjem. Summary Breidablikk - a Stavanger home in the 1880es Merchant and ship OWner Lars Berentsen ( ) bought lot no. 8 at Egenes, Stavanger, in 1880 and had Breidablikk built after drawings by the architect Henrik Nissen. He was one of Stavanger's most prominent citizens, functioning as mayor from 1886 to 1888 and representing the district in Parliament 1886 to He enjoyed several honorary posts in the city's economical life and in cultural institutions. The firm "E. Berentsen" avoided the economical crisis in Stavanger immediately after 1882, and still exists. The house is built in the Swiss influenced historicism which marked Norwegian architecture at the time. t includes Gothic and Norman features and represents the 1880 historicism quite typically. Most of the 20

18 furniture and fixtures were bought for the house, and the reverence of Lars Berentsen's heirs toward, their father's home has left the interior design one of the best preserved from that period in Norway. The garden, with its meandering paths and exotic trees, designed by P. H. Poulsson, is also well preserved. The lot was farmed. Still two more buildings belonged to it, a dwelling and a barn built Lars Berentsen had 8 children by his first wife, 4 of whom grew up. He remarried in 1892 and had a son by his second wife, Elisa Haaland ( ). His then three surviving children of the first marriage remained at Breidablikk. The son Erik succeded his father in the firm, but not in public life. He engaged himself in various local societies and institutions, however. The house underwent minor alterations shortly after 1896 and the farming was discontinued. The more spectacular innovation in the interior is the acquisition of approximately 50 Norwegian paintings during a ten year period following n his will Erik Berentsen bequeathed Norwegian kroner to develop extensiojl services at Stavanger Museum. His sister Olga bequeathed the entire property to a legacy with the purpose of preserving the garden and the family home intact, «in memory of a vanished Cllitural epoch in the town». The Breidablikk Foundation was established January 1st 1972 and Stavanger Museum was endowed with the museal responsibility. The ground floor was opened to the public August 1st The first floor was opened September 9th 1977 after extensive restoration, and the basement October 10th Author's address: Stavanger Museum, Musegt. 16, N-4000 Stvgr. NOTER 1. ndstillinger med Bilage forelagte Stavanger Representantskab i 1880, s Lauritz Bernhardt: Hjemmelsdokumenter vedkommende Egenresll1lkkene i Stavanger. Stvgr. 1906, s. 30 f. lens Zetlitz: Egenres. Stvgr. 1969, s ala Aurenes: Berentsen-rellen. Stvgr. 1932, s. 66 f. M. L. Michaelsen: Stavanger Sjl1lfartshistorie. Stvgr. 1927, s 174 f. 4. Hild Sl1lrby: Bidrag til Stavangers arkiteklurhistorie. SMA 1973, s Johan Christian Etdal: Sveitserstilen og kirkene, Fortidsvern, 1, 1984, s ivind Hartman og 0istein Mangset: Norske jernbanestasjoner i sveitserstil. Oslo 1974, s. 96 f 7. Gunter Kokkelink: Die Neugotik Conrad Wilhelm Hases. Hannoversche GeschichtsbEiller, Neue Foige B.22, Heft 113, Hannover Hartman & Mangset, op.cit. s am sveitserstilen i Norge, se Fortidsvern, nr. 1, Videre Erik Nordin: Trabyggandet under 1800-talet. Debatt och verklighet. Den nordiska trastaden, 16. Sthlm ngvar Molaug: Gartner P. H. Poulsson. SMA 1971, s

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Vevlen gård på Idd Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867 Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Lystgård En samtidig betegnelse som ble brukt om byborgernes landsteder

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BASTØY FENGSEL Kommune: 701/Horten Gnr/bnr: 16/1 AskeladdenID: 174925 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BASTØY FENGSEL Kommune: 701/Horten Gnr/bnr: 16/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang ADM.BYGGET

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

/ Strivanger Museums Arbok, Årg. 103(1993), s. 163-170 I. Egil Henriksen

/ Strivanger Museums Arbok, Årg. 103(1993), s. 163-170 I. Egil Henriksen / Strivanger Museums Arbok, Årg. 103(1993), s. 163-170 I Egil Henriksen 164 Egil Henriksen A wda, Lars 03.01.l871 Stavanger - 20.04.1959 Stavanger. I lære hos C. L. Jacobsens sønner i Urgaten. Hadde kort

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia (1957-1973). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Stiftelsen hadde ved arets utgang eiendeler til en bokf0rt verdi av kr. 719 380 666. Ved utgangen av 2011 var tilsvarende bel0p kr. 689 161 303.

Stiftelsen hadde ved arets utgang eiendeler til en bokf0rt verdi av kr. 719 380 666. Ved utgangen av 2011 var tilsvarende bel0p kr. 689 161 303. BERGESENSTIFTELSEN ARSMELDING 2012 BERGESENS ALMENNYTTIGE STIFTELSE Arsberetning2012 Stiftelsen hadde ved arets utgang eiendeler til en bokf0rt verdi av kr. 719 380 666. Ved utgangen av 2011 var tilsvarende

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

Tidsriktig og miljøvennlig

Tidsriktig og miljøvennlig Tidsriktig og miljøvennlig Den nye trappen er en limtrekonstruksjon av gjenbrukte gulvplanker. Også treplankene i gangbroen i loftsetasjen har en fortid som gulvplanker, i dette huset og før det trolig

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Stilsikker leilighet HJEMMET NR. 11/11

Stilsikker leilighet HJEMMET NR. 11/11 48 Leiligheten var fullstendig nedslitt da Sunniva og Kjell Andreas kjøpte den. Med mye kunnskap og masse pågangsmot har de endret den til det ugjenkjennelige. I dag stråler nydelig håndverk mot oss, og

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 AskeladdenID: 174923 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SANDØSUND TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 723/Tjøme Gnr/bnr: 31/3, 31/133 31/3 AskeladdenID: 175306 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse.

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse. INSPIRASJON HJEM da mette og niels pusset opp huset, fjernet de flere dører og utvidet åpningene, slik at romfølelsen ble luftigere. Møtet mellom gammelt og nytt er dessuten viktig for dem, noe som kommer

Detaljer

EMILTUNET. Illustrasjonsbilde

EMILTUNET. Illustrasjonsbilde EMILTUNET Illustrasjonsbilde Ny og innholdsrik enebolig med carport i trivelige omgivelser sentralt på Valderøya. Bo i et trygt og barnevennlig område med kort vei til barnehage og skole. Solrik og lun

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

VILLA RIISE. Hamar PRESENTASJON ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET AASLAND OG KORSMO V/ SVERRE AASLAND. Foto: Jiri Havran og Dag Grundseth (øverst s.

VILLA RIISE. Hamar PRESENTASJON ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET AASLAND OG KORSMO V/ SVERRE AASLAND. Foto: Jiri Havran og Dag Grundseth (øverst s. PRESENTASJON Eiendommen ligger innenfor fornminneområdet Hamarkaupangen, som er et fredet kulturminne. (Hamarkaupangen omfattet bispesetet på Domkirkeodden og en markedsplass med middelaldersk bybebyggelse.)

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 507/2303 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 13853 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Villa Golf Tarquinia

Villa Golf Tarquinia Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Villa Golf Tarquinia Feriehus til salg i Tarquinia Enebolig Boligtype Areal 100 m2 3 Soverom Bad 2 https://www.renatevillas.com info@renatevillas.com

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

Bilder av hjem bilder av skikk

Bilder av hjem bilder av skikk Morten Bing Bilder av hjem bilder av skikk Under arbeidet med innredning av hjemmene i Wessels gate 15 1 var fotografier en sentral kilde. Dette omfattet både private foto og bilder tatt av profesjonelle

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2005 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2005 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2005 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo Særemne nr. 48 HJEMMEINNREDNING OG BOSKIKK I TRØNDELAG RUNDT 1950-TALLET Den som besvarer listen er innforstått med

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Casa Desenzano. Areal 120 m2

Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Casa Desenzano. Areal 120 m2 Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Casa Desenzano bolig til salg Desenzano del Garda Enebolig Boligtype Areal 120 m2 3 Soverom Bad 2 Introduksjon til eiendommen Flott nytt byggefelt

Detaljer

Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård

Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård Av Randi Tvete Vik I en artikkel om treskjærer Ole Jacobsen Laulo fra Leinstrand i Trondhjemske Samlinger fra 1917 kan vi lese at Laulo i 1867 fikk i oppdrag

Detaljer

Kjøkkenet er økonomisk innredet med moderne gasskomfyr og elektrisk stekeovn.

Kjøkkenet er økonomisk innredet med moderne gasskomfyr og elektrisk stekeovn. Kjære alle sammen Her kommer en liten flytterapport sånn at dere kan se hvordan det har blitt på det nye og litt hva som skjer på det gamle huset. Dette er en hilsen fra Siri og Marthe og fra alle her

Detaljer

Fant fly ved flymuseum

Fant fly ved flymuseum Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Selvgjort og. velgjort på Hurum

Selvgjort og. velgjort på Hurum Den ene av sønnene i huset, Iver (), på sykkel med gjengen. Fargen på vinduskarmer og mur er egenkomponert. Hustype: Rosenlid fra a-vista Selvgjort og Husbankhuset Rosenlid fra a-vista er egentlig tenkt

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Privatarkiv nr.11, Knoff-familien. Knoff-familien

Privatarkiv nr.11, Knoff-familien. Knoff-familien Privatarkiv nr.11, Knoff-familien Knoff-familien Genealogi og biografi. Annet materiale vedr. familien Knoff: offisielle dokumenter, biographica, fotografier og avisutklipp. Dagbøker. Nidrosiana. Brev.

Detaljer

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits Enkelt og eksklusivt I den vakre fjellbyen Zuoz i den vestlige delen av Sveits ligger et hus helt utenom det vanlige. Boligen fremstår som moderne og ny, men samtidig fast forankret i det originale. Innvendig

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

ABILDSW TAKST. Dispensajon fra utnyttingsgrad er ikke n0dvendig i henhold til reviderte regler for utnyttelse.

ABILDSW TAKST. Dispensajon fra utnyttingsgrad er ikke n0dvendig i henhold til reviderte regler for utnyttelse. ABILDSW TAKST Asebuktveien 3 gnr. 51 bnr 245, 1455 Nordre Frogn Tilbygg hytte for 0yvind Lorenzen S0knad om dispensasjonfra byggeforbud, jfr. Pbl 1-8 og kommuneplan 6-3. Tilbygget er planlagt i omrade

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 STAVANGER MUSEUM 1877 1927. 8de mars 1927 er det 50 aar siden Stavanger Museum blev besluttet oprettet og Museforeningen i Stavanger blev stiftet.

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Villa Infinity. Bad 3

Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Villa Infinity. Bad 3 Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Villa Infinity 9+1 Personer Bad 3 5 Soverom HØYDEPUNKTER Villa Infinity er en moderne villa som du vil legge merke til med gulv-til-tak-vinduer

Detaljer

Gunnar Staalesen. 1950 High Noon. Roman. Gyldendal

Gunnar Staalesen. 1950 High Noon. Roman. Gyldendal Gunnar Staalesen 1950 High Noon Roman Gyldendal Innledning Alle personer og hendelser i denne boken er oppdiktet, bortsett fra historiske personer som er nevnt ved eget navn eller hendelser fra århundrets

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

LEILIGHETEN Før vi reiste til Spania høsten 2012, kjøpte vi denne leiligheten i Konsvinger. Nedenfor er bildene som sto i annonsen til FINN.no.

LEILIGHETEN Før vi reiste til Spania høsten 2012, kjøpte vi denne leiligheten i Konsvinger. Nedenfor er bildene som sto i annonsen til FINN.no. LEILIGHETEN Før vi reiste til Spania høsten 2012, kjøpte vi denne leiligheten i Konsvinger. Nedenfor er bildene som sto i annonsen til FINN.no. Leiligheten vår ligger her i 3. etasje. Leiligheten var til

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

HENRIK IBSEN EN FOLKEFIENDE SKUESPILL I FEM AKTER (1882) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN EN FOLKEFIENDE SKUESPILL I FEM AKTER (1882) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN EN FOLKEFIENDE SKUESPILL I FEM AKTER (1882) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

VILLA FRIDHEIM, GNR 197 BNR 10 FNR 1, OG FRIDHEIM GNR 197 BNR 10, KRØDSHERAD KOMMUNE

VILLA FRIDHEIM, GNR 197 BNR 10 FNR 1, OG FRIDHEIM GNR 197 BNR 10, KRØDSHERAD KOMMUNE førstekonsulent Linda Veiby DERES REF. 98202844 DERES DATO postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no VÅR REF. 06/1208-1 Ark. B-61 VÅR DATO Brev til likelydende parter - se adresseliste VILLA FRIDHEIM, GNR

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Slipemaskin fra Levende fabrikk Slektstrea, Genbanken (2013) INDUSTRIMUSEUM SKULPTURPARK KUNSTHALL

Slipemaskin fra Levende fabrikk Slektstrea, Genbanken (2013) INDUSTRIMUSEUM SKULPTURPARK KUNSTHALL Slipemaskin fra Levende fabrikk Slektstrea, Genbanken (2013) Mick Jagger, London 65 INDUSTRIMUSEUM SKULPTURPARK KUNSTHALL KISTEFOS-MUSEET INDUSTRIMUSEUM Et enestående kulturhistorisk monument over den

Detaljer

UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES!

UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES! UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES! MUSEUMSPROSJEKTET Den monumentale museumsbygningen skal fra og med 2014 framstå som Universitetet i Bergens fremste institusjonelle symbol og viktigste møteplass for kultur,

Detaljer

SKRIVERVEGEN A Skrivervegen 2, 4, 6, 8 Bebyggelse: Forretningsbygg Bygget: ukjent Tomtestørrelse: 1746 m2

SKRIVERVEGEN A Skrivervegen 2, 4, 6, 8 Bebyggelse: Forretningsbygg Bygget: ukjent Tomtestørrelse: 1746 m2 Beskrivelse av område Skrivervegen/Idrettsvegen/Vestbyvegen Nedenfor vises en oversikt over den nærmeste bebyggelsen i boligområdet som Skrivervegen 18 er en del av. Områdene øst for Skrivervegen, med

Detaljer

SANDNES, HANA: Tre frittliggende eneboliger med mulighet for fem soverom FRØYERBAKKEN

SANDNES, HANA: Tre frittliggende eneboliger med mulighet for fem soverom FRØYERBAKKEN FRØYERBAKKEN SANDNES, HANA: Tre frittliggende eneboliger med mulighet for fem soverom SANDNES SENTRUM TO- O BUSS-STASJON HANABANEN FRØYERBAKKEN SKIPPERATA 2 3 FRØYERBAKKEN 11 FRØYERBAKKEN 15 FRØYERBAKKEN

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. 3 meglere som jobber i team for deg Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling!

GARANTI BOLIGAVIS. 3 meglere som jobber i team for deg Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! GARANTI BOLIGAVIS Nr. 22 /2015 Bladet utgis av GARANTI Alta 3 meglere som jobber i team for deg Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! Apanes Brl Alta Nyhet ALTA/ Unik endeleilighet med i Apanes

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HØYESTERETTS HUS, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 208/266 AskeladdenID: 174926 Referanse til landsverneplan: Kompleks 3520 Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SVINØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 1029/Lindesnes Gnr/bnr: 131/1-13, 44/32 131/1-13 AskeladdenID: 175314 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Villa Dubrovnik 5 VILLA DUBROVNIK 5. Type overnatting: villa Sted: Dubrovnik - KROATIA Antall rom: 3 Maks gjester: 6

Villa Dubrovnik 5 VILLA DUBROVNIK 5. Type overnatting: villa Sted: Dubrovnik - KROATIA Antall rom: 3 Maks gjester: 6 Villa Dubrovnik 5 VILLA DUBROVNIK 5 Type overnatting: villa Sted: Dubrovnik - KROATIA Antall rom: 3 Maks gjester: 6 1 / 5 Bad: 3 Pool: Nei Sea avstand: 250 m Starter på: 7,000 {gallery}vfr/dubrovnik5{/gallery}

Detaljer

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten ble født den 11. mai 1824 på Vikna 1. Foreldrene var Adrian Jensen (slektsledd 140) og Marit Mikkelsdatter (141) på Ofstad. Elen Johanna ble født den

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Arkitektkontoret Vest

Arkitektkontoret Vest Enebolig Vikesdalslia Arkitektkontoret Vest Tekst: Runar Wisted-Thu Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: Hovedentreprenør: Murarbeider: Leverandør blokker: maxit as Byggeår:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SYDNESHAUGEN SKOLE Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/510 AskeladdenID: 175092 Referanse til landsverneplan: Kompleks 9900493 Omfang

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 AskeladdenID: 174929 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2565

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

I gangen har familien fdtt tak i gamle bilder fra huset som de har fdtt foliert pd veggen. Garderobelosninger og den smarte kontorkroken er levert

I gangen har familien fdtt tak i gamle bilder fra huset som de har fdtt foliert pd veggen. Garderobelosninger og den smarte kontorkroken er levert 106 I gangen har familien fdtt tak i gamle bilder fra huset som de har fdtt foliert pd veggen. Garderobelosninger og den smarte kontorkroken er levert fra Neptune Home. Fami!len Moen liar funnel: silt

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Klæbu bygdemuseum 40 år

Klæbu bygdemuseum 40 år Klæbu bygdemuseum 40 år «her har du museet ditt», sagt på en befaring en gang tidlig på 1970- tallet av Arild Huitfeldt til Ole Svaan. Ole Svaan tok initiativet til at en komite ble satt ned i november

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BORØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 914/Tvedestrand Gnr/bnr: 76/104 AskeladdenID: 175310 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer