NUMMER Mulighetenes havn [ side 4 ] Ungdomar med ny sjark [ side 8 ] Når krisa er der [ side 34 ] Tanker om Fiskerimessa [ side 45 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUMMER 4 2010. Mulighetenes havn [ side 4 ] Ungdomar med ny sjark [ side 8 ] Når krisa er der [ side 34 ] Tanker om Fiskerimessa [ side 45 ]"

Transkript

1 NUMMER Mulighetenes havn [ side 4 ] Ungdomar med ny sjark [ side 8 ] Når krisa er der [ side 34 ] Tanker om Fiskerimessa [ side 45 ]

2

3 NSL [ LEDER ] Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Ny redaktør Norsk Sjømat har fra og med dette nummeret byttet redaktør. Håvard Jørgensen, som har ledet bladet i 2 år, ønsket det slik og jeg vil takke for tilliten som ble vist da jeg ble forespurt om jeg ville ta over ansvaret. I Håvard sin tid som redaktør har Norsk Sjømat hatt en klar framgang i kvalitet. Både bladets innhold og profil er forbedret. Æren for dette skal Håvard og de øvrige ansatte i NSL ha. Våre lesere vil ikke oppleve at bladet vil endre seg mye nå når jeg har overtatt ansvaret. Noen endringer vil det nok bli, men slik vi i redaksjonen ser det, vil dette i første omgang dreie seg om oppsett og utseende av bladet. Vi i NSL lover leserne at de også i framtiden skal få et fagblad som har et innhold som gjør bladet verdt å lese. Det skal finnes stoff i bladet som skal speile et tverrsnitt av den norske fiskerinæring. Videre synes vi det er vår plikt å drive opplysningsarbeid, og vi er vårt ansvar bevisst i å gjøre vår næring kjent og attraktiv utover våre egne rekker. Det lover vi. Norsk Sjømat er det eneste fagblad som utgis av en bransjeorganisasjon innen fiskeri- og havbruksnæringen i Norge. Det skal du vite når du leser bladet, og vi ser gjerne at du som ikke har abonnement vurderer et slikt. Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Håvard Y. Jørgensen Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. [ innhold ] Putring frå fiskegryta 10 Vossolauget unikt og banebrytende 12 Farlig kombinasjon av vaksine og bakterie 14 Fargeegenskaper i kaldrøkt laksefilet produsert pre-rigor 18 Endå kaldare hos Kakki 20 Sertifisering for sjømatnæringen 22 NSL og FIAS med stand på NorFishing 2010 D Advokatens hjørne: Ansvar ved transport av levende fisk 29 Forbrukerpreferanser i et bokstavelig talt, nytt lys! 30 Bindevevet påvirker kvalitet 38 FHFs Fagsamling for Innlandsmarkedet 40 Gjør livet surt for døde og levende 46 Skader bilen atmosfæren? 48 Mathjørnet 51 Plasthaller fra Rubb AS 54 Studietur til Kina 56 FIAS-NYTT 57 SJØMATNYTT 58 norsk sjømat

4 4 norsk sjømat Hamburg mulighetens havn

5 [ ] Tekst: Jurgen Meinert. foto: Fischmarkt Hamburg GmbH For nordmenn flest er Hamburg et kjent navn. Drar man med bil eller tog til Sentral-Europa må man innom Hamburg. Sjømenn i gamle dager var innom Hamburg både titt og ofte og et stort antall nordmenn har bosatt seg i området. En av de mer kjente er den folkekjære forfatteren Ingvar Ambjørnsen. Norske eksportører av fiskeprodukter vil sannsynlig finne sine produkter representert i Hamburg. Med 4 millioner innbyggere i denne regionen, har dette området den største kjøpekraften pr. capita i hele Europa. Ikke rart at det finnes både danske, franske, russiske og mange andre utenlandske fiskeribedrifter her. Norske bedrifter holder seg beskjedent i bakgrunnen. Selvfølgelig finnes det norske institusjoner i Hamburg. Konsulatet er representert, Eksportutvalget for Fisk (EFF) har Tysklandskontor i Hamburg og Den Norske Sjømannskirken tar vare på sjelslivet til reisende nordmenn. Men kanskje er det betimelig, også for norske fiskeprodusenter å se på muligheter for å eksponere seg mer i denne regionen? Hamburg vokser fra havnen Berlinmurens fall og åpningen av grensene østover, gjorde at Hamburg og regionene rundt fikk tilbake sine gamle landområder øst før Elben helt ned til Berlin. Havnen i Hamburg, har i over 800 år vært byens nerve og kraftsenter. Ny kraft og vitalitet preger nå området. Havnen er blitt Europas største utviklingsprosjekt: nye arbeidsplasser skal skapes, og mennesker skal finne seg nye hjem i området. Hamburgs regjering investerer 12 mrd. kroner for å stimulere til ny virksomhet, bl.a. ved å tilby rimelige byggetomter. Virksomheter som er interesserte i å etablere seg i havneområdet, kan få kjøpt byggetomter fra 136 kroner pr. m 2. Til sammenligning ligger gjennomsnittsprisen i Hamburg ellers, på ca 5200 kroner pr. m 2. Levende bydel Det er krav til alle som etablerer seg i Hamburgs havneområde, at bygninger og områder skal være offentlig tilgjengelige. Bydelen skal være levende, folk skal bevege seg fritt rundt og bygninger skal ikke stenge ute befolkningen. En av de største matvareprodusentene, Unilever, var en av de første som la sitt tysklandskontor ute på elvekanten. Besøkende som spaserer gjennom huset, kan se gjennom glasveggene, kokkene som tester ut varene i sitt kjøkken, og i et eget utsalg kan kundene kjøpe Unilevers produkter. Greenpeace har også etablert sitt Europakontor her langs die Elbe. Ikke bare for de store Hamburg er ikke bare innovativ og nytenkende når det gjelder nyetableringer av store selskaper. Også tradisjonelle institusjoner som fiskerihavnen, er viktig for videre utvikling. Det er derfor bestemt at deler av Hamburgs havneområde, skal forbeholdes fiskeri- og næringsutvikling. Fiskemarkedet på Hamburg Altona, er en av de største kommersielle fiskesentrene i Tyskland. Opprinnelig var det 2 fiskemarked, et for byen Hamburg og et for bydelen Altona (oppr. dansk). Med industrialiseringen i fiskeriet, med havgående dampskip og regelmessige leveringer av fisk fra utlandet, var det bare et spørsmål om tid før en sammenslåing. Anledningen var dannelsen av Tysklands første offentlige fiskeauksjon. Her skulle man effektivisere handelen med fersk fisk, og ikke minst friste utenlandske båter og eksportører med et åpent og transparent marked. Fiskeauksjonen i gammel forstand, er for lengst blitt historie, selv om muligheten fortsatt finnes for dem som ønsker det. Senatet tok grep Etter krigen dannet Hamburgs delstatsregjering (senat) et eget selskap, Fischmarkt Hamburg-Altona GmbH (FMH), for at byen også i fremtiden skulle forbli Tysklands sentrum, for omsetning av fiskeprodukter. Og satsingen lyktes. Fiskehavnen i Hamburg er blitt et sentrum for Tysklands ferskfiskhandel. Årlig omsettes det nå ca tonn med ferskfisk. 57 bedrifter med til sammen 750 ansatte, forsyner det lokale og internasjonale markedet med fisk og fiskeprodukter for rundt 2.25 milliarder kroner årlig. Selv om mange av aktørene selger over hele Tyskland og Europa, er det viktig å ta med seg at Hamburg er en viktig region med innbyggere, som konsumerer betydelig mer fiskeprodukter sammenlignet med andre regioner i Tyskland. Fiskerihavnens karakter og funksjon, er preget av et kommersielt og logistisk nettverk av lokale bedrifter med regionale, nasjonale og internasjonale kunder. Dette nettverket skal skape optimale forhold for innkjøp og salg, så vel som en mulighet for å oppdage nye trender og vaner, noe som igjen stimulerer til nyetablering. Norsk beskjedenhet? Som kommunal utleier av m 2 kontor og produksjonslokaler i Hamburg, norsk sjømat

6 har FMH som oppgave å videreutvikle næringsgrener på fisk, og tilrettelegge en infrastruktur som effektiviserer all handel med fiskeprodukter. De aller fleste av fiskeribedriftene i Hamburg, leier sine lokaler av FMH, og er lokalisert i 3 store markedshaller sentralt i havna. Her finnes det selvfølgelig mengder av fersk fisk og laks i alle varianter fra Norge og Nordeuropa. Eksotiske fiskeslag fra Middelhavet og resten av verden, er selvfølgelig også representert. Det omsettes også mer og mer ferdigprodukter som sildesalater, sushi, handpillede reker, fiskefilet i porsjonspakker og fastfood basert på fisk. Som forbruker er det en opplevelse å vandre gjennom hallene og oppleve produktmangfoldet. Blant bedriftene er det flere utenlandske som har etablert seg. Norske foretak har ennå ikke sett nytten av en slik strategi. Det er egentlig rart, tatt i betraktning av at Norge er en av de største eksportører av fisk, har konsulat i Hamburg og at Eksportutvalget for Fisk har eget kontor og fagkompetanse i Hamburg. FMH stiller ikke bare med lokaliteter for fiskehandelen. Gjennom etableringen av et eget fryselager, er det mulig å lagre og distribuere mindre kvanta til forbrukerne. For utenlandske kunder kan varene lagres i åpne tollager og tas ut etter behov. Også norske foretak har dermed en unik mulighet til å nå kundene med sine produkter uten særlige investeringer i etablering eller personell. Eventuell videreforedling, kan man også få gjort sentralt i Hamburg. Fiskeprodukter kan tines, skjæres, kalibreres, pakkes og merkes etter kundens ønske. Alt i henhold til europeiske regler og lover, sertifisert i henhold til IFS og MSC. Slike aktiviteter kan representere en betydelig økning i verdi, for mange norske fiskeriorienterte foretak. Muligheten ligger absolutt til stede for å etablere seg med sine produkter i hjertet av Europa, alt etter hvilket ambisjonsnivå man legger opp til. Har man en produktidé, så er det muligheter i Hamburg. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) hjelper gjerne til med etablering av kontakter, for interesserte bedrifter eller personer. Hamburg Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (oppr. Hammaburg; hamma: eg. elvebukt, senere landet ved elven ), by og delstat i Tyskland, grenser mot Schleswig-Holstein i nord og Niedersachsen i sør; 755 km 2 med innb. (2007). Danner sammen med forstedene i Schleswig-Holstein og Niedersachsen en større byregion. Hamburg er Tysklands nest største by og landets viktigste havneby. Den ligger ved Elbens nedre løp, 110 km fra Nordsjøen, Historie Hamburg oppstod i begynnelsen av 800-tallet, som en militær utpost i Karl den stores rike. Byen ble tidlig et viktig religiøst sentrum for Norden, i 831 bispesete, erkebispesete. Næringsveiene var fiskeri og kvegavl, men først og fremst handel. I 1189 ble Neustadt anlagt, og fikk handelsprivilegier stod byen under Danmark, som gjorde krav på Hamburg like til Hamburg ble en førende hanseby, og da Hansaen gikk i oppløsning, utvidet Hamburg sin egen handel. Trettiårskrigen minsket handelen, men den vokste sterkt under sjuårskrigen og især under den nordamerikanske frihetskrigen. Napoleonstiden gav byen en kraftig knekk. I under Frankrikes styre led byen store tap, og også under krigen mot Storbritannia. Innbyggertallet sank til det halve, og først i 1832 nådde omsetningen sin tidligere høyde. Byen gikk i 1815 som fririksstad, inn i Det tyske forbund, i 1866 i Det nordtyske forbund og i 1871 i Det tyske riket. Men Hamburg stod utenfor det tyske tollforbund, helt til I 1921 fikk byen et demokratisk styre. Da nazistene kom til makten 1933, ble bystyret oppløst og en riksstattholder innsatt. Etter krigen, fikk byen sin status som fristad tilbake, og ble i 1949 delstat i den tyske forbundsrepublikken. Hamburg styres av et senat, som velges av bystyret (Bürgerschaft), med 120 medlemmer. Senatet velger i sin midte en president (førsteborgermester). Næringsliv Før jernbanenes tidsalder, som gav byen økt betydning som havneby for et oppland sørover til Böhmen og østover til det vestlige Polen, var havneområdet begrenset til Alsters munning i Elben og til Elbens nordbredd. Hamburg hører til Tysklands viktigste industribyer. En betydelig del av industrien er enten direkte eller indirekte tilknyttet havnen. Havneområdene for sjøgående skip, har m dyp og begrenses oppad av Elbe-broene. Havnen dekker et areal på 74 km 2, derav 16 km 2 frihavn, og kailengden er ca. 40 km. Det finnes en rekke spesialhavner, bl.a. oljehavn og containerterminalen Waltershof, den største på kontinentet. Hamburg var før den andre verdenskrigen, verdens tredje største havneby, men er siden forbigått av flere. Total godsmengde var i 2003 på 106,3 mill. tonn. Petroleum, kaffe, te, tobakk og frukt, er de viktigste importvarer. Utførselen fra havnen, er først og fremst ferdigvarer maskiner, kjøretøyer, raffinerte petroleumsprodukter, elektrisk utstyr m.m arbeidsplasser er forbindelse med havnen. 6 norsk sjømat

7 Stand nr. D-337 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Lakesprøyter slitedeler Hullskiver Kniver Sagblader Kontakt oss: CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX norsk sjømat

8 Thomas (t.v.) og Johannes om bord i nye «Elias». 8 norsk sjømat

9 [ ] Tekst og foto: Kjetil Vasby Bruarøy To ungdomar med tak i Thomas Arentzen (22) og Johannes Røttingen (25) er to av få unge sjarkfiskarar. I desember i fjor kom Johannes og Thomas heim til Os og Søre Øyane med ny sjark, ein 13 meter lang båt bygd av Promek, kjøpt i Kristiansund. Ny ville den ha kosta 12 millionar kroner, utan utstyr. Dei to unge fiskarane fekk «Fosnabuen» for fire millionar kroner, og ein del utstyr med på kjøpet - Dei tok min førre sjark «Øyfisk» i innbyte. Millionen i mellom betalte Thomas, så no eig han 25 prosent av aksjane i Røttingen Havfiske AS, seier hovudaksjonær Johannes Røttingen. Frå 12 til 30 tonn Thomas har fiska med faren Arne sin sjark fram til no. Johannes har fiska med pappa Elling frå han var ung. 17 år gamal kjøpte han sin første sjark, 8 meter lang, så auka han til 9 meter, 10,65, 12,12 og no 12,99 meter. - Den største forskjellen er kapasiteten, med denne båten kan vi ha 30 tonn fisk med oss, mot 12 tonn i den førre. Maskina er også om lag dobbelt så stor, 316 hk mot 160 i den førre, fortel Johannes. Med stor messe kominert med bysse og to lugarar har dei to fiskarane det dessutan betre mellom øktene. - Når det gjeld buforhold kan du gonga det med hundre. Det skal bli fantastisk å få kvar sin lugar dei ofte få timane vi har til å sova. Nyebåten har også lossepumpe, så no kjem det til å gå fortare å levera fangsten. Elias: Bestefar, båt og son Alle båtane Johannes har hatt til no har blitt kalla «Elias», bortsett frå den førre båten, «Øyfisk». - Eg fekk mykje kjeft då eg endra namn, frå andre fiskarar som sa dei ikkje kjente meg igjen. Så denne skal definitivt heita «Elias». Båten blir som dei første oppkalla etter bestefaren til Johannes. I desember blei Johannes far til ein gut. Namnet er allereie bestemt. To av få I Os kommune er det færre enn 10 sjarkfiskarar. I Hordaland er det færre enn 10 sjarkfiskarar under 30 år. - Eg bestemte meg då eg var seks år gamal, kva eg ville bli, og rakk nesten å bli ferdig med ungdomsskulen før eg byrja å fiska for fullt, seier Johannes. Thomas gjorde det same - Kva er det de liker best med yrket? - Det er spennande, med konkurranse båtane imellom om kven som fiskar best, og veldig ulike dagar. På større båtar er det nok meir samleband. Sjarkfiskarar får også nokre timar meir i friluft enn dei fleste andre. - Å ligga og dorga mellom plattformene, på blank sjø medan sola står opp, det er noko for seg. Det er få unge som vel dette yrket, oppover kysten også, det er berre gamlingar vi møter. Vi driv i eit utdøande yrke. Det er rart, og litt synd, synes Røttingen timar på eitt år Johannes var for ung til å få makrellkvote då desse blei innført og delt ut. Fiskarar, mange av dei for småfiskarar å rekna, blei tildelt kvotar større enn dei hadde bruk for. Desse blei fort verdt mykje pengar. - Eg trur eg var blant dei første i Noreg som kjøpte makrellkvote, og dette er framleis den einaste kvoten vi har i selskapet. Resten blir fiska på open kvote. Skulle vi kjøpt så mykje kvote som vi er interesserte i, måtte vi nok punga ut nye 4 millionar kroner. Utanom makrell fiskar Thomas og Johannes torsk, sild, sei, hyse og breiflabb, med snurpenot, garn og krok (dorg, ikkje line). Utfordringa er ikkje å få nok fisk, men å få levera fisken. - Det er ein del mottak som slit med likviditeten. Dei kjøper torsk og heng den på hjell, så får dei gjerne ikkje lånt pengar til å kjøpa meir, sjølv om det å selja den ikkje er vanskeleg. Målet til dei to unge fiskarane er å tena nok pengar til å kjøpa fleire kvotar. - Med fleire kvotar kan vi driva meir effektivt, hala opp meir og av og til få litt fri. Slik det er no, blir det jobb nesten kvar dag, den førre båten hadde gått 3000 timar på eitt år då eg leverte den frå meg, seier Johannes. Allereie samme kveld dei kom heim var Thomas og Johannes og håva opp 8 tonn med sild i den nye båten. Dette blei levert på Sotra klokka 7 morgonen etter. Frå starten i januar i år, har dei to gått samanhengande i fiske fram til no. norsk sjømat

10 Putring frå fiskegryta Det er snart ferietid, og det summar så mangt i fiskeskolten når sola blenkjer i bakkane, og ein lyt lette litt på fiskeskinnet på veg til bussen. Sola vermer, sjølv om ettervintervåren heldt stand som best den kunne. Dette skal sjølvsagt ikkje handle om veret, men om sjømatverdi som er så mangslungen og fri. Fri og fri, det er kanskje ikkje rette ordet ein får på tunga, når ein les om minsteprisar og brot i forhandlingane. Slikt er ikkje til å forstå seg på for ein utanforståande. Men sjømaten på bordet er fri eller rettare sagt, den kunne ha vore fri. I staden møter den mange hindringar på vegen fram til fiskegryta di. Her kjem litt putring om slike samanhengar. Prisen på maten er så dyr står det stadig vekk i avisa, til og med på førstesida av Adresseavisa i vår. Då undrar eg på kvifor den same avisa aldri stiller spørsmål om kvifor det er så dyrt å bu her i landet, eller kvifor potetchipsen og smågodtet kostar så mykje? Alt heng saman med alt, som ho Gro sa. Prisane heng saman med løna vi tener, og maten har relativt sett aldri vore billegare enn den er nett no, ifølge Helsedirektoratet si årlege kosthaldsundersøking som nyleg ble lagt fram. Tendensen har over mange år vore fallande pengebruk på alle slags matvarer. Me byter møblar og innreiing år om anna, og brukar mykje pengar på sukkerhaldige drikker, brus, chips, alkohol og smågodt utan å blunke. Ingen aviser skriv om dette, som tilsynelatande er heilt rettvist. Men samstundes sytar og klagar folk flest i Noreg og avisene over at maten er så forferdeleg dyr? Det er ikkje til å forstå med logisk putring i fiskegryta. Ein kjenning av meg spurte her om dagen kvifor fisken kostar nesten like mykje som kjøtet i ferskvaredisken? Den ville fisken er jo ikkje fôra opp og stelt på båsen slik som oksen og kua er i fleire år før slakting, men teken direkte opp frå havet fisk ferdigfødd? Då lyt den jo vere billegare i disken, enn kjøtet, tykte han. Vel, sa eg, rett nok er villfisken henta fisk ferdig opp frå havet, men havet er stort og Noreg eit langstrakt land. Det kostar mykje for båt, fangstreiskap, arbeidsinnsats og drivstoff å hente den opp frå havet, og det kostar pengar å sløye og filetere fisken og deretter å pakke den på is i kassar og transportere den langsetter lande- eller sjøvegen, til dømes frå Finnmark til Oslos bygater, både vinters og sumars tid. Fisken veks opp og lever livet i kaldt vatn. Derfor treng den i større grad enn kjøtprodukta, å ligge ekstra kaldt og stabilt på 0 C under transporten frå havet og fram til fiskedisken, for å vere like frisk og fin når me skal ete den. Kjøtet derimot, kjem frå eit varmblodig dyr, der ei nedkjøling til vanleg kjøleskapstemperatur, er tilstrekkeleg for å halde produktet friskt i svært lang tid. Det fører til mindre svinn i kjøt- enn i fisketransporten. I tillegg veit vi at over halvparten av den runde fiskevekta vert forkasta som menneskeføde. Fiskerestane (hovudet, skinnet, finnar og beingrinda) vert omskapt til dyrefôr eller dumpa tilbake i kretsløypa til havet. Den reine fileten som vi til slutt kan handle i butikken og som vert til gode sjømatrettar heime hjå oss, lyt av den grunn koste meir enn egg og flesk. Det er mange som lyt livnære seg på prisen; fiskaren, foredlings- 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen anlegget, grossisten og til sist butikken der me handlar. Kvart ledd skal ha sin del av priskaka, og då lyt fisken faktisk koste meir enn den gjer i dag. Me ynskjer dessutan å ete fiskeslag som er berekraftige, kortreist og lovleg fanga. Då lyt me forbrukarar betale ekstra for å få denne tilleggsinformasjonen. Alt i alt vert derfor fiskeprisen høg, men det er framleis eit langt steg att før den når prisen på indrefilet frå okse. Fiskprisen konkurrerar og med prisen på fiskeslag tilbydt frå andre verdsdelar, kor lønene er mykje lågare enn i Noreg. Det kan vere billeg fisk, til dømes frose oppdretta Pangasiusfilet frå Vietnam. Slik konkurranse møter ikkje landbruksprodukta, som i stor grad er beskytta av tollbarrierar kring Noreg. Paradokset er at den sunne og ferske fisken vert for dyr, medan folk flest av helsegrunnar burde ete meir av den? Røynda fortel at gjennomsnitts Nordmannen kvart år et om lag dobbelt så mykje kjøt som fisk og skaldyr. Tendensen er eit aukande inntak av kjøt og fete ostar, og eit stabilt inntak av sjømat dei siste åra (men avtakande sjømat inntak blant barn og unge vaksne). Dette til trass for at kiloprisen på kjøtet og osten jamt over ligg mykje høgare enn prisen på fisken. Er det fordi folk flest ikkje veit korleis god sjømat verkeleg smakar, eller korleis dei kan lage flotte rettar av den? Eller er det fordi ingen fortel dei kor fantastiske eigenskapar sjømaten har? Kor lettvint, smakfull, billig, variert, fersk, lettfordøyeleg og ikkje minst, kor sunn den er i kvar einaste munnfull. Nam nam. Fekk ikkje du og lyst på sjømat no? I 2007 la regjeringa la fram ein Handlingsplan for eit sunnare kosthald i befolkninga. Her anbefaler dei auka inntak av både fisk og grønt, men gjer dei noko meir enn å gje oss ein handlingsplan? Jau, dei sett av årleg millionar av kroner over Statsbudsjettet til å profilere kjøt-, mjølke- og eggprodukt i Noreg. Folk flest vert forvirra av slik tvitunga tale. Når kjem pengane til å synleggjere sjømatens og det grønes fortrinn, når vert planorda om til handling? Vi drøymer om storstilt marknadsføring av fisk og grønt på TV i beste sendetid, noko som verkeleg monnar. Fisk og grønt passar særs fint saman og, på grillen, kort sagt, den sjøgrøne løysinga for livet. For at denne putringa ikkje skal gå over i fresing, rundar eg av marinebrott. Sjå det blåkveitegrøne kor det veks i havet mellom steinar og syng om sushi og lun lunch svusj i svusj ute på fjorden rullar ut kråketankar i solregn Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden HD film på rull. HD ark blokket. Strekkfilm for maskin og manuell. Fryseposer alle størrelser. Foringsekker i HD blokket blå/transparent. Interlive ark blå/transparent. HD ark for frysereoler blokket. Flowpack film med og uten trykk. Avd.: Drammen Tlf Fax Avd.: Bergen Tlf Fax Mob / Ab Rani Plast Oy FIN Terjärv Tel Fax norsk sjømat

12 Vossolauget unikt og banebrytende Foto: Tor Sverre Solberg Vossolauget ble stiftet i 2008 som en felles innsats for redning av den unike laksestammen i Vosso. Initiativet kom fra oppdrettsnæringen, men det har en felles visjon og innsats sammen med elveeierne, lokalsamfunnet, sponsorer og forvaltning. Det gjør det mulig å realisere visjonen om et unikt samarbeid, for å få den verdifulle Vossolaksen tilbake i elva. I en gammel sjøbod fra 1720 riktignok renovert finner vi styrelederen for Vossolauget, Cato Lyngøy, som til vanlig er teknologidirektør i Marine Harvest Norway. Han sitter bak pc n og taster, og det er fort gjort å telle antall fingre som er i bruk på tastaturet Hva er det som er spesielt med dette prosjektet Lyngøy? - Prosjektet er unikt på flere måter. Stikkordene er kompetansedeling, storskala villsmoltoppdrett i merder, unikt samarbeid og målrettet følgeforskning, oppsummerer han. - Den kompetansen og teknologien som har gjort Norge verdensledende innen industriell oppdrett av laksefisk, vender nå tilbake til der det hele startet. Næringen oppstod da elveeiernes kunnskap om reproduksjon og kultivering, ble kombinert med fiskernes bruk av laksenøter i fjord og kyststrøk. Dette er snart 50 år siden, og Vossolaksens gener er fremdeles godt representert i det norske oppdrettseventyret. Nå gjelder det å bringe den truede originalen tilbake til gammel styrke, fremholder Lyngøy. Lyngøy viser oss bilder og forteller ivrig. - Prosjektet bygger på flere års forskning rundt Vossolaksen. Dette for å forstå hvorfor den gikk til grunne, vurdere dagens trusselfaktorer og finne hvilke tiltak som gir størst effekt for å få laksen tilbake. Da bestanden av vill Vossolaks brøt sammen på slutten av 80-tallet, ble det opprettet en såkalt levende genbank i Eidfjord. Genbanken er et landbasert oppdrettsanlegg der forskjellige stammer av villaks blir oppbevart. Eggmaterialet som produseres i genbanken, er utgangspunktet for forskningen og kultiveringsarbeidet som har foregått i Vossovassdraget siden begynnelsen på 90-tallet. Men dette er ikke kultivering i tradisjonell forstand, er det vel? - Nei. Vossolauget er vårt bidrag i en større redningsaksjon som ledes av Fylkesmannen. Men vi legger ikke skjul på at vi tror på det vi holder på med, sier Lyngøy. Vossolauget oppskalerer og forsterker nå de 12 norsk sjømat

13 [ ] Tekst: kristin sæther tiltakene som i småskala har gitt størst tilbakevandring fra havet. I første rekke er det produksjon av fullverdig smolt i vassdraget som slepes ut og slippes i ytre kystfarvann. All smolten behandles med Slice før den slippes. Metoden har vist seg å gi riktig og tilstrekkelig pregning av smolten under produksjon og transport. Pregingen sørger for at Vossolaksen senere vha av lukt og andre sanser skal finne tilbake fra kysten, gjennom fjordene og frem til Vossovassdraget, sier Lyngøy. Prosjektet har en totalramme på 12 millioner og går i perioden Av disse kommer cirka 7 mill fra oppdrettere og deres leverandører. Men her er det mange som er med. BKK (kraftselskap på Vestlandet), Fylkeskommunen, lokale kommuner, DN (Direktoratet for naturforvaltning) og elveeiere legger penger i potten. I tillegg er Sparebanken Vest storsponsor. Til sist, men ikke minst, legges det ned en betydelig frivillig innsats gjennom lokal fiskeforening og ubetalt innsats fra flere hold. En skikkelig dugnad altså! Prosjektet ledes av et felles styre. Tor Solberg som er tilknyttet Uni Miljø (UiB), er prosjektleder. Prosjektet har også støttet utbyggingen av Voss Klekkeri med penger og utstyr. Her legges det nå inn et vel utvalgt Vosso-laks materiale hver sommer, som også gir yngel til merdanlegget i Evanger-vannet. Etter at denne er fôret frem gjennom vinteren, blir det meste smolt til neste vår og klar for sjøsetting. Øvrig fisk settes ut i vassdraget. I tillegg produseres det noe fullverdig smolt i klekkeriet også. Samlet har det vært satt ut i 2009, i 2010 og ventelig hvert år frem til Den Prosjekt1:Layout :13 Side 1 Første yngelkull i den nye hallen til startfôring. Geir Ove Henden daglig leder Voss Klekkeri (tv) og Cato Lyngøy, Marine Harvest og styreleder for Vossolauget (th). overordnete målsetningen er altså, å bringe bestanden tilbake til et nivå der den er i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting i Vossovassdraget. Med en livskraftig bestand, kan det igjen åpnes for fiske i vassdraget. Etter to driftsår med godt resultat, er styreleder Cato Lyngøy optimistisk: - Vi har en dyktig driftsleder i Geir-Ove Henden ved Voss klekkeri. To års vellykket drift har vist at villsmolt produsert i merder i vassdraget, holder høy kvalitet. Den har hele fine finner, veldig sterk smoltifisering og ikke minst, naturlig fluktrespons. Vossolauget omfatter også tiltak i utvandringsruten til villaksen. I sommer settes det ut 7 storruser ved ulike oppdrettsanlegg. Disse rusene fisker sei, evt rømt regnbueørret og sjøørret. Vi spør prosjektleder Tor Solberg hva som er formålet med storrusene: - Storrusenes viktigste formål er å sikre at oppdretterne raskt kan oppfatte evt rømminger, at det registreres antall lus på fisk utenfor anleggene, og at det under smoltutvandringen kan sjekkes om villfisken har villsmolt i magen. Oppdretterne gjør dette som en del av driftsrutinene og rapporterer dataene til Vossolauget, forteller Solberg. - Tror du at prosjektet kan resultere i at storlaksen vender tilbake til Vosso? - Det vil selvfølgelig tiden vise, det er mange forhold som truer villaksen, ikke minst næringsforholdene i havet. Men med en nøktern tilbakevandringsprosent på 1%, vil det likevel bety gytelaks tilbake i Vosso over en periode på fem år. Men vi får vente på resultatene, sier Solberg med et lurt smil om munnen. Foto: Øyvind Risnes, Ewos Din lokale emballasjeprodusent Garstad, 7900 Rørvik Telefon Mob E-post: akg@viplast.no norsk sjømat

14 14 norsk sjømat I smitteforsøket ble bakterien sprøytet inn i buken på en del av fiskene. Anne Kristin Jøranlid var sentral i å få utført smitteforsøket.

15 [ ] tekst: Mari Press, Veterinærinstituttet. Foto: Renate Johansen, Veterinærinstituttet. Farlig kombinasjon av vaksine og bakterie En variant av en vanlig jord- og vannbakterie har de siste to årene gitt sykdomsproblemer i flere settefiskanlegg. Smitteforsøk viser, at fisk rammet av bakterievarianten kombinert med rutinemessig vaksinering, kan gi stor dødelighet på lakseyngel. Prosjektleder Renate Johansen ved Veterinærinstituttet. Resultatene fra et småskala smitteforsøk viser at det kan dreie seg om en spesiell virulent stamme av bakterien. Flere settefiskanlegg har det siste året opplevd uvanlige store tap, pga. infeksjon med bakterien Pseudomonas fluorescens. Spesielt store tap er registrert 7-10 dager etter rutinemessig vaksinering, og tapene har også kommet etter at fisken er satt i sjø. Kjent bakterie Tidligere er P. fluorescens sett i forbindelse med finne- og haleråte, og noe økt dødelighet hos fisken ved dårlig vannkvalitet. Forbedringer i miljøet, som å bedre kvaliteten på vannet og å senke tettheten av fisk, har som regel løst problemet. Derfor har bakterien vært sett på som et sekundært problem forårsaket av miljø. Men det siste året har flere anlegg opplevd store tap som følge av P. fluorescens til tross for at næringen har sørget for gode miljøforhold. Bakterien mistenkes derfor å være et hovedproblem i disse settefiskanleggene. Store mengder bakterier (pil) i milt hos infisert fisk fra smitteforsøket. Endringer i fisk, miljø eller bakterie? Næring og forskere har derfor spurt seg om hva det kommer av at bakterien er blitt et problem, og hvorfor ikke miljøforbedringer hjelper. Vi har nå startet undersøkelser for å avklare om dette kommer av endringer i fisken, miljøet eller bakterien, forteller forsker og prosjektleder Renate Johansen ved Veterinærinstituttet. Tegn på endringer Når vi undersøker fisken, finner vi en bakteriell spredning i hele kroppen med store mengder bakterier i spesielt milten, og dødeligheten kan være betydelig. Samtidig ser vi ikke tegn på finne- og haleråte slik som tidligere, forteller hun. I stedet finner vi mer generelle sykdomstegn som utstående øyne, manglende matlyst og at fisken blir mørk. Dette kan sammenlignes med at bakterier, som vanligvis gir betennelse i sår i huden på mennesker, plutselig skulle begynne å gi feber og allmenne symptomer på menneske, legger hun til. Smitteforsøk i tre kar Vi har utført et småskala smitteforsøk på uvaksinert laks gr ved instituttets akvariefasiliteter, fortsetter hun. Fiskene ble delt opp i tre kar, 110 i hver gruppe. I første kar fikk 60 fisk (3 ulike doser), sprøytet inn et isolat av bakterien hentet fra et av anleggene med store problemer. Forsøket viste at dette bakterieisolatet gav høy dødelighet og at jo høyere dosen var jo høyere ble dødeligheten. Av de 50 øvrige fiskene i karet som bare svømte med den injiserte fisken (såkalte kohabitanter) viste ingen tegn til sykdom og det var ingen dødelighet. Men ved avliving av 9 fisker ble det påvist bakterier i nyrene på 3 fisk. I kar to gjentok vi forsøket, men da med typestammen av bakterien, dvs. stammen som er regnet som orginalen. I dette smitteforsøket ble bare én fisk smittet. I tredje kar kjørte vi en kontrollgruppe som bare fikk et stikk, og her ble ingen smittet. Resultatene fra dette smitteforsøket viser at isolatet fra problemanlegget, kan være fra en spesiell virulent stamme av bakterien, forklarer Johansen. Bakteriesmittet fisk stor dødelighet ved vaksinering Den overlevende fisken, dvs. 40 kohabitanter, ble overført til et nytt småskala forsøk. Halvparten ble vaksinert med standard vaksine, mens den andre halvparten bare ble stresset gjennom håndtering og bedøvelse. Resultatet viser at fisk som hadde vært utsatt for bakterien kombinert med vaksinen, gav en mye større dødelighet enn fisken som hadde vært utsatt for samme type smittepress og som bare fikk bedøvelse. Johansen poengterer at dette indikerer at fisk infisert med bakterien kombinert med vaksinen, kan være en dødelig kombinasjon. Hissig bakterie-isolat Forskerne gjorde en rekke undersøkelser for å se om dette kunne være en ny bakterieart. Biokjemisk testing og 16S sekvensering, konstaterte at bakterien oppfyller kravene til å være en P. fluorescens. Men ved dyrkning på blodskål, viser bakterien ulikt utseende i forhold til typestammen. Videre studier pågår for å avklare om det er en variant av P. fluorescens eller en ny bakterieart. Det er svært liten kunnskap om hvilke norsk sjømat

16 Fisk infisert med Pseudomonas fluorescens viser klassiske tegn til bakteriell sepsis, dvs spredning av bakterier i boldet og alle organer. Utenpå blir fisken mørk og får utstående øyne. Innvendig ser vi tegn til sirkulasjonsforstyrrelser. varianter som finnes av denne bakterien ute i naturen. Vanskelig å anslå nøyaktig tapstall Settefiskanleggene som har problemer med P. fluorescens, har også problemer med IPN (Infeksiøs Pankreas Nekrose), og dette gjør det vanskelig å anslå hvor store de reelle tapene er, pga. bakterien alene eller viruset alene. Man har påvist begge sykdommer i samme individ, og man kan diskutere om sykdommene er relatert til hverandre, ved at for eksempel bakterien svekker og stresser fisken, slik at den blir mer mottagelig for viruset. Arbeidet videre Ytterligere undersøkelser må til før vi kan si noe med sikkerhet, presiserer Renate Johansen. Vi ønsker bl.a. å infisere fisk med typestammen for å se om også denne stammen, kan utvikle seg og bli hissigere etter å ha passert gjennom fisken. Vi ønsker også å gjøre en kartlegging av problemet og dets betydning, og finne ut hvor denne varianten av bakterien kommer fra, og hva som er reservoaret for smitten. Målet er også å finne en metode for å skille høy- og lav-virulente stammer. Samtidig ønsker vi også på sikt, å bidra til å kunne utvikle en vaksine mot bakterien. Denne bakterien er kjent for å utvikle resistens raskt og bruk av antibiotika er derfor ikke anbefalt, avslutter Johansen. Prosjektet så langt, er finansiert av Marine Harvest AS og Veterinærinstituttet. Planen videre er å søke forskningsrådet om et brukerstyrt prosjekt sammen med Marine Harvest, Vaxxinova, Novartis og Patogen AS. Kontaktpersoner Veterinærinstituttet: Prosjektleder Renate Johansen Telefon: E-post: renate.johansen@vetinst.no Duncan Colquhoun, forsker, Seksjon for fiskehelse, Tlf: E-post.: duncan.colquhoun@vetinst.no Møt oss på stand D norsk sjømat

17

18 Fargeegenskaper i kaldrøkt laksefilet produsert pre-rigor Det har tidligere blitt vist at de ulike prosesstrinn (salting, røyking og lagring) i produksjonen av kaldrøykt laks, påvirker konsentrasjonen av astaxanthin og farge-egenskapene til laksefileter. Flere forsøk er nylig blitt gjennomført, hvor man har undersøkt effektene av de individuelle prosesstrinnene på kvalitetsegenskaper i tidligprosesserte (pre-rigor) og post-rigor prosesserte fileter. Filetenes rigorstatus ved saltetidspunktet og valg av saltemetode, hadde stor betydning for fordelingen av salt i den ferdigrøykte fileten. Injeksjonssalting førte til en jevn saltfordeling fra dag 1, mens tørrsalting førte til en saltholdig overflate, men lite salt innover i fileten. Dette fenomenet var mest fremtredende hos pre-rigor prosesserte fileter. Etter 14 dagers kjølelagring av tørrsaltede fileter, ble saltet jevnere fordelt innover i fileten. Gjennomsnittlig saltinnhold i de røykte produktene var for; pre-rigor tørrsaltet 1,4 %, pre-rigor injeksjon 2,4 %, post-rigor tørrsaltet 2,6 % og post-rigor injeksjon 2,6 %. Det ble observert et absolutt tap (redusert retensjon) av astaxanthin etter hvert av de ulike prosesstrinnene (Figur 1). Tapet ble også påvirket av rigorstatus ved saltetidspunktet og anvendt saltemetode. Etter 14 dagers kjølelagring var det gjennomsnittelige tapet av astaxanthin på; 19 % ved pre-rigor injeksjon, 27 % ved pre-rigor tørrsaltet, 23 % ved post-rigor injeksjon og på 20 % ved post-rigor tørrsaltet. Filetenes instrumentelt målte overflatefarge, ble påvirket av rigorstatus ved saltetidspunktet, anvendt saltemetode og de individuelle prosesstrinnene i produksjonen. Post-rigor fileter var generelt lysere (høyere L*), rødere (høyere a*) og hadde mindre innslag av gulfarge (lavere H*), sammenlignet med pre-rigor prosesserte fileter. Injeksjonssalting resulterte igjen til lysere og rødere fileter, enn tørrsalting. De ulike prosesstrinnene påvirket også filetfargen og bidro til at sluttproduktene fikk ulike fargeegenskaper. Figur 2 viser rødfargen i fileter fra ulike protokoller og ved ulike prosesstrinn i hver protokoll. Effektene av slaktestress og restblod i muskelen, ble undersøkt med hensyn på tapet av astaxanthin og harskning av kaldrøkt laks, produsert pre- eller post-rigor. Laksen som ble stresset hadde forhøyede verdier av laktat og kortisol i blodet, men det ble ikke funnet noen forskjeller i muskel-ph mellom gruppene. Vektutbyttet og lengdeendringene (grad av filetkrymping) av filetene under prosessering, ble påvirket av rigorstatus ved salte-tidspunkt, men ikke av hvorvidt fisken var stresset eller ustresset før slakting eller om den var bløgget eller ikke. Tapet av astaxanthin etter salting og røyking, ble ikke påvirket av hvorvidt fisken var stresset eller ikke før slakting, eller hvorvidt filetene var pre- eller post rigor før salting. Imidlertid ble tilbakeholdelsen av astaxanthin påvirket av hvorvidt fisken var bløgget eller ikke, der høyeste retensjon ble 18 norsk sjømat

19 [ ] TEKST OG figurer: SVEINUNG BIRKELAND (Nofima Norconserv), LEIF AKSE (Nofima Marin) OG JØRGEN LERFALL (HiST). foto: nsl observert i de ubløggede filetene (Figur 3). Bløgging hadde ingen signifikant effekt på filetfarge, mens lavt stressnivå før slakting ga signifikant lysere fileter, enn fileter fra fisk utsatt for høyere stressnivå før slakt. Harskningsgraden til laksefileten ble målt som total oksidasjon (anisidintall + 2 x peroksidverdi) etter to ukers kjølelagring. Selv om forskjellene ikke var signifikante, var det en tendens til at post-rigor produsert filet, hadde høyere totaloksidasjon enn pre-rigor produsert filet, og at filetene fra stresset og ubløgget fisk, fikk høyere verdier enn filetene av ustresset fisk (Figur 4). Det ble også gjennomført et forsøk der effektene av pakkemetode (vakuum og modifisert atmosfærepakking; MAP), lagringstemperatur (-0.5 og 4 C) og kjølelagringstid (34 og 52 dager) på kvalitetsegenskaper hos pre-rigor røykt laks, ble undersøkt. Beskrivende sensorisk vurdering av produktene, viste at det var små forskjeller mellom produktene når det gjelder intensiteten av rødfarge, røyklukt, røyksmak og saltsmak. For egenskapen jevnhet av fargen i snittflaten, skilte produkter pakket i MAP og lagret på -0.5 C seg klart ut, med mindre jevn farge enn de andre produktvariantene. Med hensyn til egenskapene harsk lukt og harsk smak, ble produktene pakket i MAP, uavhengig av lagringstemperaturen, vurdert å ha høyere harsklukt enn vakuumpakket produkt. Årsaken er sannsynligvis større O 2 diffusjon gjennom skål og overfilm i MAP variantene, enn gjennom vakuumposene. Det kan føre til raskere utvikling av harsksmak og -lukt i produktene. Pakking i MAP førte til at røykte produkter fikk totalt høyere lyshet, rødhet og gulhet sammenlignet med vakuumpakkede produkter. Økende lagringstid førte til høyere lyshet og redusert gulhet i produktfargen. Lagringstemperaturene påvirket produktfargen minimalt. Nivået av astaxanthin i produktene ble ikke signifikant påvirket av anvendt pakkemetode eller lagringstemperatur. Økende lagringstid førte til en gjennomsnittlig reduksjon på 9 % av innholdet av astaxanthin i produktene. Samtidig fant man relativt høye nivåer av astaxanthin i væskeslippet under lagring, som delvis forklarer den observerte reduksjonen i innholdet av astaxanthin. En videreføring av dette prosjektet startet i mars Her vil man undersøke hvordan slaktestress og restblod hos pre-rigor produsert røkt laks, påvirker harskningsutviklingen under lagring. Retensjon astaxanthin (% av opprinnelig) Instrumentell rødfarge (a*) Pre-rigor injeksjon Pre-rigor tørrsaltet Post-rigor injeksjon Post-rigor tørrsaltet Råstoff Etter salting Etter røyking Etter lagring 20 Pre-rigor injeksjon Pre-rigor tørrsaltet Post-rigor injeksjon Post-rigor tørrsaltet Råstoff Etter salting Etter røyking Etter lagring Figur 1. Tilbakeholdelse av astaxanthin i fileter fra ulike produksjonsprotokoller og individuelle prosesstrinn. Figur 2. Instrumentelt målt rødfarge (a*) på fileter fra ulike produksjonsprotokoller og ved ulike prosesstrinn i hver protokoll. Retensjon astaxanthin (% av opprinnelig) US-pre S-pre UB-pre US-post S-post UB-post Råstoff Etter salting Etter røyking Etter lagring TotOks (anisidin+2 x peroksid) Ustressapre Stressapre Ubløggapre Ustressapost Stressapost Ubløggapost Figur 3. Tilbakeholdelse av astaxanthin etter hvert trinn i de seks prosess-protokollene: ustresset pre-rigor (US-pre), stresset pre-rigot (S-pre), ubløgget pre-rigor (UB-pre), ustresset post-rigor (US-post), stresset post-rigor (S-post) og ubløgget post-rigor (UB-post). Figur 4. Totaloksidasjon i røkte laksefileter produsert etter de ulike produksjonsprotokollene, lagret vakuumpakket ved 2-4 C i 2 uker etter røyking. FHF-prosjektet Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laksefilet ble initiert og administrert av NSS/NSL i Nofima Norconserv AS og Nofima Marin AS har vært fagansvarlige FoU-institutt og Høgskolen i Sør Trøndelag (HiST) har vært prosjektdeltager. norsk sjømat

20 [ ] Tekst og foto: Kjetil Vasby Bruarøy Kakki med eit lass filetar på veg til Tyskland. - Mesteparten av det vi produserer går til USA, fortel Austevoll. Endå kaldare hos Kakki Trass i god vekst og glødande engasjement, for Inka AS og Karsten «Kakki» Austevoll, gjeld det å halda laksefiletane stabilt kalde. Me har berre hatt éin dag utan produksjon sidan jul. Vinteren, som tidlegare år har vore roleg, har no veldig stabil aktivitet, seier Kakki. Med overskot frå første kvartal, fleire tilsette og dobla frysekapasitet, har fiskeforedlingsselskapet hans, Inka AS, eit godt år i vente. 23 sortar Både lokala i Gjelevika på Røttingen og Kakki himself, har vore involvert i laks i fleire tiår. Men Inka AS er eit nyare firma, etablert som kvitfiskmottak i 2002, noko selskapet framleis har godkjenningar for å driva med. Men, så bar det over på foredling av laks og aure. Sidan sommaren 2008, har det gått for fullt med filetering og frysing. Fersk, sløgd fisk kjem inn med bil, kort tid seinare er den filetert og pakka, klar for henting. Me produserer til saman 23 forskjellige typar C, D og E-klassifiserte filetar. Produkta blir også henta med bil, og mesteparten går via Bergen vidare til USA med båt. Stødig kunde Selskapet produserer no berre for Seaborn AS, eit firma i vekst, i stor grad eigd av oppdrettarar frå Hordaland og Sogn og Fjordane. Tidlegare leverte me til fleire salsselskap, no har Seaborn blitt så store, at me må seia nei til alle andre. I fjor filterte Inka 2000 tonn, 1600 av dei for Seaborn. I år ønskjer den store kunden at Inka skal filetera 3000 tonn Det blir stort sett 8-10 tonn om dagen, eg reknar med at me klarer 2500 tonn i år. Ein fantastisk gjeng 2009 var første heile året med foredling, som einaste teneste hos Inka. Selskapet omsette for rett over 25 millionar kroner og hadde positivt driftsresultat. Me har budsjettert med ein omsetnad på 27 millionar kroner i år, noko det ser ut som om me fint kjem til å klara. Selskapet har auka med 3-4 tilsette til no i 2010, og er med det oppe i 25 tilsette og 23 årsverk. Det er ein fantastisk gjeng. Øyafolk, osingar og folk utanfrå kommunen, også utlendingar, med gode rutinar og fin fokus på produksjonen. Om sommaren har me lokal ungdom i sving, det er filetering gjennom heile sommaren. Best på frys Saman med engasjerte tilsette og moderne fileteringsutstyr, er frys ein viktig del av leveransen frå Inka. Filetar som ikkje blir henta med det same, blir lagra på frys. Lageret har plass til 170 tonn fisk, som til dagens pris ville vore verdt 17 millionar kroner. Nye investeringar på rundt kroner, sørgjer for dobla frysekapasitet. No held vi 30 minusgradar uansett, også gjennom sommaren, også om straumen skulle gå eller om eit aggregat sviktar. Me har backup i alle retningar, forsikrar Karsten Kakki Austevoll. No er det duka for ei travel tid og rundt 20 prosent vekst for det ganske nye foredlingsselskapet i Gjelevika. 20 norsk sjømat

21 Marinader, sauser, krydder Kryddertarm/ark Røkt tarm/ark eksklusiv distributør av revolusjonerende produkter Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf Fax Besøk oss på stand nr D Etikettmerking - Blekkmerking - Lasermerking - Metalldetektor - Røntgendetektor - Sjekkvekt / kontrollvekt Merking og varekontroll Robust design for krevende og våte miljøer Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger. Hovedkontor Jessheim: Industriveien Jessheim Oslo: Jerikoveien Oslo Trondheim: Ingvald Ystgaardsvei Trondheim Tromsø: Sykehusveien Tromsø Tlf Fax info.no@act-gruppen.com Møt oss på Nor-Fishing, standnr. B-101 norsk sjømat

22 22 norsk sjømat Foto: Bureau Veritas

23 [ ] tekst: Irene Watten, Bureau Veritas Certification Sertifisering for sjømatnæringen Uansett hvilken størrelse en bedrift måtte ha, møter den stadig økende krav fra markedene. I tillegg er det behov for å skape et konkurransemessig fortrinn innenfor denne rammen. Markedskrav om sertifisering, medfører at det må dokumenteres at produktene tilfredsstiller de spesielle krav som framkommer av den enkelte standard. Standarder Standardene lages av interessegrupper verden over. Det er i dag om lag standarder i bruk verden over. Følgende er de mest vanlige standardene innenfor fiskeri og havbruk: Globalgap: Standard som gjelder for hele produksjonskjeden til oppdrettsfisk med fokus på miljø, kvalitet, arbeidsmiljø og fiskevelferd. Organic: Standard som dokumenterer at fisken er oppdrettet uten bruk av syntetiske midler og med spesiell respekt for fiskevelferd. MSC: Miljøstandard som skal dokumentere et bærekraftig fiskeri. MSC (COC): Standard som dokumenterer at fiskeproduktet kommer fra et sertifisert bærekraftig fiskeri. Bureau Veritas godkjenning: En standard som dokumenterer ansvarlig fiskeri, spesielt utviklet for den enkelte oppdragsgiver sine behov. Fokus på ressurser, miljø og matvaresikkerhet. ISO 9001: Kvalitetsstandard, basert på kvalitetsledelsesprinsippene kundefokus, ledelse, involvering, prosesser, systemer, kontinuerlig forbedringer, faktabaserte beslutninger og leverandørkontakt. ISO 14001: Miljøstyringssystem som dokumenterer at bedriften har prosesser, aktiviteter og kompetanse, med fokus på å minimere ekstern miljøpåvirkning. ISO 22000: System som har fokus på kommunikasjon og ledelsens ansvar for å gi maksimal matvaretrygghet. BRC og IFS: Internasjonale matvarestandarder for å dokumentere at bedriften leverer trygg mat. Må dokumentere effektiv kontroll med interne prosesser og redusert sannsynlighet for feil. Revisjon på vegne av kunder: Revisjoner gjennomført for europeiske matvarekjeder. De har sine egne spesifikasjoner med sjekklister som skal revideres hos deres leverandører. Omfanget av disse revisjonene er som regel hele verdikjeden, helt fra oppdretter/ fisker og fram til ferdig vare ute i butikken. Sertifisering Selv om standardene er forskjellige, vil prosessene rundt sertifiseringene være nokså like. Selve sertifiseringen foregår ved at en revisor fra et sertifiseringsselskap foretar en gjennomgang av system, dokumentasjoner og registreringer av data. Det gjennomføres intervju av ledelse, ansvarshavende og medarbeidere. Det blir sett på oppfyllelsen av krav i forhold til standarden, og gjort en vurdering av nivået til bedriften. Til slutt blir det gjennomført en evaluering med rapport med styrker, forbedringer og evt. avvik. Når en bedrift har bestemt seg for å bli sertifisert for en standard, bør de først kartlegge status og se på det eksisterende systemet. De må se på bedriftens politikk, retningslinjer, prosesser og eksisterende systemoppbygging. Deretter må det fastsettes innsatsområder og optimal utnyttelse av ressurser, fram mot sertifiseringen. Til slutt før selve sertifiseringen, bør det foretas en gjennomgang av systemene med fokus på overholdelse av systemkravene i standarden. Avvikene lukkes gjennom korrigerende tiltak. Alle avvik skal være lukket før sertifikatet utstedes. Revisjon Fra 3 12 måneder etter sertifiseringen, må bedriften gjennomføre en intern gjennomgang av virksomheten. Denne må gjennomføres av godkjente interne revisorer og dokumenteres. Omlag 12 måneder etter sertifiseringen, skal det gjennomføres en ekstern revisjon (av sertifiseringsselskap) i bedriften, for å se om den fremdeles lever opp til kravene i standarden. Denne revisjonen er som regel ikke så omfangsrik, som selve sertifiseringen. Deretter er det igjen avvikslukking med korrigerende tiltak. Etter noen måneder igjen, må det gjennomføres en ny internrevisjon, og en ny vedlikeholdsrevisjon etter nye 12 måneder Etter 3 år skal det gjennomføres resertifisering. Dette er en større ekstern gjennomgang (sertifiseringsselskap), for å se om bedriften stadig lever opp til kravene, som har nesten like stort omfang som selve sertifiseringen av bedriften. norsk sjømat Foto: Bureau Veritas

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus

Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus Sveinung Birkeland, Nofima Mat Leif Akse; Nofima Marin 1 Agenda Bakgrunn og utfordringer med pre-rigor

Detaljer

Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Sveinung Birkeland 1), Leif Akse 2), Jørgen Lerfall 3) 1) Nofima Mat 2) Nofima Marin 3) Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Resultater, betraktninger og videre arbeid Filetforum, Gardermoen 20.10.2009 PhD-stipendiat Jørgen Lerfall UMB, Institutt

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.01.2014 1731/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 28.01.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri 2013 Akvakulturforvalting:

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter

Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter RAPPORT 5/2003 Utgitt mars 2003 Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter Torbjørn Tobiassen, Jan-Vidar Olsen og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for anvendt

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Pre-rigor produksjon av røkt laks Slaktestress og utbløding, effekt på pigment, farge og oksidasjon

Pre-rigor produksjon av røkt laks Slaktestress og utbløding, effekt på pigment, farge og oksidasjon Rapport 12/2010 Utgitt mars 2010 Pre-rigor produksjon av røkt laks Slaktestress og utbløding, effekt på pigment, farge og oksidasjon Leif Akse, Sveinung Birkeland, Karsten Heia, Torbjørn Tobiassen og Gustav

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Bergen Tekniske Fagskole avd. Voss Hordaland Fylkeskommune

Bergen Tekniske Fagskole avd. Voss Hordaland Fylkeskommune Hordaland Fagskulestyre v/styreleiar Roald Stenseide Voss den 13.desember 2013 Nedlegging av dagklassar ved Bergen Teknsiske fagskule avd. Voss innan fordjuping anlegg Me kunne lesa i saksdokumenta til

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Netcan Utvikling. Forretningsplan

Netcan Utvikling. Forretningsplan Netcan Utvikling Forretningsplan Netcan Utvikling 2 Innhald INNHALD... 2 SAMANDRAG... 3 PRODUKTKONSEPT... 4 PROBLEMBESKRIVELSE... 4 STATUS PÅ TEKNOLOGI... 4 PLANLAGT UTVIKLINGSLØP... 4 INNOVASJONSHØGDE

Detaljer

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg?

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitegedagene 2015 Harald Volden, TINE Rådgiving Mjølkeprodusentens utfordringer Økt krav til kompetanse og profesjonalisering TINE Rådgiving sin ambisjon

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Ein god marmelade, "sunt" påskegodteri og to deilige dessertar får du servert av meg i dag. Sjokolade er det klassiske påskesnopet,

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Jakta på kvalitet førstebehandling av fisk

Jakta på kvalitet førstebehandling av fisk Jakta på kvalitet førstebehandling av fisk Om grunnmuren er skeiv og fundamentert dårleg, blir huset aldri så bra som det kunne blitt. Slik er det med fisk også. Førstebehandlinga det som skjer frå fisken

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer