Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Transkript

1 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: BYGLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET Medlemmer: Sigmund Lien, leiar Olav Lidtveit, Marit Taksdal Siri Alice B. Øvergård Åse Heistein Varamedlemmer: Knut A. Austad, 1. varamedlem Renate Øvergård, 2. varamedlem Vidar Toreid, 3. varamedlem INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALET Tid: ONSDAG 16. NOVEMBER 2016 kl Stad: Kommunehuset, møterom formannskapssalen Saksliste: SAK 09/16 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 10/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SAK 11/16 ÅRSPLAN FOR 2017 Referatsaker: R 10/16 Protokoll frå representantskapet i Setesdal Revisjonsdistrikt IKS R 11/16 Referat frå representantskapet i Agder Kommunerevisjon IKS Eventuelt Byglandsfjord, 9. november 2016 Sigmund Lien Leiar Kjell Ivar Hommen Utvalssekretær Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: Mobiltelefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Telefon Mobiltelefon E-post: willy.gill@asekretariat.no

2 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: Sendt elektronisk til: Medlemmene og 1. varamedlem Ordførar Rådmann Revisor Setesdølen Jorunn S. Tveiten Eventuelle forfall kan gjevast til Kjell Ivar Hommen, tlf Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: Mobiltelefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Telefon Mobiltelefon E-post: willy.gill@asekretariat.no

3 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: BYGLAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET Møte nr. 03/16 MØTEBOK Dato: Torsdag 14. oktober 2016 kl Stad: Kommunehuset, møterom formannskapssalen Tilstade: Sigmund Lien, leiar Olav Lidtveit, nestleiar Åse Heistein Marit Taksdal Knut A Austad, 1. varamedlem Siri Alice B. Øvergård hadde forfall Dessutan møtte: Revisjonssjef Tor Ole Holbek Revisor Tommy Pytten Utvalssekretær Kjell Ivar Hommen Det var ingen merknader til innkalling og saksliste. Saksliste: SAK 06/16 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 07/16 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2017 SAK 08/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Referatsaker: R 07/16 Møtebok frå styremøte Agder Sekretariat R 08/16 Pilotprosjekt R 09/16 Engasjementsbrev frå Agder Kommunerevisjon IKS Eventuelt Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Telefon E-post: willy.gill@asekretariat.no

4 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Kvinesdal, Agder Sekretariat Kjell Ivar Hommen Utvalssekretær Utskrift sendes: Kontrollutvalets medlemmer og 1. varamedlem, ordførar, rådmann, revisor, Jorunn S. Tveiten og Setesdølen 2

5 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Møtebok 13. oktober 2016 Bygland kontrollutval SAK 06/16 GODKJENNING AV MØTEBOK Samrøystes vedtak: Møtebok frå 25. mai 2016 vart godkjend. SAK 07/16 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2017 Samrøystes vedtak: 1. Kontrollutvalet tilrår ein budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2017 på kr Kontrollutvalet sitt vedtak skal i medhald av 18 i Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar følgje formannskapet si innstilling til kommunestyret. Saksutgreiing: Sakshandsamar: Kjell Ivar Hommen SAK 07/16 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2017 Vedlegg: 1. Agder Sekretariat, styret sak 05/16 2. Agder Kommunerevisjon IKS - delbudsjett Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet skal etter 18 i forskrift om kontrollutval utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. I merknadene heiter det at budsjettet skal omfatte både kontrollutvalets og revisjonens samla verksemd. Kontrollutvalssekretariatets budsjettframlegg Driftstilskotet skal dekke den normale aktiviteten i kontrollutvalet, frå sakshandsaming til utsending av innkallingar og utskrifter, samt arkivhald med meir. Styret i Agder Sekretariat handsama budsjettet i møte 1. september 2016 og legg i sitt budsjett opp til at driftstilskotet frå kvar av eigarkommunane vert kr for 2017, som er ein auke på kr frå Kommunerevisjonens budsjettframlegg Sekretariatet har motteke Agder Kommunerevisjon IKS sitt framlegg til budsjett for Tilskotet til revisjonen utgjer kr Dette er ein auke på 1.5% frå Kontrollutvalet sine utgifter Ifølge forskrifta skal utgifter til kontrollutvalets samla verksemd være ein del av budsjettet for kontroll og tilsyn. Som tidligare er det en eigen post i budsjettframlegget til dekning av 3

6 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder utvalet sine utgifter. Dette gjelder bl.a. møtegodtgjering, reiseutgifter, kurs mm. Vidare gjer ein framlegg om å ha budsjettmidlar til kjøp av Andre konsulenttenester med kr som tidlegare år. Budsjettframlegget: Det framlagde budsjettframlegg for kontroll og tilsyn bygger på Førre års budsjettramme Framlegg til budsjett for Agder Kommunerevisjon IKS for 2017 Vedteke budsjett for Agder Sekretariat for 2017 Tilskot til revisjonsdistrikt Kommunen sin del av sekretariatstenester Kontrollutvalets utgifter : Budsjettframlegg 2017 Vedteke budsjett 2016 Vedteke budsjett 2015 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Møtegodtgjersle :m.m. Kurs og andre utg. Andre konsulenttenester Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Totalbudsjett Kr Kr Kr Framlegg til vedtak: 3. Kontrollutvalet tilrår ein budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2017 på kr Kontrollutvalet sitt vedtak skal i medhald av 18 i Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar følgje formannskapet si innstilling til kommunestyret. SAK 08/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Knut A. Austad gjorde merksam på at han var styreleiar i fleire av selskapa som var omtala i planen, og ynskja at utvalet vurdera om han var ugild i saka. Utvalet fann samrøystes at han var ugild, og han gjekk frå møtet under handsaminga. Marit Taksdal gjorde merksam på at ho var rekneskapsførar for fleire av selskapa, og ynskja at utvalet vurdera om ho var ugild i saka. Utvalet fann samrøystes at ho ikkje var ugild. Begge gjekk frå utvalet då deira saker om ugildskap vart handsama. 4

7 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Kontrollutvalet tilrår samrøystes kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner «Plan for selskapskontroll i Bygland kommune ». Kommunestyret gjev kontrollutvalet fullmakt til å prioritere kva for selskap som det skal gjerast selskapskontroll i, til å definere omfanget og innhaldet i selskapskontrollen (eigarskapskontroll og/eller forvaltningsrevisjon) og til å foreta endringar i prioritering mellom dei aktuelle selskapa og eventuelt prioritere nye selskap dersom særskilde tilhøve skulle tilseia det. Saksutgreiing: Sakshandsamar: Kjell Ivar Hommen SAK 08/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Vedlegg: 1. Framlegg til Plan for selskapskontroll datert september Bakgrunn: Kva er selskapskontroll? Etter endringar i kommuneloven og tilhøyrande forskrifter med verknad frå , er kontroll og tilsyn med kommunalt eide selskap ei prioritert oppgåve, og det er tatt inn egne bestemmingar om selskapskontroll, jf. kommuneloven 77 nr. 5 og 80. Selskapskontrollen består av ein obligatorisk del som går ut på å føre tilsyn med forvaltninga av eigarinteressene i selskapet (eigarskapskontroll), og en frivillig del, som medfører at det også kan gjennomførast forvaltningsrevisjon når kontrollutvalet eller kommunestyret finner det nødvendig eller ønskelig. Selskapskontroll skal gjennomførast på bakgrunn av plan for selskapskontroll, som skal vedtakast av kommunestyret minst en gang i løpet av valperioden. Kva for selskap er omfatta av selskapskontroll? Kommunelovens 80 greier ut i kva for selskap som selskapskontroll kan utføres, og på kva måte selskapskontrollen kan gjennomførast på. Selskapskontroll kan berre gjennomførast der kommunen/fylkeskommunen aleine, eller saman med andre kommunar eller fylkeskommunen eig selskapet fullt ut, og i heileigde dotterselskap til slike selskap. Med selskap meinast interkommunale selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og 27 selskap. Føremålet med selskapskontroll Kommunen ynskjer å ivareta følgjande formål med selskapskontrollen: 1. Sikre at de regler som gjelder innafor vedkommande organisasjonsform og verksemdområde vert etterlevd i dei verksemder som fell inn under den lov- og forskriftspålagte selskapskontrollen. Forutan etterleving av selskapslovgjevinga er 5

8 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder det særlig naudsynt å sikre at Lov om offentlige anskaffingar vert halden. Vidare er arbeidsmiljø- og miljøvernlovgjevinga sine regler i verksemder som er kommunalt eid, eit viktig kontrollaspekt. 2. Kontrollere om den som gjennomfører kommunens eigarinteresse gjennomfører myndigheita på den måten som er fastsett i den aktuelle verksemdlova og tek vare på kommunens interesser og kommunestyrets vedtak og føresetnader omkring forvaltninga av eigarinteressene (eigerskapskontroll) 3. Skape ein bevisstheit om kva kommunen ynskjer å oppnå med å etablere verksemder, eller med å erverve eller eige luter i verksemder, aleine eller saman med andre eigarar/ deltakarar 4. Vurdere økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyrets vedtak og føresetnader i dei selskap kor dette særskilt vert bestemt.(forvaltningsrevisjon) En del av kontrollen vil i første omgang være å sjå etter at kommunen har rutinar for å følgje opp eigarinteressene ved at det vert gjort kontroll. Det ligg ikkje i selskapskontrollen å foreta kontroll med forretningsmessige disposisjonar då dette faller inn under styrets ansvar. Agder Kommunerevisjon IKS har utarbeida framlegget til Plan for selskapskontroll for Bygland kommune. Konklusjon: Det har vore praksis at det er kontorkommunen som tar ansvaret for å gjennomføre selskapskontroll. Kostnadene ved gjennomføringa av kontrollane vert fordelt etter kor stor eigedel den einskilde kommune har i selskapet. Det vert i framlegget til Plan for selskapskontroll for Bygland kommune vist til dei selskapa som det er anbefalt å gjennomføre selskapskontroll i. Desse er: (ikkje prioritert rekkefylgje) Aust-Agder museum og Arkiv IKS Konsesjonskraft IKS Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS Setesdal Brannvesen IKS Setesdal IKT Framlegg til innstilling: Kontrollutvalet tilrår at kommunestyret godkjenner Plan for selskapskontroll i Bygland kommune Kommunestyret gjev kontrollutvalet fullmakt til å prioritere kva for selskap som det skal gjerast selskapskontroll i, til å definere omfanget og innhaldet i selskapskontrollen (eigarskapskontroll og/eller forvaltningsrevisjon) og til å foreta endringar i prioritering mellom dei aktuelle selskapa og eventuelt prioritere nye selskap dersom særskilde tilhøve skulle tilseia det. 6

9 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Referatsaker Desse sakene vart referert og tekne til orientering: R 07/16 Møtebok frå styret Agder Sekretariat R 08/16 Pilotprosjekt R 09/16 Engasjementsbrev frå Agder Kommunerevisjon IKS Eventuelt Det var eit ynskje om at møtebok frå førre møte vert sendt ut saman med innkalling/saksliste. Neste møte i kontrollutvalet er etter møteplanen 16. november. 7

10 Agder Sekretariat Kontrollutvalet i Bygland kommune Sak 10/16 Møtedato: Sakshandsamar: kih SAK 10/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Vedlegg: Framlegg til Plan for forvaltningsrevisjon for Bygland kommune Overordna analyse Bygland kommune frå Agder Kommunerevisjon IKS Bakgrunn for saka: Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar har bestemmingar om at det skal utarbeidast ein plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal utarbeidast minst ein gong i valperioden, og seinast innan utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Planen skal bygge på ei overordna analyse av kommunens si verksemd ut frå ei vurdering av risiko og kva som er vesentleg.. Plan for forvaltningsrevisjon skal vedtas av kommunestyret. Formelt grunnlag: Forvaltningsrevisjon er definert i Lov om kommunar og fylkeskommunar 77 kor det heiter: Kontrollutvalget skal påse at kommunens og fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Kontrollutvalet gjorde i møte 26. november 2015 vedtak om å be Setesdal Revisjonsdistrikt IKS/Agder Kommunerevisjon IKS om å gjennomføre ei Overordna analyse som skulle gje grunnlag for Plan for forvaltningsrevisjon. I framlegget til Plan for forvaltningsrevisjon for Bygland kommune er desse områda/prosjekt for forvaltningsrevisjon prioritert: (Utvalet gjer framlegg i møtet) Kontrollutvalet vil i løpet av planperioden prøve å få gjennomført flest mulig prosjekt innafor dei budsjettrammer som vert gjeven av kommunestyret.

11 Framlegg til vedtak: Kontrollutvalet tilrår at kommunestyret gjer slikt vedtak: Kommunestyret sluttar seg til den framlagde Plan for forvaltningsrevisjon for Bygland kommune Kommunestyret gjev kontrollutvalet fullmakt til å gjera eventuelle endringar i prioriteringa av aktuelle prosjekter, og til å sette i gong andre prosjekt dersom utvalet ser behov for det.

12 Plan for forvaltningsrevisjon Bygland kommune Agder Sekretariat PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON BYGLAND KOMMUNE November

13 Plan for forvaltningsrevisjon Bygland kommune Bakgrunn Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar bestemmer at det skal utarbeidast ein plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal utarbeidast minst ein gang i valperioden, og seinast innan utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Planen skal bygge på ei overordna analyse av kommunens verksemd ut frå ei vurdering av risiko og kva som er vesentleg. På denne bakgrunn har kontrollutvalet i Bygland kommune bestilt ei overordna analyse frå Setesdal Revisjonsdistrikt IKS/Agder Kommunerevisjon IKS, som grunnlag for utarbeiding av plan for forvaltningsrevisjon. Innhaldet i plan for forvaltningsrevisjon Heimelen for forvaltningsrevisjon fylgjer av kommuneloven (koml.) 77 nr. 4, som fastset at kontrollutvalet skal sjå til at det blir gjennomført systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og føresetnader (forvaltningsrevisjon).., jf. tilsvarande formulering i 9 første ledd i forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar. Etter 10 skal det minst ein gang i valperioden og seinast innan utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Det er vidare fastsett at kommunestyret vedtek planen. Formålet med forvaltningsrevisjon Føremålet med forvaltningsrevisjon er blant anna å bidra til ein betre og meir effektiv kommunal forvaltning. Når det utføres forvaltningsrevisjon, settes fokus på økonomi og måloppnåing. Behovet for forvaltningsrevisjon er stort. Kommunane står overfor betydelige utfordringar. Innbyggjarane stiller krav til kvalitet, sentrale myndigheiter stiller krav til økonomisk effektivitet, men også innhald i tenester, marknaden skaper auka konkurranse, og det er ofte manglande samsvar mellom mål og tilgjengelige ressursar. Dette fører med seg at kommunane som oftast må rette større fokus på ressursbruk, styring og leiing. Det må styres etter fleire variablar enn økonomiske data, med evaluering av måloppnåinga og det blir stilt større krav til leiing. Ved utøving av forvaltningsrevisjon bidrar kontrollutvalet bl.a. til: o å påvise forbetringsområde som bidrar til økt produktivitet og måloppnåing i forhold til politiske vedtak og føresetnader o å bidra med informasjon til dei i kommunen som gjer vedtak som er til nytte for - å styrke kommunestyrets grunnlag for styring - kontrollutvalet sitt tilsyn med forvaltninga - leiinga si vurdering av muligheiter for meir nøysam/økonomisk drift, økt produktivitet, større effektivitet og betre måloppnåing - rasjonell, målretta og kostnadseffektiv drift 2

14 Plan for forvaltningsrevisjon Bygland kommune Statlig tilsyn med kommunesektoren er omtalt i Kommuneloven. kap. 10A, og det er også gjennom Meld. St. 12 ( ) oppmoda til samordning av tilsyn, også i forhold til kommunens eigenkontroll. Kontrollutvalet vil bidra til samordning mellom statlig tilsyn og kommunens eigenkontroll. Gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjonen Gjennomføring Etter at kommunestyret har vedtatt plan for forvaltningsrevisjon, vil kontrollutvalet sørgje for å bestille forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalet vedtar problemstillingar, prosjektplan og ressursar. Bestillinga sendes Agder Kommunerevisjon IKS. Rapportering I tråd med forskrift om revisjon 8 skal revisor rapportere fortløpande til kontrollutvalet om resultata av gjennomført forvaltningsrevisjon. Vidare er kontrollutvalet pålagt ansvar for å rapportere til kommunestyret. Med mindre kommunestyret vedtar spesielle bestemmingar for når og korleis denne rapporteringa skal skje, er det opp til kontrollutvalet å finne en hensiktsmessig form og frekvens på dette. Rapport og resultat frå det enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekt vert lagt fram for kommunestyret etter kvart som dei føreligg. Prioriteringar i denne planperioden Generelt Overordna analyse er basert på innsamla skriftlig informasjon og statistikk for den enkelte kommune dessutan samtaler med sentrale personar i administrasjonen I tillegg har revisor hatt kontakt med statlige tilsynsmyndigheiter, jf. det som er sagt ovanfor. Vi viser til den overordna analysen for nærare opplysningar. På bakgrunn av denne analysen vert det lagt opp til å velja ut forvaltningsrevisjonsprosjekt basert på ei vurdering av risiko- og kva som er vesentleg (jf. vedlegg). Det vil vera prosjekter som skal fokusere på en målretta, rasjonell og kostnadseffektiv drift. Når ein veljar ut prosjekter bør nytteverdien vurderast i forhold til forventa ressursbruk for å gjennomføre prosjektet. Ved utforminga av eit prosjekt vil kontrollutvalet avgrense temaet slik at prosjektet vert konkret og gjev kontrollutvalet dei nødvendige opplysningar for deira kontroll med kommunen. Gjennomført forvaltningsrevisjon i førre planperiode Det er ikkje gjennomført forvaltningsrevisjon i førre periode. Prioritering av forvaltningsrevisjonar i denne planperioden I oversikten under er det foreslått forvaltningsrevisjonar ut frå dei opplysningane som føreligg. Generelt ut frå dei ressursane som har vore tilgjengelig dei seinaste åra er det mest realistisk å forvente at det kan gjennomførast mindre enn eit prosjekt i Bygland kommune kvart år. 3

15 Plan for forvaltningsrevisjon Bygland kommune Etter en samla vurdering har kontrollutvalet vald å foreslå følgjande prosjekter for Bygland kommune for [ ]: Ei nærare grunngjeving for val av prosjekta kjem fram i Overordna analyse, som ligg med saka. 4

16 Overordnet analyse for Bygland kommune November 2016 Agder Kommunerevisjon IKS E-post: Avd. Setesdal Postadr.: Postboks 417 Lund Hjemmeside: Kasernevegen Kristiansand Telefon Kr.sand: Evje Hovedktr. Tollbodgata 37 Telefon Evje: Org.nr

17

18

19 Agder Kommunerevisjon IKS Innholdsfortegnelse Forord Innledning Bakgrunn Formål Avgrensning Metode Hovedtall, strategi og mål for Bygland kommune Hovedtall - Bygland kommune Demografi Kommunens mål Utfordringer fremover Analyse Overordnet Styring og internkontroll (Vesentlighet M/H) Korrekt og effektiv saksbehandling i forhold til forvaltningslovens bestemmelser og øvrig lovverk (Vesentlighet M) Gjeldsnivået (Vesentlig M/H) Sørge for god forvaltning av kommunens eierinteresser i kommunale selskap (Vesentlighet M) Arbeidskraft (Vesentlighet M/L) Sykefravær i kommunen (Vesentlighet M) Etterlevelse av lov og forskrift om offentlige anskaffelser (Vesentlighet M) IT-sikkerhet (Vesentlighet M) Arkivhåndtering (Vesentlighet M) Praktisering av offentlighetsloven (Vesentlighet M) Resultatenhet NAV Kommunale NAV-tjenester (Vesentlighet M) Bosetting og integrering av flyktninger (Vesentlighet H) Helse og omsorg Sørge for tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og gjeldende forskrifter (Vesentlighet M/H) Helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester (samhandlingsreformen) (Vesentlighet H) Behandlings- og oppfølgingstilbud til personer/pasienter med psykiske lidelser og/eller rusrelaterte problemer (Vesentlighet H) Barnevern (Vesentlighet H) Oppvekst Inkluderende læringsmiljø (Vesentlighet M) Utdanningsnivå (Vesentlighet M)

20 Overordnet analyse Sørge for at kommunens barnehager drives i henhold til krav gitt i lov og forskrift (Vesentlighet M/L) Drift og forvaltning Bærekraftig utvikling miljø, klima (Vesentlighet M/H) Beredskap/sikkerhet (Vesentlighet M) Brukerbetalingene skal ikke overstige selvkost for VAR og andre selvkostområder (Vesentlighet M/H) Plan- og byggesaksbehandling (Vesentlighet H) Ulovlighetsoppfølging av byggesaker (Vesentlighet M) Utvikle og vedlikeholde kommunens bygningsmasse (Vesentlighet M/L) Oppsummering Litteraturliste Figur- og tabelloversikt Figur 1: Organisasjonskart... 7 Tabell 1: Årsverk... 7 Tabell 2: Utvikling i folketall Tabell 3: Befolkningssammensetning

21 Agder Kommunerevisjon IKS 1 Innledning Agder Kommunerevisjon IKS har på oppdrag fra kontrollutvalget i Bygland utarbeidet en overordnet analyse for forvaltningsrevisjon for perioden I dette kapitlet ser vi nærmere på bakgrunnen og formålet med den overordnede analysen. Det redegjøres også for metoden som har blitt benyttet for å samle inn rapportens datamateriale. 1.1 Bakgrunn I henhold til forskrift om kontrollutvalg, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon som vedtas i kommunestyret. Forskriftens 10 lyder som følger: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. 1.2 Formål Formålet med den overordnede analysen er å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon innenfor de ulike enhetene i kommunen. Revisjonen har gjennom analysen søkt å avdekke hvor kommunen har størst utfordringer med å nå sine målsettinger. Målene bygger på lover og forskrifter og kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Kontrollutvalget skal med utgangspunkt i den overordnede analysen kunne gjøre en prioritering av hvilke områder det bør gjennomføres forvaltningsrevisjonsprosjekter. 1.3 Avgrensning Kravet om at det skal utarbeides en overordnet analyse fremgår av forskrift om kontrollutvalg, 10 annet ledd. Forskriftsteksten gir ingen føringer på hva en overordnet analyse er eller hvordan den skal gjennomføres, bortsett fra at den skal bygge på risiko- og vesentlighetsvurderinger som tar sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på ulike sektorer og virksomheter 1. I departementets rundskriv fremgår det at hensikten med analysen er å skaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet slik at kontrollutvalget kan legge en plan for forvaltnings- 1 Norges kommunerevisorforbund, Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse, s. 8. Hentet fra: 5

22 Overordnet analyse 2016 revisjon. Kontrollutvalget skal foreta en prioritering av aktuelle prosjekter, og prioriteringen må ta utgangspunkt i de avvik eller svakheter som analysen avdekker. Departementet utdyper videre hva som menes med uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger ; I uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger ligger at det skal gjøres en vurdering av på hvilke områder av kommunens/fylkeskommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten 2. Det bemerkes at analysen er gjort på et overordnet nivå og har ikke som formål å beskrive alle utforinger ved de ulike tjenesteområder i detalj. Analysens omfang er begrenset ut fra formålet med analysen, og det er viktig å huske at nye utfordringer vil kunne dukke opp underveis i planperioden. 1.4 Metode Revisjonen har basert den overordnede analysen på dokumentgjennomgang og samtale med kommuneadministrasjonen: - Vi har gått gjennom kommunes sentrale styringsdokumenter; kommuneplanens langsiktige del, kommuneplanens kortsiktige del, årsbudsjett og rapportering og regnskap. - I tillegg til å hente tallmateriale fra kommunens styringsdokumenter, har vi også benyttet Kostratall for å sammenligne Bygland med andre relevante kommuner, fylket og landet for øvrig. - Det har vært avholdt møte med rådmannen. Under møtet drøftet vi de risikovurderinger som revisjonen hadde foretatt på bakgrunn av dokumentgjennomgangen. 2 Rundskriv H- 15/04, ikrafttreden av lov om endringer i kommuneloven om kommunal revisjon m.m, forskrifter om kontrollutvalg og revisjon, samt enkelte endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning,s.6. Hentet fra 6

23 Agder Kommunerevisjon IKS 2 Hovedtall, strategi og mål for Bygland kommune I dette kapitlet omtaler vi hovedtall fra regnskapet for Vi sammenligner også ressursbruk i Bygland med Kostragruppe 6 3, fylket og landet for øvrig. Videre omtaler vi kommunens mål og utfordringer i økonomiplanperioden Hovedtall - Bygland kommune Organisasjon Figur 1: Organisasjonskart De ansatte er kommunens viktigste ressurs for å kunne levere gode tjenester til Byglands innbyggere. I kommunen er det 169 ansatte fordelt på 126,49 årsverk 4. Enhet Antall ansatte og antall årsverk i Bygland kommune fordelt på enhet og alder Antall ansatte i aldersgrupper < 20 år Antall ansatte Totalt Antall årsverk totalt Stab inkl. tenestetorg ,05 Kultur ,45 Bygland oppvekstsenter ,49 Byglandsfjord oppvekstsenter ,88 Drift og forvaltning ,47 Helse ,20 NAV ,80 Omsorg/habilitering ,15 Totalt Bygland ,49 Tabell 1: Årsverk 3 Bygland er en del av Kostragruppe 6, som SSB anser som sammenlignbar med hensyn til folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Andre kommuner som inngår i denne gruppen er blant annet Valle, Åmli og Åseral. 4 Bygland kommune, Budsjett 2016, økonomiplan , s. 32. Hentet fra 7

24 Overordnet analyse 2016 I 2015 hadde kommunen et totalt sykefravær på 6,6 %. Dette er en reduksjon fra 2014 da sykefraværet var på cirka 7,7 %. Det fremgår av årsmeldingen for 2015 at fraværet hovedsakelig var knyttet til langtidsfravær. Kommunen har målsetting om å ha en balansert kjønnsmessig sammensetning innen alle sektorer og arbeidsområder. De har ikke har oppnådd dette innfor helse- og omsorg og oppvekst. I kommunens ledergruppe er det 33 % kvinner og 67 % menn. Kjønnssammensetningen har variert de senere år, utskiftninger gir store prosentvise utslag siden ledergruppen er liten. Økonomisk utvikling I 2015 var budsjettet saldert med å bruke cirka kr 11,2 millioner av disposisjonsfondet for å få budsjettet til å gå i balanse. Det ble tidlig iverksatt en omfattende kuttprosess, og regnskapet for 2015 viser et mindreforbruk på cirka kr 10,2 millioner. Korrigert for bruk av disposisjonsfondet gir dette et reelt mindreforbruk på kr 2,2 millioner. I årsmeldingen gis det følgende forklaringer på dette: - reduksjon i driftsutgifter med tidlig virkningsgrad - god budsjettstyring i enhetene - lavere pensjonsutgifter enn forventet - engangsinntekter - økning i folketallet - inntekter knyttet til asylmottaket Regnskapet for 2015 viser at kommunen hadde cirka 97,5 millioner kroner i frie disponible inntekter. Kommunens viktigste inntektskilder er rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Bygland kommune har over flere år hatt en negativ befolkningsutvikling og dette har påvirket inntektene. I 2015 mottok kommunen 56,6 millioner kroner i rammetilskudd, mens skatt på inntekt og formue var på cirka 23,8 millioner kroner. På grunn av den store økningen i flyktningstrømmen, mottok kommunen også større vertskommunetilskudd enn forventet. Ifølge kostra hadde Bygland kr i frie inntekter pr. innbygger. Dette var på linje på med kostragruppen, men høyere enn snittet for Aust-Agder (kr ) og landet for øvrig (kr ). Det ble gjennomført flere store investeringsprosjekt i Regnskapet viser at det ble brukt cirka 41,5 millioner kroner til investeringer i løpet av året. De største prosjektene var igangsetting av byggingen av ny idrettshall estimert til cirka kr 27,9 millioner, boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser til kr 12 millioner og vann og kloakkanlegg til kr 6,7 millioner. Dette er investeringer som vil komme kommunens innbyggere til gode, men vil samtidig øke driftsutgiftene i årene fremover. Det ble tatt opp lån til investeringene på kr 27,3 millioner i Lånene skulle dekke prosjektene som hadde planlagt oppstart i løpet av året. Noen av prosjektene går over flere år, og kommunen hadde ved utgangen av 2015 kr 11,6 millioner i ubrukte lånemidler til å dekke investeringer som fortsatte i I budsjettet for 2016 er det lagt inn kr 20,33 millioner til investeringer og det forventes nye låneopptak på 2,9 millioner kroner. Netto lånegjeld per innbygger i Bygland var kr Dette var høyere enn snittet i kostragruppen (kr ), fylket (kr ) og landet (kr ). 8

25 Agder Kommunerevisjon IKS Levekår Yrkesdeltagelse: Tall hentet fra kostra viser at kommunen hadde 1,2 % registrerte arbeidsledige i Dette var lavere enn kostragruppen, fylket og landet for øvrig, som hadde henholdsvis 1,6 %, 2,5 % og 2 % registrerte arbeidsledige. Bygland har en relativt høy andel uførepensjonister mellom år. I 2015 var 16,8 % av innbyggerne uføretrygdede, dette er høyere enn snittet i kostragruppen (12,5 %), snittet i fylket (12,7 %) og snittet i landet (9,4 %). Utdanning: 26,2 % av kommunens innbyggere har utdanning på universitets- og høgskolenivå. På landsbasis har 32,2 % av befolkningen høyere utdanning. Videre har 47,6 % utdanning på videregående nivå og 26,1 % har grunnskole som høyeste utdanning. På landsbasis er andelen henholdsvis 40,9 % og 26,9 % 5. Det fremgår av Byglands folkehelseprofil 6 at kommunen hadde 18 % frafall i videregående skole i Dette var lavere enn snittet i både fylket og landet, der andelen ligger på 24 % 7. Spesialundervisning: I 2015 fikk 7,9 % av elevene spesialundervisning i Bygland. Dette er på nivå med landsgjennomsnittet og lavere enn snittet i kostragruppen (10,4 %) og fylket (9,2 %). I tillegg er dette en nedgang fra 2014 da 9 % av elevene i Bygland mottok spesialundervisning. Barnevern: I 2015 oppgis det at 4,8 % av alle barn mellom 0 og 17 år mottok barnevernstiltak i Bygland. Dette er likt landsgjennomsnittet, men noe lavere enn snittet i Aust-Agder (5,8 %). Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak var kr Dette er vesentlig høyere enn snittet i landet (kr ) og fylket (kr ). Sosiale tjenester: Utgifter knyttet til sosiale tjenester flatet i 2015 ut etter noen år med sterk vekst. 3,2 % av innbyggerne mellom år mottok sosiale tjenester. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet som var på 3,9 %. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er ikke entydig forskjellig fra landet. Det fremgår av Byglands folkehelseprofil at 10 % barn bor i lavinntektshusholdninger, mot 13 % i Aust-Agder og 10 % i landet for øvrig. Lav inntekt defineres i denne sammenheng som under 60 % av medianinntekt 8. 5 SSB, Befolkningens utdanningsnivå, 1.oktober Hentet fra 6 Folkehelseprofilen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og baserer seg blant annet på statistikk fra SSB, kommunehelsa statistikkbank og Ungdata. Se mer på folkehelseprofiler/om-statistikken/om-statistikken-i-folkehelseprofile/#om-statistikken-i-folkehelseprofilane for-kommunene 7 Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofil 2016; Bygland kommune, s.4. Hentet fra 8 Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofil 2016; Bygland kommune, s.1. Hentet fra 9

26 Overordnet analyse 2016 Forventet levealder: Det fremgår av folkehelseprofilen for Bygland at forventet levealder for kvinner er 76,4 år. Dette er vesentlig lavere enn i fylket (82,2 år) og landet for øvrig (82,8 år). Forventet levealder for menn er noe høyere, med 77, 3 år. Dette er tilnærmet likt som for fylket, men noe lavere enn landet som helhet (78,2 år). 2.2 Demografi År Folketall Tabell 2: Utvikling i folketall Tabellen viser at det har vært en jevn nedgang i folketallet frem til Byglands hovedmålsetting er å øke folketallet i kommunen. Det siste året har det vært økning i folketallet, og dette knyttes til gjenåpningen av asylmottaket i kommunen. UDI har besluttet at asylmottaket skal legges ned , noe som kan føre til ny befolkningsnedgang. Folketallet er også avhengig av andre faktorer, som integrering, tilgang til arbeidsplasser og attraktive boligtomter. Tabell 3 viser utviklingen i kommunens befolkningssammensetning fordelt etter alder: år år år år år år SUM Tabell 3: Befolkningssammensetning Kommunen har i tillegg elever på KVS Bygland som ikke inngår i folketallet. Kommunen er likevel forpliktet å levere helse- og andre kommunale tjenester til elevene. 9 UDI, UDI legger ned 7000 mottak. Hentet fra 10

27 Agder Kommunerevisjon IKS 2.3 Kommunens mål Kommuneplanen for beskriver de hoved- og delmål som kommunen skal arbeide etter de kommende årene. Planen har et 12 årig perspektiv og består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommunens overordnede målsetting er å øke folketallet i Bygland 10. I kommuneplanen beskrives det hvordan kommunen vil jobbe for å nå dette målet: Bygland i Norge: - Stimulere til å vise toleranse og være åpen for andre kulturer, uttrykk og tradisjoner - Bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi i et nasjonalt og globalt perspektiv - Styrke profileringen av Bygland som et godt sted å bo - Styrke satsingen på barn, ungdom og unge barnefamilier Bygland i Agder: - Styrke bosettingen i hele kommunen - Skape tro på innovasjon og utvikling - Jobbe for et positivt omdømme for kommunen - Utvikle og satse på egne ressurser, egenart og kvaliteter Hjemme i Bygland: - Skape attraktive miljø i kommunen gjennom å fremme bærekraftig utvikling - Ha et service- og tjenestetilbud som særlig er oppmerksom på barn og unges behov; for eksempel svømmehall, idrettslag og ungdomsklubb - Satse på å få ungdommen hjem igjen - Sørge for god trafikksikring i boligområder og langs skolevei - Helsetjenester som er oppmerksomme på behovene hos familier med barn og ungdom. 2.4 Utfordringer fremover - Utviklingen i kommunens inntekter har vært negativ siden Negativ befolkningsutvikling gjennom mange år har ført til nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd. I tillegg har kommunen fått mindre kraftinntekter. Reduserte inntekter kan gjøre det vanskelig å opprettholde et godt tjenestetilbud i kommunen. - Som nevnt tidligere, ble det i 2015 foretatt en omfattende kuttprosess i kommunen. Selv om budsjettet for 2016 er satt i balanse, påpekes det at kommunen fortsatt må ha sterkt kostandsfokus både i budsjettarbeid og i økonomioppfølgingen i tiden fremover. - Bygland kommune har siden 80-tallet hatt flere perioder med statlige asylmottak. I oktober -14 fikk kommunen beskjed om at asylmottaket skulle starte opp igjen med virkning fra Kommuneadministrasjonen og de ulike enhetene brukte mye tid på å få på plass de lovpålagte tjenestene i kommunen. På grunn av nedgang i asylstrømmen, har UDI bestemt seg for å legge ned mottaket fra Dette påvirker flere arbeidsplasser; både dem som er ansatt på mottaket, men også arbeidsplasser i kommunen som er direkte tilknyttet asylsøkerne. Det kan være en utfordring å finne jobbe til disse i Bygland, og dette kan igjen påvirke befolkningssituasjonen i kommunen. 10 Bygland kommune, Årsmelding 2015, s.9. Hentet fra 11

28 Overordnet analyse Analyse Basert på gjennomgang av kommunale styringsdokumenter og samtale med administrasjonen, har vi gjennomført en risiko- og vesentlighetsvurdering av mål og utfordringer innenfor de ulike resultatenhetene i kommunen. Aktualitet, oppmerksomhet fra politikere og media, tidligere fokus og grad av usikkerhet/kunnskap knyttet til området, er også forhold som er tatt i betraktning ved denne vurderingen. For de enkelte mål og utfordringer som er vurdert er vesentligheten angitt som lav (L), middels (M) eller høy (H). Vesentligheten angir hvor kritisk og aktuelt revisjonen vurderer det er å foreta forvaltningsrevisjon knyttet opp mot målet/utfordringen. Vesentligheten bygger på en samlet vurdering av konsekvenser ved, og sannsynlighet for, at målet ikke nås. 3.1 Overordnet Nedenfor beskrives utfordringer kommunen har på et overordnet nivå med hensyn til å nå de målsettinger som er satt i kommuneplanen for Disse områdene går på tvers av resultatenhetene i kommunen Styring og internkontroll (Vesentlighet M/H) Mulige risikofaktorer: Administrasjonens rutiner og retningslinjer for oppfølging og tilbakemelding til politisk ledelse Manglende verktøy for rapportering og måling av kvalitet Økt risiko for at lover og regler ikke blir overholdt ved manglende internkontroll Mangelfull evaluering Økonomistyring innebærer å ha det daglige, operative ansvaret for kommunens økonomi. God internkontroll innebærer blant annet å iverksette og følge opp vedtak besluttet av kommunestyret, utarbeide beslutningsgrunnlag (på eget initiativ eller på bestilling fra de folkevalgt), ivareta et selvstendig ansvar for å varsle de folkevalgte ved fare for budsjettoverskridelser, avvik og andre uforutsette hendelser. Vurdering: Konsekvensene av risikofaktorene kan være at administrasjonen som forvalter av offentlige midler og utøver av politiske beslutninger, blir skadelidende. Ufullstendig rapportering kan i tillegg medføre mangelfull budsjettstyring. Sannsynligheten for at man opplever dårlig økonomistyring i en kommune er avhengig av de ansattes kompetanse, samt at det er tilstrekkelige ressurser som kan ivareta oppgavene. Risikoreduserende tiltak kan også være å sørge for at prinsippene for god forvaltningsskikk og internkontroll 11 blir overholdt. Det fremgår av årsmeldingen at kommunen benytter kvalitets- 11 Etter kommuneloven er det ikke formelle formkrav eller krav om innhold til internkontrollen. Det er likevel nærliggende å tolke kommuneloven slik at betryggende kontroll innebærer et internkontrollsystem som er etterprøvbart og som bidrar til at kommunen er i stand til å føre en kontroll med virksomheten. 12

29 Agder Kommunerevisjon IKS styringssystemet Compilo for å ivareta internkontrollen. Avvik registreres og systemet ivaretar sikker oppfølging av uønskede hendelser. Det er svært viktig at innbyggerne og politikerne har tillit til at administrasjonen forvalter kommunens midler på best mulig måte i henhold til politiske vedtak. Revisjonen vurderer derfor vesentligheten som middels til høy på dette området Korrekt og effektiv saksbehandling i forhold til forvaltningslovens bestemmelser og øvrig lovverk (Vesentlighet M) Mulige risikofaktorer: Lovverket er ikke godt nok kjent Kompetanse Det er ikke utarbeidet tilstrekkelige rutiner Rutinene etterleves ikke Stor saksmengde og høyt arbeidspress Vurdering: Risikofaktorene kan medføre at kommunens saksbehandling ikke skjer i henhold til lov og forskrift eller vedtatte retningslinjer/målsettinger i kommunen. Dette kan føre til at innbyggerne ikke får den behandlingen de har krav på, samtidig som det kan bidra til å svekke kommunens omdømme. Risikoreduserende tiltak kan være fokus på kompetanse og ha oppdatert regelverk og rutiner tilgjengelig innenfor de ulike fagområdene. Videre vil fokus på internkontroll også kunne bidra til å avdekke feil/mangler ved kommunens saksbehandling. Administrasjonen opplever at saksbehandlingen i kommunen generelt er god. Korrekt og effektiv saksbehandling er en forutsetning for at innbyggerne har tillit til kommunen som forvaltningsorgan og at kommunen ivaretar innbyggernes rettigheter. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels Gjeldsnivået (Vesentlig M/H) Mulige risikofaktorer: Kommunen klarer ikke tilby innbyggerne lovpålagte tjenester fordi en stor del av kommunens inntekter må brukes til å betale renter og avdrag Kommunen har ikke økonomiske forutsetninger til å foreta nødvendige investeringer Veksten bremser fordi kommunen ikke har midler til å legge til rette for næringsvirksomhet, boligutbygging og et tilfredsstillende kommunalt tjenestetilbud. Økt gjeldsnivå kan innebære at en stadig større del av kommunenes økonomiske ressurser må benyttes til å betjene gjeld. Gjeldsoppbygging medfører også at kommunens økonomi blir mer sårbar ovenfor renteøkninger. Dersom rentenivået øker, kan gjeldsbelastningen bli krevende for kommuneøkonomien og påvirke kommunens muligheter til å ivareta sine oppgaver på vesentlige velferdsområder. 13

30 Overordnet analyse 2016 Høy gjeld er ikke nødvendigvis negativt i seg selv 12. For en kommune som har forutsetninger til å betjene den samlede gjelden både på kort og lang sikt, uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere, så vil risikoen være lavere. Det er ikke et mål at kommunene skal ha så lav gjeld som mulig hvis det for eksempel betyr at de ikke ivaretar nødvendige utbygginger eller vedlikehold av bygningsmassen. Det er særlig en kombinasjon av høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond som medfører stor risiko for kommunen. Vurdering: Konsekvensen av økt gjeldsnivå må kunne anses som store; særlig der det er risiko for at lovpålagte tjenester forringes. Det er påbegynt og gjennomført store investeringer det siste året, ubundne investeringsfond er reduserte og kommunen har høy lånegjeld som følge av dette. I 2015 var kommunens netto lånegjeld per innbygger kr Dette var høyere enn snittet i kostragruppen (kr ), fylket (kr ) og landet (kr ). Risikoreduserende tiltak vil blant annet være å ha fokus på økonomistyring, både administrativt og politisk. God økonomistyring og rapportering er viktig for å utnytte ressursene mest mulig effektivt. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels til høy Sørge for god forvaltning av kommunens eierinteresser i kommunale selskap (Vesentlighet M) Mulige risikofaktorer: Kommunen kan mangle kompetanse internt som er nødvendig for å forvalte eierinteressene på best mulig måte Kommunalt eierskap kan hindre konkurranse og nyetableringer av private selskaper Fare for kryssubsidiering mellom næring og husholdninger innenfor selvkostområdet Vurdering: Konsekvensene av risikofaktorene kan være at kommunen ikke får maksimalt ut av sine eierinteresser, fravær av konkurranse kan medføre dyrere tjenester for kommunens innbyggere og kommunens samlede tjenestetilbud kan bli skadelidende. Kommunen har eierandel i flere interkommunale selskap, men har kun mindre eierandeler 13. For å sikre god kontroll av kommunens eierinteresser er det viktig at kontrollutvalget gjennomfører selskapskontroll. I forskrift om kontrollutvalg er det tatt inn egne bestemmelser vedrørende selskapskontrollen. Det kan være aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon dersom selskapskontrollen avdekker at det er behov for dette. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels på dette området. 12 Se Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning fra Hentet fra 13 Bygland kommune, Rekneskap 2015, s Hentet fra 14

31 Agder Kommunerevisjon IKS Arbeidskraft (Vesentlighet M/L) - For at kommunen skal kunne yte gode tjenester er det nødvendig med kvalifiserte og motiverte ansatte. Mulige risikofaktorer: Kommunen klarer ikke å rekruttere eller beholde kvalifisert og motivert arbeidskraft Ansettelsesprosessen sikrer ikke at de med ønsket kompetanse blir ansatt Kommunen er ikke konkurransedyktig Vurdering: Risikoreduserende tiltak kan knyttes til kommunens arbeidsgiverpolitikk. Kommunen må profilere seg som en god arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø og et tilstrekkelig lønnsnivå. Kommunens hovedmålsetting er å øke folketallet i Bygland. En av strategiene for å klare dette er å legge til rette for at unge flytter tilbake etter endt utdanning samt satse på arbeidsplasser som er attraktive for yngre arbeidstakere. Videre er det også viktig at kommunen sikrer at ansettelsesprosessen er av høy kvalitet slik at rett person med riktig kompetanse blir ansatt. Administrasjonen opplever at kommunens ansatte er svært motiverte og at det ikke er noe problem å få kvalifisert arbeidskraft til kommunen. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels til lav på dette området Sykefravær i kommunen (Vesentlighet M) Mulige risikofaktorer: Arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø, organisering, ledelse Manglende målrettede tiltak for å redusere fraværet Manglende fokus på sykefravær over lengre tid Vurdering: Konsekvensen av høyt sykefravær er negativ, både for kommunens tjenesteproduksjon, arbeidsmiljø og økonomi. Sykefraværet i kommunen var på totalt 6,6 % i Dette er en reduksjon fra 2014, da sykefraværet var på 7,7 %. Noen enheter har høyere sykefravær enn andre. Administrasjonen forteller at de jobber godt med sykefraværsoppfølging. Det er mye kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og de forsøker å tilrettelegge på arbeidsplassen for at de ansatte skal kunne komme raskest mulig tilbake i arbeid. Kommunen har et relativt lavt sykefravær, men det er viktig at kommunen fortsatt jobber aktivt for å redusere sykefraværet. Organisasjonen er liten og er sårbar med hensyn til sykefravær. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels på dette området Etterlevelse av lov og forskrift om offentlige anskaffelser (Vesentlighet M) Mulige risikofaktorer: Manglende konkurranse øker risikoen for svekket internkontroll Brudd på LOA/FOA Manglende konkurranseeksponering av innkjøp 15

32 Overordnet analyse 2016 Lite forutsigbare innkjøpsprosesser Tildeling av kontrakter på ikke-transparente og diskriminerende vilkår Komplisert regelverk Kompetanse Dokumentasjon av arbeidet, herunder arkiv Vurdering: Konsekvensen av at regelverket for offentlige anskaffelser ikke blir etterlevd, vil kunne være at kommunen ikke får varer og tjenester til gunstigste pris og til mest fordelaktige vilkår. Dette vil kunne forringe kommunens økonomi, men også skape mistillit til den kommunale forvaltning. Sannsynligheten for at slike situasjoner oppstår er avhengig av kommunens kompetanse og ressurser innenfor innkjøpsfeltet. Kommunen har over lengre tid hatt fokus på offentlige anskaffelser. I Bygland er flere personer involvert i innkjøpsprosessene og fakturabehandlingene for å trygge innkjøpene. Kommunen deltar også i felles innkjøpsordning gjennom OFA 14 og er bevisst på bruk av rammeavtaler. Risikoreduserende tiltak vil være å opprettholde kvalitetssikringen og fortsatt ha fokus på kompetanseutvikling internt i kommunen. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser er et komplisert regelverk og dette er et område hvor det tradisjonelt begås mye feil i norske kommuner. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels IT-sikkerhet (Vesentlighet M) - En stabil og funksjonell IT-infrastruktur er avgjørende for at kommunens ansatte skal kunne gjennomføre rasjonell og effektiv saksbehandling og tjenesteproduksjon. Mulige risikofaktorer: Opplæring/kompetanse Sikkerhetskultur Manglende prosedyrer og retningslinjer for behandling av personopplysninger Manglende risikovurdering Mange systemer som skal «snakke sammen» Vedlikeholde kompetanse til å håndtere mange ulike system Vurdering: At kommunen ikke har tilstrekkelig gode IT-systemer, eller at disse ikke er sikre nok, kan få store konsekvenser. Dette kan blant annet medføre brudd på personopplysningslovens krav til sikkerhet og at innbyggerne mister tilliten til kommunens behandling av personopplysninger. Ustabilitet, nedetid og eventuelle sikkerhetsbrudd vil også kunne gå utover effektivitet og tjenesteproduksjon. Kommunen inngår i et interkommunalt samarbeid om IKT sammen med Evje og Hornnes, Valle, Bykle og Iveland. Revisjonen vurderer vesentligheten på området som middels. 14 Bygland kommune, Årsrapport 2015, s.12. Hentet fra 16

33 Agder Kommunerevisjon IKS Arkivhåndtering (Vesentlighet M) - Kommunen er forpliktet å følge arkivlovens regler om offentlige arkiv. Et fullstendig arkiv er av helt grunnleggende betydning for at man i ettertid skal kunne få kunnskap om historiske fakta og beslutninger, som også kan ha betydning fremover i tid. Mulige risikofaktorer: Brudd på arkivlovens bestemmelser Manglende rutiner for arkivering av arkivverdige dokumenter Mangelfull bevaring og systematisering av arkivverdige materiale Arkivering av e-post Vanskelig å kontrollere hva som er gjort i ettertid Vurdering: Et mangelfullt arkiv kan få til dels store negative konsekvenser for kommunens saksbehandling, oppfølging av vedtak og kommunalt planverk. I verste fall kan manglende arkivering forringe innbyggernes rettsikkerhet. Kommunen genererer hvert år en stor mengde arkivverdig materiale, hvilket øker sannsynligheten for at dokumenter ikke blir arkivert på korrekt vis, eventuelt ikke blir arkivert. Administrasjonen forteller at de har et svært velfungerende arkiv. Arkivet er likevel avhengig av enkeltpersoner, og kan derfor være sårbart ved sykdom, permisjoner eller lignende. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels som følge av dette Praktisering av offentlighetsloven (Vesentlighet M) Mulige risikofaktorer: Uriktige avslag på innsynsbegjæringer Utøver ikke meroffentlighet Lang saksbehandlingstid på innsynsbegjæringer Vurdering: At kommunen etterlever offentlighetsloven er en vesentlig forutsetning for å sikre både kommunens innbyggere, men også pressens, innsyn i kommunale beslutninger og forvaltning. Konsekvensen av manglende innsyn innebærer brudd på grunnleggende rettssikkerhetshensyn og kontroll med den offentlige forvaltning. Sannsynligheten for at det kan oppstå svikt i etterlevelsen av offentlighetsloven må anse som relativt høy fordi innsynsreglene kan oppleves som kompliserte, samt at kommunen tidvis kan motta mange innsynsbegjæringer. Administrasjonen opplyser at kommunen får mange innsynsbegjæringer. De har god kompetanse på saksbehandlingen av innsynsbegjæringer, ved klager som har blitt oversendt fylkesmannen opprettholdes stort sett kommunens vedtak. Som nevnt i punktet ovenfor, er dette til dels avhengig av enkeltpersoner - og kan derfor være sårbart med hensyn til sykdom, permisjoner eller lignende. Vesentligheten vurderes som middels på dette området. 17

34 Overordnet analyse Resultatenhet NAV De kommunale sosiale tjenestene er organisert inn i NAV. NAV Bygland har fem ansatte hvorav 1,4 årsverk er tilknyttet det statlige tjenesteområdet, mens 1,6 årsverk jobber med kommunale NAV- tjenester. 0,6 årsverk er tilknyttet flyktningtjenesten. Enheten hadde i 2015 en ramme på kr Regnskapet viste kr , og ifølge årsmeldingen skyldes det store mindreforbruket hovedsakelig lave kostnader til økonomisk sosialhjelp Kommunale NAV-tjenester (Vesentlighet M) Kommunen er forpliktet til å etterleve de krav som fremkommer i lov om sosiale tjenester. Lovens formål er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet, Jf. sosialtjenesteloven 1. Blant kommunens oppgaver er råd og veiledning, vurdering av økonomisk stønad, midlertidige botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram. Mulige risikofaktorer: Ressurser Manglende stedlig personell Samarbeid/brukermedvirkning Kompetanse Mangelfull oppfølging og evaluering. Mange selvbetjeningsløsninger Vurdering: Konsekvensene av de mulige risikofaktorene kan være at brukere ikke får tilbud om de tjenester som de har krav på. Dersom NAV ikke klarer å oppfylle sine mål og forpliktelser i tilstrekkelig grad kan dette medføre at vanskeligstilte grupper opplever en krevende hverdag, både i forhold til økonomi, arbeid og bolig. Det fremgår av årsmeldingen at antallet brukere av sosiale tjenester har vært positiv de siste årene. Dette skyldes god veiledning fra sosialtjenesten, samhandling mellom NAV lokalt og NAV stat, at flere brukere som tidligere mottok sosialhjelp har kommet over på rett ytelse samt rett bruk av virkemiddelapparatet i NAV. Antall brukere av sosiale tjenester kan likevel øke i 2016 på grunn av at kommunen har bosatt flyktninger. Mye av utgiftene til bosettingen skal dekkes av integreringstilskuddet og andre statlige tilskudd. Det fremgår at flyktningtjenesten og voksenopplæringen har et tett samarbeid rundt de bosatte flyktningene, slik at de er best mulig rustet til å bli selvhjulpne og få et passende arbeid når de er ferdig med introduksjonsprogrammet. Målrettet arbeid mot å få flest mulig ut i arbeidslivet eller over på rett tiltak er sentrale risikoreduserende tiltak. Brukermedvirkning og god oppfølging står sentralt i dette arbeidet, samtidig som det også er nødvendig å sikre at NAVs ansatte har tilstrekkelig kompetanse og nød- 18

35 Agder Kommunerevisjon IKS vendige ressurser. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels på dette området. Konsekvensene for de som faller utenfor eller ikke får det tilbudet de har krav på, er store Bosetting og integrering av flyktninger (Vesentlighet H) Flyktningtjenesten skal bosette og integrere flyktninger. Flyktningtjenesten skal blant annet bistå flyktningene med bolig, opplæring og arbeid. Målet er at flyktningene skal bli mest mulig selvhjulpne. Mulige risikofaktorer: Kapasitet i flyktningtjeneste og voksenopplæring Kapasitet i barnehage, skole, helsetjenesten, tolketjeneste m.v Manglende arbeidsmarkedstiltak Mangelfull oppfølging og evaluering Bygland startet opp igjen med bosetting av flyktninger høsten 2014, og kommunen har vedtak på å bosette 50 flyktninger i perioden Det fremgår at det ved utgangen av 2015 var totalt 11 bosatte flyktninger i kommunen. Vurdering: Konsekvensen av ovennevnte risikofaktorer vil kunne medføre dårlig integrering, frafall i skolen, lav deltakelse i arbeidsliv og sosiale vanskeligheter. Frafall i skolen og utenforskap i arbeidslivet vil igjen kunne føre til dårligere levekår og helseutfordringer. For å redusere risikofaktorene kreves det langsiktig innsats og kontinuerlig fokus. Kommunen har ansatt en flyktningkonsulent i en 60 % stilling. Flyktningkonsulenten har blant annet ansvar for kontakt med IMDI (integrerings- og mangfoldsdirektoratet), bosetting, boveiledning og oppfølging av flyktninger i introduksjonsprogram, språkpraksis og arbeidspraksis. Videre skal flyktningkonsulenten være en koordinator for det overordnede flyktningarbeidet i kommunen. Det fremgår av årsmeldingen at flyktningtjenesten har et godt samarbeid med andre kommunale tjenester som voksenopplæringen, skole, barnehage og kommunens helsetjenester. Det beskrives likevel at det er noen utfordringer med hensyn til arbeidsmarkedet i kommunen. Administrasjonen tar integreringsarbeidet alvorlig og opplever at integreringen i kommunen har fungert godt. Kommunen har fått familier som det har vært lett å integrere. De erkjenner likevel at geografisk beliggenhet og tilbud i kommunen gjør at dette området kan være krevende. Dette er et område som er utfordrende for hele kommune Norge. Revisjonen vurderer risiko og vesentlig som høy. 15 Bygland kommune, Møteprotokoll fra kommunestyret , PS 4/16. Hentet fra 19

36 Overordnet analyse Helse og omsorg Resultatenhet helse består av område helse og område barnevern 16. Enheten hadde i 2015 en netto driftsramme på kr 11,3 millioner. Regnskapet for 2015 viste et resultat på cirka kr 10,7 millioner. Det fremgår av årsmeldingen at område helse hadde vært veldig kostnadseffektive og at dette var bakgrunnen for at enheten totalt sett klarte å holde seg innenfor rammen. Barneverntjenesten hadde et stort merforbruk som hovedsakelig var knyttet til eksterne behandlingsplasser. Resultatenhet pleie og omsorg består av tre avdelinger: Byglandsheimen, open omsorg og habiliteringstjenesten. Enhetens hovedoppgaver er å yte tjenester til eldre, uføre, psykisk utviklingshemmede samt andre innbyggere som i perioder har ulike hjelpebehov. I 2015 hadde resultatenheten et budsjett på 32,8 millioner kroner. Regnskapet viser et mindreforbruk på 5 %, og det fremgår av årsmeldingen at dette skyldes at det raskt ble satte i verk tiltak i forhold til kuttprosessen i kommunen, samtidig som enheten hadde fokus på å drive mest mulig kostnadseffektivt Sørge for tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og gjeldende forskrifter (Vesentlighet M/H) Mulige risikofaktorer: Kvaliteten i sektoren kan avvike fra krav i lov og forskrift Kompetanse og kvalifikasjoner hos personalet Manglende fokus på internkontroll Avvik mellom forventninger og tilbud Vurdering: Overnevnte utfordringer kan føre til at eldre og andre omsorgs- og pleietrengende ikke får de tjenester som de har krav på etter lov og forskrift. Knapphetsfaktorer (tid, bemanning) øker sannsynligheten for at det oppstår situasjoner der personer som mottar pleie- og omsorgstjenester ikke får sine grunnleggende behov ivaretatt. Risikoreduserende tiltak kan blant annet være fokus på internkontroll og sikre at de ansatte har nødvendig kompetanse. Det er også viktig å ha fokus på rutiner og bruk av hensiktsmessig velferdsteknologier for å sikre at tjenesten utføres mest mulig effektiv. I 2007 undersøkte revisjonen kvaliteten på saksbehandlingen i enkeltsaker innenfor helse- og omsorg. Hensikten med gjennomgangen var å vurdere om den administrative saksbehandlingen av enkeltvedtak var i tråd med lovkravene. Rapporten avdekket feil og mangler ved kommunens saksbehandling. Administrasjonen forteller at de har jobbet mye med dette området og at saksbehandlingen er på et helt annet nivå enn da revisjonen undersøkte tjenesteområde i Vesentligheten på området vurderes som middels til høy. Fakta viser at helse- og omsorgstjenestene er under økende press og det er høye forventninger til dette tjenesteområdet. Dersom kommunen ikke sørger for at tjenestene er i henhold til gjeldende lov og forskrift, kan det få 16 Område barnevern er fra 2016 tatt ut i resultatenheten «Eksterne samarbeid». 20

37 Agder Kommunerevisjon IKS store konsekvenser for mottakerne av helse- og omsorgstjenestene. I tillegg er den kommende eldrebølgen en utfordring for de norske kommunene Helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester (samhandlingsreformen) (Vesentlighet H) Mulige risikofaktorer: Kapasitet Planlegging og samarbeid Kompetanse Internkontroll Stort arbeidspress og ubekvem arbeidstid Økonomi vs. Ansvar Vurdering: Implementeringen av samhandlingsreformen sammen med ny folkehelselov og lov om helseog omsorgstjenester, stiller større krav til kommunene. Kommunen har et tydeligere ansvar for å sikre sammenhengende tjenester og brukermedvirkning, samtidig som flere helsetjenester overføres fra sykehus til kommune. Hovedutfordringen som sektoren står ovenfor er å sikre at pasienter/brukere får rett behandling på rett sted og til rett tid, slik at helsetjenestene oppleves helhetlige både for pasienter og pårørende. Risikoreduserende tiltak vil være å ha kontinuerlig fokus på effektiv koordinering mellom stat og kommune og internt i egen kommune. Det er også viktig å ha en tydelig strategi for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen. Lokalmedisinske tjenester (LMT) Setesdal er et interkommunalt helsesamarbeid mellom Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes. LMT- Setesdal har ansvar for koordinering av lovpålagte samarbeidsavtaler og har en rolle opp mot spesialisthelsetjenesten 17. Administrasjonen i Bygland oppgir at samarbeidet har fungert variabelt. Revisjonen vurderer vesentligheten som høy da svikt på dette området kan medføre store konsekvenser for brukerne av kommunens helse- og omsorgstjenester, samtidig som det også kan ha innvirkninger på kommunens økonomi Behandlings- og oppfølgingstilbud til personer/pasienter med psykiske lidelser og/eller rusrelaterte problemer (Vesentlighet H) Mulige risikofaktorer: Manglende forebyggende tiltak Uklare ansvarsforhold mellom ulike forvaltningsnivå Manglende kontroll og evaluering av eksterne bo- og behandlingstilbud Manglende koordinering og samhandling av ulike tiltak Ressurser i kommunen 17 Evje og Hornnes kommune, Årsberetning Årsrapporter fra enhetene 2015, hentet fra 21

38 Overordnet analyse 2016 Vurdering: Kommunen skal legge til rette for oppfølging og bidra til å fremme brukernes selvstendighet, tilhørighet og styrke deres evne til å mestre eget liv. Konsekvensene av å ikke ha et forsvarlig behandlings og oppfølgingstilbud til denne gruppen er alvorlige, både for det enkelte individ, men dette vil også kunne ha negative samfunnsmessige konsekvenser. Brukergruppen er sammensatt og har i varierende grad behov for hjelp. Sykdomsbildet kan være komplisert og det kreves ofte individuelle tiltak. Hjelpeprosessene er derfor tidkrevende og flere aktører er gjerne involvert. Dette stiller krav til koordinering og samhandling mellom ulike tiltak. Historisk sett har kommunen hatt utfordringer på dette området. De har tatt utfordringene på alvor og hatt fokus på dette over lengre tid, men opplever fortsatt at det et krevende område for kommunen. Det er signaler på at rusrelaterte problemer og psykiske lidelser er et økende problem i norske kommuner. Sannsynligheten for at tilbudet ikke er godt nok for denne gruppen øker ved ressursknapphet og manglende kompetanse og koordinering. Revisjonen vurderer vesentligheten som høy på dette området Barnevern (Vesentlighet H) Mulige risikofaktorer: Manglende kunnskap om når det skal meldes fra til barneverntjenesten Mangelfull dialog/kontakt med enheter som kan melde fra til barnevernet Ressurssituasjonen i barnevernet Kompetanse Mangelfull dokumentering og arkivering Rutiner og lovverket er ikke godt nok kjent Vurdering: Konsekvensen av risikofaktorene kan blant annet være at barn i risikosonen ikke blir oppdaget og får tidsnok hjelp, at hjelp og oppfølging ikke blir tilpasset den enkelte eller at det fattes vedtak som ikke er til det beste for barnet. Sannsynligheten for at disse konsekvensene inntrer vil være avhengig av barneverntjenestens bemanning, kompetanse, organisering og samarbeid med offentlige og private instanser. Bygland kommune samarbeider om barneverntjenester med Valle og Bykle. Fylkesmannen i Aust-Agder gjennomførte i 2015 et tilsyn med Setesdal barnevern 18. Tilsynet var en del av et landsomfattende tilsyn med barneverntjenestens behandling av bekymringsmeldinger. Tilsynet viste at barneverntjenesten i Setesdal ikke alltid gir offentlig melder tilbakemelding om utfallet av gjennomført undersøkelse, jf. bvl. 6-7a, 3.ledd. Barnevernet er avhengig av et godt samarbeid med andre etater. Dersom barneverntjenesten ikke gir tilstrekkelige tilbakemeldinger til andre instanser kan dette vanskeliggjøre samarbeidet. I verste fall kan dette medføre at andre etater mister tilliten til barnevernet og lar vær å melde sine bekymringer som følge av dette. Administrasjonen er kjent med at andre kommuner har opplevd samarbeidet 18 Fylkesmannen i Aust-Agder, Rapport frå tilsyn med Setesdal barnevern 2015, hentet fra 22

39 Agder Kommunerevisjon IKS med barneverntjenesten som krevende, men ledelsen i Bygland opplever at samarbeidet har fungert godt. Revisjonen vurderer vesentligheten på dette området som høy. Konsekvensene kan bli store og gjerne uopprettelige for de barn og unge som ikke får tilstrekkelig hjelp og oppfølging fra barnevernet. På bakgrunn av Fylkesmannens tilsyn med tjenesten i 2015 kunne det være hensiktsmessig å gjennomføre en oppfølgende forvaltningsrevisjon mot slutten av perioden for blant annet å vurdere om de påpekte forholdene er utbedret. Dette vil kunne utføres som et felles forvaltningsrevisjonsprosjekt for Bygland, Bykle og Valle. 3.4 Oppvekst Bygland kommune har to oppvekstsentre: Bygland oppvekstsenter inneholder ordinær skolevirksomhet klasse, barnehage og skolefritidsordning (SFO). Oppvekstsenteret hadde i 2015 en budsjettramme på 16, 5 millioner kroner. Regnskapet viser at enheten hadde et mindreforbruk på kr , tilsvarende 4,4 %. Ifølge årsmeldingen skyldes mindreforbruket god kapasitetsutnytting i barnehagen samt inntekter genert av asylmottaket. Ved utgangen av 2015 hadde enheten en samlet bemanning på 26,17. Dette er en økning fra 2014 (22,95), og skyldes gjenåpningen av asylmottaket. Stillingene har blitt finansiert gjennom eksterne inntekter. Byglandsfjord oppvekstsenter inneholder ordinær skolevirksomhet klasse, barnehage og SFO. Oppvekstsenteret hadde i 2015 en budsjettramme på cirka 9,8 millioner kroner. Regnskapet viser et resultat på cirka 8,9 mill, det positive avviket skyldes god innsats fra alle ansatte til å drive så kostnadseffektivt som mulig, i tillegg til at en ansatt ble overført til Bygland oppvekstsenter. Enheten har i tillegg hatt lavt sykefravær og brukt lite penger på vikarer Inkluderende læringsmiljø (Vesentlighet M) Mulige risikofaktorer: Individ- og diagnoseperspektiv fremfor å jobbe målrettet mot inkluderende miljø (systemperspektiv) For mye segregerende tiltak og for mye fokus på spesialundervisning Manglende fokus på forebygging og tidlig innsats Kompetanse hos de ansatte Vurdering: Konsekvensene av dårlig læringsmiljø kan potensielt være svært alvorlige. Det kan blant annet føre til problemer med mobbing og at elevene får dårligere læringsutbytte. Dårligere læringsutbytte kan på et senere tidspunkt medføre frafall fra videregående opplæring og utenforskap i arbeidslivet. For å fremme et godt læringsmiljø kreves det en langsiktig og systematisk tilnærming der formål og metodikk er forankret i hele organisasjonen. Skolene i Bygland har fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Alle barn skal ha det bra på skolen, dette er også en forutsetning for å lære. Elevundersøkelsen viser gode tall når det gjelder mobbing/krenkende atferd. 23

40 Overordnet analyse 2016 Kommunen er liten og dette kan være en fordel ved at en kan identifisere mulige saker på et tidlig tidspunkt. Revisjonen har tidligere gjennomført prosjekt om inkluderende læringsmiljø både i Kristiansand og Vennesla-skolen. Det er viktig at kommunen har fokus på forebygging og vurderer tematikken på et tidlig stadium. Vesentligheten vurderes som middels på dette området Utdanningsnivå (Vesentlighet M) Mulige risikofaktorer: Kompetanse hos ansatte i skole og barnehage Manglende samarbeid mellom barnehage/skole og hjemmet Manglende fokus på rådgivning Frafall i videregående skole Manglende voksenopplæringstilbud Levekårsutfordringer Vurdering: Utdanningsnivået i befolkningen er av betydning for en kommune da det er sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Forskning viser blant annet at de som har grunnskole som høyest fullførte utdanning har høyere sannsynlighet for å falle utenfor arbeidsstyrken enn de med lengre utdanning. Kommunen har som overordnet mål at alle skal gjennomføre videregående opplæring. Oppvekstsektorene ønsker å være beste i Agder når det gjelder grunnskolepoeng og de arbeider for å få gode resultater på de nasjonale prøvene samt den årlige elevundersøkelsen 19. Det fremgår av kommunens folkehelseprofil at de hadde lavere frafall i videregående skole enn både snittet i fylket og landet i Bygland har et lavere utdanningsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet. 26,1 % av kommunens innbyggere har grunnskole som høyeste utdanning, mens 47,6 % har utdanning på videregående nivå. På landsbasis er disse tallene henholdsvis 26,9 % og 40, 9 %. 26,2 % av kommunens innbyggere har utdanning på universitets- og høgskolenivå, på landsbasis har 32,2 % av befolkningen høyere utdanning. Administrasjonen forteller at det er en utfordring at unge med utdanning flytter ut av kommunen, eller ikke kommer tilbake etter fullførte studier. Arbeidet med å redusere frafallet i videregående skole bør starte allerede på grunnskolen. Kommunen må sikre at de som jobber med barn og unge i kommune har høy kompetanse. Videre er det også viktig å ha fokus på et godt samarbeid mellom skole/barnehage og hjem, blant annet for å styrke foreldrerollen for å fremme barns utvikling og læring. Revisjonen vurderer vesentligheten på området som middels. 19 Bygland kommune, Årsmelding 2015, hentet fra 24

41 Agder Kommunerevisjon IKS Sørge for at kommunens barnehager drives i henhold til krav gitt i lov og forskrift (Vesentlighet M/L) Mulige risikofaktorer: Kompetanse hos de ansatte Bemanningsnormen, antall barn per voksne Lokalenes utforming, areal og inneklima Vurdering: Konsekvensen av risikofaktorene kan være at barna ikke får det tilbudet de har krav på. Risikoreduserende tiltak kan blant annet være å sikre at de ansatte har fått tilstrekkelig opplæring og innehar nødvendig kompetanse. Videre vil fokus på internkontroll bidra til å sikre at barnehagene drives i henhold til lovverk og vedtatte retningslinjer. Revisjonen vurderer vesentligheten på dette området som middels til lav. 3.5 Drift og forvaltning Drift og forvaltning utøver tjenester på flere nivå, både internt i organisasjonen og for kommunen sine innbyggere. Enhetens hovedoppgaver er drift og vedlikehold av bygg, anlegg og infrastruktur, saksbehandling og oppfølging i forhold til gjeldende lovverk, ulike prosjekter samt personal- og økonomiansvar. Resultatenheten hadde et mindreforbruk i Revidert budsjett var på kr 15.8 millioner, mens regnskapet for 2015 vist kr 14,9 millioner. Ifølge årsmeldingen skyldes dette blant annet at vintervedlikeholdet ble billigere enn forventet og at det var et mindreforbruk på strøm. I tillegg hadde enheten høyt fokus på å holde budsjettrammen gjennom hele året Bærekraftig utvikling miljø, klima (Vesentlighet M/H) Mulige risikofaktorer: Økende temperatur Ekstreme naturhendelser Økende nedbørsmengde Flere flommer og økende fare for skred Vurdering: Globalt er det liten tvil om at konsekvensene av klimaendringene kan bli svært alvorlige. Selv om Norge etter all sannsynlighet vil rammes svakere enn andre land, er det klart at også norske kommuner må forberede seg på utfordringer i fremtiden. Det er bred forskningsmessig enighet om at klimaendringer vil materialisere seg i dette århundret, spørsmålet er hvor markant de vil fremtre. I regionplan Agder 2020 er det det formulert fem hovedmål, ett av dem er tilknyttet klima. I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonal ledende region for klimavennlig produksjon og fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi og til- 25

42 Overordnet analyse 2016 rettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi ( ) Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger 20. Revisjonen vurderer vesentligheten på dette området som middels til høy Beredskap/sikkerhet (Vesentlighet M) Mulige risikofaktorer: Mangelfull sikring av befolkning, miljø og viktige samfunnsfunksjoner Overordnede planer og risikovurderinger er mangelfulle eller utdaterte Vurdering: Det er viktig at bolig- og ferdselsområder er trygge for alle. Utfordringer knyttet til infrastruktur, trafikksikkerhet, flom, ras med videre er områder som det må tas hensyn til i driften av kommunen. Konsekvensen kan bli store, både for kommunen og dens innbyggerne, dersom kommunen ikke takler krisesituasjoner på en god måte. Det er utarbeidet felles ROS-analyser med setesdalskommunene. Kommunen har etablert faste rutiner for varsling av sentrale personer ved krisesituasjoner. Varslingslistene oppdateres annenhver måned. Av tidligere erfaring opplever administrasjonen at kommunens krisehåndtering har vært god. Revisjonen vurderer at vesentligheten er middels. Kommunen har fokus på området, men kommunens evne til å håndtere en krisesituasjon kan være avgjørende for liv, helse og miljø. Det er viktig at kommunen har tilfredsstillende planer og trening i å håndtere de situasjoner som vil kunne oppstå Brukerbetalingene skal ikke overstige selvkost for VAR og andre selvkostområder (Vesentlighet M/H) - Dette gjelder blant annet vann, avløp og renovasjonstjenester, feiing og plan- og byggesaksbehandling. Mulige risikofaktorer: Kostnadene kan bli belastet feil ansvar. Brukerne av tjenestene kan betale for mye eller for lite dersom det er vesentlige avvik mellom brukerbetaling og selvkost. Manglende kompetanse/ komplisert regelverk. Noen selvkosttjenester ivaretas av eksterne selskap. Vurdering: Risikofaktorene kan medføre at kommunens innbyggere betaler for mye for tjenestene de mottar og kan i verste fall føre til tap av renomme og mulig erstatningsansvar for kommunen. Revisjonen foretar kontroll av selvkostregnskapet årlig. Revisjonens erfaring er at beregning av selvkost er komplisert. Fra 2015 er det trådt i kraft et nytt kapittel i avfallsforskriften, dette 20 Regionplan Agder 2020, Med overskudd til å skape, s. 5. Hentet fra 26

43 Agder Kommunerevisjon IKS innebærer at kommunen skal kontrollere at kravene i forskrift overholdes ved levering av selvkosttjenester som leveres via andre selskaper. Dette innebærer økt risiko for kommunen da det er et komplisert regelverk og lett å gjøre feil. Der hvor det foreligger både næring og husholdning (renovasjon), så er det ikke anledning til å foreta kryssubsidiering. I disse tilfellene skal det foreligge separat regnskapsmessig skille og kostnadene må allokeres på riktig område. Revisjonen vurderer vesentligheten på området som middels til høy Plan- og byggesaksbehandling (Vesentlighet H) Mulige risikofaktorer: Lovverket er ikke godt nok kjent. Kompetanse Rutiner etterleves ikke. Stor saksmengde og press fra søkere. Forventninger fra innbyggerne vs krav fra sentrale myndigheter. Rolleblanding/inhabilitet. Vurdering: Regelverket for plan- og byggesaksbehandling er komplisert og krever spesiell kompetanse. Overstående risikofaktorer kan medføre at behandling av byggesaker ikke skjer i henhold til lov, forskrift og vedtatte retningslinjer. Dette vil kunne føre til tap av renomme og tillit samt medføre erstatningskrav for kommunen. Risikoreduserende tiltak kan være å til enhver tid ha oppdatert kartverk og informasjon om eiendommer og boliger i kommunen. Det er også viktig å ha gode rutiner som sikrer en korrekt og effektiv saksbehandling. Administrasjonen opplyser at de har utfordringer på dette området. Revisjonen vurderer vesentligheten som høy Ulovlighetsoppfølging av byggesaker (Vesentlighet M) Kommunen skal føre tilsyn med at byggesaker gjennomføres i henhold til tillatelser og bestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven. Der kommunen konstaterer at det foreligger et ulovlig tiltak har kommunen ulike muligheter for å følge opp saken. Kommunens virkemidler på dette området er å anvende bestemmelsene om pålegg om stansing, retting, forelegg og tvangsmulkt. Mulige risikofaktorer: Manglende ressurser til å følge opp mulige ulovligheter og føre tilsyn Komplisert regelverk/kompetanse om gjeldende regelverk på området Områder med spredt bebyggelse er vanskeligere å oppdage Vurdering: Manglende ulovlighetsoppfølging vil kunne medføre svekket tillit til kommunen. En annen konsekvens vil kunne være at det utvikler seg en kultur for at ulovlig utbygging ikke oppdages og at kommunens innbyggere i større eller mindre grad ikke tar hensyn til byggeregler ved 27

44 Overordnet analyse 2016 oppføring av bygg. Man vil da kunne risikere å få mye uønsket og utilsiktede bygg og bebyggelse. Kommunen har utført sporadiske tilsyn, men dette er tidkrevende og beslaglegger mye av enhetens ressurser. Revisor vurderer vesentligheten som middels Utvikle og vedlikeholde kommunens bygningsmasse (Vesentlighet M/L) Mulige risikofaktorer: Manglende utvikling og vedlikehold Kommunen prioriterer tjenestetilbud til innbyggerne fremfor vedlikehold når kommuneøkonomien er stram Avventing av vedlikehold kan medføre økte kostnader senere Vurdering: Risikofaktorene kan medføre at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, forfall krever totalrenovering på grunn av at manglende vedlikehold og at lovpålagte krav ikke blir overholdt. Risikoreduserende tiltak kan være vurdering av tilstanden på kommunens bygningsmasse og synliggjøre tilgjengelige midler kontra behov. Administrasjonen opplyser at kommunen har fokus på dette og, og at kommunes bygningsmasse blir jevnt og godt vedlikeholdt. Revisjonen vurderer vesentligheten som middels til lav. 28

45 Agder Kommunerevisjon IKS 4 Oppsummering Revisjonen har i denne analysen pekt på ulike områder, både overordnet og innenfor den enkelte seksjon, hvor det kan være aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Målet med analysen er å gi kontrollutvalget et godt grunnlag for å utarbeide plan for forvaltningsrevisjon for perioden Under oppsummeres de områder som har blitt nærmere omtalt i analysen: Overordnet: Styring og internkontroll (Vesentlighet M/H) Korrekt og effektiv saksbehandling i forhold til forvaltningslovens bestemmelser og øvrig lovverk (M) Gjeldsnivået (M/H) Sørge for god forvaltning av kommunens eierinteresser i kommunale selskap (Vesentlighet M) Arbeidskraft (Vesentlighet M/L) Sykefravær i kommunen (Vesentlighet M) Etterlevelse av lov og forskrift om offentlige anskaffelser (Vesentlighet M) IT-sikkerhet (Vesentlighet M) Arkivhåndtering (Vesentlighet M) Praktisering av offentlighetsloven (Vesentlighet M) Resultatenhet NAV: Kommunale NAV-tjenester (Vesentlig M) Bosetting og integrering av flyktninger (Vesentlighet H) Helse og omsorg: Sørge for tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og gjeldende forskrifter (Vesentlighet M/H) Helhetlige og koordinerte helsetjenester (Vesentlighet H) Behandlings- og oppfølgingstilbud til personer/pasienter med psykiske lidelser og/eller rusrelaterte problemer (Vesentlighet H) Barnevern (Vesentlighet H) Oppvekst: Inkluderende læringsmiljø (Vesentlighet M) Utdanningsnivå (Vesentlighet M) Sørge for at kommunens barnehager drives i henhold til krav gitt i lov og forskrift (Vesentlighet M/L) Drift og forvaltning: Bærekraftig utvikling miljø, klima (Vesentlighet M/H) Beredskap/sikkerhet (Vesentlighet M) Brukerbetalingene skal ikke overstige selvkost for VAR og andre selvkostområder (Vesentlighet M/H) Plan- og byggesaksbehandling (Vesentlighet H) Ulovlighetsoppfølging av byggesaker (Vesentlighet M) Utvikle og vedlikeholde kommunens bygningsmasse (Vesentlighet M/L) 29

46 Overordnet analyse Litteraturliste Bygland kommune (2015). Budsjett 2016, økonomiplan Hentet fra Hentet fra Bygland kommune (2016). Møteprotokoll fra kommunestyret Hentet fra d=mp Bygland kommune (2016). Rekneskap Hentet fra d=mi Bygland kommune (2016). Årsmelding Hentet fra d=mi Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Hentet fra: Fylkesmannen i Aust-Agder (2015). Rapport frå tilsyn med Setesdal barnevern Hentet fra Norges kommunerevisorforbund (2010). Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse. Hentet fra: Regionplan Agder 2020, Med overskudd til å skape. Hentet fra Riksrevisjonen (2015). Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning. Hentet fra Rundskriv H-15/04 (2004). Ikrafttreden av lov om endringer i kommuneloven om kommunal revisjon m.m., forskrifter om kontrollutvalg og revisjon, samt enkelte endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Hentet fra: vedlegg_1.pdf Setesdal Revisjonsdistrikt IKS (2007). Kvaliteten på sakshandsaming i enkeltsaker i Bygland kommune; Heimehjelp, heimesjukepleie, kortids- og langtidsopphald. SSB (2016), Befolkningens utdanningsnivå, 1.oktober Hentet fra 30

47 Agder Sekretariat Kontrollutvalet i Bygland kommune Sak 11/16 Møtedato: Sakshandsamar: kih SAK 11/16 ÅRSPLAN FOR 2017 Vedlegg: Framlegg til årsplan for Sekretariatet har laga eit framlegg til årsplan. Ein gjer framlegg om 5 møter i Det kan verta aktuelt å endre på datoar, fordi m.a. tidspunkt for handsaming av årsrekneskapen for kommunen er usikker. Ein vil be utvalet sine medlemmer om å kome med innspel på orienteringar, informasjon osv. som er ynskjeleg i Framlegg til vedtak: Kontrollutvalet vedtek Årsplan for 2017.

48 Bygland kommune Årsplan for kontrollutvalet 2017 Agder Sekretariat