GRØNN BY HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRØNN BY HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM"

Transkript

1 Båtbussen Beffen i Bergen Water taxi i Rotterdam GRØNN BY HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM Zaha Hadid Architect Antwerpen Havnevesen Støyskjerming La Defense 1

2 Fra kommunedelplan til strategiplan for Stavanger sentrum. Vi takker for anledningen til å komme med innspill til planen. Vi er meget imponert over det omfattende arbeidet som er nedlagt i den foreløpige planen og særdeles tilfreds med den åpne og inkluderende prosessen Stavanger kommune har lagt til grunn under utarbeidelsen. Prosjektledelsens aktive involvering av ulike interessegruppe lover meget bra for det videre arbeidet. Prosjektet er, etter vår mening, den viktigste politiske utfordringen i årene framover. Det er avgjørende for Stavangers framtid at byen lykkes med gjennomføring av visjonen dersom Stavanger fortsatt skal være reelt lokaliseringsalternativ for større kontorbedrifter og handelskonsept. Sentrums kvaliteter er avgjørende for hele regionens attraktivitet og har stor samfunnsøkonomisk betydning. Utvikling av sentrum medfører vanskelig avveininger og valg som har omfattende konsekvenser. Disse utfordringene har planen beskrevet på en forbilledlig måte. Grønn By er en nettverksorganisasjon med fokus på bærekraftige utvikling av byer og tettsteder. Vi forsøker gjennom vår virksomhet til å bidra til forenkling av planarbeidet, større forutsigbarhet for utbyggere og bedre rolleforståelse og dialog mellom de ulike organisasjonene. Bare gjennom å bygge allianser og partnerskap mellom offentlige og private aktører kan man nå målene i planen. Grønn by forsøker å fremme tverrfaglig samarbeid, ta initiativ til Bottom up prosjekter og medvirke til at politiske vedtak implementeres. Med bakgrunn i vårt formål og våre aktiviteter knyttet til sentrumsplanen avgir vi vår høringsuttalelse. Vi viser til eksempler fra andre byer som vi håper kan være tilnytte i det videre arbeidet med en endelig plan. Stiftelsen Grønn By formål: Stiftelsens formål er å gjøre Stavangerregionen til landets fremste arena for problemstillinger knyttet til miljø og søke å være det foretrukne kompetansenettverk for helhetlig by- og områdeutvikling og formidle de beste miljøløsninger og anvendt miljøteknologi innen bygg og infrastruktur. Stiftelsen skal være brobygger mellom regionalt næringsliv og offentlige myndigheter, utdannings- og kompetansemiljø samt virkemiddelapparat. Stiftelsen skal bidra til kompetanseheving og faglig utvikling og arbeide i nær tilknytning til regionale, nasjonale og internasjonale kompetansesenter. Vi ønsker å styrke dialogen mellom eiendomsutviklere, utbyggere og myndigheter gjennom å arrangere fellsmøter / studieturer slik at myndigheter og næringsliv har felles kompetanse og referanseprosjekt. Stiftelsen skal gi uttalelser til høringer for reguleringsplaner og områdeplanlegging i regionen. 2

3 Grønn bys aktiviteter knyttet til arbeidet med Sentrumsplanen. - Styreseminar - presentasjon v/ Kristin Gustavsen - Grønn frokost 25.november 2013 Stavanger sentrum blått, grønt og levende! Slipp tankene fri det er lov! Samarbeid med Stavanger kommune, Stavanger Aftenblad, Stavanger Arkitektforening og STAS. Sted: Stavanger Aftenblads kantine. - Grønn aftens 9.april BYGGER VI DEN FREMTIDEN VI ØNSKER? Samarbeid med Stavanger arkitektforening og Norske landskapsarkitekters forening i Rogaland. Sted: Tou Scene. - Konferanse 13. november 2014 Sammen for en levende by - Nye prinsipper for byutvikling byfornying, byforedling og byreparasjon. Samarbeid med Stavanger kommune, Smedvig Eiendom og Rambøll. Sted: Maijazz sine lokaler Spor 5. - Studieturer til Stockholm, Hamburg Hafencity, Paris, Antwerpen og Rotterdam. Strategiplan for Sentrum i stedet for kommunedelplan for sentrum. Fremtidens byutvikling vil kreve at vi tenker nytt når det gjelder plangrep og samarbeid. Det offentliges rolle som myndighetsutøver og tjenesteyter og det private næringslivet som utbygger, har et felles ansvar for å skape verdier og livsgrunnlag for alle. Dette må speiles i hvordan vi forholder oss til hverandre for å nå felles mål. Etter å ha gått gjennom kommunedelplan for sentrum, ser vi at det ligger et potensiale for en strategi for sentrumsutvikling i Stavanger. En strategi vil for planområdet handle om å finne nødvendige styringsverktøy for å stimulere det private og det offentlige til å gå i samme retning for en levende by. Vi mener derfor at det er de strategiske virkemidlene som må tillegges størst vekt. Vi er usikre på om det tradisjonelle plankartet med formål og bestemmelser er hensiktsmessig verktøy i så måte. I vårt arbeid med Sentrumsplanen, har vi derfor sett bort fra selve planbegrepet og i stedet lagt vekt på strategier for utvikling av Sentrum. Strategiplanen bør med en slik innfallsvinkel - også inneholde et designprogram for å ivareta identiteten til de ulike områdene. Planen skal ha lang levetid for et stort geografisk område og bør derfor inneholde størst mulig grad av fleksibilitet, striperegulering, for å fange opp nye behov i fremtiden. Det er viktig å unngå for høyt detaljeringsnivå med strenge begrensninger på gjennomføring. I vår uttalelse viser vi også til byer vi kan sammenlignes med som har lykkes med byfornying, byreparasjon, infill" og byforedling. Innbyggerne tiltrekkes av byområder der det legges til rette for sosialt fellesskap i gater, parker, butikker, kultur, lekeplasser og kaféer. På konferansen 13. november Sammen for en levende by - Nye prinsipper for byutvikling byfornying, byforedling og byreparasjon. framholdt sivilarkitekt Bjørnar Johnsen, Infill, følgende: 3

4 Byboing er i utgangspunktet et naturlig og riktig levesett som medfører gode levevilkår, lav arealbelastning per innbygger og flere til å dele på fellesgoder som kollektivtransport eller barnehager. Bygger man tett bygger man samtidig miljøeffektivt og bidrar til bedre ressursutnyttelse. Både transformasjon og gentrifisering kan bidra til at bygningsmasse, som i utgangspunktet er «feil» fordi det ikke lenger brukes til sitt opprinnelige for mål, kan komme til heder og verdighet. Ofte er det bedre å gjøre noe kreativt ut av det man har enn å rive for å begynne på nytt. Vi trenger en politikk for utvikling av den bebygde byen! Vi må i planen etablere gode svar på følgende spørsmål, planen peker på attraksjon, trivsel og trygghet: - Hva skal til for at vi vil flytte til Stavanger sentrum når vi er 20 år, 30 år, er en barnefamilie, er 50+ år? Hva etterspørres? - Føles det trygt å bo midt i sentrum i dag? - Hvordan kan vi tilrettelegge for at barnefamilier vil bo i sentrum? - Hvordan settes grenser for «støy»? - Hva skal til for at vi på kveldstid tar med barna til sentrum? - Hvilken utvikling ønsker vi? - Hvordan vil fremtidens innbyggere ønske å bo? Sitat fra Erling Dokk Holm s forelesning om Livet mellom husene på Grønn frokost hos Stavanger Sør 2012: - «Byen vokser fordi den vokser - (1 + 1= 5)» - «Veksten skaper spesialisering» - «Kritisk masse vesentlig» - «Bra byer er byer med mange funksjoner» - «Gode strøk er strøk full av variasjon og menneskelige kontaktpunkter» - «Stadig flere eldre skal bo i sentrum. Det skaper liv!» Planavgrensning planen utvides nordover, havnelandskapet og området Strømsteinen og Svankevigå. Vi foreslår å utvide planens definisjon av sentrum til også å inkludere havnebassenget, de nære byøyene, nordover til og med Byfjordparken, og i øst inkludert Strømsteinen og Svankevigå. For å oppnå økt bruk av sentrum, trenger vi en strategi for utvikling både av eksisterende områder samt urbanisering av forbindelseslinjene mellom sentrum og de nærmeste bo- og næringsområdene. Disse strekningene preges i dag av kjedelige gåruter. Gangavstanden er ikke stor, men den mentale opplevelsen av avstand er det. Flere strekninger er preget av forfall og er lite attraktive. Det føles utrygt å ferdes her etter mørkets frembrudd. 4

5 Sjøfartsbyen - Havnebyen utvide grensene for planen til å omfatte havneområdene og de nære byøyene. Utvidelse mot øst Stavanger har et unikt havnebasseng med øyer som hver for seg har kvaliteter som kan bidra til en vesentlig rikere byopplevelse. I dette havnebassenget har Stavangers næringshistorie vokst fram og vi ser fortsatt mange spor etter sjøfartsbyen, sild- og hermetikkindustri, skipsbygging og oljeindustri. Denne historien og potensialet for å tilføre bysentrum enda flere opplevelser og kvaliteter, vil være avgjørende for at Stavanger skal være attraktiv for innbyggere og turister i fremtiden. I så måte mener vi at byutviklingsstrategien som kommunedelplanen legger til rette for også bør omfatte området fra Holmen og Oljemuseet til og med Natvigs Minde, Sølyst og Engøyholmen. Dette vil også være i tråd med Kommunedelplan for kulturminner der den omtaler «kulturhistorisk havnelandskap» som et bidrag i en fremtidig byutviklingsstrategi for Stavanger. Aktiviteten som utspiller seg på Engøyholmen og Natvigs Minde i regi av Kystkultursenteret og Sjøfartsmuseet, er svært attraktive kulturopplevelser i en by med så sterke røtter til nettopp kystkulturen. Dette bør gjøres tilgjengelig. Utvidelse mot nord På Kalhammeren ble i sin tid Stavanger Sjøfartsskole bygget. I dag ligger Stavanger Offshore Tekniske Fagskole (SOTS) og Rogaland Kurs og Kompetansesenter (RKK) her. I seilskutetiden var det reperbaner langs Kalhammerveien og i Sandvigå. Denne historien bør formidles langs promenaden som er regulert inn i Byfjordparken til Blå promenade. Vi ønsker å utvide planen mot nord for å gi Bjergsted kulturpark større nedslagsfelt og for å tilføre sentrum flere brukere på dag og kveldstid. Med en konsentrert boligbygging, næringsutvikling og studentboliger vil området få økt attraktivitet. Bjergstedparken er kanskje den vakreste parken i Stavanger. Den har lange tradisjoner som forlystelses- og musikkpark. Etter etablering av nytt konserthus ved sjøen, kan parken stå i fare for å bli glemt og må derfor vies større oppmerksomhet. Det kan være eget julemarked, piknik i parken og skøytebane ++ Parken bør kunne videreutvikles og programmeres med helårig tilbud gjerne med eget julemarked og skøytebane. På denne strekningen finner vi dag: - Bjergstedparken - Stavanger konserthus - Kuppelhallen - Kulturskole - Universitetet i Stavanger - Kongsgård vgs - Stavanger Offshore Tekniske Fagskole (SOTS) - Studentboliger (172 stk under etablering) 5

6 Eksempler fra andre byer. Lek og moro på The Ice Rink at Rockefeller center, New York The world-famous ice rink at Rockefeller Center has been a quintessential NYC experience for generations, set against the unique urban backdrop of Rockefeller Center. Start your day off right with a bountiful breakfast and an invigorating spin around. After your time on the ice, enjoy a delicious meal at Rock Center Café, The Sea Grill or Cucina & Co. Se også: Den blågrønne byen - Natvigs Minde Sølyst - Engøy Vi mener sentrumsplanen må bearbeides videre på følgende punkt: - Egen plan for økt aktivitet i havnebassenget og sjøområdene. - Sjøen er en viktig både som turist og rekreasjonsområde. Planen kan danne basis for utvikling av nye kommersielle havneaktiviteter. - Sentrum er i dag lite tilgjengelig fra sjøsiden. Tilgang FRA sjøen er like viktig som tilgang TIL sjøen. Oslo, Bergen, Fredrikstad, Stockholm, København, Antwerpen og Rotterdam har forstått hvilke kvaliteter som ligger i slik satsing gjennom etablering av båtbusser eller Water taxi som hurtig frakter folk til og fra utfartssteder og sentrumsnære byområder. - Det bør også legges til rette for et mangfold av aktiviteter som gjør det attraktivt å gå i land. Dette kan være tilleggsnæring for eksisterende virksomhet eller etablering av nye tilbud. 6

7 Pilotprosjekt for urban og bærekraftig sentrumsutvikling. Stavanger må planlegge for en stor befolkningsutvikling de nærmeste tiårene. Jo flere innbyggere vi blir, jo strengere krav må det settes til bærekraftig utvikling spesielt innen infrastruktur og mobilitet. Grønn by foreslår at Stavanger skal bli foregangskommune for bærekraftig sentrumsutvikling og søker midler til dette. Vi viser her til statsminister Erna Solbergs tale på NHO konferansen i år der hun framholder at byer som vedtar ambisiøse klima- og miljøtiltak kal belønnes. I Stavanger ligger absolutt forholdene til rette for å kunne bli en foregangsby for miljøvennlig sentrumsutvikling. Ambisjonsnivå for fortetting, muligheter for miljøvennlig transportarbeide gange og sykkel er større enn i de fleste norske byer. Byen har dessuten inngått avtale med Smart Cities og dette forplikter. Utfordringene og ambisjonsnivå i sentrumsplanen vil etter vår mening, kreve en ny organisering i Stavanger kommune med har ansvar for finansiering, tilrettelegging og gjennomføring all offentlig infrastruktur. I Grønn By s høringsuttalelse til Kommuneplanen framholdt vi følgende som vi gjerne gjentar: - Fremtidens byutvikling vil kreve at kommunens organisasjon evner å utøve en tverrfaglig forståelse og helhetlig tilnærming av komplekse problemstillinger knyttet til bærekraftig byutvikling. - Kommunen skal forvalte lovverket, være tilrettelegger, forenkle og forbedre saksbehandlingen. - Kommunen skal gi tydelig tilbakemelding til utbyggere tidlig i prosessen - Opprette tverrfaglige team tidlig i prosessen med krav til prosjektansvarlige som har god erfaring med prosjektstyring. Ny organisasjonen bør få store fullmakter, men være underlagt folkevalgt styring. Dette kan eksempelvis organiseres på samme måte som i Hamburg Hafencity. Organisasjonen bør tilføres økonomi og ha ansvar for: a) Blågrønne strukturer b) Utfylling i havnebassenget c) Vann og avløp d) Energi - ny fornybar energi, fjernvarme, nærvarme eller overskuddsvarme e) Renovasjon minimering - fellesskapsordninger f) Mobilitet parkering - kollektiv bilpool sykkel - gange g) IKT h) Flomverntiltak i) Tiltak mot havnivåstigning. j) Pocketparks 7

8 Noen eksempler: Hamburg Hafencity praktisk gjennomførings- og styringsmodell Development Management and HafenCity Hamburg GmbH Management of a development such as this, where a whole new city district is to be realized, has to be integrated to be successful. Most responsibilities connected with development of the district are therefore coordinated by HafenCity Hamburg GmbH Major urban development projects call for strong interaction and coalescence between conception and realization. In particular, the considerable intricacy involved in securing and closely coordinating public investment (around EUR 2.4 billion, of which approx. 1.5 billion is revenue from the sale of land) with acquisition of a high level of private investment (around EUR 8 billion) results in HafenCity in considerable, complex responsibilities and demands strong management. In 1997 a port and location development company (GHS) was set up to manage the development of HafenCity since 2004 it has been known as HafenCity Hamburg GmbH. It is responsible for the special city and port fund, which consists of land owned by the City of Hamburg located in the HafenCity area. The sale of these sites provides finance for the lion s share of public investment in HafenCity, notably roads, bridges, squares, parks, quays and promenades. In addition to this financing responsibility, HafenCity Hamburg GmbH also clears and prepares sites, plans and builds public spaces as well as infrastructure, acquires and contracts real estate developers and larger users, and is responsible for public relations and communication. HafenCity Hamburg GmbH is a 100 percent subsidiary of the Free and Hanseatic City of Hamburg. The company is developing HafenCity at Hamburg s behest. Public supervision, cooperation, and the division of responsibilities are demanding: the supervisory board of HafenCity Hamburg GmbH chaired by the first mayor consists of members of the city senate. Sales and options (with an obligation to plan) on land purchases have to be approved by the Land Commission; zoning plans are subject to consultation and approval from the Commission of Urban Development (made up largely of parliamentary and local government representatives) and are processed by the HafenCity working party in the Ministry of Urban Development and Environment which also issues permits. Juries for urban planning and open space competitions and for competitions for buildings comprise representatives of the Ministry of Urban Development and Environment (chief planning officer), the district council, HafenCity Hamburg GmbH and several politicians (from Mitte district or the city parliament) as well as private developers and independent architects. By concentrating non-official functions in a dedicated development company of its own, Hamburg can ensure the efficiency and quality of the urban development project, yet through intensive division of labor and control also retain a high degree of public accountability. 8

9 Hamburg Hafencity informasjon og formidling Foto: Grønn By - studietur til Hamburg Hafencity 2012 Hamburg Hafencity informasjons- og formidlingssenter. Blågrønne strukturer Det er en klar global trend hvor innbyggere og besøkende ikke bare ser etter et sted å bo, men for levende bykvaliteter der bebyggelse, byrom og landskapselementer er planlagt i et godt samspill. Det er mellomrommene som er byens felles-arena. Det er her mennesker myldrer,møtes og opplever seg som en del av et bysamfunn. Det er disse arealene som i fremtidens by skal sørge for god kontinuitet mellom bebyggelse av ulik art. Det er dette rommet som krever bevisst planlegging og som må gis ekstra oppmerksomhet med tanke på fremtidens utfordringer. I fremtidens by vil det være vann over alt. Økt nedbør vil utfordre tradisjonelle vann- og avløpsordninger i rør. Vi må planlegge for at byen får et nettverk av blå-grønne strukturer som kan drenere og fordrøye vann. Virkemidler i en formgiving av disse blå-grønne strukturene vil være vegetasjon, permable flater av ulik art, vannoppsamlere og åpne dreneringsløsninger. Dette kan -med kreativ formgiving også bidra til å skape attraktive områder for fremtidens innbyggere i en stadig tettere by. Dette er områder som kan opparbeides slik at det strukturene også sikrer mobilitet og transport. Det krever en bevissthet omkring bruken av harde og myke flater som har kapasitet til å unna økende nedbørsmengder. By-bebyggelsen vil kreve en god balanse mellom bygg og åpne rom samt balanse mellom harde og mye flater («hard-scape» og «soft-scape»). Fremtidens infrastruktur når det gjelder håndtering av overflatevann må løses ved hjelp av bevisst planlegging av byrom der flomveier blir en del av parkområdene. Grønn by vil be om at det tas et bevisst grep for å sikre nye blå-grønne strukturer som forbindes ut i overodnede grøntdrag som i dag ligger utenfor planområdet. Kommunedelplanen kan gi anbefalinger om blågrønn strategi der det legges til grunn noen prinsipper for gatebruk som sikrer disse og flere formål og er forsøkt kategorisert ut fra funksjon. 9

10 Illustrasjonen under er hentet fra Rambølls bidrag inn i denne kommuneplanens work-shop. Området som ble gitt som studieområde var Stavanger Øst, men prinsippene kan brukes innenfor hele planområdet. 10

11 11

12 Eksempler fra Rotterdam: Garasjeanlegg brukes som vannlager ved ekstremvær. Park / lekeanlegg dimensjonert for å ivareta overvann ved ekstremvær 12

13 Utfylling og bruk av havnebassenget Vitalisering av indre havnebasseng og de nære byøyer, båtbuss, bystrand på Sølyst utfylling, broer, eventuell glass tunnel i sjøen. Vi har i prinsippet ingen innvendinger mot utfylling i havnebassenget, men det er viktig at utfyllingen blir et positivt tilskudd til sentrumsutviklingen og ikke stenger byen inne. All sjøområder / kaiområder skal gjøres tilgjengelige for allmennheten. Det tillates ikke bebyggelse nærmer sjøkanten enn 30m. Utfyllingen må åpne for aktivisering av hele havneområdet og knytte fjorden og byøyene til sentrum. Vi vedlegger en enkelt ideskisse til hvordan dette kan gjøres ved å knytte forbindelse til Plentingen, Natvig s Minde og Sølyst. Vi mener riktig plassering av en bystrand er på dette området. Gangbroen nedenfor er et eksempel på prosess og spleiselag med Rotterdams innbyggere. Grunnfinansiering av kommunen, men hver Rotterdammer kunne kjøpe sin egen plank. Alle rotterdammere fra 12år fikk være med å stemme på hvilket prosjekt som skulle bygges. Det offentlige fasiliterte prosjektet. Dette kan kanskje være en ide for prosjekt bystrand og bro til Natvig Minde og Sølyst? Luchtsingel is a fully crowd funded project: anyone can contribute. Through web- and digital applications citizens will be given full opportunity of private development: small-scale, non-bureaucratic, low-budget. 13

14 Utfylling og bruk av havnebassenget (fortsatt) Eksempel på sentrumsutvikling i Rotterdam Morfis, RIF010, 2015 Bottom up prosjekt, Rotterdam. Det anlegges i en kanal midt i byen. Noe for området der Tauferja ligger i dag? 14

15 Mobilitetsplan. Jo flere innbyggere i sentrum, jo ferre biler kan parkere i den indre bykjerne og i sentrumsgatene. Målet må være at det innføres egne parkeringsbestemmelser for de som får anledning til å bygge i indrefileten i Stavanger Sentrum. På sikt skal det ikke tillates parkering på egen grunn, bare krav til handikapplasser. Transportbehovet dekkes gjennom bilpool. Dette vil innebære etablering av felles offentlige parkeringsanlegg hvor utbyggerne må kjøpe seg fri fra kostnader med egne parkeringsanlegg. Flere byer i Europa innfører nå parkeringsforbud i sentrum. - Mål: Egne bestemmelser for parkering nyetableringer i middelalderbyen det tillates ikke parkering på egen grunn, bare krav til handikapplasser. Transportbehov dekkes gjennom bilpool. - Bilpool, bilutleie og elsykkelutleie kan eventuelt anlegges i sentral bussterminal eller sentralt parkeringsanlegg. - Egen App for bestilling av bil eller sykkel i bilpool. - Det legges til rette for parkering i randsonen - eventuelt i nytt sentralt fjellanlegg. - Enveiskjøring i enkeltgater kan frigjøre plasser til kortidsparkering. - Godt utbygd kollektivtilbud kontinuerlig hopp på og av. Bybane i sentrum. - Det anlegges gang- og sykkelmulighet fra Bybrua til sykkelstamveien. - På sikt rives Jorenholmen og erstattes med parkering i fjellhall. - Overskuddet fra parkeringsinntektene skal brukes til drift av kollektivtilbud. - Utslippsfri transport der det er mulig taxi, varelevering og kollektivtransport. - Rullende fortau på enkeltstrekninger for eksempel fra Hurtigbåtterminalen der Tauferja i dag legger til og Stavanger stasjon - som gjør at reisende kan gå tørrskodd mellom stasjonene. - Kreve utslippsfri transport der det er mulig taxi, varelevering og kollektivtransport Gjenbruk og foredling av Gamlebyen Kulturarv Stavangers bys bebyggelse forteller en historie som strekker seg fra Middelalderen til i dag. Den viser flere lag og representerer mange lag der hver epoke har sitt uttrykk. Bevaringen av alle disse lagene gjøres i et samspill mellom vern og utvikling. Her har Stavanger kommet langt i forvaltningen av bygningsarven både gjennom bevaringsplaner, men også i Kulturminneplanen. Det vil være viktig å legge disse planene til grunn for fremtidens utvikling og se potensialet i å få til et godt samspill mellom nytt og gammelt. Mangfoldet i tid og fysisk uttrykk bidrar til å skape en byatmosfære og identitet. Kommunedelplanens utstrekning sier noe om ytre grenser for de virkemidler som skal bevare, utvikle og foredle Stavanger by i fremtiden. Innenfor planområdet er det flere nærmiljøer som i har sin særegne karakter som bør bevares, men også potensiale for utvikling og forbedring/foredling. Dette kan gjøres i et samspill mellom nettopp rehabilitering og nybygg. En viktig forutsetning for å opprettholde byens identitet vil likevel være å gjøre grundige stedsanalyser for hvert delområde forut for utvikling. 15

16 Kartet illustrerer litt av tankegangen hvor hver røde sirkel har sin særegenhet som i en analyse må beskrives og visualiseres. Det må i tillegg gjøres kvalitative vurderinger av analysområdet forut for konseptvalg for eventuell sanering, rehabilitering og nybygging/tilbygging. Dette må gjøres i samsvar med andre overordnede planer som kommunedelplan for kulturminner og eller føringer om parker og grønnstrukturer En gammel by er en mulighet og ikke en brems for utvikling. Stedets identitet fortelling og historiske elementer er en ressurs for planleggingen av det nye. Kulturarven og kulturminnene bidrar til bykvalitet og er viktige konkurransefortrinn i kampen om fremtidens innbyggere og arbeidskraft. Godt samarbeid mellom handels- og næringsdrivende og kulturminneforvaltningen er en forutsetning for å ivareta verneverdige byområder. Sitat av David West, architect, foredragsholder på konferansen Sammen for en levende by : Using heritage as an asset for city development fostering a critical reflection of our past and understanding our present. 16

17 Transformasjon av verneverdig større bygningsmasse. Fylkeskommunens administrasjonsbygg Norges bank bygget - Hermetikkfagskolen På sikt bør fylkeskommunens bygg transformeres til boliger og tilbud til offentligheten. Bygningskomplekset med parkanlegg vil styrke sentrum og være meget attraktive for både unge og eldre. Grønn by besøkte det gamle militærsykehuset i Antwerpen høsten Det rehabiliteres og transformeres i disse dager til boliger, næringsbygg og restauranter. Stor rift om boligene. The Piet Boon Studio transformed an ornate historic chapel on a military hospital, into a beautiful fine dining establishment in Antwerp an attractive Michelin star restaurant 17

18 Norges Bank bygget Byggets plassering er unik, det er vernet, men dets bruk gir ikke nok tilbake til byen. Bygget er nå lagt ut for salg. Vi mener det bør selges med klausul om at kjøper skal dokumentere hvordan ny bruk skal gi noe tilbake til byen.. Et eksempel kan være et informasjonssenter for formidling av Domkirkens 900 årlige historie. Nidarosdomen har i dag et meget godt besøkt informasjonssenter. Andre deler av bygget kan nyttes til restaurant og / eller annen næringsvirksomhet. Urbant jordskifte. Eierstrukturen i sentrums eldre bygningsmasse bør kartlegges. Det er en vesentlig trussel mot et reelt kulturminnevern at lokaler står tomme og ikke vedlikeholdes. For å sikre bruk og unngå forfall i denne bygningsmassen foreslår vi at Stavanger kommune utreder politikk og juridiske virkemidler for aktivisering av denne arealreserven. Siktemålet må være å innføre urbant jordskifte. Omfanget og betydningen av denne arealreserven i eksisterende bebyggelse er underkommunisert. En grov analyse tilsier ca hus i sentrum. Dersom snittet på disse hus har en grunnflate på 90 m2, kan 2. og 3. etg omgjøres til boliger hus x 180 m2 = m2 / 90 = boliger. Forutsetter vi at disse boliger bebos med snitt 1,5 person, gir denne «arealreserven» flere personer som kan bo i sentrum. Disse inntil menneskene er sannsynligvis unge uten barn eller godt voksne mennesker som vil kunne gi betydelige vekstimpulser til våre sentrumsbutikker og restauranter. Innenfor områder som er regulert til vern av kulturhistorisk miljø, er det unntak fra krav om universell tilgjengelighet. Det er pr. i dag ikke noe i regelverket til hinder for å ta i bruk disse lokalene. Stavanger kommune bør derfor ta initiativ til et prosjekt for å utnytte 2 dre og 3 dje etasje i sentrumskjernen for å konvertere disse til bolig. Arkitektur som middel til å utforme en god by. Bærekraftig arkitektur og høy kvalitet skal prege all nyetablering. Det gjelder bygg, gateløp og parker og uteområder. Vi legger ved link til Infill / Aspelin Ramm, prisbelønnete prosjekt i Dælenggata 36 i Oslo Alle bygg skal gi noe tilbake til byen - Byggehøyder egnethet for høye bygg må vurderes fra sted til sted(stedsanalyse) - Områdeplaner for de ulike delområder for å sikre stedegen utvikling og fornying. - Byfornying noen områder må få et betydelig løft i form av rehabilitering og fornying («correction to the street-wall», forbud mot tette fasader mot gaterom). - Designprogram for å ivareta identiteten til de ulike områdene. - Vurdere egen fargepalett for Stavanger - Dyrke de viktige mellomrommene - Ingen bygg skal ha tette vegger i første etasje. - Transparens inntil 2m2 - Alle leiligheter i bykjernen skal ha takhøyde minst 2,60m - Ny anvendelse av trematerialer / alle bygg utføres i miljøvennlige materialer

19 Arkitektur som middel til å utforme en god by. (fortsatt) - Alle bygg med flate tak skal ha takhager eller grønne tak. - Offentlige bygg bør anlegge takhager som er tilgjengelige for offentligheten. - Viktig at nye bygg langs sjølinjen ikke stenger for bakenforliggende eldre sjøhusrekke. - Alle nybygg skal være lavenergibygg eller ha plusshusstandard. - Alle bygg skal ha energistyring innen 2020 Lommeparker Pocketparks Lommeparker er små grønne pustehull. Det skal være et sted for rekreasjon både for naboer og tilreisende. På den måten gir de en positiv effekt både i liten og stor skala. Innbyggerne bør utfordres til å komme med forslag om behov og utforming. Næringsliv og nabobedrifter / naboer kan utfordres til spleiselag. Alle lommeparkene bør inngå i et designprogram for sentrum Stavanger kommune bør ha mål om å anlegge 25 i lommeparker i sentrum innen 2020? Lommeparkene bør inngå i et designprogram for sentrum. København Grøn by København har en vision om i 2015 at blive verdens miljømetropol - den hovedstad i verden, der har det bedste storbymiljø. En forøgelse af byens grønne områder og elementer er en prioritet i forhold til at nå denne vision. Inden 2015 vil kommunen skabe 14 lommeparker og plante træer for at skabe grønne områder, gader og forbindelser. Målet er at 90 % af københavnerne kan gå til en park, en strand, et naturområde eller et havnebad på under 15 minutter. London Pocketparks. The Mayor of London, Boris Johnsons: A great outdoors for London is what I boldly set my sights on when I promised a bigboost for our city s network of public spaces during my first term, knowing that this would improve the lives of everyone who lives in and enjoys our city. These spaces should have trees and greenery; they should be open to all; they should provide places to sit and relax, for people to come together; and they should contribute to making the city friendlier, greener and more resilient. 19

20 New York - byen med de mange lommeparker New York City har mange lommeparker, både historiske og mer moderne. Den mest kjente er Paley Park i Midtown Manhatten på East 53. Street mellom Madison og 5th Avenue. Det er en privateiet park designet av Robert Lewis Zion & Breen og finansiert av William S. Paley fondet. Paley Park ble ferdigstilt i 1967, 12 store løvtrær, et 6 meter høyt innglasset vannfall, grønne vegger og brosten lagt på en måte som får folk til å gå langsommere. Vannfallet gjennomstrømmes av ca liter vann i minuttet, det skaper en støymur, som demper lyden fra byens. Parken er inviterende også fordi en er hevet over gatenivå. Paley Park's steps set it off from the street. Paris lommepark og grønne vegger Bilder fra Grønn Bys studietur til Paris Parken er en oase like ved sterkt trafikkert vei langs Seinen. Planter og vakker støyskjerm tar bort nesten alle lyd. Musée du quai Branly - Paris Arkitekt: Jean Nouvel. Landsskapsarkitekt Gilles st. Clement 20

21 Takpark - Jernbanelokket til Paradis eller overgang mellom Pedersgata og Stavanger Øst? Grønn by besøkte Dakpark i Rotterdam oktober Anlegget fikk Arkitekturprisen for Rotterdam i Takhagen er 1,2km lang og etablert over et stort kjøpesenter. På baksiden av senteret ligger et etablert boligområde som tidligere hadde utsikt til sterkt trafikkert vei. Gjennom etablering av takhagen, har beboerne fått en flott grønn ås. Takhagen har stor urtehage, drivhus, vannskulptur, restaurant +++ Dakpark - Rotterdam Architectuurprijs>Jaar> 2014 Dakpark ligger i Delfthavnen i Rotterdam. Dette er et nedslitt område som er under transformasjon. Dakpark har gitt beboerne bedre levekår og en tryggere bydel. https://www.youtube.com/watch?v=_qcc2kb6kpm 21

22 Oppsummert - Grønn By foreslår at det utarbeides en strategiplan for sentrum. - Strategiplanen følges opp med designprogram og områdeplaner. - Nytenking alle nye etableringer skal være ekstroverte og gi tilbake og byen. Law Courts in Antwerp - Richard Rogers Architects åpent og transparent. - Sjølinjen er tidligere utvidet, og det kan være positivt å utvide denne. Det kan gi rom for vekst og en positiv byutvikling. - Sjøen og havnebassenget er i dag underutviklet i forholdt til publikumstilgang. Dersom en skal videreutvikle byen utover eksisterende sjølinje, blir programmeringen av nye tiltak viktig. - Det er behov for en sammenhengende grønn / urban struktur i Stavanger - Byparken programmeres for helårige aktiviteter. - Det er behov for en sammenhengende grønn / urban struktur i Stavanger - Dersom vi skal utvide byen, er det viktig a gi noe til menneskene som skal oppholde seg i byrommene. - Rådhuset nåværende eller nytt - bør åpne seg mot publikum. Her sitter folkets ombudskvinner og menn. - Kvalitet før kvantitet! - Vi liker tanken om et Ja kontor, men ser heller for oss et bygg, kanskje i Kiellandparken, som rommer både ny organisasjon for utvikling av sentrum, modell av byen i stor målestokk og informasjonssenter for aktiviteter knyttet til byutvikling. Byen må selges hver dag! Vi ser fram til et forstsatt godt samarbeid. Vennlig hilsen Elisabeth Sjo Jespersen Daglig leder Grønn By Mobilnr : Postboks 8108, 4068 Stavanger webside: Vedlegg: Skisse til utfylling i havnebassenget. 22

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen Innledning Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser til det utsendte høringsutkastet og

Detaljer

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder Andreas G Stensland sivilarkitekt og prosjektleder Byløft II - Tjenna i sentrum 2036 Bakgrunn Kommunestyrets bestilling Formålet med et mulighetsstudie Involvering Organisering Avgrensing m/fokusområder

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utvikling for Tou Park trinn 7 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD

Detaljer

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Overordende dokumenter Statens vegvesens instruks Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge

Detaljer

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid. O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Kommunedelplan som virkemiddel i byplanlegging

Kommunedelplan som virkemiddel i byplanlegging BYKONFERANSE 2014, 11. november Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kommunedelplan som virkemiddel i byplanlegging Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag

Detaljer

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune ATTRAKTIVE VIKERSUND Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune 1. Hva er gjort siden sist? Tema i dag Informasjon om planprosessen Fagrapporter Det arbeides med reguleringsplan 2. Hvilke muligheter ser vi

Detaljer

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. Selskapet Urban Sjøfront, i området Stavanger øst brukes som casestudie. Kongsberg, 21.11.2012 Innhold: AKSJESELSKAP SOM SELGER KONSULENTTJENESTER

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Erfaringer fra Brøset

Erfaringer fra Brøset Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset

Detaljer

Fra visjon til gjennomføring

Fra visjon til gjennomføring Fra visjon til gjennomføring kommunens virkemidler i arbeidet med bærekraftig tettstedutvikling Presentasjon for Lunner kommune 02. mars 2016 Alf Waage, prosjektleder NAL Kystbyen Brekstad Iillustrasjon:

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger

arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger Midtveiseminar arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger Jorbrukskommune Sandane Breim Byrkjelo Nordfjord Fjordkommune Innviksfjorden Breimsvatnet Den Urbane Fjordlandsbyen AMBISJON #1 Vi vil

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utviklingen i Støperigården 39 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Figur 72 Klubbgata i dag

Figur 72 Klubbgata i dag 3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

EUROPAN 13 BERGEN GRØNNEVIKSØREN

EUROPAN 13 BERGEN GRØNNEVIKSØREN EUROPAN 1 BERGEN GRØNNEVIKSØREN 1 HVOR ER VI Bergen har ca 268.000 innbyggere fordelt på 8 bydeler. Grønneviksøren inngår i Bergenhus bydel som i hovedsak omfatter Bergen sentrum. Bydelen har ca 0.000

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte på Hadsel rådhus 28/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Hensikten med innlegget

Detaljer

Bærekraftig byutvikling

Bærekraftig byutvikling Bærekraftig byutvikling Folkevalgtsamling, Røros 26 og 27 oktober 2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Sykkel 1 Trondheim er attraktiv! Denne kvaliteten må vi ta vare på

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Innlandsbykonferansen 2012

Innlandsbykonferansen 2012 Innlandsbykonferansen 2012 Presentasjon av fortettingsstudie Lillehammer Nord - «Lillehammers nye bydel» v/gunhild Stugaard Kommuneplanen 2011-2024 Boligbygging i planperioden Kommunens totale boligbehov

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune Romslig Modig Sunn Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune Kristina Ehrenberg-Rasmussen og Ida Andreassen Fylkesmannen i Rogalands byutviklingsseminar 4.april

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14. juni 2017 Program for kvelden Velkommen ved ordfører Tore O. Hansen

Detaljer

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad 10 2.3 Hva skal til for å styrke Stavanger sentrum og hvordan sikrer vi best at det skjer? Mennesker styrker sentrum Utgangspunktet for en positiv sentrumsutvikling er at sentrum tiltrekker seg mennesker.

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

SMAP Konferanse Om arkitektur «spiller det noen rolle»!

SMAP Konferanse Om arkitektur «spiller det noen rolle»! SMAP Konferanse 27.03.2017 Om arkitektur «spiller det noen rolle»! Om arkitektur, spiller den noen rolle 1. Om LINK arkitektur 2. Hvem er jeg 3. Spiller arkitekturen en rolle? 4. Arbeidsplass, hva er det

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

KDP Stavanger Sentrum

KDP Stavanger Sentrum Trondheim 29. april 2014 KDP Stavanger Sentrum Kristin Gustavsen, Rådgiver Kommuneplanavdeingen Formålet med planen (oppgave) Konkret løsningsforslag til: «Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens

Detaljer

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier

Detaljer

En bærekraftig, levende by ikke en cruisehavn. Grønn by administrativ høringsuttalelse til Kommunedelplan for sentrum

En bærekraftig, levende by ikke en cruisehavn. Grønn by administrativ høringsuttalelse til Kommunedelplan for sentrum Stavanger kommune V/ Tor Brynjar Welander Øvre Kleivegate 15 Postboks 8001 4068 Stavanger Stavanger, 24. oktober, 2016. En bærekraftig, levende by ikke en cruisehavn. Grønn by administrativ høringsuttalelse

Detaljer

KMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes

KMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes KMD 21. og 22. november 2016 Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes Områderegulering Sentrum Byfornying/vern Oppdateringsplaner Byomforming Hovedutbygging Kvaliteter Nærhet

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Nordbyen områderegulering. Ressursgruppa

Nordbyen områderegulering. Ressursgruppa Nordbyen områderegulering Ressursgruppa 4 24.02.16 24.02.16 Agenda 1. Innledning 2. Stadfesting av planprogrammet 3. Status analyser (inkl spørsmål, men drøfting etterpå): a. Visjon og scenarier b. KU

Detaljer

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Innherred samkommune. Levanger sentrum. Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov 2010 Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk

Detaljer

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 95 3.3.1.8 Bidra til at Stavanger

Detaljer

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Kommunedelplan for Stavanger sentrum Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og

Detaljer

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig

Detaljer

Høringsuttalelsen fra Stavanger Sentrum AS er strukturert etter planens delmål om kapasitet, innhold og tilgjengelighet.

Høringsuttalelsen fra Stavanger Sentrum AS er strukturert etter planens delmål om kapasitet, innhold og tilgjengelighet. Stavanger kommune, Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Høringsuttalelse fra PLAN 129 K, KDP STAVANGER SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) INNLEDNING Stavanger sentrum har som regionens handelsområde

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen - Kort presentasjon av arbeidsgruppa - Program for møtet - Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og

Detaljer

Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen

Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen Sandnes Indre Havn Havneparken Sandnes Nøkkelelementer i utviklingen av området i tidlig ide- og planfase Havnen ble i 2003 vedtatt flyttet ut av sentrum. Åpnet

Detaljer

GODE SAMFUNN GLADE FOLK

GODE SAMFUNN GLADE FOLK GODE SAMFUNN GLADE FOLK ALEXANDRIA ALGARD STYRELEDER I STAVANGER ARKITEKTFORENING ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com Kan gode samfunn gi glade folk? Kan omgivelsene våre bidra til

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Regionrådet for Indre Østfold

Regionrådet for Indre Østfold Regionrådet for Indre Østfold 2. desember 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen Osloregionen Stiftet desember 2004 Allianse mellom kommuner og fylkeskommuner som selv definerer seg som en

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer